Ordliste · Tildeling og kontrakt

Dagmulkt

Dagmulkt er en avtalt, standardisert erstatning som leverandøren må betale for hver dag en avtalt frist oversittes, uten at oppdragsgiveren trenger å dokumentere hvor stort tapet er.

Dagmulkt brukes særlig i bygge- og anleggskontrakter, men også i IT-prosjekter og andre leveranser med faste milepæler. Kontrakten angir hvilke frister som er dagmulktbelagt, hvor mye som påløper per dag, og ofte et tak for samlet dagmulkt. I NS-kontrakter beregnes dagmulkten ofte som en promille av kontraktssummen per dag, men kontrakten kan fastsette andre satser. Statens standardavtaler har egne regler for IT-leveranser.

Fordelen for oppdragsgiveren er at kravet er enkelt å gjøre gjeldende: Det holder at fristen er oversittet og at forsinkelsen skyldes leverandøren. Det er ikke nødvendig å bevise et konkret tap. Ofte avløser dagmulkten vanlig erstatning for forsinkelse så lenge den løper, men kontraktene er ulike, så les hva som gjelder. Når taket er nådd, kan forsinkelsen i mange kontrakter gi grunnlag for heving.

Et eksempel: En entreprise på 20 millioner kroner har dagmulkt på 1 promille per kalenderdag. Ti dagers forsinkelse koster da 200 000 kroner. Slike beløp bør inn i risikovurderingen og tilbudskalkylen, særlig når fremdriftsplanen er stram.

Leverandøren kan ofte unngå dagmulkt dersom forsinkelsen skyldes forhold på oppdragsgiverens side, for eksempel sene avklaringer eller endringer. Da må du som regel varsle krav om fristforlengelse innen kontraktens frister. Et varsel som kommer for sent, kan føre til at retten til forlengelse tapes.

Dagmulkt er et kontraktsvilkår og ikke regulert av anskaffelsesregelverket i seg selv. Anskaffelsesloven krever likevel at oppdragsgiveren tar inn egnede sanksjoner når kontrakten har vilkår om samfunnshensyn, og slike sanksjoner kan være utformet som mulkt eller gebyr.

Regelverk: Avtales i kontrakten; anskaffelsesloven § 5p om sanksjoner ved brudd på vilkår om samfunnshensyn

Relaterte begreper

  • Kontraktsvilkår: Kontraktsvilkår er bestemmelsene som skal gjelde mellom oppdragsgiver og leverandør etter tildeling, for eksempel om pris, leveranse, ansvar, lønns- og arbeidsvilkår og miljø.
  • NS-kontrakter (Norsk Standard): NS-kontrakter er standardiserte kontraktsbestemmelser fra Standard Norge, mest brukt i bygg og anlegg, for eksempel NS 8405, NS 8406 og NS 8407.
  • Mislighold: Mislighold betyr at en kontraktspart ikke oppfyller det som er avtalt, for eksempel ved forsinkelse, mangler ved leveransen eller manglende betaling.
  • Heving av kontrakt: Heving betyr at en part avslutter kontrakten før tiden fordi den andre parten har misligholdt vesentlig. Partene blir da løst fra sine fremtidige plikter.
  • Kontraktsoppfølging: Oppdragsgiverens arbeid med å følge opp at leverandøren leverer det kontrakten krever, i hele kontraktsperioden. Det omfatter kvalitet, frister, priser og samfunnskrav.
  • Statens standardavtaler (SSA): Statens standardavtaler (SSA) er standardkontrakter forvaltet av DFØ, brukt særlig ved kjøp av IT-tjenester og konsulentbistand, for eksempel SSA-B, SSA-D og SSA-K.

Les mer og se data

Sist oppdatert 28.10.2026. Forklaringen er ikke juridisk rådgivning. Gjeldende regler står på Lovdata og anskaffelser.no. Oppdaget feil? Si fra.