Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-Hondbok-018.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
Håndbok 018
Normaler
Vegbygging
01.05
Håndbøker i Statens vegvesen
Dette er en håndbok i Vegvesenets
håndbokserie, en samling fortløpende
nummererte publikasjoner som først og
fremst er beregnet for bruk innen etaten.
Håndbøkene kan kjøpes av interesserte
utenfor Statens vegvesen til de priser som
er oppgitt i håndbokoversikten
- håndbok 022.
Det er Vegdirektoratet som har
hovedansvaret for utarbeidelse og
ajourføring av håndbøkene.
Ansvaret for grafisk tilrettelegging
og produksjon har
Grafisk senter i Statens vegvesen
Vegvesenets håndbøker utgis på 2 nivåer:
Nivå 1 - Rød farge på omslaget - omfatter
forskrifter, normaler og retningslinjer
godkjent av overordnet myndighet eller
av Vegdirektoratet etter fullmakt.
Nivå 2 - Blå farge på omslaget - omfatter
veiledninger,lærebøker og vegdata godkjent
av den avdeling som har fått fullmakt til
dette i Vegdirektoratet.
Vegbygging
Nr. 018 i Vegvesenets håndbokserie
Forsidefoto: Fjellanger Widerøe
Layout: Grafisk senter
Opplag: 1000
Trykk: Vegdirektoratet
ISBN 82-7207-564-4
2 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Forord
Forord
Vegnormalene har hjemmel i Forskrifter etter Veglovens §13 for anlegg av veg.
Normalene for vegbygging danner grunnlaget for alle som planlegger, dimen-
sjonerer og bygger veger. De er også et hensiktsmessig ledelsesverktøy for å ta
standpunkt til sentrale bestemmelser for funksjons- og kvalitetskrav ved plan-
legging og bygging av veger. Vegnormalene er beregnet på hele det faglige miljø
i Norge, men retter seg mest mot Statens vegvesen sitt arbeid.
I forhold til forrige utgave av normalene for Vegbygging fra 1999 er det i denne
utgaven betydelige endringer. Normalen er gitt en faglig oppdatering og tilpas-
ning til nye norske og europeiske standarder og retningslinjer. Ved revisjonen er
det lagt vekt på miljø, gjenbruk og funksjonskrav. Det er utarbeidet et nytt
kapittel 7, Vegutstyr og miljøtiltak, samt at det er noen flere vedlegg i denne
normalen enn i de foregående.
Håndboken er tilgjengelig på internett under følgende adresse:
www.vegvesen.no/vegnormaler
Revisjonsarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe og er utført av åtte
arbeidsgrupper. Medlemmene i styringsgruppen og lederne for arbeidsgrup-
pene er vist i oversikten på neste side. Redaksjonsarbeidet er koordinert av
[navn skjult].
Som grunnlag for senere revisjoner, er det ønskelig at erfaringer og opplysning-
er av betydning for normalen sendes Vegdirektoratet ved Veg- og trafikkfaglig
senter, Trondheim (se forøvrig nevnte internettside for mer informasjon).
Normalen erstatter 1999-utgaven fra og med 1. januar 2005.
Vegdirektoratet, desember 2004
Vegdirektør
Ansvarlig avdeling: Utbyggingsavdelingen
Faglig utarbeidelse: Teknologiavdelingen,
Veg- og trafikkfaglig senter, Trondheim.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 3
Forord
Styringsgruppen for revisjonsarbeidet:
[navn skjult] (leder) Vegdirektoratet/Internasjonal stab
[navn skjult] (sekretær) Vegdirektoratet/Teknologiavdelingen
[navn skjult] Vegdirektoratet/Teknologiavdelingen
[navn skjult] Vegdirektoratet/Utbyggingsavdelingen
[navn skjult] Vegdirektoratet/Utbyggingsavdelingen
[navn skjult] Vegdirektoratet/Utbyggingsavdelingen
[navn skjult] Statens vegvesen/Region øst
[navn skjult] Statens vegvesen/Region øst
[navn skjult] Vegdirektoratet/Veg- og trafikkavdelingen
[navn skjult] MESTA as
[navn skjult] Selvstendig konsulent
[navn skjult] Selvstendig konsulent
Arbeidet med de ulike kapitlene er ledet av:
[navn skjult] Kap. 0 Overordnet del
Kap. 1 Forberedende og generelle tiltak
Kap. 3 Tunneler
Kap. 8 Bruer og kaier
Tor E Frydenlund / [navn skjult] Kap. 2 Underbygning og vegskråninger
[navn skjult] Kap. 4 Grøfter, kummer og rør
[navn skjult] Kap. 51/53 Dimensjonering og forsterkning
[navn skjult] Kap. 52 Materialer og utførelse
Kap. 61 Grusdekker
[navn skjult] Kap. 62 - 65 Asfaltdekker
[navn skjult] Kap. 66 Betongdekker
[navn skjult] Kap. 7 Vegutstyr og miljøtiltak
4 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Innholdsfortegnelse
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3
Kapittel 0 Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
00. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
01. Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
02. HMS og ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
03. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
Kapittel 1 Forberedende og generelle tiltak . . . . . . . . .23
10. Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
11. Hensyn til omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
12. Riggarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
13. Forberedende produksjonsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . .33
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
Kapittel 2 Underbygning og vegskråninger . . . . . . . . .39
20. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
21. Vegetasjonsrydding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49
22. Skråninger og skjæringer i fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
23. Grunnforsterkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
24. Skråninger og skjæringer i jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
25. Fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
26. Skråninger mot vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
Kapittel 3 Tunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .87
30. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
Kapittel 4 Grøfter, kummer og rør . . . . . . . . . . . . . . . . .89
40. Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
41. Åpne grøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
42. Lukkede rørgrøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
43. Rørledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
44. Rørsystem for kabelanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 5
Innholdsfortegnelse
45. Stikkrenner/kulverter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
46. Kummer, sluk, rister og lokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
47. Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer . . . . .158
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .162
Kapittel 5 Vegfundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .165
50. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169
51. Dimensjonering av vegoverbygning . . . . . . . . . . . . . . . .170
52. Materialer og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
53. Forsterkning av veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .243
Kapittel 6 Vegdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .245
60. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249
61. Grusdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
62. Asfaltdekker, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
63. Asfaltdekker, vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .273
64. Asfaltdekker, overflatebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . .274
65. Asfaltdekker, bindlag og slitelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . .278
66. Betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .310
Kapittel 7 Vegutstyr og miljøtiltak . . . . . . . . . . . . . . .313
70. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .316
71. Murer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .318
72. Støytiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .321
73. Sikring av skråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .326
74. Grøntarealer og skråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
75. Kantstein, rekkverk og gjerder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
76. Trafikkregulering og belysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
77. Vegoppmerking og optisk ledning . . . . . . . . . . . . . . . . .348
78. Skilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
79. Miljøtiltak og serviceanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .352
Kapittel 8 Bruer og kaier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .357
80. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .358
6 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Innholdsfortegnelse
Vedlegg
1. Frostsikring av veger. Lagtykkelser . . . . . . . . . . . . . . . . .359
2. Årsmiddeltemperatur og frostmengder . . . . . . . . . . . . .363
3. Steinmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .367
4. Dimensjonering av vegoverbygning,
nivå 1, indeksmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .373
5. Grunnundersøkelser for dimensjonering
av vegoverbygningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .375
6. Nedbøyningsmålinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .377
7. Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3 . . . . . .379
8. Grunnlagsdata for planlegging av forsterkningstiltak . .383
9. Forsterkningstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .385
10. Bindemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .393
11. Metodikk for beregning av levetidskostnader . . . . . . . .399
12. Enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .405
13. Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .407
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 7
Innholdsfortegnelse
8 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
Kapittel 0
Overordnet del
Innhold
00. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
001. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
001.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
001.2 Inndeling i standardklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
001.3 Vegens elementer (vegkroppen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
002. Bakgrunn og formål med vegnormalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
003. Forholdet til andre standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
004. Forholdet til andre håndbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
005. Teknisk godkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
006. Gyldighet, myndighet til å fravike krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
01. Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
011. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
012. Levetidskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
013. Tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
02. HMS og ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
021. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
022. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
023. Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
024. Avfallshåndtering og gjenbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
03. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
031. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
032. Konsekvensvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
033. Kvalitetsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
034. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
034.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
034.2 Entreprenørens kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
034.20 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
034.21 Oppstartkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
034.22 Regulær kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
034.23 Utvidet kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
034.24 Produktkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 9
Kapittel 0 - Overordnet del
034.3 Byggherrens kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
034.30 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
034.31 Stikkprøvekontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
034.32 Etterkontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
034.4 Akseptkriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
034.5 Trekkregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
035. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
035.1 Dokumentasjon av kvalitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
035.2 Avviksmeldinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
035.3 Sluttdokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
035.4 Erfaringsoverføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
10 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
00. Generelt
001. Innholdsbeskrivelse
001.1 Generelt
Kapittel 0 omhandler bakgrunnen og formålet med vegnormalene, forhold til
lover, forskrifter og standarder m.v., forhold til andre håndbøker, teknisk god-
kjenning, myndighet til å fravike krav, generelle funksjonskrav, HMS, hensyn til
ytre miljø og gjenbruk, krav til kvalitetssikring og dokumentasjon.
001.2 Inndeling i standardklasser
Områdetype
Vegtype Ubebygd eller Middels tett Tett bebyggelse
spredt bebyggelse bebyggelse
Hovedveg H1 H2 H3
Samleveg S1 S2 S3
Atkomstveg A1 A2 A3
Gang- og sykkelveg GS1 GS2 GS3
Figur 001.1 Inndeling i standardklasser, jfr. Håndbok 017 (Ref. 1)
001.3 Vegens elementer (vegkroppen)
Figur 001.2 Oversikt over hvor vegens elementer er beskrevet
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 11
Kapittel 0 - Overordnet del
002. 002. Bakgrunn og formål med vegnormalene
NA rundskriv 2004/11 Forskrifter om
anlegg av veg gitt i medhold av veglo- Vegnormalene har hjemmel i forskriftene etter veglovens § 13 (Ref. 2).
ven § 13.
Formålet med normalene er å sikre tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på veg-
Normalene formidler til planlegger og nettet.
vegbygger hva som skal gjøres og hvor-
dan det skal utføres. I en viss grad går Kommentarstoffet skal sikre riktig bruk av normalene. Dette stoffet er satt i
det også fram hvorfor arbeidet skal/bør egen spalte (spalte med grå bunnfarge). Deler av normalstoffet er utdypet i
gjøres som beskrevet. egne veiledninger.
003.
NS 3420 er utgitt i revidert utgave i 003. Forholdet til andre standarder
1999 (hovedrevisjon). Tillegg og endring-
er kommer fortløpende, bl.a. som følge Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende lover, offentlige forskrifter og
av den løpende innføring av europeiske regler.
standarder som blir norske standarder.
Utdrag fra Tabell H15.1:2 og Tabell H3:2 Aktuelle standarder er omtalt i de respektive kapitler i denne håndboken.
fra NS 3420 er gjengitt av Vegdirekto-
ratet etter avtale med Pronorm AS For enkelte arbeider beskrevet i denne normalen vil det være henvist til NS
11/2004. Pronorm AS kan ikke holdes 3420 (Ref. 8).
ansvarlig for eventuelle feil i gjengitt
materiale. Uten særskilt skriftlig avtale
med Pronorm AS, tillates ikke kopiering
eller gjengivelse av hele eller deler av
Norsk Standard i noe format. Se 004. Forholdet til andre håndbøker
www.standard.no
Ved utarbeidelse av beskrivelser for kontrakter skal Prosesskoden, dvs. håndbø-
004. kene 025 (Ref. 6) og 026 (Ref. 7), benyttes med mindre annet er avtalt. I bygge-
Vegnormalene omfatter normaler for kontrakter er det beskrivelsen utarbeidet på grunnlag av Prosesskoden som
bl.a. vegbygging (denne normal), veg- og gjelder.
gateutforming, tunneler og bruer.
Generelt om vegnormalene, se Teksten i Håndbok 025 Prosesskode-1 er normalt i samsvar med teksten i
www.vegvesen.no/vegnormaler Håndbok 018 Vegbygging. Håndbok 018 er et redskap for beskrivelse , planleg-
ging og gjennomføring av vegbyggingsprosjekter. Den tekniske beskrivelsen er
Det forventes at det i noen prosjekt vil derfor mer utfyllende i Håndbok 018 enn beskrivelsestekstene i Håndbok 025.
gjøres utstrakt bruk av funksjonskrav i
stedet for detaljerte material- og utførel-
seskrav. Se også pkt. 011.
005. Teknisk godkjenning
005.
Den tekniske godkjenningen er todelt: En Alle konkurransegrunnlag over en angitt sum skal godkjennes i Vegdirektoratet,
teknisk delgodkjenning før utsendelse av etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer.
tilbud, samt godkjenning av arbeidsteg-
ninger før utførelse. Det må avsettes tid For ikke standardiserte brukonstruksjoner og rekkverk kreves alltid teknisk del-
til denne prosessen i prosjekterings- og godkjenning av Vegdirektoratet uavhengig av beløpsstørrelse.
byggefasen.
12 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
006. Gyldighet, myndighet til å fravike krav
Normalene skal gjelde for all prosjektering av veger og gater på det offentlige
vegnettet. Vegdirektoratet kan fravike normalene for riksveger. For fylkesveger
og kommunale veger er denne myndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen
og kommunen. Betydningen av verbene skal, bør og kan, og hvem som har
myndighet til å fravike de tekniske kravene framgår av fig. 006. Før rette myn-
dighet godtar å fravike kravene, skal konsekvensene vurderes.
Verb Betydning Fravikelse
skal Krav For riksveg kan kravene fravikes av Vegdirektøren eller den som gis
myndighet i Vegdirektoratet. For fylkesveg og kommunal veg kan kravene
fravikes av henholdsvis fylkeskommunen og kommunen.
Fravikelse skal begrunnes. Følgende krav/forhold kan ikke fravikes:
- Krav med hjemmel i lover, regelverk og forskrifter
- Forhold som er av en slik karakter at de åpenbart ikke vil
være gjenstand for diskusjon
bør Anbefaling Kan fravikes av regionvegsjef eller den som gis myndighet i regionen
(gjelder riksveg), ev. fylkeskommunen (fylkesveg) eller kommunen
(kommunal veg). Fravikelse skal begrunnes.
kan Alternativ/ Kan fravikes etter faglig vurdering uten spesielle krav til
eksempel godkjenningsrutiner.
Figur 006. Bruk av skal, bør og kan. Myndighet til å fravike krav ved
prosjektering/planlegging
006.
Vedrørende akseptkriterier for avvik fra spesifiserte krav ved produksjon av veg, Fravik fra normerte eller anbefalte krav
knyttet til kontrollresultatene, vises det til kap. 034. ved planlegging og prosjektering må
ikke forveksles med akseptkriterier ved
kontroll av oppådd resultat. Om aksept-
kriterier, se kap. 034.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 13
Kapittel 0 - Overordnet del
01. Funksjonskrav
011. Generelt
De fleste veganlegg vil bli bygget etter materialkrav og geometrikrav i denne
normalen.
I noen tilfeller kan det imidlertid være hensiktsmessig å gi entreprenørene
valgmuligheter for utførelse, under forutsetning av at ønsket funksjon oppnås.
Valgmuligheten kan gjelde for alternativer som er beskrevet i denne normalen
eller det kan åpnes for å velge andre materialer eller løsninger.
Det vises til punktene om funksjonskrav i de enkelte kapitlene.
012. 012. Levetidskostnader
De totale kostnadene en løsning påfører
samfunnet i løpet av en definert analyse- Når man står overfor valget mellom flere mulige tekniske løsninger, bør man
periode defineres som levetidskostna- velge den løsningen som gir lavest totale kostnader for samfunnet over tid.
dene eller livssykluskostnadene (”life
cycle costs”). Metodikk for beregning av levetidskostnader er vist i vedlegg 11. Se også pkt.
032.
013. Tilstand
Funksjonskrav kan for eksempel knyttes til følgende:
• tilstand ved overtakelse av ferdig veg og sideareal
• tilstand etter en viss periode, for eksempel 5 eller 10 år
• tilstandsutvikling over tid (for eksempel sporslitasje pr. år)
Funksjonskrav i form av krav til tilstandsutvikling er spesielt aktuelt for vegdek-
ker. Se kap. 6, bl.a. pkt. 603., 610. og 624.
14 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
02. HMS og ytre miljø
021. Generelt 021.
Noen aktuelle referanser:
Statens vegvesen har som byggherre og arbeidsgiver det mål at all virksomhet i • Lov om offentlige anskaffelser, §6
etaten skal gjennomføres uten at mennesker og miljø påføres unødig skade. (Ref. 3)
Etaten skal utnytte råstoff og energiressurser effektivt og gjenvinne mest mulig • Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet
av det avfallet som måtte oppstå. (HMS) (Ref. 9)
• Håndbok 221 Miljøstyring i Statens
Ved anskaffelser skal det tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige vegvesen (Ref. 10)
konsekvenser. • Håndbok 211 Avfallshåndtering
(Ref. 11)
Miljømålsetting og krav til gjennomføring er nærmere beskrevet i håndbøkene • Håndbok 066 Konkurransegrunnlag
214 (Ref. 9), 221 (Ref. 10) og 211 (Ref. 11). For utarbeidelse av konkurranse- (Ref. 12)
dokumenter for bygg- og anleggsarbeider vises det til Håndbok 066 (Ref. 12).
022. Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
022.
I følge Byggherreforskriften (Ref. 13) plikter byggherren å gjennomføre syste- Noen aktuelle referanser:
matisk planlegging av HMS for alle faser i prosessen fra tidlige planer til framti- • Byggherreforskriften. Sikkerhet, helse
dig vedlikehold. Tiltakene for å tilfredsstille forskriften skal dokumenteres. og arbeidsmiljø på bygge- og
anleggsplasser (Ref. 13)
Byggherren skal utarbeide HMS-plan senest ved oppstart av byggeplan- • Håndbok 151 Styring av utbyggings-
leggingen. Planen skal danne grunnlag for de HMS-krav og forutsetninger som prosjekter (Ref. 8)
stilles til entreprenøren i kontrakt, samt inneholde byggherrens risikovurdering.
Det skal utpekes HMS-koordinator for alle prosjekter, både i prosjekterings-
fasen og byggefasen. HMS-koordinatorene skal være fra Statens vegvesen.
Koordinatoransvaret kan ikke settes bort til entreprenør. For beskrivelse av
HMS-koordinatorenes oppgaver vises det til Håndbok 151 (Ref. 8).
023. Ytre miljø
023.
Statens vegvesen har sektoransvar for miljø. Dette innebærer at Vegvesenet skal Miljø er omgivelsene for en organisa-
ha oversikt over miljøpåvirkning både i anleggs- og driftsfasen, og gjennomføre sjons virksomhet, inkludert luft, vann,
tiltak for å holde miljøpåvirkningen innenfor akseptable rammer ut fra gjel- jord, naturressurser, planteliv, dyreliv,
dende lovverk. mennesker, kulturminner, og deres inn-
byrdes forbindelse.
Statens vegvesen skal benytte produkter og tjenester som gjennom bruk eller
avhending medfører minst mulig miljøbelastning, og unngå bruk av miljø-
skadelige stoffer. Det skal lages beredskapsplan for akutt forurensning og andre
tiltak som følger av anleggsvirksomheten eller drift og vedlikehold.
Veganleggene skal ha enhetlig design og god landskapstilpasning.
Problemer for naboene i anleggs- og driftsfasen skal forebygges ved å velge
materialer og utstyr som genererer lite støy og støv, og forurensningsskader (for
eksempel på grunn av forurenset avløpsvann) skal forebygges.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 15
Kapittel 0 - Overordnet del
024. Avfallshåndtering og gjenbruk
024.
Det er mange former for gjenbruk, og Gjenvinning og gjenbruk skal prioriteres ut fra ressurs- og miljøhensyn. Det
ved riktig anvendelse er gjenbruk en for- skal legges opp til:
del også kostnads- og kvalitetsmessig. • gjenbruk av egne rivemasser og materialer på anlegget
• avfallsreduksjon
Vegmaterialer for gjenbruk: • gjenvinning av avfall ved kildesortering
• asfalt • forsvarlig sluttbehandling av restavfall
• betong (inkl kantstein m.v.)
• lette masser/isolasjonsmatr. Statens vegvesen skal som byggherre sørge for at retningslinjene for avfalls-
• konstruksjonselementer håndtering og gjenbruk blir fulgt av etaten selv og av entreprenørene.
• steinmasser
• jordmasser Det vises til de respektive kapitler for nærmere beskrivelse av gjenbruk.
• matjord
• avfall fra skogrydding
• trematerialer
• skiltmateriell m.v.
16 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
03. Kvalitetssikring
031. Generelt
Kvalitetssikring er en nødvendig del av prosjektet i alle planfaser, både av hen-
syn til teknisk kvalitet, HMS, ytre miljø og økonomi. Kvalitetssikring av bygge-
planer og kostnadsoverslag skal bidra til at optimale tekniske løsninger velges.
I byggefasen skal det sikres at disse løsningene gjennomføres til planlagt kva-
litet og at feil og mangler elimineres.
032. Konsekvensvurdering
032.
Denne normalen angir flere forskjellige løsninger, utførelser og metoder. Ved Håndbok 140 Konsekvensanalyser
valg mellom disse skal det tas hensyn til forhold utover de rene anleggskost-
nadene, slik som god framkommelighet, høy trafikksikkerhet, godt miljø, god
publikumsservice og vedlikeholdskostnader.
For gjennomføring av konsekvensvurderinger, se håndbok 140 (Ref. 14).
033. Kvalitetsplaner 033.
Referanser:
Byggherren, entreprenøren og engasjerte rådgivere skal utarbeide kvalitets- • Håndbok 151 Styring av utbyggings-
planer ved utbyggingsprosjekter. Det vises til Håndbok 151 (Ref. 8) og prosjekter (Ref. 8)
Håndbok 066 (Ref. 12). • Håndbok 066 Konkurransegrunnlag
(Ref. 12)
034. Kontroll
034.1 Generelt
Under prosjektering og bygging skal vegen (med vegen menes også konstruk-
sjoner, deler av vegen, materialer osv.) kontrolleres for å verifisere at de arbei-
dene som utføres, og de materialer som brukes, tilfredsstiller planlagte kvali-
tetskrav.
En viktig del av kontrollen er hvordan en forholder seg ved eventuelle avvik fra
kvalitetskravene og akseptkriteriene.
For det enkelte prosjekt skal det kontrolleres at:
• alle forhold som er beskrevet i denne normalen er vurdert 034.1
• kvalitetskravene er i samsvar med denne normalen og det som er avtalt Med dimensjonerende krav menes verdi-
• utførelsen tilfredsstiller kvalitetskravene ene som benyttes ved dimensjoneringen
(betongkvalitet, komprimering, lagtyk-
Det er i denne normalen skilt mellom dimensjonerende krav og krav til kont- kelser m.v.). Med kontrollresultater
rollresultater. Kravene til kontrollresultater gjelder for enkeltverdier. Det kan menes målte/registrerte resultater (fast-
også være gitt krav til middelverdier og toleranser. På grunn av statistiske varia- het på betongprøver, komprimeringsgrad
sjoner vil kravene til de målte kontrollresultatene avvike fra dimensjonerende etter Proctor-metoden, geometri, m.v.).
krav. Kravene avhenger også av antall prøver.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 17
Kapittel 0 - Overordnet del
I følge håndbok 151 (Ref. 8) inneholder Til mange av kravene er det gitt toleranser. Toleranser er en del av kvalitets-
kontrollplanen kravene og er de variasjoner som kontrollresultatene skal ligge innenfor for at
• hva som skal kontrolleres resultatene skal aksepteres.
• krav som skal oppfylles
• kontrollfrekvens Til mange av arbeidene er det i denne normalen også angitt kontrollomfang.
• hvem som er ansvarlig for å utføre Omfanget gjelder den regulære driftskontrollen som entreprenøren skal utføre.
kontrollen I tillegg kommer byggherrens stikkprøvekontroll.
• krav til dokumentasjon
Planlagt kontrollaktivitet og kontrollansvar skal dokumenteres gjennom kontroll-
planer.Ved utført arbeid skal det dokumenteres at kontrollen er utført. Kontroll-
planer bør knyttes til ulike arbeidsoperasjoner som geotekniske og geologiske
forhold, geometri, prosessfordelte arbeidsoperasjoner (undergrunn, forsterknings-
lag, bærelag, dekke, drenssystem, etc.), risikofylte oppgaver, HMS og ytre miljø.
Uavhengig av kontraktstype og entrepriseform har entreprenøren ansvar for å
levere og dokumentere den kvalitet som er avtalt i kontrakten. Denne doku-
mentasjonen forutsetter at entreprenøren gjennomfører en kvalitetskontroll.
Som ekstra sikkerhet for at avtalt kvalitet er oppnådd skal byggherren utføre
stikkprøvekontroll. Nødvendig omfang av entreprenørens kontroll og bygg-
herrens stikkprøvekontroll vil være avhengig av valgt kontraktstype. Krav til
entreprenørens kontroll vil framgå av den enkelte kontrakt. Omfanget av bygg-
herrens stikkprøvekontroll må tilpasses disse kravene.
034.2 Entreprenørens kontroll
034.20 Generelt
Entreprenøren skal utføre den kontroll som er nødvendig for å dokumentere at
kontraktens krav er oppfylt. Dette kan omfatte oppstartkontroll, regulær kon-
troll, utvidet kontroll og eventuelt dokumentere 3. parts produktkontroll.
Ved avvik under produksjon gjennomføres utvidet kontroll og ev. etterkontroll.
Etterkontroll utføres ved avvik funnet gjennom regulær kontroll eller stikkprø-
vekontroll i henhold til beskrivelse i kontrakt.
034.21 Oppstartkontroll
Ved oppstart av spesielle arbeidsprosesser kan det være nødvendig å øke kon-
trollomfanget utover minimumsomfanget som er beskrevet i denne normalen.
Dette skal gjennomføres i henhold til beskrivelse i kontrakt.
034.22 034.22 Regulær kontroll
Omfang av regulær driftskontroll, se kap. Det skal kontinuerlig utføres prøvetaking og leveres dokumentasjon på at de
034.1 samt de enkelte arbeider som er fastsatte krav til kvalitet av materialer, utførelse og geometri er oppfylt og ut-
beskrevet i denne normalen. føres og leveres av entreprenøren, i henhold til beskrivelse i kontrakt.
Gjennom dataverktøyet LABSYS kan den 034.23 Utvidet kontroll
utførende levere inn kontrollplaner elek- Det kan være nødvendig å øke kontrollomfanget utover minimumsomfanget
tronisk. De kontrollaktiviteter som er som er beskrevet i denne normalen dersom resultatet av utført driftskontroll
utført i LABSYS vil da kunne revideres ikke er tilfredsstillende.
automatisk mot kontrollplanen.
034.24 Produktkontroll
Det kan være aktuelt å dokumentere kvaliteten av spesielle materialer brukt i
byggeprosessen. Kontrollen utføres og dokumenteres i henhold til beskrivelsen
(kontrakt). Før materialer leveres anlegget skal det dokumenteres at materia-
lene har egenskaper i samsvar med aktuelle standarder og spesifiserte krav for
prosjektet.
18 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
034.3 Byggherrens kontroll
034.30 Generelt
Planlagt kontrollaktivitet skal dokumenteres gjennom kontrollplaner, se
Håndbok 151 (Ref. 8). Byggherren skal utføre stikkprøvekontroll, og ved behov
etterkontroll, for å sikre at utførelsen tilfredsstiller kvalitetskravene.
034.31 Stikkprøvekontroll
Byggherren skal sette av tid og nødvendige ressurser til stikkprøvekontroll for å
verifisere entreprenørens kontroll. Rettet stikkprøvekontroll bør utføres i tillegg
til planlagt stikkprøvekontroll når en ser/har mistanke om at materialer eller
utførelse ikke oppfyller kravene.
Stikkprøvekontrollen rettes i hovedsak mot prosesser hvor en har mistanke om
kvalitetsavvik og som er kritiske med hensyn på sikkerhet, ekstra kostnader, til-
gjengelighet, miljøpåvirkning og estetikk.
034.32 Etterkontroll
Etterkontroll utføres av entreprenøren og byggherren i fellesskap ved avvik fun-
net ved entreprenørens kontroll og stikkprøvekontroll.
034.4 Akseptkriterier 034.4
Dersom kontrollresultatene faller innenfor toleransegrensene, skal resultatet Akseptkriterier ved kontroll av oppnådd
aksepteres. resultat må ikke forveksles med fravik fra
normerte eller anbefalte krav ved plan-
Dersom kontrollresultatene faller utenfor toleransegrensene skal entreprenøren legging og prosjektering. Hvem som har
utstede avviksmelding til byggherren som avgjør hvilke tiltak eller utbedringer myndighet til å fravike krav i forbindelse
som må foretas. med prosjektering/planlegging av veger
er beskrevet i kap. 006.
034.5 Trekkregler 034.5
For enkelte arbeider kan det i konkurransegrunnlaget innføres trekkregler hvis Trekket settes så høyt at det ikke lønner
kravene ikke er oppfylt (eksempler er bindemiddelinnhold, hulrom og jevnhet i seg ”å kjøpe seg fri” fra kvalitetskra-
asfaltdekker). vene.
035. Dokumentasjon
035.1 Dokumentasjon av kvalitet 035.1
Resultatene fra entreprenørens kvalitetskontroll skal dokumentere at de fastsat- Kontrollresultatene leveres normalt både
te krav i kontrakten er oppfylt. Her inngår kontroll av materialer, utførelse og på papir og på digital form. Resultater
geometrisk kontroll. Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt fra materialkontrollen bør samles og
skal leveres byggherren fortløpende. dokumenteres ved bruk av dataverktøyet
LABSYS.
035.2 Avviksmeldinger
Avviksmeldinger skal leveres sammen med kontrollresultater dersom det er
avvik fra krav. Avviksmeldinger med forslag til utbedring leveres byggherren på
egne skjema. Det vises til håndbøkene 066 (Ref. 12), 144 (Ref. 4) og 151 (Ref. 8).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 19
Kapittel 0 - Overordnet del
035.3 035.3 Sluttdokumentasjon
Det skilles mellom følgende typer av Ved ferdigstillelse av veganlegget samles og gjennomgås alle kontrollresul-
sluttdokumentasjon, se Håndbok 151 tatene. All dokumentasjon som kan ha betydning for framtidig drift, vedlike-
(Ref. 8): hold og utvidelser behandles etter gjeldende rutiner.
• ferdigstillelsesdokumentasjon
(ferdigvegtegninger m.v.) Når byggingen er avsluttet skal det utarbeides teknisk sluttrapport etter stan-
• teknisk sluttrapport dardisert mal, se Håndbok 151, vedlegg 2 (Ref. 8).
• økonomisk sluttrapport
All sluttdokumentasjon skal lagres i en periode på minst 10 år. Dokumenta-
sjonen skal lagres både på papirformat og digitalt.
035.4 035.4 Erfaringsoverføring
For erfaringsoverføring samles det pro- Sluttdokumentasjon inngår som del av erfaringsoverføringen i Statens vegve-
sessfordelt tilleggsinformasjon utover det sen. Det vises forøvrig til punkt om dokumentasjon av utført kvalitet i de enkel-
som er fastsatt i Håndbok 151. te kapitler.
Informasjonen kan omfatte generelle Erfaringer som har betydning for oppdatering av normaler og retningslinjer
erfaringer mht. tekniske løsninger, mate- skal fortløpende registreres og bringes videre.
rialer, dimensjonering, utførelse, mulige
tekniske forbedringer, etc.
20 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 0 - Overordnet del
Referanser
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende
sti: http://www.vegvesen.no, velg så ”Prosjekter”, og ”Håndbøker”.
1. Statens vegvesen: Veg- og gateutforming.
Håndbok 017. Vegdirektoratet, 1993. Ligger på Internett.
2. Vegdirektoratet: Forskrift om anlegg av veg gitt i medhold av vegloven §13.
NA-rundskriv nr 2004/11. Oslo, 2004.
3. Nærings- og handelsdepartement: Forskrift om offentlige anskaffelser.
Publ. nr.: K-0645B. Oslo 2001.
4. Statens vegvesen: Kvalitetshåndbok for Statens vegvesen.
Håndbok 144 Vegdirektoratet, Oslo 2001.
5. Norges Standardiseringsforbund:
Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner.
NS 3420. Pronorm, Oslo 1999-2003.
6. Statens vegvesen: Prosesskode-1.
Håndbok 025. Vegdirektoratet, Oslo 1994.
7. Statens vegvesen: Prosesskode-2.
Håndbok 026. Vegdirektoratet, Oslo 1997. Tillegg 2001.
8. Statens vegvesen: Styring av utbyggingsprosjekter.
Håndbok 151. Vegdirektoratet 2001.
9. Statens vegvesen: Helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Håndbok 214. Vegdirektoratet, 1999.
10. Statens vegvesen: Miljøstyring i Statens vegvesen.
Håndbok 221. Vegdirektoratet, 1999.
11. Statens vegvesen: Avfallshåndtering.
Håndbok 211. Vegdirektoratet, 1998.
12. Statens vegvesen: Anbudsgrunnlag; bygg- og anleggsarbeider.
Håndbok 066. Vegdirektoratet, Oslo 1995. (Under revisjon)
13. Arbeidstilsynet: Forskrift til arbeidsmiljøloven: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften).
Oslo 1995.
14. Statens vegvesen: Konsekvensanalyser.
Håndbok 140. Vegdirektoratet, Oslo 1996. (Under revisjon)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 21
Kapittel 0 - Overordnet del
22 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
Kapittel 1
Forberedende og
generelle tiltak
Innhold
10. Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
101. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
101.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
101.2 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102. Alminnelige forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.2 Anleggsstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.3 Vegåpning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.4 Forholdet til andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.41 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25
102.42 Forholdet mellom offentlige veger og
kabel-/ledningsanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26
102.43 Kostnadsfordeling ved kabel-
og ledningsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
102.44 Plassering av kabler og ledninger . . . . . . . . . . . . . .27
103. Viktige momenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
103.1 Ved anleggsstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
103.2 Ved ferdigstillelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
104. Dokumentasjon av utført byggearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
11. Hensyn til omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
111. Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
111.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
111.2 Grunneiere og naboer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
111.3 Trafikanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
111.4 Faglige interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
111.5 Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
112. Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
112.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
112.2 Miljøhensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
112.3 Kartlegging og registrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31
112.4 Sikring av ferdsel ved byggeplassen . . . . . . . . . . . . . . . .31
12. Riggarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
121. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 23
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
13. Forberedende produksjonsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
131. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
132. Nødvendige tillatelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
133. Atkomst til anlegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
133.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
133.2 Offentlige og private veger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
133.3 Spesielle anleggsveger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
134. Midlertidig trafikkavvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
134.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
134.2 Tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
134.21 Omkjøringsruter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
134.22 Lyssignalregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
134.23 Stenging av veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
135. Riving, flytting, omlegging og nyanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
135.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
135.2 Riving og fjerning av bygninger m.v. . . . . . . . . . . . . . . . .36
135.3 Avfallshåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37
24 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
10. Overordnet del
101. Innholdsbeskrivelse
101.1 Generelt
Kapitlet om forberedende og generelle tiltak omhandler hensyn til omgiv-
elsene, naboforhold, riggarbeider og forberedende produksjonsarbeider.
101.2 Kvalitetssikring
Statens vegvesen skal sørge for at det før opprettelsen av bygge- eller anleggs-
plass blir laget en kvalitetsplan som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jfr.
Byggherreforskriften (Ref. 1). Kvalitetsplanen skal også dekke ytre miljø pga.
gjennomføringen. Se også kap. 02.
102. Alminnelige forutsetninger
102.1 Generelt
Ved gjennomføring av vegarbeid skal vegetaten vektlegge hensynet til trafikan-
ter, naboer og omgivelsene ellers. Det nødvendige informasjonsbehovet overfor
disse grupper skal dekkes.
Vegarbeidsdriften skal gjennomføres uten unødig ulempe og belastning for mil-
jøet.
102.2 Anleggsstart
Før anleggsarbeidene igangsettes skal det blant annet foreligge:
• byggeplaner
• avtale om grunnerverv
• bevilgninger
• skriftlig kostnadsfordelingsavtale med andre offentlige etater og private
102.3 Vegåpning
Det skal foreligge en plan over hvilke arbeider som må være sluttført innen
veganlegget åpnes for fri ferdsel.
Alle planlagte sikkerhetstiltak og trafikkregulerende tiltak skal normalt være
utført/installert og kontrollert før den spesielle skiltingen for vegarbeidsområde
fjernes.
102.4 Forholdet til andre
102.41 Generelt
Noen aktuelle lover m.m. som regulerer forholdet til andre:
• oreigningslova
• naboloven
• plan- og bygningsloven
• vegloven
• vegtrafikkloven
• trafikkreglene
• skiltforskriftene
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 25
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
• arbeidsmiljøloven
• forurensningsloven
• forskrift om farlig avfall
• kommunehelsetjenesteloven (med forskrift om miljørettet helsevern og
drikkevannsforskriften)
• politivedtekter
• Håndbok 051 Arbeidsvarsling (Ref. 2)
• avtaleverket mellom partene i arbeidslivet
• Håndbok 017 Veg- og gateutforming
• Statens vegvesen (1964): Bestemmelser om forholdet mellom offentlige
veger og elektriske ledningsanlegg (Ref. 3)
• NA-rundskriv 90/10: Flytting av ledninger ved offentlig veg – Juridisk
grunnlag for utgiftsfordeling mellom ledningseier og vegmyndighet –
Forhandlinger (Ref. 4)
De enkelte etater eller berørte instanser for øvrig kan utføre egne arbeider selv
eller benytte de entreprenører vegvesenet har kontrakt med. Arbeidene bør
besørges utført av de som er eiere eller rettighetshavere.
Før anleggsstart skal framdriftsplan være klarlagt. Skriftlig avtale om kostnads-
fordeling mellom berørte etater/instanser, inkludert kostnader til planlegging,
skal være inngått.
102.42 Forholdet mellom offentlige veger og
kabel-/ledningsanlegg
102.42 Formelle forhold
Samfunnsøkonomisk vil det spesielt i Forholdet mellom offentlige veger og kabel/ledningsanlegg av ulike slag, er
tettbygde strøk ofte være riktig å plas- regulert gjennom Vegloven av 21. juni 1963. Den angir at kabel- og lednings-
sere kabler og ledninger innenfor regule- anlegg ikke uten tillatelse må legges over, under, langs eller nærmere offentlig
ringsbredden. I bygater er dette nødven- veg enn 3 m fra vegkant, eller eventuelt i større avstand i henhold til §32.
dig. Det må derfor påses at grunnen dis- Reglene i §32, første ledd, gjelder også dersom det i annen lov er gitt anledning
poneres på en slik måte at totalkostna- til å føre kabler og ledninger over, under eller langs offentlig veg.
dene til veganlegget og de tekniske
installasjonene minimaliseres. Samtidig Samarbeid mellom veg-/reguleringsetat og kabel-/ledningsetat
må ulempene for trafikanter og publi- Samarbeidet skal starte opp i en tidlig planfase, og fortsette under anleggs- og
kum bli minst mulige. Av hensyn til tra- vedlikeholdsperioden, for at de enkelte etaters interesser skal bli ivaretatt på en
fikksikkerheten og trafikkavviklingen vil teknisk og økonomisk forsvarlig måte. Det bør utarbeides en samlet vurdering
derfor visse vegtyper være belagt med av framtidig plassbehov for de enkelte etaters anlegg.
spesielle restriksjoner når det gjelder
framføring av kabler og ledninger. Dette Totalkostnadene skal forsøkes redusert ved at:
gjelder spesielt veger med et høyt farts- • utforming av vegens tverrprofil og linjeføring tar hensyn til etatens
nivå og/eller store trafikkvolum. behov
• de trafikktekniske og anleggstekniske ulempene ved oppgravinger
reduseres
• etatenes framdriftsplaner koordineres
• planene for nye kabel- og ledningsanlegg såvidt mulig tilpasses
foreliggende reguleringsplaner, ev. planforslag
Varslingsrutiner
Se også kap. 132. For å sikre at de enkelte etater skal kunne ivareta sine interes-
ser, skal det søkes om tillatelse hos den aktuelle vegholder. Før noen gravear-
beider startes opp, skal etatene varsles skriftlig for påvisning av kabler og led-
ninger. Dette gjelder også ved f.eks. grunnboring og nedsetting av gjerdestol-
per.
26 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
Kartverk
Det skal legges vekt på å etablere/ajourholde et tidsmessig og nøyaktig kartverk
for kabel- og ledningsanleggene. Se også kap. 104. og 112.3.
102.43 Kostnadsfordeling ved kabel- og ledningsarbeider 102.43
For fullstendige bestemmelser om kostnadsfordeling vises det til NA-rundskriv Ved oppgraving for installasjon av kabler
90/10 (Ref. 4). Følgende prinsipper legges til grunn for kostnadsfordeling: og ledninger må det legges vekt på å
• Eier av kabler og ledninger på vegens eiendomsområde bekoster bevare vegens kvalitet.
flytting når vegarbeid gjør dette nødvendig.
• Nødvendig flytting av kabler og ledninger som ligger utenfor vegens Se også kap. 44. Det kan vurderes å
eiendomsområde, bekostes av byggherren. Standardheving bekostes av legge ned ekstra varerør for framtidige
eier. behov, i den grad en har oversikt over
• Nødvendige ledningsanlegg for drenering og avrenning fra vegen dette. Kostnader for dette bør veies mot
bekostes av byggherren. Eventuell oppdimensjonering eller tilpasning kostnader og ulemper ved eventuell opp-
for framtidig utbygging av tilstøtende områder bekostes av utbygger graving senere.
etter nærmere avtale.
• Kostnader for eventuell fellesgrøft fordeles forholdsmessig mellom
interessentene med utgangspunkt i hva kostnaden ville blitt for den
enkelte etat, dersom kabler og ledninger ble lagt i egen grøft.
• Framtidig vedlikehold og beskyttelsestiltak bekostes av ledningseier.
Kostnader med fjerning av kabler og ledninger som ligger innenfor vegens
eiendomsområde skal dekkes av kabel- eller ledningseier. Kostnadsfordeling
med Vegvesenet kan være aktuelt, dersom installasjonene benyttes i forbindelse
med vegbyggingen.
Dersom oppgraving er nødvendig ut fra ledningseieres behov, skal Vegvesenets
tillatelse innhentes. Gravearbeidet, inklusiv tilbakefyllingen, bør besørges utført
av Vegvesenet, og bekostes av ledningseier.
Dersom det er nødvendig med forsiktig graving og/eller andre beskyttelsestiltak
for eksisterende kabler og ledninger som ikke skal fjernes eller flyttes, skal
kostnadene i forbindelse med dette inngå i kostnadsfordelingsavtale med led-
ningseier. Avtalen skal inngås før anleggsstart, se også kap. 102.2.
De enkelte etater eller interessenter bør bekoste varerør for framtidig kryssing
med ledninger på de steder som er aktuelle for dette.
102.44 Plassering av kabler og ledninger 102.44
Kap. 40. fastlegger prinsipper for plassering av kabler og ledninger i veganlegg. Se også kap. 40. Det anbefales at felles-
Der plassforholdene tillater det, bør kabler, ledninger og kummer plasseres grøft benyttes for samtlige installasjoner,
utenfor kjørebanen, eventuelt i vegskulder. som da bør ligge slik i grøften at skader
kan unngås ved eventuell oppgraving og
Ut over det som er fastsatt i kapittel 40, anbefales følgende for både nyanlegg utskifting. Noen kommuner har særskilte
og utbedringer: bestemmelser og prinsipper om at det
• På ny veg med ÅDT > 5000 bør kumlokk ligge utenfor vegskulder skal være lett å komme seg ned på for
• På ny veg med ÅDT > 15000 bør fremmede installasjoner ligge helt eksempel vannledninger.
utenfor vegområdet
Omfattende økonomiske eller trafikktekniske konsekvenser kan tilsi andre løs-
ninger.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 27
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
103. Viktige momenter
103.1 103.1 Ved anleggsstart
Se også kap. 101.2. Følgende forhold skal vurderes spesielt ved anleggsstart:
• helse, miljø og sikkerhet (HMS), jfr. krav i byggherrens kvalitetsplan
• midlertidig trafikkavvikling
• arbeidstid
• rigg- og deponiområder
• naboforhold
• vannforsyning og avløp
• midlertidig drenering
• strøm og andre kabeltilknytninger
• støy
• utslipp til luft og vann
103.2 Ved ferdigstillelse
Følgende krav skal stilles:
• Veganlegget skal ha en god og estetisk standard ved ferdigstillelse slik
at det kan drives og vedlikeholdes med normale kostnader.
• Anlegget skal være rent, alle skader skal være utbedret og for øvrig skal
alle krav i kontrakten være tilfredsstilt.
• Elektriske anlegg og fastmontert utstyr skal tilfredsstille gjeldende
regelverk ved tidspunkt for ferdigstillelse. Alle rør, kummer og øvrige
vanngjennomløp skal være rensket opp før ferdigstillelse.
• Alle tiltak for å redusere belastningen på naboer og miljø skal være
ferdigstilt og i funksjon (for eksempel støytiltak, vannrenseanlegg).
104. Dokumentasjon av utført byggearbeid
For dokumentasjon av hvordan byggearbeidene er gjennomført skal følgende
registreres (minimumsdokumentasjon):
• alle ”som bygget-tegninger”, prøveresultater, innmålinger, opptegnelser
og tilstander som kan ha betydning for framtidige forhold
• riktig plassering av kabler og ledninger/annet som er i grunnen
• spesielle løsninger/forhold
28 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
11. Hensyn til omgivelser
111. Informasjon
111.1 Generelt 111.1
Informasjonsarbeidet skal være planlagt før anleggstart. Informasjonen skal Se Håndbok 220 Er det noen som hører
planlegges ut fra målgruppene: hva vi sier…? Håndbok i informasjon.
• grunneiere og naboer
• trafikanter Det er viktig å holde kommunenes tek-
• faglig interesserte niske etat og politi-/lensmannsetaten
• media godt underrettet om anlegget. Det bør
også meldes fra til Vegmeldingssentralen
Omfanget vil avhenge av anleggenes størrelse og antatt publikumsinteresse. Det om anlegget og om stengninger eller
skal utarbeides beredskapsplaner som ivaretar uforutsette hendelser, ulykker m.v. andre ulemper for trafikantene. Se for
øvrig Håndbok 210 (Ref. 7).
Store veganlegg har som regel stor publikums- og mediainteresse. Informa-
sjonsopplegget anbefales utarbeidet i samråd med profesjonelt informasjons- Det er ofte nødvendig å varsle publikum
personell. i god tid på forhånd gjennom presse og
kringkasting. Tavler med opplysende
Om informasjonstavler, se Håndbok 051 (Ref. 2). tekst kan være nyttig ved vegsperringer
og omkjøringsruter. Det er viktig at infor-
Det vises også til Håndbok 220 (Ref. 6). masjonstavler settes opp på steder som
er avgjørende for trafikantenes vegvalg,
og på et tilstrekkelig antall steder.
111.2 Grunneiere og naboer
Folk som blir berørt av fysiske inngrep på sin eiendom, og anleggets naboer for
øvrig, skal informeres om:
• hva som skal gjøres
• når arbeidet skal ta til
• når arbeidet forutsettes fullført
Det skal også informeres om: 111.2
• arbeidstid (arbeidstidsordninger, eventuelle stengningsperioder) Om støy: Retningslinjer/krav for støy kan
• anleggstrafikk i nærområdet være for eksempel Oslo Helseråds for-
• tid og varsling for sprengningsarbeider skrifter. Mange kommuner har egne ret-
• støykrav, hvilke retningslinjer som ligger til grunn ningslinjer, som kan være til dels streng-
ere enn forskriftene i Oslo.
I tillegg til generell informasjon ved anleggstart, skal hver grunneier varsles før
arbeidet tar til på vedkommendes eiendom. Grunneier skal varsles ved: Om grunnerverv: Det vises til Håndbok
• arbeidsstart på eiendommen 218 Etiske retningslinjer for grunnerverv
• stans i vannforsyningen (Ref. 8).
• utkopling av strøm
• utkopling av telefon
• omlegging eller stengning av avkjørsel
• brudd på private ledninger m.v.
111.3 Trafikanter 111.3
Se Håndbok 051 Arbeidsvarsling (med vedlegg) (Ref. 2 og Ref. 5), som har Informasjon om Håndbok 051, se
detaljerte bestemmelser om varsling/informasjon til trafikanter. www.vegvesen.no/vegnormaler
Håndboken er under revisjon i 2004.
Dersom anleggsdriften begrenser framkommeligheten og hindrer trafikkavvik-
lingen, skal det sørges for et informasjonsopplegg som gir trafikantene mulig-
het til å innrette seg etter forholdene. God og rettidig informasjon om endrede
kjøremønstre er påkrevd for at vegbrukerne skal komme fram uten unødige
hindringer.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 29
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
Varsling gjennom presse og kringkastning er vanligvis tilstrekkelig informasjon,
sammen med nødvendig skilting. I spesielle tilfeller kan informasjonsbrosjyrer
være aktuelle i tillegg.
Før arbeid igangsettes, skal det foreligge godkjent varslingsplan. Varslings-
planen skal utarbeides og gjennomføres i samsvar med forskrifter med utfyl-
lende retningslinjer for gjennomføring av varsling av arbeider på offentlig veg.
Uhellsberedskap: Med ”uhell” menes Trafikantene bør alltid varsles om tiltak for midlertidig trafikkavvikling, når til-
bl.a. uforutsette hendelser som følge av tak medfører vesentlig endring i kjøremønstre. Utrykkingstjenester (politi,
anleggsarbeidets art, for eksempel ras i brann, ambulanse) og kollektivtransportselskaper skal varsles spesielt.
fjellskjæringer, steinsprut ved spreng- Beredskap for varsling ved uhell bør vurderes spesielt.
ning, utglidning av fylling under utleg-
ging, osv. I tillegg til varsling for bilister skal det være varsling for gang/sykkeltrafikk, for
eksempel ved tiltak langs skoleveg, flytting av bussholdeplasser, stenging av
gang/sykkelveger, omlegging/stenging av fortau.
På hvert enkelt arbeidssted skal det utpekes en ansvarshavende for gjennom-
føringen av arbeidsvarslingen (jfr. Håndbok 051). Vedkommende skal ha
gjennomgått nødvendig opplæring.
111.4 Faglige interesser
Det bør sørges for egne informasjonsopplegg ved store anlegg og anlegg av
spesiell karakter. Slike anlegg kan ha faglig interesse for mange.
111.5
Egnede måter å dekke løpende informa- 111.5 Media
sjonsbehov på kan være pressekonferan- Eksponering av prosjektgjennomføringen stiller store krav til etatens ansatte,
ser og regelmessige nyhetsbulletiner. slik at det bør vises varsomhet når man uttaler seg til media.
Det er viktig å være oppmerksom på
faren for at saksframstillingen i media
kan bli fortegnet. Uttalelser i media fører
også lett til forpliktelser for etaten. Det 112. Ytre miljø
kreves derfor gode forberedelser og pro-
fesjonell opptreden. Se også Håndbok 112.1 Generelt
220 (Ref. 6) Forholdet til naboer skal reguleres ved skriftlige avtaler eller skjønn. Før
anleggsstart skal man ha satt seg inn i de forpliktelser som foreligger, og hva
112.1 som for øvrig er rimelig og hensiktsmessig i forhold til naboskapet.
Veganleggsdriften medfører inngrep på
privat eiendom og er ofte til ulempe for Skjønnsforutsetninger og eventuelle avtalevilkår skal gjennomgås og følges
naboer. opp. Oversikt over alle fysisk berørte eiendommer skal foreligge. I tillegg til
eiendommer hvor det blir gravd/bygd/ekspropriert, vil det omfatte alle eien-
Områder ved eller i nærheten av anleg- dommer/områder som påvirkes (for eksempel av støy og vannforurensning som
get kan påvirkes også av andre ting enn kan ha virkninger utenfor det området som ligger inntil vegen).
graving og bygging. Eksempler på områ-
der som påvirkes kan være: Spesielle næringer kan kreve spesielle hensyn. Oppdrettsanlegg for pelsdyr,
• drikkevannsbrønner fugl og fisk er svært ømfintlige for støy og rystelser. For fiskeoppdrettsanlegg
• gyteplasser for fisk som blir ødelagt kan også utslipp av mange slag være et faremoment.
av partikkelavsetninger
• våtmark som blir påvirket av salt
112.2 Miljøhensyn
Ut fra sektoransvar for miljø skal Statens vegvesen ha oversikt over miljø-
påvirkning og gjennomføre nødvendige tiltak for å holde påvirkningen innen-
for akseptable rammer. Statens vegvesen skal videre bidra til effektiv ressurs-
bruk og stimulere til gjenbruk i vegbyggingen.
30 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
Anlegg nær boligområder, skoler, sykehus, spesielle institusjoner og ømfintlige
konstruksjoner skal drives ut fra de spesielle krav til miljøhensyn disse omgi-
velsene har.
Virksomhet som medfører støy, støv, rystelser, utslipp (røyk, gass, kjemikalier
m.v.) skal følge de lover og forskrifter som regulerer dette.
112.3 Kartlegging og registrering 112.3
Før arbeidet igangsettes, skal kartlegging og registrering av alle aktuelle eksis- Se også Håndbok 025 (Ref. 12). Vanlige
terende forhold på de berørte eiendommer foretas. Også eksisterende forhold aktuelle registreringer kan omfatte:
på naboeiendommer og ømfintlige konstruksjoner, som kan betinge spesielle • eiendomsgrenser
restriksjoner, skal registreres, særlig når det skal drives sprengningsarbeid eller • bygninger (eksisterende tilstand,
andre arbeider som kan medføre rystelser i umiddelbar nærhet. Kartlegging og beskrivelse, fotografering, tekniske
registrering av fornminner skal foretas, slik at nødvendige forholdsregler kan installasjoner)
tas. • rystelser fra sprengning, peling,
spunting og komprimering (spesielle
virksomheter, for eksempel datafir-
112.4 Sikring av ferdsel ved byggeplassen maer og museer, må vurderes særskilt)
Se også kap. 101.2. Et veganlegg er ofte langstrakt og vanskelig å sikre fullt ut. • vekstjord/hagegrunn, matjord, bonitet
Det foreligger likevel et generelt ansvar for sikring av byggeplassen. • vegetasjonstype
• verneverdig vegetasjon
Behov for gjerde skal vurderes. Overdekkede gangbaner skal etableres hvis • grunnvannsnivå, poretrykk, pågående
gående risikerer å bli truffet av fallende gjenstander og ikke kan sikres på andre setninger
måter. Sikring kan gjelde : • brønner (vannkvalitet, tilsig, kapasitet)
• bratte skråninger hvor folk ferdes • vassdrag, bekkeløp og kanaler
• byggegroper og grøfter (vannstandsnivå, spesielt ved flomsitu-
• kummer og lignende asjoner)
• bruer • fornminner
Slike vegelementer bør gjerdes inn/sikres hver for seg når ikke hele anleggs- Dersom registreringsarbeidet er omfat-
området er gjerdet inn eller sikret på annen måte. tende og komplisert, er bruk av spesial-
firmaer ofte hensiktsmessig.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 31
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
12. Riggarbeider
121. Generelt
121.
God orden på riggplassen er avgjørende Riggarbeider omfatter tiltak som klargjøring av riggtomt med atkomst, til-
for rasjonell produksjon, og øker sikker- transport av brakker og utstyr, opprigging, drift og administrasjon, nedrigging
heten på arbeidsplassen. og fjerning av bygninger, brakker, provisorier, maskiner og utstyr.
Oversikt over aktuelle lover, forskrifter Drift av rigg skal følge de regler og påbud som er gitt av godkjennende myn-
m.v., se pkt. 102.4. Spesielt aktuelt i digheter og nedfelt i avtaler mellom byggherre og grunneiere, naboer og
denne sammenheng er bl.a. arbeidstakere.
Forurensningsloven og Forskrift om farlig
avfall. Spesielle krav til støy- eller støvdemping skal avklares og følges opp, likeledes
spesielle krav for å hindre uønsket utslipp, oljesøl og lignende.
Riggplanene skal klargjøre behov for brakker og lignende, og vise arealbruken
på riggområdet, herunder atkomstveger, parkeringsplasser, plassering av brak-
ker og produksjonsarealer, inkludert lagre for råvarer og ferdigprodukter.
Etter fullført anlegg bør riggplassen snarest ryddes for brakker og utstyr. Alle
produksjonsrester og avfall forøvrig skal fjernes. Om avfallshåndtering, se også
Håndbok 211 Avfallshåndtering. kap. 0 og Håndbok 211 Avfallshåndtering (Ref. 9). Terrenget skal istandsettes
slik det er fastsatt i reguleringsforskrifter, skjønnsvilkår, grunneieravtaler, byg-
gekontrakter mv.
32 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
13. Forberedende
produksjonsarbeider
131. Generelt
Forberedende produksjonsarbeider omfatter:
• atkomst til anlegget, anleggsveger
• midlertidig trafikkavvikling
• riving, flytting, omlegging og nyanlegg for andre (off./private)
132. Nødvendige tillatelser.
Ansvarsforhold
132.
Før anleggstart skal nødvendige tillatelser innhentes fra aktuelle myndigheter, Tilknytning gjelder oftest:
grunneiere og berørte etater. Tillatelser skal skaffes til veie av byggherren, der • telefon
ikke annet er bestemt. • elektrisk kraft
• vann og kloakk
Planene for anlegget skal gi orientering om installasjoner i grunnen.
Konkurransegrunnlaget skal beskrive nødvendige tiltak eller omleggings- Tillatelser vil kunne gjelde:
arbeider og eventuelle restriksjoner som gjelder for arbeid i nærheten av instal- • midlertidig avkjørsel
lasjoner i grunnen. • bruk av areal utenfor angitt rigg-
område
Før arbeidene starter er det entreprenørens ansvar å bestille nøyaktig påvisning • arealer for fyllplasser og
hos de enkelte etater. Disse skal kontaktes for påvisning i god tid før anleggs- mellomlagring, transportveger
start. • byggetillatelse for rigg
• kjøp og lagring av sprengstoff
Avtaler om tilknytning til offentlige ledningsnett skal vanligvis inngås av entre- • lagring av kjemikalier
prenøren for midlertidige tilknytninger som skal benyttes i anleggsperioden. • spesielle transporter
For permanente tilknytninger må byggherren inngå slike avtaler. Se også pkt. • spesielle utslipp
102.4 og 112.3.
Se også Håndbok 151 (Ref. 10). Anleggsarbeidene kan settes i gang på grunn- Hvilke formelle steg en skal gjennom for
lag av avtale med grunneieren (kjøpekontrakt eller arbeidstillatelse), rettskraftig å komme i gang med anleggsarbeidene,
skjønn/overskjønn eller tillatelse fra Vegdirektoratet/Fylkesmannen til forhånds- vil variere fra sak til sak.
tiltredelse. Både skjønn/overskjønn og tillatelse til forhåndstiltredelse må
tvangsfullbyrdes dersom grunneier ikke samtykker i at arealene tas i bruk.
Anleggsvirksomheten skal meldes til aktuelle offentlige myndigheter.
Melding skal alltid sendes til:
• bygningsmyndighet
• arbeidstilsyn
• politi eller lensmannsetat
Avhengig av anleggets art og lokalisering kan det også være aktuelt å gi mel-
ding om anlegget til:
• el- og televerk (gravemelding)
• vassdragsvesenet
• kystverket
• havnevesenet
• kabel-TV selskap
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 33
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
133. Atkomst til anlegget
133. 133.1 Generelt
Anleggsveg utenfor anleggsområdet er Om atkomst til anlegget, se også Håndbok 066 (Ref. 11).
aktuelt ved:
• kort byggetid (flere angrepspunkter) Atkomst til anleggsområdet i byggeperioden skal være vurdert under plan-
• vanskelige grunnforhold prosessen. Areal til atkomstveg og/eller anleggsveg bør båndlegges i regule-
• behov for å skåne uferdig veg for ringsplan, slik at rett til erverv av nødvendig grunn er sikret.
stor slitasje
Areal til atkomstveg og/eller anleggsveg 133.2 Offentlige og private veger
(”anleggsbelte”) bør normalt være 5-10 Så vel private som offentlige veger kan være aktuelle til bruk som anleggsveger.
m bredt, avhengig av anleggets komp- Rett til bruk av privat veg skal erverves ved minnelig avtale eller ved rettslig
leksitet og plass som er til rådighet. skjønn. Både for private og offentlige veger skal eksisterende begrensninger for
bruken kartlegges.
Begrensninger for bruk kan være:
• grense for tillatt aksellast og totalvekt
• høydebegrensninger 133.3 Spesielle anleggsveger
• breddebegrensninger Økonomi og behov for framkommelighet bør avgjøre vegens standard.
• kurvatur
• tidsrom Provisoriske veger utenfor anleggsområdet skal fjernes. Terrenget skal istand-
settes med utgangspunkt i krav i reguleringsplan, skjønnsvilkår eller ved
minnelig avtale.
134. Midlertidig trafikkavvikling
134.1 134.1 Generelt
Målsettingen ivaretas best ved så langt Midlertidig trafikkavvikling skal gjennomføres i samsvar med godkjent vars-
som mulig å skille vegtrafikken fra lingsplan, se punkt 111.3.
anleggsvirksomhet.
Tiltak for midlertidig trafikkavvikling ved vegarbeidsdrift på eller nær offentlig
Forkortelsen SDT betyr ”sommerdøgntra- veg skal settes i verk slik at hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet og
fikk” (se Håndbok 017). I praksis er det rasjonell anleggsdrift er ivaretatt. Prioritert rekkefølge er:
verken ÅDT eller SDT som er dimensjone- • trafikksikkerhet
rende grense, men timetrafikken i kritisk • framkommelighet
periode. Normalt kan timetrafikken • rasjonell anleggsdrift
anslås til 10 % av ÅDT. For veger med
svært varierende trafikk over årstidene Ved ÅDT/SDT større enn 1500 bør konsentrasjon av anleggsarbeidet til deler av
brukes SDT om sommeren i stedet for døgnet med liten trafikk vurderes. Sperring skal bare skje når det ikke kan unn-
ÅDT. gås på rimelig måte. Ved ÅDT/SDT mindre enn 1500 kan begrensninger i fram-
kommelighet tåles i større grad. Det bør tas spesielle hensyn til rutegående tra-
fikk.
I tettbebygde områder skal fotgjengere sikres spesielt med egne, sikre gang-
vegruter. Spesielle hensyn skal tas der barns skoleveger er berørt. Også de krav
bruk av rullestoler og barnevogner setter til god framkommelighet skal imøte-
kommes.
34 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
134.2 Tiltak
134.21 Omkjøringsruter 134.2
Nødvendige rettigheter til å utføre tiltak utenom anleggsområdet bør erverves i Aktuelle tiltak kan være:
god tid, og tiltak bør være iverksatt før trafikken omlegges. • omkjøringsruter på eksisterende
Omkjøringsruter på eksisterende vegnett bør etableres der dette er mulig uten vegnett eller på omkjøringsveg
større ulemper for beboere og/eller trafikanter. • lyssignalregulering
• stenging av veg i kortere eller lengre
Ved omkjøringsruter på eksisterende vegnett bør behovet for utbedrings- og tra- tid
fikksikringstiltak vurderes, herunder også nødvendige hensyn til tillatt aksellast.
Ved bruk av omkjøringsveger i eller rundt anleggsområdet kan anlegget med for-
del deles inn i byggefaser og midlertidige kjøreruter etableres, slik at trafikken til
enhver tid ledes utenom det området der anleggsarbeidet pågår.
Ved bruk av provisorisk omkjøringsveg over lengre tid, bør denne gis fast veg-
dekke når trafikken er stor eller når anleggstrafikken vil dra fordeler av det. I
tettbebygd område kan nabohensyn også tilsi fast vegdekke på slik veg. Figur
134.1 angir hvor lenge trafikken kan gå uten at det legges fast vegdekke.
ÅDT Anbefalt maksimal brukstid (uker)
Tett bebyggelse Spredt bebyggelse
> 15000 1 1
5000 - 15000 2 3
500 - 5000 4 7
Figur 134.1 Anbefalt maksimal brukstid før fast vegdekke legges.
134.22 Lyssignalregulering
Lyssignalregulering bør kun benyttes på arbeidssted ved arbeid på veger med ett
eller to felt, ikke på veger med tre eller flere felt. Lyssignalene bør være trafikk-
styrte for å redusere ventetidene.
134.23
134.23 Stenging av veg Ved omfattende anleggsarbeid på svakt
Når forholdene tilsier det kan stenging av veg i kortere eller lengre tid være
trafikkerte veger i spredt bebygd område
aktuelt. For alle planlagte stenginger skal det foreligge godkjenning. Behov for
kan vegstenging over uker eller måneder
stenging på stamveger bør vurderes særlig nøye. Tidspunkter for stenging på vik-
tillates når alternative tiltak for trafikk-
tige vegruter i samme region skal samordnes.
avvikling iverksettes. I kyststrøk kan
ferjetransport være aktuelt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 35
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
135. Riving, flytting, omlegging og nyanlegg
135.1 135.1 Generelt
Riving og fjerning omfatter: I god tid før anleggsstart bør det klarlegges om de enkelte rivingsarbeider og de
• hus ulike flyttings- og omleggingsarbeider eller nyinstallasjoner helt eller delvis kan
• grunnmur utføres før hovedarbeidet på anlegget tar til. I vurderingen bør virkningen på
• støttemur anleggets totale økonomi tillegges vekt.
• bruer
• kummer Arbeidene bør besørges utført av den etat eller instans som er eier eller rettig-
• rør og kulverter hetshaver. Det vises til kap. 102.4.
• faste vegdekker
• kantstein og rekkverk Oppfølging av framdrift og avklaring av tekniske detaljer under utførelsen skal
• gjerder foretas i fellesskap mellom kabel- og ledningseiere, Vegvesenet og eventuell
• øvrige installasjoner utførende entreprenør. Mest hensiktsmessig skjer oppfølgingen på byggemø-
tene eller på egne koordineringsmøter.
Flytting og omlegging omfatter:
• hus Ved oppstart av anlegget skal eksisterende markdekke og vegetasjon som skal
• vann- og avløpsledninger bevares merkes og eventuelt gjerdes inn.
• brønner
• kabler, stolper osv. for el- og
televerk 135.2 Riving og fjerning av bygninger m.v.
• gjerder Arbeidene gjelder riving og fjerning av bygninger, anlegg og installasjoner på
• drens- og grøftesystem for jord- og grunn av vegarbeid på ny eller eksisterende veg.
skogbruk
• busker og trær Det er viktig at anleggsarbeid kan utføres uten unødig heft. Bebodde hus og
• øvrige installasjoner andre bygninger skal være fraflyttet i henhold til angitt frist, ut fra fastsatt fram-
driftsplan.
Flytting og omlegging omfatter også nye
anlegg (nybygging) for: Rivingstillatelse for hus skal innhentes hos kommunale etater og stedlig politi.
• kommunens tekniske etater Riving av hus krever egen byggemelding. Selv om hus er bestemt fjernet på
• el- og televerk reguleringsplan (av kommunen) så skal det likevel søkes om tillatelse til å rive.
• andre statlige etater
• interkommunale etater
• private 135.3 Avfallshåndtering
Om avfallshåndtering, se også kap. 0, samt Håndbok 211 Avfallshåndtering
135.3 (Ref. 9). Om gjenbruk, se bl.a. kap. 4, 5 og 6.
Det kan være aktuelt å knuse og rense
bygningsrester lokalt i mobilt knuseverk, Rester av installasjoner etter riving eller fjerning, for eksempel rør og ledninger
etter forutgående avfallsplan/miljøsane- til hus, skal sikres eller ivaretas på forskriftsmessig måte.
ring.
Usorterte bygningsrester skal ikke legges i vegfyllinger. Rivingsmasser bør
transporteres til godkjent fyllplass, eventuelt til omlastningsstasjon eller gjen-
vinningsanlegg. Det vises til kap 024.
Farlig avfall (spesialavfall), for eksempel asbestholdige materialer, skal håndteres
i henhold til arbeidstilsynets gjeldende forskrifter.
36 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
Referanser
1. Arbeidstilsynet: Forskrift til arbeidsmiljøloven:
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø bygge- og anleggsplasser(Byggherreforskriften).
Oslo 1995.
2. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling.
Håndbok 051. Vegdirektoratet, Oslo 1988. (Under revisjon)
3. Statens vegvesen: Bestemmelser om forhold mellom offentlige veger og
elektriske ledningsanlegg. 1964.
4. Statens vegvesen: Flytting av ledninger ved offentlig veg – Juridisk grunnlag
for utgiftsfordeling mellom ledningseier og vegmyndigher; Forhandlinger.
NA-rundskriv nr. 90/10. Vegdirektoratet, Oslo 1990.
5. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling på flerfeltsveger (tillegg til håndbok 051
Arbeidsvarsling, 3. utgave).
Vegdirektoratet, Oslo 1994.
6. Statens vegvesen: Er det noen som hører hva vi sier…?
Håndbok i informasjon.
Håndbok 220. Vegdirektoratet, Oslo 1999.
7. Statens vegvesen: Vegmeldingstjenesten 2001-2002.
Håndbok 210. Vegdirektoratet, Oslo 2001.
8. Statens vegvesen: Etiske retningslinjer for grunnerverv.
Håndbok 218. Vegdirektoratet, Oslo 1999.
9. Statens vegvesen: Avfallshåndtering.
Håndbok 211. Vegdirektoratet, Oslo 1998.
10. Statens vegvesen: Styring av utbyggingsprosjekter.
Håndbok 151. Vegdirektoratet, Oslo 2001.
11. Statens vegvesen: Anbudsgrunnlag; bygg- og anleggsarbeider.
Håndbok 066. Vegdirektoratet, Oslo 1995.
12. Statens vegvesen: Prosesskode-1.
Håndbok 025. Vegdirektoratet, Oslo 1994.
13. Statens vegvesen: Byggeplaner; innhold og presentasjon.
Håndbok 139. Vegdirektoratet, Oslo 1990.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 37
Kapittel 1 - Forberedende og generelle tiltak
38 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Kapittel 2
Underbygning og
vegskråninger
Innhold
20. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
201. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
202. Kvalitetssikring, skjæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
202.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
202.2 Konsekvensvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
202.3 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41
202.4 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
203. Kvalitetssikring, underbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
203.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42
203.2 Konsekvensvurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43
203.3 Kontrollomfang, krav og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . .43
203.4 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45
204. Setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
204.1 Setninger på langs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
204.2 Setninger på tvers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47
204.3 Verifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
205. Vinterarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48
21. Vegetasjonsrydding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49
210. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49
211. Omfang av arbeidet, begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49
22. Skråninger og skjæringer i fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
221. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
222. Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
223. Sikring av fjellskråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50
224. Avdekning før skjæringssprengning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
225. Utforming av skjæringsprofil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51
226. Sprengning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53
226.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53
226.2 Dypsprengning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53
227. Rensk av fjellskjæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54
228. Sikring av fjellskjæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
229. Issikring av fjellskjæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 39
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
23. Grunnforsterkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
230. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
231. Masseutskifting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .56
232. Forbelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58
233. Motfylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59
234. Lette fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59
235. Armering under fylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
236. Peling under vegfylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62
237. Kalk/sementpeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63
238. Grunnvannsenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64
239. Myrbru . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65
24. Skråninger og skjæringer i jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
240. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
241. Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
242. Utforming av skjæringsprofil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
243. Graving og utlasting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69
244. Kontroll av skjæringsprofil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69
245. Skråninger i jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69
245.1 Skadetyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69
245.2 Valg av sikringsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .70
245.3 Etablering av vegetasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71
245.4 Drenering av vegskråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71
245.41 Overflatedrenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71
245.42 Grunnvannsdrenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72
245.5 Masseutskifting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73
25. Fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
250. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
251. Fyllingsskråning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
252. Rensk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75
253. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75
253.1 Fyllingssåle i jordterreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76
253.2 Fyllingssåle i fjellterreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76
254. Drenerende gruspute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76
255. Krav til fyllmassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77
256. Krav til utleggingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77
257. Breddeutvidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80
258. Fylling inntil bruer, kulverter og støttemurer . . . . . . . . . . . . . . .81
259. Kontroll av fyllinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82
26. Skråninger mot vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
261. Elveforbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
261.1 Forundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
261.2 Sikringsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83
262. Sikring mot bølgeerosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
40 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
20. Generelt
201. Innholdsbeskrivelse
Kapitlet om underbygning og vegskråninger har følgende delkapitler:
kap. 20 Generelt, kap. 21 Vegetasjonsrydding, kap. 22 Skråninger og skjæringer i
fjell, kap. 23 Grunnforsterkning, kap. 24 Skråninger og skjæringer i jord, kap. 25
Fyllinger og kap. 26 Skråninger mot vann.
202. Kvalitetssikring, skjæringer
202.1 Generelt 202.2
Risikovurdering Konsekvensområder:
Det skal gjennomføres risikovurderinger etter internkontrollforskriften (Ref. 2).
Det skal spesielt utarbeides spesifikke krav ved arbeider som er nevnt i bygg- Anleggskostnader
herreforskriften (Ref. 3) §11 (blant annet sprengningsarbeider). Utførte risiko- Ved analyse av anleggskostnadene vur-
vurderinger, forutsetninger, spesifikke tiltak og planer skal gjøres kjent ved deres spesielt hva de alternative skjæ-
anbud/kalkulasjon. ringsprofilene krever av sikringstiltak
med hensyn på trafikksikkerhet, ero-
Restriksjoner ved sprengning sjonssikring og landskapstilpasning.
Det skal kontrolleres at sikkerheten er ivaretatt både mht. mennesker/dyr og Aktuelle alternativer innen dette områ-
eiendom/utstyr. Videre skal behov for måling av rystelser vurderes og om det er det er:
aktuelt å tilpasse sprengningen. Sprengningen skal planlegges og utføres slik at • terrenggrøft
massene og profilet er egnet til tiltenkt formål. • fangmur
• jordskråning mot fjellet
• rekkverk
202.2 Konsekvensvurdering • fanggrøft
Eksempel på valg av tiltak: • tilpasning til jordskråningshelning
• stabilitetssikringstiltak (rensk, bolter,
Skjæringsprofil nett, m.v.)
I Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 1) er det beskrevet en rekke avvei- • iskjøvingssikring
ninger som nedfelles i plandokumentene og som setter rammer for de valg av
teknisk karakter som skal gjennomføres før anleggsstart. Dette har betydning Vedlikeholdskostnader
for endelig massebalanse og linjepålegg, som først framkommer ved de • forskjeller avhengig av vegens
anleggstekniske beslutninger. tverrprofil, vegutstyr osv.
Utformingen av vegens tverrprofil har stor betydning for vegbruker, nabo og Trafikksikkerhet
vegholder. Det er derfor viktig at de totale konsekvenser framkommer før val- • forskjell i ulykkesfrekvens mellom
gene treffes. rekkverk, slak skråning, m.v.
Alternativene framkommer ved variasjon i skråningshelninger, bredder og høy- Miljø
der samt tilpasning til jordbruksområder og landskap forøvrig. • landskapsmessige vurderinger
(estetikk, skråningsstabilitet)
• naboforhold (arealforbruk, vege-
202.3 Kontrollomfang og toleranser tasjonsulemper, sikkerhet, m.v.)
Kontrollomfanget for forhold som vedrører sikkerhet, er uavhengig av vegtype.
For forhold som vedrører geometriske krav, gjelder samme regler som for kap. Andre konsekvenser
203. • transportproduksjon
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 41
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
202.4 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• forundersøkelser av betydning for framtidige forhold
• sprengningsdybde i trauet
• utkilinger
• utført grunnforsterkning
• spesielle løsninger/forhold
203. Kvalitetssikring, underbygning
203.1 203.1 Generelt
Se Håndbok 016 Geoteknikk i vegbyg- Det skal legges vekt på å utføre terrenginngrep med god tilpasning til eksis-
ging (Ref. 5) vedrørende beregningsmeto- terende miljø. Der grunnforholdene er vanskelige, skal skjæringsdybdene og
de. fyllingshøydene søkes begrenset, slik at spesielle sikringstiltak ikke blir for
omfattende. Når naturlig terreng har liten sikkerhet, skal sikring vurderes i tid-
Se Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk (Ref. lig planfase selv om inngrepet i seg selv er av beskjedent omfang. Ved vurdering
6) og NS 3480 (Ref. 7) vedrørende sikker- av tiltak for å motvirke setninger bør det legges særlig vekt på å unngå set-
hetsnivå og prosjektering. Ved veg- ningsforskjeller.
anlegg kan det oppstå vanskeligheter
med stabiliteten i følgende tilfeller: Følgende element vurderes spesielt:
• fyllinger på lite bæredyktig grunn
• skjæringer, særlig i bløt leire eller silt Tilpasning til produksjonsplanleggingen
• utgravninger for fundamenter og For å oppnå kvalitetskravene bør følgende forhold i produksjonsplanleggingen
ledninger tillegges stor vekt:
• ved forstøtningsmurer og brukar • materialvalg
• ved pelearbeider • tidspunkt for utførelse
• ved større endringer i vanninnhold • utstyr tilpasset materialer og årstid
eller grunnvannstand
• ved fyllinger på skrått terreng Utglidninger/ras
• ved grøftearbeider Det skal tas nødvendige forholdsregler for å hindre utglidninger/ras og andre
utilsiktede skader.
I friksjonsjordarter opphører setningene
som regel umiddelbart etter at lasten er Telehiv/setninger
påført. I humusholdige masser kan set- Forholdsregler som skal forebygge telehiv og setninger, skal avklares i planpro-
ningene gå over lengre tid. I kohesjons- sessen. Arbeidet skal utføres slik at ulemper pga. telehiv/setninger minimalise-
jordarter skjer setningene gjerne over res.
lengre tid, ofte flere tiår.
42 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
203.2
203.2 Konsekvensvurderinger Konsekvensområder:
Eksempel på valg av tiltak:
Anleggskostnader
Valg av skjæringsprofil i løsmasser og fjell og fyllingsprofil på løsmasser Ved analyse av anleggs kostnadene vur-
I Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 1) er det beskrevet en rekke avvei- deres spesielt hva de alternative skjæ-
ninger som nedfelles i plandokumentene og som setter rammer for de valg av ringsprofilene krever av sikringstiltak
teknisk karakter som skal gjennomføres før anleggsstart. Dette har betydning med hensyn til trafikksikkerhet, erosjons-
for endelig massebalanse og linjepålegg, som først framkommer ved de sikring og landskapstilpasning. Aktuelle
anleggstekniske beslutninger. alternativer innen dette området er:
• etablering av vegetasjon
Utforming av vegens tverrprofil har stor betydning for vegbruker, nabo og veg- • terrenggrøft
holder. Det er derfor viktig at de totale konsekvenser framkommer før valgene • skråningsdren
treffes. • midlertidig sikring
• grus- eller pukklag
Alternativene framkommer ved variasjon i skråningshelninger samt tilpasning • masseutskifting
til jordbruksområder og landskap for øvrig.
Vedlikeholdskostnader
• forskjeller avhengig av vegens
203.3 Kontrollomfang, krav og toleranser tverrprofil, vegutstyr osv.
Figur 203.1 viser minstekrav til kontrollomfang når det gjelder geometri i skjæ-
ringer og fyllinger. Trafikksikkerhet
• forskjell i ulykkesfrekvens mellom
rekkverk, slak skråning, m.v.
Kontrollomfang
Kontroll av Krav til Pr. lengde- Minimum antall Doku- Miljø
enhet m målinger mentasjon • landskapsmessige vurderinger
H, S A (estetikk, erosjon)
Skjæring - Høyde planum1) 100 m 5 2 2) • naboforhold (arealforbruk, vegeta-
og fylling - Bredde planum 100 m 5 2 sjonsulemper, sikkerhet)
- Skråninger 100 m 5 2
Andre konsekvenser
1) Minst 3 målepunkter i hvert tverrprofil • transportproduksjon
2) Innmålte punkter i profilet skal registreres med tverrprofilnummer og x-, y- og z-koordinater og
dokumenteres mot tilsvarende prosjekterte punkter. Differansen mellom det målte og
prosjekterte skal framkomme og avvik synliggjøres.
Figur 203.1 Omfang av geometrisk kontroll for skjæringer og fyllinger
Figur 203.2 viser minstekrav til kontrollomfang ved oppbygging av fyllinger.
Figurene 203.3-4 viser krav og toleranser til komprimering (Standard Proctor).
For kontrollomfang til fyllinger av lette masser, se kap. 234. Se også Håndbok
188 Veg på bløt grunn (Ref. 12). Komprimeringskrav for leirfyllinger, se håndbok
176 Oppbygging av fyllinger (Ref. 8).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 43
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Kontrollomfang
Pr. Minimum Doku-
Kontroll av Kvalitetskrav til mengde- antall prøver mentasjon
enhet H, S A
Utsprengt fjell
- Klassifisering Materialtype 1) Hvert lag V V Loggbok 5)
- Komprimering Antall passeringer, krav Hvert lag V Loggbok 5)
optimaliseres ut fra
setningsnivellement
(Figur 256.3, kap. 520.133)
Friksjonsmasser
Grovkornige
- Klassifisering Jordartsbestemmelse 2) Hvert lag V V Loggbok 5)
6) 10 000 m3 12) 12) Analyse-
resultat
- Komprimering Antall passeringer Hvert lag V V Loggbok 5)
(Figur 256.3)
Friksjonsmasser
Selvdrenerende
- Klassifisering Jordartsbestemmelse 2) Hvert lag V V Loggbok 5)
6) 10 000 m3 12) 12) Analyse-
resultat
- Komprimering Ved oppstart: Densitet Ved start 1 1 Analyse-
(Figur 203.3) resultat
Ved drift: Antall passeringer Hvert lag V V Loggbok 5)
Silt, leire og leirig
morene
- Klassifisering Jordartsbestemmelse 3) 6) 2000 m3 1 V Analyse-
resultat
- Komprimering Densitet Hvert lag 14) 14) Måleresultat
Lagtykkelse 20 cm Hvert lag 1 1 Måleresultat
V Visuell kontroll (hvert lag pr. 150 m fyllingslengde)
1) For fjell: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter)
2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold: Minst en
prøve pr. fylling og for hver 10 000 m3
3) For silt/leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve pr. fylling
og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres.
4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler)
5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt. Klokkeslett, sted, lag nr.,
lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt. prøvetaking, signatur av
utførende/kontrollerende og merknadsfelt
6) Angitt volum gjelder tam3
Figur 203.2 Kontrollomfang for fyllinger
44 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Plassering i fylling Dimensjo- Densitetsmålinger Densitetsmålinger
nerende 5 prøver eller flere Mindre enn 5 prøver SP
krav Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
SP SP SP SP
0 – 3 m under 97 % Min. 98 % Min. 93 % Min. 96 %
traubunn
Dypere enn 3 m 95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
under traubunn
Figur 203.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP)
Vegtype Hoved- og samleveger (H, S) Andre veger (A, G/S)
Toleranse Enkeltverdi Middelverdi Enkeltverdi Middelverdi
Høyde (traubunn/
Toleranser for traubunn/planum, se også
planum på løsmasse)
kap. 52.
- Maks. + 40 mm 1) + 20 mm + 60 mm 1) + 30 mm
- Min. - 40 mm 1) - 30 mm - 60 mm 1) - 50 mm
Høyde (traubunn/
planum på stein-
fylling/fjellskjæring)
- Maks. + 100 mm 1) + 30 mm + 100 mm 1) + 30 mm
- Min. - 100 mm 1) - 30 mm - 100 mm 1) - 50 mm
Bredde 2)
- Maks. + 100 mm + 100 mm
- Min. ± 0 mm ± 0 mm
Skråning 3) ± 150 mm 4) ± 150 mm
± 300 mm 5)
1) Gjelder enkeltpunkter i tverrprofilet
2) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene
3) Gjelder jordskråninger
4) Gjelder for skråninger 0-5 m under traubunn
5) Gjelder for skråninger > 5 m under traubunn
Figur 203.4 Toleranser for geometriske krav til planum (mm) pr. 500 m tofelts ev.
1000 m enfelts veg
203.4 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• forundersøkelser av betydning for framtidige forhold
• hvor det er grunnforsterket og type forsterkning/utførelse
• utkilinger, dybde/lengde
• representative kvalitetsdata fra store fyllinger
• materialkvalitet
• komprimering (middelverdier)
• spesielle løsninger/forhold
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 45
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
204. Setninger
204.
Setningskravene er i hovedsak tilpasset Setningsforskjeller på langs og på tvers av vegbanen bør ikke overstige kravene
ut fra gjeldende svenske retningslinjer gitt nedenfor i punkt 204.1 og 204.2 innenfor overbygningens dimensjonerings-
(Ref. 9). periode (normalt 20 år).
Justering av veghøyde bør ikke forutsettes innenfor dimensjoneringsperioden
om ikke totalkostnaden, inkludert kostnader for nivåjustering, blir redusert.
I vegens lengderetning gjenspeiler setningskravet komfort. Høyere krav kan
stilles ut fra estetiske eller driftstekniske grunner (overvannssystem e.l.). På
tvers av vegen gjenspeiler kravet trafikksikkerhet.
Vegens over- og underbygning skal utformes med hensyn på setninger slik at
forutsatte drensforhold for overbygningen opprettholdes, og at høydetoleranser
ellers er oppfylt.
Ved plankryssinger fastsettes krav til setningsforskjeller etter særskilt vurdering.
Det skal tas hensyn til setninger både i undergrunnen og i fyllinger.
Verifisering av at kravene er oppfylt skal skje i henhold til kap. 204.3.
46 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
204.1 Setninger på langs
Største tillatte setningsforskjell ∆s i vegbanen på strekningen L er:
∆s = ∆tot – ∆R
der:
L er avstand i lengderetning hvor setningsforskjellen måles, angitt i meter
R er vertikalradius, angitt i meter
Størrelsen på ∆tot og ∆R framgår av figur 204.1. Vdim i figuren tilsvarer dimen-
sjonerende fart i henhold til Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 1).
∆R = 0 for R = ∞
Rettholtskrav (jevnhet) gjelder
innenfor 3 m.
Figur 204.1 Største tillatte setningsforskjell ∆s på strekningen L
204.2 Setninger på tvers
Største tillatte tverrfallsavvik på grunn av setninger er 1,0 prosent (prosent-
enhet). Ved bruer er tillatt tverrfallsavvik null (0) i direkte tilknytning til brua og
øker lineært til 1,0 prosent innenfor en overgangsstrekning som er:
• 30 m ved dimensjonerende fart 50 – 70 km/t
• 50 m ved dimensjonerende fart 90 –110 km/t
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 47
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
204.3 Verifisering
Verifisering av setningskravene skal skje ved beregning av setninger og tids-
forløp hvor det tas hensyn til krypsetninger. Det skal tas hensyn til hvordan
spenningsendringer og deformasjoner påvirker jordens egenskaper og geome-
trien.
Alternativt kan setningsberegningene skje ved forenklet metode dersom denne
kalibreres til en metode som tar hensyn til kryp (sekundærsetninger).
Det er normalt ikke nødvendig å ta hensyn til kryp ved:
• selvdrenerende jord
• belastningsnivå mindre enn 80 % av forkonsolideringsspenningen
Setningsmålinger skal gjøres med slik målenøyaktighet, frekvens og over så
lang tid at restsetningene kan bestemmes med tilfredsstillende nøyaktighet.
Belastningsendringer skal dokumenteres. Ved bestemmelse av gjenværende set-
ningsforløp gjennom måling skal det tas hensyn til evt. teles innvirkning på
målt setning.
I mange tilfeller er den mest hensiktsmessige verifiseringsmetode beregninger
komplettert med oppfølging av setningsutvikling.
205. Vinterarbeid
205.
Komprimeringskrav vil ikke kunne oppfyl- Frosne jordmasser skal ikke legges i fyllinger.
les dersom fyllingsmassene fryser/er fros-
set. I vinterhalvåret er det derfor nød- Det er likevel mulig å bygge vegfyllinger av jord også om vinteren, så lenge
vendig at vegetasjonsdekket ligger så lufttemperaturen ikke er lavere enn ca. – 5 grader Celsius og det ikke er nedbør.
lenge som mulig for å hindre/redusere En må derfor normalt være forberedt på å fjerne masser som har frosset ved
tele i skjæringsmassene. I visse tilfeller opphold i utleggingen.
kan det være aktuelt å dekke bakken
med snø, isolasjonsmatter, halm osv. Det frarådes å bygge store jord(leir)fyllinger vinterstid. Med store menes i denne
Bløte masser som myr, bløt leire og silt sammenheng fyllinger med høyde på over 4 m eller volum på over 5000 m3.
kan med fordel graves ut vinterstid når
telen gir marken økt bæreevne og bedret Jordfyllingsarbeider vinterstid er teknisk vanskelige arbeider som krever innsikt
framkommelighet for tunge maskiner. og erfaring. Det er nødvendig med god driftsplanlegging og kontinuitet i fram-
Bløte masser med tele, is og snø vil bli driften, god oppfølging og dokumentasjon av kontrollarbeidet.
flytende ved opptining og stabilisere seg
tilnærmet horisontalt. Demninger for Det vil være gunstig å benytte seg av tele i vinterhalvåret ved utkjøring av f.eks.
slike masser må derfor bygges med bløte masser som legges utenfor selve veglinja. Ved utkjøring av bløte masser til
høyde som ivaretar dette. motfylling/deponi, må det bygges demninger nedstrøms, som en fastere del av
deponiet. Normalt vil dette være en steinjete.
Problemer som kan oppstå ved frosne
masser er ustabilitet og langvarige set- Det er kostnads- og kvalitetsmessig ofte en fordel å legge overvanns-/drens-
ninger. systemet før forsterkningslaget legges ut. Slikt arbeid medfører anleggskjøring
på traubunn, og kan med fordel utføres i vinterhalvåret på frosset traubunn.
Utlegging av forsterkningslag av sprengt stein kan i noen tilfeller være riktig å
utføre vinterstid. Det forutsettes da at snø og is er fjernet fra trauet. Slik utlegging
av forsterkningslag er gunstig der trauet har liten bæreevne i sommersesongen.
Ved å utnytte telen i trauet ved utlegging av forsterkningslag, reduseres faren for
langsgående deformasjoner som hindrer avrenning i trauet og dermed lavere
bæreevne på sikt. Det forutsettes at bærelaget ikke legges før telen er borte.
48 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
21. Vegetasjonsrydding
210. Generelt
Beskrivelsen gjelder alle arbeider med hogging, rydding og fjerning av buskas,
trær og hogstavfall og fjerning av stubber og røtter.
Vegetasjonsdekke og vekstjord (matjord) er omtalt i kap. 224, 240 og 252.
211. Omfang av arbeidet, begrensninger
Trær og busker skal ryddes i tilstrekkelig utstrekning også utenfor selve veg-
traséen for å gi økt sikt og for å unngå nedfall i vegområdet. Vegetasjonsrydding
skal ikke foretas utover det areal som er angitt i godkjent plan og beskrevet i
skjønnsforutsetningene eller i egen skriftlig avtale med grunneier.
211.
Vegetasjon og markdekke som skal bevares, skal sikres og merkes. Spesiell Det kan være aktuelt å ilegge ”bøter”
beskyttelse under markryddingsarbeid og etterfølgende arbeider er som regel for skade på særskilt verdifulle trær og
nødvendig. trærnes rotsone.
Ved fjerning av vegetasjonsdekke bør en planlegge lokalt gjenbruk på skråning-
er så langt dette er mulig.
Midlertidig lagring bør skje utenfor veglinja. Materialer som fjernes, bør trans-
porteres til fyllplass eller avtalt deponi.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 49
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
22. Skråninger og
skjæringer i fjell
221. Generelt
221.
Sprengningsarbeid er regulert av lov og Fjellskråninger defineres som skråninger dannet ut fra geologiske prosesser. En
forskrift om eksplosive varer. (Ref. 23) fjellskjæring derimot er skapt ved direkte fysiske inngrep i skråningen for fram-
føring av for eksempel en veg. Rasfaren i naturlige fjellskråninger bør kart-
legges og klassifiseres ved forundersøkelser. Slike forundersøkelser vil også gi
et godt grunnlag for å vurdere rasfaren i prosjekterte fjellskjæringer.
Sprengningsarbeidet tilpasses geologien (f.eks. sprekkefrekvens og sprekkeret-
ning) i de store skjæringene (høyere enn 9-10 meter) for å øke stabiliteten og
minske sikringsarbeidet.
222. Funksjonskrav
Funksjonskrav er vist i figur 222.1.
222.
Se også Håndbok 165 Sikring av vegskrå-
Krav til Krav
ninger (Ref. 10).
Trafikksikkerhetsnivå/ Sikkerhetsnivået i skråninger/skjæringer bør være ensartet
Grunnlag for prosjektering for hele vegstrekningen som bygges ut.
Sikkerhetsnivå i driftsfasen Funksjonskravene videreføres på samme nivå i forbindelse
med drift og vedlikehold.
Sikkerhetsnivå skjæringstopp/ Inngjerding bør vurderes hvis fall av dyr eller mennesker fra
Skråning skjærings-/skråningstopp kan medføre trafikkfare
og/eller skader.
Stabilitet, sikkerhet mot En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen
utfall og ras sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på
skjæringstopp.
Figur 222.1 Funksjonskrav for skråninger og skjæringer i fjell
223. Sikring av fjellskråninger
Når det er tvil om fjellskråningene er stabile skal det foretas geologiske under-
søkelser. Aktuelle sikringsmetoder skal avgjøres ut fra stabilitet, sikkerhet, ved-
likehold og økonomi. Ved siden av rensk og nedsprengning, kan skråninger
stabiliseres med bolting, sikringsnett, sprøytebetong, støttemurer og drenering.
Ulemper ved nedfall av stein og blokker kan også løses ved bygging av ledevol-
ler, fanggrøfter, fleksible rasgjerder, tunneler og overbygg. Se håndbok 165
(Ref. 10).
50 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
224. Avdekning før skjæringssprengning
224.
Avhengig av bruksområde for sprengningsmassene skal løsmasser fjernes over Avdekkingsbredden tar vare på unøy-
fjelloverflaten etter en av følgende: aktigheter i kartlagt fjellnivå og usikker-
a) Fullstendig rensking av fjellet. heter ved sprengning og utfall. Andre til-
b) Avdekning av fjellet slik at det blir liggende igjen maksimalt 0,05 m3 tak, for eksempel bruk av støttemur, bør
løsmasser pr. m2. vurderes spesielt i tettbygd strøk.
c) Avdekning av fjellet i den utstrekning det er nødvendig for boring,
lading og sprengning.
Humusholdig jord/vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med
planlagt etterbruk. Fjellet bør være avdekket i minst 2,0 m bredde utenfor teo-
retisk skjæringskant. Andre bredder kan vurderes ved lave skjæringer (< 3 m)
og ut fra løsmassetykkelser over fjell og tilgjengelighet til skjæringstopp etter
uttak av skjæring.
Løsmasser bakenfor skjæringskanten bør utformes med stabil skråningshelning
eller andre tiltak som hindrer erosjon og utrasing.
225. Utforming av skjæringsprofil
225.
Fjellskjæringer bør utformes med spesiell vekt på geologi (bergartstype, opp- Ved bruk av loddrette fjellskjæringer bør
sprekking og grunnvannsforhold), trafikksikkerhet og landskapstilpasning. disse også vurderes med hensyn til est-
Normalprofilet for fjellskjæring når rekkverk ikke benyttes er vist i figur 225.1. etikk. Ofte er det lagdeling og brudd i
Mht. drenering, se kap. 4. berggrunnen som vil bli bestemmende
for skjæringens helningsvinkel.
Håndbok 231 Rekkverk (Ref. 11) setter strenge krav til jevnheten av fjellskjæ- Utsprengningen legges i slike tilfeller til
ringer. rette, slik at bruddplanene følges. Det er
viktig å unngå gjennomboring og bak-
bryting av de bruddplan som velges som
skjæringsvegg. Se figur 225.5.
Figur 225.5 Ved utsprengning bør brudd-
planene følges.
Figur 225.1 Normalprofil i fjellskjæring når rekkverk ikke benyttes (etter Håndbok 235
Stamvegutforming, pkt. 3.2, se Ref. 25). Dypsprengningsnivå og –helning er vist.
I vanskelig eller kostbart/sårbart terreng kan annet profil benyttes, se figur
225.2 (se også Håndbok 231 Rekkverk pkt. 3.2, Ref. 11). Tilbakefylling mot fjell
skal ha en høyde på minimum 1 m over kjørebanenivå.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 51
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Anleggstrafikk kan føre til nedknusing og
forurensning av materialene. Fjerning av
de øverste 20-30 cm av planum kan da
være nødvendig.
Vedrørende krav til rekkverk og rekkverk-
norm, se Håndbok 017, del C (Ref. 1) og
Håndbok 231 Rekkverk (Ref. 11).
Figur 225.2 Redusert skjæringsprofil med tilbakefylling mot fjell (etter Håndbok 235
Stamvegutforming, pkt. 3.2, se Ref. 25). Dypsprengningsnivå og –helning er vist.
Ved høyere skjæringer enn 9-10 m der man har dårlig fjell, mye vann, mye snø
og ÅDT ≥ 5000, bør man utvide grøftebredden med minimum 1 m.
Ved tilbakefylling mot skjæringsvegg bør fyllingsskråningen ligge i intervallet
1:4 til 1:2, se Håndbok 235 Stamvegutforming (Ref. 25).
Helning av skjæringsskråning i fjell bør avpasses etter de geologiske for-
holdene. Spesielt bør følgende forhold vurderes:
• bergartstype
• oppsprekking
• grunnvannsforhold
Vanligvis benyttes helning 10:1. Der det er fare for steinnedfall, men ikke større
glidninger og skred, kan skjæringen utføres loddrett og med fanggrøft for opp-
fanging av nedfall. Ut fra geologisk vurdering dimensjoneres fanggrøft i hen-
hold til figur 225.3. Der dette vanskelig lar seg gjennomføre, skal andre sik-
ringstiltak vurderes.
225
Her er normalprofilet fraveket pga. behov
for fanggrøft. Grøftas utforming og
dybde medfører krav til rekkverk, armert
fangmur eller lignende, i henhold til
håndbok 235 Stamvegutforming (Ref.
25).
Figur 225.3 Dimensjonering av fanggrøft for steinsprang (når fjellskjæringen ikke sikres på
annen måte)
Mindre fjellskjæringer (< 20 m lengde) eller mindre fjellpartier i jordskjæring
bør gis samme helning som tilstøtende jordskjæring. Dette vurderes i forhold til
vegtype, trafikksikkerhet og estetikk.
52 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
I slike skjæringer skal planum legges på samme nivå som tilstøtende jord-
skjæringer, med lik og gjennomgående overbygning.
Når vegen ikke bygges frostsikker (se kap. 512.4), skal det bygges utkilinger
med ikke-telefarlige materialer for å unngå ujevn telehiving ved overgang
mellom fjell og telefarlig jord, se punkt 512.43.
226. Sprengning
226.1 Generelt 226.1
Sprengningsarbeid er regulert av lov og forskrift om eksplosive varer (Ref. 23). For kriterier for forsiktig sprengning, se
Sprengningsarbeidet skal utføres slik at skjæringsveggene blir minst mulig NS 8141 (Ref. 4).
opprevet når de er sprengt ut. Det skal tas sikte på å optimalisere sikring, utse-
ende og framtidig vedlikehold.
Bunnen av vegskjæringer skal dypsprenges, se pkt. 226.2.
Forsiktig sprengning (redusere rystelsene) skal vurderes ved:
• ustabile jordmasser nær sprengningsstedet
• bygninger og konstruksjoner nær sprengningsstedet
226.2 Dypsprengning
Ved dypsprengning skal fjellet bores og sprenges til et nivå som ligger under
endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minsteavstanden fra ferdig vegbane
ned til fast fjell er større enn 0,75 m. Normalt vil dypeste punkt ligge mer enn 1
m fra skjæringsveggen, og her bør hoveddreneringen plasseres. Dette minsker
tilgangen på vann under vegbanen i frysesonen.
Dypsprengningen skal foretas samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæ-
ringen. Eksempler på profil for dypsprengning er vist i figur 226.1.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 53
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
226.2
Dersom det er tvil om at det er sprengt
dypt nok, bør dybden kontrolleres, f.eks.
ved graving.
Minimum høyde på tilbakefylling mot
fjell er avhengig av valgt profil. Se pkt.
3.2 i håndbok 235 Stamvegutforming
(Ref. 25).
Figur 226.1 Dypsprengning
227. Rensk av fjellskjæringer
Veggene i en skjæring skal renskes for løst fjell. De mest anvendte renskemåter
er manuell rensk, spyling med høyt vanntrykk og hydraulisk hammer.
Større blokker eller flak som kan tenkes å gli ut, fjernes eller sikres med fjell-
bolter, utstøping e.l. For utstikkende punkter med en form som vil bremse eller
deformere kjøretøyet slik at alvorlige personskader kan påregnes, så gjelder
krav gitt i rekkverksnormalen, pkt. 2.6 i Håndbok 231 (Ref. 11).
54 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
228. Sikring av fjellskjæringer 228.
Vanlige forundersøkelser består i geolo-
De mest benyttede sikringsmetodene er rensk og bolting av ”låseblokker”. Ved gisk kartlegging, registrering og vurde-
tett oppsprukket fjell (midlere sprekkeavstand er mindre enn 0,3 m ved minst ring av ras-sår og tidligere eller pågå-
to sprekkesett) bør en i tillegg bruke fjellbånd og steinsprangnett. Noe avheng- ende bevegelser. Forekomst av stein-
ig av de geologiske forholdene kan nettet enten være fastboltet eller løstheng- sprang, spesielt begynnende aktivitet,
ende. Den siste varianten kan være aktuell der man har romslig fanggrøft. På kan være et varsel om at et større områ-
steder med mye oppknust fjell med leire (store knusningssoner) kan man bruke de er i ferd med å bli ustabilt.
fiberarmert sprøytebetong supplert med innstøpte bolter. Det er viktig at man
borer drenasjehull for vann.
Figur 228.1 Prinsipp for sikring av fjellskråning/-skjæring med nett. Nettet bør avsluttes ca. 2
meter over grøft for å hindre klatring og lek i nettet. (Ikke stamvegprofil)
229. Issikring av fjellskjæringer
Vinterstid er fjellet mer nedkjølt enn vann som dreneres ut mot skjæringen.
Når vannet treffer fjell med lavere temperatur enn 0 °C fryser det til is. Vi får
iskjøving.
Iskjøvingsproblemet kan løses på forskjellige måter. De mest vanlige er:
• bred grøft
• drenering av skjæringer
• bruk av steinsprangnett
Ved bruk av steinsprangnett er det viktig å feste godt i toppen av skjæringen,
og at nettet for øvrig festes slik at avstanden til fjellet blir 20-30 cm.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 55
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
23. Grunnforsterkning
230. Generelt
230.
Grunnforsterkning er nærmere omtalt i Ved vegbygging på dårlig grunn kan det oppstå glidninger eller skadelige
Håndbok 188 Veg på bløt grunn (Ref. 12) deformasjoner. Forholdene skal avklares ved grunnundersøkelser på plan-
og Håndbok 016 Geoteknikk i vegbyg- leggingsstadiet. Forskjellige grunnforsterkningstiltak er vist i figur 230.1.
ging (Ref. 5). Figuren gir et bilde av når de ulike metodene kan være aktuelle. På basis av
grunnundersøkelser, funksjonskrav og kostnadsoptimalisering av faglig sak-
Med dårlig grunn menes: kyndige skal valg av forsterkningsmetode foretas.
• torv
• humusholdige masser Problem
• bløt leire Setningsømfintlig Overflate- Stabilitet i
• bløt silt Tiltak undergrunn stabilitet undergrunn
Masseutskifting X X X
Andre metoder (se Håndbok 188 Veg på Forbelastning X
bløt grunn, Ref. 12): Motfylling X
• frysing
Lette masser X X
• jetinjisering
• overflatestabilisering med kalk Peling under fylling X X
Kalk og sementpeler X X
Grunnforsterkning som skjærfasthetsøk-
Grunnvannsenking X
ning ved tilføring av salt i leire gjennom
saltbrønner og reduksjon av vanninnhold Myrbru X X
ved bruk av elektroosmose har også vært Vertikale dren X (X)
benyttet, men på grunn av at nevnte pro-
Armering X
sesser går svært langsomt, har anven-
delsen vært begrenset. Tegnforklaring: X Egnet/aktuell løsning (X) Lite aktuell løsning
Figur 230.1 Grunnforsterkningstiltak
231. Masseutskifting
231. Lite bæredyktige løsmasser kan i enkelte tilfeller erstattes med f.eks. stein-
Se Håndbok 176 Oppbygging av fyllinger masser.
(Ref. 8) vedrørende utførelse.
Masseutskifting kan utføres på følgende måter:
• ved graving og gjenfylling
• ved kontinuerlig fortrengning foran fyllingstippen
• ved nedsprengning og/eller en kombinasjon av graving og fortrengning
Figur 231.1 Masseutskifting ved graving
56 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Masseutskifting til større dybder kan føre til ukontrollerte glidninger og set-
ninger eller heving av nærliggende terreng. Faren for at nærliggende eiendom Kontrollen kan utføres på følgende måte:
kan ta skade, skal vurderes på forhånd. • regnskap med medgåtte
erstatningsmasser
• sonderinger for å bestemme
skråningshelningen på fyllingen
• kontinuerlige setningsobservasjoner
• boring gjennom utlagt fylling
• setningskontroll ved bruk av
overhøyde
Figur 231.2 Massefortrengning ved sprengning
Massefortrengning kan også utføres ved at det legges rør på fyllingsfront før
videre utfylling som illustrert på figur 231.3.
Figur 231.3 Massefortrengning med ladning i rør lagt på fyllingsfront før overfylling og
sprengning
Spesielle rettede sprengladninger kan også benyttes på utfylte skråninger for
fortrengning av underliggende bløte masser.
Det skal utføres ettersprengning langs fyllinger som fundamenteres ved
fortrengning.
Ved utfylling i bratt terreng under vann har fortrengning ved sprengning i
plastslanger lagt ut på sjøbunnen før utfylling vært anvendt med godt resultat i
flere tilfeller. Plastrør av type PE rør NT 10 (Ø 63 mm) har vært benyttet og For ettersprengning se også Håndbok
disse legges med 10 -15 m avstand langs strandkanten og ut i sjøen så langt ut 188 (Ref. 12).
en ønsker at fortrengning skal skje. Slangene vektes med armeringsjern som
lodd for at de ikke skal flyte opp. Etter at utfylling er foretatt, lades slangene og
sprengning foretas.
Figur 231.4 Massefortrengning ved sprengning i plastslanger plassert på sjøbunn
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 57
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Hvis det under fortrengningsarbeider ved sprengning ikke skjer noen bevegelse
umiddelbart etter at sprengning er foretatt, må det utvises forsiktighet ved tra-
fikkering av tippen i en periode etter sprengningen. Det er kjent at glidninger
har skjedd i etterfølgende halvtime. Det bør utvises spesiell forsiktighet i dila-
tante masser (for eksempel silt og finsand). Generelt bør tipp ikke trafikkeres
før tidligst en time etter sprengning.
Kontrollarbeid ved masseutskifting
All masseutskifting under vegfyllinger og andre vegkonstruksjoner bør foretas
med grunnlag i nøyaktige grunnundersøkelser. Det skal føres kontroll med og
dokumenteres at utskiftingen har nådd tilstrekkelig dybde, og at side-
skråningene under terreng er som forutsatt.
232. Forbelastning
232.
Eksempelvis vil det med et 10 m tykt leir- Forbelastning er en metode for å påskynde setningene i grunnen.
lag og tosidig drenering med permeabelt
lag under leirlaget, ta ca. 1 år til primær- Fyllingen skal legges ut høyere enn ferdig veg, slik at grunnen får en større
setningene er oppnådd ved 2 m forbe- belastning enn fra den prosjekterte vegfyllingen. Størrelsen på forbelastningen
lastning på 4 m fylling. Ved bruk av ver- skal ikke være så stor at stabiliteten blir kritisk.
tikaldren kan denne tiden reduseres
ytterligere. Se Håndbok 188 Veg på bløt Forbelastningen kan fjernes når en har nådd den beregnede primærsetning for
grunn (Ref. 12). vegfyllingen uten forbelastning, se figur 232.1. Tidsmessig oppnås en vesentlig
gevinst sammenlignet med setningsforløpet av fylling uten forbelastning.
Figur 232.1 Akselererte setninger med forbelastning
Et vellykket resultat vil være avhengig av at setninger og nødvendig belastning
kan beregnes på forhånd. Særlig på myr og torv kan setningsberegningene
være usikre. Setningsforløpet skal måles kontinuerlig og sammenlignes med
beregningene. På bløt grunn kan det dreie seg om setninger av meters stør-
relse.
Setninger i lite permeable jordarter kan påskyndes ved nedsetting av vertikale
dren. Dette gir en lettere drensvei for porevann som presses ut i setnings-
prosessen og dermed reduseres setningstiden. Metoden er særlig egnet i kom-
binasjon med forbelastning. Som dren benyttes vanligvis prefabrikerte plast-
dren. Metoden er nærmere beskrevet i Håndbok 188 (Ref. 12).
58 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
233. Motfylling
233.
Sikkerheten mot glidning i løsmasser under vegfylling kan forbedres ved at det Landskapsmessig utforming i forbindelse
legges motfylling. Ved prosjektering av motfyllinger regner man med bestemte med motfyllinger bør planlegges i sam-
densiteter på massene. Det skal derfor ikke fylles med andre masser enn forut- råd med grunneier og fagkyndig.
satt under prosjekteringen.
Figur 233.1 Nytteverdi av motfyllingsområde bør vurderes ved utforming
Dersom det oppstår behov for å gjøre bruk av andre masser enn forutsatt,
eksempelvis masser innblandet med stubber, røtter og annet vegetasjons-
materiale, skal det vurderes hvilken densitet disse vil få når de er plassert i
motfylling, og ev. fastsettes ny geometrisk utforming på motfyllingen.
Motfyllinger skal bygges opp samtidig med hovedfyllingen, slik at nivåforskjel-
len mellom motfylling og hovedfylling aldri overstiger den endelige høydefor-
skjell. Det vises for øvrig til tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlike-
hold av planeringsfelt (Ref. 17).
234. Lette fyllinger
234.
Lette masser har densitet vesentlig mindre enn 2 t/m3. Ved bruk av for eksem- En vanlig vegfylling har en densitet på
pel ekspandert polystyren (EPS), lettklinker (løs Leca) og skumglassgramulat ca. 2 t/m3. Stabilitets- og setningsforhol-
kan oppdriften skape problemer ved høy vannstand. Det skal sikres at tyngden dene på lite bæredyktig grunn kan
av fyllingen er større enn oppdrift ved maksimal flomvannstand. bedres uten å endre vegens geometri
Sikkerhetsfaktoren mot oppdrift skal settes til minimum 1,3. Byggetekniske ved å bruke lette masser i fyllingene.
egenskaper og normale utleggingsdata for de mest aktuelle typer lette masser
er vist i figur 234.3. Ekspandert polystyren skal ikke inneholde bromerte Om dimensjonering, utførelse og kontroll
flammehemmere. av lette fyllinger, se også Håndbok 188
Veg på bløt grunn (Ref. 12), samt
Dimensjonerende trykkfasthet for ekspandert polystyren skal være minst 100 Håndbok 176 Oppbygging av fyllinger
kN/m2 dersom ikke annet er spesifisert. Omfang for kontroll av trykkfasthet (Ref. 8). Det vises også til blankettene
skal være som vist i figur 234.1. Trykkfastheten måles som angitt i håndbok 014 482, 483 og 484 fra Vegdirektoratet (Ref.
(Ref. 24). Gjennomsnitt for alle kontrollerte blokker skal være minst 100 kN/m2. 13, 14 og 15).
Gjennomsnitt for en enkelt blokk skal ikke være mindre enn 90 kN/m2, og
ingen enkeltmåling skal være mindre enn 80 kN/m2. Kravene endres propor- De angitte krav til kontrollomfang gjel-
sjonalt ved bruk av andre materialkvaliteter. der entreprenørens regulære driftskon-
troll. Byggherrens stikkprøvekontroll vil
Dimensjoner/jevnhet av ekspandert polystyren kontrolleres for 1 blokk pr. 25 komme i tillegg. Se kap. 034.
blokker. Blokkene skal være rettvinklet og ha plane overflater. Maksimalt tillatt
avvik for dimensjon (høyde, bredde, lengde), er ± 1 %. Maksimalt tillatt avvik
for jevnhet er 5 mm målt med 3 m rettholt. Tykkelsesforskjell mellom nabo-
blokker (blokker i samme lag) skal ikke være mer enn 5 mm.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 59
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Fyllingens størrelse Antall blokker som skal kontrolleres
< 500 m3 Minimum 3 stk
500 – 1000 m3 Minimum 5 stk
> 1000 m3 Minimum 5 stk pr. 1000 m3
Figur 234.1 Hyppighet av kontroll av trykkfasthet for ekspandert polystyren
Omfang av kontroll av lettklinker skal være som vist i figur 234.2. Lettklinke-
rens kornfordeling kontrolleres gjennom sikting som beskrevet i håndbok 188
(Ref. 12). Prosentandelen av finstoff mindre enn 2 mm skal normalt ikke over-
stige 4 %. Densitet ved løs lagring kontrolleres som beskrevet i håndbok 188.
Middelverdien av en serie (minst 3 prøver) skal ikke overstige avtalt tørr den-
sitet. Enkeltprøver får ikke overstige avtalt densitet med mer enn 15 %.
Fyllingens størrelse Antall prøver som skal kontrolleres
< 500 m3 Minimum 3 prøver
500 – 1000 m3 Minimum 5 prøver
> 1000 m3 Minimum 5 prøver pr. 1000 m3
Figur 234.2 Hyppighet av kontroll av kornfordeling av lettklinker
60 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Materiale Lettklinker Ekspandert polystyren Skumglass-granulat
(EPS-blokker)
Materialkvalitet Usortert 0/32 mm 1) Trykkfasthet min. 100 kPa Lett, 10/50 mm 3)
Sortert 10/20 mm 2) ved 5 % deformasjon Standard, 10/50 mm 4)
Bæreevnegruppe ved
dimensjonering av 3 6 3
overbygning
Beregningsmessig Drenert: Under H.G.V.5)
tyngdetetthet i fylling, 5,5 usortert 7,0 usortert 0,5 drenert tilstand 3,5 lett
kN/m3 5,0 sortert 6,5 sortert 1,0 under H.G.V. 5) 4,0 standard
Beregningsmessig
tyngdetetthet mot 7,0 usortert
oppflyting, kN/m3 6,5 sortert 0,2 4,0
Volumendring ved
komprimering, % 8 – 12 ~0 20 – 30
Undergrunn
leire/silt Filterlag (separasjonslag) Filter- og avrettingslag
U
Maksimal
T lagtykkelse 1,0 1,0
L komprimert, m 0,6 inntil landkar/støttemur 0,6 inntil landkar/støttemur
E Komprimering Beltegående maskin med Blokkene stables i forband. Beltegående maskin med
G beltetrykk 50 kN/m2. Unngå Unngå gjennomgående beltetrykk ≤ 50 kN/m2.
G nedknusing. Vibroplate ved skjøter. Unngå nedknusing. Vibro-
I landkar/støttemur. plate ved landkar/støttemur.
N Skrånings- Maks. 1:2 Vanlig fylling 2:1 Maks. 1:1
G helning Vertikal front vurderes
spesielt
Overdekning på Min. 0,8 m vanlige Min. 0,25 m vanlige Min. 0,5 m vanlige
skråninger jordmasser jordmasser jordmasser
1) Nominell tørr densitet < 450 kg/m3
2) Nominell tørr densitet < 350 kg/m3. Sorterte materialer har mindre egenstabilitet og
krever noe mer oppfølging under utlegging og komprimering enn usorterte materialer.
3) Nominell tørr densitet < 180 kg/m3
4) Nominell tørr densitet < 225 kg/m3
5) H.G.V. betyr høyeste grunnvannstand
Figur 234.3 Lette fyllmasser
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 61
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
235. Armering under fylling
235.
Fylling på bløt grunn kan føre til spred- På meget bløt grunn, som myr, bløt silt og bløt leire, kan man øke grunnens
ningsbrudd (a). Armering under fylling gir bæreevne med armering. Armeringen legges for å ta opp strekkpåkjenninger i
økt bæreevne (b). Se Håndbok 016 grunnen under vegkroppen, se figur 235.1.
Geoteknikk i vegbygging (Ref. 5) ved-
rørende dimensjonering og utførelse. Se Aktuelle armeringsmaterialer er: bakhun, geotekstiler med høy styrke og geo-
også Håndbok 188 Veg på bløt grunn nett/stålarmeringsnett. Under armeringslaget kan det legges fiberduk for å
(Ref. 12). unngå at materialer fra grunnen trenger inn i overbygningen.
Jordarmering vil gi økt bæreevne, men vil
i liten grad påvirke setningsutviklingen i
grunnen.
Konsolideringssetninger som følge av
belastningen vil en få, mens skjærdefor-
masjoner vil bli redusert på grunn av
armeringen. Bruk av ulike armeringspro-
dukter er beskrevet i Intern rapport nr.
1991 (Ref. 16).
Figur 235.1 Armering under vegfylling
236. Peling under vegfylling
236.
Se Håndbok 188 Veg på bløt grunn (Ref. På lite bæredyktige masser kan tyngden av en vegfylling føres ned til fast grunn
12) vedrørende dimensjonering og utfø- gjennom spissbærende peler eller friksjonspeler. Valg av peletype avhenger bl.a.
relse. av grunnforholdene. Grunnforholdene skal undersøkes i detalj ved prøvetaking
og sondering.
Kostnadene ved peling under fylling
sammenlignes med kostnadene for bru- Tyngden av vegfyllingen overføres til pelene ved hvelvvirkning.
løsning, spesielt ved store dybder til
fjell/fast grunn og liten peleavstand. Bæreflaten utvides ved å sette betongplater eller støpe striper på pelene.
Rammeforhold, fyllingshøyde og masse- Platene skal dimensjoneres for å bære belastningene fra fylling og trafikk.
balanse har også betydning for valg av Dekningsprosenten bør være så stor at fyllmassene ikke presses ned mellom
løsning. platene.
Bruk av lastfordelingsplate skal vurderes ved overgang til fylling på peler.
62 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 236.1 Peling under fylling
237.
Om dimensjonering og utførelse, se
Håndbok 188 Veg på bløt grunn (Ref.
237. Kalk/sementpeler 12). Det er utviklet utstyr som kan pro-
dusere peler ned til ca. 20 m dybde og
Kalk/sementpeler kan brukes for å stabilisere fyllinger mot dypere glidninger, med diameter inntil 1,0 m. Metoden går
og for å redusere setninger. ut på å produsere en vertikal pel ved å
blande ulesket kalk og sement i bløt
Grunnforholdene skal undersøkes i detalj ved prøvetaking og sondering. leire. Blandingen fører til at man normalt
Laboratorieforsøk med innblanding av kalk/sement og måling av skjær- får betydelig fasthet i kalk/sementpelen.
styrkeøkning skal utføres for å vise at metoden er egnet i de stedlige massene,
og vil danne grunnlag for å fastsette kalk/sementmengden i pelene. Installasjon av kalk/sementpeler vil øke
Dimensjonerende skjærfasthet av pelene skal verifiseres gjennom forsøk. poretrykket i grunnen vesentlig, og sik-
kerheten mot utrasing i anleggsperioden
vil bli redusert. En må være spesielt opp-
merksom på dette ved bruk av metoden.
Kalk/sementpelene virker dels som verti-
kal armering, dels som dren, ettersom
pelene har større permeabilitet enn
omliggende leire. Forsterkningseffekten
kan varieres ved å endre pelenes lengde,
diameter og innbyrdes avstand.
Dimensjonene velges slik at pelene og
jorda mellom pelene virker som en
blokk.
Det benyttes forskjellige mønstre for å
Figur 237.1 Kalk/sementpel – prinsipptegning oppnå forskjellige stabiliseringseffekter.
Typiske mønstre er:
• Enkeltstående peler i rutemønster
• Enkle eller doble ”ribber”
(peler tett i tett på rekke)
• Kryssende ribber
• Peler i ”blokk”
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 63
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 237.2 Stabilisering og/eller setningsreduksjon med kalk/sementpeler. Ved stabilisering
benyttes det gjerne geonett eller annen armering i tillegg til pelene.
238. Grunnvannsenkning
238.
I siltige materialer komprimeres planum i Når en jordskjæring graves ut under tidligere grunnvannsnivå, kan bunnen bli
skjæringspartier før overbygningen leg- lite bæredyktig og vanskelig å trafikkere. Senkning av grunnvannsnivået vil
ges ut. Drenering og uttørking vil ta noe kunne bedre forholdene i silt og grovere materialer. Stabilitetsforholdene under
tid. anlegget skal vurderes. Eventuelle negative virkninger av grunnvannsenkning
skal vurderes i forkant av arbeidene, og om nødvendig avklares med lokale mil-
jøvernmyndigheter.
Grunnvannsenkningen bør utføres ved hjelp av lukket drensgrøft, da dette gir
bedre stabilitet og mindre masseuttak.
Figur 238.1 Grunnvannsenkning ved drenering
Figur 238.2 Grunnvannsenking ved Wellpoint
64 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Under anleggsarbeider vil det i enkelte tilfeller også kunne benyttes Well-points Ved grunnvannsenkning må en påse at
og/eller pumpebrønner for midlertidig senkning av grunnvannsnivået. Well- det ikke oppstår fare for setninger som
points består av perforerte rør som settes ned i undergrunnen og koples sam- kan skade bygninger og andre konstruk-
men. Ved å etablere undertrykk i rørsystemet vil vann kunne pumpes ut. sjoner innenfor influenssonen for grunn-
Tilsvarende vil en ved å grave en brønn i det aktuelle området og pumpe vann vannsenkningen.
fra denne, kunne oppnå grunnvannsenkning i nærområdet av brønnen der en
har relativt permeable masser i grunnen.
239. Myrbru
239.
Ved store vannstandvariasjoner kan myrbru være et alternativ til lette fyllmas- Myrbruer utføres vanligvis som kontinu-
ser. erlige platebruer i plassutstøpt, slakk-
armert betong. Bruplata opplagres direk-
Myrbru er å forstå som ei platebru som fundamenteres på rader med peler slått te på pelene, som rammes til fjell/faste
til bæredyktig grunn og som støpes rett inn i brudekket. Forskalingen for bru- lag. Myrbru kan brukes som alternativ til
dekket henges vanligvis opp i pelene. grunnforsterkning der stor fjelldybde
eller andre forhold gjør masseutskifting/
fortrengning uaktuelt.
Figur 239.1 Myrbru (Vikshagen bru på E6 i Østfold. Foto: El Hadj Nouri)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 65
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
24. Skråninger og
skjæringer i jord
240. Generelt
Skjæringsmasser i jord skal kartlegges tidlig i planleggingen, senest på
detaljplanstadiet, slik at:
• skjæringsprofilenes konsekvenser for grunnerverv og tilstøtende
bebyggelse kan vurderes
• trasé og skjæringsprofil kan utformes med sikte på å utnytte
eksisterende masser på beste måte samtidig som en god
terrengtilpasning sikres
Arbeidet med å ta ut skjæringsmasser skal ikke påbegynnes før vegetasjon og
humusholdige jordarter er fjernet fra skjæringsområdet. Humusholdig jord med
ev. vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med planlagt etterbruk.
Jord som skal benyttes som voksemedium skal behandles slik at den ikke blir
komprimert. Den skal lagres løst i hauger på maksimalt 2 m høyde dersom den
antas å bli liggende mer enn ett år før utplanering.
Ved vegbygging på leire- og siltholdig grunn (bløt grunn) må det påregnes å
bygge anleggsveger utenfor skjæringstopp. Utkjøring av skjæringsmasser (mas-
setransport) i trauet, uten spesielle tiltak, er ikke forenlig med kravet til jevnhet.
På bløt grunn skal skjæringsbunnen forsterkes etter hvert (f.eks. legge ut for-
sterkningslaget eller andre tiltak som lemmer/armering) hvis det er nødvendig
at laste- og transportutstyr kjører på traubunn.
I tilfeller hvor det kan oppstå fare for utglidning av skjæringsskråninger, skal
det utføres spesielle stabilitetsundersøkelser.
241. Funksjonskrav
Skråninger skal planlegges og bygges slik at det ikke forventes at sig og glid-
ninger forekommer i løpet av de første 20 år. I løpet av denne tiden skal det
242. ikke være nødvendig med grøfterensk som følge av sig og glidninger. Dette
Utslaking av skråningene kan være aktu- utelukker ikke generelt grøfterensk forårsaket av erosjon o.l.
elt også ut fra estetiske, miljømessige
eller trafikksikkerhetsmessige hensyn, på
grunn av snøforhold og ut fra landbruks-
messig utnyttelse. Største akseptable hel-
ning på dyrkingsjord er vanligvis 1:6, se 242. Utforming av skjæringsprofil
Landbruksdepartementets retningslinjer
for bakkeplanering (Ref. 17). Vedrørende Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørefelt,
tiltak for å sikre skjæringsskråninger mot skulderbredder, ev. breddeutvidelse og av grøfteutformingen.
erosjon og glidninger, se kap. 26.
Skråningshelning
I forbindelse med landskapsmessig Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og ero-
behandling av vegomgivelsene kan det sjonsforholdene. Er det tvil om stabilitetsforholdene skal det foretas geoteknis-
være ønskelig å velge andre utforminger ke undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Skjæringstoppen bør gis
når det gjelder skråninger. Se Håndbok en avrunding.
017 (Ref. 1).
66 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 242.1 angir bratteste skråningshelning avhengig av jordart, geometri og
topografi. Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt skal skråningshelningen
vurderes spesielt. Profilet skal da vurderes i sammenheng med sikringstiltak.
Stabilitet mot dyperegående glidninger i leire og silt skal undersøkes.
Uansett dekketype på ferdig veg skal planum gis et tverrfall på min. 3 %. For å
sikre god avrenning og bæreevne på vannømfintlige og bløte materialer i pla-
num bør tverrfallet økes til 6 %. Det er viktig å unngå lommer i trauet der det
kan bli stående vann.
I en veg som ikke gis frostsikker overbygning, skal det i overgang mellom tele-
farlig og ikke telefarlig grunn bygges en utkiling av telesikre masser, se punkt
512.43. Ved overgangen mellom skjæring og fylling i telefarlig jord skal utkiling-
en utføres med det materialet fyllingen er bygget opp av. Se figur 512.10. En
slik utforming bidrar også til å redusere ujevnhetene i overgangen fra jordskjæ-
ring til fylling som følge av setninger i fyllingen.
Største skråningshelning (h : l)
Grunnforhold Med spesielle
overflatetiltak
Stein 1:1,5 1:1,25
Grus 1:2 1:1,5
Sand Cu ≥ 5 1:2 1:1,5
Finsand/silt
• tørr
• lagdelt
1:3
1)
1:2
1)
h
• vannmettet 1) 1)
Leire
• skjæringsdybde 0-10 m 1:3 1:2 2)
l
• skjæringsdybde > 10 m 1:3 2)
1) Ved lagdelt og/eller vannmettet finsand/silt bør skråningshelning vurderes spesielt.
Profilet skal da vurderes i sammenheng med sikringstiltak.
2) Stabilitet mot dyperegående glidninger skal undersøkes.
Figur 242.1 Største skråningshelning for skjæring
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 67
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
242. forts. Grøfter
Med grøftebredde (b) menes her Med dyp sidegrøft (åpen drenering), skal profilet utformes som vist på figur
bredde av grøfteskråning mot veg. 242.2. Bredden (b), ved dyp sidegrøft, bestemmes avhengig av krav til grøfte-
dybde (minimum 0,35 m under vegoverbygningen) og av skråningshelningen.
Tykkelse på vegoverbygning Nødvendig bredde 1)
h (m) b (m)
0,15 1,0
0,25 1,2
0,50 1,7
0,70 2,1
1,00 2) 2,7
1) Åpne sidegrøfter er en lite aktuell løsning i tett bebyggelse.
2) For tykkere vegoverbygning kan lukket drenering være en løsning.
Figur 242.2 Min. bredde (b), ved dyp sidegrøft, avhengig av overbygningstykkelse (h)
Med grunn sidegrøft (lukket drenering), skal profilet utformes som vist på figur
242.3. Med hensyn til plassering av lukket drenering, se kap. 4.
I noen tilfeller kan det vurderes å øke b
opp mot 2,0 m av hensyn til snøsmelting,
nedbør osv.
Standardklasse Nødvendig bredde, b (m) 1)
H 1,2 m (grøftedybde 0,30 m)
S 1,0 m (grøftedybde 0,25 m)
A 0,8 m (grøftedybde 0,20 m)
GS 0,8 m (grøftedybde 0,20 m)
1) Åpne sidegrøfter er en lite aktuell løsning i tett bebyggelse.
Figur 242.3 Min. bredde (b) ved grunn sidegrøft
68 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
243. Graving og utlasting
243.
Skjæringer skal tas ut slik at nødvendige sikkerhetshensyn blir ivaretatt også i Tilbakefylling av masser i skjæringsskrå-
anleggsfasen. ninger vil lett bli ustabile og bør unngås.
Avrenningsforholdene bør sikres under uttak av masser for å unngå oppbløting.
Vinterarbeid er omtalt i kap. 205.
244. Kontroll av skjæringsprofil
244.
Før overbygningen påføres skal skjæringsprofilet kontrolleres. Etter at planum Ved bløte trau legges overbygningen ut
er ferdig kontrollert, skal det ikke trafikkeres med anleggsutstyr som kan føre til slik at planum ikke deformeres. Se punkt
spordannelse. Planum skal ikke ha langsgående spor når oppbygging av over- 512.10.
bygningen påbegynnes.
245. Skråninger i jord
245.1 Skadetyper 245.1
Med skader på skråninger i jord forstår en skader som skyldes ustabilitet i de Skråningsskader som skyldes dyperegå-
øvre sjikt i grunnen. ende glidninger omfattes ikke av dette
kapitlet.
Skråningsskader i jord deles vanligvis i følgende tre hovedtyper:
• overflateerosjon
• grunnvannserosjon
• overflateglidning
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 69
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 245.1 Typer av skråningsskader i jord
245.2 Valg av sikringsmetode
Grunnforhold, klima og værforhold skal være retningsgivende for valg av sik-
ringsmetode. Lokale erfaringer når det gjelder omfanget av skråningsskader bør
også tas med i vurderingsgrunnlaget. Se håndbok 165 Sikring av vegskråninger
(Ref. 10).
Sikringstiltak skal vurderes i reguleringsplanfasen.
Figur 245.2 viser de vanligste tiltak mot skråningsskader.
Vanlige forhold Vanskelige forhold Ekstreme forhold
(Ikke spesielt erosjons- (Mer erosjonsømfintlig (Erosjonsømfintlige masser
ømfintlig grunn. Ingen grunn og muligheter for som vannmettet silt og/eller
spesielle grunnvanns- glidninger. Konsentrerte leirige masser som er utsatt
problemer. Lite nedbør. uttrekk av grunnvann. for overflateglidninger.
Lokale erfaringer viser Lokale erfaringer viser Konsentrert uttrekk av
små skråningsproblemer) at skråningsskader er vanlig.) grunnvann. Betydelig nedbør
og overflatevann. Lokale
erfaringer viser at skrånings-
skader er meget omfattende.)
• Grasdekke • Grasdekke • Grasdekke
• Terrenggrøft • Midlertidig sikring • Midlertidig sikring
• Terrenggrøft (duk, nett, osv.)
• Skråningsdren • Skråningsdren
• Masseutskifting med
grus- eller pukklag
Figur 245.2 Tiltak mot skråningsskader
70 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
245.3 Etablering av vegetasjon 245.3
Vegetasjonsdekke bidrar til å hindre overflatevann i å grave, samtidig som røt- Parkmessig behandling av rabatter o.l.
tene virker som armering av det øverste jordlaget og reduserer risikoen for sig prosjekteres av landskapsarkitekt eller
og glidninger. gartner. Se håndbok 017 del C (Ref. 1) og
Prosesskode 1, prosess 74 (Ref. 22).
Vegetasjonsdekke av gras er det mest aktuelle på vegskråninger. Innplanting av
viltvoksende busker og trær fra stedlig vegetasjon er aktuelt både for å motvir- Manuelt: Til å beskytte grasfrøet i spi-
ke erosjon og av estetiske grunner. ringsfasen kan det påføres et tynt
beskyttelseslag av f.eks. torv eller et
Humusholdig jord/vekstjord bør normalt ikke påføres skråninger uten at hen- åpent beskyttelsesnett.
synet til overflatestabilitet er ivaretatt.
Se også kap. 741 og 742 samt Håndbok
Valg av grasfrø er først og fremst betinget av klima, vekstgrunnlag og lokale 165 Sikring av vegskråninger (Ref. 10).
erfaringer. Det er en forutsetning for vellykket tilsåing at det gjødsles med riktig
type og mengde. Grunngjødsling skal gis samtidig med såing. Ettergjødsling Maskinelt utstyr (Hydro-seeder System):
kan være helt nødvendig for å hindre at grasteppet dør ut. Vann, frø, gjødsel og revet cellulose
blandes i tank og sprøytes ved pumping
Gjødsling og såing av grasfrø kan foregå manuelt eller med maskinelt utstyr. på ferdig planert skråning.
.
245.4 Drenering av vegskråninger
Ved drenering av en skråning tas det sikte på å motvirke:
• overflateerosjon ved å avskjære vann som ellers vil renne ut over
skråningsflaten
• grunnvannserosjon og overflateglidninger ved å ta vare på vann som
kommer ut av grunnen i skråningen
245.41 Overflatedrenering
Skjæringer 245.41
I tilfeller der overflatevann ventes å forårsake skadelig erosjon bør det graves en I permeable jordarter anbefales at disse
avskjærende terrenggrøft som vist i kap. 41. grøftene bygges med tett bunn (krybbe-
rør, folie e.l.).
Fyllinger
Der fyllingsmassene er lett eroderbare, bør det i enkelte tilfeller anlegges en ca. Figur 245.4 viser kant av asfalt eller
10 cm høy kant av asfalt eller betong på ytterste del av skulderen (se figur betong plassert i forhold til rekkverk.
245.4). Vannet bør tas ned i skråningen med visse mellomrom i egnede renner,
eller tas inn i vegens overvannssystem.
Figur 245.4 Kant for oppsamling av overflatevann fra vegbane
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 71
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
245.42 Grunnvannsdrenering
I de fleste tilfeller er den drenerende virkningen av drensgrøft ved foten av
skråningen tilstrekkelig for å sikre skråningen.
Der grunnvannet kommer fram i årer eller sjikt i skråningen, kan vannet fanges
opp som vist i figur 245.5.
Kan også brukes som skråningsdren vin-
kelrett på veggrøft.
Figur 245.5 Drensgrøft fra vannførende sjikt med stor vannføring
Der det er jevnt vannsig i skråningen og fare for overflateglidninger, kan det
være nødvendig med skråningsdren vinkelrett på veggrøften, se figur 245.6.
Den drenerende virkningen av skråningsdrenene er da av særlig betydning i
teleløsningsperioden. Avstanden mellom skråningsdren kan være 4 – 6 m, vari-
erende med bl.a. jordarten. Grøftebredden er ca. 0,5 m. Grøftedybden bør være
ca. 1 m.
Skråningsdren bør legges i fallretningen for skråningen og ikke på skrå av hen-
syn til stabilitet av grøft og fare for glidninger.
Figur 245.6 Skråningsdren vinkelrett på veggrøft (Rv 120, Nannestad. Foto: Arvid
Sagbakken)
72 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
245.5 Masseutskifting
I skråninger der det er særlig vanskelig å få massene til å ligge i ro, kan mas- 245.5
seutskifting være aktuelt. Eksempler er vist i figurene 245.7 og 245.8. Utførelsen som er vist i figur 245.7b er
også aktuell der klimatiske forhold hin-
drer at det dannes grasdekke på skrå-
ningsoverflaten.
Grøftearbeider i vannmettede skråninger
og skråninger med fare for overlateglid-
ninger kan medføre HMS-risiko. Ev. bruk
av drensrør må vurderes med hensyn på
behov og HMS-risiko ved å ha personell i
grøfta.
Figur 245.7 Eksempler på skråningsbeskyttelse ved masseutskifting
Figur 245.8 Masseutskifting i skråningsfot (Gartland i Nord-Trøndelag. Foto: [navn skjult])
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 73
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
25. Fyllinger
250. Generelt
250.
Fyllinger er nærmere omtalt i Håndbok Før oppbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være
176 Oppbygging av fyllinger (Ref. 8). avdekket og klargjort som angitt i kap. 252.
På byggegrunn der vegfyllinger kan føre til utglidning eller skadelige setninger,
skal forholdene avklares med geotekniske undersøkelser før arbeidet settes i
gang.
Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper bør legges ut i horisontalt
atskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialene for å oppnå jevnest
mulig kvalitet, se figur 250.1.
Disponible ikke-telefarlige løsmasser bør plasseres i frostsonen under vegens
overbygning.
I større fyllinger som helt eller delvis bygges opp av finkornige (ikke drene-
rende) masser er det viktig at alle mulige typer vanntilførsel avledes eller dre-
neres vekk fra fyllingen for å unngå vannmetting, ustabilitet eller i verste fall
utrasing.
Se også kap. 256.
Figur 250.1 Utkiling av masser i fylling (lengdeprofil)
251. Fyllingsskråning
251.
I forbindelse med landskapsmessig Skråningshelningen skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjons-
behandling av vegomgivelsene kan det forholdene. Dersom det er tvil om stabilitetsforholdene, skal det foretas geotek-
være ønskelig å velge andre utforminger niske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Figur 251.1 og 251.2
når det gjelder skråningene. Slik utfor- viser de største skråningshelninger som skal benyttes.
ming gjøres i samarbeid med grunneier
og landskapsarkitekt. Materialer Største skråningshelning
Slakere helning vurderes bl.a. ved fare for Stein 1: 1,25 1)
Grus 1:1,5
erosjon, stående grunnvannstand i fyl- Sand 1:1,5
lingen m.m. Se kap. 26 og Håndbok 165 Finsand/silt 1:2
Sikring av vegskråninger (Ref. 10).
Leire Se figur 251.2
Rekkverk kan elimineres ved utslaking av 1) Fylling av sprengt stein kan legges med helning brattere enn 1:1,25.
skråningene, se Håndbok 017, Veg- og Det forutsettes lagvis utlegging og stein med egnet form og størrelse i skråningsflaten.
gateutforming (Ref. 1), og Håndbok 166
Vegrekkverk (Ref. 11). Se også Håndbok Figur 251.1 Største skråningshelning for vegfyllinger
016 Geoteknikk i vegbygging (Ref. 5).
74 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
I noen tilfeller kan det være vanskelig å
holde helning 1:2 i den øvre del av fyl-
lingen og det kan være en fordel å plan-
legge med slakere helning. Rekkverks-
normalene kan også gi andre føringer
(Ref. 11).
Figur 251.2 Største tillatte skråningshelning for leirfylling
Fylling av sprengt stein under vann bør normalt gis helning 1:1,3. Skrånings-
helningen skal kontrolleres ved profilering eller dykker og eventuelt
justeres/utjevnes, for eksempel ved sprengning.
252. Rensk
Under fyllinger skal busker og kratt kuttes ned til terrenget og fjernes. Hogst-
avfall skal også fjernes. I tillegg skal alle stubber som ligger nærmere profilhøy-
den enn 3,0 m graves opp og fjernes.
Når det benyttes fyllmasse som krever lagtykkelser på mellom 20 og 60 cm,
skal stein (på terreng) større enn lagtykkelsen fjernes i veglinja.
Humusholdig jord skal skaves av terrenget under fyllinger som er lavere enn
3,0 m.
Dersom ikke en høyere nytteverdi tilsier at grastorv, skogstorv og jord blir fjer-
net, gjelder følgende: Humusholdig jord skal fjernes under fyllinger der ter-
renget skråner 1:6 eller mer i vegens tverretning. Humusholdig jord skal også
fjernes i slakere terreng under fyllinger når det stilles særlig strenge krav til set-
nings- og stabilitetsforhold, for eksempel for en fylling som skal bære et bru-
fundament.
For grastorv, skogstorv og myr i lagtykkelse mindre enn 0,3 m gjelder de
samme regler som for humusholdig jord.
Framgangsmåten ved fundamentering på tykkere avsetninger av torv eller
sterkt humusholdige jordarter skal vurderes av sakkyndige i hvert enkelt tilfelle.
Humusholdig jord og vekstjord skal tas ut og behandles slik at den er egnet for Se også kap. 7.
eventuell senere bruk, se kap. 240.
253. Fyllingssåle i tverrskrånende terreng
For å oppnå god stabilitet for fyllinger i tverrskrånende terreng er det nød-
vendig med god kontakt mellom fylling og underliggende stabilt terreng.
Humusholdig jord og andre bløte løsmasser skal fjernes og det skal etableres
fortanning.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 75
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
253.1 Fyllingssåle i jordterreng
Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning skal det tas ut en
såle i foten av fyllingen. Der forholdene ikke tillater lagvis oppfylling, skal det
graves en minst 0,5 m dyp grøft som fortanning ved fyllingsfoten. Grøften skal
ha avløp.
Figur 253.1 Fyllingssåle ved terrengskråning 1:3 og brattere
253.2 253.2 Fyllingssåle i fjellterreng
Fortanning kan utføres ved at en Det skal sprenges ut en fyllingsfot når terrenget skråner 1:3 eller brattere.
sprenger opp renner og lar de Dessuten skal det sprenges fortanning når fjelloverflaten er glatt. Filter skal leg-
løssprengte massene bli liggende, se ges ut mellom jordfylling og oppsprengte masser i foten.
figur 253.2.
Figur 253.2 Fortanning ved fjellhelning 1:3 og brattere
254. Drenerende gruspute
254.
En drenerende gruspute er i slike tilfeller I tverrskrånende terreng (brattere enn 1:3) med finkornige masser skal det leg-
alltid nødvendig når fyllinger bygges opp ges ut drenerende gruspute dersom oppbløting kan resultere i siging eller
av leire, silt eller andre materialer, som undervasking.
får sterkt redusert fasthet når de blir
oppbløtt.
En drenerende gruspute avsluttes utenfor
fyllingsprofilet på nedsiden og sikres mot
erosjon. Grusputene kan også utføres
som strenger i fallretningen.
Figur 254.1 Gruspute under fylling i tverrskrånende terreng
76 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Filterkriteriene skal ivaretas for å sikre mot tetting, se kap. 52.
Det skal sikres mot at vann fra veggrøft eller ovenforliggende terreng kan renne
under fyllingen og inn i grusputa.
255. Krav til fyllmassene
255.
Massetak bør undersøkes/vurderes før drift settes i gang. Mold, torvrester, røtter Se Håndbok 176 Oppbygging av fyllinger
og hogstavfall skal ikke nyttes i oppbygging av vegfyllinger. Humusholdige (Ref. 8).
masser (mer enn 3 % humus etter glødetapmetoden) skal ikke benyttes som
fyllmasse. For friksjonsjordarter oppnås best resul-
tat ved vanninnhold nær det optimale.
Avhengig av vanninnhold og omrørt fasthet i massene kan leire og silt brukes.
Jord skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under
utlegging.
Snø, is eller teleklumper skal ikke finnes i massene.
For steinfyllinger skal største steinstørrelse i materialene ikke overstige 2/3 av
lagtykkelsen ved utlegging. Frossen jord, snø eller is skal ikke forekomme i slike
mengder at det dannes snø- eller islag eller store teleklumper.
I øvre 1,0 meter av steinfyllingen skal det benyttes godt drenerende masser.
Med hensyn til finstoffinnholdet gjelder de samme krav som til forsterknings-
lag, se punkt 522.1. Dersom overbygningen er uten forsterkningslag, skal mate-
rialene i de øverste 0,2 meter også oppfylle de øvrige kravene til materialer i
forsterkningslag, jf. dimensjoneringstabellene i kap. 51.
256. Krav til utleggingen
Generelt 256.
Frosne jordmasser skal ikke legges i fyllinger. Fyllinger som legges ut på frossen mark,
vil få setninger når jorden tiner. På slike
Fyllinger skal legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår fyllinger bør ikke overbygningen legges
uakseptable egensetninger etter byggetiden, og slik at man oppnår størst mulig ut før jorden under fyllingen er tint opp
homogenitet i horisontal utstrekning. og setningene avsluttet.
Krav til tverrfall på fylling i byggefasen er min. 3 %. Ved vannømfintlige, finkor- Ved lavt vanninnhold kan kompri-
nige materialer bør tverrfallet økes til 6 % for å sikre god avrenning. meringskravet være vanskelig å oppnå.
Aktuelle tiltak vil da være økt kompri-
Fyllmasser som gir ulik telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 meringsarbeid. Vanning kan være aktuelt
i vegens lengderetning ned til frostdybde (h10) under vegens overflate. Under i spesielle tilfeller. Finkornig friksjonsjord
dette nivå kan overgangen være 1:2 eller slakere. med høyt vanninnhold er normalt uegnet
til utlegging. Bruken av slike masser bør
vurderes nøye og ses i sammenheng med
behov for mellomlagring og uttørking.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 77
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Ved samtidig tilgang på ulike fyllmasser
som sprengt stein og løsmasser av varie-
rende kvalitet, vurderes plassering av
massene (i fyllingstverrsnittet) mht. fyl-
lingens stabilitet og dimensjoneringen av
overbygningen. Ved høye fyllinger og
svake fyllmasser og/eller sideskrånende
terreng med tette masser i grunnen tilsier
hensynet til stabiliteten at sprengt stein
legges i bunn av fyllingen. Ved lavere fyl-
linger på flatt, drenert terreng og med Figur 256.1 Utkiling av fyllingsmasser
stabile fyllmasser legges sprengt stein
fortrinnsvis i øvre del av fyllingen. Fylling av friksjonsjord
Jordfyllinger skal legges ut lagvis. Fyllinger av friksjonsjord skal komprimeres
som vist i figur 256.3. Se også håndbok 176 Oppbygging av fyllinger (Ref. 8).
Fylling av leire
Fylling av leire skal legges ut i maksimalt 0,2 m tykke lag, ferdig komprimert.
Utlegging av leire i fyllinger stiller spesielle krav til fyllmasser, utlegging og
komprimering, se Håndbok 176 Oppbygging av fyllinger (Ref. 8).
Fylling av stein
Utfyllende retningslinjer for utlegging av Steinfyllinger kan legges ut fra endetipp i nivå 1 m under planum for fyllings-
steinfyllinger er gitt i Håndbok 176 høyder < 6 m. Etter komprimering på dette nivå skal topplaget legges ut i 0,5-1
”Oppbygging av fyllinger” (Ref. 8). m tykkelse og komprimeres. Komprimeringen bør utføres minst som vist i figur
256.3 eller tilsvarende. For fyllingshøyder > 6 m bør massene legges ut lagvis
fra bunnen med lagtykkelse 1 – 3 m. Hvert lag komprimeres.
Dersom terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning, bør stein-
fyllingen legges ut og komprimeres lagvis.
For fyllinger med strenge krav til egensetninger pga. kort anleggstid eller spesi-
ell terrenggeometri vurderes lagvis utlegging og komprimering spesielt. Det
stilles spesielle krav til steinfylling lagt ut i vann og steinfylling som danner
fundament for brulandkar eller andre konstruksjoner, se Håndbok 176
Oppbygging av fyllinger (Ref. 8).
Ved breddeutvidelse av eksisterende veg bør steinfylling legges ut lagvis i hori-
sontale lag.
Dersom overbygningen er uten forsterkningslag, skal utførelsen av den øverste
1,0 meter av fyllingen oppfylle kravene til forsterkningslag med hensyn på geo-
metri, utlegging og komprimering.
I overgangen mellom steinfylling og fjellskjæring skal det utføres utkiling med
helning 1:2 i tverrprofilet (halvskjæring) og i vegens lengderetning.
78 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 256.2 Utkiling i overgang mellom steinfylling og fjellskjæring
Komprimering
Oppnådd komprimeringsresultat skal dokumenteres i henhold til utarbeidet
plan. Minstekrav og toleranser er gitt i figur 203.2 og figur 203.3.
Krav til antall passeringer kan optimali-
Figur 256.3 gir veiledning for lagtykkelser og valg av komprimeringsutstyr og seres ved komprimeringsforsøk med
antall passeringer ved utlegging av ulike jordarter i fylling. setningsnivellement.
Underbygnings- Konsi- Komprimerings- Statisk Masse Lagtykkelse Antall
material stens utstyr linjelast [tonn] etter kompri- passe-
[kN/m] mering [mm] ringer
Sprengt stein - Vibrerende vals > 45 Utlagt på 10
endetipp
> 30 500-2000 5
Grus, sand, Bløt Vibrerende vals > 30
selvdrenerende 200-600 4-6
Gummihjulsvals 6-8
Tørr Vibrerende vals > 30 200-300 6-8
Finsand, silt Bløt Beltemaskin 10-18 200 2-4
Tørr Vibrerende vals > 30 4-6
Dumper/hjullaster 25-40 200 2-4
Gummihjulsvals 15-20 4-6
Leire, siltig leire Bløt Beltemaskin 10-18 200 2-4
(lavt marktrykk)
Tørr Gummihjulsvals 15-20 4-6
200
Dumper/hjullaster 40 2-4
Figur 256.3 Komprimering av underbygning (fyllinger)
Platebelastning for komprimeringskontroll er omtalt i punkt 520.133.
Ved avplanering av traubunn er det viktig å sørge for god jevnhet og nødvendig
fall slik at oppbløting av overflaten unngås ved nedbør.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 79
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
257. Breddeutvidelse
257.
Om breddeutvidelse, se også vedlegg 9. Beskrivelsen gjelder for eksisterende veg som skal forsynes med fast dekke.
Med breddeutvidelse av eksisterende veg menes en utvidelse slik at den nye
vegbanen blir liggende delvis på gammel og delvis på ny fylling i vegens tverr-
retning.
Det skal utføres grunnundersøkelser der det er fare for at tyngden av prosjek-
tert fylling kan føre til utglidning, eller hvor det kan oppstå store deformasjoner
i undergrunnen.
Figur 257.1 Breddeutvidelse av veg
Gammel fyllingsskråning og fot under ny fylling skal renskes for vegetasjons-
dekke og matjord. Behov for grunnforsterkningstiltak under skråningsfot skal
vurderes av sakkyndig.
Fyllmassene skal være lett komprimerbare, velgraderte friksjonsmasser, for-
trinnsvis av sprengt stein, se kap. 255 og 256. De skal legges ut lagvis og bør
komprimeres i henhold til figur 256.3.
Nødvendig arbeidsbredde for å sikre at ønsket komprimering oppnås, bør vur-
deres (normalt 3 m).
Bruk av armeringsnett for å redusere horisontale deformasjoner og opp-
sprekking bør vurderes, se figur 257.1. Armeringens strekkstyrke tilpasses for-
ankringskraften.
Vegtype Minimum bredde av armering på hver side av skjøt
H 2,0 m
S 1,5 m
A -
G/S -
Figur 257.2 Armering av skjøt ved breddeutvidelse av eksisterende veg
Det bør etableres en utkiling inn i eksisterende veg ved å avslake ytre del av
denne til helning 1:2 i minimum 2 m bredde. Det vises til figur 257.1.
Det bør tas sikte på å utføre breddeutvidelse bare til en side i tverrprofilet.
80 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
258. Fylling inntil bruer,
kulverter og støttemurer
Fylling inntil bruer betyr i denne sammenheng fylling rundt fundamenter og
den del av tilstøtende vegfylling som er skravert på figur 258.1.
Brulandkar bør utstyres med lastfordelingsplate minimum 4 m inn i tilstø-
tende fyllinger. Tilsvarende avlastingsplate bør legges fra betongkulverter
som ligger mindre enn 1,5 m under vegbanen. For GS-veger kan kortere leng-
der for avlastingsplaten vurderes.
Figur 258.1 Fylling inntil bruer
Krav til fyllmasse
Bakfyllingen skal utføres med ikke-telefarlige materialer. Større steiner enn 30
cm skal ikke forekomme i massene nærmest konstruksjonen.
Ved telefarlige masser i tilstøtende terreng eller fylling skal utkilingen legges
med helning 1:10 i frostsonen (h10).
Fylling inntil bruer skal utføres med lett komprimerbare friksjonsmasser.
Fyllmassene skal ikke inneholde humus, snø, is eller teleklumper.
Krav til utlegging
Innenfor en avstand lik høyden av konstruksjonen skal bakfyllingen legges opp
lagvis og komprimeres med vibrerende plate (for grus/sand maksimum 300 kg)
eller lett vibrovals (for sprengt stein maksimum 1,5 tonn). Lagtykkelse og kom-
primeringsutstyr er avhengig av massetype. Vedrørende komprimeringskrav, se
Håndbok 100-04 Landkar (Ref. 19).
Vibrerende komprimering med tungt utstyr (> 1,5 tonn) skal ikke utføres nær-
mere enn 7 m eller en avstand lik murhøyden bak landkar eller ikke-ettergi-
vende forstøtningsmur som ikke er dimensjonert for den økning i jordtrykk
som slik vibrering i fyllmassene vil forårsake.
Samme forhold gjelder for forstøtningsmur for vegfylling.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 81
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
259. Kontroll av fyllinger
259.
Se Håndbok 100-03, Støttemurer (Ref. I figurene 203.1-2 er vist det minimum av kontrollarbeid som skal utføres ved
18). Vedrørende fyllinger og støttemurer stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting skal
av armert jord, se Håndbok 016 omfanget av kontrollen økes:
Geoteknikk i vegbygging (Ref. 5) • for mindre arbeider
• arbeider under vanskelige forhold
• ved større variasjoner i materialkvalitet
• der kvalitetskravene ikke er oppfylt
Klassifiseringskontroll
Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstilt, skal det
foretas avviksbehandling. Se også kap. 03.
Komprimeringskontroll
Dersom kravet ikke er oppfylt, skal ytterligere komprimering utføres og kon-
trolleres på ny.
Topp fylling planeres i forhold til teoretisk planum med toleranser som vist i
figur 203.4. Tverrfall på jordfyllinger skal være min. 3 %.
82 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
26. Skråninger mot vann
261. Elveforbygning
261.
Norges vassdrags- og energiverk skal kontaktes i forbindelse med planlegging Ved ethvert inngrep i et elveprofil, f.eks.
av inngrep som antas å få nevneverdig virkning på omgivelsene og konsekven- ved utfylling, graving, bygging av brupi-
ser for hydrologiske og biologiske forhold i vassdrag. Mulig oppstuving og ero- larer osv., vil det oppstå endringer i
sjonsforholdene må vurderes. strømningstilstanden som ofte kan forår-
sake endret erosjonsaktivitet i elveskrå-
ningene eller rundt brupilarene.
261.1 Forundersøkelser Innsnevring eller utvidelse av profilet vil
Følgende forhold skal legges til grunn for vurdering og beregning av erosjons- normalt ha virkning på strømforholdene
sikring: både oppstrøms og nedstrøms, i ugun-
stigste fall over betydelige elvestrekning-
Hydrauliske forhold er.
• Høyeste og laveste vannstand med tilhørende strømhastighet i ulike
deler av elveløpet. I mange bekke- og elveløp foregår det
• Islegging, isgang og virkning av dette på strømforholdene. en naturlig erosjon som kan få betydning
selv for konstruksjoner som ikke er i
Normalt legges 100 års gjentaksintervall til grunn for dimensjonerende flom direkte berøring med vannet.
ved permanente anlegg. For viktige veger uten reell omkjøringsmulighet kan
høyere gjentaksintervall være aktuelt (se kap. 403.1). For veger med mindre vik- Norges vassdrags- og energiverk har
tighet kan det benyttes 25 års gjentaksintervall. Ved midlertidige arbeider kan måledata og erfaringsgrunnlag fra en
mindre gjentaksintervall benyttes, og det kan også tas sesonghensyn. rekke vassdrag. Om nødvendig utføres
målinger, ev. med bistand fra sakkyndig.
Geometriske/geotekniske forhold
• Bunnprofil, skråningshelning, elveløpets geometri Se også kap. 403.
(rettlinjet/innerkurve/ytterkurve)
• Løsmassenes korngradering Inngrep i vassdrag er regulert i følgende
• Elveskråningens stabilitet lover:
• plan- og bygningsloven
Erosjonsaktivitet • vannressursloven
• Elveløpets erosjonsstabilitet, lokalisering og omfang av erosjon. • friluftsloven
• laksefiske og innlandsfiskeloven
I de fleste tilfeller vil opplysninger fra lokalbefolkningen, sammen med enkle • naturvernloven
observasjoner og målinger, gi et rimelig vurderingsgrunnlag. • forurensningsloven
Modellforsøk kan være nødvendig.
261.2 Sikringsmetoder 261.2
Elveforbygning med dekningslag av stein er den vanligste sikringsmetode. Vedrørende valg av sikringsmetoder,
Alternative utførelser kan være bruk av: dimensjonering og utførelse, se Håndbok
• Gradert filter 165 Sikring av vegskråninger (Ref. 10),
• Steinkurver/steinmadrasser eller Vassdragshåndboka fra NVE (Ref.
20).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 83
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Figur 261.1 Elveforbygning av stein
262.
262. Sikring mot bølgeerosjon
Vedrørende dimensjonering og utførelse,
Plastring med stein er den vanligste sikringsmetode.
se Håndbok 165 Sikring av vegskråninger
(Ref. 10) eller håndbok om moloer fra
Kystverket (Ref. 21).
Signifikant bølgehøyde er den gjennom-
snittlige høyde av den høyeste tredjepart
av minst 200 etterfølgende bølger.
De viktigste bestemmelsene som berører
anleggsvirksomhet i strandområder fin-
nes i følgende lover:
• plan- og bygningsloven
• havne- og farvannsloven
• saltvannsfiskeriloven
• friluftsloven
Figur 262.1 Utforming av steinplastring
• laksefiske- og innlandsfiskeloven
• naturvernloven
Figur 262.2 Steinstørrelse for sikring mot bølgeerosjon
84 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
Referanser
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende sti:
http://www.vegvesen.no, velg så ”Prosjekter”, og ”Håndbøker”.
1. Statens vegvesen: Veg- og gateutforming.
Håndbok 017. Vegdirektoratet, Oslo 1992. ISBN 82-7207-328-5.
Ligger på Internett.
2. Direktoratet for arbeidstilsynet: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i
virksomheter (Internkontrollforskriften). Oslo, desember 1996. Best. nr. 544.
3. Direktoratet for arbeidstilsynet: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og
anleggsplasser (Byggherreforskriften). Oslo, mai 1995. Best. Nr. 534.
4. Norges Standardiseringsforbund: Vibrasjoner og støy. Måling av svingehastig-
het og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skader på byggverk.
NS 8141. Pronorm, Oslo 2001. ICS 91.120.25.
5. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging.
Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 1992. ISBN 82-7207-322-6.
(Under revisjon).
6. Norges Standardiseringsforbund: Sikkerhetsprinsipper i geoteknikk. Veileding
for bruk av grensetilstandsmetoden. P178. Pronorm, Oslo 1979.
7. Norges Standardiseringsforbund: Geoteknisk prosjektering; Fundamentering,
grunnarbeider, fjellarbeider. NS 3480. Pronorm, Oslo 1988.
8. Statens vegvesen: Oppbygging av fyllinger.
Håndbok 176. Vegdirektoratet, Oslo 1993. ISBN 82-7207-358-7.
9. Vägverket: Allmän teknisk beskrivning för vägkonstruktion, ATB Väg.
2003 (Publ. 2003:111). Vägverket, Borlänge, Sverige 2000. ISSN 1401-9612.
Ligger på Internett: www.vv.se/publ_blank/bokhylla/ATB/intro.htm
10. Statens vegvesen: Sikring av vegskråninger.
Håndbok 165. Vegdirektoratet, Oslo 1993. ISBN 82-7207-323-4.
11. Statens vegvesen: Rekkverk.
Håndbok 231. Vegdirektoratet, Oslo 2003. ISBN 82-7207-545-8.
12. Statens vegvesen: Veg på bløt grunn – Grunnforsterkning.
Håndbok 188. Vegdirektoratet, Oslo 1995. ISBN 82-7207-407-9.
13. Statens vegvesen: Bruk av ekspandert polystyren i vegfyllinger.
Blankett 482. Vegdirektoratet, Oslo 1991.
14. Statens vegvesen: Materialkrav til ekspandert polystyren i vegfyllinger.
Blankett 483. Vegdirektoratet, Oslo 1991.
15. Statens vegvesen: Kvalitetskontroll av ekspandert polystyren i vegfyllinger.
Blankett 484. Vegdirektoratet, Oslo 1991.
16. Knutson, Å. og Senstad, P.: Armering av veg.
Internrapport nr. 1991. Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling, Oslo 1997.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 85
Kapittel 2 - Underbygning og vegskråninger
17. Landbruksdepartementet: Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlike-
hold av planeringsfelt. Best. nr. M-0584. Landbruksdepartementet, Oslo
Ref. 18 er under revisjon i 2004. 1989.
Geoteknikkdelen av håndboken kan
benyttes inntil ny utgave foreligger, mens 18. Statens vegvesen: Støttemurer.
betongdelen av boken er trukket tilbake Håndbok 100-03, Vegdirektoratet, Oslo 1990. ISBN 82-7207-283-1.
pga. innføring av nye standarder. UTGÅTT (jfr. NA-Rundskriv 2002/22).
19. Statens vegvesen: Landkar.
Håndbok 100-04. Vegdirektoratet, Oslo 1990. ISBN 82-7207-280-7.
UTGÅTT (jfr. NA-Rundskriv 2002/22).
20. Norges vassdrags- og energidirektorat: Vassdragshåndboka; Håndbok i for-
bygningsteknikk og vassdragsmiljø. NVE, Oslo 1998. ISBN 82-519-1290-3.
21. Kystdirektoratet: Kystverket – Moloer. Kystdirektoratet, Oslo 2000.
Foreligger kun elektronisk (000316_0759\MOLOHAND\)
22. Statens vegvesen: Prosesskode – 1; Standard arbeidsbeskrivelse for
vegarbeidsdrift.
Håndbok 025. Vegdirektoratet, Oslo 1994. ISBN 82-7207-355-2.
23. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern: Forskrift om eksplosive varer.
DBE, Oslo 1999. ISBN 82-02-19728-7.
24. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser.
Håndbok 014, Vegdirektoratet, Oslo 1997. ISBN 82-7207-451-6.
(Under revisjon i 2004)
25. Statens vegvesen: Stamvegutforming.
Håndbok 235. Vegdirektoratet, Oslo 2002. ISBN 82-7207-532-6.
86 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 3 - Tunneler
Kapittel 3
Tunneler
Innhold
30. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 87
Kapittel 3 - Tunneler
30. Generelt
Tunneler er beskrevet i tunnelnormalene, Håndbok 021 Vegtunneler (2002).
Håndbok 021 omfatter alle faser ved gjennomføringen av vegtunnelprosjekter.
Både planlegging, bygging, vedlikehold og drift er behandlet.
Når det gjelder generelle krav knyttet til geometri og utforming som er felles
for tunneler og veg i dagen, henvises det til Håndbok 017 Veg- og gate-
utforming (1993).
Andre sentrale håndbøker fra Statens vegvesen vedrørende tunneler:
• Håndbok 025 Prosesskode 1 Standard arbeidsbeskrivelse for
vegarbeidsdriften (1994), spesielt hovedprosess 3.
• Håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler (1995).
88 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Kapittel 4
Grøfter, kummer og rør
Innhold
40. Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401.1 Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401.2 Forholdet til andre etater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401.21 Generelt om tiltak i vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401.22 Kabler og ledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94
401.3 Plassering av kabler/ledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95
401.31 Disponering av tverrprofilet, generelt . . . . . . . . . . .95
401.32 Varmekabler i fortau . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97
401.33 Masteplassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
401.34 Kumplassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
401.4 Kryssing av veg/gate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
401.41 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
401.42 Kryssingsprinsipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
401.43 Kryssing med luftstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
401.5 Plassering i grøftetverrsnittet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
401.51 Kabler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
401.52 VA-ledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
402. Dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger, drenering . . . .100
402.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100
402.2 Drensplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .101
402.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .101
402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå . . . . . . . . . . .101
402.23 Drensplan på byggeplannivå . . . . . . . . . . . . . . . . .102
403. Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103
403.1 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103
403.2 Eksisterende nedstrøms drenssystem
og vegens drenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104
403.3 Miljøtiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104
403.31 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104
403.32 Typer av tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104
403.33 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .105
404. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106
404.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106
404.2 Konsekvensvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106
404.3 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106
404.4 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . .107
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 89
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
405. Hydraulisk dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .107
405.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .107
405.2 Minimumsdimensjoner for stikkrenner . . . . . . . . . . . .107
405.3 Avrenning fra store felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .108
405.4 Avrenning fra små felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .108
405.5 Dimensjonering - kulverter og stikkrenner . . . . . . . . .112
405.6 Sikring mot slitasje og erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113
405.7 Dimensjonering av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113
overvannsledninger og slukledninger . . . . . . . . . . . . . .113
405.8 Dimensjonering av drensledninger . . . . . . . . . . . . . . . .113
405.9 Dimensjonering av åpne grøfter og kanaler . . . . . . . . .114
406. Dreneringsprinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .115
406.1 Valg av drenssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .115
406.2 Utforming av tverrprofil, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . .116
406.3 Drenering av vegoverbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116
406.31 Åpen drenering - dyp sidegrøft . . . . . . . . . . . . . . .116
406.32 Lukket drenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116
406.4 Drenering i fjellskjæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117
406.5 Drenering ved forsterkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117
406.51 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117
406.52 Åpen drenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .118
406.53 Lukket drenering, dypdrenering . . . . . . . . . . . . . .118
406.6 Drenering av vegens sideområder . . . . . . . . . . . . . . . . .119
406.61 Lukket drenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119
406.62 Infiltrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119
406.63 Terrenggrøfter, nedføringsrenner . . . . . . . . . . . . . .119
406.7 Avvanning av kjørebane og vegområde . . . . . . . . . . . .120
406.71 Kjørebane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .120
406.72 Kantstein og sluk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .120
406.73 Vegskulder og sidegrøft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .121
406.74 Parkeringsplasser og terminalanlegg . . . . . . . . . . .121
407. Frostsikring av drenssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .122
407.1 Frostsikring av kulverter/stikkrenner . . . . . . . . . . . . . .122
407.2 Frostsikring av overvannsledning . . . . . . . . . . . . . . . . . .123
407.3 Kryssende ledningsgrøfter, sikring mot telehiv . . . . . .123
407.4 Materialer til frostsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
408. Tiltak i vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
408.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
408.2 Vernede vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
409. Anleggsmessige grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125
409.1 Midlertidig vinterdekking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .125
409.2 Drenering under vegfylling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .126
41. Åpne grøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
411. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
412. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
413. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
413.1 Sidegrøft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
413.2 Terrenggrøft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127
90 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
413.3 Nedføringsrenner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128
414. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128
415. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128
416. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128
42. Lukkede rørgrøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
421. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
421.1 Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
421.2 Hensyn til andre installasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
422. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .129
423. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130
423.1 Byggegrop . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130
423.2 Fundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131
423.3 Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling . . . . . . . . . .132
423.4 Grøfter til ledningsanlegg for andre etater . . . . . . . . . .134
424. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134
425. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134
426. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .135
43. Rørledninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
431. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
431.1 Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
432. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
432.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
432.2 Rør og rørdeler av betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
432.3 Rør og rørdeler av plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136
432.4 Geotekstilbasert drensmatte for kantdrenering . . . . .137
433. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138
433.1 Overvannsledninger, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138
433.2 Dimensjonering og utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138
433.3 Tetthetskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .138
433.4 Legging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .139
433.5 Kantdrenering med drensmatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . .139
434. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .140
435. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .141
436. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .142
44. Rørsystem for kabelanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
441. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
442. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
442.1 Rør til Vegvesenets installasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
442.2 Rør til installasjoner for andre etater . . . . . . . . . . . . . . .143
442.3 Kummer med tilbehør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143
443. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144
443.1 Kummer, kumlokk, bend mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144
443.2 Rørgrøfter, sidefylling/gjenfylling . . . . . . . . . . . . . . . . . .145
443.3 Legging av rør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145
443.4 Kabelkanaler med innstøpte kabelrør . . . . . . . . . . . . . .145
443.5 Nummerering av kabelrør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 91
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
443.6 Lyttebånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146
444. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146
445. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146
445.1 Toleranser for rør- og kumplassering . . . . . . . . . . . . . . .146
445.2 Toleranser for lokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147
446. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147
45. Stikkrenner/kulverter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
451. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452.2 Rør og rørdeler av betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452.3 Rør og rørdeler av plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452.4 Rør og rørdeler av korrugert stål . . . . . . . . . . . . . . . . . . .148
452.5 Materialer til fundament og sidefylling . . . . . . . . . . . . .148
453. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149
453.1 Plassering og utforming m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149
453.2 Innløp og utløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149
453.21 Innløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .149
453.22 Utløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150
453.3 Utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .151
454. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .151
455. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .152
456. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .152
46. Kummer, sluk, rister og lokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
461. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
462. Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
462.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
462.2 Kummer av betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
462.3 Kumlokk, rister m.v. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
463. Utforming og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
463.1 Kummer, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153
463.2 Rister og lokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .154
463.3 Sandfangkummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .154
463.4 Hjelpesluk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .155
463.5 Overvannskummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156
463.6 Øvrige kumtyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156
463.7 Plasstøpt spesialkum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156
464. Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .156
465. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .157
465.1 Toleranser for kummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .157
465.2 Toleranser for rister og lokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .157
466. Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .157
47. Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer . . .158
470. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .158
471. Stempling, avstiving av grøfter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .158
472. Spunting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .158
92 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
472.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .158
472.2 Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .158
472.3 Utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159
472.4 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159
472.5 Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159
472.6 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159
473. Bunnforsterkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159
474. Avlasting av grøftesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .160
475. Fangdammer og provisoriske omlegginger . . . . . . . . . . . . . . . .160
475.0 Generelt om tiltak i vassdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .160
475.1 Fangdammer og provisoriske omlegginger . . . . . . . . .160
476. Opprensking/omlegging av elver og bekker . . . . . . . . . . . . . .161
477. Erosjonsforebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .161
478. Terskler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .161
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .162
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 93
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
40. Overordnet del
401. Generelt
401.1 Innholdsbeskrivelse
Kapittel 4 er delt i åtte delkapitler:
401.1 40 Overordnet del
Inndelingen av kapitlene 41.-47. følger i 41 Åpne grøfter (sidegrøfter, terrenggrøfter m.v.)
hovedsak inndelingen i prosesskoden, 42 Lukkede rørgrøfter
håndbok 025. 43 Rørledninger (drens- og overvannsledninger m.v.)
44 Rørsystem for kabelanlegg
45 Stikkrenner/kulverter
46 Kummer, sluk, rister og lokk
47 Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer
Delkapittel 40 omhandler planleggings- og prosjekteringsgrunnlag for kabler
og ledninger, drens- og avvanningssystem. Funksjonskrav, dimensjonering,
kvalitetssikring, m.v. er beskrevet. Generelle forhold vedrørende kabler og led-
ninger er omtalt dels i kapittel 40, dels i kap. 1.
Se også NS 3420 (Ref. 8). Standardens Delkapitlene 41 t.o.m. 46 omhandler krav til utførelse, materialer, kontroll-
del H: Grøfter, rørledninger, kummer og omfang, toleranser og dokumentasjon av utført kvalitet for grøfter, rør/-led-
brønner inneholder en stor mengde rele- ninger og kummer.
vant stoff for de arbeidsprosesser som
kapittel 4 omfatter. Det er også omfat- Kapittel 47 omhandler forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer.
tende referanser til andre standarder, Dette er i stor grad tilsvarende det som er omhandlet i prosesskode 1 og 2
normer og publikasjoner. (håndbøkene 025 og 026).
401.21 401.2 Forholdet til andre etater
Tiltak i vassdrag omfatter alle typer tiltak 401.21 Generelt om tiltak i vassdrag
som kan virke inn på vassdragenes Ved planlegging av veganlegg eller vegutbedringer i eller ved vassdrag, skal
naturlige løp, grunnvann, miljøforhold, planene utarbeides i samråd med vassdragsmyndighetene. Det er viktig at det
private eller allmenne interesser. Det tas kontakt så tidlig som mulig, slik at det bl.a. kan avklares om det er nød-
gjelder også tiltak som er nærmere vendig med konsesjonsbehandling.
omtalt i kap. 475. t.o.m. 478.
Tiltakene skal planlegges og gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i
Eksempler på tiltak som kan være konse- ”Lov om vassdrag og grunnvann”(vannressursloven). Behandling i forhold til
sjonspliktige: vannressursloven kommer i tillegg til normal planbehandling for vegprosjektet
• Bygging i og over vassdrag (se kap. 402).
• Uttak av masse i/ved vassdrag
• Bekkelukking/-åpning For ”vernede vassdrag”gjelder generelt strengere regelverk enn for øvrige vass-
• Tiltak som påvirker grunnvann, drag. Tiltak i en sone inntil 100 meter fra vannløpet er ”vassdragstiltak”og må
avrenning, vannkvalitet, strøm- vurderes mot aktuelt regelverk som varierer fra vassdrag til vassdrag.
forhold, sedimenteringsforhold
Det vises til mer omfattende omtale under kap. 408, der det også er referanse til
401.22 NVEs veiledningshefte om behandling etter vannressursloven.
De generelle retningslinjer i dette kapit-
tel vil være mest aktuelle for adkomst- 401.22 Kabler og ledninger
og samleveg i middels tett bebyggelse, Med kabler og ledninger forstås tekniske anlegg som omfatter vann- og
men bør være utgangspunktet for de løs- avløpsledninger, fjernvarme, el-, tele- og TV-kabler. Dette inkluderer kabler og
ninger som er nødvendige ved andre ledninger som er nødvendig for vegens funksjon.
standardklasser.
Om forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg, se kap. 102.4
Om kabler for trafikkregulering og belys- som inneholder bl.a. bestemmelser om kostnadsfordeling ved flytting og
ning, se kap. 76. omlegging av eksisterende anlegg som blir berørt av veganlegget.
94 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Disponering av vegens tverrprofil, kryssingsprinsipp for kabler/ledninger m.v. er
omhandlet i kap. 401.3. Rørsystem (trekkerør) for kabelanlegg er omhandlet i
kapittel 44.
401.3 Plassering av kabler/ledninger
401.31 Disponering av tverrprofilet, generelt 401.31
Som hovedregel skal grunnen under kjørebanen holdes fri for kabler og led- Kabler (kraftledninger) i eller ved veg bør
ninger. Framføringen av kabler og ledninger skjer på den side av vegen det er utformes og plasseres slik at elektromag-
hensiktsmessig ut fra stedlige forhold. Ved brede bygater med stor trafikk kan netiske felt blir mest mulig redusert der
det være aktuelt å legge 2 sett ledninger og kabler, ett på hver side for å unngå det ferdes og oppholder seg mennesker,
kryssing. Langs reguleringslinjen skal det (på det regulerte området) normalt eksempelvis gang-/sykkelveger, fortau,
holdes en 0,60 m bred sone fri for kabler og ledninger. Unntatt er kabler som er skoleveg, etc.
nødvendige for vegens funksjon. Kablene bør generelt ikke spres for mye, men
konsentreres til avgrensede områder. Det bør tas kontakt med netteier og fag-
myndigheter (Statens strålevern) for
På hovedveger skal kjørebanen og skuldrene normalt være fri for langsgående nærmere vurdering av plassering av
kabler og ledninger. Unntatt er kabler og ledninger i tilknytning til veg- og tra- kabler i forhold til arealbruken.
fikktekniske tiltak.
Gater og veger uten fortau: Vann- og avløpsledninger plasseres normalt på den
ene siden av kjørebanen og kabler på den andre siden.
Gater og veger med separat gang-/sykkelveg: Vann- og avløpsledninger plasse-
res i gang-/sykkelveg. Kabler plasseres i trafikkdeler, eventuelt grøft. Se figu-
rene 401.1 og 401.2.
Gang-/sykkelveger: Kabler plasseres normalt i gang-/sykkelvegen, mens led-
ninger delvis plasseres under gang-/sykkelvegen og delvis under skulderen og
snølagringsarealet. Se figur 401.3.
Gater og veger med fortau: Kabler og ledninger skal primært plasseres under
fortau, se figur 401.4. Når plassen er begrenset, plasseres ledningene i kjøre-
banen og kablene i fortau/gangbane. Hvis plassen i fortau/gangbane ikke er
tilstrekkelig for kabelanleggene, plasseres disse normalt på motsatt side av
kjørebanen som ledningene.
På skissene er det avsatt plass for sandfang, bredde 1,00-1,30 m. Lednings-
traséen kan delvis legges inn på dette området.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 95
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Figur 401.1 Prinsippskisse, plassering av kabler og ledninger i 2-feltsveg med separat G/S-veg
Figur 401.2 Prinsippskisse, plassering av kabler og ledninger i 4-feltsveg
96 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Figur 401.3 Prinsippskisse for kabler og ledninger i gang-/sykkelveg.
I ledningsgrøften på figuren er det antatt plassert en 200 mm vannledning,
en 300 mm spillvannsledning og en 400 mm overvannsledning.
401.32 Varmekabler i fortau
Varmekabler i fortau bør ikke ligge nærmere kantsteinen enn 0,5-0,7 m. Figur
401.4 viser plassering av varmekabler i fortau.
Figur 401.4 Prinsippskisse, plassering av kabler og ledninger i gate med mulighet for
plassering av varmekabler i fortau
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 97
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
401.33 Masteplassering
Oppsetting av master innvirker på disponeringen av vegens tverrprofil.
Trafikksikkerhet og vedlikehold bør vurderes ved plassering av master. På figu-
rene som viser masteplassering er 60 cm ved reguleringslinjen disponibelt til
master med fundamenter.
Mastetype Plassering
Vegbelysning Reguleringslinje/gjerdelinje ev. i trafikkdeler
Vanlig luftstrekk (strøm og tele) Reguleringslinje/gjerdelinje
Figur 401.8 Plassering av master (etter Håndbok 017, 1993)
401.34 Kumplassering
Følgende anbefales for både nyanlegg og utbedringer:
• På ny veg med ÅDT > 5000 bør kumlokk ligge utenfor vegskulder
• På ny veg med ÅDT > 15000 bør fremmede installasjoner ligge helt
utenfor vegområdet
Omfattende økonomiske eller trafikktekniske konsekvenser kan tilsi andre løs-
ninger.
Ved kumplassering i kryssområder skal det tas hensyn til trafikkens fram-
kommelighet ved eventuell reparasjon eller ettersyn av kummene. Kummer
med brannventiler skal plasseres i brøytet område. Det skal påses at kumlokk
ikke blir liggende i kantsteinslinje.
401.4 Kryssing av veg/gate
401.41 401.41 Generelt
Spesielt på eksisterende veger represen- Det bør ved nye kabelanlegg på alle vegtyper legges ned ekstra trekkerør for å
terer oppgravinger på tvers ulemper for dekke et antatt framtidig behov for veganlegget. Behov for rør til andre
trafikkavvikling og trafikksikkerhet, samt etater/aktører bør også vurderes (se kap. 44).
reduksjon av vegens kvalitet. Erfarings-
messig påløper det store kostnader til Ved nyanlegg eller utbedring av eksisterende veg bør det framtidige behov for
trafikkomlegging og reparasjon/flikking kryssing med kabler og ledninger, samt kryssingspunktenes lokalisering vurde-
på gamle anlegg. res.
401.42 Kryssingsprinsipp
Kryssingsprinsipp, se figur 401.9. På veger med høyt fartsnivå (over 60 km/t)
eller høy trafikkbelastning vil det normalt ikke bli gitt adgang til oppgraving.
Dette må det tas hensyn til ved prosjektering av nye kabel- og ledningsanlegg.
Antall kryssingspunkter skal være færrest mulig. Spesielt i hovedveger og sam-
leveger bør kryssingen skje vinkelrett på vegen og fortrinnsvis ved vegkryss. I
de tilfeller hvor det foretas oppgravinger i eksisterende veg, i forbindelse med
reparasjoner, utskiftinger, omlegginger etc., skal forholdene legges til rette for at
framtidige gravearbeider skal unngås. Spesielt gjelder dette hvor det er naturlig
å forvente ytterligere framføring av kabler og ledninger. Se forøvrig figuren.
Det bør fortrinnsvis brukes kabelrør til all Ved større reparasjonsarbeider/omlegginger kan det settes krav som for nyan-
framføring av kabler. legg av veg.
98 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Vegtype Nyanlegg av veg Eksisterende veg
Kabler Ledninger Reparasjon, omlegging og
nyanlegg
Kabler Ledninger
Hovedveg Kabelkanal/ Lukket kanal Boring, trykking Boring, trykking
trekkerør eller varerør av rør, ev. av rør, ev.
oppgraving oppgraving
Samleveg Trekkerør Ikke spesielle krav Boring, opp-
graving samt
nedlegging av
ekstra rør
Adkomstveg Trekkerør Ikke spesielle krav
Gang-/sykkelveg Ikke spesielle krav Ikke spesielle krav
Figur 401.9 Kryssingsprinsipp for kabler og ledninger
401.43 Kryssing med luftstrekk
Ved kryssing av offentlig veg skal lavspenningsluftstrekk og øvrige luftstrekk,
unntatt høyspent, ha en høyde på minst 6,0 m over kjørebanen i ugunstigste
tilfelle (ved snødekt veg). Om kryssing av veg med høyspenningsluftstrekk, og
om regelverket for øvrig, se Forskrifter for elektriske anlegg – Forsyningsanlegg,
§ 89 (Ref. 24).
401.5 Plassering i grøftetverrsnittet
401.51 Kabler
Plassering av de enkelte kabler og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i kabelso-
nen utføres etter kabeletatens leggebeskrivelser. Grøftetverrsnitt og leggebe-
skrivelse skal forelegges vegholder (Statens vegvesen).
Hovedregelen er at elektriske kabler, både høyspent og lavspent, skal ha en
overdekning på min. 0,5 m. Under spesielle forutsetninger kan imidlertid over-
dekningen reduseres, se forskriftene for forsyningsanlegg (Ref. 24). Utførelsen
av vann- og avløpsnettet vil også være bestemmende for plasseringen av
kabler. Se pkt. 401.52, se også pkt. 401.22.
Ved bruk av kabelkanaler bør faren for ujevne setninger på kjørebanen søkes
redusert, for eksempel ved å bruke avlastningsplater eller økt overdekning.
401.52 VA-ledninger
Generelt 401.52
Topografi, grunnforhold, dimensjoner, frostbelastning og frostsikringsmetode vil Det stilles forskjellig krav til de tekniske
være bestemmende for overdekning og arealbehov. Andre forhold som for anlegg i grunnen. I tillegg til en primær
eksempel magasinering av overvann kan også bidra til å fastlegge plasseringen mekanisk beskyttelse av anleggene kan
av anleggene i forhold til vegbanen. Utførelse av kabler m.v. kan også ha inn- det være en rekke sekundære effekter en
virkning på plassering og utførelse av vann- og avløpsnettet, bl.a. når det ønsker å oppnå, f.eks. gunstige avkjø-
benyttes fellesanlegg. Se pkt. 401.22 og 401.51. lingsforhold for el-kabler, frostsikring av
ledninger, magasinering av overvann o.l.
Krav til utforming og utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp finnes bl.a. i
standardene NS3420 og NS-EN 1610. For ytterligere informasjon, se
NKF/NORVAR’s VA/Miljøblad. Se for øvrig kap. 42-43 i denne normalen.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 99
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Disponering av grøftetverrsnittet for VA-ledninger
Plasseringen av de enkelte ledninger og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i
ledningssonen utføres etter ledningsetatens leggebeskrivelser. Grøftetverrsnitt
og leggebeskrivelse skal forelegges vegetaten.
Nødvendig grøftebredde avhenger av antallet og dimensjonene på rørene, samt
ledningsetatens krav til innbyrdes avstand mellom rørene og avstand rør-/ grøf-
teside. Ved eventuelle fellesanlegg med vegens avvanningssystem, se også kap.
42 om utførelse av rørgrøfter, kap. 43 om utførelse av rørledninger. Se også kap.
44 om utførelse av rørsystem for kabelanlegg.
Av kap. 401.3 framgår det hvordan de enkelte deler av vegens tverrprofil er dis-
ponert. Normalt gis ledningene rettlinjet føring mellom kummene. På svingete
veg medfører dette redusert plass for andre installasjoner og kortere maksimal-
avstand mellom kummene. Det vil derfor være anledning til å legge lednings-
traséen delvis inn på det området som er reservert for sandfang etc. Det skal
påses at ledningstraséen ikke kommer i konflikt med eksisterende eller framti-
dige sandfang. Maks. tillatt vinkelavvik i rørskjøtene kan også utnyttes til å
legge ledningene i kurve.
Kummer
Plassering av kummer er behandlet i pkt. 401.34. Vann- og avløpskummer bør
markeres med kumskilt.
Stikkledninger (vann og avløp)
Stikkledninger er private anlegg. Omlegging eller fornyelse av stikkledninger skal forsøkes koordinert med
omlegging av hovedledninger for vann og avløp eller større vegarbeider, og
omvendt.
Ved nyanlegg av hovedledninger bør det for ubebygde tomter medtas stikk-
ledninger fram til stoppekran. Avløpsledning og stoppekran som ikke straks tas
i bruk, skal plugges. Avløpsledning og stoppekran innmåles og avmerkes på
stedet.
Ved vegutvidelse skal eksisterende stoppekran flyttes utenfor veggrunnen.
402. Dimensjoneringsgrunnlag
og forutsetninger, drenering
402.1 402.1 Generelt
Kravet gjelder ny, planlagt situasjon, og Vann som avledes fra vegområdet skal ikke slippes ut over tilstøtende eien-
berører ikke etablerte forhold. Erverv av dommer uten at det er ervervet rett til dette ved avtale eller ekspropriasjon. Ved
grunn og rettigheter skjer med hjemmel i utforming av avløpssystem skal det tas hensyn til arealer og installasjoner uten-
godkjent detaljplan eller reguleringsplan. for vegområdet som vil bli berørt. Dreneringen skal ikke unødig forandre situa-
Hvis detaljplan/reguleringsplan ikke inne- sjonen i naturlige drenssystemer.
holder drensløsningene som senere skal
bygges, finnes det ikke hjemmel for å
erverve grunn og rettigheter til å
gjennomføre dreneringen. Håndbok 086
Eigedomsinngrep (Ref. 2) gir retningslin-
jer for grunnervervet.
100 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
402.2 Drensplan
402.21 Generelt 402.21
All drenering skal utføres i samsvar med forutgående planlegging. Prinsipp- Drenssystemet er en viktig del av plane-
løsninger bør vurderes på oversiktsplannivå, bl.a. ved valg av lengdeprofil. ne. Eks.: Valg av lengdeprofil kan få stor
betydning for hvordan dreneringssyste-
met må bli. Lite lengdefall kan skape
For å få grunnlag for å presentere omfanget av så vel permanente som midler- store problemer med å føre vann langs
tidige inngrep bør drensløsningene føres så langt i reguleringsplanarbeidet vegen.
(teknisk detaljplan) at også byggegropstørrelser er avklart.
Planleggingen skjer med hjemmel i plan-
og bygningsloven (Ref. 1). Lover som
402.22 Drensplanlegging på ulike plannivå vannressursloven, forurensningsloven og
Ved planleggingen bør en bl.a.: lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. er
• undersøke om veganlegget kan berøre forholdene i vassdrag og også aktuelle. Vannressursloven trådte i
grunnvann. En utredning av disse forholdene legges fram for kraft 01.01.2001 og omfatter både vass-
vassdragsmyndigheten som vil avklare om tiltaket er konsesjonspliktig i drag (”alt stillestående og rennende
henhold til vannressursloven. (a, b, c, d og e) vann med årssikker vannføring”) og
• undersøke behov for avløp for eksisterende drensledninger. grunnvann. I følge denne loven kan
Enkeltledninger kan føres inn i veggrøftene. Større drenssystem bør gis ingen uten konsesjon iverksette tiltak
avløp via separat samleledning. (c) som kan være til skade eller ulempe for
• undersøke behov for særskilt bortledning av overflatevann fra arealer allmenne interesser i vassdraget. I prak-
som støter til vegen, som følge av inngrep i eksisterende avrenning fra sis vil dette trolig innebære at det for
disse arealene. Ofte kan dette vannet samles opp i veggrøftene og ledes alle tiltak som kan berøre forholdene i
bort sammen med vann fra vegområdet. Behov for tiltak som hindrer vassdrag (og grunnvann) må avklares
at inngrepene fører til forsumping, erosjon, ras m.v. bør også med vassdragsmyndigheten om tiltaket
undersøkes. (d) er konsesjonspliktig. NVE vil gi nærmere
• undersøke behov for tiltak som hindrer uttørking eller forurensning av retningslinjer om saksbehandlingen.
brønner og andre vannforsyningsanlegg. (e)
Bokstavene i ( ) refererer til figur 402.1.
Figur 402.1 viser når ulike drensoppgaver bør behandles i plansammenheng.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 101
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Tema Plannivå
Utredning Oversikts- Regulerings- Byggeplan
plan plan
Kommune- Teknisk
(del)plan detaljplan,
bebygg.plan
(a) Elve- og bekkereguleringer
(i samarbeid med vassdrags- og P P D B
miljømyndighetene)
(b) Avvanning av veg- og skrånings-
areal (sees i sammenheng med P D B
bl.a. linjepålegg og ev. behov for
dypdrenering)
(c) Grøfting og avvanning for land-
bruk og øvrige tilstøtende arealer P D B
(d) Hindre/begrense endring i
grunnvannsnivå P D B
(e) Sikre mot forurensning av
drikkevann, grunnvann og andre P D B
sårbare omgivelser
(f) Vurdere endringer i normal-
profilet, f.eks. ved nedføring D B
mellom veger, ramper, G/S-veger
(g) Detaljering og dimensjonering P D B
ut fra:
- generelle og lokale erfaringer
- minimumsløsninger
- beregning av avrenning,
vannføring
Symboler: P = prinsippløsning
D = detaljering som viser forholdene når planen er gjennomført
402.23 B = fullstendig detaljering for byggefasen
Utarbeidelse av drensplan inkl. bruk av
symboler, eksempler på tegninger, detalj- Figur 402.1 Drensplanlegging på ulike nivå
opplysninger for ledninger og kummer
mv., se Håndbok 139 (Ref. 7).
402.23 Drensplan på byggeplannivå
Byggeplanens C-tegninger, ev. D-tegning- Dreneringsplaner med detaljer (G-tegninger) bør omfatte:
er, danner grunnlag for dreneringsplaner • stikkrenner
(G-tegninger). Dreneringsdetaljer kan • drensledninger
også være aktuelle på andre tegninger, • andre ledninger utenfor vegområdet
for eksempel F-, H-, J-, K-, U-, X- og Y- • kummer, sluk
tegninger. • terrenggrøfter
• nedføringsrenner
F-tegningene viser typiske tverrprofil • bekkereguleringer
(normalprofil). H-tegningene viser alle
offentlige og private VA-ledninger. For Detaljer vises på egne tegninger. Disse kan omfatte:
enkelte anlegg kan det være aktuelt å • kumtyper, sluk
slå sammen G-tegningene og H-tegning- • rister og lokk
ene. • grøftesnitt, materialer og plassering
• utkiling for stikkrenner m.v.
Planer for større vanngjennomløp i • spesielle drensløsninger
betong og andre konstruksjoner som kre-
ver særskilte statiske beregninger hører Drensplanen skal angi dimensjoneringsmetode og datagrunnlag for den
inn under K-tegninger. hydrauliske dimensjoneringen.
102 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
403. Funksjonskrav og andre viktige krav
403.1 Funksjonskrav 403.1
Veganleggets avvannings- og drenssystem skal være funksjonsdyktig under Returperioder
aktuelle vær- og klimaforhold året gjennom, og i hele veganleggets levetid. Returperiode (gjentaksintervall) er
Dreneringen skal: uttrykk for hvor ofte (hvert n-te år) det
• sikre planlagt bæreevne inntreffer flom til et visst nivå eller ned-
• sikre avrenning fra kjørebane/skuldre bør med en viss intensitet, ut fra statis-
• sikre mot skader ved oversvømmelse tiske vurderinger av nedbørs- og avren-
• sikre mot ras, utglidning, erosjon som følge av overflatevann ningsobservasjoner.
eller vann i grunnen
NVEs retningslinjer 1/1999 ”Arealbruk
Risikonivå og returperiode og sikring i flomutsatte område" (Ref.
Sikkerhetskravene (risikonivå) til avvanningssystem, dreneringssystem og sik- 20) har kriterier for differensierte sikker-
ringstiltak som bygges inn i veganlegg skal differensieres avhengig av hvor hetskrav (returperiode) for bebygde om-
alvorlige konsekvenser en kan få av oversvømmelse, erosjon eller andre skader råder og viktig infrastruktur. For stam-
på vegkonstruksjon og vegområdet og tilstøtende arealer. Kravene skal være veg/riksveg med hhv. uten reelle omkjø-
avhengig av den enkelte vegrutes samfunnsmessige betydning (trafikkmengde, ringsmuligheter angis returperiode 100
trafikktype, reelle omkjøringsmuligheter og vegens betydning som trafikkåre hhv. 200 år.
m.v.). Se også NVE retningslinjer 1/1999 (Ref. 20).
Konsekvenser av økt returperiode
Ved beregning av dimensjonerende avrenning og flomvannstand bør minimum Eksempel på hva økning av returperio-
returperiode være som vist i figur 403.1. Ut fra lokale forhold bør en kritisk vur- den har å si (kilde: Flomberegning og
dere valg av returperiode og nedbørintensitet ved utforming og dimensjonering kulvertdimensjonering, SINTEF, Ref. 15).
av avvannings-, drenerings- og sikringssystemene. Det er viktig også å vurdere Flomfrekvensanalyser er gjennomført for
alternative flomveger. 23 mindre avløpsfelt. De viser at økning i
returperioden vil gi følgende økning i
dimensjonerende vannmengde:
Veg-/dreneringselement Valg av returperiode • fra 10 til 25 år medfører en økning
Veg med Veg uten på 18 % (10-27 %)
omkjøringsmuligheter omkjøringsmuligheter • fra 25 til 50 år medfører en økning
Konsekvenser Konsekvenser på 13 % (7-20 %)
Store Små Store Små • fra 50 til 100 år medfører en økning
Rister, sluk, overvannsledning, på 10 % (5-15 %)
terrenggrøfter 25 år 10 år 50 år 25 år
Kulvert, innløp, utløp, nedføringsrenne med Tallene i parentes viser variasjonsområde
mulighet for stigehøyde1) og/eller avhengig av bl.a. feltets størrelse og inn-
alternativt flomløp 50 år 25 år 50 år 50 år sjøareal. Større innsjøareal gir lavere ver-
Kulvert, innløp, utløp, nedføringsrenne uten dier.
mulighet for stigehøyde eller alternativt
flomløp 2) 50 år 25 år 100 år 100 år Nedbørintensitet og avrenning
Sikring av nye eller justerte elve- Om nedbørintensitet og beregning av
eller bekkeløp 50 år 25 år 100 år 100 år avrenning, se kap. 405. Datamaterialet
Flomsikker høyde på vegbane 100 år 50 år 200 år 200 år (fra 1990) omfatter bare inntil 100 års
Spesielt flomømfintlige vegelement, gjentaksintervall. Data for 200 års gjen-
f.eks. fylling av EPS 100 år 100 år 200 år 200 år taksintervall må i tilfelle bestilles fra
Meterologisk institutt (MI).
1) Stigehøyde betyr at det øvrige drenssystemet (oppstrøms) kan tåle å gå fullt,
ev. med oppstuving. Klimaendringer
2) Oppstuving til nivå som konstruksjonen er beregnet for. Klimaet i Norge har endret seg med økt
midlere årstemperatur og årsnedbør de
Figur 403.1 Returperiode siste 100 årene. Norsk og internasjonal
forskning (RegClim, IPCC, ACIA) viser at
Historiske data må ikke alene legges til grunn for beregning av returperioder, dette med stor sannsynlighet også vil
fordi klimaendringer er på gang. Returperioder skal baseres på statistikk der fortsette. Konsekvensene for været i de
både historiske data og konsekvenser av klimaendringer tas i betraktning. ulike landsdeler kan bli forskjellig, men
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 103
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
generelt vil endringene sette større krav
til fungerende drens- og avvanningssy- 403.2 Eksisterende
stemer og flomsikring. nedstrøms drenssystem og vegens drenering
Det skal vurderes om det er nødvendig med tiltak nedstrøms for å bremse eller
Prognoser fra RegClim-prosjektet tilsier at i fordele vannet til områder som tåler belastningene.
løpet av de neste 50 år vil årlige nedbør-
mengder øke ca. 10 % på landsbasis. Den Tiltak som medfører endringer i vassdrag er konsesjonspliktig i henhold til
årlige nedbøren vil øke de fleste steder, Vannressursloven, kfr. pkt. 402.1 og 402.2.
men økningen vil være størst for
Vestlandet/Midt-Norge og deler av Nord- Ved inngrep som fører til endring i avrenningsforholdene og mulighet for over-
Norge. Økningen vil variere med årstiden, belastning av etablerte, lukkede drens- eller overvannssystemer nedstrøms, kan
og vil være størst om høsten (ca. 20 % det være aktuelt å:
økning). Økt temperatur, økt stormfrekvens • opprettholde avrenningsforholdene ved hjelp av avrenningshindrende
og økt nedbør antas å gi større intensite- tiltak (fordrøyningsbasseng, infiltrasjon)
ter. Prognosene inneholder usikkerheter. • øke kapasiteten for nedstrøms system, for eksempel ved å anlegge
Det er muligheter for andre klimaendringer parallell ledning langs kortere eller lengre deler av systemet eller ved å
enn det scenario RegClim bruker. lede vannet via ledning til vassdrag
Konsekvensene for veg og vegtransport
er belyst i en rapport i forbindelse med 403.3 Miljøtiltak
NTP 2006-2015 (Virkninger av klimaen- 403.31 Generelt
dringer for transportsektoren – forstudie, Overvann fra veger er ofte forurenset. Mengden av forurensning varierer over
se Ref. 30). året med trafikkbelastning, saltingsrutiner, type vegdekke, piggdekkbruk, kli-
matiske forhold mv. Forurensningen er vesentlig bundet til partikler.
403.3 Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utlø-
Relevant litteratur som kan fås ved hen- ser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger.
vendelse til Vegdirektoratet, Utbyggings-
avdelingen, Miljøseksjonen: Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i kon-
• Veiavrenning og vannforurensning, flikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, inter-
Internasjonale krav til utslipp av over- nasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht.
vann fra vei. Statens vegvesen/Geofu- bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder
turum AS, november 1996 med stor lokal betydning for dyrelivet.
• Avrenning fra veg og tunnel. Rapport-
katalog. Sammendrag av noen aktuel- Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurens-
le rapporter om vannavrenning fra veg ningsmyndigheter.
og tunnel (Vegdirektoratet, Utbygg-
ingsavdelingen, rapport UTB 2003/18) Funksjonskrav for det enkelte anlegg skal fastsettes ut fra de lokale forhold og
• Vannrelatert regelverk i planlegging det formelle lov- og regelverk som er aktuelt på stedet.
og drift av veger. En oversikt over de
mest relevante lover og forskrifter 403.32 Typer av tiltak
(Vegdirektoratet, Utbyggingsavdeling- Rensetiltak
en, rapport UTB 2003/01) De mest aktuelle rensetiltak er naturbaserte løsninger som sedimentasjons-
• Utslippsfaktorer fra veg til vann og basseng og infiltrasjon. I tillegg til renseeffekten gir slike basseng mulighet for å
jord i Norge. Beregning og verifisering fange opp eventuelle uhellsutslipp og har en avdempende virkning på videre-
av utslippsfaktorer (Vegdirektoratet, ført vannføring. Det kan også være aktuelt med rensetiltak for avrenning under
Utbyggingsavdelingen, rapport UTB anleggsperioden, for eksempel partikkelavrenning fra massedeponier.
2004/08)
• Rensing av overvann fra veg, Aktuelle Salting av veger kan gi høye saltkonsentrasjoner i overvannet under mild-
løsninger. Statens vegvesen/Geofutu- værsperioder og snøsmelting. Salt fjernes ikke fra vannet ved vanlige rense-
rum AS, mai 1998 (Rapport MISA tiltak.
98/07, under revisjon)
Krav til anleggsdrift og utslipp av overvann i anleggsfasen behandles av
Lokale forhold kan omfatte biologiske miljøvernmyndigheten og fastsettes i medhold av forurensningsloven. (For tun-
forhold, tungmetaller i vann og i slitasje- neler kreves det normalt tillatelse for utslipp fra anleggsfasen/drivingen og for
produkter (fra stein, asfalt etc.), meka- utslipp av avløpsvann fra renhold i driftsfasen.)
nisk forurensning (slam, sand, leire fra
grøfter og skråninger, etc.).
104 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Bortledning
Der hvor kravene til beskyttelse er spesielt strenge samtidig som det finnes en
motstandsdyktig resipient med stor fortynningskapasitet i nærheten kan vannet
ledes i grøfter eller rør utenom det området som skal beskyttes. Dette tiltaket
kan kombineres med renseanlegg.
Sedimentasjonsanlegg
Sedimentasjonsbasseng er dammer eller grøfter hvor hovedpoenget er å
gjennom dammens/grøftens utforming maksimere sedimentasjon av partikler.
Sedimentasjonsbasseng består av et forkammer hvor de tyngste partiklene fel-
les ut, og et hovedkammer hvor vannhastigheten er lav nok til at også små og
lette partikler synker til bunnen.
Våtmarksanlegg
Våtmarksanlegg er i prinsippet et sedimentasjonsbasseng/grøft kombinert med
en våtmark hvor vannet blir renset både gjennom sedimentasjon og biologisk
rensing.
Infiltrasjon
Infiltrasjonsanlegg kan deles i to grupper: infiltrasjon i grunn (filtrering
gjennom sandmasser) og filterløsninger (for eksempel filter av spesialbehandlet
tremasse, bark, kull eller lignende i kummer eller andre steder med begrenset
og klart avgrenset vannstrøm).
Der hvor det er spesielle krav til rensing eller det er liten plass til andre typer
renseanlegg kan tekniske løsninger som for eksempel filterløsninger eller lig-
nende velges.
403.32
Tilrettelegging for fisk og småvilt Se også DN håndbok 22-2002 Slipp fis-
Langs vassdragene er det ofte forekomster av fisk og småvilt. Ved omlegging av ken fram! (Ref. 22). Håndboken gir mye
bekkeløp og bekkelukking kan det være nødvendig å legge forholdene til rette nyttig informasjon:
for å opprettholde fiskeforekomsten og etablere passeringsmulighet for småvilt. • Lover og regelverk
Løsninger kan for eksempel bestå i å etablere strykstrekninger og kulper i bek- • Fiskearter og –biologi
keløp og strømkonsentratorer og gangbar hylle (”catwalk”) for mindre viltarter • Tiltak for å sikre at vanngjennomløp
i kulverter. utformes slik at de ikke hindrer
fiskens vandringsmuligheter
Mange kulverter og stikkrenner står tørre i lengre perioder og kan gi utmerkede • Beregningsmodeller for vannføring
passeringsmuligheter for mindre viltarter som ellers ville ha krysset på vegba- og vannhastigheter
nen. Plassering og dimensjonering av stikkrenner/kulverter samt bruk av inn- • Forslag til praktiske løsninger
taksgitter og viltgjerder bør tilpasses en slik funksjon der dette er ønskelig.
403.33 Dimensjonering 403.33
Dimensjonering av vannbeskyttelsestiltak gjøres på bakgrunn av følgende krite- Beskyttelse kan være aktuelt for eksem-
rier: pel for gyteplass for fisk, drikkevannskil-
• Behovet for beskyttelse/grad av beskyttelse (hva skal beskyttes) de, vanningsplass for husdyr.
• Vegens areal
• Forventet nedbør, avrenningsmengder Det er under utarbeidelse (2004) egen
• Trafikkbelastning og kjemikaliebruk (for eksempel salt) veiledning om dimensjonering av vann-
• Forventet masseføring (slam, sand mv.) beskyttelsestiltak. Inntil videre benyttes
• Eventuelle spesielle forhold Vegdirektoratets rapporter om vannren-
sing og vannbeskyttelse som grunnlag
for valg av løsning og dimensjonering.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 105
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
404. Kvalitetssikring
404.1 404.1 Generelt
Grunnlaget for kvalitetssikring ligger, i Følgende elementer vurderes spesielt:
plansammenheng, i Håndbok 121
Detaljplaner - Innhold og presentasjon Prinsippavklaringer
(Ref. 6) og Håndbok 139 Byggeplaner - Det skal kontrolleres at valgt løsning er i samsvar med prinsippene i pkt. 401.
Innhold og presentasjon (Ref. 7). og 406. Konsekvensvurderinger, se pkt. 404.2. Se også pkt. 402.
Miljøtiltak
Det skal kontrolleres at miljøtiltak er ivaretatt, se pkt. 403.3.
Utsetting og innmåling
Kabler og ledninger legges etter en plan godkjent av vegholder. Kabel- og
ledningsanlegg skal innmåles og registreres før grøftene lukkes. Vann- og
avløpskummer bør markeres med kumskilt.
404.2 404.2 Konsekvensvurdering
Konsekvensområder ved valg av drenssy- Ved valg mellom alternative løsninger (drenssystem, materialer, utførelse) bør
stem: det gjennomføres konsekvensvurderinger. Generelt om konsekvensvurderinger
• anleggskostnader og beregning av levetidskostnader, se kap. 032. og 012. Metodikk for beregning
• vedlikeholdskostnader av levetidskostnader er gitt i vedlegg 11.
• trafikksikkerhet
• miljø Eksempler på konsekvensvurderinger:
• andre konsekvenser Valg av drenssystem, se pkt. 406.1
• arealinngrep • åpent drenssystem
• naboforhold • lukket drenssystem
• levetid • fellesanlegg eller separate anlegg for kabler og ledninger
Konsekvensområder ved valg av rør- og Valg av rør- og kumtyper
kumtyper: • betong
• anleggskostnader • plast
• vedlikeholdskostnader • stål
• levetid • andre typer
404.3 Kontrollomfang og toleranser
404.3 Dokumentasjon av materialer til drenering (rørmateriell, materialer til funda-
Kontrollomfanget er i prinsippet uav- ment, sidefylling, beskyttelseslag m.v.) skal foreligge innen de leveres til anleg-
hengig av vegtype og områdetype, men get.
vanligvis vil flere forhold berøres i områ-
der med tett og middels tett bebyggelse Drenselementene skal kontrolleres mht. krav og toleranser i byggeplanen
enn i områder med spredt eller ingen (materialer, dimensjoner, prosjektert plassering, høyder, fall, fundamentering,
bebyggelse. tetthet). Om akseptkriterier, se kap. 0.
Kontrollomfang (hyppighet av kontroll) og toleranser ved bygging er angitt i de
enkelte delkapitler 41 t.o.m. 47. Det skal foretas en konkret vurdering av om
prosesskodens kontrollomfang (hyppighet av kontroll) og toleranser er de mest
egnede for det aktuelle arbeid, eller om det bør suppleres med spesiell beskri-
velse. Spesiell beskrivelse kan utarbeides på grunnlag av kontrollomfang og
toleranser gitt i denne normalen.
106 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
404.4 Dokumentasjon av utført kvalitet
Om krav til dokumentasjon og datalagring generelt, se kap. 0.
Hvilke data og forhold som skal dokumenteres ved bygging av drenssystemet
er gitt i delkapitlene 41-47. I tillegg til dokumentasjon fra byggefasen bør de
viktigste grunnlagsdata og plandata dokumenteres og lagres, så som:
• hydrauliske data og dimensjoneringsforutsetninger
• beregninger ved store og kompliserte konstruksjoner
• avrenningsberegning (ved store felt) for bekkelukking, stikkrenne etc.
hvor beregninger er utført pga. nedslagsfeltets størrelse
• spesielle løsninger/forhold
405. Hydraulisk dimensjonering
405.1 Generelt
Hydraulisk dimensjonering foretas på ulike nivå:
• Forenklet dimensjonering, bruk av minimumsdimensjoner.
• Beregning av vannmengder og dimensjoner med standard formler, gitt
risikonivå og pålitelige inngangsdata.
• Spesielle beregninger ved store og kompliserte konstruksjoner og
dersom konsekvensene av feil dimensjonering kan bli store.
Vannmengder er sterkt avhengige av forholdene i nedslagsfeltet. Ved dimen-
sjonering bør det foretas undersøkelser om det foreligger utbyggingsplaner som 405.2
kan medføre økning i framtidig avrenning, og eventuelt inkludere disse forut- Bruk av minimumsdimensjoner og for-
setningene i dimensjoneringen. enklet dimensjonering i henhold til pkt.
405.2 benyttes bare når konsekvenser
ved underdimensjonering er små, eller
405.2 Minimumsdimensjoner for stikkrenner det er åpenbart at minimumsdimensjon
Når dimensjoner på eksisterende avrenningsanlegg kan legges til grunn og når vil være tilstrekkelig.
det dreier seg om små avrenningsarealer i eller nær vegområdet og konsekven-
ser av en underdimensjonering er små, kan det benyttes minimumsdimensjo- Spesielle grunner for å bruke mindre
ner som i figur. 405.1, eller større ut fra en skjønnsmessig vurdering. I tvilstilfel- dimensjoner enn angitt i figur 405.1 kan
ler foretas en vanlig dimensjonering i henhold til kap. 405.3 t.o.m. 405.5. f.eks. være:
Anbefalt fall for korte stikkrenner er vist i figur 405.4. • at visse rørtyper leveres i standard-
dimensjoner (innvendig diameter)
som er fastsatt i de ulike produkt-
Vegtype Minimumsdimensjon (innvendig diameter) standarder, f.eks. Norsk Standard
Uten kummer Med kummer eller andre standarder/normer, og
som ikke angis i hele 100 mm
H, S 600 mm 400 mm • at stikkrennens kapasitet og mulig-
A, G/S 400 mm 400 mm het for vedlikehold ikke blir vesentlig
Avkjørsler 300 mm 300 mm nedsatt som følge av mindre dimen-
sjon, ev. at det gjennomføres tiltak
Figur 405.1 Anbefalt minimumsdimensjon, stikkrenner for å sikre kapasitet og vedlikeholds-
mulighet (f.eks. mindre avstand
Anbefalingen om minimumsdimensjon som vist i figur 405.1 er begrunnet ut mellom rennene, god utforming av
fra kapasitetsmessige og vedlikeholdsmessige forhold. Av hensyn til vedlike- innløp mv.)
hold og rensking kan det være aktuelt å øke dimensjonen ved stikkrenner som • nødvendig tilpasning til eksisterende
er lengre enn ca. 15-20 m. anlegg
• når sidegrøftens dybde medfører at
En skjønnsmessig dimensjonering må baseres på god oversikt over og kjenn- stikkrenne under avkjørsel ikke får
skap til lokale forhold. Øket avrenning kan oppstå ved inngrep og endringer i avløp
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 107
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
tilstøtende områder (ulike former for utbygging, snauhogst, omlegging av bek-
ker o.l.). Øket nedbørintensitet og avrenning kan også forekomme pga. klima-
endringer (se kap. 403.1).
Kulverter og stikkrenner for større bekker o.l. med sterkt varierende vannføring
bør dimensjoneres særskilt.
Minimumsdimensjon for overvannsledninger og slukledninger, se pkt. 405.7.
405.3 Avrenning fra store felt
Ved felt større enn 2-5 km2 er dimensjonering med den rasjonelle formel lite
anvendelig på grunn av store usikkerheter i inngangsdataene.
Ved behov for flomberegninger for større nedslagsfelt anbefales å kontakte
NVE’s nærmeste distriktskontor eller andre med hydrologisk kompetanse (råd-
givende ingeniører mv).
405.4 Avrenning fra små felt
Generelt
Ved avrenningsfelt mindre enn 2-5 km2 kan den rasjonelle formel brukes. Den
rasjonelle formelen baserer seg på målt nedbør. Avrenningen (Q) er gitt ved:
405.4
Avrenningsfaktor Q=CxixA
Valg av avrenningsfaktor C, se figur
405.2. For nærmere vurdering av fakto- der C = avrenningsfaktor, ubenevnt
rene kan følgende framgangsmåte bru- i = dimensjonerende nedbørintensitet, l/(s x ha)
kes: A = feltareal, ha (1 hektar = 10 000 m2 )
1. For flate og permeable overflater med Figur 405.2 gir noen veiledende verdier for C. Ved sammensatte felt finnes en
stor avstand ned til grunnvannet brukes avrenningsfaktor for hvert enkelt delfelt, og en midlere, veiet avrenningsfaktor
de laveste verdier i figuren. For mer brat- beregnes for hele feltet.
te og tette overflater eller der grunn-
vannspeilet ofte går opp til overflaten
Overflatetype Avrenningsfaktor, C
brukes de høyeste verdiene.
- Betong, asfalt, bart fjell og lignende 0,6 – 0,9
2. For flom med returperiode lengre enn - Grusveger 0,3 – 0,7
n = 10 år økes verdiene etter følgende - Dyrket mark og parkområder 0,2 – 0,4
retningslinjer (opp til en maks. koeffisi- - Skogsområder 0,2 – 0,5
ent C = 0,95):
25 år - legg til 10% Figur 405.2 Avrenningsfaktor C for ufrosset overflate, returperiode 10 år.
50 år - legg til 20%
100 år - legg til 25% Dimensjonerende nedbørintensitet (i) finnes ut fra nedbørintensitet/varighet-
Regn på frosset og islagt område og frekvenskurve for den mest representative nedbørstasjonen i nærheten.
vannmettet grunn kan gi avrenning som
for “bart fjell”. Usikkerheter ved bruk av den rasjonelle metoden
Det må tas hensyn til usikkerheter når den rasjonelle formelen benyttes. Den
Midlere avrenningsfaktor totale usikkerheten kan fort komme opp i 100 % ved bruk av den rasjonelle
Midlere, veiet avrenningsfaktor C for et formelen. Jo mindre feltet er desto mindre blir usikkerheten. Derfor er metoden
felt med totalt areal A: best egnet for små felt.
C = ( C1·A1 + … + Cn·An) / A Usikkerhet i frekvenskurven for nedbør:
• Korte dataserier gir usikkerhet for lange returperioder
der C1, …, Cn er avrenningsfaktorene og • De fleste stasjonene måler ikke korttidsnedbør om vinteren
A1, …, An er arealene for de ulike delfelt.
108 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Usikkerhet i overføring av frekvenskurver for nedbørintensitet fra nedbør-
stasjon til aktuelt felt:
• Kan være lokale forskjeller selv innenfor et relativt begrenset område
Usikkerhet i fastsettelse av avrenningsfaktoren (C):
• Faktoren varierer avhengig av helning på feltet, innsjøareal, avstand til
grunnvannet med mer
Usikkerhet fordi frekvenskurvene for nedbør er forskjellige fra frekvenskurvene
for avløp:
• Det er ikke alltid en direkte sammenheng mellom nedbør og avrenning
slik formelen viser
Nedbørintensitet, IVF-kurver
Nedbørintensiteter I dag er det få IVF-kurver som går lengre
Nedbørintensiteten for noen utvalgte stasjoner er vist i figur 405.3. Det er en enn til 100 år. Data for 200 års returperi-
del usikkerhet i datamaterialet, særlig for lange returperioder. Datamaterialet er ode må i tilfelle bestilles fra
dessuten forholdsvis gammelt (1990) og fanger ikke opp endring i nedbør- Meterologisk institutt (MI). Uansett bør
intensitet som følge av klimaendringer. MI kontaktes for å få opplysninger om
nyere, oppdaterte IVF-kurver som er
Disse tabellene bør bare brukes dersom det ikke finnes mer representative kur- representative for området som skal
ver. Meteorologisk institutt (MI) bør kontaktes for å høre om de har IVF-kurve dimensjoneres. Usikkerheten er stor ved
(intensitet/varighet-frekvenskurve) for nedbørstasjon i nærheten. Dersom det lange returperioder. Det er også viktig å
ikke finnes må figur 405.3 brukes med forsiktighet. Det er ikke sikkert at nær- sjekke at nedbørstasjonen som brukes er
meste nedbørstasjon er representativ. Det kan være store lokale forskjeller selv representativ for det aktuelle området.
om avstanden ikke er så stor. Dette gjelder også avrenningsobservasjoner.
Om returperioder og klimaendringer, se
Inngangsparametrene er returperioden (n, se figur 403.1) og tidsfaktoren (tc = kap. 403.1. Det foreligger ikke gode
konsentrasjonstid, dvs. tilrenningstid, som beregnes med egne formler). prognoser for endring i nedbørintensitet
som følge av klimaendringer.
Tidsfaktor tc (tilrenningstid)
Tidsfaktor i naturlige felt (f.eks. skogsom-
råder, ikke utbygde felt):
tc = 0,6 x L x H – 0,5 + 3000 x Ase
Tidsfaktor i urbane felt (utbygde felt):
tc = 0,02 x L 1,15 x H – 0,39
der
tc = tidsfaktor, minutter
L = lengde av feltet, m
H = høydeforskjellen i feltet, m
Ase = andel innsjø i feltet, forholdstall
Lengden og høydeforskjellen i feltet reg-
nes fra hhv. fjerneste punkt i feltet til
utløpet og fra høyeste punkt i feltet til
utløpet. Veiledning i bruk av formlene er
gitt i litteraturen (Ref. 15).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 109
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Figur 405.3 Nedbørintensiteter for utvalgte nedbørstasjoner (1990)
110 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Sjekkliste for avrenningsberegninger
Følgende sjekkliste kan være nyttig ved avrenningsberegninger:
1. Undersøk først med Meteorologisk institutt hva som finnes av nedbør-
observasjoner i nærheten av feltet som skal beregnes. Har de oppdaterte
IVF-kurver (intensitet/varighet-frekvenskurver) som er representative for
det aktuelle feltet?
2. Finn feltarealet og avrenningsfaktoren (C) for feltet. Dersom feltet er større
enn 2-5 km2 bør ikke den rasjonelle formel brukes. Avrenningsfaktoren er
et mål for hvor mye av den totale nedbøren som dreneres gjennom det
aktuelle stedet. Den C som velges skal være en veiet middelverdi for hele
feltet. Ved store variasjoner av avrenningsfaktorene innen feltet kan det
tenkes at avrenning fra bare en del av nedslagsfeltet (med høy avrennings-
faktor) kan være dimensjonerende.
3. Vurder hva som vil skje ved en eventuell underdimensjonering
(for eksempel når det kommer regn på frossen mark). Er det en alternativ
flomveg som kan ta unna vannet slik at skader ikke oppstår?
Eksempel på bruk av den rasjonelle formel
Det skal beregnes dimensjonerende vannmengde for en kulvert med retur-
periode (fra figur 403.1) på 50 år.
Feltets areal (A) er målt til 150 ha. For å finne arealet må man ha kart i egnet
målestokk slik at nedslagsfeltet kan avgrenses og måles opp.
Avstand (L) fra fjerneste punkt i feltet til utløpet er 1,5 km = 1500 m. Høyde-
forskjellen (H) er 25 meter. Feltet består hovedsakelig av skog, med noe dyrket
mark. Det er ingen innsjøer i feltet (Ase = 0). Nærmeste nedbørstasjon er sjek-
ket med Meteorologisk institutt som har oppgitt at dette er stasjon 0478
Gardermoen.
Ut fra figur 405.2 velges en avrenningsfaktor på 0,3. Siden returperioden (n) er
satt til 50 år økes avrenningsfaktoren med 20 % opp til 0,36.
Tidsfaktoren bestemmes:
tc = 0,6 x 1500 x 25 –0,5 + 3000 x 0 = 180 minutter
Returperioden (n) er 50 år og med tidsfaktor på 180 minutter finnes inten-
siteten fra IVF-kurven for Gardermoen: i = 27 liter / (sekund x hektar). Dataene i figur 405.3 må brukes med
forsiktighet.
Avrenningen (Q) blir da:
Q = C x i x A = 0,36 x 27 x 150 = 1458 liter/sekund
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 111
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
405.5 405.5 Dimensjonering - kulverter og stikkrenner
Hydraulisk dimensjonering av stikkrenner Generelt
og kulverter er beskrevet mer fullstendig Kapasitet avhenger bl.a. av utforming av innløp. Ved utforming av innløp og
i litteraturen (Ref. 15). Dersom stikkren- utløp er det flere forhold som tillegges vekt, se kap. 453.
nene bygges med minimum fall som vist
i figur 405.4, vil man som regel få inn- Sirkulære renner med innløpskontroll
løpskontroll. Kapasiteten for rennene (se Rette kulverter (rørstikkrenner) med lengde mindre enn ca. 15-20 m bør
figur 405.5) vil da bare være avhengig dimensjoneres slik at man får strømningssituasjon med innløpskontroll.
av diameteren og innløpsutformingen. Minimum fall bør da være som angitt i figur 405.4. Kapasitet, se figur 405.5.
Ved dimensjonering ut fra nomogrammer
(innløpskontroll) kan innløpsvannstand
(IV) vanligvis settes lik innvendig rørdia- Rørmaterial Mannings tall, M Diameter (mm) Fall (‰)
meter (D), dvs. IV/D = 1,0. Stikkrennene Min. 1) Maks. 2)
har da en viss reservekapasitet, idet kul- Betong 80 400 – 600 6 10 – 15
verten først dykkes ved IV/D = 1,2. > 600 5
Plast 100 400 – 800 4–5 10 – 15
Inn- Diameter (mm)
løps- 300 400 500 600 800 > 800 4
utfor- Korrugert stål 40 > 800 4 3) 20 3)
ming
A 67 135 232 361 726
1) Min. fall ut fra krav til innløpskontroll og selvrensing.
B 65 132 228 357 723
2) Maks. fall mht. erosjon. Sikring er som regel nødvendig.
C 57 117 204 320 652
3) Min. fall gir ikke innløpskontroll. Maks. fall pga. fare for stor vannhastighet og rørslitasje.
1000 1200 1400 1600
A 1247 1940 2818 3895 Figur 405.4 Anbefalt fall for korte stikkrenner
B 1250 1954 2851 3956
C 1133 1780 2607 3628 Stikkrenner og kulverter uten innløpskontroll
Figur 405.5 Hydraulisk kapasitet (l/s) for rør- Dimensjonering av kulverter med fall mindre enn vist i figur 405.4 og kulverter
stikkrenne med innløpskontroll og IV/D = 1,0 med helt eller delvis dykket utløp, samt kulverter med ikke-sirkulært tverrsnitt,
(Ref. 15). dekkes ikke av figur 405.5. Særskilt dimensjonering bør foretas.
Innløpsutforming: Kulverter med spesialutforming
A = frontmur, ca. vinkelrett på rørets Store og lange kulverter med store rørkostnader og kompliserte strømnings-
lengdeakse, rett rør. (Utforming tilsva- forhold (retningsendringer o.l.) bør dimensjoneres individuelt og skreddersys
rende A og med vingemurer gir ikke for å gi øket innløpskapasitet og best mulig utnyttelse av hovedløpets kapasitet.
vesentlig kapasitetsøkning for rørforme- Dersom forholdene ligger til rette, kan kulverten bygges med traktformet, bratt
de kulverter). innløp (akselerasjonssone) slik at hovedløpet kan reduseres i tverrsnitt.
B = Innløpet formet etter helningen på Inntaket bør sikres med rist (varegrind). Prinsippskisse for slik kulvert er vist i
grøfteskråningen. figur 405.6. Vannhastighetene kan bli store, og det vil oftest være nødvendig å
C = Utstikkende rørende. bygge hastighetsdemper ved utløpet (energidreper).
Figur 405.6 Kulvert med akselerasjonssone (eksempel, se Ref. 15)
Kapasitet for andre kulverttyper (firkant-
kulverter etc.) og andre strømningssitua-
sjoner finnes i litteraturen (Ref. 15). Ved
store og kompliserte kulverter kan det
spares betydelige beløp ved spesialutfor-
112 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
mede innløpselement og redusert dimen-
405.6 Sikring mot slitasje og erosjon sjon i hovedløpet (Ref. 15). Beregning
Dimensjoner, fall, rørmaterialer m.v. skal velges slik at det ikke oppstår fare for med alternative utforminger er aktuelt
unormal slitasje i rør (stikkrenner/kulverter) som følge av at sand og grus trans- for å finne den gunstigste løsning.
porteres gjennom rørene. Se figur 405.4. Om nødvendig må rørene beskyttes
spesielt mot slitasje. 405.6
Maks. vannhastighet (m/s) i rør kan illus-
Behov for erosjonssikring ved innløp og utløp skal vurderes. Ved vannføring til- treres som vist i figur 405.7 (omtrentlige
svarende rørets kapasitet, vil det ofte være behov for erosjonssikring. Om vann- verdier).
hastighet og erosjon, se figurene 405.7 og 405.8. Se også håndbok 016 Fall Kulvertlengde
Geoteknikk i vegbygging (Ref. 4). ‰ 15 m 20 m 25 m
5 1,2 1,4 1,6
405.7 Dimensjonering av 10 1,7 2,0 2,2
overvannsledninger og slukledninger 15 2,1 2,4 2,7
Nødvendig rørdimensjon velges ut fra dimensjoneringsnomogram (finnes i lit- 20 2,4 2,8 3,1
teraturen) med basis i dimensjonerende vannføring for vedkommende led- Figur 405.7 Maks. vannhastighet i rør med
ningsstrekning. Fall og dimensjoner skal velges slik at ledningene i størst mulig innløpskontroll (m/s)
grad blir selvrensende og slik at det ikke oppstår problemer med erosjon ved
utløp eller turbulens i kummer. Stikkrenner/kulverter av korrugert stål
legges med lite fall for at ikke vannhas-
Minimumsdimensjon for slukledninger fra ett enkelt sandfang i lukket avvan- tigheten og slitasjen på røret blir for
ningssystem er 150 mm. Minimumsdimensjon for overvannsledning i lukket stor. Eventuelt kan rørene beskyttes spe-
avvanningssystem er 200 mm. sielt, f.eks. ved utstøping i bunnen.
Fall for overvannsledninger og kombinerte drens- og overvannsledninger bør 405.7
være minimum 5 ‰. Om prosjektering og utførelse av avløps-
ledninger, se Statens forurensningstilsyns
Fallforholdene bør vurderes med hensyn på mulige setninger. Ved risiko for set- veiledning TA-738 (Ref. 9). Dimensjons-
ninger bør fallet velges slik at setningene ikke vil få vesentlig betydning for sys- område 200-400 mm er mest aktuelt.
temets funksjon.
Selvrensing kan oppnås ved mindre fall
Toleranser for fall er gitt i kap. 43. enn angitt, men av hensyn til normal
nøyaktighet ved utførelsen anbefales
minimum fall å være som vist i figur
405.8 Dimensjonering av drensledninger 405.4. Maks. fall vil avhenge av dimen-
Separate drensledninger av betong bør ha diameter minst 150 mm. sjoner og utforming av systemet forøvrig
(skjøter, avvinkling, inn- og utføring i
Separate drensledninger av plast bør ikke ha mindre diameter enn ca. 100 mm. kum, erosjonsbeskyttelse).
Ved forhold med mye vann i grunnen bør dimensjonen økes til ca. 150 mm.
Ved eksisterende systemer vil det ofte
Kombinerte ledninger for drensvann og overvann bør ikke ha mindre diameter være nødvendig å vurdere utbedring av
enn ca. 200 mm. eventuelle “flaskehalser” og begren-
sende deler av systemet.
Fall for drensledninger skal være minimum 5 ‰. Toleranser er som for over-
vannsledninger. 405.8
Ved ujevne grunnforhold anbefales det å
legge drensledningene med minst 10 ‰
fall.
Spyling av betongrør som er mindre enn
150 mm, kan være vanskelig fordi spy-
leutstyret kan kile seg fast.
Ved drenering av skråninger med grøfter
i fiskebeinsmønster kan rør med diame-
ter 50-100 mm være nok.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 113
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
405.9 405.9 Dimensjonering av åpne grøfter og kanaler
Åpne sidegrøfter dimensjoneres og byg- Normalprofilene for sidegrøft gir vanligvis tilstrekkelig kapasitet for bortledning
ges slik at vann ikke trenger inn i over- av overvann. Er kapasiteten for liten, bør enten grøftas tverrsnitt økes, stikkren-
bygningen. Vannhastigheten (v, m/s) ner plasseres tettere, eller det legges overvannsledning.
beregnes etter formelen
v = Q/(A x 1000). Kapasiteten (Q) bereg- Kontrollberegning av kapasitet og vannhastighet bør foretas ved store av-
nes med Mannings formel: renningsflater og ved særlig stort eller lite lengdefall på grøfta. Lengdefall bør
være minimum 5 ‰.
Q= M x A x R 2/3 x I 1/2 x 1000
der For renner, kanaler og bekkeomlegginger foretas kontrollberegning av tverr-
Q = grøftens vannføring, l/s snittet for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
M = Mannings tall, m1/3/s
A = tverrsnitt av grøfta, m2 Figur 405.8 og figur 405.9 kan benyttes til kontrollberegningene. Diagram for
R = hydraulisk radius = A/P, m andre typer grøfter finnes i litteraturen.
I = lengdefall av grøfta, m/m
P = våt omkrets av grøfta, m
Kledningsmateriale i grøft Mannings tall, M Vannhastighet uten
m1/3/s fare for erosjon
Mannings tall og tillatt vannhastighet for
m/s
forskjellige kledningsmaterialer, se figur
405.8. Kontroll av kapasitet og vannhas- Betongkledning 50 – 80 2,5 – 5,0
tighet kan også foretas med diagram, se Asfaltert dekke 60 – 75 2,0 – 5,0
figur 405.9. Steinsetting (jevnt utlagt) 30 – 60 2,0 – 5,0
Grus 30 – 50 1,0 – 1,5
Verdier for Mannings tall finnes for en Småstein 30 – 50 1,2 – 2,0
rekke ulike erosjonssikringsprodukter. Jord uten vegetasjon 25 – 30 0,5 – 0,8
Disse kan benyttes til tilsvarende dimen- Jord med lett vegetasjon 20 – 30 0,5 – 1,2
sjonering. Ujevn steinkledning 25 – 30 1,5 – 3,0
Jord med kraftig vegetasjon 15 – 25 1,0 – 2,0
Naturlig bekk og elv 5 – 40 –
Figur 405.8 Mannings tall for grøfter. Vannhastighet uten fare for erosjon.
Figur 405.9 Vannføringsdiagram for grøft med flat bunn
114 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406. Dreneringsprinsipper
406.1 Valg av drenssystem 406.1
Valg av drenssystem, dimensjonering og detaljutforming bør foretas for det Det skilles mellom åpent drenssystem
enkelte prosjekt etter vurdering av: (dyp sidegrøft) og lukket drenssystem. Et
• trafikkmengde, trafikksikkerhet lukket system kombinerer ofte åpne
• vanntilsig og behov for frostsikker avrenning overvannsgrøfter og lukkede drens- og
• nedbørsmengder, snø og snøsmelting transportledninger (overvannsledninger).
• bebyggelse Noen fordeler med henholdsvis lukket
• terrengforhold, avrenning system og åpent system er vist i figur
• grunnforhold 406.1. Figur 406.2 antyder hvilket drens-
• kostnader, anlegg og vedlikehold system som kan velges avhengig av
• estetikk vegens standardklasse og trafikkmengde.
Noen fordeler med de ulike drenssystem (åpen eller lukket drenering) er vist i
figur 406.1.
Drenssystem Fordeler
Lukket system • bedre trafikksikkerhet (slake grøfteskråninger)
• redusert arealinngrep og mindre masseuttak Ondulering av grøft betyr at grøften har
• ved lite lengdefall på vegen (s < 5 o/oo) unngås ekstra masseuttak til vekslende fallretning.
ondulering av grøft i åpent system
• redusert erosjon over lengre grøftestrekninger ved bruk av
nedføringskummer
• driftssikkerhet ved små fall (ingen lokale vannlommer)
• gunstigere mht. estetikk og miljø
• bedre mht. innspenningsforhold (kantbæreevne)
Åpent system • generelt lite vedlikehold ved stabile grøfteskråninger
• ofte lavere anleggskostnader
• ekstra sikt i kurver pga. større terrenginngrep
• bedre plass til snølagring
• mindre behov for tilførsel av byggematerialer, som rør og
gjenfyllingsmasser
• lettere å fastslå behov for eventuelt vedlikehold
Figur 406.1 Åpent eller lukket system - fordeler med de ulike systemene
Vegtype ÅDT Bebyggelse
Spredt Middels Tett
H > 5000 Å/L L L
H < 5000 Å Å L
S, A < 5000 Å Å/L L
G/S Å/L Å/L L
Å = Åpent system
L = Lukket system
Figur 406.2 Veiledning for valg av drenssystem
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 115
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406.2 406.2 Utforming av tverrprofil, generelt
Se kap. 2, samt Håndbok 235 Utforming av skjæringsprofiler i fjell og jord er omhandlet i kap. 2, som viser
Stamvegutforming og Håndbok 231 normalprofiler, skråningshelninger og grøftebredder i fjellskjæring og jordskjæ-
Rekkverk. ring. Dypsprengning er også omtalt.
Plassering av drensgrøfter, ledninger m.v. er omhandlet i kap. 406.3 t.o.m. kap.
406.7.
406.3 Drenering av vegoverbygning
406.3 406.31 Åpen drenering - dyp sidegrøft
Kontrollberegning av kapasitet og vann- Normalprofil og nødvendig bredde for åpen, dyp sidegrøft er vist i kap. 2.
hastighet, se pkt. 405.9. Sidegrøftens Minimum grøftebredde er avhengig av overbygningstykkelsen. Skrånings-
utforming angis i byggeplanen med nor- helningen skal ikke være brattere enn 1:2. Grøfta skal ha dybde 0,35 m under
malprofiler på F-tegning og detaljutfor- overbygning og flat bunn, 0,5 m bred.
ming på G-tegning (kledningsmaterialer,
lengdefall mv.). Det skal ikke stå igjen terskler i grøfta som demmer opp og som kan lede vann
inn i trauet eller overbygningen.
406.32 Lukket drenering
406.32 Grunn drensgrøft, ikke frostfri
Utførelse med drensrør og filter av sand Lukket, grunn drensgrøft kan brukes der det ikke er aktuelt å senke grunn-
eller grus anbefales der det er god til- vannstanden eller lede bort vanntilsig frostfritt i vinterhalvåret. Eksempler er
gang på filtermaterialer. Fiberduk rundt vist i figur 406.3 og 406.4. Dimensjoner og fall, se kap. 405.7.
rørene kan være aktuelt der det er van-
skelig å oppfylle filterkriteriene, se kap. Ledningsgrøftens bredde (c) bør være 200 mm pluss rørets ytterdiameter. Som
521. Bruk av fiberduk og pukk forutset- fundament for rørene bør det legges et 100 mm lag av filtermateriale. Rør i rette
ter at gjenfylling skjer slik at duken ikke lengder anbefales. Fylling og komprimering av filtermaterialet skal utføres slik
skades. at rørene ikke blir skadet eller kommer ut av stilling.
Bredde av grunn overvannsgrøft (b), se Toleranser, se pkt. 415.
kap. 242.
Om utførelse av grøfter med ledninger,
se kap. 42-43. Om stikkrenner og kulver-
ter, se kap. 45. Om kummer, se kap. 46.
Figur 406.3 Grunn drensgrøft med drensledning
Figur 406.4 Grunn drensgrøft med grove drenerende materialer
116 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Dyp drensgrøft
Eksempler på utforming av lukket, dyp drensgrøft er vist i figur 406.5 og 406.6.
Drensledningens dybde (h), og utførelse forøvrig skal planlegges ut fra lokale
forhold for hvert enkelt tilfelle.
Ved bruk av fiberduk i stedet for filterlag i overbygningen bør fiberduken og
forsterkningslaget legges slik at det blir god forbindelse mellom overbygningen
og drensgrøften.
Hvis det ikke er spesielle grunner for andre løsninger, skal avløps-/overvanns-
ledning normalt plasseres lavere enn drensledning og eventuelle andre typer
ledninger. 406.32
Drensgrøftene anbefales plassert i tverr-
profilet som vist i figurene 406.5 og
406.6 avhengig av vegens skulderbred-
de. Plasseringen avhenger også av geo-
tekniske forhold. I middels tett og bebyg-
gelse hvor det nyttes kantstein plasseres
drens- og avløpsledning/overvannsled-
ning normalt under skulder/kantstein.
Bredde av grunn overvannsgrøft (b), er
vist i kap. 2. Om bruk av filterlag og
fiberduk, se kap. 521.
Figur 406.5 Dyp drensgrøft, veg med smal skulder
Grøften kan utvides avhengig av:
• massebalanse
• siktforhold
• faren for nedfall, utglidning,
iskjøving
• behov for snølagring
Figur 406.6 Dyp drensgrøft, veg med bred skulder
406.4 Drenering i fjellskjæring 406.4
Normalprofiler for overvannsgrøfter (sidegrøfter) i fjellskjæring er vist i kap. I korte skjæringer vil løssprengt fjell
225. sørge for drenering. Overvannsgrøft tet-
tes med subbus eller andre tette mate-
Ved korte skjæringer (< ca. 50 m) og halvskjæringer vil dypsprengning til forut- rialer, eventuelt med filter.
satt dybde normalt gi tilstrekkelig drenering. Ved stor avrenning og lange
drensveger bør det legges egne ledninger.
406.5 Drenering ved forsterkning
406.51 Generelt 406.5
Forsterkning bør vurderes i sammenheng med effekten av eventuell drenering. Generelt om forsterkning av veg, se kap.
Dersom dreneringen blir omfattende, kan det være aktuelt å utsette øvrige for- 53 og vedlegg 9.
sterkningsarbeider til effekten av dreneringen kan bedømmes.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 117
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406.51 For å vurdere dreneringsbehov og mulig bedring av vegens bæreevne ved dre-
Effekten av drenering ved forsterknings- nering bør det skaffes data om vegens tilstand mht. bl.a. telehiv, grunn-
arbeid er vanskelig å forutsi. Den bære- vannstand, massetyper, bæreevne.
evnemessige effekt av dreneringen vil
ofte vise seg først etter 1-2 år. Dreneringen skal utføres slik at det ikke oppstår utilsiktet senking av grunn-
vannstanden der dette kan gi skade, f.eks. drenering av brønner og setninger
OBS: Telehiv forårsaket av kapillært vann på nærliggende byggverk.
kan ikke fjernes med drenering, men det
kan ventes en reduksjon av telehivet. Noen aktuelle drenstiltak er beskrevet i kap. 406.52 og 406.53. For andre drens-
tiltak og generelle forsterkningstiltak, se vedlegg 9.
Opplysninger om vegen hentes fra opp-
gravingsregisteret i Vegdatabanken. I til- 406.52 Åpen drenering
legg trengs opplysninger fra: Åpen/grunn sidegrøft vil være tilstrekkelig for å lede bort overvannet der vegen
• nedbøyningsmålinger har ligget lenge uten skader, selv om forskriftsmessige grøfter mangler.
• tilleggsboringer (massetyper og
grunnvannstand) Etablering av åpen, dyp sidegrøft krever god kartlegging av forholdene langs
• markstudier av dekketilstand (spor, vegen mht. mulige partier som har behov for sikring slik at vann fra grøfta ikke
jevnhet, krakelering, sprekker) trenger inn i trau og overbygning.
• ev. lokale telehivregistreringer
I forbindelse med større utbedringsarbeid bør åpen drenering bygges med nor-
406.52 malprofil som for nye anlegg.
Dyp sidegrøft langs veg med varierende
overbygningstykkelse og ujevne grunn- 406.53 Lukket drenering, dypdrenering
forhold kan “punktere” vegen og derved Lukket drensgrøft bør plasseres og utformes avhengig av om grøfta drenerer
lede vann inn i overbygningen. Dyp side- underbygningen, overbygningen eller grunnvann fra sideområdene.
grøft kan også redusere bæreevnen og
innspenningen på vegskuldrene. Ved avskjæring av grunnvann bør det vurderes om det er nødvendig med ytter-
ligere tiltak for drenering og sikring av skråninger, se kap. 2. Det kan være nød-
406.53 vendig å etablere åpen/grunn sidegrøft for å lede bort overvannet.
Aktuelt graveutstyr er fresehjul, kjede-
graver eller gravemaskin med smal skuff. Fall for lukket drensgrøft bør være minimum 10 ‰.
Laserstyring e.l. for kontroll av gravedyb-
de/fall er ønskelig. Tilbakefyllingsmasser bør velges i forhold til masser i grunnen og type dren, se
figur 406.7. Filterkriteriene mellom drensrør, tilbakefyllingsmaterialer, materia-
ler i grunnen og eventuell fiberduk bør kontrolleres (se kap. 521).
Utførelse nr. Type dren Tilbakefyllingsmasse
1 Drensrør Grus
2 Drensrør med fiberduk omkring røret Finsand
Figur 406.8 Eksempler på utforming av drens- 3 Drensmatte (drenskjerne + fiberduk) Stedlig masse
grøft - utførelser ifølge figur 406.7. 4 Pukkfylt fiberduk ev. med rør Pukk
Utførelse nr. 1 er ofte egnet i morene-
masser. Ved utførelse nr. 2 og nr. 4 kan Figur 406.7 Tilbakefyllingsmasser for drensgrøfter
det brukes fiberduk klasse 2 (gjenfylling
av grøften må ikke skade duken). Ved For utførelse nr. 4 (bruk av drensmatte), se kap. 433.5. Metoden forutsetter bl.a.
utførelse nr. 4 fylles det pukk med at man har kjennskap til overbygningens tykkelse og materialkvalitet for vurde-
Dmaks = 50 mm i grøfta (Dmaks = 22 mm ring av nødvendig elementhøyde og forventet effekt. Drenet bør ha minst 5 ‰
inntil rør); rør brukes ved grøftelengde > lengdefall (ved flate strekninger kan det om nødvendig anlegges synkekum-
ca. 25 m. Filterkriterier, se kap. 521. mer). Drenet bør være i kontakt med overbygningen og bør stikke 5-10 cm ned
i undergrunnen for å få utdrenering av traubunn og bedre kanalisering av
drensvann. Dreneringen bør utføres ett år før det eventuelt iverksettes andre
tiltak, for eksempel forsterkning eller dekkefornyelse. Utdreneringen bestem-
mes i noen grad av overbygningens materialkvalitet. Teleskader kan dempes,
men som oftest ikke elimineres. Metoden er aktuell på steder med oppbløtt
overbygning og derav følgende bæreevnesvikt.
118 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406.6 Drenering av vegens sideområder 406.61
406.61 Lukket drenering
Behovet for lukket drenering av sideområder bør vurderes av hensyn til:
• stabilitet av skråninger, erosjon og undervasking, se kap. 2
• iskjøving
• eksisterende drensanlegg
I spesielle tilfeller kan det være behov for å sikre at vannet ikke fryser før det Figur 406.9 Kombinert åpen/lukket terreng-
kommer fram til nedføringsrenner og stikkrenner (hindre kjøving). Det kan da grøft.
bygges terrenggrøft med en lukket del og en åpen del.
For den lukkede delen er det krav til materialer og utførelse som for vanlig luk-
ket drenering. Øverste del av grøfta utføres som åpen grøft. Behov for erosjons-
sikring bør vurderes som for vanlig åpen terrenggrøft.
406.62 Infiltrasjon 406.62
Infiltrasjon av avløpsvann (overvann og grunnvann) bør vurderes f.eks. ved: Infiltrasjonsanlegg kan bestå av f.eks.:
• ønske om å opprettholde grunnvannstanden i området • sidegrøfter fylt med grus eller stein
• lang veg for avløpsmulighet via overvannsledning (ev. større steinreir) som danner
• liten fallhøyde, dårlig «avtrekk» lokale magasin før vannet infiltreres
• relativt små mengder avløpsvann i grunnen, og som består av
permeable masser
Infiltrasjon skal ikke brukes slik at det bidrar til instabilitet eller skade på veg- • spesielle infiltrasjonsgrøfter i
konstruksjonen og omgivelsene, f.eks. pga. undervasking av fyllinger eller terrenget ved siden av vegen
vannansamling i forsenkninger under vegen som øker risiko for telehiv og • infiltrasjonskummer eller infiltra-
iskjøving. sjonsbrønner, ev. i kombinasjon med
spesiell infiltrasjonsgrøft (singel-
Infiltrasjonsanlegg skal bygges slik at det ikke oppstår fare for forurensning av eller pukkstreng) under bunn av
grunnvannet (drikkevannskilder mv.) eller fare for flom og ukjent strømning ut veggrøft
fra anlegget.
Generelt om dimensjonering av infiltra-
Massene som det infiltreres i, bør bestå av sterkt oppsprukket eller løssprengt sjonsanlegg, se SFT-veiledning TA-611
fjell, grus, sand eller siltig sand uten spesielt tette lag. (Ref. 17) og forskrift T-616 (Ref. 12).
Anlegget bør bygges slik at utskifting eller vedlikehold (rensing) av infiltra- Massenes infiltrasjonsevne vurderes ut
sjonsmassene er mulig. Alternativt anlegges nye synkbrønner mellom de gamle fra kornkurve eller infiltrasjonstest.
(kan være vanskelig ved flatt terreng der fallet er dårlig fra før). Kapasiteten for magasinet avhenger bl.a.
av volum, avstand mellom eventuelle
406.63 Terrenggrøfter, nedføringsrenner synkbrønner samt avstand til grunnvann-
Hvor naturlige drensveger i terrenget skjæres over av vegskjæring eller for å stand.
hindre avrenning fra terrenget ovenfor skjæringen, skal det anlegges langs-
gående terrengrøft langs skjæringstopp for å hindre erosjonsskader ved at vann Tilslamming av infiltrasjonsmassene vil
renner ut over skjæringsskråningen. Terrenggrøften føres til naturlig vassdrag etter hvert redusere kapasiteten for
eller føres ned over skråningen i en nedføringsrenne. anlegget. Det er nødvendig med klausu-
ler som sikrer arealdisponering f.eks. til
Nedføringsrenner utføres med solid steinsetting for å sikre mot erosjon og vedlikehold og oppgraving. Arealbehovet
redusere hastigheten til vannet. Steinsetting i et armert betongfundament gir er større enn ved vanlig grøfterensk
en stabil og solid nedføringsrenne. Ved sterkt fall og/eller stor vannføring kan (viktig for ytterpunkt på grunnervervet).
det bli aktuelt med særskilt energidreper foran innløpet til stikkrenne.
Terrenggrøft og nedføringsrenne bør gis rikelige dimensjoner for å sikre varig
hydraulisk kapasitet. Bunnbredde bør være minimum 0,5 m.
Om bygging av åpne grøfter, bl.a. terrenggrøfter, se kap. 41. Om kontroll-
beregning av kapasitet og vurdering av fare for erosjon, se kap. 405.9.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 119
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406.7 Avvanning av kjørebane og vegområde
406.71 406.71 Kjørebane
For å oppnå tilfredsstillende avvanning Om krav til tverrfall generelt, se håndbok 017 (Ref. 5). Om krav til tverrfall på
bør tverrfall på rettlinje være min. 4 % grusdekker og asfaltdekker, se kap. 6.
for grusdekker. For asfalt- og betongdek-
ker bør tverrfallet være min. 3 % ved Tilfredsstillende vannavrenning der tverrfallet ved rotasjon om senterlinje er
ÅDT < 5000 og økes til min. 4 % ved mindre enn det normale tverrfallet på rett linje kan oppnås ved bruk av beve-
ÅDT > 5000. Det er viktig at tilsvarende gelig møne (figur 406.10). Andre spesielle løsninger kan også vurderes.
tverrfall blir ivaretatt i bærelaget. Om
krav til tverrfall på traubunn, se kap. 2.
Krav til minste resulterende tverrfall SR
(0,5-1,0 % avhengig av vegtype, se
Håndbok 017) i overgangssone (overhøy-
derampe) mellom strekninger med for-
skjellige tverrfall blir ikke oppfylt dersom
vegen har lengdefall (S) mindre enn ca.
12-15 o/oo.
Figur 406.10 Bevegelig møne på strekning med lite resulterende fall
406.72 406.72 Kantstein og sluk
Av sluk/rister finnes det flere typer. Det På gater og veger med fortau bør vannet ledes til sluk eller rist ved hjelp av
er rennesteinsrister med flytende ramme renne (rennestein). Slukrist plasseres normalt i flukt med fallet på vegover-
beregnet på å ligge i rennesteinsområ- flaten. Risten og rammen skal ikke stikke over omkringliggende belegning
det, tilpasset både asfalt og brostein/- (dekke).
storgatestein. Alternativt kan kjeftsluk
eller en kombinasjon av kjeftsluk og ren- Slukavstand og utforming av rennestein bør velges ut fra bl.a. vannmengder
nesteinsrist benyttes. Kjeftsluket er (avrenning), vegens lengdefall og tverrfall. Ved moderate vannmengder kan 2-3
beregnet på montering i kantsteinsområ- sandfang seriekoples før vannføringen avlastes til overvannsledning. Stor vann-
det, mens kombinasjonen kjeftsluk og føring gir liten avsetning av partikler i sandfanget.
rennesteinsrist – såkalt kjeftsluk med
frontrist – monteres med en del i kant- Slukene plasseres med inntil ca. 70 m avstand. Ved avvanning av større arealer
steinsområdet og en del i rennestein- reduseres slukavstanden i samsvar med slukristens kapasitet. Kapasiteten
sområdet. Hvilken type sluk eller rist som avhenger av gjennomløpsarealet og tillatt oppstuvning over risten. (Vanlige
velges har betydning for kumplassering- gatesluk har kapasitet på ca. 15 l/s.)
en.
Lengdefall for renne (rennestein) anbefales å være minimum 8 ‰. Eksempler
Type sluk/rist som velges bør også ses i på utforming av rennestein er vist i figur 406.11, 406.12 og 406.13.
forhold til bruken av den ferdige vegen.
Kjeftsluk er aktuelt der det er sykkelfelt
langs kjørebanen. Velges sluk/rist i flukt
med vegdekket bør ristene ha skråstilte
åpninger.
Om bruk av kantstein, se håndbok 017
del C (Ref. 5). Se også kap. 7 i denne
normalen. Enkel rennestein har samme
tverrfall som kjørebanedekket.
Spissrenne med tverrfall ca. 5-10 % kan
brukes for å unngå at vann fra fortau og
sideområde renner til motsatt side av
vegen.
Figur 406.11 Enkel rennestein Figur 406.12 Spissrenne
120 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
406.72 forts.
På gate eller veg med lengdefall mindre
enn 8 ‰ kan det være behov for renne-
stein med pendlende fall, dvs. delstrek-
ninger med lengdefall 8 ‰ og vekslende
fallretning, se figur 406.13. Kantstein-
høyden kan da varieres mellom ca. 80 og
180 mm, som tilsvarer 25 m slukavstand
ved horisontal veg. Slukavstanden økes
ved økende lengdefall på vegen.
Figur 406.13 Pendelrenne
406.73 Vegskulder og sidegrøft
Skulder 406.73
Skulderen skal ha samme fall som kjørebanen, med to unntak: Krav til fall på skulder i ytterkurve, se
• I ytterkurver med brede skuldre (asfaltert bredde > 1 m) bør skulderen Håndbok 017 (Ref. 5).
ha 2 % fall utover, se figur 406.14.
• På rettlinje med ensidig fall og bred skulder (asfaltert bredde > 1 m)
kan høyeste skulder ha 2 % fall fra vegens senterlinje.
Figur 406.14 Knekking av skulder i kurve.
Sidegrøft
Sidegrøft utformes avhengig av hvordan vegoverbygningen dreneres og av type
undergrunn, se kap. 406.2 og 406.3. Sidegrøfter bør minst ha 5 ‰ lengdefall.
Grunne sidegrøfter bygges med filter mot vegoverbygningen og kles med tette
(lite permeable) masser.
406.74 Parkeringsplasser og terminalanlegg 406.74
Tverrfall på dekke Generelt om utforming av parkerings-
På plasser med slitelag av asfalt bør takfallet være 3 %. Store plasser bør deles plasser og terminalanlegg, se Håndbok
opp i mindre områder som hver for seg har takfall. Der grunnen ikke er godt 017 del C (Ref. 5). Om dimensjonering av
drenerende og i tilfeller hvor slitelaget består av grus eller drensasfalt kombi- overbygningen, se kap. 51.
nert med et drenerende bærelag bør det bygges lukket drenssystem.
Møtende avrenningsflater
I grunne forsenkninger mellom møtende avrenningsflater kan vannet ledes til
sluk/rist ved hjelp av kasserenne eller renne formet som sirkelsegment, se figur
406.15 og 406.16.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 121
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Figur 406.15 Kasserenne
Figur 406.16 Grunn overflaterenne for åpne plasser
407. Frostsikring av drenssystem
407.1 407.1 Frostsikring av kulverter/stikkrenner
Der det er praktisk mulig anbefales det å Frostsikring foretas for å redusere/eliminere problemer med iskjøving og telehi-
legge rennene i frostfri dybde. Der stikk- ving under/rundt røret.
renner må bygges i frostsonen i hele
lengden eller deler av lengden, er det Frysedybder, materialer og utforming for eventuell frostsikring bestemmes for
nødvendig å frostsikre med varmeisola- den aktuelle situasjon.
sjonsmaterialer.
Stikkrenner og kulverter med diameter større enn 600 mm bør frostsikres. En
Stikkrenner med diameter 600 mm eller bør regne med at frosten virker i hele gjennomløpets lengde.
mindre krever normalt ikke frostsikring.
Isingsfare pga. kaldlufttrekk gjennom Tykkelsen av frostsikringslaget (hf ) bør beregnes som vist i figur 407.1.
lengre kulverter/ledninger med stort Inngangsparameteren (h10 ) er avhengig av frostmengde og type frostsikrings-
lengdefall (skorsteinseffekt) kan reduse- materiale, se vedlegg 1.
res ved tiltak som hindrer/reduserer luft-
gjennomstrømning. Eksempel på slike til-
tak er: Kulvertdiameter , d (m) Tykkelse på frostsikringslag, hf (m)
• kulverten/ledningen “brytes opp” 0,6 < d ≤ 1,0 0,3 x d x h10 1)
med noen åpne grøfter d > 1,0 (0,3 + 0,1 x d) x h10 1)
• montering av gardiner av plaststrim-
ler e.l. ved innløp og utløp 1) h og d innsettes med tallverdien i meter (m)
10
Det er viktig å utforme utløpet slik at det Figur 407.1 Nødvendig tykkelse på frostsikringslag, hf , for kulverter
er rom for iskjøving uten at røret steng-
es. Utforming er vist i figur 407.2. Ved isolasjon med plater bør det legges et avret-
tingslag av sand, inntil 50 mm tykt, som underlag for platene. Ved større kon-
struksjoner bør underlaget vurderes spesielt (f.eks. mager betong avrettet med
et tynt sandlag).
122 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
407.2 Frostsikring av overvannsledning 407.2
Overvannsledninger bør bygges frostfritt. Lukkede drensgrøfter som forutsettes Frostsikring kan i mange tilfeller bestå i
å drenere også om vinteren, skal ha frostfri dybde. Det skal sikres at vannet fra å utforme systemene slik at minst mulig
grøftene får avløp. skader og ulemper oppstår selv om van-
net fryser i systemet. Det anbefales å
Frysedybder, materialer og utforming for eventuell frostsikring bestemmes for unngå at vann kan renne fra et frostfritt
den aktuelle situasjon. system til et system som i perioder kan
være frosset.
407.3 Kryssende ledningsgrøfter, sikring mot telehiv
Stikkrenner/kulverter, underganger, overvannsledninger og ledninger for øvrig,
som krysser veg skal sikres mot ujevne telehiv. Utførelsesmetoder er vist i kap.
5, figur 512.11.
407.3
Ved tilbakefylling med telefrie masser der undergrunnen ellers består av telefar- Utkiling kan sløyfes når stikkrenner leg-
lige masser bør utkilingslengden være som vist i kap. 5, figur 512.12. ges under frostsonen og overfylles med
stedlige masser.
Stikkrenner som legges under frostsonen og som overfylles med stedlige mas-
ser bør ha et beskyttelseslag på minst 300 mm over topp rør dersom tilbakefyl-
lingsmassene inneholder stein som kan skade røret.
Figur 407.2 Frostsikring av underganger og kulverter/stikkrenner
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 123
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
407.4 407.4 Materialer til frostsikring
Om valg av isolasjonsmaterialer, Materialer til frostsikring av kulverter og stikkrenner bør være:
se kap. 51 og 52. Se også vedlegg 1. • sand, grus, steinmaterialer
• lettklinker (ekspandert leire)
Ved bruk av varmeisolasjonsmaterialer er • skumplast (vanligvis ekstrudert polystyren, XPS)
det særlig viktig å kontrollere minstetyk-
kelsen. For ekstrudert polystyren (XPS) Andre materialer kan vurderes spesielt.
forutsettes minimumstykkelse 40 mm på
platene, se vedlegg 1. Materialene skal velges og brukes slik at vanlige krav til fundament, sidestøtte
og beskyttelse av ledningskonstruksjonene oppfylles.
408. Tiltak i vassdrag
408.1 408.1 Generelt
Se NVEs Veileder nr 1/2002 Behandling Alle arbeider i vassdrag med årssikker vannføring er vassdragstiltak og skal
etter vannressursloven m.v. av vass- planlegges og gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i ”Lov om vassdrag
dragstiltak og tiltak som kan påvirke og grunnvann ”(vannressursloven). Tiltakene skal planlegges og gjennomføres
vassdrag og grunnvann. Veilederen har slik at de er til minst mulig skade eller ulempe i vassdraget for private eller all-
som målgruppe den offentlige forvalt- menne interesser. Tiltakene skal fylle alle rimelige krav til sikkerhet for mennes-
ning og de som planlegger og utfører ker, miljø eller eiendom.
vassdragstiltak og tiltak som kan påvirke
vassdrag og grunnvann. Nytt i forhold til Praktisk og eventuell formell behandling i forhold til ”Lov om vassdrag og
tidligere, er behandling av grunnvann og grunnvann”kommer i tillegg til normal planbehandling for vegprosjektet.
tiltak utenfor vassdragene.
Veilederen gir oversikt over vassdragsret- Planer for vegutbedringer eller nybygging som medfører behov for større eller
ten generelt og vannressursloven spesi- mindre justeringer av vassdragenes naturlige løp som: omlegging, opprensking,
elt. Videre gir den oversikt over en del erosjonsforebygging, terskler, fangdammer eller andre provisoriske omlegginger
andre lover som tiltakhavere kan komme bør utarbeides i samråd med vassdragsmyndighetene, som tar stilling til om all-
i berøring med. Hovedinnholdet er en menne interesser berøres i slik grad at det kreves konsesjonsbehandling av til-
beskrivelse av hvilke tiltak som er konse- taket, jfr. vannressurslovens §§ 8 og 18.
sjonspliktige og framgangsmåten ved
vurdering av om en del andre nærmere ”Vassdragstiltak”i gjeldende lovverk er mer omfattende enn tidligere. Det
angitte tiltak trenger konsesjon etter omfatter nå grunnvann og konsekvenser for grunnvann. Tiltak som foretas
vannressursloven § 8. Det omtales også utenfor selve vassdraget, men som kan ha virkninger for vassdraget eller for
krav til søknader og rutinene for søk- interesser som er knyttet til vassdraget, er vassdragstiltak og skal behandles i
nadsbehandlingen, og forholdet til plan- forhold til vannressursloven. Dette vil være spesielt viktig for vernede vassdrag
og bygningsloven. der ”vassdraget”også omfatter en 100 meter bred sone på hver side av det
naturlige vannløpet.
Veilederen er lagt ut på internett,
www.nve.no under ’Produkter og tjenes- § 11 i vannressursloven skal sikre hensynet til kantvegetasjon langs vassdra-
ter’- ’Publikasjoner i hel tekst’. gene. Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprett-
holdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir
På samme nettsted finnes også forskrif- levested for planter og dyr. Dette betyr at fyllingsskråninger ikke kan legges
ter og annen relevant informasjon om direkte ut i vassdraget, unntatt der det er gitt spesiell tillatelse fra vassdrags-
saksområdet. myndighetene.
408.2 408.2 Vernede vassdrag
De aktuelle regler for det enkelte ”Vernede vassdrag”er vassdrag som er vernet mot kraftutbygging ved Stor-
vernede vassdrag kan skaffes tingets vedtak om ”Verneplan for vassdrag”eller ved annet stortingsvedtak.
gjennom miljøvernavdelingen i Bestemmelser om vernede vassdrag er forankret i vannressurslovens kap. 5
fylket (fylkesmannen). (§§32, 33, 34 og 35 ). Det er gitt ”Rikspolitiske retningslinjer for vernede vass-
drag”hjemlet i Plan- og bygningsloven (hovedmålet er å unngå inngrep som
124 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
reduserer verneverdiene i vassdraget). Det kan også være bestemmelser i ved-
tak etter lov om naturvern.
Generelt gjelder strengere regelverk for ”vernede vassdrag”enn for andre vass-
drag. Hvilke regler som gjelder for det enkelte vassdrag må undersøkes i hvert
tilfelle. Vegbygging eller vegutbedring innenfor 100-metersbeltet langs et vernet
vassdrag er tiltak som skal vurderes i forhold til gjeldende bestemmelser for det
aktuelle vassdraget.
”Vannressursloven”har bl.a. også bestemmelser om sikring mot skade (ved-
likehold av vassdragstiltak), grunnvann, erstatningsansvar, hjemmel for forskrif-
ter o.a. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak på vegnettet som berører
vassdrag, skal tiltakene utformes slik at både vegkonstruksjonene, vassdraget
og alle private og allmenne interesser sikres mot skader og ulemper.
Ved planlegging langs alle vernede vassdrag og ved øvrige vassdrag der deler av
planene får klar karakter av vassdragstiltak, er det viktig at planene utarbeides i
samråd med vassdragsmyndighetene, som tar stilling til om allmenne interesser
berøres i slik grad at det kreves konsesjonsbehandling. Det er viktig at vass-
dragsmyndighetene blir varslet på et tidlig stadium i planleggingsprosessen.
409. Anleggsmessige grep
409.1 Midlertidig vinterdekking 409.1
Ved beregning av isolasjonsbehovet for vinterdekking for en bestemt tids- Lokal frostmengde finnes i kommune-
periode benyttes figur 409.1. Frostmengde F2, F5 eller F10 (se vedlegg 2) for hele tabellen (vedlegg 2). De oppgitte verdier
vintersesongen antas etter den sikkerhet som velges. Ved isolasjon fra start av er vanligvis knyttet til kommunesenteret.
vintersesongen fram til en bestemt dato brukes figur 409.1 til å bestemme Innen de enkelte kommuner kan det
dimensjonerende frostmengde Fdim med utgangspunkt i for eksempel F2. En være store lokale variasjoner som man
viss gjennomfrysing kan tillates avhengig av graveutstyr og grunnforhold. bør ta hensyn til.
Isolasjonstykkelse ved bruk av ekspandert polystyren samt nødvendig isola-
sjonsbredde er vist i figur 409.2. Korreksjon av isolasjonstykkelse for andre
materialer er vist i figur 409.3.
Figur 409.1 Bestemmelse av Fdim ut fra frostmengde (f.eks. F2 som vist i vedlegg 2)
og valgt tidsperiode
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 125
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Fdim, (h°C) 10 000 20 000 Merknad
Årsmiddeltemperatur (°C) 3-6 3 4-7
Jordart Tillatt frostdybde, (m) Isolasjonstykkelse h, (mm)
Leire 0,1 40 80 70
Silt 0,3 25 45 45
Sand 0,1 60 110 100
Grus 0,3 40 80 70
Isolasjonsbredde utenfor
grøftekant b, (m) 0,75
Figur 409.2 Isolasjonstykkelse for ekspandert polystyren og nødvendig isolasjonsbredde
utenfor grøft
Materiale Korreksjonsfaktor
Halm 4
Flis 3
Snø, løs 2
Vintermatte 1
Figur 409.3 Korreksjonsfaktor ved bruk av andre isolasjonsmaterialer enn ekspandert
polystyren
409.2 409.2 Drenering under vegfylling
Tverrsnitt for pukkstreng kan være f.eks. Pukkstreng som midlertidig drenering
2-5 m2. Ved fylling i bekkedaler, raviner o.l. (høye fyllinger) kan det i anleggsperioden
være aktuelt å legge en drenerende pukkstreng i bunnen av fyllingen, gjerne i
Om valg av fiberduk, se også kap. 52. kombinasjon med transportveg som legges oppå pukkstrengen.
Pukkstrengen legges f.eks. i gammelt bekkeleie og dimensjoneres med et tverr-
snitt som kan ta unna vannmengdene som dreneres ut under anleggsperioden.
Pukkstrengen skal ligge med filter mot omgivende masser, f.eks. fiberduk. Til
pukkstreng kan brukes:
• rundstein og fiberduk kl. 3
• sprengt stein og fiberduk kl. 4
Pukkstreng skal ikke brukes som permanent vanngjennomløp. Når fyllingen er
ført så langt opp at vannet kan ledes til permanent gjennomløp (kulvert), skal
pukkstrengen tettes oppstrøms f.eks. med leire.
126 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
41. Åpne grøfter
411. Generelt
Dette kapittel omhandler utførelse av åpne grøfter:
• Sidegrøft
• Terrenggrøfter
• Nedføringsrenner
Sidegrøfter omfatter åpne/dype grøfter til drenering av vegkroppen og til bort-
ledning av overvann, samt snødeponi, og åpne/grunne grøfter til snødeponi og
bortledning av overvann der vegkroppen for øvrig dreneres gjennom dype/luk-
kede grøfter.
412. Materialer
412.
Om valg av kledningsmateriale til grøft, i forhold til vannhastighet og fare for I spesielle tilfeller kan membran el.l.
erosjon, se pkt. 405.9. være aktuelt, for eksempel ved sikring
mot forurensning av underliggende
For grøfter som forutsettes å ha tett bunn og tette sider kan det kles med tette grunn (bl.a. grunnvannreservoar).
masser (for eksempel leire). Bruk av membran kan være aktuelt i spesielle tilfel-
ler.
413. Utforming og utførelse
413.1 Sidegrøft
Om grøftedybder og –bredder, se kap. 406. og kap. 2.
Om dimensjonering (kapasitet) og kledningsmaterialer i grøft, se kap. 405.9.
413.2 Terrenggrøft 413.2
Generelt Trange, dype grøfter kan gi tilstrekkelig
Utforming og plassering av terrenggrøfter (avskjærende grøfter) skal tilpasses sikring mot iskjøving. Ekstra brede grøf-
lokale behov for å kontrollere vann som krysser vegområdet både under som- ter kan bygges for å lagre iskjøvinger på
mer- og vinterforhold. egnete steder, aktuelt der vanntilsiget og
iskjøvingen er liten.
Terrenggrøfter skal tilpasses terrenget slik at det blir minst mulig sår i land-
skapet, og slik at overflatevann hindres i å renne ned langs skjæringsskråninger
og forårsake erosjonsskader eller iskjøving.
Terrenggrøfter skal plasseres og bygges slik at de ikke fører til nedsatt stabilitet i
Figur 413.1 Plassering av terrenggrøft
skråninger og sideområder.
Vannet bør ledes til nedføringsrenne, eventuelt direkte til kulvert, vassdrag eller
sideområde der vannet ikke kan forårsake skade.
For å redusere belastningen på nedføringsrenne og kulvert kan det i spesielle
tilfeller være aktuelt å lede vannet via naturlige dammer eller kunstige fordrøy- Figur 413.2 Åpen terrenggrøft
ningsbasseng innenfor skjæringstopp.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 127
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Dimensjonering og utførelse
Terrenggrøft bør bygges med tett bunn og tette sider, eventuelt også med ero-
sjonssikring. Behov for erosjonssikring bestemmes av vannhastighet.
Erosjonsfaren kan reduseres ved å bygge fartsdempere i grøfta.
Kontrollberegning av kapasitet og vannhastighet, samt valg av materialer til
erosjonssikring, foretas som for åpne sidegrøfter. Se kap. 405.9.
Figur 413.3 Terrenggrøft med nedføringsrenne
Eksempler på utførelse: 413.3 Nedføringsrenner
• sprengt stein med steinstørrelse Nedføringsrenne bør brukes for å avskjære bekkeløp eller der terrenggrøft
0-300 mm, ca. 0,7 m dyp. Fiberduk munner ut i jordterrenget. Rennene kan føres til stikkrenne eller sidegrøft e.l.
mot grunnen
• nettingkurver som stables slik at de Rennene bør fundamenteres frostfritt ved større vannmengder, varierende tele-
danner en renne. Kurvene fylles med hiv og/eller sterkt fall.
stein som har gradering større enn
maskevidden. For å få pent resultat
bør steinen håndlegges i fronten av
kurven. Det kan brukes galvaniserte 414. Kontroll
eller plastbelagte kurver
• renner av betong som svinnarmeres For åpne sidegrøfter langs veg kontrolleres at høyder er riktige og at grøfta har
og støpes på stedet jevnt og riktig fall. Det skal ikke være oppstikkende bergnabber el. som forårsa-
ker vannlommer. For grøfter som er forutsatt kledd/erosjonssikret skal det kon-
trolleres at dette er tilfredsstillende utført.
Det skal påses at grøftebunn har riktig fall inn mot rister/kulvertinnløp.
414. For kontroll av geometri (høyder) bør minimum kontrollomfang være som vist i
Kontrollomfanget er i prinsippet uav- figur 414.1.
hengig av veg- og områdetype, men van-
ligvis vil flere forhold berøres i områder Drenselement Kontrollomfang pr. 500 m
med tett og middels tett bebyggelse enn Fall ≤ 10 ‰ Fall > 10 ‰
i områder med spredt eller ingen bebyg-
Åpen sidegrøft, terrenggrøft og lignende 25 10
gelse.
Figur 414.1 Kontrollomfang pr. 500 m grøft
415. Toleranser
Toleranser for graving og sprenging: Grave-/sprengeprofilet skal ikke avvike fra
prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm.
416. Dokumentasjon
Grøftas plassering og øvrige data skal dokumenteres på ferdigvegtegninger.
Avvik fra gitte toleranser skal dokumenteres.
Spesielle løsninger/forhold med betydning for drift, vedlikehold og eventuelt
gravearbeid (eller andre inngrep) skal dokumenteres og lagres, for eksempel
bruk av membran (opplysninger om type, plassering m.v.).
Plandata, for eksempel grunnlagsdata og kontrollberegninger for kapasitet og
vannhastighet, bør dokumenteres og lagres.
128 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
42. Lukkede rørgrøfter
421. Generelt
421.1 Innholdsbeskrivelse
Delkapitlet inneholder generelle krav til materialer, utførelse, kontroll, tole-
ranser og dokumentasjon for grøfter til drensledninger, overvannsledninger,
stikkrenner/kulverter samt grøfter til installasjoner for andre etater (VA-led-
ninger, andre kommunale ledninger, mv.).
Beskrivelsen omfatter kun arbeidet med opparbeidelsen av selve grøftene, dvs.
graving, sprenging, sikring av grøftene, eventuell bunnforsterkning, utlegging
av fundament, sidefylling og beskyttelseslag samt gjenfylling. Om sikring/for-
sterkning av grøfter, se også kap. 47. Utforming, dimensjonering, materialvalg,
utførelse og kontroll av selve ledningene, kummer mv. er beskrevet i kap. 40 og
i kap. 43, 44, 45 og 46.
421.2 Hensyn til andre installasjoner 421.2
Forut for alt arbeid med rørgrøfter skal det tas kontakt med berørte etater for å Ved omfattende arbeider i veg eller gate
kartlegge eksisterende installasjoner i og ved vegen (kabler, rørledninger, andre er det viktig å ta hensyn til eksisterende
konstruksjoner). Se også kap. 132. Nødvendige hensyn og tiltak vurderes sam- installasjoner i og ved vegen. Særlig i by-
men med eier av installasjonene. Eksempler på tiltak: områder er det gamle, svekkede og
• Redusert belastning ved komprimering (bruk av lettere utstyr) underdimensjonerte konstruksjoner som
• Begrensede belastninger i forbindelse med anleggstrafikk kan ta skade ved graving, sprenging,
• Omlegging og/eller utskifting av kabler og rør komprimering og annet anleggsarbeid.
• Bruk av varerør
• Bruk av lastfordelingsplater Eldre installasjoner som kun kan nås fra
veg eller gate vil før eller senere kreve
For eldre installasjoner som kun kan nås fra veg eller gate bør utskifting, vedlikehold eller utskifting, som medfø-
omlegging eller bruk av varerør vurderes. rer ulemper for trafikkavvikling og redu-
sert kvalitet av vegkonstruksjonen ved
Framtidige behov for kabler og rørledninger i grunnen bør også kartlegges og oppgraving.
en reserve med tanke på framtidige kabler bør installeres (kabelrør) hvis alter-
native traséer ikke er hensiktsmessig. Se kap. 44.
422. Materialer
Materialer til fundament, sidefylling og beskyttelseslag bør ikke være telefarlige,
og skal være egnet til vinterarbeid dersom situasjonen krever det. Det er ikke
spesielle krav til steinkvalitet (mekaniske egenskaper mv.), men materialene bør
være slik at materialene ikke knuses unødig mye ned under utlegging og kom-
primering, og materialene skal ikke skade rørmateriellet som det kommer i
kontakt med. Materialer til ledningssonen for drensledninger skal tilfredsstille
filterkriterier mot drensåpningene (bruk av fiberduk kan være et alternativ).
Pukk i ulike sorteringer er vanlig brukt. Resirkulert tilslag, for eksempel knust
betong eller blandet masse (se kap. 52 og vedlegg 3) kan brukes. Resirkulerte
gravemasser og/eller stedlige masser kan brukes i den grad de er egnet.
Velgradert masse (grus) kan være aktuelt til visse typer fundament- og side-
fyllingsarbeider, for eksempel ved bygging av store/fleksible kulverter.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 129
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Øvre nominelle kornstørrelse i forhold til rørtype og rørdimensjon, bør maksi-
malt være som vist i figur 423.3 og 423.5.
423. Utforming og utførelse
423.1 423.1 Byggegrop
Arbeidstilsynets forskrifter (Ref. 14) gjel- Graving og sprengning
der ved alt grøftearbeid. Grave-/sprengeprofilet skal ligge i eller utenfor prosjektert kontur. Om toleran-
ser, se pkt. 425.
For å oppnå god sidestøtte for ledningen
vil det ofte være en fordel med smal Arbeidsbredden fra grøfteside til rør avhenger av rørdiameteren, og skal ikke
grøft, men det er viktig at det er nok være mindre enn vist på figur 423.1. For grøft i løs silt eller bløt leire må avstan-
plass på siden av røret til å foreta til- den økes, dersom tilstrekkelig sidestøtte ikke sikres på annen måte.
strekkelig komprimering.
For avstivede grøfter der spunt eller avstempling trekkes etter at grøften er
gjenfylt, skal avstanden fra grøfteside til rør ikke være mindre enn 3 ganger rør-
diameteren. Om avstiving og stempling av grøft, se kap. 47.
Rørdiameter, utvendig Arbeidsbredde på hver side av røret
(mm) (mm)
≤ 400 150
500-600 250
800 400
1000 500
> 1000 750
Figur 423.1 Minimum arbeidsbredde i grøft
Dersom det er nødvendig med spesielle tiltak for arbeidssikring ved grave- og
grøftearbeid, se Arbeidstilsynets forskrifter (Ref. 14), skal dette angis i drens-
planen. Sikringstiltak skal vurderes av geoteknisk sakkyndig. Spesielle tiltak
kan være aktuelt ved f.eks:
• store grøftedyp
• graving i bløte leirer
• graving av grøft langs skråningsfot
• graving langs byggkonstruksjoner
Bunnforsterkning
Generelt om grunnforsterkning, Ved ledningsgrøft og byggegrop med svært ujevne eller bløte grunnforhold
se kap. 2. (torv, bløt silt eller leire m.v.) bør omfang og metode for bunnforsterkning,
masseutskifting/utkiling, stabilisering e.l. vurderes spesielt av geoteknisk sak-
kyndig.
Plankeseng benyttes kun som arbeids- Bunnforsterkning med plankeseng skal ikke nyttes. Ved bunnforsterkning med
plattform for å hindre omrøring pga. betongplate bør det legges fundamentmaterialer med tykkelse som for ”meget
tråkk. fast grunn”oppå bunnforsterkningen, se figur 423.3.
Dersom grøftebunnen består av telefarlige materialer og kulverten forventes å
bli tørr eller bunnfryse om vinteren, bør det masseutskiftes med velgradert grus
under hele kulverten eller frostsikres på annen måte. Se også kap. 407.
Bunnforsterkning/masseutskifting komprimeres i henhold til figur 425.1 eller
tilsvarende.
130 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Er massene bløte, er det fare for setninger selv om bunnen er forsterket. For å Et godt resultat er avhengig av at faren
redusere små, men likevel problematiske setninger på rørledninger bør det vel- for ujevne setninger er redusert mest
ges et rør med god stivhet i lengderetning. Rør med liten stivhet i lengderet- mulig, og av at det velges rørtyper som
ning, eller rør med mange skjøter, kan i slike tilfeller gi plagsomme småsvanker er tilpasset forholdene og som legges
med avleiringer. med riktig utførelse.
423.2 Fundament
Soneinndeling av grøftetverrsnittet er vist i figur 423.2.
Figur 423.2 Soneinndeling av grøftetverrsnittet
Valg av massetyper og utførelse bør være som i figur 423.3. Fundament-
massene, inkl. eventuell avretting av grøftebunnen, legges ut og komprimeres
til prosjektert høyde for topp fundament. Toleranser, se kap. 425.
Fundamentering av rør i fylling ved breddeutvidelse eller flytting av veg skal
utføres slik at det ikke oppstår deformasjoner som kan skade rørene. Utkiling i Om stikkrenner/kulverter i fylling, bred-
rørets lengderetning kan være aktuelt ved overgang mellom gammel og ny fyl- deutvidelser mv., se også kap. 45.
ling.
Fylling under stikkrenne/kulvert i breddeutvidelse bør bestå av stein, eventuelt
grusmaterialer, som legges ut og komprimeres lagvis.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 131
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Fundament, materialer Grunnforhold
og utførelse Meget fast grunn Fast grunn Bløt grunn
-Fjell, stein -Grus/sand -Torv
423.2
-Betong -Fast og tørr leire -Bløt silt, leire
Der ensgraderte pukkmaterialer benyttes
-Meget fast og hard -Jevne grunnforhold -Masser som lett
kan Standard Proctor ikke benyttes som
morene el. leire bløtes opp
referanse. Med slike masser forutsettes
-Ujevne grunnforhold
det at komprimeringen skjer ved minst
en passering med vibrostamper, vibropla- Fundamenttykkelse -Ved masseutskifting
te, lett stålvalse eller lignende. v/rørdiameter med ≥ 500 mm
DN < 400 mm ≥ 200 mm **) ≥ 150 mm *) friksjonsmasser kan
Det er viktig at fundamentet ikke kom- DN = 400-1200 mm ≥ 300 mm **) ≥ 200 mm *) disse massene
primeres for hardt, spesielt rett under DN > 1200 mm ≥ 400 mm **) ≥ 250 mm *) utgjøre fundamentet
røret. dersom de øverste
(Gjelder for alle **) Bør vurderes *) Dersom stedlige 200 mm fyller
rørmaterialer) avhengig av bl.a. masser tilfredsstiller vanlige krav til
fyllingshøyde og kravene til maks. fundament.
tilgjengelige kornstørrelse kan
fundamentmasser fundamenttykkelsen -Ved stabilisering,
reduseres til 150 mm støpt bunnforsterk-
ning e.l. skal funda-
mentet være som for
”Meget fast grunn”
Massetyper i Velgradert Ensgradert
fundament, Betongrør DN < 400 mm: Maks. 32 mm Maks. 22 mm
øvre nominelle Betongrør DN ≥ 400 mm: Maks. 53 mm Maks. 32 mm
kornstørrelse 1) Plastrør3) DN ≤ 300 mm: Maks. 16 mm Maks. 16 mm
Plastrør3) DN > 300 mm: Maks. 22 mm Maks. 22 mm
Stålrør alle diametre: Maks. 32 mm Maks. 22 mm
Komprimering 2) Fundamentet komprimeres til 95% St. Proctor, se figur 425.1.
De øverste 50 mm av fundamentet rakes opp i bredde av
ca. 0,3 x rørdiameteren etter at hele fundamentet er komprimert.
1) Massene bør ikke være vannømfintlige, og vurderes iht. krav til frostsikring.
2) Ved riktig utførelse gir dette en «myk» sone som hjelper til å fordele trykket
mot rørets nedre kvartsirkel.
3) Gjelder termoplastrør. For herdeplastrør er det maks. 16 mm for DN ≤ 600 mm og
maks. 22 mm for DN > 600 mm.
Figur 423.3 Tykkelser, materialvalg og utførelse av fundament for rørledninger
423.3 Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling
423.3 Generelt
Tungt anleggsutstyr (dumpere, tunge Sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling skal planlegges og utføres slik at led-
vibrasjonsvalser mv.) kan forårsake store ningene ikke skades eller får uakseptable deformasjoner og forskyvninger. Det
belastninger som det må tas hensyn til. skal spesielt kontrolleres at det ikke foretas komprimering eller trafikkering
over ledningene før det er tilstrekkelig overdekning i forhold til utstyret (valser,
Eksempel: Dimensjonerende aksellast for massetransportutstyr mv.).
betongrør ved 0,5 m overdekning er 260
kN, av dette er 150 kN statisk last og Generelt skal krav til sidefylling, beskyttelseslag og komprimering av mate-
110 kN dynamisk tillegg fra støt. På en rialene være i samsvar med denne normalen. Leverandørenes leggeanvisninger
ujevn og/eller dårlig vedlikeholdt kan være et supplement når de tilfredsstiller generelle krav.
anleggsveg kan støttillegget bli vesentlig
større. Ved større laster må rørene Sidefylling og beskyttelseslag
dimensjoneres spesielt eller overdekning- Se figurene 423.4 og 423.5. Sidefyllingsmasser bør legges ut med gravemaskin
en økes. e.l. langs røret fra minst mulig høyde og jevnes ut med håndredskap før kom-
132 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
primering. Tipping av masser direkte på røret skal ikke forekomme. Ved legging Kronebredde er den horisontale toppen
i fylling eller grunn grøft bør sidefyllingsmassene legges ut slik at det blir kro- av sidefyllinga, som det komprimeres på.
nebredde minst 1,0 m på hver side i rørets 90 %-høyde.
Der ensgraderte pukkmaterialer benyttes
Det skal fylles opp og komprimeres lagvis og samtidig på hver side av røret. For kan Standard Proctor ikke benyttes som
fleksible rør skal komprimeringen tilpasses slik at deformasjonene holdes referanse. Nødvendig komprimering kan
innenfor det akseptable. Største tillatte deformasjon for plastrør er angitt i figur fastsettes som antall passeringer med
435.2, se også NS 3420 del H (Ref. 8. Del H er revidert i 2004). Største tillatte gitt utstyr, avhengig av bl.a. lagtykkelse
deformasjon for stålrør skal beskrives i det enkelte tilfelle. og massetype. Kontroll kan utføres på
forskjellige måter. Se også NS 3458.
Ved komprimering på siden av ledninger skal det ikke benyttes tyngre utstyr
enn angitt i figur 423.4.
Rørtype Nominell diameter Største masse
millimeter kg
Betong-, stål- og støpejernsrør DN ≤ 1000 100
DN > 1000 200
Plastrør og korrugerte stålrør 60
Figur 423.4 Største tillatte masse for komprimeringsutstyr (etter NS 3420 del H,
tabell H 15.1:2. Gjengitt med tillatelse fra Pronorm AS. Se også kap. 003.)
Sidefylling/- Rørmaterial (diameter DN, mm)
beskyttelseslag,
materialer og Betong Plast Stål
utførelse
Materialer, øvre DN < 400 DN ≥ 400 DN < 300 300 ≤ DN < 600 DN ≥ 600
nominelle kornstørrelse Maks. 63 mm Maks. 120 mm Maks. 16 mm Maks. 22 mm Maks. 32 mm Maks. 32 mm
Lagtykkelse Maks. 200 Maks. 300 Maks. 200 Maks. 200
mm mm mm mm
Komprimering, se 95 % St. Proctor 1) 97 % St. Proctor 1) 2) 97 % St.
også figur 425.1 Proctor 1) 2)
Lagtykkelse over Min. 0,5 m dersom annet 3 x rørdiameter (min. 0,5 m, maks. 1,2 m, Min. 0,5 m
rør før trafikk ikke er angitt dersom annet ikke er angitt) dersom annet
ikke er angitt
1) 1-2 passeringer per lag med vibrasjonsstamper gir normalt tilstrekkelig komprimering når det
benyttes pukk eller grus. Ved bruk av platevibrator bør antall passeringer økes til 2-4 for å
oppnå tilstrekkelig komprimering.
2) Ved fleksible kulverter bør komprimering avpasses i forhold til krav til tillatt deformasjon.
Figur 423.5 Materialer og utførelse for sidefylling/beskyttelseslag til rørledninger (stikkrenner
og overvannsledninger)
Gjenfylling
Maksimal tillatt kornstørrelse i masser til gjenfylling over ledningssonen er 300
mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen ved oppfylling. Stein større enn 100 mm
skal være jevnt fordelt i massene. For stikkrenne/kulvert som helt eller delvis
ligger i frostsonen skal massene være ikke-telefarlige (T1). Komprimering med
tungt utstyr rett over røret skal ikke foretas før lagtykkelsen over røret er som
vist i figur 423.6. Det skal påses at skadelige deformasjoner ikke oppstår.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 133
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Minste tykkelse over topp Komprimeringsutstyr
rør før komprimering (m)
0,20 Vibrerende plate 50-200 kg
0,30 Maskinell stamper < 70 kg
Vibrerende plate 201-500 kg
0,40 1) Vibrerende vals 10-15 kN/m
0,50 Vibrerende plate > 500 kg
0,60 1) Vibrerende vals 16-25 kN/m
1,20 1) Vibrerende vals 26-40 kN/m
1,80 1) Vibrerende vals 41-55 kN/m
2,40 1) Vibrerende vals > 55 kN/m
1) For betongrør merket med tillatt overdekning 4 m eller mer skal lagtykkelsen før komprimering
minst være som gitt i tabellen. For rør merket med tillatt overdekning mindre enn 4 m skal
lagtykkelsen økes med ett nivå (1 linje ned i tabellen).
Eksempel: For et betongrør merket med 3 m tillatt overdekning, hvor vals 16-25 kN/m ønskes
brukt, skal minste tykkelse over røret før komprimering være 1,2 m.
Figur 423.6 Minste tykkelse over topp rør før komprimering med tungt utstyr
423.4 423.4 Grøfter til ledningsanlegg for andre etater
Ofte vil kommunale etater ha egne regler Utførelse av grøfter for andre etater (for VA-ledninger, andre kommunale led-
og normer for utførelse av ledningsan- ninger, mv.) avtales med ledningseier. Se også kap. 102.4 og kap. 44. For led-
legg. ninger mv. som skal krysse vegen eller ligge i vegområdet for øvrig, skal kra-
vene minst tilsvare det som gjelder for vegholders egne installasjoner.
424. Kontroll
424.
Komprimeringskontroll med referanse til Kontrollomfang for grave- og sprengeprofil bør være som for åpne grøfter, se
Standard Proctor er kun aktuelt ved bruk kap. 414. Kontrollomfang for fundament, sidefylling og beskyttelseslag settes
av relativt finkornige/velgraderte materi- slik at utført plassering, sidestøtte og deformasjoner for ledningene kan doku-
aler. For grove og/eller ensgraderte mate- menteres (se kap. 43, 44, 45 og 46).
rialer er andre kontrollmetoder aktuelle,
for eksempel platebelastning, nivellering Kontroll av komprimering skal tilpasses massetypene som benyttes og kravene
(før og etter komprimering), dokumen- som er satt.
tasjon av antall passeringer med utsty-
ret. Der det er aktuelt å benytte tungt anleggsutstyr skal det utarbeides prosedyre
for hvordan ledninger/installasjoner beskyttes mot overbelastning i anleggs-
Om kontroll av deformasjon på rør/led- fasen, og hvordan det dokumenteres. Dette skal framgå av kontrollplan.
ninger mv., se kap. 43, 44, 45 og 46.
425. Toleranser
425.
Toleransene for graving og sprenging av Toleranser for graving og sprenging
rørgrøfter tilsvarer toleransene for oppar- Grave-/sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn
beiding av åpne grøfter (kap. 41). +50/-200 mm.
Toleranser for fundament
Høydetoleranser for fundament skal settes slik at toleransene for plassering av
ledninger, kummer mv. kan overholdes, se kap. 43, 44, 45 og 46.
134 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Toleranser for komprimering
Ved komprimering av velgraderte masser til fundament og sidefylling bør tole- For komprimering av pukk eller andre
ransene være som vist i figur 425.1. grove og ensgraderte materialer (hvor
Standard Proctor ikke er aktuelt) forelig-
ger det ikke generelle toleranser.
Komprimering av Dimensjo- Antall målinger
Toleranser kan utarbeides i det enkelte
nerende krav 5 eller flere Mindre enn 5
tilfelle. Se for øvrig NS 3458.
Krav til Krav til Krav til
middelverdi enkeltverdi enkeltverdi
Fundamenter, kummer/rør 1) Min. 95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
Sidefylling, kummer Min. 95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
Sidefylling, betongrør Min. 95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
Sidefylling, plast og stålrør 2) Min. 97 % Min. 98 % Min. 93 % Min. 96 %
Ev. bunnforsterkning Min. 90 % Min. 90 % Min. 86 % Min. 89 %
Over ledningssonen Som for vegen for øvrig, se figurene 203.3 og 520.6
1) Gjelder alle typer. Vær OBS på at det ikke skal komprimeres for hardt under rør.
2) Ved fleksible rør bør komprimering avpasses i forhold til krav til tillatt deformasjon.
Se også figur 423.5 og figur 435.2.
Figur 425.1 Toleranser for komprimering av velgraderte masser, Standard Proctor
426. Dokumentasjon
Virkelig utførelse (typiske grøftesnitt) vises på ferdigvegtegninger. Avvik fra
byggeplan skal dokumenteres (markeres på ferdigvegtegningene). For visse
typer arbeid, for eksempel fundamentering og sidefylling for store/fleksible kul-
verter, bør detaljerte data om fundament- og sidefyllingsmasser, inkludert data
om komprimering, dokumenteres og lagres. Spesielle løsninger og forhold,
samt forhold som har betydning for senere drift/vedlikehold, gravearbeid og
andre inngrep, skal også dokumenteres.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 135
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
43. Rørledninger
431. Generelt
431.1 431.1 Innholdsbeskrivelse
Om rørsystemer for kabelanlegg, se kap. Kap. 43 omfatter beskrivelse av rørmateriell, legging (unntatt grøftearbeid),
44. Om utforming av stikkrenner og kul- kontroll og dokumentasjon av rørledninger for drens- og overvann. Om led-
verter, se kap. 45. Om kummer, sluk, ris- ningsgrøfter, fundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og gjenfylling, se kap.
ter og lokk, se kap. 46. 42.
432. Materialer
432.1 432.1 Generelt
Til drens- og overvannsledninger benyt- Rørdimensjoner til drens- og overvannsledninger er fra ca. 100 mm til ca. 500
tes betongrør og plastrør. Korrugerte mm. I dette kapitlet omtales betongrør og plastrør.
stålrør benyttes normalt ikke.
Rørmateriell til stikkrenner og kulverter, 432.2 Rør og rørdeler av betong
se kap. 45. Generelt
Rør og rørdeler av betong skal minst tilfredsstille kravene i NS 3121 (Ref. 11).
432.2 Til spesielle konstruksjoner, for eksempel ved rørpressing, kan det brukes pro-
For informasjon om godkjente produsen- dukter med andre spesifikasjoner. Spesifikasjonene skal da vurderes i hvert
ter av betongrør, kontakt Kontrollrådet enkelt tilfelle og kravene settes slik at rør/rørdeler vil tåle de påkjenninger som
for betongprodukter kan oppstå. For utarbeidelse av slike spesifikasjoner, se NS-EN 1916 (Ref. 25).
www.kontrollbetong.no
Ved fare for skade på rørene pga. kjemisk påvirkning (f.eks. fra alunskifer) skal
Om krav til kummer av betong, se kap. betongsammensetningen vurderes spesielt.
46.
Tetthet
Aktuelle rør er med eller uten dokumentert tetthet. Rør med dokumentert tett-
Tetthetsprøving av selvfallsledninger het skal være T-merkede. Det skal brukes godkjente gummipakninger som
utføres i henhold til NS 3420 del H (Ref. leveres sammen med rørene og som monteres iht. leverandørenes anvisninger.
8. Del H er revidert i 2004). For krav til ledningssystemer, se kap. 433.
Styrke
Beregningsregler og forutsetninger for Krav til rørenes styrke er fastsatt i NS 3121. Største tillatte fyllingshøyde (i
styrkedimensjonering av betongrør, samt meter) over rør skal være stemplet på rørene i hht. standardens bestemmelser.
prøvingsregler og tabeller for prøvelast Minste fyllingshøyde er 0,5 m dersom ikke annet er angitt. For styrkemessig
og tillatte fyllingshøyder, er gitt i littera- dimensjonering av rør til spesielle formål, for eksempel ledninger under høye
turen (Ref. 11 og 16). fyllinger, se Intern rapport nr. 1521 (Ref. 16).
432.3 432.3 Rør og rørdeler av plast
Oversikt over produsenter med sertifise- Overvanns- og drensledninger
ring for plastrør etter ulike standarder og Aktuelle standarder for plastrør til overvanns- og drensledninger (trykkløse led-
i ulike dimensjonsområder, se ningssystemer) er følgende:
www.norsert.no (menyvalg ’NS-mer- • NS 2961 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av
king’). Nettstedet gir også oversikt over polyetylen (PE) for trykkløse overvannsledninger i grunnen
hvilke dokumenter som legges til grunn • NS 2962 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av
for sertifisering med kronemerket. polypropylen (PP) for trykkløse overvannsledninger i grunnen
• NS 2963 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av
polyvinylklorid uten mykner (PVC-U) for trykkløse overvannsledninger
i grunnen
136 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
• prNS 2964 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av Utvendig farge på rør etter standardene
polyetylen (PE) for trykkløse avløpsledninger i grunnen NS 2961, NS 2962 og NS 2963 er svart.
• prNS 2965 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av Utvendig farge på rør etter standardene
polypropylen (PP) for trykkløse avløpsledninger i grunnen NS 2964, NS 2965 og NS 2966 er rød-
• prNS 2966 Plastrør – Rør og rørdeler med konstruert rørvegg av brun.
polyvinylklorid uten mykner (PVC-U) for trykkløse avløpsledninger i
grunnen
• NS 3628 Plastrør – Avløpsrør og rørdeler av glassfiberarmert umettet
polyester (GUP) – Dimensjoner og egenskaper (Rørene betegnes nå
GRP og standarden skal erstattes av ny standard som har foreløpig
betegnelse prEN 13464)
• NS 3065 Plastrør – Drensrør og drensrørdeler
Produkter etter standardene NS 2961, NS 2962, NS 2963, prNS 2964, prNS
2965 og prNS 2966 skal ha snøkrystallmerke (betegner slagfasthet) og krone-
merke (beskyttet sertifiseringsmerke, NS-merking). Rørene skal ha ringstivhet
minimum 8,0 kN/m2 .
Produkter etter NS 2961, NS 2962 og NS 2963 skal ha brukskodeområde
’Overvann’. Produkter etter prNS 2964, prNS 2965 og prNS 2966 skal ha
brukskodeområde ’UD’.
For plastrør med liten diameter og kon-
Til ledninger med lite gjennomsnittlig fall bør det velges rør med god stivhet i struert rørvegg kan lav stivhet i lengde-
lengderetning, for å redusere problemer med små svanker som kan oppstå, retning gjøre det vanskelig å unngå små
spesielt ved rør med liten diameter. Andre typer rør enn de ovennevnte kan da svanker, som kan være ugunstig for led-
være aktuelle (se også neste avsnitt). ninger med lite fall. Rør med stor diame-
ter har gjerne betydelig stivhet i lengde-
Vann- og spillvannsledninger mv. retning.
Valg av type plastrør til ledningsanlegg for andre etater (VA-ledninger, andre
kommunale ledninger) avtales med ledningseier. Se også kap. 102.4. De mest
aktuelle standarder er følgende: Aktuelle standarder for trekkerør til
• NS-EN 12201 Rørledninger av plast for vannforsyning – Polyetylen kabelanlegg er omtalt i kap. 44.
(PE). Flere delstandarder (Del 1 – 5).
• NS-EN 1452 Rørledninger av plast for vannforsyning – Polyvinylklorid Rør etter NS-EN 1401 og NS-EN 1852
uten mykner (PVC-U). Flere delstandarder (Del 1 – 5). skal fortrinnsvis ha rødbrun farge. For
• NS-EN 1401 Rørledninger av plast for trykkløse grunnavløpssystemer – kommunale overvannsledninger er det
Polyvinylklorid uten mykner (PVC-U). Delstandarder (Del 1 – 3). ofte vanlig med svart farge på rørene for
• NS-EN 1852 Rørledninger av plast for trykkløse grunnavløpssystemer – å skille dem fra spillvannsledninger.
Polypropylen (PP). Består av to delstandarder (Del 1 og Del 2).
Stikkrenner og kulverter
Standardene for plastrør til overvanns- og drenssystemer (se over) kan brukes
også for rør til stikkrenner (vanngjennomføring på tvers av vegen). Noen av
standardene har imidlertid begrenset diameterområde. For større rørdimen-
sjoner (utover det som er beskrevet i standardene) skal spesifikasjoner utarbei-
des i det enkelte tilfelle, og kravene settes slik at rør/rørdeler vil tåle de påkjen-
ninger som kan oppstå.
432.4 Geotekstilbasert drensmatte for kantdrenering 432.4
Drenselementer (drensmatter eller lignende) basert på fiberduk bør tilfredsstille En type drensmatte består av fiberduk
filterkriteriene mot jordmassene som skal dreneres. Filterkriterier for fiberduk er som er spunnet (viklet) rundt en åpen
vist i kap. 521. ”kjerne” av polyetylen eller annet plast-
materiale som kan transportere vannet
Drensmattenes størrelse (høyde) tilpasses formålet med dreneringen. Ulike tyk- til et kontrollert avløp.
kelser på overbygningen kan ivaretas ved at det kan velges mellom ulike stan-
dardhøyder på mattene. Om utførelsen for øvrig, se kap. 433.5.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 137
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
433. Utforming og utførelse
433.1 433.1 Overvannsledninger, generelt
Se også NS-EN 1610 Utførelse og prø- Plassering av overvannsledninger bør velges ut fra bl.a.
ving av avløpsledninger. • vegbredde
• tilgjengelighet for reparasjon etc.
Overvannsledninger (avløpsledninger, • plassering av ledninger for andre offentlige og private etater
transportledninger) er ledninger som • plassering av drensledninger (drensbehov for undergrunn og
leder drensvann og overvann fra opp- sideområder)
samlingssteder (sandfangkummer) til • risiko for skade når tilrenningen overstiger kapasiteten
stikkrenner og “endelig” avløp, ev. infil-
trasjon, i eller utenfor vegområdet. Ledningene bør plasseres slik at de kan omlegges eller repareres uten at trafik-
ken forstyrres. Kumavstander bør tilpasses lokale/topografiske forhold, vann-
mengder og slukenes kapasitet, se kap. 406, se også kap. 42. Avstanden bør ikke
være mer enn ca. 100 m, men kan etter faglig skjønn økes. Det bør til
overvannsledningen også plasseres kummer i alle vinkelpunkter (retnings-
endringer) i grunnplanet og i vertikalplanet.
Figur 433.1 Overvannsledning og eventuell
drensledning
Det bør unngås å kople mer enn 2-3 sandfang i serie. I stedet koples sand-
fangene til overvannsledningene ved bruk av grenrør, eller til inspeksjons-
Sandfang i serie gjør at virkningen av
kummer for overvann.
sandfangene blir stadig mindre etter
hvert som tilrenningen øker.
433.2 Dimensjonering og utforming
Overvannsledninger bør bygges frostfrie, se kap. 407. Valg av fall og dimen-
sjonering, se pkt. 405.7 og 405.8. Fallet bør ikke være mindre enn 5 ‰. Ved
avløp (grenrør) fra sandfang til gjennomgående overvannsledning bør grenrøret
ikke være mindre enn ca. 150 mm. Innløp til sandfang bør ligge minst 50 mm
høyere enn utløpet. Om bruk av dykker, se kap. 46.
433.3
433.3 Tetthetskrav
Generelt
Standarden NS-EN 1610 (Ref. 13) beskri-
Valg av rørmaterialer mv. foretas ut fra bl.a. krav til tetthet av ledningene. Ved
ver 4 prøvemetoder med ulike prøve-
krav om tetthet skal leverandørens (rørprodusentens) monteringsanvisning føl-
trykk, prøvetider og tillatt trykkfall.
ges. Entreprenøren har ansvar for å skaffe seg kunnskap om riktig montering av
Metodene anses som likeverdige med
de ulike rørsystemer ved å skaffe seg utførlig monteringsanvisning eller be om
hensyn til oppfyllelse av tetthetskravet.
opplæring fra leverandør/produsent.
Valg av metode vil være avhengig bl.a.
av rørdimensjon.
Overvannsledninger
Krav til tetthet for ledningene vurderes ut fra lokale forhold, avløpsvannets
sammensetning og konsekvenser av eventuelle lekkasjer, ut av eller inn i syste-
met.
Redusert krav til tetthet (a), se figur 433.2, kan brukes der lekkasjer ikke har
vesentlig betydning for vegkonstruksjonen eller omgivelsene. Ved redusert krav
til tetthet av ledningssystemet kan det bygges kombinert drens- og overvanns-
ledning. Dersom vannet skal ledes inn på kommunale overvannsledninger bør
grenrør o.l. fra sandfangene ha tetthetskrav som for ledningene de skal tilko-
ples. Dersom vannet ledes inn på kommunale ledninger må kommunens tilla-
telse innhentes.
Vanlig tetthetskrav (b), se figur 433.2, bør brukes der lekkasjer kan føre til ska-
der eller forurensning, f.eks. ved ledninger under grunnvannsnivå i setnings-
ømfintlig grunn, eller der avløpsvannet har slik sammensetning at det forutset-
ter spesiell oppsamling og videre behandling.
138 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Høyt tetthetskrav (c), se figur 433.2, kan være aktuelt ved spesielle forhold,
f.eks. nær byggverk eller konstruksjon som er særskilt ømfintlig for skader eller
forurensning pga. lekkasjer.
Tetthetskrav skal normalt gjelde for ledningsnettet som et komplett system, dvs.
at det stilles samme tetthetskrav, og krav om tetthetsprøving, til kummer som
til ledninger. Ved lav grunnvannstand kan det i enkelte tilfeller være hensikts-
messig med redusert tetthetskrav (a) for kummene, mens ledningene utføres
med vanlig tetthetskrav (b).
Krav til tetthet Tilfredsstilles normalt ved
(a) Redusert tetthetskrav Bruk av pakninger 1). Ikke krav om tetthetsprøving.
(b) Vanlig tetthetskrav Bruk av pakninger 1). Tetthetsprøving i henhold til
NS 3420 H og/eller NS-EN 1610.
(c) Høyt tetthetskrav, må angis særskilt Utførelse og tetthetsprøving angis særskilt
(skjerpede krav vil være aktuelt)
1) Det forutsettes bruk av pakninger, og montering og legging av rørene etter
produsentens/leverandørens leggeanvisninger.
Figur 433.2 Tetthetskrav og tilhørende forutsetninger
Drensledninger
Separate drensledninger som drenerer gjennom spesielle åpninger langs røret
eller i spalter ved rørskjøten, bør ha tetting på nedre halvdel av skjøten. Dersom
undergrunnen tillater infiltrasjon, kan nedre halvdel også være åpen.
Kombinerte drens- og overvannsledninger skal skjøtes med pakninger.
433.4 Legging
Rørmaterialer skal kontrolleres for skader og rengjøres i skjøter (muffer, spis-
sende) før legging. Skadde rør skal ikke brukes. Tetningsringer/pakninger skal
monteres etter leverandørens anvisninger. Det skal kontrolleres at tetningsring-
ene er av riktig type og dimensjon. Montering/sammenskyving skal skje slik at
rør og rørdeler ikke skades. Monteringsutstyr bør benyttes.
Rørstamme og eventuelle muffer skal ha jevnt anlegg mot fundamentet. Rør
med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell
vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass.
Toleranser for ledningsplassering, se figur 435.1. Tetthetsprøving og deforma-
sjonskontroll skal foretas dersom det er forutsatt i byggeplanen.
433.5 Kantdrenering med drensmatte 433.5
Kantdrenering med drensmatte utføres ved at det freses en smal grøft (10-20 Geotekstilbasert drensmatte er et prefa-
cm) hvor drensmatten legges ned og det fylles tilbake med stedlige ev. tilførte brikert drenssystem som normalt installe-
materialer. Massenes beskaffenhet (herunder overbygningens tykkelse og res maskinelt ved hjelp av freseutstyr.
materialkvalitet) og metodens egnethet for en slik drensmåte skal være vurdert Hensikten er å drenere vegens overbyg-
på forhånd. Se kap. 406.5. Eksempel på plassering, se figur 433.3. ning ved at det plasseres utenfor dekke-
kanten, med god kontakt til overbyg-
ningsmaterialene.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 139
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Figur 433.3 Anbefalt plassering av drensmatte ved kantdrenering
Forut for installasjon kontrolleres det at minst 5 ‰ fall oppnås. Ved flate strek-
ninger kan det om nødvendig etableres avløp til synkekum.
Uansett valgt høyde på drenet (matten) skal dette stikke 5 – 10 cm ned i under-
grunnen. Det gir utdrenering av traubunnen og bedre kanalisering av drens-
vannet.
Det monteres avløp med stive rør fortløpende, helst innen 2-3 døgn etter at
hovedrør (dren) er installert. Avstanden mellom avløpene tilpasses lokale for-
hold, men bør ikke være større enn ca. 100-150 m.
Ved frittliggende utløp beskyttes dette med halvkjegle, omstøp eller lignende
for å unngå framtidig skade ved kantslått og grøfterensk.
434. Kontroll
Rørmateriell
Kontroll av rørmateriell omfatter gjennomgåelse av forhåndsdokumentasjon (jf.
kap. 03) og ev. mottakskontroll og stikkprøving. Før legging kontrolleres at
rørene ikke har skader, ev. at skader er utbedret. Videre kontrolleres at pakning-
er er på plass og at rørene monteres forskriftsmessig.
Tetthetsprøving
Tetthetsprøving skal foretas dersom det er forutsatt i byggeplanen. Utførelse av
tetthetsprøving er nærmere beskrevet i NS 3420 del H (Ref. 8) og NS-EN 1610
(Ref. 13).
Dersom ikke annet er bestemt anbefales det å benytte kravnivå LC (tetthets-
prøving ved 1,0 mVS med luft) i henhold til NS-EN 1610. Ved tetthetsprøving
140 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
av store ledninger og kummer kan det benyttes et lavere kravnivå (LA eller LB)
for å redusere kreftene som oppstår ved prøvingen. Alternativt kan tetthetsprø-
vingen utføres med vakuum som angitt i NS 3420 del H. Tetthetsprøving med
vann kan også benyttes, men unngås gjerne (for rør) på grunn av arbeidsom-
fanget og begrensninger i høydeforskjellen. Metoden er imidlertid aktuell for
prøving av kummer (se NS 3420, del H, som er under revisjon i 2004).
Deformasjonskontroll 434.
Deformasjonskontroll vurderes for alle fleksible rør. Tillatte deformasjoner, se Deformasjon (radiell sammentrykking)
kap. 435. Deformasjonsmåling med tolk eller lignende utføres normalt bare kan måles med tolk e.l. som trekkes
dersom det er tvil om kravene er tilfredsstilt. Rørinspeksjon med TV-kamera er gjennom ledningen, men utføres normalt
en effektiv kvalitetskontroll av ferdig lagte rørsystemer. Videofilmen oppbevares bare når det er tvil om kravene er opp-
som dokumentasjon, bl.a. med tanke på senere påkoblinger og omlegginger. fylt.
Innmåling TV-kontroll kan være mindre egnet for
Ledningenes plassering skal måles inn før lukking av grøften. Innmålingen gjø- rør med svart innervegg.
res med totalstasjon og dataene lagres digitalt.
435. Toleranser
Plassering
Toleranser for ledningsplassering skal være som vist i figur 435.1. Kravene gjel-
der i forhold til prosjektert ledningsplassering, og de gjelder både for enkeltrør
og for hele ledningsstrekningen.
Type kontroll Toleranse
Plassering i høyde ± 30 mm
Plassering i sideretning ± 100 mm
Tillatt avvik i ledningsfall ved fall < 10 ‰ (1:100) ±2‰
Tillatt avvik i ledningsfall ved fall > 10 ‰ (1:100) ±3‰
Figur 435.1 Toleranser for ledningsplassering
Deformasjoner
Ledninger av plastrør, ferdig lagt i gjenfylt grøft, skal ikke ha større relativ Om prinsipp for måling av deformasjon,
deformasjon enn vist i figur 435.2. Punktdeformasjon tillates inntil 1/3 av kra- se NS 3420 del H (Ref. 8. Del H er revi-
vene til relativ deformasjon. dert i 2004).
Rørmateriale Tid etter legging
0 år 2 år 5 år
Termoplastrør: PVC-U, PE, PP 5 8 10
Herdeplastrør: GUP (GRP) 3 4,2 4,5
Figur 435.2 Maksimum tillatt relativ deformasjon for ledninger av plastrør, normale krav,
verdier i % (etter NS 3420 del H, tabell H3:2. Se også kap. 003)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 141
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
436. Dokumentasjon
Kvalitet og egenskaper for alt rør- og ledningsmateriell skal være dokumentert
før levering til anlegget, jfr. kap. 03.
Plassering av ledningene dokumenteres på ferdigvegtegninger og/eller egne
ledningsoversikter (rørtabeller).
I den grad det er ønskelig med lager av rørdeler bør også type rørsystem regis-
treres, da en del rørsystem/leveranser ikke går om hverandre.
Spesielle løsninger og forhold skal dokumenteres og lagres.
142 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
44. Rørsystem for kabelanlegg
441. Generelt
441.
Kapittelet omfatter arbeider med trekkerør for kabler. Omfanget av arbeidene Telekommunikasjonsbedrifter, elkraftleve-
skal avtales internt i vegetaten og med andre aktuelle etater. Herunder bør det randører og andre aktører bør gis anled-
vurderes om det skal bygges inn reservekapasitet for å dekke framtidig behov. ning til å delta i felles kabelrøranlegg.
Se også kap. 1. Forutsetningen er at det inngås kost-
nadsfordelingsavtale og at man aksepte-
Vegholder skal ha tegninger av traséen og rør/grøftesnitt til gjennomsyn/- rer Vegvesenets krav når kabler skal
uttalelse før utførelse, jfr. kap. 1. Tegninger som skal følge med er I- og N-teg- ligge i eller ved vegen.
ninger. Ved sluttdokumentasjon skal rørene være innmålt og dokumentert tol-
ket (se kap. 446). Se Håndbok 139 (Ref. 7):
I-tegninger for kabelanlegg,
Før trekkerørtraséen tas i bruk av den aktuelle kabeletat skal det foreligge en N-tegninger for belysningsplaner.
kabelplan som definerer utnyttelse og fordeling av sterkstrøm-, svakstrøm- og
fiberkabler i kabelrørene. Det bør ikke forekomme kryssing av kabler underveis Hensikten med krav om kabelplan er at
i kabelrørtraséen. tilfeldig bruk av rør skal unngås. Det er
erfaring for at tilfeldig bruk av rør inn/ut
av kummer medfører mye kryssende
kabler i kummene.
442. Materialer
442.1 Rør til Vegvesenets installasjoner 442.1
Det skal benyttes rette rør av PP, PVC eller PE i henhold til prNS 2967 eller NS Oversikt over produsenter med sertifise-
2968, med ringstivhet SN8. Rørene skal være merket med Norges Stan- ring for plastrør etter ulike standarder og
dardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke (kronemerket). Rørene skal ha i ulike dimensjonsområder, se
pakning i skjøtene. Om tetthetskrav og tetthetsprøving, se kap. 444. www.norsert.no (menyvalg ’NS-mer-
king’). Se også kap. 432.
Kabelrør bør normalt ha utvendig diameter 110 mm. For enkelte formål kan det
være aktuelt med rør i andre dimensjoner. Et flerkammerrør består av f.eks. 3 enkel-
trør i en pakke som kan legges direkte i
Bend skal ha glatt, homogen rørvegg med samme veggtykkelse som røret. grøften. Denne er spesielt egnet for fiber-
kabel.
Flerkammer-rør (for eksempel 3 x 40 mm eller 3 x 50 mm) benyttes for fiber-
kabel. Kabelen fløtes inn i røret ved hjelp av trykkluft eller trykkvann. Det skal Merking med navn/logo til kabelrørenes
derfor benyttes rør og skjøtemetode i trykklasse PN10. eier kan være nyttig, men vil bli feil der-
som rørene selges unna til andre aktører.
Rørene skal ha fargekode for den aktuelle bruken (sterkstrøm, styring, osv.).
Merking av rørene med etatens navn (Statens vegvesen) eller annen kode
anbefales der flere aktører har rør i samme trasé. Merking vil være unødvendig
på strekninger der Vegvesenet eier alle rørene.
442.2 Rør til installasjoner for andre etater 442.2
Rør for andre etater som legges i vegareal skal tilfredsstille samme krav som Vanligvis benyttes følgende farger på
stilles til rør for Vegvesenets behov. Rørene skal være merket med fargekode for kabelrør:
den aktuelle bruken. Merking med eiers firmanavn eller logo anbefales der flere • Gul – telekabler (Telenor)
aktører har rør i samme trasé. • Rød – el-kabler
• Grønn – TV-kabler (brukes av visse
selskaper)
442.3 Kummer med tilbehør
Kummer
Aktuell standard for kummer av betong er NS 3139. Spesiallagde kabelkummer
kan også benyttes.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 143
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Kumlokk m.v. (gategods)
Aktuelle standarder for kumlokk m.v. (”gategods”), se kap. 462.
443. Utforming og utførelse
443.1 Kummer, kumlokk, bend mv.
Kummer plasseres med en avstand på maksimum 250 meter langs traséen, og i
tillegg ved kryssende veg. Der hvor det er ramper og planfrie kryss skal det
være kum ved splitten før og etter krysset.
Ved retningsforandring tillates bruk av bend med radius minimum 2,0 m (lang-
bend). Fleksible bend skal ikke brukes.
Kummene skal stå på selvdrenerende masse og bør være uten bunn. Der
443.1 rørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler
Kummer uten bunn brukes normalt, men rett gjennom kummen uten å skade rør og kabel. Alle kabelrør (unntatt fler-
kan være problematiske ved at vann kammer-rør) som kommer inn i kummene bør avsluttes like innenfor kumkan-
trenger opp i kummen. ten, men bør ha plass til skjøtemuffe. Rørene kan føres kontinuerlig gjennom
kummene der det er hensiktsmessig. Der det brukes flerkammer-rør bør rørene
gå rett igjennom kummen (skjøting etter behov).
Ved rørinnføring bør det være minimum 200 mm fra bunn til underkant rør.
Gjenstående utsparing i kumvegg skal tettes med gjenstøping slik at det ikke
kan komme løsmasser eller dyr (smågnagere) inn mellom rør og kum. Alle rør
skal blendes med endelokk for ikke å få løsmasser i rørene.
Det kan benyttes runde eller rektangulære kummer av betong som finnes i
ulike størrelser. Ved valg av kumstørrelse bør følgende momenter vurderes:
• antall rør gjennom kummen
• om flere etater deltar i kabelanlegget
• behov for skjøting av kabler i kummen
• lagring av kabelkveil i kummen
• plassbehov ved ev. framtidig sub-kanalisering av rør
• plassbehov for kabeltrekking
En vanlig kumstørrelse er 900 x 1600 x 900 mm (B x L x H, utvendige mål). For
ekstra dype kummer (> 1 m) bør tverrsnittet økes for å gi arbeidsrom.
Kummer ved rørkryss: Ved rørtraséer hvor kryssing av veg er nødvendig settes
det ned kum med utsparing i sideveggene.
Kumlokk: Det skal benyttes lokk på alle kummer. I fast dekke skal det benyttes
flytende ramme. Om materialvalg (gategods mv.), utforming og utførelse for
øvrig, se kap. 46.
Ved kumlokk med flytende ramme som legges jevnt med overflaten i asfalterte
flater, bør det være 70-100 mm klaring mellom flytende ramme og kumtopp.
Faste rammer brukes på kummer utenfor vegbanen dersom betonglokk ikke
brukes. Åpning mellom ramme og lokk skal smøres (settes inn med fett) for å
hindre fastrusting.
144 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
443.2 Rørgrøfter, sidefylling/gjenfylling
Behov for masseseparasjonslag av fiberduk mot omliggende masser bør vurde-
res.
Fundament: Det skal benyttes granulerte masser med kornstørrelse inntil 16
mm, med lagtykkelse minimum 150 mm og normal komprimering (se også
kap. 42). De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør.
Sidefylling og beskyttelseslag: Det skal benyttes granulerte masser med korn-
størrelse inntil 16 mm til minimum 150 mm over topp rør, normal kompri-
mering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Lagtykkelser
ved oppfylling og minste overdekning før maskinell komprimering over rør, se
kap. 42.
Gjenfylling over ledningssonen: Det skal benyttes friksjonsmasser. Massene
skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av
røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm.
Kabelrør for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning på 0,5 meter
fra topp rør til ferdig veg eller terreng. Ved høyspenningskabler er større over-
dekning aktuelt, se forskriftene (Ref. 24). For rør som krysser veg bør overdek-
ningen være minst 1,0 m.
443.3 Legging av rør 443.3
Kabelrør skal generelt legges i henhold til rørleverandørens anvisning, og gjel- For informasjon om kabelforlegging, se
dende regelverk. for eksempel REN-blad. Nærmere infor-
masjon, se internett www.ren.no, meny-
Det vises også til REN-blad for nærmere informasjon og anvisninger på legging valg ’Publikasjoner’. (REN AS – Rasjonell
av rør og kabler. Elektrisk Nettvirksomhet).
Om trekking av kabler, se også kap. 76. Alle kabler som trekkes inn i rør og leg-
ges i grøft skal være beregnet for denne forleggingen. Trekkingen utføres i hen-
hold til kablenes spesifikasjoner og gjeldende regelverk.
443.4 Kabelkanaler med innstøpte kabelrør 443.4
Omstøp av trekkerør bør vurderes ved kryssing av veg, eller hvor rørene kan bli Om kabelkanaler og –kulverter, se også
utsatt for ekstraordinære belastninger. Omstøp gir også sikker beskyttelse av NS 3420 del H (Ref. 8. Del H er revidert i
rørene i anleggsperioden. 2004).
Det er vanlig å legge større ”rørpakker”(rør i flere lag) i kabelkanaler, dvs. med
omstøp. Løsningen vil normalt være plassbesparende i tillegg til beskyttelsen av
rørene, men gjør det noe vanskeligere å etablere avgreninger.
Det tillates brukt rør med ringstivhet SN4, men for øvrig bør det være samme
krav som til rør i løsmasser. Rørene monteres slik at muffene er forskjøvet i
lengderetningen. Rørene holdes i side- og høydeposisjon ved bruk av avstands-
holdere. Det må treffes tiltak for å hindre at rørene flyter opp under støpingen.
Det kan benyttes betong B 30. Tilslagets maksimale steinstørrelse bør være
mindre enn 9 mm. Tilslag av singel anbefales.
Ved rør i flere lag støpes etappevis med første etappe til like over nedre rørlag.
Neste etappe støpes når betongen har tilstrekkelig fasthet til å holde de øvrige
rørene nede.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 145
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Øverste rørlag skal ha 50 mm betongoverdekning. Etter støpingen avrettes top-
pen slik at det ikke ligger betong ut over kanalens sider. Betongen skal herde
minimum 1 døgn før gjenfylling.
Kanalen bør minst armeres med kamstål Ø10 i hjørnene. Armeringen forankres
inn i kumvegg.
443.5 Nummerering av kabelrør
For kabelrør i skulder, skal kabelrør nr. 1 være det nærmest vegbanen. Hvis det
ligger kabelrør fra før og i flere høyder, skal rør nr. 1 være nederst nærmest
vegbanen. For kabelrør i neste høyde skal første nr. være tilsvarende nærmest
vegbanen.
Ved trasé i midtdeler, vil kabelrør nr. 1 være det nærmest vegbanen med sti-
gende kilometrering.
443.6 443.6 Lyttebånd
Lyttebånd er varselbånd med metalltråd Når alle rørene i grøfta er planlagt for fiberoptiske kabler, skal det legges et
som muliggjør søking etter røret fra ”lyttebånd”over det midterste røret. Lyttebåndet skal legges høyt (0,1-0,2 m
overflaten. under terreng).
444. Kontroll
Alle rør og kummer skal kontrolleres mht. plassering i x-, y- og z-retning ved
innmåling som leverer data på digital form.
Alle kabelrør skal deformasjonsprøves ved trekking av tolk med diameter til-
passet tillatt deformasjon for aktuell rørdimensjon og rørtype. Se kap. 43. Om
deformasjonsprøving, se også NS 3420 del H. Tolking skal skje ved at man drar
tolken gjennom rørene med håndmakt. Det bør alltid foreligge trekketråd i
kabelrørene. Dette brukes ved tolkingen og bak kulen festes et nytt tau av
samme type, slik at det da legges igjen tilsvarende trekketråd som før tolking-
en. Kontrollen utføres etter gjenfylling og komprimering av grøft.
Behov for tetthetsprøving av ferdig lagt rør (utenom flerkammer-rør) kan vur-
deres. Tetthetskrav kan stilles tilsvarende som til overvannsledninger, se kap.
433. Se også NS-EN 1610, krav til avløpsledninger.
Behov for trykkprøving av ferdig lagt flerkammer-rør kan vurderes, tetthetskrav
kan stilles tilsvarende som til trykkledninger i hht. NS-EN 1610.
445. Toleranser
445.1 Toleranser for rør- og kumplassering
Krav til toleranser for plassering av kabelrør og tilhørende kummer skal være
som vist i figur 445.1 dersom annet ikke er angitt.
146 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Type kontroll Toleranser
Plassering i vertikalplanet, kummer ± 20 mm
Plassering i vertikalplanet, kabelrør ± 50 mm
Plassering i horisontalplanet, grøft med en ledning ± 100 mm
Figur 445.1 Toleranser for rør og kumplassering i kabelanlegg
445.2 Toleranser for lokk
Se også kap. 46. Toleranser for vertikal plassering (avvik fra prosjektert høyde)
for lokk i nivå med fast dekke bør være +0/-10 mm. På grøntanlegg og i grøfter
er toleransene +0/-100 mm. Alle rister og lokk skal kontrolleres.
446. Dokumentasjon
Ved sluttdokumentasjon skal kabelrørene være innmålt (x-, y- og z-retning)
med totalstasjon. Data skal leveres på digital form. Etter at traséen er tolket
dokumenteres dette på trasé-tegningene med eventuelle merknader hvor opp-
graving ble utført pga. deformasjon og skjøting for utbedring.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 147
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
45. Stikkrenner/kulverter
451. Generelt
451.
Kulverter er vanngjennomløp på tvers av Kap. 45 omhandler utforming og utførelse av stikkrenner/kulverter.
vegen med overliggende fylling og åpent Dimensjonering mht. vannføringskapasitet utføres som angitt i kap. 405.
innløp og utløp. Stikkrenner er kulverter Utforming, spesielt av innløpet, vil påvirke kapasiteten. Utforming av innløp
med maksimum 1 m fri åpning. Rør og (og utløp) må dessuten foretas ut fra flere andre hensyn, se kap. 453.2 og 403.3.
kulverter defineres som bru når fri Om utførelse av byggegrop/grøft, fundament, sidefylling, beskyttelseslag og
åpning er lik eller større enn 2,5 m. gjenfylling, se kap. 42. Om legging av rør/ledninger, se kap. 43.
452. Materialer
452.1 Generelt
Rørmateriell til stikkrenner og kulverter omfatter dimensjoner fra ca. 300 mm til
ca. 2500 mm.
452.2 Rør og rørdeler av betong
Se kap. 43.
452.3 Rør og rørdeler av plast
Se kap. 43.
452.4 452.4 Rør og rørdeler av korrugert stål
Metallisk korrosjonsbeskyttelse består av Stålrør til vanngjennomløp bør ikke brukes i områder der det er registrert store
sink, ev. aluminium pluss sink, eller bare korrosjonsskader og/eller slitasje på slike rør. Stålrør kan i slike tilfeller likevel
aluminium. Kombinert korrosjonsbeskyt- brukes dersom det blir gjort særskilte tiltak for å hindre korrosjon og slitasje.
telse består av metallisk korrosjons- For å fastlegge faren for korrosjon bør jordartene og vannets agressivitet under-
beskyttelse pluss organisk overflatebe- søkes, bl.a. mht. pH. Vannhastighet bør søkes redusert for å unngå slitasje pga.
skyttelse, for eksempel epoksymaling, massetransport, se kap. 405.
plastbelegg eller elastisk belegg.
Beskyttelse kan også oppnås ved å støpe Stålrør som kun har metallisk korrosjonsbeskyttelse, f. eks. varmforsinking, bør
ut bunnen av rørene. Vannets hardhet, bare benyttes i konstruksjoner med prosjektert levetid inntil 20 år.
alkalitet og ledningsevne anbefales
undersøkt i tillegg til pH. Ved prosjektert levetid over 20 år, bør det brukes kombinert korrosjons-
beskyttelse med dokumentert levetid på minimum 100 år.
Noen aktuelle standarder for metallisk
korrosjonsbeskyttelse: Stålrør som kun har metallisk korrosjonsbeskyttelse, bør legges slik at middel-
• NS-EN ISO 1461 Varmforsinkede vannstanden ikke ligger høyere enn det nivå hvor røret er bredest. Rør som lig-
belegg på produkter av jern og stål ger med bunnens nivå lavere enn 3 m under ferdig veg, bør ha stor nok rørdia-
– Spesifikasjoner og prøvingsmeto- meter til å muliggjøre eventuelle reparasjoner.
der
• NS-EN 10142 Kontinuerlig varmfor-
sinkede lavkarbontynnplater og bånd 452.5 Materialer til fundament og sidefylling
for kaldbearbeiding – Tekniske Materialer til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, se kap. 42.
leveringsbetingelser
• ASTM 742 (amerikansk standard for
laminering av stålrør dvs. kombinert
korrosjonsbeskyttelse)
148 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
453. Utforming og utførelse
453.1 Plassering og utforming m.v.
Tetthet 453.1
For stikkrenner skal det benyttes pakning i alle skjøter, men det er generelt ikke Prosjekteringsgrunnlag, se kap. 40.
krav om tetthetsprøving. For vanngjennomløp som er slik plassert at mang-
lende tetthet kan medføre skader på vegkonstruksjon og omgivelser bør det Ved sidegrøft med stort lengdefall kan
være krav om tetthetsprøving. Om tetthetskrav, se kap. 43. det under forhold med kraftig regnvær
skje at stikkrenner tettes igjen og at
Plassering og utforming vann, stein og grus renner i grøfta med
Stikkrenner plasseres så vidt mulig slik at tidligere vannveger opprettholdes. økende mengde og hastighet og erode-
Avstanden mellom rennene bør vanligvis ikke være større enn ca. 100 m, men rer og tetter til rennene etter hvert
kan etter faglig skjønn økes. (“domino-effekten”).
Ved veg med stort lengdefall bør det vurderes å legge renner med rikelig Det kan oppstå store påkjenninger i kon-
dimensjon, eventuelt flere renner med mindre avstand, samt rister og innløp struksjoner under høye fyllinger, bl.a.
med stor kapasitet. Bygging av terskler (stoppere) i sidegrøft kan være aktuelt strekk og deformasjoner i lengderetning-
for å hindre vannet i å fortsette langs grøfta dersom rennene går fulle eller tet- en som betinger spesielle tiltak. Det
tes til. anbefales ikke omstøping av rør under
høye fyllinger.
Rør i høye fyllinger
Kulverter og stikkrenner som ligger med mer enn 8 m fyllingshøyde over topp For betongrør under høye fyllinger er det
rør, skal prosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Det skal da utarbeides en beskri- i mange tilfeller økonomiske og tekniske
velse som omfatter krav til rørmaterialer, fundamentering, sidefylling, beskyttel- fordeler ved å benytte et jordtrykksredu-
seslag og eventuelle spesielle tiltak. serende lag av ekspandert polystyren
over topp rør (Ref. 4). Generelt om fylling
Bruk av gamle renner ved breddeutvidelse, se kap. 257.
Påskjøting og bruk av gamle renner som ikke graves opp, for eksempel ved
breddeutvidelser, bør skje bare dersom rennene har: Gamle stikkrenner med utette skjøter
• Tilstrekkelig dimensjon til å ta eventuell øket vannføring og/eller dårlig fundamentering av nytt,
• Kurant dimensjon for påskjøting påskjøtt rør kan skape store problemer.
• God tilstand og tette skjøter Deformasjonene kan “klippe” av skjøten,
• Riktig dybde og fall eller dra gammelt og nytt rør fra hveran-
dre. Se også kap. 453.22.
453.2 Innløp og utløp
453.21 Innløp
Generelt 453.2
Innløpsutformingen skal i størst mulig grad: Utforming av frontmur er avhengig av
• sikre tilstrekkelig kapasitet vannføringen og kulvertens beliggenhet i
• hindre gjentetting (kvist, greiner, løv, stein o.l.) forhold til terrenget. Som alternativ til
• hindre erosjon og sikre at vannet ikke går inn i overbygning og trau frontmur/vingemur kan jordarmering
• sikre dyr og mennesker fra å komme ned i kummer og rør, men være være aktuelt.
slik at stikkrenner egner seg som passasje for mindre viltarter (opp til
størrelse som grevling/rev) Alternativt kan innløpet være åpent for å
• hindre frostskader gi best mulig kapasitet. Dette kan være
• gi mulighet for opptining og generelt vedlikehold aktuelt ved spredt bebyggelse. I boligom-
• være slik at det ikke er behov for rekkverk ved/forbi konstruksjonen råder anbefales det alltid å benytte rist.
• sikre fiskens vandringsmuligheter Det er viktig at inntaksrista bygges slik
at den kan fjernes på en enkel måte
Innløpsutformingen har betydning for rennenes kapasitet, se kap. 405.5. (rista kan f.eks. gå på skinner og slik at
den ikke kiler seg fast i innløpet).
Inntakskum for stikkrenne
Egne inntakskummer for stikkrenner brukes ved dype renner (dypere enn bunn
av sidegrøft) og ved lukket system for drens- og overvannsledning.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 149
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Fangdam eller utflating av innløpspartiet Det bør benyttes sandfangkum med slamrom som gitt i kap. 46. Ved større kul-
har ulemper i form av større masseuttak verter kan det benyttes plasstøpte kummer eller kummer muret av stein,
og grunnerverv, og kan betinge tiltak betongblokker, nettingkurver o.l. Ved murede kummer bør det vurderes om det
mot erosjon. Tetting med lite permeable er behov for tetting mot innvasking av materialer eller utlekking av vann.
masser rundt røret og plastring av bek-
keløpet foran innløpet er vanligvis effek- Frontmur, vingemur
tivt som sikring mot erosjon. Vingemurer kan utføres med skrå eller skålformede vinger.
Ved fare for undervasking av kulvert kan Frontmur og vingemur ved kulverter bør bygges av betong eller som tørrmur av
det spuntes ved inn og utløp. Spunten stein og slutte godt til både fyllingsskråning, grøftebunn og sideskråning.
rammes til 0,5-1,0 m dybde og ca. 1,0 m Dersom det er fare for utvasking av masser gjennom tørrmur bør murens bak-
bredde til hver side for røret. Se kap. 47. side tettes med et 0,3-0,4 m tykt lag av grus. Fiberduk brukes etter behov.
Ved sterkt masseførende bekker (breelver Inntaksrist og grovrist
m.m.) kan det støpes en “bunn” foran Ved sandfangkum bør det brukes rist.Ved bruk av skjold/støtteelement for
innløpet for at massene kan passere let- sandfangkum o.l. kan god innløpskapasitet oppnås ved bruk av rist som dekker
tere gjennom kulverten. (Massetransport hele støtteelementet.
gjennom røret er ugunstig ut fra slitasje-
synspunkt). Ved bekker med sterkt varierende vannføring og masseføring (grus, stein,
rekved, vindfall, is o.l.) bør behov for grovrist i bekkeløpet og i kum og rist ved
selve innløpet vurderes. Før man velger å bruke rist i selve innløpet bør følgene
av at rista kan gå tett under flom vurderes nøye. Planlegging av alternativ flom-
veg bør vurderes. Grovrista bør dekke hele bekkeløpet og være plassert et styk-
ke fra kulvertinnløpet. Grovrist og inntaksrist bør kunne betjenes under flomsi-
tuasjon.
Der det er behov for å ta vare på mindre jordskred og løsmasser som fraktes i
bekken under flom, kan det være aktuelt å bygge en fangdam foran kulvert-
innløpet.
Ved tilnærmet horisontale stikkrenner/kulverter i utmark bør behovet for inn-
taksrister vurderes opp mot behovet for å sikre kryssingsmuligheter for mindre
viltarter.
Erosjonssikring, frostsikring m.v.
Dersom det er fare for erosjon og utvasking skal det utføres sikring. Behov for
erosjonssikring oppstrøms i bekkeløpet bør også vurderes. Kratt o.l. langs bek-
keløpet bør ikke fjernes.
Omfang og metode for frostsikring og erosjonssikring skal bestemmes ut fra
stedlige forhold (massetyper, vannhastighet).
453.22 Utløp
453.22 Generelt
I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å Utløpet bør være utformet med hensyn til å:
bygge lukkede systemer med renner og • sikre mot setninger og andre skader pga. erosjon/undervasking i
fallkummer (styrtkummer). skråning og ved rør og rørfundament
• hindre vannhastighet og -retning som kan skade tilstøtende areal
Fundamentet er spesielt viktig ved stikk- • gi mulighet for vedlikehold
renne/kulvert som munner ut i høy fyl- • sikre oppgang av fisk
ling ved breddeutvidelse av veg.
Dersom fallhøyden og/eller vannhastigheten ved utløpet er for stor, kan dette
Ved særlig stor vannhastighet (kulverter hindre oppgang av fisk. En noe dypere kulp under utløpet vil både kunne redu-
med stort tverrsnitt og/eller stort fall) sere erosjon fra utløpet og gi fisken større mulighet til å komme seg opp. Se
kan det være aktuelt med spesialbygde også DN håndbok 22-2002 (Ref. 22). Behov for sikring mot at personer eller dyr
utløpskonstruksjoner, energidrepere m.v.
150 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
faller uti, skal vurderes. Se forskrift om krav til byggverk og produkter til bygg- DN-håndbok 22-2002 Slipp fisken fram!
verk, kap. VII samt veiledning til forskriften (Ref. 26). Fiskens vandringsmulighet gjennom kul-
verter og stikkrenner (Ref. 22) gir nyttig
Rørfundament på fylling informasjon. Se også kap. 403.3.
Fylling under rørfundament, spesielt ved breddeutvidelser, skal være slik at det
ikke oppstår setninger som kan forårsake skader (brekkasje, utglidning, nedfall)
på skjøter eller rør. Massene under fundamentet bør bestå av godt komprimerte
materialer, ev. steinfylling avrettet med finsprengte masser. Som direkte funda-
ment for rørene skal materialer og utførelse være som angitt i kap. 42.
Nedføringsrenner i fyllingsskråning
Se også kap. 41. Det skal sikres at vannet ikke renner ned i fyllingen og forårsa-
ker setning eller erosjon. Nedføringsrenner kan bygges av for eksempel sprengt
stein. Der det er fare for erosjon/skader pga. stort fall og store vannmengder
bør vannhastigheten dempes, for eksempel med avtrappet kulvertløp med
støpte trinn eller oppmurte/sammenboltede steinheller.
Utløp i fyllingsfot
Behov for frostsikring av utløpet skal vurderes, se pkt. 407. Utløp i fyllingsfot
kan bygges med fri høyde ca 0,3-0,5 m over terreng for å hindre gjenslamming
og tetting pga. iskjøving.
Erosjonssikring ved utløpet bør som regel utføres. Steinplastring kan benyttes.
Prefabrikerte elementer kan også være aktuelt.
453.3 Utførelse
Byggegrop, fundament, sidefylling og gjenfylling av grøfter
Om utførelse, valg av materialer til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, se
pkt. 423. Toleranser bør være som vist i pkt. 425.
Legging av ledninger
Se kap. 43.
454. Kontroll
Generelt om kvalitetssikring og dokumentasjon, se kap. 03, se også kap. 404.
Kontroll av rørmateriell vil bl.a. omfatte mottakskontroll, ev. stikkprøving.
Geometri: Alle rennene kontrolleres mht. angitt plassering og innmåles.
Det kontrolleres ved legging/montering at det brukes pakninger i skjøter (der
dette er aktuelt). Korrekt montering for øvrig skal også kontrolleres.
Tetthetskontroll og deformasjonskontroll utføres dersom det er krevet.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 151
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
455. Toleranser
Toleranser for komprimering av fundament og sidefylling, se pkt. 425.
Toleranser for geometri (plassering i side- og høyderetning), se pkt. 435.
Krav/toleranser for maksimum deformasjon av plastrør, se pkt. 435.
Krav/toleranser for maksimum deformasjon av korrugerte stålrør utarbeides for
det enkelte tilfelle.
456. Dokumentasjon
Generelt om dokumentasjon, se kap. 03. Se også kap. 404.
Materialer skal dokumenteres før de leveres anlegget.
Dokumentasjon av geometri (ledningenes plassering i høyde og side, fall) skjer
ved ferdigvegtegninger.
Dokumentasjon av tetthet og deformasjonskontroll skal framlegges der dette er
krevet.
Spesielle løsninger og forhold skal dokumenteres og lagres.
152 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
46. Kummer, sluk, rister og lokk
461. Generelt
461.
Kapitlet omhandler krav til materialer, utforming og utførelse av kummer, sluk, Hensyn til små dyr bør tas også ved
rister og lokk. utforming av annet vegutstyr, for eksem-
pel ferister. Dette er ikke nærmere
Ved planlegging av overvannssystemer med kummer, sluk, rister og lokk er det beskrevet i normalen.
viktig at disse utformes slik at de ikke blir ”feller”for små dyr (spesielt amfibi-
er). Hvis utformingen er slik at små dyr kan komme inn i drens- eller over-
vannssystemene, må de også ha en mulighet for å komme ut igjen.
462. Materialer
462.1 Generelt
Kummer skal generelt tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 476 (Ref. 27).
Kummer bør tilfredsstille tilsvarende styrke- og tetthetskrav som for de rørsy-
stemer de er ment å brukes sammen med. Se også kap. 433.
462.2 Kummer av betong 462.2
Prefabrikerte kummer og kumelementer av betong skal tilfredsstille kravene i For informasjon om godkjente produsen-
NS 3139 (Ref. 28). ter av betongkummer og -rør, kontakt
Kontrollrådet for betongprodukter
Til kummer med krav om tetthetsprøvning skal det minimum benyttes elemen- www.kontrollbetong.no
ter med falsskjøt og glidepakning. I tilfeller med behov for høyt tetthetskrav, se
figur 433.2, bør kummer med innstøpt pakning vurderes.
462.3 Kumlokk, rister m.v.
Sluktopper, kumtopper m.v. (gategods) skal generelt tilfredsstille krav i henhold
til NS-EN 124 (Ref. 29).
Aktuelle standarder for kumlokkrammer, kumlokk og ristlokk er NS 1990, NS
1991, NS 1992 og NS 1995, se også NS 3420-H (Ref. 8).
463. Utforming og utførelse
463.1 Kummer, generelt
Kummer bør fundamenteres frostfritt og bygges med tette skjøter.
Tetthetskrav bør være det samme som for ledningssystemet kummen knytter
sammen.
Montering og gjennomføring
Hulltaking for innføring av ledninger m.m. skal utføres som kjerneboring.
Kumgjennomføringer utføres slik at tetthetskravene kan oppfylles. Pakning skal
benyttes ved alle rørgjennomføringer. Ledning utføres med muffe i flukt med
kumvegg.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 153
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
463.1 Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utføres slik
Det er viktig at rister etc. utformes slik at at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha
de ikke kan falle ned i rennen. større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter ≥ 600 mm skal
dekkes med rister.
Alle kummer avsluttes med justeringsringer på toppen av kummen. Samlet
høyde av justeringsringer bør i prosjekterings- og anleggsfasen være minimum
200 mm. Det anbefales også at øverste ring er av type kombitoppring som har
et gummibelegg eller en plastring på toppen. Dette beskytter mot brekkasje.
463.2 Rister og lokk
Det skal benyttes rister eller lokk på alle kummer. I fast dekke skal det benyttes
flytende ramme. I flytende ramme bør det fortrinnsvis benyttes kulegrafittjern.
Rister skal ha god kapasitet og bør være utformet slik at de effektivt hindrer løv,
kvister o.l. i å komme inn i drenssystemet. Inntaksrist/kuppel bør ha utforming
som sikrer en viss bevegelse i vannstrømmen rundt rista, og kan ev. ha en grov
utforming som slipper gjennom løv mv. (medfører større behov for tømming/
rensk av kummer). Rister skal også være utformet slik at de hindrer dyr og
mennesker i å falle ned i kummene, jf. krav i NS-EN 124.
Rister med flytende rammer (justerbar slukrist) monteres etter leverandørens
anvisning. Det er viktig at asfalten rundt rammen og flensen har samme kom-
primeringsgrad. Faste rammer brukes på kummer utenfor vegbanen dersom
betonglokk ikke brukes.
Rister som ligger der det ferdes syklister bør ha skråstilte lysåpninger.
463.3 463.3 Sandfangkummer
Isdannelse i slamrommet unngås som Sandfangkum bør ikke ha mindre diameter enn 1,0 m. Minimum dybde under
regel dersom sandfangkummen funda- utløp kan være som vist i figur 463.1. Eksempel på sandfangkum er vist i figur
menteres frostfritt og har anbefalt 463.2. Det bør benyttes pakning mellom kumringene.
dybde.
Innvendig diameter på kum Minimum dybde under utløp
Kummer med mål som vist i figur 463.2
har ca. 0,8 m3 slamrom. Dersom mindre 1,0 m 1,0 m
kummer ønskes benyttet må det vurde- 1,2 m 0,75 m
res mot behovet for hyppigere tømming
og rensk. Figur 463.1 Slamrom i sandfangskum
Sandfang kan inngå som del av renseløs- Sandfang skal normalt ikke ha dykker. Bare der det er spesielle krav til utslippet
ning (sedimentasjon). Antall og utfor- fra kummen eller andre spesielle forhold som for eksempel forventede luktpro-
ming av sandfangene må da vurderes blemer eller fare for frostgjennomgang i ledningen, kan dykker benyttes.
spesielt og optimeres for formålet.
Dykker skal ha utforming som sikrer adkomst (via toppen av dykkeren) for
tining, spyling, staking, slamsuging mv.
154 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Fordeler med dykker:
• Hindrer gjentetting av rørsystemet
• Hindrer massetransport/slitasje
• Hindrer lukt ved fellessystem (eller når
spillvann feilkobles på overvannsled-
ning)
• Hindrer skorsteinseffekt og tilfrysing
om vinteren
Ulemper med dykker:
• (Noen typer) kan vanskeliggjøre slam-
suging, tining, staking og spyling
Figur 463.2 Eksempel på sandfang (”standardkum”)
463.4 Hjelpesluk 463.4
Hjelpesluk bør bare brukes dersom det ikke er praktisk mulig å ha nedføring Hjelpesluk er aktuelt ved midtdeler og
direkte i sandfangkum. Hjelpesluket plasseres tett inntil eventuell kantstein og andre spesielle forhold for kumplasse-
fundamenteres på avrettet pute av sand eller finpukk. Eksempler på hjelpesluk ringen. Det er viktig å utforme hjelpeslu-
og kum med hjelpesluk er vist i figur 463.3 og 463.4. ket og innløpet til kummen slik at spy-
ling og annet vedlikehold kan gjennom-
føres.
Figur 463.3 Eksempel på hjelpesluk
Figur 463.4 Kum med hjelpesluk
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 155
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
463.5 463.5 Overvannskummer
Overvannskummer er kummer uten Overvannskum bygges opp som sandfangkum (se kap. 463.3), men vanligvis
sandfang, men med rennegjennomføring. uten slamrom. Eksempel er vist i figur 463.5. Kummene fundamenteres på pute
Kummene kan også bygges med sand- av sand eller finpukk.
fang.
Figur 463.5 Eksempel på overvannskum
463.6 463.6 Øvrige kumtyper
Kommunale ledninger: Spillvann (kloakk) Øvrige kumtyper kan omfatte følgende:
og gråvann (avløpsvann fra kjøkken, • Spillvannskummer (for avløpsvann/kloakk)
bade- og vaskerom) kjøres ofte inn på • Vannkummer
samme system. • Kombinerte kummer (vann- og overvannskummer)
• Kummer for vanningsanlegg
• Prefabrikerte pumpekummer (pumpestasjoner)
• Prefabrikerte spesialkummer
• Plasstøpte spesialkummer
Videre beskrivelse av disse kumtypene inngår ikke i normalen.
463.7 463.7 Plasstøpt spesialkum
Pumper i pumpekummer bør plasseres Spesialkummer kan omfatte for eksempel:
slik at det er plass til noe sandsedimen- • Pumpestasjoner
tering i bunnen. • Bassenger (rensing/sedimentering av overvann)
• Oljeutskillere (plasstøpte ev. prefabrikerte)
Videre beskrivelse av disse kumtypene inngår ikke i normalen.
464. Kontroll
Kontroll av geometri: Alle kummer, rister og lokk skal kontrolleres mht. angitt
plassering.
156 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
465. Toleranser
465.1 Toleranser for kummer
Toleranser som vist i figur 465.1 skal oppfylles.
Type kontroll Toleranse
Plassering i vertikalplanet ± 20 mm
Plassering i horisontalplanet, grøft med en ledning ± 50 mm
Figur 465.1 Toleranser for kumplassering
465.2 Toleranser for rister og lokk
Toleranser for vertikal plassering (avvik fra prosjektert høyde) for rister og lokk i
nivå med fast dekke bør være +0/-10 mm. På grøntanlegg og i grøfter er tole-
ransene +0/-100 mm.
466. Dokumentasjon
Generelt om dokumentasjon, se kap. 03. Se også kap. 404.
Materialer skal dokumenteres før de leveres anlegget.
Alle punkter (grøfteprofilet) skal være digitalt innmålt i hht. angitt kontroll-
omfang.
Om avviksmelding, se kap. 03.
Om dokumentasjon/lagring av data og beregninger for den hydrauliske dimen-
sjonering (plandata), se kap. 404.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 157
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
47. Forsterkning av grøfter og
elve- og bekkereguleringer
470. Innholdsbeskrivelse
Den temamessige inndelingen av kapitlene 471 t.o.m. 478 tilsvarer inndelingen
av prosess 47 i Håndbok 025 Prosesskode-1 (Ref. 19).
Viktige forhold ved grøftearbeid er beskrevet. Se også kap. 42. For tiltak i vass-
drag kan det være aktuelt å søke om konsesjon. Se kap. 475 t.o.m. 478.
471. Stempling, avstiving av grøfter
471.
Hvor grøftesidene er stabile med side- Med avstivet byggegrop (grøft mv.) forstås byggegrop hvor grøftesidene anses
skråning 1:1,25 og der tilstøtende bygg- tilstrekkelig stabile umiddelbart etter utgraving, men ikke under hele
verk, anlegg eller naboforhold ikke gjør byggeperioden.
det påkrevet med brattere sider, er det
ofte ikke påkrevet med noen spesiell Behov for og planlegging av sikring (avstivning mv.) av grøfter fastlegges ut fra
avstivning. Enklere tiltak som bruk av Arbeidstilsynets forskrift om graving og avstivning av grøfter samt veiledning til
grøftekasser kan være aktuelt. Se også forskriften (Ref. 14).
kap. 42.
472. Spunting
472.1 Generelt
Spunt benyttes i de tilfellene geotekniske undersøkelser viser at det er fare for
oppressing av grøftebunn eller grunnbrudd i byggetiden. Spunten skal normalt
rammes fra terreng før gravearbeidene starter.
Se også Håndbok 026 Prosesskode-2 (Ref. 23), prosess 83.6. Spuntplan med
angivelse av dimensjoner på spunt, ev. fjellfeste, avstivninger, ev. forankringer,
rammemetode og med tilhørende graveplan skal for midlertidige spuntvegger
utarbeides av den utførende hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskri-
velsen. Beregninger og planer skal forelegges byggherren før arbeidene tar til.
472.2 Materialer
Det kan benyttes både stål- og trespunt. Dimensjonering utføres i det enkelte
tilfelle.
Se også Håndbok 026 Prosesskode-2 (Ref. 23), prosess 83.6. Materialene skal
ikke være skadd eller beheftet med feil. Materialer skal transporteres, håndteres
og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal dessuten
oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling eller sammen-
blanding av forskjellige typer og kvalitet.
For permanent stålspunt skal det anvendes z-profiler. For midlertidig spunt kan
det anvendes u-profiler. Kravet til motstandsmoment skal da økes med 20 %.
158 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Trespuntvegger skal utføres av pløyd virke med minst 45 mm tykkelse. Trevirke 472.2
som brukes til avstivning skal oppfylle generelle krav i hht. gjeldende standar- Kravene til trevirke bør minst tilsvare
der. Nødvendig styrke (klasse el.l.) skal vurderes særskilt. klasse T24 i NS 3080. Standarden er
trukket tilbake og erstattet av ny stan-
dard NS-INSTA 142.
472.3 Utførelse
For nærmere beskrivelse av utførelse av spunting, se Håndbok 026 Prosess- 472.3
kode-2 (Ref. 23). Før graving eller ramming begynner skal den utførende Beskrivelse av, arbeid med og dokumen-
undersøke om grunnen inneholder ledninger, kabler, kanaler osv. hvor det skal tasjon av utførelse av spunting omfatter
rammes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på for- bl.a.:
hånd. Det skal fylles tilbake med egnede materialer (sand, leire). • Rigg og oppstilling
• Ramming av spunt (utstyr, ramme-
Spuntarbeider dokumenteres fortløpende i spuntprotokoll, se kap. 472.6. plan, rammemetode)
• Kapping, skjøting av spunt (hvilke
Graving i spuntet grøft skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for spunttyper tillates skjøtt, krav til
grunnbrudd i utgravingen og slik at avstivingen ikke skades. skjøting)
• Annet arbeid med spunt (forholds-
Før trekking av spunt skal det vurderes om det kan medføre fare for skade (set- regler ved innspyling etc., utbedring
ninger mv.) på nærliggende ledninger eller andre konstruksjoner. Om nødven- av skader og utettheter, låsing av
dig skal det iverksettes tiltak for å unngå skader, for eksempel ved å la noe av spunt, etablering av fjellfeste, avstiv-
spunten stå igjen. Det bør eventuelt vurderes om spunting kan unngås, for ning/stempling, restriksjoner på
eksempel ved å benytte rørpressing i stedet for tradisjonelle ledningsgrøfter. belastninger bak spuntvegg, tiltak
for å oppfylle krav til begrensning av
støynivå, etc.)
472.4 Kontroll • Føring av protokoll for spunting og
Kontroll foretas som driftskontroll (egenkontroll). forankring av spunten
472.5 Toleranser 472.5
Se også Håndbok 026 Prosesskode-2 (Ref. 23), prosess 83.6. Krav til loddavvik Farlige situasjoner kan oppstå hvis tole-
og helningsavvik skal oppfylles ved måling fra toppen til et vilkårlig punkt på ransene ikke overholdes. Toleransene er
spunten. Normalt gjelder følgende toleransekrav for spuntarbeid og resultatet satt for å sikre at arbeidet utføres faglig
etter innpressing: forsvarlig.
• Maksimalt tillatt horisontalt avvik for topp spuntvegg: +/- 0,10 m.
• Maksimalt tillatt loddavvik for vertikal spunt: 2 %.
• Maksimalt tillatt helningsavvik for skrå spunt: +/- 5 %.
472.6 Dokumentasjon
Det skal føres protokoll for spunting og forankring av spunten. Protokollen skal
inneholde tilstrekkelige opplysninger for identifikasjon av arbeidssted, utførel-
sesmetode, lengde og nivå på spuntnål/forankring, opplysninger om resultat
ved innboring eller innmeisling for fordybling av forankring i fjell.
473. Bunnforsterkning
Ved ledningsgrøft (byggegrop) med svært ujevne eller bløte grunnforhold (torv,
bløt silt eller leire m.v. ) må det utføres bunnforsterkning for å forhindre ujevne
setninger (og ledningsbrudd), sikre jevnt fall og andre funksjonskrav til led-
ningen(e). Der grunnforholdene er vanskelige og/eller konsekvensene av svikt
blir store, bør metoder og omfang av tiltak vurderes spesielt av geoteknisk sak-
kyndig.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 159
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Noen forsterkningsmetoder som kan være aktuelle:
• Masseutskifting
• Utkiling
• Jordarmering
• Stabilisering med kalk eller sement
• Magerbetong
• Pelefundamentering
• Kalkstabilisering/kalkpeler
Plankeseng eller tilsvarende løsninger vil normalt bare være aktuelt der for-
sterkningsbehovet er størst i byggefasen. Dersom bunnforsterkningen vil bli
utsatt for frost må det ikke brukes vannømfintlige materialer, eller forsterkning-
en må frostsikres på annen måte.
Et alternativ til omfattende bunnforsterkningstiltak kan være flytting av led-
ningstraséen vekk fra de vanskeligste grunnforholdene, der dette er praktisk og
økonomisk mulig.
474. Avlasting av grøftesider
Der plassforhold og andre lokale forhold gjør det mulig kan avlasting av grøfte-
sider være et alternativ til spunt, avstiving eller andre fysiske tiltak. Der grøfte-
475. dybden er stor, grunnforholdene er vanskelige og konsekvensene av svikt blir
Noen aktuelle referanser: store, bør alternativene vurderes av geoteknisk sakkyndig.
NVE retningslinjer 1/1999 Arealbruk og
sikring i flomutsatte områder (Ref. 20)
NVE veileder 3/1999 Arealplanlegging i
tilknytning til vassdrag og energianlegg
(Ref. 21). 475. Fangdammer
og provisoriske omlegginger
NVE’s Håndbok i forbygningsteknikk og
vassdragsmiljø, ”Vassdragshåndboka” 475.0 Generelt om tiltak i vassdrag
(Ref. 18), inneholder omfattende stoff Alle arbeider (tiltak under kapitlene 475, 476, 477 og 478) i vassdrag med års-
om teoretisk grunnlag, praktiske råd, løs- sikker vannføring er vassdragstiltak og skal planlegges og gjennomføres i sam-
ningseksempler, saksbehandlingsregler, svar med bestemmelsene i ”Lov om vassdrag og grunnvann”(vannressurslo-
hjelpemidler og erfaringer for ulike til- ven). Det vises til nærmere orientering under kap. 401.21 og kap. 408. Særlig for
takstyper. Håndboka har bl.a. kapitler om ”Vernede vassdrag”er det svært viktig å avklare aktuelt regelverk og planlegge
hydrologi, hydraulikk, isproblematikk, tiltak i samarbeid med vassdragsmyndighetene. Ved større tiltak (også i ikke
erosjon og massetransport, flom- og ero- spesielt vernede vassdrag) bør vassdragsmyndighetene tas med på råd fra star-
sjonssikring, terskler, kulverter, bruer og ten av planleggingen.
veger.
DN Håndbok 22-2002 ”Slipp fisken 475.1 Fangdammer og provisoriske omlegginger
fram!” (Ref. 22) gir mye nyttig informa- Ved planlegging og gjennomføring av vegtiltak i og ved vassdrag skal det tas
sjon: hensyn til at det i byggefasen kan være behov for midlertidige løsninger som
• Lover og regelverk kan avvike mye fra de permanente sikringsløsningene etter at tiltaket er slutt-
• Fiskearter og -biologi ført. Omfanget av de provisoriske tiltakene vil avhenge en del av årstiden når
• Tiltak for å sikre at vanngjennomløp tiltaket skal utføres. Hvis mulig bør de kritiske deler av tiltaket gjennomføres
utformes slik at de ikke hindrer ved lav vannstand.
fiskens vandringsmuligheter
• Beregningsmodeller for vannføring Det skal vurderes behov for sikring dersom vannspeil/vannfylte dammer eta-
og vannhastigheter bleres, jf. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, kap. VII (Ref.
• Forslag til praktiske løsninger 26). Arealbehov for dette skal være med i reguleringsplan/grunnerverv.
160 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
476. Opprensking/omlegging
av elver og bekker
De geometriske krav til bilveger som bygges eller utbedres langs eller i kryssing
med vassdrag, medfører ofte behov for større eller mindre justering av vassdra-
genes naturlige løp. Praktiske planer for slike tiltak – særlig i litt større vassdrag
– bør utarbeides i samråd med fagkyndige i vassdragsvesenet.
Tiltaksomfanget kan variere fra mindre justerings- og sikringsarbeid til helt nytt
elv- eller bekkeløp. Typer og omfang av sikringstiltak vil variere med størrelsen
på vassdraget, fallforhold, i hvilken grad vassdraget er masseførende, faren for
isproblemer, flomforhold m.v.
477. Erosjonsforebyggende tiltak
Veganlegg eller utbedringstiltak i eller i nær tilknytting til vassdrag medfører
ofte inngrep i vassdragsområdet som gir behov for erosjonsforebyggende tiltak.
Vassdragenes naturlige graving, massetransport, masseavleiring og endringer av
elveløpene, kan også gi behov for sikringstiltak. Ofte vil det være aktuelt med
kombinasjoner av flere typer sikringstiltak og -materialer.
Noen aktuelle tiltakstyper og -materialer:
• Steinplastring av elvesider/-skråninger og/eller elvebunn.
• Ulike typer murer.
• Buner (utstikkere) som styrer/bryter/reduserer strømkreftene.
• Sikringsvoller.
• Støttefyllinger.
• Gabioner, matter, nett, fiberduk, trepeler, spunt og andre spesielle
løsninger.
• Vegetasjonstiltak.
• Terskler (se pkt. 478).
478. Terskler
Terskler er en aktuell tiltakstype bl.a.: i regulerte vassdrag, som erosjons-
forebyggende tiltak og som biotop- og miljøtiltak. I samband med vegtiltak er
terskel kanskje mest aktuell der det er et samarbeid mellom vegholder, vass-
dragsmyndighetene og andre interesser.
Det finnes en rekke typer terskelløsninger i tre, stein, blokk, betong og ulike
materialkombinasjoner til bruk under ulike forhold i store og små vassdrag.
Terskelløsninger sammen med steinplastring kan være aktuelt som sikring ved
brukar, pilarer og vegfyllinger. Terskelløsninger kan bidra til å regulere eller sta-
bilisere grunnvannsnivå. Buner (strømstyrere) er en form for terskel som dekker
bare en del av elveløpet. Sikringsbuner kan brukes til sikring av svake elveskrå-
ninger (mot veg) og vegfyllinger.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 161
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
Referanser
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende sti:
http://www.vegvesen.no, velg så ”Prosjekter”, og ”Håndbøker”.
1. Miljøverndepartementet: Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
etter plan- og bygningsloven. T-1057. SFT, Oslo 1994.
2. Statens vegvesen: Eigedomsinngrep – Føresegner om eigedomsinngrep til
vegføremål etter veglova. Håndbok 086. Vegdirektoratet, Oslo 1981.
3. Statens vegvesen: Vegtunneler.
Håndbok 021. Vegdirektoratet, Oslo 2002.
4. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging.
Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 1992. (Under revisjon)
5. Statens vegvesen: Veg- og gateutforming.
Håndbok 017. Vegdirektoratet, Oslo 1992. Ligger på Internett.
6. Statens vegvesen: Detaljplaner – innhold og presentasjon.
Håndbok 121. Vegdirektoratet, Oslo 1985. (Høringsutgave 2001).
7. Statens vegvesen: Byggeplaner – innhold og presentasjon.
Håndbok 139. Vegdirektoratet, Oslo 1990.
NS 3420 består av flere deler som opp- 8. Norges Standardiseringsforbund: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg,
dateres til ulike tider. Bl.a. er del H (rele- installasjoner. NS 3420. Pronorm, Oslo 1999-2003.
vant for dette kapitlet i normalen) og del
I5 oppdatert i 2004. For nærmere infor- 9. Statens forurensningstilsyn: Veiledning ved bygging av ledningsanlegg for
masjon, se www.standard.no avløpsvann. TA-738. SFT, Oslo 1991.
10. Betongindustriens Landsforening: Rør- og kumsystemer av betong.
Prosjektering, materialegenskaper, produkter, anleggsutførelse, kontroll.
BLF, Oslo 1992.
11. Norges Standardiseringsforbund: Rør og rørdeler av betong. Uarmert,
stålfiberarmert og armert betong. NS 3121. Pronorm, Oslo 2003.
12. Miljøverndepartementet: Forskrift om utslipp fra separat avløpsanlegg.
T-616. Oslo 1992.
13. Norges Standardiseringsforbund: Utførelse og prøving av avløpsledninger.
NS-EN 1610. Pronorm, Oslo 1998.
14. Direktoratet for arbeidstilsynet: Forskrift om graving og avstiving av grøfter.
FOR 1985-11-19 nr. 2105, bestillings nr. 151, og tilhørende veiledning til
forskriften (veiledning sist utgitt 1993). Oslo 1985.
15. Berg, A.: Flomberegning og kulvertdimensjonering.
SINTEF/NHL, Trondheim 1992.
16. Myhre, Ø.: Dimensjonerende laster og prøvelaster for betongrør til
vegkonstruksjoner. Intern rapport nr. 1521. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet,
Oslo 1992.
162 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
17. Statens forurensningstilsyn: Veiledning ved bygging og drift av større
jordrenseanlegg. TA-611. SFT, Oslo 1986.
18. Norges vassdrags- og energidirektorat: Vassdragshåndboka; Håndbok i
forbygningsteknikk og vassdragsmiljø. NVE, Oslo 1998.
19. Statens vegvesen: Prosesskode-1 Standard arbeidsbeskrivelse for
vegarbeidsdriften. Håndbok 025. Vegdirektoratet, Oslo 1994.
20. Norges vassdrags- og energidirektorat: Arealbruk og sikring i flomutsatte
områder. Retningslinjer 1/1999. NVE, Oslo 1999.
21. Norges vassdrags- og energidirektorat: Arealplanlegging i tilknytning til
vassdrag og energianlegg. Veileder 3/1999. NVE, Oslo 1999.
22. Direktoratet for naturforvaltning: Slipp fisken fram! Fiskens
vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner.
DN-håndbok 22-2002, bestillingsnr. TE 941. Trondheim, 2002.
ISBN 82-7072-443-2. Ligger på internett www.dirnat.no
23. Statens vegvesen: Prosesskode-2 Standard arbeidsbeskrivelse for
vegarbeidsdriften. Håndbok 026. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
24. Elektrisitetstilsynet: Forskrifter for elektriske anlegg – Forsyningsanlegg
(FEA-F). Oslo, 1994. ISBN 82-91057-08-7. (Under revisjon)
25. Norges Standardiseringsforbund: Rør og rørdeler av uarmert betong,
stålfiberarmert betong og armert betong. NS-EN 1916. Pronorm, Oslo 2002.
26. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet:
Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, inklusivt veiledning.
FOR 1997-01-22-33. Oslo, 1997 (sist endret 2003).
27. Norges Standardiseringsforbund: Generelle krav til komponenter brukt i
avløpsrør og avløpsledninger for selvfallssystemer.
NS-EN 476. Pronorm, Oslo 1998.
28. Norges Standardiseringsforbund: Kummer av betong; Uarmert,
stålfiberarmert og armert betong. NS 3139. Pronorm, Oslo 2003.
29. Norges Standardiseringsforbund: Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fot-
gjengerområder – konstruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll.
NS-EN 124. Pronorm, Oslo 1997.
30. Jernbaneverket, Kystverket, Luftfartsverket, Statens vegvesen: Virkninger av
klimaendringer for transportsektoren – forstudie.
Rapport fra tverretatlig arbeidsgruppe, for NTP 2006-2015. Oslo, 2002.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 163
Kapittel 4 - Grøfter, kummer og rør
164 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Kapittel 5
Vegfundament
Innhold
50. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169
501. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169
502. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169
51. Dimensjonering av vegoverbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170
510. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170
510.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .170
510.2 Grunnundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .172
510.3 Materialvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .172
510.4 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .173
510.41 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .173
510.42 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . .173
511. Dimensjonering av veg med grusdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . .174
511.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .174
511.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .174
512. Dimensjonering av veg med bituminøst dekke . . . . . . . . . . . .176
512.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .176
512.1 Dimensjonering med faste
lastfordelingskoeffisienter (nivå 1) . . . . . . . . . . . . . . . . .176
512.10 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .176
512.11 Lastfordelingskoeffisienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .176
512.12 Dekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .178
512.13 Bærelag og forsterkningslag, grunnforsterkning .178
512.2 Dimensjonering med laboratoriebestemte
lastfordelingskoeffisienter og indeksverdier (nivå 2) .183
512.3 Mekanistisk dimensjonering (nivå 3) . . . . . . . . . . . . . . .184
512.4 Frostsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .184
512.40 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . .184
512.42 Valg av frostsikringsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . .185
512.43 Utkiling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .186
513. Dimensjonering av veg med betongdekke . . . . . . . . . . . . . . . .188
513.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .188
513.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .189
513.2 Frostsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .192
514. Dimensjonering av veg med belegningsstein . . . . . . . . . . . . . .193
514.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .193
514.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .193
515. Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg . . .195
515.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 165
Kapittel 5 - Vegfundament
515.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195
516. Dimensjonering av gang- og sykkelveg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .197
516.0 Dimensjoneringsforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . .197
516.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .197
52. Materialer og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
520. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
520.1 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
520.11 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
520.12 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199
520.13 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . .199
520.14 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . .205
521. Separasjonslag og filterlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205
521.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205
521.1 Fiberduk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205
521.10 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205
521.11 Fiberduk med hovedsakelig
separasjonsfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205
521.12 Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon . . . . . .206
521.2 Sand/grus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208
522. Forsterkningslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209
522.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209
522.01 Materialtyper og dimensjonering . . . . . . . . . . . . .209
522.02 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209
522.1 Krav til materialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209
522.11 Sand, grus, pukk/kult,
sprengstein og knust asfalt . . . . . . . . . . . . . . . . . .209
522.12 Gjenbruksmaterialer av betong og tegl . . . . . . . . .210
522.13 Avrettingslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .211
522.2 Krav til utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212
522.21 Utlegging og transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212
522.22 Komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212
522.3 Kontroll og funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212
523. Bærelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .213
523.1 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer . . . . . . . .213
523.10 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .213
523.11 Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) . . . . . . . . . . . .213
523.12 Forkilt pukk (Fp) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .216
523.13 Gjenbruksbetong – ren knust betong (Gjb I) . . . .217
523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer . . . . . . . . . .218
523.20 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .218
523.21 Asfaltert grus (Ag) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .218
523.22 Asfaltert sand (As) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219
523.23 Asfaltert pukk (Ap) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219
523.24 Penetrert pukk (Pp) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .220
523.25 Emulsjonsgrus (Eg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .221
523.26 Emulsjonspukk (Ep) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .222
523.27 Skumgrus (Sg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .223
523.28 Bitumenstabilisert grus (Bg) . . . . . . . . . . . . . . . . . .224
166 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.29 Knust asfalt (Ak) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .225
523.3 Bærelag av sementstabiliserte materialer . . . . . . . . . . .226
523.30 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .226
523.31 Sementstabilisert grus (Cg) . . . . . . . . . . . . . . . . . .226
523.32 Sementstabilisert pukk (Cp) . . . . . . . . . . . . . . . . .229
523.33 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231
524. Frostsikringslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231
524.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231
524.01 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231
524.02 Materialvalg og dimensjonering . . . . . . . . . . . . . .231
524.1 Sand, grus- og steinmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231
524.2 Isolasjonsmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .232
524.21 Plater av ekstrudert polystyren (XPS) . . . . . . . . . .232
524.22 Lettklinker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .233
524.23 Skumglass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .234
525. Armering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .234
53. Forsterkning av veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
530. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
530.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
530.2 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
530.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236
530.22 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . .236
531. Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237
531.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237
531.1 Når er det behov for forsterkning? . . . . . . . . . . . . . . . . .237
531.2 Bestemmelse av forsterkningsbehov . . . . . . . . . . . . . . .237
531.21 Forsterkningsbehov ved unormal
lav dekkelevetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237
531.22 Forsterkningsbehov ved økning
av tillatt aksellast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .239
531.23 Andre metoder for fastlegging
av forsterkningsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .240
531.24 Forsterkningsbehov ved oppgradering
fra grusveg til veg med fast dekke . . . . . . . . . . . . .241
532. Grunnlagsdata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .241
533. Tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .242
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .243
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 167
Kapittel 5 - Vegfundament
168 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
50. Generelt
501. Innholdsbeskrivelse
Kapittel 5 om Vegfundament er delt i fire delkapitler:
50. Generelt
51. Dimensjonering av overbygning
52. Materialer og utførelse
53. Forsterkning av veg
Kap. 51 om dimensjonering av overbygning omhandler valg av vegoverbygning,
dimensjonering av veg med ulike dekketyper og dimensjonering av parkerings-
plasser, terminalanlegg og gang- og sykkelveger.
Kap. 52 om materialer og utførelse omhandler filterlag, forsterkningslag, bære-
lag, frostsikringslag og armering av vegoverbygningen.
Kap. 53 omhandler forsterkning av eksisterende veger. Forsterkningsarbeidene
består som regel av arbeider som tilhører flere av kapitlene i denne normalen,
se vedlegg 9. Vedrørende krav til materialer, geometri, toleranser osv. gjelder
kravene i hvert enkelt kapittel, med mindre det er gitt egne krav i kap. 53.
502. Kvalitetssikring
502.
For å sikre kvaliteten av vegfundamentet må en ha god kjennskap til inngangs- Valget av vegoverbygning skjer med
parametrene for dimensjoneringen. Dette innbefatter kunnskap om: basis i summen av de konsekvenser det
er gjort rede for i kapittel 5 og 6.
• trafikkpåkjenninger
• klimapåkjenninger
• grunnforhold
• egenskaper for overbygningsmaterialer
• innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom materialer
• funksjon til eksisterende dekker
Etter at dimensjoneringen er foretatt, skal selve dimensjoneringen og forslaget
til overbygningskonstruksjon på større prosjekt kontrolleres.
Ved utførelsen skal det sikres at forutsatte egenskaper for materialene oppnås.
Det vises for øvrig til generelle krav gitt i kapittel 0 og til kvalitetssikrings-
punktene i kap. 51 – 53.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 169
Kapittel 5 - Vegfundament
51. Dimensjonering
av vegoverbygning
510. Generelt
510.1 510.1 Dimensjonering
Bæreevneparametrene for undergrunnen Krav til overbygningen
og de enkelte lagene i overbygningen, E- Overbygningen skal fordele laster fra trafikken til undergrunnen slik at det ikke
modul, skjærstyrke osv. kan bestemmes oppstår skadelige eller uakseptable deformasjoner. Overbygningen skal derfor
direkte ved måling. Bæreevnen vil imid- bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og ikke vannømfintlige materialer,
lertid variere gjennom året og fra år til som beholder tilstrekkelig bæreevne hele året. Materialvalg og dimensjoner
år. Et dimensjoneringssystem må ta hen- avhenger bl.a. av trafikk, grunnforhold og klimatiske påkjenninger.
syn til slike variasjoner uten at det blir
for komplisert i bruk. Trafikk
En viktig parameter for bæreevnemessig dimensjonering er dimensjonerende
Et material er vanligvis vannømfintlig, trafikkbelastning, N. N er summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i
hvis det i andelen som passerer 20 mm, dimensjoneringsperioden og beregnes vha. figur 512.6.
er mer enn 8 % mindre enn 63 µm.
Andel mindre enn 20 mm kan finnes ved Hoved-, samle- og adkomstveger skal alle normalt dimensjoneres for 10 tonns
å sette inn sikt 20 mm ved analysen aksellast og 20 års dimensjoneringsperiode. Ved valg av konstruksjonstype og
(foretrukket), eller ved å interpolere materiale i overbygningen skal det tas hensyn til trafikkmengden.
mellom nærmeste “nabosikt” på korn-
kurven. Undergrunn/materiale
Undergrunnen er inndelt i 7 bæreevnegrupper som vist i figur 510.1. Bære-
Bak den forenklede formuleringen evnegruppene er knyttet til materialenes bæreevne og telefarlighet.
”dimensjonering for 10 t aksellast” lig-
ger innebygde forutsetninger knyttet til Grunnforholdene kartlegges ved prøvetaking og klassifisering av jordartene i
bl.a. tillatt drivaksellast (11,5 t), boggi- veglinjen, jf. pkt. 510.2.
last (19 t), ringtrykk (0,9 MPa) og et
regelverk for behandling av overlast. Vegen skal deles inn i parseller med noenlunde ensartede forhold. Det skal ikke
brukes så fin inndeling at en rasjonell arbeidsdrift blir hindret. Opp til 10 % av
Ved dimensjonering er hovedvekten lagt en vegparsell kan ha dårligere undergrunn enn den som er benyttet ved
på bæreevnemessige forhold. I tillegg dimensjoneringen. Korte partier med særlig dårlig grunn skal likevel behandles
tas det hensyn til slitasje. særskilt.
I friksjonsmasser er finstoffinnholdet en
dominerende faktor for materialets
bæreevne, se vedlegg 4, Indeksmetoden.
For bæreevnegruppe 6 er tykkelsen av
forsterkningslaget avhengig av under-
grunnens skjærfasthet (su), jf. pkt. 512.1.
Sprengt stein og åpne pukkmaterialer er
godt egnede materialtyper i nedbørsrike
områder.
170 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Et materiales telefarlighet beregnes på
Telefarlighetsklassifisering
den del av materialet som er mindre enn
Av materiale < 20 mm
20 mm. Andel mindre enn 20 mm kan
Telefarlighetsgruppe Masse-%
finnes ved å sette inn sikt 20 mm ved
< 2 µm < 20 µm < 200 µm
analysen (foretrukket), eller ved å inter-
Ikke telefarlig T1 <3
polere mellom nærmeste ”nabosikt” på
Litt telefarlig T2 3 - 12
1)
kornkurven. Telefarlighetsklassifiseringen
Middels telefarlig T3 > 12 < 50
gjelder også materialer til vegfundament
Meget telefarlig T4 < 40 > 12 > 50
(overbygning) og andre bruksområder.
1) Også jordarter med mer enn 40 % < 2 µm regnes som middels telefarlig T3.
Bæreevneklassifisering av undergrunnen
Undergrunn Bæreevnegruppe
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1
Grus, Cu ≥ 15, T1 2
Grus, Cu < 15, T1 3
Fjellskjæring, steinfylling, T2 3
Sand, Cu ≥ 15, T1 3
Sand, Cu < 15, T1 4
Grus, sand, morene, T2 4
Grus, sand, morene, T3 5
Leire, silt, morene T4 6
Myr 7
For lette fyllmasser, se figur 234.3
Figur 510.1 Inndeling av undergrunnen i telefarlighets- og bæreevnegrupper
Figur 510.2 Eksempler på telefarlighetsklassifisering
Grøfter/drenering
Dimensjoneringssystemet forutsetter at vegen har gode drenerings- og avren-
ningsforhold. Bruk av permeable og godt drenerende materialer i overbygning-
en bidrar til en sikrere drenering. Det kan velges mellom åpen og lukket grøfte-
løsning. For nærmere beskrivelse, jfr. kap. 4.
Frost/klima
Overbygningen dimensjoneres for å sikre bæreevnen i den mest kritiske perio-
den. Dette hindrer ikke nødvendigvis frosten i å trenge ned i grunnen.
Avhengig av vegens standard og forventede problemer med telehiving, kan det
i slike tilfeller være aktuelt å utføre frostsikring, jfr. pkt. 512.4 og 513.2.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 171
Kapittel 5 - Vegfundament
510.2 Grunnundersøkelser
Omfanget av grunnundersøkelser bør minimum være som vist i figur 510.3. I
tillegg skal det minimum være 1 prøvetakingsprofil pr. homogen seksjon.
Nærmere bestemmelser om grunnundersøkelsene er vist i vedlegg 5.
Vegtype Antall profiler pr. km hvor det tas prøver
Hovedveger 8
Samleveger og atkomstveger 4
Figur 510.3 Frekvens for prøvetaking
510.3 Materialvalg
510.3 Figurene 510.4, 510.5 og 623.2 gir veiledning for materialvalg i vegoverbygning-
Pris- og kvalitetshensyn kan berettige til en.
valg som er forskjellige fra det som er
skissert her, jf. kap. 52, 62 - 66. Til bærelag bør det benyttes stabiliserte materialer eller åpne pukkbærelag.
Bruk av knust grus bør begrenses, som vist i figur 510.4. Indeksverdien for et ev.
Knust grus og til dels knust fjell er ofte øvre bærelag bør utgjøre minimum 50 % av hele bærelagets indeksverdi.
vanskelig å få lagt ut uten at materialet
knuses ned slik at det blir vannømfintlig.
Det er viktig å være klar over dette ved
valg av materialkvalitet og anleggstek-
nisk opplegg for å oppnå tilfredstillende
kvalitet på sluttproduktet.
Til forsterkningslag bør det i størst mulig
grad benyttes godt drenerende masser
som pukk, kult eller sprengt stein.
Ved bruk av usortert sprengt stein må
ofte den angitte lagtykkelsen økes pga.
kravet til maksimal steinstørrelse.
Grovknust sprengt stein er da et godt
alternativ til økt lagtykkelse. Dette kan i
tillegg gi et mer homogent forsterk-
ningslag.
Om trafikkgruppene A til og med F, se
fig. 512.6.
1) Nedre grense er økonomisk betinget, mens øvre grense er satt av funksjonsmessige
årsaker.
2) Knust grus brukes ikke på stamveg eller som øvre bærelag på veger med N > 0,2 mill.
3) Gjenbruksasfalt omfatter et vidt spekter av typer, se kap. 52 og 62. Bruken av Gja bør derfor
vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Figur 510.4 Veiledning for valg av bærelag
172 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
1) Sand skal ikke brukes til øvre forsterkningslag.
2) Grus skal ikke brukes til øvre forsterkningslag på veger i trafikkgruppe E og F.
3) Sprengt stein skal ha et avrettingslag av pukk eller kult i tykkelse minimum 100 mm.
Figur 510.5 Veiledning for valg av forsterkningslag
510.4 Kvalitetssikring
510.41 Generelt
Om kvalitetsplan generelt, se kap. 0. Følgende elementer vurderes spesielt:
Lokale forhold
Den som planlegger og prosjekterer, bør kjenne til hvilke materialer som er let-
test tilgjengelig samt tidligere praksis og eventuelle overbygningsproblemer i
det aktuelle området.
Valg av alternativ
For ett og samme anlegg bør man etterstrebe mest mulig lik overbygningstype
(tykkelsen kan variere). For små anlegg bør man velge overbygningstyper som
er enkle å utføre.
Kvalitetskrav
For alle veger (med veg menes her også delstrekninger, g/s-veger, parkerings-
plasser, busslommer m.v.) innen et prosjekt skal det kontrolleres at dimensjo-
neringen er i samsvar med kravene i kap. 5.
510.42 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• Dimensjonering for de ulike vegene
• dimensjoneringsmetode
• utførte grunnundersøkelser (inkl. bæreevnegruppe)
• årsdøgntrafikk (ÅDT lette og tunge)
• Spesielle løsninger/forhold
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 173
Kapittel 5 - Vegfundament
511. Dimensjonering av veg med grusdekke
511.0 Dimensjoneringsforutsetninger
Atkomstveger (A) med ÅDT < 300 og lavtrafikkerte samleveger (S) med ÅDT <
100 kan bygges som grusveg.
Dimensjoneringstabellen er basert på:
• 10 tonns helårs aksellast.
• Det stilles bare krav til styrkeindeks, SIk, som tilsvarer indekskravet for
trafikkgruppe A i figur 512.7, men med en reduksjon på 20.
Styrkeindeksen er likevel ikke satt mindre enn tilsvarende kravet til
bærelagsindeks, BIk, etter figur 512.7.
• Grusdekke: 5 cm.
• Det skal normalt ikke brukes stabiliserte materialer i bærelaget.
Krav til materialer for grusdekker er gitt i kap. 61. Øvrige krav til materialer i
overbygningen skal være som for forsterkningslag for veg med bituminøst
dekke, se kap. 52. I de øverste 15 cm under grusdekket bør normalt materiale
0/32 mm benyttes. Dersom det i forsterkningslaget benyttes et åpent materiale,
f.eks. 22/120 mm Fk, bør dette avrettes med et maksimalt 10 cm tykt lag, f.eks.
0/63 mm Fk.
511.1 Dimensjonering
Vegfundamentet (overbygningen under grusdekket) for grusveg skal dimen-
sjoneres som vist i figur 511.1. På undergrunn eller fylling av materiale i bære-
evnegruppe 1-3 (fjellskjæring, steinfylling, grus/sand T1) trengs ikke forsterk-
ningslag. Det kan likevel ofte være nødvendig med et avrettingslag for å oppnå
tilfredsstillende jevnhet.
174 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
G DIMENSJONERINGSTABELL FOR VEG MED GRUSDEKKE
(lagtykkelser i cm)
LAG Bæreevnegruppe Lagtykkelse
VEGDEKKE
Grusdekke, se kap. 61 5
VEGFUNDAMENT
(GRUS, Cu ≥ 15) PÅ
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 10
Grus Cu ≥ 15, T1 2 10
Grus Cu < 15, T1
Sand Cu ≥ 15, T1
Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 20
Sand Cu < 15, T1
Grus, sand, morene, T2 4 30 2)
Grus, sand, morene, T3 5 40 2)
Silt, leire, T4, su ≥ 50 kPa 6 50 2) 3)
Silt, leire, T4, 37,5 ≤ su < 50 kPa 6 50 2) 3)
Silt, leire, T4, 25 ≤ su < 37,5 kPa 6 50+20 1) 2) 3)
Silt, leire, T4, su < 25 kPa 6 50+50 1) 2) 3)
1) Tall med + foran er knyttet til anleggsfasen, se pkt. 512.13.
2) Dersom det benyttes en to- eller tre-lagsløsning med sprengt stein eller pukk i nedre lag
skal øvre lag være 15 cm tykt. Filterkriteriene mellom lagene må da være oppfylt.
3) Lagtykkelser vil avhenge av største steinstørrelse hvis det brukes sprengt stein i nedre
lag, se figur 522.1.
Figur 511.1 Dimensjonering av grusveg, lagtykkelser i cm
Anleggsfasen er ofte kritisk for oppbygningen av en grusveg. På særlig bløt
undergrunn bør en ta hensyn til dette, som vist i figur 511.1.
Nærmere beskrivelse av dimensjonering for anleggsfasen ved bæreevnegruppe
6 er gitt i pkt. 512., dimensjonering av veg med bituminøst dekke.
Ved vegbygging på myr (bæreevnegruppe 7) skal det tas spesielle fundamen-
teringsmessige hensyn, se kap. 2.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 175
Kapittel 5 - Vegfundament
512. Dimensjonering
av veg med bituminøst dekke
512.0 Dimensjoneringsforutsetninger
512.0 Valg av dimensjoneringsnivå
Dimensjoneringsnivå 1, 2 eller 3 tar nor- Dimensjonering av en overbygning med bituminøst dekke kan skje på tre ulike
malt bare vare på vegens bæreevne. nivåer, avhengig av den kjennskap man har til belastninger (trafikk, klima) og
Utover dette kan det være behov for materialene i overbygningen. De tre dimensjoneringsnivåene er:
frostsikring, se pkt. 512.4.
• Nivå 1: System basert på indeksverdier og faste lastfordelings-
koeffisienter, se punkt 512.1.
• Nivå 2: System basert på indeksverdier og lastfordelingskoeffisienter
som er bestemt etter felt- og laboratorieundersøkelser av de aktuelle
materialer.
• Nivå 3: Mekanistisk dimensjonering.
Dimensjonering foretas normalt etter nivå 1.
Nivå 2 kan benyttes når nye materialer tas i bruk, eller dersom en ønsker å ta
hensyn til særskilte materialegenskaper. På grunnlag av laboratorieforsøk eller
spesialkunnskap om materialene kan en regne ut lastfordelingskoeffisienter
etter formlene i punkt 512.2.
Nivå 3 kan benyttes ved forsknings- og utviklingsarbeider. Det er ennå ikke
utviklet et mekanistisk dimensjoneringssystem for norske forhold, men det fin-
nes en del utenlandske systemer tilgjengelig, se vedlegg 7.
512.1 Dimensjonering med faste
lastfordelingskoeffisienter (nivå 1)
512.10 Generelt
Valg av dekke gjøres ut fra ÅDT, mens bærelag og forsterkningslag bestemmes
ut fra trafikkgruppe (sum ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjonerings-
perioden), se figur 512.2, 512.6 og 512.7.
512.11 512.11 Lastfordelingskoeffisienter
Lastfordelingskoeffisienten gir bare Materialene i overbygningen er tillagt lastfordelingskoeffisienter etter deres
uttrykk for lastfordelende evne. Andre relative lastfordelende evne. Forsterkningslagsgrus med lastfordelingskoeffisient
materialegenskaper som stabilitet, slite- a = 1,0 er valgt som enhetsmaterial.
styrke, drenerende egenskaper, overflate-
struktur osv. er også viktige faktorer som Dimensjoneringstabellen i figur 512.7 er basert på lastfordelingskoeffisienter
må tas hensyn til ved valg av materialer. som vist i figur 512.1, men med praktiske tillempninger.
Penetrert pukk, Pp, gir f.eks. en ekstra
fordel i form av gode drenerende egen- Understreket verdi angir standardverdi som skal benyttes når arbeidsresept ikke
skaper. er fastlagt.
Bruk av for stivt bindemiddel i vegdekker For enkelte asfalterte materialer er det oppgitt flere verdier for lastfordelings-
på mykt underlag kan medføre rask opp- koeffisient avhengig av bindemiddeltype. Valg av bindemiddeltype skal skje i
sprekking og nedbrytning. henhold til pkt. 622.1 og vedlegg 10.
Emulsjonsgrus, skumgrus, kaldprodusert gjenbruksasfalt og bitumenstabilisert
grus skal gis lastfordelingskoeffisient etter oppnådde verdier for indirekte
strekkstyrke eller E-modul ved laboratorieforsøk. Lastfordelingskoeffisienten for
kalde bitumenstabiliserte masser tilsatt sement skal vurderes særskilt, fordi
slike masser kan få reduserte lastfordelende egenskaper etter overbelastning.
176 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Material- Bindemiddel, Verdi, Verdi, Verdi, vannømfintlig
a betegnelser penetrasjonsgrad,
viskositetsklasse
(V)
normal krakelert materiale
8-15 %
< 63 mm
>15 %
< 63 mm
Vegdekker
Varmblandet asfalt Sta, Top, Ab, Agb, 35/50 3,5 1,5
unntatt drensasfalt Ska 50/70-160/220 3,0 1,5
>250/300 2,5 1,5
Drensasfalt Da Alle pen. grader 2,0 1,5
Mykasfalt Ma V>6000 1,5 1,25
V<6000 1,25 1,25
Myk drensasfalt Mda V 1,25 1,25
Emulsjonsgrus, tett Egt Alle pen. grader 2,0 1,25
V>6000 1,5 1,25
V<6000 1,25 1,25
Emulsjonsgrus Egd Alle pen. grader 1,75 1,25
drenerende V 1,25 1,25
Asfaltskumgrus Asg Alle pen. grader 1,75 1,25
V>6000 1,5 1,25
V<6000 1,25 1,25
Oljegrus Og VO 1,25 1,25
Enkel/dobbel Eo/Do Alle pen. grader 1,5 1,25
overflatebehandling V 1,25 1,25
Enkel/dobbel overflate- Eog/Dog V>6000 1,5 1,25
behandling med grus V<6000 1,25 1,25
Gjenbruksasfalt, Gja Alle pen. grader 1,75 1,25
kaldprodusert Alle V-grader 1,5 1,25
Bærelag
Sementstab.matr. Cg, Cp 2,25
Asfaltert grus Ag 50/70-160/220 3,0 1,5
250/300-330/430 2,75 1,5
Asfaltert sand As Alle pen. grader 2,0 1,25
Asfaltert pukk Ap Alle pen. grader 2,0
Penetrert pukk Pp 1,5
Emulsjonspukk Ep Alle pen. grader 1,75 1,25
V>6000 1,5 1,25
V<6000 1,25 1,25
Emulsjonsgrus/ Eg/Sg 2,0 1) 1,25
Skumgrus 1,75 2) 1,25
1,5 3) 1,25
Bitumenstabilisert grus Bg 1,75 2) 1,25
1,5 3) 1,25
1,25 1,25
Gjenbruksasfalt, Gja Alle pen. grader 1,75 1,25
kaldprodusert Alle V-grader 1,5 1,25
Gjenbruksbetong Gjb I 1,25
Forkilt pukk Fp 1,25
Knust fjell Fk 1,35
Knust asfalt Ak 1,35 0,75 0,5
Knust grus Gk 1,25 0,75 0,5
Forsterkningslag
Sand, grus, Cu<10 0,75 0,5 0,5
Sand, grus, Cu≥10 1,0 0,75 0,5
Pukk, kult 1,1 0,75 0,5
Sprengt stein 1,0 0,75 0,5
0,75 4) 0,75 0,5
Gjenbruksbetong Gjb I 1,0
Gjb II 0,9
1) Indirekte strekkstyrke > 145 kPa eller E-modul > 860 MPa (v/25 °C)
2) Indirekte strekkstyrke > 100 kPa eller E-modul > 580 MPa (v/25 °C)
3) Indirekte strekkstyrke > 60 kPa eller E-modul > 360 MPa (v/25 °C)
4) Dersom Dmaks > 1/2 lagtykkelse
Figur 512.1 Lastfordelingskoeffisienter, a
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 177
Kapittel 5 - Vegfundament
512.12 512.12 Dekke
Omregning av materialforbruk fra cm til Dekke (slitelag og bindlag) velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Figur
kg/m2 : 512.2 angir nødvendige asfalttykkelser i cm for typiske løsninger. ÅDT-grenser
1 cm tilsvarer ca. 25 kg/m2. gjelder både for spredt, middels og tett bebyggelse. Også andre dekketyper kan
være aktuelle, se figur 623.2.
Myke slitelag, som f.eks. Ma, Egt, Egd, Do og Dog, kan legges rett på ubundne
bærelag. Stive slitelagstyper (Agb eller stivere) krever en samlet tykkelse for de
bituminøse lagene på minst 6 cm, og de bituminøse massene skal legges i minst
to lag.
D DEKKE (SLITELAG OG BINDLAG) AV BITUMINØSE MASSER
(lagtykkelser i cm)
ÅDT (i åpningsåret)
Dekketype 0 - 1500 1500 - 3000 3000 - 5000 > 5000
Agb 3,5 3,5 over 2,5 1) - -
Ma 4 4 - -
Ab over Ab, Agb - 3,5 over 2,5 1) 3,5 over 2,5 1) 4,5 over 3,5
Ska over Ab - - - 4,5 over 3,5
1) Slitelaget kan legges i ett lag dersom bærelaget er bituminøst. For øvrig legges slitelaget i to lag.
Figur 512.2 Typiske dekker (slitelag og bindlag), lagtykkelser i cm
512.13 Bærelag og forsterkningslag, grunnforsterkning
512.131 512.131 Generelt
Trafikkbelastning (N, mill.) er summen av Bærelag og forsterkningslag bestemmes på grunnlag av trafikkbelastning (tra-
ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i fikkgruppe, basert på sum ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjonerings-
dimensjoneringsperioden. N kan bereg- perioden).
nes ved hjelp av figur 512.6 eller med
likning vist i vedlegg 4. ÅDT-T i åpningsåret skal benyttes som inngangsparameter for bestemmelse av
trafikkgruppe, se figur 512.6. Normalverdier for andre inngangsparametere til
Årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) er figur 512.6 er vist i figur 512.3 (verdier som velges dersom annet ikke er
gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy bestemt).
(totalvekt 3,5 tonn eller mer) pr. døgn og
regnes i %-andel av årsdøgntrafikk, ÅDT.
Parameter Hovedveg Samleveg Adkomstveg
Definisjon av årsdøgntrafikk, se vedlegg
13. Andel tunge kjøretøy (%) 15 10 5
Dimensjoneringsperiode (år) 20 20 20
Trafikkvekst (%) 2 2 2
Aksellast (tonn) 10 10 10
Figur 512.3 Normalverdier for inngangsparametere til figur 512.6
Dimensjoneringstabell for bestemmelse av bærelag og forsterkningslag er vist i
figur 512.7. Dimensjonering etter denne tabellen sikrer normalt kun bæreevnen,
se punkt 512.4 for vurdering av behov for frostsikring.
512.132 512.132 Bærelag
Indeksmetoden for dimensjonering av Figur 512.7 viser typiske materialer og korresponderende lagtykkelser for bære-
vegoverbygninger er beskrevet i vedlegg lag. Ved bruk av andre materialer skal alternative lagtykkelser beregnes på
4. grunnlag av indekskrav og lastfordelingskoeffisienten for materialet, se figur
512.1 og 512.7.
178 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Dimensjoneringstabellen i figur 512.7 viser krav til bærelagsindeks (BIk).
Dersom det brukes myke massetyper som Ma, Egt, Egd, Do eller Dog i slitela-
get kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.4.
Trafikkgruppe (N, mill.)
Massetype A ( < 0,5 ) B ( 0,5 - 1 ) C (1-2)
Ma, Egt, Egd 6 8 10
Dog 8 10 12
Do 9 11 13
Figur 512.4 Tillatt reduksjon i bærelagsindeks ved bruk av ”myke massetyper” i slitelaget
512.133 Forsterkningslag
Generelt
Tykkelsen på forsterkningslaget bestemmes ut fra trafikkgruppe og grunnens
bæreevne uttrykt ved bæreevnegrupper, se figur 510.1 og 512.7. Tykkelsen på
forsterkningslaget i tabell 512.7 er basert på materialer med lastfordelingskoef-
fisient a = 1,0. Ved bruk av materialer med annen lastfordelende evne, se figur
512.1, skal tykkelsen endres tilsvarende (tykkelse = tabellverdi dividert med
lastfordelingskoeffisient).
For stamveger skal forsterkningslagstykkelsen økes med 10 cm i forhold til
tabellverdiene i figur 512.7.
Forsterkningslag på frostsikringslag av sand/grus/sprengt stein
Dersom frostsikringslag av sand, grus eller sprengt stein er tilstrekkelig tykt,
kan tykkelsen på forsterkningslaget bestemmes ved å betrakte frostsikringslaget
som undergrunn. Dette forutsetter at tykkelsen på frostsikringslaget oppfyller
kravene i figur 512.5.
Forsterkningslag på lette materialer, isolasjonsmaterialer m.v. 512.133
For lett fylling av ekspandert polystyren (EPS) forutsettes bæreevnegruppe 6 Lastfordelingskoeffisienten for forsterk-
ved dimensjonering av overbygningen. Se også kap. 234. Betongplate vil vanlig- ningslagsgrus er 1,0. Det betyr at dersom
vis bli benyttet direkte på fyllingen, for platen brukes da en lastfordelingskoeffi- en betongplate (lastfordelingskoeffisient
sient på 3,0. 3,0) med tykkelse 10 cm legges inn over
EPS-fyllingen, så kan forsterkningslagets
Frostsikringslag av lettklinker eller skumglass: Dimensjoneringstabellen (figur tykkelse, slik den tas ut av dimensjone-
512.7) angir forsterkningslagets tykkelse for en vegkonstruksjon uten frostsik- ringstabellen figur 512.7, reduseres med
ring, dvs. at kun bæreevnen er sikret. Forsterkningslagets tykkelse skal minst 20 cm.
tilsvare den som er forutsatt for bæreevnegruppe 3, forutsatt at frostsikringsla-
get (av lettklinker eller skumglass) er minst 15 cm tykt. Eventuelt tillegg for
anleggstekniske forhold i bæreevnegruppe 6 pga. lave skjærfastheter må likevel
tas med. Dersom frostsikringslaget er tynnere enn 15 cm økes forsterkningsla-
get tilsvarende den reduserte tykkelsen på frostsikringslaget. Dersom 5- eller 2-
årsvinter benyttes i dimensjoneringen, skal forsterkningslaget økes med hen-
holdsvis 10 cm (for 5-års vinter) eller 20 cm (for 2-års vinter).
Type/tykkelse av overbygningsmaterialer på isolasjonsplater av XPS skal vurde-
res spesielt med hensyn til isingsfare (Ref. 14) og med hensyn til at isolasjons-
materialene ikke blir skadet i anleggsfasen. Se kap. 512.42 og kap. 52.
Ved isolasjonsmaterialer av XPS skal forsterkningslagets tykkelse minst tilsvare
den som er forutsatt for bæreevnegruppe 4, når undergrunnen klassifiseres i
gruppe 6 (leire, silt, T4) eller gruppe 5 (grus, sand, morene, T3). Laget skal leg-
ges ut i ett lag. For undergrunn i bæreevnegruppe 6 skal det likevel utføres
grunnforsterkning dersom fastheten tilsier dette.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 179
Kapittel 5 - Vegfundament
Nødvendig minimumstykkelse av over- Hensyn til anleggstekniske forhold, grunnforsterkning m.v.
bygningen i anleggsfasen er avhengig av Forsterkningslagstykkelser med pluss foran er knyttet til anleggstekniske for-
undergrunnens skjærfasthet, sensitivitet, hold, se figur 512.7. Dersom en benytter ordinært anleggsutstyr skal en bruke
anleggsmetode og utstyr. Ved bløt, sensi- totale forsterkningslagstykkelser, dvs. summen av de to tallene. Ved bruk av lett
tiv leire kan minimumstykkelsen f.eks. anleggsutstyr kan en velge forsterkningslagstykkelser tilsvarende det en har
reduseres noe ved uttrauing med grave- foran plusstegnet, se figur 512.7.
maskin i stedet for bruk av doser som gir
mer omrørte masser i trauet. Minste forsterkningslagstykkelse ved bruk av ordinært anleggsutstyr på leire er
avhengig av udrenert skjærfasthet (su), se figur 512.7. For su > 50 kPa er minste
På undergrunn av blandingsjordarter av forsterkningslagstykkelse 40 cm for trafikkgruppe A. Tilsvarende tall for su i
silt/finsand kan det også være tilsva- områdene 37,5-50 eller 25-37,5 kPa er henholdsvis 50 og 70 cm. For su < 25 kPa
rende bæreevneproblem i anleggsfasen er minste forsterkningslagstykkelse 100 cm. I slike tilfeller skal sikkerhet mot
som på bløt leire. Problemet er her knyt- grunnbrudd vurderes spesielt.
tet til oppbløting og tilgang på vann.
Ekstra dreneringstiltak kan være aktuelt, På særlig svak undergrunn er det aktuelt:
men ofte vil en økning av forsterknings- • å øke tykkelsen av forsterkningslaget eller
lagstykkelsen være den beste løsningen. • å forsterke undergrunnen ved grunnforsterkning for å kunne utføre
Planum vil vanligvis kunne etableres i byggearbeidene med tilfredsstillende kvalitet. Valg av tiltak vil være
leire med skjærfasthet su >20 kPa og avhengig av det anleggsutstyr som benyttes og av stedlige og
med sensitivitet mindre enn 5, forutsatt klimatiske forhold.
bruk av lett/egnet anleggsutstyr. • ev. utføre andre tiltak som sikrer bæreevnen under anleggsperioden,
se f.eks. kap. 235.
For leire med sensitivitet St > 8, bør minimumstykkelsen for anleggsfasen økes
med 10-20 cm i forhold til det figur 512.7 viser. Ved bruk av armering (geonett,
se kap. 525) eller bakhun mot undergrunnen, kan tykkelsen på forsterknings-
laget reduseres med 10-15 cm.
512.134 512.134 Grunnforsterkning ved bruk av lokale materialer
Grunnforsterkning med bruk av lokale I veglinja vil en ofte ha lokale materialer som ikke holder krav til overbygnings-
materialer kan ha følgende fordeler: materialer. Disse materialene kan med fordel benyttes til grunnforsterkning.
• god utnyttelse av lokale materialer i Dette betyr at de lokale materialene legges ut i en spesifisert tykkelse på eksis-
veglinja terende grunn og at vegoverbygningen dimensjoneres for grunnforhold tilsva-
• reduserte overbygningstykkelser rende bæreevnegruppen for materialene til grunnforsterkning. Dette er spesielt
• mer homogene og ensartede aktuelt der en har dårlige grunnforhold med silt og leire og lokale materialfore-
grunnforhold komster som tunnelstein, grus, sand av telefarlighetsklasse T2 eller T3. For å
Det er viktig at lokale materialforekom- betraktes som dimensjonerende undergrunn skal tykkelsen av de lokale materi-
ster kartlegges med tanke på å utnytte alene være som vist i figur 512.5. På grunn av faren for ujevne telehiv bør
disse til grunnforsterkning. grunnforsterkningen ligge drenert.
Undergrunn Tykkelse utskiftningsmasse, cm
Figur 512.5:
Grus og sand av telefarlighetsgrad T2 Grus Cu < 15 T1 Sand Cu < 15 T1 Grus, sand,
må eksempelvis legges ut i 40 cm på en Sand Cu ≥ 15 T1 Grus, sand, morene T3 (5)
undergrunn av leire med su ≥ 37,5 kPa Sprengt stein, morene T2 (4)
for at grunnforsterkningen skal kunne Steinfylling T2 (3)
betraktes som ny undergrunn. su ≥ 37,5 kPa 40 40 40
Overbygningen dimensjoneres da for 25 kPa ≤ su < 37,5 kPa 60 50 40
bæreevnegruppe 4. su < 25 kPa 90 80 70
( ) Tall i parentes refererer til bæreevnegruppe
Figur 512.5 Nødvendig tykkelse (cm) av grunnforsterkningslaget for å kunne betrakte dette
som undergrunn ved dimensjonering av overbygning
180 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
512.135 Vegskuldre
Hensynet til senere breddeutvidelser tilsier at vegskulderen bør dimensjoneres
på samme måte som kjørebanen.
512.136 Trafikkbelastning og dimensjonering
Diagram for beregning av trafikkbelastning, N, er vist i figur 512.6. Normal- N er summen av antall ekvivalente 10
verdier for inngangsparametere til figur 512.6 er vist i kap. 512.131. Grunnlaget tonns aksellaster pr. felt i dimensjo-
for beregning av N er nærmere beskrevet i vedlegg 4. Tabell for dimensjonering neringsperioden. Se også vedlegg 4.
av hoved-, samle- og adkomstveger med asfaltdekke er vist i figur 512.7.
DIAGRAM FOR BEREGNING AV TRAFIKKBELASTNING, N
N (sum ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i
dimensjoneringsperioden)
Det er årsdøgntrafikk for tunge kjøretøy
(ÅDT-T) som benyttes i diagrammet.
Eksempel: dersom ÅDT (alle kjøretøy) er
1000 og andel tunge er 10%, er ÅDT-T
lik 100.
Figur 512.6 Beregning av trafikkbelastning, N
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 181
Kapittel 5 - Vegfundament
DIMENSJONERINGSTABELL FOR
H/S/A HOVED-, SAMLE- OG ADKOMSTVEGER
(lagtykkelser i cm)
TRAFIKKGRUPPE
(Antall ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden, N, mill.)
A B C D E F
(< 0,5 ) ( 0,5 - 1 ) (1-2) ( 2 - 3,5 ) ( 3,5 - 10 ) ( > 10 )
DEKKE 8) Dekketype og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret,
se kap. 512.12 / figur 512.2
BÆRELAG
Typiske materialer: Tykkelse (cm), bærelag
Ag 9 10 11 12 13 14
Ag over Ap 5 over 6 5 over 8 5 over 9 5 over 10 6 over 10 7 over 10
Ag over Pp 4 over 10 5 over 10 6 over 10 7 over 10 8 over 10 9 over 10
Ag over Fk 5 over 10 6 over 10 7 over 10 7 over 11 - -
Ag over Gja 4) 6 over 5 6 over 7 6 over 9 6 over 10 - -
Sg, Eg, Gja over Fk 4) 6 over 12 8 over 12 10 over 12 - - -
Fk 20 20 - - - -
FORSTERKNINGSLAG PÅ
Materialtype i grunnen: Bæreevne Tykkelse (cm), forsterkningslag med lastfordelingskoeffisient a = 1,0
gruppe For stamveger økes tykkelsen med 10 cm i forhold til tabellverdiene 7)
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 9)
Grus Cu ≥ 15, T1 2 20 9) 20 9) 20 9) 20 9) 20 20
Grus, Cu < 15, T1
Sand Cu ≥ 15, T1
Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 40 40
Sand Cu < 15, T1 5)
Grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 60 70
Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 70 80
Silt, leire, T4, su ≥ 50 kPa 6 50 60 60 70 80 90
Silt, leire, T4, su 37,5-50 kPa 6 50 60 70 70 80 90
Silt, leire, T4, su 25-37,5 kPa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 80 90
Silt, leire, T4, su < 25 kPa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 1) 70+30 1) 80+20 1) 90+10 1)
BÆRELAGSINDEKS BIk 6) 39 3) 45 3) 50 3) 54 62 65
1) Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold.
2) For undergrunn av leire med su<25 kPa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt.
3) For N < 2 mill. kan kravet til bærelagsindeks reduseres som vist i figur 512.4 ved bruk av ”myke massetyper” i slitelaget.
4) Tykkelsene forutsetter en lastfordelingskoeffisient på min. 1,75 for Sg, Eg og Gja.
5) Sand med C < 5 skal vurderes særskilt.
u
6) Definisjon av bærelagsindeks (BI ), se vedlegg 4. Styrkeindeks (SI ) = BI + forsterkningslagets tykkelse (når a=1,0).
k k k
7) For stamveger skal tykkelsen på forsterkningslaget økes med 10 cm i forhold til de tykkelser som er angitt i figuren.
8) Det henvises til kap. 512.12 for dimensjonering av vegdekket. Type og tykkelse velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret.
9) Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes.
GRUNNFORSTERKNING: Nødvendig tykkelse av grunnforsterkningslag for at dette skal kunne betraktes som undergrunn ved dimensjone-
ring av overbygning er vist i figur 512.5.
FROSTSIKRING: Om bæreevnemessig dimensjonering ved ulike typer frostsikring, se kap. 512.13, kap. 512.4 og vedlegg 1.
Figur 512.7 Dimensjonering av veger med asfaltdekke, lagtykkelser i cm
182 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
512.2 Dimensjonering med laboratoriebestemte last-
fordelingskoeffisienter og indeksverdier (nivå 2)
Formål
Dimensjoneringsnivå 2 er mest aktuelt i de situasjoner hvor man ønsker å
utnytte den lastfordelende evne og styrke til de tilgjengelige materialer, i større
grad enn det som er mulig ved dimensjoneringsnivå 1. Metoden kan anvendes
både ved nyanlegg og ved forsterkningsarbeider. Metoden kan brukes for hele
overbygningen og på utvalgte materialer og lag i overbygningen.
Begrensninger
Når dimensjonering etter dimensjoneringsnivå 2 nyttes, bør det foretas en
separat vurdering av overbygningstykkelsene etter dimensjoneringsnivå 1. Ved
større avvik bør lagtykkelsene vurderes særskilt.
Metoden forutsetter bruk av materialparametre bestemt ved laboratorie- og
feltforsøk. Forsøkene skal utføres som vist i håndbøkene 014 og 015 (Ref. 6 og
Ref. 1). Parametre bestemt i felten vil variere over året. Disse skal derfor
bestemmes under kritiske forhold.
Metoden kan ikke fullt ut anvendes ved grove mekanisk stabiliserte lag i kon-
struksjonen.
De tykkelsene som framkommer ved dimensjoneringen, bør kontrolleres mot
vanlige betraktninger om minste tykkelser for lag av anleggstekniske og mate-
rialtekniske årsaker.
Lastfordelingskoeffisienter
Lastfordelingskoeffisienten for bituminøse materialer bestemmes ved indirekte
strekkforsøk. Det kan også benyttes enaksial- eller treaksialforsøk. Avhengig av
metoden som er benyttet, bør lastfordelingskoeffisienten beregnes av ett av føl-
gende uttrykk:
3
a = 0,38 · √p Likning 512.1
3
a = 0,21 · √E Likning 512.2
For mekanisk stabiliserte materialer:
3
a = 0,17 · √E200 Likning 512.3 For mekanisk stabiliserte materialer:
E200 = E-modul ved 200 kPa middelspen-
hvor: a = lastfordelingskoeffisient ning, bestemt ved sykliske treaksialfor-
p = indirekte strekkstyrke i kPa ved 25 °C søk etter NS-EN/13286 del 7.
E = E-modul i MPa ved temperatur 25 °C og belastningsfrekvens 10 Hz
De oppgitte formler kan ikke benyttes for materialer som er tilsatt sement uten
at dette er vurdert særskilt.
Ved testing i laboratoriet skal fire av fem av resultatene ligge over den verdien
som benyttes som lastfordelingskoeffisient i dimensjoneringen. Koeffisienten
skal avrundes til nærmeste 0,05. Det skal ikke brukes en lastfordelingskoeffisi-
ent som er større enn 0,75 over standardverdien for tilsvarende materiale etter
dimensjoneringsnivå 1.
For bituminøse materialer, med unntak av Ag og Ap som oppfyller vegnormalenes
krav, skal det også kontrolleres at indekskravet etter likning 512.4 er oppfylt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 183
Kapittel 5 - Vegfundament
Ik = 39,9 – 0,04 · S + 4,7 · Log(N) Likning 512.4
hvor:
Ik = indekskrav for de overliggende lag.
S = forholdet mellom materialets stabilitet og flyt bestemt ved
Marshallmetoden ved 40 °C.
N = sum ekvivalente 10 tonns aksellaster i dimensjoneringsperioden.
I likning 512.4 har en benyttet betegnelsen Ik for å presisere at kravet er gene-
relt og ikke bare gjelder krav til bærelagsindeks.
Dimensjonering etter nivå 2 er nærmere beskrevet i vedlegg 7.
512.3 Mekanistisk dimensjonering (nivå 3)
For mekanistisk dimensjonering (dimensjoneringsnivå 3) finnes det flere meto-
der hvorav noen er omtalt i vedlegg 7.
512.4 Frostsikring
512.40 512.40 Dimensjoneringsforutsetninger
Dimensjonering på grunnlag av figur Frostsikring utføres for å hindre forventede problemer med telehiving.
512.7 sikrer bæreevnen, men hindrer
ikke nødvendigvis frosten å trenge ned i 512.41 Behov for frostsikring
grunnen. I dette punktet settes krav til Stamveger med skiltet hastighet større enn 60 km/t skal frostsikres etter
type og tykkelse av materialer for å bestemmelser gitt i figur 512.8. Stamveger med skiltet hastighet lik eller mindre
redusere frostnedtrengningen i grunnen. enn 60 km/t bør frostsikres etter bestemmelsene i figur 512.8.
Om frostsikring av veg med betongdek- Øvrige riksveger, uansett skiltet hastighet, bør frostsikres etter bestemmelsene
ke, se kap. 513.2. gitt i figur 512.8.
Figur 512.8 omfatter ikke veger med ÅDT mindre enn 1500. For disse vegene
vil det likevel være behov for å vurdere frostsikring på strekninger der spesielle
problemer knyttet til ujevne telehiv er ventet.
Frostsikring
ÅDT Grunn- Sand, grus, stein Lettklinker og Isolasjons-
forhold skumglass plater (XPS)
1500 - 10 000 3 h5 (maks. 1,5 m) h5 h10
1 h2 (maks. 1,2 m) h10 h10
≥ 10 000 2 h5 (maks. 1,5 m) h10 h10
3 h10 (maks. 1,8 m) h10 h10
Grunnforhold:
1 = forholdsvis homogene, bare små ujevne telehiv er ventet
2 = noe varierende, en del ujevne telehiv er ventet
3 = sterkt varierende, store, ujevne telehiv er ventet
Forklaringer:
Ved frostsikring med sand, grus og stein er h2, h5, h10 total tykkelse av overbygningen
ved en middels, 5 års og 10 års vinter (dimensjonerende frostmengde F2, F5 og F10).
Ved frostsikring med lettklinker/skumglass eller isolasjonsplater av XPS er h5, h10
tykkelse av frostsikringslaget ved en 5 års vinter evt. 10 års vinter. Verdiene for h
beregnes som vist i vedlegg 1. Frostmengder og årsmiddeltemperatur er vist i vedlegg 2.
Figur 512.8 Valg av dimensjonerende tykkelse (h) for frostsikring på veg med bituminøst
dekke
184 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Uavhengig av behovet for frostsikring bør steinmaterialer i linjen disponeres
slik at disse kan utnyttes til frostsikring, ev. til et kombinert frostsikrings- og
forsterkningslag.
512.42 Valg av frostsikringsmetode
512.420 Generelt 512.420
Når økonomien ikke er utslagsgivende, bør valg av frostsikringsmetode/-mate- Ofte vil man kunne bruke sprengt stein
riale gjøres etter følgende prioritering: til frostsikring. Vurdering av isingsforhold
1. Sprengt stein kan tilsi at en begrenser bruken av isola-
2. Sand- og grusmaterialer sjonsmaterialer.
3. Lettklinker eller skumglass (granulære frostsikringsmaterialer)
4. Isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS)
512.421 Frostsikring med sand, grus og sprengt stein
Forutsetninger
Bruk av sand, grus eller sprengt stein som frostsikring vil normalt forutsette at
det finnes materialer i veglinjen eller i nærheten av veglinjen, på grunn av
transportkostnadene.
Frostmessig dimensjonering
Frostmessig dimensjonering ved bruk av sand, grus eller sprengt stein framgår
av vedlegg 1.
Bæreevnemessig dimensjonering
Bæreevnemessig dimensjonering av overbygningen, se kap. 512.13.
512.422 Frostsikring med lettklinker og skumglass
Forutsetninger
Bruk av lettklinker eller skumglass som frostsikring er særlig aktuelt når det
ikke finnes steinmaterialer i veglinjen som kan benyttes til dette. Det er også
aktuelt i skjæringer fordi det kan redusere behovet for utgraving ved at tyk-
kelsen på overbygningen kan reduseres. Metoden krever visse anleggstekniske
tilpasninger for at materialet ikke skal knuses ned unødvendig i anleggsperio-
den.
Frostmessig dimensjonering
Frostmessig dimensjonering ved bruk av lettklinker eller skumglass framgår av
vedlegg 1.
Bæreevnemessig dimensjonering
Bæreevnemessig dimensjonering av overbygningen, se kap. 512.13.
512.423 Frostsikring med isolasjonsplater (ekstrudert polystyren) 512.423
Forutsetninger Bruk av isolasjonsplater kan øke isingsfa-
Bruk av isolasjonsplater som frostsikring er særlig aktuelt når det ikke finnes ren på vegoverflaten om høsten.
materialer i veglinjen som kan benyttes til dette. Metoden krever at spesielle Isingstendensen vil minske med økende
hensyn tas for ikke å overbelaste platene i anleggsperioden og for at platene overbygningstykkelse og med minkende
ikke skal forskyves før/når overliggende materiallag legges ut. isolasjonstykkelse, men særlig er fuktinn-
holdet i materialet over platen avgjø-
Bruk av andre isolasjonsmaterialer enn ekstrudert polystyren (XPS), skal rende. Det er derfor en fordel, rent
begrunnes særskilt, se kap. 524.2. isingsmessig, å benytte materialer med
et finstoffinnhold som ligger nær opp
Isolasjonsmaterialet bør plasseres nederst i overbygningen, enten direkte på mot det tillatte. Oppbygningen av vegen
undergrunnen eller med et avrettingslag under isolasjonsplatene. Laget på på tilstøtende strekninger har betydning
oversiden av platene skal være minimum 30 cm tykt. Krav til materialer og for om isingen på den isolerte strekning-
utførelse, se kap. 524.2. en, relativt sett, oppfattes som stor eller
liten.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 185
Kapittel 5 - Vegfundament
Bærelag av sementstabilisert grus (Cg) Veger som frostsikres med isolasjonsmaterialer, kan i større grad utsettes for
over isolasjonsplater er av og til benyt- ising enn når en bruker sand, grus eller steinmaterialer til frostsikring. Faren for
tet. Løsningen krever nøye kontroll ved ising skal være vurdert før isolasjonsmaterialer benyttes. Isolerte strekninger
utførelsen for å unngå overbelastning av bør ikke avsluttes i eller nær kurver.
platene i anleggsfasen, med påfølgende
skader på ferdig veg (bærelag og dekke). Frostmessig dimensjonering
Frostmessig dimensjonering ved bruk av isolasjonsplater (ekstrudert polysty-
ren) framgår av vedlegg 1.
Bæreevnemessig dimensjonering
Bæreevnemessig dimensjonering av overbygningen ved bruk av isolasjonspla-
ter, se kap. 512.13.
512.43 Utkiling
For å unngå ujevn telehiv ved overgang mellom fjell og telefarlig jord, skal det
utføres en drenert utkiling med ikke telefarlige materialer eller med isolasjons-
materialer som vist i figur 512.9. Utkilingslengde L, se figur 512.12.
512.43
Med hensyn til platetykkelse ved utki-
ling, se også kap. 52 og vedlegg 1.
Figur 512.9 Utkiling ved overgang fjellskjæring/telefarlig grunn eller underbygning
Ved overgang mellom skjæring og fylling i telefarlig jord, bør utkilingen utføres
med det materialet fyllingen er bygget opp av, se figur 512.10. Utkilingslengde
L, se figur 512.12.
Utformingen i figur 512.10 bidrar også
til å redusere ujevnhetene i overgangen
fra jordskjæring til steinfylling som følge
av setninger i fyllingen.
Figur 512.10 Utkiling ved overgang jordskjæring/fylling
186 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Isolerte vegkonstruksjoner bør avsluttes på ikke telehivende område. Utkiling i
forbindelse med kryssende ledninger (kulverter m.v.) bør utføres som vist i
figur 512.11. Ved utkiling med sand/grus og legging av ledninger under frostso-
nen (tilfelle C) eller ved utkiling med isolasjon (tilfelle A, B eller C) bør sideveg-
gene i grøften graves med en helning på minimum 1:1 for å redusere faren for
setninger.
h10 = frostdybde: sand/grus, se vedlegg 1.
T = tilbakefylling med opprinnelige underbygningsmaterialer.
L = utkilingslengde, se figur 512.12.
hf = tykkelse av frostsikringslag, se figur 407.1.
Figur 512.11 Sikring av kryssende ledninger (kulverter m.v.) mot ujevn hiving
Valg av utkilingslengder er gitt i figur 512.12. Figuren kan benyttes både ved
utkiling mellom frostsikret og ikke-frostsikret veg og ved kryssende ledninger
(kulverter m.v.). Ved isolering mot lokale telehiv i lite telehivende områder, kan
utkilingslengden reduseres. Dette bør avgjøres på grunnlag av nivellement.
Skiltet hastighet, km/t Utkilingslengde L, m
≤ 50 og g/s – veger 10
60 15
80 25
100 30
Figur 512.12 Eksempler på utkilingslengder
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 187
Kapittel 5 - Vegfundament
513. Dimensjonering
av veg med betongdekke
513.0 513.0 Dimensjoneringsforutsetninger
Se også Håndbok 179 Betongdekker Et betongdekke dimensjoneres både for bæreevne og for slitasje av piggdekk og
(Ref. 15). kjettinger. Den bæreevnemessige dimensjoneringen skal sikre at betongdekket
ikke sprekker opp og brytes ned av trafikken og klima.
Betongdekket er stivt og vil fordele
belastningene bedre enn et bituminøst Dekket skal holde en akseptabel standard i hele dimensjoneringsperioden.
vegdekke. Stivheten gjør imidlertid at det
ikke kan følge bevegelser i underlaget Drenering
på samme måte som et bituminøst veg- Gode drenerings- og avrenningsforhold har betydning for vegens bæreevne og
dekke. Ujevne setninger eller telehiv kan levetid. For nærmere beskrivelse, se kap. 4.
føre til at betongdekket sprekker opp.
Slike sprekker kan vanskelig repareres Grunnforhold
fullgodt. Setninger i underbygningen kan Ulike undergrunnstyper er delt inn i bæreevnegrupper etter den bæreevne
reduseres ved bruk av forbelastning eller disse erfaringsmessig har, se figur 510.1. Det er lagt vekt på materialenes tele-
andre tiltak. Komprimering av fyllinger farlighet som uttrykk for forholdene i teleløsningen, dvs. når materialene er
kontrolleres som angitt i kap. 52. Ujevne oppbløtt.
telehiv kan unngås ved bruk av frostsik-
ring, se pkt. 513.2. Figur 513.1 viser representative E-moduler og K-moduler for ulike under-
grunnstyper ved dimensjonering av veg med betongdekke.
Uarmerte plater er den mest vanlige
dekketypen. Som oftest brukes dybler for
Undergrunn Bæreevne- E-modul K-modul
å sikre lastoverføring i de tversgående
gruppe MPa 10-2 N/mm3
fugene og forankringsjern i den langsgå-
ende fugen midt i vegen for å holde pla- Fjellskjæring, steinfylling > 2 m, T1 1 110 9
tene sammen. Det er denne typen dekker Grus, Cu ≥ 15, T1 2 110 9
som behandles i dette kapitlet, men en Grus, Cu < 15, T1 3 75 6
del av stoffet vil også være gyldig for Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 75 6
andre typer betongdekker. Utførelse av Sand, Cu ≥ 15, T1 3 75 6
armerte dekker er behandlet i kap. 664. Sand, Cu < 15, T1 4 50 3
På grunn av høyere pris er armerte dek- Grus, sand, morene, T2 4 50 3
ker mest aktuelt på korte partier med Grus, sand, morene, T3 5 30 2
spesielle problemer f.eks. vanskelige Leire, silt, T4 6 20 1
grunnforhold. For beskrivelse av selve
betongdekket, se kap. 66. Figur 513.1 Inndeling av undergrunnsmaterialer i bæreevnegrupper med veiledende E-modul
og K-modul
Et noe spesielt problem for betongdek-
ker er pumping. Pumping oppstår når I tunnel kan underlagets K-modul settes lik 25 x 10-2 N/mm3. På bløt leire, myr
det er for høyt vanninnhold i ustabile lag og annen særlig dårlig grunn skal det utføres spesielle tiltak for å forbedre
under dekket. Når en tung bil passerer, undergrunnens bæreevne, se pkt. 512.13 og kap. 2.
vil betongdekket bøye seg litt ned, van-
net klemmes ut og tar med seg finstoff.
Utvaskingen er størst ved tverrfugene,
og den reduserte understøttelsen kan
lett føre til oppsprekking. Gode mottiltak
er å bruke asfalt eller sementstabiliserte
materialer under dekket og å ha et tett
dekke på skulderen.
188 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Ved dimensjonering av betongdekker blir
513.1 Dimensjonering undergrunnens og fundamentets bære-
Minstekravene til overbygningens totale tykkelse er vist i figur 513.2. evne angitt ved en K-modul. K-modulen
er et uttrykk for den understøttelsen
Bæreevne- ÅDT betongdekket får fra underlaget og kan
gruppe 0-1500 1500-5000 5000-15000 > 15000 bestemmes ved platebelastningsforsøk
3 40 40 50 50 med en plate på 762 mm i diameter.
4 40 40 60 70 Platen belastes trinnvis til 70 kPa og K-
5 50 55 70 80 modulen beregnes som platetrykket divi-
6 60 70 90 100 dert med nedbøyningen (iht. metode
15.328 i håndbok 015. Ref. 1).
Figur 513.2 Minste overbygningstykkelse, cm
Denne målte K-modulen korrigeres ved
Dersom grunnen består av leire eller silt i bæreevnegruppe 6, bør det foretas en hjelp av laboratorieforsøk der under-
separat dimensjonering mht. anleggstrafikken. Minimumstykkelser for forsterk- grunnsmaterialet i henholdsvis naturlig
ningslaget avhengig av grunnens su-verdi er gitt i pkt. 512.13. og vannmettet tilstand belastes med et
konsolideringstrykk. Den dimensjone-
Undergrunnens bæreevne korrigeres for forsterkningslag og eventuelt bærelag rende K-modul beregnes fra den målte
som legges ut. For denne korreksjonen er det utarbeidet diagram for materialer K-modulen korrigert med en faktor som
med forskjellig lastfordelingskoeffisient, se figur 513.4. er forholdet mellom konsolideringsset-
ningen på naturlig og vannmettet prøve.
I figur 513.3 er det vist lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for
noen materialtyper. Ved andre lastfordelingskoeffisienter kan det interpoleres
mellom diagrammene i figur 513.4. 513.1
Vegfundament
De fleste utenlandske dimensjonerings-
Materialtype E-modul Lastford.-
metoder legger relativt liten vekt på
MPa koeff. a
undergrunn og fundamentets tykkelse
Asfaltert grus (Ag) 3000 3,01) ved dimensjonering av dekketykkelsen.
Sementstabilisert grus (Cg) 2000 2,52) Det er imidlertid flere viktige argumenter
Asfaltert pukk (Ap) 1000 2,0 for oppbygging av et skikkelig funda-
Penetrert pukk (Pp) 375 1,5 ment. Det ene er rent anleggsteknisk.
Knust fjell (Fk) 250 1,35
Knust grus (Gk) 200 1,25 Forsterkningslaget må ha en minste tyk-
Kult, pukk 150 1,1 kelse for at anleggstrafikken og maskiner
Sprengt stein med Dmaks ≤ 0,5 h 110 1,0 ikke skal sette hjulspor og deformere
Forsterkningsgrus 110 1,0 planum under utleggingen.
Sand, sprengt stein med Dmaks > 0,5 h 50 0,75 Betongutleggeren må også ha et stabilt
og tilstrekkelig jevnt fundament for å
1) Normalverdi for Ag (bindemiddel 50/70 – 160/220) kunne legge dekket i riktig høyde og
2) Gjelder ved betongdekke med riktig tykkelse. Det andre argumen-
tet er forholdene i teleløsningen. Tele-
Figur 513.3 Lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for noen materialtyper i løsningen er nokså spesiell for de nordis-
forsterkningslag/bærelag, jfr. figur 512.1 ke landene, og her må norske erfaringer
tillegges stor vekt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 189
Kapittel 5 - Vegfundament
Undergrunnens E-modul har betydning
for hvilken E-modul som kan regnes for
forsterkningslaget. Den nedre delen av
forsterkningslaget vil ikke kunne få en E-
modul som er mer enn 2-3 ganger E-
modulen for undergrunnen. På dårlig
undergrunn kan det derfor være riktig å
dele forsterkningslaget i et øvre og
nedre lag og bruke forskjellig diagram
(lastfordelingskoeffisient) for de to.
For å finne K-modulen for betongdekkets
fundament finnes først riktig diagram i
figur 513.4 for det aktuelle forsterk-
ningslaget. Ta utgangspunkt i undergrun-
nens K-modul på horisontalaksen, gå
opp til kurven for den aktuelle lagtyk-
kelsen og les av den korrigerte K-modu-
len på vertikalaksen. Operasjonen gjen-
tas ved bruk av flere lag.
Størrelsen av K-modulen for fundamen-
tet er påvirket av betongdekkets stivhet.
Diagrammene er utarbeidet for et dekke
med tykkelse 200 mm og E-modul 30
000 MPa. Med den samme oppbygning
vil et stivere dekke få lavere K-modul og
et mykere dekke høyere K-modul. Det er
tatt hensyn til dette ved dimensjonering
av dekketykkelsen i figur 513.5.
Figur 513.4 Beregning av korrigert K-modul for betongdekkets fundament ut fra undergrun-
nens K-modul, samt tykkelse og lastfordelingskoeffisient for forsterkningslaget
Trafikkbelastning
I dimensjoneringsdiagrammet, figur 513.5, bestemmes dekketykkelsen ut fra
trafikkmengde målt i ”Sum ekvivalente 10 tonn aksler pr. felt i dimensjone-
ringsperioden”. Trafikkmengden beregnes i figur 512.6. Normale parametre for
veg med betongdekke vil være 15 % tunge kjøretøy (hovedveg), 2 % trafikk-
vekst pr. år og 20 år dimensjoneringsperiode.
Betongdekket
Bæreevnemessig dimensjonering av betongdekke gjøres ved hjelp av figur
513.5. Tykkelsen gjelder for betong i fasthetsklasse B35 (tidl. C45). For betong i
andre fasthetsklasser skal tykkelsen multipliseres med en faktor som framgår av
tabellen i figur 513.6. Dekketykkelsen i figur 513.5 gjelder ren bæreevnemessig
dimensjonering og bør økes tilsvarende største tillatte spordybde, samt eventu-
elle framtidige vedlikeholdstiltak som reduserer dekkets tykkelse, se figur 513.7.
190 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Betongdekket kan utføres med forskjelli-
ge betongkvaliteter (fasthetsklasser). For
å redusere piggdekkslitasjen mest mulig
er det ønskelig med høy fasthet. Fasthet
og slitasjemotstand tilpasses trafikk-
mengden og de tilslagsmaterialer som er
tilgjengelig innen akseptabel transport-
avstand.
I de senere år har betongdekker i Norge
vanligvis blitt utført med betong i fast-
hetsklasse B60-B75.
Se også punkt 662.
Figur 513.5 Dimensjonering av betongdekke med fasthetsklasse B35 ut fra trafikkmengde og
stivheten på betongdekkets fundament Figur 513.7 Illustrasjon på total dekketykkelse
som er delt opp i tykkelse for nødvendig
bæreevne, tillegg for tillatt spordybde og til-
I figur 513.5 er det forutsatt en platelengde på 5 m. Ved å redusere lengden fra 5 legg for sliping av rygger mellom spor som
til 4 m kan dekketykkelsen reduseres med 5 % eller ca. 10 mm. Lengre plater vedlikeholdstiltak.
enn 5 m må dimensjoneres spesielt for å ta hensyn til temperaturspenninger.
Betongbetegnelsene er endret pga. inn-
Korreksjonsfaktor
føring av nye standarder. Sammenheng
ÅDT Betongkvalitet B35 B55 B60 B75 B90
mellom nye og gamle betegnelser er vist
0-1500 1,0 0,90 0,86 0,82 0,78 under.
1500-5000 1,0 0,92 0,89 0,86 0.83
5000-15000 1,0 0.95 0,92 0,89 0,87 Ny
over 15000 1,0 0,97 0,95 0,93 0,92 betong- B35 B55 B60 B75 B90
fasthet
Gammel
Figur 513.6 Korreksjonsfaktorer for dekketykkelse ved fasthetsklasser høyere enn B35
betong- C45 C65 C75 C90 C105
fasthet
Valsebetong dimensjoneres som vanlig betong med samme fasthet.
Dimensjoneringsreglene er utformet ut fra forutsetninger om tykkelse som
beskrevet i kap. 663.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 191
Kapittel 5 - Vegfundament
513.2 513.2 Frostsikring
Ujevne telehiv er skadelig for betong- Kravet til frostsikring er vist i figur 513.8.
dekke. Ved ujevne telehiv vil de stive pla-
tene forsterke inntrykket av ujevnhet for
Frostsikring
trafikantene i tillegg til at platene sprek-
ÅDT Grunn- Sand, grus, stein Lettklinker og Isolasjonsplater
ker opp. Ulempene og omfanget av ska-
forhold skumglass (XPS)
der vil variere med grunnforholdene, til-
gang på vann og frostmengden på ste- 0 - 1500 3 h2 (maks 1,2 m) h5 h10
det. 1500 - 10 000 2 h2 (maks. 1,2 m)
h5 h10
3 h5 (maks. 1,5 m)
Dimensjonerende tykkelse h2, h5 og h10 1 h2 (maks. 1,2 m) h10 h10
tilsvarer en frostmengde som statistisk ≥ 10 000 2 h5 (maks. 1,5 m) h10 h10
sett overskrides en gang i henholdsvis 3 h10 (maks. 1,8 m) h10 h10
en 2 års, 5 års og 10 års periode.
Grunnforhold:
1 = forholdsvis homogene, bare små ujevne telehiv er ventet
2 = noe varierende, en del ujevne telehiv er ventet
3 = sterkt varierende, store, ujevne telehiv er ventet
Forklaringer:
Ved frostsikring med sand, grus og stein er h2, h5, h10 total tykkelse av overbygningen ved en
middels, 5 års og 10 års vinter (dimensjonerende frostmengde F2, F5 og F10). Ved frostsikring
med lettklinker/skumglass eller isolasjonsplater av XPS er h5, h10 tykkelse av frostsikringslaget
ved en 5 års vinter evt. 10 års vinter. Verdiene for h beregnes som vist i vedlegg 1. Frostmengder
og årsmiddeltemperatur er vist i vedlegg 2.
Figur 513.8 Valg av dimensjonerende tykkelse for frostsikringen på veg med betongdekke
Ved overgang fra frostsikker til ikke-frostsikker veg på telefarlig grunn skal det
bygges en utkiling. Utkilingslengden fastlegges ut fra vegens skiltede hastighet,
se figur 512.12. For nærmere beskrivelse, se pkt. 512.43.
Frostsikring med sand, grus og steinmaterialer anbefales når massen finnes i
rimelig transportavstand fra vegen.
Ved frostsikring med isolasjon skal det ligge et gruslag rett over isolasjonspla-
tene pga. økt isingsfare, se pkt. 512.423. Frostsikring er nærmere beskrevet i
pkt. 512.4.
192 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
514. Dimensjonering
av veg med belegningsstein
514.0 Dimensjoneringsforutsetninger
Vegdekker av belegningsstein kan benyttes til adkomstveger, gang-/sykkel-
veger, parkeringsplasser, industriområder o.l. Det kan også benyttes til hoved-
veger og samleveger, men da begrenset til veger med skiltet hastighet 60 km/t
eller lavere.
Dimensjoneringen skal gi tilstrekkelig bæreevne i teleløsningen. Dersom det er
behov for å frostsikre mot uønsket telehiv, kan man gå fram som vist i pkt.
512.4.
Krav til materialer for dekker av belegningsstein er gitt i kap. 666. Krav til øvrige
materialer i overbygningen er gitt i kap 52. Dersom asfaltert grus (Ag) benyttes
i bærelaget, må man velge en sammensetning som gir tilstrekkelig permeabi-
litet til at det ikke blir stående vann i settelaget. En standard sammensetning av
asfaltert grus (Ag) blir for tett med mindre problemene med vann i settelaget er
ivaretatt på annen måte.
514.1 Dimensjonering
Veger og andre arealer med dekke av belegningsstein dimensjoneres som vist i
figur 514.1.
Dersom grunnen består av leire eller silt, skal man foreta separat dimensjo-
nering med hensyn på anleggstrafikken, se punkt 512.13.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 193
Kapittel 5 - Vegfundament
DIMENSJONERINGSTABELL FOR
B VEGOVERBYGNING MED BELEGNINGSSTEIN
(lagtykkelser i cm)
Parkeringsplasser
TRAFIKKGRUPPE A B C D lett trafikk 4) tung trafikk
Antall ekvivalente 10 tonns
aksler pr. felt i dimensjo-
neringsperioden (N, mill.) < 0,5 0,5 - 1 1-2 2 - 3,5
DEKKE
Belegningsstein 8 8 8 8 6 8
Settelag 3 3 3 3 3 3
BÆRELAG
Typiske materialer: Tykkelse (cm)
Ag 5 6 8 9 5 8
Ap 6 9 12 15 6 12
Ag over Fk - 3 over 10 4 over 10 4 over 10 - 4 over 10
Fk 10 15 - - 10 15
FORSTERKNINGSLAG PÅ
Bæreevne
Materialtype i grunnen: gruppe Tykkelse (cm)
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 Avretting
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 5) 20 5) 20 5) 20 5) 20 5) 20 5)
Grus Cu ≥ 15, T1 2 20 5) 20 5) 20 5) 20 5) 20 5) 20 5)
Grus, Cu < 15, T1
Sand Cu ≥ 15, T1
Fjellskjæring, steinfylling T2 3 20 20 20 30 20 5) 20
Sand Cu < 15 3) og
grus, sand, morene, T2 4 30 30 40 50 20 30
Grus, sand, morene, T3 5 40 50 60 60 30 50
Silt, leire, T4, su ≥ 50 kPa 6 50 60 60 70 40 60
Silt, leire, T4, su 37,5-50 kPa 6 50 60 70 70 40+10 1) 60
Silt, leire, T4, su 25-37,5 kPa 6 50+20 1) 60+10 1) 70 70 40+30 1) 60+10 1)
Silt, leire, T4, su < 25 kPa 2) 6 50+50 1) 60+40 1) 70+30 1) 70+30 1) 40+60 1) 60+40 1)
1) Tall med pluss foran er knyttet til anleggstekniske forhold, se pkt 512.13.
2) For undergrunn av leire med su < 25 kPa skal forsterkningslagstykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt.
3) Sand med C < 5 skal vurderes særskilt.
u
4) Gjelder også gang/sykkelveg og innkjøringer.
5) Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes.
Figur 514.1 Dimensjonering av overbygning med belegningsstein av betong, typiske
materialer med lagtykkelser i cm
194 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
515. Dimensjonering av
parkeringsplasser og terminalanlegg
515.0 Dimensjoneringsforutsetninger 515.0
Belastning For parkeringsplasser, som for det meste
Parkeringsplasser og terminalanlegg dimensjoneres vanligvis etter pkt. 515.1. benyttes av personbiler, vil anleggstrafik-
Konstruksjoner som utsettes for langvarige, store laster (ringtrykk > 0,9 MPa ken i de fleste tilfeller være dimensjo-
eller aksellast > 10 tonn) eller spesielle laster (kraner, containere m.v.) skal i til- nerende.
legg vurderes spesielt, gjerne ved hjelp av metoder skissert i dimensjonerings-
nivå 3 (se vedlegg 7). Med sammensetning menes bindemid-
deltype og -mengde (ev. polymermodifi-
Ved dimensjonering av terminalanlegg for belastninger tilsvarende aksellaster sering), kornkurve og andel knust tilslag.
opp mot 20 tonn, kan figur 515.1 brukes som en grov veiledning. Sammenset-
ningen av slitelag, bindlag og bærelag skal vurderes ut fra aktuelle belastninger. Dreneringssystemets oppgave er på en
effektiv måte å lede bort overflatevann
Klima og eventuelt vanntilsig i form av grunn-
For å unngå ujevne telehiv i overgangen mellom telefarlig og ikke telefarlig vann.
masse i undergrunnen bør man bruke en kileformet utskiftning i overgangs-
sonen, se pkt. 512.43. I sommerhalvåret kan høye temperaturer sammen med Drenssystemet tilpasses grunnens drene-
store og langvarige laster forårsake plastiske deformasjoner. I slike tilfeller skal ringsegenskaper, dekketypen og klima-
stabilitetsegenskapene for dekke og bærelag vurderes særskilt. Det kan i slike tiske og topografiske betingelser.
tilfeller være aktuelt å bruke belegningsstein som dekke, se pkt. 514.1.
Drenering
Der grunnen ikke er godt drenerende og i tilfeller hvor slitelaget består av grus
eller drensasfalt kombinert med drenerende bære- og forsterkningslag, bør et
eget drenssystem under plassen vurderes. På plasser med slitelag av asfalt skal
resulterende fall være minst 3 %. Store plasser bør deles opp i mindre områder
med tilstrekkelig avrenning.
515.1
515.1 Dimensjonering Parkeringsplasser med lett trafikk er
Ved dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg skal man ta hen- plasser som i hovedsak benyttes av lette
syn til klimatiske betingelser, materiale i grunnen, trafikk under anleggsperio- kjøretøy.
den og belastning på toppen av ferdig konstruksjon.
Parkeringsplasser med tung trafikk er
Ved valg av overbygning skilles det mellom plasser med grusdekke og plasser plasser som også har et innslag av tunge
med fast dekke. Grusdekke kan brukes, dersom plassen i hovedsak benyttes av kjøretøy.
lette kjøretøyer. Valg av dekketype skal også sees i sammenheng med dekkety-
pen på tilstøtende trafikkarealer. Plasser med grusdekke dimensjoneres som I tillegg til dekketyper nevnt i figur 515.1
grusveg, se figur 511.1. Se også dimensjonering av veg med grusdekke, kap. kan det være aktuelt å bruke belegnings-
511. stein eller betongdekke, spesielt på plas-
ser som utsettes for mye oljesøl, langva-
Parkeringsplasser med dekke av belegningsstein dimensjoneres som angitt i rige laster eller ekstremt store laster.
kap. 514. Plasser med betongdekke krever særskilt dimensjonering.
For plasser med fast dekke skilles det mellom:
• parkeringsplasser med lett trafikk.
• parkeringsplasser med tung trafikk og terminalanlegg med belastning
tilsvarende en aksellast ≤ 10 tonn.
• terminalanlegg med belastning tilsvarende en aksellast mellom 10
og 20 tonn.
Materialtyper og lagtykkelser er gitt i figur 515.1. Dersom grunnen består av
leire eller silt, skal det foretas en separat dimensjonering mht. anleggstrafikken,
se pkt. 512.13.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 195
Kapittel 5 - Vegfundament
DIMENSJONERINGSTABELL
P FOR PARKERINGSPLASSER OG TERMINALANLEGG
(lagtykkelser i cm)
TYPE ANLEGG
Park.plass Park.plass Terminalanlegg
m/lett trafikk m/tung trafikk, aksellast
Terminalanlegg 10 - 20 t 3)
aksellast ≤ 10 t
VEGDEKKE
Agb over Agb 2,5 over 3,5
Ab over Agb/Ab 2,5 over 3,5 2) 4,5 over 3,5
Belegningsstein over settelag For dimensjonering av vegoverbygning med belegningsstein, se figur 514.1
BÆRELAG
Gk 15
Fk 15 15
Ag over Gk 4 over 10 4 over 10
Ag over Fp/Fk 4 over 10 4 over 10
Ag over Pp 2,5 over 10 7 over 10
Ag over Ap 4 over 5 7 over 5
Ag 8 10
Cg 15 20
Gjb I, Ak 15
FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevnegruppe
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 20 6) 20 6) 20 6)
Grus Cu ≥ 15, T1 2 20 6) 20 20
Grus Cu < 15, T1
Sand Cu ≥ 15, T1
Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 Evt. avretting 20 20
Sand Cu < 15, T1 5)
Grus, sand, morene, T2 4 20 30 30
Grus, sand, morene, T3 5 30 50 65
Silt, leire, T4, su ≥ 50 kPa 6 40 60 85
Silt, leire, T4, 37,5 ≤ su < 50 kPa 6 40+10 1) 60 85
Silt, leire, T4, 25 ≤ su < 37,5 kPa 6 40+30 1) 60+10 1) 85
Silt, leire, T4, su < 25 kPa 4) 6 40+60 1) 60+40 1) 85+15 1)
1) Tall med + foran er knyttet til anleggsfasen, se pkt. 512.13.
2) Kan legges i ett lag ved bruk av bituminøst bærelag.
3) Tallverdiene er en grov veiledning, og en spesiell vurdering vil være nødvendig i hvert enkelt tilfelle.
4) Ved s < 25 kPa må forsterkningslagets tykkelse og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt, se pkt. 512.13.
u
5) Sand med C < 5 må vurderes spesielt.
u
6) Dersom de øverste 20 cm av materialet i grunnen tilfredsstiller kravene til forsterkningslag, kan forsterkningslaget sløyfes.
Figur 515.1 Dimensjoneringstabell for parkeringsplasser og terminalanlegg,
typiske materialer med lagtykkelser i cm
196 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
516. Dimensjonering av gang- og sykkelveg
516.0 Dimensjoneringsforutsetninger
Gang- og sykkelveger skal tåle belastninger fra vedlikeholdsutstyr og sporadisk
trafikk av utrykningskjøretøy, renovasjonsbiler, o.l.
Dimensjoneringen skal gi tilstrekkelig bæreevne i teleløsningen, men noe tele-
hiv kan opptre. Vegen bør dimensjoneres, eventuelt frostsikres, for å unngå tele-
sprekker, se pkt. 512.4. Et alternativ kan være å benytte armert asfaltdekke der
det ventes problem med telesprekker.
516.1
516.1 Dimensjonering Overbygningens tykkelse bestemmes ut
Figur 516.1 gir dimensjonering og alternative utførelser av vegoverbygningen. fra grunnforholdene som kartlegges og
klassifiseres. Gang- og sykkelveger kan
På undergrunn og fylling av materiale i bæreevnegruppe 1-3 (fjellskjæring, være særlig utsatt for teleskader på
steinfylling, grus/sand) trengs ikke forsterkningslag. Det er likevel nødvendig grunn av relativt tynn overbygning.
med et avrettingslag for å oppnå tilfredsstillende jevnhet. Unøyaktigheter under bygging vil også
lett gi utslag i teleskader. Det er viktig at
Anleggsfasen kan være kritisk for overbygningen på gang- og sykkelveger. På disse vegene har en tilfredsstillende
undergrunn av silt eller leire er det dimensjonert for anleggstrafikken, se pkt. jevnhet for at de skal bli brukt etter
512.13. intensjonene. Utkiling mot grøfter og
stikkrenner er særlig aktuelt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 197
Kapittel 5 - Vegfundament
DIMENSJONERINGSTABELL FOR
G/S VEGOVERBYGNING – GANG- OG SYKKELVEGER
(lagtykkelser i cm)
ALTERNATIVE
OVERBYGNINGSTYPER
LAG
VEGDEKKE
Agb 2,5 over 3,5
Ma 4
Grus 2) 5
BÆRELAG
Gk 10
Fk 10
Fp, Pp 10
Gjb I, Ak 10
FORSTERKNINGSLAG PÅ Bæreevnegruppe
Fjellskjæring, steinfylling, T1 1 Evt.avretting
Grus, Cu ≥ 15, T1 2 0
Grus, Cu < 15, T1
Sand, Cu ≥ 15, T1
Fjellskjæring, steinfylling, T2 3 Evt. avretting
Sand Cu < 15, T1 4)
Grus, sand, morene, T2 4 15
Grus, sand, morene, T3 5 25
Silt, leire, T4, su ≥ 50 kPa 6 35
Silt, leire, T4, 37,5 ≤ su < 50 kPa 6 35+15 1)
Silt, leire, T4, 25 ≤ su < 37,5 kPa 6 35+35 1)
Silt, leire, T4, su < 25 kPa 3) 6 35+65 1)
1) Tall med + foran er knyttet til anleggsfasen, se pkt. 512.13.
2) Vanligvis bør det benyttes fast dekke på gang- og sykkelveger.
3) For undergrunn av leire med s < 25 kPa skal forsterkningslagets tykkelse og
u
sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt.
4) Sand med C < 5 må vurderes spesielt.
u
På gang-/sykkelveger kan man, dersom forholdene ligger til rette for det, sløyfe bærelaget for-
utsatt at tykkelsen på forsterkningslaget økes tilsvarende.
Figur 516.1 Dimensjoneringstabell for gang- og sykkelveg, typiske materialer
med lagtykkelser i cm
198 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
52. Materialer og utførelse
520. Generelt
520.1 Kvalitetssikring
520.11 Generelt
Følgende element vurderes spesielt:
Tilpasning til produksjonsplanleggingen
For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjonsplanleggingen
tillegges stor vekt:
• materialvalg
• tidspunkt for utførelse
• utstyr tilpasset materialer og årstid
Tilsyn
Overbygningsarbeidene skal ha kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om
avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut, skal all-
tid laget under være kontrollert og godkjent.
520.11
Materialkvalitet Definisjon av telefarlighet, se kap. 510.1.
Alle materialer i vegfundamentet skal være ikke-telefarlige (T1-materialer),
dette gjelder ikke for bitumen- og sementstabiliserte materialer. For enkelte
arbeider kan det på forhånd avtales trekkregler for kvalitet som avviker fra kra-
vene.
Steinmaterialet skal tilfredsstille krav til mekanisk styrke, kornform og kornfor-
deling som gitt i figurene for materialkrav i kap. 52 og vedlegg 3.
Utfyllende beskrivelse er gitt i vedlegg 3.
520.12
520.12 Funksjonskrav Om bruk av data fra nedbøynings-
Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke målinger, se vedlegg 6.
oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekket i løpet av
vegens dimensjoneringsperiode. Denne kvaliteten vil normalt oppnås om
materialkravene i denne normalen overholdes.
Det enkelte lags lastfordelende evne kan dokumenteres gjennom tilbakereg-
ning av nedbøyningsmålinger (fallodd). Falloddmålinger bør da utføres også på
det tidspunktet vegen normalt har dårligst bæreevne.
Sammenhengen mellom elastisitetsmodul og lastfordelingskoeffisient er gitt i
likning 512.2.
520.13 Kontrollomfang og toleranser
520.131 Generelt
Kontrollomfanget og toleranser ved oppbygging av vegfundamentet er beskre-
vet for hver materialtype. Generelt aksepteres at 1 av 5 prøver (20 %) kan avvi-
ke fra gjeldende krav, men ingen prøver skal avvike mer enn angitt maksimalt
avvik.
Kontrollomfanget skal være så stort at kvaliteten blir dokumentert på en til-
fredsstillende måte.
Hvilke parametrer som skal kontrolleres er angitt i figur 520.1 og 520.2, og kon-
trollomfanget er gitt i beskrivelsen av de enkelte materialtypene.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 199
Kapittel 5 - Vegfundament
520.131 Gitt kontrollomfang gjelder utførendes driftskontroll. Oppstartkontroll vil nor-
Se også kap. 03. malt være mer omfattende og omfanget vil være avhengig av materiale og pro-
duksjonsutstyr.
Byggherren skal vurdere behovet for stikkprøvekontroll i hvert enkelt tilfelle.
Forsterkningslag Mek. stab. Bærelag av bitumenstabiliserte materialer Gjb I
1) bærelag Gjb II
Kontroll av S/G P/K SS Gk Fk Fp Ag As Ap Pp Eg Ep Sg Bg Ak
Materialegenskaper
• Los Angeles-verdi X X X X X X X X X X X X X X
• flisighetsindeks X X X X X X X X X X X
• knusningsgrad X
• bindemiddel X X X X X X X X
Korngradering
• kornfordeling X X X X X X X X X X X X X X X
• maks. steinstørrelse X X X X
Vannømfintlighet X X X X X X X
Telefarlighet X X X X X X X
Bindemiddelmengde X X X X X X X X
Temperaturgrense
• materialproduksjon X X X
• utlagt materiale X X X X
Marshallmetoden X 2) X 2)
Komprimering X X X X X X X X X
Forbruk X X X X X X X X
Indirekte strekkstyrke X X X X X
Sammensetning (renhet) X X
1) S/G betyr sand/grus; P/K betyr pukk/kult; SS betyr sprengt stein
2) Krav ved proporsjonering
Figur 520.1 Kvalitetskrav, forsterkningslag og bærelag
Kontroll av Cg Cp
Materialegenskaper
Los Angeles-verdi X
Flisighetsindeks X
Figur 520.2 Kvalitetskrav, bærelag av sementstabilisert materiale
520.132 Kontrollomfang og toleranser – geometri, jevnhet, lagtykkelser
For kontroll av høyde skal minste antall punkter i tverrprofilet være 3
(1 prøve = 1 profil, dvs. minst 3 målepunkter). Figur 520.3 angir kontrollom-
fanget, mens figur 520.4 angir toleranser.
200 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Lag Vegtype
Hoved- og samleveg Atkomstveg
Frostsikringslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter
Forsterkningslag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter
Bærelag 1 profil hver 20. meter 1 profil hver 40. meter
Figur 520.3 Kontrollomfang (minste antall prøver) for geometrisk kontroll og jevnhet.
Hoved- og Andre veger
Toleranse for samleveger (H, S) (A, G/S)
Enkelt- Middel- Enkelt- Middel-
verdi verdi verdi verdi
Traubunn/ planum på maks. +40 +20 +60 +30
løsmasse 1) min. -40 -30 -60 -50
Traubunn/planum på maks. +100 +30 +100 +30
steinfylling/fjellskjæring 1) min. -100 -30 -100 -50
Frostsikringslag/ drenslag 2) maks. +30 +10 +50 +25
min. -30 -10 -50 -25
Forsterkningslag maks. +30 +7 +50 +20
(ferdig avrettet) min. -30 -7 -50 -25
Jevnhet 3 m rettholt når
overliggende lag er:
• bituminøst bærelag maks. 15 15
• mekanisk stab. bærelag maks. 25 30
Bærelag maks. +20 +5 +30 +10
min. -20 -5 -30 -15
Jevnhet 3 m rettholt 3) maks. 10 15
Bredde – alle lag 4) maks. +100 +100
min. ±0 ±0
1) Gjelder enkeltpunkt i tverrprofilet/middelverdier pr. 500 m
2) Ved bruk av isolasjonsplater må underlaget være så jevnt at platene ligger stabilt og
ikke knekker
3) Jevnhetsmåling med målebilen ALFRED kan være et alternativ for bærelag
4) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene
Figur 520.4 Toleranser i mm for geometriske krav og jevnhet pr. 500 m tofelts veg eventuelt
1000 m enfelts veg
Innmålte punkter i profilet skal registreres med tverrprofilnummer og x-, y- og
z-koordinater og dokumenteres mot tilsvarende prosjekterte punkter.
Differansen mellom det målte og prosjekterte skal framkomme og avvik synlig-
gjøres.
Geometrikontroll kan utføres ved hjelp av totalstasjon, nivellering eller parallell
og oppsatte høydefliser.
Krav til lagtykkelser vist i figur 520.5 skal være oppfylt for alle lag i vegoverbyg-
ningen.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 201
Kapittel 5 - Vegfundament
Hoved- og samleveg Andre veger
Toleranse for (H, S) (A, G/S)
Enkelt- Middel- Enkelt- Middel-
verdi verdi verdi verdi
Frostsikringslag
• maks. økning av lagtykkelsen +20 % +20 %
• maks. reduksjon av lagtykkelsen -10 % -5 % -15 % -10 %
Forsterkningslag
• maks. økning av lagtykkelsen +20 % +30 %
• maks. reduksjon av lagtykkelsen -15 % -5 % -20 % -10 %
Bærelag
• maks. økning av lagtykkelsen +20 % +30 %
• maks. reduksjon av lagtykkelsen -10 % -5 % -15 % -10 %
Figur 520.5 Toleranser for lagtykkelser
520.133
Egnet måleutstyr kan være: 520.133 Komprimering – toleranser, krav og
• isotopmåler anbefalinger til utstyr og antall passeringer
• sandvolumeter For mekanisk stabiliserte materialer med øvre nominelle steinstørrelse inntil
• vannvolumeter 63 mm er det vanligvis mulig å måle komprimeringsgraden direkte i felt. Krav
til densitet i forhold til Modifisert Proctor er angitt i figur 520.6.
Ved bruk av isotopmåler er det en forut-
setning at kalibrering for vanninnholds- Bestemmelse av optimal tørr densitet skal utføres med minst to laboratoriefor-
bestemmelse er utført. Det kan være søk for hver 15 000 m3 materiale. Store materialvariasjoner krever flere labora-
aktuelt å kontrollere komprimeringen torieforsøk. Dette kravet gjelder både for forsterkningslag og bærelag.
ved platebelastningsforsøk eller fallodd.
Dimensjonerende 5 prøver eller flere Mindre enn
Det kan være rasjonelt å utarbeide en
Lag krav 5 prøver
komprimeringsresept ved oppstart av
Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
arbeidet. Antall passeringer og lagtyk-
kelser blir bestemt ut fra virkelig opp- Forsterkningslag 95 % 96 % 91 % 94 %
nådd komprimeringsresultat. Mange val- Bærelag 98 % 99 % 94 % 97 %
setyper har i dag mulighet til å variere
amplituden (høy og lav). Lav amplitude Figur 520.6 Toleranser for komprimering (Modifisert Proctor)
brukes ved lagtykkelser opp til 400 mm.
Ved større lagtykkelser kjøres de første
passeringene med høy amplitude, de Det skal utarbeides valseprogram (komprimeringsresept) ved bruk av grovere
siste passeringene kjøres med lav ampli- materialer (øvre nominelle kornstørrelse > 63 mm), i materialer hvor krav i
tude. Komprimering skal alltid avsluttes henhold til Modifisert Proctor ikke lar seg bestemme og med lagtykkelser større
med to statiske passeringer for å oppnå enn 300 mm. Programmet kan fastlegges etter måling av komprimeringsgraden
en fast overflate. Anbefalt kjørehastighet ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tyk-
er 5-6 km/time. Mange valsetyper har i kelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver
dag påmontert komprimeter som kan tverrprofil, minimum 5 profil pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve).
være et godt hjelpemiddel for å oppnå
homogen komprimering. Verdiene fra Gjennomsnittlig setning for siste passering av valsen skal være mindre enn 10
komprimeteret kan ofte være påvirket av % av gjennomsnittlig total setning.
undergrunnens bæreevne. Bruk av kom-
primeteret for direkte komprimerings- For lagtykkelser inntil 300 mm er bruk av nivellement lite hensiktsmessig. For
kontroll bør man derfor være ytterst for- disse lagtykkelsene skal antall passeringer etter figur 520.8 og 520.9 benyttes.
siktig med.
For materialer med maksimal kornstørrelse < 150 mm kan platebelastning
benyttes for å fastlegge valseprogram og kontrollere komprimeringen.
Veiledende verdier i figur 520.7 bør da være oppfylt.
202 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Lag E2 / E1 E2 (MPa)
I de tilfeller hvor forsterkningslaget blir
Forsterkningslag ≤ 2,5 > 150 definert som en del av en steinfylling
Fylling, øverste 3 m ≤ 3,5 > 120 (maks. steinstørrelse 75 cm), kan føl-
Fylling, under 3 m dybde ≤ 3,5 > 90 gende formel brukes for å bestemme
antall passeringer, hastighet og maksi-
Figur 520.7 Veiledende verdier for komprimering målt ved platebelastning mal lagtykkelse (minimum 50 cm):
hxv
n ≥ 1500
Figur 520.8 gir veiledning for valg av komprimeringsutstyr, lagtykkelser og Pe
antatt minste antall passeringer. hvor
n = antall passeringer
Komprimeringsutstyr Uknuste materialer Knuste materialer 4) Sprengt stein h = lagtykkelsen i meter
Sand, grus Grus, pukk, kult, v = valsens hastighet i meter/sek.
gjenbruksbetong Pe = den totale statiske og dynamiske
Valsetype Statisk 1) Total- Lag- Min. Lag- Min. Lag- Min. kraft pr. m (kN/m) overført fra
lineær vekt tykk. antall tykk. antall tykk. antall vibrasjonsvalsen angitt som
vekt (tonn) (mm) passe- (mm) passe- (mm) passe- arbeidsfrekvens fra forhandler
(kg/cm) ringer 2) ringer 2) ringer 2)
Arbeidsfrekvensen bør være mellom 18
Vibrerende 15-25 3-5 ≤ 200 5
og 30 Hz, og Pe bør være minimum 120
slepevals ≤ 400 7 400 7
kN/m. Tallet 1500 er uttrykk for den min-
25-35 5-8 ≤ 200 4
ste komprimeringsenergi laget bør tilfø-
≤ 400 5 400 5 ≤ 400 6
res.
500 6 500 6 600 7
800 8
> 35 >8 ≤ 200 3
≤ 400 4 400 4 ≤ 400 4
500 5 500 5 600 5
800 6
1000 7
Selvgående 15-25 6-8 ≤ 200 5
vibrovals ≤ 400 8 400 7
25-35 8-10 ≤ 200 4
≤ 400 7 400 7
500 8 500 8
35-45 10-13 ≤ 200 4
≤ 400 5 400 5 ≤ 400 4
500 6 500 6 600 7
800 8
> 45 > 13 ≤ 400 3 ≤ 400 3 ≤ 400 3
500 4 500 4 600 4
800 5
1000 7
Tandemvals (15-25)x2 2-4 200 7
3) 300 8
(15-25)x2 4-8 200 5
300 7
(25-35)x2 8-13 200 4
300 5
1) Vekt på valseenheten.
2) Fram og tilbake i samme spor = 2 passeringer.
3) Tandemvals er ikke egnet til komprimering av forsterkningslag.
4) På særlig svake materialer må komprimeringsmengden vurderes mht. faren for nedknusning.
Figur 520.8 Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall passeringer.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 203
Kapittel 5 - Vegfundament
For forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk er det ikke mulig å
måle komprimeringen som for velgraderte materialer. Disse materialene skal
komprimeres i henhold til kravene gitt i figur 520.9.
Steinmaterialet skal være fuktig ved komprimering. Ved komprimering av pukk
skal man etter to passeringer (tykkelser 75-100 mm), eventuelt tre passeringer
(tykkelser > 100 mm), forvisse seg om at materialet ikke knuses unødvendig
ned (visuell inspeksjon), før man eventuelt fortsetter komprimeringen.
Komprimeringsutstyr Forkilt pukk, penetrert pukk og
sementstabilisert pukk
Valsetype Total vekt Statisk Lagtykkelse Min. antall Maks. antall
(tonn) lineær (mm) passeringer passeringer
vekt (kg/cm)
Vibrerende 3-5 15-25 75 2 4
slepevals 100 2 5
150 2 6
5-8 25-35 75 2 3
100 2 5
150 3 6
Selvgående 6-8 15-25 75 2 3
vibrovals 100 2 4
150 3 6
8-10 25-35 75 2 3
100 2 3
150 3 5
Tandemvals 2-4 (15-25) x 2 75 2 5
100 2 8
150 3 10
4-8 (15-25) x 2 75 2 3
100 2 4
150 3 6
8-13 (25-35) x 2 75 2 3
100 2 4
150 3 5
Gummihjuls- 12-18 75 4 6
vals 100 5 7
150 6 8
18-25 75 4 6
100 5 7
150 6 8
25-32 75 4 6
100 5 7
150 6 8
> 32 75 4 6
100 5 7
150 6 8
Figur 520.9 Krav til komprimeringsarbeid for forkilt pukk, penetrert pukk
og sementstabilisert pukk
For bituminøse bærelag stilles egne krav til komprimering og disse er beskrevet
for hver materialtype.
204 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
520.14 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• middelverdier av materialkvalitet, komprimering, jevnhet,
høyde og bredde
• spredning (høyeste verdi, laveste verdi, standardavvik)
• antall prøver utenfor krav
• avviksbehandling
• alle endringer i forhold til planene registreres
(det bør alltid lages ferdigtegninger)
• spesielle løsninger og forhold
Etter at vegen er satt under drift, vil tilstanden gradvis reduseres som følge av
nedbrytning fra trafikkbelastning og klima. Materialer i og utførelsen av over-
bygningen skal være slik at denne nedbrytningen ikke går raskere enn forutsatt
ved dimensjonering. Dette skal dokumenteres gjennom årlige målinger av spor
og jevnhet samt manuell registrering av andre skadetyper.
Funksjonsegenskapene kan også dokumenteres ved måling av bæreevnen ved
bruk av nedbøyningsmålinger. Målingene bør utføres i den perioden hvor
vegen har lavest bæreevne; dvs. som regel i teleløsningsperioden. Tilbakereg-
ning av nedbøyningsmålingene bør benyttes for å dokumentere stivheten av de
enkelte lagene i vegoverbygningen.
521.0
521. Separasjonslag og filterlag I de fleste tilfeller vil fiberduk med fordel
kunne benyttes som filter i stedet for fil-
521.0 Generelt terlag av sand/grus. De konvensjonelle
Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og i forsterk- filterkriteriene kan i så fall fravikes, og
ningslaget er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i forsterknings- tykkelsen på sand/gruslaget erstattes av
laget og gjøre dette mindre bæredyktig, er det nødvendig med filterlag. andre overbygningsmaterialer.
Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så
det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk Ved forsterkningslag av sprengt stein
som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som opp- eller pukk bør fiberduk brukes som filter.
fyller filterkriteriene, kan også brukes.
Se også internrapport nr. 1991 -
Armering av veg. (Ref. 8).
521.1 Fiberduk
521.10 Generelt 521.10
Fiberduker (geotekstiler) klassifiseres etter bruksklasse i et felles nordisk sys- Fiberduk er framstilt av plastfibre.
tem, NorGeoSpec 2002 (Ref. 12). Fiberduk er råtemotstandig overfor de
forhold som er vanlige i en vegkonstruk-
521.11 Fiberduk med hovedsakelig separasjonsfunksjon sjon, men enkelte typer svekkes ved lag-
Generelt ring i sollys over flere måneder.
I en vegoverbygning brukes i hovedsak fiberduk for separering av under-
grunnsmaterialer og forsterkningslagsmaterialer. Det kan også være behov for å Dukenes strekkstyrke og elastiske egen-
separere undergrunnsmaterialer fra frostsikringslag eller lag for grunnforsterk- skaper varierer med fabrikasjonsmeto-
ning. den. De fleste fiberduker har stor brudd-
tøyning. I mange tilfeller, spesielt på svak
Materialkrav grunn, kan det være ønskelig med en
Krav til fiberdukens styrkeegenskaper vil avhenge av bruksområdet, dvs. hvilke fiberduk med høy tøyelighet framfor en
materialer som ligger inntil fiberduken, trafikkmengde og undergrunnens fast- med stor bruddstyrke.
het. Krav til bruksklasse er vist i figur 521.1. For hver bruksklasse er det satt
krav til bl.a. strekkstyrke, forlengelse og motstand mot gjennomhulling (Ref. 12).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 205
Kapittel 5 - Vegfundament
Undergrunn Trafikk- Øvre nominelle steinstørrelse mot duken, mm
mengde,
ÅDT D < 63 63 < D < 200 200 < D < 500 D > 500
Meget bløt > 500 3 4 5 5
< 500 3 4 4 5
Bløt/-middels > 500 2 3 3 4
< 500 2 2 3 3
521.11 Figur 521.1 Valg av bruksklasse avhengig av bruksområde
På bløt grunn anbefales bruk av fiber-
duk. Duken legges direkte på det ferdig
planerte underlaget. På bløte partier Ved annen bløt undergrunn, eller undergrunn som vanskeliggjør anleggstrafikk,
med vegetasjon kan fiberduken legges bør man gå opp en bruksklasse. Ved spesielt bløt undergrunn bør det vurderes å
direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk legge nettarmering oppå fiberduken for å sikre framkommelighet ved utlegging
leveres i bredder opptil ca. 5 m. av forsterkningslaget.
Utover bruksklasse 5 kan det velges en Utførelse
sterkere duk, men da grenser det mer til Duken kan legges i flere bredder med overlapp på 0,5-1,5 m. Dukens overlap-
en grunnforsterkning/-armering. ping er avhengig av bæreevnen i grunnen, jo dårligere bæreevne, desto større
overlapp. Et alternativ til overlapping kan være sveising eller sying.
Grunnforsterkning er omhandlet i kap. 2.
Armering er omhandlet i kap. 235 og Det bør ikke kjøres på duken før det er lagt minimum 40 cm forsterkningslags-
kap. 525. masser over duken.
521.12 Fiberduk med hovedsakelig filterfunksjon
Generelt
Ved bruk av fiberduk til filter, for eksempel rundt drensgrøfter, der det er spesi-
elt viktig at duken ikke tettes til av finstoff, skal duken velges ut fra filteregen-
skaper og evne til å motstå gjentetting, i tillegg til at duken skal oppfylle nød-
vendige mekaniske egenskaper. For vurdering av nødvendige filteregenskaper i
forhold til jordartene, se diagram i figur 521.2.
Forklaring:
1 Filterteknisk vanskelig grunn
2 Grenseområder
Filter mot materialer med korngradering som faller innenfor grensekurvene i kornfordelings-
kurven (område II), skal dimensjoneres spesielt.
Figur 521.2 Grensekurver for materiale med spesielle krav til dimensjonering av
fiberdukfilter (etter NS 3420 I4 : 1999)
206 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Materialkrav
Område I og III i figur 521.2 er kornfordelingsområder som filterteknisk er
enkle, mens område II stiller større krav til fiberduken.
Område I omfatter kohesiv jord (leire, leirig silt, kohesiv blandingsjord) og
kohesjonen hindrer i stor grad gjennomgangen av finstoff. I tillegg er vann-
gjennomgangen som oftest lav i disse jordartene.
Område II (silt, sandig silt, finsand og blandede friksjonsjordarter) er filtertek-
nisk vanskelige jordarter, som er ustabile og ikke bygger opp et naturlig filter-
lag. Disse jordartene er erosjonsfarlige, spesielt dersom de er ensgraderte. For å
sikre filterstabilitet bør de gitte kriteriene holdes strengt, se figur 521.3, dersom
det ikke kan verifiseres gjennom forsøk at fravik kan tillates.
Område III omfatter grus og grovsand som stort sett er lite erosjonsfarlige, da
de grove kornene i disse materialene kan bygge et filterfast kornskjelett.
Filterkriteriene for de enkelte kornfordelingsområdene er gitt i figur 521.3.
Korn- Materiale Hydrauliske krav til fiberduk
fordelings- Poreåpning, O90 Hastighets-
område indeks, VIH50
(mm) (m/s)
Område I Kohesiv jord (leire, O90 < 0,15 > 0,003
leirig silt, kohesiv
blandingsjord)
Område III Grus og grovsand O90 < 0,15 > 0,003
Område II Leire O90 < 10d50 og O90 < 2d90 > 0,003
Silt O90 < d90 > 0,003
Annet 1) 2) O90 < 10d50 og O90 < 2d90 > 0,003
1) For jordarter med kornkurve som er oppadrettet konkav anbefales O90 < d30
2) For gapgraderte jordarter anbefales O90 < dg, der dg er minste kornstørrelse i fraksjonen
som mangler
Forklaring:
O90 er dukens karakteristiske åpningsstørrelse målt i henhold til NS-EN ISO 12956
d50 er den kornstørrelse som 50 % av jordprøven passerer
d90 er den kornstørrelse som 90 % av jordprøven passerer
Figur 521.3 Filterkriterier for fiberduk (etter Ref. 13) 521.12
For å sikre mekanisk filterstabilitet ved
statisk filterbelastning og små gradienter
Ved jordarter i kornkurveområdene I og III vil filterfunksjon og gjentettings- brukes ofte geotekstiler med svært stor
motstand normalt tilfredsstilles med fiberduk som oppfyller de generelle kra- poreåpning.
vene for duker klassifisert etter NorGeoSpec, hvor de hydrauliske egenskapene
skal være som følger: Gap-graderte jordarter er jordarter hvor
en eller flere fraksjoner mangler (korn-
• O90 < 0,20 mm (bruksklasse 1, 2 og 3) evt. O90 < 0,15 mm (klasse 4 og 5) kurve med ”partikkelsprang”).
• Hastighetsindeks VIH50 > 0,003 m/s (alle bruksklasser)
Valg av duk skal også foretas ut fra inntilliggende massetyper. Dersom duken
ikke utsettes for dynamisk trafikkbelastning (for eksempel duk rundt en drens-
grøft) kan det benyttes en bruksklasse lavere enn det som er angitt i figur 521.1,
men ikke lavere enn bruksklasse 2.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 207
Kapittel 5 - Vegfundament
Utførelse
Fiberduker til filter skal ikke legges i flere lag eller med unødig mye overlapp.
Utlegging av duken og påfylling/ifylling av masser skal skje slik at det ikke
oppstår rifter eller hull i duken.
521.2
Består forsterkningslaget av sand eller 521.2 Sand/grus
grus, vil disse materialene ofte tilfreds- Generelt
stille filterkriteriet mot grunnen. Filterlag Filterlag av sand/grus blir lite benyttet i dagens vegbygging, men kan i enkelte
er da unødvendig. Maskinkult og sprengt tilfeller være et alternativ. Dette er aktuelt der det er god tilgang på sand med
stein gir et åpent forsterkningslag. Filter- riktig kvalitet og der filterlaget kan inngå som en del av et frostsikringslag (se
laget må da være grusig og velgradert. kap. 524).
Fiberduk bør her med fordel kunne
benyttes i stedet. Se kap. 521.1. Materialkrav/filterkriterier
Filterlag av sand og grus skal tilfredsstille filterkriteriene både mot materialet i
For å kontrollere om materialet i for- grunnen og mot overliggende lag – og skal ha maks. 8 % mindre enn 0,063
sterkningslaget tilfredsstiller filterkriteri- mm (regnet av materiale mindre enn 20 mm) dersom filterlaget skal regnes
et kan filterlaget betraktes som under- som en del av forsterkningslaget. Består grunnen av silt, kan det være nødven-
grunn. Ved en kornstørrelse d50 > 2 mm dig å bruke et filter med høyere finstoffinnhold for å oppfylle filterkriteriene
vil filterlaget normalt tilfredsstille kravet (filterlaget regnes da ikke med i overbygningstykkelsen). Består grunnen av
mot grunnen og overliggende lag. leire eller siltig leire, er faren for inntrengning i filterlaget mindre. For slike
materialer kan filterlagets d15 være opptil 0,6 mm. Filterlaget skal normalt opp-
d15 betyr den maskevidde (kornstør- fylle følgende kriterier, se også figur 521.4:
relse) som 15 % av materialet passerer.
Den kalles også materialets 15 %-stør- d15, filtermateriale
≤5
relse. På samme måte er d50 = 50 %- d85, undergrunn
størrelse og d85 = 85 %-størrelse. og
d50, filtermateriale
≤ 25
d50, undergrunn
For at filtermaterialet skal være vesentlig bedre drenerende enn materialet i
grunnen, gjelder
d15, filtermateriale
≥5
d15, undergrunn
og minst 50 % av filtermaterialet bør være større enn 2 mm.
Figur 521.4 Valg av filtermateriale ut fra filterkriteriene.
Utførelse
På ferdig planert underlag skal filterlaget være minst 15 cm tykt. Maks stein-
størrelse skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Komprimeringsgraden skal
være minimum 93 % Modifisert Proctor. Dette kravet kan fravikes ved bløt
undergrunn.
208 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
522.0
522. Forsterkningslag Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et
mer stabilt og bæredyktig lag enn sand
522.0 Generelt og grus, og er ikke i samme grad utsatt
522.01 Materialtyper og dimensjonering for spordannelse, nedkjørte skuldre og
Om dimensjonering, se kap. 51. erosjon.
Sprengt stein, kult eller pukk benyttes normalt til forsterkningslag. Sand og Ved bruk av sprengt stein vil det av hen-
grus samt gjenbruksmaterialer kan også benyttes. Aktuelle gjenbruksmaterialer syn til forholdet steinstørrelse/lagtykkelse
er asfaltgranulat og knust betong og tegl. normalt være nødvendig å øke lagtyk-
kelsen.
For å oppnå maksimal utnyttelse av materialene ved tykke forsterkningslag er
det skilt mellom øvre og nedre forsterkningslag. Tykkelsen på øvre forsterk- Ressursmessig vil det ofte være riktig å
ningslag skal være min. 15 cm. bruke fjellmasser i stedet for sand eller
grus. Mulighet for bruk av resirkulert til-
522.02 Funksjonskrav slag (gjenbruksbetong m.v.) bør også
Forsterkningslagets funksjon er å fordele trafikkbelastningene mot undergrun- vurderes.
nen på en slik måte at det ikke oppstår deformasjoner i undergrunnen som kan
medføre ujevnheter i vegens overflate. Forsterkningslaget skal også bestå av så
sterke og stabile materialer, og være utført på en slik måte, at heller ikke ned- 522.11
knusing eller deformasjoner i forsterkningslaget medfører redusert kjørekom- Materialer i vegfundamentet skal med
fort i dimensjoneringsperioden. noen unntak være ikke telefarlige (T1),
se punkt 520.11.
Tunnelmasse har normalt høyere finstof-
522.1 Krav til materialet finnhold enn masse fra dagbrudd. Dette
522.11 Sand, grus, pukk/kult, sprengstein og knust asfalt problemet øker ved fullprofilboring.
Forsterkningslaget skal bygges opp av materialer som tilfredsstiller kravene i
figur 522.1. Ved planting av trær langs gater og
veger kan det være aktuelt å tilføre sand
For forsterkningslag av sprengt stein eller kult/pukk og som har et åpent stein- med et lite innslag av humus i forsterk-
skjelett med kontakt stein mot stein, stilles det ingen krav til maksimum andel ningslag som har et åpent steinskjelett.
materiale < 63 µm. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Trærne vil da få bedre tilgang på vann
og næring. Innblandingen av sand gjøres
Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene ”flyter”skal forsterknings- kun for treets rotsystem. En slik løsning
laget inneholde maksimum 8 % materiale < 63 µm av materiale mindre enn 20 er bare aktuell under fortau, g/s-veger og
mm. Det samme krav gjelder for forsterkningslag av sand/grus. andre områder med liten belastning.
Om prøvetaking av materialer, se
Den øverste meteren av steinfylling kan erstatte forsterkningslaget om materia-
Håndbok 015 (Ref. 1). Om analyse av
lene tilfredsstiller kravene til forsterkningslaget. Se kap. 255 og 256.
materialprøver, se Håndbok 014 (Ref. 6).
Sand/grus til forsterkningslag skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av Dersom materialet har høyt kalk- og/eller
materiale mindre enn 0,5 mm ved prøving etter glødetapmetoden (Ref. 6). Har glimmerinnhold vil materialet ha lav sli-
forsterkningslaget et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein og/eller er tasjemotstand, men tilsynelatende god
godt drenerende, stilles det ikke krav til humusinnhold. nedknusningsmotstand (målt med Los
Angeles-metoden). Micro-Deval er stan-
Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12%, bør mate- dardisert metode for bestemmelse av sli-
rialets egnethet vurderes spesielt. tasjemotstand på materialer til mekanisk
stabilisering, men metoden er ikke i bruk
Materialkrav og kontrollomfang er gitt i figur 522.1 for de ulike typene forsterk- her i landet. Den lignende kulemølle-
ningslag. Med ’Toleranse’ i figuren menes hvor stor prosentandel av enkeltprø- metoden benyttes normalt kun for å
vene som kan avvike fra gitte krav. 20 % tilsvarer 1 av 5 prøver. ’Maks. tillatt måle dekkematerialers slitasjemotstand,
avvik’ gjelder for prøver som ikke oppfyller kravene. men kan også brukes for vurdering av
materialer (med høyt kalk-/glimmer-
Knust asfalt kan også benyttes som forsterkningslag og bør helst benyttes som innhold) til forsterkningslag. Materialet
øvre forsterkningslag eller avrettingslag. Det vises til kapittel 523.29. kan brukes dersom mølleverdien (AN) er
mindre enn 19.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 209
Kapittel 5 - Vegfundament
522.12 Gjenbruksmaterialer av betong og tegl
Gjenbruksbetong i forsterkningslag kan være knust betong (Gjb I) eller knust
betong med noe innslag av tegl og andre materialer (Gjb II). Krav til material-
sammensetning er gitt i figur 522.2. Krav til kornfordeling for gjenbruksmateri-
aler er som for øvrige materialer brukt til samme formål. Materialkrav og krav
til kontrollomfang er gitt i figur 522.1. Om dokumentasjon og deklarasjon av
resirkulert tilslag, se vedlegg 3.
Krav til Kvalitetskrav Kontrollomfang
Krav Tole- Maks. Min. 1 prøve
ranser 5) avvik for hver
mengdeenhet
Sand/grus
Los Angeles-verdi, øvre forsterkn.lag ≤ 35 2) 20 % +5 6)
Los Angeles-verdi, nedre forsterkn.lag ≤ 40 20 % +5 6)
Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm 8 % 8) 20 % +2 % 1000 m3 7)
Graderingstall Cu – øvre forsterkn.lag ≥ 15 1) 20 % -3 1000 m3 7)
Graderingstall Cu – nedre forsterkn.lag ≥5 20 % -1 1000 m3 7)
Største steinstørrelse 2/3 av lagtykkelsen, 20 % 20 mm 1000 m3 7)
maks. 150 mm
Komprimering (Modifisert Proctor) Figur 520.6 Fig. 520.6 ≥ 95 % 100 m veg 4)10)
Gjenbruksbetong
Los Angeles-verdi, øvre forsterkn.lag ≤ 35 2) 20 % +5 6)
Los Angeles-verdi, nedre forsterkn.lag ≤ 40 20 % +5 6)
Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm 8 % 8) 20 % +2 % 1000 m3 7)
Graderingstall Cu – øvre forsterkn.lag ≥ 15 1) 20 % -3 1000 m3 7)
Graderingstall Cu – nedre forsterkn.lag ≥ 5 2) 20 % -1 1000 m3 7)
Største steinstørrelse ≤ 120 mm 20 % 20 mm 1000 m3 7)
Komprimering (Modifisert Proctor) Figur 520.6 Fig. 520.6 ≥ 95 % 100 m veg 4)10)
Pukk/kult
Los Angeles-verdi, øvre forsterkn.lag ≤ 35 2) 20 % +5 6)
Los Angeles-verdi, nedre forsterkn.lag ≤ 40 20 % +5 6)
Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm 8 % 8) 20 % +2 % 1000 m3 7)
Sikterenhetsgrad (se vedlegg 3) GC80/20(pukk), GA80(kult) 20 % 1000 m3 7)
Største steinstørrelse 2/3 av lagtykkelse 3) 20 % 30 mm 1000 m3 7)
maks. 250 mm
Komprimering (Nivellement) Gj.snitt siste setning 20 % +1 % 100 m veg 4)
< 10% av total setn.
Sprengt stein
Los Angeles-verdi, øvre forsterkn.lag ≤ 35 2) 20 % +5 6)
Los Angeles-verdi, nedre forsterkn.lag ≤ 40 20 % +5 6)
Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm 8 % 8) 20 % +2 % 1000 m3 7)
Største steinstørrelse 2/3 av lagtykkelse 3) 20 % 30 mm 1000 m3 7)
Komprimering (Nivellement) Gj.snitt siste setning 20 % +1 % 100 m veg 4)
< 10% av total setn.
1) Cu ≥ 10 kan benyttes for atkomstveger.
2) For atkomstveger, P-plasser og G/S-veger kan materialer med LA ≤ 40 benyttes som
øvre forsterkningslag.
3) Største stein skal ikke bygge mer enn 1/2 lagtykkelse ved bæreevnegruppe 4 eller dårligere.
Figur 522.1 Krav til forsterkningslag, 4) For atkomstveger økes lengden til 250 m.
ferdig utlagt 5) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav).
6) Produsentens produksjonskontroll i henhold til aktuell standard bør brukes.
7) Prøver for korngradering skal tas på veg.
8) Finstoff (matr. < 63 µm) regnes av andel matr. < 20 mm, se kap. 510.1.
9) Omfatter også samfengt knust tilslag med øvre nominelle kornstørrelse 32-90 mm.
10) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler.
210 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Materialer Gjb I Gjb II
Knust betong Blandet masse
Type 1B 1) Type 2B 1)
Hoveddelmateriale
Knust betong og naturtilslag >94 %
Knust betong, knust murverk og naturtilslag > 90 % 2)
Andre granulære delmaterialer
Knust murverk <5%
Knust gjenbruksasfalt <5% <5%
Ikke-mineralsk innhold
Treverk, papir, metall, isolasjonsmaterialer*, <1% < 2,5 %
planterester**, plast, glass, gummi, annet
* Isolasjonsmaterialer < 0,1 volum-% < 0,5 volum-%
** Planterester < 0,1 volum-% < 0,5 volum-%
Densitet 3)
Ovnstørr > 2000 kg/m3 > 1500 kg/m3
Vannmettet overflatetørr > 2100 kg/m3 > 1800 kg/m3
Vannabsorpsjon < 10 % < 20 %
1) Gjb I og Gjb II tilsvarer henholdsvis type 1B og 2B etter Ref. 9.
2) For bruksområder der det stilles andre krav til resirkulert tilslag enn renhetskrav anbefales
det å holde andelen av ren betong på minimum 80 %.
3) Utføres i henhold til NS-EN 1097-6 (Ref. 2), som angir flere målemetoder (densitet i ovnstørr
evt. vannmettet/overflatetørr tilstand). Kravet skal oppfylles for minst en av metodene.
Figur 522.2 Krav til massesammensetning for gjenbruksmaterialer for ubunden bruk (etter
Kontrollrådet for betongprodukter, Tekniske bestemmelser, klasse V Resirkulert
tilslag, Ref. 9)
522.13
Forsterkningslag av sprengt stein er van-
522.13 Avrettingslag skelig å planere etter kravene til teore-
Dersom krav til teoretisk høyde og jevnhet ikke oppnås, bør forsterkningslaget tisk høyde, og man bør på et tidlig sta-
justeres med et avrettingslag. Det skal sikres at kornfordelingen til materialet i dium vurdere hvordan arbeidet skal leg-
avrettingslaget ikke er for liten i forhold til det materialet som skal avrettes. ges opp og hva slags masser som bør
brukes til avretting.
Det er samme krav til avrettingsmaterialer som til materialene i øvre forsterk-
ningslag. Se figur 522.1. For trafikkgruppe B t.o.m. F og for stamveger skal Valg av arbeidsopplegg er avhengig av
materialene tilfredsstille krav til bærelag. faktorer som:
• hvilken jevnhet man kan regne med
Avretting kan også utføres med et kombinert øvre forsterkningslag og nedre å oppnå på forsterkningslaget
bærelag, f.eks. sortering 0/22 eller 0/32 mm over sortering 0/120 mm, 22/120 • type bærelag, og om en ev.
mm eller tilsvarende. Brukes sorteringen 0/22 mm, skal største tykkelse ikke avretting kan inngå i dette
overstige 100 mm. Kombineres øvre forsterkningslag og nedre bærelag på • hvilke avrettingsmasser som er
denne måten skal materialkravene til bærelag være oppfylt. tilgjengelige
• tykkelse av avrettingslag
• åpen steinfylling med fare for at
finere masse forsvinner i åpne
steinlag
• stabilitet med tanke på videre arbeid
med bærelag.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 211
Kapittel 5 - Vegfundament
522.2 Krav til utførelse
522.21 522.21 Utlegging og transport
Dersom underlaget er så lite bæredyktig Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår sporkjøring eller
at det er fare for skader i anleggsfasen, andre skadelige deformasjoner i underlaget.
bør det sikres mot dette med spesielle
tiltak, for eksempel ved å: Det bør unngås at forsterkningslaget slites ned eller tilsøles i anleggsperioden.
• øke lagtykkelsen Utlegging skal foregå slik at forsterkningslaget blir mest mulig homogent.
• bruke geonett/fiberduk o.l. Forsterkningslag av stein tippes på planert lag og skyves ut.
• bruke bakhunved
• foreta dreneringstiltak Kontrollomfang og toleranser for geometri er vist i figurene 520.3-520.5.
Se forøvrig kap. 23, ”Grunnforsterk-
ning”. 522.22 Komprimering
Komprimeringsutstyret og antall passeringer skal tilpasses slik at materialet
Forsterkningslaget kan beskyttes ved at ikke knuses ned. På bløt leire (su < 25 kPa) bør utstyr med stor dybdeeffekt
det f.eks. etableres midlertidig anleggs- (statisk lineær vekt > 35 kg/cm sammen med høy amplitude) ikke brukes, da
veg som senere fjernes. bæreevnen kan bli svekket. Det samme gjelder for sensitivitet St > 8 uansett lei-
rens skjærstyrke.
Forsterkningslaget kan også legges ut i
et tykkere lag på deler av vegen for Krav til komprimering, veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antatt
senere å fjerne det øverste laget som er minste antall nødvendige passeringer for å tilfredsstille kravet til komprime-
tilsølt. ring er gitt i kap. 520.133.
Ved bruk av tungt vibrasjonsutstyr må man være spesielt oppmerksom på led-
ninger og andre konstruksjoner i grunnen. Man må også ta hensyn til rystelses-
skader som kan oppstå på bygninger i nærheten. Dette kan forsterkes vesentlig
ved spesielle grunnforhold. Tungt komprimeringsutstyr kan også ”myke opp”
sensitiv undergrunn og vanskeliggjøre komprimering av forsterkningslaget.
Vanninnholdet i materialet bør ved komprimering være 1-2 % under optimalt
vanninnhold bestemt ved Modifisert Proctor.
522.3 Kontroll og funksjonskrav
Se kap. 520.12 og 520.13.
212 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523. Bærelag
523.1 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer 523.10
523.10 Generelt Knust grus og knust fjell var tidligere
Aktuelle typer mekanisk stabiliserte bærelag er: knust grus (Gk), knust fjell (Fk) mye brukt i bærelag. De økte trafikkbe-
og forkilt pukk (Fp). Vanlig bruksområde er gitt i figur 510.4. lastningene har ført til større material-
teknisk krav til bærelaget. Dette har gitt
Knust betong (Gjb I) kan benyttes som bærelag for G/S-veger og parkerings- økt bruk av bitumenstabiliserte materia-
plasser med lett trafikk. ler.
Det bør være et godt drenerende for-
523.11 Knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) sterkningslag i overbygninger med
523.111 Krav til materialet og kontrollomfang mekanisk stabiliserte bærelag.
Kvalitetskravene for de to materialtypene er gitt i figur 523.1.
523.111
Krav til Kvalitetskrav Kontrollomfang Valg av sortering baseres på vurdering
Krav Tole- Maks. Min. 1 prøve pr. av flere faktorer:
ranser5) avvik mengdeenhet • grovt material gir god stabilitet og
bedre knuseøkonomi, men kan gi økt
Knust grus (Gk) separasjon
Los Angeles-verdi ≤ 35 20 % +5 6)
6)
• finere material gjør det lettere å
Flisighetsindeks ≤ 30 20 % +3
finjustere toppen av laget
Maks. pass. 63 µm av mat.< 20 mm 8 % 8) 20 % +2% 500 m3 7)
Korngradering Fig. 523.2 20 % 1) 500 m3 7)
Knusningsgrad (NS-EN 13242) C 50/30 2) 20 % 10 % 500 m3 6)
Komprimering (Modifisert Proctor) Fig. 520.6 3) 3) 25 m veg 4) 9)
Knust fjell (Fk)
Los Angeles-verdi ≤ 35 20 % +5 6)
Flisighetsindeks ≤ 30 20 % +3 6)
Maks. pass. 63 µm av mat.< 20 mm 8 % 8) 20 % +2% 500 m3 7)
Korngradering Fig. 523.4 20 % 1) 500 m3 7)
Komprimering (Modifisert Proctor) Fig. 520.6 3) 3) 50 m veg 4) 9)
1) Krav om CBR-verdi skal være oppfylt
2) Kategori som angir minste prosentandel helt/delvis knuste korn og største prosentandel helt
rundede korn, se vedlegg 3.
3) Se figur 520.6
4) Kontrollomfanget halveres for vegtype S og A
Dersom materialet har høyt kalk- og/eller
5) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav)
glimmerinnhold vil materialet ha lav sli-
6) Produsentens produksjonskontroll i henhold til aktuell standard bør brukes.
7) Prøver for korngradering skal tas på veg.
tasjemotstand, men tilsynelatende god
8) Finstoff (matr. < 63 µm) regnes av andel matr. < 20 mm, se kap. 510.1. nedknusningsmotstand (målt med Los
9) Kontrollomfanget gjelder måling på vegen med isotopmåler. Angeles-metoden). Micro-Deval er stan-
dardisert metode for bestemmelse av sli-
Figur 523.1 Materialkrav og kontrollomfang til knust grus (Gk) og knust fjell (Fk) tasjemotstand på materialer til mekanisk
stabilisering, men metoden er ikke i bruk
Knust grus og knust fjell skal ikke inneholde mer enn 1,0 % humus av materia- her i landet. Den lignende kulemølle-
le mindre enn 500 µm ved prøving etter glødetapmetoden. metoden benyttes normalt kun for å
måle dekkematerialers slitasjemotstand,
Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12%, bør mate- men kan også brukes for vurdering av
rialets egnethet vurderes spesielt. materialer (med høyt kalk-/glimmer-
innhold) til bærelag. Materialet kan bru-
Ved bruk av knust grus skal korngraderingen for utlagt materiale tilfredsstille kes dersom mølleverdien (AN) er mindre
kravene gitt i figur 523.2 og figur 523.3. Ved produksjon av grusen skal det tas enn 19.
hensyn til at finstoffinnholdet vil øke i produksjonskjeden fram til ferdig veg.
Prøver uttatt fra produksjon i verk bør inneholde maksimalt 6 % materiale < 63
µm av materiale < 20 mm.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 213
Kapittel 5 - Vegfundament
Kornstørrelse Passering i %
63 mm 100
45 mm 90 - 100
31,5 mm 74 - 100
22,4 mm 61 - 100
16 mm 50 - 90
8 mm 32 - 68
4 mm 22 - 52
2 mm 16 - 38
1 mm 12 - 28
0,5 mm 8 - 20
0,25 mm 4 - 15
0,125 mm 3 - 11
0,063 mm 2-8
Figur 523.2 Krav til korngradering for knust grus (Gk)
Kornkurven skal ligge innenfor og mest mulig parallelt med grensekurvene vist
i figur 523.3 og skal ikke krysse mer enn en av de stiplede linjene i området
0,5-22,4 mm. Materiale 0/32 mm bør nyttes.
Materiale med kornkurve som krysser to linjer eller flere, kan likevel brukes
Definisjon av CBR: Se vedlegg 13. dersom materialet har en CBR-verdi (neddykket) på minst 100.
mm
Figur 523.3 Grensekurver for knust grus (Gk)
Knust fjell skal tilfredsstille kravene til korngradering gitt i figur 523.4 og figur
523.5.
Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større
enn 60 mm.
214 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Kornstørrelse Passering i %
90 mm 100
63 mm 85 - 100
31,5 mm 58 - 100
22,4 mm 48 - 100
16 mm 39 - 90
8 mm 27 - 75
4 mm 17 - 60
2 mm 11 - 46
1 mm 6 - 35
0,5 mm 2 - 25
0,25 mm 0 - 18
0,125 mm 0 - 12
0,063 mm 0-8
Figur 523.4 Krav til korngradering for knust fjell (Fk)
mm
Figur 523.5 Grensekurver for knust fjell (Fk)
Aktuell sortering velges bl.a. ut fra materialtype i overliggende lag.
Kornkurven for utlagt materiale skal ligge innenfor og mest mulig parallelt med
grensekurvene gitt i figur 523.5, og skal ikke krysse mer enn en av de stiplede Definisjon av CBR: se vedlegg 13.
linjene i området 0,5-22,4 mm. Materialer med kornkurve som krysser to linjer
eller flere, kan likevel brukes dersom materialet har en CBR-verdi (neddykket)
på minst 100. For ÅDT > 1500 er kravet min. 110.
523.112 Produksjon og utlegging 523.112
Kravet til kornkurve gjelder for ferdig utlagt materiale. Det er derfor viktig at Materialet har lett for å bli separert ved
prosessen fra produksjon til og med utlegging blir gjort på en slik måte at sepa- bearbeiding, mellomlagring, opplasting,
rasjon i materialet unngås. Det vises i denne sammenheng til Håndbok 223 transport og utlegging på vegen.
Steinmaterialer til veger-flyplasser-jernbaner (Ref. 3). Materialet bør holdes fuktig så tenden-
sen til separasjon reduseres. Det kan
Det kan være aktuelt å kombinere avretting av forsterkningslaget med utleg- være fordelaktig å bruke utlegger.
ging av bærelag. (Se kap. 522.2)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 215
Kapittel 5 - Vegfundament
523.113 Komprimering
Vibrerende utstyr bør brukes for mekanisk stabiliserte bærelag. Det er imidler-
tid viktig at det ikke brukes utstyr/antall passeringer som knuser ned materialet
unødvendig.
Vanninnholdet i materialet bør ved komprimering være 1-2 % under optimalt
vanninnhold bestemt ved Modifisert Proctor.
For knust grus og knust fjell med øvre nominelle kornstørrelse < 63 mm er det
vanligvis mulig å måle komprimeringsgraden. Krav til komprimering, veiled-
ning til valg av utstyr og antall passeringer er gitt i kap. 520.133.
523.114 Kontroll og funksjonskrav
Se kap. 520.12 og 520.13.
523.12 Forkilt pukk (Fp)
523.120 Generelt
Bærelag av forkilt pukk består av ensgradert pukk som forkiles med finere pukk
eller asfalterte materialer for å få tilstrekkelig stabilitet.
523.121 Krav til materialet og kontrollomfang
Krav til materialer og kontrollomfang for forkilt pukk er gitt i figur 523.6.
Krav til Kvalitetskrav Kontrollomfang
Krav Tole- Maks. Min. 1 prøve pr.
ranser1) avvik mengdeenhet
Los Angeles-verdi ≤ 35 20 % +5 2)
Flisighetsindeks ≤ 30 20 % +3 2)
Korngradering Fig. 523.7 20 % 500 m3 3)
Komprimering Fig. 520.9
1) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav)
2) Produsentens produksjonskontroll i henhold til aktuell standard bør brukes
3) Prøver for korngradering skal tas på veg
Figur 523.6 Materialkrav og kontrollomfang for forkilt pukk (Fp)
Se kommentar i kap. 523.111 vedr. slita- Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12%, bør mate-
sjemotstand for kalk- og glimmerrike rialets egnethet vurderes spesielt. Figur 523.7 viser krav til hovedsortering og
materialer. forkilingsmateriale avhengig av lagtykkelser for en del hovedsorteringer.
Sortering Lagtykkelse
75 mm 100 mm 150 mm
Hovedsortering
Sortering 16/56 mm 22/63 mm 22/90 mm
Sikterenhetsgrad (se vedlegg 3) G80/20 G80/20 G80/20
Forkilingsmateriale
Sortering 8/11 mm 8/16 mm 16/22 mm
Om sikterenhet for pukksorteringer, se Sikterenhetsgrad (se vedlegg 3) G80/20 G80/20 G80/20
vedlegg 3.
Figur 523.7 Krav til korngradering for forkilt pukk (Fp), avhengig av lagtykkelse, for noen
aktuelle sorteringer
216 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.122 Utlegging
Pukken skal legges ut i korrekt tykkelse med utlegger eller høvel. Ved forkiling
med pukk skal mengden avpasses, slik at hulrom i overflaten blir fylt, uten at
det blir liggende nevneverdig mengde løs stein etter valsing.
523.123 Komprimering
Både forkilt pukk, penetrert pukk og sementstabilisert pukk har krav til mini-
mum og maksimum antall valsepasseringer. Dette er beskrevet i kap. 520.133. Penetrert pukk, se pkt. 523.24.
523.124 Kontroll og funksjonskrav
Se kap. 520.12 og 520.13.
523.13 Gjenbruksbetong – ren knust betong (Gjb I)
523.131 Krav til materialet 523.131
Til bærelag i gang-/sykkelveger og i parkeringsplasser med lett trafikk kan det Om undersøkelse av materialsammenset-
brukes gjenbruksbetong bestående av knust betong med lite innslag av tegl og ning for gjenbruksbetong, se vedlegg 3.
andre materialer (Gjb I). Materialsammensetning er beskrevet i figur 522.2.
Kvalitetskravene er gitt i figur 523.8.
Krav til Kvalitetskrav Kontrollomfang
Krav Tole- Maks. Min. 1 prøve pr.
ranser 3) avvik mengdeenhet
Los Angeles-verdi ≤ 35 20 % +5 4)
Flisighetsindeks ≤ 30 20 % +3 4)
Maks. pass. 63 µm av mat. < 20 mm 8% 20 % +2 % 500 m3 5)
Korngradering Som for Fk, 20 % 1) 500 m3 5)
figur 523.4
Materialsammensetning (iht. figur 522.2) Gjb I 500 m3 5)
Komprimering (Modifisert Proctor) 2) 2) 2) 50 m veg
1) CBR-verdi skal være større enn eller lik 100
2) Se figur 520.6
3) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav)
4) Produsentens produksjonskontroll bør brukes. Se Ref. 9
5) Prøver for korngradering og materialsammensetning skal tas på veg
Figur 523.8 Materialkrav og kontrollomfang for gjenbruksbetong (Gjb I)
Krav til korngradering for knust betong er som for knust fjell, se figur 523.4 og
figur 523.5. For ferdig utlagt lag skal finstoffinnholdet (material < 63 µm av
materiale < 20 mm) ikke overstige 8 %, se figur 523.8. Prøver uttatt fra produk-
sjon i verk bør inneholde maksimalt 5 % finstoff, da finstofføkningen ved opp-
lasting/-transport og utlegging av knust betong kan bli noe høyere enn for til-
svarende sorteringer av vanlige steinmaterialer.
523.132 Produksjon og utlegging
Materialet håndteres og legges ut som tilsvarende sorteringer av grus og pukk.
Noe mer støving enn ved bruk av vanlig stein kan forekomme.
523.133 Komprimering 523.133
Komprimeringen skal i utgangspunktet gjøres på samme måte som for bære- Det må generelt utvises forsiktighet mht.
lag av knust grus/fjell, men gjenbruksmassen kan ofte være noe svakere enn valg av utstyr og bruk av vibrasjon for å
steinmaterialer brukt til samme formål. Det vises til kap. 520.133, figur 520.6. unngå nedknusing av svake materialer.
523.134 Kontroll og funksjonskrav
Se kap. 520.12 og 520.13.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 217
Kapittel 5 - Vegfundament
523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer
523.20 Generelt
Aktuelle typer bitumenstabiliserte materialer til bærelag er asfaltert grus (Ag),
asfaltert sand (As), asfaltert pukk (Ap), penetrert pukk (Pp), emulsjonsgrus
(Eg), emulsjonspukk (Ep), skumgrus (Sg), bitumenstabilisert grus (Bg) og knust
asfalt (Ak). Massetypene beskrives i det etterfølgende. Vanlig bruksområde er
vist for hver massetype, se også kap. 510.3 og kap. 621., 622. og 623.1.
Gjenbruksasfalt (Gja), se kap. 622.6, er også aktuelt som bærelag.
523.21 523.21 Asfaltert grus (Ag)
Generelt Asfaltert grus skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som
Asfaltert grus er en ensartet blanding av angitt i figur 523.9.
tørket, oppvarmet grus og bitumen og
har minst 35 % av steinmaterialet > 2 Øvre nominelle steinstørrelse skal ikke være større enn 32 mm. Bindemiddel-
mm. Ag anvendes som bærelag og bind- innhold og korngradering skal fastsettes på grunnlag av stabilitetsprøver etter
lag, ofte som øvre del av bærelaget. Marshallmetoden.
Bindemiddelinnhold Materialkrav
Ved planlegging beregnes 4,5 % binde- Egenskaper ÅDT < 5000 > 5000
middelinnhold.
Stein
Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30
Tilsetningsstoffer
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35
Tilsetting av vedheftningsmiddel kan
Knusningsgrad C 30/60 C 30/60
være nødvendig, avhengig av steinmate-
rialet. Bindemiddel 70/100-330/430 50/70-160/220
Proporsjonering (Marshallmetoden)
Miljø
Øvre nominelle steinstørrelse
Massen har ingen spesielle miljømessige
< 11,2 mm ≥ 11,2 mm
ulemper.
Antall slag ved komprimering av prøve 2 x 75 2 x 75
Stabilitet, N (min)
Annet Øvre bærelag 3000
Ved utlegging av Ag i tykkelse > 70 mm Nedre bærelag 3000 1) 2000
bør produksjons- og utleggingstempera-
turen reduseres med inntil 10 °C. Hulrom, teoretisk %
Øvre bærelag 2-8
Legges Ag ved lav temperatur målt i Nedre bærelag 2 - 14 2 - 12
bakkenivå, dog ikke under -3 °C, bør lag- Bitumenfylt hulrom, % ≥ 40 ≥ 45
tykkelsen være ≥ 60 mm.
1) Gjelder prøving ved 40 °C. Asfaltert grus med nominell steinstørrelse < 11,2 mm skal ikke
anvendes i øvre bærelag på veger med ÅDT > 5000 med mindre stabilitet og flyt
tilfredsstiller kravene i høyre tabellkolonne.
Figur 523.9 Kravspesifikasjoner, Ag
Bindemiddelinnhold og korngradering skal ligge innenfor toleransene angitt i
punkt 651.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 overholdes.
Massen skal umiddelbart etter utlegging valses, slik at både hulromprosent og
komprimeringsgrad ligger innenfor grenseverdiene i punkt 651.4.
218 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.22
523.22 Asfaltert sand (As) Asfaltert sand er en ensartet blanding av
Kravspesifikasjonene for asfaltert sand er identiske med kravspesifikasjonene tørket, oppvarmet steinmateriale og opp-
for asfaltert grus med øvre nominelle steinstørrelse < 11,2 mm med hensyn på varmet bitumen. As har inntil 35 % av
Marshallkrav. steinmaterialet > 2 mm og anvendes i
bærelag.
Asfaltert sand skal ikke brukes i øvre bærelag med mindre stabilitet og flytverdi
tilfredsstiller samme krav som asfaltert grus med øvre nominelle steinstørrelse Miljø
> 11,2 mm. Massetypen har ingen spesielle miljø-
ulemper.
523.23 Asfaltert pukk (Ap)
Asfaltert pukk skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som 523.23
angitt i figur 523.10. Asfaltert pukk er en ensartet stabil blan-
ding av tørket, oppvarmet steinmateriale,
hvor den overveiende del er pukk (stein
Egenskaper ÅDT < 5000 ≥ 5000 > 4 mm), og oppvarmet bitumen.
Stein
Flisighetsindeks ≤ 40 ≤ 35 Asfaltert pukk anvendes som drenerende
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 bærelag og til forsterkning av gamle
Knusningsgrad C 50/10 C 50/10 faste dekker. Veiledning for valg av Ap til
Bindemiddel 70/100-330/430 øvre og nedre bærelag, se figur 510.4.
Figur 523.10 Kravspesifikasjoner, Ap Tilsetningsstoffer
Tilsetting av vedheftningsmiddel kan
Det kan anvendes pukk med øvre nominell steinstørrelse opp til 2/5 av bærela- være nødvendig, avhengig av steinmate-
gets tykkelse. Forholdet mellom øvre og nedre nominelle størrelse for pukk- rialet.
fraksjonen skal ikke overstige 3,0. For å gi det ferdige bærelaget bedre stabilitet,
skal pukken tilsettes 10-25 % steinmateriale ≤ 4 mm. Bindemiddelinnholdet Miljø
skal tilpasses dette. Massetypen har ingen spesielle miljø-
ulemper.
Ap skal være drenerende og ha hulrom ≥ 20 %.
Annet
Bindemiddelinnhold og korngradering skal være i overensstemmelse med Utleggermaskin forutsettes brukt, hvis
arbeidsresepten innenfor toleransegrensene i punkt 651.1-2. ikke annet er fastsatt. Overflaten kan
avsandes for å unngå klebing til bilhjul.
Ved framstilling og utlegging av asfaltert pukk skal temperaturgrensene vist i
punkt 651.3 overholdes.
Massen skal komprimeres umiddelbart etter utlegging.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 219
Kapittel 5 - Vegfundament
523.24 523.24 Penetrert pukk (Pp)
Generelt Penetrert pukk skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som
Penetrert pukk består av et ensgradert angitt i figur 523.11.
åpent pukklag, som avbindes ved
påsprøyting av et bindemiddel og deret- Materialkrav
ter avstrøs med ubehandlet finpukk, Egenskaper ÅDT < 15000 ≥ 15000 Forkiling
knust asfalt (Ak), asfaltert finpukk (Af)
Stein
eller asfalt (Agb, Ag, Ap, Ma).
Flisighetsindeks ≤ 40 ≤ 40 ≤ 30
Los Angeles-verdi ≤ 40 ≤ 35 ≤ 35
Avstrøingsmaterialet valses ned i det
Knusningsgrad C 90/1 C 95/1 C 30/60
penetrerte pukklaget så dette forkiles og
blir stabilt. Bindemiddel 160/220-330/430 1) V6000-V12000 2) BL4000-BL9000
Materialer
Veiledning for valg av Pp til øvre og Lagtykkelse Pukksortering Bindemiddelmengde (rest)
nedre bærelag, se figur 510.4. mm mm Pukkforkiling Asfaltforkiling
kg/m2 kg/m2
Miljø
50 16/32 2,5 - 3,5 2,0 - 3,0
Bruk av løsemiddelbaserte bindemidler
75 22/56 3,0 - 4,0 2,5 - 3,5
er miljømessig ugunstig.
100 22/63 4,0 - 5,0 3,0 - 4,0
Annet Bindemiddel Temperatur, °C
Pukksortering 22/90 mm, utlagt med V6000-V12000 115 - 160
utleggermaskin i 150 mm tykkelse, kan BL4000-BL9000 105 - 145
være et alternativ. Bindemiddelmengden BE 65/70 M/R 40 - 80
økes da til 5,0-6,0 kg/m2 (pukkforkiling)
eller 4,0-5,0 kg/m2 (asfaltforkiling). Også Forkilingsmateriale
forkilingsmaterialene bør da økes noe. Forkilingspukk Asfalt
Pukksortering Sortering Mengde Dmaks Mengde
Jevnheten av det penetrerte pukkbærela- mm mm kg/m2 mm kg/m2
get blir ikke bedre enn jevnheten på den 16/32 8/11 16 16 20 - 30
tørt utlagte pukken. Utførelsen av pene- 22/56 8/11 22 16 25 - 35
trering og avstrøing kan skape ytterli- 22/63 8/16 22 16 30 - 40
gere ujevnheter hvis pukken er noe usta-
bil. Et avrettingslag med asfalt er ofte 1) Bindemiddeltype i emulsjon
nødvendig. 2) Angitt bindemiddel kan også anvendes i emulsjon
Figur 523.11 Kravspesifikasjoner, Pp
Steinmaterialet skal være framstilt av sprengt eller knust stein (fra stein større
enn 60 mm) med minst 2 knuste flater og skal ikke ha belegg som kan redusere
vedheftningen. Pukksorteringene (hovedmaterialet) skal ha sikterenhet G85/15,
dvs. maksimum 15 % underkorn og maksimum 15 % overkorn (se vedlegg 3).
Penetrert pukk med materialer som angitt i figur 523.11, i tykkelse over 100
mm, skal utføres i 2 lag.
Mengde utsprøytet bindemiddel skal ikke på noe punkt avvike mer enn
± 15 % fra angitt mengde i figur 523.11, med unntak for overlapp i lengde-
skjøt. Bitumenemulsjon (BE) skal være tilpasset steinmaterialet. Andre binde-
middeltyper skal tilsettes aktivt vedheftningsmiddel av godkjent type og
mengde.
Asfaltert forkilingsmateriale skal oppfylle de krav som gjelder for den aktuelle
massetype.
Komprimering skal utføres i henhold til pkt. 523.123.
220 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.25 Emulsjonsgrus (Eg) 523.25
Emulsjonsgrus skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som Generelt
angitt i figur 523.12. Emulsjonsgrus er bitumenstabiliserte
stein- og grusmaterialer. Veiledning for
Materialkrav valg av Eg til øvre og nedre bærelag, se
Egenskaper ÅDT < 1500 1500 - 5000 figur 510.4.
Stein Bindemiddelinnhold
Flisighetsindeks ≤ 40 ≤ 30 Normalt beregnes:
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35
Knusningsgrad - - Emulsjonsgrus (Eg) 16 22 32
Bindemiddel Restbindemiddelinnhold
Bitumenemulsjon basert på 160/220 - 330/430 ved planlegging, masse-% 3,8 3,6 3,4
følgende bindemiddeltyper V6000 - V12000
Produksjon
Anbefalt korngradering (Siktekurve)
Massen produseres i enkle kaldblande-
Gjennomgang i masseprosent
verk eller i produksjonsutleggere.
ISO-sikt Eg 16 Eg 22 Eg 32
Emulsjonsgrus vil normalt ha et raskt
45 mm 100 brytningsforløp. Mellomlagring av emul-
31,5 mm 100 90-100 sjonsgrus med stivere basisbindemiddel
22,4 mm 100 85-100 70-94 enn V3000 bør unngås.
16 mm 85-100 65-94 55-80
11,2 mm 69-91 54-78 43-65 For høyt vanninnhold i stein- eller grus-
8 mm 55-78 43-66 33-54 materialene kan medføre avrenning og
4 mm 39-56 28-47 20-39 bindemiddeltap.
2 mm 26-40 18-34 11-27
1 mm 18-30 10-22 7-19 Humusinnhold og variasjoner i finstoff-
0,5 mm 12-21 5-14 4-13 innholdet kan gi store variasjoner i bryt-
0,25 mm 7-14 3-10 2-9 ningstid. Dette vil vanskeliggjøre produk-
0,125 mm 4-9 2-7 2-7 sjonen.
0,063 mm 2-5 1-4 1-4
Under produksjonen av Eg bør vanninn-
holdet i steinmaterialet ligge i området:
Figur 523.12 Kravspesifikasjoner, Eg Wopt. til Wopt. – 0,5 x bindemiddelinn-
hold, hvor Wopt. er optimalt vanninnhold
Grus- og steinmaterialer skal være jordfuktige og bestå av usortert, harpet eller bestemt ved Modifisert Proctor.
knust materiale, som inneholder alle fraksjoner, inklusive filler.
Tilsetningsstoffer
Bindemiddelet skal tilpasses det steinmaterialet som benyttes. Bindemiddel- Ved tilsetting av sement vil både stabi-
innholdet er avhengig av finstoffinnholdet og bestemmes ved proporsjonering i litet og lastfordelingsegenskaper ofte
hht. Håndbok 198 (Ref. 5). Restbindemiddelinnholdet skal likevel minst være kunne forbedres vesentlig. Dette gjelder
3,0 masseprosent. særlig for finstoffrike materialer. Sement-
tilsetning øker materialstivheten og kan
Lastfordelingskoeffisient bestemt i henhold til Håndbok 198 (Ref. 5) skal opp- gi dårligere utmattingsegenskaper.
gis.
Miljø
Undersøkelse av bindemiddeldekning skal foretas etter laboratoriemetode Bitumenemulsjon er et miljøvennlig bin-
beskrevet i Lab. rapport 87 (Ref. 4), hvor bindemiddeldekningen skal være demiddel da det er vannbasert og treng-
minimum 75 %. er moderat oppvarming. Imidlertid kan
avrenning forekomme.
I det ferdige bærelaget skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransegrenser som er angitt i figur 651.1. Annet
Bærelag av Eg kan være sårbart den før-
Emulsjonsgrus skal komprimeres umiddelbart etter utlegging. ste tiden etter legging (mye nedbør, høy
trafikk). Legging av bindlag eller dekke
bør derfor ikke utsettes for lenge.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 221
Kapittel 5 - Vegfundament
523.26 523.26 Emulsjonspukk (Ep)
Generelt Emulsjonspukk skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som
Emulsjonspukk er en kaldblandet drene- angitt i figur 523.13.
rende bitumenstabilisert masse av stein
og grus. Veiledning for valg av Ep til øvre
Materialkrav
og nedre bærelag, se figur 510.4. Under
Egenskaper ÅDT < 1500 1500 - 5000 5000 - 15000 > 15000
midlertidig trafikk bør det avsandes.
Stein
Bindemiddel Flisighetsindeks ≤ 40 ≤ 35 ≤ 35
Avhengig av fuktighet i steinmaterialet Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
velges BE60 eller BE70. Mineraltype, Knusningsgrad - - -
kornkurve, produksjonsutstyr og rutiner
Bindemiddel
avgjør om R (rask), M (medium) eller S
Bitumenemulsjon basert på 160/220 - 330/430
(saktebrytende) emulsjoner skal benyttes
følgende bindemiddeltyper V3000 - V12000
Bindemiddelinnhold
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge Figur 523.13 Kravspesifikasjoner, Ep
innenfor +/- 0,5 % i forhold til det som
er angitt nedenfor. Det kan anvendes pukk med øvre nominell steinstørrelse opp til 2/5 av lagtyk-
kelsen.
Emulsjonspukk (Ep) 16 22 32
Restbindemiddelinnhold
Forholdet mellom øvre og nedre grense for pukkfraksjonen skal ikke overstige
ved planlegging, masse-% 2,6 2,5 2,4
3,0.
Miljø For å gi det ferdige bærelaget bedre stabilitet, skal pukken tilsettes 10-35 %
Bitumenemulsjon er et miljøvennlig bin- steinmateriale ≤ 4 mm. Bindemiddelinnholdet skal tilpasses dette.
demiddel, som er vannbasert, og kun
trenger moderat oppvarming. Imidlertid Steinmaterialene skal være jordfuktige.
kan avrenning fra lagerhaug eller utlagt
bærelag forekomme. Fillerinnholdet skal ikke overstige 5 %.
Annet Bindemiddelet skal tilpasses det aktuelle steinmaterialet, og bindemiddelinn-
Emulsjonspukk vil normalt ha et raskt holdet bestemmes ved proporsjonering i henhold til Håndbok 198 (Ref. 5).
brytningsforløp. Mellomlagring bør der- Undersøkelse av bindemiddeldekning skal foretas etter laboratoriemetode
for unngås. beskrevet i Lab. Rapport nr. 87 (Ref. 4), hvor bindemiddeldekningen skal være
minimum 50 %.
For å hindre bitumenforurenset vann i å
renne av lagerhauger kan plastfolie med Bindemiddelinnholdet i det ferdige bærelaget skal være i overensstemmelse
oppsamlingskum benyttes. Like effektivt med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1.
er et filter av steinmel (eventuelt på
barkunderlag) som binder bitumen- Umiddelbart etter utlegging skal emulsjonspukken komprimeres.
restene. Ved utlegging direkte på veg
(uten mellomlagring), vil avrenning nor-
malt kunne kontrolleres ved avstrøing
med steinmel. Dette vil også akselerere
brytningen i det ferdige dekket, slik at
faren for utvasking ved kraftig regnskyll
reduseres.
222 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.27 Skumgrus (Sg) 523.27
Skumgrus skal sammensettes av materialer med kravspesifikasjoner som angitt Generelt
i figur 523.14. Skumgrus er en kald blanding av skum-
bitumen, stein- og grusmaterialer.
Veiledning for valg av Sg til øvre og
Materialkrav
nedre bærelag, se figur 510.4.
Egenskaper ÅDT < 1500 1500 - 5000
Stein Produksjon
Flisighetsindeks ≤ 40 ≤ 30 Skumgrus produseres i enkle kaldblande-
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 verk eller i produksjonsutleggere.
Knusningsgrad - - Skumgrus kan ligge lagret i lengre tid
etter innblanding av bindemiddelet før
Bindemiddel
massen legges ut og komprimeres.
Skumbitumen basert på følgende 160/220 - 330/430
bindemiddeltyper V6000 - V12000
Skumgrus er et materiale som utvikler
Anbefalt korngradering (Siktekurve) seg over tid, avhengig av bindemiddel-
Gjennomgang i masseprosent stivhet, trafikk og klima. Skumgrus bør
ISO-sikt Sg derfor ikke legges sent på høsten.
22,4 mm 100
16 mm 85-100 Under produksjonen av Sg bør vanninn-
11,2 mm 70-100 holdet i steinmaterialet ligge i området:
8 mm 58-85 wopt. til wopt. – 0,5 x bindemiddelinn-
4 mm 40-70 hold, hvor wopt. er optimalt vanninnhold
2 mm 32-50 bestemt ved Modifisert Proctor.
0,25 mm 12-20
0,063 mm 6-12 Miljø
Massetypen er enkel og miljøvennlig å
produsere og legge.
Figur 523.14 Kravspesifikasjoner, Sg
Annet
Grus- og steinmaterialer skal være jordfuktige og bestå av usortert, harpet eller Bærelag av Sg kan være sårbart den før-
knust materiale, som inneholder alle fraksjoner, inklusive filler. ste tiden etter legging (mye nedbør, høy
trafikk). Legging av bindlag eller dekke
Bindemiddelet skal tilpasses det steinmaterialet som benyttes. Bindemiddel- bør derfor ikke utsettes for lenge.
innholdet er avhengig av finstoffinnhold og bestemmes ved proporsjonering i
henhold til Håndbok 198 (Ref. 5).
Det skal benyttes aktivt vedheftningsmiddel av godkjent type og mengde.
Lastfordelingskoeffisient bestemt i henhold til Håndbok 198 (Ref. 5) skal opp-
gis.
I det ferdige bærelaget skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransegrenser som angitt i punkt 651.1.
Sg skal komprimeres umiddelbart etter utlegging.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 223
Kapittel 5 - Vegfundament
523.28
Generelt 523.28 Bitumenstabilisert grus (Bg)
Bitumenstabilisert grus er kaldblandete Bitumenstabilisert grus produseres på vegen ved fresestabilisering av eksiste-
bitumenstabiliserte stein- og grusmasser. rende grusbærelag sammen med ev. andre materialer (asfalt eller tilførte
Veiledning for valg av Bg til øvre og ubundne materialer), ved tilsetting av bindemiddel.
nedre bærelag, se figur 510.4.
Når skummingsteknikk benyttes, skal det tilsettes aktivt vedheftningsmiddel av
Steinmateriale godkjent type og mengde.
Steinmateriale med kornkurve innenfor
grensene vist nedenfor vil normalt være I bærelag av Bg skal bindemiddelinnholdet være minst 3,0 %. Bindemiddel-
egnet som bærelagsmaterialer etter sta- innhold fra eventuelle rester av gamle dekkematerialer skal ikke medregnes.
bilisering. Bindemiddelinnholdet, som er avhengig av finstoffinnholdet, bestemmes ved
proporsjonering og skal tilpasses slik at materialet fyller funksjonsbestemte krav
ISO-sikt Gjennomgang
til lastfordeling, stabilitet og frostbestandighet.
(mm) (masse-%)
16 85-100
Lastfordelingskoeffisient bestemt i henhold til Håndbok 198 (Ref. 5) skal oppgis
11,2 70-100
og være minimum 1,5.
8 58-95
4 40-77
I det ferdige bærelaget skal bindemiddelinnhold og korngradering være i over-
2 30-63
ensstemmelse med arbeidsresept. Bindemiddelinnholdet skal være innenfor
0,25 10-25
toleransegrenser som er angitt i punkt 651.1.
0,063 5-17
Bg skal komprimeres umiddelbart etter utlegging.
Produksjon
Bg produseres ved fresing i veg (dyp-
eller grunnstabilisering). Det benyttes
skumbitumen eller emulsjon.
Under produksjonen av Bg bør vanninn-
holdet i steinmaterialet ligge i området
Wopt. til Wopt. – 0,5 x bindemiddelinn-
hold, hvor Wopt. er optimalt vanninnhold
bestemt ved Modifisert Proctor.
Bg er et materiale som utvikler seg over
tid, avhengig av bindemiddelstivhet, tra-
fikk og klima. Skumgrus bør av den
grunn ikke legges sent på høsten.
Miljø
Bitumenstabilisert grus er enkelt og mil-
jøvennlig å produsere og legge. Brukt
som bærelag har materialet ingen miljø-
messige ulemper.
Annet
Bg kan være sårbart den første tiden
etter legging (mye nedbør, høy trafikk).
Legging av bindlag eller dekke bør derfor
ikke utsettes for lenge.
224 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.29
523.29 Knust asfalt (Ak) Generelt
Asfaltgranulat i ubundet form kan brukes som bærelag, forsterkningslag og for- Asfaltgranulat kommer fra frese-
kilingsmasse, som anleggsdekke eller midlertidig dekke ved lav trafikk. masser og fra granulering av asfaltflak.
Asfaltgranulatets renhet skal dokumenteres, se vedlegg 3. Se også kap. 622.6. Alternativ bruk
Ak kan også brukes som dekke på veger
Asfaltgranulat skal, når det brukes til bærelag eller forsterkningslag, ha en med liten trafikk (ÅDT < 100), skogsbil-
korngradering som ligger innenfor og mest mulig parallelt med grensekurvene veger, enkle gang/sykkelveger og turstier.
og ikke krysser mer enn 3 av de stiplede linjene i figur 523.15.
Utlegging
Steinmaterialer med tilstrekkelig mekanisk styrke kan tilsettes for å oppfylle Asfaltgranulat legges ut med høvel eller
krav til korngradering, minske hulrom eller forbedre deformasjonsegenskapene. asfaltutlegger. Ved utlegging og kompri-
Tilsatt mengde steinmateriale i granulatet skal ikke overstige 30 %. mering trenger ubundet asfaltgranulat et
høyt nok vanninnhold ( > 5 %).
Figur 523.15 Grensekurver, Ak til bærelag og forsterkningslag
Ubundet asfaltgranulat kan bare brukes i ett lag i overbygningen, med
følgende ÅDT-begrensninger:
• Øvre bærelag – ÅDT < 1 500
• Nedre bærelag – ÅDT < 10 000
Ak bør ikke brukes i områder med stor tung statisk eller saktegående trafikkbe-
lastning (busslommer, lyskryss, kanalisering).
Lastfordelingskoeffisient bestemt i henhold til Håndbok 198 (Ref. 5) skal opp-
gis.
Asfaltgranulat legges ut i ett eller flere jevntykke og homogene lag med samlet
tykkelse inntil 10 cm i øvre og nedre bærelag, og inntil 20 cm i forsterkningslag.
Nominell granulatstørrelse skal være mindre enn halvparten av lagtykkelsen.
Ved komprimering bør tungt statisk valseutstyr benyttes, se også figur 520.8
(knuste materialer).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 225
Kapittel 5 - Vegfundament
523.3 Bærelag av sementstabiliserte materialer
523.30 523.30 Generelt
Bruk av sement til stabilisering av grus- Sementstabiliserte bærelag skal tilpasses underliggende materialer og trafikk-
materialer kan gi et materiale med svært belastning på en slik måte at det ikke oppstår oppsprekking i form av krakele-
forskjellige egenskaper avhengig av ringer eller langsgående sprekker. Sementstabilisert materiale skal ikke benyt-
sementinnhold, kornkurve og tilsetnings- tes på strekninger med større ujevne telehiv, uten at det utføres frostsikring.
stoffer. Viktige egenskaper i denne Materialet bør heller ikke anvendes på atkomstveger eller gang-/sykkelveger.
sammenheng er trykkfasthet og opp-
sprekkingsegenskaper. Økt sementinn- Materialvalg og utførelse skal tilpasses slik at ulemper pga. svinnsprekker i de
hold vil normalt gi økt trykkfasthet og sementstabiliserte materialene blir minst mulig. Sprekkene skal være jevnt for-
større oppsprekking pga. svinn. delt slik at lastfordelende evne i laget opprettholdes. Utførelsen skal også være
slik at det ikke er fare for utvasking av materialer under det sementstabiliserte
Til sementstabilisert grus (Cg) kan det laget. Større sprekker og skjøter mellom ulike materialtyper (for eksempel
benyttes materialer som ikke tilfredsstil- sementstabiliserte materialer i kjørebanen og bituminøse materialer på skulder)
ler kravene til mekanisk stabiliserte må vedlikeholdes ved bruk av fuge-/tettemasser.
bærelag. Dette gjelder kravene til styrke,
kornform, korngradering og mineralogisk Lagtykkelse for sementstabiliserte materialer skal være minimum 15 cm.
sammensetning. Lagtykkelsen varieres etter trafikkbelastning og utredes i det enkelte tilfelle. På
isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS) bør lagtykkelsen være minimum
25 cm.
Bærelaget skal ikke utsettes for frost før det har oppnådd minimumsfasthet for
forvitringsmotstand bestemt ved proporsjonering.
Sement og vann skal tilfredsstille kravene i NS-EN 206-1.
523.31 Sementstabilisert grus (Cg)
523.310 Generelt
Sementstabilisert grus kan bestå av sand/grus eller knust fjell stabilisert med
sement. Materialet bør normalt produseres i verk og legges ut med utlegger
med stampekniver og tung komprimeringsscreed. Materialet kan også legges ut
med veghøvel.
Det vil være forskjellige forutsetninger for valget av Cg til bærelag. Material-
valg, produksjon og utførelse, med tilhørende krav og kontrollmetoder/-
mengder, må tilpasses de ulike forutsetninger og situasjoner for bruken av Cg
til bærelag.
226 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.311 Krav til materialet og kontrollomfang 523.311
Figur 523.16 angir krav til materialet og minimum kontrollomfang for sements- Den forholdsvis glatte overflaten kan gi
tabilisert grus. dårlig vedheft mellom Cg-laget og asfalt-
dekket. Dette kan løses ved bruk av enkel
overflatebehandling like etter at Cg-laget
Kontroll av Kvalitetskrav Kontrollomfang
er utlagt, alternativt må en vurdere tyk-
Krav Tole- Maks. tillatt Min. 1 prøve pr.
kelsen på asfaltlaget.
ranser 7) avvik mengdeenhet
Figurene 523.17 og 523.18 viser yttergren-
Materialproduksjon
1) ser for materialer egnet til sementstabili-
- korngradering Iht. valgt resept 20 % 500 m3
sering. Korngraderingen vil ha betydning
- vann/sement forhold 0,8 – 1,0 20 % 0,2 % 250 m3
for proporsjonering, utleggingsmåte, kom-
- trykkfasthet etter 7 døgn3) 5 MPa 20 % 0,8 MPa 250 m3
primering og trafikkering av utlagt materi-
- komprimering4) Som for bærelag. Se figur 520.6 250 m3
ale. I praksis er det derfor nødvendig å
benytte et snevrere område for korngrade-
Ferdig utlagt materiale
ring. Ved produksjon av Cg i verk ev.
- trykkfasthet etter 28 døgn5) 7,0 MPa 20 % 1,1 MPa 250 m
betongstasjon har man som regel god
- forvitringsmotstand6) ≤ 1 % vekttap 20 % 0.3 % 250 m
mulighet for å sette sammen og tilpasse
- komprimering Som for bærelag. Se figur 520.6 25 m 2)
korngraderingen spesielt, og det kan eta-
bleres relativt snevre toleranser. Se figur
1) Se figur 523.19. 523.19.
2) Lengden økes til 50 m for samleveger.
3) Bestemmes for stampeprøver laget av fersk masse. Ved utlegging av prøvestrekning med Cg
4) Komprimering bestemmes ut fra densitet på stampeprøver sammenlignet med proporsjonering. kan en avklare hvorvidt korngraderingen
5) Prøvene bores ut så snart som mulig og herdes ved 20 °C i 28 døgn. er slik at materialet lett lar seg kompri-
6) 1 prøve i hver serie tas for bestemmelse av forvitringsmotstand ved fryse/tineforsøk. Ingen mere, ev. om det er ønskelig å endre korn-
prøve skal ha et vekttap større enn 1 % etter 30 vekslinger og ikke akselererende vekttap. graderingen for lettere å oppnå akseptabel
Ved visuell vurdering av frostbestandighet, se Håndbok 014 kap. 14.733 (Ref. 6). komprimering. Dette er særlig aktuelt å
7) Maks. antall prøver utenfor krav (20 % tilsvarer 1 av 5 prøver utenfor krav). vurdere når Cg legges på isolasjonsplater.
Vanninnholdet bør ligge 1-2 % under opti-
Figur 523.16 Kvalitetskrav og kontrollomfang, sementstabilisert grus malt vanninnhold ved Modifisert Proctor.
Dette gjelder både ved prøvestamping og
Trykkfastheten etter 28 døgn skal være minimum 15 MPa dersom ÅDT > 5000 ved produksjon og utlegging.
eller dersom materialet benyttes over isolasjonsmaterialer.
Trykkfasthet
Prøver for trykkfasthet stampes av materi-
Tilslagets korngradering skal utredes og dokumenteres i det enkelte tilfelle og
ale mindre enn 20 mm. Husk å korrigere
bør ha en korngradering innenfor grensene vist i figur 523.17 og figur 523.18.
for eventuelt materiale > 20 mm ved
Ved produksjon bør toleransene være som vist i figur 523.19, i forhold til korn-
sammenligning av komprimeringskontroll
kurven som er lagt til grunn ved proporsjonering.
på veg. Om korrigering se Håndbok 014,
punkt 14.462 (Ref. 6).
Det skal ikke være nevneverdig belegg på steinmaterialet og eventuelt belegg
skal være løst. For bedømmelse av belegg, se Håndbok 014, kap. 14.453. Produksjonskontrollen utføres på materiale
tatt fra verket (el. lasset), og stampes i
Kornstørrelse Passering % sylinder med høyde 15 cm og diameter 15
cm, og trykkprøves etter 7 døgns herding
45 mm 100 ved 20 ºC. Kravene til disse prøvene skal
31,5 mm 90 - 100 være som bestemt ved proporsjonering og
22,4 mm 65 - 100 i oppsatt arbeidsresept. Komprimerings-
16 mm 51 - 100 målinger på veg inngår også i produk-
8 mm 36 - 100 sjonskontrollen.
4 mm 25 - 100
2 mm 17 - 100 Humusinnhold
1 mm 13 - 91 Humusinnholdet bestemmes etter NaOH-
0,5 mm 10 - 82 metoden. Fargestyrke lys-brun (1,5 -2,0)
0,25 mm 8 - 62 indikerer at sementtilsetningen må økes i
0,063 mm 5 - 26 forhold til det normale for å tilfredsstille
kravene til trykkfasthet og forvitringsmot-
stand.
Figur 523.17 Korngradering for materialer egnet til sementstabilisering
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 227
Kapittel 5 - Vegfundament
Figur 523.18 Grensekurver for materialer egnet til sementstabilisering
Korngraderingen bør være slik at Cg-massen er tilstrekkelig stabil for anleggs-
trafikkering umiddelbart etter komprimering, dersom dette er nødvendig ut fra
hensyn til rasjonell drift. Til bruk som bærelag på høytrafikkveg, bør kornkurven
tilfredsstille kravene til mekanisk stabiliserte bærelag, kap. 523.1 og med tilsva-
rende toleranser.
Tilslag med kornkurve innenfor skravert område i figur 523.18 er best egnet. En
forholdsvis velgradert og «hengende» kurve vil være å foretrekke. Varierer korn-
graderingen mye, kan det være nødvendig å utarbeide alternative resepter,
og/eller vurdere tiltak for å gi jevnere kvalitet på tilslaget.
Toleranser, masseprosent
Korngradering Enkelt- Middel av antall prøver
prøver 2 5 10
På sikt grovere enn 2 mm ± 11 ± 9,5 ± 8,5 ± 7,5
500 µm ≤ sikt ≤ 2 mm ± 8 ± 6 ± 5,0 ± 4,5
På sikt 125 µm og 250 µm ± 4 ± 3,5 ± 3,0 ± 2,5
På sikt 63 µm ± 4 ± 3,5 ± 3,0 ± 2,5
Figur 523.19 Toleranser ved produksjon – korngradering, Cg
Brukbarheten til materialet skal vurderes ved fryse-/tineforsøk og trykkfast-
For Cg i tunneler se Håndbok 021 hetsforsøk med hensyn til det valgte bruksområdet. Minimumsfasthet for Cg
Vegtunneler (Ref. 11) bør være 5,0 MPa for 7-døgns stampeprøver. Minimum sementinnhold bør
være 4,5 % av den totale mengde tørt tilslagsmateriale.
Ved bruk av Cg på isolasjonsplater av
ekstrudert polystyren (XPS) skal Cg ha Det skal utarbeides arbeidsresept som angir korngradering, vanninnhold og
trykkfasthet tilsvarende C15. sementinnhold, samt tørrdensitet etter Modifisert Proctor. Det kan eventuelt
brukes en mindre arbeidskrevende komprimeringsmetode ved tillaging av prø-
ver for produksjonskontroll, for eksempel Kangohammer (som kalibreres mot
Modifisert Proctor ved proporsjoneringen).
228 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.312 Produksjon og utførelse
Forholdet vann/sement (v/c-forholdet) bør være i området 0,8-1,0. Figur 523.20
viser maks. tillatt tidsrom for utførelse av sementstabiliserte naboseksjoner.
Lufttemperatur ºC 5-10 10-20 Over 201)
Maks. tidsrom mellom utførelse av to veghalvdeler (timer) 3 2 1,5
Maks. tidsrom fra blanding til utført komprimering (timer) 4 3 2,5
523.313
1) I spesielt tørt vær bør tidsfristen reduseres. Sementstabiliserte materialer legges kon-
tinuerlig uten fuger. Laget kan om nød-
Figur 523.20 Maks. tidsrom mellom utførelse av naboseksjoner og fra blanding til fullført vendig trafikkeres umiddelbart etter
komprimering utførelsen, unntatt for ensgradert sand
og sementstabilisert pukk som først kan
trafikkeres etter 1-2 døgns herding.
523.313 Komprimering
Det sementstabiliserte materialet skal legges ut og komprimeres innen det Sementstabilisert bærelag gir vanligvis
angitte tidsrom som vist i figur 523.20. svinnsprekker i en avstand av 10-15
meter når trykkfastheten er omkring 7
Komprimeringen skal utføres som for bærelag beskrevet i figur 520.6. MPa. Økes trykkfastheten til >10 MPa
bør det være fuger med 5-10 m mellom-
523.314 Etterbehandling rom.
Åpnes vegen for vanlig ferdsel, bør dekket legges så raskt som mulig etter
komprimering av det sementstabiliserte bærelaget. Ved utlegging av Cg på isolasjonsplater
er det særlig viktig å unngå at platene
Av hensyn til herdeprosessen bør fuktigheten i Cg-laget bevares ved at over- blir skadd som følge av overkomprime-
flaten tettes med forsegling eller eventuelt klebing samme dag som bærelaget ring eller av anleggstrafikk på fersk Cg.
legges, for senere dekkelegging.
Kanten på dagskjøtene bør være rett og
Forseglingen utføres med en polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE, se vertikal helt ned.
kap. 654.3. Eventuelt kan forseglingen utføres som enkel overflatebehandling
(Eo) med PmBE som bindemiddel, se kap. 642. 523.314
I situasjoner der det stabiliserte laget blir
Ved klebing skal overflaten være tilsynelatende tørr (ikke fritt vann). Jordfuktig liggende uten trafikk, kan det i stedet for
overflate kan aksepteres. Klebingen bør utføres så nær opp til legging av bind- forsegling utføres vanning i 7 døgn eller
laget som mulig. Klebingen skal utføres med polymermodifisert bitumenemul- inntil fast dekke blir lagt. Før legging av
sjon PmBE. Cg-laget skal ikke trafikkeres etter at klebingen er påført da trafikk fast dekke børstes løst materiale vekk,
medfører stor fare for at klebingen blir skadet. og det utføres klebing med egnet klebe-
middel.
523.32 Sementstabilisert pukk (Cp)
523.320 Generelt
Sementstabilisert pukk består av ensgradert åpent pukklag som avbindes ved
hjelp av sementmørtel.
523.321 Krav til materialet og kontrollomfang
Pukken skal være åpen og ikke inneholde kjemiske stoffer eller forurensninger
som kan virke skadelig på betong.
Øvre nominelle kornstørrelse bør være mellom 1/2-2/3 av bærelagstykkelsen,
og steinmaterialet bør være ensgradert. Krav til materialet og kontrollomfang er
gitt i figur 523.21.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 229
Kapittel 5 - Vegfundament
Kontroll av Kvalitetskrav Kontrollomfang
Krav Min. 1 prøve pr. mengdeenhet
Materialproduksjon
- Los Angeles-verdi ≤ 40 1) 5000 m3
- Flisighetsindeks ≤ 45 1) 5000 m3
Ferdig utlagt materiale
- komprimering Se fig. 520.9 25 m veg 2)
1) Anbefalte verdier
2) For samleveger økes lengden til 50 m
Figur 523.21 Kvalitetskrav og kontrollomfang, sementstabilisert pukk
Det skal ikke være nevneverdig belegg på steinmaterialet og eventuelt belegg
skal være løst. For bedømmelse av belegg, se Håndbok 014 (Ref. 6), pkt. 14.453.
Sand, fillersand og filler som skal benyttes i sementmørtelen, skal tilfredsstille
kravene i NS-EN 206-1. Sandens største kornstørrelse og gradering bør avpas-
ses etter pukksorteringen, se figurene 523.22 og 523.23.
For pukk 32/63 mm For pukk 40/80 mm
(sikterenhet G85/15) (sikterenhet G85/15)
Kornstørrelse, mm Passering i % Passering i %
4 100 100
2 90-98 80-90
0,5 50-75 35-50
0,25 22-45 12-22
Figur 523.22 Korngradering for sand til sementstabilisert pukk
Figur 523.23 Grensekurver for sand til sementstabilisert pukk
Mørtelens fasthet skal tilfredsstille klasse C15. Det vises for øvrig til NS 3420.
523.322 Produksjon og utførelse
Det henvises til NS 3420 kap. K3 pkt. 33.8.
230 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
523.323 Komprimering
Komprimering skal utføres som for forkilt pukk, se pkt. 520.133, figur 520.9.
523.324 Etterbehandling
Det henvises til NS 3420 kap. K3 pkt. 33.8.
523.33 Kontroll
Kontroll av kvaliteten ved produksjon og utlegging, utføres etter kap. 520.12,
figur 520.2 og kap. 520.13.
524. Frostsikringslag
524.0 Generelt
524.01 Funksjonskrav
Hensikten med frostsikringslag er å hindre at frostnedtrengning skal medføre
skader på veg eller andre konstruksjoner som følge av telehiv eller reduserte
bæreevneegenskaper i teleløsningsperioden.
Overbygningen over frostsikringslaget skal dimensjoneres slik at trafikkbelast-
ningen ikke medfører nedknusing av frostsikringsmaterialet som forringer
materialets isolasjonsegenskaper eller forårsaker skadelige deformasjoner.
Avslutning av et isolert område skal utføres på en slik måte at overgangen til
uisolert område blir jevn og uten at kjørekomforten reduseres nevneverdig.
524.02 Materialvalg og dimensjonering
Som frostsikringslag kan benyttes sand, grus- og steinmateriale, granulat av
lettklinker eller skumglass, samt isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS).
Frostsikringen skal skje ut fra dimensjonerende frostmengde som varierer med
typen konstruksjon, vegtype og trafikkmengde (se kap. 512.4). Se også vedlegg
1 og 2 for bestemmelse av frostmengder, frostdybder og lagtykkelser for frost-
sikringen.
524.1
524.1 Sand, grus- og steinmateriale Bruk av sand, grus- og steinmaterialer
Materialkvaliteter som frostsikring er mest aktuelt ved
Dersom frostsikringsmaterialet ikke tilfredsstiller kravet til forsterkningslag skal nyanlegg, hvor det er god tilgang på
overbygningen over frostsikringslaget dimensjoneres som for undergrunn i rimelige materialer, eksempelvis over-
bæreevnegruppe 4 dersom frostsikringslaget er tykkere enn 40 cm. Inngår skudd av telesikre materialer fra skjæ-
frostsikringslaget som en del av forsterkningslaget, gjelder samme krav til ringer i linja.
materiale og utførelse som for forsterkningslag.
Ved bruk av materialer med inntil 15 %
Den del av frostsikringslaget som kommer i tillegg til nødvendig forsterk- under 0,063 mm vil materialet normalt
ningslag, kan komprimeres som for fylling av tilsvarende materialer. I denne være litt telefarlig. Effekten av frostsik-
delen kan også materialer med opptil 15 % under 0,063 mm regnet av materia- ringen blir i dette tilfellet ikke fullverdig.
ler ≤ 20 mm og med Cu ned til 3 benyttes. Dette antas likevel ikke å gi nevneverdig
telehiv.
Anleggsteknisk utførelse
Om utkiling for å unngå ujevn telehiv ved kryssende ledninger, kulverter mv. Ved bruk av spesielt åpne steinmaterialer
og ved overgang mellom fjell og telefarlig jord, se kap. 512.43. vil frosten kunne gå dypere enn det som
er angitt i vedlegg 1, figur V1.1, på
Ved frostsikring i eksisterende veg utføres dette som vist i figur 524.1. Normalt grunn av konveksjon. Om frysedybder i
vil det være behov for fiberduk mellom materialene i undergrunnen og frostsi- ulike materialer, se Håndbok 016
kringslaget. Geoteknikk i vegbygging (Ref. 10).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 231
Kapittel 5 - Vegfundament
Figur 524.1 Frostsikring av eksisterende veg med sand, grus, stein
524.2 Isolasjonsmaterialer
524.21 524.21 Plater av ekstrudert polystyren (XPS)
Frostsikring med isolasjon er egnet både Materialkvaliteter, isolasjonsplater
ved bygging av nye veger og ved for- Det benyttes isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Isolasjonsplatene
sterkning eller utbedring av eksisterende skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser. Bruk av andre skumplastmate-
veger. Isolerte veger medfører tynnere rialer enn ekstrudert polystyren skal begrunnes særskilt.
overbygninger, redusert grusforbruk samt
grunnere grøfter i forhold til frostsikre Isolasjonsplater med korttids trykkfasthet på minst 500 kN/m2 skal brukes.
veger av sand/ grus/stein.
For bruk av plater i kombinasjon med Cg-bærelag vises det til Håndbok 021
Isolasjonsmaterialer i en vegkonstruksjon Vegtunneler (Ref. 11).
vil gjennom året utsettes for varierende
temperatur og vanndamptrykk. Dette Frostmessig dimensjonering (valg av platetykkelse) foretas i henhold til kap.
forårsaker fuktvandring inn og ut av 512.4 samt vedlegg 1 og 2. Tynne plater medfører økt fare for fuktopptak med
materialet. Fuktopptaket i et isolasjons- påfølgende reduserte isolasjonsegenskaper. Det anbefales derfor ikke bruk av
materiale reduseres vesentlig ved tynnere plater enn 40 mm med unntak ved utkiling fra isolert til uisolert områ-
økende platetykkelse. de.
Dersom isoleringen ikke kan avsluttes på Materialer i kontakt med isolasjonsplater
telehivsfritt område, må det foretas utki- Materialer i kontakt med isolasjonsplatene skal være velgraderte med øvre
ling med tynnere plater. Se kap. 512.43. nominelle kornstørrelse 32 mm. Materialet over platene skal tilfredsstille kra-
Utkilingen skal være så jevn som mulig, vene til Fk eller Gk, se kap. 523.1, og finstoffmengden bør være opp mot det
men fuktopptak vil endre isolasjonsev- maksimalt tillatte.
nen over tid og vil også endre virkningen
av utkilingen. Laget på oversiden av platene skal være minimum 30 cm tykt (ferdig kompri-
mert). På steder med stor isingsfare bør tykkelsen økes.
Isingsfare
Bruk av isolasjonsplater kan øke isingen Anleggsteknisk utførelse
på vegoverflaten på høstparten. Sideveis avsluttes platene minimum 0,3 m utenfor skulderkant som vist i figur
Isingstendensen vil minske med økende 524.2. Ved avkjørsel som er forutsatt brøytet, bør isolasjonsplatene føres minst
overbygningstykkelse, økende fuktinn- 2 m ut i avkjørselen. Platetykkelsen bør da reduseres til det halve for den siste
hold i grusen over platene og med min- meteren.
kende isolasjonstykkelse. Særlig er fukt-
innholdet viktig. Det er derfor en fordel å
bruke grus med finstoffinnhold som lig-
ger opp mot det tillatte (maks. 8 % ≤ 63
µm av materiale ≤ 20 mm).
Overbygningen på tilstøtende strekning-
er har betydning for om isingen på den
isolerte strekningen relativt sett oppfat-
tes som stor eller liten.
Figur 524.2 Frostsikring av veg med skumplast
232 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Tillatt avvik i teoretisk høyde for underlaget er ± 40 mm og jevnheten målt med For en veg med betongdekke bør den
3 m rettholt skal være mindre enn 20 mm. Isolasjonsplatene skal ligge stabilt totale overbygningstykkelsen over isola-
og skal ikke ”ri”på små rygger og større stein. Underlaget skal alltid kompri- sjonsplatene være minst 500 mm.
meres før platene legges ut. Et tynt avrettingslag med velgradert materiale kan
benyttes dersom det ellers ikke oppnås tilstrekkelig jevnhet på underlaget. På steder hvor isingsfaren anses å være
særlig stor pga. vegens beliggenhet (nær
Platene skal legges tett uten sprekker. Sprekker på opptil 5-10 mm kan unn- vann, i skygge, m.v.), bør overdekningen
taksvis tolereres i kurver. Ved utlegging av gruslaget over platene skal det påses over isolasjonen økes.
at platene ligger stabilt og ikke forskyver seg. Større sprekker kan føre til telehiv
konsentrert om platesprekkene. I tunnelåpninger er det fare for isdan-
nelse og disse må vises spesiell opp-
Isolasjonsplater bør ikke legges i to lag. merksomhet ved isolering.
Det skal ikke kjøres direkte på platene. Grusmaterialene over platene tippes på
allerede utlagt lag og legges/doses ut i ett lag. Materialene skal komprimeres
før annen anleggstrafikk tillates. Krav til komprimering er som for forsterk-
ningslag, se kap. 520.133.
524.22 Lettklinker
Materialkvaliteter
Lettklinker (ekspandert leire) kan benyttes som frostsikringsmateriale, se punkt
512.422 og vedlegg 1. Lettklinker leveres i forskjellige sorteringer (se også kap.
234). Utleggingsmetoden bestemmer hvilken sortering som skal/kan benyttes.
Anleggsteknisk utførelse 524.22
Laget med lettklinker må ha sidestøtte ved utlegging. Dette oppnås ved at Det kan eventuelt brukes duk rundt lett-
materialet legges i et trau eller ved at det legges ranker opp på begge sider. Se klinkeren for å unngå bruk av ranker.
figur 524.3.
Fig 524.3 Bruk av trau og ranker for sidestøtte til lettklinker
Lettklinker kan legges ut med beltegående doser, gravemaskin eller veghøvel.
Ensgraderte sorteringer (for eksempel 10/20 mm) kan blåses ut med spesialut-
styr. Utstyret må velges slik at unødig nedknusing av materialet unngås. Blåsing
er den gunstigste metoden da dette gir en viss forkomprimering av materialet
samtidig som materialet blir behandlet skånsomt.
Fiberduk klasse 3 bør benyttes for å separere lettklinkeren fra andre materialer, Det er ikke nødvendigvis behov for fiber-
særlig fra telefarlig materialer i undergrunnen. For å beholde isolasjonsevnen duk der lettklinker eller skumglassgranu-
bør materialet separeres fra overliggende materialer. lat benyttes som lette fyllmasser.
Komprimering utføres etter at det er lagt ut ca. 30 cm grus over lettklinkeren.
Komprimeringen utføres som for forsterkningslag. Gruslaget kan med fordel
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 233
Kapittel 5 - Vegfundament
legges ut med doser, men hvis annet utstyr benyttes, skal en påse at hjullastene
ikke gir deformasjon i isolasjonslaget.
524.23 Skumglass
524.23 Materialkvalitet
Skumglassgranulat har stor stabilitet Skumglassgranulat produseres av returglass og kan brukes både som frostsi-
pga. kornformen og overflateteksturen. kringsmateriale og som lette fyllmasser (se kap. 234). Til frostsikring skal det
brukes granulat med tørr, løs densitet 225 kg/m3 (nominell densitet).
Frostmessig dimensjonering (valg av tykkelse) foretas i henhold til kap. 512.4
samt vedlegg 1 og 2.
Dimensjonering av overbygning over skumglasslaget (bæreevnegruppe 3) fore-
tas som vist i kap. 512.13.
Anleggsteknisk utførelse
Ved utlegging skal materialet behandles med varsomhet for å unngå unødig
nedknusing. Utlegging kan utføres med veghøvel eller doser, og for kortere
strekninger kan beltegående gravemaskin benyttes. Skumglasset bør ikke leg-
ges ut i tykkere lag enn 50-60 cm.
Fiberduk klasse 3 benyttes over skumglasslaget for å separere skumglasslaget
og overliggende lag. Dersom skumglasset legges på et underlag som medfører
fare for sammenblanding av materialene, benyttes også en fiberduk her.
Komprimering direkte på skumglassgranulatet utføres med beltegående utstyr
med beltetrykk maks. 50 kN/m2. Komprimering av overliggende gruslag utføres
som for forsterkningslag.
Det tillates ikke anleggstrafikk direkte på skumglasslaget.
525. Armering
525. Formål og plassering
Se Intern rapport nr. 1991 Armering av Ved nyanlegg kan det være aktuelt å benytte armeringsprodukter (nett, duk og
veg (Ref. 8). kompositter) ved veg på bløt grunn. Ved forsterknings- og utbedringsprosjekter
kan armeringsprodukter benyttes for å redusere faren for oppsprekking ved
Armeringsnett som er plassert i over- breddeøkning, frostnedtrengning og refleksjonssprekker samt å gi et visst
bygningen, vil kunne redusere spordan- bidrag til bæreevnen (se kap. 51.)
nelse i dekket som skyldes svikt i meka-
nisk stabiliserte materialer. Ved telehiv Ved nyanlegg på bløt grunn plasseres armeringsproduktet vanligvis i under-
kan man også oppnå å redusere sprekk- kant av forsterkningslaget. Det bør legges fiberduk under armeringsproduktet
dannelsene eller ujevnt hiv. for å hindre at bløte masser trenger opp i overbygningen (jfr. kap. 521). Ved for-
sterknings- og utbedringstiltak vil det være aktuelt å plassere armeringspro-
Se forøvrig kap 235 ”Armering under fyl- duktene høyere opp i overbygningen.
ling” og vedlegg 9 ”Tiltak”.
Dekketykkelsen over asfaltarmering skal være minimum 4 cm. Ved bruk av stål-
nett skal dekketykkelsen økes til minimum 5 cm.
Materialvalg
Ved valg av armeringsnett skal det tas hensyn til samvirkeegenskaper mellom
nettet og materialene det skal brukes sammen med.
Ved bruk av armeringsnett i overbygningen skal typen nett velges ut fra hensy-
net til gjenbruk. I asfaltmasser bør det kun benyttes armeringsprodukter som
234 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
lar seg frese. Aktuelle produkter er glassfibernett, glassfiberkompositter og noen
typer plastnett. Ut fra dette bør stålnett kun brukes der det ikke vil bli aktuelt å
gjenbruke materialene.
Leverandør av armeringsnett skal dokumentere at nettet har den forsterk-
ningseffekt som er forutsatt ved dimensjonering.
Glassfiber knuses ved slagpåkjenning, og glassfibernett kan derfor ikke benyt-
tes under grove forsterkningslag eller bærelag. Glassfibernett egner seg best
som asfaltarmering, men det skal sikres god vedheft mellom lagene over og
under nettet. Særlig gjelder dette der armeringen er en kompositt. I slike tilfel-
ler vil klebing over kompositten også kunne være nødvendig.
Nett-/dukkvalitet kan velges etter anbefalingene i figur 525.1.
Min. strekkstyrke
Tiltak mot (kN/m) ved 2 % tøyning Merknad
Reduksjon av spordannelse 5-10 1)
Telehiv 50 små telesprekker
80 middels telesprekker
100 store telesprekker
1) Ved spesielt bløt undergrunn bør styrken vurderes spesielt.
Figur 525.1 Veiledende valg av armeringsprodukt
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 235
Kapittel 5 - Vegfundament
53. Forsterkning av veg
530. Generelt
530.1 530.1 Innledning
Se også Skadekatalog for bituminøse Med forsterkning menes tiltak som tar sikte på å bedre en vegs bæreevne. I
vegdekker (Ref. 16). praksis vil også en rekke andre tiltak som ikke direkte er rettet mot økning av
bæreevnen, gå under denne betegnelsen. Det gjelder f.eks. bedring av dekke-
tilstanden, kantforsterkning, fjerne/redusere telehiv osv.
Forsterkning innbefatter ikke tiltak for heving av vegens geometriske standard.
Det kan likevel i mange tilfeller være fornuftig å kombinere forsterkning med
mindre vegutbedringer, trafikksikkerhetstiltak o.l.
Forsterkning er aktuelt på eksisterende veg dersom man ønsker å:
• øke tillatt aksellast
• forlenge dekkelevetiden
Et forsterkningsarbeid kan bli utløst av andre behov enn det rent forsterk-
ningsmessige, som for eksempel:
• behov for geometrisk oppretting (tverrfall, lengdeprofil)
• overgang fra grusdekke til fast dekke
• kantforsterkning
530.2 Kvalitetssikring
530.21 Generelt
Det gjelder samme kvalitetskrav ved forsterkningsarbeid som ved nyanlegg.
Følgende element vurderes spesielt:
• drenering, riktig fall, dybde, profil (grøfteskråning)
• stikkrenner (dimensjonering og plassering), enhetlig kvalitet
• tiltak mot telehiv
• overgang mellom gammel veg og ny fylling ved breddeutvidelse
• riktig tverrprofil (takfall, tverrfall)
• filterforhold mellom gammel veg og nytt forsterkningslag og/eller
bærelag, bruk av duk/filterlag
• forsterkningslag
• bærelag
• vegdekke
• armering, krav til produkt og korrekt leggemetode
530.22 Dokumentasjon av utført kvalitet
Kontroll av utførelse skal foretas og rapporteres fortløpende i samsvar med
kontrollplaner. Avvik fra planer/forutsetninger rapporteres. Ferdig utført for-
sterkning skal dokumenteres ved måling av:
• oppnådd bæreevne (for eksempel gjennom endret indeksverdi)
• spor/jevnhet/tverrfall
• bredde
samt beskrivelse av utført forsterkning (materialer, tykkelser, grunnlagsdata).
236 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
531. Dimensjonering
531.0
531.0 Generelt For det enkelte prosjekt bør det foretas
Et forsterkningsarbeid vil normalt ta utgangspunkt i et behov for å oppnå en en vurdering av hvilket mål som skal set-
styrkemessig oppbygning som tilsvarer ny veg. Derved kan man også få en til- tes for forsterkningsarbeidet. For strek-
standsutvikling som tilsvarer den en ny veg har. ninger under 100-200 m kan det være
rimelig å tilpasse forsterkningen tilstan-
Et forsterkningsarbeid kan også utløses av et behov for å øke tillatt aksellast. den på tilstøtende veg. For strekninger
over 500-1000 m kan det være rimelig å
På korte strekninger bør det vurderes om målet bør begrenses til å oppnå en ta sikte på en forsterkning som for ny
tilstandsutvikling som harmonerer med tilstøtende veg. veg.
Trafikkbelastning En dimensjoneringsperiode på 20 år
Trafikkbelastningen ved forsterkning uttrykkes ved antallet ekvivalente 10 betyr at vegkonstruksjonen er dimensjo-
tonns aksler (N), se figur 512.6. Det skal normalt benyttes: nert for den trafikkbelastning som pålø-
• 10 tonn aksellast per i løpet av 20 år. Dekkelevetiden vil
• 20 år dimensjoneringsperiode normalt være betydelig mindre enn 20
år.
531.1 Når er det behov for forsterkning? 531.1
Forsterkning er aktuelt når dekkelevetiden er unormalt lav i forhold til det som ”Funksjonell dekkelevetid” er den dekk-
anses som en akseptabel dekkelevetid for den aktuelle dekketype og trafikkbe- elevetid man registrerer fra dekket er
lastning (ÅDT). nylagt og fram til utløsende vedlike-
holdsstandard er nådd. Funksjonell dekk-
Forsterkning er også aktuelt når tillatt aksellast skal økes. elevetid kan fastlegges ut fra de årlige
tilstandsregistreringer for spor og jevn-
Funksjonell dekkelevetid fastlegges ut fra utviklingen i tilstandsverdiene for het.
spor og jevnhet og den utløsende standard som er gitt for dekkefornyelse.
Dersom tilstandsregistreringene dekker en full syklus fra en dekkelegging til en ”Normert dekkelevetid” er den dekkele-
ny, kan dette være et godt utgangspunkt, men det vil normalt være behov for å vetid man bør forvente på en veg som er
justere for dekkefornyelse som ikke har skjedd samtidig med at utløsende stan- dimensjonert riktig og under normale
dard er nådd. klima- og belastningsforhold (se figur
531.2).
Lav dekkelevetid er et tegn på at noe ved vegkonstruksjonen er feil, men ikke
nødvendigvis at det er behov for forsterkning. I fastleggelsen av dekkelevetid er
det derfor nødvendig å skille ut forhold som kan innvirke på lav dekkelevetid:
Forhold med innvirkning på jevnhet Forhold med innvirkning på spor
- Telehiv (oppsprekking) - Piggdekkslitasje
- Svake kanter (kantsprekker, svanker) - Feil materialbruk
- Setninger
- Feil materialbruk
Figur 531.1 Forhold med innvirkning på jevnhet og spor
531.2 Bestemmelse av forsterkningsbehov
531.21 Forsterkningsbehov ved unormal lav dekkelevetid
På vegstrekninger der den registrerte funksjonelle dekkelevetiden er unormal
lav, bør forsterkningsbehovet fastlegges med utgangspunkt i vegdekkets leve-
tidsfaktor f.
f = forholdet mellom funksjonell dekkelevetid og normert dekkelevetid
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 237
Kapittel 5 - Vegfundament
Framgangsmåten forutsetter at normert dekkelevetid kan fastlegges. Figur
531.2 angir verdier for normert dekkelevetid som kan benyttes, avhengig av
dekketype og ÅDT.
L NORMERTE DEKKELEVETIDER FOR ULIKE DEKKETYPER
(år)
Dekketype ÅDT
< 300 300 -1500 1500 -3000 3000 -5000 5000 -10000 10000 -15000 > 15000
Ska 9 7 6
(8-10) (6-8) (5-7)
Ab 13 11 8 6 5
(12-14) (10-12) (7-9) (5-7) (4-6)
Agb 13 12
(12-14) (11-13)
Ma, Egt, Egd 14 12 10
(12-16) (10-14) (9-11)
Tallene i parentes angir normale utslag, avhengig av klima og lokale forhold.
For andre dekketyper enn de angitte kan normert dekkelevetid vurderes ut fra en sammenlig-
ning med de oppgitte dekketyper.
Figur 531.2 Normerte dekkelevetider (år) for ulike dekketyper og ÅDT
Lokale forhold og erfaringer med dekkelevetid kan tilsi at andre dekkeleve-
tider enn de oppgitte benyttes som akseptabel dekkelevetid, men bruk av
dekkelevetider utenfor det angitte intervall skal begrunnes spesielt.
En lav levetidsfaktor gjenspeiler en svakhet i konstruksjonen, for eksempel at
dimensjoneringen generelt er for dårlig i forhold til trafikkbelastningen. Det
kan imidlertid være svakheter i vegkonstruksjonen som innebærer at det ikke
vil være tilstrekkelig bare å legge nytt dekke, selv om forsterkningsbehovet vur-
dert ut fra levetidsfaktoren tilsier kun et dekke. Ved en levetidsfaktor på 0,7 eller
lavere skal det derfor alltid gjennomføres oppgravingsprøver og en vurdering av
opptredende skader som angitt under, slik at eventuelle fundamentale svakhe-
ter i konstruksjonen kan avdekkes og utbedres som en del av forsterkningsar-
beidet.
531.21
For vegdekker med levetidsfaktor ned Vegdekker med levetidsfaktor over 0,7
mot 0,7 vil det normalt være en fordel å For vegdekker med levetidsfaktor over 0,7, vil den nødvendige styrkeforbedring
velge dekker som også bidrar styrke- normalt sikres gjennom den ordinære dekkefornyelse. Ut fra skadeforhold mv,
messig, dvs. vegdekker med en viss tyk- kan det imidlertid ofte være aktuelt med andre tiltak, som omfatter lag under
kelse. vegdekket.
Vegdekker med levetidsfaktor 0,7 – 0,5
For vegdekker med levetidsfaktor mellom 0,7 og 0,5 skal det tas utgangspunkt i
forsterkningsbehov som angitt i figur 531.3, men forsterkningsbehovet skal
også undersøkes ved hjelp av oppgravingsprøver, se pkt. 531.231. En vurdering
av opptredende skader skal foretas.
238 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
FORSTERKNINGSBEHOV VED UNORMAL LAV
U OPPTREDENDE DEKKELEVETID
(indeksverdi, Fdiff ) 1)
Trafikkgruppe (N, mill.)
Levetidsfaktor 2) A ( < 0,5 ) B ( 0,5 - 1 ) C (1-2) D ( 2 - 3,5 )
f = 0,8 6 6 7 8
f = 0,7 9 9 10 11
f = 0,6 12 13 14 15
f = 0,5 15 17 18 19
1) I tillegg til de oppgitte indeksverdier forutsettes at evt. spordannelse er rettet opp
2) Vegdekkets levetidsfaktor, f = forholdet mellom funksjonell dekkelevetid og
normert dekkelevetid
Definisjon:
Figur 531.3 Forsterkningsbehov (Fdiff ) ved unormal lav opptredende dekkelevetid, uttrykt i Fdiff = behov for forsterkning (lagtykkelse
indeksverdi x lastfordelingskoeff.)
Vegdekker med levetidsfaktor under 0,5
En levetidsfaktor under 0,5 indikerer at vegkonstruksjonen har fundamentale Oppgravingsprøver kan i første rekke si
mangler. Normalt vil en finne at konstruksjonen er underdimensjonert mht. noe om tilstandsutviklingen skyldes at
lagtykkelser, eller materialkvaliteten i ett eller flere av lagene er for dårlig. Hvor hele eller deler av vegkonstruksjonen
problemet ligger vil normalt kunne klarlegges gjennom oppgravingsprøver og generelt er for tynn eller om deler av for
en vurdering av opptredende skader. I tillegg kan både nedbøyningsmålinger eksempel sporutviklingen kan skyldes
og/eller DCP/CBR-målinger bidra til en riktigere fastsettelse av forsterknings- piggdekkslitasje eller feil ved vegdekket.
behovet og en bedre forståelse av den lave dekkelevetiden. Med mindre man
finner helt spesielle årsaker til den lave dekkelevetiden, bør forsterkningen av
vegkonstruksjonen dimensjoneres med utgangspunkt i kravene til ny veg.
531.22 Forsterkningsbehov ved økning av tillatt aksellast
Ved forsterkning knyttet til økning av tillatt aksellast, vil forsterkningsbehovet
avhenge både av den ønskede økning i tillatt aksellast og vegdekkets tilstands-
utvikling (funksjonell dekkelevetid).
Vegdekker med levetidsfaktor over 1,2
På en strekning der tillatt aksellast skal settes opp, ofte fra 8 til 10 tonn, vil det
normalt være partier som skiller seg ut ved at dekkelevetiden er vesentlig høy-
ere enn den normerte etter figur 531.2 (levetidsfaktor over 1,2). Forsterkning er
ikke nødvendig på slike partier.
Vegdekker med levetidsfaktor 0,7 – 1,2
Forsterkningsbehovet, uttrykt ved Fdiff, er vist i figur 531.4 for økning av tillatt
aksellast fra 8 til 10 tonn.
Vegdekker med levetidsfaktor under 0,7
På partier der dekkelevetiden er unormalt lav er forsterkningsbehovet som
angitt i figur 531.4, som inkluderer et tillegg som tar vare på at styrken for
eksisterende veg har vært for lav.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 239
Kapittel 5 - Vegfundament
FORSTERKNINGSBEHOV VED ØKNING
Ø AV TILLATT AKSELLAST
(indeksverdi, Fdiff )
Trafikkgruppe (N, mill.)
Forsterkning Levetidsfaktor 1) A B C D
( < 0,5 ) ( 0,5 - 1 ) (1-2) ( 2 - 3,5 )
Fra 8 til 10 tonn f > 0,8 12 13 14 16
f = 0,8 18 19 21 24
f = 0,7 21 22 24 27
f = 0,6 24 26 28 31
f = 0,5 27 30 32 35
1) Vegdekkets levetidsfaktor, f = forholdet mellom funksjonell dekkelevetid og normert
dekkelevetid
Figur 531.4 Forsterkningsbehov (Fdiff) ved økning av tillatt aksellast fra 8 tonn til 10 tonn
531.23 Andre metoder for fastlegging av forsterkningsbehov
Dekkelevetiden skal normalt være den utløsende faktor for forsterknings-
behov.
Det vil normalt være behov for å verifisere/justere forsterkningsbehovet basert
på dekkelevetid ved supplerende undersøkelser. Dette kan dreie seg om:
• oppgraving og bestemmelse av lagoppbygning
• nedbøyningsmålinger
• undersøkelser av DCP/CBR-målinger
531.231 Oppgraving
531.231 Indeksverdier for eksisterende vegkonstruksjon
Bruk av oppgravingsprøver for bestem- Ved oppgraving og påfølgende laboratorieanalyser bestemmes lagtykkelser og
melse av indeksverdier og forsterknings- lastfordelingskoeffisienter for de ulike lagene/materialene i vegoverbygningen.
behov vil normalt gi et vesentlig større På grunnlag av dette beregnes bærelagsindeks og styrkeindeks for eksisterende
forsterkningsbehov enn vanlig tolking av vegoverbygning ved hjelp av indeksmetoden, se vedlegg 4.
nedbøyningsmålinger.
Eksisterende bærelagsindeks og styrkeindeks(er) sammenlignes deretter med
Bruk av oppgravingsprøver er ment å til- tilsvarende krav til indeksverdier. Forsterkningsbehovet uttrykt ved Fdiff bereg-
svare dimensjonerende / kritisk teleløs- nes som største forskjell mellom eksisterende indekser og korresponderende
ning i en 10 års periode. indekskrav.
Indekskrav
Krav til bærelags- og styrkeindeks beregnes med utgangspunkt i trafikkbelast-
ningen. Sum ekvivalente 10 tonns aksler eller trafikkgruppe bestemmes som for
ny veg, se figur 512.6. Ved forsterkning forusettes normalt 10 tonns aksellast og
20 års dimensjoneringsperiode. Krav til bærelagsindeks og styrkeindeks
bestemmes som for ny veg, se figur 512.7.
Vannømfintlige/telefarlige lag i overbygningen
Dersom det er vannømfintlige/telefarlige lag i eksisterende vegoverbygning skal
disse betraktes som undergrunn, og det skal utføres alternative beregninger av
eksisterende styrkeindeks og krav til styrkeindeks over de enkelte vannømfint-
lige/telefarlige lag.
240 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Dersom det vannømfintlige/telefarlige laget er tynt (under 15 cm) og underlig- 531.231
gende lag er godt drenerende og kapillærbrytende, kan kravet til styrkeindeks Vannømfintlighet bedømmes ut fra andel
over det telefarlige/ vannømfintlige laget reduseres som vist i figur 531.5. materiale mindre enn 63 µm, regnet av
materiale mindre enn 20 mm. Se kap.
510.1.
Figur 531.5 Tillatt reduksjon av krav til styrkeindeks over tynne, vannømfintlige/telefarlige
lag på drenerende lag
531.232 Nedbøyningsmålinger
Som et supplement til analyser basert på levetidsbetraktninger og/eller opp-
graving kombinert med DCP/CBR-målinger, kan det være aktuelt å utføre ned-
bøyningsmålinger. Det bør da etterregnes E-moduler fra målingene slik at det
kan avledes lastfordelingskoeffisienter for lagene i konstruksjonen fra disse. Et
eventuelt forsterkningsbehov kan da uttrykkes etter prinsippene i punkt
531.231. En mer fullstendig beskrivelse av metoden er gitt i vedlegg 6.
531.233 DCP/CBR-målinger 531.233
Bæreevnen kan bestemmes ut fra DCP eller CBR-målinger i felten (Ref. 1 og Bruk av DCP- og CBR-målinger er
Ref. 6). Begge målemetoder gir et uttrykk for skjærstyrken til materialet og kan avgrenset til relativt finkornige materia-
brukes for grus eller finere materialer. Målingene bør utføres i en kritisk periode ler.
om våren.
531.24 Forsterkningsbehov ved oppgradering
fra grusveg til veg med fast dekke
Ved oppgradering fra grusveg til veg med fast dekke bør forsterkningsbehovet
ta utgangspunkt i tillatt aksellast på eksisterende veg med et tillegg i indeksver-
di på 20, med mindre oppgravingsprøver tilsier et mindre forsterkningsbehov.
Ved åpenbar underdimensjonering skal dimensjoneringen foretas ut fra opp-
gravingsprøver.
532. Grunnlagsdata
Normalt vil et forsterkningsbehov komme til syne gjennom PMS-arbeidet med
vegdekker. Resultatene i PMS vil dermed bli en viktig del av grunnlaget når
forsterkningstiltak skal vurderes. I tillegg må man utnytte andre kilder som kan PMS (Pavement Management System),
gi en støtte i vurderingene. Av disse er dataene i Vegdatabanken og kunnska- se vedlegg 8.
pen hos personer med lokalkjennskap til vegstrekningen og omgivelsene sann-
synligvis de viktigste.
De mest aktuelle kilder er nærmere omtalt i vedlegg 8.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 241
Kapittel 5 - Vegfundament
533. Tiltak
Valg av tiltak må baseres på en vurdering av mange forskjellige forhold. I tillegg
til selve forsterkningsbehovet bør man velge tiltak bl.a. ut fra listen som vist
under. Listen beskriver bare noen av de spørsmål man bør ta stilling til ved vur-
dering av de aktuelle tiltak. Det endelige valg blir normalt fattet ut fra en vur-
dering av kostnader og forventet levetid.
• Hva er årsaken til at man har et forsterkningsbehov? En veg som har
kort dekkelevetid på grunn av store kantskader, krever et annet tiltak
enn en veg med stor sporutvikling på grunn av et ustabilt eller vann-
ømfintlig bærelag.
• I hvor stor grad er dårlig drenering en medvirkende årsak til kort dek-
kelevetid? Hva kan man oppnå av forlenget dekkelevetid gjennom nye
sidegrøfter eller lukket drenering?
• Hvor bred er eksisterende veg i forhold til den bredden man ønsker
eller anser er nødvendig?
• Skal vegen etter forsterkning ha den samme linjeføring som før for-
sterkningen, eller bør man kombinere forsterkningen med en utbedring
av vegens geometri?
• På hvilken måte og i hvilken grad påvirker forsterkningen det fram-
tidige drift og vedlikehold av vegen?
• Er det mulig å gjennomføre forsterkningstiltak uten grunnerverv?
• Er det høydebegrensinger under bruer e.l., som begrenser valg av
tiltak?
• Hva finnes av tilgjengelige materialer til forsterkning i vegens nærhet,
pris og kvalitet tatt i betraktning?
• Kan materialet i vegoverbygningen utnyttes bedre, f.eks. ved
dypstabilisering?
I vedlegg 9 er det gitt en oversikt over og en beskrivelse av en del aktuelle for-
sterkningstiltak for veg.
242 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 5 - Vegfundament
Referanser
1. Statens vegvesen: Feltundersøkelser.
Håndbok 015. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
2. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for mekaniske og fysiske
egenskaper for tilslag. Del 6: Bestemmelse av korndensitet og vannabsorpsjon
(innbefattet rettelsesblad AC: 2002). NS-EN 1097-6. Pronorm, Oslo 2000.
3. Statens vegvesen: Steinmaterialer til veger – flyplassser – jernbaner.
Håndbok 223. Vegdirektoratet, Oslo 2000.
4. Myre, J. og Telle, R.: Mixdesign (AUT – Asfaltutviklingsprosjektet i Telemark).
Laboratorierapport nr. 87. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1997.
5. Statens vegvesen: Kalde bitumenstabiliserte bærelag.
Håndbok 198. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
6. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser.
Håndbok 014. Vegdirektoratet, Oslo 1997. (Under revisjon i 2004)
7. Norges Standardiseringsforbund: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner.
NS 3420. Pronorm, Oslo 1999-2003. NS 3420 (Ref. 7) består av en rekke
enkelthefter, og revideres løpende blant
8. Knutson, Å. og Senstad, P. K.: Armering av veg. Intern rapport nr. 1991. annet pga. innføring av nye CEN-stan-
Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1997. darder. Ta kontakt med Standard Norge
for oversikt og opplysning om nyeste
9. Kontrollrådet for betongprodukter: utgaver. Se www.standard.no
Tekniske bestemmelser for klasse V Resirkulert tilslag. Oslo 2003.
10. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging.
Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 1992. (Under revisjon)
11. Statens vegvesen: Vegtunneler. Håndbok 021. Vegdirektoratet, Oslo 2002.
12. SINTEF Civil and Environmental Engineering, Rock and Soil Mechanics:
NorGeoSpec 2002 A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and Nettstedet www.norgeospec.org gir også
other trafficked areas. Report no. STF A02153. Trondheim 2002. www.norgeospec.org oversikt over aktuelle geotekstilproduk-
ter til separasjon.
13. SINTEF Bygg og miljø, Berg og geoteknikk: Spesifikasjon for filtrerende geotekstiler
til Statens vegvesens Håndbok 018, revidert utgave.
Rapport nr. STF22 F03171. Trondheim 2004.
14. Statens vegvesen: Oppbygging av fyllinger. Håndbok 176. Vegdirektoratet, Oslo 1993.
15. Statens vegvesen: Betongdekker. Håndbok 179. Vegdirektoratet, Oslo 1994.
16. Statens vegvesen: Skadekatalog for bituminøse vegdekker.
Håndbok 193. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
17. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for bituminøse masser og overflatebe-
handlinger for veger, flyplasser og andre trafikkarealer. NS-EN 13043.
Pronorm, Oslo 2002.
18. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk
stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging.
NS-EN 13242. Pronorm, Oslo 2003.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 243
Kapittel 5 - Vegfundament
244 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Kapittel 6
Vegdekker
Innhold
60. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249
601. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249
602. Dimensjoneringsgrunnlag og forutsetninger . . . . . . . . . . . . . .249
602.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249
602.2 Valg av dekketype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .249
602.3 Konsekvensvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
603. Funksjonskrav og andre krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
603.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
603.2 Grusdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
603.3 Asfaltdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
603.4 Betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250
604. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .251
604.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .251
604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet . . . . . . . . .251
604.3 Kontrollomfang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .252
61. Grusdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610.1 Valg av grusdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610.2 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610.22 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .253
610.23 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . .254
610.24 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . .255
611. Krav til materialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .255
611.1 Korngradering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .255
611.2 Slitestyrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .256
611.3 Stabilitet og plastisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .256
612. Utlegging og komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .256
612.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .256
612.1 Fuktmagasinerende lag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257
613. Tverrfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257
614. Støvbindende midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257
62. Asfaltdekker, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
621. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
621.1 Bruk av asfaltdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
621.2 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
621.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 245
Kapittel 6 - Vegdekker
621.22 Tykkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258
621.23 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . .258
621.3 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . .261
622. Materialer og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .262
622.1 Bindemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .262
622.2 Tilsetningsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263
622.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263
622.22 Vedheftningsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263
622.3 Steinmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263
622.4 Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.41 Produksjonsprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.42 Lagring av råvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.43 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) . . . . . . . . . . . . . .264
622.44 Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.5 Transport og utlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.51 Tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .264
622.52 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) . . . . . . . . . . . . . .265
622.53 Ytre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.54 Transport av bituminøse masser . . . . . . . . . . . . . .265
622.55 Klargjøring av vegbanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.56 Utlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.57 Komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.58 Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.6 Asfaltgjenvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.61 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265
622.62 Varm gjenvinning i verk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .266
622.63 Varm gjenvinning på veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .266
622.64 Kald gjenvinning i verk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .266
622.65 Kald gjenvinning på veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .267
623. Valg av asfaltdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .268
623.1 Typer asfaltdekker og asfaltbærelag . . . . . . . . . . . . . . . .268
623.2 Varmproduserte dekketyper i verk . . . . . . . . . . . . . . . . .270
623.21 Vanlige dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .270
623.22 Spesielle dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .270
623.3 Kaldproduserte dekketyper i verk . . . . . . . . . . . . . . . . .270
623.4 Overflatebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .270
623.5 Andre dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .271
624. Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .271
624.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .271
624.2 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .271
63. Asfaltdekker, vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .273
631. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .273
632. Forebyggende vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .273
64. Asfaltdekker overflatebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .274
641. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .274
642. Typer overflatebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .274
642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) . . . . .275
246 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
642.2 Overflatebehandling med grus,
enkel (Eog) og dobbel (Dog) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .276
65. Asfaltdekker, bindlag og slitelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .278
651. Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .278
651.1 Toleranser, bindemiddelinnhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . .278
651.2 Toleranser, korngradering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .279
651.3 Toleranser, temperatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .280
651.4 Toleranser, komprimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .281
652. Varmproduserte dekketyper i verk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .282
652.1 Vanlige dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .282
652.11 Asfaltgrusbetong (Agb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .282
652.12 Asfaltbetong (Ab) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .283
652.13 Skjelettasfalt (Ska) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .284
652.14 Mykasfalt (Ma) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .285
652.2 Spesielle dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .286
652.21 Støpeasfalt (Sta) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .286
652.22 Topeka (Top) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .287
652.23 Drensasfalt (Da) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .288
652.24 Asfaltert finpukk (Af) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .289
653. Kaldproduserte dekketyper i verk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .290
653.1 Vanlige dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .290
653.11 Emulsjonsgrus, tett (Egt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .290
653.12 Asfaltskumgrus (Asg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .291
653.2 Spesielle dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .292
653.21 Emulsjonsgrus, drenerende (Egd) . . . . . . . . . . . . .292
654. Andre dekketyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .293
654.1 Gjenbruksasfalt (Gja) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .293
654.2 Tynndekker (T) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .293
654.3 Forsegling (F) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .293
654.4 Slamasfalt (Sla) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .294
66. Betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
660. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
660.1 Valg av betongdekke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
660.2 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
660.21 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295
660.22 Kontrollomfang og toleranser . . . . . . . . . . . . . . . .295
660.23 Dokumentasjon av utført kvalitet . . . . . . . . . . . . .296
661. Overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .296
662. Betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .296
663. Uarmerte betongdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297
663.1 Tykkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297
663.2 Fuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297
663.20 Generelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297
663.21 Saging av fuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297
663.22 Dybler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .298
663.23 Forankringsjern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .298
663.24 Tilslutning til bruer og forankring av dekket . . . .299
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 247
Kapittel 6 - Vegdekker
663.26 Ekspansjonsfuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .300
663.27 Dagskjøt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .300
663.28 Langsgående fuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .301
664. Armerte dekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665. Valsebetong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.1 Krav til undergrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.2 Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.20 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.21 Grensekurver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .302
665.22 Betongkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .303
665.23 Komprimeringskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .303
665.3 Lagtykkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .303
665.4 Utlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .304
665.5 Fuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .304
665.51 Fugetidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .304
665.52 Fugeavstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .304
665.6 Etterbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .304
666. Vegdekker av belegningsstein og heller . . . . . . . . . . . . . . . . . .305
666.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .305
666.1 Dimensjonering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .305
666.2 Settelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .305
666.3 Krav til belegningsstein og heller . . . . . . . . . . . . . . . . . .306
666.31 Belegningsstein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .306
666.32 Heller av betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .306
666.4 Fuging og ettervibrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .307
666.41 Belegningsstein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .307
666.42 Heller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .307
666.5 Jevnhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .307
666.6 Linjeføring (mønster) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .307
667. Påstøp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.1 Konstruktiv løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.11 Utbedring av underlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.12 Påstøptykkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.13 Fuger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.14 Påstøpbetong og armering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.2 Utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.21 Forbehandling av underlaget . . . . . . . . . . . . . . . . .308
667.22 Lim/heftforbedrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .309
667.23 Utstøping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .309
667.24 Etterbehandling og herding . . . . . . . . . . . . . . . . . .309
668. Vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .309
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .310
248 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
60. Generelt
601. Innholdsbeskrivelse
Kapittel 6 om vegdekker er delt i 7 delkapitler:
60. Generelt
61. Grusdekker
62.-65. Asfaltdekker
66. Betongdekker
Kap. 61 Grusdekker omhandler krav til materialer, utlegging og komprimering
av grusdekker samt bruk av støvbindende midler.
Kap. 62-65 Asfaltdekker omhandler bindemidler og tilsetningsstoffer, stein-
materialer, produksjon, transport og utlegging, og ulike dekketyper av asfalt.
Kap. 66 Betongdekker omhandler utførelse av uarmerte og armerte betong-
dekker samt vegdekker av betongheller og belegningsstein. Dimensjonering av
betongdekker er omhandlet i kap. 51. I kap. 66 behandles forhold vedrørende
bruk av betongdekke til vegformål. Kapitlet omfatter også spesielle dimensjo-
neringsforutsetninger for å nytte betongdekker.
602. Dimensjoneringsgrunnlag
og forutsetninger
602.1 Generelt
Ved valg av dekketype skal det tas tekniske, økonomiske og miljømessige hen-
syn.
602.2 Valg av dekketype
Nedenfor er satt opp generelle retningslinjer for valg av dekketype (grus, asfalt
og betong). Spesielle forhold knyttet til et dekkes produksjon og egenskaper
som friksjon, lyshet, støy, støv m.v. bør også i stor grad påvirke dekkevalget.
Grusdekker
Grusdekker bør kun benyttes på atkomstveger med ÅDT < 300 og på samle-
veger med ÅDT < 100.
Asfaltdekker
Asfaltdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger, se pkt.
623.
Betongdekker
Betongdekker bør spesielt vurderes på stamveger og høytrafikkerte veger. Også
på veger med ÅDT < 3000 kan betongdekke være aktuelt, spesielt i form av
valsebetong. Betongdekker bør ikke benyttes uten at det er utført tiltak som
sikrer mot skadelige telehiv/setninger.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 249
Kapittel 6 - Vegdekker
602.3 Konsekvensvurdering
Valg av dekketype har en rekke konsekvenser for trafikant, nabo og vegholder.
Valget av dekkekonstruksjon skal derfor skje med tanke på å bidra optimalt til å
602.3 oppfylle de mål som Statens vegvesen har satt for sin virksomhet.
Konsekvensområder ved produksjon og
bruk av bituminøse materialer, se figur Når ulike dekkekonstruksjoner har ulike virkninger på målene, skal disse kon-
621.1. sekvensene bringes fram i planleggingsprosessen (detaljplanen) slik at de er
klarlagt når valget av konstruksjon skjer.
For at dette skal bli et reelt valg, skal flere alternative dekkekonstruksjoner vur-
deres. Det normale vil være 2-3 alternative løsninger. Aktuelle alternativer for
valg av vegdekke (slitelag og ev. bindlag) er vist nedenfor:
Asfaltdekker Betongdekker
Varmprodusert asfalt Betong B35-B60
Kaldprodusert asfalt Betong B60-B90
Andre produksjonsmåter Valsebetong
Betongheller
Belegningsstein
603. Funksjonskrav og andre krav
603.1 Generelt
Vegdekket skal gi trafikantene et underlag som sikrer komfortabel kjøring, og et
veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet mens vegens omgi-
velser ikke sjeneres unødig.
Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning ved å hindre ned-
trengning av vann i vegoverbygningen. Dekket skal være jevnt og sikre at det
blir minst mulig dynamiske belastninger fra kjøretøy. Det skal bidra til å redu-
sere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket og
resten av vegkonstruksjonen.
603.2 Grusdekker
En veg med grusdekke skal med et normalt vedlikehold gi rimelig gode kjøre-
forhold hele året uten dannelse av vaskebrett, slaghull og store spor. Mht. støv-
binding tillates det at normal trafikk produserer en tynn støvsky som ikke redu-
serer siktbarheten.
For spesifikke funksjonskrav til grusdekker, se kap. 610.22.
603.3 Asfaltdekker
For funksjonskrav til asfaltdekker, se kap. 624., se også kap. 604.
603.4 Betongdekker
Generelle funksjonskrav for betongdekker bør være tilsvarende som for asfalt-
dekker, se kap. 603.3. Se for øvrig kap. 604. og kap. 66.
250 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
604. Kvalitetssikring
604.1 Generelt
Det vises til generelle krav gitt i kap. 0 og til kvalitetssikringspunktene i delka-
pitlene.
604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet
Krav og toleranser for geometri og jevnhet av bind- og slitelag skal være som
vist i figur 604.1. Det er samme krav/toleranser til geometri og jevnhet for
asfalt- og betongdekker. Toleranser for korngradering og bindemiddelinnhold
er gitt i kap. 651. For krav til grusdekker vises til kap. 61.
Toleranse Vegtype Hoved- og Andre veger
samleveger (H, S) (A, G/S)
Enkeltverdi Enkeltverdi
Bindlag og u. k. betongdekker
Høyde 1)
- maksimum + 15 + 25
- minimum - 15 - 25
Jevnhet tverrprofil 2)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 8 10
Jevnhet lengdeprofil 3)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 6 8
Slitelag
Høyde 1)
- maksimum + 10 + 20
- minimum - 10 - 20
Jevnhet tverrprofil 2)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 6 8
- målt med Alfred-utstyr, maksimum 5 7
Jevnhet lengdeprofil 3)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 4 6
- IRI ved ÅDT ≥ 3000, maksimum 2,0 2,5
- IRI ved ÅDT < 3000, maksimum 2,5 3,0
Tverrfall 4)
- maksimum 4 6
Bredde 5)
- maksimum + 100 + 100
- minimum ±0 ±0
Lagtykkelse 6)
- asfalt Min. 2 ganger øvre nominelle kornstørrelse
- betong Min. prosjektert tykkelse minus 20 mm
1) Gjelder enkeltpunkt. Gjelder for betongdekker generelt. For asfaltdekker bør det settes
krav til høydetoleranser hvor det er nødvendig pga. tilpasning til konstruksjoner o.l.
2) Jevnhetskravene skal også gjelde for skjøter. Målesystemet Alfred benyttes til kontinu-
3) Jevnhet for lengdeprofil måles med 3 m rettholt eller som IRI (mm/m) med Alfred-utstyr, erlige målinger av jevnhet, spordybde og
og angis som 90/10-verdi pr. 600 m veg. tverrfall ved hjelp av laser, ultralyd og
4) Målt manuelt over 2 m eller med Alfred-utstyr. Kontrollomfang bør bestemmes etter gyro.
visuell befaring.
5) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene. IRI = International Roughness Index.
6) Gjelder enkeltpunkt.
Figur 604.1 Krav og toleranser for geometri (mm) og jevnhet i lengdeprofil (mm/m),
asfalt og betongdekke
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 251
Kapittel 6 - Vegdekker
604.3 Kontrollomfang
Minste kontrollomfang for geometri og jevnhet skal være som vist i fig. 604.2.
Lag Vegtype
Hovedveger Samleveger Andre veger
Bindlag 5 5 2
Slitelag 5 5 2
Figur 604.2 Kontrollomfang (minste antall prøver) for geometrisk kontroll
og jevnhet pr. 100 m tofelts veg
252 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
61. Grusdekker
610. Generelt
610.1 Valg av grusdekke
Et grusdekke består av mekanisk stabilisert grus (knust fjell eller knust grus) og
kan benyttes på atkomstveger med ÅDT < 300 og samleveger med ÅDT < 100.
Ved høyere trafikk kan vedlikeholdet ofte bli kostbart.
Grusdekke skal ikke brukes for hovedveger. Unntaket er midlertidig veg i
anleggsfasen.
Tykkelsen på grusdekker bør være minimum 50 mm.
610.2 Kvalitetssikring
610.21 Generelt
Følgende element vurderes spesielt:
Avvanning
Man bør påse at det er liten fare for at dekket blir vasket bort, eller bløtes for
sterkt opp.
Underliggende lag
Grusdekke og vegfundament skal bygges opp av stabile/velgraderte materialer.
Ved behov skal fiberduk/filterlag benyttes for å separere materialer mellom
over- og underbygning.
610.22 Funksjonskrav
En veg med grusdekke skal med et normalt vedlikehold gi rimelig gode kjøre-
forhold hele året uten dannelse av vaskebrett, slaghull og store spor. Det skal
ikke være nødvendig å høvle vegen mer enn 3-4 ganger pr. år avhengig av vær-
forholdene.
Vedlikeholdsgrusing bør heller ikke være nødvendig oftere enn hvert 5-8 år
avhengig av trafikkmengden.
I teleløsningen skal vegen være godt farbar og det skal ikke være nødvendig å
senke farten med mer enn 10 km/t. Kvaliteten på grusdekket skal være slik at
det ikke skal være nødvendig med vedlikeholdsgrusing i teleløsningsperioden
eller noen form for høvling. Høvling skal skje når vegen er tørket opp etter
teleløsningen.
Det tillates at normal trafikk produserer en tynn støvsky som ikke reduserer
siktbarheten. Det skal ikke være nødvendig med å tilsettes støvbindingsmidler
oftere enn 1 gang pr. år.
Funksjonskravene her gjelder for en veg med et fundament bygd i henhold til
disse normalene. Dersom dette ikke er tilfellet (gammel veg) må kravene vur-
deres ut fra stedlige forhold så som klima, overbygning, drenering, etc.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 253
Kapittel 6 - Vegdekker
610.23 Kontrollomfang og toleranser
Kontrollomfanget og toleranser ved oppbygging av grusdekker skal følge kra-
vene i figurene 610.1-3.
Dimensjonerende krav 5 prøver eller flere Mindre enn 5 prøver
Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
Figur 610.1 Toleranser for komprimering (Modifisert Proctor), grusdekker
Kontroll av Kvalitetskrav Kontrollomfang
Grusdekke Krav Toleranse 1) Maks. Min. 1 prøve pr.
avvik 2) mengdeenhet
Materialproduksjon
- flisighetsindeks ≤ 30 20 % +3 3000 m3
- Los Angeles-verdi ≤ 35 20 % +3 3000 m3
- korngradering Fig. 611.1 20 % ±3 % 500 m3
- knusningsgrad C 30/60 20 % -5 % 500 m3
- plastisitet
v/nedbør <1000 mm/år LS 2-5 % 20 % ±0,5 % 500 m3
v/nedbør >1000 mm/år LS maks. 3% 20 % +0,5 % 500 m3
- komprimering Fig. 610.1 Fig. 610.1 og 612.1 50 m veg
- geometri Fig. 610.3 Fig. 610.3 50 m veg
1) Dersom det tas 5 prøver eller flere, kan det aksepteres at 20 % av prøvene
(1 av 5 prøver) har et lite avvik fra kvalitetskravene.
2) Ingen prøver med avvik skal ha større avvik enn gitt verdi.
Figur 610.2 Kvalitetskrav og kontrollomfang, grusdekker
Kontroll av Enkeltverdi Middelverdi
Høyde 1)
maksimum +30 +15
minimum -30 -15
Bredde 2)
maksimum +100
minimum ±0
Lagtykkelse
maksimum +15 +5
minimum -15 -5
Jevnhet 3)
maksimum 10 -
1) Gjelder enkeltpunkt i tverrprofilet/middelverdier pr. 500 m tofeltsveg ev. 1000 m enfeltsveg.
2) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene. Dersom det ikke har betydning for
arealinngrep o.l. kan det aksepteres større maks. breddetoleranse.
3) Målt med 3 m rettholt. «Vaskebrett» aksepteres ikke på nylagt dekke.
Figur 610.3 Toleranser (mm) for geometriske krav til grusdekker pr. 500 m tofelts veg
ev. 1000 m enfelts veg
254 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
610.24 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• type vegfundament
• middelverdi av materialkvalitet, komprimering og lagtykkelse
• avvik og avviksbehandling
• bruk av støvbindende midler
• spesielle løsninger/forhold
611. Krav til materialet
611.1 Korngradering 611.1
Materialet i grusdekket skal ha en korngradering slik at det er stabilt og tett. Materialet i grusdekker bør ha et grovt
Korngradering for knust fjell og knust grus skal være innenfor toleransene gitt i kornskjelett som er fylt ut til maksimal
figur 611.1. og kornkurven skal være mest mulig parallell med grensekurvene. tetthet med passende mengde av mindre
korn helt ned til leirstørrelse. Materialet
må være noe plastisk for å kunne binde
Kornstørrelse Knust fjell Knust grus
sammen de forskjellige fraksjonene.
passering i % passering i %
22,4 mm 100 100 Bruk av maksimal steinstørrelse større
16 mm 80 - 100 80 - 100 enn ca. 20 mm kan medføre fare ved
8 mm 45 - 65 55 - 75 steinsprut.
4 mm 28 - 50 40 - 60
2 mm 18 - 38 30 - 50 Dersom materialet har stor andel av
0,5 mm 9 - 23 15 - 32 grovsand (sandpukkel) oppstår det lett
0,25 mm 7 - 18 10 - 26 vaskebrett.
0,063 mm 5-9 7 - 17
Materialer av knust fjell har vanligvis
Figur 611.1 Krav til korngradering for knust fjell og knust grus bedre stabilitet enn materialer av knust
grus. Erfaringer har vist at selv en «dyp»
kurve gir gode resultater og da særlig i
områder med frysing/opptining i teleløs-
ningsperioden.
Figur 611.2 Grensekurver for grusdekke
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 255
Kapittel 6 - Vegdekker
611.2
Dersom det er vanskelig å skaffe slite- 611.2 Slitestyrke
sterkt materiale og nødvendig å nytte en For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen bestå av en hard og seig bergart
mindre god kvalitet, bør materialet ved slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi
utlegging ha noe større innhold av grus- ≤ 35 og flisighetsindeks ≤ 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer
fraksjonene enn vanlig. Se kap. 523.111 er større enn 12 %, bør materialets egenhet vurderes spesielt.
vedr. slitasjemotstand for kalk- og glim-
merrike materialer. 611.3 Stabilitet og plastisitet
Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst 30-50 % av
611.3 materialet > 8 mm for å gi god stabilitet.
LS-verdien (lineær krymp) er en jordarts
sammentrekning ved tørking fra et vann- Materialet bør ha en LS-verdi på 2-5 % ved nedbørmengde < 1000 mm/år og
innhold lik flytegrensen til helt tørr til- maks. 3 % ved nedbørmengde > 1000 mm/år.
stand, uttrykt som % sammentrekning
av prøvens totale lengde før tørking. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale < 0,5 mm
Plastisitetsindeksen kan regnes som 2 bestemt ut fra glødetapmetoden.
ganger LS-verdien. Da det er vanskelig å
bestemme plastisitetsindeksen på mate-
rialer med lav plastisitet, gir LS-verdien
et mer riktig svar samtidig som den er
enklere å bestemme. 612. Utlegging og komprimering
612.0 612.0 Generelt
Se også (Ref. 1): Dynapac, Sverige, 1989, Grusdekke skal legges ut så det blir homogent og får en jevn overflate etter
Compaction and Paving. Theory and komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utlegging for å hindre separa-
Practice sjon.
Kravet til komprimering skal være 95 % Modifisert Proctor. (Se figur 610.1). Ved
bruk av figur 612.1 som angir minste antall overfarter avhengig av utstyret som
brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt.
Komprimeringsutstyr Knust grus, knust fjell
Valsetype Total vekt Statisk lineær Lagtykkelse Min. antall
vekt overfarter
(tonn) (kg/cm) (mm)
Vibrerende 3-5 15 - 25 ≤ 200 5
slepevals 5-8 25 - 35 ≤ 200 4
>8 > 35 ≤ 200 3
Selvgående 6-8 15 - 25 ≤ 200 5
vibrovals 8 - 10 25 - 35 ≤ 200 4
10 - 13 35 - 45 ≤ 200 4
Tandemvals 2-4 (15 - 25) x 2 ≤ 200 7
4-8 (15 - 25) x 2 ≤ 200 5
8 - 13 (25 - 35) x 2 ≤ 200 4
Figur 612.1 Krav til minste antall overfarter for komprimering av grusdekker
Vanninnholdet under komprimeringsarbeidet bør være 1-2 % under optimalt
vanninnhold bestemt ved Modifisert Proctor.
Ved vedlikeholdsgrusing kan det planerte grusdekket komprimeres av trafik-
ken.
256 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
612.1 Fuktmagasinerende lag
Over fjell, steinfylling eller bærelag som inneholder under 5 % finstoff (< 63 µm
av materiale < 20 mm) er faren for uttørking til stede og et fuktmagasinerende
lag bør benyttes.
Det fuktmagasinerende laget kan utføres av knust grus 0/32 mm, 0/22 mm eller
0/16 mm, i en lagtykkelse på minimum 7 cm. Disse materialene skal tilfredsstil-
le kravene til knust grus (Gk), se kap. 523. Grusen legges ut i jevn tykkelse og
komprimeres til en densitet min. 95 % Modifisert Proctor. (Se figur 610.1).
613. Tverrfall
Grusdekket skal ha fast og jevn overflate med riktig tverrfall. Dette er viktig for
god vannavrenning. Normalt bør dette utformes som takfall på rettlinjer, men
ensidig tverrfall kan også være aktuelt.
Minimum tverrfall ev. takfall: 4 %
Maksimum tverrfall ev. takfall: 6 %
614. Støvbindende midler 614.
Ved legging av nytt grusdekke eller ved
Kalsiumklorid eller ligninstoffer (for eksempel sulfittlut) bør benyttes for å hin- vedlikeholdsgrusing er det behov for ca.
dre støving i tørt vær og for å bedre stabiliteten av grusdekket. 10 kg/m3 ved bruk av kalsiumklorid eller
sulfittlut.
Et alternativt produkt kan være magnesi-
umklorid.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 257
Kapittel 6 - Vegdekker
62. Asfaltdekker, generelt
621. Generelt
621. 621.1 Bruk av asfaltdekke
Asfaltdekker består av steinmaterialer og Asfaltdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger. Hvilken
et råoljebasert bindemiddel. På grunn av asfalttype som er egnet avgjøres av trafikk, klima, vegkonstruksjonen og vegens
bindemiddelets viskoelastiske egenska- omgivelser.
per er asfaltdekker fleksible.
Asfaltteknologi er også beskrevet i 621.2 Kvalitetssikring
”Asfalt - Veiledning” (Ref. 2) og 621.21 Generelt
”Asfaltboka” (Ref. 18). Følgende element vurderes spesielt:
For valg av slitelag vises det til pkt. 623. Arbeidsresept
Se også kap. 51. Arbeidene skal ikke igangsettes før godkjent arbeidsresept foreligger.
Til hjelp ved vurderinger er det laget et Materialkontroll
skjema (se figur 621.1) hvor konsekven- Det skal utarbeides klare regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den
sene av de ulike alternativ kan systema- utføres. Det skal klart gå fram hvordan den utførendes (entreprenørens) resul-
tiseres. Skjemaet er altså tenkt som et tater brukes.
verktøy i planleggingsfasen.
Trekkregler
En rekke av konsekvensene er kjent og Bruk av trekkregler skal avtales før arbeidene settes i gang.
kan angis i tall, for eksempel kr/m2. For
andre konsekvenser må man i dag nøye Selv om det er avtalt bruk av trekkregler, skal man straks det oppdages avvik,
seg med angivelser som for eksempel korrigere produksjonen/utleggingen slik at man etterstreber å oppfylle kravene
+/- eller stor/liten. Fordi konsekvensene for resterende del av produksjonen/utleggingen.
er svært ulike i benevning og betydning,
er det verken hensiktsmessig eller mulig 621.22 Tykkelser
med en sammenveiing for å komme fram Dekketykkelsen skal holdes jevnest mulig og ikke avvike for mye fra fastsatt
til ett ”konsekvenstall”. forbruk for et lag. Kontrollomfanget avtales for hvert enkelt prosjekt. Det er
spesielt viktig å ta prøver hvor man ser/har mistanke om at tykkelsen ikke hol-
Opplysningene som skal fylles inn i skje- der kravet.
maet vil dels kunne hentes fra forskjelli-
ge kapitler i normalene, dels vil man, 621.23 Kontrollomfang og toleranser
inntil data foreligger, måtte gjøre vurde- I figurene 621.2-3 er det tatt med oversikt som viser hva det er satt kvalitetskrav
ringer med basis i andre kilder. til for de ulike dekketypene. Kontrollomfang for geometrisk kontroll og jevnhet
er gitt i figur 604.2.
621.22 Kontroll av materialer og dekker skal gjennomføres i henhold til gjeldende
Se figur 604.1, samt pkt. 622.5 og 623.1. kontraktsdokumenter.
Toleranser for bindemiddelinnhold, korngradering, temperatur og kompri-
mering er vist i figurene 651.1-4.
258 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Beskrivelse og konsekvensområde Bærelag Bindlag Slitelag
Beskrivelse
• Massetype og mengde/m2
• Total mengde
• Spesielle krav
• Kvalitet tilslag
• Tilsetningsstoffer
• Bindemiddel
• Klebing
• Forventet produksjonssted
Økonomi
• Investeringskostnad
• Drifts- og vedlikeholdskostnader
Framkommelighet
• Brukerkostnader kr/km/år
Trafikksikkerhet
• Friksjon
• Lyshet
• Skadegradstetthet, ulykker (veid) pr. km/år
Miljø
Materialegenskaper
• Bindemiddel
• Tilsetningsstoffer
• Steinmaterialer/filler, andel fri kvarts (mengde)
• Returasfalt (tjæreinnhold)
Produksjon
• Støvutslipp (mg/Nm3)
• CO (mg/Nm3)
• CO2 (mg/Nm3)
• SO2 (mg/Nm3)
• Blandingstemperatur °C
Transport
• Inntransport av materiale (tonnkm)
• Utkjøring av masser (tonnkm)
Utlegging
• Temperatur °C
• Klebing
Langtidseffekt
• Støy fra dekke dB(A)
• Vannsprut
• Slitasjeprodukter (tonn/km/år)
• Egnethet for gjenbruk
• Vannforurensning
Fylles vanligvis ikke ut.
Hvert alternativ fylles ut med forventede konsekvenser for henholdsvis vegholder, vegbruker og
nabo, med f.eks. følgende symboler: + = bra, 0 = middels, - = dårlig.
Figur 621.1 Eksempel på skjema til utfylling – Konsekvenser ved produksjon og
bruk av bituminøse materialer
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 259
Kapittel 6 - Vegdekker
Kontroll av Kvalitetskrav til
Varmproduserte dekketyper i verk Sta Top Ska Ab Da Agb Ma T (Af)
Se varmproduserte dekketyper pkt. 652.
Materialegenskaper
Stein
- flisighetsindeks x x x x x x x x
- Los Angeles-verdi x x x x x x x x x
- mølleverdi x x x x x x x x x
- knusningsgrad x x x x x x x x
Bindemiddel x x x x x x x x x
Marshallmetoden
- proporsjonering x x x
Stempelinntrykk
- hardhet x
Korngradering
- i verk x x x x x x x x x
- ferdig dekke x x x x x x x x
Bindemiddelmengde
- i verk x x x x x x x x x
- ferdig dekke x x x x x x x x
Temperaturgrenser
- ved produksjon x x x x x x x x x
- ved utlegging x x x x x x x
Komprimering
- ferdig dekke x x x x x x x x
Forbruk
- ferdig dekke x x x x x x x x x
Geometri/jevnhet
- ferdig dekke x x x x x x x x
Friksjon
- ferdig dekke x x x x x x x x
Figur 621.2 Egenskaper og parametere det stilles krav til for varmproduserte
dekketyper i verk
260 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Kontroll av Kvalitetskrav til
Kaldproduserte dekketyper Kaldprodusert i verk Andre typer
i verk/andre dekketyper Egt Egd Asg Eo/Do Eog/Dog F/Sla
Se kaldproduserte dekketyper pkt. 653.
Materialegenskaper
Stein
- flisighetsindeks x x x x x (x)
- Los Angeles-verdi x x x (x)
- mølleverdi x x x
- knusningsgrad x x x
Bindemiddel x x x x x x
Korngradering
- i verk x x x
- ferdig dekke x x x x x x
Bindemiddelmengde
- i verk x x x
- ferdig dekke x x x x
Temperaturgrenser
- ved utlegging x x
Forbruk
- ferdig dekke x x x x x x
Geometri/jevnhet
- ferdig dekke x x x x x x
Friksjon
- ferdig dekke x x x x x x
(x) = ved behov
Figur 621.3 Egenskaper og parametere det stilles krav til for kaldproduserte dekketyper i
verk/produksjonsutlegger og andre dekketyper
621.3 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• arbeidsresept
• middelverdier av målte kontrollresultater for materialegenskaper,
korngradering, bindemiddelinnhold, Marshallverdier, komprimering
(hulrom) og jevnhet
• spesielle løsninger/forhold
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 261
Kapittel 6 - Vegdekker
622.
For utfyllende opplysninger om materia- 622. Materialer og utførelse
ler og utførelse, se ”Asfalt – Veiledning”
(Ref. 2) 622.1 Bindemidler
Bindemidler er i denne sammenheng bitumen, myk bitumen, bitumenløsning,
622.1 bitumenemulsjon, skumbitumen, polymermodifisert bitumen og emulsjon av
Bitumen og myk bitumen er spesifisert polymermodifisert bitumen.
etter Norsk Standard NS-EN 12591 (Ref.
4). Alle gradene i NS-EN 12591 er tillatt Alle bindemidler skal være framstilt av råolje med anerkjente metoder. De skal
brukt i Norge. være fri for forurensninger eller utfellinger som reduserer deres kvalitet som
Bitumenløsninger er spesifisert med bruk bindemiddel.
av lavaromatisk destillat.
Bitumen skal tilfredsstille kravene i figur 622.1. Myk bitumen skal tilfredsstille
Spesifikasjonene for øvrige bindemidler kravene i figur 622.2. Krav til bitumenløsning, bitumenemulsjon, skumbitumen,
er lite forandret i forhold til forrige utga- polymermodifisert bitumen og emulsjoner av polymermodifisert bitumen er
ve av håndboken i påvente av nye euro- beskrevet i vedlegg 10.
peiske standarder.
Enhet Prøvingsmetode Grad-benevning
35/50 50/70 70/100 100/150 160/220 250/330 330/430*
Penetrasjon ved 25 °C 0,1 mm NS-EN 1426 35-50 50-70 70-100 100-150 160-220 250-330 330-430
Mykningspunkt °C NS-EN 1427 50-58 46-54 43-51 39-47 35-43 30-38 -
Flammepunkt, CoC, min. °C NS-EN 22592 (b) 240 230 230 230 220 220 180 (c)
Løselighet, min. % NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0
Dynamisk viskositet ved 60 °C, min. Pa-s NS-EN 12596 225 145 90 55 30 18 12
Kinematisk viskositet ved 135 °C, min. mm2/s NS-EN 12595 370 295 230 175 135 100 85
Fraass bruddpunkt, maks. °C NS-EN 12593 -5 -8 -10 -12 -15 -16 -18
Motstand mot oppherding ved 163 °C (a): NS-EN 12607-1
Masseendring, maks. +/- % 0,5 0,5 0,8 0,8 1,0 1,0 1,0
Gjenværende penetrasjon, min. % NS-EN 1426 53 50 46 43 37 35 -
Mykningspunkt etter oppherding, min. °C NS-EN 1427 52 48 45 41 37 32 -
Rel. viskositetsøkning ved 60 °C, maks. NS-EN 12596 - - - - - - 4,0
Økning i mykningspunkt, maks. °C NS-EN 1427 8 9 9 10 11 11 -
(a) RTFOT er referansemetode
Det er utarbeidet et nytt forslag til valg (b) Pensky Martens closed cup (NS-EN 22719) kan brukes for å undersøke forurensninger, men vil
av bindemidler som foretas på grunnlag trolig gi lavere verdier
av klimatiske data og trafikkmengden. (c) Pensky Martens closed cup
Systemet er beskrevet i (Ref. 5) og anbe- * Krav penetrasjon 15 °C: 90-170 mm/10 (graden er spesifisert i Tabell 2 i NS-EN 12591).
fales utprøvd.
Figur 622.1 Krav til bitumen
Enhet Prøvingsmetode Grad-benevning
V1500 V3000 V6000 V12000
Kinematisk viskositet ved 60 °C mm2/s NS-EN 12595 1000-2000 2000-4000 4000-8000 8000-16000
Flammepunkt, PMcc, minimum °C NS-EN 22719 160 160 180 180
Løselighet, minimum % NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0
Motstand mot oppherding, TFOT 120 °C: NS-EN 12607-2
Masseendring, maksimum +/- % 2,0 1,7 1,4 1,0
Rel. viskositetsøkning ved 60 °C, maks. NS-EN 12595 3,0 3,0 2,5 2,0
Figur 622.2 Krav til myk bitumen
I kapittel 523.2, kapittel 64 og kapittel 65 er de enkelte bærelag- og dekketyper
spesifisert. Der angis hvilke bindemiddeltyper som er egnet til bruk.
262 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
622.2 Tilsetningsstoffer
622.21 Generelt
Tilsetningsstoffer omfatter en rekke produkter med høyst ulike egenskaper og
effekter. Felles for alle er at de før bruk skal være undersøkt og virkningsgraden
skal være dokumentert.
For enkelte massetyper er det krav om bruk av tilsetningsstoffer som vedheft-
ningsmiddel eller stabiliserende middel (fiber). Dette er angitt under spesifika-
sjonen av den enkelte massetype.
622.22 Vedheftningsmidler 622.22
Effekt og dosering av vedheftningsmiddel skal dokumenteres med anerkjente Til skumgrus, overflatebehandling og
prøvingsmetoder. Ved typegodkjenning skal dokumentasjonen godkjennes av penetrering tilsettes vanligvis 0,8 masse-
Vegdirektoratet. % aktivt amin regnet av bindemiddelet.
Til mykasfalt tilsettes 0,5-0,8 masse-%
amin. Til varmasfalt tilsettes, når det er
622.3 Steinmaterialer påkrevet, 0,3-0,5 masse-% amin.
Steinmaterialer skal bestå av forvitringsbestandige bergarter og skal ha mindre
enn 0,5 % magnetkis. Det stilles krav til bergartenes mekaniske egenskaper
avhengig av trafikkbelastningen og hvor i vegkonstruksjonen materialene skal 622.3
anvendes. Mineralogi for sand/steinmel er viktig for
mørtelens bestandighet (jf. anriking av
Krav til mekaniske egenskaper for de enkelte massetyper er gitt i kap. 523.2 svake mineraler ved knusing). Måling av
(bituminøse bærelag) og kap. 64-65 (bituminøse dekker). Krav til knusnings- glimmerinnhold, se håndbok 014 (Ref. 3).
graden for materialer større enn 4 mm er vist i figur 622.3 samt i kapitlene 52,
64 og 65 (gjelder sammensatt materiale). Utfyllende krav og beskrivelse av kva-
litetsvurdering for steinmaterialer er gitt i vedlegg 3.
ÅDT Sta/Top/ Ab Agb/Ma/ Egd Eo/Do
Ska/Da Egt
< 3000 C 50/20 C 50/30 C 20/70 (C 30/60*)1) C 50/30 C 90/1
3000 - 5000 C 50/20 C 50/30
5000 - 15000 C 100/0 C 50/30
> 15000 C 100/0 C 50/20
*) Gjelder for Ma ved ÅDT 1500-3000
1) Deklarert verdi
Figur 622.3 Knusningsgrad (NS-EN 13043)
Steinmaterialet skal være tilnærmet fritt for humus. Etter NaOH-metoden skal NaOH-metoden, se håndbok 014 (Ref. 3)
følgende krav holdes mht. fargestyrke:
• kaldblandede masser < 0,5
• varmblandede masser < 2,0
Filler
I de tilfeller steinmaterialer ikke inneholder tilstrekkelig filler, skal nødvendig
mengde av handelskvaliteten filler tilsettes. Filler skal framstilles ved knusing
eller maling av forvitringsbestandig bergart. Filleren skal være tilstrekkelig tørr
til å flyte fritt og være uten klumper. Den skal ikke inneholde organiske for-
urensninger.
Krav til korngradering for filler er gitt i figur V3.7 (vedlegg 3). Korngradering for
materiale mindre enn 63 µm skal tilfredsstille kravene i fig. 622.4.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 263
Kapittel 6 - Vegdekker
Kornstørrelse, µm Gjennomgang, masseprosent
40 > 45
2 < 20
Figur 622.4 Krav til materiale mindre enn 63 µm
Målemetode for Rigden-hulrom, se Rigden-hulrom for materiale mindre enn 63 µm skal være mellom 28 og 55
håndbok 014 (Ref. 3). volumprosent.
622.4 Produksjon
622.41 622.41 Produksjonsprosessen.
Produksjon av asfalt kan foregå på flere All produksjon av asfalt skal foregå med egnet blandeverksutstyr og på en slik
forskjellige måter, både som kald og måte at blandingen gir en homogen masse.
varm prosess. Produksjonen kan foregå
både direkte på vegen, og i faste instal- Innmating av bindemiddel og andre råvarer skal være kalibrert slik at blande-
lasjoner i tilknytning til råvarelager. verket produserer masse med mest mulig jevn kvalitet.
Asfaltblandeverk leveres både som sats- 622.42 Lagring av råvarer
blandeverk, trommelblandeverk og andre Steinmaterialer og asfaltgranulat skal lagres på en slik måte at separasjon eller
typer kontinuerlige blandeverk, i stasjo- forurensing av fraksjonene unngås.
nære og mobile versjoner. Produksjons-
kapasiteten er normalt fra 50 til 300 Bitumen og eventuelle tilsettingsstoffer skal lagres slik at stoffene ikke forringes
tonn pr. time. gjennom påvirkning av temperatur, fuktighet eller ved sammenblanding med
fremmede stoffer.
Det vises også til Håndbok 198
Kalde bitumenstabiliserte bærelag (Ref. 622.43 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
19) Ved hvert arbeidssted skal det utarbeides HMS-plan som ivaretar alle lover og
regler som gjelder for denne type arbeider. Her inngår også beredskapsplaner
622.43 for ulykker, brann og forurensing mv. Planen skal gjennomgåes med de ansatte
Det henvises videre til heftet minst en gang i året og skal til enhver tid være lett tilgjengelig for alle som
”Sikkerhetsregler for håndtering av bitu- arbeider på stedet.
menprodukter” utgitt av AEF (Ref. 7) og
leverandørens HMS-datablad. På arbeidsstedet skal det finnes førstehjelpsskrin med øyespyleflaske og det
skal være et enkelt dusjarrangement til bruk for nedkjøling av brannskader.
622.44 622.44 Ytre miljø
Se Forskrifter om forurensninger fra Produksjonsstedet skal tilfredsstille alle krav som gjelder for utslipp av støv,
asfaltverk fra SFT (Ref. 6). støy og skadelige stoffer. Bitumen og andre væsker skal være sikret mot spill og
lekkasjer.
Avrenning fra lagerhauger med bituminøse materialer skal kontrolleres og om
nødvendig oppsamles.
622.5 Transport og utlegging
622.51 622.51 Tilrettelegging
Det vises til håndbok 051 Arbeids- Ved transport av masse fra blandeverk til utleggersted og ved selve utleggingen
varsling (Ref. 8). Håndboken er under av massen skal alt utstyr være utformet og all håndtering skal være lagt opp
revisjon i 2004. slik at utlagt masse og ferdig dekke er homogent.
Alle spesifiserte krav til dekkeegenskaper skal oppfylles. Arbeidet bør legges
opp slik at trafikantene hindres minst mulig. Det skal vises miljøhensyn i alle
ledd.
264 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
622.52 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Det skal utarbeides egen HMS-plan for arbeidet. Her inngår også beredskaps-
planer for ulykker, brann og forurensning.
Planen skal gjennomgåes med de ansatte minst en gang hvert år, og til enhver
tid være lett tilgjengelig for alle som arbeider på stedet.
622.53 Ytre miljø
Transport og utlegging skal tilfredsstille alle krav som gjelder for utslipp av støv,
støy og skadelige stoffer. Bitumen og andre væsker skal være sikret mot spill og
lekkasjer.
Det skal utarbeides plan som ivaretar alle krav til det ytre miljø. Planen skal
gjennomgåes med de ansatte minst en gang hvert år, og skal til enhver tid være
lett tilgjengelig for alle som arbeider på stedet.
622.54 Transport av bituminøse masser
Separasjon under transporten skal unngås. Ved transport av varme masser skal
det etterstrebes minst mulig temperaturtap.
622.55 Klargjøring av vegbanen
Overflaten skal være preparert slik at den er fast og uten nevneverdig over-
skudd av løse materialer. Et bituminøst dekke som legges på fast underlag skal
om nødvendig klebes til underlaget med godkjent klebemiddel.
622.56 Utlegging
Dekket skal legges ut slik at separasjon i masser unngås. Overflaten skal være
jevn.
Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket.
Dekket skal ikke på noe sted være tynnere enn 2 ganger øvre nominelle stein-
størrelse.
God heft mellom lagene skal være sikret.
På skulderen skal slitelaget avsluttes med skråkant som komprimeres, med
mindre skulderen gjøres ferdig før trafikken settes på.
622.57 Komprimering
Dekket skal valses umiddelbart etter utleggingen slik at hulromprosenten målt i
ferdig dekke tilfredsstiller kravene til den enkelte dekketype.
622.58 Forbruk
Under hensyn til toleransekravene, skal dekketykkelsen holdes jevnest mulig.
Tykkelsen skal ikke på noe punkt avvike mer enn 15 % fra fastsatt forbruk.
622.6 Asfaltgjenvinning 622.61
622.61 Generelt Generelt
Asfaltmasser består av ikke fornybare ressurser, slik at gjenvinning av gammel Gjenvinning av asfalt kan skje på mange
asfalt, både i form av fresemasse og asfaltflak, bør gjennomføres av ressurs-, måter. Vanligvis skilles mellom varm,
energi- og miljøhensyn. Se også vedlegg 3. kald og ubundet gjenvinning.
Produksjonen kan foregå i verk eller på
veg, se Intern rapport nr. 2236 (Ref. 10)
og ”Asfalt – Veiledning” (Ref. 2).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 265
Kapittel 6 - Vegdekker
622.62 622.62 Varm gjenvinning i verk
Benevning Asfaltgranulat kan anvendes i alle normerte massetyper. Uansett tilsetnings-
Normerte massetyper med gjenbruks- mengde av asfaltgranulat som benyttes, skal de krav som er satt til de normerte
andel over 15 %, respektive 25 %, massetyper være oppfylt.
benevnes med suffiks G, for eksempel Ab
16G. Asfaltgranulat som benyttes skal dokumenteres etter de krav som er gitt i figur
622.6.
Bindemiddel
Eksempel: Det er spesifisert en Agb 11 Bindemiddelet som benyttes skal være som følger:
med bitumen 160/220. Ved tilsetting av • Ved tilsetting av asfaltgranulat < 15 % i slitelag og < 25 % i bærelag,
granulat mindre enn 15 % benyttes skal bindemiddelet være av samme grad som spesifisert for den
samme type bindemiddel. Derimot, hvis normerte massetype.
tilsetningen er i området 15-25 %, skal • Ved tilsetting av asfaltgranulat i området 15-25 % for slitelag og
det benyttes en grad mykere bitumen, 25-35 % for bærelag skal det brukes en grad mykere bindemiddel enn
altså bitumen 250/330. det den normerte massetype beskriver.
• Ved tilsetting av asfaltgranulat > 25 % for slitelag og > 35 % for bære-
lag, skal bindemiddelet som anvendes bestemmes ut fra granulatets
bindemiddelhardhet og mengde som beskrevet i vedlegg 10.
Dokumentasjon av: Tilsetning av asfaltgranulat
Slitelag < 15 % 15-25 % > 25 %
Bærelag < 25 % 25-35 % > 35 %
Forurensninger 1) oppgis oppgis oppgis
Bindemiddelinnhold - oppgis oppgis
Gradering (ekstrahert) - oppgis oppgis
Steinmaterialegenskaper - - oppgis
Bindemiddelhardhet (penetrasjon) - - oppgis
1) Forurensninger er fremmedstoffer som betong, tegl, tre, miljøgifter mv.
Figur 622.6 Dokumentasjon av asfaltgranulat til varm gjenvinning
622.63
Benevning 622.63 Varm gjenvinning på veg
Varm gjenvinning på veg benevnes med Det gamle asfaltdekket må analyseres for å kunne foreta riktig proporsjonering
Gja og øvre nominelle steinstørrelse, med tilført materiale.
f.eks. Gja 16.
622.64 Kald gjenvinning i verk
622.64 Når kald gjenvinning foregår med bruk av hovedsakelig asfaltgranulat som
Generelt tilslagsmateriale, benevnes massetypen som Gja, tilført emulsjon (E) eller skum
Kald gjenvinning i verk innebærer at til- (S). Gja kan brukes som slitelag med ÅDT < 3000 og som bærelag med ÅDT <
slagsmaterialet er basert på bruk av 5000.
returasfalt (fresemasse og/eller flakmas-
se), og tilsetting av bitumenemulsjon Asfaltgranulat som benyttes i Gja skal dokumenteres etter de krav som er gitt i
eller skumbitumen. figur 622.7 og figur 622.8.
Benevning Som bindemiddel kan anvendes bitumenemulsjon eller skumbitumen basert på
Gja benevnes ved øvre nominelle stein- myk bitumen V1500-V12000 og bitumen 250/330 eller 330/430.
størrelse og anvendt bindemiddel, f.eks.
Gja 16E eller S. Asfaltmasse av Gja skal dokumenteres som vist i figur 622.9.
266 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Dokumentasjon av: ÅDT
Slitelag < 3000
Bærelag < 5000
Forurensninger 1) oppgis Homogenitet vurderes ut fra variasjon i
Tilsatt steinmateriale, % < 30 korngradering, bindemiddelinnhold, etc.
Korngradering (granulat) Figur 622.8
Korngradering (ekstrahert) oppgis
Bindemiddelinnhold oppgis
Homogenitet oppgis
1) Forurensninger er fremmedstoffer som betong, tegl, tre, miljøgifter mv.
Figur 622.7 Dokumentasjon av asfaltgranulat til kald gjenvinning
ISO-sikt Gjennomgang, masseprosent
22,4 mm 100
16 mm 85-100
11,2 mm 67-95
8 mm 44-80
4 mm 24-55
2 mm 10-34
1 mm 2-27
0,063 mm 0-2
Figur 622.8 Krav til korngradering (ved våtsikting) av granulat ved kald gjenvinning
Slitelag Bærelag
Korngradering (ekstrahert) oppgis -
Totalt bindemiddelinnhold, % 5 - 7,5 -
Tilsatt bindemiddel (produksjon) oppgis oppgis
Hulrominnhold, % - oppgis
Indirekte strekkstyrke, kPa - > 60
Figur 622.9 Dokumentasjon av produsert Gja.
622.65 Kald gjenvinning på veg 622.65
Eksisterende dekkematerialer må analyseres for å kunne foreta riktig proporsjo- Benevning
nering med tilførte materialer. Kald gjenvinning på veg benevnes med
Gja, øvre nominelle steinstørrelse,
anvendt bindemiddel E eller S, samt V for
veg, for eksempel Gja 16 EV eller Gja
16SV.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 267
Kapittel 6 - Vegdekker
623. Valg av asfaltdekker
623.1 623.1 Typer asfaltdekker og asfaltbærelag
Benevning En rekke forskjellige massetyper kan nyttes til slitelag, bindlag eller bærelag på
Dekketyper og bærelag benevnes med veger avhengig av trafikkbelastning, dekkets funksjon (ønskede egenskaper),
bokstavforkortelse og et tall som angir samt kostnad, tilgang på materialer og andre lokale forhold.
øvre nominelle steinstørrelse. For dekke-
typer hvor det benyttes myke bindemid- Asfaltdekker kan produseres på forskjellige måter, og det skilles mellom ulike
ler, tilføyes også tallverdi for bindemid- hovedtyper. I figur 623.1 er det vist hvilke massetyper en har å velge mellom
delviskositeten. innenfor de forskjellige hovedtypene.
Eksempler:
Dekke-/bærelagstype Betegnelse Slitelag/ Bærelag Punkt
• Ab 16: Asfaltbetong med inntil
bindlag
16 mm stein.
• Ma 16-6000: Mykasfalt med inntil Varmprodusert i verk
16 mm stein og myk bitumen V6000. Asfaltgrusbetong Agb x 652.11
Asfaltbetong Ab x 652.12
Dekketykkelse Skjelettasfalt Ska x 652.13
Anbefalte dekketykkelser er vist i tabel- Mykasfalt Ma x 652.14
len nedenfor. Støpeasfalt Sta x 652.21
Topeka Top x 652.22
Øvre nominelle
Drensasfalt Da x 652.23
steinstørrelse, mm 4 8 11 16 22
Drenerende dekke, mm 24 30 45 Asfaltert grus Ag (x) x 523.21
kg/m2 * 50 60 90 Asfaltert sand As x 523.22
Tette dekker, mm 12 20 28 40 55 Asfaltert pukk Ap x 523.23
kg/m2 * 30 50 70 100 135
Kaldprodusert i verk
* Forutsetter densitet stein ρs = 2,65. Emulsjonsgrus, tett Egt x (x) 653.11
Asfaltskumgrus Asg x (x) 653.12
Emulsjonsgrus, dren. Egd x (x) 653.21
Overflatebehandling
Overflatebehandling, enkel/dobbel Eo/Do x 642.1
Overflatebehandling med grus, enkel/dobbel Eog/Dog x 642.2
Andre typer dekker og bærelag
Gjenbruksasfalt Gja x x 654.1/-
622.6
Tynndekker T x 654.2
Forsegling F 654.3
Slamasfalt Sla x 654.4
Penetrert pukk Pp x 523.24
Emulsjonsgrus Eg (x) x 523.25
Emulsjonspukk Ep (x) x 523.26
Skumgrus Sg x 523.27
Bitumenstabilisert grus Bg x 523.28
Knust asfalt Ak (x) x 523.29
x Vanlig anvendelse
(x) Kan anvendes. Endring i sammensetning ofte nødvendig.
Figur 623.1 Oversikt over asfaltdekker og asfaltbærelag
Valg av dekketype gjøres vanligvis i forbindelse med dimensjoneringen av over-
bygningskonstruksjonen, og trafikkbelastningen har oftest størst betydning for
hvilket dekke som bør velges. Se kap. 512.12 og kap. 512.13.
268 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
I figur 623.2 er det gitt en oversikt som viser vanlig bruksområde (ÅDT) for de Funksjonsegenskaper
forskjellige dekketypene. ÅDT-relaterte krav til dekketypene er
angitt for tofelts veg.
Ønskede funksjonsegenskaper for de for-
skjellige dekkene oppnås ved riktig valg
av steinmateriale, bindemiddel og even-
tuelle tilsetningsstoffer.
Tung og/eller saktegående trafikk, buss-
lommer, lyskryss o.l. krever dekker med
god deformasjonsmotstand.
Dekkets evne til å motstå piggdekkslita-
sje angis som SPSV-verdi (spesifikk pigg-
dekkslitasje). Denne parameteren angir
cm3 bortslitt dekkemateriale pr. kilome-
Lys strek angir vanlig bruksområde for dekketypene. Mørk strek angir at dekketypene kan benyttes. ter for en personbil med piggdekk på
alle 4 hjul.
Figur 623.2 Bruksområder for asfaltdekker (slitelag)
SPSV-verdien forbedres med økende
I tillegg til trafikkbelastning skal det ved valg av asfaltdekke tas hensyn til has- mengde grovt steinmateriale og med
tighetsnivå, klima og stedlige forhold. I figur 623.3 er det gitt hvilke tekniske steinmaterialer som har lav slitasjeverdi
egenskaper ved dekket disse forutsetningene vil ha betydning for. Relevante (Mølleverdi).
tekniske egenskaper skal garanteres.
Bruk av sterke steinmaterialer med gode
slitasjeegenskaper kan imidlertid gå på
Forutsetninger Tekniske egenskaper som påvirkes bekostning av friksjonsegenskapene for
dekket ved at det lett poleres.
Trafikk (ÅDT og andel tunge) - Deformasjonsmotstand
- Slitasjemotstand (piggdekk)
Poleringsverdien (PSV) angir steinmateri-
- Polering (friksjon)
alets poleringsmotstand. (Høy polerings-
Hastighetsnivå - Friksjon verdi gir bedre friksjonsegenskaper).
- Jevnhet
- Lyshet For å sikre at asfaltdekker oppnår til-
Klima (temperatur, nedbør etc.) - Deformasjonsmotstand strekkelig bestandighet er det viktig med
- Termisk sprekkdannelse god vedheft mellom steinmaterialet og
- Bestandighet bindemiddelet. Vedheftningen forbedres
- Fleksibilitet med tilsetning av amin, hydratkalk eller
sement. For enkelte massetyper er det
Sted (bebyggelse etc.) - Trafikkstøy krav om tilsetning av amin.
- Støv (miljø)
Lyshet er dekkets evne til å reflektere lys.
Figur 623.3 Forutsetninger og egenskaper Lysheten bestemmes av tilslagsmateria-
lets lyshet, overflateruheten og dekkets
For asfaltdekker i tunneler og på andre veger hvor det er behov for gode sikt- evne til å holde seg tørt. Lysheten kan
forhold er det fordelaktig med lyst tilslag og gode lysreflekterende egenskaper. forbedres ved bruk av hvit eller særlig lys
stein (Ref. 12). Dette vil redusere behovet
I tunneler hvor det er vannlekkasjer (drypp) bør slitelaget være spesielt mot- for vegbelysning.
standsdyktig mot vannpåkjenning. Bindemiddelmengden bør økes og vedheft-
ningsmiddel vurderes.
Valg av slitelag på bruer må ses i sammenheng med løsning for fuktisolering av
betongen. Se egne retningslinjer for fuktbeskyttelse av bruer (Ref. 15).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 269
Kapittel 6 - Vegdekker
Det skal gjennomføres en kritisk vurdering av mulige konsekvenser ved å velge
den ene eller andre dekketypen. Se pkt. 602.2.
Gjenbruk av asfaltmasser er positivt ut fra ressurs- og miljøhensyn, og skal pri-
En mer omfattende omtale av gjenbruk oriteres. Det er mange former for gjenbruk, og ved riktig anvendelse er gjen-
er gitt i kapittel 622.6. bruk en fordel også kostnads- og kvalitetsmessig.
623.2 Varmproduserte dekketyper i verk
623.21 Vanlige dekketyper
De enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 652.1.
623.21
Verksblandet varmprodusert asfalt er Riktig utført og med riktig valg av delmaterialer er dette asfaltdekker som kva-
den klart mest benyttede typen asfalt- litetsmessig er bestandige og har god lastfordelende evne og deforma-
dekke, som nå anvendes på ca. 80 % av sjonsmotstand.
vegnettet i Norge.
For høytrafikkerte veger benyttes Ska og Ab, mens Agb og Ma benyttes på det
lavtrafikkerte vegnettet.
Av anleggstekniske årsaker kan det være nødvendig å la bærelag eller bindlag
fungere som foreløpig dekke en kort periode. Massetypen bør i slike tilfelle
modifiseres for også å oppfylle sin foreløpige funksjon. Slike tiltak kan være å
øke bindemiddelinnholdet og/eller gjøre massetypen tettere.
623.22 623.22 Spesielle dekketyper
Spesielle tilsetningsstoffer, modifiserte De enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 652.2.
bindemidler etc. kan benyttes for å for-
bedre asfaltdekkenes bestandighet, Sta og Top er tette dekker som i første rekke brukes til fuktbeskyttelse på bruer
deformasjonsmotstand etc. etc. En skal være spesielt oppmerksom på at dette er dekketyper som er svært
ømfintlige for deformasjon.
I boligområder, nær institusjoner osv.
kan støysvake dekketyper som Da være Drensasfalt (Da) benyttes der en ønsker et dekke med gode drenerende og
et alternativ til støyskjerming. Liten støymessige egenskaper. Disse dekkene beholder en tilfredsstillende friksjon og
steinstørrelse i tette dekker bidrar også lyshet i regnvær, reduserer sølesprut og faren for vannplaning samtidig som
til redusert dekkstøy. også støy fra biltrafikken reduseres vesentlig så lenge drenasjeegenskapene kan
holdes ved like (Ref. 16, Ref. 17).
623.3 Kaldproduserte dekketyper i verk
De enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 653.
Dette er dekketyper som benyttes på lavtrafikkerte veger, og egner seg godt der
det er behov for et rimelig og fleksibelt fast dekke.
623.4 Overflatebehandling
Teknikken og de enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 64.
Overflatebehandling benyttes på lavtrafikkerte veger og egner seg godt på ste-
der med lang transportavstand til asfaltverk.
Overflatebehandling med grus brukes som foreløpig dekke og som lett slite-
dekke på tett, gradert underlag.
270 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
623.5 Andre dekketyper 623.5
Tynndekker benyttes vanligvis ved vedlikehold av asfaltdekker der det ikke er Tynndekker egner seg spesielt ved ved-
behov for økt dekketykkelse for å styrke overbygningskonstruksjonen. Også likehold av asfaltdekker i byer og tett-
som forebyggende vedlikehold og reparasjon av mindre skader er det aktuelt bygde strøk.
med tynndekker.
Slamasfalt benyttes også til forebyggende vedlikehold og til reparasjon av min-
dre skader.
Forsegling benyttes hovedsakelig til forebyggende vedlikehold på dekker hvor
aldring er hovedpåkjenningen.
Nye dekketyper, eller tillempede utgaver av de normerte, skal dokumenteres
eller garanteres med basis i de egenskaper som ønskes eller tilbys.
624. Funksjonskrav
624.1 Generelt 624.1
Asfaltdekket skal tjene som egnet underlag for trafikken og beskytte veg- Det utvikles for tiden nye laboratorie-
konstruksjonen mot nedbrytning. Det skal til enhver tid ha en slik beskaffenhet metoder som korrelerer bedre med funk-
at det kan trafikkeres trygt og sikkert. sjonelle egenskaper som deformasjon og
utmatting. Disse kan benyttes både ved
Det følgende er krav til ferdig dekke som kommer i tillegg til kravene til for proporsjonering i laboratoriet og ved
eksempel sammensetning og hulrom for den enkelte massetype/dekkeløsning. verifisering av egenskaper på prøver fra
Kravene gjelder i første rekke ved nyanlegg, men også ved reasfaltering dersom ferdig dekke.
ikke underlagets tilstand eller valgt løsning tilsier at ett eller flere krav bør bort-
falle eller endres.
Se for øvrig Asfalt – Veiledning (Ref. 2) for beskrivelse av alternative krav-
spesifikasjoner og kontraktsformer, hvor det stilles mer funksjonelle krav til
massen og det ferdige dekket. For å vinne erfaring med nye målemetoder og
spesifikasjoner, oppfordres det til å ta dem i bruk etter hvert som de er tilstrek-
kelig dokumentert.
624.2 Funksjonskrav 624.2
Struktur og homogenitet Inhomogenitet i dekket vil i de fleste til-
Asfaltdekket skal funksjonelt og visuelt være homogent, slik at det ikke oppstår feller kunne sees av overflateteksturen
forskjeller i for eksempel friksjon eller bestandighet. Det skal ikke forekomme på dekket, og kan måles med ALFRED
sprekker, hull, åpne eller fete partier. måleutstyr (kontinuerlige målinger med
laser) eller sandflekkmetoden (i punkt),
Langs- eller tverrgående svanker eller valker skal ikke forekomme. se håndbok 015 (Ref. 9).
Skjøter skal være omhyggelig utført. De skal overalt være godt komprimert, Det er behov for større tverrfall (opptil 4
tette, jevne og uten sprekker. %) på veger med stor piggdekkslitasje. I
bystrøk kan det være vanskelig å oppnå
Forbruk større tverrfall enn 3 %. På asfaltdekker
Tykkelsen skal ikke på noe punkt avvike mer enn 15 %. med grov overflatestruktur er det også
behov for større tverrfall enn på dekker
Tverrfall med liten ruhet. Et unntak her er drens-
Alle lag skal ha tilstrekkelig tverrfall for å sikre god avrenning. Se håndbok 017 asfalt hvor vannet dreneres ut gjennom
(Ref. 11) for krav til tverrfall. Det er viktig at tilsvarende tverrfall blir ivaretatt i selve dekket. (Det må da være et tett
bærelaget. dekke under med riktig tverrfall).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 271
Kapittel 6 - Vegdekker
Jevnhet i lengde- og tverrprofil
Se figur 604.1. Jevnhetskravene gjelder også for skjøter. Kravene gjelder i
utgangspunktet for nyanlegg, se Asfalt – Veiledning (Ref. 2) for krav ved reasfal-
tering.
Tekstur
Dekkets tekstur påvirker asfaltdekkets egenskaper på områder som for eksem-
pel friksjon, støy og lysrefleksjon. Det må eventuelt stilles krav i hvert enkelt til-
felle, men dersom teksturen er lavere enn 0,5 mm bør dekkets friksjonsforhold
følges opp.
Friksjonen påvirker bremselengden og Friksjon
veggrepet og er derfor en viktig egen- Friksjonsforholdene skal være ensartede for hele dekket og alle naturlig
skap i forhold til trafikksikkerhet. avgrensede parseller.
Friksjonen på asfaltdekker varierer med
tilstanden og er avhengig av om dekket Friksjonen på bar veg skal måles på vått dekke. Friksjonskoeffisienten, µmaks,
er nylagt, slitt av piggdekk eller polert. målt ved 60 km/t, skal være større enn 0,40.
Lav friksjonskoeffisient ved legging av
nytt asfaltdekke kan avhjelpes ved På veger med tillatt hastighet høyere enn 80 km/t bør friksjonskoeffisienten
avstrøing med asfaltert finpukk (Af), tør- (barfriksjonen) være over 0,50.
ket sand eller lignende, se Asfalt –
Veiledning (Ref. 2).
Friksjonskravet (barfriksjonen) gjelder for
alle tilstander i dekkets funksjonstid.
272 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
63. Asfaltdekker, vedlikehold
631. Generelt
631.
Ved prosjektering av nytt dekke/bærelag skal det tas hensyn til at vegen skal Det bør velges materialer som ikke hin-
kunne vedlikeholdes i funksjonstiden. drer et effektivt vedlikehold.
632. Forebyggende vedlikehold
632.
For å utnytte funksjonstiden til dekke/bærelag skal det iverksettes forebyg- Forebyggende vedlikehold er enkle tiltak
gende vedlikehold før en skade har utviklet seg for langt. Aktuelle skadetyper i for å utsette/begrense skadeutvikling i
denne sammenheng er: forvitring/uttørring, glatt (polert) dekke, dekke/bærelag. Se håndbok 193
ujevnheter/deformasjoner. Skadekatalog for bituminøse vegdekker
(Ref. 20).
Tiltak som kan egne seg er: forsegling, flatelapping, overflatebehandling, slam-
asfalt, tynndekker, høytrykkspyling (friksjon), fresing og drenering (bæreevne).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 273
Kapittel 6 - Vegdekker
64. Asfaltdekker,
overflatebehandling
641. Generelt
Det vises til punkt 623.4.
Overflatebehandlingen skal utføres i tørt vær. Inntreffer regn, skal arbeidet
avbrytes, dekket avsandes med 0/4 mm eller 0/8 mm og valses.
Temperaturen skal være minimum 5 °C ved bruk av bitumenløsning og mini-
mum 10 °C ved bruk av andre bindemidler. Det forutsettes at det ikke har vært
frost foregående natt.
Steinmaterialet skal spres umiddelbart etter utspredning av bindemiddelet.
Det skal brukes mekanisk spreder.
Umiddelbart etter spredning av steinmaterialet følger valsing. Valsingen skal
fortsette inntil steinkornene overalt er godt orienterte og trykket ned i binde-
middelet. Det bør brukes gummihjulvals, men vibrovals med gummibelagte
tromler kan benyttes.
Ved dobbel overflatebehandling skal den første være godt bundet til underlaget
før annen gangs behandling. Før denne utføres skal alt løst materiale fjernes og
eventuelle sår være lappet.
642. Typer overflatebehandling
Aktuelle typer av overflatebehandling er:
• Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do), se 642.1.
• Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog), se 642.2.
274 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) 642.1
Materialene til overflatebehandling skal tilfredsstille kravspesifikasjonene i figur Generelt
642.1. Overflatebehandling er et vegdekke hvor
vegbanen først sprøytes med bindemid-
del og deretter avstrøs med et ensgra-
Materialkrav
dert steinmateriale. Overflatebehandling
Materialer ÅDT < 300 300 - 1500 1500 - 3000 >3000
kan brukes på veger med ÅDT < 3000.
Stein
Flisighetsindeks ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25 Bindemiddel
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
Bitumenemulsjon som benyttes vil nor-
Mølleverdi - - ≤ 14
malt være BE70R. Bruk av modifiserte
Knusningsgrad C 90/1 C 90/1 C 90/1
bindemidler er aktuelt for å oppnå spesi-
Bindemiddel elle egenskaper eller tilfredsstille spesiel-
Bitumen1) 160/220 - 330/430 160/220 - le krav. ÅDT-grensene kan da justeres.
330/430 Egen beskrivelse er nødvendig.
PmB2)
Myk bitumen 1) V12000 Bindemiddelforbruk
Bitumenløsning BL5000R - BL18000R BL5000R - Normale bindemiddelmengder ved for-
BL18000R skjellige steinstørrelser og forskjellige
1) Angitt bindemiddel kan også anvendes i emulsjon underlag er gitt nedenfor (bindemiddel-
2) Bindemiddeltype i emulsjon forbruk ved planlegging, kg/m2).
Korngradering (Anbefalte sorteringer) Sortering Binde- 1. lag ved Enkel overflate-
(mm) middel dob. overflate- beh. og 2. lag ved
Eo Do 1. lag Do 2. lag behandling dob. overflatebeh.
4/8 BE70 R 1,3 1,4
8/11 mm 4/8 mm
BL 0,9 1,1
4/8 mm 11/16 mm 4/8 mm B 0,8 1,0
8/11 mm 11/16 mm 8/11 mm 8/11 BE70 R 1,9 2,1
BL 1,4 1,6
11/16 mm 16/22 mm 8/11 mm
B 1,3 1,4
16/22 mm 11/16 mm 11/16 BE70 R 2,3 2,3
BL 1,7 1,8
Utspredningstemperatur B 1,5 1,6
Bindemiddel Temperatur °C 16/22 BE70 R 2,5 2,5
BL 1,9 1,9
160/220 140-175 B 1,7 1,8
220/330 135-170
Bindemiddelmengden ovenfor gjelder
330/430 130-165
normalt underlag. Ved tett underlag med
V12000 125-155
bindemiddeloverskudd minskes verdiene
BL18000R 135-155
med inntil 0,2 kg/m2. Ved grusunderlag
BL5000R 110-130
eller åpent magert underlag med binde-
BE70R 60-80
middelunderskudd økes verdiene med
inntil 0,2 kg/m2.
Figur 642.1 Kravspesifikasjoner, Eo/Do
Miljø
Overflatebehandling kan i anleggsfasen
Pukksorteringene 4/8 mm, 8/11 mm og 16/22 mm kan ha inntil 20 % under- gi steinsprut med knuste bilruter som
korn og 15 % overkorn. Sortering 11/16 mm kan ha inntil 15 % underkorn. resultat. Trafikkens hastighet bør derfor
Øvrige krav til kornkurve, se vedlegg 3. Steinmaterialet skal være fritt for belegg holdes under kontroll. Da det kan oppstå
som kan redusere vedheftningen. Ved tvil skal vasking foretas. blødninger, er dekketypen lite egnet på
veger med gang-/sykkeltrafikk.
Det skal spres så mye steinmateriale at vegens overflate blir helt dekket, men Overflatebehandling har høy rullestøy,
ikke mer. Ved bruk av BE skal steinmaterialet være fuktig under utleggingen. men gode friksjonsegenskaper.
Andre bindemiddeltyper skal tilsettes aktivt vedheftningsmiddel av godkjent
type og mengde. Bruk av løsemiddelbaserte bindemidler
er miljømessig ugunstig.
Bitumenemulsjon skal tilpasses det aktuelle steinmaterialet. Ved bruk av bitu-
menemulsjon skal det avsandes med 4-5 kg/m2.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 275
Kapittel 6 - Vegdekker
Annet Mengde bindemiddel skal avpasses etter stedlige forhold, dekkets ruhet, stein-
På sporete veg kan blødning oppstå i materialets størrelse og form. Mengden skal tilstrebes å være så stor som mulig
sporene mens det blir steinslipp mellom slik at steinmaterialet ikke løsner, men ikke så stor at blødninger oppstår.
spor, pga. ujevn bindemiddelfordeling. Mengden utspredt bindemiddel skal ikke på noe punkt på dekket avvike fra det
foreskrevne med mer enn +/- 15 %.
Vedrørende værforhold og utførelseskrav vises det til kap. 641.
642.2
Generelt
Overflatebehandling med grus er et
dekke hvor vegbanen først sprøytes med 642.2 Overflatebehandling med grus,
bindemiddel og deretter avstrøs med enkel (Eog) og dobbel (Dog)
grus og valses. Dekketypen omtales gjer- Til overflatebehandling med grus skal anvendes materialer som tilfredsstiller
ne som “Ottadekke”. Overflatebehand- kravspesifikasjonene i figur 642.2.
ling med grus brukes som foreløpig
dekke og som lette slitedekker på tett, Materialkrav
gradert underlag, med ÅDT < 1500. Materialer ÅDT < 300 300 - 1500 > 1500
Overflatebehandling med grus utføres i Stein
ett eller to lag. Anvendt som slitedekke Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25
anbefales to lag. Første lag i en tolags- Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35
behandling kan imidlertid ligge under Mølleverdi - -
trafikk opptil ett år før neste lag legges. Knusningsgrad - -
Hvor man er usikker på bærelagets Bindemiddel
egenskaper, kan det også være grunn til Bitumenemulsjon BE70M
å vente med legging av det andre laget. basert på følgende
bindemiddeltyper V3000 – V12000
Bindemiddel Bitumenløsning BL4000M – BL8000M
Bitumenemulsjonen som benyttes vil Anbefalt korngradering (Siktekurve, gjennomgang i masseprosent)
normalt være BE70M. Valg av bindemid- ISO-sikt Sortering 0/11 Sortering 0/16
deltype skjer på grunnlag av lokale for-
22,4 mm 100
hold.
16 mm 100 75-100
11,2 mm 80-100 25-90
Bindemiddelforbruk
8 mm 55-90 15-60
Bindemiddelmengder som bør benyttes
4 mm 15-52 2-30
avhenger av underlagets tetthet, samt
2 mm 2-26
mengde og korngradering av utspredt
1 mm 1-18 1-15
steinmateriale. Normale mengder
0,5 mm
(kg/m2) ved planlegging er gitt nedenfor.
0,25 mm 0-10 0-8
Sortering, mm 0,125 mm
0/11 0/16 0,063 mm 0-5 0-4
BL BE BL BE Steinmateriale med kornkurve innenfor de angitte grensene vil være egnet til avstrøing. En
Eog 1,7 2,0 1,8 2,2 åpen gradering gir vanligvis best resultat. Til avstrøing brukes vanligvis 0/11 mm eller 0/16 mm
Dog i første lag og 0/11 mm i annet lag.
1. lag 1,6 1,9 1,7 2,0 Vanlig mengde ved 0/16 mm er 22-30 kg/m2, og ved 0/11 mm 18-22 kg/m2.
2. lag 1,7 2,0 1,8 2,1
Utspredningstemperatur
Bindemiddel Temperatur °C
Miljø
BL8000M 120-140
Overflatebehandling kan i anleggsfasen
BL4000M 110-130
gi steinsprut med knusing av frontruter
BE70M 60-80
som resultat. Det er derfor viktig at tra-
fikkens hastighet holdes under kontroll.
Da det kan oppstå blødninger, er dekke- Figur 642.2 Kravspesifikasjoner, Eog/Dog
typen lite egnet på veger med gang-/syk-
keltrafikk. Som steinmateriale kan brukes usortert, harpet eller knust grus som inneholder
alle fraksjoner inklusive filler.
276 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Innhold av stein større enn sikt 4 mm skal, når ikke annet er avtalt, være over
35 %. Høyst 10 % skal passere sikt med maskeåpning 63 µm.
Humusinnholdet skal være mindre enn fargestyrke 0,5. Grusen skal ikke ha
skadelig belegg.
Ved bruk av BE skal grusen være fuktig ved utlegging, og emulsjonen skal være
tilpasset det aktuelle steinmaterialet.
Ved bruk av BL skal godkjent aktivt vedheftningsmiddel alltid tilsettes.
Ved utførelse skal vegbanen være fast, godt avrettet og justert til riktig tverr-
profil og jevnhet. Nedslitt og telefarlig materiale skal høvles vekk. Støvdemping
med klorkalsium, sjøvann eller sulfittlut skal ikke forekomme i den nærmeste
tid før arbeidet utføres.
Mengden utspredt bindemiddel skal ikke på noe punkt på dekket avvike fra det
foreskrevne med mer enn +/- 15 %.
Vedrørende værforhold og utførelseskrav vises det til kap. 641.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 277
Kapittel 6 - Vegdekker
65. Asfaltdekker,
bindlag og slitelag
651. Toleranser
651. 651.1 Toleranser, bindemiddelinnhold
Toleranser for ulike måleparametere for I det ferdige dekket skal bindemiddelinnhold være i overensstemmelse med
slitelag, bindlag og bituminøse bærelag arbeidsresept og innenfor toleransene i figur 651.1.
er her framstilt samlet for oversiktens
skyld.
Dekketype Toleranser +/-, masseprosent
Enkelt- Middel av antall prøver
prøver 2 5 10
Bind- og slitelag
Ab, Agb, Ska, Ma,
Top, Sta, Da, Egt, Egd
> 16 mm 0,60 0,45 0,30 0,20
≤ 16 mm 0,40 0,30 0,20 0,15
Asg ≤ 16 mm 0,60 0,50 0,40 0,30
Bærelag
Ag > 16 mm 0,60 0,45 0,40 0,30
Ag, As ≤ 16mm 0,40 0,30 0,20 0,15
Ap 0,50 0,45 0,40 0,30
Eg, Ep, Sg 0,60 0,50 0,40 0,30
Bg 1,00 0,70 0,70 0,50
Figur 651.1 Toleranser, bindemiddelinnhold
278 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
651.2 Toleranser, korngradering
Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med arbeids-
resept og innenfor toleransene i figur 651.2.
Dekketype Toleranser +/-, masseprosent
Enkelt- Middel av antall prøver
prøver 2 5 10
Bind- og slitelag
Ab, Ska, Top, Sta, Da
På sikt 2 mm eller grovere 6,0 5,0 4,0 3,0
På sikt 1 mm 4,0 3,5 3,0 2,5
På sikt 500 mm 4,0 3,5 3,0 2,5
På sikt 250 mm 4,0 3,5 3,0 2,5
På sikt 125 mm 3,0 2,5 2,0 1,7
På sikt 63 mm 2,0 1,7 1,4 1,2
Agb, Ma, Egt, Egd
På sikt 2 mm eller grovere 10,0 8,5 7,5 6,5
På sikt 1 mm 7,0 6,0 5,5 5,5
På sikt 500 mm 7,0 6,0 5,5 5,0
På sikt 250 mm 7,0 6,0 5,5 5,0
På sikt 125 mm 4,0 3,5 3,0 2,5
På sikt 63 mm 2,0 1,7 1,4 1,2
Asg
På sikt 2 mm eller grovere 15,0 12,5 11,0 9,5
På sikt 250 mm 10,0 9,0 8,0 7,0
På sikt 125 mm 6,0 5,5 4,5 4,0
På sikt 63 mm 3,0 2,5 2,1 1,8
Bærelag
Ag, As
På sikt 2 mm eller grovere 15,0 12,5 11,0 9,5
På sikt 250 mm 10,0 9,0 8,0 7,0
På sikt 125 mm 6,0 5,5 4,5 4,0
På sikt 63 mm 3,0 2,5 2,1 1,8
Ap
På sikt 8 mm eller grovere 10,0 8,5 7,5 6,5
På sikt 125 mm 6,0 5,0 4,0 3,0
På sikt 63 mm 2,0 1,7 1,4 1,2
Figur 651.2 Toleranser, korngradering
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 279
Kapittel 6 - Vegdekker
651.3 651.3 Toleranser, temperatur
Temperatur ved produksjon og utlegging Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i figur 651.3 overholdes.
er avhengig av typen blandeverk (sats
eller trommel). Også temperatur ved Minimumskravet til temperatur kan etter avtale fravikes ved alternative pro-
utlegging (kaldt eller varmt vær), kom- duksjonsmetoder.
primeringsutstyr etc. vil påvirke produk-
sjonstemperaturen. Ved bruk av PmB følges leverandørens anvisninger.
Det er viktig at bindemiddelet ikke blir
overopphetet (brennes) ved produksjon
slik at dekket blir stivt og sprøtt. Det må
også sikres en så høy temperatur ved
utlegging at kravet til komprimering
overholdes.
Bindemiddelgrad
Dekke-/bærelagstype 35/50 50/70 70/100 100/150 160/220 250/330 330/430
Støpeasfalt, Sta Produksjon og legging °C 190 - 230 190 - 230 190 - 220
Topeka, Top Produksjon, maks. °C 205 190 175
Produksjon, anbefalt °C 190 180 170
Utlegging, min. °C 165 155 145
Temperaturgrenser Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks
Skjelettasfalt, Ska Produksjon °C 180 205 150 190 140 175 135 165 130 160
Utlegging °C 150 140 130 125 120
Asfaltbetong, Ab Produksjon °C 150 190 140 175 135 165 130 160
Utlegging °C 140 130 125 120
Drensasfalt, Da Produksjon °C 125 140 110 135 100 125
Utlegging °C 105 100 90
Asfaltgrusbetong, Agb Produksjon °C 130 160 125 155 120 150
Utlegging °C 120 115 110
Asfaltert grus, Ag Produksjon °C 150 180 140 170 135 165 130 160 125 155 120 150
Utlegging °C 140 130 125 120 115 110
Asfaltert pukk, Ap Produksjon °C 125 140 120 135 105 120
Utlegging °C 120 110 90
Bindemiddelgrad
Dekketype V1500 V3000 V6000 V12000
Mykasfalt, Ma Produksjon °C 85 - 105 90 - 110 100 - 120 110 - 130
Utlegging, min. °C 75 80 90 100
Figur 651.3 Toleranser, temperatur
280 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
651.4 Toleranser, komprimering
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses slik at både hulromprosent og
komprimeringsgrad ligger innenfor grenseverdiene i figur 651.4.
Dekketype Hulromprosent Kompri-
Enkelt- Middel av meringsgrad
prøver 5 prøver 10 prøver Min. %
Ab
Tykkelse 60-80 kg/m2
Slitelag på veg 2-7 2-6 2-5 97
Bindlag 2-8 2-7 2-6 96
Tykkelse ≥ 80 kg/m2
Slitelag på veg 2-5 2-4,5 2-4 98
Bindlag 2-7 2-6 2-5 97
Ska
Tykkelse ≥ 80 kg/m2
Slitelag på veg 2-5 2-4,5 2-4 98
Bindlag 2-7 2-6 2-5 97
Top
Slitelag på veg 0,5-4,0 0,7-3,5 1,0-3,0
Agb
Tykkelse ≥ 60 kg/m2 2-7 2-6 2-5
Ma
Tykkelse < 80 kg/m2 3-10 3-9 3-8 95
Tykkelse ≥ 80 kg/m2 3-9 3-8 3-7 96
Da
ÅDT < 3000 15-24 97
ÅDT > 3000 16-21 98
Ag
Øvre bærelag 2-10 2-9 2-8 95
Nedre bærelag 2-15 2-12 2-10 95
Figur 651.4 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 281
Kapittel 6 - Vegdekker
652. Varmproduserte dekketyper i verk
652.1 Vanlige dekketyper
652.11 652.11 Asfaltgrusbetong (Agb)
Generelt Asfaltgrusbetong skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller krav-
Asfaltgrusbetong er en ensartet blanding spesifikasjonene i figur 652.1.
av tørket, oppvarmet steinmateriale og
bitumen. Asfaltgrusbetong skiller seg fra Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve er
asfaltbetong (Ab) ved at det stilles min- oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og
dre strenge krav til steinmaterialets art parallell med disse.
og gradering, og at det brukes et mykere
bindemiddel.
Materialkrav
Materialer ÅDT < 300 300-1500 1500-3000 > 3000
Agb brukes som bindlag og som slitelag
på veger og gater med ÅDT < 3000 og Stein
på gang-/sykkelveger. Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 ≤ 30
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
Mølleverdi - - ≤ 14
Bindemiddelinnhold
Knusningsgrad C 20/70 C 20/70 C 20/70
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge
innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene Bindemiddel 160/220 - 330/430
nedenfor. Korngradering (siktekurve)
Asfaltgrusbetong (Agb) 8 11 16 22 Gjennomgang i masseprosent
Bindemiddelinnhold ISO-sikt Agb 8 Agb 11 Agb 16 Agb 22
ved planlegging, masse-% 6,2 5,9 5,7 5,5
31,5 mm 100
Tilsetningsstoffer 22,4 mm 100 85-100
Tilsetting av vedheftningsmiddel kan 16 mm 100 85-100 66-90
være nødvendig avhengig av steinmate- 11,2 mm 100 90-100 62-90 53-78
rialet. 8 mm 90-100 66-88 52-78 44-68
4 mm 56-78 46-66 37-58 29-52
Miljø 2 mm 40-68 34-49 27-44 19-40
Massetypen har ingen spesielle miljø- 1 mm 28-44 25-38 17-32 14-30
ulemper. 0,5 mm 20-33 12-28 12-24 9-22
0,25 mm 14-24 10-20 8-17 7-16
0,125 mm 10-17 7-14 5-12 5-10
0,063 mm 7-13 5-10 3-8 3-8
Figur 652.1 Kravspesifikasjoner, Agb
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering, se
punkt 651.4.
282 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
652.12 Asfaltbetong (Ab) 652.12
Asfaltbetong skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifi- Generelt
kasjonene i figur 652.2. Alternativt kan øvre nominelle steinstørrelse velges Asfaltbetong er en ensartet blanding av
utenom de som framgår av figur 652.2. Krav til siktekurve må da etableres. tørket, oppvarmet steinmateriale og bitu-
men.
Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved angitt siktekurve og Ab anvendes som slite- og bindlag på
krav etter Marshallmetoden. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom veger og plasser med sterk trafikk og
grensekurvene og parallell med disse. hvor det er krav til høy stabilitet.
Bindemiddelinnholdet skal være høyest mulig samtidig som kravet til stabilitet i Bindemiddelinnhold
henhold til Marshallmetoden er oppfylt. Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge
innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene
Materialkrav nedenfor.
Materialer ÅDT < 3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
Asfaltbetong (Ab) 4 8 11 16 22
Stein Bindemiddelinnhold ved planlegging, masse-%
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 Slitelag 6,4 6,2 5,9 5,6 5,2
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 25 ≤ 15 Bindelag 6,0 5,9 5,6 5,4 5,2
Mølleverdi ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10 ≤7
Knusningsgrad C 50/30 C 50/30 C 50/30 C 50/20 Bindemiddelinnholdet kan økes ved til-
Bindemiddel 70/100- 70/100- 50/70- 50/70-70/100 setning av fiber e.l.
160/220 160/220 70/100 PmB
Tilsetningsstoffer
Korngradering (Siktekurve) Tilsetting av vedheftningsmiddel kan
Gjennomgang i masseprosent være nødvendig avhengig av steinmate-
ISO-sikt Ab 4 Ab 8 Ab 11 Ab 16 Ab 22 rialet
26,5 mm 100
22,4 mm 100 90-100 Miljø
16 mm 100 85-100 70-95 Massetypen har ingen spesielle miljø-
11,2 mm 100 90-100 56-80 54-75 ulemper.
8 mm 100 90-100 59-81 45-66 42-61
4 mm 90-100 53-75 37-59 32-52 28-48 Annet
2 mm 55-68 38-55 25-47 23-43 21-40 For å sikre tilstrekkelig friksjon, særlig
1 mm 37-49 29-45 20-35 18-33 17-32 ved høye hastigheter, kan det være nød-
0,5 mm 26-35 22-33 16-28 13-26 13-24 vendig å avstrø med asfaltert finpukk (2-
0,25 mm 19-27 17-22 12-19 10-19 10-19 5 kg/m2) mens dekket ennå er varmt.
0,125 mm 14-19 11-15 9-14 8-14 8-14
0,063 mm 11-16 9-13 8-13 7-12 7-12
Proporsjonering (Marshallmetoden)
ÅDT < 5000 > 5000
Antall slag ved komp. 2 x 75 2 x 75
Stabilitet, N (min) 4000 5500
Flyt, mm 1,5-4,6 1,5-4,0
Stivhet, N/mm (min) 1100 2150
Hulrom, teoretisk, % slitelag 1,5-4,5 2,0-4,5
Hulrom, teoretisk, % bindlag 2,0-6,0 2,0-6,0
Bitumenfylt hulrom, % slitelag 75-90 70-85
Figur 652.2 Kravspesifikasjoner, Ab
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over-
holdes. Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for kompri-
mering, se punkt 651.4.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 283
Kapittel 6 - Vegdekker
652.13 652.13 Skjelettasfalt (Ska)
Generelt Skjelettasfalt skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifi-
Skjelettasfalt er en bindemiddelrik, tett- kasjonene i figur 652.3. Alternativt kan øvre nominelle steinstørrelse velges
gradert asfaltmasse med meget gode sli- utenom de som framgår av figur 652.2. Krav til siktekurve må da etableres.
teegenskaper. Massetypen benyttes Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved angitt siktekurve og
hovedsakelig på veger med ÅDT > 5000. krav etter Marshallmetoden. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom
grensekurvene og parallell med disse.
Bindemiddel
35/50 kan benyttes hvor det er behov for Bindemiddelinnholdet skal være høyest mulig samtidig som kravet til stabilitet i
særlig høy stabilitet. Ved lave temperatu- henhold til Marshallmetoden er oppfylt.
rer oppstår fare for oppsprekking. Bruk
av PmB bør vurderes. Materialkrav
Materialer ÅDT 3000-5000 5000-15000 > 15000
Bindemiddelinnhold
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge Stein
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
innenfor +/- 0,4 % i forhold til verdiene
Los Angeles-verdi ≤ 25 ≤ 25 ≤ 15
nedenfor.
Mølleverdi ≤ 10 ≤ 10 ≤7
Skjelettasfalt (Ska) 8 11 16 Knusningsgrad C 50/20 C 100/30 C 100/0
Bindemiddelinnhold ved
Bindemiddel 70/100-160/220 50/70-70/100 35/50-70/100
planlegging, masse-% 6,7 6,3 6,0
PmB PmB
Stabiliserende tilsetning 4-10
Tilsetningsstoffer (Masseprosent av bindemiddel)
Massens høye mørtelinnhold (bindemid-
Korngradering (Siktekurve)
del/filler), gjør det nødvendig å tilsette
Gjennomgang i masseprosent
fiber e.l. for å hindre separasjon og bin-
ISO-sikt Ska 8 Ska 11 Ska 16
demiddelavrenning.
22,4 mm 100
Som stabiliserende tilsetning kan benyt- 16 mm 100 80-100
tes cellulosefiber, mineralullfiber, synte- 11,2 mm 100 80-100 46-66
tisk silika e.l. 8 mm 80-100 47-64 30-44
4 mm 38-53 30-45 20-36
Tilsetting av vedheftningsmiddel kan 2 mm 24-36 20-32 15-30
være nødvendig avhengig av steinmate- 1 mm 20-31 16-27 12-24
rialet. 0,5 mm 17-27 14-24 11-21
0,25 mm 14-22 12-20 10-17
Miljø 0,125 mm 12-18 10-16 9-15
Massetypen har ingen spesielle miljø- 0,063 mm 10-15 9-14 8-13
ulemper. Proporsjonering (Marshallmetoden)
ÅDT < 15000 > 15000
Annet
Silolagring og båttransport av Ska-mas- Antall slag ved komp. 2 x 75 2 x 75
ser bør begrenses for å unngå bindemid- Stabilitet, N (min.) 4500 6000
delavrenning. Flyt, mm 1,5 - 4,6 1,5 - 4,0
Stivhet, N/mm (min.) 1600 2300
Hulrom, teoretisk, % 1-5 2-5
Bitumenfylt hulrom, % 70 - 90 70 - 85
Figur 652.3 Kravspesifikasjoner, Ska
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over-
holdes. Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for kompri-
mering, se punkt 651.4.
284 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
652.14 Mykasfalt (Ma) 652.14
Asfalt skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifikasjonene i Generelt
figur 652.4. Mykasfalt er en varmblandet masse av
tørket eller delvis tørket steinmateriale
Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve og et bindemiddel av myk bitumen.
og krav etter Marshallmetoden er oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig
midt mellom grensekurvene og parallell med disse. Dekketypen benyttes som bindlag og sli-
telag på veger med ÅDT < 3000 og på
gang-/sykkelveger.
Materialkrav
Materialer ÅDT < 300 300-1500 1500-3000 På grunn av fare for deformasjoner bør
Stein ikke mykasfalt benyttes på parkerings-
Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25 plasser eller på veger med tung, stillestå-
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ende trafikk.
Mølleverdi ≤ 14
Knusningsgrad C 20/70 C 20/70 C 30/60 Bindemiddelinnhold
Bindemiddel V1500 - V6000 V3000 - Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge
V12000 innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene
nedenfor.
Korngradering (Siktekurve)
Gjennomgang i masseprosent Mykasfalt (Ma) 8 11 16
ISO-sikt Ma 8 Ma 11 Ma 16 Bindemiddelinnhold ved
planlegging, masse-% 5 4,7 4,5
22,4 mm 100
16 mm 100 86-100
11,2 mm 100 90-100 66-95 Miljø
8 mm 90-100 68-91 54-82 Massetypen har ingen spesielle miljø-
4 mm 56-82 48-72 34-58 ulemper.
2 mm 36-58 35-52 21-41
1 mm 27-43 27-41 13-29
0,5 mm 20-34 19-31 8-19
0,25 mm 14-25 12-22 4-12
0,125 mm 7-19 7-16 3-10
0,063 mm 4-13 3-9 2-8
Proporsjonering (Marshallmetoden)
ÅDT < 1500 > 1500
Antall slag ved komp. 2 x 75 2 x 75
Hulrom, teoretisk, % 4-9 4-9
Bitumenfylt hulrom, % 50 - 70 55 - 75
Figur 652.4 Kravspesifikasjoner, Ma
Det skal tilsettes vedheftningsmiddel av godkjent type og mengde.
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering, se
punkt 651.4.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 285
Kapittel 6 - Vegdekker
652.21 652.2 Spesielle dekketyper
Generelt 652.21 Støpeasfalt (Sta)
Støpeasfalt er en ensartet blanding av Støpeasfalt skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifi-
bitumen og tørket, oppvarmet steinmate- kasjonene i figur 652.5. Kravene til massesammensetning skal dokumenteres
riale med høyt innhold av filler. ved angitt siktekurve og krav til hardhet. Siktekurven bør være mest mulig midt
mellom grensekurvene og parallell med disse.
Støpeasfalt nyttes som vanntett slitelag
på bruer og på veger, gater og plasser Bindemiddelinnholdet skal være høyest mulig samtidig som kravet til hardhet
med særlig stor trafikk. Den nyttes også oppfylles.
til sporfylling og til isolerings- og be-
skyttelseslag på bruer (Ref. 15)
Materialkrav
Materialer ÅDT < 3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
Sta 2 og Sta 4 er også kalt isoleringsstø-
peasfalt. Stein
Flisighetsindeks ≤ 25 ≤ 25
Bindemiddelinnhold Los Angeles-verdi ≤ 25 ≤ 15
Mølleverdi ≤ 10 ≤7
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge
Knusningsgrad C 100/0 C 100/0
innenfor +/- 0,2 % i forhold til verdiene
angitt nedenfor. Bindemiddel 35/50-70/100 35/50-50/70
PmB PmB
Støpeasfalt (Sta) 2 4 8 11 16
Bindemiddelinnhold 11 8 7,8 7,6 7,4
Korngradering (siktekurve)
ved planl. i masse-% 13,5* 11*
Gjennomgang i masseprosent
ISO-sikt Sta 2 Sta 4 Sta 8 Sta 11 Sta 16
* Gjelder isoleringslag
22,4 mm 100
Filler 16 mm 100 85-100
Ved planlegging regnes fillerinnhold som 11,2 mm 100 85-100 56-80
nedenfor. 8 mm 100 85-100 60-80 51-72
4 mm 100 85-100 60-80 50-70 43-63
Sta 2 4 8 11 16
2 mm 85-100 56-76 47-67 42-62 39-59
Filler % 32 29 27 25 25
1 mm 53-85 43-61 40-56 38-56 36-54
Gradering av steinmaterialet og innhold 0,5 mm 42-80 37-53 33-49 33-49 32-49
av bindemiddel velges på en slik måte at 0,25 mm 36-75 31-45 27-41 28-42 28-42
det oppnås en hulromfri og smidig 0,125 mm 30-65 28-40 24-36 24-36 24-36
masse. 0,063 mm 28-46 23-32 21-31 20-30 19-29
Krav til hardhet ved Krav (stempelinntrykk, mm)
Tilsetningsstoffer
Naturasfalt eller andre stabilitetsfor- Langsomtgående trafikk 1-3
bedrende tilsetninger kan benyttes etter Tung og middels tung trafikk 1-6
avtale med byggherren. Tilsetting av Lett trafikk, gang- og sykkelveger, fortau < 10
vedheftningsmiddel kan være nødvendig Isoleringsstøpeasfalt (Sta 2 og Sta 4) < 15
avhengig av steinmaterialet.
Figur 652.5 Kravspesifikasjoner, Sta
Miljø
Økende bindemiddelstivhet krever høy- Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
ere produksjonstemperatur. Massetypens med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
høye produksjons- og utleggingstempe-
ratur kan innebære en miljøulempe, spe- Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 652.3 over-
sielt i lukkede rom. holdes. Sta kan legges når lufttemperaturen er over 0 °C (over + 5 °C for
isoleringsstøpeasfalt).
Annet
For å unngå sig, bør ikke støpeasfalt leg- Slitelag av støpeasfalt skal avstrøs med asfaltert finpukk (2-8 kg/m2) mens dek-
ges på underlag med større lengde- eller ket ennå er varmt.
tverrfall enn 5 % uten at spesielle tiltak
iverksettes.
286 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
652.22 Topeka (Top) 652.22
Topeka skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifikasjonene Generelt
i figur 652.6. Topeka er en ensartet blanding av tørket,
oppvarmet steinmateriale og bitumen.
Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve er Den brukes som slitelag på veger med
oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og særlig stor trafikk og som brubelegning.
parallell med disse.
Kornkurven for ordinær Topeka vil vanlig-
vis ha et tydelig partikkelsprang.
Materialkrav
Materialer ÅDT < 3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
Slitestyrken er avhengig av et høyest
Stein mulig innhold av pukk > 11,2 mm, men
Flisighetsindeks ≤ 25 ≤ 25 faren for separasjon er stor hvis pukk-
Los Angeles-verdi ≤ 25 ≤ 15 innholdet økes utover 50 %.
Mølleverdi ≤ 10 ≤7 Finfraksjonen (< 2 mm) kan bestå av fin
Knusningsgrad C 100/0 C 100/0
sand, steinmel eller blandinger av disse.
Bindemiddel 35/50-70/100 35/50-50/70
PmB PmB Top 2 betegnes ofte som sandasfalt, og
brukes som beskyttelseslag på bruer m.v.
Korngradering (siktekurve)
I spesielle tilfeller anvendes Top 4s som
Gjennomgang i masseprosent
kombinert isolasjon/slitelag, og avstrøs
ISO-sikt Top 4s Top 2 Top 11 Top 16 Top 22
med Af 8 / Af 11 for friksjon/slitestyrke
31,5 mm 100 (Ref. 15).
22,4 mm 100 85-100
16 mm 100 85-100 60-75 Bindemiddelinnhold
11,2 mm 85-100 56-60 45-58 Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge
8 mm 100 50-60 45-56 45-55 innenfor +/- 0,4 % i forhold til verdiene
4 mm 90-100 100 48-56 45-56 45-55 angitt nedenfor.
2 mm 64-82 90-100 45-55 43-55 41-55
1 mm 52-72 79-96 41-53 38-53 37-53 Topeka (Top) 4s 2 11 16 22
0,5 mm 40-60 62-90 36-51 33-49 31-50 Bindemiddelinnhold ved
0,25 mm 30-45 31-66 25-41 21-39 20-39 planlegging, masse% 15 9,8 7,5 6,8 6,6
0,125 mm 24-30 20-39 21-30 16-26 16-26
0,063 mm 19-25 10-16 16-22 11-16 11-16 Tilsetningsstoffer
Tilleggskrav for Top 4s Ved bruk av Top-masse på gater og
veger med mye saktegående trafikk, bør
Bindemiddel PmB bruk av PmB eller spesielle tilsetnings-
Hardhet v/stempelinntrykk 45-300 sek til 27 mm inntrykk oppnås stoffer vurderes for å bedre stabiliteten.
Figur 652.6 Kravspesifikasjoner, Top Tilsetting av vedheftningsmiddel kan
være nødvendig avhengig av steinmate-
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse rialet.
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Miljø
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over- Massetypen har ingen spesielle miljø-
holdes. ulemper, men når produksjon og utleg-
ging foregår ved de høyeste temperatu-
Slitelag av Topeka skal avstrøs med asfaltert finpukk (2-6 kg/m2) mens dekket rer, kan dette innebære en miljøulempe.
ennå er varmt.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering, se
punkt 651.4.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 287
Kapittel 6 - Vegdekker
652.23
Generelt 652.23 Drensasfalt (Da)
Drensasfalt er en ensartet, grovt Drensasfalt skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesi-
sammensatt asfaltmasse med god drene- fikasjonene i figur 652.7.
ringsevne (permeabilitet). Denne egen-
skapen reduseres hvis underliggende lag Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve er
innrettes slik at vannet ikke får fritt oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og
utløp. Da reduseres også dekkets levetid. parallell med disse.
Steinmaterialer som benyttes bør ha
samme mekaniske styrke. For stor varia- Materialkrav
sjon kan resultere i nedknusing og tiltet- Materialer ÅDT < 3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
ting av dekket. Stein
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
Bindemiddelinnhold
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 25 ≤ 25
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge Mølleverdi ≤ 14 ≤10 ≤ 10
innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene Knusningsgrad C 50/20 C 100/0 C 100/0
angitt nedenfor.
Bindemiddel 160/220 70/100- 35/50-70/100
Drensasfalt (Da) 8 11 16
160/220 PmB
Bindemiddelinnhold
PmB
ved planlegging, masse-% 5 4,9 4,7
Stabiliserende tilsetning Se kommentarspalten
Tilsetningsstoffer Korngradering (Siktekurve)
For å oppnå et høyere bindemiddelinn- Gjennomgang i masseprosent
hold, er det vanlig å tilsette fiber i føl- ISO-sikt Da 8 Da 11 Da 16
gende mengder (masseprosent av binde-
22,4 mm 100
middelet):
16 mm 100 80-100
• Mineralullfiber 6-9 %
11,2 mm 100 85-100 38-61
• Cellulosefiber 4-6 %
8 mm 85-100 32-53 27-44
Spesialfiller, 0,4-0,5 % av total-
4 mm 26-41 15-28 15-28
mengden, kan gi tilsvarende effekt.
2 mm 14-24 10-19 8-19
Miljø 1 mm 8-14 7-13 6-14
Produksjon av Da medfører små miljø- 0,5 mm 6-9 6-9 5-10
ulemper pga. den lave produksjonstem- 0,25 mm 5-7 5-7 4-7
peraturen. 0,125 mm 4-6 4-6 3-6
0,063 mm 3-5 3-5 2-5
Drensasfalt drenerer bort overflatevann,
har høy friksjon, gode lystekniske egen-
Figur 652.7 Kravspesifikasjoner, Da
skaper og gir redusert trafikkstøy
sammenlignet med tilsvarende tette
Det skal normalt benyttes aktivt vedheftningsmiddel av godkjent type og
asfaltdekker (2-4 dB(A) reduksjon).
mengde.
Annet
Hulromprosenten bør være høyest mulig Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
for å bevare den drenerende og støyre- med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
duserende egenskap lengst mulig. For
høyt hulrominnhold vil samtidig redusere Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 651.3 over-
dekkets bestandighet. holdes.
Ved de høye hulrom vil bruk av PmB Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering, se
minske faren for feilslag. punkt 651.4.
For å opprettholde dekkets åpne struktur
kreves spesielle vedlikeholdsrutiner for
rengjøring.
Drensasfalt trenger særlig overvåkning
om vinteren mht. ising og effekt av sal-
ting.
288 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
652.24 Asfaltert finpukk (Af) 652.24
I asfaltert finpukk skal det benyttes steinmateriale av samme kvalitet som i Generelt
asfaltdekket som avstrøs. Spranget mellom øvre og nedre nominelle grense bør Asfaltert finpukk er en ensartet blanding
ikke overstige 6 mm. av tørket oppvarmet pukk og oppvarmet
bitumen. Asfaltert finpukk brukes til
Steinmaterialet skal tilsettes 0,7 – 1,5 % bindemiddel 50/70 – 70/100. Ved pro- avstrøing av tette dekker.
duksjon skal maksimal temperatur på massen ikke overstige 170 °C ved bruk
av 50/70 og 160 °C ved bruk av 70/100. Tilsetting av 0,5-1,5 % filler og vedheft-
ningsmiddel bør vurderes.
Sammenklebing skal unngås. Dette kan oppnås ved å forlenge blandetiden.
Bindemiddelinnholdet avhenger av stein-
størrelsen og avtar når denne øker.
Ved avstrøing med asfaltert finpukk opp-
nås forbedrede friksjonsforhold og even-
tuelt lystekniske forhold (lys stein).
Finpukken skal spres jevnt med mekanisk
spreder, fortrinnsvis mens dekket er
varmt (eller mykt).
Normalt benyttes fraksjonen 4-8 mm,
men dette vil variere med pukkinnholdet
i den massen som avstrøs. Pukkforbruket
avhenger av steinstørrelsen og er vanlig-
vis 2-4 kg/m2 utspredd i en omgang.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 289
Kapittel 6 - Vegdekker
653. Kaldproduserte dekketyper i verk
653.11 653.1 Vanlige dekketyper
Generelt 653.11 Emulsjonsgrus, tett (Egt)
Emulsjonsgrus er kaldblandete bitumen- Emulsjonsgrus, tett, sammensettes av materialer som tilfredsstiller krav-
stabiliserte stein- og grusmasser. spesifikasjonene i figur 653.1. Kravene til massesammensetning skal dokumen-
Emulsjonsgrus, tett, kan brukes i slitelag teres ved at angitt siktekurve er oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt
med ÅDT < 3000. mellom grensekurvene og parallell med disse.
Bindemiddel
Materialkrav
Avhengig av fuktigheten i steinmateria-
Materialer ÅDT < 300 300-1500 1500-3000 > 3000
let velges BE60, BE65 eller BE70.
Mineraltype, kornkurve, produksjonsut- Stein
styr og rutiner avgjør om R (raskt), M Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25
(medium) eller S (saktebrytende) emul- Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
sjoner benyttes. Funksjonskrav og pro- Mølleverdi ≤ 14
Knusningsgrad C 20/70 C 20/70 C 20/70
duksjonsutstyr/rutiner bestemmer binde-
middelets hardhet. Bindemiddel
Bitumenemulsjon basert på 330/430 330/430
Emulsjonsgrus med bindemiddelstivhet følgende bindemiddeltyper V1500-V12000 V6000-V12000
inntil V3000 kan bearbeides etter bryt-
Korngradering (Siktekurve)
ning og en tids lagring. Ved bruk av sti-
Gjennomgang i masseprosent
vere bindemiddel bør massen legges ut
ISO-sikt Egt 11 Egt 16 Egt 22
fortløpende eller lagres i maksimalt noen
få timer, avhengig av hvor hurtig emul- 31,5 mm 100
sjonen bryter. 22,4 mm 100 85-100
16 mm 100 85-100 65-94
Bindemiddelinnhold 11,2 mm 85-100 69-91 54-78
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge 8 mm 68-84 55-78 43-66
innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene 4 mm 50-66 39-56 28-47
nedenfor. 2 mm 35-51 26-40 18-34
Emulsjonsgrus (Egt) 11 16 22
1 mm 24-36 18-30 10-22
Restbindemiddelinnhold
0,5 mm 16-25 12-21 5-14
ved planlegging, masse-% 4,9 4,6 4,4
0,25 mm 10-17 7-14 3-10
0,125 mm 5-10 4-9 2-7
0,063 mm 3-5 2-5 1-4
Miljø
Bitumenemulsjon er et miljøvennlig bin- Figur 653.1 Kravspesifikasjoner, Egt
demiddel da det er vannbasert og treng-
er kun moderat oppvarming. Imidlertid Grus- og steinmaterialer skal være jordfuktige. Steinmaterialene skal ha minst
kan avrenning fra lagerhaug eller dekke 20 % knuste flater, se figur 653.1 (se også figur 622.3). Grusmaterialene skal
forekomme. være frie for humusstoffer.
Annet Bindemiddelet skal tilpasses det steinmateriale som foreligger. Undersøkelse av
Altfor fuktige eller våte materialer vil bindemiddeldekning skal foretas etter laboratoriemetode beskrevet i Labora-
medføre avrenning av misfarget vann. torierapport nr. 87 (Ref. 13). Bindemiddeldekningen skal være minst 80 %.
Silt og finere fraksjoner kan gi store vari-
asjoner i brytningstid og dessuten kunne Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
inneholde humus som igjen påvirker med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2. Umiddelbart etter
brytningstiden. utlegging skal dekket komprimeres.
290 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
653.12 Asfaltskumgrus (Asg) 653.12
Asfaltskumgrus skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller krav- Generelt
spesifikasjonene i figur 653.2. Asfaltskumgrus er en kald blanding av
skumbitumen, stein- og grusmasser, som
Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve er kan brukes i slitelag på veger med ÅDT
oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og < 1500. I tett bebyggelse bør Asg brukes
parallell med disse. bare ved ÅDT < 300.
Produksjon
Asfaltskumgrus produseres i enkle kald-
Materialkrav
blandeverk eller i produksjonsutleggere.
Materialer ÅDT < 300 300-1500 > 1500
Asfaltskumgrus kan ligge lagret en tid
Stein etter innblanding av bindemiddelet før
Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 massen legges ut og komprimeres.
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35
Mølleverdi - - Miljø
Knusningsgrad - - Dekket er enkelt og miljøvennlig å pro-
Bindemiddel dusere og legge.
Skumbitumen basert på
følgende bindemidler: 330/430-V6000 Annet
Dekket kan være sårbart den første tiden
Korngradering (Siktekurve)
etter legging (mye nedbør, høy trafikk).
Gjennomgang i masseprosent
Forsegling bør vurderes. Under produk-
ISO-sikt Asg 16
sjon av Asg bør vanninnholdet i steinma-
22,4 mm 100 terialet ikke overstige optimalt vanninn-
16 mm 85-100 hold minus 3 %, bestemt ved Modifisert
11,2 mm 70-100 Proctor.
8 mm 58-85
4 mm 40-70
2 mm 32-50
1 mm
0,5 mm
0,25 mm 12-20
0,125 mm
0,063 mm 6-12
Figur 653.2 Kravspesifikasjoner, Asg
Bindemiddel med forskjellig hardhet kan benyttes. Bindemiddelinnholdet skal
være ≥ 4,0 %. Det skal benyttes aktivt vedheftningsmiddel av godkjent type.
Asg skal proporsjoneres i hht. håndbok 198 (Ref. 19).
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket komprimeres.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 291
Kapittel 6 - Vegdekker
653.2 Spesielle dekketyper
653.21 653.21 Emulsjonsgrus, drenerende (Egd)
Generelt Emulsjonsgrus, drenerende, skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller
Emulsjonsgrus er kaldblandete bitumen- kravspesifikasjonene i figur 653.3.
stabiliserte stein- og grusmasser.
Emulsjonsgrus, drenerende, kan brukes i Kravene til massesammensetningen skal dokumenteres ved at angitt siktekurve
slitelag med ÅDT < 1500. er oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og
parallell med disse.
Bindemiddel
Avhengig av fuktigheten i steinmateria-
Materialkrav
let velges BE60, BE65 eller BE70.
Materialer ÅDT < 300 300-1500 1500-3000 > 3000
Mineraltype, kornkurve, produksjonsut-
styr og rutiner avgjør om R (rask), M Stein
(medium) eller S (saktebrytende) emul- Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25
sjoner benyttes. Funksjonskrav og pro- Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 35
duksjonsutstyr/rutiner bestemmer binde- Mølleverdi - -
middelets hardhet. Knusningsgrad C 50/30 C 50/30
Bindemiddel
Emulsjonsgrus med bindemiddelstivhet Bitumenemulsjon basert på 330/430
inntil V3000 kan bearbeides etter bryt- følgende bindemiddeltyper V1500-V12000
ning og en tids lagring. Ved bruk av sti- Korngradering (Siktekurve)
vere bindemiddel bør massen legges ut Gjennomgang i masseprosent
fortløpende eller lagres i maksimalt noen ISO-sikt Egd 11 Egd 16 Egd 22
få timer, avhengig av hvor hurtig emul-
sjonen bryter. 26,5 mm 100
22,4 mm 100 85-100
Bindemiddelinnhold 16 mm 100 85-100 60-80
Normalt vil bindemiddelinnholdet ligge 11,2 mm 85-100 61-88 33-60
innenfor +/- 0,5 % i forhold til verdiene 8 mm 48-70 33-55 21-43
nedenfor. 4 mm 18-35 10-27 8-25
2 mm 4-17 2-15 2-15
Emulsjonsgrus (Egd) 11 16 22 1 mm 1-9 1-9 1-9
Restbindemiddelinnhold 0,5 mm 0-6 0-6 0-6
ved planlegging, masse-% 3,6 3,4 3,3 0,25 mm 0-5 0-5 0-5
0,125 mm 0-3 0-3 0-3
0,063 mm 0-2 0-2 0-2
Miljø
Egd er et vegdekke som drenerer bort
overflatevann, har høy friksjon, gode lys- Figur 653.3 Kravspesifikasjoner, Egd
tekniske egenskaper og gir redusert tra-
fikkstøy (ca. 2-4 dBA mindre enn tette Grus- og steinmaterialer skal være jordfuktige. Steinmaterialene skal ha minst
dekker). 50 % knuste flater, se figur 653.3 (se også figur 622.3). Grusmaterialene skal
være frie for humusstoffer.
Bitumenemulsjon er et miljøvennlig bin-
demiddel da det er vannbasert og treng- Bindemiddelet skal tilpasses det steinmateriale som foreligger. Undersøkelse av
er kun moderat oppvarming. Imidlertid bindemiddeldekning skal foretas etter laboratoriemetode beskrevet i Labora-
kan avrenning fra lagerhaug eller dekke torierapport nr. 87 (Ref. 13). Bindemiddeldekningen skal være minst 80 %.
forekomme.
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
Annet med arbeidsresept og innenfor toleransene i punkt 651.1-2.
Altfor fuktige eller våte materialer vil
medføre avrenning av misfarget vann. Umiddelbart etter utlegging skal dekket komprimeres.
Egd med V1500-V3000 er lite mot-
standsdyktig ved store belastninger, sær-
lig i krappe kurver og sterke stigninger.
292 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
654. Andre dekketyper
654.1 Gjenbruksasfalt (Gja)
Gjenbruksasfalt (Gja) kan produseres varmt eller kaldt.
Se kap 622.6 Asfaltgjenvinning.
654.2
654.2 Tynndekker (T) Generelt
Tynndekker skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifi- Tynndekker er varmblandede dekker med
kasjonene i figur 654.1. tykkelse < 25 mm.
Materialkrav Bindemiddel
Materialer ÅDT < 1500 1500-3000 3000-5000 5000-15000 > 15000 Bindemiddelet i tynndekker kan være
Stein ordinær bitumen eller PmB avhengig av
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 bruksområde.
Los Angeles-verdi ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 ≤ 15
Mølleverdi ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10 ≤ 7 Tilsetningsstoffer
Knusningsgrad C 50/10 C 50/10 C 90/1 C 90/1 C 100/0 Det kan være nødvendig med spesiell til-
Bindemiddel* setning for å få tilfredsstillende egenska-
Tilsetning** per.
* Bindemiddel skal tilfredsstille kravene til ordinær bitumen (kap. 622.1) eller PmB (vedlegg 10) Annet
** Eventuell tilsetning skal være av godkjent type. For å oppnå tilstrekkelig binding til
underlaget kreves gjerne spesiell klebing.
Figur 654.1 Kravspesifikasjoner, T
Toleranser for tynndekker skal være som for nærmeste normerte massetype gitt
i kap. 651. 654.3
Generelt
Forsegling er behandling av et vegdekke
654.3 Forsegling (F) hvor vegbanen først sprøytes med et bin-
Avstrøingsmateriale til forsegling skal være knust, tørr sand eller steinmel demiddel og deretter avstrøs med sand.
0,5-2,0 mm. Materialet bør være tørket ved minimum 105 °C og asfaltert med
0,5-2,0 masseprosent bitumen. Forsegling er aktuelt ved etterarbeid eller
som forebyggende vedlikehold av porøst
Aktuelle bindemiddeltyper er vist i figur 654.2. og åpent dekke.
Forbruk
Bindemiddeltype ÅDT < 3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
Normalt forbruk ved utsprøyting av bin-
Bitumenemulsjon 160/220-330/430 160/220-330/430 160/220-330/430 160/220-330/430 demiddel er 0,2-0,5 kg/m2 med bitumen-
basert på følgende V3000-V12000 PmB PmB løsning og 0,3-0,8 kg/m2 med emulsjon
bindemiddeltyper (BE50R eller BE60R).
Bitumenløsning BL45R BL45R
Forbruk av avstrøingsmateriale er vanlig-
Figur 654.2 Bindemiddeltyper, F vis 3-6 kg/m2.
Forsegling skal ikke utføres når temperaturen er lavere enn 5 °C eller ved frost i Ved bruk av emulsjon bør underlaget
bakken. Vanndammer i vegbanen skal fjernes på forhånd. I vedvarende sterkt være fuktig, men uten fritt vann slik at
regn eller sterk vind skal alt arbeid innstilles. emulsjonen kan trenge ned.
Det skal ikke brukes mer bindemiddel enn at porene blir fylt. Bindemiddelet Miljø
skal spres jevnt. Ved steinreir og skjøter brukes så mye bindemiddel som dekket Bruk av bitumenløsning (BL45R)
kan suge opp. Umiddelbart etter at bindemiddelet er utspredt skal det strøs av bør unngås av miljømessige grunner,
med avstrøingsmateriale. Dette skal strøs slik at overflaten blir jevn og godt men kan være et alternativ ved lave
dekket. Dersom forseglingen blir glatt, avstrøs ytterligere med ren sand/stein- temperaturer.
mel. Overskudd skal fjernes.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 293
Kapittel 6 - Vegdekker
654.4 654.4 Slamasfalt (Sla)
Generelt Til slamasfalt skal det benyttes naturlige eller knuste steinmaterialer. Vanlige
Slamasfalt blandes i selvgående maskin graderinger kan være 0/2 mm, 0/4 mm, 0/8 mm eller 0/11 mm. Aktuelle binde-
og utlegges med en påmontert spreder- middeltyper er vist i figur 654.3.
kasse. Slamasfalt bryter normalt i løpet
av 1-10 minutter og kan trafikkeres etter
ca. 20 minutter. Bindemiddeltype ÅDT < 1500 1500-3000 3000-5000 > 5000
Bitumenemulsjon 160/220 160/220 160/220
Slamasfalt kan anvendes ved etterarbeid basert på følgende PmB PmB PmB
som forebyggende vedlikehold av porøst bindemiddeltyper
og åpent dekke, eller som selvstendig
dekke når det benyttes nominell stein- Figur 654.3 Bindemiddeltyper, Sla
størrelse på 8 eller 11 mm.
Krav til massens egenskaper, sammensetning og toleranser skal avtales i hvert
Tilsetningsstoffer enkelt tilfelle avhengig av bruksområdet.
Ofte tilsettes sement eller spesialfiller.
Miljø
Massen kan være ømfintlig for avren-
ning ved utlegging.
294 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
66. Betongdekker
660. Generelt
660.1 Valg av betongdekke 660.1
Betongdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger, men Betongdekker er også beskrevet i
er mest aktuell for veger med høy trafikk (ÅDT > 3000). Betongdekket skal Håndbok 179 Betongdekker (Ref. 21).
dimensjoneres for å ta vare på bæreevnen og for slitasje av piggdekk og kjet-
tinger. Den bæreevnemessige dimensjoneringen skal sikre at betongdekket ikke Et betongdekke er stivt og vil fordele
sprekker opp og brytes ned av trafikken. Dekket skal holde en akseptabel stan- belastningene bedre enn et bituminøst
dard i hele dimensjoneringsperioden. vegdekke. Stivheten gjør imidlertid at det
ikke kan følge bevegelser i underlaget i
I tillegg til den dekketykkelsen som framkommer av den bæreevnemessige den grad som et bituminøst dekke.
dimensjoneringen, skal det gis et tillegg for å kompensere for hjulsporslitasjen Ujevne setninger eller telehiv kan føre til
og eventuelle framtidige vedlikeholdstiltak som vil redusere dekkets tykkelse, at betongdekket sprekker opp. Slike
se figur 513.7. sprekker kan vanskelig repareres full-
godt. Setninger i underbygningen kan
Valg av betongfasthet og tilslagsmaterialer gjøres ut fra trafikkmengde og ved- reduseres ved bruk av forbelastning eller
likeholdsstrategi. Det skal normalt legges opp til en vedlikeholdsstrategi med andre tiltak. Ujevne telehiv kan unngås
fresing/sliping og sporfylling, slik at kravene i Håndbok 111, Standard for drift ved bruk av frostsikring, se pkt. 512.4.
og vedlikehold (Ref. 14), er overholdt i hele dimensjoneringsperioden.
Uarmerte dekker er den mest vanlige
Det finnes forskjellige utførelser av betongdekker: typen. Som oftest brukes dybler for å
a) Uarmerte plater - fugeavstand 4-6 m sikre lastoverføring i de tversgående
b) Slakkarmerte plater - fugeavstand 12-20 m fugene og forankringsjern over den
c) Slakkarmerte, kontinuerlige dekker - uten fuger langsgående fugen i midten for å holde
d) Forspente dekker platene sammen. De øvrige dekketypene
e) Stålfiberarmerte dekker er pr. i dag i liten grad i bruk i Norge, og
f) Valsebetong de er ikke behandlet i detalj i dette
kapitlet.
Normalt velges betongdekke av uarmerte plater.
660.2 Kvalitetssikring
660.21 Generelt
Følgende element vurderes spesielt:
Materialsammensetning
Arbeidene skal ikke igangsettes før godkjent materialsammensetning (arbeids-
resept) foreligger.
Materialkontroll
Det skal utarbeides klare regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den
utføres. Det skal klart gå fram hvordan entreprenørens resultater skal brukes
sammen med byggherrens kontroll.
Trekkregler
Bruk av trekkregler skal avtales før arbeidene igangsettes.
660.22 Kontrollomfang og toleranser
Det vises til kvalitetsplanen og til kap. 62. Kontrollomfanget for betongdekker
mht. geometriske krav og jevnhet skal ikke være mindre enn for asfaltdekker på
hovedveger, se figur 604.2.
Toleranser for geometriske krav og jevnhet er vist i figur 604.1.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 295
Kapittel 6 - Vegdekker
660.23 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• betongsammensetning (arbeidsresepter)
• middelverdier av målte kontrollresultater for betongkvalitet og jevnhet
• spesielle løsninger/forhold
661. Overflate
661. Tverrprofil
Man kan bearbeide overflatestrukturen Det bør fortrinnsvis legges skuldre i betong. Dekketykkelsen på skuldrene må
til betongdekket på flere måter: ta hensyn til ev. framtidig sliping av betongdekket.
• ved frilegging av steinmaterialene i
betongen ved hjelp av retarder og Jevnhet
stålkost Vegdekker av betong skal legges ut med egnet utstyr. Utstyret som brukes, skal
• ved teksturering av kjørebanen i dokumenteres å kunne oppfylle gjeldende jevnhetskrav.
forbindelse med utlegging
• ved lett sliping etter herding. Utbedring av ujevnheter
Dersom det viser seg at dekket ikke er lagt i henhold til spesifiserte krav skal
det utbedres med utstyr som ikke skader fuger/kanter.
Oppfylling med reparasjonsmørtel bør ikke tillates.
662.
Dersom det stilles krav til slitasje mot- Overflatestruktur
stand kan denne dokumenteres for den Vedrørende krav til friksjon vises til kap. 624.2 og Håndbok 111, Standard for
aktuelle betongsammensetningen, f.eks. drift og vedlikehold (Ref. 14). En tilfredsstillende friksjon kan oppnås ved bruk
på basis av resultater fra laboratorie- av frilagt overflate eller slipemaskiner med diamantsagblad. Disse metodene
prøving av slitasjeegenskapene. kan også brukes dersom man ønsker å redusere initialslitasjen eller å få et mer
støysvakt dekke.
Total spordannelse i felt er lik spesifikk
piggdekkslitasje multiplisert med en
empirisk korreksjonsfaktor som tar vare
på overgangen fra laboratorieverdier til
feltmålinger (klima, trafikksammenset- 662. Betong
ning m.v.). For betongdekke regner man
ikke med at plastisk deformasjon bidrar Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i følgende standarder:
til spordannelsen. • NS-EN 206-1 Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar
(Ref. 23)
Økt betongkvalitet (fasthetsklasse) gir • NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner. Del 1 allmenne krav
redusert slitasje. På veger med stor tra- (Ref. 24)
fikk vil det være gunstig, ut fra et slita-
sjemessig synspunkt, å velge en betong- Kravene til luftinnføring gjelder ikke for fasthetsklasse B55 og høyere. For val-
kvalitet på B60 eller høyere. Se punkt. sebetong gjelder dessuten at oppnådd trykkfasthet skal dokumenteres vha.
510.2, se også Håndbok 179 utborede kjerner. Det skal tas minst en prøve pr. 1200 m2.
Betongdekker (Ref. 21) og Intern rapport
nr. 1644 (Ref. 30). Utførelsen kan skje i kontrollklasse Normal kontroll.
Tilslagets korngradering har stor betyd- For å øke et betongdekkes slitasjemotstand kan man:
ning for betongens egenskaper ved • velge betong med høy fasthet
utlegging og dekkets sliteegenskaper. • velge tilslag med dokumenterte gode slitasjeegenskaper
Eksempel på anbefalt korngradering er • unngå separasjon og mørtelanrikning i overflaten.
vist i figur 662.1. • benytte tilslag med øvre nominelle kornstørrelse (D) på 16 mm eller
større.
296 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Betongens fasthetsklasse velges ut fra bl.a. ønskede slitasjeegenskaper og skal Sikt Passert Tillatt variasjon
vurderes i det enkelte tilfelle. Veiledning for valg av fasthetsklasse, se pkt. 510.2, sikt, ved leveranse,
513.1 og kap. 663. masse-% masse-%
16 mm 94-100
Utvelgelse av tilslag bør skje etter utredning og dokumentasjon av betongens 11,2 mm 65-70 ±2
bøyestrekkfasthet. 8 mm 45-50
4 mm 38-42 ±2
Svært slitesterke steinmaterialer kan over tid gi dårlig friksjon på grunn av 2 mm 30-35
polering. Disse to egenskapene bør vurderes opp mot hverandre. For ikke å få 1 mm 20-30
en for grov struktur i overflaten når man er ferdig med initialslitasjen, noe som 0,5 mm 12-20 ±1
gir mye hjulstøy, velges vanligvis ikke øvre nominelle kornstørrelse (D) større 0,25 mm 6-10
enn 22 mm. Kornstørrelse ned til 8 mm kan være aktuelt for å få støysvake 0,125 mm 2-4 ± 0,5
dekker i tettbygde strøk.
Figur 662.1 Eksempel på anbefalt korngrade-
Tilslaget skal tilfredsstille de krav til tilslag som er stilt i Håndbok 026 ring for sammensatt tilslag. Se Intern rapport
nr. 1660 (Ref. 31).
Prosesskode-2, prosess 84.4 (Ref. 29), unntatt krav til korngradering. Videre bør
sanden ikke inneholde mer enn 10 % (vekt) oppslembare stoffer, og den bør
ikke inneholde mer enn 20 % av en enkelt fraksjon. Korngradering for det
sammensatte tilslaget skal utredes og dokumenteres i det enkelte tilfelle. Det
grove tilslaget skal være knuste steinmaterialer (pukk) eller kan være knust
naturstein med minst 70 % bruddflater. Veiledende verdier for steinkvaliteten
(mekaniske egenskaper) er gitt i vedlegg 3, figur V3.2.
663.1
Ved dimensjoneringen fastsettes dekke-
tykkelsen i utgangspunktet for betong i
fasthetsklasse B35 og korrigeres dersom
663. Uarmerte betongdekker det velges annen fasthetsklasse, se figur
513.5 og figur 513.6. Dekketykkelse
bestemt på denne måten gjelder kun
Uarmerte betongdekker kan brukes på områder med stabil underbygning der
bæreevnemessig dimensjonering og skal
det ikke er fare for ujevne telehiv eller setninger.
derfor økes tilsvarende største tillatte
spordybde og eventuelle framtidige ved-
likeholdstiltak som redusere dekkets tyk-
663.1 Tykkelse kelse, se punkt 513.1.
Dimensjonering av overbygning med uarmert betongdekke er behandlet i kap. 51.
663.20
Dekketykkelsen skal holdes jevnest mulig. Ved prøvetaking (borhull) skal minst
Betong svinner på grunn av kjemisk bin-
80 % av prøvene ha tykkelse som er større eller lik den prosjekterte tykkelsen
ding av vann ved herdeprosessen og
og minst 95 % skal være større enn eller lik 95 % av den prosjekterte tykkelsen.
uttørking. I tillegg fås en kontraksjon
Ingen prøver skal være mindre enn prosjektert tykkelse minus 20 mm.
(sammentrekning) av betongen når den
avkjøles. For å ivareta svinn og kontrak-
sjoner, og for å oppta bevegelser som
663.2 Fuger følge av setninger, belastninger og varie-
663.20 Generelle krav
rende temperaturer, lages kontraksjons-
Uarmerte betongdekker skal forsynes med tversgående fordyblede kontrak-
fuger i betongen.
jonsfuger og tversgående ekspansjonsfuge mot faste konstruksjoner. Når total
dekkebredde er over 5 m benyttes også langsgående vinkelendringsfuge.
Ved forsegling av fugene forhindres ned-
trengning av vann, slam og andre frem-
663.21 Saging av fuger
mede materialer som er skadelige for
Saging av fuger skal utføres så tidlig at ukontrollert oppsprekking ikke oppstår.
dekker og fuger.
Saging skal imidlertid ikke foretas før betongen har oppnådd tilstrekkelig fast-
het til å forhindre at sagekuttets kanter rives opp under saging. Sagkutt bør
663.21
sages med et ca 3 mm bredt sagblad. Sagkutt bør ha en dybde på 1/3 av dekke-
Saging kan normalt foretas mellom 6 og
tykkelsen. Ved lokale partier med større dekketykkelse enn dekket forøvrig skal
24 timer etter utlegging av betongen,
det sages så dypt at gjenværende betongtykkelse er den samme som i fuger ved
avhengig av betongsammensetning og
dekket forøvrig. Sagingen skal foretas vertikalt midt over dybler med toleranse
temperatur. Enkelt, smalt kutt kan sages
50 mm.
først. Etter svinn kan bredt kutt sages.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 297
Kapittel 6 - Vegdekker
Fugene kan utføres med et smalt sagkutt uten forsegling (figur 663.1) eller med
et bredere kutt som forsegles. Fugeforsegling bør fortrinnsvis utføres ved hjelp
av plastlist (neopren) som presses nedi. Se figur 663.2 og 663.2a. Norske erfa-
ringer viser at forsegling kan unnværes dersom det brukes dybler og det sikres
god fortanning i fugen. Normalt brukes verken forsegling eller dybler i valse-
betong.
For ev. montering av fugelist skal sagkuttet for denne utføres tidligst to dager
etter støp i en dybde tilpasset fugelisten og med en bredde på ca. 15 mm.
En forseglet fuge skal kontrolleres jevnlig.
En tverrfuge skal ikke stoppe ved en langsgående fuge, men utføres gjennom-
gående over hele vegbredden. Skjæringsvinkler mellom fuger, f.eks. ved veg-
kryss, skal ikke være mindre enn 60° uten at platene armeres.
663.22 Dybler
Dybler skal sammen med fortanning sikre en god lastoverføring i fugen. For
dybeldimensjon og dybelavstand, se pkt. 663.25. Dybler skal legges parallelt
med dekkets overflate og senterlinje. Toleransen for dyblenes parallellitet i for-
hold til overflate og senterlinje skal være maks. 4 %. Dybler skal plasseres
1/2 hmin over underkant av betongdekket (hmin = minimum dekketykkelse etter
slitasje). Avstand fra ytre dybel til platekanten bør være lik platetykkelsen.
Toleranse i vertikal plassering av dyblene skal ligge innenfor ± 20 mm.
Toleranse i horisontal plassering av dyblene skal ligge innenfor ± 30 mm.
Dyblene skal utføres av glatt stål. Fri horisontal bevegelse bør sikres ved at
dyblene påføres bitumenbelegg, plasthylse eller tilsvarende.
Dybler kan enten legges ved automatisk dybelutlegger eller ved hjelp av prefa-
brikkerte dybelkorger. Se figur 663.0.
Figur 663.0 Eksempel på prefabrikert dybelkorg. Merk at bøylen kappes under saging
av fugen.
663.23 Forankringsjern
Forankringsjern skal være av kamstål. For dimensjon og senteravstand, se pkt.
663.28.
Forankringsjern skal støpes inn vinkelrett på langsgående fuge og parallelt med
dekkeoverflaten. Ved saget fuge skal forankringsjernene støpes inn i avstand
1/3 hmin over underkant dekke, mens man ved konstruksjonsfuger støper inn
jernene 1/2 hmin over underkant dekke.
Forankringsjern skal ikke legges nærmere tverrfuger enn 0,5 m.
Forankringsjern skal sikres mot korrosjon.
For å unngå ulemper med utstikkende forankringsstenger kan disse ved kon-
struksjonsfuger (støpefuger) utføres med muffe eller vinkler som rettes ut.
298 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
663.24 Tilslutning til bruer og forankring av dekket
Ved betongdekker i sterk stigning og inn mot faste konstruksjoner skal det vur-
deres om dekket skal forankres for å unngå at det sklir. Et eksempel på utfø-
relse er vist i figur 663.0a.
Ved tilslutning til bruer skal fugeavstanden tilpasses for de siste platene mot
brua slik at en ugunstig liten avslutningsplate unngås.
Dersom landkaraksen har en skjevhet på over 15°, skal platen nærmest landka-
ret armeres kryssvis med kamstål Ø16 senteravstand 200 mm midt i dekket.
En av de to fugene nærmest landkaret skal utformes som ekspansjonsfuge.
Denne skal ha 20 mm kompressibelt mellomlegg i hele dekkets tykkelse.
Ekspansjonsfugen skal forsegles med elastisk fugemasse selv om øvrige fuger
er uforseglede.
Armering av betongdekket eller økning av tykkelsen bør vurderes inntil bruer
dersom større setninger i fyllingen inntil landkaret er forventet.
Figur 663.0a Eksempel på forankring av betongdekke. Kilde: Väg 94.
663.25 Tverrfuger
Tverrfuger bør legges i en avstand på 4-6 m, avhengig av klimatiske forhold
eller lokale grunnforhold, og tykkelse. Prinsippskisser for utforming av tverrfu-
ger er vist i figurene 663.1-2.
For dekker av plastisk betong bør fugeavstanden ikke være større enn 30 gang-
er minste dekketykkelse for tunneldekker, og 25 ganger minste dekketykkelse
forøvrig.
Tverrfuger skal forsynes med lastoverførende dybler av glatt stål Ø25 senter 300
mm, lengde 500 mm og stålkvalitet min. S 235 J0 (ev. JR). Dyblene skal påføres
glidemiddel i minst halve dybellengden + 50 mm. Fuger kan enten formes i
den ferske betongen eller sages i den herdnede betongen.
Tverrfugene kan enten legges vinkelrett på dekkets lengdeakse eller noe skrått, 663.25
med en vinkel på 85° - 95° i forhold til lengdeaksen. Selv om tverrfugene skrå- hmin = minimum dekketykkelse etter sli-
stilles i forhold til dekkets lengdeakse, skal dyblene legges parallelt med aksen. tasje.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 299
Kapittel 6 - Vegdekker
Figur 663.1 Uforseglet tverrfuge, eksempel
Figur 663.2 Forseglet tverrfuge, eksempel
663.26 Ekspansjonsfuger
Ekspansjonsfuger skal anvendes mot faste konstruksjoner som bruer o.l.
Figur 663.2a Eksempel på fugelist (type
Ekspansjonsfuger skal utføres med en bredde på 20 mm og med dybler.
Phoenix EPMD)
Prinsippskisse for utforming av ekspansjonsfuger er vist i figur 663.3.
663.26
Ekspansjonsfuger muliggjør utvidelse,
sammentrekning og vinkelendring av
betongplatene.
Figur 663.3 Ekspansjonsfuge, eksempel
663.27 Dagskjøt
Dagskjøter bør være planlagt. De bør være utført slik at lastoverføring ikke skjer
gjennom dybler/forankringsjern alene, se figur 663.3a.
Figur 663.3a Eksempel på utførelse av planlagt dagskjøt.
Eventuelle utforutsette dagskjøter kan utføres som vist i 663.3b. Skjøten lages
midt på en plate og de to delene limes sammen i tillegg til injisert skjøtejern.
300 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
1) Dagskjøt renskjæres midt i ny plate.
2) Nytt kutt ca. 50 mm inn på platen. Den øvre delen av dette meisles bort.
3) Nytt forankringsjern bores inn og monteres.
4) Snittflaten påføres lim rett før dekkeleggingen fortsetter.
Figur 663.3b Eksempel på utførelse av uforutsett dagskjøt.
663.28 Langsgående fuger
Langsgående fuger skal legges med en fugeavstand på maks. 5 m. Langs-
gående fuger skal forsynes med minimum 0,8 m lange forankringsjern av 10
mm kamstål i 1 m avstand. Prinsippskisser for utforming av langsgående fuger
er vist i figurene 663.4 og 663.5.
Ved utstøpning av ett felt om gangen kan langsgående fuger lages «kalde», dvs.
etableres ved utstøpning av neste felt. Det skal da lages et «glidesjikt», f.eks.
ved påstrykning av et heftreduserende middel mellom fersk og herdnet betong.
Figur 663.4 Langsgående saget fuge, eksempel
Figur 663.5 Langsgående konstruksjonsfuge, eksempel
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 301
Kapittel 6 - Vegdekker
664. 664. Armerte dekker
Armerte dekker blir dimensjonert med
tilstrekkelig armeringsmengde for å gi Kontinuerlig armerte dekker er lite brukt som vegdekke i Norge. Årsaken er
kontrollert rissutvikling i dekket når først og fremst ekstra kostnader.
dette utsettes for tvangskrefter som
følge av svinn, temperatur og deforma- Tykkelsen på kontinuerlig armerte dekker skal dimensjoneres som for uarmerte
sjoner i undergrunnen. dekker etter kap. 513 eller baseres på særskilt dimensjonering.
Kontinuerlig armerte dekker har få eller Armeringsmengden beregnes slik at en ikke får rissvidder større enn kravene i
ingen fuger. Dette regnes som gunstig NS 3473 for eksponeringsklasse XF4 Frost og salt (Ref. 22).
med tanke på vedlikehold. En unngår
likeledes dybler og problemer med last-
overføring i fugene. Kontinuerlige dekker
vil få noe høyere spenninger pga. tempe-
raturforskjeller enn uarmerte dekker med 665. Valsebetong
kort platelengde.
665.0 Generelt
Valsebetong skal proporsjoneres for å kunne komprimeres med vibrerende vals
665.0 rett etter utlegging.
Håndbok 155 Valsebetong gir informa-
sjon om praktisk utførelse mht. propor- Til vegformål nyttes asfaltutlegger med ekstra tung komprimeringsscreed eller
sjonering, produksjon og kontroll (Ref. veghøvel for å legge ut valsebetongen. Valsebetongen etterkomprimeres med
25). vibrasjonsvals.
665.1 665.1 Krav til undergrunnen
Valsebetong egner seg best på veger Valsebetong skal ha fast undergrunn, dvs. stabile skjæringer og fyllinger uten
som er bygd på og av fjell. I tunneler er restsetninger. Større ujevne telehiv bør heller ikke forekomme.
forholdene spesielt gunstige for valsebe-
tongdekke. Materialene i laget rett under valsebetongen skal være stabile og godt drenert.
Toppen av dette laget skal ha en toleranse på maks. + 15 mm i forhold til teore-
Kvaliteten på den ferdige valsebetongen tisk høyde.
er helt avhengig av hvor jevnt underla-
get er utført. Derfor stilles det meget
strenge krav til oppretting før valsebe- 665.2 Materialer
tongen legges ut. 665.20 Generelt
Tilslagsmaterialene skal tilfredsstille kravene i NS EN 206-1 (Ref. 23).
Dersom det like under valsebetongen
finnes rør, ledninger m.v. som ikke tåler 665.21 Grensekurver
kraftig valsing, forutsettes det at disse Grensekurver for tilslaget skal fastsettes før arbeidene startes, se figur 665.1.
omstøpes eller beskyttes på annen måte.
665.20
Dersom det stilles krav til slitasjemot-
stand kan denne dokumenteres for den
aktuelle betongsammensetning, f.eks. på
basis av resultater fra egnet utstyr for
slitasje prøving.
302 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
Tilslaget til valsebetong bestemmes ut
fra to hovedkrav:
• krav til stabilitet og komprimering i
fersk tilstand
• krav til fasthet, slitasjestyrke og
overflate i ferdig tilstand
Disse to hovedkravene er til dels motstri-
dende mht. kornkurve, steinstørrelser og
kornform. Det må foretas optimalisering
for hvert prosjekt, der eventuelle spesiel-
le forhold tillegges vekt.
Figur 665.1 Anbefalte grensekurver for sammensatt tilslag til valsebetong
665.22 Betongkvalitet 665.22
Valsebetong skal være frostbestandig. Fasthetsklasse og bestandighetsklasse Se også NS 3465 (Ref. 24)
defineres i henhold til NS-EN 206-1. Kravene er vist i figur 665.2.
Valsebetong skal tilfredsstille kravene til utborede prøver av ferdig dekke.
Prøvingen skal utføres i tidsrommet min. 28 dager og maks. 100 dager etter
utlegging. Det tillates maksimalt 1 undermåler blant 20 prøver.
Bruksområde Fasthetsklasse, bestandighetsklasse
ÅDT < 1500 B30, MF45
ÅDT 1500 – 15000 B40 1), MF45
1) For ÅDT > 5000 anbefales høyere fasthet
Figur 665.2 Krav til fasthetsklasse, valsebetong
665.23 Komprimeringskrav
Figur 665.3 viser toleranser for komprimering av valsebetong.
ÅDT Dimenensjo- ≥ 5 prøver < 5 prøver
nerende krav Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
Generelt Middelverdi –5 Middelverdi –2
ÅDT < 1500 Min. 98 % Min. 99 % Min. 94 % Min. 97 %
ÅDT 1500 - 15000 Min. 99 % Min. 100 % Min. 95 % Min. 98 %
Figur 665.3 Toleranser for komprimering av valsebetong (Modifisert Proctor)
665.3 Lagtykkelse
Bestemmelse av tykkelse skal utføres i hht. dimensjoneringsreglene for vanlige
betongdekker. Uansett beregningsresultat skal minimum ferdig komprimert
lagtykkelse av valsebetongen være 150 mm.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 303
Kapittel 6 - Vegdekker
665.4
Maksimal tid fra materialet forlater blan- 665.4 Utlegging
deverket til det er ferdig komprimert bør Utlegging og komprimering skal skje snarest etter produksjonen av betongen.
ikke overskride 1,5 time, dersom det ikke
er tatt spesielt hensyn til dette i propor-
sjoneringen. 665.5 Fuger
Dekker av valsebetong skal utføres med fuger som et vanlig uarmert betong-
Valsebetong er meget følsom for separa- dekke. Fuger skal utføres i hht. kap. 663, men uten dybler/forankringsjern.
sjon under hele produksjonsprosessen. Fugene bør ikke forsegles.
Tiltak for å unngå separasjon må derfor
iverksettes. Kvaliteten på det ferdig utlag- 665.51 Fugetidspunkt
te valsebetongdekket er avhengig av rask Skjæring av fuger skal utføres før betongen sprekker opp av seg selv pga. svinn.
komprimering etter blanding. I perioder
med varmt og tørt vær bør behandlingsti- 665.52 Fugeavstand
den være så kort som overhodet mulig. Fugeavstanden bør være 5 m. I tunneler bør fugeavstanden være 6-8 m.
Betongen bør alltid tildekkes under trans-
port for å unngå uttørking. 665.6 Etterbehandling
Umiddelbart etter komprimering skal betongen sikres mot uttørking.
Til komprimering bør det benyttes vals Overflaten skal holdes fuktig i 7 døgn etter utlegging.
med gummikledt mantel, da denne ofte
gir bedre overflate mht. friksjon og slita-
sje.
Ved legging av flere parallelle felt bør den
langsgående skjøten behandles særskilt.
665.5
Til saging bør nyttes sagbladtykkelse på
ca. 3 mm.
I tversgående døgnskjøter eller andre skjø-
ter der det sages rett kant, bør det settes
inn dybler, med Ø min. 25 mm, c/c ca. 0,4
m. Det nyttes da dybel av glattstål med
lengde ca. 400 mm. Det bores et hull med
omtrent samme diameter som dybelen, ca.
200 mm inn i den herdede betongen.
665.51
Vanligvis vil fugetidspunktet være 8-12
timer etter utlegging. Fugene kan sages
med en vinkel fra 85° til 95° i forhold til
vegens lengdeakse, bl.a. for å bedre kjøre-
komfort og lastoverføring i fugen.
665.52
Dersom det skal nyttes lengre platelengde,
bør det tas spesielt hensyn til temperatur-
spenninger.
665.6
Valsebetongen er i utgangspunktet tørrere
enn vanlig betong. For å sikre herdebe-
tingelsene må derfor overflaten holdes
fuktig helt fra umiddelbart etter kompri-
mering.
304 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
666. Vegdekker av
belegningsstein og heller
666.0 Generelt 666.0
Belegningsstein og heller av betong skal tilfredsstille kravene i henholdsvis NS- Om belegningsprodukter av betong til
EN 1338 (Ref. 26) og NS-EN 1339 (Ref. 27). For spesifiserte krav til produkter veger og plasser, se også Ref. 28.
for ulike bruksområder, se kap. 666.3.
666.1 Dimensjonering
Dimensjonering for vegdekker med belegningsstein av betong er behandlet i
kap. 514.
Bruk av heller bør unngås på arealer med tungtrafikk, men egner seg på gang-
arealer som fortau, gågater, torg og lignende. Tykkelsen skal være minst 70 mm.
666.2 Settelag 666.2
Settelaget skal generelt være tynt, men jevntykt, og er avhengig av utførelsen Hensikten med settelaget under
på det underliggende bærelaget. For å oppnå optimal stabilitet i settelaget bør hellen/belegningssteinen er at leggepro-
det tilstrebes at tykkelsen ikke overstiger 30 mm etter komprimering. (Det er sessen ikke skal bli for vanskelig og dess-
bedre at tykkelsen går ned mot 25 mm enn at den går opp mot 35-40 mm). uten at man skal unngå konsentrerte
Tykkelsen i lokale enkeltpunkt bør ikke overstige 45 mm. Toleransekrav for spenninger mellom den harde hellen/-
høyde på settelag settes likt toleransekrav for toppdekket. belegningssteinen og underlaget, som
ikke deformeres lett.
Laget skal være drenerende og skal bestå av ikke telefarlige materialer (T1-
materialer). På områder med liten trafikk benyttes normalt sortering 0/8 mm Ut fra et bæreevnesynspunkt er det uhel-
knust stein eller knust grus. Et rent, knust velgradert materiale er mer stabilt dig å legge ut et sandlag som i seg selv
enn natursand og skal brukes på veger og plasser med tung trafikk, forutsatt at ikke er stabilt. Det er derfor viktig at
det knuste materialet er av sterke bergarter. Grensekurver for korngradering, se laget ikke blir tykkere enn bestemt i figur
figur 666.1. 514.1.
Grovere sortering, for eksempel 0/11
mm, kan være aktuelt på områder som
vil bli utsatt for tunge belastninger, men
vil være vanskeligere å avrette til ønsket
tykkelse og jevnhet.
Figur 666.1 Grensekurver for korngradering for settelag (0/8 mm)
Settelaget skal være jordfuktig ved komprimering, dvs. 1-2 % under det opti-
male vanninnholdet for sanden. Det komprimerte settelaget skal ikke tørke ut
før heller/belegningsstein er ferdig utlagt. Til komprimering bør det benyttes
vibrerende vals med minimumsvekt 1,5 tonn. Etter slådding av lokale ujevnhe-
ter valses settelaget på ny, uten vibrering.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 305
Kapittel 6 - Vegdekker
666.3 Krav til belegningsstein og heller
666.31 Belegningsstein
Belegningsstein av betong til vegdekker skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1338
og skal generelt ikke spesifiseres med lavere krav enn angitt i det etterfølgende:
• Tillatte avvik i diagonalmål skal høyst være som angitt for klasse 2 når
belegningssteinens lengde er større enn 300 mm, jf. pkt. 5.2.4, tabell 2, i
NS-EN 1338:2003.
• Frostmotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.2, tabell 4.2,
i NS-EN 1338:2003.
• Spaltestrekkfasthet (indirekte strekkstyrke) skal tilfredsstille krav i
henhold til pkt. 5.3.3 i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter standardens
Annex F.
• Slitasjemotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.4, tabell 5,
i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter standardens Annex G. For
spesialområder utsatt for stor slitasje (pga. stålbelter og lignende) kan
det spesifiseres større slitasjestyrke.
• Skli/gli-motstand: Belegningsstein av betong har normalt en tilfreds-
stillende skli/glimotstand, forutsatt at overflaten ikke er slipt eller polert
med det formål å oppnå en svært jevn overflate. Dersom det på spesielt
utsatte steder kreves en verdi på skli/gli-motstand, skal prøvingsmeto-
den i NS-EN 1338:2003 Annex I benyttes og den minste verdien på
666.31 skli/gli-motstanden skal være deklarert og bør være 60. Dersom
Noen typer belegningsstein er konstruert overflaten er slipt/polert skal den minste verdien være 45.
for å sikre ekstra god låsing. For dekker
som vil bli utsatt for tung belastning og For belegningsstein til vegdekker på parkeringsarealer, boliggater og lavtrafikk-
stor vridningspåkjenning, bør slik beleg- veger gjelder spesielt følgende tilleggskrav:
ningsstein benyttes. • Byggemål (tykkelse) skal være minimum 60 mm.
For belegningsstein til vegdekker på områder med tungtrafikk gjelder spesielt
følgende tilleggskrav:
666.32 • Byggemål (tykkelse) skal være minimum 80 mm. Ved de største vrid-
For produkter etter standarden NS-EN ningslaster (for eksempel vegbane i rundkjøring) bør byggemål
1339 (Ref. 27) gjelder bl.a. følgende defi- (tykkelse) være 100 mm.
nisjoner: • Ved stor mekanisk slitasje skal slitasjemotstand være som angitt for
klasse 4, jf. pkt. 5.3.4., tabell 5, i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter
Kant = del av helle hvor to flater møtes. standardens Annex G.
Den kan være skjev, rund, faset, avrun-
det eller skrå. 666.32 Heller av betong
Heller av betong til vegdekker skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1339 og skal
Helle av betong = betongprodukt benyt- generelt ikke spesifiseres med lavere krav enn angitt i det etterfølgende:
tet som belegning av overflate og som • Værbestandighet/frostmotstand skal være som angitt for klasse 3, jf.
tilfredsstiller følgende krav: pkt. 5.3.2, tabell 4.2, i NS-EN 1339:2003.
• Den største lengde overstiger ikke 1 • Bøyestrekkfasthet skal tilfredsstille krav som angitt for klasse 3 i
meter henhold til pkt. 5.3.3, tabell 5, i NS-EN 1339:2003.
• Den største lengden dividert med • Skli/gli-motstand: Heller av betong har normalt en tilfredsstillende
tykkelsen er større enn 4 skli/glimotstand, forutsatt at overflaten ikke er slipt eller polert med det
formål å oppnå en svært jevn overflate. Dersom det på spesielt utsatte
NB! Disse to vilkår gjelder ikke for tilpas- steder kreves en verdi på skli/gli-motstand, skal prøvingsmetoden i
ningsdeler. NS-EN 1339:2003 Annex I benyttes og den minste verdien på skli/gli-
motstanden skal være deklarert og bør være 60. Dersom overflaten er
Merk at en kvadratisk betonghelle med slipt/polert skal den minste verdien være 45.
bredde, lengde og tykkelse 300 mm x
300 mm x 100 (ev. 80) mm er per defini- For heller til vegdekker på parkeringsarealer, boliggater og lavtrafikkveger gjel-
sjon en belegningsstein og skal doku- der spesielt følgende tilleggskrav:
menteres etter NS-EN 1338 (Ref. 26) (se • Byggemål (tykkelse) skal være minimum 70 mm.
kap. 666.31). • Tillatte avvik i lengde, bredde og tykkelse skal være som angitt for
306 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
klasse 3, jf. pkt. 5.2.4, tabell 1, i NS-EN 1339:2003.
• Tillatte avvik i diagonalmål skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt.
5.2.4, tabell 2, i NS-EN 1339:2003.
• Slitasjemotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.4, tabell 6,
i NS-EN 1339:2003, ved prøving etter standardens Annex G.
• Bruddstyrke dokumenteres i henhold til pkt. 5.3.6, tabell 7, i NS-EN
1339:2003. Krav til bruddlastklasse settes avhengig av bruksområde:
A Heller til bruk i områder uten trafikk, skal ha bruddlastklasse
minimum 110. (Kun tillatt med vedlikeholdsmaskiner, aksellast
inntil 1,5 tonn.)
B Heller for offentlige plasser med begrenset belastning, skal ha
bruddlastklasse minimum 140. (Maks. aksellast 8 tonn og sporadisk
trafikkering/varetransport.)
C Heller for offentlige plasser med tyngre belastning, skal ha
bruddlastklasse minimum 250. (Fri trafikk av renholdsmaskiner og
sporadisk trafikk av kjøretøy med aksellast inntil 10 tonn.)
666.4 Fuging og ettervibrering
666.41 Belegningsstein
Fugebredden bør være 2-3 mm. Til fuging bør det benyttes velgradert, tørr sand
med kornstørrelse 0/2 mm. Sanden skal ikke ha mer enn 3 % leire- eller slam-
innhold.
Fugene skal fylles helt med fugesand. Etter fuging skal steinlaget komprimeres.
I kjørebanen skal komprimering gjøres både i lengde- og tverretning.
Komprimering av dekket bør utføres med platevibrator med masse 200-300 kg
og frekvens 60-70 Hz.
666.42 Heller
Fugene fylles med fugesand umiddelbart og kontinuerlig etter hvert som arbei-
det skrider fram. Dette gjøres for at overflaten skal kunne belastes av arbeids-
maskiner mens arbeidet pågår. Det brukes tørket natursand 0/2 mm ved fuge-
bredde opptil 3 mm. For fugebredde 3-5 mm brukes knust materiale 0/4 mm.
Sanden skal ikke ha mer enn 3 % leire- eller slaminnhold.
Fugene skal fylles helt med fugesand. Etter fuging skal hellelaget komprimeres.
Komprimering av dekket bør utføres både i lengde- og tverretningen med pla-
tevibrator med masse inntil 100 kg og med frekvens 25-30 Hz, eller tilsvarende.
Det skal være kunststoffplate under platevibratoren slik at hellene ikke får slita-
sjemerker.
666.5 Jevnhet
Maks. høydeforskjell mellom to steiner eller heller som ligger inntil hverandre
skal være 2 mm. Forøvrig skal generelle jevnhetskrav oppfylles.
666.6 Linjeføring (mønster)
Gjennomgående fugeretninger skal danne rette linjer. Tverrgående fuger i det
valgte mønster skal danne rette linjer.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 307
Kapittel 6 - Vegdekker
667. Påstøp
667.0 667.0 Generelt
Påstøp er en konstruksjonsløsning som Påstøp er en aktuell løsning ved:
er risikofylt mht. opptreden av skader i • nytt slitelag på nedslitt betongdekke
form av manglende heft (bom), oppris- • sporfylling på sporslitt betongdekke
sing og kantreising. Dette gjelder særlig • slitelag på bruer
ved bruk av høyfast betong. Marginalt
ugunstige forhold kan være tilstrekkelig Det skal være heft mellom underlag og påstøp.
til å utløse skader.
667.1 Konstruktiv løsning
667.11 667.11 Utbedring av underlag
Underlagets beskaffenhet og restverdi Strukturelle defekter i underlaget skal utbedres før påstøp utføres. Konstruktive
bør vurderes før påstøp besluttes. følger av riss/sprekker i underlaget bør vurderes spesielt dersom utbedring ikke
utføres.
667.12 667.12 Påstøptykkelse
Spesielt ved sporfylling kan det være for- Tykkelsen skal være slik at funksjon/levetid for den resulterende konstruksjo-
delaktig å støpe med noen mm overhøy- nen sikres. Påstøp bør ha mest mulig jevn tykkelse. Normalt bør påstøptykkelse
de for å kunne benytte en større D99 enn være:
12 mm. Etter herding slipes påstøpen
jevnt med betongdekket. A: På store arealer:
• minst 3 x D99
• minimum 50 mm
B: Mindre arealer, sporfylling:
• minst 2 x D99
• minimum 25 mm
Bæreevnen for bruer og fri høyde under overgangsbruer og i tunnel kan
begrense påstøptykkelsen.
667.13 667.13 Fuger
Oppdeling av påstøp med fuger der det Fuger i påstøpen skal legges der det er fuger i underlaget, og kun der. Støpe-
ikke er fuger i underlaget, er en vanlig skjøter (arbeidsskjøter) utenom fugene skal ikke utformes som fuger.
feilkonstruksjon.
667.14 Påstøpbetong og armering
Se kap. 513 og pkt. 667.12. Maks. kornstørrelse bestemmes ut fra slitasje-
egenskaper, friksjon og støy, men bør ikke være mindre enn 8 mm. Påstøpen
skal proporsjoneres som godkjent slitelagsbetong. Valg av eventuell fiber-
armering (type og mengde) eller nettarmering bør gjøres ut fra arealets stør-
relse og geometri, påstøptykkelse og type lim mot underlaget.
667.2 Utførelse
667.21 667.21 Forbehandling av underlaget
Underlag av høyfast betong Forbehandling skal være tilpasset underlagets egenskaper og den heft-
(v/c < 0,40) bør ikke vannes før påstøp. forbedrer/limtype (R) som benyttes.
Underlaget skal være:
• av mekanisk sunn kvalitet
• fritt for forurensinger av olje, fett, gummi osv.
• ru i overflaten, uten glatte eller slamrike partier
• fritt for støv og løse partikler
• svakt sugende
308 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
667.22 Lim/heftforbedrer
Limtype skal velges for å sikre en best mulig heft til underlaget. Spesielt mot
støpeavgrensningen, støpeskjøter og inntil fuger er limkvaliteten av avgjørende
betydning.
Limet skal anvendes i hht. anvisning fra produsent. Størkningstiden bør være
tilpasset slik at det er aktivt ved avbinding av betongen.
667.23 Utstøping
Betongen skal fordeles uten separasjon, gjennomkomprimeres og avrettes
med egnet maskinelt utstyr.
667.24 Etterbehandling og herding
Friksjon sikres som angitt i kap. 661.
Så snart overflaten er ferdig bearbeidet skal betongen beskyttes effektivt mot
uttørking. Etter at overflaten er bundet av, skal betongen holdes fuktig i mini-
mum 3 døgn (plastisk betong) ev. 7 døgn (valsebetong).
668. Vedlikehold
Ved prosjektering av nye betongdekker skal man vurdere framtidig vedlike-
holdsmetode. Det skal bygges inn tykkelser for framtidig fresing, sliping eller
sporfylling av betongdekket. Vedlikehold av betongdekket er aktuelt ved føl-
gende forhold:
• dype hjulspor i dekket
• skader i dekket og ukontrollerte riss
• skader i fugene
• dybler og forankringsjern som ikke virker
• for lav friksjon
• lokale setninger
Vedlikehold av betongdekker er nærmere beskrevet i håndbok 179,
Betongdekker (Ref. 21).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 309
Kapittel 6 - Vegdekker
Referanser
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende sti:
http://www.vegvesen.no, velg så ”Prosjekter”, og ”Håndbøker”.
1. Dynapac: Compaction and Paving; Theory and Practice. Sverige 1989.
Håndbok 246 (under utarbeidelse, ferdig 2. Statens vegvesen: ASFALT – Veiledning.
ultimo 2004) vil erstatte ASFALT – Håndbok 246. Vegdirektoratet, Oslo 2004. (under utarbeidelse)
Retningslinjer 2000 fra Norsk Asfalt-
forening. 3. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser.
Håndbok 014. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
4. Norges Standardiseringsforbund: Bitumen og bituminøse bindemidler;
Spesifikasjoner for bitumen til vegformål (innbefattet nasjonalt tillegg).
NS-EN 12591. Pronorm, Oslo 2000.
5. SINTEF Bygg og miljø: Samarbeidsprosjektet Ny asfaltteknologi.
Prosjektrapport nr. 7. Rapport nr. STF22 A98462. Trondheim 1998.
6. Statens forurensningstilsyn: Forskrifter om forurensninger fra asfaltverk.
SFT, Oslo 1999.
7. Asfaltentreprenørenes forening: Sikkerhetsregler for håndtering av
bitumenprodukter. AEF, Høvik 2003.
8. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling.
Håndbok 051. Vegdirektoratet, Oslo 1988. Tillegg 1994.
Ligger på Internett. (Under revisjon i 2004)
9. Statens vegvesen: Feltundersøkelser.
Håndbok 015. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
10. Trøan, A. K. og Reistad, K.: Gjenbruk av asfalt; Statusrapport.
Intern rapport nr. 2236. Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling, Oslo 2001.
11. Statens vegvesen, Veg- og gateutforming,
Håndbok 017. Vegdirektoratet, Oslo 1992. Ligger på Internett.
12. Løberg, B.: Lyshetsmåling av tilslag.
Intern rapport nr. 2190. Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling, Oslo 2001.
13. Myre, J. og Telle, R.: Mixdesign (AUT – Asfaltutviklingsprosjektet i Telemark).
Laboratorierapport nr. 87. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1997.
14. Statens vegvesen: Standard for drift og vedlikehold.
Håndbok 111. Vegdirektoratet, Oslo 2003. Ligger på Internett.
15. Statens vegvesen: Brudekker; Fuktisolering og slitelag.
Håndbok 145. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
16. Arnevik, A. og Storeheier, S. Å.: Støysvake vegdekker – Teknisk veiledning.
Rapport 94-336, Vegdirektoratet, Driftsavdelingen, Oslo 1994.
17. Arnevik, A. og Storeheier, S. Å.: Støysvake vegdekker – Akustiske forhold.
Rapport 94-337. Vegdirektoratet, Driftsavdelingen, Oslo 1994.
310 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 6 - Vegdekker
18. Landsforeningen for bygg og anlegg, Asfaltboka; Grunnleggende lærebok i
asfaltfaget. BA forlaget, Oslo 1996.
19. Statens vegvesen: Kalde bitumenstabiliserte bærelag.
Håndbok 198. Vegdirektoratet, Oslo1997.
20. Statens vegvesen: Skadekatalog for bituminøse vegdekker.
Håndbok 193. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
21. Statens vegvesen: Betongdekker.
Håndbok 179. Vegdirektoratet, Oslo 1994.
22. Norges Standardiseringsforbund: Prosjektering av betongkonstruksjoner;
Beregnings- og konstruksjonsregler. NS 3473. Pronorm, Oslo 2003.
23. Norges Standardiseringsforbund: Betong. Del 1 Spesifikasjon, egenskaper,
framstilling og samsvar (innbefattet endringsblad prA1:2003).
NS-EN 206-1. Pronorm, Oslo 2001.
24. Norges Standardiseringsforbund: Utførelse av betongkonstruksjoner,
Allmenne regler. NS 3465. Pronorm, Oslo 2003.
25. Statens vegvesen: Valsebetong.
Håndbok 155. Vegdirektoratet, Oslo 1990. (Utsolgt)
26. Norges Standardiseringsforbund: Belegningsstein av betong; Krav og
prøvingsmetoder. NS-EN 1338. Pronorm, Oslo 2003.
27. Norges Standardiseringsforbund: Betongheller; Krav og prøvingsmetoder.
NS-EN 1339. Pronorm, Oslo 2003.
28. Norsk Betongindustriforening: Belegningsprodukter på veier og plasser;
Dimensjonering og utførelse. NBIF, Oslo 2000.
29. Statens vegvesen: Prosesskode-2 Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier.
Håndbok 026. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
30. Steffensen, A.: Prosjektrapport: FoU-prosjektet ”Dekker i betong”.
Intern rapport nr. 1644. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1993.
31. Kristiansen, K. og Ohnstad, P. Ø.: Kornfordelingens betydning for produksjon
av høyfast vegbetong; en gjennomgang av utførte prosjekter i perioden 1989-93.
Intern rapport nr. 1660. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1994.
32. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for bituminøse masser og overflatebe-
handlinger for veger, flyplasser og andre trafikkarealer. NS-EN 13043.
Pronorm, Oslo 2002.
33. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydrau-
lisk stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging.
NS-EN 13242. Pronorm, Oslo 2003.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 311
Kapittel 6 - Vegdekker
312 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Kapittel 7
Vegutstyr og miljøtiltak
Innhold
70. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .316
701. Innholdsbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .316
702. Forhold til andre håndbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .316
703. Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .317
71. Murer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .318
711. Murer av naturstein, betong og gabioner . . . . . . . . . . . . . . . . .318
711.1 Generelt og formelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .318
711.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .318
711.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .318
711.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .319
711.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .319
712. Armert jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .319
712.1 Generelt og formelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .319
712.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .320
712.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .320
712.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .320
712.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .320
72. Støytiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .321
721. Generelt og formelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .321
722. Støyskjermer og –voller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .322
722.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .322
722.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .322
722.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .322
722.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .323
722.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .325
722.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .325
723. Fasadeisolering mot støy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .325
723.1 Generelt og formelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .325
723.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .325
723.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .325
723.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .326
723.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .326
723.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .326
73. Sikring av skråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .326
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 313
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
74. Grøntarealer og skråninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
741. Utlegging av jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
741.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
741.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
741.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .327
741.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .327
741.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .328
742. Grasdekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .328
742.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .328
742.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .328
742.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . .329
742.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .329
742.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .329
743. Plantefelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .330
743.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .330
743.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .330
743.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . .330
743.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .331
743.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .333
743.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .333
75. Kantstein, rekkverk og gjerder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
751. Kantstein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
751.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
751.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
751.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . .334
751.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .334
751.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336
751.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336
752. Rekkverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336
752.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336
752.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .337
752.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .337
752.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .337
752.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .337
753. Gjerder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .338
753.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .338
753.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .338
753.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .338
753.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .338
753.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .338
753.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .339
754. Viltgjerder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .339
754.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .339
754.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .339
754.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . .339
754.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .340
754.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .341
754.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .342
314 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
76. Trafikkregulering og belysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
760. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
761. Signalanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
761.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
761.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .343
761.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .343
761.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .344
761.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .344
762. Styrings- og overvåkingssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .344
762.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .344
762.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .344
762.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .345
762.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .345
762.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346
762.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346
763. Belysningsanlegg for gater og veger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346
763.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346
763.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346
763.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .346
763.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .347
763.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .347
77. Vegoppmerking og optisk ledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771. Vegoppmerking, generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .348
771.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
771.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .348
78. Skilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781. Trafikkskilt, regulerende skilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .349
781.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
781.6 Støttelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .349
79. Miljøtiltak og serviceanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
790. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
791. Bygging av serviceanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
791.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
791.2 Dimensjoneringsgrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .350
791.3 Funksjonskrav og andre viktige krav . . . . . . . . . . . . . . .350
791.4 Tekniske spesifikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .351
791.5 Kontroll og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .351
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .352
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 315
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
70. Generelt
701. Innholdsbeskrivelse
Dette er et nytt kapittel i håndboka.
Kapittel 7 omhandler sentrale krav og retningslinjer for anlegg av vegutstyr og
miljøtiltak. Dette har vært, og vil fortsatt være, beskrevet også i andre håndbø-
ker. Hensikten med å samle noe av dette i denne normalen er å gi en mer over-
siktlig og helhetlig beskrivelse av sentrale krav for samtlige byggeprosesser ved
et veganlegg.
Se for øvrig pkt. 702.
Vegutstyr og miljøtiltak skal i større grad enn mange andre vegbyggings-
prosesser byggemeldes dersom de ikke er tilstrekkelig avklart i regulerings-
planen.
I dette kapitlet er det lagt vekt på systematisk beskrivelse av:
• Generelle opplysninger og formelle krav
• Dimensjoneringsgrunnlag
• Funksjonskrav og andre viktige krav
• Tekniske spesifikasjoner (materialer, utførelse m.v.)
• Sluttdokumentasjon
• Referanser (formelle referansedokument) og ev. støttelitteratur
702. Forhold til andre håndbøker
Se også kap. 0. Beskrivelser og krav i kapittel 7 er til dels basert på eksisterende
håndbøker, men er oppdatert så langt en for tiden er i stand til det. Håndbøker
og andre referansedokument det vises til i dette kapitlet er imidlertid generelt
gyldige inntil annet blir bestemt og kunngjort. Ved tvilstilfeller (ulikheter i
krav/beskrivelser gitt i denne normalen og tilsvarende krav/beskrivelser i refe-
rerte dokument) skal beskrivelsene i denne normalen gjelde primært, og sup-
plerende beskrivelser i de refererte dokument tillempes. Hvem som har myn-
dighet til å fravike krav i vegnormalene generelt er gitt i kap. 006.
Det tas sikte på at en ved oppdatering av denne normalen og av refererte
dokumenter plasserer sentrale krav i denne normalen så langt det er hensikts-
messig og at supplerende beskrivelser og detaljert veiledningsstoff, sekundært
stoff, lærebokstoff m.v. plasseres i de øvrige håndbøker (retningslinjer, veiled-
ninger m.v.).
Sentrale håndbøker som omhandler vegutstyr og miljøtiltak er:
• Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging
• Håndbok 017 Veg- og gateutforming
• Håndbok 025 Prosesskode-1
• Håndbok 048 Trafikksignalanlegg
• Håndbok 049 Vegoppmerking
• Håndbok 050 Skiltnormaler
• Håndbok 062 Material- og funksjonskrav for vegutstyr
(under utarbeidelse)
• Håndbok 100 Bruprosjektering (består av flere enkelthefter)
• Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold
• Håndbok 165 Sikring av vegskråninger
316 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
• Håndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårer
• Håndbok 182 Tørrmuring med maskin
• Håndbok 204 Rasteplasser, planlegging og utforming
• Håndbok 231 Rekkverk
• Håndbok 232 Stoppestedet
• NS 3420 –CK: Drift og skjøtsel av uteanlegg
• Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven
En mer fullstendig referanseliste, inkludert rapporter, rundskriv, flere standarder
mv., er vist bakerst i dette kapittelet. Direkte under enkelte delkapitler er det
dessuten listet opp relevant støttelitteratur uten referansenummer.
703. Kvalitetssikring
Følgende element vurderes spesielt:
• Vektlegging av HMS og ytre miljø ved valg av materialer og utførelse
• Tilrettelegging for gode og økonomiske løsninger i drifts- og vedlike-
holdsfasen etter ferdigstillelse av anlegget
• Behovet for å utarbeide instrukser og beskrivelser til bruk i drifts- og
vedlikeholdsfasen etter ferdigstillelse av anlegget
• Gjennomføring av overtakelsesforretning etter avsluttet garantitid
Kontrollomfang og toleranser er for noen av tiltakene beskrevet i prosesskoden,
håndbøkene 025 og 026. Det vises også til punktet ”Kontroll og dokumenta-
sjon”i de enkelte delkapitlene.
For dokumentasjon av utført kvalitet gjelder tilsvarende krav som i de øvrige
kapitlene i denne håndboken. Det vises også til punktet ”Kontroll og doku-
mentasjon”i de enkelte delkapitlene.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 317
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
71. Murer
711. Murer av
naturstein, betong og gabioner
711.1 711.1 Generelt og formelle krav
Gabionmurer (gabioner) er kurver av Beskrivelsen gjelder murer av betongelementer og plasstøpt betong dvs. vinkel-
netting som fylles med stein og stables støttemurer og gravitasjonsmurer med bakfylling av løsmasser. Omtalen gjelder
til det danner en mur. også tørrmurer av naturstein, både ensidige murer med bakfylling av løsmasser
og tosidige murer som er massive eller har en kjerne av løsmasser, samt gabi-
on- og betongmurer.
Murer skal som hovedregel byggemeldes dersom det ikke er redegjort for utfor-
mingen og plassering i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Det vises til for-
skrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) (Ref. 1). Forskriften er
utdypet i Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker -
se melding HO-2/2000 - Offentlige veianlegg og byggesak (Ref. 2).
Murene skal kontrolleres og godkjennes i hht. godkjenningsordning i Statens
vegvesen. Murer over 5 m høyde skal godkjennes av Vegdirektoratet, Tekno-
logiavdelingen. Murer under 5 m høyde og de normerte murene (Ref. 5) god-
kjennes av regionvegsjefen eller den han bemyndiger i regionen. Krav til doku-
mentasjon for godkjenning er gitt i Håndbok 185 (Ref. 4).
711.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Ved oppføring av murer skal geotekniske forhold vurderes nøye. Det stilles
materialkrav mht. betong og armeringskvaliteter. Kvaliteten på bakfyllings-
masser skal vurderes.
For dimensjonering i hht. krav i avsnittet over vises til:
• Håndbok 184 Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i
det offentlige vegnett (Ref. 3)
• Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer (Ref. 4)
711.2 • Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging (Ref. 6)
Håndbok 100-3 (Ref. 5) er under revi- • Håndbok 100-3 Støttemurer (Ref. 5)
sjon.
Det vises til Håndbok 182 Tørrmuring med maskin (Ref. 7) for faglige råd om
tørrmuring.
711.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Murer skal stå støtt og holde på løsmassene. Levetiden bør være 100 år.
Estetiske krav
Murer skal utformes med estetisk god kvalitet, og bør bidra positivt til land-
skapsmessige og kulturhistoriske verdier på stedet.
Sikkerhetsmessige krav
Utformingen skal ivareta sikkerheten til trafikantene og naboene. Murer skal
ikke ha utstikkende partier som utgjør fare ved påkjørsel. Det vises til
rekkverksnormalene (Ref. 8).
318 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
711.4 Tekniske spesifikasjoner
Murer skal fundamenteres på frostfritt og stabilt underlag. Det vises til kap.
203.1. Det skal benyttes telesikre masser i frysesonen, og det skal etableres god
drenering bak sålen og muren.
I tillegg til langsgående drenering settes utsparinger 200/200 mm med maksi-
mal senteravstand 2 m langs foten av muren som vist på figur 031.6 i håndbok
100 Bruprosjektering – 3 Støttemurer (Ref. 5).
Konstruksjoner skal dimensjoneres for opptredende laster i henhold til gjel-
dende konstruksjonsstandarder og prosjekteringsregler. Det vises til NS 3473
Prosjektering av betongkonstruksjoner, beregning og dimensjonering (Ref. 9).
Fuger vurderes ut fra geotekniske forhold og murens størrelse.
711.5 Kontroll og dokumentasjon
Konstruksjonen kontrolleres i henhold til konstruksjonstegninger, beregninger
og beskrivelse som skal foreligge. Drenering og bakfylling skal også kontrolle-
res.
Ferdigbefaring i henhold til konstruksjonstegninger og beskrivelse skal
gjennomføres.
Godkjenningsbrev i henhold til godkjenningsordning i Statens vegvesen og
godkjente arbeidstegninger skal foreligge.
712. Armert jord
712.1 Generelt og formelle krav 712.1
Beskrivelsen gjelder konstruksjoner av armert jord, både støttekonstruksjoner Jordarmering benyttes for å forbedre jor-
med frontkledning av betong, stein, tre, vegetasjon o.l. samt armerte skråning- das egenskaper med hensyn på styrke og
er. Beskrivelsen gjelder for konstruksjoner med armeringsmateriale av plast, stål deformasjon. Armert jord benyttes for å
osv. stramme opp skråninger og til forsterk-
ning av jorda ved bygging av støttekon-
Konstruksjoner av armert jord skal som hovedregel byggemeldes dersom det struksjoner.
ikke er redegjort for utformingen i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Det
vises til forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker(SAK) (Ref. 1).
Forskriften er utdypet i Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll i
byggesaker - Melding HO-2/2000 - Offentlige veianlegg og byggesak (Ref. 2).
Armert jord-konstruksjoner skal godkjennes i henhold til godkjenningsordning
i Statens vegvesen. Armert jord-konstruksjoner med murhøyde på 5 m eller
mer skal godkjennes av Vegdirektoratet. Armert jord-konstruksjoner lavere enn
5 m godkjennes av regionvegsjefen eller den han bemyndiger i regionen.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 319
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Figur 712.1 Eksempel på konstruksjon med armert jord
712.2 Dimensjoneringsgrunnlag
For dimensjonering av konstruksjoner av armert jord vises det til Håndbok 016
Geoteknikk i vegbygging (Ref. 6) og Håndbok 231 Rekkverk (Ref. 8).
712.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Armert jord skal stå støtt og holde på løsmassene. Konstruksjonen skal vurde-
res med hensyn på utforming, materialvalg og utførelse slik at tillatte deforma-
sjoner/tøyninger ikke overskrides. Levetiden bør være 100 år.
Estetiske krav
Armert jord skal utformes med estetisk god kvalitet for å bidra positivt til å
bevare landskapsmessige og kulturhistoriske verdier på stedet.
Sikkerhetsmessige krav
Utformingen skal ivareta sikkerheten for trafikanter og naboer. Armert jord skal
ikke ha utsikkende partier som utgjør fare ved påkjørsel. Det vises til Håndbok
231 Rekkverk (Ref. 8).
712.4 712.4 Tekniske spesifikasjoner
Det vises til kap 51. for beskrivelse av I frysesonen skal det for permanente støttekonstruksjoner normalt benyttes
telefarlighetsklassifisering. ikke telefarlige materialer, eller det benyttes frostisolasjon.
Materialvalg, dimensjonering og utførelse av konstruksjonen beskrives i det
enkelte tilfelle, inkludert krav til konstruksjonens egenskaper mht. deformasjo-
ner, setninger og stabilitet. Se kap. 16 i Håndbok 016 (Ref. 16).
712.5 Kontroll og dokumentasjon
Konstruksjonen kontrolleres i henhold til konstruksjonstegninger, beregninger
og beskrivelse som skal foreligge.
Armert jord-konstruksjoner skal kontrolleres med hensyn på totalstabilitet og
indre stabilitet.
Godkjenningsbrev i henhold til godkjenningsordning i Statens vegvesen og
godkjente arbeidstegninger skal foreligge.
320 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
72. Støytiltak
721. Generelt og formelle krav
Generelt 721.
Støytiltak omfatter støyskjermer og –voller samt fasadeisolering. Støytiltak skal Skjermhøyder på 2-3 m demper generelt
tilpasses det enkelte bygg og området det ligger i. 8-10 dBA utenfor 1. etasje.
Fasadeisolering kan gi lydreduksjon av
Støydempingsbehov vurderes ut fra: innendørs lydnivå med opp til 15 dBA.
• Miljøverndepartementets retningslinjer for vegtrafikkstøy: Planlegging
og behandling etter plan- og bygningsloven, Rundskriv T-8/79 som gir
lydnivåer for boliger inntil nye veger og ved utvidelse av eksisterende
veger (Ref. 10)
• Forurensningslovens Forskrift om grenseverdier for lokal
luftforurensning og støy som angir innvendig lydnivå i eksisterende
boliger langs eksisterende vegnett (Ref. 11)
Bebyggelse Veg Lov, forskrift, Grenseverdier
retningslinjer
Eksisterende Eksisterende Forskrift om støy. Innendørs lydnivå
Kartlegging, hand- Tiltaksgrense Lekv 42 dBA
lingsplaner og tiltaks-
planer for eksiste-
rende virksomhet
Eksisterende Utvidelse/- Retningslinjer for Innendørs lydnivå Lekv 30 dBA
endring arealbruk i støyutsatte Utendørs lydnivå Lden * 55 dBA
områder
Eksisterende Ny Retningslinjer for Innendørs lydnivå Lekv 30 dBA
arealbruk i støyutsatte Utendørs lydnivå Lden * 55 dBA
områder
Ny Eksisterende Teknisk forskrift til Innendørs lydnivå Lekv 30 dBA
Plan- og bygnings- Utendørs lydnivå Lden * 55 dBA
loven / Retningslinjer
for arealbruk i støy-
utsatte områder
Lekv er gjennomsnittlig støynivå gjennom døgnet
Lden * er frittfeltsverdi
Figur 721.1 Oversikt over krav og retningslinjer mht. støy
Formelle krav
Støyskjermer og tiltak som fører til endring av fasaden er søknads- eller melde-
pliktig etter Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) (Ref.
1). Forskriften er utdypet i Veiledning til forskrift om saksbehandling og kontroll
i byggesaker, og melding HO-2/2000 Offentlige veianlegg og byggesak (Ref. 2).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 321
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
722. Støyskjermer og –voller
722.1 Generelt
Oversikt over krav og retningslinjer mht. støy, se pkt. 721.
722.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Skjermene dimensjoneres ut fra:
• Beregnet støynivå og støydempningsbehov
• Terreng- og grunnforhold
• Bebyggelsens plassering
• Barrierevirkning av støytiltak
• Estetiske forhold og kulturhistoriske verdier
• Tekniske krav – styrke og stivhet
• Drift og vedlikeholdshensyn
• Vindlast
Beregning av støynivå utføres ved hjelp av Statens vegvesen Håndbok 064 -
Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy (Ref. 12) som er lagt inn i pro-
grammene NBStøy og Nova POINT Støy (Tstøy).
722.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Korte skjermer bør være uten åpninger. Lange skjermer bygges med åpning
etter behov (se nedenfor). Dører, sluser og lignende skal utformes for ikke å
slippe gjennom støy. Det skal ikke være åpning mellom skjermene og bakken,
heller ikke etter at massene på hver side av skjermene har satt seg. Levetiden
bør være minst 25 år.
Styrke og stivhet er viktig. Skjermer skal stå stabilt for å unngå setninger.
Skjermer skal fundamenteres slik at deformasjoner unngås. Fundamentene skal
bygges frostfritt. For å unngå skjemmende skjevheter bør det vurderes å legge
inn justeringsmuligheter ved innfesting av stendere.
For dimensjonering av skjermer i hht. avsnittene over vises til følgende standar-
der:
• NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner – beregning og
dimensjonering (Ref. 13)
• NS 3472 Prosjektering av stålkonstruksjoner – beregning og
dimensjonering (Ref. 14)
• NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner - beregning og
dimensjonering (Ref. 9)
• NS 3491 – 4. Prosjektering av konstruksjoner – dimensjonerende
laster – vindlaster (Ref. 15)
• NS-EN 1794-1 Innretninger for reduksjon av vegtrafikkstøy.
Ikkeakustiske egenskaper. Del 1 – Mekaniske egenskaper og
stabilitetskrav. Utgave 2, 2003 (Ref. 18)
• NS-EN 1794-2 Innretninger for reduksjon av vegtrafikkstøy.
Del 2 – Generelle sikkerhets-miljøhensyn. Utgave 2, 2003 (Ref. 19)
For beregning av bæreevne vises det til Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging
(Ref. 6). Se også Håndbok 100 Bruprosjektering – 03 Støttemurer og Håndbok
100 Bruprosjektering – 04 Landkar (Ref. 5).
322 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
For plass til snøopplag mellom veg og skjerm vises det til Håndbok 017 Veg- og
gateutforming (Ref. 16). I bystrøk må som regel snøen kjøres bort.
Estetiske krav
Støytiltakene skal være stedstilpasset for å bidra positivt til nærmiljøet.
Sikkerhetsmessige krav
Skjermer bør være utformet og plassert slik at det ikke er nødvendig å sette
opp rekkverk foran skjermene. Der skjermene står nær veg, kan rekkverk byg-
ges inn i skjermene. Rekkverksnormalene (Ref. 8) skal følges. Krav til sikt for
trafikantene skal ivaretas.
Akustiske krav
Se pkt. 721. Absorberende skjermer skal benyttes dersom skjermen kan forårsa-
ke uønskede lydrefleksjoner til annen bebyggelse.
Krav mht drift og vedlikehold
Skjermer bør være enkle å vedlikeholde slik at funksjonskravene opprettholdes
over tid. Skjermene bør ha en overflate som er behandlet slik at ”tagging”lett
kan fjernes eller males over. Skjermene skal utformes slik at de ikke skades av
snømåking eller annet drift og vedlikeholdsarbeid.
Lange skjermer bør bygges med åpning, dør eller lignende slik at skjermene
enkelt kan inspiseres og utbedres på baksiden.
722.4 Tekniske spesifikasjoner
Lengden på støyskjerm/voll bør være slik at støy som går rundt er minimal i
forhold til støy som går over. Skjermer bør plasseres nær støykilden eller nær
det område som skal beskyttes.
Minimum vekt mht. støydempning er 15 kg/m2. I prinsippet er 22 mm trepanel
tilstrekkelig, men for at skjermen skal bli tett er det som regel nødvendig med
en mer omfattende konstruksjon.
For treskjermer bør det brukes trevirke som er impregnert etter godkjente Det er satt begrensninger i bruk av tre-
metoder. Impregneringsklassen bør være AB for støyskjermer. Uimpregnert tre virke impregnert med kreosot og enkelte
kan brukes dersom holdbarheten er tilsvarende som for impregnert tre. andre kjemiske forbindelser (krom og
arsen). Det vises til Forskrift om begrens-
ning av bruk m.m. av enkelte farlige kje-
mikalier (Ref. 17).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 323
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Figur 722.1 Eksempler på fundamenteringsmåter. I tillegg finnes det ferdigproduserte
fundamenter.
Stål bør galvaniseres etter forboring av hull. Minimum galvaniseringstykkelse er
39 mm.
Det kan lages lydabsorberende skjermer Absorberende skjermer skal være helt tette på den siden som vender bort fra
med delvis åpne felt av mineralull eller støyen.
treullsement.
Glasskjermer reduserer barrierevirkningen av skjermen. Fare for hærverk, kost-
bar utskiftning av glasset, påflyvning av fugl og behov for vasking tilsier at bruk
av glasskjermer må vurderes spesielt. Busker og trær inntil slike skjermer øker
faren for påflyvning av fugl og bør unngås der dette er et problem. Markering
på glasskjermer har vist seg å redusere kollisjonsraten med ca. 80 %.
”Grønne skjermer”er skjermer der vegetasjon er plantet i selve skjermen. Siden
grønne skjermer krever kunstig vanning og mye stell for at de skal se aksep-
table ut, bør de kun brukes unntaksvis.
Støyvoller kan en del steder være hensiktsmessig av estetiske og praktiske
grunner. Helning og utforming av vollen avhenger av grunnforholdene og det
materiale den bygges opp av. Ved bruk av jordarmering vil skråningene kunne
gjøres brattere enn det som er naturlig rasvinkel for massene vollen er bygget
opp av.
For faglige råd vises det til listen over støttelitteratur i pkt. 722.6.
324 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
722.5 Kontroll og dokumentasjon
Ferdigbefaring gjennomføres i hht. tegninger (plan, snitt og konstruksjons-
tegninger). Støyberegninger skal foreligge. Måling av skjermens støydemping
kan være aktuelt. Instruks for drifts- og vedlikeholdstiltak skal utarbeides.
722.6 Støttelitteratur
• Statens vegvesen og Riksantikvaren: Fasadeisolering mot støy;
Kursutgave. Redaktør Lillebill Marshall. Vegdirektoratet, Oslo 2000.
• Pedersen, P. A.: Grønne støyskjermer – evaluering av plantevekst.
Miljøteknologi 95: 02. Statens forurensningstilsyn, Oslo 1995.
ISBN 82-7655-284-6.
• Statens vegvesen Sør-Trøndelag, Trondheim Kommune, [navn skjult]
Arkitektkontor A/S, Knut Hepsøe Bygg- og Støykonsult. Støyskjerming –
Trondheim; Veileder. Trondheim 1997.
• Statens vegvesen Oslo, og Bjørbekk og Lindheim A/S: Støyskjermer i
Oslo; en idekatalog. Statens vegvesen, Oslo 1995.
• Norges byggforskningsinstitutt: Utendørs skjermer mot støy; Prinsipper og
beregning. NBI-blad 517.221. NBI, Oslo 1997.
• Norges byggforskningsinstitutt: Utendørs skjerming mot støy; Utførelse og
stedtilpasning. NBI- blad 517.222. NBI, Oslo 1997.
723. Fasadeisolering mot støy
723.1 Generelt og formelle krav
Oversikt over krav og retningslinjer mht. støy, se pkt. 721. Huseier overtar
ansvaret for vedlikeholdet etter garantitidens utløp, se pkt. 723.5.
723.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Følgende forhold inngår i dimensjoneringsgrunnlaget:
• Beregnet støynivå og støydempningsbehov
• Bebyggelsens plassering
• Estetiske forhold og kulturhistoriske verdier som skal være avgjørende
for hvordan fasadeisolering gjennomføres
• Drifts- og vedlikeholdshensyn
For beregning av fasaders lydisolerende evne skal formelverk gitt i NS-EN ISO
717-1 Akustikk lydforhold i bygninger del 1: Vurdering av luftlydisolasjon
benyttes (Ref. 20). Norges Byggforskningsinstitutt Håndbok 47 (Ref. 21) som er
basert på dette formelverket kan benyttes.
723.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav 723.3
Bygningsmessige forhold som lydgjennomgang i fasaden (og derav følgende Ved etterisolering av vegger eller ved
behov for støydempning), og planløsning (for eksempel hvor soverom ligger) er utskifting av vinduer, bør vinduene settes
dimensjonerende. i samme liv som før og ikke ha falske
sprosser. Vinduene bør være hengslet slik
Tiltakene skal utføres i henhold til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven de var da huset ble bygd m.v.
(Ref. 22). REN veiledning til teknisk forskrift utdyper teknisk forskrift til plan-
og bygningsloven ( Ref. 23).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 325
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Levetiden av tiltakene på fasaden bør være 25 år.
Estetiske krav
Tiltak skal være tilpasset bygningen og skal ikke bidra til å redusere de kultur-
historiske verdiene i bygningen.
Vinduene er spesielt viktige for bygningers utseende. Utbedring av eksisterende
vinduer bør vurderes framfor utskifting. Det er verdt å merke seg at gamle
vinduer supplert med ekstra varevinduer (ekstra vindusramme innvendig) kan
gi bedre lydreduksjon enn nye vinduer med isolerglass. Det bør skiftes ut minst
mulig. Foruten å ta vare på kulturhistoriske verdier bidrar dette til nasjonale
miljømål om økt gjenbruk og reduserte avfallsmengder.
Akustiske krav
Se pkt. 721.
Ventilasjonskrav
Ventilasjon i bygninger er basert på en Fasadeisolering innebærer i de fleste tilfeller tetting av fasaden, både ventiler og
viss basisventilasjon ved bruk av ventiler, utettheter rundt vinduer og ellers. I områder med høye lydnivåer ved fasaden
men det forutsettes at det i tillegg luftes (dvs. over Lden 65 dBA, frittfeltsverdi) og/eller sterk luftforurensning, vil bruk av
gjennom vinduer. vinduer til lufting være uaktuelt. Balansert ventilasjon skal benyttes i slike tilfel-
ler.
Balansert ventilasjon er ventilasjons-
anlegg med mekanisk tilførsel og
avtrekk av luft med tilnærmet like 723.4 Tekniske spesifikasjoner
mengder luft tilført og avtrukket. Utbedringsarbeidene skal prosjekteres særskilt for hver bygning, generelle løs-
ninger og beskrivelser har begrenset anvendelse.
Spalteventiler i vinduer og vanlige ytterveggsventiler skal ikke benyttes der det
skal fasadeisoleres mot støy.
For faglige råd vises til Veileder om fasadeisolering mot støy (Ref. 24).
723.5 Kontroll og dokumentasjon
Tiltaket kontrolleres i hht. tegninger og beskrivelse. Støyberegninger og kon-
struksjonstegninger skal foreligge. Det skal inngås skriftlig avtale med huseier
om dennes ansvar for framtidig vedlikehold etter garantitidens utløp.
723.6 Støttelitteratur
• Selberg arkitektkontor A/S og Knut Hepsøe Bygg- og Støykonsult:
Støyskjerming – Trondheim; Veileder. Statens vegvesen Sør-Trøndelag,
Trondheim 1997.
73. Sikring av skråninger
Sikring av skråninger er beskrevet i kap. 2.
326 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
74. Grøntarealer og skråninger
741. Utlegging av jord
741.1 Generelt
Utlegging av jord omfatter levering, eventuell mellomlagring, planering, bear-
beiding og jordforbedring.
Det skilles mellom utlegging av jord for naturlig oppspiring og vegetasjons-
innvandring og utlegging av jord for planting eller såing.
Vekstjord er jord med en sammensetning av organisk og mineralsk materiale
som er godt egnet for plantevekst.
Utlegging av jord har som hensikt å gi muligheter for etablering av vegetasjon.
741.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Valg av jordtype, tykkelse og volum på jordlag avhenger av hvilke type vegeta-
sjon som skal etableres. Det vises til Håndbok 017 Veg- og gateutforming for
retningslinjer mht. vegetasjonsbruk (Ref. 16). I tillegg vil lokale jordbunns-
forhold, klima og vegetasjonssammensetning være avgjørende. Det vises også
til Håndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårer (Ref. 25).
741.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Jorda skal legges ut i tilstrekkelig tykt lag og ha en sammensetning som er til-
passet plantevalget, slik at ønsket vekst oppnås.
Krav mht. erosjonssikring, stabilitet i massene m.v. er omtalt i kapittel 2.
Vegetasjon skal bidra til landskapsmessig tilpasning av veganlegg samt stabili-
sering av løsmasser.
741.4 Tekniske spesifikasjoner
Jordkvalitet
Vekstjord skal være fri for flerårig ugras samt store røtter og andre uønskede
elementer, og skal tilfredsstille kravene i NS 2890 Dyrkingsmedier, jordforbe-
dringsmidler og jorddekkingsmidler; Varedeklarasjon, pakking og merking (Ref.
26).
Bruk av stedegen humusholdig toppjord stiller spesielle krav til håndteringen
av massene i anleggsperioden. Stedegne humusholdige toppmasser som skal
brukes for naturlig vegetasjonsinnvandring bør ikke flyttes langs vegtraseen.
Faren for spredning av spesielle ugrassorter som floghavre, tromsøpalme og
kjempebjørnekjeks til naboeiendommer avklares i samråd med lokale land-
bruksmyndigheter, i henhold til bl.a. lov om floghavre (Ref. 27).
Anleggsmessige forhold
Leirholdige jordarter som skal brukes til plantevekst skal ikke planeres (struk-
turen i jorda blir ødelagt), transporteres eller bearbeides mens de er våte.
Ved midlertidig lagring skal humusholdige toppmasser legges i ranker med
maksimums høyde 2 meter. Rankene skal ikke legges i forsenkninger i terreng-
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 327
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
et der en kan risikere vannansamlinger. Massene skal lagres løst og skal ikke
komprimeres verken ovenfra eller sideveis. Det skal ikke kjøres på rankene,
uansett jordart.
Ved utlegging av jord skal markert sjiktning mellom lag av ulike jordarter unn-
gås. Dette er viktig for å få en gradvis overgang mellom ulike typer løsmasser
slik at vanntransport og struktur blir best mulig. Det skal derfor ikke glattes til
eller komprimeres unødig ved utlegging av det enkelte sjikt. Jordoverflaten skal
være porøs slik at forholdene er gode for spiring og rotvekst.
Ved etablering av vegetasjon på steinfyllinger skal steinfraksjonen i øverste lag
være tilstrekkelig finkornet til at vekstjord eller stedlig toppjord som legges
oppå ikke drysser - eller vaskes ned i fyllingen. Fyllingen bør derfor bygges opp
med en avtagende steinstørrelse/ kornstørrelse oppover i profilet og med en
grus og sandrik øvre del. Steinfylling kan også avsluttes med finpukk og kult i
øvre del dersom grus og sand ikke kan skaffes.
Det kan også være aktuelt å etablere vegetasjon direkte i steinfylling, men da
stilles det større krav til innholdet av finkornede masser i topplaget. Steinfyl-
linger med stort innhold av finkornede masser kan bli svært tette ved kompri-
mering og bør unngås.
Tiden fra toppmassene tas av til de legges tilbake bør være så kort som mulig.
Utlegging av jord for naturlig revegetering er beskrevet i pkt. 743.4. Det er vik-
tig at svært næringsrike toppmasser ikke benyttes. Slike masser kan lett gi opp-
blomstring av kraftigvoksende arter som krever mye skjøtsel. Se Ref. 28.
741.5 Kontroll og dokumentasjon
Før levering skal det dokumenteres at jord tilfredsstiller de krav som er stilt.
Det er viktig å kontrollere at både justert underlag og jordoverflate ikke glattes
for mye. Justert underlag skal godkjennes av byggherre før utlegging av jord.
Utleggingen av jord skal kontrolleres.
742. Grasdekker
742.1 Generelt
Beskrivelsen gjelder grasbakke (eng) og grasplen, samt eng med innslag av
blomstrende urter.
Vekstjord er jord med en sammensetning av organisk og mineralsk materiale
som er godt egnet for plantevekst.
Se for øvrig under ”Gressetablering”i håndbok 025 (Ref. 37). Se også
”Grasdekker”i NS 3420 Fagsamling grunn- og terrengarbeider CK - Drift og
skjøtsel av uteanlegg (Ref. 31).
742.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Det vises til Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 16) hvor retningslinjer
for vegetasjonsbruk er beskrevet. Det vises også til Håndbok 169 Vegetasjon ved
trafikkårer (Ref. 25).
328 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
742.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Gras i erosjonsutsatte skråninger bør kunne etablere seg raskt slik at over-
flateerosjon forhindres.
Estetiske krav
Grasplen skal normalt bare benyttes i by- og tettstedsområder der det er
ønskelig med et parkmessig preg. Plen bør bare unntaksvis benyttes i mer
landlige omgivelser.
Utenfor tettbygde strøk bør det som hovedregel etableres grasbakke.
Sikkerhetsmessige krav
Vegetasjonsbruk skal ta hensyn til krav til sikt. Høye grasarter og urter bør der-
for ikke benyttes der det er krav til sikt. Unntak fra dette er ettårig raigras som
kan benyttes i tilfeller hvor det er vanskelige spireforhold og behov for rask eta-
blering av grasdekke.
742.4 Tekniske spesifikasjoner
Det vises til håndbøkene 169 Vegetasjon ved trafikkårer (Ref. 25) og 165 Sikring
av vegskråninger for etablering av grasplen og grasbakke (Ref. 29). Gras bør sås
tidlig om våren. Jordforbedring, gjødsling og kalking bør gjennomføres på bak-
grunn av hvilke grasarter som sås og jordanalyser.
Grasplen
Grasplen er arealer som skal klippes kort. Arealer som skal bli grasplen skal ha
minimum 10 cm vekstjord uavhengig av om plenen sås eller legges ut som fer-
diggras. Vekstjorda skal være fri for flerårig ugras (rotugras). Vekstjord skal
tilfredsstille kravene i NS 2890 Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jord-
dekkingsmidler; Varedeklarasjon, pakking og merking (Ref. 26). Under vekstjor-
da skal det være minst 10 cm løsmasser dominert av sand eller finere fraksjo-
ner.
Grasbakke
Grasbakke er arealer der graset kan bli høyt og det skal slås sjelden. Arealer
som skal bli grasbakke skal ha minst 5 cm humusholdige løsmasser som topp-
masser.
Blomstereng
Ved etablering av blomstereng kreves spesiell vurdering av frøblandingens arts-
sammensetning basert på forholdene på voksestedet og frøenes størrelse.
Stedegne arter bør brukes.
Naturlig revegetering
Se beskrivelse i pkt. 743.4.
742.5 Kontroll og dokumentasjon 742.5
Overordnede mål for skjøtsel beskrives. Etter garantitidens utløp skal gras- Om drift og vedlikehold, se Håndbok 111
dekket være heldekkende. Maksimal størrelse på flater som ikke er dekket med (Ref. 30) og tilhørende temahefte (Ref.
ønskede plantearter er 0,5 m2. Bare flekker skal maksimum utgjøre 10 % av fla- 32).
ten og være jevnt fordelt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 329
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
743. Plantefelt
743.1 Generelt
Beskrivelsen gjelder trær, busker, stauder, roser og sommerblomster.
Ved bruk av vegetasjon langs trafikkårer er det viktig at plantevalg, etablering
av plantefelt og skjøtsel holder tilstrekkelig faglig kvalitet, ellers kan skjøtselen
bli unødig ressurskrevende og resultatet dårlig.
Se for øvrig ”Plantearbeider”i håndbok 025 (Ref. 37).
743.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Stedegne (naturlig viltvoksende) arter bør benyttes i naturlandskapet, og natur-
lig vegetasjonsinnvandring bør tilstrebes der det er mulig. Også i kultur-
landskapet bør stedegne arter benyttes, men her er det i tillegg tradisjon for
bruk av innførte arter, for eksempel i alleer. I tettbygde strøk står man mer fritt,
men valget skal ta hensyn til kulturhistoriske verdier og tradisjoner i området i
tillegg til vekstvilkårene for planter. Det vises til Håndbok 017 Veg- og gateut-
forming (Ref. 16).
Det vises til Håndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårer (Ref. 25) og Håndbok 165
Sikring av vegskråninger (Ref. 29).
743.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Dersom det er fare for erosjon i massene, skal skråninger være dekket med
vegetasjon eller annet materiale som hindrer erosjon. Vegetasjonen skal ikke
skape problemer for veg og bebyggelse.
Estetiske og biologiske krav
Vegetasjonen skal være tilpasset stedet. I tillegg skal det tas hensyn til de
påkjenninger vegetasjonen utsettes for i forbindelse med brøyting, salting m.v.
Sikkerhetsmessige krav
Vegetasjonen skal ikke skape sikkerhetsproblemer mht påkjørsel, viltulykker,
sikt, snøfokking eller lignende. Det vises til rekkverksnormalene (Ref. 8). Se pkt.
743.4.
Skjøtsel
Vegetasjonsbruken bør planlegges med utgangspunkt i at skjøtselen skal være
enkel å gjennomføre. Det bør brukes arter som etablerer seg raskt og dekker
jorda slik at ugrasproblemer begrenses. Dette skal ikke komme i konflikt med
siktkrav. Trær i bystrøk og tettstedsnære områder skal ved planting ha stammer
som ikke lett kan brytes av m.v.
Levetid
Vegetasjon bør planlegges slik at den utvikler seg og øker sin verdi over tid.
Levetid avhenger av art og noen arter kan bli flere hundre år gamle. Trær bør
kunne vokse i minst 50 år og busker i 25 år uten fornyelse.
330 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
743.4 Tekniske spesifikasjoner
Vekstjord
Vekstjorda skal være fri for flerårig ugras. Næringsinnholdet i jorda skal være
tilfredsstillende for plantenes krav. Gjødsling og kalking bør skje med utgangs-
punkt i jordprøver. Flersidig klorfattig mineralgjødsel bør normalt benyttes.
Vekstjorda skal tilfredsstille kravene i NS 2890 Dyrkingsmedier, jordforbe-
dringsmidler og jorddekkingsmidler; Varedeklarasjon, pakking og merking (Ref.
26).
For praktiske råd om gjødsling og kalking vises til Håndbok 169 Vegetasjon ved
trafikkårer (Ref. 25) og Håndbok 165 Sikring av vegskråninger (Ref. 29).
Planter, generelt
Plantekvalitet skal være i henhold til Norsk standard for planteskolevarer NS
4400 – NS 4413 (Ref. 34). Det skal velges arter med egnet proveniens/-
herkomst/sort (kultivar). Sykdomsutsatte planteslag skal unngås.
Det vises til Håndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårer (Ref. 25) og Grøntveileder
fra Statens vegvesen Oslo (Ref. 33) hvor det er beskrevet arter som tåler de
spesielle påkjenninger de utsettes for langs trafikkerte veger. I Grøntveilederen
anbefales også planteavstander fra veger som saltes i forbindelse med vinter-
drift.
I områder med viltulykker bør arter som viltet foretrekker å beite på unngås i Huskeregel ros = rogn, osp, selje
vegens nærområde, eksempler er rogn, osp og selje. (treslag som bør unngås i vegens nær-
område).
Planting, generelt
Planting skal utføres etter faglige krav. Det anbefales å plante tidlig om våren.
Eventuell ugrasbekjempelse bør skje før planting eller mens jorda ligger i depot
slik at jorda er fri for flerårig ugras ved planting.
Under transport og lagring skal plantene og spesielt røttene beskyttes for sol,
vind og uttørking. Plantene skal sikres tilstrekkelig fuktighet i etableringsfasen.
Etter planting kan det legges ut 80 mm ukompostert bark eller annet egnet
dekkemateriale på jorda i plantefeltet for å redusere ugrasproblemet.
Jorddekking forutsetter god drenering. Barken skal tilfredsstille kravene i NS
2890 Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler;
Varedeklarasjon, pakking og merking (Ref. 26). Det vises til lov om plante-
vernmiddel (Ref. 35) og forskrift om plantevernmidler (Ref. 36). Ukompostert
bark skal ikke legges inntil rothals/stamme.
Fiberduk under barken anbefales ikke. Barken brytes ned etter få år og redu-
seres kraftig i volum. Fiberduken vil da vanskeliggjøre ugrashakking og ofte bli
synlig i bedene.
Busker
Busker krever minst 300 mm vekstjordlag. Under dette laget bør det være minst
300 mm løsmasser dominert av sand eller finere fraksjoner. Enkelte arter krever
mer. Buskene skal plantes i samme dybde eller litt dypere enn de har stått før.
Fig. 743.2 Plantedybde for trær
Oppbygging av plantefelt skal tilpasses den enkelte arts behov.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 331
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Figur 743.3 Trær som oppnår en viss størrelse
på stammen bør plasseres så langt unna
vegen at rekkverk blir unødvendig. Se også
håndbok 231 (Ref. 8).
Figur 743.1 Plantedybde for busker
Trær
Trær krever et minimum jordvolum på 1 m3. Dette forutsetter at trerøttene har
et langt større volum løsmasser tilgjengelig. Der det brukes klumpplanter skal
klumpen være gjennomrotet (jfr. NS 4402 – Ref. 34). Oppbygging av plantefelt
skal tilpasses den enkelte arts behov.
Trærne skal ikke plantes dypere enn de har stått i planteskolen (figur 743.2).
Trær som får stammediameter over 100 mm målt 400 mm over bakken (figur
743.3) bør plantes så langt unna vegen at rekkverk blir unødvendig. Det vises
til rekkverksnormalene (Ref. 8).
I by og tettstedsnære områder, der trærne er utsatt for hærverk bør store trær
brukes, minimum stammeomkrets på 180-200 mm anbefales. Trærne skal støt-
tes opp de første årene etter planting. Oppstøttingen skal etterses så den ikke
gnager på barken på stamme eller greiner. Oppstøttingen skal fjernes når treet
er godt forankret etter ny rotvekst, normalt innen 2-3 år.
Stauder, sommerblomster og blomstereng
Stauder, sommerblomster og blomstereng har varierende krav til jord og
næring, som ikke omtales nærmere her.
Lave markdekkere og rabattroser
Lave markdekkere og rabattroser har varierende krav til jord og næring som
ikke omtales her. Bruken bør begrenses, også i by- og tettstedsnære områder.
Bare særlig nøysomme stauder og sommerblomster som dekker godt mot ugras
bør brukes.
Ved revegetering og masseplanting i natur- og kulturlandskapet anbefales det å
plante minimum 2 år gamle planter. Det kan også satses på naturlig revege-
tering (Ref. 28).
Naturlig revegetering
Naturlig revegetering er i første rekke aktuelt utenfor tettbygd strøk. Dette kan
skje ved tilbakelegging av toppjord der oppspiring skjer fra jordas naturlige frø-
bank og rester av plantemateriale i tillegg til frø som etter hvert spres fra eksis-
terende vegetasjonen på stedet. Også på undergrunnsjord vil det gradvis skje
332 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
naturlig revegetering ved spredning av frø fra lokal vegetasjon, men vegeta-
sjonsdekningen vil ofte bli dårligere eller skje langsommere. På undergrunn-
sjord kan det være aktuelt med svak gjødsling for å stimulere til raskere etable-
ring. Det vises til Håndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårer (Ref. 25) og Håndbok
165 Sikring av vegskråninger (Ref. 29) for råd om gjødsling og kalking.
Toppjord som tas vare på for senere påføring på skråninger skal lagres i maksi-
mum 2 m høye ranker i byggeperioden. Tiden fra toppmassene tas av til de leg-
ges tilbake igjen bør være så kort som mulig. Rankene skal ikke komprimeres
verken fra toppen eller sideveis. Overflatemassene påføres i et 100 mm tykt lag
på skråninger og fyllinger etter planeringen. Det er viktig at det øverste laget og
massene under ikke blir komprimert av tunge maskiner eller planert for glatte.
Glatt planert jord er lite spirevennlig og kan hindre transport av vann og
næring i og mellom jordlagene (det vises til pkt. 741.).
I jordbrukslandskap og tettstedsnære områder med næringsrik jord der man
kan forvente oppslag av kraftigvoksende ugrasarter som for eksempel burot,
kjempebjørnekjeks, slirekne, tistel m.v. bør ikke naturlig revegetering benyttes
(Ref. 28).
743.5 Kontroll og dokumentasjon 743.5
Utførelsen kontrolleres i henhold til tegninger og beskrivelse. Planteplan i hen- Om drift og vedlikehold, se Håndbok 111
hold til utført arbeid skal foreligge. Anleggsgartner eller tilsvarende bør benyt- (Ref. 30) og tilhørende temahefte (Ref.
tes. 32).
Det bør utarbeides en beskrivelse som forklarer hvordan man har tenkt at
anlegget skal utvikle seg over tid, en intensjonsplan. Det skal beskrives hvordan
skjøtselen er tenkt lagt opp der det er behov for spesielle skjøtselstiltak.
743.6 Støttelitteratur
• Statens vegvesen: Oppbygging av fyllinger. Håndbok 176
(veiledning til 018). Vegdirektoratet, Oslo 1993. ISBN 82-7207-358-7.
• Statens vegvesen Akershus: Vegetasjonsetablering i undergrunnsjord;
Konklusjoner og anbefalinger. Revidert utgave. Forskningsparken i Ås,
1999.
• Pedersen, P. A. og Håbjørg, M. B.: Etablering og vedlikehold av
vegetasjonselementer ved veg. Forskningsparken i Ås, 1995.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 333
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
75. Kantstein,
rekkverk og gjerder
751. Kantstein
751.1 Generelt
Kantstein brukes for å lede overflatevann, forenkle renholdet og avgrense tra-
fikkområder. Kantstein kan også være nødvendig for at blinde og svaksynte
skal kunne orientere seg. Ved bruk av dekke med belegningsstein, fungerer
kantstein også som en viktig låsing av ytterkanten på dekket.
751.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Behovet for kantstein er beskrevet i Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref.
16). Generelle retningslinjer for utforming av arealer med kantstein er også
beskrevet i Håndbok 017.
751.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Kantstein skal være motstandsdyktig mot påvirkning av salt, forvitring og frost-
skader. Belastninger fra trafikk, påkjøring av brøyteploger og veghøvler, men
også overkjøring av tunge kjøretøy, stiller store krav til både stein og funda-
mentering.
Ved valg av naturstein eller betong til kantstein skal krav til levetid, muligheter
for gjenbruk, evne til å tåle belastninger og anleggskostnader vurderes.
Estetiske og kulturhistoriske krav
Kantstein skal ha god holdbarhet og være satt slik at det gir et estetisk godt
inntrykk. Materialvalg skal være tilpasset de kulturhistoriske verdier på stedet.
751.4 751.4 Tekniske spesifikasjoner
På steder med stor belastning, som for Kantstein – typer og materialkrav, generelt
eksempel ved start og slutt på kantstein, Kantstein produseres av naturstein eller betong. Som midlertidig løsning kan
i kurver og andre steder som kan bli kantstein av asfaltmasse benyttes.
utsatt for store laster, bør en unngå å
sette korte steiner. Lange steiner motstår Kantstein som benyttes mot kjørearealer, skal fases eller rundes i hjørnet slik at
belastninger bedre enn korte. I krappe bildekk ikke skades ved for eksempel parkering. Eksempel er vist i figur 751.1.
kurver med radius under 3 m, bør det
brukes kurvehugget/støpt stein.
Ved setting av kantstein føres betongen i
bakkant og forkant så langt som mulig
opp på steinen, men det bør sikres nød-
vendig plass til belegningen, ev. et jord-
lag inn mot kantsteinen. Bakstøp og for-
støp bør ha en tykkelse på minst 50 mm
for å gi tilstrekkelig sidestøtte. I kurver,
hjørner og andre områder med stor
belastning og slitasje, bør det legges Figur 751.1 Eksempel på kantstein med avfasing/avrunding
ekstra tykk bakstøp for å sikre nødven-
dig stabilitet.
334 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Kantstein av naturstein Settebetongen skal ikke utsettes for
Kantstein av naturstein lages hovedsakelig av granitt, men det kan også benyt- uttørking før bruk. Forstøp og bakstøp
tes andre typer harde bergarter. Kantstein av naturstein skal tilfredsstille krav i skal komprimeres og glattes godt for å
NS-EN 1343 Kantstein av naturstein til utendørs belegg – Krav og prøvingsme- sikre god herding og for å redusere faren
toder (Ref. 38). for uttørking. I perioder med varmt og
tørt vær skal betongen dekkes til og
Kantstein av betong eventuelt fuktes for å hindre uttørking. I
Kantstein av betong skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1340 Betongkantstein – kaldt vær skal den dekkes med vinter-
Krav og prøvingsmetoder (Ref. 39) og skal ikke spesifiseres med lavere krav enn matter til herdingen er ferdig.
angitt i det etterfølgende:
• Frostmotstand skal være som angitt for klasse 3, jfr. pkt. 5.3.2, Praksis viser at et betonglag på 100 mm
tabell 2.2, i NS-EN 1340. under steinen forenkler plasseringen av
• Bøyestyrke skal tilfredsstille krav som angitt for klasse 3 i henhold til steinen vesentlig.
pkt. 5.3.3, tabell 3, i NS-EN 1340.
Betongkantstein som utsettes for jevnlig bruk av piggdekk skal i tillegg tilfreds-
stille følgende krav:
• Slitasjestyrke skal minst være som angitt for klasse 3 i henhold til pkt.
5.3.4, tabell 4, i NS-EN 1340, ved prøving etter standardens Annex G.
Setting
Kantstein (både natur- og betongkantstein) kan settes med fuge mellom hver
stein eller den settes i knas, dvs. den settes tett uten fuge mellom. Kantsteinen
skal settes på et planert og komprimert underlag. Underlaget skal være som
resten av vegen slik at hele konstruksjonen beveger seg likt ved eventuelle tele-
hiv o.l.
Kantstein settes i et jordfuktig lag av finsats i hht. gjeldende toleransekrav. Etter
herding (1-2 døgn) foretas bakstøp av kantstein. Her brukes en sats eller utstyr
som gjør at man oppnår god komprimering av hele tverrsnittet på bakstøpen. I
kurver og rundkjøringer som erfaringsmessig er utsatt for skader, økes tverr-
snittet på både under- og bakstøp.
Naturkantstein skal settes i betong, mens betongkantstein enten kan settes i
betong, limes/spikres på et asfaltert underlag eller støpes direkte på stedet.
Stein som settes i betong skal ha solid både bakstøp og forstøp. Dersom stei-
nen settes med fuger, skal fugene spekkes med betong.
Toleransekrav for setting av kantstein, tidligere gitt i Håndbok 025 Prosesskode
– 1 (Ref. 37), erstattes av krav gitt i NS 3420, kapittel K23 (Ref. 40).
”Vis” brukes som betegnelse for den
delen av kantsteinen som er synlig, sett
fra siden.
Kantstein settes ofte med 12-13 cm vis,
men også lavere (for eksempel ved for-
senkninger i fortau ved gangfelt). Se
Håndbok 017 (Ref. 16).
Figur 751.2 Eksempel på hvordan kantstein bør settes
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 335
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Betong til setting av kantstein samt fuging
Betong til setting av kantstein skal være jordfuktig finsats med maksimum
kornstørrelse normalt lik 8 mm. For bedre komprimering av betong i bakstøp
anbefales sats med noe høyere fukt, og/eller bruk av egnet komprimerings-
utstyr. Til fuging benyttes normalt jordfuktig sementmørtel med maksimum
kornstørrelse 4 mm. Konsistens og finstoffinnhold skal være tilpasset bruksom-
rådet slik at massen har tilstrekkelig stabilitet, klebeevne og komprimerbarhet.
Spekking av fuger skal utføres med samme betongkvalitet som settebetongen.
Fugen skal trekkes 5-10 mm inn og glattes. Umiddelbart etter setting og fuging
skal steinene rengjøres for betongsøl.
751.5 Kontroll og dokumentasjon
Kontroll gjennomføres under utførelse, ved overtakelse og ved utløp av garanti-
tid. Følgende skal kontrolleres:
• At settebetongen ikke utsettes for uttørking før/under setting
og i herdeperioden
• At settebetongen komprimeres og glattes som forutsatt
• Toleranser mht. høyde- og sideavvik
• Vis (forklaring, se figur 751.2)
• Forstøp/bakstøp
• Spekking av fuger
• Renhold av stein
Dokumentasjon skal foreligge mht:
• Ansvarlig for planlegging og utførelse av prosjektet
• Tegninger
• Oversikt over eventuelle krav til produktet som avviker fra
krav i denne normalen
• Materialer/produsent som er benyttet
751.6 Støttelitteratur
• Oslo kommune, Samferdselsetaten: Gatenormaler. Oslo 2002. Ligger
på Internett under www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no
• Thorvaldsen, K. A. og Sikkeland, J.: Setting av granittkantstein. A-88
Undervisning. Lier 1996. ISBN 82-994990-0-3.
752. Rekkverk
752.1 Generelt
Alle typer rekkverk, overgangsrekkverk, endeavslutninger og støtputer som skal
plasseres langs norske veger skal være godkjent av Vegdirektoratet. Ved innkjøp
kan det stilles tilleggskrav vedrørende trafikksikkerhet som for eksempel
gjennomsiktighet, vedlikeholdsvennlighet, driftsproblematikk som for eksempel
reservedeler, le-effekter pga. snø, estetikk og lignende.
Alternativer til rekkverk bør alltid vurderes, for eksempel:
• Fjerne faremomentet
• Ufarliggjøre faremomentet f.eks. ved å endre utformingen av
vegens sideområde
• Erstatte faremomentet med en ettergivende konstruksjon.
Dette gjelder f.eks. stolper og master
336 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
752.2 Dimensjoneringsgrunnlag
I følge rekkverksnormalene (Ref. 8) skal trafikkmengde (ÅDT), sideterreng og
fartsgrense være avgjørende for om rekkverk skal settes opp.
De forskjellige rekkverkstyper deles inn i ytelsesklasser basert på følgende
parametre: styrkeklasse, arbeidsbredde og skaderisiko.
Rekkverksnormalenes kapittel 3.3 angir hvilke styrkeklasser som skal brukes i
ulike situasjoner.
752.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Sikkerhetsmessige krav 752.3
Alle typer rekkverk skal være testet og godkjent i henhold til Håndbok 231 Rekkverk benyttes for å bidra til reduk-
Rekkverk (Ref. 8). Ledegjerder og annet vegutstyr som kan være farlig å kjøre sjon av møteulykker og utforkjørings-
på skal være godkjent i henhold til NS-EN 12767 (Ref. 42) og dokumentet ulykker.
”Nordisk samordning av testing og godkjenning av ettergivende master i sam-
svar med EN 12767”(Ref. 41). Det skal spesielt påses at enden på ledegjerdet Ledegjerder er gjerder som avgrenser
ikke er trafikkfarlig. Utførelsen skal være slik at ikke trafikantene skades ved en fotgjengertrafikk fra øvrig trafikk.
eventuell påkjørsel.
Drifts- og vedlikeholdsmessige krav
For å oppnå et mest mulig effektivt vedlikehold bør antall rekkverkstyper
begrenses. Det gir et enklere lagerhold med færre reservedeler og er lettere å
holde komplett til enhver tid.
Estetiske krav
Plassering, utforming og montering av rekkverk skal gi estetisk akseptabel kva-
litet.
752.4 Tekniske spesifikasjoner 752.4
Rekkverk skal leveres og monteres slik de er testet og godkjent. Det skal framgå Den vanligste rekkverkstypen er stål-
av leverandørens spesifikasjoner. Det vises for øvrig til Håndbok 231 Rekkverk skinnerekkverk, som består av rekkverk-
(Ref. 8). skinne montert med eller uten utblok-
king på stolper av plast, stål eller tre.
Alternative løsninger til standard stål-
752.5 Kontroll og dokumentasjon skinnerekkverk er wirerekkverk, rørrekk-
Ferdigbefaring gjennomføres. Det skal legges vekt på: verk og betongrekkverk.
• riktig stolpedybde
• komprimering rundt stolper Ved bruk av impregnert trevirke til rekk-
• fylling bak stolper og forankringer verksstolper, se for øvrig Forskrift om
• estetikk begrensning i bruk m.m. av enkelte farli-
ge kjemikalier (Ref. 45).
Følgende skal kontrolleres:
• overgang mellom forskjellige typer rekkverk
• tilstrekkelige rekkverksforlengelser foran faremomenter som høye og
bratte skråninger og sidehindre
• innfestingsbredde bak rekkverket
• riktig boltetype for innfestingen av rekkverksskinne til stolpen
• utførelsen, sjekkes i henhold til konstruksjonstegninger
• jevn linjeføring
Konstruksjonstegninger skal foreligge.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 337
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
753. Gjerder
753.1 Generelt
Bruk av gjerder beskrives i Veglovens § 44 – 48 (Ref. 43), og Plan- og bygnings-
lovens § 103 (Ref. 44). Statens vegvesen er også ansvarlig for sikring av rense-
anlegg for overvann fra veg. Plan- og bygningslovens § 83 omhandler dette,
dispensasjon kan gis i henhold til § 7.
753.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Hensikten med gjerder er å lede fotgjengere mot egnede kryssingssteder og å
avgrense mellom privat eiendom og vegarealet.
Gjerder skal være dimensjonert for å tåle snølast ved brøyting, der disse er
plassert nær veg.
753.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Tekniske krav
Gjerder eller deler av gjerder i stål skal være varmforsinket. Tregjerder bør være
impregnert.
Estetiske krav
Gjerders plassering og utforming skal være tilpasset landskap og omgivelser.
Gjerder skal være laget av slike materialer at de er enkle å vedlikeholde.
Sikkerhetsmessige krav
Gjerder skal være konstruert på en slik måte at de i liten grad skader trafikanter
ved en eventuell påkjørsel.
753.4 Tekniske spesifikasjoner
753.4 Gjerder av stål
Det er satt begrensninger i bruk av tre- Hvis gjerdet skal fargesettes bør fargen sintreres på galvanisert tråd. Dersom
virke impregnert med kreosot og enkelte gjerdet utsettes for påkjenninger, bør en vurdere å unngå bruk av sintrert lakk,
andre kjemiske forbindelser (krom og da denne har en tendens til å flasse av.
arsen). Det vises til Forskrift om begrens-
ning av bruk m.m. av enkelte farlige kje- Korrosjonsbeskyttelse skal beskrives som varmforsinking i hht. NS-EN ISO
mikalier (Ref. 45). 1461, med krav til og toleranser for beleggets tykkelse (Ref. 46).
Uimpregnert trevirke vil normalt ha dårli- Gjerder av tre
gere bestandighet mot råte, og bør kun For tregjerder bør det brukes trevirke som er impregnert etter godkjente meto-
brukes hvor lavere krav til levetid tilsier der. Impregneringsklassen bør være A for stolper og AB for trevirke for øvrig.
slik bruk.
753.5 Kontroll og dokumentasjon
Det kontrolleres om arbeidet er utført i henhold til beskrivelser, tegninger
og/eller skisser. Det bør legges særlig vekt på riktig stolpedybde, komprimering
rundt stolper, fylling bak stolper og forankringer. Konstruksjonstegning og
beskrivelse skal foreligge.
Vedlikeholdsansvar for gjerder skal være avklart mellom Statens vegvesen og
privat grunneier.
338 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
753.6 Støttelitteratur
• Norges Byggforskningsinstitutt: Fundamentering av lette konstruksjoner.
NBI blad 517.631. NBI, Oslo 1997.
• Arnulf, O. og Gauer, E.: Vegloven med kommentarer.
Kommuneforlaget, Oslo 1998. ISBN 82-446-0579-0.
754. Viltgjerder
754.1 Generelt
Viltgjerder utgjør en permanent barriere for de fleste dyrearter, og bør i
utgangspunktet unngås.
På veger som går gjennom viltrike områder og der ÅDT er større enn 10 000
anbefales bruk av viltgjerder dersom ikke andre tiltak er tilfredsstillende i for-
hold til trafikksikkerheten. Der viltgjerder settes opp bør behovet for viltover-
ganger vurderes og ivaretas. Eksempel på andre tiltak er siktrydding. Viltsluser
med krysning i plan anbefales ikke brukt.
754.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Viltgjerdet skal tilpasses de dyreartene som lever på stedet og som en ønsker å
lede bort fra vegen. Dette betyr at både viltgjerdets høyde og åpning mellom
terreng og underkant av gjerdet skal tilpasses den funksjonen gjerdet er til-
tenkt.
754.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Viltgjerder skal hindre dyr i å komme inn på vegområdet, og lede dyrene til 754.3
sikre krysningssteder. Dette er spesielt viktig i områder med store sesong- Kollisjoner med store dyr bør unngås
pregete trekk. pga. trafikantenes sikkerhet. Det er også
like viktig å unngå å påføre dyr lidelser
Et viltgjerde skal ha en levetid på minst 25 år, og skal tåle belastninger som vist som følge av påkjørsler. Dyr i vegen kan
i figur 754.1. også føre til unnamanøvrer som resulte-
rer i ulykker. Det er derfor viktig å sette
opp viltgjerder slik at også mindre dyr
Type belastning Beskrivelse (for eksempel rev og grevling) ledes bort
Belastning fra dyr Sideveis press fra de største dyrene, men også et loddrett press fra kjørebanen.
på topptråden. Det er observert elg som har stått på bakbeina og
presset ned nettet.
Snøvekt Snø som pakkes rundt nettingen representerer en stor belastning
på gjerdet etter hvert som snøen synker sammen. Belastningen
øker med økende snødybde.
Snøsprut fra veg Der gjerdet er plassert innenfor rekkevidde av sprut fra snøploger
skal gjerdet tåle dette. 1)
Belastning fra vegetasjon Gjerdet skal tåle belastningen av nedblåste greiner og mindre
trær.
1) Hvis gjerdet på flatmark eller på fylling plasseres minimum 10-12 meter fra skulderkant, blir
ikke gjerdet skadet av snøsprut.
Figur 754.1 Belastninger som viltgjerder skal tåle
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 339
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
754.4 Tekniske spesifikasjoner
754.4 Materialbruk
Små maskeåpninger ned mot bakken Den mest benyttede typen nett har loddrette tråder med fast avstand og langs-
skal hindre små dyr i å komme inn i gående tråder med varierende avstand, tettest ned mot bakken og størst
vegen. åpninger mot toppen.
Trådenes krysningspunkter kan være sveiset eller holdt sammen med krampe-
knuter. Knutene skal ikke gli.
Total strekkstyrke i gjerdets topp- og bunntråd bør være minst 3600 N (ca. 360
kg) og ellers i nettet 2800 N (ca. 280 kg). Trådtykkelsen i topp- og bunntråd bør
være minst 3,4 mm og i resten av nettet minst 2,5 mm. Bølgetråd skal benyttes i
topp og bunn i tillegg til nettets egen topp- og bunntråd. Bølgetrådens tykkelse
bør være minst 4,2 mm og strekkstyrken bør være minst 5500 N (ca. 550 kg).
Avstand mellom trådene i nettet bør ikke overstige verdiene vist i figur 754.2.
Høyde fra nederste tråd (mm) Største avstand (mm) mellom
Langsgående tråder Loddrette tråder
0 – 750 160 150
750 – 1500 210 150
Over 1500 300 150
Figur 754.2 Anbefalt avstand mellom tråder i nettinggjerde (viltgjerde)
Trestolper eller metallstolper kan benyttes. For metallstolper anbefales å bruke
vanlig T-profil med dimensjoner 50 x 50 x 5 mm eller rør med nominell diame-
ter 2”(utvendig diameter 60 mm, godstykkelse 2,9 mm). Dersom T-profil benyt-
tes skal dimensjonen i knekkpunkter og endeavslutninger og ellers der en kan
vente stor belastning, være 60 x 60 x 6 mm. Ved endeavslutninger og knekk-
punkt økes godstykkelsen til 6 mm for skråstag. Andre profiler kan også benyt-
tes dersom de tilfredsstiller kravene til styrke og stabilitet. Ved bruk av rør med
nominell diameter 2”, som er omtrent dobbelt så sterke som T-profiler, kan
skråstag unngås.
Stolper som benyttes bør ikke få varig deformasjon etter en vannrett belastning
på 1000 N (ca 100 kg) i en høyde 1,2 m over terreng.
Alle stålmaterialer skal varmforsinkes eller ha overflatebehandling som minst
tilsvarer kravene i NS-EN ISO 1461 (Ref. 46).
All hulltaking i stolper bør utføres før overflatebehandling. Dersom det oppstår
behov for hulltaking eller kapping av stolper på anleggsstedet, skal bart metall
etterbehandles med en sinkrik maling som inneholder minst 92 % tørrstoff.
Påført mengde skal være 30 mm tykkere enn kravet til overflatebehandling i
NS-EN ISO 1461 (Ref. 46).
Høyder
Effektiv høyde på et viltgjerde er høyden For hjort, rådyr og rein bør det være en effektiv gjerdehøyde på 220 cm, mens
fra der et dyr tar sats til toppen av gjer- elg krever en effektiv gjerdehøyde på minimum 250 cm. Der det er mulig å
det. utnytte terrenget til å øke effektiv gjerdehøyde, kan selve gjerdet bygges tilsva-
rende lavere. Effektiv høyde skal måles fra terrengsiden. Ved vurdering av effek-
tiv høyde skal det også tas hensyn til snødybden på stedet.
340 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Utførelse
Det anbefales at traséen for viltgjerdet planeres før oppsetting. Dette forenkler
selve oppsettingen, og sikrer en bedre kvalitet for det ferdige produkt. Et plant
underlag reduserer også muligheten for at det blir unødvendige glipper mellom
gjerdet og terrenget.
For å tilfredsstille kravet til belastningsopptak bør stolpen forankres minst 1,0
m ned i faste masser/fjell. Fundamenteringen skal være så god at denne tåler Dårlig fundamentering er det største pro-
samme belastning som kreves for selve stolpen, dvs. 1000 N (ca. 100 kg) vann- blemet med eksisterende viltgjerder.
rett belastning i stolpen 1,2 m over terreng, uten at stolpen blir varig skjev.
En stolpe skal etter oppsetting stå fast og være i lodd. Maksimalt tillatt avvik fra
loddlinja er 5 cm på 2 m høyde. Stolpene bør stå i linje og toppen av stolpene
skal ha jevn høyde over nettingen.
Stolper bør plasseres med en stolpeavstand på ca. 2,5 m. Dersom den generelle
stolpeavstanden økes, skal dette kompenseres med stivere stolper og sterkere
topp-, bunn- og bølgetråder. Brukes rørstolper med nominell diameter 2”(60
mm utvendig diameter) kan stolpeavstanden økes til 2,75 m. Et viltgjerde bør påbegynnes og avsluttes
mot et naturlig hinder der viltet ikke kan
Nettet skal monteres på terrengsiden av stolpene for å kunne motstå de belast- komme inn på vegen eller i åpent ter-
ninger det kan bli utsatt for dersom viltet legger seg på gjerdet. Nett skal festes reng der trafikantene har god oversikt
til øvre bølgetråd for hver 15 cm og til nedre og eventuelt midtre bølgetråd for over sidearealene og eventuelle krys-
hver 30 cm. I tillegg festes nettingen til stolpen med ca 50 cm avstand. I knekk- sende dyr. Gjerdet bør avsluttes på
punkter bindes alle langsgående tråder fast til stolpen. begge sider av vegen i samme snitt slik
at viltet fritt kan krysse vegen på dette
Avstanden mellom terrenget og gjerdet bør ikke være større enn 5 cm. stedet.
Endestolper vil være utsatt for vesentlig større belastning enn andre stolper og Ved å la gjerdet forme en kurve ledes
skal derfor sikres ekstra. dyrene lettere langs gjerdet og mot sikre
krysningspunkt. Stoppes de i en knekk i
Alle knekkpunkt, både i vertikal- og horisontalplanet, skal stives av med skrå- gjerdet er faren større for at de forsøker
stag i gjerdelinja. Ved små retningsendringer i horisontalplanet, kan en i stedet å forsere hindringen.
for å ha ett knekkpunkt fordele retningsendringen på 4 – 5 stolper og dermed
unngå behov for spesiell avstiving. Stolpeavstanden bør i slike tilfeller ikke
overstige 2,0 m.
Ved bruk av T-profil bør gjerdet på rette strekninger avstives med doble stag for
maksimalt hver 100 m. Avstivningene kan med fordel plasseres der bølgetråden
skjøtes. Avstivning er ikke nødvendig ved bruk av rørstolper med nominell dia-
meter 2”(60 mm utvendig diameter).
Eventuelle porter i viltgjerdet skal utformes slik at de stenger seg selv. Portene
bør også konstrueres og plasseres slik at de kan brukes for å jage ut dyr som
har kommet seg mellom gjerdene, for eksempel der gjerdet danner et innven-
dig hjørne.
754.5 Kontroll og dokumentasjon
Følgende kontrolleres:
• Plassering som planlagt
• Stabilitet
• Skader på stolper og netting
• Rustbeskyttelse
• Effektiv høyde
• Åpning mellom terreng og bunntråd
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 341
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Dokumentasjon skal foreligge mht.:
• Tegninger
• Oversikt over eventuelle krav til produktet som avviker fra
krav i denne normalen
• Materialer/produsent som er benyttet
• Eventuelle avtaler som er inngått for eksempel med grunneiere bør
dokumenteres (ansvar for framtidig vedlikehold, adkomst for
vedlikehold, grunnleie/fri grunn og lignende)
754.6 Støttelitteratur
• Statens vegvesen Hedmark: Rapport om erfaringer fra oppsetting av
viltgjerde langs E-6. Statens vegvesen, Hamar 2000.
• Statens vegvesen: ”Veger og dyreliv” (arbeidstittel).
Håndbok 242. Vegdirektoratet, under utarbeidelse.
342 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
76. Trafikkregulering
og belysning
760. Generelt
Signalanlegg, styrings- og overvåkingssystemer og belysning er gjenstand for
kontinuerlig teknologisk utvikling. Kapitlet konsentrerer seg derfor om infra-
strukturen knyttet til disse elementene.
761. Signalanlegg
761.1 Generelt
Signalanlegg omfatter lyssignaler i vegkryss (trelyssignaler, pilsignaler, kollek-
tivsignaler, fotgjengersignaler, sykkelsignaler) og fotgjengeroverganger, skyttel-
signalanlegg, lyssignaler ved planoverganger og kjørefeltsignaler i tunneler og i
dagen. Vedtaksmyndighet for signalanlegg ligger i Vegdirektoratet.
761.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Det vises til følgende håndbøker for dimensjonering:
• Håndbok 048 – Trafikksignalanlegg (Ref. 47)
• Håndbok 142 – Trafikksignalanlegg, drift og vedlikehold (Ref. 48)
• Håndbok 062 – Material- og funksjonskrav for vegutstyr (Ref. 49,
under revisjon)
For master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel er det innført
krav om ettergivenhet. Det vises til NA-rundskriv 27/01 (Ref. 50). Kravene gjel-
der for:
• Nye veger
• Eksisterende veger
• Systematisk utskifting av eksisterende master
• Ved utskifting av enkeltmaster etter vurdering av faregrad
761.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
For at signalanlegget skal virke etter hensikten, må infrastrukturarbeidet utføres
riktig. Med infrastrukturarbeid menes materialvalg, dimensjonering og utførelse
for:
• Strømforsyning
• Fundamenter for stolper og skap
• Trekkerør
• Kabler (strømforsyning, signaler, detektorer)
• Kummer
Styreskap skal plasseres slik at risikoen for påkjørsel blir lavest mulig, samt slik
at signalanlegget kan opereres manuelt. Er plasseringen slik at risikoen for
påkjørsel er overhengende, skal skapet beskyttes av for eksempel rekkverk.
Plasseringen bør være hensiktsmessig i forhold til strømforsyning. Det skal
også tas hensyn til service- og vedlikeholdsvennlighet, bl.a. må behov for til-
gjengelighet/parkeringsmulighet for servicebil og lignende vurderes (arealbe-
hov, snørydding m.v.).
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 343
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
All utskifting av teknisk utstyr skal kunne foregå uten hinder for trafikken,
såframt infrastrukturen er intakt.
Master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel skal være ettergi-
vende.
761.4 Tekniske spesifikasjoner
Mht. trekkerør for kabler vises det til kap. 4. De krav som stilles der skal også
følges for infrastrukturen (rørsystem) vedrørende signalanlegg.
Det vises også til Håndbok 062 Material- og funksjonskrav for vegutstyr (Ref.
49, under revisjon).
Det skal normalt ikke forekomme kryssing av kabler i rørtraseen.
Alle kabler som trekkes inn i rør og legges i grøft skal være beregnet for denne
forleggingsmåten. Dette gjelder også kabler i samme forleggingsmåte (dvs. ved
bruk av trekkerør) i tunneler.
For master med avskjæringsledd skal avskjæringsleddet monteres maksimalt 10
cm over bakken (målt til avskjæringsleddets mellomleggsplate). Mast med av-
skjæringsledd plassert i skråning ned fra vegkant må vurderes nøye, da det er
vanskelig å forutsi hvor på masten kjøretøyet treffer.
NS-EN 12767 (Ref. 42) beskriver hvordan mastene skal testes. Søknad om god-
kjenning for bruk av master på riksveger og fylkesveger sendes til
Vegdirektoratet.
761.5 Kontroll og dokumentasjon
Trekkerør og kabler skal måles inn digitalt. Anleggelse og tolking av trekkerør
rapporteres. Data om signalanlegget skal legges inn i signalregisteret.
762. Styrings- og overvåkingssystemer
762.1 Generelt
Med styrings- og overvåkingssystemer menes infrastruktur, utstyr og systemer
for styring og overvåking av vegtrafikk eller sikkerhets- og teknisk utstyr både i
tunneler og langs veg i dagen.
762.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Det vises til følgende:
Tunneler: Håndbok 021 Vegtunneler (Ref. 51).
Veg i dagen: Det finnes ingen håndbøker innenfor fagområdet. Dagens
praksis forholder seg til type veg, ÅDT, ulykkesrisiko og
kompleksitet i trafikkbildet (for eksempel innfartsårer til de
største byene). Anleggene prosjekteres særskilt for den enkelte
vegstrekning.
Det vises også til Håndbok 062 Material- og funksjonskrav for vegutstyr (Ref.
49, under revisjon)
344 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
For master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel er det innført
krav om ettergivende master. Det vises til NA-rundskriv 27/01 (Ref. 50).
Kravene gjelder for:
• Nye veger
• Eksisterende veger
• Systematisk utskifting av eksisterende master
• Ved utskifting av enkeltmaster etter vurdering av faregrad
762.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
For at styrings- og overvåkingssystemet skal virke etter hensikten, må infra-
strukturarbeidet utføres riktig. Med infrastrukturarbeid menes materialvalg,
dimensjonering og utførelse for:
• Tekniske rom
• Traforom og krafttilførsel
• Fundamenter for stolper, master, portaler og skap
• Trekkerør for signal- og strømkabler
• Kummer
Det bør vurderes om sensorer og styringsutrustning kan monteres i eksiste-
rende stolper/portaler/bruer/bygninger, eller om dette skal etableres separat.
Styreskap skal plasseres slik at risikoen for påkjørsel blir lavest mulig, samt slik
at styrings- og overvåkingssystemet kan opereres manuelt. Er plasseringen slik
at risikoen for påkjørsel er overhengende, skal skapet beskyttes av f.eks rekk-
verk. Plasseringen bør være hensiktsmessig i forhold til strømforsyning.
Hensyn til service- og vedlikeholdsvennlighet skal også tas.
All utskifting av teknisk utstyr skal kunne foregå uten hinder for trafikken,
såframt infrastrukturen er intakt.
Master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel skal være ettergi-
vende.
For ytterligere faglige råd vises det til arbeidet som er gjort i etatsprosjektet
”Samfunnstjenlige vegtunneler”, rapport med tittel: ”Funksjonskrav for teknis-
ke installasjoner”(se kap. 762.6).
762.4 Tekniske spesifikasjoner
Mht. trekkerør for kabler vises det til kap. 4 Grøfter, kummer og rør. De krav
som stilles der skal også følges for infrastrukturen vedrørende styrings- og
overvåkingssystemer.
Det vises også til Håndbok 062 Material- og funksjonskrav for vegutstyr (Ref.
49, under revisjon).
Det skal normalt ikke forekomme kryssing av kabler i rørtraseen.
Alle kabler som trekkes inn i rør og legges i grøft skal være beregnet for denne
forleggingsmåten. Dette gjelder også kabler i samme forleggingsmåte (dvs. ved
bruk av trekkerør) i tunneler.
For master med avskjæringsledd skal avskjæringsleddet monteres maksimalt 10
cm over bakken (målt til avskjæringsleddets mellomleggsplate). Mast med av-
skjæringsledd plassert i skråning ned fra vegkant må vurderes nøye da det er
vanskelig å forutsi hvor på masten kjøretøyet treffer.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 345
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
NS-EN 12767 (Ref. 42) beskriver hvordan mastene skal testes. Søknad om god-
kjenning for bruk av master på riksveger og fylkesveger sendes til
Vegdirektoratet.
762.5 Kontroll og dokumentasjon
Trekkerør og kabler skal måles inn digitalt.
Anleggelse og tolking av trekkerør skal rapporteres.
762.6 Støttelitteratur
• Davik, K. I. og Buvik, H.: Samfunnstjenlige vegtunneler 1998-2001;
sluttrapport. Publikasjon nr. 97. Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling,
Oslo 2001. ISSN 0803-6950
763. Belysningsanlegg for gater og veger
763.1 Generelt
Med belysningsanlegg menes belysning av vegstrekninger, kryssområder, gang-
og sykkelveger samt fotgjengerunderganger.
763.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Det vises til Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 16) og Håndbok 062
Material- og funksjonskrav for vegutstyr (Ref. 49, under revisjon).
For master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel er det innført
krav om ettergivenhet. Det vises til NA-rundskriv 27/01 (Ref. 50). Kravene gjel-
der for:
• Nye veger
• Eksisterende veger
• Systematisk utskifting av eksisterende master
• Ved utskifting av enkeltmaster etter vurdering av faregrad
763.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
For at belysningsanlegget skal virke etter hensikten, må infrastrukturarbeidet
utføres riktig. Med infrastrukturarbeid menes materialvalg, dimensjonering og
utførelse for:
• Strømforsyning
• Fundamenter for master og skap
• Trekkerør for signal- og strømkabler
• Kummer
Ved valg av type belysningsanlegg skal det legges vekt på hensynet til både
drift- og vedlikehold av anlegget, samt estetikk og kulturhistoriske verdier. For
belysningsanlegg langs vegstrekninger bør trekkerørsføring foretrekkes framfor
luftstrekk. Det vises til håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 16) for når
vegbelysning skal anlegges.
Ved belysning av underganger bør det etableres løsninger som både forebygger
hærverk, og er hærverksbestandig.
346 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Belysningsanlegg bør bygges etter forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg
TN-S (NEK-400) (Ref. 52), men kan bygges i spesielle tilfeller som forsynings-
anlegg TN-C (FEA-F) (Ref. 53). Alle anlegg skal ha eget skap med kWh måler,
hovedsikring/overbelastningsvern og med utgående kurssikringer. Skap skal
plasseres slik at risikoen for påkjørsel blir lavest mulig. Er plasseringen slik at
risikoen for påkjørsel er overhengende, skal skapet beskyttes av for eksempel
rekkverk. Plasseringen bør være hensiktsmessig i forhold til service- og vedlike-
holdsvennlighet.
All utskifting av teknisk utstyr skal kunne foregå uten hinder for trafikken,
såframt infrastrukturen er intakt.
Master til veg- og trafikkutstyr som utgjør fare ved påkjørsel skal være ettergi-
vende.
763.4 Tekniske spesifikasjoner
Mht. trekkerør for kabler vises det til til Kap. 4 Grøfter, kummer og rør. De krav
som stilles i dette kapittelet er også gjeldende for infrastrukturen vedrørende
belysningsanlegg.
Det vises også til kap. 4 og Håndbok 062 Material- og funksjonskrav for vegut-
styr (Ref. 49, under revisjon).
Det skal normalt ikke forekomme kryssing av kabler underveis i rørtraseen.
Alle kabler som trekkes inn i rør og legges i grøft skal være beregnet for denne
forleggingsmåten. Dette gjelder også kabler i samme forleggingsmåte (dvs. ved
bruk av trekkerør) i tunneler.
For master med avskjæringsledd skal avskjæringsleddet monteres maks. 10 cm
over bakken (til avskjæringsleddets mellomleggsplate). Mast med av-
skjæringsledd plassert i skråning ned fra vegkant må vurderes nøye da det er
vanskelig å forutsi hvor på masten kjøretøyet treffer.
Det bør tilstrebes å montere dimmefunksjon på belysningsanlegget med tanke
på reduksjon av framtidige driftskostnader.
Nye belysningsanlegg bør koples sammen med øvrige belysningsanlegg i
området i forhold til felles tenning. Dette sikrer ens standard i forhold til belys-
ningsanleggenes driftstid, og vil også ha trafikksikkerhetsmessige effekter.
NS-EN 12767 (Ref. 42) beskriver hvordan mastene skal testes mht. evne til å gi
etter ved belastninger. Søknad om godkjenning for bruk av master på riksveger
og fylkesveger sendes til Vegdirektoratet.
763.5 Kontroll og dokumentasjon
Trekkerør og kabler måles inn digitalt. Anleggelse og tolking av trekkerør rap-
porteres. Det elektriske anlegget dokumenteres.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 347
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
77. Vegoppmerking
og optisk ledning
771. Vegoppmerking, generelt
771.1 Generelt
Oppmerking brukes for å lede, varsle eller regulere trafikken.
771.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Hvordan vegen skal merkes bestemmes av vegens bredde, geometri og sikt-
forhold samt tillatt hastighet på strekningen. Det vises til Håndbok 017 Veg- og
gateutforming (Ref. 16).
Kantlinjer mot kantstein er unødvendig i de fleste gater med fortau.
771.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Sammen med eventuell bakgrunnsmarkering, kantstolper og brøytestikker med
refleks skal vegoppmerkingen hjelpe trafikantene til å oppfatte vegens videre
forløp, spesielt i mørket.
Sammen med skiltingen skal vegoppmerkingen lede trafikantene gjennom
angivelse av kjørebaner og kjørefelt, varsle om farlige eller spesielle forhold ved
vegens geometri og regulere trafikken gjennom selvstendig regulerende betyd-
ning gitt i skiltforskriften (Ref. 57).
Det vises til NS-EN 1436 Vegmerkingsmaterialer – funksjonskrav til veg-
merking. Utgave 1, 1997 (Ref. 54).
771.4 Tekniske spesifikasjoner
Det vises til Håndbok 049 Vegoppmerking (Ref. 55) og Retningslinjer for anven-
delse av kantstolper med refleks og brøytestikk påmontert refleks: Rundskriv nr
89/10 (Ref. 56).
771.5 Kontroll og dokumentasjon
Gjennomføring kontrolleres i hht. beskrivelse og tegninger.
771.6 Støttelitteratur
• Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF): Vasking av skilt, kantstolper og
vegmerking. NVF rapport 1996:1. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
348 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
78. Skilt
781. Trafikkskilt, regulerende skilt
781.1 Generelt
All bruk av regulerende skilt krever at det fattes vedtak. Med regulerende skilt
menes alle trafikkskilt fra skiltgruppene vikeplikts- og forkjørsskilt, forbudsskilt,
påbudsskilt og opplysningsskilt. Hvem som har vedtaksmyndighet er avhengig
av hvilket skilt det gjelder. Nærmere detaljer finnes i Håndbok 050 Trafikkskilt
(Ref. 57).
781.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Antall trafikkskilt bør holdes så lavt som mulig, bl.a. av miljø- og trafikk-
sikkerhetsmessige hensyn. Behovet for trafikkskilt bør derfor vurderes strengt,
og en bør i den grad det er mulig foreta utbedringer av vegen og dens omgi-
velser framfor å sette opp et trafikkskilt. Ved plassering bør det om mulig tas
estetiske hensyn, f.eks. til kulturhistoriske og estetiske verdier i bygninger og
landskap.
Det vises til Håndbok 050 Trafikkskilt (Ref. 57).
781.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Skilt skal lede, varsle eller regulere trafikken. Trafikkskilt skal bidra til god tra-
fikksikkerhet, framkommelighet og service.
781.4 Tekniske spesifikasjoner
Skiltets størrelse, type refleks, horisontal og vertikal plassering er avhengig av
type skilt, fartsgrense, solforhold, skulder- og grøftebredde, tekstmengde og
leseavstand. Det vises til Håndbok 050 Trafikkskilt (Ref. 57). Dersom det er fare
for påkjørsel skal det brukes stolpe med avskjæringsledd. Stolpenes dimensjo-
ner skal tilpasses skiltenes størrelse.
781.5 Kontroll og dokumentasjon
Det skal settes opp vedtaksbrev og føres vedtaksprotokoll for alle vedtaks-
pliktige skilt. Dersom den myndighet som fatter vedtak er en annen en den
som har ansvar for oppsetting og vedlikehold, stiles vedtaksbrevet til den myn-
dighet som har ansvaret for oppsetting og vedlikehold av skiltet.
781.6 Støttelitteratur
• Statens vegvesen Akershus: Retningslinjer for oppsetting av trafikkskilt i
Akershus. Statens vegvesen, Oslo 2000.
• Statens vegvesen: Veiledning i serviceskilting; tillegg til håndbok 050.
Vegdirektoratet, Oslo 1988.
• Statens vegvesen Oslo og Oslo kommune/Samferdselsetaten:
Retningslinjer for planlegging og oppsetting av trafikkskilt i Oslo.
Oslo, mars 2002.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 349
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
79. Miljøtiltak og serviceanlegg
790. Generelt
Beskrivelsen gjelder bygging av busslommer, rasteplasser, toaletter og leskur.
For drift (renhold og service) av anleggene vises det til vedlikeholdsstandarden,
Håndbok 111 (Ref. 30).
Om øvrige miljøtiltak, spesielt i vassdrag, se kap. 4.
791. Bygging av serviceanlegg
791.1 Generelt
Rasteplasser lokaliseres til attraktive områder. Utforming og arealdisponering
skal skje i tråd med Plan- og bygningsloven.
Dersom det ikke er redegjort for utformingen av serviceanleggene og deres
ulike delelementer i reguleringsplan eller bebyggelsesplan, skal de ulike delele-
mentene byggemeldes. Det vises til forskrift om saksbehandling og kontroll
(SAK) (Ref. 1). Forskriften er utdypet i Veiledning til forskrift om saksbehand-
ling og kontroll og melding HO-2/2000. Offentlige veianlegg og byggesak (Ref.
2).
791.2 Dimensjoneringsgrunnlag
Det vises til Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Ref. 16), Håndbok 204
Rasteplasser, planlegging og utforming (Ref. 59) og Håndbok 232 Stoppestedet
(Ref. 61).
791.3 Funksjonskrav og andre viktige krav
Toaletter
Dersom det er påkrevd med lukket anlegg for kloakken bør tanken dimensjo-
neres ut fra antatt bruk (antall besøk) pr. sesong og vanlige tømmerutiner.
Avløpsvann uten kloakk bør ikke gå i tank, andre løsninger for bortledning bør
tilstrebes.
Det bør kunne etterfylles toalettpapir, såpe og lignende fra et servicerom, og
servicerommet bør ligge mellom toalettene.
Alle flater bør være enkle å holde rene, og bør være motstandsdyktige mot
”tagging”. Hovedrengjøring bør kunne utføres med høytrykkspyler.
Søppeldunker, -kurver og -containere
Søppeldunkene bør dimensjoneres slik at de ikke må tømmes mer enn en gang
per dag. De bør være enkle å tømme og holde rene. Utstyret skal tåle snølast,
vindpåkjenning og fuktighet. Utformingen skal være slik at problemer pga.
avrenning, lukt og tiltrekking av dyr blir minst mulig.
Lekeutstyr
Utplassering av lekeutstyr på rasteplasser bør begrenses på grunn av sikker-
hetskrav og behov for vedlikehold. Eventuelt lekeutstyr skal tilfredsstille
Forskrift om sikkerhet for lekeplassutstyr (Ref. 60).
350 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Tilrettelegging for funksjonshemmede
Sentrale deler av rasteplassene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede.
Leskur
Det vises til Håndbok 232 Stoppestedet (Ref. 61).
791.4 Tekniske spesifikasjoner
Serviceanlegg prosjekteres individuelt ut fra stedlige forutsetninger.
791.5 Kontroll og dokumentasjon
Ferdigbefaring gjennomføres i hht. planer og byggetekniske spesifikasjoner.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 351
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
Referanser
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende sti:
http://www.vegvesen.no, velg så ”Prosjekter”, og ”Håndbøker”.
1. Kommunal- og regionaldepartementet: Forskrift om saksbehandling og
kontroll i byggesaker (SAK). Oslo 1997.
2. Statens bygningstekniske etat: Offentlig veianlegg og byggesak.
Melding HO 2/2000. Oslo 2000.
3. Statens vegvesen: Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett.
Håndbok 184. Vegdirektoratet, Oslo 1995. ISBN 82-7207-385-4.
4. Statens vegvesen: Prosjekteringsregler for bruer.
Håndbok 185. Vegdirektoratet, Oslo 1996. ISBN 82-7207-403-6.
Ref. 5 Disse håndbøkene er under revi- 5. Statens vegvesen. Bruprosjektering – 03 Støttemurer og – 04 Landkar.
sjon og omredigering. Det reviderte stof- Håndbok 100. Oslo 1996 og 1990. ISBN 82-7207-283-1 og
fet blir plassert dels i Håndbok 100 ISBN 82-7207-280-7. UTGÅTT (jf. NA-Rundskriv 2002/22).
(Bruhåndbok 2) og dels i Håndbok 016
som også revideres. 6. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging.
Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 1992. ISBN 82-7207-322-6.
7. Statens vegvesen: Tørrmuring med maskin.
Håndbok 182. Vegdirektoratet, Oslo 1994. ISBN-82-7207-381-1.
(Under revisjon)
8. Statens vegvesen: Rekkverk.
Håndbok 231. Vegdirektoratet, Oslo 2003. ISBN 82-7207-545-8.
9. Norges Standardiseringsforbund: Prosjektering av betongkonstruksjoner,
beregning og dimensjonering. NS 3473. Pronorm, Oslo 2003.
10. Miljøverndepartementet: Retningslinjer for vegtrafikkstøy; Planlegging og
behandling etter plan- og bygningsloven. Rundskriv T-8/79. Oslo 1979.
11. Miljøverndepartementet: Forurensningslovens Forskrift om grenseverdier for
lokal luftforurensning og støy. Rundskriv T 11/89. Oslo 1997.
12. Statens vegvesen: Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy.
Håndbok 064. Vegdirektoratet, Oslo 2000. ISBN 82-7207-485-0.
13. Norges Standardiseringsforbund: Prosjektering av trekonstruksjoner –
beregning og dimensjonering. Del 1: Almenne regler. Del 2: Brannteknisk
dimensjonering. NS 3470-1/-2. Pronorm, Oslo 1999-2003.
14. Norges Standardiseringsforbund: Prosjektering av stålkonstruksjoner –
beregning og dimensjonering. NS 3472. Pronorm, Oslo 2001.
15. Norges Standardiseringsforbund: Prosjektering av konstruksjoner –
dimensjonerende laster – Del 4: vindlaster. NS 3491 – 4. Pronorm, Oslo 2002.
16. Statens vegvesen: Veg- og gateutforming.
Håndbok 017. Vegdirektoratet, Oslo 1992. ISBN 82-7207-328-5.
Ligger på Internett.
352 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
17. Miljøverndepartementet: Forskrift om begrensning i bruk m.m. av enkelte
farlige kjemikalier. Oslo 2002.
18. Norges Standardiseringsforbund: Innretninger for reduksjon av vegtrafikkstøy;
Ikke-akustiske egenskaper. Del 1 – Mekaniske egenskaper og stabilitetskrav.
NS-EN 1794-1. Utgave 2. Pronorm, Oslo 2003.
19. Norges Standardiseringsforbund: Innretninger for reduksjon av vegtrafikkstøy;
Ikke-akustiske egenskaper. Del 2 – Generelle sikkerhets-miljøhensyn.
NS-EN 1794-2. Utgave 2. Pronorm, Oslo 2003.
20. Norges Standardiseringsforbund: Akustikk; lydforhold i bygninger. Del 1:
Vurdering av luftlydisolasjon. NS-EN ISO 717-1. Pronorm, Oslo 1997.
21. Homb, A. og Hveem, S.: Isolering mot utendørs støy; beregningsmetode og
datasamling. Håndbok 47. NBI, Oslo 1999. ISBN 82-536-0660-5.
22. Kommunal- og arbeidsdepartementet: Forskrift om krav til byggverk og
produkter til byggverk av 22. januar 1997 nr. 33: Tekniske forskrifter til plan- og
bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. Oslo 1997.
23. Kommunal- og arbeidsdepartementet: REN veiledning til teknisk forskrift til
plan- og bygningsloven 1997. 3. utgave. Norsk Byggtjenestes Forlag,
Oslo 2003.
24. Statens vegvesen og Riksantikvaren: Fasadeisolering mot støy.; Kursutgave.
Redaktør Lillebill Marshall. Vegdirektoratet, Oslo 2000.
25. Statens vegvesen: Vegetasjon ved trafikkårer.
Håndbok 169. Vegdirektoratet, Oslo 1994. ISBN 82-7207-357-9.
26. Norges Standardiseringsforbund: Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og
jorddekkingsmidler; Varedeklarasjon, pakking og merking. NS 2890. Pronorm,
Oslo 2003.
27. Landbruksdepartementet: Lov om floghavre, av 6. april 1962 med endring
av 26. april 1974. Oslo 1974.
28. Skrindo, A. og Pedersen, P. A.:Statens vegvesen: Naturlig revegetering:
vegetasjonsetablering langs rv 23: Oslofjordforbindelsen. UTB-rapport nr
2003:9. Vegdirektoratet, Utbyggingsavdelingen, Oslo 2003.
29. Statens vegvesen: Sikring av vegskråninger.
Håndbok 165. Vegdirektoratet, Oslo 1993. ISBN 82-7207-323-4.
30. Statens vegvesen: Standard for drift og vedlikehold. Se også Intern rapport nr. 2337 (tema-
Håndbok 111. Vegdirektoratet, Oslo 2003. ISBN 82-7207-468-0. hefte til Håndbok 111).
Ligger på Internett.
31. Norges Standardiseringsforbund: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg,
installasjoner – Del CK: Drift og skjøtsel av uteanlegg. NS 3420-CK. Pronorm,
Oslo 2000.
32. Statens vegvesen: Temahefte til håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold.
Intern rapport 2337. Vegdirektoratet, Oslo november 2003.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 353
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
33. Løvbrøtte, H.:. Grøntveileder: for utvalg og bruk av planter i vegmiljø på
Østlandet. Statens vegvesen Oslo, Oslo 2002.
34. Norges Standardiseringsforbund: Planteskolevarer. NS 4400 – NS 4413.
Pronorm, Oslo 2000.
35. Landbruksdepartementet: Lov om plantevernmiddel m.v. av 5. april 1963.
36. Landbruksdepartementet: Forskrift om plantevernmidler; fastsatt ved kongelig
resolusjon av 7. februar 1992, endret sist 2004.
37. Statens vegvesen: Prosesskode-1; Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeids-
driften. Håndbok 025. Vegdirektoratet, Oslo 1994. ISBN 82-7207-355-2.
38. Norges Standardiseringsforbund: Kantstein av naturstein til utendørs belegg;
Krav og prøvingsmetoder. NS-EN 1343. Pronorm, Oslo 2002.
39. Norges Standardiseringsforbund: Betongkantstein; Krav og prøvingsmetoder.
NS-EN 1340. Pronorm, Oslo 2003.
NS 3420 (Ref. 40) består av en rekke 40. Norges Standardiseringsforbund: Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og
enkelthefter, og revideres løpende blant installasjoner. Del K2: Utendørs belegg, kanter og renner.
annet pga. innføring av nye CEN-stan- NS 3420-K2. Pronorm, Oslo 2002.
darder. Ta kontakt med Standard Norge
for oversikt og opplysning om nyeste 41. Statens vegvesen: Nordisk samordning og godkjenning av ettergivende master i
utgaver. Se www.standard.no samsvar med EN 12767. Vegdirektoratet. (Gjeldende utgave).
http://www.vv.se/publ_blank/bokhylla/vagar/efterg_stolp/intro.htm
Vägverket, Borlänge 2000.
42. Norges Standardiseringsforbund: Ettergivende konstruksjoner for vegutstyr –
Krav og prøvingsmetoder (Terminologi, funksjonsklasser, godkjenningskriterier
ved påkjørselsprøving og prøvingsmetoder).
NS-EN 12767. Pronorm, Oslo 2000.
43. Samferdselsdepartementet: Veglov av 21. juni 1963 nr. 23; med endringer,
sist endret ved LOV-2003-06-20-45. Oslo 2003.
44. Miljøverndepartementet: Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77, med
endringer, sist ved LOV-2003-06-20-45. Oslo 2003. LOV-2003-05-09-31.
Oslo 2004.
45. Miljøverndepartementet: Forskrift om begrensning i bruk m.m. av enkelte
farlige kjemikalier. Oslo 2002. (Innbefatter bl.a. tidligere forskrift om
begrensninger i bruk av impregniert trevirke)
46. Norges Standardiseringsforbund: Varmforsinkede belegg på fabrikkerte
jern- og stålprodukter; Spesifikasjoner og prøvingsmetoder. NS-EN-ISO 1461.
Utgave 1. Pronorm, Oslo 1999.
47. Statens vegvesen: Trafikksignalanlegg.
Håndbok 048. Vegdirektoratet, Oslo 2001. ISBN 82-7207-516-4.
48. Statens vegvesen: Trafikksignalanlegg, drift og vedlikehold.
Håndbok 142. Vegdirektoratet, Oslo 1988. ISBN 82-7207-246-7.
49. Statens vegvesen: Material- og funksjonskrav for vegutstyr.
Håndbok 062. Vegdirektoratet, Oslo, 1979. (Under revisjon)
354 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
50. Statens vegvesen: Krav til bruk av ettergivende master.
NA-rundskriv 27/01. Vegdirektoratet, Oslo 2001.
51. Statens vegvesen: Vegtunneler.
Håndbok 021. Vegdirektoratet, Oslo 2002. ISBN 82-7207-524-5.
52. Norsk elektroteknisk komité: Elektriske lavspenningsanlegg – Installasjoner.
NEK 400. NEK, Oslo 1998. ISBN 82-91974-00-4.
53. Produkt- og elektrisitetstilsynet: Forskrifter for elektriske anlegg -
Forsyningsanlegg (FEA-F). NEK, Oslo 1994. ISBN 82-91057-08-7.
54. Norges Standardiseringsforbund: Vegmerkingsmaterialer; funksjonskrav til
vegmerking. NS-EN 1436. Utgave 1. Pronorm, Oslo Utgave 1, 1997.
55. Statens vegvesen: Vegoppmerking.
Håndbok 049. Vegdirektoratet, Oslo 2001. ISBN 82-7207-498-2.
56. Statens vegvesen: Retningslinjer for anvendelse av kantstolper med refleks og
brøytestikk påmontert refleks. Rundskriv nr 89/10. Vegdirektoratet, Oslo 1989.
57. Statens vegvesen: Trafikkskilt; tekniske bestemmelser og retningslinjer for Ref. 57 består av flere enkelthefter med
anvendelse og utforming (skiltnormal). Håndbok 050. Vegdirektoratet, hvert sitt utgivelsesår.
Oslo 1998 (se kommentartekst).
58. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling.
Håndbok 051. Vegdirektoratet, Oslo 1988. ISBN 82-7207-238-6.
(Under revisjon)
59. Statens vegvesen: Rasteplasser, planlegging og utforming.
Håndbok 204. Vegdirektoratet, Oslo 1997. ISBN 82-7207-453-2.
60. Produkt- og elektrisitetstilsynet: Forskrift om sikkerhet for lekeplassutstyr.
Oslo 1996.
61. Statens vegvesen: Stoppestedet.
Håndbok 232. Vegdirektoratet, Oslo 2001. ISBN 82-7207-523-7.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 355
Kapittel 7 - Vegutstyr og miljøtiltak
356 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Kapittel 8 - Bruer og kaier
Kapittel 8
Bruer og kaier
Innhold
80. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .358
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 357
Kapittel 8 - Bruer og kaier
80. Generelt
Bruer og kaier er beskrevet i følgende normaler fra Statens vegvesen:
• Håndbok 100 (flere hefter, utgitt 1989-2002)
• Håndbok 184 Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige
vegnett (1995) med Rettelser, endringer og tillegg, versjon 2001-1.
• Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer (1996) med Rettelser,
endringer og tillegg, versjon 2001-1, samt tilleggsbestemmelser for
prosjektering av aluminiumskonstruksjoner, 2001
• Håndbok 141 Ferjekaier: Planlegging, prosjektering (Ferjeleier-2, 1995)
• Håndbok 238 Bruklassifisering: Lastforskrifter for klassifisering av bruer
og ferjekaier i det offentlige vegnett (2003)
Nedenfor er andre sentrale håndbøker fra Statens vegvesen vedrørende bruer
og kaier listet opp:
• Håndbok 026 Prosesskode 2 Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og
kaier (1997)
• Håndbok 122 Kabler for hengebruer og skråstagbruer: Tekniske
spesifikasjoner (1999)
• Håndbok 145 Brudekker: Fuktisolering og slitelag (1997)
• Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer (1997)
• Håndbok 164 Utforming av bruer (veiledning) (1992)
• Håndbok 175 Standard ferjekaibruer: B.1 Brutegninger, B.2
Elektrohydrauliske styresystem (1996)
• Håndbok 181 Standard ferjekaier: Kaitegninger (1996)
• Håndbok 230 Steinhvelvbruer (2002)
• Håndbok 239 Bruklassifisering: Lastforskrifter 1920-1973 og
brunormaler 1912-1958 (2003)
Når det gjelder generelle krav knyttet til geometri og utforming som er felles
for bruer, kaier og veg i dagen, henvises det til Håndbok 017 Veg- og gateutfor-
ming (1993).
For geometrisk utforming av kaier/ferjeleier vises det også til Håndbok 004
Ferjeleiers Landområder (Ferjeleier-1, 1999).
358 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 1 - Frostsikring av veger. Lagtykkelser
Vedlegg 1
– Frostsikring av veger. Lagtykkelser
V1.1 Frostsikringsmaterialer, generelt
Som frostsikringslag kan benyttes:
- sand, grus og steinmaterialer
- lettklinker og skumglass (granulære frostsikringsmaterialer)
- isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS)
Under ellers like forhold bør de prioriteres i viste rekkefølge.
V1.2 Dimensjonerende frostmengder
Dimensjonerende tykkelse av frostsikringen avhenger av frostsikringsmetoden og velges i henhold til figur 512.8. Tykkelsen beregnes
som vist her i vedlegg 1. Dimensjonerende frostmengdene som skal brukes er vist i etterfølgende avsnitt. Frostmengdene kan tas fra
vedlegg 2. Frostmengdene er oppgitt for midlere vinter (F2), 5-årsvinter (F5), 10-årsvinter (F10) og 100-årsvinter (F100). De oppgitte verdi-
er er vanligvis knyttet til kommunesenteret. Innen de enkelte kommuner kan det være store lokale variasjoner (kyst/innland, høyde over
havet) som man bør ta hensyn til. (Se Frost i jord nr. 17, kapittel III.)
V1.3 Frostsikring med sand, grus og stein
Frostmengde Tykkelse Frostmengde Tykkelse
F (h°C) h (cm) F (h°C) h (cm)
2 000 70 22 000 200
4 000 85 24 000 210
6 000 100 26 000 220
8 000 110 28 000 230
10 000 125 30 000 240
12 000 140 32 000 250
14 000 155 34 000 255
16 000 165 36 000 265
18 000 180 38 000 270
20 000 190 40 000 275
Figur V1.1 Frostteknisk dimensjonering (total tykkelse, h) av overbygning med frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer
1. Dimensjonerende tykkelse av frostsikringen velges med utgangspunkt i ÅDT, vegtype og grunnforhold (figur 512.8).
Tilhørende frostmengdeverdi (F) kan tas fra kommunetabellen, vedlegg 2.
2. Tabellen over angir nødvendig tykkelse (h) for hele vegoverbygningen. Det vil si at det forsterkningslaget som finnes fra
dimensjoneringstabellen, figur 512.7, må økes slik at den totale tykkelsen på konstruksjonen blir h. Alternativt
kan det legges inn et eget frostsikringslag slik at denne overbygningstykkelsen oppnås.
3. Uavhengig av det frostdimensjoneringen tilsier (figur V1.1), bør totaltykkelsen av overbygningen begrenses til de verdier som er
oppgitt i figur 512.8 (120 til 180 cm avhengig av grunnforhold og ÅDT). Begrensningen i tykkelse betyr at frosten ofte vil kunne
trenge gjennom overbygningen og ned i telefarlig undergrunn og føre til telehiv. På grunn av den store vekten av overbygningen
og liten gjennomfrysing vil telehivet erfaringsmessig likevel bli beskjedent (gjennomfrysingstiden blir for kort til at det kan dannes
større islinser).
4. Det utvidede forsterkningslag + frostsikringslag vil normalt få en tykkelse på over 100 cm. Det vil da være naturlig å se disse
lagene i sammenheng, for eksempel ved bruk av sprengt stein i hele lagpakken.
5. Ved bruk av spesielt åpne steinmaterialer vil frosten kunne gå inntil ca. 40 % dypere enn det som er angitt i figur V1.1, på grunn
av konveksjon. Eventuelt økt tykkelse i forhold til figur V1.1 kan da vurderes ut fra erfaring. På grunn av de begrensningene i
lagtykkelser som er gitt i figur 512.8 vil en slik økning likevel ofte ikke være nødvendig.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 359
Vedlegg 1 - Frostsikring av veger. Lagtykkelser
Dimensjoneringseksempel (frostsikring med sand, grus eller stein)
Forutsetninger
Sted: Kommune 1824 Vefsn i Nordland
Samleveg med ÅDT = 1700, som gir ÅDT-T = 170
Trafikkforutsetninger: typiske verdier som vist i figur 512.3
Undergrunn: Bæreevnegruppe 6 (leire, su > 50 kPa). Sterkt varierende, store ujevne telehiv er ventet.
Bæreevnemessig dimensjonering
Trafikk-gruppe B (fra figur 512.6 med bruk av standardverdier fra figur 512.3)
Vegdekke: 4 cm Ma (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.2)
Bærelag: 10 cm Ag (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.7)
Forsterkningslag: 60 cm (fra figur 512.7 – bæreevnegruppe 6 brukes, se over)
Frostsikringslag av stein
Kontroll på ising
Sjekkes ikke – ising forutsettes ikke å være et problem ved frostsikring med sand, grus eller stein.
Tykkelse på vegoverbygningen (stein)
Figur 512.8 tilsier dimensjonering etter 5-års vinter (h5). Frostmengden blir 16 000 h°C og årsmiddeltemperatur 3,5 °C
(fra Vedlegg 2)
Figur V1.1 gir en total overbygningstykkelse på 165 cm.
Figur 512.8 angir likevel en maksimal overbygningstykkelse på 150 cm, og denne velges. Selv om steinmaterialet skulle
være ”spesielt åpent” benyttes maksimalverdien på 150 cm.
I praksis vil det være aktuelt å kombinere forsterkningslaget og frostsikringslaget til ett lag med ca. 135 cm tykkelse
(150 cm – 14 cm = 136 cm).
V1.4 Frostsikring med lettklinker og skumglass (granulære isolasjonsmaterialer)
Figur V1.2 Frostteknisk dimensjonering av frostsikringslag av lettklinker eller skumglassgranulat
1. Dimensjonerende tykkelse av frostsikringen velges med utgangspunkt i ÅDT, vegtype og grunnforhold (figur 512.8). Tilhørende
frostmengdeverdi og årsmiddeltemperatur kan tas fra kommunetabellen, vedlegg 2. Dimensjonerende frostmengde vil normalt
tilsvare en 5-års vinter (F5) for ÅDT under 10000 og en 10-års vinter (F10) for ÅDT over 10000.
2. Figur V1.2 viser nødvendig tykkelse av frostsikringslaget av lettklinker eller skumglassgranulat.
3. Tykkelsen av forsterkningslaget fastlegges. Dimensjoneringstabellen (figur 512.7) angir forsterkningslagets tykkelse (hforst.lag) for
en vegkonstruksjon uten frostsikring, dvs. at kun bæreevnen er sikret. Med frostsikringslag av lettklinker eller skumglassgranulat
skal forsterkningslagets tykkelse minst tilsvare den som er forutsatt for bæreevnegruppe 3, forutsatt at frostsikringslaget er minst
15 cm tykt. Eventuelt tillegg for anleggstekniske forhold i bæreevnegruppe 6 pga. lave skjærfastheter må likevel tas med. Dersom
360 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 1 - Frostsikring av veger. Lagtykkelser
frostsikringslaget er tynnere enn 15 cm økes forsterkningslaget tilsvarende den reduserte tykkelsen på frostsikringslaget. Dersom
5- eller 2-årsvinter benyttes i dimensjoneringen, skal forsterkningslaget økes med henholdsvis 10 cm (for 5-års vinter) eller 20 cm
(for 2-års vinter).
4. Den bæreevnemessige dimensjoneringen forutsettes å ta vare på isingsfaren. Isingsfaren bør uansett søkes redusert ved å benytte
materialer med et visst innhold av finstoff som holder på fuktigheten, uten at materialkravene fravikes.
Kommentarer: I granulære frostsikringsmaterialer, som lettklinker og skumglass, vil fuktinnholdet mellom kornene og
fuktopptaket i selve granulatet kunne variere ganske mye avhengig av materialegenskaper og lokale klimaforhold mv.
Fuktinnholdet kan derfor svinge, men noen generell fuktøkning (og redusert frostsikring) over tid antas ikke å finne sted
(i motsetning til materialer i plateform).
Dimensjoneringseksempel (frostsikring med lettklinker)
Forutsetninger
Sted: Kommune 1824 Vefsn i Nordland
Samleveg med ÅDT = 1700, som gir ÅDT-T = 170
Trafikkforutsetninger: typiske verdier som vist i figur 512.3
Undergrunn: Bæreevnegruppe 6 (leire, su > 50 kPa). Sterkt varierende, store ujevne telehiv er ventet.
Bæreevnemessig dimensjonering
Trafikkgruppe B (fra figur 512.6 med bruk av standardverdier fra figur 512.3)
Vegdekke: 4 cm Ma (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.2)
Bærelag: 10 cm Ag (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.7)
Forsterkningslag: 20 cm (fra figur 512.7 – bæreevnegruppe 3 brukes)
Lettklinkerlag
Kontroll på ising
Anses tatt vare på gjennom den bæreevnemessige dimensjoneringen.
Tykkelse på lettklinkerlaget (frostsikringen)
Figur 512.8 tilsier dimensjonering etter 5-års vinter (h5).
Frostmengden blir 16 000 h°C og årsmiddeltemperatur 3,5 °C (fra vedlegg 2)
Figur V1.2 gir en tykkelse på lettklinkerlaget på 25 cm.
V1.5 Frostsikring med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS)
Figur V1.3 Frostteknisk dimensjonering av isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS)
1. Dimensjonerende tykkelse av frostsikringslaget (isolasjonen) velges med utgangspunkt i ÅDT, vegtype og grunnforhold
(figur 512.8). Tilhørende frostmengdeverdi og årsmiddeltemperatur kan tas fra kommunetabellen, vedlegg 2. Dimensjonerende
frostmengde ved bruk av isolasjonsplater skal normalt tilsvare en 10-års vinter, se punkt 512.41.
2. Figur V1.3 viser nødvendig tykkelse av frostsikringslaget av isolasjonsplater.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 361
Vedlegg 1 - Frostsikring av veger. Lagtykkelser
3. Dimensjoneringstabellen (figur 512.7) angir forsterkningslagets tykkelse (hforst.lag) for en vegkonstruksjon uten frostsikring, dvs.
at kun bæreevnen er sikret. Når vegen frostsikres med XPS skal forsterkningslagets tykkelse minst tilsvare den som er forutsatt for
bæreevnegruppe 4 (se kap. 512.42). Eventuelt tillegg for anleggstekniske forhold pga. lave skjærfastheter i bæreevnegruppe 6 må
likevel tas med.
4. Den bæreevnemessige dimensjoneringen forutsettes å ta vare på isingsfaren. Isingsfaren bør uansett søkes redusert ved å
benytte materialer (i forsterknings- og bærelag) med et visst innhold av finstoff som holder på fuktigheten, uten at
materialkravene fravikes.
5. Dersom frostdimensjoneringen i figur V1.3 tilsier at det er tilstrekkelig med en platetykkelse under 40 mm, bør en minstetykkelse
på 40 mm likevel beholdes pga. problemet med økt fuktopptak i tynne plater. Dette gjelder ikke utkilinger der platetykkelsen
reduseres for å oppnå en gradvis overgang.
Kommentarer: Fastsettelsen av tykkelsen på isolasjonsplater av XPS er basert på egenskapene til tørt materiale. XPS vil
over tid gradvis ta opp fuktighet, slik at frostsikringsevnen reduseres. Fuktopptaket er omvendt proporsjonalt med kva-
dratet av platetykkelsen. I dimensjoneringen er det bygget inn forutsetninger om fuktforholdet etter 40 års bruk. Under
ugunstige fuktforhold antas XPS i 50 mm tykkelse å ha tatt opp 20 volumprosent fuktighet etter 40 år. Materialet som i
utgangspunktet tålte en 10-års vinter vil etter 40 år da kun tåle en middels vinter. Selv under ugunstige fuktforhold kan
det imidlertid inntreffe somre som tørker ut isolasjonsmaterialet mer eller mindre, slik at oppfuktingsprosessen settes til-
bake og starter igjen på nytt på et lavere nivå.
Dimensjoneringseksempel (frostsikring med isolasjonsplate av XPS)
Forutsetninger
Sted: Kommune 1824 Vefsn i Nordland
Samleveg med ÅDT = 1700, som gir ÅDT-T = 170
Trafikkforutsetninger: typiske verdier som vist i figur 512.3
Undergrunn: Bæreevnegruppe 6 (leire, su > 50 kPa). Sterkt varierende, store ujevne telehiv er ventet.
Bæreevnemessig dimensjonering
Trafikkgruppe B (fra figur 512.6 med bruk av standardverdier fra figur 512.3)
Vegdekke: 4 cm Ma (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.2)
Bærelag: 10 cm Ag (valgt ut fra flere alternativer i figur 512.7)
Forsterkningslag: 30 cm (fra figur 512.7 – bæreevnegruppe 4 brukes, se pkt 3 over)
Isolasjonsplate av XPS
Kontroll på ising
Anses tatt vare på gjennom den bæreevnemessige dimensjoneringen.
Tykkelse på isolasjonsplate (XPS)
Figur 512.8 tilsier dimensjonering etter 10-års vinter (h10)
Frostmengde 21 000 h°C og årsmiddeltemperatur 3,5 °C (fra vedlegg 2)
Isolasjonstykkelse = 50 mm (fra figur V1.3). Tykkelsen er OK (den er over minstekravet 40 mm, se pkt. 5 over)
362 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 2 - Årsmiddeltemperatur og frostmengder
Vedlegg 2
– Årsmiddeltemperatur og frostmengder
V2.1 Generelt
Vedlegg 2 gir årsmiddeltemperatur (°C) og frostmengder i time-
grader (h°C) for alle landets kommuner.
Kommunetabellen er ordnet fylkesvis basert på kommuneinnde-
lingen i 1990.
tm = årsmiddeltemperatur
F2 = frostmengden overskrides statistisk sett 1 gang i løpet
av en 2-års periode
F5 = frostmengden overskrides statistisk sett 1 gang i løpet
av en 5-års periode
F10 = frostmengden overskrides statistisk sett 1 gang i løpet
av en 10-års periode
F100 = frostmengden overskrides statistisk sett 1 gang i løpet
av en 100-års periode
V2.2 Kommunetabell
Det klimatiske grunnlaget for kommunetabellen er den statistiske
undersøkelsen av frostmengder ved 69 værstasjoner, og årsmid-
deltemperatur og normal frostmengde ved 260 værstasjoner i
perioden 1931-1960.
Vanligvis er verdiene i tabellen knyttet til kommunesenteret.
Innen de enkelte kommunene kan det være meget store lokale
variasjoner i klima (kyst/innland, høyde over havet). Ved bruk av
tabellen må man ta hensyn til dette.
Man kan oppnå forholdsvis sikre verdier for dimensjonerende
frostmengde ved å måle den (det finnes enkle måleinstrumenter)
over en måned eller lengre tid, og sammenligne målt frostmeng-
de i samme periode med målte verdier fra den værstasjonen som
er grunnlaget for kommunetabellen.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 363
Vedlegg 2 - Årsmiddeltemperatur og frostmengder
364 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 2 - Årsmiddeltemperatur og frostmengder
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 365
Vedlegg 2 - Årsmiddeltemperatur og frostmengder
366 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
Vedlegg 3
– Steinmaterialer
V3.1 Generelt V3.3 Oversikt – krav til materialer
Dette vedlegget omhandler naturlige steinmaterialer og resirku- Krav til materialer for den enkelte massetype er beskrevet i kapit-
lerte materialer (knust betong og tegl, samt resirkulert asfalt). lene 5 og 6 i normalen. En forenklet oversikt over krav til flisig-
hetsindeks, Los Angelesverdi og mølleverdi for dekker, bærelag og
Steinmaterialers brukbarhet til vegbygging fastlegges ved geolo- forsterkningslag er gitt i figur V3.2.
giske undersøkelser og prøvetaking som beskrevet i Håndbok 015
Feltundersøkelser (Hb 015) og ved vurdering av analyseresultater. Krav til AN gjelder kun dekketilslag, og krav til FI gjelder dekke-
Analysemetodene er beskrevet i Håndbok 014 Laboratorieunder- tilslag og bærelag. Dårlig kornform fanges opp av Los Angeles-
søkelser (Hb 014) og i nye standarder, se nedenfor. metoden, så det er ikke krav til FI for forsterkningslag.
Det stilles krav til mekaniske egenskaper avhengig av trafikkbe-
lastningen og hvor i vegkonstruksjonen materialene skal nyttes. Poleringsmotstand (PSV) måles etter NS-EN 1097-8. Jo høyere
tallverdi for PSV, desto bedre poleringsmotstand og bedre frik-
Brukbarheten bedømmes hovedsakelig ut fra geometriske og sjon. Klassifisering etter PSV er gitt i figur V3.6. Veiledende verdi-
mekaniske egenskaper som kornform, nedknusningsmotstand og er er gitt i figur V3.1. Tilslagets poleringsmotstand er en av flere
motstandsevne mot piggdekkslitasje. Også poleringsmotstand, faktorer som har betydning for et dekkes friksjonsegenskaper.
mineralinnhold (f. eks. glimmer og kis) og lysrefleksjon påvirker
brukbarheten. Videre vil materialets korngradering og evt. belegg ÅDT 1500-3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
påvirke brukbarheten. Brukbarhet av resirkulerte materialer til
vegbygging fastlegges ved vurdering av analyseresultater. Veiledende ≥ 44 ≥ 50 ≥ 50 ≥ 50
PSV-verdier
V3.2 Analysemetoder
De viktigste analysene er: Figur V3.1 Veiledende verdier for poleringsmotstand (PSV)
• Sikteanalyser (for bestemmelse av korngradering), beskrevet
i Hb 014 pkt. 14.432 evt. 14.434. Andre typer krav som er fastsatt for den enkelte massetype eller
• Måling av flisighetsindeks for materialer 4-80 mm, i hht. som kan vurderes spesielt, er:
Hb 014 pkt.14.4521 (se også NS-EN 933-3). Alle delfraksjo- • Belegg på tilslag (Hb 014 pkt. 14.453)
ner mellom 4 mm og 80 mm siktes først på sikter med • Lyshet (Intern rapp. 2190, Vegteknisk avd.)
kva dratiske åpninger og deretter på stavsikter. • Innhold av humus (Hb 014 pkt. 14.444)
Klassifisering etter flisighetsindeks (FI) er gitt i figur V3.3 i • Innhold av glimmer (Hb 014 pkt. 14.417)
dette vedlegget. • Innhold av kismineraler (Hb 014 pkt. 14.416)
• Måling av motstandsevne mot nedknusning etter Los • Materialsammensetning av resirkulert tilslag av betong og
Angeles-metoden (Hb 014 pkt. 14.456). Den går ut på å tegl (prEN 933-11)
tromle tilslaget tørt 500 omdreininger med store stålkuler • Utlekking fra resirkulert tilslag av betong og tegl
som veier ca. 450 gram. Los Angeles-verdi (LA-verdi) er (NS-EN 1744-3)
prosent gjennomgang på 1,6 mm-sikten etter tromling. Vær
oppmerksom på at sedimentære bergarter kan få en feil- Om krav for tilslag til vegdekker av betong, se kap. 66, se også
aktig for god LA-verdi. Klassifisering etter LA-verdi er gitt i pkt. V3.5 i dette vedlegget.
figur V3.4.
• Måling av motstandsevne mot piggdekkslitasje utføres med Om krav til resirkulerte materialer, se kapitlene 5 og 6 i normalen,
møllemetoden (Hb 014 pkt. 14.455). Tilslaget tromles vått se også pkt. V3.5 i dette vedlegget.
med små stålkuler (15 mm i diameter). Mølleverdien (AN)
er prosent gjennomgang på 2 mm-sikten etter tromling.
Klassifisering etter mølleverdi er gitt i figur V3.5.
• Knusningsgraden, Cxx/yy, angis med henholdsvis minimum
prosentandel helt og delvis knuste korn (xx) og maksimum
andel helt rundede korn (yy) i området 4-63 mm. Prøvingen
utføres etter Hb 014 pkt. 14.4523 (se også NS-EN 933-5) og
materialet klassifiseres etter NS-EN 13043 og NS-EN 13242.
Eksempel: C50/30 betyr at materialet skal ha minst 50 %
helt/delvis knuste korn og høyst 30 % helt rundede korn.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 367
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
ÅDT
< 300 300-1500 1500-3000 3000-5000 5000-15000 > 15000
Dekke
Flisighetsindeks, FI ≤ 35 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
Los Angeles-verdi, LA ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 25 ≤ 15
Mølleverdi, AN - - ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10 ≤7
Bærelag 1)
FI Mekanisk stab. bærelag ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 - -
FI Bitumenstab. bærelag ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40
Los Angeles-verdi, LA 2) ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
Forsterkningslag
Los Angeles-verdi, LA, for:
Øvre forsterkningslag ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35 ≤ 35
Nedre forsterkningslag ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40 ≤ 40
1) For Cp bør LA ≤ 45 og FI ≤ 40 (intet krav).
2) For Pp med ÅDT < 15000 kan LA være inntil 40.
Figur V3.2 Forenklet oversikt over krav til flisighetsindeks (FI), Los Angeles-verdi (LA) og mølleverdi (AN) for tilslag til dekker, bærelag
og forsterkningslag. For noen massetyper er kravene strengere enn vist i tabellen. For fullstendige krav, se kapitlene 5 og
6 i normalen
V3.4 Tilslagsstandarder Los Angeles-verdi Klassifisering Bruksområde
Generelt, klassifisering ≤ 15 LA15 a, b
Tilslagsstandardene (Ref. 20-22) legger opp til klassifisering av de ≤ 20 LA20 a, b, c
ulike egenskaper etter oppnådd analyseresultat som vist neden- ≤ 25 LA25 a, b, c
for. I figurene er det angitt a for asfalttilslag, b for betongtilslag
≤ 30 LA30 a, b, c
og c for bærelags- og forsterkningslagstilslag. Mellomliggende
≤ 35 LA35 b, c
verdier kan benyttes.
≤ 40 LA40 a, b, c
≤ 50 LA50 a, b, c
Flakindeks Klassifisering Bruksområde
> 50 LADeklarert a, b
≤ 10 FI10 a
≤ 60 LA60 c
≤ 15 FI15 a, b
> 60 LADeklarert c
≤ 20 FI20 a, b, c
Ingen krav LAik a, b, c
≤ 25 FI25 a
≤ 30 FI30 a Figur V3.4 Klassifisering etter LA-verdier
≤ 35 FI35 a, b, c
Mølleverdi Klassifisering
≤ 50 FI50 a, b, c
≤ 7 AN 7
> 50 FIDeklarert a, b, c
≤ 10 AN10
Ingen krav FIik a, b, c
≤ 14 AN14
Figur V3.3 Klassifisering etter flisighetsindeks, FI ≤ 19 AN19
≤ 30 AN30
Ingen krav ANik
Figur V3.5 Klassifisering etter mølleverdier, Mv
Poleringsverdi (PSV) Klassifisering
≥ 68 PSV68
≥ 62 PSV62
≥ 56 PSV56
≥ 50 PSV50
≥ 44 PSV44
Ingen krav PSVik
Figur V3.6 Klassifisering etter poleringsverdier
368 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
Resultatene fra oppstartkontrollen skal foreligge som grunnlag for
V3.5 Dokumentasjon/deklarasjon produksjonskontrollen.
Generelt
Før materialer leveres anlegget skal det dokumenteres at materi- Produsenten skal ha et system for produksjonskontroll som opp-
alene har egenskaper i samsvar med aktuelle standarder og spe- fyller krav angitt i vedlegg til den aktuelle produktstandard.
sifiserte krav, se kap. 03. For en del materialer er det etablert eller Produsenten skal kunne dokumentere hvilke prosedyrer for
foreslått egne ordninger for dokumentasjon og deklarasjon, se kvalitetskontroll som gjelder for produksjonen av tilslaget.
under. Europeiske tilslagsstandarder, inkludert krav til dokumenta-
sjon, er nå Norsk Standard (Ref. 20-22). Tilslaget skal være identifisert ved:
a) Forekomst og produsent. Dersom tilslaget er håndtert av
Steinmaterialer til asfalt og til ubunden bruk flere ledd i form av mellomlagring, skal både forekomst og
Materialkravene er gitt i kap. 5 og 6, se også pkt. V3.2 ovenfor. lagersted angis.
For dokumentasjon se kap. 03, se også tilslagsstandardene (Ref. b) Type tilslag (NS-EN 932-3).
21-22). c) Tilslagets nominelle størrelse.
Betongtilslag Behovet for tilleggsinformasjon er avhengig av situasjonen og
Generelle krav for tilslag til betongdekker er gitt i kap. 66. endelig bruk. For eksempel:
Tilslaget skal være deklarert og godkjent i henhold til tilslagsstan- a) En kode for å relatere betegnelse til beskrivelse.
darden (Ref. 20). b) Annen tilleggsinformasjon som er nødvendig for å identifi-
sere det enkelte tilslag.
Resirkulert tilslag av betong og tegl
For krav til gjenbruksbetong, se kap. 52. I utgangspunktet gjelder Bestiller skal informere leverandør ved bestilling om spesielle krav
samme materialkrav for gjenbruksmaterialer som for ordinære knyttet til endelig bruk av tilslaget, og krav om tilleggsinformasjon.
materialer til samme bruksområde. I tillegg stilles det krav til
gjenbruksmaterialets renhet og miljøegenskaper. Følgeseddel skal inneholde følgende informasjon:
a) Leveringssted
Gjenbruksbetong er felles betegnelse for to massetyper, knust b) Utleveringsdato
betong (Gjb I) og knust betong med innslag av tegl (Gjb II). Krav c) Serienummer for følgeseddel
til materialsammensetning (renhet) og grunnlag for klassifisering d) Angivelse av produktstandard
av gjenbruksbetong som henholdsvis Gjb I eller Gjb II er gitt i
kap. 52.
V3.6 Aktuelle sorteringer
Gjenbruksbetong til vegbygging bør være deklarert i henhold til Generelt
bestemmelser klasse V Resirkulert tilslag (Ref. 16). Om slik dekla- Produkter (handelssorteringer) benevnes som d/D, der d er den
rasjon ikke foreligger, kan byggherren gi midlertidig godkjenning laveste og D er den høyeste nominelle kornstørrelse, angitt i mm,
såframt materialet er dokumentert på tilsvarende måte som ved i henhold til produktstandardene (Ref. 20-22). Figur V3.7 viser
ordinær deklarasjon. Deklarasjon innebærer dokumentasjon av noen vanlige sorteringer.
materialets fysiske og mekaniske egenskaper samt materialets
sammensetning (andel betong, tegl og andre bestanddeler). Krav til siktekurver for ulike materialer gitt i denne normalen vil i
Materialets miljøegenskaper skal også dokumenteres (utlekkings- noen tilfeller avvike fra handelssorteringene. For å oppnå kravene
test). til de spesifikke materialtypene, kan det være nødvendig å sette
sammen to eller flere sorteringer.
Resirkulerte asfaltmasser
Krav til knust asfalt (Ak) til bruk i bærelag er gitt i kap. 52. Krav Krav til sikterenhet
til masser som gjør bruk av resirkulert asfalt i nye asfaltdekker Figur V3.7 viser sammendrag av generelle krav til renhet på sikt-
(helt eller delvis innblanding) er gitt i kap. 62. Massenes renhet størrelser tilsvarende d/2, 1,4D og 2D, og hvilke siktstørrelser
skal dokumenteres. Se for øvrig kap. 03. dette innebærer for en del vanlige sorteringer. Fullstendige krav
er gitt i de respektive produktstandardene. Sikterenhet på nomi-
Varedeklarasjon fra leverandører nelle kornstørrelser D og d velges iht. kategorier gitt i produkt-
Produsenten/leverandøren skal deklarere tilslag med hensyn til standardene. Eksempler er vist i figur V3.7 (utdrag fra flere standar-
prøving og kvalitetskontroll, og angi dette på varens merke og der). Hvilke analysesikter som er tillatt brukt, er vist i figur V3.8.
følgeseddel ved levering (Ref. 20-22).
For noen massetyper er krav eller anbefalinger til sikterenhet på
Produsenten skal utføre løpende produksjonskontroll for å sikre at D og d gitt i denne normalen. For noen massetyper er det, for det
produktet oppfyller gitte krav, og for å kunne deklarere verdier for totale materialet, gitt krav eller anbefalinger til kornfordelingen
aktuelle egenskaper. Oppstartkontroll skal utføres i følgende tilfel- gjennom tabeller og/eller grensekurver. Ensgraderte sorteringer
ler: skal ha kornfordeling som strekker seg opp til øvre nominelle
a) Ved uttak fra ny forekomst hvor det mangler data eller kornstørrelse og ned til nedre nominelle kornstørrelse (se figur
erfaring. V3.7). For sorteringene 0/2 mm, 0/4 mm, 0/8 mm, 0/16 mm, 0/22
b) Ved større endringer i råmaterialet eller hvor produksjons- mm, 0/32 mm og 0/63 mm skal materialet være jevnt fordelt
prosessen kan påvirke egenskapene til tilslaget. innenfor de respektive fraksjoner.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 369
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
Figur V3.8 Tillatte analysesikter
Figur V3.7 Eksempler på sorteringer og sikterenhet
V3.7 Helse, miljø og sikkerhet rekreasjon. Etablering og drift av massetak er derfor regulert i
Generelt lovverk og planprosess.
Det skal stilles miljøkrav som sikrer bærekraftig ressursbruk og
hindrer en negativ miljøpåvirkning under produksjon og bruk. Der Planer for drift av materialtak skal foreligge. Plan- og bygningslo-
det er teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig med hensyn ven og Vannressursloven regulerer ethvert masseuttak. Krav til
til transportpåvirkning, skal det vurderes å bruke resirkulerte massetak er gitt i egne forskrifter. Det er særskilte krav til deponi
materialer. for resirkulerte materialer. Eventuell forurensning ved utvasking
skal dokumenteres.
Materialproduksjon
Uttak av stein og grus kan komme i konflikt med andre interesser Arbeidsgiver har ansvar for at lover og regelverk for miljø og sik-
som bebyggelse, jordbruk, grunnvann, fornminner, elvefiske og kerhet blir fulgt, og arbeidstaker har plikt til å følge opp dette.
370 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
Arbeidstilsynet er øverste kontrollinstans for arbeidsmiljø og 9. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
Statens forurensningstilsyn (SFT) for øvrig miljø. geometriske egenskaper for tilslag, Del 5:
Bestemmelse av prosentinnhold av knuste korn i grovt
Ved uttak og produksjon skal det tilstrebes å redusere arbeidsta- tilslag. NS-EN 933-5. Pronorm, Oslo 1998.
kernes eksponering for støy og støv til et minimum.
10. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
Støv fra grus- og steinproduksjon og fra håndtering av resirkuler- mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag, Del 2:
te materialer kan være helseskadelig og bør unngås i størst mulig Metoder for bestemmelse av motstand mot knusing
grad. Arbeidstilsynets administrative norm er vist i Fig. V3.10. [bl.a. Los Angeles-metoden]. NS-EN 1097-2. Pronorm,
Oslo 1999.
Totalstøv i Respirabelt støv i
11. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
mg/m3 mg/m3 mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag, Del 8:
Kvarts ≤ 0,3 ≤ 0,1 Bestemmelse av poleringsverdi. NS-EN 1097-8. Pronorm,
Glimmer ≤6 ≤3 Olso 2000.
Støv generelt ≤ 10 ≤5
12. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
Figur V3.9 Arbeidstilsynets administrative norm for mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag, Del 9:
arbeidsmiljø (2001) Bestemmelse av motstand mot piggdekkslitasje,
nordisk metode [kulemøllemetoden]. NS-EN 1097-9.
Produsent og/eller selger av tilslag må kunne dokumentere at Pronorm, Oslo 1998.
produktet er tilvirket etter gjeldende lover og regler.
13. Plan- og bygningsloven
14. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
V3.8 Referanser/litteratur kjemiske egenskaper for tilslag, Del 3: Tilberedning av
1. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser. væske for analyse ved utvasking av tilslag.
Håndbok 014. Vegdirektoratet, Oslo 1997. NS-EN 1744-3. Pronorm, Oslo 2002.
(Under revisjon i 2004)
15. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)
2. Statens vegvesen: Feltundersøkelser.
Håndbok 015. Vegdirektoratet, Oslo 1997. 16. Kontrollrådet for betongprodukter: Tekniske bestemmelser
for klasse V Resirkulert tilslag. 2003
3. Vegdirektoratet: CEN/TC 154 Tilslag: Handelssorteringer
og krav til sikterenhet. Intern rapport nr. 2174. Vegteknisk 17. Klassifisering av bestanddeler i resirkulert tilslag.
avdeling, Oslo 2000. prEN 933-11 (foreligger kun som forslag til standard)
4. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for 18. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
generelle egenskaper for tilslag, Del 3: Prosedyre og mekaniske og fysiske egenskaper for tilslag, Del 6:
terminologi for forenklet petrografisk beskrivelse. Bestemmelse av korndensitet og vannabsorpsjon
NS-EN 932-3. Pronorm, Oslo 1996. (innbefattet rettelsesblad AC:2002). NS-EN 1097-6.
Pronorm, Oslo 2000.
5. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for
generelle egenskaper for tilslag, Del 5: Vanlig utstyr og 19. Vegdirektoratet: Lyshetsmåling av tilslag.
kalibrering. NS-EN 932-5. Pronorm, Oslo 2000. Intern rapport nr. 2190. Vegteknisk avdeling, Oslo 2001.
6. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for 20. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for betong.
geometriske egenskaper for tilslag, Del 1: NS-EN 12620. Pronorm, Oslo 2003.
Bestemmelse av kornstørrelsesfordeling. Sikteanalyse.
NS-EN 933-1. Pronorm, Oslo 1998. 21. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for bituminøse
masser og overflatebehandlinger for veger, flyplasser
7. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for og andre trafikkarealer. NS-EN 13043. Pronorm, Oslo 2002.
geometriske egenskaper for tilslag Del 2: Bestemmelse
av kornstørrelsesfordeling. Sikter, nominell størrelse av 22. Norges Standardiseringsforbund: Tilslag for mekanisk
siktåpninger. NS-EN 933-2. Pronorm, Oslo 1996. stabiliserte og hydraulisk stabiliserte materialer til bruk
i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging. NS-EN 13242.
8. Norges Standardiseringsforbund: Prøvingsmetoder for Pronorm, Oslo 2003.
geometriske egenskaper for tilslag, Del 3:
Bestemmelse av kornform. Flisighetsindeks (innbefattet
endringsblad A1:2003). NS-EN 933-3. Pronorm, Oslo 2003.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 371
Vedlegg 3 - Steinmaterialer
372 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 4 - Dimensjonering av vegoverbygning, nivå1, indeksmetoden
Vedlegg 4
– Dimensjonering av vegoverbygning,
nivå 1, indeksmetoden
V4.1 Indeksmetoden Det settes krav til følgende indekser, se også figur V4.1:
Indeksmetoden er utgangspunktet for dimensjonering av vegover-
bygninger i Norge. Dimensjonering av overbygning etter indeks- Bærelagsindeks (BI) er summen av ekvivalentverdiene for alle
metoden bygger på en klassifisering av materialene i over- og lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i kon-
underbygningen. Indeksmetoden benyttes både for dimensjo- struksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 1,25.
neringsnivå 1 og 2.
Styrkeindeks (SI) er summen av ekvivalentverdiene for alle lag i
V4.2 Undergrunnens bæreevne vegoverbygningen ned til undergrunnen. Dersom det er vann-
De ulike undergrunnstyper er inndelt i 7 bæreevnegrupper, se ømfintlige / telefarlige lag i eksisterende vegoverbygning skal
figur 510.1. Bæreevnen i teleløsningsperioden er utslagsgivende. disse betraktes som undergrunn og det skal utføres alternative
Materialenes telefarlighet har derfor stor betydning. beregninger av eksisterende styrkeindeks og krav til styrkeindeks
over de enkelte vannømfintlige / telefarlige lag.
V4.3 Lastfordelingskoeffisienter
Materialene i overbygningen er gitt lastfordelingskoeffisienter Krav til bærelagsindeks, BIk, og styrkeindeks, SIk, finnes av dimen-
etter deres relative lastfordelende evne. Som enhetsmateriale sjoneringstabellen i figur 512.7. Nevnte indekskrav gjelder både
(referanse) er valgt forsterkningslagsgrus med lastfordelingskoef- for nyanlegg og ved forsterkning.
fisient a = 1,0.
V4.5 Beregning av trafikklaster
En samlet oversikt over materialtyper og lastfordelings- På vegen vil en normalt ha et vidt spekter av kjøretøy og aksel-
koeffisienter er vist i figur 512.1. laster. Den strukturelle nedbryting av vegene forårsakes i hoved-
sak av de tunge kjøretøyene. Indeksmetoden forutsetter at en
V4.4 Indeksverdier tung aksel P (tonn), har en nedbrytende effekt i forhold til en 10
Et lags indeksverdi (ekvivalentverdi) er lagtykkelse multiplisert tonns aksel (ekvivalensfaktor E), som er proporsjonal med forhol-
med lastfordelingskoeffisient. Indeksverdien gir uttrykk for lagets det i fjerde potens:
lastfordelende evne. 10 cm av et materiale med koeffisient 2,0 vil
ha en indeksverdi på 10 x 2 = 20. E = (P/10)4
Betegnes tykkelsene på de enkelte lag i overbygningen for h1, h2 Det vil si at en 8 tonns aksel har en nedbrytende effekt på ca. 40
osv. og tilsvarende lastfordelingskoeffisienter a1, a2 osv., er den % av en 10 tonns aksel (E8t = (8/10)4 = 0,41), eller om en vil: 2,5
ekvivalente overbygningstykkelse he for en flerlagskonstruksjon passeringer av en 8 tonns aksel har samme nedbrytende effekt
lik: som en 10 tonns aksel.
he = h1 x a1 + h2 x a2 +....+ hn x an For dimensjonering av vegoverbygninger med indeksmetoden tar
en utgangspunkt i summen av antall ekvivalente 10 tonn aksel-
Lagtykkelsene h1, h2 osv. angis normalt i cm, som også gir he i laster pr. felt i dimensjoneringsperioden. Denne størrelsen (N)
cm. Lastfordelingskoeffisientene a1, a2 osv. er ubenevnt. avhenger av følgende faktorer:
• årsdøgntrafikk tunge kjøretøyer
• dimensjoneringsperiode
• trafikkvekst
• tillatt aksellast
• antall kjørefelt
N kan beregnes ved hjelp av figur 512.6 eller følgende ligning (1):
N = f x ÅDT-T x 365 x ((1,0+0,01 x p)n-1) / (0,01 x p) x C x E (1)
hvor
f = fordelingsfaktor avhengig av antall kjørefelt:
1 felts veg: f = 1,0
2 felts veg: f = 0,5
4 felts veg: f = 0,4
Figur V4.1 Betegnelser som nyttes i indeksmetoden
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 373
Vedlegg 4 - Dimensjonering av vegoverbygning, nivå1, indeksmetoden
ÅDT-T = gjennomsnittlig antall tunge kjøretøy pr. døgn i vegens Ekvivalensfaktorer og antatt normal aksellastfordeling på veger
åpningsår med 8 og 10 tonn tillatt aksellast er vist i figur V4.2.
p = årlig trafikkvekst for tunge kjøretøy i %
n = dimensjoneringsperiode i år V4.6 Eksempel på
C = gjennomsnittlig antall aksler pr. tungt kjøretøy
beregning av trafikklaster
(C kan settes lik 2,4)
E = gjennomsnittlig ekvivalensfaktor for akslene på tunge f = 0,5 (2-felts veg)
kjøretøy. Aksellastfordelingene i figur V4.2 gir følgende ÅDT-T = 100 (tunge kjøretøy)
verdier for E: p = 2 (%)
E= 0,207 ved tillatt aksellast 8 tonn n = 20 (år)
E= 0,301 ved tillatt aksellast 9 tonn C = 2,4
E= 0,424 ved tillatt aksellast 10 tonn E = 0,424
Figur 512.6 og dimensjoneringstabellen i figur 512.7 forutsetter Ligning (1) gir:
at vegen har en normal aksellastfordeling avhengig av tillatt
aksellast som vist i figur V4.2. Dersom forutsetningen avviker fra N = 0,5x100x365x((1,0+0,01x2)20-1)/(0,01x2)x2,4x0,424
dette må en beregne gjennomsnittlig ekvivalensfaktor for de
tunge akslene og deretter N vha. ligning (1). = 451231 dvs. N = ca. 0,45 mill.
Gjennomsnittlig ekvivalensfaktor beregnes ved å summere pro- (se også figur 512.6)
duktene av antall aksler i en aksellastgruppe med den tilhørende
ekvivalensfaktor. Summen divideres til slutt på totalt antall aksler
som er registrert.
Aksellast
P (tonn) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
Ekvivalensfaktor 0,001 0,0016 0,008 0,026 0,063 0,13 0,24 0,41 0,66 1,00 1,46 2,07 2,86 3,84 5,06
Aksellastfordeling for
en 8 tonns veg (%) 6 14 20 18 11 7 6 5,5 5 3,5 2 1,2 0,5 0,2 0,1
Aksellastfordeling for
en 10 tonns veg (%) 4 8 11 14 11 10 9 8 7 6,5 5,5 3,5 1,6 0,6 0,3
Figur V4.2 Ekvivalensfaktorer og antatt normal aksellastfordeling i prosent for tunge kjøretøyer
374 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 5 - Grunnundersøkelser for dimensjonering av vegoverbygningen
Vedlegg 5
– Grunnundersøkelser for
dimensjonering av vegoverbygningen
V5.1 Generelt V5.4 Laboratorieanalyser
Dette vedlegget beskriver nødvendige grunnundersøkelser i Kohesjonsmaterialer
detalj- eller byggeplanfasen for dimensjonering av overbygning- For 54 mm prøver av silt/leire utføres laboratorieanalysene som
en. For andre problemstillinger som for eksempel vurdering av beskrevet i NGFs beskrivelsestekster for grunnundersøkelser (Ref.
stabilitet eller setninger, samt kartlegging og bruk av lokale mate- 4). For hver prøvesylinder bestemmes:
rialforekomster til grunnforsterkning eller i overbygningen, henvi- • vanninnhold: 3 prøver
ses det til annen litteratur (Ref. 1). • enkelt trykkforsøk: 3 prøver
• konusforsøk: 1 prøve
Dimensjonering av overbygningen i Håndbok 018 er basert på en
inndeling av grunnen i bæreevnegrupper. Dette vedlegget beskri- Andre materialer
ver minimumsomfang for felt- og laboratorieundersøkelser for Før en starter med laboratorieanalyser foretas en visuell klassifi-
bestemmelse av bæreevnegrupper. Det kan imidlertid være aktu- sering og gruppering av materialprøvene. Prøver og materialer
elt med en del tilleggsundersøkelser. som ligner hverandre sorteres i samme gruppe. Materialprøvene i
samme gruppe skal imidlertid ikke blandes. For hver gruppe
V5.2 Inndeling i homogene seksjoner for bestemmes minimum 1 kornfordelingskurve for en representativ
grunnundersøkelser materialprøve fra gruppen. Nærmere beskrivelse av felt- og labo-
Vegen deles inn i homogene seksjoner mht. grunnforhold på ratoriemetoder er gitt i Håndbok 014 (Ref. 2), Håndbok 015 (Ref.
grunnlag av allerede utførte grunnundersøkelser til andre formål 3) og Håndbok 016 (Ref. 1).
samt annen tilgjengelig informasjon som topografi, geologiske
kart (berggrunn, kvartærgeologi, marine grenser), luftfoto, lokal- V5.5 Tilleggsundersøkelser
kunnskap etc. Foregående avsnitt beskriver minimumsomfang av grunnundersø-
kelser for å bestemme bæreevnegrupper. En rekke tilleggsunder-
V5.3 Prøvetaking søkelser både i felt og i laboratorium kan imidlertid være aktuel-
Det skal tas prøver i vegens senterlinje til minimum 2 m dybde le, deriblant:
under topp trau for bestemmelse av:
• kornfordelingskurve for ikke kohesive materialer Feltmålinger (ref. = pkt. nr. i Håndbok 015):
• uforstyrret skjærstyrke for kohesive materialer • DCP (Dynamic Cone Penetrometer) (ref. 15.326)
• Sonderboringer (ref. 15.21)
For prøvetaking av ikke kohesive materialer anbefales • Vingeboring (ref. 15.221)
”Naverboring”, jfr. pkt. 15.243 i Håndbok 015 Feltundersøkelser • Trykksondering (ref. 15.222)
(Ref. 3) eller ”Graving og sjakting” (jfr. 15.241 i Håndbok 015). • Poretrykksmåling (ref. 15.223)
For kohesive materialer skal det tas uforstyrrede prøver med ”54
mm prøvetaker” (jfr. 15.232 eller 15.233 i Håndbok 015). Totalt Laboratoriemålinger (ref. = pkt. nr. i Håndbok 014):
omfang av prøvetakingen skal minimum være som vist i figur • CBR (California Bearing Ratio) (ref. 14.463)
V5.1. I tillegg skal det være minimum 1 punkt pr. homogen sek- • Mineralogisk beskrivelse
sjon. Prøver fra tidligere grunnundersøkelser kan også benyttes • Humusinnhold (ref. 14.444-14.445)
dersom krav til laboratorieanalyser er tilfredsstilt. • Mekaniske egenskaper (ref. 14.45, omfatter flere metoder)
• Glimmerinnhold (ref. 14.417)
Vegtype Antall profiler pr. km hvor • Teletekniske egenskaper: poresug og fryseforsøk
det tas prøver *
Hovedveger 8 Flere av tilleggsundersøkelsene vil være spesielt nyttige ved bruk
av dimensjoneringsnivå 2, men de kan også være aktuelle for
Samleveger og atkomstveger 4
dimensjoneringsnivå 1.
* Sum av profiler hvor det tas prøver (54 mm prøvetaker, naver- V5.6 Inndeling i homogene seksjoner for
boring eller graving og sjakting). dimensjonering av vegoverbygningen
Etter at resultatene av laboratorieanalysene foreligger vurderes
Figur V5.1 Frekvens for prøvetaking inndelingen i homogene seksjoner på nytt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 375
Vedlegg 5 - Grunnundersøkelser for dimensjonering av vegoverbygningen
V5.7 Referanser
1. Statens vegvesen: Geoteknikk i vegbygging.
Håndbok 016. Vegdirektoratet, Oslo 1992.
2. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser.
Håndbok 014. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
3. Statens vegvesen: Feltundersøkelser.
Håndbok 015. Vegdirektoratet, Oslo 1997.
4. Norsk Geoteknisk Forenings (NGF) beskrivelsestekster
for grunnundersøkelser. Melding nr. 10. Oslo 1994.
376 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 6 - Nedbøyningsmålinger
Vedlegg 6
– Nedbøyningsmålinger
V6.1 Utstyr Overflatetemperaturen kalibreres mot målt dekketemperatur vha.
Nedbøyningsmålinger utføres fortrinnsvis med fallodd (Falling de utførte dybdemålingene, og i hvert målepunkt bør overflate-
Weight Deflectometer, FWD) som beskrevet i Håndbok 015 temperaturen justeres til en representativ dekketemperatur, f.eks.
Feltundersøkelser, kap. 15.412. temperaturen i et nivå som tilsvarer halve tykkelsen av bituminø-
se lag.
Det bør fortrinnsvis utføres måling med platediameter 300 mm,
tilsiktet last 50 kN og minst 6 nedbøyningssensorer hvorav én er V6.4 Etterregning
plassert i lastsenteret, én i avstand 20 cm fra lastsenteret, én i I prinsippet kan et hvilket som helst etterregningsprogram benyt-
avstand 30 cm fra lastsenteret og minst én minst 120 cm fra last- tes til etterberegning av E-moduler. En skal imidlertid være klar
senteret, men så langt fra dette som mulig. Det bør imidlertid over de begrensningene og forenklingene de ulike programmene
være en nedbøyning på minst 2 µm på ytterste sensor. I tillegg er beheftet med før en tar dem i bruk.
bør det plasseres minst én sensor i avstandsintervallet 45-75 cm
fra lastsenteret. Av utenlandske program kan nevnes MODULUS, EVERCALC,
ELMOD, BISDEF, ELSDEF, WESDEF, FPEDD1, PADAL, MODCOMP2,
Målingene skal utføres med kalibrert utstyr. Dette gjelder både CHEVDEF. Med unntak av FPEDD1 kjenner en ikke til at noen av
nedbøyningssensorer, distansemåler og lastcelle (for FWD). disse programmene etterregner E-moduler basert på DFL-måling-
er.
V6.2 Nedbøyningsmålinger
Nedbøyningene måles normalt i punkt med inntil 50 m avstand. De fleste programmene krever at måleresultatene er tilpasset et
Normalt skal målingene gjøres i ytre hjulspor, men det kan i spe- spesielt lagringsformat. Ingen av disse takler det norske vegdata-
sielle tilfeller være aktuelt også å måle mellom hjulsporene. bankformatet. For å kunne etterregne målinger som er lagret på
Dersom det måles i begge retninger, kan det være aktuelt å bruke dette formatet, uten omformattering, kan det norske etter-
inntil 100 m punktavstand på hver side. Punktene på hver side regningsprogrammet EMODUL benyttes. Dette programmet korri-
bør da forskyves i forhold til hverandre slik at det er utført gerer automatisk etterregnet E-modul for bituminøse lag til verdi
målinger minst for hver 50. meter langsetter strekningen. ved 25 °C (standardtemperatur), og det beregnes også
lastfordelingskoeffisienter for lagene basert på etterregnede E-
Det må gjøres en vurdering av punktavstanden avhengig av for- moduler.
målet med målingene. Ved detaljerte forsterkningsanalyser er det
aktuelt å bruke kortere avstandsintervaller enn det som er nevnt Det bør utføres etterregning av E-moduler i alle punkt der det er
her, og for oversiktsformål kan det være aktuelt med større utført målinger. En statistisk håndtering av resultatene utføres for
punktavstand. homogene strekninger på basis av de etterregnede verdiene eller
avledede verdier fra disse.
Nøyere retningslinjer for utførelse av målinger med fallodd kan
finnes i sluttrapporten fra COST 336, “Use of Falling Weight V6.5 Forsterkningsdimensjonering
Deflectometers in Pavement Evaluation”. Selve dimensjoneringen utføres som omtalt i kap. 531.231, med
de unntakene at lagtykkelsene allerede forutsettes kjent (se
V6.3 Tilleggsmålinger ”Tilleggsmålinger” foran) og at lastfordelingskoeffisientene
Det bør etterregnes E-moduler på basis av nedbøynings- bestemmes fra de etterregnede E-modulene. En bestemmer deret-
målingene. For å kunne utføre dette med tilstrekkelig god nøy- ter for hvert målepunkt konstruksjonens forskjellige indeksverdier
aktighet, må lagtykkelsene i konstruksjonen være kjent. I første og FDIFF som angitt i kap. 531.231.
rekke gjelder dette tykkelsen av de bituminøse lagene. For å fast-
sette disse tykkelsene kan det utføres georadarmålinger, gjøres Da det sjelden er utført en fullstendig oppgraving for å finne veg-
oppgravinger, eller verdiene må hentes fra dekke- og/eller opp- konstruksjonens lagtykkelser og materialtypene dermed ikke er
gravingsregisteret. kjent fullt ut, vil det normalt ikke være aktuelt å justere FDIFF for
tynne vannømfintlige/telefarlige lag.
E-modulen til asfalt er svært temperaturavhengig. Etterregnet E-
modul for bituminøse lag må derfor justeres for avvik i tempera- For å finne dimensjonerende FDIFF for en homogen strekning må
tur fra standardtemperaturen. Dekketemperaturen måles i ett, to det utføres en statistisk analyse av forsterkningsbehovet for
eller tre nivåer avhengig av tykkelsen av de bituminøse lagene. punktene på strekningen.
Dette må gjøres for hver strekning før målingene starter og etter
at de er avsluttet. Dessuten bør dekketemperaturen måles før og
etter pauser og ved store variasjoner i sol/skyggeforhold. I tillegg
skal overflatetemperaturen måles i hvert målepunkt.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 377
Vedlegg 6 - Nedbøyningsmålinger
V6.6 Alternativ bruk av nedbøyningsdata
Figur V6.1 og V6.2 viser hvordan nedbøyningen for de ulike geo-
foner kan benyttes til å vurdere stivhet av undergrunn og over-
bygning i ulike nivå (lokalisering av svake lag).
Figur V6.1 Hva de ulike geofoner måler ved nedbøyningsmåling med fallodd
Figur V6.2 Eksempel på tolking av falloddmålinger mht. lokalisering av svake lag (d90 = nedbøyning i avstand 90 cm fra
lastsenteret, d0-d20 =differanse mellom nedbøyning rett under lastsenter og nedbøyning 20 cm fra lastsenter, dvs.
krumning av overflaten under lastsenteret)
378 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 7 – Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3
Vedlegg 7
– Dimensjonering av vegoverbygning,
nivå 2 og 3
V7.1 Generelt Materialegenskaper
Vedlegg 7 omhandler i hovedsak forutsetninger og fremgangsmå- Dersom man skal gjennomføre en dimensjonering ut fra forutset-
te for dimensjonering etter dimensjoneringsnivå 2. Det er også ninger som avviker fra det som er forutsatt under dimensjone-
gitt en oversikt over noen EDB-program for dimensjoneringsnivå ringsnivå 1, skal materialegenskapene være dokumentert. For
3. dimensjoneringsnivå 2 kan følgende metoder for dokumentasjon
anvendes:
I henhold til kapittel 512 kan dimensjoneringsnivå 2 benyttes når • Bestemmelse av lastfordelingskoeffisient for bituminøse
nye materialer tas i bruk i vegoverbygningen, eller om en for materialer ved indirekte strekk, se Håndbok 014, kap. 14.554.
kjente materialer ønsker å utnytte dokumenterte materialegen- • Bestemmelse av lastfordelingskoeffisient for bituminøse
skaper som avviker fra dimensjoneringsforutsetningene gitt i materialer ved treaksialforsøk.
kapittel 512. • Bestemmelse av materialers relative bæreevne i laboratoriet
ved CBR (California Bearing Ratio), se Håndbok 014, kap.
Det er ennå ikke utviklet mekanistiske dimensjoneringsmetoder 14.463. Med mindre lokale forhold skulle tilsi noe annet, skal
(dimensjoneringsnivå 3) for alminnelig bruk under norske forhold. CBR-verdien bestemmes etter 4 døgns vannlagring.
Dimensjoneringsnivå 3 er foreløpig mest egnet til forsknings- og • Bestemmelse av materialers relative bæreevne in situ ved
utviklingsarbeider. Noen utenlandske metoder (EDB-programmer) hjelp av DCP (Dynamic Cone Penetrometer), se Håndbok 015,
for mekanistisk dimensjonering er i bruk i Norge, og er derfor kort kap. 15.326. DCP-verdiene må omregnes til CBR-verdier som
omtalt i dette vedlegget. brukes i dimensjoneringen. Eksempel på omregning er gitt i
rapport nr. 68 i Laboratorieserien fra Veglaboratoriet.
Dimensjoneringsnivå 2 og 3 kan benyttes både ved bygging av ny • Bestemmelse av lastfordelingskoeffisient ved hjelp av
veg og ved forsterkning av eksisterende veg. nedbøyningsmålinger med Dynaflect (Håndbok 015, kap.
15.411) eller fallodd (Håndbok 015, kap. 15.412), og
V7.2 Nivå 2 – Dimensjonering med tilbakeregning av E-modul.
lastfordelingskoeffisienter bestemt i
laboratoriet eller i felt Dersom lastfordelingskoeffisient for et materiale i en planlagt
Formål overbygning skal bestemmes ut fra nedbøyningsmålinger, forut-
Formålet med dimensjoneringsnivå 2 er å gi en mulighet for å settes det at målingene utføres på en strekning som ut fra
utnytte de aktuelle materialers lastfordelende evne og styrke når materialsammensetning, tykkelser etc., er relativt lik den som skal
disse avviker fra det som er forutsetningene i dimensjoneringsni- dimensjoneres. Ved denne type målinger kan det være nødvendig
vå 1 (kap. 512). Dette kan bestå i å utnytte materialer med egen- å ta hensyn til at E-modulen for mange materialer endres den før-
skaper bedre enn eller noe dårligere enn forutsatt. ste tiden etter utlegging og komprimering. For noen bitumen-
stabiliserte materialer kan det ta et par år før de oppnår full fast-
Begrensninger het og styrke.
Dimensjoneringsnivå 2 må fortsatt betraktes som en metode med
begrenset erfaringsmateriale. Ved anvendelse skal en derfor alltid Materialegenskaper vil i felt kunne variere over året.
sammenlikne med dimensjonering etter nivå 1. Materialegenskapene skal derfor bestemmes under kritiske
(ugunstigste) forhold, jfr. pkt. 512.2.
Dimensjoneringsnivå 2 bør kun benyttes for trafikkgruppe A – E.
Dersom grove mekanisk stabiliserte lag skal anvendes i overbyg- Lastfordelingskoeffisienter
ningen, bør en være forsiktig med å anvende dimensjoneringsnivå Lastfordelingskoeffisienten for bituminøse materialer bestemmes
2 fordi korrekt bestemmelse av materialparametre kan være van- ved indirekte strekkforsøk. Det kan også benyttes enaksial- eller
skelig. treaksialforsøk. Avhengig av metoden som er benyttet, bør last-
fordelingskoeffisienten beregnes ved hjelp av ett av følgende
De tykkelser som fremkommer ved dimensjonering etter nivå 2, uttrykk:
skal kontrolleres mot vanlige betraktninger om minste lagtyk- 3
kelser av anleggstekniske og materialtekniske årsaker. a = 0,38 · √p Likning V7.1
Dimensjoneringsnivå 2 tar f.eks. ikke hensyn til at det for mate-
rialer i bæreevnegruppe 6 kan være anleggsperioden som er 3
bestemmende for tykkelsen av forsterkningslaget. a = 0,21 · √E Likning V7.2
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 379
Vedlegg 7 – Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3
For mekanisk stabiliserte materialer: å skille mellom de forskjellige lag i vegens overbygning. Av den
grunn er det nødvendig å benytte et indekskrav Ik som er mer
3
a = 0,17 · √E200 Likning V7.3 generelt enn kravene til bærelagsindeks og styrkeindeks.
hvor: I hver dybde hvor man har et skille i materialer, enten visuelt
a = lastfordelingskoeffisient bedømt eller ut fra analyse/målinger, skal et evt. forsterkningsbe-
p = indirekte strekkstyrke i kPa ved 25 °C hov beregnes. I hvert lagskille bestemmes indekskravet Ik ut fra
E = E-modul i MPa ved temperatur 25 °C og en identifisering og klassifisering av materialene i vegens over-
belastningsfrekvens 10 Hz og underbygning, på samme måte som ved dimensjoneringsnivå
E200 = E- modul ved 200 kPa middelspenning, bestemt ved 1, eller ut fra egenskaper målt i felt eller laboratorium.
sykliske treaksialforsøk etter NS-EN 13286 del 7.
Dersom indekskravet er større enn opptredende indeks, beregnes
De oppgitte formler kan ikke benyttes for materialer som er tilsatt differansen mellom dem, FDIFF. Når dette er gjennomført for alle
sement uten at dette er vurdert særskilt. lag i overbygningen, bestemmes beregningspunktets forsterk-
ningsbehov ut fra den største verdien for FDIFF.
Lastfordelingskoeffisienter kan også bestemmes på grunnlag av
E-moduler som er beregnet ut fra nedbøyningsmålinger med I hvert beregningspunkt (regnet i vegens lengde- og tverr-retning)
Dynaflect eller fallodd. vil man på denne måten få en verdi for FDIFF samt dybden hvor
den største verdien opptrer. Forsterkning av vegstrekningen
Materialenes lastfordelende evne er avhengig av en rekke for- bestemmes ut fra en samlet vurdering av FDIFF i beregningspunk-
hold. Foruten materialets egen E-modul, er følgende forhold av tene.
vesentlig betydning:
• over- og underliggende lags E-modul og tykkelser Dersom en benytter CBR-målinger i laboratoriet eller DCP-måling-
• E-modulen for materialet i grunnen er i felt for å bestemme indekskravet Ik, kan likning V7.4 benyttes.
• belastningenes størrelse og fordeling
• forholdet mellom materialenes styrke og påkjenning
Ik = 139 · N0,15 –17 · CBR0,5 · N0,15 – 219 · CBR-3,3 – 3
Likningene V7.1 – V7.3, samt beregninger av lagenes E-modul ut Likning V7.4
fra nedbøyningsmålinger, må derfor benyttes med forsiktighet.
der N = summen (i mill.) av ekvivalente 10 tonns aksler per felt i
Ved bruk av materialegenskapsdata bestemt i laboratorium eller dimensjoneringsperioden.
felt, skal 20%-fraktilen benyttes som dimensjonerende verdi, det
vil si at 4 av 5 prøveresultater skal være lik eller bedre enn den For omregning fra in situ DCP til CBR-verdier i laboratoriet, henvi-
dimensjonerende verdi. I tillegg til dette skal en for hele konstruk- ses det til rapport nr. 68 i Laboratorieserien fra Veglaboratoriet.
sjonen vurdere om kravet om at minst 90% av vegstrekningen får
tilfredsstillende styrke, er ivaretatt. For stamveger skal den beregnede verdien for Ik økes med 10,
fordi forsterkningslaget på stamveger skal økes med 10 cm i for-
Dimensjonerende lastfordelingskoeffisient skal avrundes til nær- hold til dimensjoneringstabellen (jf. kap. 512.133).
meste 0,05. Det skal ikke brukes en lastfordelingskoeffisient som
er større enn 0,75 over standardverdien for tilsvarende material Likningen V7.4 bør bare benyttes når CBR-verdien er mellom 3 og
etter dimensjoneringsnivå 1 (se figur 512.1). 30. Formelen forutsetter dessuten at CBR er bestemt under ugun-
stigste (kritiske) forhold. Dette er i praksis vanskelig.
Krav til indeksverdier
Det er i kapittel 512.12 satt en del krav til vegdekkets tykkelse. I laboratorium vil en vanlig CBR-undersøkelse på neddykket (met-
Disse kravene gjelder uavhengig av materialene i vegens funda- tet) materiale ikke gjenspeile forholdene i teleløsningsperioden
ment og i grunnen, og må ved dimensjoneringsnivå 2 oppfattes når materialet er overmettet med vann.
som minstekrav.
Bestemmelse av ugunstigste CBR i felt (indirekte, vha. DCP) er
Lagene i en vegkonstruksjon skal fordele belastningene fra trafik- også vanskelig, da forholdene vil variere gjennom teleløsningen.
ken slik at påkjenningene på materialene ikke blir større enn det Teleløsningen vil dessuten variere fra år til år. Man vil derfor som
de tåler. Dette kommer til uttrykk ved at en setter krav til indeks- regel måle en CBR som er høyere enn den kritiske verdien. Dette
verdier for lagene som ligger over det materialet en vurderer styr- vil resultere i at man overvurderer styrken, og vegen blir under-
ken til. dimensjonert. Formelen må derfor brukes med forsiktighet.
Ved dimensjonering av en ny veg er kravene konsentrert om to For materialer i telefarlighetsklasse T4 skal kravet til indeksverdier
nivåer i vegkonstruksjonen; i underkant av bærelaget og i under- være like stort som angitt for dimensjoneringsnivå 1.
kant av overbygningen. Disse kravene er angitt som krav til bære-
lagsindeks BIk og styrkeindeks SIk, se også vedlegg 4. For bituminøse materialer, med unntak av Ag og Ap som oppfyller
vegnormalenes krav, skal det også kontrolleres at indekskravet
Ved forsterkning av eksisterende veg kan det ofte være vanskelig etter likning V7.5 er oppfylt.
380 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 7 – Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3
ler er lagt inn, vegoverbygninger og belastninger er definert og en
Ik = 39,9 – 0,04 x S + 4,7 x Log(N) Likning V7.5 modell for å begrense permanente deformasjoner er lagt inn i
programmet.
hvor:
Ik = indekskrav for de overliggende lag. Shell Pavement Design Method (SPDM)
S = forholdet mellom materialets stabilitet og flyt bestemt Shell Pavement Design Method (SPDM) er som navnet tilsier,
ved Marshallmetoden ved 40°C. utviklet og distribuert av Shell. En versjon under Windows ble
N = sum ekvivalente 10 tonns aksellaster i presentert i 1998. SPDM er basert på BISAR-programmet for
dimensjoneringsperioden. beregning av spenninger, tøyninger og nedbøyninger. Programmet
legger stor vekt på utmatting som skademekanisme for vegkonst-
I likning V7.5 har en benyttet betegnelsen Ik for å presisere at ruksjonen. SPDM beregner nødvendig tykkelse for de bituminøse
kravet er generelt og ikke bare gjelder krav til bærelagsindeks. lagene ut fra definerte krav eller beregningsforutsetninger.
Anvendelsen av likning V7.5 forutsetter at materialets flyt er stør- Chevron
re enn 1,5 mm og mindre enn eller lik 4,0 mm. Chevron er som navnet tilsier, utviklet av Chevron. Lasten på
overflaten antas å være sirkulær, og friksjonen mellom lagene
Ved bruk av bituminøse bærelag skal tykkelsen minst være som defineres av brukeren. Programmet gir mulighet for beregning av
vist i figur V7.1. spenninger, tøyninger eller nedbøyninger for en brukerdefinert
vegkonstruksjon. Modifiserte utgaver av Chevron inngår som del-
Trafikkgruppe A B C D E modul i flere IT-program i Norge, blant annet EMODUL (et norsk-
utviklet program for etterregning av lagenes E-moduler ut fra
Minstetykkelse 3 cm 4 cm 5 cm 6 cm 7 cm
falloddsmålinger).
Figur V7.1 Minimumstykkelse for bituminøse bærelag
V7.3 Nivå 3 – Mekanistisk dimensjonering
Formål
Ved mekanistisk dimensjonering bestemmes nødvendige lagtyk-
kelser ut fra beregninger av spenninger og tøyninger i ulike dyb-
der i vegkonstruksjonen eller undergrunnen. Beregnede spenning-
er og tøyninger kontrolleres mot krav som kan være satt direkte
eller indirekte gjennom funksjonsegenskaper. På grunn av relativt
omfattende og kompliserte beregninger er mekanistiske dimen-
sjoneringsmetoder i hovedregelen IT-baserte. Flere IT-program er
utviklet de siste årene bl.a. NOAH, SPDM og Chevron.
NOAH
NOAH er utviklet og distribueres av Nynäs AB. På vegoverflaten
kan en ha en eller flere laster med en sirkulær kontaktflate. Det
antas at en kun har vertikale krefter i kontaktflaten.
Ved beregning av spenninger og tøyninger antas lineært elastiske
materialer med uendelig utstrekning av lagene horisontalt.
Friksjonen mellom lagene kan varieres fra ingen til full friksjon.
Materialmodeller i NOAH er brukerdefinerte. Elastiske egenskaper
(E-modul) for bituminøse materialer kan eksempelvis defineres
som en funksjon av temperaturen, og tilsvarende for ubundne
materialer som en funksjon av vanninnhold. For undergrunnen er
det mulig å legge inn forskjellig elastisitetsmodul i horisontal og
vertikal retning. Videre kan materialegenskaper varieres over året
ved en inndeling av året i ”årstider”.
Brukerdefinerte nedbrytningsmodeller, for eksempel utmatting
eller permanent deformasjon, kan også legges inn i programmet.
Norsk Asfaltforenings faggruppe NADim har gjort en rekke tilpas-
ninger av programmet til norske forhold; typiske norske materia-
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 381
Vedlegg 7 – Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3
382 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 8 – Grunnlagsdata for planlegging av forsterkningstiltak
Vedlegg 8
– Grunnlagsdata for
planlegging av forsterkningstiltak
Dekketilstand
V8.1 Vegdatabanken • jevnhet (lengderetning)
Strekningen som planlegges forsterket, skal stedfestes i samsvar • spor (deformasjon, slitasje)
med offisielt vegnettregister ved å angi vegnummer, hovedparsell • tekstur/friksjon
og kilometerverdi for start- og sluttpunkt. Vegdatabanken (VDB) • tverrfall
er den viktigste informasjonskilde ved forsterkningsplanlegging. I • horisontalkurvatur
VDB finnes informasjon om vegens bæreevne, veglengder, antall • krakelering
kjørefelt, trafikkbelastning m.m. • sprekker
Følgende tekniske data kan innhentes: Bæreevne
• dekkelevetid
Tverrprofil • nedbøyningsmålinger
• bredder (fast dekke, skulder osv.) • oppgravingsprøver
• grøfter og grøftetilstand
• sideterreng (skjæring, fylling osv.) De fleste aktuelle data for forsterkningsplanlegging kan bestilles i
form av rapporter fra VDB. Både riks- og fylkesveger er registrert i
Trafikkbelastning VDB. Det kan likevel være aktuelt med nye, mer detaljerte manu-
Nåværende og framtidig (etter forsterkningen): elle og/eller visuelle registreringer og generell oppdatering av
• årsdøgntrafikk (lette/tunge kjøretøy) eksisterende VDB-data. For visuelle registreringer kan bilder fra
• tillatt aksellast VidKon benyttes som et supplement til befaring på veg.
Vegdekke Rapporter fra VDB kan bestilles fra egen PC. Fra alle fagdataregis-
• leggeår tre kan standardiserte rapporter bestilles for den aktuelle veg-
• massetype strekning.
• tykkelse, mengde
V8.2 PMS
Vegfundament For å opprettholde minimumsstandarden iht. Håndbok 111
Materialtype og tykkelse for: Standard for drift og vedlikehold (for riksveger) (Ref. 1) registreres
• bærelag den faktiske tilstanden på vegdekket.
• forsterkningslag
• isolasjonsmaterialer (ev.) Statens vegvesen har et PM-system (Pavement Management
System) der vegnettet er inndelt i PMS-parseller (ensartede veg-
Underbygning strekninger).
• materialtype
Figur V8.1 Viktige tverrprofildata for planlegging av forsterkning
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 383
Vedlegg 8 – Grunnlagsdata for planlegging av forsterkningstiltak
PM-systemet beregner i hovedsak:
• tilstandsutviklingen på vegdekket (spordybde og jevnhet)
• prognose for tidspunkt når dekketilstanden vil overskride
vedlikeholdsstandarden ut fra kravene i Håndbok 111
• vegholders kostnader for å dekkefornye den aktuelle
strekningen
PMS beregner vegholders kostnader på årlig basis innen en 6-
års periode. På grunnlag av PMS-rapportene får vegholder
både på vegnettsnivå og parsellnivå oversikt over framtidig
behov for dekkefornyelse. Ut fra dette kan vegholder prioritere
mellom parseller på grunnlag av tildelte midler, og kan bereg-
ne økonomiske konsekvenser av ev. reduserte rammer.
Regionkontorene utarbeider hvert år PMS-planer som legges
til grunn for tildeling av midler til dekkevedlikeholdet.
V8.3 Lokalkunnskap
og andre informasjonskilder
Under planlegging av forsterkningsarbeid bør personer med lokal-
kunnskap om den aktuelle vegstrekning kontaktes.
Andre informasjonskilder kan være:
• befaring/skaderegistering (Ref. 2)
• kvalitetskontrolldata
• telehivkartlegging
• klimadata
- frostmengdekart
- nedbørskart
- vind- og snøforhold
• drensforhold
- grunnvannsregistreringer
- stikkrenner
- grøfter
• bæreevneregistreringer ut fra nedbøyningsmålinger
• bæreevneforhold ut fra DCP-målinger
• oppgravingsprøver
• bilder fra VidKon
• data fra georadar
V8.4 Referanser
1. Statens vegvesen: Standard for drift og vedlikehold.
Håndbok 111. Vegdirektoratet, Oslo 2003.
2. Statens vegvesen: Skadekatalog for bituminøse
vegdekker. Håndbok 193. Vegdirektoratet, Oslo 1996.
384 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
Vedlegg 9
– Forsterkningstiltak
V9.1 Generelt
Aktuelle tiltak for forsterkning kan være:
• drenering
• breddeutvidelse
• dekke
• dekke + bærelag
• dekke + bærelag + forsterkningslag
• armering
• frostsikring
Dre- Bredde- Dekke Dekke + bærelag Dekke + Armering Frost-
nering utvid- bærelag + sikring
Tiltak else forst.lag
Bærelagstyper Bære- Nett Duk
Vegblanding Verksblanding lags-
Cg, Cp Sp, Gk, Fk, Cg, Cp, Ag, Ap, typer:
Fp, Pp, Eg, Vb As, Eg, som for
Sg, Bg, Gja Ep, Sg, ”dekke+
Bg, Gja bære-
Formål lag”
Øke bæreevnen
- sommer X (X) (X) X X (X) X
- teleløsningen X (X) X X X X X X X
Forlenge
dekkelevetiden X (X) X X X X (X) (X)
Overgang fra grus-
dekke til fast dekke X X X X (X) X (X)
Bedre
framkommelighet X X (X) X X (X) (X) (X)
Kant-
forsterkning (X) X X X X X (X)
Fjerne/redusere
telehiv X X X (X) X
(X) sekundærtiltak
Figur V9.1 Aktuelle forsterkningstiltak for de ulike formål
V9.2 Drenering
Ved forsterkning av grusveg og veger med spesielt dårlig bæreevne og/eller ujevne telehiv, er ofte høy grunnvannstand eller tilsig av
vann fra sideskjæring et hovedproblem. Drenering med åpen sidegrøft eller lukket drensgrøft kan i slike tilfeller være et hovedelement i
forsterkningen. Bunn i dyp sidegrøft skal ligge minst 35 cm under underkant av dimensjonerende overbygning, se kap. 4. Drenering bør
utføres minst ett år før øvrige tiltak vurderes/iverksettes.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 385
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
Figur V9.2 Åpen sidegrøft som forsterkningselement ved høy grunnvannstand
Figur V9.3 Åpen sidegrøft kan medføre behov for grunnerverv
Figur V9.4 Lukket sidegrøft sikrer bedre bæreevne langs skulder. Drensledningen bør tilpasses slik at den kan føres inn i eksisterende
stikkrenne/kum
Med dimensjonerende overbygning forstås den nye forsterkningen, samt hele eller deler av den eksisterende overbygningen.
Ved drenering vil det i mange tilfeller oppstå setninger når vegkroppen tørker.
Åpen sidegrøft er ofte vanskelig å gjennomføre innenfor eksisterende vegområde. For å tilfredsstille krav til skråningshelning er det
som regel nødvendig med grunnerverv.
V9.3 Breddeutvidelse
På veger med liten bredde vil svake vegkanter kunne gi tilsvarende problemer som dårlig bæreevne. Breddeutvidelse, ensidig eller tosi-
dig, kan da være et forsterkningselement. Tverrprofil og takfall skal ivaretas ved breddeutvidelsen (vegens senterlinje vil normalt bli for-
skjøvet).
Ved breddeutvidelse bør endelig slitelag legges 1-2 år etter at forsterknings-/bærelagsarbeidene er avsluttet.
Figur V9.5 Eksempel på ensidig breddeutvidelse
Innspenning av breddeutvidelsen ved bruk av armeringsnett og/eller fiberduk, kan være en aktuell metode.
386 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
V9.4 Dekke
På veger med fast dekke kan nytt asfaltdekke være et forsterkningselement for å bedre dekketilstanden, bæreevnen vil samtidig bli for-
bedret.
Stive bituminøse dekker, f.eks. asfaltbetong (Ab), bør benyttes på høytrafikkerte veger ved forsterkning til teleløsningsbæreevne.
Mykere dekker, f.eks. mykasfalt (Ma) og dobbel overflatebehandling med grus (Dog), bør benyttes på lavtrafikkerte veger og ved for-
sterkning til sommerbæreevne.
V9.5 Dekke + bærelag
For å bedre framkommeligheten og/eller øke bæreevnen, samt ved overgang fra grusdekke til fast dekke, kan det være nødvendig med
en forsterkning som i tillegg til nytt dekke innbefatter et bærelag.
Bærelag direkte på dårlig fundamentert grusveg eller på veg med sterkt krakelert og/eller oppsprukket asfaltdekke skal være drene-
rende. Der det er fare for oppressing av underliggende material, kan fiberduk benyttes, se nedenfor om armering.
På veg med lite eller ikke oppsprukket asfaltdekke og ved forsterkning til teleløsningsbæreevne, kan også andre bærelagstyper benyttes,
for eksempel sementstabiliserte materialer, se figur V9.1.
Figur V9.6 Drenerende bærelag, f.eks. Pp
Figur V9.7 Bitumenstabilisering av eksisterende bærelag og dekke
Pp, Fp og Ap kan brukes som drenerende bærelag. Pp og Ap er best egnet dersom trafikken ønskes påsatt umiddelbart.
Dypstabilisering ved hjelp av bitumenemulsjon eller skumbitumen er aktuelt på veg med tilfredsstillende drenering og med tynt
asfaltdekke, f.eks. Dog, over gammelt grusbærelag. Ved verksstabilisering (sement eller bitumen) av eksisterende grusbærelag bør
dette kombineres med et underliggende drenerende lag. Gjenbruk av freste asfaltmasser tilsatt bitumenemulsjon eller skumbitumen
kan være et alternativ, både som bærelag og dekke (bindlag). Disse løsningene gir minimal endring av profilhøyder, bredder osv.
Eksempel (figur V9.7): Stabilisering av eksisterende dekke og bærelag. Gammelt vegdekke freses, anrikes med 1 % bindemiddel og
lagres midlertidig. Eksisterende grusbærelag freses, anrikes med 3 % bindemiddel direkte på veg og fungerer som nedre bærelag.
Anriket gammelt dekke legges ut som øvre bærelag og nytt slitelag legges.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 387
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
V9.6 Dekke + bærelag + forsterkningslag
Ved forsterkning, primært hovedveger med liten bæreevne, kan det være behov for forsterkningslag i tillegg til bærelag og dekke. Det
kan da være gunstig å benytte armeringsnett i underkant av forsterkningslaget. Dette vil bl.a. avhenge av om redusert vegbredde kan
aksepteres, eller om breddeutvidelse er nødvendig.
Figur V9.8 Bitumenstabilisering av eksisterende bærelag og dekke, og nytt forsterkningslag
Eksempel (figur V9.8): Stabilisering av eksisterende dekke og bærelag, og nytt forsterkningslag. Dekke og grusbærelag freses, anrikes
med 2,5 % bindemiddel og lagres midlertidig. Forsterkningslag av grus eller pukk/kult utlegges, anriket gammelt dekke og bærelag
utlegges som nytt bærelag, ev. i to lag. Til slutt legges nytt slitelag.
V9.7 Armering
Armering med stålnett, plastnett, geokompositter og visse fiberduker kan benyttes i asfaltlaget, bærelaget eller forsterkningslaget for å
bedre deformasjonsegenskapene, forebygge ujevne telehiv, spare materialer og/eller lette anleggsarbeidet. Armering av dekke og bære-
lag kan også skje ved å blande i fiber ved produksjon av materialene. For armering av undergrunn se kap. 235. Armering av asfaltdekke
utføres ofte i tilknytning til reasfaltering på sterkt oppsprukket dekke. Tykkelsen av bærelaget skal normalt ikke reduseres ved bruk av
armeringsnett. Armering mot utmattingsbrudd og refleksjonssprekker bør legges i den nedre delen av det bituminøse laget.
Figur V9.9 Plassering av armeringsnett i nedre del av asfaltdekket
Figur V9.10 Plassering av armeringsnett + fiberduk i nedre del av bærelaget
Figur V9.11 Plassering av armeringsnett + fiberduk i forsterkningslag (alternativ metode v/breddeutvidelse)
388 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
Ved forsterkning av veger med liten bæreevne kan armering gi reduksjon i tykkelsen på forsterkningslaget. Armeringen kan bestå av
geonett, geokompositter eller vevd fiberduk.
Ved bruk av åpne, drenerende bærelag og/eller forsterkningslag mot finkornige materialer kan fiberduk separere materialene og opp-
rettholde bæreevnen.
Armering av dekke eller bærelag kan også utjevne telehiv eller hindre/redusere sprekkdannelse.
Armeringstyper til de ulike formål skal vurderes mht. styrke og andre funksjonsegenskaper.
Se Intern rapport nr. 1991 Armering av veg (Ref. 1). Armering av mekanisk stabiliserte bærelag eller forsterkningslag bedrer ikke
vegens elastiske egenskaper, men kan gi positiv effekt mot plastiske deformasjoner, som spordannelse. Armering av bærelag kan
bedre utmattingsegenskapene og bidra til å forlenge vegens levetid. Geonett kombineres med fiberduk i klasse 3 (figur V9.10 og
V9.11).
V9.8 Frostsikring
En forsterkning av overbygningen vil som regel ikke endre forholdene vesentlig når det gjelder telehiv. Dersom telehiv tidligere har ført
til problemer, bør det vurderes å utføre spesielle sikringstiltak i forbindelse med forsterkningen. Aktuelle tiltak for å eliminere eller redu-
sere ujevne telehiv kan være:
• masseutskiftning (med ikke telefarlige materialer)
• isolering (isolasjonsplater, lettklinker)
• armering av dekke og/eller bærelag (figur V9.12)
• omfattende drenering (figur V9.13)
For nærmere beskrivelse og dimensjonering av frostsikring, se pkt. 512.4.
Figur V9.12 Plassering av armeringsnett ved telehiv
Figur V9.13 Omfattende drenering med dype, lukkede sidegrøfter og/eller skråningsgrøfter og terrenggrøfter
Ved vurdering av spesielt omfattende dreneringsarbeider bør det tas hensyn til faren for setningsskader i vegens nærområde. For å
unngå ujevne telehiv ved stikkrenner og ved overgang mellom fjell og telefarlig jord, skal det utføres en drenert utkiling med ikke-tele-
farlige materialer, se figur 512.10.
Ved overgang mellom fylling og skjæring i telefarlig jord bør utkilingen utføres med det materialet fyllingen er bygd opp av, se figur
V9.11.
Ved utskifting av eksisterende stikkrenner bør utkiling foretas, se figur 512.11. Av trafikkmessige grunner kan det være vanskelig å
få etablert en forskriftsmessig utkiling. Ved ingen eller sterkt redusert utkiling bør det vurderes å fylle eksisterende masse i under-
bygningen tilbake rundt røret.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 389
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
V9.9 Spesielle forhold
Gjennomføringstidspunkt
Forsterkning av veg bør utføres under gunstige værforhold.
Figur V9.14 Sement- og bitumenstabiliserte bærelag og dekker bør ikke legges ved temperaturer lavere enn 3-5 ºC avhengig av
materialtype
Vinterbygging
De fleste tiltak for forsterkning av veger er lite egnet som vinterarbeid.
I Norge er muligheten for å utføre forsterkningsarbeid om vinteren meget varierende. Utførelse av lukket drenering eller breddeutvi-
delser for å bedre vegens innspenning, kan være aktuelle vinterarbeider.
Trafikkavvikling
Planlegging og gjennomføring av trafikkavviklingen skal skje i henhold til forskrifter og veiledninger. Se også kap. 134.
Ulike forsterkningsarbeider vil ofte kunne føre til store problemer med avvikling av trafikken. Det er derfor viktig at dette problemet
vies oppmerksomhet under planleggingen av de enkelte tiltak. God og korrekt informasjon til trafikantene er meget viktig.
Figur V9.15 Håndbok 051 Arbeidsvarsling (Ref. 2)
Tiltakskostnader
Kostnader i forbindelse med forsterkning vil variere mye fra prosjekt til prosjekt og over tid.
Tiltakskostnader (anleggskostnader) vil på et oversiktsnivå kunne angis som løpemeterpris (kr/lm). For mer detaljerte beregninger
brukes enhetspriser (kr/m2 eller kr/m3). Enhetspris kan hentes fra lokal eller sentral enhetsprisliste. For å få en grov oversikt over
løpemeterpris for noen vanlige forsterkningstiltak kan figur V9.16 brukes (prisnivå 1990).
390 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
Figur V9.16 Eksempler på gjennomsnittskostnader for ulike forsterkningstiltak (prisnivå 1990)
V9.10 Referanser
1. Vegdirektoratet: Armering av veg.
Intern rapport nr. 1991. Veglaboratoriet, Oslo 1997.
2. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling.
Håndbok 051. Vegdirektoratet, Oslo 1988 m/senere tillegg (håndboken er under revisjon i 2004)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 391
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
392 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 10 – Bindemidler
Vedlegg 10
– Bindemidler
V10.1 Generelt
I kapitel 622.1 er spesifikasjonene for bitumen og myk bitumen oppført. Dette er de mest anvendte bindemidler og danner basis for
øvrige bindemidler som bitumenløsning, bitumenemulsjon, skumbitumen, polymermodifisert bitumen og emulsjon av polymermodifisert
bitumen. Spesifikasjonene for disse bindemidler angis i det følgende.
En beregningsmetode for bestemmelse av bitumengrad ved varm asfaltgjenvinning er også angitt. Beregningen foretas når asfaltgranu-
lat tilsettes i mer enn 25 % for slitelag eller mer enn 35 % for bærelag ved produksjon av normerte asfaltmasser.
V10.2 Bitumenemulsjon
Bitumenemulsjon (kationisk) skal tilfredsstille kravene i figurene V10.1-V10.3. Bitumenemulsjon skal bestå av bitumen (B) eller myk
bitumen (V) som er emulgert i vann ved hjelp av emulgatorer og eventuelt andre tilsetninger. De bindemidler som benyttes, skal tilfreds-
stille de normgitte krav.
Bitumenemulsjon kan inneholde løsemidler.
Kommentar: Bitumenemulsjon benevnes med BE, prosentandel bitumen, brytningshastighet – R, M eller S og bitumentype i emul-
sjon, f.eks. BE70R-160/220.
Prøvings- BE50R BE60R BE65R BE70R BE70R
metode B B/V B/V B V
Viskositet: utstrømningstid, 4 mm,
sekunder NS-EN 12846
v/25 °C <8
v/50 °C 8-20 10-70 1) 15-70 1) 10-30
Homogenitet: silprøve, 0,5 mm, masse-% NS-EN 1429
v/25 °C < 0,1
v/50 °C < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet: silprøve etter 7 døgns
lagring v/25 °C 2), masse-% NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 < 100 < 100 < 100 < 100 < 100
Destillasjon til 260 °C 3) NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 3 3 3 3 3
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% 47 57 63 65 67
Prøve på destillasjonsrest 4)
- Penetrasjon v/25 °C, 0,1 mm NS-EN 1426 80-400 80-400 80-400 80-400
- Viskositet v/60 °C, mm2/s NS-EN 12595 1500-12000 1500-12000 1500-12000
1) Når bitumenemulsjonen benyttes til overflatebehandling, skal viskositeten ved 50 °C være 20-50 sekunder
2) Lagringstiden regnes fra levering og forutsetter at prøvetaking foretas ved levering. Hvis dette medfører ulemper,
kan produsent og kjøper gjøre avtale om et annet tidspunkt for prøvetaking
3) Det tillates alternativt å benytte metode 14.536 “Bindemiddelrest ved inndamping” (Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser,
Statens vegvesen). Krav til oljedestillat utgår da, mens kravene til min. bindemiddelinnhold opprettholdes.
4) Forventet verdi (område) skal oppgis
Figur V10.1 Krav til bitumenemulsjon – raskt brytende
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 393
Vedlegg 10 – Bindemidler
Prøvings- BE60M BE65M BE70M BE70M
metode B/V B/V B V
Viskositet: utstrømningstid, 4 mm, sekunder, NS-EN 12846
v/50 °C 8-20 8-25 15-30 10-25
Homogenitet: silprøve, 0,5 mm, masse-% NS-EN 1429
v/50 °C < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet: silprøve etter 7 døgns lagring
ved 25 °C 1), masse % NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 100-130 100-130 80-120 80-120
Destillasjon til 260 °C 2) NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 5 5 5 3
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% 55/57 63 65 67
Prøve på destillasjonsrest 3)
- Penetrasjon ved 25 °C, 0,1 mm NS-EN 1426 80-400 80-400 80-400
- Viskositet ved 60 °C, mm2/s NS-EN 12595 1500-12000 1500-12000 500-10000
1) Lagringstiden regnes fra levering og forutsetter at prøvetaking foretas ved levering. Hvis dette medfører ulemper, kan produsent og
kjøper gjøre avtale om et annet tidspunkt for prøvetaking
2) Det tillates alternativt å benytte metode 14.536 “Bindemiddelrest ved inndamping” (Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser,
Statens vegvesen). Krav til oljedestillat utgår da, mens kravene til min. bindemiddelinnhold opprettholdes.
3) Forventet verdi (område) skal oppgis
Figur V10.2 Krav til bitumenemulsjon – middels brytende
Prøvings- BE60S BE65S BE70S BE70S
metode B/V B/V B V
Viskositet: utstrømningstid, 4 mm, sekunder, NS-EN 12846
v/ 50 °C 8-20 8-25 10-25 10-25
Homogenitet: silprøve, 0,5 mm, masse-% NS-EN 1429
v/ 50 °C < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet: silprøve etter 7 døgns lagring
ved 25 °C 1), masse-% NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 > 130 > 130 > 130 > 130
Destillasjon til 260 °C 2) NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 3 3 3 3
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% 57 63 67 67
Prøve på destillasjonsrest 3)
- Penetrasjon ved 25 °C, 0,1 mm NS-EN 1426 80-400 80-400 80-400
- Viskositet ved 60 °C, mm2/s NS-EN 12595 1500-12000 1500-12000 1500-12000
1) Lagringstiden regnes fra levering og forutsetter at prøvetaking foretas ved levering. Hvis dette medfører ulemper,
kan produsent og kjøper gjøre avtale om et annet tidspunkt for prøvetaking
2) Det tillates alternativt å benytte metode 14.536 “Bindemiddelrest ved inndamping” (Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser,
Statens vegvesen). Krav til oljedestillat utgår da, mens kravene til min. bindemiddelinnhold opprettholdes.
3) Forventet verdi (område) skal oppgis
Figur V10.3 Krav til bitumenemulsjon – sakte brytende
394 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 10 – Bindemidler
V10.3 Skumbitumen
Skumbitumen skal bestå av varm bitumen/myk bitumen som i en prosess tilsettes små mengder vann (1-4 %). Prosessen skal føre til at
blandingen “skummer” og får en kortvarig volumøkning (15-20 ganger).
V10.4 Polymermodifisert bitumen
Polymermodifisert bitumen skal dokumenteres i henhold til figur V10.4. Polymermodifisert bitumen skal ha varige funksjonsegenskaper
og være homogen og fri for vann.
Det skal gis en generell beskrivelse av PmB-produkter etter følgende:
a) PmB-grad og ev. handelsnavn (produktnavn).
b) Et fullstendig utfylt yrkeshygienisk produktdatablad, skal opplyse om:
• produktet inneholder eventuelle giftige/helseskadelige tilsetninger
• det ved lagring eller asfaltproduksjon opp til 200 °C oppstår giftige stoffer/damper i farlige konsentrasjoner
• det ved varm gjenbruk oppstår giftige stoffer/damper i farlige konsentrasjoner
c) Anbefalte lagringstemperaturer, lagringstider og behov for omrøring
d) Densitet- eller volumtabell for ulike temperaturer
e) Analysedata (skal være typiske data for produktet):
• Mykningspunkt, Kule & Ring, °C
• Penetrasjon, 25 °C, 0,1 mm
• Viskositet, 135 °C, mm2/s (mPas)
• Viskositet, 180 °C, mm2/s (mPas)
• Densitet, 25 °C
• Løselighet i toluen, %
• Flammepunkt, PMcc, °C
• Elastisk tilbakegang, 10 °C, % (metode oppgis)
• Lagringsbestandighet, 72 timer, 180 °C (ev. maksimal brukstemperatur). Differanse mykningspunkt (øvre – nedre), °C
• TFOT/RTFOT/Roterende kolbe (kan velges)
Vekttap %
Mykningspunkt °C
Bruddpunkt etter Fraass °C
Elastisk tilbakegang, 10 °C %
Figur V10.4 Dokumentasjon av polymermodifisert bitumen, PmB
V10.5 Bitumenløsning
Bitumenløsning skal tilfredsstille kravene i figur V10.5. Bitumenløsning skal bestå av bitumen blandet med lavaromatisk destillat (fluks).
Av miljøhensyn bør bindemidler uten løsemiddel velges hvis de ellers er teknisk likeverdige.
Kommentar: Bitumenløsning betegnes BL samt et tall som angir midlere viskositet ved 60 °C. En bokstav etter tallet angir herdehas-
tigheten: R for raskt herdende og M for middels raskt herdende.
Til overflatebehandlinger og penetrering anbefales følgende leveringstemperaturer:
BL18000R 145 +/- 10 °C
BL9000R 135 +/- 10 °C
BL5000R 130 +/- 10 °C
BL8000M 130 +/- 10 °C
BL4000M 120 +/- 10 °C
Ved lengre tids lagring bør temperaturen senkes til under flammepunktstemperaturen. En må da være oppmerksom på faren for at
kondensert vann kan forårsake overkoking når bindemiddelet skal oppvarmes til brukstemperatur igjen.
Normal leveringstemperatur for BL45R er 10-50 °C. Ved langtidslagring bør temperaturen senkes til ca 20 °C. Bitumenløsning BL45R
kan brukes til klebing ved asfaltering under vinterforhold.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 395
Vedlegg 10 – Bindemidler
Prøvings- BL45R BL4000M BL8000M BL5000R BL9000R BL18000R
metode (BL6M-370) (BL4M-370) (BL8R-180) (BL6R-180) (BL4R-180)
Viskositet 60 °C, mm2/s NS-EN 12595 30-60 3000-5000 6000-10000 3500-6500 6500-11500 14000-22000
Flammepunkt PMcc, °C, min. NS-EN 22719 28 85 90 80 85 90
Løselighet, vekt %, min. NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0
Vanninnhold, % maks. NS-EN 1428 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1
TFOT, 3 timer, 130 °C: 14.515 1)
- Vekttap, % maks. 5,5 4,0 7,0 5,5 4,0
- Penetrasjon, 25 ºC, 0,1 mm, min. NS-EN 1426 300 300 150 150 150
Destillasjon, destillat i volum-%
av total mengde til: NS-EN 13358
190 °C, min. 6
225 °C, min. 22
260 °C, min. 28
316 °C, min. 30
360 °C 32-50
Krav til destillasjonsrest:
Penetrasjon, 25 °C, 0,1 mm NS-EN 1426 70-140
Tilleggsdata (oppgis):
- Densitet, 15 °C eller 25 °C NS-EN ISO
3838
- Syretall, mg KOH/g 14.543 1)
1) Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser (Statens vegvesen).
Figur V10.5 Krav til bitumenløsning
V10.6 Polymermodifisert bitumenemulsjon
Polymermodifisert bitumenemulsjon skal dokumenteres i henhold til figur V10.6. Oppgitte analysedata skal være typiske for produktet.
Analysedata:
• Viskositet: utstrømningstid, 4 mm, 25 °C eller 50 °C
• Homogenitet
• Lagringsstabilitet
• Bindemiddelrest ved inndamping
• Prøve på materialet etter inndamping
- Penetrasjon, 25 °C, 0,1 mm
- Mykningspunkt, Kule & Ring, °C
- Bruddpunkt etter Fraass, °C
- Elastisk tilbakegang, 10 °C, %
Alternativt kan det oppgis tilsvarende data på det PmB-bindemiddel som benyttes til fremstilling av den polymermodifiserte bitume-
nemulsjon.
Figur V10.6 Dokumentasjon av polymermodifisert bitumenemulsjon, PmBE
396 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 10 – Bindemidler
V10.7 Beregning av penetrasjonsgrad ved bruk av asfaltgranulat i varme asfaltmasser
Beregningene kan bare anvendes for materialer som utelukkende inneholder eller anvender bitumen.
Følgende forkortelser benyttes:
Penmix: Penetrasjon i den ferdige blanding inneholdende granulat
Pen1: Penetrasjon av gjenvunnet bindemiddel fra asfaltgranulat
Pen2: Penetrasjon av tilsatt bitumen ved produksjonen
a og b: Andel av bindemiddelmengden fra asfaltgranulatet (a) og fra tilsatt bindemiddel (b) i den totale asfaltblandingen, a + b = 1
Følgende formel benyttes:
b · logPen2 = (a+b) · logPenmix – a · logPen1
Eksempel
Penetrasjonen i den ferdige blandingen skal tilsvare graden 70/100.
Velg midtpunktet i graden dvs. 85 (eller man foretar to beregninger med yttergrensene 70 og 100). Penetrasjonen i asfaltgranulatet
er bestemt til Pen1 = 30 og andelen av gammelt og nytt bindemiddel er a = 0,4 og b = 0,6.
Dette gir:
0,6 · logPen2 = log85 – 0,4 · log30 = 1,3386
logPen2 = 2,231
Pen2 = 170 dvs. man velger en bitumen 160/220.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 397
Vedlegg 10 – Bindemidler
398 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
Vedlegg 11
– Metodikk for
beregning av levetidskostnader
V11.1 Generelt R0 = nåverdien av evt. restverdi av bygge- og vedlikeholds-
Når man står overfor valget mellom flere mulige tekniske løsning- kostnader ved slutten av analyseperioden
er, bør man ideelt sett velge den løsningen som over tid er best T0 = nåverdien av evt. merkostnader for trafikantene i
for samfunnet som helhet. Foruten å oppfylle de tekniske og funk- analyseperioden
sjonelle kriteriene bør valgt løsning også innebære så lave totale M0 = nåverdien av evt. miljøkostnader i analyseperioden
kostnader som mulig for samfunnet over tid. De totale kostna- År 0 = sammenlikningsåret - det året (tidspunktet) alle
dene en løsning påfører samfunnet i løpet av en definert analyse- prissatte konsekvenser og kostnader ved gjennomføring
periode defineres som levetidskostnadene eller livssyklus- av tiltak diskonteres til i analysen (Ref. 1)
kostnadene (”life cycle costs”).
Kostnadene regnes med en fast kroneverdi (f.eks. 2002-kroner)
Ved valg av overbygning og andre vegelementer kan ulike løs- gjennom hele analyseperioden. Dersom man sammenligner flere
ninger innebære forskjeller i byggekostnader, men også i frem- gjensidig utelukkende alternativer behøver man ikke ta med kost-
tidige vedlikeholdskostnader. I tillegg kan de innebære ulike nader som er like for alle alternativene. Det kan også være kost-
konsekvenser for trafikanter og miljø. Ved beregning av levetids- nader som er vanskelig å kvantifisere, f.eks. trafikant- og miljø-
kostnader er kun de prissatte konsekvensene tatt med, dvs. de kostnader. Det finnes modeller for å beregne disse, men de er ofte
som kan uttrykkes i kroner. En slik analyse behøver ikke å gjøres ikke nøyaktige nok til å brukes på detaljert prosjekteringsnivå. Så
unødig komplisert. Alle kostnader som er like for de alternativene lenge løsningene man skal sammenligne forutsettes å til enhver
som sammenlignes kan utelates fra analysen. tid oppfylle vedlikeholdsstandarden (Ref. 3) er det rimelig å anta
at trafikantkostnadene som funksjon av vegtilstand er like store
V11.2 Begrep og definisjoner for alle løsningene. Dersom tiltakene vil innebære store ulemper
Levetidskostnader for trafikantene i form av forsinkelser bør dette tas hensyn til i
I normale tilfeller vil man forvente at en økning i investering analysene.
(f.eks. tykkere og/eller sterkere lag i en vegoverbygning) vil gi en
gevinst i form av lavere vedlikeholdskostnader i fremtiden. På Nåverdi
samme måte vil man forvente at dersom man sparer på investe- En krone i dag er ikke verd det samme som en krone om 10 år.
ringskostnadene så vil fremtidige vedlikeholdskostnader kunne Grunnen er at en krone i dag kan investeres og gi en real-
øke. I tillegg kommer betraktninger omkring trafikantenes kostna- avkastning, dvs. få en reelt høyere verdi. Når en investering vur-
der og evt. miljøkostnader. Teoretisk vil det da finnes et optimum deres vil investoren alltid sammenligne den forventede av-
som gir de laveste levetidskostnadene, som vist i figur V11.1. kastningen i prosjektet med den alternative avkastningen en vil
kunne oppnå i “sikre” pengeplasseringer (f.eks. en bankkonto).
Kalkulasjonsrenten som brukes ved beregning av nåverdi kan der-
for også sees på som et avkastningskrav på de investerte mid-
lene.
Man regner som regel alltid med en fast kroneverdi (knyttet til et
bestemt år) ved bergning av nåverdi. Dermed er inflasjon, som
uansett er svært vanskelig å forutsi, ikke noe man trenger å ta
eksplisitt hensyn til i analysene.
Nåverdien til fremtidige kostnader kan beregnes som:
N Kn N
NV0 = ∑ n
eller NV 0 = ∑ K n · Cn hvor
n=0 (1 + r) n=0
Figur V11.1 Levetidskostnader
NV0 = nåverdien av alle kostnader mellom år 0 og N med år 0
Generelt kan levetidskostnadene uttrykkes som: som sammenligningstidspunkt
N = antall år i analyseperioden
LCC = NV0 = B0 + V0 – R0 + T0 + M0 hvor: Kn = kostnader i år n
r = kalkulasjonsrenten i %
LCC = NV0 = levetidskostnaden: nåverdien til alle aktuelle
Cn = 1 = nåverdifaktor
kostnader med år 0 som sammenligningstidspunkt
B0 = byggekostnader (midt i år 0) (1 + r)n
V0 = nåverdien av alle vedlikeholdskostnader i (nåverdifaktoren for ulike nivåer for kalkulasjonsrenten er vist i
analyseperioden tabellen under)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 399
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
År Nåverdifaktor - Cn
Kalkulasjonsrente - r
1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9%
0 1 1 1 1 1 1 1 1 1
1 0,9901 0,9804 0,9709 0,9615 0,9524 0,9434 0,9346 0,9259 0,9174
2 0,9803 0,9612 0,9426 0,9246 0,9070 0,8900 0,8734 0,8573 0,8417
3 0,9706 0,9423 0,9151 0,8890 0,8638 0,8396 0,8163 0,7938 0,7722
4 0,9610 0,9238 0,8885 0,8548 0,8227 0,7921 0,7629 0,7350 0,7084
5 0,9515 0,9057 0,8626 0,8219 0,7835 0,7473 0,7130 0,6806 0,6499
6 0,9420 0,8880 0,8375 0,7903 0,7462 0,7050 0,6663 0,6302 0,5963
7 0,9327 0,8706 0,8131 0,7599 0,7107 0,6651 0,6227 0,5835 0,5470
8 0,9235 0,8535 0,7894 0,7307 0,6768 0,6274 0,5820 0,5403 0,5019
9 0,9143 0,8368 0,7664 0,7026 0,6446 0,5919 0,5439 0,5002 0,4604
10 0,9053 0,8203 0,7441 0,6756 0,6139 0,5584 0,5083 0,4632 0,4224
11 0,8963 0,8043 0,7224 0,6496 0,5847 0,5268 0,4751 0,4289 0,3875
12 0,8874 0,7885 0,7014 0,6246 0,5568 0,4970 0,4440 0,3971 0,3555
13 0,8787 0,7730 0,6810 0,6006 0,5303 0,4688 0,4150 0,3677 0,3262
14 0,8700 0,7579 0,6611 0,5775 0,5051 0,4423 0,3878 0,3405 0,2992
15 0,8613 0,7430 0,6419 0,5553 0,4810 0,4173 0,3624 0,3152 0,2745
16 0,8528 0,7284 0,6232 0,5339 0,4581 0,3936 0,3387 0,2919 0,2519
17 0,8444 0,7142 0,6050 0,5134 0,4363 0,3714 0,3166 0,2703 0,2311
18 0,8360 0,7002 0,5874 0,4936 0,4155 0,3503 0,2959 0,2502 0,2120
19 0,8277 0,6864 0,5703 0,4746 0,3957 0,3305 0,2765 0,2317 0,1945
20 0,8195 0,6730 0,5537 0,4564 0,3769 0,3118 0,2584 0,2145 0,1784
21 0,8114 0,6598 0,5375 0,4388 0,3589 0,2942 0,2415 0,1987 0,1637
22 0,8034 0,6468 0,5219 0,4220 0,3418 0,2775 0,2257 0,1839 0,1502
23 0,7954 0,6342 0,5067 0,4057 0,3256 0,2618 0,2109 0,1703 0,1378
24 0,7876 0,6217 0,4919 0,3901 0,3101 0,2470 0,1971 0,1577 0,1264
25 0,7798 0,6095 0,4776 0,3751 0,2953 0,2330 0,1842 0,1460 0,1160
Kalkulasjonsrente 20 %. I praksis betyr det at alle kostnader som finansieres av
Størrelsen på kalkulasjonsrenten som brukes i nåverdibetraktning- skattemidler skal gis et påslag på 20 % ved beregning av leve-
er kan være avgjørende for hvilket alternativ som kommer best ut tidskostnader.
i en gitt planleggingssituasjon. En tolkning av kalkulasjonsrenten
er at denne representerer den realrenten vi kunne oppnådd ved Dekkelevetid
en alternativ pengeplassering, dvs. den er et uttrykk for den tids- Tidsrommet fra dekket er nylagt til det ikke lenger oppfyller kra-
preferansen en knytter til bruken av penger. Den kan også sees på vene i vedlikeholdsstandarden (Ref. 3).
som et avkastningskrav, da penger som brukes på et bestemt pro-
sjekt alternativt kunne vært benyttet på en annen måte. Generelt Byggekostnader
vil en høy kalkulasjonsrente favorisere alternativer som har rela- Inkluderer alle kostnader forbundet med bygging av vegelemen-
tivt lav investeringskostnad og høyere fremtidige vedlikeholds- tet. Det er ikke nødvendig å inkludere kostnader som er like for
kostnader. Tilsvarende vil en lav kalkulasjonsrente favorisere alter- de ulike alternativene, som for en vegoverbygning kan være f.eks.
nativer som har relativt høy investeringskostnad og lavere fremti- grunnerverv, planleggingskostnader og vegmerking.
dige vedlikeholdskostnader.
Vedlikeholdskostnader
Det brukes for tiden (2004) en kalkulasjonsrente på 8 % for Kostnader med å holde vegens tilstand innenfor en definert min-
investeringsprosjekter innen vegsektoren, men nivået er under stestandard (vedlikeholdsstandard) i analyseperioden. Det vil van-
vurdering. For nærmere beskrivelse av momenter rundt fast- ligvis være en sammenheng mellom størrelsen på investerings-
settelse av kalkulasjonsrenten henvises det til Ref. 2 og Ref. 4. kostnadene og vedlikeholdskostnadene. Det å heve vegens stan-
dard til et nivå som er over det den hadde i utgangspunktet,
Skattekostnad f.eks. økt bæreevne, vil vanligvis betegnes som rehabilitering.
Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal inkludere kostna- Dersom et alternativ innebærer slike tiltak skal disse kostnadene
dene ved skatte-finansiering, se Ref. 2 og Ref. 4 for en mer detal- også inkluderes i beregningen av levetidskostnadene.
jert beskrivelse. Skattekostnaden er satt til 20 øre pr. krone, dvs.
400 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
Trafikantkostnader Det kan også være aktuelt å beregne en restverdi av kostnaden
Den andelen av de akkumulerte kostnadene trafikantene har ved for den opprinnelige overbygningen, men det er vanlig å
å ferdes på vegen som direkte kan tilskrives vegens tilstand eller beregningsmessig avskrive denne kostnaden til null dersom ana-
forsinkelseskostnader trafikantene påføres ved gjennomføring av lyseperioden er større enn eller lik dimensjoneringsperioden (van-
vedlikeholdstiltak e.l., bør inkluderes i analysen dersom de antas ligvis 20 år for vegoverbygninger).
å være forskjellige for de ulike alternativene. Så lenge løsningene
man skal sammenligne forutsettes å til enhver tid oppfylle vedli- Analyseperiode
keholdsstandarden, er det rimelig å anta at trafikantkostnadene Analyseperioden for investeringstiltak på veger er vanligvis 25 år.
som funksjon av vegtilstand er like store for alle løsningene.
Dersom tiltakene vil innebære store ulemper for trafikantene i Følsomhetsanalyser
form av forsinkelser, bør dette tas hensyn til i analysene. Alle parametrene i en slik analyse er forbundet med større eller
mindre usikkerhet. Det kan derfor være aktuelt å gjennomføre
Trafikantkostnadene kan deles opp i: flere beregninger hvor man varierer de mest usikre parametrene
• Kjøretøykostnader (drivstoff, olje, dekk, avskrivning) mellom det laveste og høyeste nivået man regner som rimelig.
• Tidskostnader (tidsforbruk; avhenger av fart som igjen Ved å se hvordan resultatet av analysen evt. endrer seg ved ulike
avhenger av vegtilstand) verdier av de usikre inngangsparametrene får man en test på
• Ulykkeskostnader hvor robust den opprinnelige konklusjonen var.
• Forsinkelseskostnader (pga. vedlikeholdsarbeid e.l.)
• Nytte av evt. oppskriving av tillatt aksellast V11.3 Skisse til framgangsmåte
Her er en punktvis skisse til framgangsmåte ved beregning av
Ved beregning av trafikantkostnader må man benytte samme levetidskostnader:
enhetskostnader som ved andre konsekvensanalyser (jfr. håndbok 1. Framskaff forutsetninger og prosjekteringsgrunnlag
140 Konsekvensanalyser, Ref. 1). (plandata) og mulighetene for variasjon.
2. Fastlegg mulige alternative utførelser for både investeringstil-
Miljøkostnader tak og påfølgende vedlikeholdstiltak gjennom analyse-
Aktuelle miljøkostnader ved valg av alternativ kan være knyttet til perioden. Pass på å få med alle kostnader som er forskjellige
f.eks. støy, støv, ressursbruk (materialvalg), nedsmussing og luft- for de ulike alternativene. Kostnadskomponenter som er like
forurensing. Som for de andre kostnadene vil det bare være aktu- for alle alternativene behøver ikke inkluderes i analysene.
elt å ta med miljøkostnader i den grad disse antas å være for- 3. Beregn trafikant- og miljøkostnader.
skjellige for de ulike alternativene. Det kan være problematisk å 4. Beregn levetidskostnadene for hvert alternativ.
kvantifisere miljøkostnadene i kroner. For nærmere omtale av mil- 5. Foreta evt. følsomhetsanalyser. Disse bør gjennomføres for
jøkostnader vises det til Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Ref. parametere som er spesielt usikre og/eller har stor
1). innvirkning på levetidskostnadene.
6. Angi evt. ikke-kvantifiserbare faktorer som er forskjellige for
Restverdi de ulike alternativene.
For at de beregnede levetidskostnadene for alle alternative løs- 7. Trekk en konklusjon basert på de gjennomførte analysene.
ninger skal bli sammenlignbare, må man beregningsmessig ta
hensyn til restverdien av siste vedlikeholdstiltak. Det foretas van- V11.4 Eksempel 1: Valg av overbygning
ligvis en lineær avskrivning av den siste forventede vedlike- ved fare for telehiv
holdsaktiviteten i analyseperioden, som vist i figur V11.2. I dette eksemplet står man overfor valget mellom å frostsikre
konstruksjonen for å gardere seg mot telehiv, eller å dimensjonere
på tradisjonell måte etter nivå 1. Det er i dette eksemplet ikke
regnet med noen forskjell i trafikantkostnader da begge alternati-
V vene til enhver tid antas å holde seg innenfor verdiene som er
R
angitt i vedlikeholdsstandarden (Ref. 3).
n N n+L Tid
Ikke frostsikker overbygning:
Figur V11.2 Illustrasjon av restverdiberegning med lineær Dekke: 4 cm Ma
avskrivning Øvre bærelag: 10 cm Eg
Nedre bærelag: 9 cm Ep
Beregning av restverdi ved lineær avskrivning gjøres etter føl- Forsterkningslag: 60 cm Knust grus
gende formel: Antatt dekkelevetid: 8 år
(n + L) – N
RN = · Vn Frostsikker overbygning:
L Dekke: 4 cm Ma
hvor: Øvre bærelag: 10 cm Eg
RN = restverdi av siste vedlikeholdstiltak (Vn) i Nedre bærelag: 9 cm Ep
analyseperioden N Forsterkningslag: 20 cm Knust grus
L = antatt dekkelevetid for vedlikeholdstiltaket i år n Frostsikringslag: 80 cm Ikke telefarlige masser
Antatt dekkelevetid: 12 år
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 401
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
De to overbygningene er like unntatt tykkelsen på forsterkningsla- Oppsummering av følsomhetsanalysen:
get samt frostsikringslaget. Det er kun nødvendig å ta med kost-
nadene som er forskjellige mellom alternativene. Byggekost- Overbygning Levetidskostnad avhengig av
nadene (inkl. 20 % påslag for skattekostnad) for forsterkningslag kalkulasjonsrente
+ frostsikringslag for de to alternativene er beregnet til: 2% 5% 8%
Ikke frostsikker: B0 = 1.200 kr/lm Ikke frosts. 1868 1675 1545
Frostsikker: B0 = 1.450 kr/lm Frostsikker 1688 1617 1568
Endring ÷ 180 ÷ 58 + 23
Aktuelt vedlikeholdstiltak er legging av nytt dekke (90 kg/m2). For v/frostsikker (ca. 10 %) (ca. 3,5 %) (ca. 1,5 %)
den ikke frostsikre overbygningen påregner en også ekstra opp-
retting (30 kg/m2). Dette gir følgende kostnader for hvert vedlike-
holdstiltak (inkl. 20% påslag for skattekostnad):
V11.5 Eksempel 2: Valg av dekketype i by,
Ikke frostsikker: Vn = 400 kr/lm inkl. trafikanteffekter
Frostsikker: Vn = 280 kr/lm Det skal velges dekketype for en travel 2-felts veg i et urbant
strøk. Dekkearbeider antas å skape relativt store trafikkproblemer
Levetidskostnader (8 % kalkulasjonsrente): på vegen, og det antas i dette eksemplet at hvert kjøretøy i
Ikke frostsikker: gjennomsnitt vil få en 10 minutters forsinkelse i perioder når
1.200 + 400 · [0,5403 + 0,2919 + 0,1577- (7/8) · 0,1460] = 1.545 kr/lm dekkearbeid pågår. Det er ikke antatt at en vil få trafikk-
forstyrrelser på andre veger i området. Arbeidet antas å måtte
Frostsikker: foregå på dagtid pga. høy andel privatboliger i området.
1.450 + 280 · [0,3971 + 0,1577 – (11/12) · 0,1460] = 1.568 kr/lm
Plandata:
Selv om den frostsikre overbygningen er 20 % dyrere å bygge er ÅDT = 15 000 (10 % tunge kjøretøy, hvorav 20 busser/time)
de totale levetidskostnadene beregnet å være bare ca. 1,5 % høy- Vegbredde = 8 m
ere enn for den usikrede overbygningen. Lengde på aktuell strekning = 1 km
Følsomhetsanalyse: Billig dekke:
I dette eksemplet er det kun gjennomført en følsomhetsanalyse Kostnad: 600 kr/lm (inkl. 20 % skattekostnad)
mht. kalkulasjonsrenten. Det kunne også vært gjennomført føl- Antatt levetid: 5 år
somhetsanalyser for andre faktorer, f.eks. forventet dekkelevetid.
Dersom man hadde regnet med en kalkulasjonsrente på 5 % ville Dyrt dekke:
levetidskostnadene for de to alternativene blitt som følger: Kostnad: 720 kr/lm (inkl. 20 % skattekostnad)
Antatt levetid: 7 år
Ikke frostsikker:
1.200 + 400 · [0,6768 + 0,4581 + 0,3101- (7/8) · 0,2953] = 1.675 kr/lm Aktuelle vedlikeholdstiltak for begge dekkene er nytt slitelag og
fresing av eksisterende dekke (utført annenhver gang pga. høyde-
Frostsikker: begrensing). Slitelag kan legges på strekningen i løpet av 2
1.450 + 280 · [0,5568 + 0,3101 – (11/12) · 0,2953] = 1.617 kr/lm arbeidsdager, mens fresing kan gjøres på en arbeidsdag.
De totale levetidskostnadene for den frostsikre overbygningen blir Enhetskostnadene for verdsetting av trafikantenes tid er hentet
i dette tilfellet ca. 3,5 % lavere enn for den usikrede overbygning- fra håndbok 140 Konsekvensanalyser (Ref. 1). Når en legger til
en. grunn gjennomsnittlig reisehensiktsfordeling og personbelegg er
verdiene:
Dersom man hadde regnet med en kalkulasjonsrente på 2 % ville
levetidskostnadene for de to alternativene blitt som følger: Lett bil: 82,41 kr/time
Buss: 548,22 kr/time
Ikke frostsikker: (tidsavhengige driftskostn. + passasjerkostn.)
1.200 + 400 · [0,8535 + 0,7284 + 0,6217– (7/8) · 0,6095] = 1.868 kr/lm Tunge kjt: 320,72 kr/time (tidsavhengige driftskostnader)
Frostsikker: Antar at gjennomsnittlig trafikk pr. time på dagtid er ca. 1250
1.450 + 280 · [0,7885 + 0,6217 – (11/12) · 0,6095] = 1.688 kr/lm (dvs. dobbelt så høy timetrafikk sammenlignet med om trafikken
var jevnt fordelt over døgnet) fordelt på:
Ved bruk av en såpass lav kalkulasjonsrente får man en større
forskjell i favør av den frostsikre overbygningen. Denne har nå 1126 lette kjt/time
beregningsmessig ca. 10 % lavere levetidskostnader. 104 tunge kjt./time
20 busser/time
402 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
Hver time med vedlikeholdsarbeid gir følgende forsinkelseskost-
nader for trafikantene:
(1/6) · (1126 · 82,41 + 104 · 320,72 + 20 · 548,22) = 22.852 kr/time
For hver gang vedlikehold gjøres på vegen fører dette til følgende
ekstrakostnader for trafikantene, omregnet til kroner pr. løpeme-
ter veg (8 timer vegarbeid pr. dag):
Slitelag (2 dagers arbeid):
2 · 8 · 22,852 Kr
= 366
1000 lm
Fresing (1 dags arbeid) :
1 · 8 · 22,852 Kr
= 183
1000 lm
De totale levetidskostnadene for de to alternativene kan nå
beregnes.
Levetidskostnader:
Billig dekke:
600 + (600 + 366) · (0,6806) + (120 + 183) · (0,4632) + (600 + 366) ·
(0,3152) +(120 + 183) · (0,2145) = 1767 kr/lm
(inkl. trafikantenes forsinkelseskostnader)
Uten forsinkelseskostnadene er vegholders del av levetidskostna-
dene er 1279 kr/lm
Dyrt dekke:
720 + (720 + 366) · (0,5835) + (120 + 183) · (0,3405) + (720 + 366) ·
(0,1987) – (3/7) · 720 · 0,1460 = 1628 kr/lm
(inkl. trafikantenes forsinkelseskostnader)
Uten forsinkelseskostnadene er vegholders del av levetidskostna-
dene 1279 kr/lm
Når trafikantenes kostnader ved forsinkelse tas med gir det
“dyre” dekket en levetidskostnad som er ca. 8 % lavere enn det
“billige” dekket. Dersom en ikke hadde tatt hensyn til merkostna-
dene for trafikantene er de to alternativene likeverdige.
V11.6 Referanser
1. Statens vegvesen: Konsekvensanalyser; Del I Prinsipper
og metodegrunnlag. Håndbok 140. Vegdirektoratet,
Oslo 1995.
2. Statens forvaltningstjeneste, Finansdepartementet:
Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 2000
3. Statens vegvesen: Standard for drift og vedlikehold.
Håndbok 111. Vegdirektoratet, Oslo 2003.
4. Finans- og tolldepartementet: Rundskriv om behandling
av diskonteringsrente m.m. R-14/99. Oslo 1999.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 403
Vedlegg 11 – Metodikk for beregning av levetidskostnader
404 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 12 – Enheter
Vedlegg 12
– Enheter
For bruk av enheter gjelder generelt Norsk Standard NS-ISO 1000. Følgende grunnstørrelser og grunnenheter gjelder i SI (Det internasjo-
nale enhetssystem):
Grunnstørrelse Grunnenhet Symbol
lengde meter m
masse kilogram kg
tid sekund s
elektrisk strøm ampere A
temperatur kelvin K
lysstyrke candela cd
Av grunnstørrelsene er bl.a. følgende enheter avledet og gitt eget navn:
Størrelse Enhet Symbol
kraft newton N
frekvens hertz Hz
trykk, spenning pascal Pa
energi, varme, arbeid joule J
effekt watt W
Andre enheter kan også benyttes sammen med SI-enhetene på grunn av deres praktiske betydning:
Størrelse Navn Symbol Andre enheter
areal kvadratmeter m2 1 km2 = 1000 000 m2
1 ar (a) = 100 m2
1 dekar (daa) = 1000 m2
1 hektar (ha) = 10 000 m2
volum kubikkmeter m3 liter, 1 l = 1 dm3 = 0,001 m3
milliliter, 1 ml = 1 cm3 = 0,000 001 m3
masse kilogram kg gram, 1 g = 0,001 kg
tonn, 1 t = 1000 kg
densitet kilogram per kubikkmeter kg/m3 1 Mg/m3 = 1 t/m3 = 1 kg/dm3 = 1 kg/l = 1 g/cm3
trykk pascal Pa 1 Pa = 1 N/m2, 1 MPa = 1 N/mm2
temperatur grad Celsius ºC
For å få tall som er lettere å arbeide med, gjerne tall mellom 0,1 og 1000, kan enhetene kombineres med prefikser:
Navn Symbol Potens Faktor Navn Symbol Potens Faktor
giga G 109 1 000 000 000 desi d 10-1 0,1
mega M 106 1 000 000 centi c 10-2 0,01
kilo k 103 1 000 milli m 10-3 0,001
hekto h 102 100 mikro µ 10-6 0,000 001
deka da 101 10 nano n 10-9 0,000 000 001
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 405
Vedlegg 12 – Enheter
406 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
Vedlegg 13
– Ordforklaringer
Enkelte av begrepene i listen er ikke omhandlet i Håndbok 018, avvanningssystem, separat
men er tatt med for å komplettere oversikten. Det vises også til Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskil-
ordforklaringer i Håndbok 017, Veg- og gateutforming, samt NS te avløpsledninger.
3420.
avvik
abrasjonsverdi Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav. (Håndbok 144)
Uttrykk for et steinmateriales slitestyrke. Uttrykkes som volumtap
i cm3 ved et bestemt slitasjearbeid på et standardisert prøvestyk- bindlag (asfalt)
ke. (Abrasjonsverdi er i nye Håndbok 018 erstattet av mølleverdi.) Nedre del av asfaltdekket, dvs. lag mellom slitelag og bærelag.
aksellast bindemiddel
Total belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget. Se bitumen og polymermodifisert bindemiddel.
amin bitumen
Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer som inneholder aminogrup- Fellesbetegnelse for faste eller flytende hydrokarboner. Naturlig
pen – NH2. I denne sammenheng brukes betegnelsen om de ami- forekommende eller framstilt ved raffinering av jordolje. Brukes
ner som virker vedheftningsfremmende mellom steinmaterialer og bl.a. som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Graderes
bindemiddel. etter penetrasjon eller viskositet (myk bitumen).
armert jord bitumenemulsjon
Jordkonstruksjoner forsterket med kunstige materialer med det Bitumen som er emulgert i vann. Brukes til klebing og som binde-
formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. middel ved framstilling av asfaltmasse. Se også emulsjon.
bæreevne, deformasjoner og stabilitet.
bitumenløsning
asfalt Bitumen som midlertidig er gjort flytende ved tilsetting av lettere
En ensartet blanding av steinmaterialer og bitumen. Det finnes en oljer. Brukes bl.a. som bindemiddel til overflatebehandling og
rekke ulike typer og varianter. penetrasjonsdekke.
asfaltgranulat bitumenstabilisering (bærelag)
Se asfalt, knust. Stabilisering av grus på veg ved fresing og tilsetting av bitumi-
nøst bindemiddel.
asfalt, knust (Ak)
Sortering produsert ved granulering eller nedknusing av asfaltav- Benkelmansbjelke
fall (fresemasser eller oppgravde asfaltflak) og eventuelt tilsatt Utstyr for måling av bæreevne. Består av en ca. 4 m lang bjelke til
steinmateriale. måling av nedbøyningen under en gitt belastning. Nedbøyningene
gir uttrykk for vegens bæreevne.
avløpsledning
Rør med tette vegger som fører vann fra samlekummer for drens- bæreevne
vann, overflatevann og spillvann til avløp. Den største aksellast en veg kan ta over en tidsperiode (dimen-
sjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedli-
avrenningsfaktor (C) kehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen kan
Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et område bl.a. fastsettes ved nedbøyningsmålinger. Nedbøyningene og der-
som renner bort som overflatevann. med bæreevnen kan variere sterkt gjennom året.
avvanningssystem bæreevnegrupper
Sammenhengende system av avvanningskonstruksjoner for opp- Bæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7
samling og bortledning av vann fra vegområdet. for dimensjoneringsformål.
avvanningssystem, kombinert bærelag
Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles Det øverste lag under vegdekket. Deles ofte i nedre og øvre bære-
avløpsledninger. lag. Hovedfunksjonen til bærelaget er å oppta spenninger knyttet
til ringtrykk. Se også forsterkningslag.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 407
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
bærelagsindeks (BI) dypsprengning
Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra vegens overflate Løssprengning av fjell til bestemt nivå under teoretisk traubunn.
og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastforde-
lingskoeffisient < 1,25. ekvivalente 10 tonns aksler, N
Se trafikkbelastning, N.
CBR-verdi
Uttrykk for et materiales skjærstyrke. Bestemmes gjennom et ekvivalentverdi
standardisert trykkforsøk. (CBR = California Bearing Ratio). Et lags lastfordelingskoeffisient multiplisert med lagtykkelsen.
CEN E-modul (elastisitetsmodul/-verdi)
Forkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk Forholdet mellom påført spenning (belastning) og elastisk
standardiseringsorganisasjon). deformasjon. Kan i felt bestemmes bl.a. ved platebelastningsfor-
søk og fallodd, i laboratoriet bl.a. ved treaksialforsøk.
DCP
Stålstang med kon spiss som slås ned i/gjennom vegoverbygning- emulsjon
en. (DCP = Dynamic Cone Penetrometer). Væske hvor ikke blandbare stoffer holdes oppslemmet i en finfor-
delt tilstand, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff
DCP-verdi (emulgator). Avhengig av brytningstiden skilles det mellom raskt
Et uttrykk for materialstyrke, i hovedsak skjærmotstanden, målt brytende (labile) og sakte brytende (stabile) emulsjoner.
med DCP. DCP-verdien uttrykkes i mm nedsynkning av stålstang-
en pr. slag. DCP-verdien kan omregnes til CBR-verdi. erosjon
Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen.
DCP-profil
DCP-verdien opptegnet som funksjon av dybden fra overflaten. fallodd
Profilet kan omfatte materialene i vegens overbygning og i under- Utstyr for måling av en vegs bæreevne. Måler nedbøyningen og
grunnen. krumningen på et vegdekke ved at vegen utsettes for støtbelast-
ning.
dekkeindeks (DI)
Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra vegens overflate fallprøve
og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastforde- Normert prøvemetode til undersøkelse av et steinmateriales korn-
lingskoeffisient < 2,5. form og motstandsdyktighet mot mekaniske påvirkninger ved
bestemmelse av flisighetstall og sprøhetstall. Er i den nye
dekkelevetid, funksjonell Håndbok 018 erstattet av Los Angeles-test og flisighetsindeks.
Den dekkelevetid som registreres fra dekket er nylagt og fram til
utløsende vedlikeholdsstandard er nådd. (Funksjonell dekkelevetid fiberduk
kan fastlegges ut fra årlige tilstandsregistreringer for spor og Permeabel duk som hovedsakelig brukes til separasjon av gode
jevnhet.) og dårlige masser, eller som filter. Visse duker har også en
armeringsfunksjon. Betegnelsene geotekstil og fiberduk brukes
dekkelevetid, normert om hverandre. Se også geotekstil.
Den dekkelevetid som bør forventes på en veg som er dimensjo-
nert riktig og under forutsatte klima- og belastningsforhold. filler
Steinmateriale med kornstørrelse < 0,063 mm. Handelsvaren filler
densitet skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier,
Masse pr. volumenhet. blant annet kreves at minst 70 % er < 0,063 mm.
drensgrøft, lukket filterlag
Drensgrøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør for Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen
samling og bortledning av drensvann. mellom planum og forsterkningslaget.
Dynaflect filterkriterium (mellom jordarter)
Utstyr for måling av bæreevne. Måler nedbøyningen og krum- Forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to
ningen på et vegdekke ved at vegen under dynamisk belastning kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal
settes i svingninger. (For måling av bæreevne er nå fallodd mer trenge inn i hverandre, samt at det groveste materialet er drene-
benyttet.) rende i forhold til det fineste.
dypdrenering filterkriterium (mellom jord og fiberduk)
Fellesbetegnelse på dreneringsmetode hvor overskuddsvann fra Forholdstall mellom kornstørrelser i jordarten og porestørrelser i
vegens underbygning eller undergrunn føres ut til terrengoverfla- fiberduk, for å sikre at fiberduken slipper gjennom vann uten å
ten eller ned til drenerende lag. tettes til.
408 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
finpukk friksjonsjordart
Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jord-
f.eks. 11/16 mm. artens skjærstyrke skyldes friksjon (motsatt: jordart, kohesiv).
fjell, knust (Fk) friksjonskoeffisient
Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med Ubenevnt tall som angir friksjonsforholdet mellom to flater/mate-
øvre nominelle kornstørrelse i området 16-63 mm og bestemte rialer. Definert som forholdet mellom friksjonskraften og normal-
krav til kornkurve og andre egenskaper. Med knust fjell menes kraften.
også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm.
frostmengde
flisighetsindeks (FI) Produktet av antall timer (evt. døgn) i et år med temperatur
Karakteristikk av kornform, bestemt ved sikting av fraksjoner i lavere enn 0 °C og den gjennomsnittlige temperaturen i denne
området 4-80 mm på kvadratsikt og stavsikt. Den totale flisig- tiden. Uttrykkes ofte i timegrader (evt. døgngrader).
hetsindeksen beregnes som den totale massen av korn som pas-
serer gjennom stavsiktene, uttrykt i prosent av prøvens totale frostsikringslag
tørrmasse. Den del av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å
hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn eller under-
flammepunkt bygning.
Den laveste temperatur en brennbar væske har når dampen fra
væsken antennes av åpen flamme. funksjonskrav
Krav til funksjon, ytelse, levetid mv., for et vegelement (for eksem-
flisighetstall (f) pel vegdekke) eller for vegkonstruksjonen som helhet, som alter-
Karakteristikk av forholdet mellom et korns bredde og tykkelse nativ til detaljerte krav til materialets enkeltegenskaper eller kon-
bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve). Er i den struksjonens utførelse.
nye Håndbok 018 erstattet av Los Angeles-test og flisighets-
indeks. fylling, lett
Vegfylling som pga. stabilitets- eller setningsforhold bygges opp
flyt av materialer som er vesentlig lettere enn vanlige fyllmasser (ofte
Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) 0,02 til 0,1 t/m3 mot vanlig ca 2 t/m3 ).
for den deformasjon et standardisert prøvestykke får før maksi-
mal deformasjonsmotstand oppnås under standard Marshall-for- fyllingshøyde
søk (se Marshallprøve). Høydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot.
flytegrense (wL) geokompositter
Det vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart Kombinasjon av flere lag geotekstiler eller geotekstilbeslektede
går over fra plastisk til flytende tilstand. Bestemmes med produkter.
Casagrandes flytegrenseapparat (støtflytegrense), eller ved inn-
trykking av en standardisert konus (konusflytegrense). geonett
Nett med hovedfunksjon armering av veger, plasser, fyllinger og
forkiling støttekonstruksjoner.
Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller
asfalterte materialer. geomembran
En impermeabel membran som skal hindre vanngjennomgang.
forsegling
Overflatebehandling med bruk av mindre enn 0,5 kg/m2 binde- georadar, georadarmålinger
middel, avstrødd med sand eller asfalterte materialer. Utføres for Utstyr og metodikk for ikke-destruktiv undersøkelse av lagdeling
å tette og stabilisere et dekke. og vanninnhold i vegkonstruksjoner basert på registrering av vari-
erende dielektrisitetskonstant som følge av at bl.a. materialenes
forsterkningslag vanninnhold varierer.
Lag i vegens overbygning, mellom planum og bærelag.
Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at under- geosynteter
grunnen ikke overbelastes. Se også bærelag. Fellesbetegnelse på geotekstiler, geonett, geomembraner, skum-
plast (til lett fylling og isolasjon), osv.
forvitring
Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger geotekstil
og kjemiske stoffer. Plane og permeable tekstiler eller duker brukt i geotekniske og
byggtekniske områder. (Mrk.: Brukes her som fellesbetegnelse for
fraksjon geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter. Disse kan være
Se kornfraksjon. basert på polymere eller naturlige råstoffer og ulike fremstillings-
måter.) [NS 3420 I5] Se også fiberduk.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 409
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
gjenbruk hjelpesluk
Ny utnyttelse av et materiale tidligere brukt i byggearbeider etter Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sand-
at materialet er bearbeidet, f. eks. gjenbruk av asfalt. fang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig
sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig led-
gjenbruksasfalt (Gja) ning (< 5 m), og med så godt fall som mulig.
Betegnelse på bærelag eller vegdekke der bruken av gamle asfalt-
masser skjer på en slik måte eller i et slikt omfang at det ikke hulrom
lenger er relevant å nytte spesifikasjonene for de normerte I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkor-
massetypene. nene som ikke er fylt med bindemiddel (vanligvis målt i prøver av
ferdig dekke). Hulrommet angis i prosent av totalt volum.
gjenbruksbetong (Gjb)
Forsterkningslag- eller bærelagmasse som består hovedsakelig av humus
resirkulert knust betong eller blandet masse (knust betong og Delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer.
tegl).
hydrometeranalyse
gjenvinning Se slemmeanalyse.
Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Stadig flere gjen-
vinningsmaterialer finner anvendelse i vegbygging. Se gjenbruk. indeksmetoden
Metode for å styrkeberegne en vegkonstruksjon. Materialene i
graderingstall (Cu) undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreev-
Forholdet mellom kornstørrelsene (d), normalt ved 60 % og 10 % ne de forskjellige materialtyper har, og materialene i overbygnin-
gjennomgang i en kornkurve, dvs. Cu=d60/d10. gen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelings-
koeffisienter.
grensekurver
Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger. inspeksjonskum
Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde
grunnsprengning ledninger i grunnen.
Løssprengning av fjell til teoretisk planum.
instabilitet
grunnvann Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deforma-
Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer sjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger.
og sprekker er fylt med vann.
jevnhet
grunnvannstand Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles
Grunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte
vann. måleutstyr basert på laser og ultralyd.
grus jevnhet (IRI)
Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på
mm) er den dominerende. kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (Inter-
national Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m.
grus, knust (Gk)
Bærelagsmateriale av naturlig forekommende steinmateriale i jordart, kohesiv
blanding med nedknuste overstørrelser, med bestemte krav til Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentlige del av skjærstyr-
kornkurve og andre egenskaper. ken skyldes kohesjon i massene (motsatt: friksjonsjordart).
grusveg jordart, telefarlig
Veg med slitelag av grus. Jordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapil-
lært til frostsonen.
hardhet
1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved jordmasser
penetrasjonsmåling. Løsmasser som består av naturlig forekommende løsavleiringer
2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk fra leire til og med grusfraksjonen.
i prøvestykke med belastet standardstempel.
kalkstabilisering
helårsbæreevne Innblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for
Se teleløsningsbæreevne. å oppnå øket bæreevne.
410 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
klebing kornstørrelse, maksimal
Bruk av bituminøst bindemiddel for å sikre god heft til underlig- Maskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av stein-
gende bundne lag (asfalt, betong, Cg). materialet passerer. Se kornstørrelse.
knust asfalt kornstørrelse, nominell (d og D)
Se asfalt, knust (Ak). Kornstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre, D =
øvre nominelle kornstørrelse). Over- og understørrelse aksepteres
kohesjonsjordart innen visse grenser.
Se jordart, kohesiv.
krakelering
kompaktering Uregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overfla-
Se komprimering. ten av veg med fast dekke.
komprimering kult
For granulære materialer: Tilførsel av komprimeringsarbeid (val- Knuste steinmaterialer med øvre nominelle kornstørrelse i områ-
sing, stamping, annen energi) for å oppnå en bestemt komprime- det 80 til 300 mm, f.eks. 22/150 mm.
ringsgrad / lagringstetthet og stabilitet på materialet.
kulvert
komprimeringsgrad (asfalt) Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og
Forholdet mellom dekkets densitet ρd i felt og referansedensitet åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m. Kulvert med lysåp-
bestemt ved komprimering av massen i lab etter Marshall- ning større enn 2,5 m betegnes som bru. Kulvert med maks. 1 m
metoden. Uttrykkes i prosent. fri åpning betegnes som stikkrenne.
komprimeringsgrad (steinmateriale) kum (inntakskum)
Forholdet mellom materialets tørre densitet i felt og den referan- Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan
sedensitet en standard komprimeringsutførelse i lab, f.eks. være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen
Standard Proctor eller Modifisert Proctor, gir. Uttrykkes i prosent. kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kum-
men. Se også sandfang.
kontroll
Vurdering av overensstemmelse ved hjelp av observasjon og kvalitet
bedømmelse som følge av målinger, tester og inspeksjoner. (Etter Evnen som et sett av iboende egenskaper hos et produkt, et sys-
Håndbok 144.) tem eller en prosess har til å oppfylle behov og forventninger fra
kunder og andre interesseparter. (Etter Håndbok 144.)
kontursprengning
Sprengningsmetode for å oppnå en bestemt kontur i skjærings- kvalitetsplan
skråningen. Dokument som fastsetter hvilke prosedyrer og tilhørende ressur-
ser som skal anvendes av hvem og når i et spesielt prosjekt, pro-
kornform dukt, prosess eller kontrakt. (Etter Håndbok 144.)
Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller
flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tyk- lastfordelingskoeffisient
kelse. Se også flisighetsindeks. Tallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til å fordele
trafikkbelastningene. I Norge er referansematerialet forsterknings-
kornfraksjon lagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0.
Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte
yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering. ledningsgrøft
Grøft for rørledninger eller kabler.
korngradering
Kornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve. leire
Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med korn-
kornkurve størrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm).
Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se
siktekurve. leire, overkonsolidert
Leire som tidligere har hatt større belastning.
kornstørrelse
Minste fri maskevidde/åpning i et maskesikt eller platesikt som lettklinker
kornet kan passere ved sikting. dx angir kornstørrelsen ved x % Granulært materiale produsert ved oppvarming av leire i roterovn
gjennomgang. Se kornstørrelse, nominell og kornstørrelse, maksi- ved ca 1200 °C (Leca).
mal.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 411
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
levetid, vegdekke materialer, velgraderte
Se ”dekkelevetid, normert” og ”dekkelevetid, funksjonell”. Tidligere benyttet betegnelse for bærelagsmaterialer av naturgrus
eller knust fjell. Nå mest benyttet som generell betegnelse på
levetidsfaktor, vegdekke sand/grus eller andre løsmasser evt. knuste masser uten spesifi-
Forholdet mellom funksjonell dekkelevetid og normert dekkeleve- sert bruksområde. Velgradert materiale har graderingstall større
tid. (Se også ”dekkelevetid, normert” og ”dekkelevetid, funksjo- enn 15. (Se graderingstall)
nell”.)
materialkoeffisient
lineær krymp, LS-verdi Se lastfordelingskoeffisient.
Linær krymp for en jordart er lengdereduksjonen av en preparert
prøve, uttrykt i prosent av lengden før tørking, når prøvens vann- materialtak
innhold reduseres fra flytegrensen til ovnstørket tilstand. (LS = Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til overbygning-
Linear Shrinkage) en.
Los Angeles-verdi morene
Uttrykk for et materiales motstandsevne mot mekanisk nedknu- Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og
sing ved prøving i Los Angeles-trommel etter standardisert prose- avsatt direkte av en bre. Morene er gjerne usortert, dvs. at alle
dyre. kornstørrelser kan være til stede.
Marshall-prøve motfylling
Standardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bitu- Opplag av masse for å sikre stabiliteten i et område.
minøse masser. Se flyt og stabilitet.
myk bitumen
maskesikt Bindemiddel ved fremstilling av mykasfalt. Se også bitumen.
Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trå-
dene (motsatt: platesikt). mykningspunkt (bitumen)
Måleparameter hos bitumen. Refererer til en standardisert måle-
maskevidde metode, og angir den temperatur hvor en stålkule av bestemt
Den frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaske- masse gir en viss deformering av et spesifisert bindemiddelsjikt.
sikt (stavsikt).
mølleverdi (Mv)
maskinkult Uttrykk for et materiales motstandsevne mot slitasje ved prøving i
Se kult. kulemølle.
massetak N, sum ekvivalente 10 tonns aksler
Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til underbyg- Se trafikkbelastning, N.
ningen.
overbygning
masseutskiftning Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Over-
Fjerning av uegnede løsmasser som erstattes med masser av bygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk),
ønsket kvalitet. forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag).
materialer, ensgraderte Ottadekke
Løsmasser med graderingstall under 5. Se overflatebehandling.
materialer, mekanisk stabiliserte overflatebehandling
Bærelagsmateriale hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk Spesiell asfaltdekketype som produseres på vegen. Fremstilles ved
påvirkning (komprimering) uten tilsetting av stabiliserende midler spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølgende
som bitumen, sement e.l. påføring av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utfø-
res spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk
materialer, middels graderte av grus kalles dekket også for Ottadekke.
Løsmasser med graderingstall mellom 5 og 15.
overheng
materialer, selvdrenerende Fjell som henger ut over grøft eller vegkropp.
Et materiale er vanligvis selvdrenerende dersom mindre enn 8 %
av materialet mindre enn 20 mm passerer 63 µm siktet (se også overstørrelse
vannømfintlighet). Andel korn i en sortering som er større enn øvre nominelle korn-
størrelse (D). Mengden angis i masseprosent av det samlede
materialet.
412 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
overvannsledning polystyren, ekstrudert (XPS)
Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer Smeltet polystyren som under høyt trykk ekstruderes gjennom en
til naturlig avløp. dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring.
pall poretall (e)
Naturlig eller utsprengt avsats i fjell/steinbrudd. Forholdet mellom jordmassens totale porevolum og jordparti-
klenes sammenlagte faste volum.
pallhøyde
Høyden av den pall som skal sprenges i en operasjon. porøsitet (n)
Forholdet mellom volumet av luft og vann i en jordartsprøve og
penetrasjon (bitumen) prøvens totalvolum. Uttrykkes normalt i %.
Måleparameter for klassifisering av bitumen. Penetrasjonen
bestemmes ved den dybde en bestemt nål synker ned i et stoff presplitt
ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis Spesiell form for kontursprengning for å oppnå mest mulig plane
med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm. skjæringsskråninger.
penetrasjonsdekke Proctor, modifisert
Penetrert pukk (Pp) som er forkilt ved nedvalsing av ubehandlet Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste
eller asfaltert steinmateriale. tørrdensitet for jordarter. Utføres ved at materialet komprimeres i
5 lag i en standardisert form med en 4,8 kg stamper med 45 cm
penetrasjonsindeks fri fallhøyde.
Uttrykk for et bitumens temperaturfølsomhet.
Proctor, standard
permeabilitet (k) Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste
Uttrykk for et materiales vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s. tørrdensitet for jordarter. Utføres ved at materialet komprimeres i
3 lag i en standardisert form med en 2,63 kg stamper med 30 cm
planum fri fallhøyde.
Overflaten av underbygningen. Se også traubunn.
profilsprengning
plastisitetsgrense (wp) Se kontursprengning.
Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jord-
art i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jord- proporsjonering
arten til en 3 mm tykk tråd. Prosessen med å finne optimale blandingsforhold mellom
bestanddelene i et sammensatt materiale, f. eks. asfalt og betong,
plastisitetsindeks (Ip) for at de ønskede material-egenskaper skal bli oppnådd (”mix
Differansen mellom flytegrense og plastisitetsgrense. design”).
platebelastningsforsøk pukk
Metode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elas- Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-80 mm,
tisk deformasjon på et lag i en vegkonstruksjon. Brukes til måling f.eks. 32/63 mm.
av en vegs E-modul eller bæreevne og til kontroll av komprime-
ringsgraden. pukk, forkilt (Fp)
Bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi
platesikt laget økt stabilitet.
Sikt av plater med utstansede åpninger (motsatt: maskesikt).
pukk, penetrert (Pp)
poleringsmotstand Pukklag som er sprøytet/penetrert med bitumen og forkilt i over-
For et steinmateriale uttrykt ved poleringsverdi (PSV = Polished flaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer.
Stone Value).
rettholt
polymermodifisert bindemiddel 3-5 m langt bord for måling av overflaters jevnhet.
Bindemiddel som er tilsatt polymerer, med den hensikt å forbedre
asfaltdekkets egenskaper (tåle større påkjenninger fra trafikk og romvekt
klima). Se densitet.
polystyren, ekspandert (EPS) sand
Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater eller Naturlig forekommende steinmateriale hvor sandfraksjonen (0,06-
blokker av forskjellig størrelse. Brukes først og fremst som lett 2,0 mm) er den dominerende.
fyllmasse.
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 413
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
sandfang med karakteristisk sortering ca. 10/50 mm og løs romvekt (bulk-
Kum hvor bunnen ligger 80-100 cm dypere enn utløpsrøret for at densitet) ca. 180-250 kg/m3.
sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsled-
ningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slu- slemmeanalyse
krist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet. Metode for bestemmelse av kornkurven under 0,063 mm korn-
størrelse.
sandfangskum
Kum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam slitelag
osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås. Det øverste laget i et vegdekke. Settes sammen / designes for å
kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger.
separasjon
Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et materiale som slitestyrke (SPSV)
gjør at dette blir mindre homogent. Dekkets evne til å motstå piggdekkslitasje. Måles i cm3 bortslitt
dekkemateriale pr. vegkilometer, for en personbil med pigger på 4
sidegrøft, dyp hjul. (SPSV = Spesifikk Piggdekk Slitasje, Volum)
Åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflate-
vann og drensvann. sommerbæreevne
Den største aksellast som en veg kan utsettes for utenom teleløs-
sidegrøft, grunn ningsperioden over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden)
åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflate- uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en
vann. nedre akseptabel grense.
sidetak sommerdøgntrafikk (SDT)
Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til vegkroppen. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni,
Se massetak og materialtak. juli og august dividert med faktoren (365/4).
sikteanalyse sortering
Metode til bestemmelse av kornkurven ved sikting av materialet Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle kornstør-
gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) relse (d/D). Se også kornstørrelse, nominell.
og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt).
sprøhetstall
siktekurve Karakteristikk av et steinmateriales evne til å tåle slagpåkjenning-
Kornkurve bestemt ved sikteanalyse. er bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve). Er i
nye Håndbok 018 erstattet med Los Angeles-verdi.
silt
Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den domi- stabilisering
nerende. Forbedring av et materiales byggetekniske egenskaper ved meka-
nisk bearbeiding og/eller tilsetting av for eksempel bitumen, kalk
singel eller sement.
Naturlig forekommende steinmateriale med sortering innenfor
området 4-80 mm, f.eks. 16/50 mm. stabilitet
Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved
skadegradstetthet dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E-modul,
Antall ulykker veid etter alvorlighetsgrad pr. km og år CBR- verdi, Marshallverdi (se Marshallprøve) m.v.
(ulykker/km/år).
stavsikt
skjærfasthet, udrenert (su ) Sikt med parallelle stenger i lik avstand (langmaskesikt).
Skjærspenning ved brudd i finkornige jordarter som følge av hur-
tig belastning (relativt hurtig belastning slik at porevannet ikke steinmasser
dreneres ut). Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt
sprengt fjell med forskjellig stykkfall.
skumbitumen
Oppvarmet bitumen som er midlertidig skummet ved tilsetting av steinmateriale
små mengder vann. Teknikken brukes ved bitumenstabilisering og Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust ber-
produksjon av skumgrus (Sg). gartsmateriale (som brukes ved vegbygging).
skumglass, granulat steinmel
Produkt til frostsikring og lett fylling, basert på glassavfall som Knust steinmateriale med øvre nominelle kornstørrelse < 4 mm.
gjennom en industriell prosess omdannes (skummes) til granulat
414 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
stikkrenne tillatt aksellast (veg)
Kulvert med maks. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen.
men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som
kummer og støtteskjold. tillatt aksellast (kjøretøy)
Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkor-
stivhet (asfalt) tet).
Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Forholdet
mellom stabilitet og flyt målt på Marshallprøve. tilsetningsstoffer
Fellesbetegnelse for materialer som tilsettes som del av eller i til-
styrkeindeks (SI) legg til et bindemiddel for å forbedre eller forandre egenskaper
Summen av ekvivalentverdiene for alle lag i en vegoverbygning ved det ferdige dekket.
ned til undergrunnen.
tilslag
subbus Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt, betong og
Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de sementstabiliserte materialer.
ønskede kornfraksjoner er tatt ut.
tilslag, resirkulert
telebrudd Tilslag fra bearbeiding av materialer tidligere brukt i bygg- og
Brudd i vegdekket hvor telefarlig materiale fra underlaget trenger anleggsbransjen eller fra restbetong. Se asfalt, knust, gjenbruks-
opp. betong og gjenbruksasfalt.
telefarlig jordart trafikkbelastning, N
Se jordart, telefarlig. N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjo-
neringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen
telefarlighetsgrad beregningsmessig skal tåle. For beregning av N, se vedlegg 4.
En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke
telefarlig) til T4 (meget telefarlig). trafikkgrupper
Inndeling av trafikkbelastning i grupper (trafikkgruppe A t.o.m. F)
telehiv som funksjon av sum ekvivalente 10 tonns aksler i dimensjo-
Løfting som følge av frost og påfølgende teledannelse i underlig- neringsperioden.
gende telefarlige jordarter.
trafikkmengde
teleløsning Se årsdøgntrafikk.
Den periode hvor telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen
er på sitt laveste. traubunn
Se planum. (Traubunn brukes ofte om planum i skjæring.)
teleløsningsbæreevne
Den største aksellast som en veg kan utsettes for på helårsbasis understørrelse
over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens Andel korn i en sortering som er mindre enn nedre nominelle
kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre aksep- kornstørrelse (d). Mengden angis i masseprosent av det samlede
tabel grense. Kan bestemmes på grunnlag av oppgraving (indeks- materialet.
metoden) eller ved nedbøyningsmålinger gjennom flere
teleløsningsperioder. utkiling
Kileformet utskifting av berg eller løsmasser i overgangen mellom
telerestriksjoner soner med ulik bæreevne.
Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden.
Teleløsningsperioden er den periode hvor telen går ut av vegkrop- valsebetong
pen, og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste. Jordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan komprime-
res med vibrerende vals like etter utleggingen.
teleskader
Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i over- vanninnhold
bygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsnings- Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoff-
perioden. Se også telebrudd. mengden.
terrenggrøft (overvannsgrøft) vanninnhold, optimalt
Åpen grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfo- Det vanninnhold et materiale må ha for å gi størst tørrdensitet
ten for avskjæring og bortledning av vann. ved en gitt komprimeringsenergi. Ved komprimering i felt vil det
gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret, og
ofte være forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel
Proctorforsøk i lab. (Se Proctor.)
Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005 415
Vedlegg 13 – Ordforklaringer
vannømfintlighet
Stabilitetsegenskap ved påvirkning av vann. Et materiale er van-
ligvis vannømfintlig dersom minst 8 % av materialet mindre enn
20 mm passerer 63 µm siktet. (Se også materialer, selvdrene-
rende.)
vedheftningsmidler
Stoff som tilsettes et bituminøst bindemiddel for å bedre vedheft-
ningen til steinmaterialet. Se amin.
vegdekke
Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag
og et bindlag.
vegfylling
Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning
og vegens planum.
vegkonstruksjon
Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. under-
bygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende
karakter som rekkverk, avvanningssystem osv.
vegolje
Blanding av bitumen, tungolje og petroleum. Vegolje anvendes
som bindemiddel i oljegrus. Bruk av vegolje er i de senere år
betydelig redusert til fordel for mykbitumen.
vegskjæring
Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning
og vegens planum.
viskositet, dynamisk
Egenskap ved væske som flyter eller utsettes for flyt. Uttrykker
forholdet mellom spenningen og hastighetsgradienten (forandring
av hastighet pr. lengdeenhet).
viskositet, kinematisk
Dynamisk viskositet dividert med væskens densitet.
våtsikting
Vasking av materiale før sikteanalyse, hvis materialet inneholder
finstoff som kitter stein-partiklene sammen. Utføres for å få en
mest mulig korrekt kornkurve for materialet (se sikteanalyse).
årsdøgntrafikk (ÅDT)
Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet
av ett år, dividert med 365.
årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)
Det totale antall tunge kjøretøy (registrert/tillatt totalvekt > 3,5
tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert
med 365.
416 Håndbok 018 Vegbygging - Januar 2005
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.