Vedlegg til Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord
Fil: map-teorikapittel-1_uu.pdf
Vedlegg til anbudet Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord fra SYKEHUSINNKJØP HF.
Kapittel 1
Aggresjonsforståelse
Læringsmål:
Deltakeren skal i slutten av denne undervisningen:
1. Ha kunnskap om ulike definisjoner, kategorier og former for aggresjon og forstå
forskjellene mellom disse
2. Kjenne til forekomst av aggresjon og vold i ulike populasjoner
3. Ha kunnskap om ulike forklaringsmodeller
4. Kjenne til individuelle og situasjonelle årsaker for vold og aggresjon (omtales
igjen i risikovurderingskapittelet)
5. Kjenne til beslutningsteori (repeteres i senere kapitler)
Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn
Aggresjonsforståelse fysisk krenkelse eller skade, eller trussel
Av Ragnar Urheim, Ph.D. om dette.
Begrepsavklaring og kjennetegn En vid definisjon av hva som skal kalles
aggresjon kan gi en større gråsone. Vi kan
Ordet aggresjon byr på utfordringer. Mens
stå overfor handlinger som skremmende
det er enighet om at vold innebærer mer
sinneutbrudd, omtale av alvorlige
alvorlige handlinger, som i HCR-20V3 (2014):
voldstanker, eller fiendtlige holdninger.
«faktisk, forsøk på eller trusler om fysisk
Slike uttrykksmåter kan vekke frykt uten
skade på annen person», varierer bruk av
at vi kan si sikkert om hensikten er å true.
betegnelsen aggresjon både i dagligtale og
På samme måte kan det være uklart om
faglitteratur. Et sentralt aspekt ved
hensynsløs og risikabel atferd er tilsiktet.
aggressive handlinger vil være at de er
Kjennskap til utøveren kan bidra til
rettet mot å skade andre og for vår bruk at
avklaring, men vi må regne med flere
de kan beskrives ved hjelp av anerkjente
grensetilfeller når vi har en lavere terskel
kartleggingsredskap. Avgrensing av hvilke
for handlinger som skal tas med.
handlinger som inkluderes kan variere.
Bruk av SOAS-R (Nijman m.fl. 1999)
innbefatter at rent språklige utfall kan tas Vi møter svært ulike
med mens REFA (Bjørkly 1995) har en aggresjonsdefinisjoner i faglitteraturen.
høyere terskel og setter krav til at Dette kan delvis knyttes til at mange
handlingen innebærer minst forsøk på legger vekt på atferd og samspill med
omgivelsene, mens andre er opptatt av som kan innebære en kronisk sårbarhet
aspekter som ikke behøver være direkte knyttet til aggresjonsproblemer.
observerbare som emosjonelle kjennetegn,
kognitive aspekter eller underliggende Verdens Helseorganisasjon beskriver vold
motiv. Ofte vil aggresjon være knyttet til som et av de største helseproblemene i
konfliktrelaterte følelser, og sinne kan stå verden, og peker på at drap er den
sentralt i noen definisjoner. Det er imidlertid viktigste dødsårsaken i enkelte
viktig å understreke at vi kan være sinte uten aldersgrupper i noen verdensdeler (WHO,
å handle aggressivt, og utøve aggresjon uten 2002). Aggressivitet varierer betydelig
å være sinte. Skuffelse, opplevelse av mellom individer, og aggressivitet kan
krenkelse eller av provokasjoner, ofte med være knyttet til ulik personlighetsstil.
grensesetting som foranledning, kan føre til Noen synes kun å være sårbare for
irritasjonsutløst aggresjon. provokasjoner, mens andre er generelt
mer tilbøyelige til å velge aggressive
Definisjoner kan også legge vekt på kognitive løsninger. Noen aggressive barn kan ha en
aspekter ved at aggresjonsutøveren vurderer kognitiv slagside som fører til
situasjonen og tar avgjørelser. Det er viktig å misoppfatning av andres hensikter (Crick
forstå hva det kan være ved utøverens & Dodge, 1996). Det er også klare
opplevelse, tenkning og holdninger som kan kjønnsforskjeller mht. aggressivitet, og
bidra til dette. Aggresjonsdefinisjoner har dette kommer særlig frem ved alvorlig
tradisjonelt også lagt vekt på impulser og vold. Funksjonelle sammenhenger kan
drivkrefter. Det kan være viktig å forstå om variere, f.eks. kan kvinner ha større
handlingen kan knyttes til ulike motiv som hemninger mot voldsutøvelse (Campbell,
f.eks. spenningsreduksjon, gjengjeldelse, 2006).
ønske om kontroll eller opplevd frykt.
Det er stor forskjell mellom aksept og bruk
Beskrivelse av aggressiv atferd og mulig av vold i ulike kulturer og historiske
samspill med omgivelsene er en sentral epoker. Det er stor forskjell i drapsrate
oppgave og kan støttes ved bruk av mellom ulike nasjoner og regioner, f.eks.
registreringsredskap. Forståelse av andre Skandinavia vs. Latin-Amerika og ulike
sider ved aggresjon, som holdninger og stater i USA. Det er funnet stor reduksjon i
motiv er viktig, men vanskeligere å beskrive voldsrate globalt gjennom historiske
på en pålitelig måte. epoker (Pinker, 2011) og innen samme
land vil også aggresjonsnivået kunne
Hva kjennetegner normalaggresjon og variere betydelig over tid. Drapsraten i
hvor vanlig er vold? Norge økte betydelig siste halvdel av
Vi er mest voldelige i de første leveårene. forrige århundre, men har deretter
Normalt reduseres slik atferd når den sunket, mens anmeldelser av vold og
etter hvert erstattes av alternative og mer trusler registrert av Statistisk Sentralbyrå
hensiktsmessige måter å mestre vanskelige har omfattet 3-4 % av befolkningen de
situasjoner. Vi tåler vanskelige følelser siste 30 årene. Trusler,
bedre, vi utvikler selvkontroll, evne til å ta legemsfornærmelse og
andres perspektiv og dermed til empati, vi legemsbeskadigelse er redusert, mens
lærer av bedre måter å løse konflikter mishandling i familieforhold og vold mot
(Nærde, A. m.fl. 2012). Et slikt tjenestemenn har økt i siste periode.
utviklingsforløp skjer i hovedsak i Samtidig har det vært en betydelig
førskolealder. Av både biologiske og sosiale befolkningsøkning i perioden, endret
årsaker er det ikke alle som klarer dette, noe lovverk og lavere terskel for anmeldelse
2
av vold mot barn. Den reelle raten kan Det er videre en stor forskjell på tid og
derfor ha sunket på disse områdene også sted for vold mot kvinner og menn, byer
(Stene, 2014). har høyere rate enn distriktene, og alder
er en svært viktig faktor. Data om
voldsofre kan gi en indikasjon på voldsnivå
og mønster i Norge. Stene (2014) skriver:
«Levekårsundersøkelsene viser noen klare
forskjeller i hvilken type vold menn og
kvinner blir ofre for. Vold mot menn utøves
langt oftere ute på offentlige steder, på
nattetid, i helgene og av en ruspåvirket
person. I tillegg utøves halvparten av alle
voldsepisoder mot
menn av en helt ukjent gjerningsperson.»
Figur 1. Personoffer for voldskriminalitet, etter ettårig alder (Kilde: Ofre for anmeldte lovbrudd, Statistisk
sentralbyrå)
Vi ser en klar reduksjon i risiko for å bli voldsoffer for menn omkring 20 årsalder. Er det
rimelig å anta at utøvere er i samme aldersgruppe? Anmeldt vold mot barn har en klar
økning, men kan denne skyldes at en større andel anmeldes?
2009). Det er imidlertid usikkerhet omkring
Vold og sinnslidelse hvordan sammenhengen kan forklares.
Voldsutøvelse fra mennesker med psykiske Nyere undersøkelser har funnet at
problemer er ofte tema i media. Frykten risikofaktorer som også er til stede i
for dette synes å ha økt, til tross for økt befolkningen generelt er viktige (Elbogen &
kjennskap til og toleranse for slike lidelser Johnson 2009). Ut fra dette kan vi anta at
(Link, B. m.fl. 1999). Er det en sammenhengen i hovedsak er indirekte og
sammenheng mellom vold og sinnslidelse? at selve sinnslidelsen kan ha begrenset
forklaringsverdi hvis vi kontrollerer for bl.a.
En rekke undersøkelser finner en økt risiko individkjennetegn, livssituasjon og
(f.eks. Swanson m.fl. 1990, Douglas m.fl. manglende sperrer mot voldsutøvelse
3
(Elbogen m.fl. 2016). En undersøkelse av sykehusinnleggelse. Det ble registrert
utskrevne fra en sikkerhetsenhet fant at ny aggresjonsproblemer hos ca. hver fjerde
vold særlig var knyttet til rusproblemer, pasient som ble skrevet ut i løpet av det
mens psykopatologi ikke hadde første året, men forekomsten av slik atferd
prediksjonsverdi unntatt for personer med ble gradvis sjeldnere og etter hvert ikke
tidlig kriminell debut (Kingston m.fl. 2016). oftere enn i resten av befolkningen
En særlig fremtredende kombinasjon av (Steadman m.fl. 2001). I hovedsak var
risikofaktorer vil være voldhistorie, aggresjonen rettet mot familie og andre i
antisosialitet og rus, særlig alkoholbruk. aggresjonsproblemer etter utskriving ble
Disse risikofaktorene kjennetegner også også funnet i en norsk undersøkelse
befolkningen generelt (NOU 2010: 3). (Hartwig m.fl. 2009).
I tillegg til voldshistorie er erfaring som Det er viktig å slå fast at mennesker med
voldsoffer viktig. Personer med slike lidelser utøver en liten del av den
psykoselidelser er oftere utsatt for vold samlete volden i samfunnet, selv om
enn andre. Dette er også knyttet til denne andelen blir noe større mht. drap
voldsrisiko (Jennings m.fl. 2012). Det er og andre svært alvorlige handlinger (Helse
også funnet at unge menn med og Omsorgsdepartementet 2010). Det må
ubehandlet tidlig psykose har en betydelig også understrekes at kun en liten andel av
redusert risiko for alvorlig vold hvis de denne gruppen har aggresjonsproblemer.
kommer under behandling (Nilssen m.fl.
2009). Vi har ofte en begrenset forståelse og
kunnskap om årsakssammenhenger
Økt voldsrisiko under innleggelse kan knyttet til den enkelte voldshandling hos
knyttes til akuttfase og til aktive psykotiske sinnslidende. Motiv for å utøve vold
symptomer (Steinert 2002). Slike behøver ikke å være særlig forskjellig fra
symptomer kan antas særlig å gjelde resten av befolkningen (Taylor m.fl., 1985).
emosjonelt ubehag knyttet til Avvik i beslutningsevne, som sviktende
vrangforestillinger eller hallusinasjoner sperrer mot vold og sviktende
(Bjørkly, 2002). En norsk undersøkelse fant vurderingsevne, kan i større grad
at 10 % av pasienter på akutt/intermediær kjennetegne avvikende voldshandlinger og
avdeling utførte aggressive handlinger bidra til å forklare voldelige valg (Douglas
under oppholdet, de fleste de første m.fl. 2009).
dagene etter innleggelse (Mellesdal 2002).
En liten andel av pasienten sto for en stor Problemer som kommer i tillegg, som
del av aggresjonen. For inneliggende personlighetsforstyrrelser, kan også bidra
pasienter er aggresjonsproblemer fordelt til økt voldsrisiko. En betydelig andel av all
på ulike pasientgrupper. voldskriminalitet utøves av personer med
psykopatiske trekk, dvs. mange med
En gjennomgang av skademeldinger ved dyssosial personlighetsforstyrrelse. Dette
Sandviken sykehus fant at 2/3 av kan ligge til grunn for noe av den økte
hendelsene fant sted ved risikoen vi kan finne hos noen
allmennpsykiatriske poster, resten ved pasientgrupper, f.eks. sikkerhetspasienter.
Sikkerhetsavdelingen (Urheim, 2008). I enkelte tilfeller kan også nevrobiologisk
avvik forklare avvikende og alvorlig vold
Redusert risiko er også knyttet til (Raine 2014). Redusert evnenivå
normalisering etter alvorlige forløp og innebærer en klart økt voldsrisiko, mens
det ikke er funnet belegg en slik risiko for
4
andres atferd. Egne uheldige handlinger
Aggresjon skjer i samspill med andre. blir ofte forklart som resultat av situasjon,
Hvordan beskrive og forstå aggressive mens vi forklarer andres negative atferd ut
episoder? fra deres personlige egenskaper
I løpet av en aggressiv episode skjer det (Baumeister, 1999). Dette mønsteret er
mye på kort tid, og mange faktorer kan også funnet igjen ved pasientaggresjon.
virke inn på forløpet. Kunnskap om dette Voldsutøvende pasienter forklarer i høyere
vil være viktig i videre behandling. Gode grad hendelsen ut fra urimelige sider ved
pleierapporter er viktige, men vil likevel situasjonen, som krenkelser og lignende
ikke beskytte mot underrapportering og provokasjoner. Personale utsatt for
dokumentasjonssvikt. Våre naturlige aggresjonen fokuserer oftere på
umiddelbare reaksjoner når vi møter egenskaper ved utøver, som diagnose eller
aggresjon påvirker lett opplevelsen av hva tilstand (Duxbury & Whittington, 2003).
som har skjedd. Frykt og sinne eller Felles gjennomgang av hva som skjedde
moralske oppfatninger av utøveren kan kan derfor bidra til både viktig læring og
forstyrre en profesjonell tilnærming. demping av uheldige emosjonelle og
Redskap og rutiner som støtter en nøktern moralske reaksjoner, i tillegg til at det kan
observasjon, for å få oversikt over og reflekteres over alternative løsningsmåter.
beskrive hendelsesforløpet, kan gi oss
anledning til å reflektere over hendelsen. Generelle årsaker til aggresjon og vold
Forklaring og forståelse av menneskelig
Flere redskap kan bidra til avklarende aggresjon har til alle tider vært et tema i
spørsmål for å forstå ulike faser i et litteraturen. Arvesynd og ondskapens
hendelsesforløp. SOAS-R (Staff problem har vært viktige spørsmål i
[navn skjult] religiøse sammenhenger. Kontroll av den
(Nijman m.fl. 1999)) er mye brukt for å aggressive menneskelige natur i
beskrive hendelsesforløpet i den motsetning til å dempe uheldig
aggressive episoden og inneholder samfunnspåvirkning var problemstilling i
opplysninger om foranledninger, atferd, opplysningstiden. En beslektet motsetning
mål, følger og tiltak. Instrumentet gir også finner vi igjen mellom seinere biologiske
informasjon om alvorlighet. Instrumentet forklaringer (instinkt-teorier som hos
REFA (Registrering av Farlig Atferd, (Bjørkly Freud og Lorenz) og sosial læringsteori
1996)) legger også vekt på forståelse av (som hos Bandura). Sosial læring har stått
funksjonelle sammenhenger og kan sentralt i nyere forklaringer av
knyttes til risikovurdering. aggresjonsutvikling. Her legges det vekt på
at aggresjon er lært atferd som gradvis
Utvikling i etterkant av en aggressiv formes ved de konsekvensene den fører
hendelse kan også være viktig. Aggressiv til, og ved å observere andres aggresjon og
atferd kan virke inn på forholdet mellom følgene av denne (Bandura, 1973). Denne
partene. Ved Klinikk for sikkerhet i Bergen forståelsesmåten utfordres bl.a. av funn
er det utviklet en etter-samtaleprosedyre som kan tyde på at aggresjon er ulært og
(EK, Klinikk for sikkerhet). Første trinn i at det er i tidlig småbarnsalder at vi finner
prosedyren er partenes beskrivelse av hva høyest forekomst av vold (eks.
som skjedde. En grunn til at dette kan Tremblay, 2002).
være et viktig moment er hva som er
funnet om forskjeller når vi skal forklare Verdens helseorganisasjon har beskrevet
personer med Asperger, en en økologisk modell for vold som
autismespekterforstyrrelse. egen og helseproblem (WHO 2002). Her pekes det
5
på at vold er et høyst sammensatt partnere og venner og hvordan slike
fenomen der mange faktorer samspiller – relasjoner kan også øke risiko, som f.eks.
biologiske, sosiale, kulturelle, økonomiske holdninger til vold. Det tredje nivået ser på
og politiske (fig 2). Mange ulike nærmiljøet, som skoler, arbeidsplasser og
årsaksforhold er altså nødvendige for å nabolag, og hvilke voldsfremmende
forklare en voldshandling. Ut fra et bredt kjennetegn som kan finnes her. Dette kan
helseperspektiv, med sikte på å beskrive være sosial gjennomtrekk,
hovedmønstre, gjennomgås fire nivåer av befolkningstetthet, sysselsettingsnivå,
risikofaktorer. Biologiske og andre kriminalitet. Videre samfunnsmessige
individuelle historiske faktorer kan øke faktorene kan bidra til voldsfremmende
sannsynlighet for både å bli offer og eller hemmende klima. Dette kan være
utøver. I tillegg til nevrobiologiske avvik og kulturelle normer og verdier som hvordan
menn dominerer kvinner, hvordan
skader kan dette være alder, kjønn, sosial
politimakt brukes mot innbyggere,
status, personlighetsforstyrrelse,
tilgjengelighet av våpen og politiske
rusmisbruk eller aggresjonshistorie. Et
konfliktnivå og løsningsmåter.
neste nivå er nære relasjoner som familie,
Samfunn Nærmiljø Relasjoner Individ
Figur 2 Økologisk modell for vold Kilde: WHO
Pinker (2011) gir en omfattende historisk klinisk erfaring og litteraturgjennomgang
beskrivelse av hvordan slike faktorer har (Steinert 2002) er det liten tvil om at
endret seg i vår del av verden i nyere tid, psykotisk tilstand bidrar til økt voldsrisiko.
der alternative og konkurrerende måter å Ulike sider ved et avdelingsmiljø kan også
omgås andre, som generelt endrete bidra til økt voldsrisiko. Det er funnet stor
verdier mht. økt selvkontroll, empati og variasjon i forekomst av pasientaggresjon
samarbeide og fredelig problemløsning mellom avdelinger (Nijman m.fl. 2005)
gradvis har erstattet et betydelig omfang men man har begrenset kunnskap om
av voldelig konfliktløsningsmåter. årsaker. En undersøkelse av institusjoner
For vårt arbeidsområde kan særlig
individfaktorer og risiko knyttet til
avdelingsmiljø stå sentralt for å forklare
pasientaggresjon. Som nevnt er det
usikkerhet om hvordan
psykosesymptomer kan bidra til aggresjon
(Douglas m.fl. 2009), men både ut fra
6
med sammenlignbare pasientgrupper og
store ulikheter i pasientvold, konkluderte
med at miljøvariabler som ledelse, kultur
og regime kunne forklare variasjonen
(Katz & Kirkland 1990).
Vår tilnærming til forståelse av
voldelige pasienter
Videre i manualen vil vi ta utgangspunkt i
beslutningsteori for å forstå aggressive
handlinger, dvs. vi ser på selve
beslutningen som den umiddelbare
årsaken til voldshandlingen. Mange
faktorer vil begrense pasientens evne til å
foreta valg, som irrasjonelle og fastlåste
overbevisninger og manglende innsikt i
egne motiv, atferd og konsekvenser av
denne. Det er derfor viktig å analysere
beslutningsforløpet, og å spørre om hva
som ønskes oppnådd, til hvilke
omkostninger og hvor gjennomførbart
handlingsalternativet er.
Det første spørsmålet gjelder altså hva
som motiverer handlingen. Det kan være
mange og til dels svært ulike grunner for å
utøve vold og her er noen sentrale (fig 3)
motivasjonskilder:
Makt
Status
Kontroll
Goder
Få ut sinne
Fordeler
Ære Aktivering
Rettferdighet
Hevn Spenning
Forsvar Opplevd Tilhørighet
fordel
Figur 3 Motivasjonskilder
Et neste spørsmål er hva som kan bidra til å svekke våre naturlige sperrer. Vi har alle en rekke gode
grunner for å unngå vold, og selv for personer med aggresjonsproblemer vil de aller fleste
beslutninger dreie seg om ikke å velge dette alternativet (fig 4).
Negative
Holdninger
Negativt
Fryktløshet
Selvbilde
Fiendtlig- Normer som
gjøring støtter vold
Reduksjon i
Straff mistet Mistet
betydning opplevde fremtidshåp
7
kostnader
Figur 4 Hemmingsreduksjon
Et tredje spørsmål er hva som kan destabilisere pasientens evne til å vurdere handlingsalternativ
(fig5). Det er oftest svært gode grunner til å velge andre løsninger, men av ulike grunner kan
vurderingsevnen være svekket og bidra til uheldige valg.
8
Figur 5 Destabilisatorer
9
8
I arbeid med aggresjonsproblemer vil det derfor være viktig å utforske pasientens utgangspunkt for å
velge vold som problemløsning. Dette forutsetter godt kjennskap til pasienten og vil ta tid. Det dreier
seg om hypotesetesting og krever analytisk evne. Hva kan kjennetegne slike hypoteser om
beslutningsforløp?
Mye pasientaggresjon skjer i akuttfase og tidlig under sykehusopphold. Vanlige foranledninger for
aggresjon hos inneliggende pasienter er knyttet til grensesetting, dvs. opplevelse av urimelige,
provoserende og krenkende restriksjoner ved avdelingsmiljøet (Bjørkly 1999, Whittington 1996). Kan
vi anta at motiv som å få ut sinne, oppnå rettferdighet eller gjenopprette status her vil være vanlige?
Samtidig vil aktive psykotiske symptomer, evt. følger av rusbruk, livskriser og vanskelige
livssituasjoner kunne bidra til at vanlige sperrer mot vold svekkes samtidig med et mer konfliktpreget
forhold til omgivelsene, håpløshet eller negative holdninger. Sterke affekter og svekket
impulskontroll som følge av tilstand kan bidra til svekket vurderingsevne. Aggressivitet og voldsrisiko
reduseres i tråd med normalisering av tilstanden (Mellesdal 2003, Steadman m.fl. 2001).
En del pasienter har mer kronisk aggressivitet, knyttet til personlighetstrekk, eller til tilstander som er
vanskelig å behandle. I tillegg til motivene nevnt i avsnittet over, kan vrangforestillinger og
persepsjonsforstyrrelser hos slike pasienter ligge til grunn for opplevd behov for å forsvare seg,
antisosiale trekk kan bidra til ønske om å oppnå kontroll eller få tak i goder og fordeler, eller
pasienten kan ha et intenst behov for å sikre tilknytning og nærhet. Slike pasienter kan ha kronisk
redusert empati, eller mangle sperrer mot vold av andre grunner. Det kan også være flere ulike
årsaker til svikt i vurderingsevne, knyttet til ulike former for kognitiv svikt. For slike pasienter er det
viktig å utforske og beskrive individuelle særpreg i beslutningsmønstre.
10
Litteraturhenvisninger til kapittel 1: Aggresjonsforståelse
Bjørkly S. Aggresjonens psykologi. Psykologiske perspektiver på aggresjon. Oslo:
Universitetsforlaget; 2001.
Nærde, A. m.fl. Kan små barn være aggressive? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol
49, nummer 2, 2012, side 180-183
Pinker, S. The Better Angels of our Nature. London: Penguin Books; 2011.WHO (2002)
Stene, R.J. (2014). Mindre del av befolkningen utsatt. Samfunnspeilet, 5/2014. Statistisk
Sentralbyrå.
Campbell, A. (2006). Sex differences in direct aggression: what are the psychological
mediators? Aggression and Violent Behavior, 11, 237-264.
Crick, N.R. & Dodge, K.A (1996). Social information-processing mechanism in reactive and
proactive aggression. Child Development, 67: 993-1012.
Link BG, Phelan JC, Bresnahan M, Stueve A, Pescosolido BA. Public conceptions of mental
illness: labels, causes, dangerousness, and social distance. Am J Public Health, 1999;
89(9): 1328-1333.
NOU 2010: 3. Drap i Norge i perioden 2004-2009. Helse og Omsorgsdepartementet.
Swanson JW, Holzer CE, Ganju VK, Jono RT. Violence and psychiatric disorder in the
community: evidence from the Epidemiologic Catchment Area surveys. Hosp Community
Psychiatry. 1990;41(7):761-770.
Elbogen EB, Johnson SC. The Intricate Link Between Violence and Mental Disorder:
Results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Arch
Gen Psychiatry. 2009;66(2):152-61.
Nielssen, O., Large, A. (2010). Rates of Homicide During the First Episode of Psychosis and
After Treatment: A Systematic Review and Meta-analysis. Schizophrenia Bulletin, 36, 702-
712.
Jennings, W.G., Piquero, A.R., Reingle, J.M., (2012). On the overlap between victimization
and offending: A review of the literature (Review). Aggression and Violent Behavior, 17
(1), 16-26.
Mellesdal L. Aggression on a psychiatric acute ward: a three-year prospective study.
Psychological Reports. 2003;92:1229-48.
Urheim, R, Stangeland, A. (2008). Skademeldinger ved Sandviken sykehus (1995-1999).
Hovedtrekk og sammenhenger. Fagdag, Psykiatridivisjonen, Helse Bergen, 2008.
11
Hartvig P, Østberg B, Alfarnes SA, Moger TA, Skjønberg M, Bjørkly S. Violence Risk
Screening-10 (V-RISK-10). http://www.forensic-psychiatry.no, 2007.
Steadman HJ, Mulvey EP, Monahan J, Robbins PC, Appelbaum PS, Grisso T, Roth LH, Silver
E. Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others
in the same neighborhoods. Arch Gen Psychiatry. 1998;55(5):393-401.
Taylor, P. Motives for offending among violent and psychotic men. The British Journal of
Psychiatry. 1985; 147:491-8.
Douglas, KS, Guy LS, Hart SD. Psychosis as a Risk Factor for Violence to others: A
MetaAnalysis. Psychological Bulletin. 2009; 135(5):679-706.
Raine, A. (2014). The anatomy of violence. Penguin Books, N.Y.
Nijman, H, Muris, P, Merchelbach HLGJ, Palmstierna T, Wistedt B, Vos A, et al. The Staff
Observation Aggression Scale-Revised (SOAS-R). Aggr Behav. 1999;25:197-209.
Bjørkly, S. (1996). Report form for aggressive episodes: Preliminary report. Perceptual
and Motor Skills, 83, 1139-1152.
Baumeister, R. (1999). Evil: inside human violence cruelty. Freeman and Company, New
York
Duxbury, J., & Whittington, R. (2005). Causes and management of patient aggression and
violence: staff and patient perspectives. J Adv Nurs, 50(5), 469-478.
Freud S. Civilization and its Discotents. London: Hogarth Press; 1930.
Lorenz K. On Aggression. New York: Routledge; 1966.Bandura A. Aggression: A social
learning analysis. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall; 1973.Tremblay 2002 WHO.
World report on violence and health: summary. Geneva 2002.
Pinker S. The Better Angels of our Nature. London: Penguin Books; 2011.
Nijman H, Palmstierna T, Almvik R, Stolker J. Fifteen years of research with Staff
Observation Aggression Scale: a review. Acta Psychiatr Scand. 2005;2004:1-10.
Steinert T. Prediction of inpatient violence. Acta Psychiatr Scand. 2002;106:133-41.
Katz P, Kirkland FR. Violence and Social Structure on Mental Hospital Wards. Psychiatry
1990;53:262-77.
Whittington R, Wykes T. Going in strong': Confrontive coping by staff. The journal of
forensic psychiatry & psychology. 1994;5:609-14.
Bjørkly, S. (1999). A ten-year prospective study of aggression in a special secure unit for
dangerous patients. Scand J Psychol, 40(1), 57-63
12
Mellesdal L. Aggression on a psychiatric acute ward: a three-year prospective study.
Psychological Reports. 2003;92:1229-48.
Steadman HJ, Mulvey EP, Monahan J, Robbins PC, Appelbaum PS, Grisso T, Roth LH, Silver
E. Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others
in the same neighborhoods. Arch Gen Psychiatry. 1998;55(5):393-401.
13
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.