Vedlegg til Kjøp av boliger Kamsvegen 4

Fil: 475785.PDF

Vedlegg til anbudet Kjøp av boliger Kamsvegen 4 fra Rauma Kommune.

165471 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗

Rauma Kommunestyre
Dato: 19.06.2025 09:00

Sted: Rådhussalen

Notat:

Orienteringer i møtet:
Krisesenteret for Molde og omegn IKS - ved June Obam
Arbeid mot mobbing i Rauma kommune - ved kommunedirektør Kirsti Welander

Eventuelle forfall meldes sekretæren på telefon [skjult nummer] eller på e-post
[skjult]@rauma.kommune.no.
Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling.

Åndalsnes, 11.06.2025

For leder i Rauma Kommunestyre,

Politisk sekretariat

1/63
Saksliste
Politiske saker
PS-32/25 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Valg av protokollunderskrivere3

PS-33/25 Orienteringssaker4

PS-34/25 Referatsaker5

PS-35/25 Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning6

PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune8

PS-37/25 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-202814

PS-38/25 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra
Rauma kommune18

PS-39/25 Tertialrapport 1. tertial 202523

PS-40/25 Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden
transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon27

PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 440

PS-42/25 Sommerfullmakt 202552

PS-43/25 Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune55

PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune57

PS-45/25 Høringer62

PS-46/25 Spørsmål og interpellasjoner63

2/63
2/25 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Valg av protokollunderskrivere - 25/00249-45 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Valg av protokollunderskrivere : Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Valg av protokollunderskrivere

Arkivsak-dok. 25/00249-45
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-32/25

Saksframlegg

Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Valg av protokollunderskrivere

Kommunedirektørens innstilling:

Møteinnkalling og saksliste godkjennes.
To representanter velges sammen med møteleder til å godkjenne protokollen.

3/63
PS-33/25 Orienteringssaker - 25/00249-47 Orienteringssaker : Orienteringssaker

Arkivsak-dok. 25/00249-47
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-33/25

Saksframlegg

Orienteringssaker

Kommunedirektørens innstilling:

Saken tas til orientering.

4/63
PS-34/25 Referatsaker - 25/00249-46 Referatsaker : Referatsaker

Arkivsak-dok. 25/00249-46
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-34/25

Saksframlegg

Referatsaker

Kommunedirektørens innstilling:

Saken tas til orientering.

Vedlegg

Protokoll Rauma Kommunestyre 22.05.2025
Protokoll Rauma kontrollutvalg 10.06.2025
Protokoll Eldrerådet 03.06.2025
Årsmelding Eldrerådet for 2024
Protokoll Kraftfondet 02.06.2025
Referat Ungdomsrådet 02.06.2025
Årsmelding Rauma Ungdomsråd
Protokoll Viltnemnda 14.05.2025
Protokoll med vedlegg - villreinnemndsmøte 4. juni 2025
Protokoll Krisesenteret for Molde og omegn - rep. skap 08.08.2025
Protokoll GassROR - styremøte 16.05.2025
RIR - protokoll representantskap 16.05.2025
Protokoll Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS - Representantskapet 25.04.2025
Protokoll Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS - Styret 22.05.2025
Protokoll etter generalforsamling i Langfjordforbindelsen AS - 20. mai 2025
Protokoll - ordinær generalforsamling Helseinnovasjonssenteret AS 19.05.2025
Protokoll generalforsamling Helseplattformen AS - 04.06.2025
ROR-IKT Årsrapport 2024

5/63
PS-35/25 Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning - 25/00352-8 Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning : Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning

Arkivsak-dok. 25/00352-8
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-35/25

Saksframlegg

Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning

Kontrollutvalgets innstilling:

1. Rauma kommunestyre slutter seg til revisors anbefalinger, med de presiseringer om
detaljeringsgrad som går frem av saksfremlegget.
2. Kontrollutvalget har ansvar for å følge opp at vedtak som kommunestyret treffer ved behandling
av revisjonsrapporter følges opp. Kommunestyret ber om at kommunedirektøren gir
kontrollutvalget en skriftlig plan for oppfølging av anbefalingene til kontrollutvalgets møte
28.10.2025

Bakgrunn

På bakgrunn av vedtatt plan for forvaltningsrevisjon 2024-2027 bestilte kontrollutvalget i møte
05.11.2024, sak 42/24 forvaltningsrevisjon av Personalforvaltning, herunder rekruttere og beholde
kvalifisert arbeidskraft.

Møre og Romsdal Revisjon SA ble valgt til å gjennomføre forvaltningsrevisjonen.

Prosjektplan ble godkjent av kontrollutvalget i møte 03.12.2024, sak 47/24. I møte 11.02.2025 fikk
kontrollutvalget fremlagt justert tidsplan, da prosjektet måtte utsettes noe grunnet stor belastning på
berørte enheter i Rauma kommune.

Møre og Romsdal Revisjon SA har 27.05.2025 oversendt endelig rapport fra gjennomført
forvaltningsrevisjonsprosjekt, samt korrigert endelig rapport 30.05.2025.

Det vises til vedlagte saksutskrift og rapport.

Fra Møre og Romsdal Revisjon SA orienterer [navn skjult] i kommunestyrets møte 19.06.2025.

6/63
PS-35/25 Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning - 25/00352-8 Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning : Oversendt fra kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon - personalforvaltning

Vedlegg

Kontrollutvalget i Rauma - Oversending av rapport fra forvaltningsrevisjonsprosjekt
Personalforvaltning, herunder rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft
Saksutskrift - Rapport fra forvaltningsrevisjonsprosjekt Personalforvaltning, herunder rekruttere
og beholde kvalifisert arbeidskraft
25-05-30 Endelig rapport personalforvaltning Rauma kommune

7/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-15 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune : Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Saks
Arkivsak-dok. 24/01411-15
Saksbehandler Kirsti Johanne Welander

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-38/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-36/25

Saksframlegg

Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Formannskapets innstilling:

1. Rauma kommune viderefører sitt medlemskap i Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS
(NORBR IKS).

2. Rauma kommune fastholder vedtaket i PS-97/24 punkt 1 og 2 om å ønske dagens vaktordning
ved Åndalsnes brannstasjon og dekker merkostnaden for dette. Merkostnaden, estimert til 1,2-
1,3 mill. kr årlig (prisnivå 2025), innarbeides i budsjett og økonomiplan fra 2026.

3. For å etablere tettere faglig samarbeid i framtiden, oppfordrer kommunestyret at det etableres
et fagsamarbeid sammen med de øvrige eierkommunene. Kommunedirektøren tar initiativ til
dette.

Kommunedirektørens innstilling:

1. Rauma kommune viderefører sitt medlemskap i Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS
(NORBR IKS).

3. For å etablere tettere faglig samarbeid i framtiden, oppfordrer kommunestyret at det etableres
et fagsamarbeid sammen med de øvrige eierkommunene. Kommunedirektøren tar initiativ til
dette.

8/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-15 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune : Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Bakgrunn

Kommunestyret vedtok 12.12.2024 (sak PS-97/24 pkt. 3) å be kommunedirektøren utrede hva som gir
best og mest kostnadseffektiv beredskap innen brann og redning, inkludert muligheten for uttreden fra
NORBR IKS og samarbeid med nabokommuner. Bakgrunnen var NORBRs vedtak om ny brannordning
som reduserer beredskapen ved Åndalsnes brannstasjon fra 2026, med mindre Rauma betaler en
merkostnad. Kommunestyret vedtok samtidig (pkt. 1 og 2) å ønske å beholde dagens nivå og dekke
merkostnaden. Fra høringsprosessen om ny brannordning vedtok kommunestyret at Rauma anbefaler
en løsning som ikke reduserer beredskapen i kommunen (sak PS-57/24 20.06.2024 pkt. 1) Utredningen
legger frem ulike alternativer og en anbefaling i tråd med mandatet.

Problemstillinger

Hovedproblemstillingen er hvordan Rauma kommune skal organisere sin brann- og redningstjeneste for
å sikre best mulig og mest kostnadseffektiv beredskap for innbyggerne. Dette inkluderer både den
beredskapsmessige og den forebyggende delen av tjenesten. Gitt kommunestyrets klare føring om å
beholde dagens beredskapsnivå, fokuserer utredningen på følgende:

• Er fortsatt medlemskap i NORBR IKS, med dekning av merkostnad for dagens beredskapsnivå,
den beste og mest kostnadseffektive løsningen for både beredskap og forebyggende arbeid?

• Er fortsatt medlemskap i NORBR IKS, med reduksjon i dagens beredskapsnivå, den beste og
mest kostnadseffektive løsningen for både beredskap og forebyggende arbeid?

• Er det realistisk og mer kostnadseffektivt for Rauma å tre ut av NORBR IKS og drifte tjenesten
(beredskap og forebygging) i egen regi, samtidig som dagens beredskapsnivå opprettholdes og
lovpålagt forebyggende arbeid ivaretas?

• Hvilke muligheter finnes for samarbeid med andre kommuner ved en eventuell uttreden fra
NORBR IKS, som kan sikre dagens beredskapsnivå på en mer kostnadseffektiv måte?

• Hvordan balansere hensynet til lokalt ønsket beredskapsnivå, kvalitet på forebyggende arbeid,
kostnadseffektivitet og faglig robusthet?

Faktagrunnlag

• NORBR IKS: Samarbeid mellom 6 kommuner. Utfører lovpålagte oppgaver innen både beredskap
og forebyggende brannvern (inkl. feiing og tilsyn). Rauma har 12,59% eierandel.

• Raumas infrastruktur: Kommunen eier og drifter egne brannstasjonsbygg, med unntak av andel
av Åndalsnes brannstasjon som benyttes av forebyggende avdeling og overordnet ledelse, som
faktureres NORBR.

• Merkostnad beredskap: Est. 1,2 - 1,3 mill. kr/år for Rauma for å beholde dagens beredskapsnivå.

• Forebyggende tjenester i NORBR:

o NORBR har en forebyggende avdeling som utfører tilsyn, informasjonsarbeid, og ivaretar
feiing/tilsyn med fyringsanlegg.

9/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-15 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune : Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

o For Rauma (og Sunndal) er det stasjonert egne heltidsstillinger som brannforebyggere,
særlig knyttet til feiing/tilsyn.

o NORBR fremhever selv at det forebyggende arbeidet har blitt mer profesjonelt og
helhetlig med spesialkompetanse.

o Kostnader til forebyggende avdeling (unntatt selvkost feiing/tilsyn) utgjør ca. 8,1% av
NORBRs driftstilskudd.

• Uttreden fra IKS og kostnader ved egen regi: Å etablere en brannvesenet i egenregi vil medføre
betydelige oppstartskostnader.

• Samarbeidsmuligheter (undersøkt/vurdert): Under utredningsarbeidet ble det avholdt
sonderingsmøter med Vestnes kommune og Lesja og Dovre brannvesen for å kartlegge
muligheter for avgrenset samarbeid ved en ev. uttreden. Disse møtene ga innsikt i hvordan
andre organiserer tjenesten, men videre utredning av slike samarbeid utenfor NORBR-
strukturen anses ikke som aktuelt nå.

Vurdering av NORBRs forebyggende arbeid

NORBR IKS har ansvaret for det lovpålagte forebyggende brannvernet. Et større interkommunalt selskap
har potensial til å bygge opp et robust fagmiljø og spesialkompetanse. For Raumas del er den lokale
tilstedeværelsen av forebyggere viktig. Ved en eventuell uttreden måtte Rauma selv ha bygget opp en
fullverdig forebyggende avdeling, noe som ville vært ressurskrevende. Samlet sett vurderes det at
NORBR har gode forutsetninger for å levere et faglig sterkt forebyggende arbeid.

Alternativer

1. Fortsatt medlemskap i NORBR IKS med dagens (høyere) beredskap: Betale merkostnad (ca.
1,2-1,3 mill/år ekstra) for å beholde 5 personer på vakt. Den forebyggende tjenesten videreføres
som i dag gjennom NORBR. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak PS-97/24 pkt. 1 og 2, og
vedtak PS-57/24 pkt. 1.

2. Fortsatt medlemskap i NORBR IKS med redusert beredskap: Akseptere NORBRs nye standard (4
personer på vakt) for å unngå merkostnad. Mindre aktuelt gitt kommunestyrets tidligere vedtak.

3. Uttreden fra NORBR IKS – Drift i egen regi (beredskap og forebygging): Etablere og drifte hele
brann- og redningstjenesten kommunalt.

4. Uttreden fra NORBR IKS – Samarbeid med nabokommuner (Beredskap og Forebygging):
Etablere nytt forpliktende samarbeid for hele tjenesten.

Vurdering

Alt 1: NORBR Alt 2: NORBR
Alt 3: Egen regi Alt 4: Samarbeid (full
Kriterium (Dagens (Redusert
(full tjeneste) tjeneste)
beredskap) beredskap)

10/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-15 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune : Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Redusert (mindre Potensielt bra Potensielt bra (lokalt
Beredskapsnivå Bra (dagens nivå)
robust) (lokalt styrt) styrt)

Forebyggende Godt (fagmiljø Godt (fagmiljø Krever full Krever god
kvalitet NORBR) NORBR) oppbygging samarbeidsmodell

Middels Usikker (Trolig
Høy (lavest Usikker (Potensielt
Kostnadseffektivitet (Merkostnad vesentlig høyere
kostnad bered.) høyere totalt)
bered.) totalt)

Middels/Høy
Lokal styring Lav Lav Høy
(avhengig av modell)

Svakere (må Middels (avhengig av
Fagmiljø/Kompetanse Sterkt (NORBR) Sterkt (NORBR)
bygges fullt ut) partner)

Sårbarhet (øko./fagl.) Lav Lav Høy Middels

Krever betydelig Krever betydelig
Oppfyller lovkrav? Ja Ja
innsats innsats

• Alternativ 1 (NORBR - dagens beredskap): I tråd med kommunestyrets ønske. Sikrer beredskap
og fagmiljø, men med merkostnad og begrenset lokal innflytelse.

• Alternativ 2 (NORBR - redusert beredskap): Ikke i tråd med kommunestyrets høringsuttalelse
om ny brannordning eller ønske om å beholde dagens beredskapsnivå.

• Alternativ 3 (Egen regi): Gir full lokal kontroll, men medfører høy risiko og trolig betydelig
høyere kostnader for en helhetlig tjeneste.

• Alternativ 4 (Samarbeid etter uttreden): Kan redusere noen ulemper ved egen regi, men
innebærer usikkerhet.

Gitt kommunestyrets tidligere vedtak om å prioritere dagens beredskapsnivå, fremstår alternativ 1 som
den mest realistiske og forutsigbare løsningen. På tross av økt kostnad for å beholde dagens beredskap
vil dette alternativet i sum gi den beste beredskapen. De andre alternativene medfører betydelig
usikkerhet og mulig høyere totalkostnader. Siden NORBR er kommunens faginstans for brann- og
redningstjenesten, anses videre utredning av nye, omfattende samarbeidsmodeller utenfor IKS-et som
ikke hensiktsmessig nå. Eventuelt samarbeid med andre nabokommuner vil naturlig håndteres av
NORBR som faginstans.

For å styrke det faglige samarbeidet i NORBR IKS bør det arbeides for en tettere samhandling mellom
kommunene og NORBR IKS.

11/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-15 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune : Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Økonomiske konsekvenser

Kommunedirektørens innstilling innebærer å fastholde vedtaket om å dekke en årlig merkostnad for
Rauma kommune på estimert 1,2 - 1,3 mill. kr (prisnivå 2025) fra og med budsjettåret 2026.
Kommunestyret har i PS-97/24 pkt. 2 allerede vedtatt at dette innarbeides i budsjett og økonomiplan.

I tabellen er det gjort en grov sammenligning av kostnadene med medlemskap i NORBR med dagens
beredskap og drift av brannvesenet i egenregi basert på 2025-tall.

Alt 1: NORBR Alt 3: Egenregi
(Dagens beredskap) (full tjeneste)
Grunnkostnad 10 950 000 13 100 000
Beholde dagens beredskap 1 200 000
Anslag på andre kostnader 200 000
Sum 12 150 000 13 300 000

For de kommuner som tilhører samarbeidet vil årlige kostnader med tjenesten normalt være
forutsigbare og synlige (ingen skjulte kostnader) via et årlig driftstilskudd. Dersom en kommune for
eksempel et år opplever flere større og kostbare hendelser vil likevel driftstilskuddet være det samme.

Betydning for folkehelse, miljø og klima

Opprettholdelse av et robust brann- og redningsvesen er avgjørende for innbyggernes trygghet, liv og
helse. Et godt forebyggende arbeid er kritisk for å redusere antall branner og ulykker.

Konklusjon

I tråd med kommunestyrets tidligere vedtak om å opprettholde dagens beredskapsnivå, og etter en
helhetlig vurdering av både beredskap og forebyggende arbeid, anbefaler kommunedirektøren at
Rauma kommune viderefører sitt medlemskap i NORBR IKS og dekker merkostnaden for ønsket
beredskapsnivå. Dette vurderes som den mest forutsigbare og effektive måten å sikre en helhetlig,
lovpålagt og kvalitativt god brann- og redningstjeneste. Kommunedirektøren vil arbeide for å styrke
kommunens faglige samarbeid i NORBR IKS.

Vedlegg

Svar fra NORBR IKS datert 04.04.2025
E-post fra NORBR IKS datert 25.04.2025
Notat fra Larhammer Aarseth Advokatfirma datert 05.03.2025
Referat fra møte med Vestnes kommune 13.03.2025
Referat fra møte med Lesja og Dovre brannvesen 28.03.2025

12/63
PS-36/25 Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune - 24/01411-19 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 24/01411
Saksbehandler Kirsti Johanne Welander

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-38/25
2 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten i Rauma kommune

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-38/25

Møtebehandling
Wold (SV) ba om vurdering av sin habilitet, som ektefelle av brigadeleder i NORBR.

Votering
Wold kjent inhabil mot 1 stemme (H), jf. forvaltningsloven § 6c.
Enstemmig for innstilling (8 voterende).

Rauma Formannskaps innstilling
1. Rauma kommune viderefører sitt medlemskap i Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS
(NORBR IKS).

3. For å etablere tettere faglig samarbeid i framtiden, oppfordrer kommunestyret at det etableres
et fagsamarbeid sammen med de øvrige eierkommunene. Kommunedirektøren tar initiativ til
dette.

13/63
PS-37/25 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 - 25/00199-4 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 : Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028

Arkivsak-dok. 25/00199-4
Saksbehandler Kirsti Johanne Welander

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-39/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-37/25

Saksframlegg

Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028
Formannskapets innstilling:

1. Rauma kommunestyre tar overordnet strategisk brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 til
orientering.
2. Rauma kommunestyre godkjenner vedlagte høringsuttalelse til overordnet strategisk
brannstasjonsplan NORBR 2025-2028.
3. Rauma kommunestyre tar til etterretning at det er behov for bygningsmessige tiltak ved Åfarnes
brannstasjon og avklaringer rundt depotet på Verma for å møte HMS-forskrifter.
Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en plan for nødvendige tiltak og
finansiering, med målsetning om ferdigstillelse i 2029, i forbindelse med
økonomiplanbehandlingen for 2026 -2029.

Kommunedirektørens innstilling:

1. Rauma kommunestyre tar overordnet strategisk brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 til
orientering.
3. Rauma kommunestyre godkjenner vedlagte høringsuttalelse til overordnet strategisk
brannstasjonsplan NORBR 2025-2028.
4. Rauma kommunestyre tar til etterretning at det er behov for bygningsmessige tiltak ved Åfarnes
brannstasjon og avklaringer rundt depotet på Verma for å møte HMS-forskrifter.
Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en plan for nødvendige tiltak og
finansiering, med målsetning om ferdigstillelse i 2029, i forbindelse med
økonomiplanbehandlingen for 2026 -2029.

Bakgrunn

Nordmøre og Romsdal brann og redning IKS (NORBR), har sendt ut "Overordnet strategisk
brannstasjonsplan NORBR 2025-2028" på høring til eierkommunene. Planen skal sikre at

14/63
PS-37/25 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 - 25/00199-4 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 : Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028

brannstasjonene i NORBR tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og har nødvendige
funksjoner for å utføre lovpålagte oppgaver. Eierkommunene har ansvar for å stille til disposisjon
hensiktsmessige lokaler i tråd med gjeldende HMS-forskrifter. Høringsfristen er utsatt til 1. september
2025. Det ble avholdt et møte mellom Rauma kommune og NORBR 5. mai 2025 for å gjennomgå planen
og status for stasjonene i Rauma.

Problemstillinger

Hovedutfordringen er å sikre at Rauma kommunes høringsinnspill ivaretar kommunens interesser som
eier og ansvarlig for bygningsmassen, samtidig som NORBRs behov for funksjonelle og forskriftsmessige
brannstasjoner dekkes på en kostnadseffektiv måte. Planen er på et overordnet nivå, og Rauma
kommune har i møte med NORBR påpekt behov for presiseringer og justeringer for å sikre at kravene er
tydelige og kostnadene holdes på et nødvendig nivå. Videre er det identifisert konkrete behov for
oppgraderinger ved Åfarnes brannstasjon og avklaringer rundt depotet på Verma.

Vurdering

Kommunedirektøren vurderer den overordnede strategiske brannstasjonsplanen som et viktig verktøy
for å sikre en fremtidsrettet og forsvarlig brann- og redningstjeneste i regionen. Det er positivt at NORBR
legger opp til en dialog med eierkommunene om kravene og hva som er et "bra nok" nivå.
Møtet 5. mai 2025 ga en god anledning til å gjennomgå status for brannstasjonene i Rauma og gi
konkrete innspill til planen. Åndalsnes brannstasjon (kategori 2) vurderes som tilfredsstillende.
Måndalen brannstasjon (kategori 4) er nylig oppgradert og anses også som tilfredsstillende.
Det er imidlertid avdekket behov for tiltak ved Åfarnes brannstasjon (kategori 4), spesielt knyttet til
manglende kjønnsdelte garderober og mekanisk avtrekk. Kommunedirektøren støtter målsettingen om
å utbedre, men handlingsregelen gir ikke rom for nye tiltak før tidligst i 2029. For depotet på Verma
(kategori depot) er det behov for å kartlegge hva som kan løses i eksisterende leide lokaler.

Rauma kommunes høringsinnspill bør reflektere punktene som ble tatt opp i møtet 5. mai. Spesielt
viktig er:
• Behov for tydeliggjøring av krav, særlig hva som er lov- og forskriftsfestet versus ønskelig. Dette
for å tydeliggjøre hva som skal dekkes av hhv. kommunene og NORBR IKS.

• Ønske om kostnadseffektive løsninger og unngå unødvendig høye standarder.

• Konkrete forslag til omformuleringer i planen for å øke klarheten (f.eks. rundt kjønnsdelte
garderober, treningsfasiliteter, kjøkken, verksted, møterom/kontor).

Det er avtalt et oppfølgingsmøte med NORBR tidlig høst 2025 for å diskutere videre fremdrift for
Åfarnes og Verma.

Økonomiske konsekvenser

Høringsuttalelsen i seg selv har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Vedtakspunkt 3 innebærer at
kommunedirektøren skal utrede kostnadene og legge frem en sak om finansiering av nødvendige tiltak
ved Åfarnes brannstasjon og ev. Verma depot. Disse kostnadene vil måtte innarbeides i kommunens
budsjetter for kommende år, med målsetning om gjennomføring tidligst i 2029.

15/63
PS-37/25 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 - 25/00199-4 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 : Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028

Betydning for folkehelse, miljø og klima

Oppgradering av brannstasjonene for å møte HMS-krav vil ha positiv betydning for arbeidsmiljøet til
brannmannskapene. Utover dette har saken ingen vesentlig betydning for folkehelse, miljø eller klima.

Konklusjon

Kommunedirektøren anbefaler at Rauma kommune sender en høringsuttalelse til NORBR basert på
diskusjonene i møtet 5. mai 2025. Uttalelsen bør vektlegge behovet for tydelige krav og
kostnadseffektive løsninger.

Vedlegg

Høring overordna strategisk brannstasjonsplan NORBR 2025-2028
Overordna strategisk brannstasjonsplan NORBR 2025-2028
Møtereferat gjennomgang av brannstasjonsplan med Rauma kommune 05.05.2025
Utkast til høringsuttalelse fra Rauma kommune – Overordnet strategisk brannstasjonsplan NORBR
2025-2028

16/63
PS-37/25 Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 - 25/00199-7 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/00199
Saksbehandler Kirsti Johanne Welander

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-39/25
2 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Høring av overordnet brannstasjonsplan NORBR 2025-2028

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-39/25

Møtebehandling

Votering
Enstemmig for innstilling.

Rauma Formannskaps innstilling
1. Rauma kommunestyre tar overordnet strategisk brannstasjonsplan NORBR 2025-2028 til
orientering.
2. Rauma kommunestyre godkjenner vedlagte høringsuttalelse til overordnet strategisk
brannstasjonsplan NORBR 2025-2028.
3. Rauma kommunestyre tar til etterretning at det er behov for bygningsmessige tiltak ved Åfarnes
brannstasjon og avklaringer rundt depotet på Verma for å møte HMS-forskrifter.
Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en plan for nødvendige tiltak og
finansiering, med målsetning om ferdigstillelse i 2029, i forbindelse med
økonomiplanbehandlingen for 2026 -2029.

17/63
Svar fra Rauma kommune - 25/00923-2 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra Rauma kommune : Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen

Arkivsak-dok. 25/00923-2
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-40/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-38/25

Saksframlegg

Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63
Trollstigen – Tilslutning fra Rauma kommune
Formannskapets innstilling:

Rauma kommune gir sin prinsipielle tilslutning til at varig sikring og utbedring av fylkesveg 63 Trollstigen
finansieres med bompenger. Kommunen forutsetter at det i det videre arbeidet legges vekt på løsninger
som begrenser belastningen for innbyggere og lokal næringsvirksomhet.

Kommunedirektørens innstilling:

Bakgrunn

Trollstigen (fylkesveg 63) er en del av Nasjonal turistveg Geiranger–Trollstigen og en av Norges mest
besøkte turistveger, med anslagsvis rundt en million besøkende hvert år. Vegstrekningen går mellom
Rauma og Fjord kommuner, og er vinterstengt men normalt åpen fra mai/juni til november/desember,
avhengig av værforhold og sikkerhetsvurderinger. I juni 2024 gikk det et stort ras i Trollstigen, noe som
medførte at vegen måtte stenges resten av 2024-sesongen. Stengingen fikk alvorlige konsekvenser for
reiselivet i regionen, ettersom Trollstigen er en sentral attraksjon som genererer betydelig turisttrafikk
og verdiskaping lokalt. Midlertidige sikringstiltak ble iverksatt for å muliggjøre gjenåpning i 2025, og
regjeringen bevilget 40 millioner kroner (samt 10 mill. fra fylkeskommunen) til strakstiltak for rassikring.
Likevel er en varig sikring og utbedring av Trollstigen nødvendig for å håndtere rasfaren på lang sikt og
sikre forutsigbar åpning av vegen i sesongene.
Møre og Romsdal fylkesting behandlet saken i møte 23.04.2025 (sak 12/25) og fattet et vedtak om å gå
videre med bompengefinansiering som løsning for å sikre Trollstigen. Vedtaket ble gjort med 35 mot 12
stemmer, dvs. et bredt flertall i fylkestinget. Fylkestinget vedtok blant annet:
• Prinsipiell tilslutning til å finansiere varig sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen med
bompenger.

18/63
Svar fra Rauma kommune - 25/00923-2 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra Rauma kommune : Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen

• Anmodning til Rauma og Fjord kommuner om også å gi prinsipiell tilslutning til
bompengefinansiering av prosjektet.
• Fylkeskommunen skal henvende seg til Samferdselsdepartementet for å få aksept for en
bompengeordning for Trollstigen, gjerne som en vegpakke/pilotprosjekt med parallell
innkreving og porteføljestyring. Dette innebærer at det bes om fleksibilitet i hvordan
bompenger kan innkreves, for å sikre effektiv finansiering.
• Fylkestinget understreket at Trollstigen er en nasjonal turistvei og ikke en pendlervei, og at
utbedring og sikring av veien er avgjørende for reiselivsnæringen, verdiskaping og arbeidsplasser
i regionen. Det ble påpekt at de nasjonale turistvegene ideelt sett bør være statens ansvar, og at
staten bør ta over vedlikehold og framtidig oppgradering av disse veiene. Samtidig ser
fylkeskommunen det som nødvendig å handle raskt på eget initiativ for Trollstigens del.
• Det ble videre fremhevet at trygg ferdsel haster, og at fylkeskommunen har et ansvar for å sikre
at veien er trygg for både tilreisende og næringsdrivende. Naturkreftene kan man ikke stoppe,
men man kan gjennomføre tiltak for en bærekraftig og langsiktig løsning for framtiden.
• Fylkestinget presiserte også at en snarlig avklaring og framdrift i prosjektet er avgjørende for å
unngå ytterligere belastning på reiselivsnæringen. Den stengte 2024-sesongen har allerede ført
til alvorlige konsekvenser og ringvirkninger, og det er nødvendig med handling nå for å hindre
ytterligere økonomiske tap og usikkerhet for aktørene i næringen.
• Fylkestinget ber om at det i arbeidet med bompengefinansieringa blir vurdert fritak for
bompenger for innbyggere eller fastsatt et øvre tak for passeringer per sesong, med særlig
hensyn til arbeidspendlere.
Hensikten med fylkestingets prinsippvedtak er å legge grunnlaget for en formell søknad om
bompengefinansiering. Bompenger krever godkjenning av nasjonale myndigheter – endelig vedtak
fattes av Stortinget. At vertskommunene (Rauma og Fjord) slutter seg til, vil styrke søknaden og vise
lokal enighet om løsningen. Møre og Romsdal fylkeskommune tar dermed sikte på å utarbeide et
bompengeprosjekt og få nødvendig aksept fra Samferdselsdepartementet, i tråd med fylkestingets
vedtak.

Problemstillinger

Beregning av finansieringsmodeller
For å belyse konsekvensene av bompengefinansiering har fylkeskommunen (i samarbeid med Statens
vegvesen) analysert fire ulike modeller for bompengeinnkreving for Trollstigen. Disse modellene varierer
med hensyn til prosjektomfang, innkrevingsmetode og tidsperiode. Analysene viser at en «vegpakke»
med investeringer fordelt over 15 år vil være det mest gunstige alternativet. Ved å spre
utbedringstiltakene over 15 år og kreve inn bompenger parallelt i samme periode, oppnås den laveste
nødvendige grunntaksten for bilistene. Samtidig gir denne modellen høyest trafikantnytte fordi flere
tiltak kan gjennomføres uten at en uforholdsmessig stor del av bompengene går til renter og
finansieringskostnader. De øvrige alternativene som ble vurdert hadde enten høyere bomtakster eller
en større andel av inntektene bundet opp i finanskostnader og administrasjon. Fylkeskommunens
anbefaling er derfor å gå videre med en langsiktig vegpakke-løsning (15 års innkrevingstid), da denne gir
mest veg for pengene og minst mulig belastning per passering.
Status og dialog med staten
Det er verdt å merke seg at bompengefinansiering av et prosjekt som Trollstigen krever statlig
godkjenning. Møre og Romsdal fylkeskommune har allerede initiert dialog med

19/63
Svar fra Rauma kommune - 25/00923-2 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra Rauma kommune : Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen

Samferdselsdepartementet om saken. I et møte den 4. februar 2025 signaliserte
Samferdselsdepartementet at de ikke avviser bruk av bompenger for Trollstigen, men at de foreløpig
ikke har konkludert. Departementet har bedt om ytterligere utredning og informasjon – herunder et
oppdatert kostnadsoverslag for nødvendige tiltak, beregnet trafikkgrunnlag (trafikktall og prognoser) og
en konkret liste over tiltak som skal inngå – før de tar stilling til om en bompengeordning kan
godkjennes. Denne tilbakemeldingen fra departementet tyder på at staten er åpen for løsningen, men
stiller krav om et solid faktagrunnlag før endelig beslutning.

Vurdering

Trollstigen er av stor betydning både for Rauma-samfunnet og for reiselivet i regionen. En sikker og
forutsigbar vegforbindelse gjennom Trollstigen vil ha positive effekter for bosetting, næringsliv og
turistnæringen. Dagens situasjon med risiko for ras og stenging medfører ulemper, og hendelsene i 2024
viste at infrastrukturen er sårbar uten betydelige investeringer i sikring.
Kommunedirektøren vurderer at varig utbedring av Trollstigen haster, men erkjenner samtidig at
økonomien i fylkeskommunen ikke tillater fullfinansiering av et slikt prosjekt innen rimelig tid.
Alternativet om å be staten overta ansvaret for Trollstigen som riksveg (og dermed finansiere
utbedringene over statlige budsjetter) ble fremmet i fylkestingets behandling, men dette fikk ikke
flertall. Det foreligger heller ingen signaler om at staten vil prioritere Trollstigen uten lokal og regional
oppfølging, utover midlertidige bevilgninger til strakstiltak. På denne bakgrunn fremstår bompenger
som det mest realistiske virkemiddelet for å utløse nødvendige investeringsmidler slik at
sikringsprosjektet kan gjennomføres.
Bruk av bompenger vil innebære en ekstra kostnad for trafikantene, noe kommunen ser alvorlig på –
særlig for de som er bosatt i området og er avhengige av veien til daglige gjøremål. Det er derfor svært
positivt at fylkeskommunen i sitt vedtak har lagt inn føringer om å utrede avbøtende tiltak for lokale
brukere, for eksempel fritak eller rabattordninger for pendlere og lokalt næringsliv. Med slike ordninger
på plass, samt valg av en finansieringsmodell med lengre innkrevingstid (15 år) som gir lavere takster,
anses ulempene for lokalbefolkningen å kunne bli akseptable.
Kommunedirektøren vil fremheve at en langsiktig vegpakke-løsning, slik fylkeskommunen anbefaler, gir
betydelige fordeler: Den sikrer nødvendige oppgraderinger av Trollstigen samtidig som bompengenivået
holdes så lavt som mulig. Trafikantene – både lokale innbyggere og tilreisende – vil få høy nytte i form av
økt sikkerhet og tilgjengelighet, relativt til det de betaler. Alternativene uten bompengefinansiering ville
enten medføre langvarig utsettelse av tiltak (i påvente av mer statlige midler) eller en vedvarende
usikkerhet rundt vegens sikkerhet og framkommelighet.
Samlet sett vurderer kommunedirektøren at fordelene ved å realisere et sikrings- og utbedringsprosjekt
for Trollstigen med bompengefinansiering klart overstiger ulempene. Et prinsippvedtak om lokal
tilslutning vil bidra til framdrift i prosessen og vise at Rauma kommune tar ansvar for å finne løsninger
på utfordringene knyttet til Trollstigen. Kommunedirektøren tilrår derfor at Rauma kommunestyre
støtter forslaget om bompengefinansiering i prinsippet, under forutsetning av at de endelige planene
ivaretar kommunens innbyggere og næringsliv på en god måte.

20/63
Svar fra Rauma kommune - 25/00923-2 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra Rauma kommune : Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen

Økonomiske konsekvenser

Et prinsippvedtak om tilslutning til bompengefinansiering medfører i seg selv ingen direkte økonomiske
forpliktelser for Rauma kommune. Det videre arbeidet med bompengeutredning og prosjektplanlegging
vil bli ledet av fylkeskommunen og ev. Statens vegvesen. Eventuelle kostnader i utredningsfasen
forutsettes dekket av fylkeskommunen innenfor eksisterende rammer.
Kommunen kan dermed få en tryggere og bedre vei uten å måtte bidra med egne investeringsmidler.
Det tas forbehold om at kommunen på et senere tidspunkt får seg forelagt endelige avtaler eller
garantier til godkjenning dersom dette skulle bli aktuelt i bompengeprosjektet.

Betydning for folkehelse, miljø og klima

Varig sikring av Trollstigen vil ha positiv effekt for trafikksikkerheten, noe som igjen har betydning for
folkehelse og trygg ferdsel. Tiltakene forventes ikke å gi vesentlige negative utslag på natur og miljø –
tvert imot kan økt trafikksikkerhet og forutsigbar åpningstid redusere omkjøringsbehov og dermed kutte
ned på unødvendig drivstoffbruk og utslipp. Det skal i det videre arbeidet vurderes tiltak for bedre
parkeringsløsninger og redusert trafikkfare knyttet til ad hoc-stopp langs vegen. Miljøhensyn og
landskapstilpasning vil bli vurdert i reguleringsarbeid og detaljprosjektering, med respekt for Trollstigens
status som både turistmål og landskapsverdi.

Konklusjon

Trollstigen er en sentral del av Raumas identitet og næringsgrunnlag. Vegens status som nasjonal
turistattraksjon gjør det nødvendig med trygg og pålitelig infrastruktur for framtiden. Bompenger
framstår nå som eneste realistiske finansieringskilde for en varig sikring og oppgradering av vegen innen
rimelig tid. Fylkeskommunens tilnærming med parallell innkreving og fokus på kostnadseffektive
løsninger er positivt. Rauma kommune bør støtte opp om dette ved å gi prinsipiell tilslutning, og
samtidig sikre at lokale behov og bruksmønstre ivaretas når den endelige løsningen utformes. En slik
tilslutning vil bidra til fremdrift i et prosjekt som både kommunen, reiselivet, næringslivet og
innbyggerne har sterk interesse av å få realisert.

Vedlegg

2025-05-07 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av Trollstigen med vedlegg

21/63
PS-38/25 Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra Rauma kommune - 25/00923-3 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/00923
Saksbehandler [navn skjult]

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-40/25
2 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Prinsipiell tilslutning til bompengefinansiering av sikring og utbedring av fv. 63 Trollstigen-Svar fra
Rauma kommune

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-40/25

Møtebehandling

Votering
Innstilling vedtatt mot 1 stemme (Frp)

Rauma Formannskaps innstilling
Rauma kommune gir sin prinsipielle tilslutning til at varig sikring og utbedring av fylkesveg 63 Trollstigen
finansieres med bompenger. Kommunen forutsetter at det i det videre arbeidet legges vekt på løsninger
som begrenser belastningen for innbyggere og lokal næringsvirksomhet.

22/63
PS-39/25 Tertialrapport 1. tertial 2025 - 25/01009-1 Tertialrapport 1. tertial 2025 : Tertialrapport 1. tertial 2025

Arkivsak-dok. 25/01009-1
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-41/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-39/25

Saksframlegg

Tertialrapport 1. tertial 2025
Formannskapets innstilling:

1. Tertialrapport for 1. tertial tas til orientering
2. Budsjettjustering sentrale inntekter: Rammetilskuddet økes med 5,58 millioner og skatt på inntekt
og formue økes med 6,7 millioner kroner
3. Budsjettjustering sentrale utgifter: Avdrag økes med 1 million kroner
4. Kommunalområdene:
a. Ramme for stab og støtte økes med 4,78 millioner knyttet til økt pensjonskostnad
b. Ansvaret for den kulturelle skolesekken flyttes frå skole til Kultur, netto 65 000 kroner
c. Ramme for barnehage økes med 2,5 millioner i tilskudd til private barnehager
d. Ramme for Helse og velferd økes med 4 millioner kroner til barnevern

Kommunedirektørens innstilling:

5. Tertialrapport for 1. tertial tas til orientering
6. Budsjettjustering sentrale inntekter: Rammetilskuddet økes med 5,58 millioner og skatt på inntekt
og formue økes med 6,7 millioner kroner
7. Budsjettjustering sentrale utgifter: Avdrag økes med 1 million kroner
8. Kommunalområdene:
a. Ramme for stab og støtte økes med 4,78 millioner knyttet til økt pensjonskostnad
b. Ansvaret for den kulturelle skolesekken flyttes frå skole til Kultur, netto 65 000 kroner
c. Ramme for barnehage økes med 2,5 millioner i tilskudd til private barnehager

23/63
PS-39/25 Tertialrapport 1. tertial 2025 - 25/01009-1 Tertialrapport 1. tertial 2025 : Tertialrapport 1. tertial 2025

d. Ramme for Helse og velferd økes med 4 millioner kroner til barnevern

Bakgrunn

Tertialrapport 1 gir en vurdering av status mht økonomi og måloppnåelse pr. april. Det er publisert ved
bruk av Framsikt som verktøy, og kan leses her: https://pub.framsikt.net/2025/rauma/mr-202504-
20205_1
I hht gjeldende økonomireglement skal det rapporteres til kommunestyret på måloppnåelse og
utviklingen innen økonomi, gjelds- og finansforvaltning, likviditet, sykefravær, oppfølging av
kommunestyrevedtak eldre enn 3 mnd, HMS og Internkontroll, evt. andre vesentlige avvik. I hovedsak
vil måloppnåelse innenfor det økonomiske området rapporteres i årsrapport. I tertialrapporten vurderes
løpende utvikling for drift og investeringer.

Problemstillinger

Kommunalområda sine prognoser viser et budsjettavvik på 15,5 millioner ved årsslutt uten tiltak eller
justeringer. I tillegg kommer ei varsla auke i pensjonskostnader som er kompensert med ei
rammeauking i revidert nasjonalbudsjett på 4,78 millionar.
Etter noen år med balanse ser vi nå en sterk økning i saker i barnevernet som vil gi et merforbruk alene
på 4 millioner kroner, delvis også grunnet mangel på fagpersonell. Helse og omsorg varsler også om
mangel på fagpersonell som vil måtte løses med kostbar vikar-innleie om sommeren for å kunne avvikle
ferie. På barnehageområdet vil flere barn 0-2 år, og høyere styrkingstiltak enn lagt til grunn i prognosen i
fjor høst, medføre at tilskuddet til private barnehager må økes med 2,5 millioner kroner. På skole er det
også økt spesialundervisning som ventes å gi merforbruk. Minimumsavdraget ser ut til å bli 1 million
kroner mer.
Skatteinngangen har vært høyere enn budsjett hittil i år, og dette gi grunnlag for budsjettjustering. Det
blir også tilført midler i revidert nasjonalbudsjett som bør justeres inn, knyttet til økte
pensjonskostnader.

Faktagrunnlag

I rapport: https://pub.framsikt.net/2025/rauma/mr-202504-20205_1 ser vi regnskap pr april for drift og
investeringsregnskapet, samt utvikling i sykefravær og avvik. I revidert nasjonalbudsjett var det varslet
en justering på 4,8 millioner knyttet til endret AFP ordning.

Alternativer

Budsjett kan justeres eller tiltak iverksettes. For å justere budsjettet må endringene balansere.

Vurdering

Rauma kommune er i en økonomisk sårbar situasjon, og må følge vedtatt handlingsregel for
gjeldsopptak og for oppbygging av disposisjonsfond for å oppnå økonomisk bærekraftig nivå over tid. Vi
ser nå konturene av stadig økt mangel på personell som gjør at vi kontinuerlig må arbeide med å
fremtidssikre tjenestene våre og nytte våre knappe ressurser på best mulig og mer effektive måter.

24/63
PS-39/25 Tertialrapport 1. tertial 2025 - 25/01009-1 Tertialrapport 1. tertial 2025 : Tertialrapport 1. tertial 2025

Økt prognose på skatteinntekter gir grunnlag for å justere enkelte områder. Barnevern har hatt
mindreforbruk i årene etter reformen, der vi ble tilført midler til eksterne tiltak. Det er derfor naturlig å
justere for årets midlertidige tiltak som ikke kan dekkes innenfor rammen til Helse og velferd.
Likeledes er endring i grunnlaget for prognosen, nemlig flere barn født i 2024, som gir økt tilskudd til
private barnehager, noe som foreslås justert. Selv om barnehage har et høyere enn normert
kostnadsnivå knyttet til styrkingstiltak, blir det vanskelig å hente inn avviket her på kort sikt. Tiltak for å
fremtid-sikre begge disse tjenestene må arbeides med fremover for å redusere total ressursbruk. Et
verktøy er innføring av system for bedre tverrfaglig samhandling for barn og unge.
I revidert nasjonalbudsjett får Rauma 4,8 millioner kr. til økte pensjonskostnader knyttet til AFP ordning
som likestilles med den i privat sektor. Dette foreslås budsjettjustert.
Øvrige varslede merforbruk må søkes dekket innenfor eksisterende rammer.

Økonomiske konsekvenser

Så lenge varige kostnader dekkes av varige inntekter, så vil en budsjettjustering være bærekraftig.

Konklusjon

Tertialrapporten for første tertial 2025 tas til orientering med enkelte budsjettjusteringer.

Vedlegg

Gjeldsrapport Rauma per 30.04.2025
Utvidet KOSTRA- og effektivitetsanalyse 2024 Rauma kommune
Innstilling til vedtak

25/63
PS-39/25 Tertialrapport 1. tertial 2025 - 25/01009-2 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/01009
Saksbehandler [navn skjult]

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-41/25
2 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Tertialrapport 1. tertial 2025

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-41/25

Møtebehandling

Votering
Enstemmig for innstilling.

Rauma Formannskaps innstilling
1. Tertialrapport for 1. tertial tas til orientering
2. Budsjettjustering sentrale inntekter: Rammetilskuddet økes med 5,58 millioner og skatt på inntekt
og formue økes med 6,7 millioner kroner
3. Budsjettjustering sentrale utgifter: Avdrag økes med 1 million kroner
4. Kommunalområdene:
a. Ramme for stab og støtte økes med 4,78 millioner knyttet til økt pensjonskostnad
b. Ansvaret for den kulturelle skolesekken flyttes frå skole til Kultur, netto 65 000 kroner
c. Ramme for barnehage økes med 2,5 millioner i tilskudd til private barnehager
d. Ramme for Helse og velferd økes med 4 millioner kroner til barnevern

26/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Arkivsak-dok. 25/01039-1
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-43/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-40/25

Saksframlegg

Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden,
Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon
Formannskapets innstilling:

Saksutredningen legges frem i sin helhet som høringsuttale til NVE

Kommunedirektørens innstilling:

Saksutredningen legges frem i sin helhet som høringsuttale til NVE

Bakgrunn

Statnett SF har lagt frem melding med forslag til utredningsprogram for ny koblingsstasjon i Isfjorden og
420kV ledning mellom Grytten og ny transformatorstasjon i Molde. Dagens 132 kV mellom Istad og
Grytten vil bli revet med unntak av nytt spenn over Langfjorden som ble bygd i 2022, og det blir oppført
ny ledningstrase for 420 kV fra Isfjorden koblingsstasjon til Langfjorden.
Meldingen angir tre forslag til plassering av koblingsstasjon i Isfjorden: Heggenesmoen, Høgholen og
Moa. I tillegg er det det alternative forslag til linjeføringer mellom koblingsstasjonen i Isfjorden og
Langfjorden. Koblingsstasjonen i Isfjorden planlegges uten transformering til 132 kV, men det kan bli
behov for å justere noe på 132 kV. Foreslåtte plasseringer vil ha mulighet til etablering av
transformering fra 132 til 22 kV for Romsdalsnett.
NVE har lagt meldingen ut på høring med høringsfrist 13. juni. Målet med høringen er å få innspill til valg
av løsninger, plassering av anleggene og hva som bør utredes nærmere for å få et best mulig
beslutningsgrunnlag for konsesjonssøknaden.

27/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Problemstillinger

Etablering av ny ledningstrase for 420 kV og ny koblingsstasjon vil kunne påvirke nærområdet i ulik grad
avhengig av både plassering av ledningstrase og selve anlegget, og hvilke tilpasninger som gjøres.
Aktuelle problemstillinger vil knytte seg til hvordan etableringen vil fremstå visuelt, hvilke areal som blir
beslaglagt, behov for terrenginngrep med påfølgende innvirkning på miljøet på etableringsstedet og i
nærområdet. Påvirkning av landskapet, naturmangfold, landbruk, bebyggelse, friluftsliv, støy og
vannkilder fremstår som særlig relevant.

Melding Statnett side 7

Faktagrunnlag

Prosjektet Isfjorden-Fannefjorden har et kostnadsoverslag på 1,4 til 2,1 milliarder kroner. Etter Statnett
sin KU bør ledningen være i drift innen 2030, og den ligger også inne i Elinetts KSU fra 2022. Der

28/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

anbefales også en samordning fra 132 til 22 kV, og mulig framtidig transformering fra 420 til 132 samt
mulighet for sanering av 132 kV mellom Isfjorden og Grytten.
Foreslått etablering av koblingsstasjon i Isfjorden tar høyde for et arealbeslag på ca 30 daa, reelt
arealbeslag i første omgang vil bli omtrent det halve.

29/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

30/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Alternativ for koblingsstasjoner:
Moa:
Blir liggende i et landbruksområde med skog og myr. Området ligger inntil dagens ledninger og
krever små tiltak for ledningsomlegging.
Høgholen:
Foreslått område ligger i et landbruksområde som tidligere har vært benyttet som masseuttak, og
inntil et område med konsesjon for masseuttak. Høgholen ligger inntil dagens ledningstrase, og
krever små tiltak for ledningsomlegging.
Heggenesmoen
Koblingsstasjonen foreslås plassert i et landbruksområde der en mindre del av området har blitt
benyttet som masseuttak. Området består for det meste av skog, og ligger nær bebyggelse.
Plasseringen krever omlegging av dagens trase av 420 kV. Enten ved at den legges om fra Moa
eller at den legges om fra Åsbakken og eksisterende 420 kV derifra og frem til Moa rives.

Alternativer

Koblingstasjon
❖ Heggenesmoen
❖ Høgholen
❖ Moa

Trasevalg
I Isfjorden
Avhengig av plassering av koblingsstasjon.
❖ Alternativ 0,1 går fra Heggensmoen og krysser Grøvdalsvegen som eksisterende
ledningstrase.
❖ Alternativ 0,2 går langsmed eksisterende ledningstrase.
❖ Alternativ 0,3 krysser Grøvdalsvegen i ny trase fra Moa nærmere Grøvdalen.

Fra Isfjorden til Langfjorden
❖ Alternativ 1,0 ved eksisterende trase langs Brevikstranda, opp Brevikskaret og mot
Langfjorden.
❖ Alternativ 2.0 Brevika-Kvassetindvatnet-Bolfjellvatnet til Langfjorden, 2-3 km vest for
eksisterende trase.
❖ Kryssende alternativer

31/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

o Alternativ A følger eksisterende trase langs Brevikstranda, opp Brevikskaret.
Krysser fra eksisterende trase og over mot Kvasstinden etter Breivikvatnet. Blir
liggende lavere i terrenget enn alternativ 2.0
o Alternativ B krysser fra Kvassetindvatnet til Mittetlia, og går slik øst for Bolfjellet
og Skarven.
o Alternativ C fra Bolfjellet til Mittetlia, 3 km øst for Skarven.

Vurdering

Kapasitetsutfordringer
I samarbeid med de regionale nettselskapene Elinett, Mellom og Linja foretok Statnett en
konseptvalgutredning i 2022 som ligger til grunn for meldingen som nå er på høring. Ifølge meldingen
har planlagt forbruksvekst i Elinett sitt forsyningsområde på Romsdalshalvøya og mellom
forsyningsområde på Nordmøre økt. Kraftnettet vil være høyt utnyttet mot midten av 2020- tallet når
allerede tildelt kapasitet blir tatt i bruk. Statnett viser slik til at om ikke nettet forsterkes nå vil
konsekvensen bli at kapasitetsbegrensningen øker risiko/behov for belastningsfrakobling, og med det
redusert forsyningssikkerhet. Dette vil igjen påvirke både mulighet og vilje for nye kunder til å etablere
seg i området. Utbygging av ny 420 kV-ledning fra Isfjorden til Fannefjorden er første trinn i en trinnvis
utbygging av både regional- og transmisjonsnettet, og vil gi et stort kapasitetsløft for området.
Etableringen vil slik kunne ha betydning for særlig næringslivet både i Rauma og regionen ellers.

Alternativ for plassering av koblingsstasjon
Det er fremsatt tre ulike forslag for plassering av koblingsstasjon i Isfjorden. De ulike alternativene må
vurderes opp imot hvilke inngrep de vil medføre i terrenget og utfordringer ved arealet de vil
beslaglegge. Særlig relevante problemstillinger her vil knytte seg opp mot vurdering opp imot
eksisterende boligbebyggelse, landbruksinteresser i området, hensyn til naturverdier og
landskapspåvirkning.

Masteløsning
Avhengig av valg av mast vil etablering av ledningstrase for 420kv beslaglegge et areal på henholdsvis 32
eller 38 meter. Spørsmålet her vil være hvordan valg av masteløsning vil påvirke omgivelsene. Ved bruk
av tårnmast vil en kunne redusere areal som blir beslaglagt og legge til rette for større avstand til
bebyggelse der det er mulig. Det oppfordres slik til at dette blir valgt der det er hensiktsmessig. Valg av
mast og ledningsoppheng bør også hensynta i hvilken grad de medfører støy til omgivelsene, da særlig i
bebygde områder.

32/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Melding fra NVE s 28

Høyde på mastene vil variere med terreng og spennlengder. Hver fjerdemast vil være
forankringsmast, og vil være noe lavere og kraftigere enn bæremasten. I skredutsatte områder må
det eventuelt måtte gjøres ekstra tilpasninger.

Melding fra Statnett side 27

33/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Økonomiske konsekvenser

Etableringen vil ikke gi direkte kostnader for kommunen, men vil gi økt grunnlag for eiendomsskatt. En
kan ikke anslå inntektspotensialet etableringen vil kunne gi før det er ferdigstilt og taksert.

Betydning for folkehelse, miljø og klima

Valg av plassering av koblingsstasjon

Melding fra Statnett side 43

Heggenesmoen
Selv om det har vært uttak av masser i en mindre del av området er ikke området avsatt til dette
formålet. Plasseringen vil medføre store inngrep i landbruksareal, både for etablering av selve
koblingsstasjonen og for adkomstveg. Det er eksisterende boligbebyggelse nært inntil området, og som i
liten grad vil være skjermet fra anlegget, noe som vil gi en redusert bokvalitet for området. Det er i dag
avsatt areal i kommunedelplan Isfjorden til flere boliger i området. Etableringen vil slik være i konflikt
med både arealformålene til kommunen, og allerede eksisterende bebyggelse. Siden etableringen er
plassert på en flate nederst i dalen vil plasseringen også bli synlig fra store deler av omkringliggende
bebyggelse i Isfjorden, og vil påvirke landskapsbilde svært negativt.

Høgholen
Også plasseringen på Høgholen vil skape store inngrep i et landbruksareal. Etableringen er også her i et
område som tidligere har vært benyttet til masseuttak, men blir liggende inntil et masseuttak som har
konsesjon. Området fremstår også å ha etablert adkomstveg. Terrenginngrepet vil slik ikke bli så
omfattende som på Heggenesmoen. Området ligger inn mot et skrånende terreng og vil slik ikke bli
synlig for omgivelsene i like stor grad som etableringen på Heggenesmoen. Påvirkningen av
landskapsbildet fremstår slik ikke å være like fremtredende her. Etableringen fremstår heller ikke å
medføre det samme inngrepet i forhold til landbruksinteressene i området som Heggenesmoen.
Det vil for denne plasseringen være viktig å vurdere hvilken påvirkning etableringen av
koblingsstasjonen og en eventuell fremtidig transformatorstasjon vil kunne ha på hoved
vannforsyningen for Åndalsnes og Isfjorden.

34/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Moa
En etablering av koblingsstasjon på Moa vil kreve omfattende terrenginngrep i et landbruksareal for
både selve anlegget og adkomstveg til anlegget. I tillegg til at inngrepene vil ha stor innvirkning på
landbruksinteressene i området vil de bli svært synlige for omgivelsene. Etableringen vil slik gi svært
negativ påvirkning på landskapsbilde.

Valg av trase

Trase i Isfjorden
Begge løsningen for kryssing av Grøvdalsvegen vil kunne påvirke eksisterende boligbebyggelse. For valg
av løsning vil en oppfordre til at en vurderer valg av både trase og masteløsning slik at det gir minst
mulig negativ påvirkning på eksisterende boliger med tanke på både støy og forbudssone.

Trase Isfjorden-Langfjorden
Det er her to hoved traseer, med eventuelt tre alternative kryssende løsninger mellom dem.
Alternativ 1,0 ved eksisterende trase langs Brevikstranda, opp Brevikskaret og mot Langfjorden.
Alternativ 2.0 Brevika-Kvassetindvatnet-Bolfjellvatnet til Langfjorden, 2-3 km vest for eksisterende trase.
Kryssende alternativer:
Alternativ A følger eksisterende trase langs Brevikstranda, opp Breviskaret. Krysser fra eksisterende
trase og over mot Kvasstinden etter Breivikvatnet. Blir liggende lavere i terrenget enn alternativ 2.0
Alternativ B krysser fra Kvassetindvatnet til Mittetlia, og går slik øst for Bolfjellet og Skarven.
Alternativ C fra Bolfjellet til Mittetlia, 3 km øst for Skarven

Fra krysning av Grøvdalsvegen og frem til Brevikskaret vil ledningstraseen følge eksisterende trase. Siden
eksisterende 132 kV trolig ikke kan koples ut under oppføring av 420 kV vil det være nødvendig med en
avstand på 20 meter mellom ytterpunkt til eksisterende 132 kV for oppføring av ny 420 kV. Dette vil
medføre at traseen forskyves til en av sidene i forhold til dagens trase, og valg av hvilken side traseen vil
slik få særlig betydning både for føringen opp fra Grøvdalsvegen og opp mot parkeringsplassen ved
skytebanen, og for videre fremføring forbi boligfeltet som er regulert i reguleringsplanen Holan II. Dette
er det klart største byggefeltet i Isfjorden og Rauma kommune for øvrig og regulert for over 100
boenheter. Holan II er et helt sentralt område for boligutvikling i kommunen.

For passering av Holan II vil det ikke være tilstrekkelig avstand mellom eksisterende ledningsnett og
regulert boligområde til at traseen kan legges sør for eksisterende trase. Ved plassering nord for
eksisterende trase vil ny ledningstrase medføre en byggeforbudssone i området som er regulert og
bebygd til Skytebaneområde i Isfjorden. Det vil her bli konflikt mellom to av kommunens egne planer.
En oppfordrer slik til at det blir sett etter løsninger for justering av trase og eventuelt valg av master som
kan hensynta begge interessene.

Statnett sin tilnærming med å legge opp til en vurdering av tårnmast med trekantopplegg langs
bebyggelsen støttes med tanke på redusert arealbeslag og større avstand til bebyggelse fra
ledningstraseen. I meldingen fremgår det ikke hvordan de ulike mastene og løsninger for
ledningsoppheng medfører ulik grad av støy, og en oppfordrer til at dette kartlegges og hensyntas nær
bebyggelse.

35/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Det vises i meldingen under punkt 10.5 til mulighet for parallellføring, men det kommer ikke frem hvor
det vurderes at dette er aktuelt. Punktet er slik vanskelig å ta stilling til. En ser ikke at det er tilstrekkelig
areal til en slik løsning i Isfjorden, og legger til grunn at det ikke er aktuelt med mer enn en mastetrase
her.

Når det gjelder valg av trase 1.0 eller 2.0 vil det fremstå som et mindre inngrep å etablere en ny
ledningstrase i samme område som eksisterende trase går i dag, opp mot å legge opp til en helt ny trase.
Alternativ 1.0 med ny ledningstrase opp Breviskaret vil påvirke eksisterende bebyggelse i området ved
Breiviksetra. Denne plasseringen vil likevel gå mer i terrenget enn alternativ 2.0 som med en mast oppe
på Strandafjellet vil få en markert plassering i terrenget, og påvirker dermed landskapsbildet svært
negativt.

Melding fra Statnett side 45

Både Brevikskaret, Ljøsådalen, Ingridsetra, Strandafjellet og Smørbotnen er populære friluftsområder,
og nye inngrep i området vil slik være negativt. Det oppfordres til at ei konsekvensutredning hensyntar
dette. Samtidig vil en be om at det blir vektlagt i hvor stor grad etableringen vil beslaglegge områder
som i dag er inngrepsfri.
En vil gjøre særlig oppmerksom på Herje- og Slemmemyrene som er registrerte intakte høgmyrer av stor
verdi, og som alternativ 2.0 vil komme i konflikt med.

36/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Utsnitt fra Gisling som viser Herje- og Slemmemyrene samt trekk for elg i området.

Det vises også til område Fonnahaugen og Tipphaugen som begge er registrert som område med svært
stor naturverdi. Området bør hensyntas ved valg av plassering av trase.

Utsnitt fra Gislink som viser naturtyper med svært stor verdi ved eksisterende ledningstrase.

37/63
program - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon : Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Konklusjon

Plassering av koblingsstasjon bør hensynta påvirkningen den får til eksisterende bebyggelse samt
landskapspåvirkning den gir. Samtidig bør det undersøkes hvilken påvirkning koblingsstasjonen og
eventuelt en transformatorstasjon vil kunne få på vannkilden til Åndalsnes og Isfjorden.

Trasevalg for ny 420 kV ledning må ta hensyn til kommunens reguleringsplaner. Det bør gjøres tilpasning
av plassering og valg av masteløsninger for å redusere belastning på eksisterende og planlagt
bebyggelse.

Det legges til grunn at det blir utført en grundig konsekvensutredning med tanke på naturmangfold og
dyreliv i hele traseen.

Alternativ 2.0 med trase og mast på Strandafjellet vil gi landskapspåvirkning som blir svært dominerende
og synlig fra store deler av kommunen. Alternativet vil også komme i konflikt med allerede registrerte
myrområdet av stor verdi. Det bør slik utredes om det finnes avbøtende tiltak for disse forhold om en
skal gå videre med dette alternativet.

En oppfordrer til at det legges til grunn at en gjør tilpasninger av hogst-trase slik at den får minst mulig
landskapspåvirkning.

Vedlegg

230717_Melding Isfjord...annefjorden Revidert med nye kart
Forslag til utredningsprogram
Registrerte naturtyper
Presentasjon NVE
Presentasjon Statnett

38/63
PS-40/25 Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon - 25/01039-2 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/01039
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-43/25

Melding med forslag til utredningsprogram - 420 kV Isfjorden-Fannefjorden, Fannefjorden
transformatorstasjon og Isfjorden koblingsstasjon

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-43/25

Møtebehandling

Votering
Enstemmig for innstilling.

Rauma Formannskaps vedtak
Saksutredningen legges frem i sin helhet som høringsuttale til NVE

39/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Arkivsak-dok. 25/01015-2
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 02.06.2025
Eldrerådet 03.06.2025 PS-9/25
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.06.2025 PS-8/25
[navn skjult] 04.06.2025 PS-42/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-41/25

Saksframlegg

Boliger i Kamsvegen 4
Formannskapets innstilling:

Det inngås avtale om kjøp av boliger for heldøgns omsorg og kjøp av tjenestebygg mellom Rauma
kommune og otium PLUSS Rauma Bolig AS og otiumPLUSS Rauma Næring AS
Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere om avtale skal signeres etter at kunngjøringsperioden er
over.
Prestegårdstomta forberedes som egen sak til formannskapet og kommunestyret innen utgangen av
2025.

Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

Kommunedirektørens innstilling:

Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

40/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Bakgrunn

I 2022 flyttet 6 personer med funksjonsnedsettelser fra Romsdalsvegen til Snarvegen, da det ble
oppdaget muggsopp i bygget. 1. etg. i Snarvegen ble etablert som en midlertidig boligløsning for disse
personene, og Rauma kommune har ansvar for å fremskaffe erstatningsbolig.
Parallelt med flytting av beboere lanserte Clemens Eiendom (nå Allstad), et konsept for etablering av
omsorgsboliger i Kamsvegen 4, videre omtalt som Prestegårdstomta. Allstad tilbyr sammen med
Konsept Pluss 20 stk. omsorgsboliger, fellesarealer og basefunksjon for tjenesten, der nevnte firmaer
finansierer og gjennomfører utbyggingen. Kommunen tildeler og selger leiligheter. Det legges opp til en
borettslagsmodell der brukerne eier sin egen leilighet. Husbanktilskudd og momskompensasjon er med
på å gjøre prisen på leiligheter fordelaktig, og gjøre det mulig for en minstepensjonist eller en ung ufør å
kjøpe sin egen bolig.
Modellen med selveierleiligheter og med nevnte firmaers finansiering i byggeperioden ble vurdert til å
være eneste realistiske alternativ for etablering av nye boliger i økonomiplanperioden. En slik modell
fordrer at de som får tilbud om å kjøpe leilighet, i stor grad benytter seg av slikt tilbud. Det har ikke vært
lagt til grunn kommunalt kjøp av leiligheter. 20 boenheter har vært vurdert som et nødvendig antall
enheter for å oppnå en pris pr. leilighet som muliggjør kjøp.

Politisk behandling:
• Formannskapet 25.01.2023 – PS-11/23
• Eldrerådet 03.09.2024 – PS-17/24
• Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.09.2024 – PS-16/24
• Ungdomsrådet 02.09.2024
• Formannskapet 04.09.2024 – PS-67/24
• Kommunestyret 19.09.2024 – PS-69/24

Orienteringer:
• Informasjonsmøte medlemmer i NFU, med Husbanken og Konsept Pluss, august 2024
• Orienteringer i de ulike rådene og brukerråd for helse og omsorg/ helse og velferd

Problemstillinger

Det helt sentrale spørsmålet i denne saken er hvorvidt Rauma kommune skal inngå en bindende avtale
om etablering av 20 stk. boliger fordelt på fire bygg, med base for tjenesten og fellesarealer i hhv 2. og
1. etg. i den gamle prestegårdsboligen. Betydelige tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon
danner et viktig grunnlag for finansiering av prosjektet. Det ligger til grunn en borettslagsmodell med
selveierleiligheter. Det er likevel Rauma kommune som til syvende og sist er økonomisk ansvarlig for en
slik investering, gjennom ansvar for at boliger benyttes av personer med vedtak om heldøgns omsorg.
Dette ansvaret gjelder 30 år frem i tid, noe Husbanken understreker i tilbakemelding til kommunen
29.04.2025.
Et helt sentralt moment å ta stilling til er hvilken økonomisk risiko kommunen påtar seg ved å inngå
avtalen og med dette videreføre prosjektet. Det er særlig to forhold som det må gjøres en nærmere
vurdering av. Det første er kjøpekraft og kjøpevilje i aktuelle brukergrupper. Det andre er hvordan vi kan
tilpasse driften av tjenesten slik at vi ivaretar Rauma kommune sin målsetting om framtidssikring av
tjenestene.

41/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Kommunen må innen utgangen av 2027 ta i bruk 3. etg. på helsehuset. Med bakgrunn i interne analyser
og dialog med Husbanken har vi kommet til at 22 av de 30 ledige plassene i 3. etg. omdisponeres til
omsorgsboliger. Omregulering og moderat ombygging er nødvendig.
Innflytting på Prestegårdstomta vil tidligst kunne skje i 2028. Helsehuset skal senest tas i bruk fullt ut i
løpet av 2027. Tidslinjen viser at kommunen har nødvendig tid til å tilpasse driften av helsetjenestene.
Samtidig er det mange åpenbare fordeler med Prestegårdstomta. 20 personer med behov for
kommunale helse og omsorgstjenester vil til enhver tid kunne bo i en moderne og tilrettelagt leilighet,
med bemanning i umiddelbar nærhet. Leilighetene tilfredsstiller Husbanken sine retningslinjer for
utforming og er eksempelvis tilrettelagt for rullestolbrukere. Leilighetene har optimal beliggenhet, i et
attraktivt boligområde med flott utsikt og umiddelbar nærhet til alle servicetilbud og offentlige tjenester
som Åndalsnes har å tilby. Beliggenhet, sosiale arenaer, utforming og bemanning i umiddelbar nærhet
sannsynliggjør at fremtidige kjøpere kan bo trygt og lenge i sitt eget hjem. Egen bolig fremfor å leie er i
tråd med kommunale ønsker, Husbanken sine retningslinjer og støtteordninger samt nasjonale føringer.
Det er positivt for kommunen, Åndalsnes sentrum og for den enkelte at personer med et tjenestebehov
og servicebehov bor sentrumsnært og i nærhet til selve navet for tjenesteytingen i Rauma kommune.
Det er med andre ord mange fremtidsrettede positive effekter av denne type boliger etablert på denne
spesifikke tomten.
Prosjektet er på et vis rigget best for tiden etter at helsehuset er tatt i bruk fullt ut og der Rauma
kommune kan nyte godene etter den økonomiske «hestekuren» som er nødvendig og vedtatt gjennom
handlingsregelen og økonomiplan 2025 – 2028.

Fremtidig behov for omsorgsboliger
En viktig vurdering er det fremtidige behovet for boliger sett opp mot klare forpliktelser kommune har-
og vil komme til å ha ovenfor Husbanken og skatteetaten.

Det har vært jobbet ut fra en modell med 10 leiligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser og 10
leiligheter for andre personer med vedtak om heldøgns omsorg.

Rauma kommune har en noe annen profil for demografisk utvikling enn våre nabokommuner og snittet
av fylket/landet for øvrig. Rauma har fått eldrebølgen litt på forskudd og våre kurver for økning av antall
eldre flater ut, sammenlignet med mange kommuner. Antall økning i eldre over 80 vil ikke ha samme
dramatiske utvikling hos oss som hos flere av våre naboer.
Kommunedirektøren vurderer økning av antall personer med funksjonsnedsettelser på Prestegårds-
tomta til å være den mest realistiske vegen å gå, for at Prestegårdstomta skal realiseres. Husbanken sine
anbefalinger har over tid vært inntil 8 personer samlokalisert. Prestegårdstomta er utformet med 4
separate bygg, med hhv 6 og 4 leiligheter i hvert bygg. Flere av byggene er uten særlig visuell kontakt
med hverandre og det vil ikke oppleves institusjonspreget på samme måte som f.eks. i en større
boligblokk. Det er tydelig for kommunedirektøren at det er lagt stor vekt på at de ulike byggene på
Prestegårdstomta skal fremstå som separate bomiljø.

Faktagrunnlag
Rauma kommune har mottatt et konkret avtaleutkast, med skisser/ plantegninger og økonomiske
rammer. Det foreligger med dette et grunnlag for å ta stilling til økonomi for kommunen og for
fremtidige kjøpere.

42/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Det er også slik at kommunen mottar et tilbud på et ferdig konsept på en tomt, der kommunen ikke har
vært en del av planlegging/ prosjektering. Kommunens avstand til prosjektering kan videre være en
begrensende faktor i forhold til utforming, prosess og medvirkning underveis. Det er derfor ved mottatt
tilbud at det i stor grad er mulig å ta stilling til økonomi og en del andre forhold.

Tilbyder gir kommunen anledning til å terminere avtalen innen utgangen av 2025, uten at dette gir
økonomiske konsekvenser for kommunen. Tilbyder er kjent med utfordringen man står ovenfor i forhold
til helsehuset og gir Rauma kommune ekstra tid til å sortere videre i behov og muligheter.

I perioden 01.01.2026 og fram til en eventuell iverksettelseserklæring (byggestart) forplikter kommunen
seg til påløpte kostnader for tilbyder. Typisk her er kostnader knyttet til regulering av området og
prosjektering etc. Først ved signering av iverksettingserklæring forplikter kommunen seg til det samlede
prosjektet.

Kommunal bygningsmasse
Rauma kommune har i dag 143 aktive sosial- og omsorgsboliger og har mulighet for å aktivere
ytterligere 42 boliger. Dette betyr at kommunen innenfor eksisterende rammer kan ivareta det
underliggende demografiske behovet for boliger via den eksisterende boligmasse på kort og
mellomlangsikt. Per i dag er 10 kommunale boenheter og 39 private leieenheter i bruk for ukrainske
flyktninger. I Norge har regjeringen lagt til grunn at oppholdet for flyktninger fra Ukraina skal være
midlertidig, og at det skal legges til rette for tilbakevending og retur når situasjonen tillater det. Hvis/når
krigen avsluttes, kan dette frigjøre ytterligere kapasitet i boligmassen. Av kommunale bygg nevnes
spesielt Snarvegen. Bygget er teknisk bra, er utenfor 30 års forpliktelse til Husbanken og kan gi
kommunen stor fleksibilitet for skiftende behov i fremtiden.

Samlet sett er ikke antall kommunale boenheter utfordringen for Rauma kommune, men standard kan
bli en utfordring. Det er derfor viktig å oppnå en oppgradering og fornying av bygningsmasse. På denne
måten oppnår man riktige boliger i forhold til behovet og man unngår et krevende etterslep på
vedlikehold. Kommunen har mange boliger som i løpet av få år vil kreve betydelige oppgraderinger og
en del av disse bør skiftes ut. Det er nærliggende å vurdere avhending av en del av boligmassen de
kommende årene.

Alternativer

Kommunedirektøren skisserer to alternative veier å gå og innstiller på alternativ 1.

Alternativ 1
Rauma kommune intensjonskunngjører avtale om bygging av boliger på Prestegårdstomta. Den
kommunale risikoen ved å terminere avtalen i løpet av 2025, er kr. 0,- ovenfor Konsept Pluss og Allstad.
Rauma kommune gis med dette en fin mulighet til å bruke 2. halvår 2025 til å sortere i problemstillinger
som er fremkommet i prosess, legge fordelingsnøkkel for byggene i samråd med Husbanken og de
kommunale rådene, med flere.
Med kjent løsning og priser er det nå naturlig å gå inn i en fase med presentasjon av konkret boligløsning
og kostnadsbilde for mennesker som mottar tjenester/verger/foresatte eller som med stor
sannsynlighet vil motta tjenester i nær fremtid. Løsningen gir kommune mulighet til å vurdere alle
forhold knyttet til avtalen og interne prioriteringer, uten at en avslutning av prosessen medfører en
kostnad for Rauma kommune.
Det inngås avtale om kjøp av boliger for heldøgns omsorg og kjøp av tjenestebygg mellom Rauma
kommune og otium PLUSS Rauma Bolig AS og otiumPLUSS Rauma Næring AS

43/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere om avtale skal signeres etter at kunngjøringsperioden er
over.
Prestegårdstomta forberedes som egen sak til formannskapet og kommunestyret innen utgangen av
2025.

Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

Alternativ 2
Rauma kommune kan takke nei til tilbudet fra Konsept Pluss. I en slik løsning er det nærliggende å
vurdere tilrettelegging for at leilighetene i 2. etg. i Snarvegen kan tas i bruk permanent av personer med
funksjonsnedsettelser. De som flyttet fra Romsdalsvegen bor i dag midlertidig i 1. etg. i samme bygg.
Disse vil da kunne få sin egen leilighet på 41 – 71 m², i motsetning til dagens løsning med eget rom på 25
m2 og fellesarealer. Med slik løsning bør det avsettes midler i budsjett 2026 til vedlikehold av
leilighetene. Løsning må ses i sammenheng med at det etableres og tas i bruk omsorgsboliger i 3. etg. på
helsehuset.
Rauma kommune takker nei til tilbudet fra Konsept Pluss og Allstad. På nåværende tidspunkt er det ikke
hensiktsmessig å inngå avtale om bygging av boliger på Prestegårdstomta.

Vurdering

Etablering av boliger på Prestegårdstomta vil gi 20 stk. tilpassede, moderne leiligheter i Åndalsnes
sentrum. Her vil 20 personer kunne bo trygt og tilrettelagt, med bemanning i umiddelbar nærhet. Det vil
være kort til offentlige tjenester og til alle servicetilbud Åndalsnes by kan tilby. Nærhet til helsehuset
trekkes også fram som et positivt moment. Beliggenheten for en slik etablering er ideell. Dette blir
funksjonelle og moderne leiligheter som fyller Husbanken sine tekniske krav til universell utforming etc.
Leiligheter er tilrettelagt for rullestolbrukere og tilrettelagt for å kunne yte pleietjenester. Leilighetene
er tilrettelagt for velferdsteknologi.
Selv om dette er selveierleiligheter så vil prosjektet bidra betydelig til modernisering og fornyelse av
boligmasse. Det er en sentral målsetting at flere skal eie sin egen bolig, fremfor å leie.

Det er fremdeles problemstillinger som ikke er tilstrekkelig belyst og avklart. Oppfylling av Helsehuset
har blitt en potensiell «gamechanger», da det markant øker antall omsorgsboliger hvor kommunen
fremdeles har forpliktelser til Husbanken.
Samtidig vurderer kommunedirektøren at etablering av Prestegårdstomta vil kunne gi mennesker med
behov for heldøgns omsorg et godt botilbud i sentrum. Dette vil kunne få positive konsekvenser for drift
av tjenesten i et lengre tidsperspektiv. Helse og omsorgstjenester- og behov er i endring, og bemanning
av tjenester vil være den største utfordringen for norske kommuner fremover. Statlige støtteordninger
kan forandre seg over tid og det samme gjelder grunnlag for tildeling av tjenester og bolig.

Tilbyder har gitt kommunen en fin mulighet til å sortere i problemstillinger som ikke er avklart og til å
legge en god plan for fremtidig bruk, uten økonomisk forpliktelse i 2025. Dette gir kommunen bedre tid
til å arbeide med hvordan løsningen som er presentert kan gi den nødvendige fleksibiliteten i
tjenestene.

44/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Kommunen kan med dette legge en klar plan for fordeling innenfor de fire byggene og forankre en slik
løsning. Arbeidet vil pågå parallelt-, og sees i sammenheng med høstens økonomiplan-arbeid.

Økonomiske konsekvenser

Tilbudet fra Konsept Pluss
Tilbudet fra Konsept Pluss har følgende hovedpunkter knyttet til økonomi

Leiligheter
• Pris pr leilighet kr. 2.036.000,- inkl. tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon.
• Pris pr leilighet uten tilskudd og uten mva. kompensasjon: kr. 4.639.550,- inkl. mva.
• Det er nærliggende å beregne et beskjedent tillegg pr. leilighet for kostnadsdekning knyttet
til opprettelse av borettslag etc., anslagsvis inntil kr. 25.000,- pr. leilighet.

Prestegårdshuset
• Pris for bygget kr. 11.474.912,- inkl. mva.

Prisene justeres for lønns- og prisstigning i perioden fra avtaleinngåelse til ferdigstilling. Påslag for
uforutsette utgifter er gjennom avtalen begrenset til inntil 10% av kontraktssum.

Rauma Næring AS kan leie ut 1. etg. til borettslaget. Denne løsningen vil gi ekstra utgift på leiligheter på
samme måte som fellesgjeld i et sameie. Månedlig beløp pr. leilighet er ikke kjent, men teoretisk kan
dette ses på som en fellesgjeld tilsvarende ca. kr. 240.000,- pr. leilighet.

Næringsselskapet vil frivillig registreres i merverdiavgiftregisteret, og det vil dermed kunne oppnås
fradrag for merverdiavgift på kostnader i byggeperioden slik at kommunens kostnad blir eks. mva.
Bruk av 1. etg. som aktivitetssenter kan gi tilskudd fra Husbanken på ca. kr. 2.8 mill. Husbanken stiller
krav til utforming, bemanning og bruk av aktivitetssenter. Astero fyller i dag dette behovet for Rauma
kommune og dette mulige tilskuddet er derfor foreløpig ikke tatt med.

Trygghetsboliger eller andre løsninger
Rauma kommune har i prosessen undersøkt muligheter for at deler av leilighetene kan selges som
trygghetsboliger eller lignende. I dialog med Husbanken har trygghetsboliger vært nevnt som en aktuell
løsning for personer uten tjenestebehov, men som ønsker å bo sentrumsnært i tilrettelagt bolig. En slik
løsning ville redusert det totale antall omsorgsboliger og bidratt til en fin «miks» på Prestegårdstomta.
Husbanken har imidlertid ikke støtteordninger til type trygghetsboligboliger pr. i dag, selv om løsningen
har vært utredet over tid.

Uten Husbankfinansiering vil salgsprisen bli minst kr. 4.64 mill. og kommunedirektøren vurderer det som
lite sannsynlig at det finnes et marked for denne typen leiligheter på Åndalsnes nå.

Økonomiske konsekvenser i et større perspektiv
Kommunestyret har i økonomiplanen satt av kr. 15 mill. i kommunal andel til prosjektet i 2027. Denne
rammen vil isolert sett være tilstrekkelig for å finansiere «næringsbygget» i prosjektet, m.a.o.
prestegårdsboligen med tjenestebase og fellesarealer. Det vil trolig også være rom for å finansiere det
kommunale ansvaret for velferdsteknologi i leilighetene innenfor denne ramma. Lønns- og prisstigning i
perioden frem til ferdigstilling gir en grad av usikkerhet knyttet til tallene. Prosjektet må vurderes i
sammenheng med andre investeringer i budsjettprosess for økonomiplan 2026 – 2029.

Helsehuset må tas med i den økonomiske vurderingen. Dersom kommunen velger å benytte helsehuset
til formål som ikke er berettiget støtte fra Husbanken så vil tilbakebetalingskravet bli i størrelsesorden

45/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

over kr. 30 mill. Kommunedirektøren anser ikke en slik løsning til å være aktuell for kommunen.
Forutsatt moderat ombygging av boenhetene på 27 kvm og fellesarealer til omsorgsboliger så reduseres
Husbankens krav til ca. kr. 5,2 millioner. Administrasjonen arbeider nå med å kartlegge konsekvenser av
en slik løsning i forhold til ombygging og i forhold til aktuelle fremtidige beboere.

Helsehuset og Prestegårdstomta
Det er lagt til grunn at mennesker under 65 år og med funksjonsnedsettelser ikke skal bo på helsehuset,
men fortrinnsvis i etablerte bomiljø.

Kommunedirektøren har arbeidet ut fra en modell med 10 personer med funksjonsnedsettelser og 10
personer med andre typer hjelpebehov på Prestegårdstomta. Brukerråd for helse-omsorg og helse-
velferd har påpekt Husbanken sine overordnede føringer med inntil 8 samlokaliserte mennesker med
funksjonsnedsettelser. Satt på spissen så kan kommunen havne i en situasjon med intern «konkurranse»
mellom omsorgsplassene på helsehuset og Prestegårdstomta, med kommunalt økonomisk ansvar
overfor Husbanken på begge områdene. Denne konkurransen blir mindre jo flere personer med
funksjonsnedsettelse som kan bo på Prestegårdstomta. Samtidig ligger ferdigstilling av
Prestegårdstomta mer enn 3 år frem i tid, og helse og omsorgssektoren er i stadig endring i Norge. Nye
retningslinjer og nye støtteordninger kan bli gjeldende, uten at kommunen kan legge slike forandringer
til grunn i dette prosjektet.

Risiko
Man vil på et tidspunkt måtte ta stilling til om man kan akseptere en grad av økonomisk risiko for å
kunne realisere et prosjekt som har klare positive sider med seg. Rauma kommune har gjennom år brukt
faktabasert kunnskap og analyser som uvurderlig redskap ved veivalg og utvikling av tjenesten innenfor
HO. Dette har gitt gode resultater for kvalitet på tjenestene, samtidig som kostnadsnivået er tydelig
redusert. Her driftes det effektivt!

Rauma kommune har gjennom prosess og ved mottatt tilbud kartlagt mange faktorer. Gjennom arbeid
med Prestegårdstomta har man samtidig fått reist flere nye problemstillinger og sett et forsterket bilde
av hvordan ting henger sammen innenfor samlet tjeneste. Oppfylling av helsehuset har lagt avgjørende
nye premisser inn i det totale bildet og økt det økonomiske risikobildet for Rauma kommune.

Med mottatt tilbud er det nå mulig å gå videre fra et konsept med ukjent kostnad og inn i fase med
faktisk forberedelse til prospekt/ salg, basert på konkrete løsninger og kostnader.

Konklusjon

Kommunedirektøren ønsker å gå videre med prosjektet på Prestegårdstomta, med de forutsetninger
som er lagt til grunn fra tilbyder. Fritak for økonomiske forpliktelser i 2025 er en viktig premiss.
Administrasjonen vil gjøre et betydelig arbeid i andre halvår for å sikre at dette prosjektet er tilpasset
behovet for samlet antall omsorgsplasser og for tjenesteutviklingen i kommunen. Det må klarlegges
nærmere fordeling av bygg på Prestegårdstomta i forhold til brukergrupper. Det må så langt som
praktisk mulig kartlegges hvorvidt det er kjøpekraft og kjøpevilje for leilighetene. Salg av leiligheter er en
forutsetning for realisering av prosjektet og manglende salg kan gi Rauma kommune økonomiske
forpliktelser.
Nødvendige investeringer i prosjektet vurderes ifbm. budsjettprosess for økonomiplan 2026 – 2029.

46/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-2 Boliger i Kamsvegen 4 : Boliger i Kamsvegen 4

Vedlegg

A30-2 Snitt C & D - alt.2
A40-1 Fasade Nord & Sør - alt.2
A40-2 Fasade Vest & Øst - alt.2
A71-1 Arealer BYA & BTA - alt.2
A71-2 Arealer BRA - alt.2
OtiumRauma - Oversiktsperspektiv (Rotert01)
OtiumRauma - Perspektiv 01 (Roter)
OtiumRauma - Perspektiv 02 (Rotert01)
TILBUDSBREV RAUMA KOMMUNE 13.05.2025
VEDLEGG 01 Eiendomskart - otiumPLUSS Rauma
VEDLEGG 03 Prosjektbeskrivelse
VEDLEGG 04 Situasjonsplan
VEDLEGG 06 Økonomioversikt
VEDLEGG 07 Organisasjon otiumPLUSS Rauma
VEDLEGG 09 Iverksettelseserklæring
A10-2 Utomhusplan - alt.2
A21-1 Plan U. etasje - alt.2 (1) (PRESTEBOLIG)
A21-2 Plan 1. etasje - alt.2 (1)(PRESTEBOLIG)
A21-3 Plan 2. etasje - alt.2 (1)(PRESTEBOLIG)
A21-4 Takplan - alt.2
A30-1 Snitt A & B - alt.2
VEDLEGG 00 UTKAST kjøpsavtale Rauma kommune 26.05.2025 REN VERSJON
Revidert fremdriftsplan oversendt kommunen 26.05.25

47/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-9 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/01015
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Ungdomsråd 02.06.2025
2 Eldrerådet 03.06.2025 PS-9/25
3 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 03.06.2025 PS-8/25
4 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-42/25
5 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Boliger i Kamsvegen 4

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-42/25

Møtebehandling
[navn skjult] (otiumPluss) og [navn skjult] (Allstad) orienterte i saken.

Votering
Enstemmig for innstilling.

Rauma Formannskaps innstilling
Det inngås avtale om kjøp av boliger for heldøgns omsorg og kjøp av tjenestebygg mellom Rauma
kommune og otium PLUSS Rauma Bolig AS og otiumPLUSS Rauma Næring AS
Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere om avtale skal signeres etter at kunngjøringsperioden er
over.
Prestegårdstomta forberedes som egen sak til formannskapet og kommunestyret innen utgangen av
2025.
Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

48/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-8 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/01015
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Boliger i Kamsvegen 4

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte 03.06.2025 sak PS-8/25

Møtebehandling
Felles tilleggsforslag:
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne understreker behovet for utredning og kartlegging
innenfor fristen til å terminere avtalen uten økonomiske forpliktelser.

Aktuelle spørsmål:
Hvor stort er behovet for omsorgsboliger?
Er det nok interesserte kjøpere av omsorgsboliger?
Hvem kan få omsorgsboliger, hvor ligger terskelen for å kunne få tildelt omsorgsbolig?
Hva sier reglene om Husbankens tilskudd om antall beboere med nedsatt funksjonsevne, hvis det f. eks
overstiger 8-10 personer (med 30-årsperspektiv)?
Hva er planen for den kommunale bygningsmassen i Snarveien og helsehuset (ombygging)?
Hva er kommunens økonomiske risiko/ansvar for leiligheter som evt. ikke blir solgt?

Votering
Enstemmig for innstilling med tilleggsforslag.

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak
Det inngås avtale om kjøp av boliger for heldøgns omsorg og kjøp av tjenestebygg mellom Rauma
kommune og otium PLUSS Rauma Bolig AS og otiumPLUSS Rauma Næring AS
Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere om avtale skal signeres etter at kunngjøringsperioden er
over.
Prestegårdstomta forberedes som egen sak til formannskapet og kommunestyret innen utgangen av
2025.
Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

49/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-8 Saksprotokoll

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne understreker behovet for utredning og kartlegging
innenfor fristen til å terminere avtalen uten økonomiske forpliktelser.

50/63
PS-41/25 Boliger i Kamsvegen 4 - 25/01015-7 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 25/01015
Saksbehandler Tom Erik Rødven

Boliger i Kamsvegen 4

Eldrerådet har behandlet saken i møte 03.06.2025 sak PS-9/25

Møtebehandling
[navn skjult], [navn skjult], Tom Erik Rødven og Sylvia Vik Mittet orienterte i møtet og tok
imot spørsmål fra Eldrerådet.

Spørsmål til administrasjonen:
Eldrerådet ønsker å vite om det finnes ledige kommunale omsorgsboliger i dag, eller eventuelt hvor
mange som står på venteliste for å få omsorgsbolig.

Tilleggsforslag fra Vartdal (Frp):
Eldrerådet ønsker å vite om det er mulig å bruke 3. etasje til andre formål enn omsorgsboliger.

Votering
Enstemmig for innstilling med tilleggsforslag

Eldrerådets vedtak
Det inngås avtale om kjøp av boliger for heldøgns omsorg og kjøp av tjenestebygg mellom Rauma
kommune og otium PLUSS Rauma Bolig AS og otiumPLUSS Rauma Næring AS
Kommunedirektøren gis fullmakt til å vurdere om avtale skal signeres etter at kunngjøringsperioden er
over.
Prestegårdstomta forberedes som egen sak til formannskapet og kommunestyret innen utgangen av
2025.
Rauma kommune kan uten økonomiske forpliktelser terminere avtalen i løpet av 2025.

Eldrerådet ønsker å vite om det er mulig å bruke 3. etasje til andre formål enn omsorgsboliger.

51/63
PS-42/25 Sommerfullmakt 2025 - 22/00972-5 Sommerfullmakt 2025 : Sommerfullmakt 2025

Arkivsak-dok. 22/00972-5
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

[navn skjult] 04.06.2025 PS-44/25
Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-42/25

Saksframlegg

Sommerfullmakt 2025
Formannskapets innstilling:

Ordfører (varaordfører i dennes fravær) gis, sammen med kommunedirektøren, fullmakt til å fatte
vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning i perioden 23. juni til 1. september 2025.

Kommunedirektørens innstilling:

Bakgrunn

Det er en lang periode mellom de politiske møtene i juni og september. Det er derfor behov for at
ordfører og kommunedirektør får fullmakt til å fatte vedtak i saker som det ikke er rimelig grunn til å
utsette. Dette vil gjelde saker som er i tråd med vedtak som kommunestyret tidligere har fattet, og som
ikke har prinsipiell betydning.
Dette er hjemlet i kommunelovens §§ 11-8, 6-1 og 13-1.
§ 11-8 Hastesaker
Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg,
kommunerådet eller fylkesrådet; et utvalg etter § 5-7 eller ordføreren skal ha myndighet til å treffe
vedtak i saker som skulle vært avgjort av et annet organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt
at det ikke er tid til å innkalle det organet som skulle avgjort saken. En melding om vedtak truffet i
medhold av første punktum, skal legges fram i det neste møtet i det organet som skulle ha avgjort
saken.

§ 6-1 Ordførerens myndighet og oppgaver
Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi ordføreren myndighet til å

52/63
PS-42/25 Sommerfullmakt 2025 - 22/00972-5 Sommerfullmakt 2025 : Sommerfullmakt 2025

a) treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning
b) treffe vedtak i hastesaker etter § 11-8 første ledd
c) opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning.
Formannskapet og fylkesutvalget kan selv gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker 2 som ikke
er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.

§ 13-1 Kommunedirektør Myndighet og oppgaver
Et folkevalgt organ kan gi kommunedirektøren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har
prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.

Vurdering

Ifbm sommerferien er det en lang periode med møtefri i politiske organ i Rauma. For at næringsliv og
innbyggere ikke skal bli unødig skadelidende som følge av dette bes det om at ordfører sammen med
kommunedirektør gis fullmakt til å fatte vedtak i enkeltsaker. Det understrekes at saker som kan
besluttes med denne fullmakten skal være saker som ikke er av prinsipiell betydning og der det ikke er
rimelig grunn til å utsette beslutning av saken. Eksempel på slike saker kan være søknader om
motorferdsel i utmark. Vi har erfaring med at enkelte slike oppdrag ikke er så lett å planlegge med en
lang tidshorisont.

Konklusjon

Kommunedirektøren tilrår at ordfører (varaordfører i dennes fravær) sammen med kommunedirektøren
gis fullmakt til å fatte vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning i perioden 23. juni til og
med 1. september 2025.

53/63
PS-42/25 Sommerfullmakt 2025 - 22/00972-6 Saksprotokoll

Saksprotokoll

Arkivsak-dok. 22/00972
Saksbehandler [navn skjult]

Behandlet av Møtedato Saknr
1 Rauma Formannskap 04.06.2025 PS-44/25
2 Rauma Kommunestyre 19.06.2025

Sommerfullmakt 2025

Rauma Formannskap har behandlet saken i møte 04.06.2025 sak PS-44/25

Møtebehandling

Votering
Enstemmig for innstilling.

Rauma Formannskaps innstilling
Ordfører (varaordfører i dennes fravær) gis, sammen med kommunedirektøren, fullmakt til å fatte
vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning i perioden 23. juni til 1. september 2025.

54/63
PS-43/25 Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune - 25/00004-74 Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune : Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune

Arkivsak-dok. 25/00004-74
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-43/25

Saksframlegg

Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune

Kommunedirektørens innstilling:

Rauma kommunestyre vedtar å sende følgende høringsuttalelse til Møre og Romsdal fylkeskommune:

Rauma kommune ser at flere av de foreslåtte rutekuttene vil ha negativ innvirkning for innbyggere og
tilreisende. Flertallet av de berørte rutene har et passasjergrunnlag som tilsier videreføring, og mange av
dem er avgjørende for korrespondanse med annen offentlig transport, samt for reiseliv og
tilgjengelighet i kommunen.

Kommunedirektørens vurdering tas i sin helhet med i høringsuttalelsen.

Bakgrunn

Møre og Romsdal fylkeskommune har sendt på høring et forslag om reduksjon i rutetilbudet for buss fra
2026. Flere av de foreslåtte endringene berører Rauma kommune direkte, og det bes om uttalelse innen
15. august 2025. Rauma kommune har innhentet vurderinger fra Eldrerådet og Rådet for mennesker
med nedsatt funksjonsevne, og har i tillegg gjort egne vurderinger av de konkrete rutene som er
foreslått kuttet.

Vurdering

Rauma kommune har identifisert følgende ruter i høringsdokumentet som berører kommunen:

• Rutepakke 4, rute 681:

Strekningen Ålesund – Åndalsnes stasjon på lørdager. Ruten har i snitt 10-20 og over 20 reisende, og
er viktig for helhetlig kollektivtilbud og korrespondanse med Raumabanen og på sørsiden av
kommunen ellers. Opprettholdes.

• Rutepakke 7, rute 420:

55/63
PS-43/25 Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune - 25/00004-74 Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune : Høring om reduksjon i rutetilbudet på buss - Svar Rauma kommune

Går på nordsiden av kommunen mellom Molde og Øran øst (Åndalsnes), avganger på lørdager iht.
tabellen. Har i snitt fra 10-20 til over 20 passasjerer. Er et viktig regionalt tilbud, har godt belegg og
bør videreføres.

• Rutepakke 7, rute 482:

Strekningen Åndalsnes stasjon – Vestnes sentrum har lavere belegg (0–5 reisende), men er
korresponderende med tog. Bør opprettholdes av hensyn til helhetlig reisekjede.

• Rutepakke 7, rute 420 (Jazzfestival):

Nattavganger mellom Molde og Sølsnes under Moldejazz. Store variasjoner i passasjergrunnlag, men
avgjørende for trygg og bærekraftig transport under et av landets største kulturarrangement. Bør
videreføres i festivalsammenheng.

• Rutepakke 7, rute 220 (Turistrute):

Sommeravganger mellom Geiranger/Linge og Åndalsnes. Lavt passasjertall, men én lørdagsavgang
har over 10 reisende. Rauma kommune som reiselivskommune kan ikke støtte kutt. Ruten har stort
potensial og bør markedsføres bedre som opplevelsesrute.

I tillegg til de administrative vurderingene støtter Rauma kommune vedtakene i Eldrerådet og Rådet for
mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder viktigheten av forbindelser til Molde lufthavn,
sykehuset på Hjelset, og god korrespondanse mot Ålesund, samt hensyn til reduksjon i TT-
kortordningen.

Konklusjon

Rauma kommune vurderer at rutetilbudene som foreslås fjernet i stor grad oppfyller viktige funksjoner
innen tilgjengelighet, regionale forbindelser og reisekorrespondanse. På denne bakgrunn fraråder
kommunen at noen av rutene som berører Rauma blir lagt ned. Kommunen oppfordrer i stedet til videre
vurdering og dialog med berørte kommuner, samt styrket markedsføring av enkelte ruter, spesielt
turistruter.

Vedlegg

2025-06-03 Vedtak-Eldrerådet
2025-06-03 Vedtak-Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
2025-05-20 Høyring om reduksjon i rutetilbodet på buss
2025-05-20 Høyring om reduksjon i rutetilbodet på buss-vedlegg

56/63
PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune - 25/01156-1 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune : Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

Arkivsak-dok. 25/01156-1
Saksbehandler Kirsti Johanne Welander

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-44/25

Saksframlegg

Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

Kommunedirektørens innstilling:

Kommunestyret tar saken til orientering og ber om å få jevnlige statusoppdateringer om fremdrift i
prosjektet.

Opplysninger om prosjektet

GassROR IKS gjorde i styremøte 16.05.2024 vedtak om å starte arbeidet med å utrede et felles prosjekt
for alle medlemskommunene for å sikre en «bærekraftig helsetjeneste» for fremtiden. Bakgrunnen var
en analyse utarbeidet av Helseinnovasjonssenteret som viste at kommunene sin leveranse av tjenester
innenfor pleie- og omsorgssektoren var under betydelig og økende press grunnet blant annet
demografiske endringer og økende mangel på arbeidskraft.

Etter ønske fra fagmiljøene i deltagerkommunene i GassROR IKS ble også Kristiansund invitert med i
forprosjektet.

Det er gjennomført et omfattende forprosjekt ledet av Helseinnovasjonssenteret der alle deltagende
kommuner og andre relevante aktører har deltatt. Arbeidstittel på forprosjektet har vært «Tid for
handling». Nå når vi går i gang med utredningen, har vi kalt prosjektet «Helse og velferd – på vei mot
2040».

Forprosjektet viste, og til dels forsterket hypotesen som var begrunnelsen for oppstart av forprosjektet;
en pleie- og omsorgsektor under sterkt og økende press. Den «åpenbare» løsningen med «flere hender»
er verken mulig eller tilgjengelig grunnet den demografiske utviklingen, og det kreves radikale endringer
i både tjenesteutforming og organisering for å unngå at det utvikler seg fra et sektorproblem til et
samfunnsproblem. Dette er solid dokumentert både i nasjonale utredninger/rapporter og i arbeidet
med forprosjektet.
Helse- og velferdssektoren er klar på at den ikke har kapasitet til å gjennomføre slike radikale
endringsprosesser selv, uten at det tilføres ekstern kompetanse og kapasitet.

57/63
PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune - 25/01156-1 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune : Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

Eierkommunene i GassROR IKS skal ikke bidra med penger i prosjektet, men det forutsettes at
Kristiansund kommune bidrar økonomisk tilsvarende GassROR sitt bidrag til hver av eierkommunene.

Kommunene sin egeninnsats er timer ansatte deltar i både utviklingsarbeid og implementering av
løsninger. Selv om det tilføres eksterne ressurser som skal jobbe med utviklingsarbeidet er det
nødvendig at ansatte i sektoren deltar i noen grad, særlig med implementering av nye løsninger.

Med bakgrunn i forprosjektet ble det fra styret i GassROR IKS besluttet å gå videre til et hovedprosjekt.

Styret i GassROR IKS gjorde følgende vedtak i styremøte 07.02.2025:

Tid for handling, felles innsats mellom kommuner Styringsgruppe prosjekt v/Molde kommune
for en bærekraftig helsetjeneste
Styret i GassROR IKS innstiller på at Representantskapet godkjenner følgende tilsagn:
GassROR IKS gir et tilsagn på inntil kr 9 950 000,- til Styringsgruppa v/Molde kommune, som støtte til
prosjektet «Tid for handling, felles innsats mellom kommuner for en bærekraftig helsetjeneste» slik
tiltaket er beskrevet i søknad.
Tilsagnet gjelder for 2025-26 og forutsetter at prosjektet fullfinansieres for perioden i tråd med et
totalbudsjett på kr. 19 300 000,-
GassROR vil gi ytterligere tilsagn for 2027-28 forutsatt at prosjektet har forventet fremdrift, resultater og
er fullfinansiering i tråd med et totalbudsjett på kr. 29 900 000,-.
Tilsagnet forutsetter at kommunene gjør politisk vedtak om deltagelse innen utgangen av 1. halvår
2025.
Videre forutsettes det at prosjektet forankres bredt i sektoren og blant regionens befolkning.
Prosjektet skal rapportere fremdrift og resultater hvert kalenderår innen utgangen av 1. kvartal
påfølgende år. I tillegg skal det leveres en forenklet rapport hvert halvår. Rapporter skal ha en form som
gjør de egnet til publisering.
Representantskapet i GassROR IKS gjorde følgende vedtak på ekstraordinært møte 14.02.2025:

Representantskapet i GassROR IKS godkjenner styret i GassROR IKS sitt vedtak vedr. søknad 20250008
«Tid for handling, felles innsats mellom kommuner for en bærekraftig helsetjeneste» gjort i styremøte
07.02.2025. Representantskapet i GassROR IKS forutsetter at Kristiansund kommune bidrar økonomisk
tilsvarende GassROR sitt bidrag til hver av eierkommunene. Styret i GassROR IKS avklarer omfang og det
praktiske rundt dette med Kristiansund kommune.

Det ble fra styret og representantskapet i GassROR IKS lagt særlig vekt på følgende ved beslutning om
hovedprosjekt:
• Prosjektet omfatter alle eierkommunene, og styrker et etablert samarbeid med Kristiansund
kommune.
• Regionen er helt avhengig av en velfungerende pleie- og omsorgssektor for å være attraktiv
samt unngå å legge unødig press på tilgangen av arbeidskraft til andre sektorer.
• Det vurderes som avgjørende for å lykkes med prosjektet at det tilføres tilstrekkelig eksterne
ressurser slik at utviklingsarbeidet gis kraft og fart og ikke belaster den daglige
tjenesteleveransen unødig.
• Kommunene er selv ikke i posisjon til å finansiere prosjekt av dette omfang, og sonderinger med
andre mulige medfinansiører viser at det (bare) er vilje til å delta dersom basisfinansieringen er
stor nok.

58/63
PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune - 25/01156-1 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune : Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

• Prosjektet kan tilføre regionen betydelige utviklingsmidler utover GassROR sitt bidrag.
• Prosjektet vil bidra til å bygge og beholde utviklingskompetanse på et område av nasjonal og
internasjonal relevans i regionen både i deltagende kommuner og regionale
samarbeidspartnere.
• Prosjektet bør forankres enda bedre og breiere i sektoren i deltakerkommuner samt blant
innbyggerne i regionen.

Ekstern kapasitet og kompetanse
Etter at vedtak om oppstart ble gjort er det gjort en utlysning gjennom Doffin via Molde kommune som
vertskommune, med sikte på å få på plass ekstern kapasitet og kompetanse til prosjektet som forutsatt.
Utlysningen hadde god respons med seks ulike selskap/konstellasjoner som leverte anbud. En
arbeidsgruppe med representanter både fra fagområdet og ledelsen i kommunene, innkjøpsområdet og
GassROR IKS har gått gjennom anbudene og hatt presentasjonsmøter med de ulike anbydere.
Arbeidsgruppen vurderer flere av anbudene til å levere svært gode løsningsforslag og relevant
kompetanse. En innstilling til valg av leverandør vil foreligge innen utgangen av mai, og det forventetes
at endelig valg er gjort i første halvdel av juni.
Prosjektet har blitt valgt ut som ett av tre «Stimulab»-prosjekt i 2025. Stimulab er en ordning forvaltet
av Digitaliseringsdirektoratet og stiftelsen DOGA. Ordningen støtter statlige og kommunale
virksomheter som våger å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å
levere bedre tjenester til brukerne. Ordningen gir både tilskudd og faglig veiledning. Vårt prosjekt
mottar 1 million kroner i støtte i tillegg til viktig faglig støtte fra både DigDir og DOGA. Gjennom
tildelingen anerkjenner DigDir/Doga at prosjektet har nasjonal overføringsverdi og sier i omtalen blant
annet: «Ved å finne tiltak med lokal forankring – som samtidig er relevante på tvers av kommunene –
legges det til rette for læring på tvers, styrket samarbeid og mer treffsikre løsninger. Målet er å bygge
felles kapasitet, med nasjonal overføringsverdi, tilpasset dagens og morgendagens innbyggerbehov.»

Organisering
Forprosjektet var organisert med en styringsgruppe bestående av kommunedirektørene i
deltagerkommunene og en arbeidsgruppe bestående av kommunalsjefene for helse- og omsorg.
Prosjektleder for denne fasen var Helseinnovasjonssenteret v/ [navn skjult].
I hovedprosjektet videreføres i hovedsak denne organiseringen, med unntak av prosjektleder.
Prosjektleder blir representant for det selskap/konstellasjon som blir valgt etter anbudsprosess omtalt
over. Anbyderne har forpliktet seg til å levere en navngitt prosjektleder (med stedfortreder) og
eventuelle delprosjektledere. Prosjektleder rapporterer direkte til kommunedirektør i Molde som er
valgt som vertskommune. Det kan bli gjort mindre endringer/justeringer i organiseringen basert på
dialog med deltagerkommunene i startfasen av hovedprosjekt.
Valg av delprosjekt blir gjort i hovedprosjektet og organisering av disse blir å komme tilbake til.

Finansiering:
Som omtalt tidligere i saken forutsettes det ikke at deltagerkommunene, med unntak av Kristiansund,
skal yte økonomiske bidrag til prosjektet. I prosjektbudsjettet legges det til grunn eksterne bidrag (i
tillegg til GassROR IKS) i størrelsesorden ca. 13 millioner kroner fra virkemiddelapparatet og andre
eksterne aktører for hele prosjektperioden.
Prosjektet har allerede før oppstart av hovedprosjektet fått 1 mill. i støtte som nevnt tidligere.

59/63
PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune - 25/01156-1 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune : Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

Det er etablert dialog med eksterne aktører om medfinansiering av prosjektet, og man tar sikte på en
avklaring høst 2025. GassROR IKS ved daglig leder har ansvar for oppfølging av dette.
Støtte fra virkemiddelapparatet er mest aktuelt å søke i forbindelse med hovedprosjekt og mer konkrete
delprosjekt. Prosjektorganisasjonen ved prosjektleder vil ha hovedansvar for dette.

Videre fremdrift:
Når leverandør av prosjektledelse er valgt, starter en viktig fase med informasjonsarbeid og forankring
av prosjektet, både i helse- og omsorgssektoren, i resten av kommuneorganisasjonen, blant
samarbeidspartnere og i befolkningen. Prosjektledelsen mener at man ikke må forhaste seg i denne
fasen da det kan medføre mer friksjon og forsinkelser senere i prosjektet dersom forankringen er for
svak. Tidsløp og omfang avklares i dialog med ekstern prosjektledelse.
Den økonomiske støtten i Stimulab skal, sammen med prosjektet sine egne midler, gå til «kjøp av
kompetanse innen tjenestedesign, endringsledelse og gevinstrealisering, tilpasset prosjektets behov».
Dette vil forsterke og spisse innkjøp av prosjektledelse gjennom omtalte anbudsprosess.
Stimulab-prosjektet har sin egen fremdriftsplan, og dette arbeidet er allerede startet opp gjennom en
felles samling med DigDir/Doga og representanter for vårt prosjekt. Presentasjonsmøter med aktuelle
forhåndsgodkjente leverandører skjer i andre halvdel av juni, og endelig innkjøp er stipulert tidlig høst
2025. DigDir/Doga holder i denne prosessen og har ansvar for fremdrift og det formelle knyttet til
prosessen.

Informasjon:
Det er lagt stor vekt på informasjonsarbeid og dialog i prosjektet, noe som også er spesifisert i GassROR
sine vedtak:
«Videre forutsettes det at prosjektet forankres bredt i sektoren og blant regionens befolkning.
Prosjektet skal rapportere fremdrift og resultater hvert kalenderår innen utgangen av 1. kvartal
påfølgende år. I tillegg skal det leveres en forenklet rapport hvert halvår. Rapporter skal ha en form som
gjør de egnet til publisering.»
Det er i utlysningen etter ekstern prosjektkompetanse et krav av tilbydere må stille med tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse på dette området. Det legges derfor opp til en jevnlig oppdatering til
deltagerkommunene både på administrativt og politisk nivå i tillegg til informasjonsarbeid mot
befolkningen.

Vurdering

Kommunedirektøren vurderer at samarbeidsprosjektet med ROR-kommunene og Kristiansund
kommune er et nødvendig og strategisk viktig initiativ for å møte de betydelige utfordringene helse- og
omsorgssektoren står overfor i regionen. Forprosjektet har dokumentert behovet for omfattende
endringer i tjenestene, og fremhever at «flere hender» ikke alene vil være tilstrekkelig for å møte
fremtidens behov.

Det er spesielt positivt at prosjektet har bred forankring i både fagmiljø og ledelse i
deltagerkommunene, samt at det er etablert en solid organisering og struktur for videreføring gjennom
hovedprosjektet.
Videre vurderes det som hensiktsmessig og nødvendig at prosjektet tilføres ekstern kompetanse og
kapasitet, for å sikre gjennomføring uten å svekke den daglige tjenesteleveransen. Anbudsprosessen

60/63
PS-44/25 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune - 25/01156-1 Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune : Samarbeidsprosjekt med ROR-kommuner og Kristiansund kommune

som er gjennomført, og engasjementet fra seks tilbydere, viser at det er god interesse og relevans i
markedet for dette utviklingsarbeidet. Stimulab-støtten fra DigDir og DOGA gir ytterligere legitimitet og
tyngde til prosjektet. Det understøtter at prosjektet har nasjonal overføringsverdi og er i tråd med
statlige forventninger om innovasjon og tjenesteforbedring i helse- og omsorgstjenestene.

Det legges til grunn at kommunene ikke skal bidra med direkte økonomiske midler, med unntak av
Kristiansund kommune som bidrar på linje med eierkommunene i GassROR. Kommunedirektøren
vurderer dette som en rimelig forutsetning, og ser det som positivt at prosjektet legger opp til betydelig
ekstern finansiering og søknader til virkemiddelapparatet.

Kommunedirektøren vil understreke viktigheten av god og jevnlig forankring gjennom hele
prosjektperioden – både internt i kommuneorganisasjonen og eksternt mot befolkningen og
samarbeidspartnere. Dette er avgjørende for å sikre eierskap til nødvendige endringer og for å lykkes
med implementeringen.

Prosjektet representerer en helhetlig og fremtidsrettet tilnærming til utvikling av bærekraftige helse- og
omsorgstjenester, og vil kunne gi kommunen tilgang til kompetanse, verktøy og løsninger som ellers ville
vært vanskelig å realisere alene.

Økonomiske konsekvenser

Prosjektet er organisert slik at det i stor grad finansieres gjennom eksterne midler, inkludert støtte fra
GassROR IKS og Stimulab-ordningen, samt fremtidige bidrag fra virkemiddelapparatet.

Deltagerkommunene (bortsett fra Kristiansund) bidrar med egeninnsats i form av timer fra ansatte, noe
som gjør deltakelsen økonomisk bærekraftig for den enkelte kommune. På sikt vil prosjektet kunne
bidra til mer kostnadseffektive og bærekraftige helse- og omsorgstjenester, gjennom bedre
organisering, innovasjon og smartere ressursbruk. Dette kan redusere behovet for økte driftsutgifter i en
sektor som står overfor store demografiske utfordringer. Det er viktig at prosjektet også legger til rette
for dokumentasjon av økonomiske gevinster og kostnadsreduksjoner som kan oppnås.

Betydning for folkehelse, miljø og klima

Prosjektet styrker kvaliteten og bærekraften i helse- og omsorgstjenestene i regionen. Det legger til
rette for bedre tjenestetilbud, økt brukermedvirkning og gode arbeidsforhold for ansatte. Samarbeidet
på tvers av kommuner fremmer sosial bærekraft gjennom kunnskapsdeling, økt kompetanse og styrket
fellesskap.

Prosjektet legger til rette for økt bruk av digitale løsninger og effektiv ressursbruk i pleie- og
omsorgssektoren, noe som kan redusere transportbehov og forbruk av fysiske ressurser. Det er
imidlertid viktig at miljøhensyn videre integreres i prosjektet, blant annet gjennom miljøkrav ved
anskaffelser og valg av teknologiske løsninger.

61/63
PS-45/25 Høringer - 25/00249-48 Høringer : Høringer

Arkivsak-dok. 25/00249-48
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-45/25

Saksframlegg

Høringer
Saksnr Tittel Frist
5/25 Høring - åpning for samlast og returlast på spesialtransportvogntog 4. aug
6/25 Høyring - endringer i regelverket for sjukepengar og stønad ved barns sjukdom 22. aug
7/25 Høring - Retningslinje personlighetsforstyrrelser 10. sep
8/25 Høring - Rapport fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme 7. sep
sirkulære aktiviteter
9/25 Høring - Om endringer i TEK17 kapittel 7 – bruk av organisatoriske sikringstiltak 3. okt
10/25 Høring om forslag til ny forskrift om nasjonal retningslinje for 5. sep
sykepleierutdanning

Kommunedirektørens innstilling:

Saken tas til orientering.

Vedlegg

5_25 Høring - åpning for samlast og returlast på spesialtransportvogntog
6_25 Høyring - endringer i regelverket for sjukepengar og stønad ved barns sjukdom
7_25 Høring - Retningslinje personlighetsforstyrrelser
8_25 Høring - Rapport fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære
aktiviteter
9_25 Høring - Om endringer i TEK17 kapittel 7 – bruk av organisatoriske sikringstiltak
10_25 Høring om forslag til ny forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

62/63
PS-46/25 Spørsmål og interpellasjoner - 25/00249-49 Spørsmål og interpellasjoner : Spørsmål og interpellasjoner

Arkivsak-dok. 25/00249-49
Saksbehandler [navn skjult]

Saksgang Møtedato

Rauma Kommunestyre 19.06.2025 PS-46/25

Saksframlegg

Spørsmål og interpellasjoner
Saksnr Tittel
7/25 Interpellasjon fra representanten Soleim (Frp) om tiltak mot mobbing
8/25 Interpellasjon fra representanten Sande (Sp) om kryssløsning mellom Onsumgata og
Kolstadgata

Kommunedirektørens innstilling:

Spørsmål realitetsbehandles ikke.
Det voteres over realitetsbehandling per interpellasjon.

Vedlegg

7_25 Interpellasjon fra representanten Soleim (Frp) om tiltak mot mobbing
8_25 Interpellasjon fra representanten Sande (Sp) om kryssløsning mellom Onsumgata og
Kolstadgata

63/63

Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.

Kategori	Cookie	Formål	Varighet	Leverandør
Nødvendig	cookie_consent	Lagrer ditt cookie-valg	1 år	Anbudsregisteret
Nødvendig	session	Innlogging og CSRF-beskyttelse	Sesjon	Anbudsregisteret
Analyse	_ga, _ga_*	Skiller unike besøkende (GA4)	2 år	Google
Analyse	_gid	Sesjons-skille	24 timer	Google