Vedlegg til Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord

Arbeid med voldsproblematikk

Det er langt enklere å drive målrettet og individualisert forebygging og behandling av
voldsproblematikk når vi forstår hvorfor personen uttrykker seg på en slik måte. Vi må derfor forsøke å
være nysgjerrige og undrende på hva som motiverer og driver aggresjons- og voldsutøvelsen
(voldsdynamikken). Aggresjon og vold har alltid et bakteppe.




For å forstå hvorfor et menneske uttrykker seg aggressivt og voldelig kan vi benytte beslutningsteori
som et teoretisk rammeverk. Beslutningsteorien forsøker å forstå en person sin beslutningsprosess;
hva var det som gjorde at personen valgte å bruke vold?




                                                                                           1
Først spør vi oss: Hva tror vi personen ønsker å oppnå ved å benytte vold? Hva er det som gjør
aggresjonen til et attraktivt eller belønnende alternativ? Dette kaller vi motivatorer.




Den vanligste beslutningen er å unngå bruk av vold. Faktorer som forhindrer/stopper et menneske fra
å benytte seg av vold kaller vi sperrer. Av og til kan sperrene være fraværende eller mangelfulle.
Dersom sperrene for vold er reduserte vil det være enklere å benytte seg av vold som et alternativ.




Hvilke faktorer gjorde det lettere å ta beslutningen om å utøve vold?

Hvorfor skjøv ikke personen bort tanken på å utøve vold?
Faktorer som kan forstyrre en person sin beslutningsprosess kalles destabilisatorer. Destabilisatorer er
et fellesbegrep for ulike faktorer som kan forstyrre personens generelle evne til å følge med på og
kontrollere sin egen beslutningsprosess. Ulike destabilisatorer vil gjøre det mer krevende for en
person å ta fornuftige valg (som å unngå vold).




                                                                                           2
Kan personens evne til å ta gode beslutninger ha vært svekket eller forstyrret?




Hvorfor bør vi forsøke å forstå hvorfor personen utøver aggresjon og vold?

Effektiv forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk forutsetter at vi bør søke
forståelse for hva som er den bakenforliggende årsaken til aggresjon og vold for den enkelte. Vi bør
være nysgjerrige og undrende på hva som motiverer og driver aggresjons- og voldsutøvelsen
(voldsdynamikken). Aggresjon og vold har alltid et bakteppe.

Målrettet voldsforebyggende arbeid og behandling handler om å redusere motivatorer og øke
sperrene for å handle voldelig, samt redusere kognitive forstyrrelser (destabilisatorer) slik at personen
kan fatte mer hensiktsmessige valg.




                                                                                            3
             Utarbeidelse av en voldsforebyggings- og håndteringsplan:
Hvorfor tror vi at pasienten              Hva kan dere gjøre med det?
     velger å benytte               Hvilke konkrete tiltak vil dere iverksette?
seg av aggresjon og vold?




                                                                                  4
                      Kartlegging av sårbarhetsområder og forvarsler
Forvarsler:

 Generelle                                       Individuelle




 Tidlige                                         Sene




 Indre                                           Ytre




Sårbarhetsområder:
 De fleste har sikkert erfart at vår selvkontroll   Eksempler på sårbarhetsområder:
 over reaksjoner som har fellestrekk med                • Fysisk kontakt
 aggresjon (f. eks sinne, irritasjon) ofte påvirkes     • Grensesetting
 av hvilken situasjon vi er i. Mange av oss har         • Kommunikasjonsproblem
 lettere for å vise sinne overfor eksempelvis
                                                        • Omstillinger
 ektefelle/samboer enn overfor relativt ukjente
 personer. Noen av oss blir lett irritert over rot,     • Personer
 mens andre igjen ser ut til å finne seg meget          • Risiko-kontakt
 godt til rette i en avdeling som ligner en             • Rusmidler
 "rothaug". Andre igjen har lett for å "tenne" hvis     • Tilleggsområder
 de har dårlig tid og er redd for ikke å nå bussen,
 flyet o.l. Selv om vi til en viss grad kan finne
 årsaker til disse forskjellene så er det i denne
 sammenhengen viktigst å få fram at vi er mer
 eller mindre sårbare for å bli sint/irritert alt
 etter hvilken situasjon vi er i.

     •     Er det identifisert noen
           sårbarhetsområder hos denne
           pasienten?
     •     Hvordan kan det tas hensyn til
           disse?




                                                                                      5
                                                      Utarbeidelse av KLAR-skjema


Risikohåndteringssituasjon        Handlingsalternativ 1             Handlingsalternativ 2             Handlingsalternativ 3

Korte beskrivelser av atferd og   Kort beskrivelse av hva som vil   Kort beskrivelse av hva som vil   Kort beskrivelse av hva som vil
situasjoner som tidligere er      være tiltak nummer 1 i            være tiltak nummer 2 i            være tiltak nummer 3 i
rapportert som problematiske.     situasjonen.                      situasjonen.                      situasjonen.
                                                       Oppsummering
Kort beskrivelse av voldsdynamikk:                         Hva kom frem i samarbeidsdialogen?




Beskrivelse av sentrale voldsforebyggende tiltakene:       Andre hensyn:




Sårbarhetsområder (med beskrivelse av hvilke hensyn som    Forvarsler (med beskrivelse av tiltak ved identifisering av forvarsler):
kan/bør tas):




                                                                                                                                  7