Utløpt
Veiledende kunngjøring
Markedsdialog – ikke konkurranse
Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord
Åpne hos Doffin ↗ ☆ BokmerkSammendrag fra kunngjøring og vedlegg (AI-generert)
Hva skal kjøpes inn?
Det skal utvikles et digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon, knyttet til opplæringsprogrammet MAP (Møte med aggresjonsproblematikk) i psykisk helsevern. Målet er å styrke læring og praktisk anvendelse av beskyttelsesteknikker gjennom digitale løsninger.
Sentrale krav til leverandør
- Relevant erfaring med utvikling av digitale opplæringsverktøy.
- Kunnskap om psykisk helsevern og håndtering av aggresjon.
- Evne til å implementere pedagogiske prinsipper i digitale løsninger.
- Ikke oppgitt.
Praktiske forhold
- Kontraktslengde: ikke oppgitt.
- Leveringssted/geografi: ikke oppgitt.
- Antall leveranser per år: ikke oppgitt.
- Ikke oppgitt.
Tildelingskriterier
Ikke spesifisert i utdraget.
Generert fra kunngjøring og 19 vedlegg. Les originaldokumentene for autoritative krav.
Beskrivelse
MAP i 3D er et utviklingsprosjekt knyttet til opplæringsprogrammet MAP (Møte med aggresjonsproblematikk) i psykisk helsevern. Prosjektet har som mål å styrke læring, forståelse og praktisk anvendelse av beskyttelsesteknikker i håndtering av aggresjon og vold, gjennom bruk av digitale løsninger. (For mer info om MAP, https://www.sifer.no/map-sifer/)
Få full anbudsanalyse (PDF)
4-siders rapport med kjøperens historikk, sannsynlige konkurrenter, pris-benchmark og risiko-signaler. 199 kr per anbud. Pro-abonnenter får 10/mnd inkludert.
Bransjekoder (CPV)
72000000 - Datatjenester: rådgivning, programvareutvikling, internett og systemstøtteGeografi
TromsStedet er hentet direkte fra kunngjøringen og kan være oppdragsgivers administrative region, ikke nødvendigvis der ytelsen faktisk leveres.
Vedlegg og innhold
Vi har hentet og indeksert 19 vedlegg fra konkurransegrunnlaget. Tekstutdrag er gjort tilgjengelig for søk og innsyn.
-
map-implementerings-og-driftsplan_uu.pdf · 7676 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Implementeringsplan (*=obligatorisk) Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Tidsfrist Etabler nødvendig forankring • Alle ledere som ha instruktører blant sine ansatte, samt sende deltakere på kurs må få nødvendig kjennskap til innhold og potensiell nytteverdi av MAP. * • Beslutningen om en implementering av MAP bør forankres på høyest mulig nivå i organisasjonen. * • Det bør gjøres en lokal kartlegging av hvilke faktorer som kan fremme og hemme implementeringen i egen organisasjon, og utarbeides en handlingsplan basert på denne kartleggingen. • Det må etableres dialog mellom bestiller og sekretariat hvor det tydeliggjøres hva en implementering av MAP innebærer. Opprett hensiktsmessig organisering • Det må tydeliggjøres hvem som koordinerer instruktørene internt og har ansvar for implementering (grunnkurs) og videre drift. Nødvendige ressurser og rammer må avsettes til vedkommende.… -
kriterier-for-map-instruktorer_uu.pdf · 986 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Følgende kriterier vektlegges hos kandidater til instruktøropplæringen: • Treårig relevant helseutdanning på bachelor- eller masternivå. • Lang og relevant erfaring innenfor fagfeltet kan kompensere for lavere formell utdannelse. • Ansatt i 70% stilling eller mer. • Minimum tre års relevant klinisk erfaring. • Erfaring fra arbeid knyttet til forebygging og håndtering av aggresjon og vold. • Ansvarsbevisst, faglig engasjert og har gode samarbeidsevner. • Evne til å reflektere over og utforske egne tanker, følelser og håndtering av aggresjon og vold på egen arbeidsplass. • Interesse for undervisning. • Må kunne demonstrere fysiske teknikker som innebærer ulik grad av fysisk kontakt. • Gode muntlige og skriftlige norskkunnskaper. • Intensjon om å fortsette hos samme arbeidsgiver de nærmeste to år. • Kan delta på alle dagene i instruktøropplæringen. • Kan delta på nettverkssamlinger. -
kompetansekrav-map-oversikt_uu.pdf · 2126 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kompetansekrav i MAP-modellen OPPLÆRING OG GODKJENNING VEDLIKEHOLD AV GODKJENNING Utøver Spesifikke krav Hvert arbeidssted må utarbeide egne Har grunnleggende MAP- O Gjennomført grunnkurs anbefalinger knyttet til kompetanse vedlikeholdsopplæring tilpasset avdelingens risikobilde Ressursperson Spesifikke krav Hvert år Fungerer som lokale ressurspersoner ved avdelingene. Kan bistå med vedlikeholdsopplæring for personalet. Kan bistå med kursavvikling sammen med sertifiserte 0 Gjennomført MAP grunnkurs O Bli godkjent som ressursperson av instruktør og leder O Delta på minst en nettverkssamling O Gjennomføre minst fire vedlikeholdsopplæringer for ansatte instruktører. Instruktør - sertifisering Spesifikke krav Hvert år Kan holde MAP-grunnkurs. O Besta instruktørutdanning 0 Holde minst to grunnkurs (eller Gjennomfører OD Bli godkjent som instruktør av — tilsvarende (30timer MAP-relatert vedlikeholdsopplæring for en hovedinstruktør aktivitet)) - anbefalt mengde er 4-6 kurs per personalet. OD Bli oppført som instruktør i år. instruktørregisteret O Delta på minst en nettverkssamling O Gjennomføre minst fire vedlikeholdsopplæringer for ansatte Hovedinstruktør - sertifisering | Spesifikke krav Hvert år Kan holde MAP-grunnkurs og instruktørutdanninger. Har oppfølgings- og veiledningsansvar ovenfor instruktører og ressurspersoner. Bistår ledelse med å innføre og fasilitere MAP kultur og praksis ved avdelingene. O Være godkjent instruktør 0 Holdt minimum 10 grunnkurs O…
-
sertifiserte_instruktorer_250326_uu.pdf · 38782 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
SERTIFISERTE MAP-INSTRUKTØRER PER 25-03-26 Helse Vest Helse Bergen Navn Arbeidssted [navn skjult] PAM 2 [navn skjult] Klinikk Sikkerhet, Lokal Sikkerhetsavdeling [navn skjult] Avdeling for rusmedisin [navn skjult] Klinikk Sikkerhet, Lokal Sikkerhetsavdeling [navn skjult] Klinikk Sikkerhet, Regional Sikkerhetsavdeling [navn skjult] Avdeling for rusmedisin [navn skjult] HAVO [navn skjult] HAVO [navn skjult] Sandviken sykehus - S6 [navn skjult] Avdeling for rusmedisin [navn skjult] Bergen kommune (Livskrisehelpen, Bergen legevakt) [navn skjult] Olaviken [navn skjult] Regional sikkerhetsavdeling [navn skjult] Klinikk Sikkerhet, Lokal Sikkerhetsavdeling [navn skjult] Sandviken sykehus - S1 [navn skjult] Olaviken [navn skjult] Psykiatrisk Akuttmottak - PAM 1 [navn skjult] AFMR [navn skjult] Klinkk Sikkerhet, Lokal Sikkerhetsavdeling [navn skjult] Øyane DPS [navn skjult] AFR [navn skjult] AFR [navn skjult] AFR [navn skjult] S4 [navn skjult] S5 SERTIFISERTE MAP-INSTRUKTØRER PER 25-03-26 [navn skjult] KRS [navn skjult] PA [navn skjult] PA [navn skjult] HABU [navn skjult] HABU [navn… -
map-teorikapittel-1_uu.pdf · 32160 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 1 Aggresjonsforståelse Læringsmål: Deltakeren skal i slutten av denne undervisningen: 1. Ha kunnskap om ulike definisjoner, kategorier og former for aggresjon og forstå forskjellene mellom disse 2. Kjenne til forekomst av aggresjon og vold i ulike populasjoner 3. Ha kunnskap om ulike forklaringsmodeller 4. Kjenne til individuelle og situasjonelle årsaker for vold og aggresjon (omtales igjen i risikovurderingskapittelet) 5. Kjenne til beslutningsteori (repeteres i senere kapitler) Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Aggresjonsforståelse fysisk krenkelse eller skade, eller trussel Av Ragnar Urheim, Ph.D. om dette. Begrepsavklaring og kjennetegn En vid definisjon av hva som skal kalles aggresjon kan gi en større gråsone. Vi kan Ordet aggresjon byr på utfordringer. Mens stå overfor handlinger som skremmende det er enighet om at vold innebærer mer sinneutbrudd, omtale av alvorlige alvorlige handlinger, som i HCR-20V3 (2014): voldstanker, eller fiendtlige holdninger. «faktisk, forsøk på eller trusler om fysisk Slike uttrykksmåter kan vekke frykt uten skade på annen person», varierer bruk… -
map-teorikapittel-2_uu.pdf · 40968 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 2 Voldsrisiko: vurdering og håndtering Læringsmål: Deltakeren på todagerskurset skal: 1. Kjenne til begrepene vold, risiko, voldsrisikovurdering og voldsrisiko-håndtering 2. Kjenne til det overordnete målet – forebygge vold 3. Kjenne til hva Strukturert Klinisk Voldsrisikovurdering (SKV) innebærer og hvordan det gjennomføres 4. Kjenne til noen av de mest brukte instrumentene som er utviklet, og i hvilken sammenheng de brukes 5. Ha kunnskap om de 7 trinnene i SKV 6. Ha kunnskap om de mest sentrale risikofaktorene på gruppenivå 7. Ha kunnskap om risikoprinsippet og vekstprinsippet 8. Ha kunnskap om hva voldsrisiko-håndtering innebærer: monitorering/tilsyn, behandling, restriksjoner/kontroll, offerbeskyttelse 9. Skal kunne etterspørre relevant risikoinformasjon 10. Skal kunne delta i arbeid med risikovurdering og risikohåndtering Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Voldsrisiko: vurdering og håndtering Av Helge Andreas Hoff, Ph.D Grunnen er at det «ryker ut av ørene» på Geir, en pasient som har vært der i flere år. Han Se for deg at du begynte å jobbe på en lukket startet dagen med å være avvisende til sengepost for 3 uker siden. Når du kommer kontakt med personalet og aktiviteter han ble på jobb en fredag ettermiddag får du høre på tilbudt. Når han så at… -
map-teorikapittel-3_uu.pdf · 42686 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 3 Voldsforebygging Læringsmål: Deltakeren skal i slutten av denne undervisningen: 1. Kjenne til sentrale voldsforebyggende faktorer innen psykisk helsevern; statiske faktorer, organisatoriske faktorer, individuelle og relasjonelle faktorer 2. Kjenne til begrepene makt og avmakt 3. Ha kunnskap om sårbarhet og sårbarhetsområder 4. Ha kunnskap om tidlig identifikasjon av forvarsler 5. Kunne anvende kliniske innfallsvinkler i å jobbe med forvarsler og sårbarhetsområder Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Voldsforebygging Av Frans Fluttert, PhD, [navn skjult], Msc, [navn skjult] PhD, Jacob Hvidhjelm PhD lydforhold, kamera, rømningssikkerhet og lovverk. Innledning 2. Organisatoriske faktorer: Ledelse, Voldsatferd utført av personer med psykisk «rett person på rett plass», rutiner, lidelse er en utfordring innen psykisk verdier og kunnskap. helsevern over hele verden (Gates, 2004; 3. Individuelle faktorer: Egenskaper ved Kuehn, 2010; Llor-Esteban, Sánchez- individet som bidrar til å forebygge Muñoz, Ruiz-Hernández, & voldsadferd. Herunder også relasjon JiménezBarbero, 2016). Voldsforebygging og samspill mellom mennesker er derfor et viktig tema innenfor fagfeltet 4. Dynamiske faktorer: Risiko faktorer og har vært det i mange… -
map-teorikapittel-4_uu.pdf · 55156 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 4 Forebyggende kommunikasjon Læringsmål: Deltakeren på todagerskurset skal: 1. Kjenne til teorier rundt kommunikasjon med pasienter 2. Kjenne til ulike kommunikasjonsmessige hensyn som kan benyttes i møte med mennesker med ulike forstyrrelser i vurderingsevnen 3. Ha kunnskap om en modell for kommunikasjon med pasienter 4. Ha kunnskap om en strategier for kommunikasjon 5. Kunne anvende spesifikke ferdigheter ved nonverbal kommunikasjon 6. Kunne anvende spesifikke ferdigheter ved verbal kommunikasjon Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Forebyggende kommunikasjon Av Dr. Caroline Logan pasientene usikre og forvirret samt øke faren for forstyrrende atferd og tap av INNLEDNING engasjement. Men hva gjør kommunikasjonen god? Hva skiller god Kommunikasjon er viktig innen psykisk og dårlig kommunikasjon? Hva må helsevern. Klare beskjeder som personalet gjøre for å bli gode, eller i formidles på en gjennomtenkt måte og det minste bedre til å kommunisere? I effektiv lytting til svaret som gis, er dette kapittelet fokuserer vi på god nøkkelelementer for å utvikle en god praksis for kommunikasjon innen behandlingsrelasjon og til slutt få psykisk helsevern. Vi vil konsentrere pasienten frisk… -
map-teorikapittel-5_uu.pdf · 31099 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 5 Deeskalering Læringsmål: Deltakeren skal i slutten av denne undervisningen: 1. Kjenne til teorier rundt verbal og non-verbal deeskalering 2. Kjenne til mål for kommunikasjonen 3. Kunne anvende konkrete verbale og non-verbale intervensjoner i praksis Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn atferd (Elbogen og Johnson, 2008). Når det gjelder risikofaktorer for voldsutøvelse på Deeskalering gruppenivå, har personer med psykosediagnoser som har en komorbid Av Brodie Paterson, PhD. diagnose med rusmiddelmisbruk og historikk med voldsutøvelse og/eller viktimisering, høyere risiko for å utøve vold (Huguelet og En systematisk litteraturgjennomgang av Perroud, 2010). Det betyr at hvis man skal vitenskapelige publikasjoner fastslo at over 30 forsøke å forebygge voldelig atferd, må man bli prosent av ansatte ved døgnavdelinger innen kjent med både pasientens historie og psykisk helsevern hadde opplevd å bli… -
map-teorikapittel-7_uu.pdf · 117436 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 7 Samhandling Læringsmål: Deltakeren på todagerskurset skal: 1. Ha kunnskap om viktige prinsipper for ledelse i situasjoner med aggresjon 2. Kunne anvende planlegging i forkant av situasjoner som kan ende med aggresjon 3. Kunne anvende poisjonering i situasjoner på en måte som reduserer pasientens utrygghet og øker sikkerheten til personalet 4. Kunne anvende hensiktsmessig kommunikasjon mellom personalet under en aggressiv hendelse Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Samhandling Av Olav Kjellevold Olsen, Ph.D Leiing og samhandling i farlege situasjonar: følgje. Kampen om initiativet er med andre Innleiing ord sentralt her. I denne artikkelen vil eg forsøke i ein serie på Slik smidig omstillingsemne er betinga av ei tre deler å beskrive kva som skal til for å lede rekke forhold. For det fyrste er det viktig å og samspele effektivt og godt i risikofylte og implementere ein leiingsfilosofi som både komplekse situasjonar i sikkerhetspsykiatrien. forpliktar og gir rom for at dei som faktisk står Eg vil då først i del 1 sei noko om kva som i situasjonen viser kloke initiativ og handlar kjenneteiknar nettopp slike situasjonar, og utan unødvendige opphald og venting – før lansere «agility», forstått som evne til å situasjonen eskalerer. Ein versjon av dette vert tilpasse seg og oppnå initiativ gjennom hurtig, kalla… -
map-teorikapittel-8_uu.pdf · 42951 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 8 Håndteringsstrategier i kritiske situasjoner Læringsmål: Deltakeren skal i slutten av denne undervisningen: 1. Kjenne til de ulike tvangsmidlene som psykisk helsevernloven åpner opp for, og når og hvordan de ulike midlene kan benyttes i møte med aggresjon 2. Kjenne til indikasjoner for fysisk håndtering 3. Ha kunnskap om eskaleringens ulike faser og hvilke tiltak som kan anvendes på ulike nivå i et eskaleringsforløp 4. Kunne anvende alternativer til tvangsmidler i praksis 5. Kjenne til vurderingsgrunnlaget for fortsatt benyttelse av fysisk håndtering og reverseringsmuligheter 6. Kunne ivareta pasientens integritet og autonomi Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Håndteringsstrategier i kritiske situasjoner Av Thor Egil Holtskog Msc m.fl. (Lickiewicz, 2017) og Etterarbeid (Ekeberg, 2018), er alle deler av De øvrige MAP-kapitlene, grunnlaget for håndtering av møte Aggresjonsforståelse (Urheim, 2017) med aggresjon og potensiell vold. Med Voldsrisikovurdering (Hoff, 2019), håndteringsstrategier menes hvilke Voldsforebygging (Fluttert & handlingsalternativer som kan benyttes Eidhammer, 2018), Forebyggende før, under, og/eller i etterkant av en Kommunikasjon (Logan, 2017), aggressiv eller voldelig hendelse. I Deeskalering (Paterson, 2018), denne teoridelen avgrenser vi… -
map-teorikapittel-9_uu.pdf · 24690 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 9 Fysiske teknikker Læringsmål: Deltakerne skal i slutten av denne undervisningen: 1. Kunne anvende fagetiske prinsipper ved bruk av fysiske teknikker i praksis 2. Kunne anvende ulike fysiske teknikker for å ivareta sin egen og pasientens sikkerhet 3. Kjenne til ulike faremomenter ved bruk av de ulike fysiske teknikkene Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Av Jakub Lickiewicz, Ph.D kroppsskade, både hos pasienten og hos helsearbeidaren. Mange helsearbeidarar har ein arbeidssituasjon som innimellom kan Fysisk aggresjon frå ein pasient kan løysast kreve ei evne til å takle aggresjon. Dei kan på ulike måtar. Tidlegare brukte ein møte forskjellige pasientar som kan vise tradisjonelle grep frå kampsport. Det har ekstreme følelsar, som kan svinge mellom ofte vore bygd på eit filosofisk grunnlag, depresjon og fysisk aggresjon. medan nokre av teknikkene utelukkande Undersøkelser viser at dette problemet har hatt karakter av trening. Kampsport gjeld både forhold mellom personalet og forutsetter derimot eit pasienten, pasienten sin familie, og rivaliseringselement basert på bestemte mellom personalet (Whittington, 2004). I reglar, der ein dommar passar på at samband med dette er det viktig å huske reglane blir fulgt.… -
map-teorikapittel-10_uu.pdf · 40504 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Kapittel 10 Etterarbeid Læringsmål: Deltakeren på todagerskurset skal: 1. Ha kunnskap om normale og mulige reaksjoner i etterkant av aggressive episode 2. Kjenne til hvordan en kan bruke aggressive episoder til læring, mestring og forebygging 3. Kunne anvende de ulike tiltak som kan brukes i etterkant av hendelse 4. Kjenne til hvordan aggressive episoder kan brukes som forbedringsarbeid og kvalitetsarbeid 5. Ha nok kunnskap til å etterspørre rutiner og planverk Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn Etterarbeid Personlig sårbarhet Dette dreier seg særlig om hvordan man er Av Øivind Ekeberg, Ph.D som person med hensyn til sårbarhet for Krise krenkelse og evne til å mestre situasjoner med Krisebegrepet brukes i mange sammenhenger, trusler og vold. og ofte for mye. En krise preges av at det foreligger en nyoppstått situasjon, hvor viktige Tidligere traumatiske opplevelser Hvis verdier trues og vanlige mestringsmetoder kan personen har opplevd hendelser som ikke er bli utilstrekkelige. Det er mange vanskelige ferdig bearbeidet, er det risiko for situasjoner som ikke er en krise, for eksempel retraumatisering. å leve med en ektefelle som er alkoholiker. Når en ansatt kommer i en voldssituasjon,… -
politiets-bruk-av-maktmidler.pdf · 830573 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Rapport Politiets bruk av maktmidler Rapport fra ekspertutvalget som ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 15. februar 2022 (Maktmiddelutvalget) Publisert 7. november 2022 Til Justis- og beredskapsdepartementet 15. februar 2022 oppnevnte Justis- og beredskapsdepartementet et ekspertutvalg som skulle vurdere politiets bruk av maktmidler. Utvalget legger med dette frem sin rapport. Oslo, 7. november 2022. [navn skjult] (leder) [navn skjult], Brede Aasen, [navn skjult], [navn skjult], [navn skjult], Jahn Erik Solheim, [navn skjult]. Torgrim Solberg, [navn skjult] side 1 Politiets bruk av maktmidler Innhold 1 Sammendrag 8 2 Bakgrunnen for utvalget, sammensetning, mandat og arbeidsmetoder 15 2.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning 15 2.2 Mandatet 15 2.3 Utvalgets tolkning av mandatet 16 2.4 Utvalgets arbeidsmetoder 19 3 Den videre fremstillingen 24 4 Gjeldende… -
map-manual-for-fysiske-teknikker-2.0_uu.pdf · 70575 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Nasjonalt opplæringsprogram i forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk Manual for fysiske teknikker 1 Kapittel 9 i MAP manualen skiller seg ut fra de andre teoretiske kapitlene og omhandler i større grad praktiske og fysiske teknikker. I denne manualen for fysiske teknikker beskrives de ulike teknikkene med tekst og bilder. Innholdsfortegnelse Teknikk 1: Unnvikelse, beskyttelse og flukt frå slag og spark ...............................................................................................3 Trinn 1: Grunnstilling .......................................................................................................................................................3 Trinn 2: Unnvike og beskyttelse .......................................................................................................................................4 Trinn 3: Flykte fra angriper ..............................................................................................................................................5 Teknikk 2: Frigjøring fra lugging ...........................................................................................................................................6 Teknikk 3: Frigjøring fra klestak .......................................................................................................................................... 8 Teknikk 4: Frigjøring… -
map-klar-skjema-v.1.0_uu.pdf · 1619 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
KLAR - ”Kliniske Alternativ til Risikohåndtering” Risikohåndteringssituasjon Handlingsalternativ 1 Handlingsalternativ 2 Handlingsalternativ 3 Korte beskrivelser av atferd og Kort beskrivelse av hva som vil Kort beskrivelse av hva som vil Kort beskrivelse av hva som vil situasjoner som tidligere er være tiltak nummer 1 i være tiltak nummer 2 i være tiltak nummer 3 i rapportert som problematiske. situasjonen. situasjonen. situasjonen. KLAR - ”Kliniske Alternativ til Risikohåndtering” KLAR-skjema er et eksempel på et verktøy som kan benyttes for å beskrive ulike risikosituasjoner og hvordan de kan håndteres. Hensikten med KLAR-skjema er følgende: • Systematisere erfaringer - «gjøre mer av det som fungerer». • Felles holdning og handling – «oppskriftshefte på vanlige og vanskelige situasjoner». • Unngå prøving og feiling – «alle trenger ikke gå i de samme fellene». • Få et evalueringsgrunnlag – «fungerer det vi gjør?» KLAR-skjema utarbeides i tverrfaglige team og fortrinnsvis sammen med pasienten (i den grad det er mulig). KLAR-skjemaet utarbeides på følgende måte: • Hva opplever pasienten selv som vanskelige og utfordrende situasjoner? Hva opplever personalet som utfordrende situasjoner med pasienten? • Hvilke erfaringer har pasienten selv og personalet (eventuelt pårørende) med hva som kan være hensiktsmessige… -
arbeid-med-voldsproblematikk-arbeidsark_uu.pdf · 5656 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Arbeid med voldsproblematikk Det er langt enklere å drive målrettet og individualisert forebygging og behandling av voldsproblematikk når vi forstår hvorfor personen uttrykker seg på en slik måte. Vi må derfor forsøke å være nysgjerrige og undrende på hva som motiverer og driver aggresjons- og voldsutøvelsen (voldsdynamikken). Aggresjon og vold har alltid et bakteppe. For å forstå hvorfor et menneske uttrykker seg aggressivt og voldelig kan vi benytte beslutningsteori som et teoretisk rammeverk. Beslutningsteorien forsøker å forstå en person sin beslutningsprosess; hva var det som gjorde at personen valgte å bruke vold? 1 Først spør vi oss: Hva tror vi personen ønsker å oppnå ved å benytte vold? Hva er det som gjør aggresjonen til et attraktivt eller belønnende alternativ? Dette kaller vi motivatorer. Den vanligste beslutningen er å unngå bruk av vold. Faktorer som forhindrer/stopper et menneske fra å benytte seg av vold kaller vi sperrer. Av og til kan sperrene være fraværende eller mangelfulle. Dersom sperrene for vold er reduserte vil det være enklere å benytte seg av vold som et alternativ. Hvilke faktorer gjorde det lettere å ta beslutningen om å utøve vold? Hvorfor skjøv ikke personen bort tanken på å utøve vold? Faktorer som kan forstyrre en person sin beslutningsprosess kalles destabilisatorer. Destabilisatorer er et fellesbegrep for ulike faktorer som kan… -
bruk-av-mekaniske-tvangsmidler-i-psykisk-helsevern-v3.0-fagprosedyre_uu.pdf · 69878 tegn ekstrahert
Vis tekstutdrag
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern Hensikt og omfang Gjennomføre Dokumentasjon Etikk og faglig Risikofaktorer Referanser forsvarlighet Utgitt av Helsepersonell prosedyren gjelder for Helse Bergen HF Ledere og klinisk helsepersonell i institusjoner innen psykisk helsevern som er godkjente for bruk av tvang. Versjon Pasienter prosedyren gjelder for 3.0 Pasienter over 16 år, innlagt i institusjon på døgnopphold, som er i ferd med å skade seg selv eller andre eller påføre betydelig skade på materielle verdier. Prosedyren kan bare benyttes i henhold til lov og forskrift. NB! Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Siste litteratursøk: 04.11.2020 Hensikt og omfang Hensikten med fagprosedyren er • å kvalitetssikre bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern i henhold til myndighetskrav og i samsvar med menneskerettigheter og kunnskapsbasert praksis (1-9) • å avverge skader på pasient og… -
no.uis%3Ainspera%3A106585346%3A12184142.pdf · tekst-ekstraksjon feilet
Om denne anskaffelsen
Denne kunngjøringen ble publisert på Doffin 8. mai 2026 av SYKEHUSINNKJØP HF.
Tilbydere bør lese hele konkurransegrunnlaget nøye og merke seg kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og frister. Spørsmål til konkurransen rettes til oppdragsgiver.
Andre anbud fra SYKEHUSINNKJØP HF
- Norway – Lift installation work – Verticaløfter (lift) in Buffersentral for Helse Bergen (29.10.2026)
- Norway – Orthopaedic implants – Break material for the companies in Helse Vest (29.10.2026)
- Norway – Sterilisation, disinfection and hygiene devices – Washer decontaminator - Voss Operation (29.10.2026)
- Norway – Laboratory, optical and precision equipments (excl. glasses) – Replacement of analysis instruments in the subject areas of haematology, HbA1c and SR for Vestfold Hospital. (29.10.2026)
- Norway – Tags – Cancellation of the competition - Products and services for the production of standardised labels for locations and equipment in Helse Sør-Øst (29.10.2026)
Lignende anbud
1 100 000 kr
13.10.2026
4 dager igjen
750 000 kr
17.10.2026
Frist i dag
2 000 000 kr
23.10.2026
33 dager igjen
21 700 000 kr
15.10.2026
20 dager igjen
1 500 000 kr
06.10.2026
8 dager igjen
20 000 000 kr
14.02.2019
869 dager igjen
Flere anbud i samme bransje
- Norway – Software supply services – Procurement of a SaaS system: A map and management system for geodata. · Oslo kommune v/ Plan- og bygningsetaten (29.10.2026)
- Norway – IT services: consulting, software development, Internet and support – Prior information notice - ICT consultancy services for the health authorities in Norway · avsluttet (29.10.2026)
- Dynamisk innkjøpsordning - Systemutvikling · Registerenheten i Brønnøysund · tildelt (29.10.2026)
- Veiledende kunngjøring - IKT konsulenttjenester for helseforetakene i Norge · Sykehusinnkjøp HF (29.10.2026)
- Avlysning av konkurransen - Produkter og tjenester for produksjon av standardiserte merker for lokasjoner og utstyr i Helse Sør-Øst · SYKEHUSINNKJØP HF · avsluttet (29.10.2026)
- Anskaffelse av SaaS-løsning: Kart- og forvaltningsløsning for geodata · Oslo kommune v/ Plan- og bygningsetaten (29.10.2026)
- Fagsystem for behandling av kommunale gebyrer · Tromsø kommune (28.10.2026)
- Rammeavtale for Cohesity lagringsløsninger/appliancer for backup og restore · Statens vegvesen (28.10.2026)
- 65-BYM-2026 - Analyseverktøy for bruk i mobilitetsplanlegging · Oslo kommune v/ Bymiljøetaten · tildelt (28.10.2026)
- GIVAS-26-02 Prosjektledelse og prosjektstøtte til renseanlegg · Abakus AS (28.10.2026)