Forsyningssektoren
Sektorene vann, energi, transport, havner, lufthavner, post og utvinning av olje, gass og fast brensel. Anskaffelser knyttet til disse aktivitetene følger forsyningsforskriften.
Forsyningssektoren er de delene av økonomien der det tradisjonelt har vært monopoler eller sterk offentlig styring, og der infrastrukturen er nettverksbasert. Forsyningsforskriften §§ 1-3 til 1-9 definerer aktivitetene: - gass og varme, for eksempel fjernvarme - elektrisitet, særlig nett og distribusjon - drikkevann - transport, som jernbane, trikk, buss og andre transportnett - havner og lufthavner - post - utvinning av olje og gass og leting etter eller utvinning av kull og annet fast brensel
Virksomhetene som omfattes, er bredere enn i klassisk sektor. I tillegg til offentlige myndigheter og offentligrettslige organer gjelder forsyningsforskriften for offentlige foretak og for private virksomheter som driver på grunnlag av enerett eller særrett (§ 1-2). Et offentlig foretak er et foretak der det offentlige har avgjørende innflytelse, for eksempel gjennom eierskap til majoriteten av kapitalen.
Reglene er mer fleksible fordi disse virksomhetene ofte opererer i et marked. Oppdragsgiver kan fritt velge konkurranse med forhandling, EØS-terskelen er 5,0 millioner kroner for varer og tjenester og 62,9 millioner kroner for bygge- og anleggskontrakter, og kvalifikasjonsordninger er vanlige. Forskriften har også egne unntak, for eksempel for kontrakter med foretak i samme konsern (§ 3-5) og for sektorer der det er åpnet for full konkurranse (§ 2-9).
Det er formålet med kjøpet som avgjør. Når et kommunalt energiselskap kjøper kabler til strømnettet, følger det forsyningsforskriften. Hvis en kommune kjøper møbler til rådhuset, er det klassisk sektor, selv om kommunen også driver vannverk.
For en leverandør til energi, vann og samferdsel betyr dette at du må lese kunngjøringen nøye: Forhandlinger og prekvalifisering er vanlige, og tidsplanen kan være lengre. Se bransjesiden for vanndistribusjon og guiden om EØS-terskler.
Regelverk: Forsyningsforskriften §§ 1-1 til 1-9
Relaterte begreper
- Forsyningsforskriften: Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (FOR-2016-08-12-975). Gjelder kjøp knyttet til vann, energi, transport, havner, lufthavner, post og utvinning av olje, gass og fast brensel.
- Klassisk sektor: Fellesbetegnelse på offentlige anskaffelser som følger anskaffelsesforskriften, i motsetning til forsyningssektoren, konsesjonskontrakter og forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
- Kvalifikasjonsordning: En kvalifikasjonsordning er et register over forhåndskvalifiserte leverandører som oppdragsgivere i forsyningssektoren kan bruke i stedet for å kunngjøre hver enkelt konkurranse.
- Offentlig oppdragsgiver: Virksomhet som må følge anskaffelsesregelverket når den kjøper: statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av disse, og visse virksomheter i forsyningssektoren.
- EØS-terskelverdi: Beløpsgrensen der EØS-reglene og anskaffelsesforskriften del III slår inn. For vare- og tjenestekontrakter 1,63 mill. kr (statlige) og 2,5 mill. kr (andre), for bygg og anlegg 62,9 mill. kr.
Les mer og se data
Sist oppdatert 28.10.2026. Forklaringen er ikke juridisk rådgivning. Gjeldende regler står på Lovdata og anskaffelser.no. Oppdaget feil? Si fra.