Konsesjonskontraktforskriften
Forskrift om konsesjonskontrakter (FOR-2016-08-12-976). Gjelder kontrakter der leverandøren får betalt helt eller delvis ved retten til å utnytte tjenesten eller bygget, og selv bærer driftsrisikoen.
En konsesjonskontrakt er en tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt der vederlaget helt eller delvis består av retten til å utnytte det som leveres. Det avgjørende er at driftsrisikoen går over til leverandøren (§ 1-2). Det betyr at leverandøren under normale driftsforhold ikke er garantert å tjene inn investeringene eller få dekket kostnadene. Risikoen kan gjelde etterspørselen, leveransen eller begge deler.
Et typisk eksempel er en kommune som lar et selskap drive kafeen i et kulturhus, der selskapet lever av inntektene fra gjestene. Andre eksempler kan være drift av parkeringsanlegg eller ladeinfrastruktur der brukerne betaler. Hvis kommunen i stedet betaler en fast sum uansett hvor mange som bruker tjenesten, er det normalt en vanlig tjenestekontrakt etter anskaffelsesforskriften.
Forskriftens del II gjelder når verdien er minst 62,9 millioner kroner ekskl. mva. (§ 5-1). Verdien beregnes ut fra leverandørens forventede samlede omsetning i hele kontraktsperioden (§ 5-2), ikke ut fra hva oppdragsgiver betaler. Dermed kan en konsesjon nå EØS-terskelen selv om oppdragsgiver betaler lite eller ingenting.
Prosedyrereglene er enklere enn i anskaffelsesforskriften. Oppdragsgiver bestemmer selv hvordan konkurransen gjennomføres og kan forhandle om alle sider ved tilbudene, så lenge anskaffelsen ikke blir avgjørende forskjellig fra det som er beskrevet (§ 8-1). Kontrakten kan ikke være tidsubegrenset. Er den lengre enn fem år, må lengden begrunnes i tiden det tar å tjene inn investeringene (§ 8-12).
For deg som tilbyder er risikovurderingen det viktigste. Du må selv anslå etterspørsel og inntekter, og prisen du tilbyr bør bygge på en realistisk tilbudskalkyle. Se også terskelverdiene for 2026.
Regelverk: FOR-2016-08-12-976
Relaterte begreper
- Anskaffelsesforskriften (FOA): Forskrift om offentlige anskaffelser (FOR-2016-08-12-974), ofte kalt FOA. Den inneholder de detaljerte prosedyrereglene for stat, kommuner og andre oppdragsgivere i klassisk sektor.
- EØS-terskelverdi: Beløpsgrensen der EØS-reglene og anskaffelsesforskriften del III slår inn. For vare- og tjenestekontrakter 1,63 mill. kr (statlige) og 2,5 mill. kr (andre), for bygg og anlegg 62,9 mill. kr.
- Beregning av anskaffelsens verdi: Reglene for hvordan oppdragsgiver anslår den samlede verdien av en anskaffelse, inkludert opsjoner og forlengelser, for å avgjøre hvilken terskelverdi og hvilke regler som gjelder.
- Kontraktsperiode: Kontraktsperioden er tidsrommet kontrakten skal løpe, fra oppstart til avtalt sluttdato, ofte med en fast del og eventuelle opsjoner på forlengelse.
- Tilbudskalkyle: Leverandørens interne beregning av hva oppdraget vil koste å levere, og hvilken pris som skal tilbys. Kalkylen er grunnlaget for prisskjemaet og for en eventuell forklaring av prisen.
- Unntak fra anskaffelsesregelverket: Kontrakter som helt faller utenfor anskaffelsesloven og forskriften, for eksempel kjøp eller leie av fast eiendom, ansettelser, visse juridiske og finansielle tjenester og egenregi.
Les mer og se data
Sist oppdatert 28.10.2026. Forklaringen er ikke juridisk rådgivning. Gjeldende regler står på Lovdata og anskaffelser.no. Oppdaget feil? Si fra.