Rammeavtaler i Norge

Rammeavtaler i Norge: oversikt og mekanikk

4 439 aktive rammeavtaler dekker store deler av offentlig innkjøp i Norge. Slik fungerer mekanismen, hvem som dominerer, og hvordan en SMB-leverandør faktisk kommer inn på markedet.

Avrop på rammeavtale: slik fungerer mekanismen

Avropet er der pengene faktisk skifter hender i en rammeavtale. Forskjellen mellom direkte avrop og minikonkurranse avgjør hvilken konkurranse du møter etter at avtalen er signert.

Dynamisk innkjøpsordning (DPS): slik kommer du inn løpende

Mens en rammeavtale lukkes etter tildeling, holder en dynamisk innkjøpsordning seg åpen for nye leverandører gjennom hele løpetiden. Oslo kommune og DFØ bruker DPS aktivt i IT, helse og forskning.

Hva er en rammeavtale, egentlig?

Hvordan komme på en eksisterende rammeavtale

4 372 rammeavtaler er tildelt og lukket for nye leverandører til neste utlysning. For en SMB-leverandør er det 12-18 måneders forberedelse mot neste runde, ikke noen rask vei inn på den nåværende avtalen.

Min- og makstak i rammeavtaler forklart

Snittverdien per rammeavtale i Norge er 75 millioner kroner, men det er en estimert verdi, ikke bindende tak. Slik leser du forskjellen mellom estimat, minimumstak og maksimumstak etter Simonsen og Weel-dommen.

Minikonkurranse i rammeavtaler: slik vinner du avropene

45 prosent av 12 064 rammeavtaler i Norge er parallelle, og avropene fordeles ofte gjennom minikonkurranse. Slik gjør du tilbudet ditt vinnende uten å bruke heldagsøkter på hvert avrop.

Parallelle rammeavtaler: slik fordeles avropene

Omtrent 45 prosent av 12 064 rammeavtaler i Norge er parallelle, og fordelingsmekanismen avgjør hvor mye du faktisk omsetter. Rotasjon, geografi, prioritert rekkefølge og minikonkurranse gir vidt forskjellig resultat.

Rammeavtale vs. enkeltkontrakt: forskjellen

Snittverdien på en rammeavtale er 75 millioner kroner, men forskjellen til en enkeltkontrakt er fundamental. En signert rammeavtale gir tillatelse til å selge, ikke garantert omsetning.

Rammeavtale-varighet: 4-årsregelen og unntak

12 043 rammeavtaler er registrert i Norge, og hovedregelen er at de ikke kan løpe lenger enn fire år. KOFA-praksis viser hvor mange som likevel bryter regelen ved feilberegning av opsjoner.

Hva er forskjellen på DPS og rammeavtale?

Dynamisk innkjøpsordning (DPS) og rammeavtale er begge verktøy for flere bestillinger over tid, men de skiller seg vesentlig på åpenhet for nye leverandører, løpetid og bestillings-prosedyrer.

Hvilke virksomheter kan kjøpe fra en offentlig rammeavtale?

Bare oppdragsgivere som er navngitt i kunngjøringen kan kjøpe fra en rammeavtale. Tilbydere bør sjekke deltakerlisten nøye fordi det avgjør markedsstørrelsen.

Hvor lang løpetid kan en offentlig rammeavtale ha?

Norske offentlige rammeavtaler kan ha løpetid inntil 4 år som hovedregel. I helt spesielle tilfeller kan dette utvides, men praktisk er 4-årsregelen den absolutte grensen for nesten alle bransjer.

Kan en rammeavtale overdras til en annen leverandør?

Rammeavtaler kan i begrensede tilfeller overdras ved fusjon, oppkjøp eller virksomhetsoverdragelse, men ikke vilkårlig. Overdragelse må godkjennes av oppdragsgiver og er regulert i avtalevilkårene.

Kan rammeavtaler ha prisjustering over tid?

Rammeavtaler kan ha prisjusteringsmekanismer som regulerer kontraktpriser over løpetiden. Vanlige mekanismer er konsumprisindeks, råvarekostnad eller forhandlede revisjoner.