Vedlegg til Veiledende kunngjøring: Reisebyråtjenester til kommuner i Innlandet 2023 - 2027
Fil: Kommunedelplan%20for%20kultur%2C%20frivillighet%2C%20idrett%20og%20friluftsliv%202023-2035%20-UU.pdf
Vedlegg til anbudet Veiledende kunngjøring: Reisebyråtjenester til kommuner i Innlandet 2023 - 2027 fra Kongsvinger Kommune.
Kommunedelplan
Kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv
2023-2035
Bildetekst 1 Dans på stien
Ta livet i bruk
Innhold
Sammendrag ............................................................................................ 3
Innledning ................................................................................................ 4
Samfunnsoppdraget ................................................................................... 5
Kulturens samfunnsskapende kraft ............................................................... 6
Gode hverdagsliv – hele livsløpet .............................................................. 7
Levende nærmiljø - med mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud ..................... 8
Attraktiv kommune – stedsutvikling og omdømme ....................................... 8
Rom for kultur og idrett – arenaer, lokaler og anlegg .................................... 8
Kultur for klima – kultur og bærekraft ...................................................... 10
Frivillighet .............................................................................................. 12
Idrett og friluftsliv ................................................................................... 14
Kunst og kultur ....................................................................................... 18
Kulturarv................................................................................................ 22
Ung kultur .............................................................................................. 24
Frivilligsentralen ...................................................................................... 27
Biblioteket .............................................................................................. 28
Kulturskolen ........................................................................................... 29
Metode og medvirkning.......................................................................... 32
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
2
Sammendrag
Visjonen for kulturpolitikken; “Ta livet i bruk” løfter kulturfeltet inn i Stange
kommunes overordnede strategi og satsingsområder fra kommuneplanens
samfunnsdel. Å delta i kulturaktiviteter skaper samfunnsdeltakelse og sosiale
fellesskap, og disse kulturarenaene utgjør en demokratiarena. Lokalsamfunnet må
trekkes mer inn i utvikling av tjenestetilbudene på kulturfeltet. En slik samskaping
vil gjøre tilbudene mer relevante og sikre bredere deltakelse. Å skape et
mangfoldig og inkluderende kulturliv er et viktig for Stange. Det bør rettes
oppmerksomhet mot barrierer for deltakelse, og identifiseres hvordan disse kan
reduseres. Digitalisering kan være et godt verktøy for å nå flere.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv gir en oversikt over
kulturfeltets omfang og kompleksitet, samtidig som det er et mål være tydelig,
spisset og modig i beskrivelsene av kulturvirksomhetens utfordringer og
muligheter. I planperioden må det rettes et særlig fokus på arbeidet med ung
kultur, med lokaler for kulturskolen, utvikling av frivilligsentralen og møteplassen
Kjonerud. Det er også viktig å sikre en nøktern og relevant anleggs- og
arenautvikling som hensyntar kulturlivets behov – som sikrer muligheter for
sambruk og flerbruk, og ikke minst gode arenaer for egenorganisert aktivitet i tråd
med brukernes aktivitetsprofil. I planperioden skal det innføres et meråpent
bibliotek.
Planen fastslår at kunst og kultur, arrangementer og kunst i offentlig rom fortsatt
skal være et viktig virkemiddel for stedsutvikling, attraktivitet og omdømme. Her
er det naturlig å jobbe for å utvikle arenaer som knytter næringsaktører,
kunstnere, produsenter og andre innen opplevelsesnæring, destinasjonsutvikling,
kultur, og mat tettere sammen.
Det er nødvendig å jobbe videre med kommunens rolle i samhandling med
frivilligheten, og at dette må skje tett på der behovene finnes, og sammen med
frivilligheten selv. Kunst og kultur har en særskilt rolle i det kommunale
tjenestetilbudet, sammen med øvrige aktører på kulturfeltet i å bidra til gode
hverdagsliv hele livsløpet og levende nærmiljøer med mangfoldige kultur- og
aktivitetstilbud.
Framtidsperspektiver
Kunst og kulturfeltet skal bidra til at målene i kommuneplanens samfunnsdel
oppnås gjennom å være:
1. Arena for deltagelse, opplevelser og skaperkraft i alle aldre
2. Viktig dimensjon i et helhetlig oppvekstmiljø og aldersvennlig samfunn
3. Inkluderingsarena som bidrar til innenforskap, trivsel og tilhørighet
4. Kilde til kunnskapsbygging, verdiskapning og demokratiutøvelse
5. Verktøy for samskaping og utvikling av levende og bærekraftige nærmiljøer
6. Spydspiss for attraktive lokalsamfunn med bokvaliteter og næringsutvikling Slik er
vi sammen om vekst og utvikling og skaper framtidas Stange.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
3
Innledning
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv i Stange 2023-2035,
heretter kalt kulturplanen, er Stange kommunes strategiske kulturpolitiske
styringsdokument. Del 2: “Handlingsplan for anlegg til kultur, idrett og fysisk
aktivitet” som behandles årlig.
En av planens overordnede ambisjoner er å gi en beskrivelse av dagens situasjon
og definere muligheter, utfordringer, utviklingsbehov og framtidsvisjoner der et
rikt kunst- og kulturliv er blant forutsetningene for en bærekraftig
samfunnsutvikling. Underveis i planarbeidet har det blitt gjennomført ulike tiltak
for å sikre medvirkning. Vi er takknemlig for alle innspillene vi har fått og tankene
de har gitt oss. Dette har lagt grunnlaget for en langsiktig og strategisk
kulturpolitikk for Stange.
Planen vil operere med et utvidet kulturbegrep, der kunst og kultur, idrett,
friluftsliv og fysisk aktivitet, fritid og frivillighet inkluderes. Samlet omfatter dette
kulturlivet til de fleste, og er viktig for folkehelse, trivsel og tilhørighet. Planen skal
støtte opp under kvalitet, bredde og mangfold i et sterkt kulturliv. Målet er at det
skal være enkelt å skape, oppleve og delta i aktiviteter i Stange.
Kulturplanen skal belyse kulturfeltets institusjoner og fagområder, virkemidler,
mekanismer, tiltak og aktiviteter. Samtidig vil den ta for seg kulturens, idrettens,
frivillighetens og naturens egenverdi som grunnmur for arbeidet. Samarbeid,
utvikling og bærekraft skal være gjennomgående for tilnærming, arbeidsmetoder
og perspektiver. Planen skal peke retning og ambisjoner for de kommunale
kulturinstitusjonene folkebibliotek, kulturskole og frivilligsentral.
Planen vil ha særlig fokus på kulturfeltets rolle og betydning knyttet til temaene:
• Gode hverdagsliv – hele livsløpet
• Levende nærmiljø - med mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud
• Attraktiv kommune – stedsutvikling og omdømme
• Rom for kultur og idrett – arenaer, lokaler og anlegg
• Kultur for klima
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
4
Samfunnsoppdraget
Kommunen er en demokratisk aktør gjennom å utforme og iverksette
kulturpolitikk, en tjenesteleverandør gjennom tilbud til innbyggerne, en
samfunnsutvikler gjennom initiativer, satsningsområder og tilskuddsordninger, og
en myndighetsutøver gjennom ulike lover. Disse rollene utfyller hverandre.
Kulturfeltet har ressurser som er sentrale for kommunens fremtidige behov;
kreativitet og innovasjon, kommunikasjon og samarbeid, kritisk tenkning og
problemløsing.
Kunstens og kulturens egenverdi er utgangspunktet for kultursatsing. Det må
skapes en økt forståelse for feltets betydning og status i den helhetlige
tjenesteutviklingen. Kulturfeltets verdi som samfunns- og politikkområde må
synliggjøres, med vekt på hvordan kultur bidrar til bærekraft, demokrati og
ytringsfrihet, inkludering og mangfold, god oppvekst og gode liv. Kulturbegrepet
har endret seg gjennom tidene. Stange kommune bruker i dag flere av begrepene
i sin tjenesteutvikling – det utvidete kulturbegrep som en omramming av
ansvarsområdet i kulturvirksomheten – og ytringskultur som et av flere fagfelt i
vårt arbeid.
Kulturell infrastruktur og den kulturelle grunnmuren
Kulturell infrastruktur beskrives som en samfunnsstruktur som legger til rette for
produksjon, opplæring, utøvelse, formidling, bevaring og opplevelse av kunst og
kultur. Det kan være alt fra fysisk tilrettelagte arenaer og lokaler, tilpassede
digitale muligheter, organisatoriske grep eller tilgjengelighet. Den kulturelle
grunnmuren er et begrep som betegner aktører, aktiviteter og tilbud som bidrar til
befolkningens brede kulturtilbud.
Styringsverktøy
Kulturfeltets primære begrunnelse ligger i grunnlovens § 100 om ytringsfrihet, og
defineres som å skape arenaer for frie ytringer. Kulturområdet har lovpålagte
oppgaver og styrer etter kulturloven, lov om folkebibliotek, kulturskoleparagrafen i
opplæringsloven, kommuneloven, friluftsloven, folkehelseloven, og
sosialtjenesteloven.
Kulturloven stiller krav til at kommunen fremmer profesjonalitet og kvalitet i
kulturtilbudet og legger til rette for produksjon, utøvelse, formidling, distribusjon
og deltakelse i kulturaktiviteter. Lovverket gir kultursektoren tyngde og status
som offentlig ansvarsområde, og skal sikre at den prioriteres på lik linje med
andre lovpålagte oppgaver. I tillegg er det en rekke stortingsmeldinger,
utredninger og sentrale og regionale føringer som ligger til grunn for kulturplanen
som kvalitetssikrer aktiviteten på en helhetlig måte.
FNs bærekraftsmål forankrer tiltak og aktiviteter i kulturpolitikken. Kulturfeltet har
relevans for bærekraftsmål om Folkehelse (nr. 3), Dannelse og utdannelse (nr. 4),
Entreprenørskap og innovasjon (nr.9), Mangfold, toleranse og inkludering (nr.10),
Bærekraftige byer og lokalsamfunn (nr. 11), Fred, rettferdighet og velfungerende
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
5
institusjoner (nr. 15), Demokratiutvikling og medborgerskap (nr. 16), og
Samarbeid for å nå målene (nr. 17).
Faktaboks
Barnekonvensjonen artikkel 31:
Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek
og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i
kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i
det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til
egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons-
og fritidsaktiviteter.
FNs menneskerettigheter artikkel 27:
Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte
kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder.
Kulturens samfunnsskapende kraft
Kulturens samfunnsskapende kraft kommer til uttrykk gjennom effektene av et
rikt kulturliv. Dette kan handle om alt fra fysisk og psykisk helse, identitet,
deltakelse og mestring, til inkludering, samhold, stedsutvikling, bolyst og
tilhørighet. Slik kan feltet skape attraktivitet for innbyggere, besøkende,
potensielle innflyttere og næringsetablering. Fra å være en ren forvaltningsinstans
arbeider kommuner i dag også strategisk og overbyggende for å hente ut det
potensialet som kulturaktivitet rommer for den enkelte, for fellesskapet og for
forholdet mellom mennesker og sted. Dette ligger til grunn for fokusområdene i
planen.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
6
KOSTRA viser at Stange kommune ligger lavt i netto driftsutgifter til kultur i
forhold til sammenlignbare kommuner.
Figur 1 Kostratabell
Gode hverdagsliv – hele livsløpet
Deltakelse og inkludering er viktig for den enkelte, da ensomhet og utenforskap er
blant samfunnets største utfordringer. Tilhørighet, kunnskapsdeling og det å bidra
er sentrale virkemidler blant annet i utviklingen av et aldersvennlig lokalsamfunn,
og her står frivilligheten i en særstilling. Kulturaktivitet er også egnet for
integrering og det å bli kjent i nærmiljøet og med mennesker og lokalsamfunn.
Forskning viser at de som får gode og helsefremmende kultur- og
naturopplevelser i barndommen søker seg tilbake til dette senere i livet.
Kulturvirksomheten er sterkt involvert i kommunens engasjement for et helhetlig
og godt oppvekstmiljø, med spesielt fokus på fritidsdimensjonen for barn og unge.
Kommunen skal utvikle sin rolle i dette arbeidet sammen med frivilligheten,
næringsaktører, kulturinstitusjoner og andre, og ha fokus der andre ikke naturlig
har sitt virkeområde.
I Stange ligger støttekontaktordningen, ledsagerbevis og tilrettelagt aktivitet til
kulturvirksomheten. En målsetning i Stange kommune er å tilrettelegge for full
deltagelse og likestilling på alle arenaer.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
7
Levende nærmiljø - med mangfoldige kultur- og aktivitetstilbud
Fellesskapene i et samfunn skaper sosial tilhørighet og trivsel. Møteplasser
etableres ofte gjennom organisert/egenorganisert aktivitet dersom nærmiljøet er
tilrettelagt for det.
Lokalbefolkningen bør kunne påvirke forhold i nærmiljøet gjennom deltagelse,
samarbeid og medborgerskap.
Kommunen kan bidra til å bygge inkluderende fellesskap og møteplasser ved å
tilrettelegge for fysiske og estetiske omgivelser som gir grunnlag for aktivitet og
som skaper trivsel.
Videre er det viktig å bygge ned barrierer for deltakelse slik at flest mulig kan
delta. Dugnadsånd og frivillig innsats spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å bygge,
drifte og bevare disse møteplassene og aktivitetene.
Attraktiv kommune – stedsutvikling og omdømme
Kulturfeltet er et naturlig premiss for stedsutvikling, stolthet og trivsel. Formidling
og tilgjengeliggjøring av kunst, kulturminner og kulturmiljø bidrar til verdiskaping
og identitetsbygging. Et godt opplevelsestilbud og kulturarrangementer er synlige
måter å oppnå dette på. I kommuneplanen blir Mjøsa og Stanges unike jordbruks-
og kulturlandskap fremhevet, og det å gjøre naturen tilgjengelig er et sentralt
prinsipp.
Kommunen bruker slagordet «Norges grønne lunge», og kulturvirksomheten
støtter opp under dette ved å skape kulturelle «pusterom». Her er Kønnband,
kommunens ambulerende kulturaktivitet, et godt eksempel. Slagordet spiller på
lag med Kønnband som merkevare, og som analogi på jordbrukskommunen som
skal «forvalte kommunens kulturavling». Stange har blitt kjent for kunstverket
Seeding, som har potensiale til å bli en viktig del av kommunens identitet.
Rom for kultur og idrett – arenaer, lokaler og anlegg
En sentral del av det å tilrettelegge for kultur, idrett og friluftsliv i kommunen, er å
sikre en infrastruktur av arenaer, lokaler og anlegg for utøvelse og fremvisning av
ulike uttrykk og aktiviteter. Det er videre viktig å legge til rette for egenorganisert
aktivitet, og god tilgjengelighet for alle brukergrupper.
Rom for kultur
Telemarksforskning viser i sin rapport «Rom for kultur» (2022) til at “mange
lokaler og arenaer som brukes av kulturfrivilligheten og profesjonelle kunst- og
kulturaktører ikke egner seg til formålet”. Der man har tilgang på lånte lokaler
eller driver sambruk, blir kulturlivets behov ofte nedprioritert til fordel for
primærbruken. Det oppleves en underdekning i Stange av arenaer til formidling og
øvinger, spesielt i forhold til størrelse og kapasitet, samt lydforhold som ikke er
hørselsskadelig. Kor og korps er ofte store ensembler som opptar mye gulvplass.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
8
Kirkene som brukes er små, passer ikke alle typer konsert eller sjangere, og er
ikke livssynsnøytrale. Kommunen ser at flere aktører flytter sine fremførelser til
Hamar, noe som innebærer at Stange mister lokal kulturaktivitet og kulturtilbud.
Utfordringen frivilligheten beskriver er med andre ord knyttet til å finne ledige
lokaler, med plass til alle medlemmene, med lydforhold som ikke er helseskadelig
og som ikke er for dyre å bruke.
Kulturskolens undervisning har tilhold i lokale skoler og bygg som i mindre grad
egner seg til formålet, og det er en utfordring at flere av lokalene ikke er
tilgjengelig for alle.
Undervisningen er spredd til elleve ulike lokasjoner rundt om i kommunen, og i
kapittelet om kulturskole er konsekvensene av dette omtalt ytterligere.
Til tross for noen aktuelle og spennende arenaer i kommunen utendørs og
innendørs, er det samfunnsøkonomisk kostbart å ha fremvisninger her som følge
av at arenaene ikke benyttes fast til formålet og må tilrettelegges fra gang til
gang. Eksisterende rom kan også i større grad enn i dag tilgjengeliggjøres for
publikum. Eksempelvis vil et meråpent bibliotek gi innbyggerne samlinger og
lokaler utenfor åpningstid.
Det er nødvendig at man hensyntar kulturaktiviteter når kommunen bygger nytt
eller rehabiliterer sine bygg, og inkluderer ulike forhold som akustikk,
tilgjengelighet, teknikk, lyd og lys, publikumskapasitet og lagermuligheter, samt
grundige vurderinger for sambruk/flerbruk og praktiseringen av dette. Kommunen
bør ha økt fokus på produksjons-, formidlings- og visningsmuligheter for et bredt
spekter av ytringskulturen. Dette for å sikre en tilpasset kulturell infrastruktur som
er i tråd med kulturloven.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
9
Faktaboks
«På langt nær alle lokaler som benyttes av kultur er egnet til
aktiviteten som skal utføres. Bare på musikksiden øver ukentlig om
lag en halv million nordmenn musikk i omtrent 10 000 ulike
lokaler. Norsk musikkråds akustikkmålinger viser at så mye som 4
av 5 lokaler som brukes til musikkøvelser i dag, ikke er egnet for
den bruken de har» (Kultur og likestillingsdepartementet, 2023, s.
18).
Idrettsanlegg
Anleggsplanen for idrett rulleres årlig i forbindelse med spillemiddelsøknader, og
gir en god oversikt over behov og framtidsrettet utvikling på anleggsfronten.
Geografisk er det en grei spredning på anlegg for organisert idrett i kommunen,
men med press i Ottestad. I et bærekraftperspektiv bør opprusting av
eksisterende anlegg prioriteres, og anleggsplanen for idrett og fysisk aktivitet har
som mål å øke bruken av eksisterende anlegg. Det støttes opp under
talentutvikling, ved å ha idrettsanlegg som er egnet for konkurranse i regionen.
I et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for at flest mulig er aktive
gjennom lavterskeltilbud og kan drive med egenorganisert aktivitet, gjerne i
nærmiljøet. Det er essensielt at arealer blir satt av til formål som skaper
aktivitetsglede, og særlig på steder der befolkningsveksten er stor. I kommunens
planstrategi er det vedtatt å satse på tettstedene langs IC-strekningen; Tangen,
Stange og Ottestad, samt Romedal som tettsted i Stange øst. Derfor er det viktig
med idrettsanlegg og parker i disse områdene. Det er et mål å bygge anlegg som
er forenlig med barn og unges aktivitetsprofil og å utvikle tilbudet for denne
gruppen. Samtidig skal eldres behov for en aktiv hverdag ivaretas, noe som krever
godt tilrettelagte anlegg med riktig plassering.
Faktaboks
“Økt fysisk aktivitet og nærhet til naturen er et viktig prinsipp i den
langsiktige arealstrategien” (Kommuneplanens samfunnsdel).
Kultur for klima – kultur og bærekraft
Kulturfeltets kreative skråblikk berører oss med en slik styrke at det kan endre
våre verdimessige holdninger og gjøre oss mer bevisste. Kulturfeltet kan dermed
være en ressurs også utenfor sitt fagfelt.
KS har utviklet serien «Kultur er bærekraft», som eksemplifiserer hvordan feltet
kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål. I tillegg til direkte relevans for mange av
de 17 bærekraftsmålene, er kulturfeltet spesielt viktig for den sosiale dimensjonen
av målene. Det ble i 2021 utviklet er grønt veikart for kunst- og kultursektoren,
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
10
som bl.a. Virke, Norske kulturhus og Norske konsertarrangører sto bak. Målet er å
gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere
klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren.
Kommune kan legge forholdene til rette med langsiktige virkemidler og rammer,
som sikrer at grønne løsninger er tilgjengelige, konkurransedyktige og
gjennomførbare.
Bildetekst 2 FNs bærekraftsmål
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
11
Frivillighet
Frivillig sektor er en stor og selvstendig del av samfunnet vårt, som gir merverdi
til den som bidrar og til samfunnet som helhet. Det er mange grunner til å
engasjere seg som frivillig. Det gir en opplevelse av tilhørighet og skaper
fellesskap, det kan handle om stolthet over stedets dugnadsånd og alt hva stedet
får til. Å være frivillig gir erfaring og kompetanse, og bidrar til en bedre hverdag
for mange. Frivilligheten er mangfoldig, og det kan være relevant å skille mellom
frivilligheten innen kultur- og idrett og helsefrivillighet, da kommunale virkemidler
og behov vil være forskjellig. Det er forskjell på organisert frivillighet og
uorganisert frivillighet eller enkeltpersoners innsats.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
Stange kommune samarbeider med frivilligheten om å utvikle et livskraftig og
inkluderende lokalsamfunn der befolkningen kan leve aktive og meningsfulle liv.
For eksempel er seniorressursen en viktig bidragsyter i samfunnet, med mye
kompetanse og erfaring. I Stange er det et mangfold av frivillige organisasjoner
som bidrar til et rikt kultur-, idrett- og friluftsliv.
Frivillighetsstrategien ble vedtatt i 2021, etter innspill fra og dialog med frivillige
lag og foreninger. Strategien er et verktøy for å sikre et godt samspill mellom
offentlig og frivillig sektor, og peker på utfordringer og muligheter. Blant
innspillene er det noen utfordringer som går igjen, som rekruttering, økonomi,
lokaler, synlighet, samhandling og kommunikasjon. Viktigheten av godt samarbeid
ble tydelig under koronapandemien, der frivilligheten viste formidabel innsats og
handlekraft. Et slik samarbeid øker samfunnssikkerheten og skaper trygghet og er
et eksempel på den kapasiteten som kan mobiliseres.
Trender og utvikling
Andelen av befolkningen som deltar i frivillig innsats er i nedgang og det frivillige
arbeidet er i endring. For mange lag og foreninger er det vanskelig å finne folk til
styreverv eller til å stille opp jevnlig, og ofte er det de samme ildsjelene som går
igjen. Mange frivillige er opptatt av fleksibilitet, klare og tidsbegrensede oppgaver
og mulighet til å påvirke aktiviteten og organisasjonen. Det kan være utfordrende
å nå fram med informasjon til aktuelle målgrupper og dette kan være en barriere
for deltagelse. Sosiale forskjeller kan føre til inkluderingsutfordringer i organiserte
fritidsaktiviteter, og det er viktig å se på virkemidler som kan redusere denne
trenden.
Frivilligheten er representert ved helse- og omsorgssentrene i kommunen, og
bidrar til å skape dager med innhold og mening for eldre både i og utenfor
institusjonene. Kommunen skal ivareta alle lovpålagte tjenester, men ønsker et
bredere tilbud til innbyggerne, med frivillig innsats som supplement til kommunale
tjenester. I framtiden vil det være behov for tettere samarbeid.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
12
Slik vil vi ha det
Kommunen skal i framtiden ha fokus på og en løpende evaluering
av frivillighetens rammebetingelser. Det innebærer å forbedre egne
systemer i ulike avdelinger for håndtering av mangfoldet og
kompleksiteten knyttet til frivillig arbeid.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
13
Idrett og friluftsliv
Aktiviteter innen idrett og friluftsliv fører til fysisk bevegelse som er positivt for
helsen. Ofte foregår det sammen med andre som gir en sosial gevinst. Friluftsliv
er opphold i fysisk aktivitet og friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og
naturopplevelse. Dette inkluderer ferdsel og opphold i grøntområder i tettsteder og
byer, og kulturminner i landskapet. I tillegg er helsegevinsten ofte høy for lave,
eller ingen, kostnader for den enkelte. I et folkehelseperspektiv og av
samfunnsøkonomiske årsaker er det lønnsomt med høy deltakelse i aktivitet og
natur.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
I Stange er det mange idrettslag som til sammen dekker ulike idrettsgrener, og er
spesielt sterke på fotball, sykkel, ski og skyting. Kommunen har prisbelønte
miljøer innen turstier og naturopplevelser, med grunneiere som forvalter store
områder som gir gode friluftsopplevelser for allmennheten. Blant annet har
velvillige grunneiere i Stange lagt til rette for at noen av landets beste utendørs
buldreområder, er tilgjengelige for både lokale klatrere og tilreisende fra andre
steder i landet og utlandet.
Det bør tilrettelegges for at det er enkelt å ta helsefremmende valg i hverdagen.
Et sentralt mål er å sikre breddeaktivitet for innbyggerne og legge til rette for at
alle, uavhengig av alder, funksjonsnivå og sosial bakgrunn, kan delta. Kommunen
er initiativtaker til ulike tiltak og aktiviteter, forvalter spillemiddelordningen og
kommunale tilskuddsordninger, har ansvaret for BUA og samarbeider med ulike
aktører for å skape aktivitet.
Idrett
Kommunen samarbeider med Stange idrettsråd som et talerør for
idrettsbevegelsen i Stange. Rådet representerer 20 lag/klubber, med 5012
betalende medlemmer i 2022. Samarbeidet er forankret i en avtale som sier at
aktørene skal tilrettelegge for at lag og klubber kan gjennomføre sin aktivitet.
Kommunen er sentral støttespiller i forvaltningen av spillemiddelordningen, som
sikrer delfinansiering til bygg og anlegg innen idrett og kultur. I Stange eies de
fleste anleggene av idrettslagene selv og behovene defineres årlig i rulleringen av
anleggsplanen.
Friluftsliv
Nærmiljøet styrker folks opplevelse av identitet og tilhørighet, og bidrar til bolyst
og trivsel. 90 % av Stanges innbyggere har turterreng innenfor 500 meter fra
boligen sin. En rekke lokale turlag og stilag bidrar til disse mulighetene og på
vinteren kjører idrettslagene opp skiløyper til allment bruk. Det er mange
muligheter for å drive med jakt, fiske og sanking av bær og sopp, og Stange
Almenning og Romedal Almenning har flere koier og store arealer som er
tilgjengelige for alle.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
14
Faktaboks:
Se oversikt over løyper, merkede stier, og lag/foreninger på
kommunens nettside og markedsportal. Kartet under gir en grov
oversikt over turstier, skiløyper, naturreservat og aktivitetsanlegg i
Stange.
Bildetekst 3 Kart som viser skiløyper
Blå streker er merkede skiløyper. Røde streker er merkede turstier. Rødt område
er naturvernet område: Årkjølen naturreservat. Rosa område er
jordbrukslandskap. Grønne områder er friluftsområder som er viktige for mange
av innbyggerne. Punktene viser ulike anlegg.
Tilgjengelighet og prioritering av lavterskeltilbud
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
15
Hvert år arrangeres “Stolpejakten” og “Ti turer i Stange”. “Ti turer” består av ulike
turmål og er et samarbeid med lokale turstilag. Stolpejakten arrangeres ved hjelp
av NAV arbeidstreningsgruppe og flere lag og foreninger. På hver stolpe får man
informasjon om nærmiljøet og lokalhistorie, og slik kombineres friluftsliv med
folkeopplysning. Kommunens dagsturhytte Pløya i Sollimarka, blir et nytt turmål.
Den ligger ved etablerte turstier, skiløype og blir universelt utformet. Kunst i
naturen er et annet virkemiddel for å få flere ut, med skulpturen «Seeding» som
et sentralt eksempel. Kommunen deltar også i Tankeplass- prosjektet, som ved
hjelp av kunst skal skape naturlige stoppesteder langs pilegrimsleden i Innlandet.
Målet er å kombinere turglede og friluftsliv med kunst, historie og kulturarv.
Dette er eksempler på lavterskeltilbud som kommunen vil ha fokus på videre.
Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv
Mange naturområder har stor verdi for friluftsliv fordi de er tilrettelagt med stier,
hytter, benker, informasjon med mer. Andre fordi man får oppleve den “ville
naturen”.
Tilrettelegging for friluftsliv skal bidra til økt deltakelse og til miljøengasjement,
glede og folkehelse. Gjennom naturvennlig tilrettelegging oppnås dette med så
liten miljøbelastning og så små inngrep i naturmiljøet og kulturlandskapet som
mulig, samtidig som naturmangfoldet og kvaliteten på opplevelsen ivaretas.
Naturvennlig tilrettelegging tar hensyn til landskapet, naturen og kulturarvens
tålegrenser.
Tilgjengelighet i naturen krever gode samarbeid med grunneiere og kommunen
skal tilstrebe en god dialog for å unngå konflikter mellom ulike interesser.
Kommunen skal samarbeide med frivilligheten for at innbyggerne skal ha
kjennskap til ulike turmuligheter, allemannsretten og friluftsloven.
Folkehelse og tilgang på nærfriluftsliv og aktivitetsvennlige nærmiljøer må sees i
sammenheng med en helhetlig arealplanlegging innen stier, smett, gang- og
sykkelveier til/fra idretts- og friluftsanlegg, og mellom barnehager, skoler,
arbeidsplasser og boliger. Belysning, god merking/skilting, trafikksikkerhet og
universell utforming er viktig for at folk skal benytte seg av dette.
Utstyrssentralen BUA Stange
BUA Stange er et sentralt virkemiddel for inkludering og deltagelse i
fritidsaktiviteter for alle aldersgrupper. Gjennom gratis utlån av utstyr til et bredt
spenn av aktiviteter innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv bidrar BUA til bedre
folkehelse, mindre sosial ulikhet og lavere forbruk. Med mål om å øke bruken vil
tilgjengelighet, synlighet og fremtidig plassering av utstyrssentralen og eventuelle
satellitter være viktig.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
16
Trender og utvikling
Kommunens oversiktsdokument for folkehelse 2023 viser at 70 % av voksne ikke
oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet. Oppvekstprofilen for 2022 viser at ca.
rundt 25% av unge er overvektige eller har fedme. Dette synliggjør viktigheten av
å få mer fysisk aktivitet inn i skolen.
Idrett står sterkt blant ungdom, og mange av de samme er aktive på flere måter
og arenaer. Det er tydelige sosiale forskjeller i hvem som driver med tradisjonelle
selvorganiserte idretter (som fotball og ski), enten alene eller i kombinasjon med
alternative selvorganiserte idrettsaktiviteter (som skateboard, snowboard,
streetdance, klatring, parkour og lignende). Jo høyere sosioøkonomisk status, jo
vanligere er det å drive med selvorganiserte aktiviteter.
For at anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal bli benyttet, er
innbyggermedvirkning og kunnskap om ulike behov og ønsker viktig. Et eksempel
er funn fra Tverga (ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet),
som peker på at jenter ofte foretrekker andre typer anlegg enn tradisjonelle
idrettsanlegg. Anleggene bør ellers ha gode forbindelser til andre interessante
plasser i nærmiljøet for å trekke nye brukere.
Slik vil vi ha det
I framtiden vil det være viktig å ha fokus på arenaer for egenorganisert aktivitet
tilpasset ulike aldersgrupper og aktivitetsprofiler. Det er nødvendig å tilrettelegge
bedre for sambruk og flerbruk på eksisterende og nye anlegg og arenaer, for å
sikre bærekraftig anleggsstruktur som dekker behovene innen kultur og idrett.
Opprettholde godt samarbeid rundt forvaltning av friluftsområdene våre i et
folkehelseperspektiv.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
17
Kunst og kultur
Kunst og kultur rommer alt fra allmennkulturell hverdagsaktivitet til profesjonell
yrkesutøvelse og næring. Det å uttrykke seg og ta del i kreativ virksomhet er et
allmennmenneskelig fenomen og et iboende behov vi mennesker har. Kunst og
kultur kan være underholdning, glede, trøst, provokasjon eller fordypning. Kunst
er ytringer med evne til å skape refleksjon, økt kunnskap og toleranse, og er
derfor et viktig bidrag til ytringsfrihet og en opplyst offentlighet. Det er når
kunsten og kulturen får leve på egne premisser at man får de gode
ringvirkningene. Kunst og kultur har en naturlig plass og funksjon på arenaer og
begivenheter livet gjennom.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
Stange kommune legger til rette for et bredt spekter av kulturaktivitet og –
opplevelser gjennom økonomisk støtte og samhandling med kulturlivet, og i form
av egne initiativ. Under merkevaren Kønnband skaper kommunen møteplasser
gjennom arrangements- og innholdsproduksjon som skal supplere og utfylle de
øvrige kulturtilbudene i kommunen. Samtidig er den løpende samfunnsutviklingen
og aktiviteten hos frivillige lag og profesjonelle aktører i endring. Det gjør det
nødvendig å stadig vurdere innholdet i ulike tiltak og satsninger.
Faktaboks
I begrepet «ytringskultur» ligger det at feltes primære funksjon er
å være en kanal for kommunikasjon. (Kommunesektorens
organisasjon, 2021)
Kunst
Kunstnere er viktige innholdsleverandører til kulturlivet, og gir oss gjenstander,
fenomener og uttrykk/åndsverk som er skapt med mening, kunnskap, ferdighet og
fantasi. Eksempler på kunstuttrykk er musikk, litteratur, teater og visuell kunst.
Forståelse av kvalitet og profesjonalitet har sammenheng med type kunstuttrykk
og kontekst, men handler ofte om utdanning, yrkesaktivitet og produksjon på
måter som skiller seg fra det å være amatør eller frivillig. Kommunen skal være en
støttespiller gjennom kunnskap og forståelse for et kunstfelt i endring, med
særegne kvaliteter og mekanismer, og gjennom samarbeid og engasjement. For å
sikre feltets plass som et gode i samfunnet må det legges til rette for produksjon,
formidling og framvisning av kunst.
Kommunen lyser hvert år ut et stipend som yrkesaktive kunstnere som er bosatt
og arbeider i Stange kan søke på. Stipendet omfatter alle kunstuttrykk, og kan
brukes til utdanning, etablering, reise og arbeid. Et politisk vedtak fra 1989 sier at
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
18
Stange kommune skal avsette 0,5-1% av byggebudsjettet ved nybygg og større
rehabiliteringer til kunst. Slik sikres innbyggerne tilgang til profesjonell kunst, men
utover dette har kommunen liten aktivitet tilknyttet kunstfeltet.
Kulturfrivillighet
Samspillet mellom det profesjonelle og det frivillige kulturlivet er mangfoldig.
Kulturlivet infrastruktur består av profesjonelle kunstnere som samarbeider med
og løfter frivilligheten gjennom roller som lærere, instruktører, dirigenter og
arrangører. Det frivillige kulturlivet er på sin side en viktig arena for rekruttering
og talentutvikling i kommende generasjoner.
Kulturfrivillighet er frivillig virksomhet som foregår på områdene musikk,
scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv. Gjennom
skapende virksomhet oppstår stimulerende og inkluderende miljøer som forener
mennesker med felles interesser.
Kommunen er avhengig av en aktiv og levende kulturfrivillighet for at det skal
dannes slike møteplasser, og for å kunne tilby et bredt spekter av kulturaktivitet
til innbyggerne. Det er derfor naturlig å ha et økt fokus på kulturfrivilligheten og
deres rammebetingelser i planperioden. Stange kommune skal være en lydhør og
forutsigbar støttespiller for kulturfrivilligheten på måter som kan bidra til videre
eksistens, aktivitet og utvikling. Dette handler også om å kunne tilby egnede
lokaler.
Faktaboks:
Kultur- og likestillingsdepartementet sier i strategien Rom for
deltakelse (2023) at “kulturfrivillighetens store samfunnsmessige
bidrag og egenverdi ikke har fått oppmerksomheten den fortjener,
verken økonomisk eller politisk. Derfor er ikke sektorens særlige
behov blitt anerkjent. Mens sektorer som idrett, friluftsliv og
humanitær frivillighet har blitt løftet med egne strategier,
virkemidler og planer, har kulturfrivilligheten gått under
radar´n´».
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
19
Arrangementer for stedsutvikling og trivsel
Kommunen støtter og er (med)arrangør på litteraturfestivalen Ingeborgdagene på
Fredheim på Tangen, Sankthanskonserten ved mjøskanten på Atlungstad
Brenneri, vandreforestillingen Dans på stien langs Ottestadstien, og
Kønnbandfestivalen på Stange bibliotek. Arrangementene har ulik begrunnelse og
motivasjon. Med utgangspunkt i arven etter [navn skjult] arrangeres
Ingeborgdagene som en debattarena, som løfter viktige samtidsaktuelle temaer.
Sankthanskonserten har fokus på å bygge destinasjonen Atlungstad og gi et
kulturtilbud som ellers ikke ville eksistert i Stange. Dans på stien er et lavterskel
familiearrangement, som i et samarbeid mellom profesjonelle og amatører forener
natur og kultur, og mobiliserer til deltagelse i lokalsamfunnet. Målet er at alle
arrangementene skal bidra til spissede kulturopplevelser av høy kvalitet.
Kommunal arrangements- og innholdsproduksjon under Kønnband-paraplyen er
forankret i kommuneplanens samfunnsdel gjennom variert arenabruk, fokus på
stedskvalitet og lokal kulturarv, og ved å skape inkluderende møteplasser.
Intensjonen med Kønnband som konsept, merkevare og fyrtårn er å posisjonere
kommunen i det regionale kulturlivet, og å bygge tilhørighet, innbyggerstolthet og
attraktivitet. Samtidig gir det synlighet, innramming og drahjelp til andre aktører
og arrangører som ønsker å ta merkevaren i bruk.
Trender og utvikling
Teknologien åpner for nye måter å produsere, distribuere, formidle og bevare
kulturuttrykk på. Dette kan ha en demokratiserende effekt idet barrierer knyttet til
økonomi, geografi og sosial bakgrunn brytes ned. Den digitale utviklingen har
bidratt til at kulturell deltakelse og samhandling i økende grad forflytter seg fra
fysiske til digitale rom, som kan være utfordrende, men den har også bidratt til
økt kulturforbruk. Eksempler på dette er digitalt guidede vandreturer med lokal
historie og kulturarv på øret, bruk av QR-koder som snarveier til å oppsøke mer
informasjon om steder, hendelser eller personer, gameification eller spillteknologi
brukt til undervisning og kunnskapsbygging, og digitale kunstgallerier.
Kunsten og kulturens rolle blir viktigere, blant annet som følge av en endret
mediesituasjon med økende fragmentering og polarisering blant
befolkningsgrupper. Det er nødvendig å legge til rette for menneskemøter som
skaper referanser og identitet, og som bidrar til solide fellesskap. Kunst og kultur
er vår tids «leirbål» som får mennesker til å komme sammen – og holde sammen.
Kunst og kultur benyttes som middel til å spre oppmerksomhet og kunnskap om
dagsaktuelle temaer. Kunst og kultur snakker til hjertet, og på tvers av språk og
kultur. Dette gjør slike ytringer velegnet for kommunikasjonssituasjoner som
fordrer nye innfallsvinkler og mer refleksjon. Kunst og kultur kan bidra til å sette
tema som integrering, utenforskap, klima, miljø og bærekraft på dagsorden.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
20
Slik vil vi ha det
Kunst i offentlig rom skal være et naturlig verktøy som bidrar til
stedsutvikling og attraktivitet. Kommunen skal legge til rette for
digital formidling av kunst og kultur på områder der dette bidrar
positivt til produksjon, fremvisning, samhandling, opplevelse
og/eller informasjon om kunst og kulturtiltak. Kommunen skal i
framtiden utøve en kunstpolitikk som bidrar til å løfte kunst som
profesjon og levevei. Kommunen skal fortsatt bruke
arrangementer, kunst og kultur som verktøy for stedsutvikling,
trivsel og omdømmebygging. Kønnband som merkevare skal
sammen med Seeding brukes og utvikles for å løfte og synliggjøre
Stange og Stanges kulturliv.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
21
Kulturarv
Kulturarv representerer det kollektive minnet vårt, og gir mulighet til å bli kjent
med oss selv og sammenhengen som vi alle er en del av. Kulturarv handler om
det som gis videre til kommende generasjoner, og som vil bidra til å forme deres
kulturelle identitet. I kommunen er det flere som er involvert i forvaltningen av
feltet, der kulturvirksomheten har fokus på formidling.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
I Stange finnes kulturarv og –minner knyttet til jordbruk, skogbruk, tettsteder og
industrihistorie. Det er stort engasjement fra institusjoner, foreninger og
enkeltpersoner som holder kulturarv levende gjennom formidling, aktivitet og
bruk. Kulturarv er viktig for opplevelsesnæring og reiseliv i Stange.
Museene i Stange
Stange kommune er deleier i museumsnettverket Anno museum og
vertskapskommune for Utvandrermuseet i Ottestad. Anno Domkirkeodden er
regionsmuseet for Hedmark, der historien om Stange er representert i
bygningssamlingen på Domkirkeodden og i gjenstandssamlingen hos Anno
bevaringssenter i Elverum. Anno Norsk Utvandrermuseum (NUM) driver formidling
og forskning på nasjonal og internasjonal migrasjonshistorie, med overføringsverdi
til dagens samfunnsutvikling. Det finnes flere private museer i kommunen.
Kommunen har i perioder hatt styrerepresentasjon ved Utvandrermuseet/Anno og
Lalumsvangen setermuseum.
Kommunen er deleier i Atlungstad brenneri, som er landets eneste historiske
brenneri som fortsatt er i delvis aktiv bruk. Atlungstad er et viktig kulturminne og
ble i 2022 tildelt EUs kulturminnepris i kategorien "Bevaring og tilpasset
gjenbruk".
Kulturminner – eksempler på formidling, aktiviteter og bruk
I Stange går nesten 70 kilometer av den nasjonale pilegrimsleden fra Oslo til
Trondheim. Landets første pilegrimsbu ligger ved Granerudsjøen og ble åpnet i
2020. Den er åpen for alle, men er særlig tiltenkt pilegrimer som går
Gudbrandsdalsleden. Kommunen deltar i prosjektet Tankeplass, der kunst skal
plasseres langs leden, med mål om å øke bruk, attraktivitet, verdiskapning og
folkehelse.
Stangequizen arrangeres hvert år av Stange kulturskole, Anno Domkirkeodden og
Stange historielag som del av den kulturelle skolesekken. Dette er et opplegg med
spørsmål om lokal historie, dialekt, kulturarv og lignende tema, som tar i bruk
ulike formidlingsformer.
Nettverket Stange vestbygd har i mange år jobbet med å tilrettelegge for bruk av
kulturlandskap, kulturminner og kulturhistorie i området. Her finnes fredede eller
verneverdige storgårder, husmannsplasser, hageanlegg, alleer, gravrøyser og
gravhauger med stor kulturhistorisk verdi. I 2022 ble Stange vestbygd tildelt Den
nasjonale Kulturlandskapsprisen.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
22
Kommunen deler hvert år ut en kulturvernpris som skal hedre personer som
arbeider med bevaring av materielle kulturminner i bred forstand. Det være seg
god skjøtsel av eldre tids kulturminner, vedlikehold og/eller restaurering av eldre
bygninger eller kulturlandskap.
Lokalhistoriske bøker, bygdebøker og historiske teaterforestillinger er andre
eksempler på formidling og aktivitet.
Trender og utvikling
Formidling og opplevelser med utspring i lokal kulturarv er sentralt for en rekke
aktører innen reiseliv, kultur- og næringsliv, og for stedsutvikling. Samarbeid og
kontakt med og mellom de ulike aktørene er viktig for utvikling og gjennomføring
av tilbudet. Kulturarv vekker stort engasjement hos innbyggerne, noe som
kommer til uttrykk i kommunens historielag som er et av landets største. Tiltak
forankret i sted og historie skaper tilhørighet identitet og trivsel blant
lokalbefolkningen, og bidrar til unike og ekte opplevelser for besøkende.
Slik vil vi ha det
I framtiden skal kommunen sikre at vår felles kulturarv blir
ivaretatt på en profesjonell og helhetlig måte gjennom sitt eierskap
og støtte til Anno museum og Atlungstad brenneri. Kulturarv og
kulturminner skal være grunnlag for lokal verdiskapning,
opplevelser og næringsutvikling. Det er naturlig å utvikle
samarbeid og partnerskap rundt pilegrimsleden, både om
næringsutvikling, folkehelseperspektivet og opplevelsesproduksjon.
Kommunen vil også samarbeide med Norsk utvandrermuseum om
arbeid knyttet til migrasjon, inkludering, historie, og
medborgerskap – samt satsing mot utvandrerjubileet i 2025.
Viktige markeringer i planperioden hvor kommunen skal delta
I 2025 markeres 200-årsjubileum for utvandringen til Amerika, “Migrasjon og
identitet”. Dette er en nasjonal markering hvor Utvandrermuseet har en sentral
rolle. Her ønsker kommunen å være med på markeringen.
I 2030 markeres Norges 1000-årsjubileum, “Fellesskap”. Stange kommune kan
løfte fram sin historie, kulturarv og kulturminner i denne sammenhengen.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
23
Ung kultur
For barn og unge er deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter en viktig kilde til lek
og glede, mestring og tilhørighet, men ikke alle ønsker å delta i de tradisjonelle
organisasjonene. Fra 12-13 årsalderen av er det et jevnt fall i deltakelsen i
organiserte fritidsaktiviteter. Det skyldes faktorer knyttet til oppvekst, omgivelser
og interesser. Mange foretrekker å organisere fritiden på egen hånd eller sammen
med jevnaldrende i mer uformelle miljøer, på mindre voksenstyrte arenaer.
Ungdommene er de viktigste ressursene i dette arbeidet, og medvirkning og
medborgerskap er sentrale virkemidler for å utvikle et relevant tilbud. Kommunen
skal tilrettelegge for at alle kan delta på aktiviteter, uavhengig av sosioøkonomisk
bakgrunn, funksjonsevner og geografisk tilhørighet.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
Utviklingen av kommunes fritids- og aktivitetstilbud for ungdom står både
organisatorisk og innholdsmessig foran store endringer de kommende årene. Etter
omstillingssaken i 2022 er det behov for en tydeligere sektorovergripende
organisering og eierskap av aktivitetstilbudet. Målet er en sterkere faglig
samordning med en mer målrettet og effektiv ressursbruk, større medvirkning i
utviklingen av tilbudet, større geografisk spredning av aktiviteter og samskaping
med nærmiljøene.
I dag drifter kommunen et ungdomshus i Ottestad, musikkverksted i Stange og
motorsenter ved Stange ungdomsskole og i Ottestad, med åpningstid og
aktiviteter flere dager i uken.
Disse tilbudene skal bevares og utvikles i samarbeid med ungdommer i
kommunen.
Faktaboks
Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets
rettigheter, herunder artikkel 31: Partene anerkjenner barnets rett
til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer
for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk
virksomhet. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt
ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre
tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske,
rekreasjons- og fritidsaktiviteter. For å realisere dette må alle barn
ha mulighet til å delta jevnlig.
Medvirkning
Det å delta i organiserte aktiviteter fører til at barn og unge tilegner seg
ferdigheter som er nyttige på andre arenaer. Innenfor frivillighetsforskningen har
man vært opptatt av barne- og ungdomsorganisasjoner som en arena der man
lærer hva det innebærer å delta i et demokratisk samfunn. Medvirkning er sentralt
i kommunens aktiviteter, blant annet basert på FNs barnekonvensjon. Barn og
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
24
unges kommunestyre er en del av dette, og er et organ som norske kommuner er
lovpålagt å ha. I Stange består BUK av representanter fra kommunens skoler, som
møtes jevnlig og ellers samarbeider med skolenes elevråd.
Trender og utvikling
Ung data-undersøkelsen fra 2021 viser en nedgang på deltagelse i ungdomsklubb,
hvor nærmere en tredjedel har falt ifra siden 2015. Dette er en alvorlig utvikling,
som kan gi samfunnsmessige konsekvenser. Oppvekstprofilen for 2022 viser at
over halvparten av unge under 17 år bruker mer enn fire timer foran skjerm hver
dag. Ensomhet og utenforskap er blant de største utfordringene i
ungdomsarbeidet vårt, og gode fritidsaktiviteter og trygge møteplasser, hvor alle
kan finne tilhørighet og oppleve mestring er viktige virkemidler.
Kommunen har i de siste årene gjennomført en rekke undersøkelser blant ungdom
og disse blir sentrale for veien videre. Flere uformelle møteplasser og muligheter
for å drive med egenorganisert aktivitet er blant svarene som går igjen.
Barnerådet og Ungdomsrådet kom i 2022 med ønsker om mer varierte idretts- og
fritidstilbud, flere sykkelveier og bedre utbygget kollektivtransport. Samlet vil
dette bidra til å øke unges mobilitet og deltagelse på fritidsaktiviteter, og vil være
sentrale i kommunens arbeid i årene fremover.
Slik vil vi ha det
Et framtidig ungdomstilbud skal utvikles i kontinuerlig dialog og
medvirkning fra ungdommen selv, og supplere annen aktivitet,
frivillige lag og organisasjoner. Kommunen bør tilrettelegge for
ulike anlegg, arenaer, møteplasser og aktiviteter som muliggjør
egenorganisering og ungdomsmedvirkning. Dette for å sikre
relevans og at tilbudet til enhver tid er i tråd med målgruppens
interesser og behov.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
25
--
KOSTRA viser at Stange kommune ligger lavt på midler til barn og unges
aktivitetstilbud.
Figur 2 Kostratall aktivitetstilbud barn og unge
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
26
Frivilligsentralen
En frivilligsentral er en lokalt forankret møteplass som er åpen for alle som har
lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Frivilligsentralen bidrar, sammen med
ulike samarbeidspartnere, til aktivitet, møteplasser og arrangementer i
kommunen.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
Frivilligsentralen har rundt 80 frivillige som løser oppdrag og i 2022 jobbet rundt
8500 timer for felleskapet og enkeltpersoner i Stange. Frivilligsentralen har
tilhold på Kjonerudtunet.
Driften av sentralen er sårbar, og det er utfordrende å skulle utvide aktivitetene
og geografisk nedslagsfelt uten at det har blitt tilført mer ressurser på bakgrunn
av denne ambisjonen.
Frivilligsentralen er sentral i den videre utviklingen av Kjonerudtunet som
møteplass. Sammen med kommunens øvrige avdelinger og private, frivillige og
næringsaktører skal Kjonerud utvikles til å bli et naturlig stoppested for folk
basert på behov, ønsker og muligheter.
Trender og utvikling
Frivilligheten er i endring, men ikke nødvendigvis i nedgang. Det er lettere å få
tak i adhoc- frivillige, men mer utfordrende med faste oppdrag. Lag og
foreninger uttrykker utfordringer til rekruttering av tillitsvalgte/styrearbeid og
tilgang til lokaler. Frivilligsentralen og utviklingen av Kjonerud som møteplass og
melkerampe skal ha en koordinerende rolle for organisert frivillighet. Dette bidrar
til å oppnå kommunens målsetninger om inkludering, integrering og
innenforskap, i kontinuerlig samarbeid med lag, foreninger, kommunens
tjenester og andre aktører.
Prosjekter er en del av hverdagen og kan utløse økonomiske midler.
Akkvisisjonsarbeid er ressurskrevende og kan føre til lite kontinuitet i tilbudet,
men er nødvendig for å drive utvikling.
Slik vil vi ha det
Frivilligsentralen vil i framtida ha en viktig rolle i å ta vare på og
videreutvikle Kjonerudtunet, og fylle det med aktivitet for
innbyggerne, i tett samarbeid med frivillige, private og
næringsaktører. Det er nødvendig å utvikle og sikre en
bærekraftig organisering og ressurstilgang for frivilligsentralen sin
drift og aktivitet. Frivilligsentralen bør styrkes for å ivareta
ambisjonene knyttet til frivillighet.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
27
Biblioteket
I dagens samfunn har bibliotekene gradvis skiftet hovedfokus fra
samlingsbygging og utlånstransaksjoner til aktiv formidling, utadvendt
virksomhet og brukerinvolvering. Biblioteket skal være en møteplass,
demokratirom og kunnskapssenter, og arena for offentlig samtale og debatt.
Bibliotekdriften styres av Lov om folkebibliotek og Nasjonal bibliotekstrategi, og
kjernetjenestene ivaretas gjennom lovverket. Bibliotekenes oppgave er å fremme
opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling
og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle. Tilbudet skal
vektlegge kvalitet, allsidighet og aktualitet, og litteraturens egenverdi skal stå
sterkt. Digitale tjenester har en naturlig plass side om side med fysiske medier i
biblioteket. Befolkningen skal sikres tilgang til informasjon, uavhengig av form og
publisering.
Dagens situasjon - muligheter og utfordringer
Stange bibliotek er ei storstue i bygda og et treffsted i sentrum - et pusterom i
Stangebyen og det urbane midt i kulturlandskapet. Det er et sted hvor du kan
trekke deg tilbake i rolige omgivelser og en atmosfære preget av litteratur og
viten. Samtidig er biblioteket en aktiv, levende møteplass hvor det foregår et
bredt spekter av aktiviteter og arrangement. Her får du tilgang til kunnskap og
underholdning – gratis og tilgjengelig for alle – formidlet av kompetente og
dyktige bibliotekansatte.
Biblioteket brukes aktivt av alle aldersgrupper. Barn og ungdom kommer innom
etter skoletid for å gjøre lekser, sosialisere, slappe av eller spille. Studenter
bruker lesesal og studierom. Eldre kommer for å lese aviser og treffe andre.
Biblioteket har et høyt aktivitetsnivå. Det foregår arrangement i bibliotekets regi,
alene eller i samarbeid med andre. Det er forfattermøter, debattarrangement og
temakvelder. Det formidles litteratur over skranke, digitalt og via podkasten
Ukas resept. Biblioteket har et samarbeid med skoler og barnehager. Også her
foregår det arrangement, delvis knyttet til Den kulturelle skolesekken, med
bokprat og lesekampanjer, og utlån av bokkasser.
Mange innbyggere har sterkt eierskap til biblioteket, og bruker det jevnlig til
ulike formål. Statistikk på landsbasis viser at om lag 50% av befolkningen bruker
biblioteket. Et sentralt mål er å gjøre biblioteket relevant for flere. Det er viktig å
nå fram til folk på måter som gjør at det blir naturlig for alle å oppsøke
biblioteket.
Ulike bibliotekbrukere har ulike behov, og interessekonflikter kan oppstå.
Biblioteket er både stillerom og aktiv, pulserende møteplass - og begge deler
skal gis plass og vises hensyn i størst mulig grad. Det kan være vanskelig å
prioritere. I et åpent, offentlig rom må alle omgås hverandre. Det må oppfordres
til raushet og toleranse – og biblioteket som felleseie for alle kan bidra til nettopp
dette.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
28
Noen ganger kan kontroversielle tema sette søkelys på grenseoppganger mellom
ulike prinsipp. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og er grunnlovsfestet. Siden
biblioteket er et åpent, offentlig rom, tilgjengelig for alle, kan det være flere som
ønsker å bruke lokalene for å fremme sitt syn. Dette kan utløse diskusjoner om
hvem som gis en stemme, hva som er kommunens rolle som bibliotekeier.
Trender og utvikling
Biblioteket som møteplass blir stadig viktigere i dagens samfunn. Det åpne, ikke-
kommersielle rommet får økt betydning, og samfunnsoppdraget blir aktualisert.
Viktige siktemål er å bidra til integrering og til å redusere sosiale forskjeller og
fysisk, digitalt og sosialt utenforskap.
I en tid hvor rykter, propaganda og “fake news” får fotfeste gjennom sosiale
medier og useriøse kanaler, blir biblioteket som kunnskapssenter og
folkeopplysningsrollen stadig viktigere som en motvekt. Den offentlige samtalen,
hvor kildekritikk og etterrettelighet settes først, får økt betydning for å bidra til
demokrati og åpenhet i samfunnet.
Meråpne bibliotek blir stadig mer utbredt og forventet. Et meråpent bibliotek er, i
tillegg til bemannet åpningstid, også tilgjengelig for brukerne før og etter
stengetid. Hensikten er at innbyggernes felles verdier og eiendom – lokaler,
utstyr, bøker og andre medier – skal være åpent tilgjengelig i størst mulig grad
og så fleksibelt som mulig for den enkelte.
Bibliotekene som kunnskaps- og informasjonsforvaltere, også digitalt, blir stadig
viktigere. Tilgang til digitale ressurser får økt betydning, både i selve
bibliotekrommet og på bærbare enheter utenfor biblioteket. Dette gjelder blant
annet store digitale ressurser fra Nasjonalbiblioteket, og innkjøpskonsortier på
nasjonalt og regionalt plan. De kommunale folkebibliotekene blir garantister for
at ressursene skal være tilgjengelig også i lokalsamfunnene.
Slik vil vi ha det
Stange bibliotek skal i framtiden være et meråpent bibliotek, med
trygg og samfunnsøkonomisk utnyttelse av felles ressurser og
verdier. Videre skal biblioteket implementere nye teknologiske
nyvinninger og gjøre dem tilgjengelige for bibliotekets brukere
når det er mulig.
Kulturskolen
Kulturskolen gir opplæring innen kunst- og kulturfag og skal bidra til å bygge
barn og unges estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse og evne til kritisk
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
29
refleksjon og selvstendige valg. Kulturskolen skal ha et variert og tilgjengelig
tilbud, samt ivareta både bredde og talent.
Kulturskolen skal bidra til å skape møteplasser, fellesskap og inkludering
gjennom kunst og kultur. Opplæringsloven § 13-6 sier at alle kommunen skal
alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud
til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.
Dagens situasjon – muligheter og utfordringer
Stange kulturskole gir opplæring i musikk, teater, dans og kunst. Tilbudet er i
hovedsak rettet mot barn og unge, men undervisning til voksne tilbys på
tilrettelagte tilbud som musikkgruppe og demenskor. Kulturskolen har om lag
360 elever og samarbeider tett med kommunens fire skolekorps,
ungdomskorpset og Hedemarken barne- og ungdomsorkester. I tillegg
administrerer kulturskolen Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle
spaserstokken.
Det er et mål at kulturskolen skal være tilgjengelig for alle som ønsker det.
Lengden på ventelister varierer, men fag som instrumentalopplæring i korps og
piano har over lang tid hatt for lite plasser. I gruppetilbud som teater, dans og
kunst er det vanlig med lang ventetid i noen aldersgrupper. Tilgjengelighet
handler også om pris, synlighet og likebehandling.
Lokaler
Kulturskolen har undervisning mange steder, og administrasjon og ansatte har
base i Stange sentrum. Siden 2014 har det vært anerkjent at kulturskolen
mangler tilrettelagte lokaler der undervisning og aktiviteter trenger å samles
under ett tak, uten å finne en løsning. Når Tingvoldtomta og Hellumeiendommen
nå vurderes solgt eller omdisponert, må endelig plassering av kulturskolen
avklares.
Figur 3 Undervisningslokaler til kulturskolen
* Noe undervisning på Hamar er nødvendig i forbindelse med regionalt
samarbeid og kjøp av undervisning.
Kulturskolens undervisning er i dag fordelt på elleve lokasjoner og 27 rom. Av
disse er det få som kan betegnes som tilrettelagt for bruken og flere lokaler
mangler universell utforming. Det er generelt et behov for færre, men mer
egnende og tilgjengelige rom. Med mange satellitter er det viktig å ha én
samlende base med kontor og arbeidsplasser, arrangementsarena,
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
30
lagringskapasitet og lokaler som muliggjør en bedre samhandling med øvrig
kulturliv.
Mangelen på egnede lokaler påvirker og utfordrer driften på mange områder. En
samlet base vil fungere som en mer synlig og bedre møteplass for aktørene, med
økt kvalitet på tilbudet, bedre utnyttelse av ressurser og større rekruttering av
elever. Det vil øke fellesskapsfølelsen hos brukerne og skape den
formidlingsarenaen og miljøet som er en viktig byggestein i en videreutvikling av
kulturskoletilbudet.
En bedring av det fysiske arbeidsmiljøet er viktig for å rekruttere og beholde
ansatte i en virksomhet bygget på spisset kompetanse, mange deltidsstillinger
og ansatte som ofte jobber alene. Det brukes mye tid på transport og frakt av
utstyr mellom lokasjonene, og på å rigge lokaler for undervisning. Sambruk kan
være utfordrende for alle parter og gir mindre forutsigbarhet. Det må arbeides
med gode løsninger og tilrettelegging i samarbeid med brukere og eiere av andre
bygg kulturskolen benytter.
Det tiltaket som vil gi størst effekt er en samlokalisering og tilrettelegging av
lokaler i Stange sentrum. Målet er å ha en base her og noe undervisning på
satellittene, blant annet i forbindelse med korpsene.
Videreutvikling av regionalt samarbeid
Kulturskolen inngår i et regionalt samarbeid med Hamar, Løten, Ringsaker og
Elverum, gjennom felles aktiviteter, fagdager og kompetanseutviklingstiltak.
Videre må det etterstrebes et samarbeid om ordninger som sikrer god
kapasitetsutnyttelse, opprettholdelse av bredde, fordypning og et mangfold av
fag.
Den kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle
skoleelever får oppleve profesjonell kunst og kultur. I tillegg til at skolene får
produksjoner fra fylket, mottar kommunen årlig spillemidler til et lokalt tilbud.
Tildeling av spillemidler har ikke økt, men det har kostnader som honorar og
transport. Dette fører til en svekkelse av tilbudet og det må vurderes hvordan
dette kan organiseres til beste for skolelevene.
Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er en nasjonal kultursatsing som har som
mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre.
Ordningen skal bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de
befinner seg i dagliglivet. Tilbudet i Stange legges hovedsakelig til helse- og
omsorgssentrene og bo- og servicesentrene.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
31
Trender og utvikling
Stortingsmelding 18 – «Oppleve, skape, dele» setter mål og tiltak for å styrke
kulturskolen for fremtiden. Den viser til det flerkulturelle, internasjonale og
komplekse samfunnet kulturskolen er en del av, og stiller forventninger til at
mangfoldet av kulturelle uttrykk må speiles i kulturskolens tilbud og arbeid.
Meldingen legger vekt på at barn og unges stemmer, interesser og behov skal
ivaretas. Meldingen foreslår blant annet å styrke samarbeidet mellom
kulturskolen og andre relevante aktører, å øke mangfoldet i kulturskolens
fagtilbud og stimulere til mer egenproduksjon. Nye retninger for kulturskolen
fører med seg behov for utvikling av kompetanse, arbeidsmetoder, ressurser,
utstyr og lokaler.
Slik vil vi ha det
Kulturskolen skal i framtiden ha tilrettelagte lokaler fortrinnsvis
samlet i én base i Stange sentrum med et begrenset antall
satellitter i tillegg. Kulturskolen skal være et ressurssenter for
innbyggerne som styrker kulturell utfoldelse og kompetanse i
kommunen i samarbeid med andre virksomhetsområder og i
samarbeid med frivilligheten. Kulturskolen skal være en attraktiv
møteplass for barn og unge.
Metode og medvirkning
I arbeidet med planen har det blitt gjennomført en rekke medvirkningsprosesser.
Det sentrale målet og fokuset har vært å komme i kontakt med og få innspill fra
ulike grupper, forskjellige fagmiljøer, organisasjoner og i befolkningen. Dette for
å sikre at et bredt spekter av perspektiv, behov og ønsker blir med inn i det
videre arbeidet.
Det har blitt gjennomført åpent folkemøte, gjort undersøkelser blant skoleelever
og sendt ut henvendelser og spørsmål til korps og idrettslag. Kommunen har hatt
møter og kontakt med ulike råd, som Barn- og Unges kommunestyre, Eldrerådet,
Idrettsrådet, Integreringsrådet og Rådet for mennesker med
funksjonsnedsettelser. Et tilsvarende råd innen kulturfeltet manglet, men det ble
samlet personer med ulik kulturfaglig bakgrunn og profesjonelle kunstnere og
kulturaktører for en tett dialog. For å nå unge voksne i etableringsfasen ble
gjestebud brukt som metode.
Det er ellers blitt sett på innspill fra andre relevante fora, som fremtidsverksted i
kommunens grender i forbindelse med rullering av Kommuneplanen,
innspillsprosesser med frivillige lag og foreninger i forbindelse med
frivillighetsstrategien, workshop på Kjonerud i Ottestad i 2023 og fokusintervjuer
med ungdom fra 2022. I tillegg har kommunen fått formelle høringsinnspill og
dette har gitt god retning for planens innhold.
Kommunedelplan for kultur, frivillighet, idrett og friluftsliv 2023-2035
32
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.