Vedlegg til Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord
Fil: bruk-av-mekaniske-tvangsmidler-i-psykisk-helsevern-v3.0-fagprosedyre_uu.pdf
Vedlegg til anbudet Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord fra SYKEHUSINNKJØP HF.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern
Hensikt og omfang Gjennomføre Dokumentasjon
Etikk og faglig Risikofaktorer Referanser
forsvarlighet
Utgitt av Helsepersonell prosedyren gjelder for
Helse Bergen HF Ledere og klinisk helsepersonell i institusjoner
innen psykisk helsevern som er godkjente for
bruk av tvang.
Versjon Pasienter prosedyren gjelder for
3.0 Pasienter over 16 år, innlagt i institusjon på
døgnopphold, som er i ferd med å skade seg selv
eller andre eller påføre betydelig skade på
materielle verdier. Prosedyren kan bare benyttes
i henhold til lov og forskrift.
NB! Tvangsmidler skal bare brukes når
lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Siste
litteratursøk:
04.11.2020
Hensikt og omfang
Hensikten med fagprosedyren er
• å kvalitetssikre bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern i henhold til
myndighetskrav og i samsvar med menneskerettigheter og kunnskapsbasert praksis
(1-9)
• å avverge skader på pasient og helsepersonell
• å ivareta pasientens verdighet og integritet gjennom hele forløpet og så langt som
mulig være i overenstemmelse med pasientens behov, selvbestemmelsesrett og
respekten for menneskeverdet.
• å forebygge og begrense bruk av mekaniske tvangsmidler
Prosedyren inkluderer kortvarig fastholding før eventuelt bruk av mekaniske tvangsmidler,
bruk av mekaniske tvangsmidler, samtale med pasienten etter at bruken av tvangsmiddel er
opphørt og tiltak for å ivareta involvert personell. Bruk av tvangsmidlene isolasjon (§4-8b) og
korttidsvirkende legemidler (§4-8c) vil ikke bli beskrevet. Forebyggende tiltak og bruk av
lempeligere midler omtales kort, men ikke fyllestgjørende i denne prosedyren.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 1 17.11.2021
Utstyr som benyttes for bruk av prosedyren er spesialsydde belter og beltesenger. Bruk av
skadeforebyggende spesialklær inngår ikke i prosedyren.
Etikk og faglig forsvarlighet
Tvangsmidler skal bare anvendes når vilkårene i Psykisk helsevernlov (8,§ 4-8) og Psykisk
helsevernforskrift er oppfylt (9). Det er ikke tillatt å bruke andre tvangsmidler og heller ikke
på andre indikasjoner enn det som er hjemlet i gjeldende lovverk.
Før bruk av mekaniske tvangsmidler skal lempeligere midler, dvs. mindre inngripende tiltak,
ha vært forsøkt. Lempeligere midler kan i denne sammenheng være verbal tilnærming, skifte
eller supplere personell, bruk av skjerming eller bruk av andre tvangsmidler som den enkelte
pasient gir uttrykk for at han / hun finner mindre inngripende.
Tvangsmidler kan kun benyttes for å avverge at en pasient forvolder skade. Mekaniske
tvangsmidler skal ikke brukes for å håndtere alminnelig uro, trusler o.l., i behandlingsøyemed
eller som etterfølgende reaksjon som straff på utagering o.l.
Restriksjoner og tvang innskrenkes til det mest nødvendige, og det skal så langt det er mulig
tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Den enkelte pasient bør i størst mulig grad
bestemme selv hvilke tvangsmidler som oppleves mest skånsomt (10). Både pasientens
utviklingstrinn, aktuelle sykdomstilstand, og syke- og evt. traumehistorie, bør tas hensyn til
under avveiingen av hvilke skadeavvergende tiltak som er mest skånsomme.
Definisjoner
• Belteseng er seng, hvor spesialsydde belter kan festes til sengerammen og kan festes
rundt pasientens ankler, håndledd, mage og evt. bryst.
• Mobile belter/transportbelter er spesialsydde belter som begrenser pasientens
bevegelsesradius på hender og føtter. Mobile belter gir langt større bevegelsesmulighet
enn belteseng. Pasienten kan for eksempel gå, sitte oppe i stol og gå på toalett.
• Kombibelter er mobile belter som kan festes til sengebelter eller som kan festes direkte
til sengerammen.
• Belteforlengere kan supplere seng – og mobile belter. Disse festes til hånd og / eller til
fotbelter. Hensikten er å gi pasienten mer bevegelsesfrihet slik at pasienten i større grad
kan ivareta basale behov.
• Faglig ansvarlig for vedtak er primært lege med relevant spesialistgodkjenning eller
klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning (8, § 1-4). Den enkelte
institusjon skal sørge for forsvarlig organisering av vedtakskompetent personell og
utpeke en eller flere faglig ansvarlige (9, § 5).
• Ansvarshavende i avdeling kan eksempelvis være lege, avdelingssykepleier (eller den
som fungerer som stedfortreder) eller psykolog (7, s.126).
• Avdelingssykepleier (leder på post) eller stedfortreder for avdelingssykepleier, leder
arbeidet med å forebygge bruk av tvangsmidler, og der det er uomgjengelig nødvendig,
planlegger og organiserer gjennomføringen av tvangsmidler. I en avdeling/post med
drift 24/7 er det primært stedfortreder for avdelingssykepleier som leder det praktiske
arbeidet. Stedfortreder for avdelingssykepleier er primært sykepleier/vernepleier, men i
en akutt situasjon kan andre erfarne medarbeidere bli bedt om å lede arbeidet, eller
deler av arbeidet, sammen med stedfortreder for avdelingssykepleier.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 2 17.11.2021
Forebygge bruk av tvangsmidler
Pasienten skal spørres på et tidlig tidspunkt i forløpet om hvilke situasjoner som kan lede til
angst, uro og sinne og hvilke tiltak pasienten selv ønsker skal iverksettes i slike situasjoner.
Etterspør videre pasientens erfaringer med aggresjon og vold rettet mot seg selv eller andre.
Utarbeid en behandlingsplan, fortrinnsvis i dialog med pasienten, som angir pasientens
sårbarhetsområder, utløsende faktorer for vold og aggresjon, varselsignaler og egne
mestringsstrategier. Forebyggende strategier er særlig viktig overfor pasienter som har en
kjent voldelig adferd rettet mot seg selv og /eller andre, eller som tidligere har blitt påført
mekaniske tvangsmidler (7, 11-15).
Brøset Violence Checklist (BVC) anbefales brukt systematisk for å vurdere risiko for nært
forestående vold (11, 15-18).
Forebyggende strategier kan være (19-21):
• sikre hensiktsmessig omsorgsnivå som «en-til-en kontakt»
• regulere stimuli og hjelpe pasienten til å finne et egnet aktivitetsnivå
• identifisere utløsende faktorer (triggere) for vold hos pasienten og om mulig fjerne
disse
• hjelpe pasienten med å unngå vanskelige situasjoner og lære mestringsstrategier
• sikre at personalet og pasienten gjenkjenner situasjoner som påvirker pasienten
negativt
• deeskalerende kommunikasjonsstrategier, hvor personalet tilstreber størst mulig grad
av selvkontroll og uttrykker respekt og empati i møte med pasienten. Personalet
sikrer trygge rammer, utforsker pasientperspektivet, anerkjenner pasientens
opplevelse og inviterer til en felles problemløsende prosess (22).
• vurdere behov for medisinering
• etablere tilstrekkelige sikringstiltak som å fjerne farlige gjenstander eller flytte
pasienten til skjermingsenhet/rom
Plan for systematisk og regelmessig opplæring og trening av personalet bør foreligge (4, 12,
23, 24). Hensikten er å utvikle personalets holdninger og kunnskap om redusert og riktig
bruk av tvang, og å styrke sikkerheten og tryggheten i avdelingen for pasienter og ansatte
(25-28).
For mer utfyllende informasjon om forebygging av tvangsmidler, henvises det til nasjonale
faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne (29) .
Gjennomføre bruk av mekaniske tvangsmidler
Behovet for mekaniske tvangsmidler kan oppstå akutt, men oftest vil slike situasjoner være
kjennetegnet av et gradvis eskalerende forløp. Forløpet som fagprosedyren anbefaler blir
beskrevet i flytskjemaet (figur 1).
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 3 17.11.2021
Figur 1
Trinnvise intervensjoner
Flytskjemaet (Figur 1) illustrerer bruk av mekaniske tvangsmidler trinnvis, hvor hvert trinn
har egen indikasjon. Den som leder gjennomføringen må fortløpende vurdere behovet for å
fortsette til neste trinn, samtidig som en fortløpende vurderer og arbeider for muligheten å
reversere til forrige trinn og dermed lempeligere midler.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 4 17.11.2021
Generelle overordnete prinsipper
• Forsøk å ha dialog med pasienten. Målet er at pasienten skal kunne gjenopprette
kontroll over seg selv slik at kontrolltiltak kan opphøre eller reduseres.
• Kun én person snakker til pasienten om gangen, som orienterer fortløpende om hva
som skjer og bakgrunnen for at dette blir gjort.
• Husk at måten tvang blir gjennomført på, kan ha stor påvirkning på
pasientopplevelsen. Ha et sterkt omsorgsfokus og unngå unødig krenkelse.
• Under gjennomføringen av tvangsmiddelbruken skal det, så langt det er forsvarlig, tas
hensyn til ønsker fra pasienten.
• Forsøk hele tiden å ivareta, samt øke pasientens autonomi, så langt det er mulig.
• Tilpass fysisk kraft/motstand etter pasientens kraftbruk.
• Vær varsom, tenk pasient – og personalsikkerhet.
• Bruk nødvendig tid. Ingen automatiserte prosesser, alle overganger skal være
gjennomtenkte og nødvendige.
• Bruken av tvangsmidler skal gjøres så kortvarig som mulig.
Planlegging og samhandling
Kritiske situasjoner har flere målsettinger som å
• unngå at noen blir skadet
• redusere grad av unødig makt og tvang til et minimum
• håndtere situasjonen på en ivaretakende og etisk forsvarlig måte
En grundig planlegging kan bidra til å øke måloppnåelsen.
Teamleders ansvar/rolle
• Planlegg ulike scenarioer og hvordan situasjonen kan forebygges og/eller håndteres.
• Vurder om tilgjengelige personalressurser på posten er tilstrekkelig og tilkall evt.
nødvendige forstrekninger via telefon eller beredskapsalarm.
• Sørg for at lege tilkalles.
• Gi en eller flere kollegaer ansvar for å ivareta medpasienter.
• Avgjør hvem som skal delta i situasjonen og hvilke roller disse skal ha.
Videre planlegging gjøres sammen med teamet hvor følgende spørsmål kan være veiledende
under planleggingen:
o Hva kjennetegner pasienten f.eks. rus, psykose, tidligere voldshistorie,
erfaring med tvang (30, 31).
o Hva står i pasientens behandlings- og /eller risikohåndteringsplan?
o Hva er pasientens sårbarhetsområder? Er det noen spesielle hensyn vi
bør ta?
• Hva er situasjonen?
o Hvordan ser rommet ut? Hvordan bør vi posisjonere oss?
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 5 17.11.2021
o Hvilke forebyggende tiltak / lempeligere midler skal
forsøkes?
o Hvilke potensielle utfall har situasjonen? o Hvordan kan de ulike
utfallene håndteres?
o Hvilke roller /arbeidsoppgaver bør avklares?
Teamet bør bestå av fem personer, inkludert teamleder (figur 2). Endelig antall og
sammensetning vurderes ut fra den aktuelle situasjonens behov, og hva som vil kunne øke
sannsynligheten for å deeskalere og håndtere situasjonen på en best mulig måte (32). Det
bør ikke vær flere ansatte tilstede enn det situasjonen krever. Teamet vektlegger å fremstå
som minst mulig truende og med størst mulig grad av ro (33).
Teamet
• inviterer pasient til dialog og oppfordrer pasienten, dersom aktuelt og mulig, til
å trekke ut av stue / fellesrom
• forsøker å posisjonere seg på en måte som ivaretar personalets sikkerhet,
samtidig som det reduserer pasientens ubehag
• skjermer pasienten mest mulig fra medpasienter
• vurderer fjerning av stoler og andre løse gjenstander
Teamleder A kommuniserer med pasienten og leder
hendelsesforløpet trinn for trinn.
B og C har ansvaret for å fysisk intervenere dersom leder
gir signal om dette, eller dersom pasienten gjør fysisk utfall
mot personalet.
D og E er en del av teamet og vil ha ansvar for å
intervenere fysisk dersom situasjonen skulle kreve den
type tilnærming. Leder må vurdere om det er behov for
ytterligere personell i situasjonen.
F og G kan benyttes som forsterkning i en eventuell fysisk
konfliktsituasjon, samt å betjene andre oppgaver relatert til
situasjonen.
Figur 2.
Dynamisk ledelsesmodell
Det kan være utfordrende å kommunisere med pasienten og samtidig lede hendelsesforløpet
og i tillegg ivareta sikkerheten både for pasient og personalet. Forutsatt at det er tilstrekkelig
personell tilgjengelig, vil det være hensiktsmessig at teamleder ikke deltar i den fysiske
håndteringen. Det vil da være enklere for vedkommende å beholde oversikten, delegere
nødvendige arbeidsoppgaver, samt ha fokus på dialog med pasienten. Lederrollen kan
videreføres til annet personell, dersom dette anses som hensiktsmessig for situasjonen.
Leder kan også velge ut en annen person som får ansvar for dialogen med pasienten.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 6 17.11.2021
Trinn 1: Kortvarig fastholding, stående
Indikasjon
Denne intervensjonen er aktuell når pasienten utgjør en
fare for å skade seg selv og / eller andre eller forvolder
betydelig skade på materiell, og lempeligere midler har
vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelig.
Personalet stiller seg opp som fremgår av bilde.
To personale B og C, beskytter ansiktet med hendene og
går samtidig inn fra hver sin side.
Personale B og C søker pasientens skulderledd for å
stoppe pasienten.
Personalets andre hånd griper rundt pasienten håndledd
og armen ledes bort fra pasientens kropp og holdes
diagonalt over personalets bryst/mageregion for å
stabilisere/kontrollere overkropp.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 7 17.11.2021
Begge plasserer den armen som er nærmest pasienten,
under pasientens armhule og holder overarmen fast i et
stabiliserende grep. Pasientens håndflater skal være vendt
mot personalets overkropp. Unngå «klypegrep» rundt
pasientens håndledd, samle alle fingre og hold armen inntil
hoften. Personalet stabiliserer hofte og kne ved å ha minst
mulig avstand til pasienten. Dette for å begrense
muligheten til å angripe eller gjøre andre utfall. Personalet
holder hodet litt unna pasienten grunnet risiko for skalling.
Tips! Denne posisjonen vil egne seg godt dersom en skal
gå sammen med og /eller forflytte en pasient.
Reverseringsmuligheter
Pasientens gjenopprettelse av kontroll kan evalueres på
følgende områder:
Grad av muskeltonus, pustefrekvens og fysisk motstand.
Tilgjengelighet for dialog og samarbeid.
Obs! Det er viktig at en gjennomgår reversering under
trening og at personalet får trene på dette.
Dersom pasienten gjenvinner kontroll, kan det være
hensiktsmessig at pasient og personalet setter seg ned.
Personalet som holder pasienten kan byttes ut, dersom
dette ansees som hensiktsmessig og nødvendig.
Dersom pasienten gjenvinner kontroll, bør følgende gjøres
før personalet avslutter fastholdingen:
Forklar pasienten at dere ønsker å slippe han så fort det
oppleves som trygt for alle parter.
Spør pasienten hvilken grad av kontroll vedkommende
opplever å ha, og hva som skjer dersom vedkommende
slippes opp. Gjør en avtale med pasienten.
Ytterligere kontroll kan oppnås i sittende posisjon ved at
hvert personale setter foten sin over pasientens fot.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 8 17.11.2021
Nedleggelse. Ved behov for ytterligere fysisk kontroll på pasienten beskriver fagprosedyren
to ulike nedleggelsesteknikker; nedleggelse i sideleie og nedleggelse i mageleie.
Medarbeiderne anbefales opplært i en av teknikkene.
Trinn 2: Nedleggelse i sideleie
Indikasjon: Denne intervensjonen er aktuell når pasienten, til
tross for fastholding, dialog og andre dempende strategier,
fortsatt utgjør en fare for å skade seg selv og/eller andre.
Personal B og C har samme utgangspunkt som tidligere
beskrevet.
Personal D går inn stående fra siden mot pasientens hofte, og
bøyer seg deretter ned for å samle føttene.
Personal D setter seg deretter ned på kne og følger med i
bevegelsen.
Obs! Personal D beskytter seg mot spark.
Personal B tar et skritt ut til siden bort fra pasienten og trekker
pasienten mot seg og legger pasienten kontrollert ned ved å
støtte ham mot hoften. Personal C tar samtidig et langt steg inn
bak pasienten, og holder armen for å stabilisere nedleggelsen.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 9 17.11.2021
Personal B vender rundt 180 grader foran pasienten. Personal C
holder igjen og bidrar til å legge pasienten kontrollert ned på
siden.
Personal B setter seg med hoften inn mot pasientens
mageregion, samtidig som han hele tiden beholder kontroll over
pasientens ene arm.
Personal D legger seg over lår når pasienten er nede i sideleie.
Personal C følger pasienten ned og blir sittende med hoften inn
mot pasientens rygg.
Personal D legger seg med magen over pasientens lår. Pass på at
pasientens kne- og ankelledd ikke ligger mot hverandre.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 10 17.11.2021
Personal C kontrollerer pasientens andre arm og legger den
over brystet og rundt nakke. Personal B sitter foran pasienten
og holder pasientens hånd inn mot pasientens mage med en
eller begge hender. Ved behov kan fot være med og stabilisere
grepet. Unngå å legge trykk over pasientens bryst/buk.
Personal B og C setter seg tett inntil pasientens overkropp.
Personal C sitter bak og presser pasientens albue inn mot
pasientens brystregion. Unngå å legge trykk over pasientens
bryst/buk/rygg.
Beskytt vitale organer. Beskytt og støtt pasientens hode- og
nakke, samt overvåke at pasienten har frie luftveier og normal
respirasjon.
Resterende personale (E, F, G) hjelper til der det er nødvendig:
et personal holder pasientens hode for å forhindre at pasienten
skader seg selv eller andre ved å skalle, bite eller spytte.
Et annet personal hjelper til med å ha kontroll på beina eller
armen som ligger rundt pasientens hode.
Obs! Unngå direkte press mot pasientens hals, brystkasse,
mage og rygg eller bekkenområde.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 11 17.11.2021
Reversering av sideleie:
Gjør avtale med pasienten om at personalet fortsatt vil
holde fast armer når pasient blir reist opp. Vurder deretter
reverseringsmuligheter. Personal D fjerner seg fra liggende
posisjon over føttene.
Personal B og C kontrollerer hver sin arm.
Pasienten legges på ryggen og hjelpes opp.
Det er viktig at en gjennomgår reversering under trening
og at personalet får trene på dette.
Tips! Klar og tydelig kommunikasjon gjør reversering
tryggere og mer forutsigbart for både pasient og personal.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 12 17.11.2021
Trinn 2: Nedleggelse i mageleie
Indikasjon: Denne intervensjonen er aktuell når pasienten,
til tross for fastholding, dialog og andre dempende
strategier, fortsatt utgjør en fare for å skade seg selv og/eller
andre.
Personale B og C har samme utgangspunkt som illustrert på
bilde.
Personale D kommer inn bakfra, samler hendene rundt livet
til pasienten, og fører de nedover mot pasientens kneledd.
Personale D gir beskjed når føttene er under kontroll.
Personal D holder føttene under kne.
Personale B og C tar et steg med ytterste fot slik at
pasienten begynner å falle framover, personal D blir med i
bevegelsen.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 13 17.11.2021
Personale B og C tar så den innerste foten et lengre steg og
vinkler foten noe inn slik at pasienten treffer med
skulder/overarm over kneet.
Personal B og C setter ytterste kne i gulvet og legger pasienten
oppå innerste kne.
Personal B og C setter innerste arm i gulvet. Pasienten legges
kontrollert framover og personal D legger seg over pasientens
lår.
Personale setter seg ned på gulvet på hver sin side av
pasientens overkropp og støtter seg på egen albue.
Pasientens armer plasseres på personalets lår slik at
skulderleddet får en vinkling på ca. 15 grader.
Ved behov for bedre holdegrep kan armen strekkes ut og
begge hender samles rundt håndledd.
Obs! Beskytt vitale organer. Beskytt og støtt pasientens hode
og nakke, samt overvåk at pasienten har frie luftveier og
normal respirasjon.
Unngå direkte press mot pasientens hals, brystkasse, mage,
rygg og bekkenområde.
Den fastholdte må ikke bli liggende på magen over tid.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 14 17.11.2021
Reversering av mageleie:
Gjør en avtale med pasienten om at personalet fortsatt vil holde
fast armer når pasient blir reist opp.
Vurder deretter reverseringsmuligheter. Personal D fjerner seg
fra liggende posisjon over føttene.
Personal B og C kontrollerer hver sin arm.
Pasienten hjelpes først opp på kne, deretter opp i stående.
Det er viktig at en gjennomgår reversering under trening og at
personalet får trene på dette.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 15 17.11.2021
Trinn 3: Personale påfører pasienten mobile belter i sideleie
Indikasjon: Denne intervensjonen er aktuell når
pasienten, til tross for fastholding, nedleggelse på gulv,
dialog og andre dempende strategier, fortsatt utgjør en
fare for å skade seg selv og/eller andre.
Personal C, som sitter ved pasientens hode, er ansvarlig for
• å beskytte og å støtte hode og nakke,
• å overvåke at pasienten har frie luftveier og
normal pust
• at pasienten ikke blir liggende på magen.
Personalet må ha kontroll over pasienten før
beltene festes, for at dette skal kunne
gjennomføres på en trygg og sikker måte.
Leder organiserer og leder påføringen av mobile belter.
Oppgaven kan også delegeres til annet personell slik at
leder i størst mulig grad bevarer helhetsoversikten.
Vurder ut i fra sikkerhetsmessige hensyn om hender eller
føtter skal festes først. Primært festes føtter først.
Ved noen situasjoner kan det være tilstrekkelig med kun
fiksering av hender.
Fotbelter
Festes rundt anklene. Beltene bør festes mot bar hud.
Bretting av belte før det trekkes under pasientens midje
Vær oppmerksom på at låseboltene på beltet skal brettes
inn for å unngå skade pasienten eller gjøre vondt når
magebeltet legges på plass.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 16 17.11.2021
Magebelte med håndbelter
Magebeltet trekkes forsiktig under pasientens midje.
Magebelte med håndbelter
Magebelte festes rundt pasientens midje, ikke for stramt, med
mulighet for bevegelse.
Fest på låser og sjekk at disse henger fast.
Magebelte med håndbelter
Fest den underste armen først.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 17 17.11.2021
Magebelte med håndbelter
Fest deretter den øverste armen.
Hånd- og fotreimer må strammes til, men ikke mer enn at det
går en finger mellom reimen og pasientens håndledd slik at
blodsirkulasjonen ikke hindres.
Beltene skal festes direkte mot huden (obs klokker osv.).
Magebelter med håndbelte
Hånd- og fotreimer må strammes til, men ikke mer enn at det
går en finger mellom reimen og pasientens håndledd slik at
blodsirkulasjonen ikke hindre.
Beltene skal festes direkte mot huden (obs klokker osv.).
Kontroller at samtlige belter er forsvarlig festet før personalet
slipper holdegrepet.
Personale som kontrollerer pasientens føtter, ivaretar egen
sikkerhet ved reversering.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 18 17.11.2021
Ta tak under pasientens armer og hjelp vedkommende opp.
Personale som kontrollerer beina gir støtte så føttene ikke glir
på underlaget.
Obs! Dersom pasienten beveger seg i mobile belter, skal
personal alltid være tett på for å forebygge at vedkommende
ikke faller.
Trinn 3: Personale påfører pasienten mobile belter i mageleie
Indikasjon:
Denne intervensjonen er aktuell når pasienten, til tross for
fastholding, nedleggelse på gulv, dialog og andre dempende
strategier, fortsatt utgjør en fare for å skade seg selv og/eller
andre.
Ett personale er ansvarlig for:
• å beskytte og støtte hode og nakke.
• å overvåke at pasienten har frie luftveier og normal pust.
• at pasienten ikke blir liggende på magen over tid.
Personalet må ha kontroll over pasienten før beltene festes, slik at
dette skal kunne gjøres på en trygg og sikker måte.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 19 17.11.2021
Leder organiserer og leder påføringen av mobile belter.
Oppgaven kan også delegeres til annet personell slik at leder i
størst mulig grad bevarer helhetsoversikten.
Vurder ut i fra sikkerhetsmessige hensyn om hender eller føtter
skal fikseres først. Primært festes føtter først.
Ved noen situasjoner kan det være tilstrekkelig med kun fiksering
av hender.
Fotbelter
Festes rundt anklene, en og en fot.
Beltene bør festes mot bar hud.
Bretting av belte før det trekkes under pasientens midje
Vær oppmerksom på at låseboltene på beltet skal brettes inn for
å unngå skade pasienten eller gjøre vondt når magebeltet legges
på plass.
Magebelte med håndbelter
Magebeltet trekkes forsiktig under pasientens midje.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 20 17.11.2021
Magebeltet bør ikke strammes for hardt. Det gjør det enklere å
vri beltet til riktig posisjon.
Håndbeltene
Fest en og en arm.
Fest håndbeltet på den lettest tilgjengelige armen først.
Den andre armen føres ned når den første er fiksert.
Hånd- og fotbelter må strammes til, men ikke mer enn at det
går en finger mellom belte og pasientens håndledd slik at
blodsirkulasjonen ikke hindres.
Beltene skal festes direkte mot huden (obs klokker osv.).
Kontroller at samtlige belter er forsvarlig festet før
personalet slipper holdegrepet.
Vedkommende som er ansvarlig for å holde føtter helt til
man kommer opp i knestående for å ivareta egen sikkerhet.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 21 17.11.2021
Ta tak under armhuler og hjelp pasienten opp.
Personale som kontrollerer pasientens føtter ivaretar
sikkerhet ved reversering.
Obs! Dersom pasient går i mobile belter bør personal alltid
være tett ved for å forebygge at vedkommende ikke faller.
Pasient i mobile belter kan sitte i en stol dersom dette
vurderes som forsvarlig. Pasienten skal alltid ha kontinuerlig
tilsyn av personale når tvangsmidler benyttes.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 22 17.11.2021
Personale transporterer pasienten i mobile belter
Indikasjoner: Denne intervensjonen er aktuell når
pasienten, til tross for påføring av belter, dialog og andre
dempende strategier, fortsatt utgjør en fare for å skade seg
selv og/eller andre.
Framgangsmåte: pasienten i mobile belter kan forflyttes på
to ulike måter:
Alternativ 1: Pasienten går med støtte/tilsyn av to
personale til egnet rom
Alternativ 2: Pasienten opprettholder motstand og føres av
personale til egnet rom/belteseng
Alternativ 1 – Pasienten går selv til egnet rom
Dersom pasienten samarbeider om å forflytte seg i mobile
belter, må personalet være tett på for å forebygge at
vedkommende faller.
Alternativ 2 – Pasienten føres av personale til egnet
rom/belteseng
Dersom pasienten motsetter seg dette og transportering av
pasient er nødvendig, så bør pasienten føres «ryggende».
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 23 17.11.2021
Trinn 4: Overgang fra mobile belter til belteseng
Pasienten settes ned på belteseng.
Personale som fører pasienten, legger pasienten ned på
sengen. Leder velger ut en person som har ansvaret for å
feste sengebeltene.
Ingen slipper tak før beltene er festet i seng, og leder har
gitt klarsignal om at fysisk fastholding kan opphøre.
Et personale har ansvar for å opprettholde dialogen med
pasienten gjennom hele forløpet.
Lederen noterer tidspunktet når pasienten ble påført de
mekaniske tvangsmidlene for senere dokumentasjon.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 24 17.11.2021
Følge opp pasienten og vurdere friere forpleining
Tvangsmidler skal brukes så kortvarig som mulig og gjennomføres på en mest mulig skånsom
og omsorgsfull måte. Personalet skal fortløpende forsøke å redusere pasientens grad av
utrygghet og ubehag i situasjonen, og fortløpende vurdere muligheten for friere forpleining.
Beroligende medikasjon kan vurderes. Når pasienten har gjenvunnet egenkontroll, skal bruk
av mekaniske tvangsmidler lempes på eller opphøre (7, 8). Det kan være hensiktsmessig å
løse opp beltene trinnvis for å teste ut pasientens grad av kontroll. De fleste pasienter blir
løst fra belter innen 1-4 timer.
Følgende spørsmål kan fungere veiledende i vurderingsgrunnlaget om friere forpleining skal
forsøkes:
• Hva var årsaken til bruk av tvangsmiddelet? Er årsaken fortsatt til stede?
• Hva sier eventuelt tidligere historie angående bruk av tvangsmidler på pasienten?
• Hvor tilgjengelig er pasienten for dialog?
• Hvilken grad av kontroll og samarbeidsevne utviser pasienten?
• Fremviser pasienten individuelle eller generelle forvarselsignaler på vold (16)?
• Er det somatiske forhold som tilsier at man bør vurdere å endre tvangsmiddel?
Forslag til friere forpleining kan eksempelvis være:
• Benyttelse av belteforlengere til hender
• Frigjøring av fotbelter
• I belteseng; løsne diagonalt, dvs. personalet løsner beltene først på en arm, deretter
på motsatt fot, så andre armen og andre foten, og magebeltet til slutt.
• Overgang fra belteseng til mobile belter
Ved endringer i fikseringsgrad av belter skal minimum to personale være tilstede for å kunne
håndtere eventuell ny uro eller utagering. All endring i beltebruk skal klareres med
ansvarshavende ved avdeling. Dersom pasienten sovner, bør belter løses opp så fremt dette
er sikkerhetsmessig forsvarlig.
Risikofaktorer
Risiko for psykisk skade
Bruk av mekaniske tvangsmidler kan aktivere følelser som sinne, oppgitthet og håpløshet, og
kan ha en traumatiserende og retraumatiserende effekt (34, 35). Pasientens tiltro til andre
mennesker og til behandlingssystemet kan svekkes, og vil kunne redusere pasientens evne og
vilje til videre frivillig behandling.
Faren for psykisk belastning/skade øker
• om pasienten har svekket selvopplevelse, endret og/eller paranoid
virkelighetsforståelse
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 25 17.11.2021
• om pasienten har erfaring med fysiske og/eller seksuelle overgrep fra tidligere
Situasjonen kan også oppleves traumatisk for medpasienter.
Risiko for fysisk skade
Bruk av mekaniske tvangsmidler innebærer risiko både for pasient og personale med fare for
bløtdels-, brudd- og hodeskader. Pasienten kan i tillegg få nerveskader, respirasjons-,
aspirasjons- eller sirkulasjonsproblemer. Faren for fysisk skade kan øke ved somatiske
risikofaktorer og ved feil bruk av mekanisk tvangsmiddel (14, 36-43).
Somatiske risikofaktorer er:
• Muskel- og skjelett skader/sykdom som osteoporose, skoliose, nyere brudd,
ligamentskader. Hjerte- og lungelidelser som angina pectoris, KOLS, astma
• Faktorer som alder, dårlig allmenntilstand, dehydrering, underernæring, fedme,
rusmisbruk, delir, bruk av psykofarmaka
• Agitasjon og langvarig motstand
• Påvirkning av rusmidler
Forebygge negative følgetilstander
Under forløpet må vitale organer beskyttes og mental og somatisk tilstand skal overvåkes. En
ansatt skal være ansvarlig for å beskytte og støtte pasientens hode og nakke, samt overvåke
at pasienten har frie luftveier og normal respirasjon. Personalet må unngå direkte press mot
pasientens hals, brystkasse, mage, rygg eller bekkenområde. Den fastholdte må ikke bli
liggende på magen over lenger tid (33).
Tromboseprofylaktiske tiltak
Immobilisering i belteseng i over ett døgn krever tromboseprofylaktiske tiltak (38-40,
44,4647).
• mobilisering i den grad dette er mulig
• tilstrekkelig hydrering, væskeskjema må føres
• ved risikofaktorer (se under) må tromboseprofylaktiske tiltak vurderes ved første
legetilsyn
Ved immobilisering i belteseng i over ett døgn anbefales
• medikamentell tromboseprofylaktisk behandling med f.eks. Fragmin (Dalteparin) inj.
5000 IE s.c. x 1 daglig, i tillegg til tiltakene nevnt over.
Risikofaktorer er:
• Pasienter ≥ 60 år
2
• Overvekt med BMI (vekt /høyde x høyde) > 30 kg/m
• Dehydrerte og /eller underernærte pasienter
• Antipsykotika, spesielt klozapin, olanzapin eller lavpotente 1. generasjons
antipsykotika
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 26 17.11.2021
• P-piller eller østrogenbehandling
• Graviditet
• Somatiske tilstander som disponerer for dyp venetrombose, for eksempel
kreftsykdom, polycytemi, betydelige varicer.
• Tidligere gjennomgått venetrombose/lungeemboli eller flere førstegradsslektninger
(foreldre eller søsken) som har hatt tromboemboli.
Tilsyn
Pasienten skal ha tilsyn av lege så fort som mulig og senest innen en time etter mekaniske
tvangsmidler er iverksatt, og deretter minst en gang i døgnet. Avdelingssykepleier, eller
stedfortreder for avdelingssykepleier, sørger for at personale som er hos pasienten,
gjennomfører observasjoner i henhold til nedenforstående liste. Lege tilkalles ved behov.
Bruken av tvangsmidler skal vurderes fortløpende og straks avbrytes dersom det viser seg
ikke lenger nødvendig eller har uforutsette negative konsekvenser.
Om pasienten har tilsyn av ikke–autorisert helsepersonell, er det ønskelig med tilsyn av
helsepersonell med minimum treårig helsefaglig utdanning hver halve eller hele time (48).
Pleiepersonalet
Pasienten skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonell når mekaniske tvangsmidler brukes
(8). Observasjon, kontroll og rapportering av følgende kliniske data skal gjennomføres:
Respirasjon
• frekvens og dybde
• at beltet ikke hemmer respirasjonen
• påse at pasienten ikke svelger vrangt eller setter noe i halsen
• tilstreb høyt ryggleie eller sideleie ved fare for aspirasjon
• hjelpe pasienten opp i sittende stilling i sengen, og heve hodeenden om mulig, ved
inntak av mat og drikke
Sirkulasjon
• puls, hudfarge, diurese, hevelser og kroppstemperatur
• kontrollerer at beltene ikke strammer rundt ankler og håndledd
• tilby rikelig drikke og måle væskeinntak og diurese ved behov
• tilby pasienten å endre stilling regelmessig hver 2. eller 3. time for å hindre
trombosedannelse, trykksår og parestesier.
Psykisk tilstand
• vurder bevissthetsnivå o om pasienten er orientert for tid, sted og
situasjon o blikk-kontakt og verbal respons
• vurder angstnivå og andre psykiske symptomer (49)
vrangforestillinger, desorientert tankegang og hallusinasjoner
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 27 17.11.2021
Risikoatferd
Risikoatferd kan være irritabilitet, brautende adferd, trusler om selvskade, verbale
trusler, angrep på ting eller gjenstander, fysiske trusler, selvskade, vold mot personale
Pasientens grad av kontroll, evne og vilje til videre samarbeid
• abstinenser og medikament- og/eller stofftrang
• nekter/vegrer seg for å ta medisiner
• ønske om å være beltefiksert
• pasientens evne til (grad av) innsikt, samt evne og vilje til å ha kontakt og samarbeide
med personale under beltefikseringen
Dokumentasjon
Vedtaket om bruk av mekaniske tvangsmidler og gjennomføringen av dette skal
dokumenteres i elektronisk pasientjournal (5, 8).
Vedtak
Faglig ansvarlig for vedtak treffer vedtak om bruk av tvangsmidler. Det vil imidlertid kunne
oppstå situasjoner hvor faglig ansvarlig for vedtak ikke er i umiddelbar nærhet. I slike
unntakstilfeller vil ansvarshavende i avdeling, for eksempel lege, avdelingssykepleier eller
stedfortreder for avdelingssykepleier, og psykolog, kunne vedta bruk av mekaniske
tvangsmidler, isolering eller kortvarig fastholding.
Dersom tiltak i en akutt situasjon iverksettes og avsluttes av miljøpersonell eller
ansvarshavende før faglig ansvarlig for vedtak kommer til stedet, skal den som fattet
beslutningen om beltelegging fatte vedtak i journalen. Faglig ansvarlig skal godkjenne
vedtaket i etterkant, og journalføre sin vurdering og beslutning med tanke på
opprettholdelse av bruken av tvangsmidler (7, 45).
Det skal dokumenteres i journal hvordan vedtaket blir gjennomført, pasientens reaksjoner på
tiltaket, inkludert kliniske observasjoner og forsøk på friere forpleining. Ved
sammenhengende bruk av tvangsmiddel ut over åtte timer, der friere forpleining ikke kunne
iverksettes, skal årsaken til dette nedtegnes i journal og gjentas hver 8. time så lenge bruk av
tvangsmidler varer. Vedtak som vedvarer utover 24 timer, bør drøftes mellom to faglig
ansvarlige for vedtak. Vurderingsgrunnlaget skal bli journalført.
Pasienten skal tilbys minst én samtale om hvordan vedkommende har opplevd tvangsbruken.
Pasientens syn på iverksatte tiltak skal journalføres (7, s.127-128.)
Etterarbeid
Det skal gjennomføres minst én evalueringssamtale med pasienten, og minst én defusing
og/eller debriefingsamtale med personalet etter bruk av tvangsmidler (7, 8 § 4-2, 20, 43, 50,
51). Hensikten med å gjennomgå hendelsen i etterkant er:
• å dele og fremme felles situasjonsforståelse om tiden før-, under- og etter bruk av
tvangsmidler
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 28 17.11.2021
• å evaluere bruk av disse, å lære av hendelsen, og å forebygge framtidig bruk av tvang
• å støtte pasient og personale, og fremme den terapeutiske relasjonen mellom
ansatte, pasienter og deres pårørende (43).
Bruk av tvangsmidler kan påvirke postmiljø og være belastende for medpasienter å være
vitne til. Tiltak for å gjenopprette ro og trygghet i postmiljøet bør vurderes (52).
Etter tvangsbruk bør også pårørende få mulighet til å komme med sine tanker og erfaringer
med hvordan tvangsbruken kan forebygges og evt. håndteres om ny situasjon skulle oppstå.
Evalueringssamtale med pasient
Samtalen gjennomføres så snart pasienten er i stand til å delta (7, s. 54) og hvis mulig innen
en uke etter opphør av tvangen, eller senest ved utskrivelse (53). Ytterligere samtaler på et
senere tidspunkt bør vurderes for å fange opp eventuelle episoder som kan ha gitt psykisk
skade. Faglig ansvarlig og leder av døgnenhet har et felles ansvar for at samtalen(e) finner
sted.
Pasientens behandler eller primærkontakt bør lede evalueringssamtalen. Hvis disse ikke er
tilstede i avdelingen i det aktuelle tidsvinduet, eller var involvert i selve hendelsen, bør en
annen behandler eller et annet miljøpersonale lede samtalen.
Hvis mulig kan det være hensiktsmessig at et personell som var involvert i hendelsen deltar i
samtalen. Hensikten er å få både pasient og personalet til å beskrive sine opplevelser slik at
begge kan få et mer nyansert bilde av det som skjedde.
Evalueringssamtalen(e) bør inneholde følgende elementer/spørsmål, og både pasientens og
de ansattes opplevelser bør belyses (7):
• Hvordan opplevde pasienten det?
• Hva utløste hendelsen?
• Hvilke tiltak ble satt i verk?
• Hva var de ansattes begrunnelse for å ta i bruk tvangstiltak?
• Hva oppfatter pasienten som årsak til bruk av tvangstiltak?
• Hvordan virket tvangstiltaket og hvilke bivirkninger hadde det?
• Hvordan kan en forebygge lignende hendelser i framtiden?
• Hva ønsker pasienten at de ansatte skal gjøre i en lignende situasjon?
Samtalen skal dokumenteres i journal, og pasientens syn på iverksatte tiltak skal tydelig
fremkomme (7). Tidspunkt for samtalen og hvem som deltok skal dokumenteres.
Defusing og debriefing av involvert helsepersonell
Defusing er en kort, semistrukturert gruppesamtale, som finner sted samme dag som aktuelt
scenario, mens debriefing er en strukturert gruppesamtale som finner sted 2-3 dager etter
bruk av tvangsmidler. I den første samtalen skal det tas stilling til om det er behov for den
neste samtalen (54).
Hovedstrukturen i begge samtalene er:
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 29 17.11.2021
a) kronologisk gjennomgang av hendelsesforløpet
b) klarlegge utløsende faktorer (triggere)
c) den enkeltes rolle i hendelsesforløpet
d) hvordan den enkelte opplevde situasjonen
e) om noe kunne vært gjort annerledes, inkludert alternativer til tvangsbruk
f) behov for videre oppfølging som gruppe eller enkeltperson
Defusing skal skje umiddelbart etter hendelsen slik at deltakere inkl. beredskapsgruppen,
deltar (5-10 minutter). Om ikke mulig å gjennomføre der og da, før vaktens slutt (5-20
minutter).
a) Behandler eller seksjonsleder i sengepost leder gjennomgangen på dagtid,
mens ansvarshavende i post leder, eller delegerer gjennomgangen til en
annen, på kveld, natt og helg.
b) Leder informerer om hensikt og tidsramme for møte. Legg vekt på å skape ro,
trygghet, fellesskapsfølelse og håp i møtet (55).
c) Leder melder behov for videre oppfølging til nærmeste overordnede.
Debriefing bør ledes av en person som ikke var direkte involvert i hendelsen, og har erfaring
med debriefingsamtaler. Samtalen varer 1-1,5 time.
Utstyr
Belter og belteseng er definert som medisinsk utstyr (6, 56). Beltene vaskes på 60 ⁰C og må
ikke tørkes i tørketrommel /-skap. Låsene skal tørkes av med klut, fuktet med 70 % sprit.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 30 17.11.2021
Referanser
1. Lov om straff (straffeloven), (LOV-2005-05-20-28).
2. Lov om pasient - og brukerrettigheter (pasient - og brukerrettighetsloven), (2015).
3. Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), § 4. Forsvarlighet (1999).
4. Lov om spesialisthelsetjenesten, § 2-2 Plikt til forsvarlighet. (2016).
5. Forskrift om pasientjournal, § 8. Krav til journalens innhold (2001).
6. Forskrift om medisinsk utstyr, (2005).
7. Helsedirektoratet. Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer.
In: Helsedirektoratet, editor. Oslo2017.
8. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven), (2017). 9.
Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk
helsevernforskriften), (2012).
10. Gleerup CS, Østergaard SD, Hjuler RS. Seclusion versus mechanical restraint in psychiatry - a
systematic review. Acta Neuropsychiatr. 2019;31(5):237-45.
11. Abderhalden C, Needham I, Dassen T, Halfens R, Haug HJ, Fischer JE. Structured risk
assessment and violence in acute psychiatric wards: randomised controlled trial. The British
journal of psychiatry : the journal of mental science. 2008;193(1):44-50.
12. Bak J, Aggernaes H. Coercion within Danish psychiatry compared with 10 other European
countries. Nordic Journal of Psychiatry. 2012;66(5):297-302.
13. Foster C, Bowers L, Nijman H. Aggressive behaviour on acute psychiatric wards: prevalence,
severity and management. Journal of advanced nursing. 2007;58(2):140-9.
14. Hollins LP. Proposing a common sense approach to assessing the risks posed by physical
intervention techniques. Journal of psychiatric and mental health nursing. 2010;17(3):216-21.
15. PsykNytt. Slik bruker du Brøset Violence Checklist (BVC) 2013 [Available from:
http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/slik-bruker-du-broset-violence-checklist-bvc.
16. Hvidhjelm J, Sestoft D, Skovgaard LT, Rasmussen K, Almvik R, Bue Bjorner J. Aggression in
Psychiatric Wards: Effect of the Use of a Structured Risk Assessment. Issues in mental health nursing.
2016;37(12):960-7.
17. Almvik R, Woods, P.,Rasmussen K. The Brøset Violence Checklist, Sensitivity, Specificity, and
Interrater Reliability. Journal of Interpersonal Violence. 2000;15(12):1284-96.
18. van de Sande R, Nijman HLI, Noorthoorn EO, Wierdsma AI, Hellendoorn E, van der Staak C, et
al. Aggression and seclusion on acute psychiatric wards: effect of short-term risk assessment.
The British Journal of Psychiatry. 2011;199(6):473-8.
19. Fernández-Costa D, Gómez-Salgado J, Fagundo-Rivera J, Martín-Pereira J, Prieto-Callejero B,
García-Iglesias JJ. Alternatives to the Use of Mechanical Restraints in the Management of
Agitation or Aggressions of Psychiatric Patients: A Scoping Review. J Clin Med. 2020;9(9).
20. Bjørgen D, Storvold A, Norvoll R, Husum TL. Sett fra et bruker -og fagperspektiv. Oslo2014.
Available from: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Alternativer-
tilTvang-Ressurshefte.pdf
21. Husum TL, Norvoll R. Sett fra et fag - og forskningsperspektiv 2014. Available from:
http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Alternativer-til-
TvangUnderhefte.pdf.
22. Safewards. Talk down London: Institute of Psykchiatry Health Service and Population
Research; 2017 [Available from: http://www.safewards.net/interventions/talk-down
23. Moyo N, Robinson P. The safety of nurses during the restraining of aggressive patients in an
acute psychiatric unit. Australian Journal of Advanced Nursing. 2012;29(3):5-13.
24. Smith GM, Ashbridge DM, Davis RH, Steinmetz W. Correlation between reduction of seclusion
and restraint and assaults by patients in Pennsylvania's state hospitals. Psychiatric services
(Washington, DC). 2015;66(3):303-9.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 31 17.11.2021
25. Nag T. KG, Holtskog TE., Viste L., Forland T., Kjærvik K., et al. MAP Møte med
aggresjonsproblematikk. Opplæringsmanual 2019 [Available from: https://sifer.no/map/.
26. Tölli S, Partanen P, Kontio R, Häggman-Laitila A. A quantitative systematic review of the effects
of training interventions on enhancing the competence of nursing staff in managing
challenging patient behaviour. Journal of advanced nursing. 2017;73(12):2817-31.
27. Doedens P, Vermeulen J, Boyette LL, Latour C, de Haan L. Influence of nursing staff attitudes
and characteristics on the use of coercive measures in acute mental health services-A
systematic review. Journal of psychiatric and mental health nursing. 2020;27(4):446-59.
28. Dahm KT, Steiro AK, Leikenes KA, Kirkehei I, Dalsbø TK. Effekt av tiltak for å redusere
tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne: en systematisk oversikt [Interventions for reducing
seclusion and restraint in mental health care for adults: a systematic review]. Systematic
rewiev.
Folkehelseinstituttet; 2017.
29. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk
helsevern for voksne. In: Helsedirektoratet, editor. Oslo2021.
30. Knutzen M, Mjosund NH, Eidhammer G, Lorentzen S, Opjordsmoen S, Sandvik L, et al.
Characteristics of psychiatric inpatients who experienced restraint and those who did not: a
casecontrol study. Psychiatric services (Washington, DC). 2011;62(5):492-7.
31. Lie AL. Politiets bruk av fysisk makt. Oslo: Politihøgskolen; 2010.
32. Snorrason J, Biering P. The attributes of successful de-escalation and restraint teams.
International journal of mental health nursing. 2018;27(6):1842-50.
33. Bowers L, Van Der Merwe M, Paterson B, Stewart D. Manual restraint and shows of force: the
City-128 study. International journal of mental health nursing. 2012;21(1):30-40.
34. Shannon S, Roche E, Madigan K, Renwick LJ, Dolan C, Devitt P, et al. Quality of Life and
Functioning One Year After Experiencing Accumulated Coercive Events During Psychiatric
Admission.
Psychiatric services (Washington, DC). 2015;66(8):883-7.
35. Strout TD. Perspectives on the experience of being physically restrained: an integrative review
of the qualitative literature. International journal of mental health nursing. 2010;19(6):41627.
36. Barnett R, Stirling C, Pandyan AD. A review of the scientific literature related to the adverse
impact of physical restraint: gaining a clearer understanding of the physiological factors
involved in cases of restraint-related death. Medicine, science, and the law. 2012;52(3):137-
42.
37. Berzlanovich AM, Schopfer J, Keil W. Deaths due to physical restraint. Deutsches Arzteblatt
international. 2012;109(3):27-32.
38. Hagg S, Jonsson AK, Spigset O. Risk of venous thromboembolism due to antipsychotic drug
therapy. Expert opinion on drug safety. 2009;8(5):537-47.
39. Hill J, Treasure T. Reducing the risk of venous thromboembolism in patients admitted to
hospital: summary of NICE guidance. BMJ (Clinical research ed). 2010;340:c95.
40. Jonsson AK, Spigset O, Hagg S. Venous thromboembolism in recipients of antipsychotics:
incidence, mechanisms and management. CNS drugs. 2012;26(8):649-62.
41. Livingston JD, Verdun-Jones S, Brink J, Lussier P, Nicholls T. A narrative review of the
effectiveness of aggression management training programs for psychiatric hospital staff.
Journal of forensic nursing. 2010;6(1):15-28.
42. Nelstrop L, Chandler-Oatts J, Bingley W, Bleetman T, Corr F, Cronin-Davis J, et al. A systematic
review of the safety and effectiveness of restraint and seclusion as interventions for the short-
term management of violence in adult psychiatric inpatient settings and emergency
departments.
Worldviews on evidence-based nursing. 2006;3(1):8-18.
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 32 17.11.2021
43. NICE National Institute for Health and Care Excellence. Violence and aggression: short-term
management in mental health, health and community settings (NG10)2015.
44. Benjaminsen S. Tromboseprofylakse af tvangsfikserede patienter 2014 [Available from:
http://ekstern.infonet.regionsyddanmark.dk/.
45. Direktoratet for e-helse. EPJ standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven. HIS 80702
Høringsutkast Oslo2017 [Available from:
https://ehelse.no/Documents/Standarder/horinger/EPJ%20standard%20Vedtak%20etter%20psykisk
%20helsevernloven/HIS%2080702%20H%C3%B8ringsutkast%202017%20EPJ%20std%20%20Vedtak%
20etter%20psykisk%20helsevernloven.pdf.
46. Masopust J, Maly R, Valis M. Risk of venous thromboembolism during treatment with
antipsychotic agents. Psychiatry and clinical neurosciences. 2012;66(7):541-52.
47. NICE National Institute for Health and Care Excellence. Venous thromboembolism: reducing
the risk for patients in hospital 2015. Available from:
https://www.nice.org.uk/guidance/cg92/resources/venous-thromboembolism-reducing-the-risk-
forpatients-in-hospital-pdf-975745995973.
48. Allen DE, Fetzer SJ, Cummings KS. Decreasing Duration of Mechanical Restraint Episodes by
Increasing Registered Nurse Assessment and Surveillance in an Acute Psychiatric
Hospital[Formula: see text]. J Am Psychiatr Nurses Assoc. 2020;26(3):245-9.
49. Nielsen LD, Bech P, Hounsgaard L, Gildberg FA. Construct validity of the Mechanical Restraint
– Confounders, Risk, Alliance Score (MR-CRAS): a new risk assessment instrument. Nordic
Journal of Psychiatry. 2019;73(6):331-9.
50. Fugger G, Gleiss A, Baldinger P, Strnad A, Kasper S, Frey R. Psychiatric patients' perception of
physical restraint. Acta psychiatrica Scandinavica. 2016;133(3):221-31.
51. Mangaoil RA, Cleverley K, Peter E. Immediate Staff Debriefing Following Seclusion or Restraint
Use in Inpatient Mental Health Settings: A Scoping Review. Clin Nurs Res. 2020;29(7):47995.
52. Bowers L. Safewards: a new model of conflict and containment on psychiatric wards. Journal
of psychiatric and mental health nursing. 2014;21(6):499-508.
53. Johansen LL, M. Tvang innen psykisk helsevern og ettersamtaler: Universitetet i Agder; 2015.
54. Dyregrov A. Psykologisk debriefing: hvordan lede gruppeprosesser etter kritiske hendelser.
Bergen: Fagbokforlaget; 2002.
55. Sutton DW, Sharon. Wilson, Michael. Debriefing following seclusion and restraint. A summary
of relevant literature. New Zealand: The National Centre of Mental Health Research,
Information and Workforce Development.; 2014.
56. Forskrift om medisinsk utstyr, Vedlegg for øvrig medisink utstyr (ØMU), Vedlegg I:
Grunnleggende krav 13.6, pkt. g),h),i), (2006).
Bruk av mekaniske tvangsmidler i psykisk helsevern 33 17.11.2021
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.