Vedlegg til Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord
Fil: map-teorikapittel-10_uu.pdf
Vedlegg til anbudet Digitalt opplæringsverktøy for fysiske teknikker i håndtering av aggresjon (MAP i 3D) for SIFER Nord fra SYKEHUSINNKJØP HF.
Kapittel 10
Etterarbeid
Læringsmål:
Deltakeren på todagerskurset skal:
1. Ha kunnskap om normale og mulige reaksjoner i etterkant av aggressive episode
2. Kjenne til hvordan en kan bruke aggressive episoder til læring, mestring og forebygging
3. Kunne anvende de ulike tiltak som kan brukes i etterkant av hendelse
4. Kjenne til hvordan aggressive episoder kan brukes som forbedringsarbeid og kvalitetsarbeid
5. Ha nok kunnskap til å etterspørre rutiner og planverk
Del 1: Teoretisk og empirisk bakgrunn
Etterarbeid Personlig sårbarhet
Dette dreier seg særlig om hvordan man er
Av Øivind Ekeberg, Ph.D
som person med hensyn til sårbarhet for
Krise krenkelse og evne til å mestre situasjoner med
Krisebegrepet brukes i mange sammenhenger, trusler og vold.
og ofte for mye. En krise preges av at det
foreligger en nyoppstått situasjon, hvor viktige Tidligere traumatiske opplevelser Hvis
verdier trues og vanlige mestringsmetoder kan personen har opplevd hendelser som ikke er
bli utilstrekkelige. Det er mange vanskelige ferdig bearbeidet, er det risiko for
situasjoner som ikke er en krise, for eksempel retraumatisering.
å leve med en ektefelle som er alkoholiker.
Når en ansatt kommer i en voldssituasjon, er Trusselsituasjonen
det en potensielt traumatisk hendelse som kan Graden av opplevd fare er en sentral faktor.
føre til krisereaksjoner. Opplevelsen er viktigere enn den faktiske
faren. Det er blitt stadig vanligere at ansatte i
Faktorer som spiller en rolle for graden av helse- og sosialvesenet blir utsatt for trusler og
krisereaksjoner vold. Krisereaksjoner kan også utløses av
hendelser hvor det ikke er trussel om skade, Fysiske og psykiske påkjenninger (stressorer)
for eksempel ved krenkelser. fører til forskjellige kroppslige og psykiske
Beskyttende faktorer Det er flere beskyttende reaksjoner. Mildere former for stress kan virke
faktorer. Forberedelse vil si at man har tenkt fysisk og psykisk stimulerende (fysisk trening,
igjennom situasjoner som kan oppstå, og utfordrende arbeid), særlig når det er
hvordan man skal løse disse. Det er en fordel forbundet med kontroll og mestring. Ved akutt
hvis avdelingen også har utarbeidet planer for overbelastning kan stresset føre til
hvordan man skal løse tenkte situasjoner. krisereaksjoner. Ved langvarig stress kan det
Trening. Den viktigste delen av treningen er føre til kroppslige plager (særlig
vanligvis den erfaringen man har fra lignende muskelspenninger og fordøyelsesbesvær)
situasjoner, i dette tilfellet håndtering av og/eller psykiske plager som alarmberedskap
voldshendelser. I tillegg er teoretisk og praktisk og utbrenthet.
læring nyttig, både for å forstå mer av hva som
fremmer aggressiv og voldelig atferd, hvordan Typiske krisereaksjoner
man kan oppdage signaler om at risikoen for Ofte kan en ved dramatiske hendelser, se
vold øker, og ikke minst hvordan man bør reaksjoner som følger et mønster og som kan
opptre i slike situasjoner. Praktiske øvelser gjør inndeles i faser.
vanligvis treningen enda bedre. Grad av
kontroll. Med kontroll menes i hvilken grad Sjokkfasen
man opplever å kunne påvirke situasjonen Sjokkfasen preges av en følelsesmessig
selv, og særlig at man kan gjøre noe for løse overveldelse, og varer gjerne fra sekunder til få
denne. dager. Typiske reaksjoner er følelse av
Kollegial støtte. Det er en stor styrke hvis man uvirkelighet, slik som følelsen av å være på
opplever at man arbeider i et team, hvor man siden av seg selv, at hendelsen oppleves som
får støtte fra sine kolleger, både i en akutt en «sakte film» eller «en drøm»,
voldssituasjon og i tiden etterpå. Det er også følelsesmessig lammelse (apati), hjelpeløshet
viktig at man får støtte fra overordnede. Det og forandret tidsopplevelse. I tillegg er det
har dessverre vært en del eksempler på at vanlig med opplevelse av fare, angst, kanskje
institusjonens øverste ledelse ikke har støttet panikk, uro og søvnproblemer.
den som har vært involvert i alvorlige
hendelser, særlig hvis det blir medieomtale. Alt eller intet tenkning. Under stort stress blir
Her er det viktig å huske arbeidsgiveransvaret, tenkningen mer to-delt, slik at det går på
og at det er forskjell på å støtte en person og å livdød, svart-hvitt, enten eller. Evnen til
støtte handlingen. Selv om han har gjort en nyansering svekkes. Samtidig kommer ofte en
feil, har man rett på å få forsvart sine tilstivnet tankegang med tendens til å stille de
rettigheter. samme spørsmålene og finne de samme
Etterarbeid og oppfølging. I de fleste tilfeller er svarene, med nedsatt evne til å finne
denne lokal, dvs. fra kolleger eller nærmeste alternative, og ofte bedre løsninger. Nedsatt
leder. Ved særlig alvorlige reaksjoner, kan det informasjonssøkning blir ofte en følge av dette,
være nødvendig med profesjonell oppfølging. ofte forbundet med handlingslammelse. Hos
Som arbeidsgiver må man også vurdere i andre kan man se impulshandlinger, enten ved
hvilken grad den rammede har familiær og fortsatt fare eller hvis vedkommende må gjøre
sosial støtte. noe for å få utløp for en indre spenning. Endret
sansning er også vanlig. Man kan få kikkertsyn,
Fra stress til krise det vil si at det man ser virker forstørret,
Stress betyr påkjenning eller belastning. samtidig som synsfeltet blir mindre. Det som
ses kan oppleves så sterkt at minnene kommer
tilbake, som om de brenner seg fast. Man kan situasjoner hvor den rammede ser blod og
legge merke til detaljer som man normalt ikke skadde. Det kan være gunstig å forklare den
ville gjort. Det kan også bli endret hørsel, slik rammede hvorfor de fysiske reaksjonene
at man enten hører noe sterkt eller ikke legger oppstår.
merke til det. Endret tidsopplevelse er også
vanlig. Hvis man venter på noe, synes tiden å Reaksjonsfasen
gå langsomt, men hvis man skal rekke å gjøre Reaksjonsfasen varer fra dager til måneder.
noe, synes den å gå fort. Denne preges av angst, uro, fortvilelse, gråt og
sinne. Noen vil ikke snakke om hendelsen,
Det vanligste er at den som er i sjokk er stille, mens andre snakker om den hele tiden. Noen
tilbaketrukket og kan synes å være i sin egen kan bli mer regressive og vil ha hjelp til ting
verden. Mange forbinder nok sjokkfase med som de kan klare selv. Selv om man skal ha
panikk og uro. Dette ser man gjerne hvis det respekt for de reaksjoner som kommer og gi
fortsatt foreligger fare. Situasjonen kan seg tid til å bearbeide disse, er det en fordel å
kanskje oppleves som relativt grei mens man få tilbake mest mulig av de daglige rutiner,
er på jobb, blant annet fordi det kan være mye gjerne også å komme tilbake i arbeid,
støtte der. Men vær oppmerksom hvis det er eventuelt på deltid eller med mindre krevende
vanskelig å gå hjem. Etter man har kommet arbeidsoppgaver i en overgangsperiode.
hjem, kan det være at reaksjonene kommer i
form av uro, angst, gjenopplevelse av Bearbeidingsfasen
situasjonen og søvnproblemer. Vanlige Bearbeidingsfasen varer som regel i en til seks
reaksjoner er selvbebreidelser, og spørsmål uker. Angst, søvnvansker, tendens til nedsatt
om man kunne ha handlet bedre. Det er et stemningsleie og tendens til selvbebreidelser
problematisk spørsmål fordi svaret i praksis er vanlig. Det er vanlig å forsøke å finne
alltid er ja. Et bedre spørsmål er om man har mening eller forståelse av hendelsen. Sterke
gjort sitt beste, noe man som oftest har. reaksjoner er gjenopplevelse, mareritt,
unngåelsesatferd og kroppslig aktivering.
Unngå bruk av alkohol, da det øker problemer Noen isolerer seg i denne fasen, noe som bør
som angst, nedtrykthet og søvnproblemer, selv motarbeides.
om det kan kjennes lettere ut i med en gang.
Det anbefales også å unngå selvmedisinering. Nyorienteringsfasen
Hvis det er nødvendig å bruke reseptbelagte Nyorienteringsfasen preges av at man har lagt
medisiner, bør det bare brukes etter avtale hendelsen bak seg, selv om den huskes. Man
med lege. klarer å legge planer for fremtiden. De fleste
har da gjennomlevd den traumatiske
Kroppslige reaksjoner hendelsen og fatt på nye oppgaver. Men det er
Det kroppslige systemet aktiveres i en krise. noen som kan ha utviklet posttraumatisk
Det vanligste er sympatisk aktivering, med mer stresslidelse (PTSD), andre angstlidelser,
adrenalin, høyere puls (hjertebank), økt depresjon eller misbruk av rusmidler.
respirasjon (kanskje hyperventilering),
svimmelhet, økt varmeproduksjon med
svetting, skjelvinger og rødme, uro, rastløshet Krisereaksjoner som ikke er normale
og irritabilitet. Man kan også få parasympatisk Selv om det er stor variasjon i intensitet og
aktivering med blodtrykksfall, svimmelhet, varighet av normale reaksjoner på ekstreme
magesmerter, diaré og vannlating. hendelser, er det noen reaksjoner som ikke
Parasympatisk aktivering er vanligere i regnes som normale. En av disse er F44
dissosiativ lidelse. Den preges av tap av normal benbrudd er også normalreaksjoner på
integrasjon mellom erindringer om fortiden, usedvanlige belastninger, og kan føre til både
identitetsbevissthet, sanseinntrykk og kontroll diagnose og sykemelding.
over kroppsbevegelser, særlig lammelser og
følelsesløshet. Det viktigste fenomenet er tap Når en medarbeider har vært utsatt for en
av hukommelse, vanligvis for den traumatiske alvorlig voldshendelse, kan det være
opplevelsen. nødvendig med oppfølging hos psykiater eller
psykolog og/eller behov for sykemelding. Da er
Benektning det nødvendig med en diagnose. De mest
Dette er en opplevelse av at en faktisk aktuelle diagnosene for slike tilstander er
hendelse ikke har funnet sted. Dette er en omtalt nedenfor.
sjelden reaksjon, men den er alvorlig, da
følelseslivet er totalt overbelastet. Som I det internasjonale klassifikasjonssystemet for
eksempel kan benektning være troen på at en diagnoser (ICD 10) er F43.0 Akutt
død person fortsatt lever, mens en belastningslidelse en forbigående reaksjon på
bagatellisering kan være at man er uberørt av uvanlig fysisk og psykisk belastning, og som
at en viktig og nærstående person døde. vanligvis avtar i løpet av timer eller få dager.
F43.2 Tilpasningsforstyrrelse preges av
Psykotiske reaksjoner depresjon, angst eller bekymring (eller en
Det er sjelden at traumatiske hendelser fører blanding av disse), følelse av å mangle
til psykotiske reaksjoner (vrangforestillinger), mestringsevne og evne til å planlegge
men det kan forekomme, vanligvis hos fremover eller til å fortsette i nåværende
disponerte personer. situasjon, så vel som en større eller mindre
grad av vansker med å utføre daglige rutiner.
Urimelig forhold mellom traumet og reaksjoner Denne tilstanden går vanligvis over i løpet av
Man kan se reaksjoner som med hensyn til seks måneder. F 43.1 Posttraumatisk
intensitet eller varighet ikke står i noe rimelig stresslidelse er mer alvorlig, og kan noen
forhold til hendelsen uten at det gir grunnlag ganger bli kronisk. Dette er en reaksjon på en
for noen diagnose. Vanligvis vil det være hos sedvanlig truende eller katastrofal hendelse
personer som har hatt psykiske problemer som mest sannsynlig ville utløst sterkt ubehag
tidligere. hos de fleste. Typiske symptomer er
gjenopplevelse (flashback), mareritt,
Fra krisereaksjoner til psykiatriske unngåelse av aktiviteter og situasjoner som
minner om traumet og forhøyet og
diagnoser
vaktsomhet og skvettenhet. Angst og
De fleste krisereaksjoner er kortvarige, fører
depresjon er også vanlig, og utvikling av
ikke til psykiatriske diagnoser og går over med
rusmisbruk en mulig komplikasjon.
eller uten støtte fra familie, kolleger og venner.
Risikofaktorer for utvikling av PTSD
Psykiatriske diagnoser Graden av opplevd trussel Den psykiske
Det er viktig å normalisere reaksjonene etter opplevelsen er viktigere enn den objektiv fare.
en traumatisk hendelse. Det er noen som Det vanskeligste er opplevelse av å være i
bruker det som argument for at man ikke skal livsfare. Varigheten av trusselen er også viktig.
få noen psykiatrisk diagnose. Det er ikke riktig, I noen tilfeller kan varigheten være så kort at
for det er mange «normalreaksjoner» som kan det ikke fører til senere problemer. Varigheten
være slik at man ikke er arbeidsfør, og at man av trusselen Dette er en viktig faktor, og
kan få en psykiatrisk diagnose. De fleste generelt øker risikoen ved økende varighet.
Mange har opplevd nestenkollisjon med bil
uten at det gir PTSD. Det er fordi det kan være Utbrenthet er vanligvis en følge av langvarig
vanskelig å oppfatte hvor farlig situasjonen er stress og aktivering. Hvis man har anstrengt
før den er over. Trusselen behøver imidlertid seg mye og blitt sliten og utmattet, kommer
ikke å vare så lenge før det kan gi reaksjoner. man seg raskt etter hvile. Dette kan
Alvorlig voldsutøvelse eller ran kan sette spor sammenlignes med trening, hvor alle kommer
etter en varighet på få sekunder. Ved seg raskt etter en hard treningstur. Men både
langvarige trusler, slik som ved gisseltaking, amatører og aktive idrettsstjerner kan bli
øker risikoen tilsvarende. overtrent, slik at mer trening fører til at man
blir dårligere og presterer dårligere. En vanlig
Årsaken til trusselen Vi har størst toleranse for forutsetning for å bli utbrenthet, er at noe
naturskapte hendelser som lynnedslag, flom, brenner, altså at man er engasjert og
ras og lignende. Deretter følger entusiastisk. Det oppstår lettere hvis man
menneskeskapte uhell, feil eller forsømmelse. arbeider med følelsesmessige oppgaver, slik
Det vanskeligste er imidlertid menneskelig som mennesker som har det vondt, og særlig
ondskap. Det betyr at voldsatferd i høyere grad hvis man har ansvar for mange mennesker.
enn de fleste andre hendelser disponerer for Risikoen er også større hvis man er en følsom
alvorlige psykiske reaksjoner. Med det menes person, da man lettere blir påvirket av
at andre har til hensikt å skade en eller gjøre pasientens lidelse. Hvis man får lite støtte og
en vondt. Det virker vanligvis sterkere hvis dessuten har en streng samvittighet, øker også
man er påført skade, er blitt angrepet fysisk risikoen.
uten skade enn ved trussel om angrep. I
medisinsk virksomhet kan man bli utsatt for Behandling av utbrenthet er vanskeligere enn
voldsatferd som ikke nødvendigvis oppleves forebygging. Det tar lang tid å bli utbrent, og
som ondskap. Hvis en psykotisk pasient går til det tar nesten alltid lang tid å gjenvinne
angrep, opplever man vanligvis at handlingen overskuddet. Avlastning er sentralt, og forsøk
er en følge av en sykdom og ikke uttrykk for et på å «ta seg sammen» øker risikoen for at
ønske om å gjøre oss vondt. Derfor er tilstanden blir mer alvorlig og langvarig. Det er
toleransen vanligvis større hvis man blir også en fordel å ha nok variasjon i
angrepet av en pasient enn hvis man blir arbeidsoppgavene. I tillegg hjelper det å ha
angrepet i byen eller i hjemmet. nok oppgaver som går bra. Det kan være
vanskeligere å oppleve det hvis man bare
Mangel av kontroll arbeider med pasienter som er kroniske og
Det er større risiko hvis man har opplevd å eventuelt blir dårligere. Det hjelper også hvis
være låst, hjelpeløs og ikke kunnet gjøre noe. man har god nok kontroll over grensene. Det
vil blant annet si at man ikke blir pålagt større
Utbrenthet oppgaver som går utover de opprinnelige
Utbrenthet kan beskrives som en ansvarsoppgaver uten at man har overskudd
følelsesmessig utmattelse. Det kan ofte også gi eller tid til dette, eller at utenforstående på
en følelse av fysisk tretthet og mangel på kritisk måte blander seg inn i de oppgaver man
energi og overskudd. Man opplever også har. Det er også beskyttende hvis man har et
gjerne mer bekymringer. Etter hvert kan det godt kollegialt nettverk, og det er en kultur
oppstå økende likegyldighet, kanskje med en hvor man kan si ifra hvis noe blir vanskelig.
følelse av at det ikke spiller noen rolle hva man Fysisk trening er vanligvis også beskyttende
gjør eller hvordan det går med pasientene. hvis man har nok overskudd og tid til
Dette er gjerne ledsaget av opplevelser av restitusjon. Andre muligheter for å ta seg inn
sviktende mestring og mulig resignasjon. på fritiden i forhold til familie, venner, hobbyer
er også beskyttende.
mestringsevne og mer forståelse for andres
Det kan ta lang tid å komme seg etter at man reaksjoner etterpå.
er blitt utbrent. I verste fall kan det hende at
man ikke oppnår den samme funksjonen som Hjelpetiltak etter traumatiske opplevelser
før. I noen tilfeller kan det være nødvendig å – sykehusets ansvar
behandle en sekundær depresjon. Sykehuset har ansvar for å sikre god
personalomsorg etter traumatiske eller
Sekundær traumatisering potensielt traumatiske hendelser i
Når en behandler hører på pasientens arbeidssituasjonen. Ansatte har rett til å bli
traumatiske opplevelser, kan en åpen og ivaretatt av arbeidsplassen når de utsettes for
empatisk holdning føre til at man identifiserer særlige belastninger i sitt arbeid. Ansatte som
seg så mye med pasientens lidelse at det kan utsettes for vold og trusler skal uoppfordret
bli traumatisk også for behandleren. Det kan gi melde fra om dette til nærmeste leder.
behandleren ubehagelige følelser av å
gjenoppleve det pasienten har fortalt om, En som har vært utsatt for en voldshandling
unngåelse av å tenke på det eller situasjoner har behov for støtte og hjelp. Formålet med
som kan minne om det og kroppslig aktivering. hjelpen er å begrense fysisk skade og psykiske
Dette gjelder ikke bare i traumeterapier, men i ettervirkninger av episoden.
flere sammenhenger hvor pasienter lider,
enten det er i skadesituasjoner eller i
Akuttfasen
forbindelse med alvorlig psykisk lidelse.
Det vil si de første timene og dagene etter en
Risikoen øker ved økende identifisering med
hendelse.
pasienten, for eksempel hvis det er mange
likhetstrekk mellom pasientens livssituasjon og
behandlerens. Vi identifiserer oss også mer
Psykologisk førstehjelp
med barn, med mennesker som er i stor nød Skjerme og trygge
og mennesker vi blir mer kjent med, slik som i Det aller første som må gjøres er å bringe den
behandlinger som varer lenge. Det er kjent at rammede i sikkerhet, og forsikre at
det kan være traumatisk å være vitne til vedkommende er utenfor fare. Hvis man mot
traumatiske hendelser. Når behandlere hører formodning fortsatt er i fare, bør det gis
pasienter fortelle om sine traumer og lidelser, informasjon om hvilke tiltak som iverksettes
kan de også få en form for vitneopplevelser. for å redusere denne. Selv etter at den
Det er økt risiko for sekundær traumatisering rammede har kommet i sikkerhet, kan
når man er tidlig i sin yrkeskarriere, hvis man aktiveringen være så høy at vedkommende
får lite støtte og veiledning og hvis man har for kan bli skremt av ufarlige stimuli, spesielt av
mange problemer utenfor arbeidssituasjonen. lyd- og synsinntrykk. Derfor bør de forklares
Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 var det hva som er årsaken til eventuelle slike stimuli.
mye innsatspersonell som hadde sterke Det bør også formidles håp.
opplevelser, og flere opplevde selv å være i
fare. Allikevel var det svært få som fikk Ikke la voldsofferet eller de som har vært vitne
posttraumatiske symptomer etterpå. Unntaket til voldshandlingen være alene i timene
var frivillig innsatspersonell som ikke var umiddelbart etter hendelsen Leder må sørge
profesjonelle, men som tilfeldigvis var i for at det gis informasjon til kolleger om hva
nærheten. Disse hadde ingen trening eller som har skjedd og kommer til å skje.
forberedelse. Mange profesjonelle opplevde
tvert imot at de fikk både økt sin Det er viktig å forsikre de(n) kriserammede om
at det de opplever er normale reaksjoner på
en unormal situasjon. De fleste mennesker vil noen mestrer en krise så godt at de ikke har
mestre krisesituasjoner uten senvirkninger i sterke reaksjoner.
form av posttraumatisk stresslidelse eller
andre plager, og vil ikke ha behov for hjelp fra Psykisk førstehjelp
psykologer eller andre fagfolk, men noen får Intervensjon
problemer. Risikoen for dette reduseres ved Psykososial støtte skal ytes så snart som mulig
gode tiltak i akuttfasen. Alle har med seg et etter hendelsen, og følges opp over tid.
typisk reaksjonsmønster som er basert på
personlighet og tidligere erfaringer
Akseptere følelser og symptomer Det vil si at
(determinerte reaksjoner) og er preget av det i
man gir uttrykk for at man forstår den
møte med nye situasjoner. Derfor kan det
rammedes reaksjoner og hjelper til slik at
være hensiktsmessig å spørre om den
disse settes i sammenheng med hendelsen.
rammede har opplevd lignende trusler og
reaksjoner tidligere. Det kan både bidra til å
Hjelp til å se kriser i øynene (gradvis) Dette er
forstå hvorfor reaksjonene kanskje er sterkere
det særlig viktig å være oppmerksom på ved
enn forventet, hvorfor følelsen av hjelpeløshet
større katastrofer. Man bør gi et lite varsel før
kanskje er for sterk, og det kan bidra til å lære
man kommer med et alvorlig budskap. Hvis
hvordan man kanskje kan løse en lignende
hendelse bedre i fremtiden. den rammede stiller et spørsmål om
vanskelige temaer (f.eks. om andre i en ulykke
Følelser døde), er vedkommende også klar for å ta
Man kan forstå følelser som en syntese av imot svaret og må få et sant svar.
emosjon (fortvilelse, redsel, sinne, glede) og
kognisjon (tanke). Når det emosjonelle nivået Virkelighetsorientering
blir høyt, svekkes den kognitive funksjonen. I Det man sier må være sant, men man behøver
en krisesituasjon er det vanligvis høyt ikke å si alt som er sant med en gang, men
emosjonelt nivå, gjerne preget av en vente til den rammede har fått bygget opp sitt
lammende redsel. Evnen til å ta inn forsvar.
informasjon er da svekket, og derfor bør
beskjeder være korte, tydelige og ofte Ingen falsk beroligelse
gjentatte. Man kan kanskje ha nytte av å be Det man sier må være sant, men man behøver
den rammede om å gjenta det man har sagt, ikke å si alt som er sant med en gang.
for å sikre at det ble oppfattet. Man bør av
samme grunn ikke spørre om hva den Ikke å oppmuntre til å bebreide andre I den
rammede føler, da det vil stimulere til mer akutte fasen er det viktigste å styrke den
emosjon, men heller hva vedkommende rammedes mestring. Det hjelper ikke å finne
tenker på. Det kan i beste fall stimulere til mer syndebukker eller invitere til klager i denne
tankevirksomhet, og vil kunne bidra til å fasen. Hvis det skulle være aktuelt, bør man
redusere det emosjonelle trykket. En som er i oppfordre til å vente med dette til
sjokkfase trenger også klare råd og mest mulig situasjonen har stabilisert seg.
struktur og ledelse.
Hjelp til å godta hjelp
Det kan virke som om en som er sjokkert og De fleste mennesker liker å klare seg selv, men
apatisk ikke reagerer, og tenke seg at det går skjønner allikevel at de i mange situasjoner
bra. For den sjokkerte foreligger imidlertid et trenger hjelp. Det er noen som opplever det
indre kaos. Samtidig må man huske at det er som en svakhet å motta hjelp for psykiske
problemer. Derfor bør de oppfordres til å ta
imot hjelp og forklares at det ikke er det to første leddene kan vurderes som
samme som svakhet. instrumentell debrifing, mens det siste kan
vurderes som emosjonell debrifing, noe som
Praktisk hjelp kan minne om psykisk førstehjelp.
Man må ikke bli så opptatt av psykiske
reaksjoner at man glemmer å gi praktisk hjelp. I en debrifing kan man også problematisere
Er det noen som kan ta seg av barna? Hvordan hvordan man kan bli bedre til å håndtere
kommer man seg hjem? Dette er noen av de situasjoner med voldsatferd, både ved å se på
mange praktiske spørsmål som kan dukke opp. egen atferd og høre hvordan andre løser slike
situasjoner. Det er viktig at man kan lære noe
Defusing nytt, og ikke gjenta eller forsterke tiltak som
Defusing er en ledet samtale eller ikke virker.
gruppemøte kort tid etter en hendelse som
kombinerer en gjennomgang av fakta med Oppfølgingsfasen
støtte. De som rammes gis anledning til å Flere tiltak er aktuelle de neste dagene, ukene
komme sammen for å dele inntrykk og støtte og månedene.
hverandre, for å redusere isolasjon og styrke Oppfølgingsmøter og samtaler med den
et realistisk perspektiv på det som har skjedd. rammede har til hensikt å høre hvordan det
Normalt inkluderes de som er direkte berørt går, sikre at det fortsatt er bedring, og
av hendelsen. Fokus er på det som har hendt, avklare om det er behov for ytterligere tiltak
og på det som planlegges videre. En fra avdelingsledelsen. Men hensyn til
gjennomgang av fakta bidrar til å få klarhet i eventuell henvisning til psykiater eller
hendelsesforløpet, og til å integrere minnene. psykolog, anbefales vanligvis avventende
Prøv å unngå eller dempe kritikk, og overvåking. Det vil si at man i første omgang
oppmuntre til sosial støtte og tilhørighet i ser hvordan den rammede klarer seg med
gruppen. støtte fra kolleger og familie.
Voldshendelser bør også brukes til læring og
Debrifing forbedringstiltak i avdelingen. Det bidrar
Dette er gjerne noe mer strukturert enn også til en opplevelse av god oppfølging for
defusing. Det anbefales at den som har vært den ansatte.
utsatt for vold får snakke med en erfaren
kollega, gjerne samme dag, helst også dagen Individuell tilrettelegging
etter, og om nødvendig også senere. Hvis det Det kan være behov for forskjellige typer
er flere ansatte som har vært involvert i tilrettelegging, for eksempel at en person fritas
hendelsen, kan det være aktuelt med en enkel i en periode for oppgaver eller personer som
debrifing. Formålet med debrifing var kan være triggere for traumeminner, eller at
opprinnelig å undersøke om en prosedyre gikk det utvises større fleksibilitet når det gjelder
som planlagt. Det har vist seg at det kan ha arbeidstid.
gunstige følelsesmessige konsekvenser, og
brukes derfor som hjelp i bearbeidingen. I så Oppfølging
fall må det være tydelig hvem som leder. Alle
Oppfølgingsmøter og -samtaler for de
som deltar må få si noe om sine opplevelser. involverte anbefales i løpet av de neste
Det er særlig viktig å gå igjennom hva som dagene/ukene. Vurder om hele gruppen bør
faktisk hendte. Man kan gjerne stille spørsmål samles. Oppdatert informasjon må gis. Be også
som «hva tenkte du»? og «hva gjorde du»? om tilbakemelding om situasjonen og om det
Noen ganger kanskje også «hva følte du»? De
er behov for videre tiltak. Gi også informasjon
om hva som skal skje fremover. Støttegruppe for ansatte
Helseforetakene har ulike støttetilbud for
Kollegastøtte ansatte. Det er særlig behov for dette etter
I et godt arbeidsmiljø forventer man at hendelser som fører til komplikasjoner og/eller
kolleger støtter hverandre. Det gjelder spesielt død hos pasienter, feilbehandling, trusler eller
når det er en som har opplevd en vanskelig vold fra pasienter eller pårørende. Det er viktig
hendelse. De fleste kolleger kan vise omtanke at sykehuset forsvarer den ansattes rettigheter,
og ivaretagelse. Mer erfarne kolleger har også selv om handlingen ikke alltid kan forsvares. Et
muligheter for å gi støtte ved å hjelpe til med å eksempel er OUS sin støttegruppe for ansatte,
bearbeide potensielt traumatiske hendelser. som ledes av Arbeidsmiljøavdelingen og består
Erfarne kollegaer kan også ha særlig erfaring av representanter fra Arbeidsmiljøavdelingen
med hensyn til praktiske sider knyttet til og ytterligere ressurspersoner fra OUS.
hendelsen. I miljøer hvor det erfaringsmessig Følgende yrkesgrupper er representert:
forekommer gjentatte traumatiske hendelser, lege/psykiater, sykepleier,
kan det være hensiktsmessig at noen av de psykolog/organisasjonspsykolog, og jurist.
erfarne kolleger skaffer seg spesiell kunnskap i Gruppen kan gi støtte og råd til ledere,
Emosjonell førstehjelp og Krisehåndtering enkeltindivider og grupper, som et supplement
(EFOK), slik at de kan gi enda bedre hjelp med til oppfølging i linjen, og gi bistand fra
de følelsesmessige reaksjoner som kan oppstå. faginstansene i etterkant av kriser og i
Dette er for eksempel aktuelt i avdelinger med forbindelse med den personlige belastningen
mye vold og trusler, selvmordsatferd, skader, det kan medføre å være involvert i alvorlige
ulykker og intensivmedisinske tilstander. pasienthendelser. Støttegruppen kan også gi
informasjon om lovgrunnlag, prosedyrer og
En stor fordel med kollegastøtte er at den rettigheter. Spesielt hvis det foreligger
rammede lettere kan oppleve forståelse og meldepliktige forhold kan det være aktuelt å
fellesskap enn ved å snakke med en psykolog kontakte støttegruppen. Støttegruppen er
eller psykiater. Det samme gjelder i forhold til underlagt taushetsplikt. Støttegruppen kan
familie og venner. De kan gi mye støtte, men kontaktes av den ansatte selv, av den ansattes
kan ha vanskelig for å forstå hvordan det leder eller av tillitsvalgt.
oppleves å være i situasjoner man aldri har
vært i. I tillegg medfører taushetsplikten at det Oppfølging av pasienter
er mye man ikke kan snakke om med familie Når en pasient truer eller er voldelig overfor
og venner. en ansatt, er det vanligvis en stor påkjenning
også for pasienten. Pasienten behøver ikke å
Også når det gjelder kollegastøtte, må man oppleve det slik i den akutte fasen, kanskje på
være lydhør for den rammedes ønsker og grunn av en psykotiske eller rusutløst tilstand,
behov, slik at man ikke kan oppleves som men senere blir det gjerne vanskelig.
invaderende. Samtidig kan man minne om at Pasienten bør derfor få hjelp til å bearbeide
den rammede også har et ansvar for å ivareta dette, kanskje enklest i individualterapi. I
egen helse og søke hjelp og støtte når det er tillegg til å ta opp selve voldsutøvelsen, kan
behov for det. Hvis en ansatt blir sykemeldt, det også være aktuelt å ta opp hvordan
oppleves det vanligvis ivaretagende hvis en pasienten opplevde å bli utsatt for
kollega ringer og hører hvordan det går. Det kontrolltiltak, kanskje i form av holding,
bør da avtales hvem som skal gjøre det, slik at medisinering eller beltelegging. Mange
den sykemeldte ikke opplever ikke å få være i pasienter opplever å ha blitt utsatt for
fred, men å bli mast på. tvangstiltak flere ganger. Enten de etterpå
forstår at de var nødvendig med tvangstiltak Det er særlig aktuelt med Traumefokusert
eller ikke, er det mange som har opplevd det kognitiv atferdsterapi.
som traumatisk. Hvis dette skjer flere ganger,
opplever de dette som en re-traumatisering. Muligheter for læring
Det er viktig at slike situasjoner brukes aktivt Voldshendelser kan nesten alltid brukes som
for å forsøke å lære av det. For pasientenes del en anledning til læring og forbedring. Da kan
kan man forsøke å lære dem hvordan de kan man lære av hendelsen. I tillegg kan det
unngå å bli utsatt for tvangsmidler en annen iverksettes tiltak for å forhindre fremtidige
gang. For behandlerne kan man se på hendelser. Dette kan oppnås ved å samle
muligheter for å få pasienten med på gruppen for å gjennomgå rutinene og vurdere
behandlingstiltak uten bruk av tvang. Begge forbedringstiltak.
deler kan være vanskelig, og i mange tilfeller
nytter det ikke.
Dokumentasjon
Volds- og trusselhendelser er så alvorlige at
I tillegg bør man tenke på medpasienter. Man
det må dokumenteres. Det må gis rapport fra
må regne med at de er mer sårbare enn de
den som var involvert i hendelsen, fra vitner
ansatte, og de kan reagere på å være vitne til
og fra leder. Hendelsen må også meldes som
trusler og vold i seg selv, men de kan også bli
avvik. Fysisk og/eller psykisk skade må meldes
utrygge hvis de opplever at personalet ikke
til NAV. Alvorlige skader og eventuell død skal
klarer å beskytte dem tilstrekkelig.
meldes til Arbeidstilsynet og til Politiet.
Profesjonell hjelp
Registrere avvik
Det kan være behov for psykologisk bistand
Ved helseskade eller potensiell helseskade på
etter krisesituasjoner, særlig når
ansatte, inkludert trusler, skal den utsatte selv
krisereaksjoner vedvarer over tid eller tiltar i
eller lederen registrere HMS-avvik i
styrke. Det er muligheter for noe støtte fra
avvikssystemet. Ved alvorlig skade skal
Arbeidsmiljøavdelingen og Støttegruppen for
ansatte. NAV har tilbud om Raskere tilbake Arbeidstilsynet og Politiet varsles.
(psykologbistand for lettere psykiske plager). Politianmeldelse kan også være aktuell ved
Ellers kan man søke hjelp fra sentre for alvorlige hendelser fra pasient eller
traumatisk stress, eller privatpraktiserende. pårørende.
Litteraturhenvisninger til kapittel 10: Etterarbeid
Arbeidsmiljøloven § 3-1: Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Tilgjengelig
fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_4#§3-2 [Nedlastet:
22.01.2019]
Arbeidsmiljøloven Kapittel 4: Krav til arbeidsmiljøet Tilgjengelig fra:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_4#§3-2 [Nedlastet:
22.01.2019]
Helsedirektoratet: Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer.
Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mestring-samhorighet-og-
hapveileder-for-psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer [Nedlastet:
22.01.2019]
Michel (2014). Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress: Moderne Krisestøtte
Oppsummering av internasjonal litteratur. Tilgjengelig fra:
https://www.nkvts.no/rapport/moderne-krisestotte-oppsummering-basert-
painternasjonal-litteratur/ [Nedlastet: 22.01.2019]
Tannenbaum & Cerasoli (2013). Do individual and team debriefs enhance performance? A
meta-analysis of After Action Reviews. Tilgjengelig fra:
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0018720812448394?url_ver=Z39.882003
&rfr_id=ori%3Arid%3Acrossref.org&rfr_dat=cr_pub%3Dpubmed [Nedlastet:
22.01.2019]
Headington Institute, USA, May 2011: Helping the Helpers
Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer. Helsedirektoratet.
Oslo 2017.s. 54 Tilgjengelig fra:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiskhelsevernloven-og-psykisk-
helsevernforskriften-med-kommentarer [Nedlastet: 22.01.2019]
NICE National Institute for Health and Care Excellence (2015). Violence and aggression: short-
term management in mental health, health and community settings (NG10).
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.