Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-Hondbok-018-vedlegg-2009.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
TILLEGG TIL HÅNDBOK 018,
JANUAR 2009
VIKTIG NYTT:
Følgende deler er oppdatert:
Utdrag kap. 5 (bituminøse bærelag Ag og Ap)
Kap. 6 (Vegdekker)
Vedlegg 10 (Bindemidler)
Øvrige kapitler/vedlegg i håndbok 018 er
uendret, for disse gjelder 2005-utgaven inntil
videre.
VIKTIG INFORMASJON:
(lages også som eget rundskriv)
Oppdatering av håndbok 018 Vegbygging, kap. 6 / Vedlegg 10, for 2009
Håndbok 018 Vegbygging, Kap. 6 (Vegdekker) og Vedlegg 10 (Bindemidler), er oppdatert
for 2009 og blir gjort tilgjengelig på internettsidene for dekkevedlikehold/asfaltkontrakter, og
i håndbokoversikten, se www.vegvesen.no.
Oppdateringen gjelder hovedsakelig asfaltdekker og bindemidler til disse. Blant oppdateringer
og andre nyheter nevnes:
• Steinmaterialkravene er justert, bl.a. retting av feil som var i 2008-utgaven kap. 6.
• Omredigert og justert avsnittene om ulike typer krav (funksjonsrelaterte krav mv.).
• Justert krav og toleranser for geometri og jevnhet.
• Innført beskrivelse av 5 klasser av polymermodifisert bitumen (PMB). Byggherre og
entreprenører gis dessuten mulighet til å beskrive andre/flere klasser (med
dokumenterte egenskaper).
• Krav til dokumentasjon av effekt og dosering av vedheftningsmidler.
• Ny tabell som angir anbefalte dekketyper ved ulike trafikkmengde og andre typer
påkjenninger (i tidligere versjoner er dekkevalg angitt kun ut fra trafikkmengde).
• Noen justeringer på beskrivelsene av de enkelte massetyper.
• Fjernet beskrivelse av massetype som anses lite aktuell (emulsjonsgrus, drenerende).
• Utvidet den reseptbaserte beskrivelsen av tynndekker. Det vil i tillegg være aktuelt å
benytte leverandørspesifiserte (proprietære) tynndekkevarianter, som forutsetter at
byggherren beskriver funksjonsrelaterte krav for dekket.
• Vedlegg 10 om bindemidler har fått nye og flere kart som viser oversikt over
lufttemperaturer og dekketemperaturer i ulike deler av Norge (hjelpemiddel for
klimatilpasset valg av bindemiddel).
I forbindelse med asfaltkontraktene for dekkevedlikeholdet for Statens vegvesen i 2009 vil
den oppdaterte versjonen av kap. 6 og Vedlegg 10 erstatte tilsvarende kapittel/vedlegg som
ble benyttet for 2008. Det kan bli ytterligere oppdateringer i 2010.
I tillegg til de oppdaterte beskrivelser av vegdekker framlegges også oppdaterte beskrivelser
av bituminøse bærelag type med beskrivelse iht. NS-EN 13108 standarder som ble innført i
2008. Dette omfatter asfaltert grus og asfaltert pukk (vil senere bli innarbeidet i kap. 5).
For kapitlene utenom kap. 6 og Vedlegg 10 skal 2005-utgaven av håndbok 018 gjelde inntil
en fullstendig revisjon er gjennomført.
Kapittel 5 – Vegfundament (28.01.2009, endring i forhold til utgave januar 2005)
U
Utdrag av
Kapittel 5
Vegfundament
DETTE DOKUMENT ER ET UTDRAG AV HÅNDBOK 018 KAP. 5
OG ER OPPDATERT i FORHOLD TIL 2005-UTGAVEN.
UTDRAGET GJELDER BITUMINØSE MASSETYPER TIL
BÆRELAG, OG OMFATTER KUN MASSETYPER SOM
BESKRIVES IHT. NS-EN 13108-1.
Endringer i forhold til 2005-utgaven av håndbok 018 er markert med rosa
bakgrunn.
INNHOLD
523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer ...... 184
523.20 Generelt................................................................. 184
523.21 Asfaltert grus (Ag) ................................................ 185
523.22 Asfaltert sand (As) ................................................ 186
523.23 Asfaltert pukk (Ap) ............................................... 187
Håndbok 018 Vegbygging 183
Kapittel 5 – Vegfundament (28.01.2009, endring i forhold til utgave januar 2005)
523.2 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer
523.20 Generelt
Aktuelle typer bitumenstabiliserte materialer til bærelag er asfaltert grus
(Ag), asfaltert sand (As), asfaltert pukk (Ap), penetrert pukk (Pp), emulsjons-
RED.: grus (Eg), emulsjonspukk (Ep), skumgrus (Sg), bitumenstabilisert grus (Bg)
og knust asfalt (Ak). Massetypene beskrives i det etterfølgende. Vanlig
Det er tatt med kun et
bruksområde er vist for hver massetype, se også kap. 510.3 og kap. 624.1.
utdrag av kap. 5. Utdraget
gjelder bituminøse Asfaltert sand (As) og emulsjonspukk (Ep) har hatt relativt liten anvendelse.
massetyper til bruk som Asfaltert sand anbefales ikke brukt i Norge og er derfor ikke beskrevet i
bærelag, og er begrenset denne utgaven av vegnormalene.
til massetyper som
beskrives iht. NS-EN Gjenbruksasfalt (Gja), se kap. 651, er også aktuelt som bærelag.
13108-1.
Av anleggstekniske årsaker kan det være ønskelig å la bærelag fungere som
foreløpig dekke en kort periode. Massetypen bør i slike tilfelle modifiseres
for også å oppfylle sin foreløpige funksjon. Slike tiltak kan være å ha
strengere krav til steinmaterialene, øke bindemiddelinnholdet og/eller gjøre
massetypen tettere.
184 Håndbok 018 Vegbygging
Kapittel 5 – Vegfundament (28.01.2009, endring i forhold til utgave januar 2005)
523.21 Asfaltert grus (Ag) 523.21
Asfaltert grus skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-1 ”Bituminøse Generelt
masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong”. Delmaterialene skal Asfaltert grus er en ensartet
tilfredsstille kravene i figur 523.9. Ved typeprøving skal sammensetningen blanding av tørket, oppvarmet
grus og bitumen og har minst 35
tilfredsstille kravene i figur 523.9 og 523.10. Siktekurven bør være mest % av steinmaterialet > 2 mm. Ag
mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse. anvendes som bærelag og
bindlag, ofte som øvre del av
bærelaget.
Øvre siktstørrelse skal ikke være større enn 32 mm. Bindemiddelinnholdet
skal bestemmes innenfor de rammer som er satt for massen med hensyn på Benevning
krav til hulrom, deformasjonsegenskaper, etc. Asfaltert grus betegnes
tradisjonelt som Ag nn hvor nn
angir øvre siktstørrelse. Denne
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i betegnelsen kan fortsatt benyttes i
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-1. de fleste sammenhenger.
Materialkrav Ved deklarasjon av materialet i
hht. standarden betegnes asfaltert
Egenskaper ÅDT < 5000 > 5000
grus anvendt som bærelag, som:
Stein Verdi Kategori Verdi Kategori AC nn base xxx/yyy Ag nn, hvor
Flisighetsindeks ≤ 35 FI35 ≤ 30 FI30 nn er øvre siktstørrelse og xxx/yyy
Los Angeles-verdi 2) ≤ 35 LA35 ≤ 35 LA35 er bindemiddelgraden.
Knusningsgrad C30/60 C30/60 C30/60
Bindemiddel 70/100-330/430 50/70-160/220 Eksempel Ag 16 med bindemiddel
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) 70/100, til bærelag:
AC 16 base 70/100 Ag 16.
Gjennomgang i masseprosent
ISO-sikt Ag 8 Ag 11 Ag 16 Ag 22 Ag 32 Dersom Ag har en sammen-
45 mm 100 setning som er tilpasset en
funksjon som et foreløpig dekke,
31,5 mm 100 90-100 kan dette fremgå ved at
22,4 mm 100 90-100 60-90 betegnelsen ”bind” inngår i
16 mm 100 90-100 60-90 benevningen i stedet for ”bære”.
11,2 mm 100 90-100 60-90
Tilsetningsstoffer
8 mm 90-100 66-90
Tilsetting av vedheftningsmiddel
4 mm 53-83 kan være nødvendig, avhengig av
2 mm 37-62 30-55 23-48 15-40 13-38 steinmaterialet.
1 mm
0,50 mm Miljø
Massen har ingen spesielle miljø-
0,25 mm 12-26 8-22 6-19 5-18 5-16 messige ulemper.
0,125 mm
0,063 mm 5-13 3-10 2-10 2-8 1-7 Annet
Ved utlegging av Ag i tykkelser
Minimum
> 70 mm bør produksjons- og ut-
bindemiddel- 4,6 % 4,6 % 4,6 % 4,6 % 4,6 %
leggingstemperaturen reduseres
innhold 1)
med inntil 10 °C.
1)
Minste bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på Legges Ag ved lav temperatur
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren målt i bakkenivå, dog ikke under
α=
2,650
, hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3), -3 °C, bør lagtykkelsen være > 60
ρd mm.
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6.
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
2)
Kategori LA35 er ikke et alternativ i NS-EN 13043, men beholdes inntil videre.
Figur 523.9 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, Ag
Anvendelsen av Ag 8 bør begrenses til tynne avrettingslag og utspleisinger.
Håndbok 018 Vegbygging 185
Kapittel 5 – Vegfundament (28.01.2009, endring i forhold til utgave januar 2005)
For prøvelegemer komprimert ved slagkomprimering med 50 slag pr side
(metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN 13108-20), skal krav som angitt i figur
523.10 være oppfylt.
Krav til hulrom ved proporsjonering Øvre siktstørrelse
< 11,2 mm ≥ 11,2 mm
Øvre bærelag
- minste hulrominnhold, % 3 1)
- største hulrominnhold, % 9 1)
Nedre bærelag
- minste hulrominnhold, % 32 32
- største hulrominnhold, % 16 2 14 2
1)
Hulrommet bestemmes ved hjelp av voksede prøver
2)
Hulrommet bestemmes ved måling
Figur 523.10 Krav til hulrom ved proporsjonering, Ag
Tilfredsstillende vedheftning mellom steinmaterialer og bindemiddel skal
dokumenteres før arbeidene igangsettes, jfr. pkt. 631.5.
Bindemiddelinnhold og korngradering skal ligge innenfor toleransene angitt i
punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3
overholdes.
Massen skal umiddelbart etter utlegging valses, slik at både hulromprosent
og komprimeringsgrad ligger innenfor grenseverdiene i punkt 631.4.
523.22 Asfaltert sand (As)
Asfaltert sand er anbefales ikke brukt i Norge. Krav til asfaltert sand er
derfor ikke beskrevet i denne utgaven av vegnormalene.
186 Håndbok 018 Vegbygging
Kapittel 5 – Vegfundament (28.01.2009, endring i forhold til utgave januar 2005)
523.23 Asfaltert pukk (Ap) 523.23
Asfaltert pukk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-1 ”Bituminøse Asfaltert pukk er en ensartet stabil
masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong”. Delmaterialene skal blanding av tørket, oppvarmet
tilfredsstille kravene i figur 523.11. Ved typeprøving skal sammensetningen steinmateriale, hvor den over-
veiende del er pukk (stein > 4
tilfredsstille kravene i figur 523.11. Siktekurven bør være mest mulig midt mm), og oppvarmet bitumen.
mellom grensekurvene og parallell med disse.
Asfaltert pukk anvendes som
Materialkrav drenerende bærelag og til for-
sterkning av gamle faste dekker.
Materialer ÅDT < 5000 ≥ 5000 Veiledning for valg av Ap til øvre
Stein Verdi Kategori Verdi Kategori og nedre bærelag, se figur 510.4.
Flisighetsindeks ≤ 40 FI40 ≤ 35 FI35
Los Angeles-verdi 2) ≤ 35 LA35 ≤ 35 LA35 Benevning
Knusningsgrad C50/10 C70/10 Asfaltert pukk betegnes
Bindemiddel 70/100-330/430 tradisjonelt som Ap nn hvor nn
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) angir øvre siktstørrelse. Denne
betegnelsen kan fortsatt benyttes i
Gjennomgang i masseprosent de fleste sammenhenger.
ISO-sikt Ap 11 Ap 16 Ap 22 Ap 32
45 mm 100 Ved deklarasjon av materialet i
hht. standarden betegnes asfaltert
31,5 mm 100 90-100 pukk anvendt som bærelag, som:
22,4 mm 100 90-100 50-80 AC nn base xxx/yyy Ap nn, hvor
16 mm 100 90-100 50-80 25-55 nn er øvre siktstørrelse og xxx/yyy
11,2 mm 90-100 30-60 25-55 er bindemiddelgraden.
8 mm 55-80 22-47 Eksempel Ap 16 med bindemiddel
4 mm 17-30 70/100, til bærelag:
2 mm 10-24 10-24 10-22 10-22 AC 16 base 70/100 Ap 16.
1 mm
Tilsetningsstoffer
0,5 mm
Tilsetting av vedheftningsmiddel
0,25 mm 3-11 3-10 3-10 2-10 kan være nødvendig, avhengig av
0,125 mm steinmaterialet.
0,063 mm 2-8 2-8 2-7 1-7
Miljø
Minimum bindemiddel- Massetypen har ingen spesielle
3,0 3,0 3,0 3,0
innhold 1) miljøulemper.
1) Annet
Minste bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren Utleggermaskin forutsettes brukt,
2,650 hvis ikke annet er fastsatt.
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3), Overflaten kan avsandes for å
ρd unngå klebing til bilhjul.
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6.
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
2)
Kategori LA35 er ikke et alternativ i NS-EN 13043, men beholdes inntil videre.
Figur 523.11 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, Ap
Det kan anvendes pukk med øvre siktstørrelse opp til 2/5 av bærelagets
tykkelse, men ikke over 31,5 mm. Forholdet mellom øvre og nedre nominelle
størrelse for pukkfraksjonen skal ikke overstige 3,0. For å gi det ferdige
bærelaget bedre stabilitet, skal pukken tilsettes 10-25 % steinmateriale ≤ 4
mm. Bindemiddelinnholdet skal tilpasses dette.
Ap skal være drenerende og skal ferdig utlagt og valset ha hulrom ≥ 18 %.
Bindemiddelinnhold og korngradering skal være i overensstemmelse med
arbeidsresepten innenfor toleransegrensene i punkt 631.1-2. Ved framstilling
og utlegging av asfaltert pukk skal temperaturgrensene vist i punkt 631.3
overholdes. Massen skal komprimeres umiddelbart etter utlegging.
Håndbok 018 Vegbygging 187
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
INFORMASJON:
Kapittel 6
Dette dokument, datert
28.01.2009, er den versjon som
tas i bruk for 2009. Det er
innarbeidet noen endringer
Vegdekker
etter intern og ekstern
kommentarrunde på dokument
datert 15.01.2009.
Kontaktperson:
v/[navn skjult],
OPPDATERT VERSJON, januar 2009. Vegdirektoratet, Teknologiavd.
Ny eller endret tekst i forhold til versjon fra januar 2008 er markert [skjult]@vegvesen.no
med rosa bakgrunn (grå i svart/hvit utskrift).
Der gammel tekst er strøket/utgått er det generelt ikke gjort spesiell
Endringer pr. 28.01.2009:
markering, men noen steder er større ”grep” som flytting/fjerning av - Endret figur 622.3 (PMB-
stoff omtalt i redaksjonell merknadsboks (RED.). Redaksjonelle tabellen) ved å tilføye en ekstra
merknader omfatter også forhold som kan trenge nærmere avklaring klasse, og ved justering av
innen dokumentet tas i bruk, ønske om tilbakemelding, etc. noen av de andre klassene.
- I figur 603.1 erstatter ”jevnhet
på tvers” ordet ”spordybde”
Generell retting av rettskrivning, tegnsetting, oppretting av mindre feil etc. er (som får lov å stå med
ikke spesielt markert. Endring av kapittel-/punktnummer, figurnummer, anførselstegn, i parentes)
krysshenvisninger etc. er heller ikke markert (endringene er omfattende). - I figur 604.1 er ordbruken
OBS: Endringer i referanselista i kap. 6 er markert med gul bakgrunn. endret tilsv. som i figur 603.1
(jevnhet på tvers, jevnhet på
langs)
- Fjernet krav til mølleverdi ved
INNHOLD ÅDT ≤ 1500 for alle masse-
typer i figur 622.7. Dette har
medført tilsvarende endring i
60. GENERELT..................................................................................275 figur 632.1 og 642.1
- Pkt. 603.234: Presisert at
601. INNHOLDSBESKRIVELSE .............................................................275 friksjonsmåling skal foregå
602. VALG AV DEKKETYPE ................................................................275 med variabel slipp på vått
602.1 Generelt .............................................................................275 dekke dvs. vannfilm 0,5 mm.
602.2 Dekke av grus, asfalt eller betong? ...................................275 Kravene gjelder gjennomsnittlig
verdi for en vilkårlig valgt
602.3 Konsekvensvurdering ........................................................276 delstrekning med lengde 100
603. KRAV TIL VEGDEKKET ...............................................................277 meter.
603.1 Generelt .............................................................................277 - Justert omtalen av PMB til
603.2. Funksjonsrelaterte krav.....................................................279 tynndekker (pkt. 632.8).
604. KVALITETSSIKRING ....................................................................285
604.1 Generelt .............................................................................285
604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet ......................285
61. GRUSDEKKER............................................................................286
610. GENERELT ..................................................................................286
610.1 Valg av grusdekke .............................................................286
610.2 Kvalitetssikring..................................................................286
611. KRAV TIL MATERIALET ..............................................................289
611.1 Korngradering...................................................................289
611.2 Slitestyrke ..........................................................................289
611.3 Stabilitet og plastisitet .......................................................290
612. UTLEGGING OG KOMPRIMERING ................................................290
612.0 Generelt .............................................................................290
612.1 Fuktmagasinerende lag .....................................................291
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 271
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
613. TVERRFALL................................................................................ 291
614. STØVBINDENDE MIDLER ............................................................ 291
62. ASFALTDEKKER, GENERELT .............................................. 292
621. GENERELT.................................................................................. 292
621.1 Bruk av asfaltdekke........................................................... 292
621.2 Kvalitetssikring ................................................................. 292
621.3 Dokumentasjon av utført kvalitet...................................... 294
622. KRAV TIL DELMATERIALER ....................................................... 296
622.1 Bindemidler....................................................................... 296
622.2 Tilsetningsstoffer............................................................... 297
622.3 Steinmaterialer ................................................................. 298
622.4 Resirkulert asfalt............................................................... 301
623. PRODUKSJON OG UTFØRELSE .................................................... 302
623.1 Produksjon........................................................................ 302
623.2 Utførelse ........................................................................... 302
624. VALG AV ASFALTDEKKER ......................................................... 304
624.1 Dekketyper ........................................................................ 304
624.2 Varmproduserte dekketyper i verk.................................... 307
624.3 Kaldproduserte dekketyper i verk ..................................... 307
624.4 Overflatebehandling ......................................................... 307
624.5 Andre asfaltdekketiltak ..................................................... 308
63. ASFALTDEKKER, VERKSPRODUSERTE ........................... 309
631. TOLERANSER FOR PRØVER FRA VEG .......................................... 309
631.1 Toleranser, bindemiddelinnhold....................................... 309
631.2 Toleranser, korngradering ............................................... 310
631.3 Toleranser, temperatur ..................................................... 311
631.4 Toleranser, komprimering ................................................ 312
631.5 Dokumentasjon av vedheftningsegenskaper ..................... 313
632. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, VARMBLANDEDE ............... 314
632.0 Asfaltgjenvinning .............................................................. 314
632.1 Asfaltgrusbetong (Agb)..................................................... 315
632. 2 Asfaltbetong (Ab) .............................................................. 317
632.3 Skjelettasfalt (Ska) ............................................................ 319
632.4 Mykasfalt (Ma).................................................................. 321
632.5 Støpeasfalt (Sta)................................................................ 323
632.6 Topeka (Top)..................................................................... 325
632.7 Drensasfalt (Da) ............................................................... 327
632.8 Tynndekker (T).................................................................. 329
633. VERKSPRODUSERTE MASSETYPER, KALDBLANDEDE ................ 331
633.0 Bruksområde..................................................................... 331
633.1 Emulsjonsgrus, tett (Egt) .................................................. 331
633. 2 Asfaltskumgrus (Asg) ........................................................ 332
634. ANDRE VERKSPRODUSERTE ASFALTMATERIALER .................... 333
634.1 Asfaltert finpukk (Af)......................................................... 333
64. OVERFLATEBEHANDLING ................................................... 334
641. GENERELT.................................................................................. 334
642. TYPER OVERFLATEBEHANDLING ............................................... 334
642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do) ............. 335
642.2 Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog)
336
272 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
65. ANDRE ASFALTDEKKETILTAK ...........................................338
651. GJENBRUKSASFALT (GJA) ..........................................................338
651.1 Varm gjenvinning på veg...................................................338
651.2 Kald gjenvinning i verk .....................................................338
651.3 Kald gjenvinning på veg....................................................338
652. FORSEGLING (F) .........................................................................339
653. SLAMASFALT (SLA)....................................................................339
66. BETONGDEKKER......................................................................341
660. GENERELT ..................................................................................341
660.1 Valg av betongdekke..........................................................341
660.2 Kvalitetssikring..................................................................341
661. OVERFLATE ................................................................................343
662. BETONG ......................................................................................343
663. UARMERTE BETONGDEKKER ......................................................344
663.1 Tykkelse .............................................................................344
663.2 Fuger .................................................................................344
664. ARMERTE DEKKER .....................................................................350
665. VALSEBETONG ...........................................................................351
665.0 Generelt .............................................................................351
665.1 Krav til undergrunnen .......................................................351
665.2 Materialer..........................................................................351
665.3 Lagtykkelse ........................................................................352
665.4 Utlegging...........................................................................352
665.5 Fuger .................................................................................352
665.6 Etterbehandling .................................................................353
666. PÅSTØP .......................................................................................353
666.0 Generelt .............................................................................353
666.1 Konstruktiv løsning............................................................353
666.2 Utførelse ............................................................................354
667. VEDLIKEHOLD ............................................................................354
67. DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER AV
BETONG ....................................................................................................355
670. GENERELT ..................................................................................355
671. DIMENSJONERING.......................................................................355
672. SETTELAG ...................................................................................355
673. KRAV TIL BELEGNINGSSTEIN OG HELLER...................................356
673.1 Belegningsstein..................................................................356
673.2 Heller av betong ................................................................357
674. FUGING OG ETTERVIBRERING.....................................................358
674.1 Belegningsstein..................................................................358
674.2 Heller.................................................................................358
675. JEVNHET .....................................................................................358
676. LINJEFØRING (MØNSTER) ...........................................................358
REFERANSER ..........................................................................................359
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 273
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
274 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
60. Generelt
601. Innholdsbeskrivelse
Kapittel 6 om vegdekker er delt i 8 delkapitler:
60. Generelt
61. Grusdekker
62.-65. Asfaltdekker
66. Betongdekker
67. Dekker av belegningsstein og heller av betong
Kap. 61 omhandler krav til materialer, utlegging og komprimering av
grusdekker samt bruk av støvbindende midler.
Kap. 62-65 omhandler krav til bindemidler og tilsetningsstoffer, stein-
materialer, samt krav til ulike dekketyper av asfalt.
Kap. 66 omhandler krav til utførelse av uarmerte og armerte betongdekker
samt vegdekker av valsebetong. Dimensjonering av betongdekker er om-
handlet i kap. 51. I kap. 66 behandles forhold vedrørende bruk av betong-
dekke til vegformål. Kapitlet omfatter også spesielle dimensjonerings-
forutsetninger for å nytte betongdekker.
Kap. 67 omhandler krav til dekker av belegningsstein og heller av betong.
Dimensjonering av veg med belegningsstein/heller er omhandlet i kap. 51.
602. Valg av dekketype
602.1 Generelt
Anvendelsesområdene for grusdekker, asfaltdekker og betongdekker er kort
beskrevet i avsnittene nedenfor. Kriterier for valg av type asfaltdekker er
nærmere beskrevet i kap 624.
Ved valg av dekketype skal det tas tekniske, økonomiske og miljømessige
hensyn. Spesielle forhold knyttet til et dekkes produksjon og egenskaper som
friksjon, lyshet, støy, støv m.v. bør også i stor grad påvirke dekkevalget.
602.2 Dekke av grus, asfalt eller betong?
Nedenfor er satt opp generelle retningslinjer for valg av dekketype (grus,
asfalt og betong).
Grusdekker
Grusdekker bør kun benyttes på atkomstveger med ÅDT < 300 og på
samleveger med ÅDT < 100.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 275
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Asfaltdekker
Asfaltdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger, se
pkt. 623.
Betongdekker
Betongdekker er spesielt aktuelt på stamveger og høytrafikkerte veger. Også
på veger med ÅDT < 3000 kan betongdekke være aktuelt, bl.a. i form av
valsebetong. Betongdekker skal ikke benyttes uten at det er utført tiltak som
sikrer mot skadelige telehiv og setninger.
Dekker av belegningsstein og heller av betong
Med taktile ledelinjer menes Dekker av belegningsstein og heller av betong er særlig aktuelt på på fortau,
følbare ledelinjer. De har en gatetun og andre steder med mye gangtrafikk.
overflate som skiller seg fra
omgivelsene slik at de kan virke
som en informasjon til blinde og Krav til universell utforming med bruk av taktile og visuelle ledelinjer har
svaksynte. Det skilles normalt ført til en større oppmerksomhet mot denne type belegning. Dekker av
mellom:
• retningsindikator
belegningsstein er også en aktuell dekketype på industriarealer, terminal-
• varselindikator anlegg, havner og andre steder som utsettes for statiske belastninger med
• oppmerksomhetsindikator høye kontakttrykk.
602.3 Konsekvensvurdering
Valg av dekketype har en rekke konsekvenser for trafikant, nabo og
vegholder. Valget av dekketype må også vurderes i forhold til mulige
innvirkninger på miljø, naturressurser og samfunn.
602.3
Se også kap. 032. Generelt om For dekkearbeider som er en del av utbyggingsprosjekter, henvises det til
utbyggingsprosjekter, se håndbok Håndbok 140, ”Konsekvensanalyser” (Ref 48).
151 (Ref. 37).
Ved forsterkning av eksisterende veg og dekkefornyelser i vegvedlikeholdet
skal konsekvensene ved valg av dekketype minst omfatte følgende forhold:
• Dekkets årskostnader, avhenger av tiltakskostnad og forventet
dekkelevetid
• Støyegenskaper, spesielt hvor trafikkstøy kan være en belastning for
vegens omgivelser
• Lystekniske egenskaper, spesielt for vegdekker i tunneler og andre
veger med belysning
• Risiko for støvplager for vegens omgivelser
• Begrensninger med hensyn på seinere gjenbruk
• Risiko for vannforurensning
• Risiko for steinslipp
• Øvrige miljøforhold ved produksjon, transport og utlegging
276 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
603. Krav til vegdekket RED.
Dette pkt. er vesentlig omarbeidet
fra 2008-utgaven. (2008-utgavens
pkt. 603 og 625 er for en stor del
603.1 Generelt slått sammen og omredigert.)
Vegdekket skal gi trafikantene et underlag som sikrer komfortabel kjøring,
og et veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet mens vegens RED.:
omgivelser ikke sjeneres unødig. Kommentarer til figuren mottas gjerne.
Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning ved å hindre
nedtrengning av vann i vegoverbygningen. Dekket skal være jevnt og sikre at
det blir minst mulig dynamiske belastninger fra kjøretøy. Det skal bidra til å
redusere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket
og resten av vegkonstruksjonen. 603.1
Nye laboratoriemetoder som er
En byggherre kan benytte flere metoder for å få et vegdekke med den kvalitet under utvikling korrelerer bedre
med funksjonelle egenskaper som
som forventes. For asfaltdekker har det vært tradisjon å skille mellom resept- deformasjon og utmatting. Disse
baserte asfaltontrakter og kontrakter med funksjonsrelaterte krav. I figur metodene kan benyttes både ved
603.1 er det gitt en oversikt over de forskjellige krav som vanligvis settes til proporsjonering i laboratoriet,
arbeidene. Selv om beskrivelsen er knyttet til asfaltdekker, kan prinsippene i validering av asfaltmassens
egnethet i forhold til planlagt
oppbyggingen av krav også anvendes for krav til vegdekker av grus, betong, anvendelse, og ved verifisering av
belegningsstein etc. egenskaper på prøver fra ferdig
dekke.
Type krav Type kontrakt
Med validering menes i denne
Reseptbaserte Kontrakter med
sammenheng en dokumentasjon
kontrakter funksjonsrelaterte krav
av et sett av egenskaper som er
Validering av Delmaterialenes egenskaper, Delmaterialenes egenskaper, egnet til å uttrykke vegdekkets
materialkvalitet Masseresept Masseresept, forvented kvalitet o forhold til de
Hulrom ved standard kan begrenses til materialenes krav som er satt.
komprimering, evt. Wheel Track, egnethet ved fremtidig
Prall, etc. gjenvinning, samt å oppdage Et sett av mange forskjellige krav
risiko for grov kvalitetssvikt. kan føre til overspesifisering.
Krav til levert Produksjonstoleranser for Færrest mulig krav Overspesifisering innebærer at
asfalt massens sammensetning det settes forskjellige krav som
(korngradering, helt eller delvis uttrykker de
bindemiddelinnhold, etc. samme funksjonsegenskapene.
Krav til nylagt Initiell jevnhet på langs, initiell Initiell jevnhet, Dette behøver ikke være et
vegdekke jevnhet på tvers (”spordybde”), Dekketykkelse alvorlig problem, men man må
hulrom, friksjon, dekketykkelse være oppmerksom på at ethvert
Krav til Generelle krav Egenskapskrav: krav må følges opp med rutiner
vegdekket i Et vegdekke uten slaghull, dårlig Deformasjonsegenskaper for kontroll og dokumentasjon om
reklamasjons- midtskjøt etc. (Wheel-Track, syklisk kryp), at kravene er oppfylt.
perioden Motstand mot piggdekkslitasje Overspesifisering vil mao. inne-
(Prall-metoden) bære unødig økning av
Tilstandskrav kostnadene.
Tilstand og tilstandsutvikling
mht. jevnhet på tvers (spor) Et mer alvorlig problem får man
Krav til friksjon, et vegdekke dersom det settes krav som er i
uten slaghull, dårlig midtskjøt konflikt med hverandre. Dersom
evt også krav til tekstur, det f.eks. settes svært strenge
lystekniske egenskaper, krav til asfaltdekkets stabilitet, kan
støyegenskaper, sprekker, etc. dette være i konflikt med strenge
krav til dekkets fleksibilitet og
Figur 603.1 Typer krav som vanligvis brukes i reseptbaserte kontrakter og i lavtemperaturegenskaper,
asfaltkontrakter med funksjonsrelaterte krav. spesielt dersom det forutsettes
bruk av tradisjonelle dekketyper
med vegbitumen som binde-
Kravene i figur 603.1 er ikke fullstendige. Sammensetningen av krav i det middel.
enkelte prosjekt bør bestemmes av de klimatiske forhold, trafikkbelast-
ningene, vegens funksjon, vegens bæreevne etc.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 277
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
603.11 Krav til levert materiale
En vegholder vil under de fleste forhold ønske å knytte alle kvalitetskrav til
et vegdekke til materialet ferdig utlagt og komprimert. Dersom man
utelukkende har denne type krav, vil det være en unødig stor risiko for å få et
vegdekke av mindreverdig kvalitet på vegen før feilen blir oppdaget og
korrigerende tiltak blir iverksatt. Det vil ofte være forbundet med store
ulemper for vegholder, entreprenør, vegbruker og omgivelsene dersom det
skulle bli nødvendig å kreve at vegdekket med mangler blir fjernet med
påfølgende legging av nytt dekke.
Av den grunn er det aktuelt å sette krav til det materialet som leveres, hvor
tidspunktet for kontroll bestemmes ut fra de stadier i produksjonsprosessen
hvor feil og mangler kan oppstå. Også uten spesielle krav fra oppdragsgivers
side, forventes det at leverandøren har et godt gjennomarbeidet opplegg for
kvalitetskontroll, knyttet til de viktigste punktene i produksjonskjeden.
603.12 Krav til vegdekket
Ytelseskrav og en kontroll om at de er oppfylt, vil først og fremst gi en
sikkerhet for at et produkt har mulighet for å fungere tilfredsstillende
forutsatt at anleggsutførelsen også er tilfredsstillende. For vegholder kan det
for mange kvalitetsparametre være mer riktig å sette krav til vegdekket ferdig
utført. Slike krav fanger da opp den innvirkning transport, utlegging og
komprimering har på kvaliteten til det ferdige produkt.
Generelle krav
Generelle krav omfatter tradisjonelle krav til det ferdige vegdekket, som
f.eks. krav til komprimeringen uttrykt i prosent av Modifisert Proctor for
grusdekker og uttrykt ved krav til hulrom i asfaltdekker.
Egenskapskrav
Egenskapskrav og tilstandskrav Egenskapskrav omfatter krav til vegobjektets egenskap ferdig utført på veg.
vil i de fleste tilfeller bli beskrevet For et vegdekke vil det ofte være relevant å knytte begrepet ”egenskaper” til
som funksjonsrelaterte krav
testing eller måling på prøver tatt ut av et ferdig utlagt og komprimert
vegdekke.
Tilstandskrav
Begrepet tilstand brukes om parametre som spor, jevnhet, støy (målt med
CPX e.l.). Begrepet er knyttet til de deler av vegkonstruksjonen som er av
betydning for vegens funksjon.
Det er viktig å presisere at begrepet ”tilstand” også omfatter tilstands-
utvikling og tilstandsvariasjoner som en funksjon av tid, trafikkbelastninger,
værforhold og/eller årstid.
Funksjonskrav
Begrepet funksjon brukes om forhold som kan knyttes direkte til vegens
oppgave som en del av samfunnets infrastruktur. Funksjon vil med dette
være en del av vegens evne til å sikre fremkommelighet, trafikksikkerhet og
miljø, i fremtiden sannsynligvis også komfort, reiseopplevelse o.l.
278 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
For vegdekker og vegoverbygning vil etter dette begrepet ”funksjon” ha en
begrenset anvendelse i kontraktssammenheng, først og fremst fordi
funksjonsegenskapene er avhengig av mange forhold som utførende entre-
prenør ikke kan påvirke. Ved å sette funksjonskrav i en kontrakt, økes
entreprenørens risiko i betydelig grad.
Utførelseskrav
I den grad det er en usikkerhet med hensyn til om kravene i de kategorier
som er beskrevet ovenfor, gir en tilfredsstillende trygghet for at vegdekket Utførelseskrav, det vil si krav til
har de funksjonsegenskaper man etterstreber, kan det være aktuelt å sette hvordan arbeidene skal
gjennomføres, bør begrenses til
noen krav til utførelsen. Utførelseskrav kan være begrensende for den forhold som ikke kan dekkes av
utførende med hensyn til å velge optimale løsninger for gjennomføring av andre typer krav.
arbeidene, og det kan øke oppdragsivers ansvar for sluttresultatet. Utførelses-
krav bør derfor begrenses til de forhold som ikke kan dekkes på annen måte.
603.2. Funksjonsrelaterte krav RED.
Pkt. 625 fra 2008-utgaven er i sin
helhet flyttet hit til kap. 603 og er
603.21 Generelt dessuten noe omarbeidet.
Deler av avsnittene nedenfor er spesielt rettet mot asfaltdekker, men
prinsippene kan enkelt tilpasses andre dekketyper også.
For en del typer asfaltarbeider vil reseptbaserte krav ikke fungere tilfreds-
stillende i forhold til vegholders behov og ønsker. Noen slike forhold er kort
listet opp nedenfor. 603.2
I tillegg til en del spesielle forhold
• Det er på markedet flere typer asfaltprodukter som er utviklet av slik som angitt i punktene over, kan
private firmaer og beskyttet av patenter eller på annen måte, og som det for asfaltarbeider generelt være
aktuelt å legge større vekt på å sette
ikke omfattes av byggherrens normerte spesifikasjoner. Slike krav som er mer direkte relatert til
dekketyper er ofte gitt egne betegnelser som ikke bør benyttes i en vegdekkets funksjonsegenskaper og
anbudsforespørsel fra en offentlig etat. i mindre grad detaljstyre asfaltens
sammensetning og arbeids-
• Som et alternativ til bindemidler modifisert av bitumenprodusenten utførelsen. Entreprenøren får med
dette en større mulighet til å utnytte
og levert asfaltfabrikk, er det aktuelt å foreta selve modifiseringen på egen kompetanse for å oppnå de
asfaltfabrikken. funksjonsegenskaper som
oppdragsgiver etterspør.
• En annen variant av det samme er innblanding av spesielle
tilsetningsstoffer, enten i bindemiddelet eller i selve asfaltmassen, for
å oppnå spesielle egenskaper. Dette kan gjelde alt fra forbedring av
deformasjonsegenskaper i områder med harde belastninger
(lysregulerte kryss, rundkjøringer, busslommer etc.), til mer smidig
asfalt egnet til utlegging i kaldt vær.
En annen viktig side ved funksjonsrelaterte krav er at selve kravene og
behovene for oppfølging av overholdelsen av disse ligger nærmere
oppdragsgivers primære ansvar og oppgaver som vegholder. Det er i mindre
grad behov for byggherren til å involvere seg i detaljer knyttet til gjennom-
føringen av arbeidene.
De viktigste funksjonsrelaterte krav er listet opp nedenfor.
• Motstand mot permanente deformasjoner (egenskapskrav)
• Motstand mot piggdekkslitasje (egenskapskrav)
• Jevnhet på langs, rettholt og IRI (tilstandskrav)
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 279
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
• Jevnhet på tvers (spor) (tilstandskrav)
• Tverrfall (tilstandskrav)
• Friksjon (tilstandskrav)
• Tekstur (tilstandskrav)
• Lystekniske egenskaper (tilstandskrav)
• Støyegenskaper (målt med CPX) (tilstandskrav)
• Sprekker, krakelering (tilstandskrav)
• Slaghull (tilstandskrav)
• Dekketykkelse
• Heft til underlaget
Ved etablering av et komplett sett av krav til et asfaltdekke, må man være
oppmerksom på risikoen for overspesifisering, spesielt med hensyn på krav
som kan være i konflikt med hverandre. Se også pkt. 603.1.
603.22 Egenskapskrav
603.220 Generelt
Egenskapskrav som er omtalt i de etterfølgende avsnitt, vil ikke alene utgjøre
et komplett sett av krav til asfaltdekker. Egenskapskrav er rettet mot noen
viktige egenskaper, men de må suppleres med andre krav for å gi en tilfreds-
stillende sikkerhet for vegdekkets totale kvalitet. Både reseptbaserte krav og
tilstandskrav er egnet, unntaksvis også utførelseskrav.
Egenskapskrav skal baseres på målinger på ferdig utlagt vegdekke, evt. på
prøver tatt ut av dekket. Utfordringen for kvalitetskontrollen ved arbeider
basert på egenskapskrav, vil normalt være å få et riktig bilde av kvalitets-
variasjonene ut fra analyser hvor tid og kostnader til prøveuttak og analyser
virker sterkt begrensende på antall prøver i forhold til arbeidets omfang.
Krav til deformasjonsegenskaper kan settes ved Wheel Track evt. syklisk
kryp (pkt. 603.221 og 603.222), men det skal ikke settes krav til både Wheel
Track og Syklisk kryp. Krav til motstand mot piggdekkslitasje kan settes iht.
Prallmetoden (pkt. 603.223).
603.221 Deformasjonsegenskaper, Wheel Track
603.221
Spordannelse ved deformasjon, iht. Motstand mot permanente deformasjoner dokumenteres på borkjerner med
NS-EN 12697-22 (Wheel Tracking) 200 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Antall prøver må avtales i
er referansemetoden for dokumen- hvert tilfelle ut fra jobbens størrelse og kompleksitet. Hver prøve skal, i
tasjon av motstandsevne mot
permanente deformasjoner. Den henhold til NS-EN 12697-22, bestå av minst 2 parallelle prøvestykker
kan være nyttig for å dokumentere (borkjerner).
effekten av tilsetningsstoffer og
modifiserte bindemidler som skal
bidra til bedrede deformasjons-
Prøvene testes i henhold til NS-EN 12697-22 (Wheel Tracking), ved 50 °C.
egenskaper. Analysene skal utføres tidligst 8, seinest 30 dager etter utlegging. Kravene i
figur 603.2 gjelder for spordybde etter 10 000 sykler (20 000 passeringer).
Det kan være aktuelt å sette strengere krav til dekket i områder med spesielt
hard belatning, se også pkt. 624.1.
280 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
ÅDT
1501- 3001- 5001-
≤ 1500 >10000
3000 5000 10000
Maks. tillatt spordybde,
20 12 7 5
% av prøvetykkelse
Figur 603.2 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med 603.221 og 603.222
Wheel Tracking Test, spordybde etter 10 000 sykler, i % av prøvetykkelse For testing i Wheel Track bør
prøvens tykkelse være minst
25 mm ved D < 8 og minst 35 mm
ved 8 ≤ D < 16.
603.222 Deformasjonsegenskaper, syklisk kryp
Også ved syklisk kryp er det krav
Motstand mot permanente deformasjoner dokumenteres på borkjerner med til prøvehøyde.
150 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Antall prøver må avtales i
hvert tilfelle ut fra jobbens størrelse og kompleksitet. Hver prøve skal, i Dette kan begrense bestem-
henhold til NS-EN 12697-25, bestå av minst 5 parallelle prøvestykker melsen av deformasjons-
egenskaper ved disse laboratorie-
(borkjerner). Prøvehøyden ved testing i laboratoriet skal være 60 mm. Der metodene på borprøver fra tynne
dekket er for tynt til å oppnå dette, kan to kjerner legges på hverandre. Antall dekker.
borkjerner må da økes til det dobbelte. Prøvene testes i henhold til NS-EN
12697-25 Syklisk trykkprøving, ved 40°C. Analysene skal utføres tidligst 8, 603.222
seinest 30 dager etter utlegging. Ved testing etter mer enn 30 dager skal Motstand mot permanente
resultatet korrigeres. Kravene i figur 603.3 er angitt som maks. tillatt deformasjoner bestemt med syklisk
kryp, for eksempel vha. Nottingham
deformasjon etter endt testing. Det kan være aktuelt å sette strengere krav til Asphalt Tester (NAT), kan betraktes
dekket i områder med spesielt hard belatning, se også pkt. 624.1. som et alternativ til Wheel Track
prøving.
ÅDT
≤1500 1501- 3001- 5001- >10000 Dersom prøvingen ikke kan utføres
3000 5000 10000 før etter foreskrevet tid kan
resultatet korrigeres til dag 30 etter
Maks. tillatt syklisk
- 40000 30000 25000 20000 utleggingen vha. formelen under når
kryp, microstrain (με) bestilleren tillater det.
Figur 603.3 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med
syklisk kryp, microstrain, µε t prøve 0, 23
D30 = D prøve •
2,186
D30 = Permanent tøyning etter 30
603.223 Piggdekkslitasje, Prallmetoden dager i mikrostrain
Motstandsevne mot piggdekkslitasje kan bestemmes på borkjerner med 100 Dprøve = Permanent tøyning i aktuell
prøve i mikrostrain
mm diameter boret ut fra ferdig dekke. Antall prøver må avtales i hvert tprøve = Dekkets alder i dager ved
tilfelle ut fra jobbens størrelse og kompleksitet. Hver prøve skal, i henhold til prøvingen.
NS-EN 12697-16, bestå av minst 4 parallelle prøvestykker (borkjerner).
Prøvene testes i henhold til NS-EN 12697-16 Piggdekkslitasje (Prall-
metoden). Avhengig av ÅDT skal prøvene oppfylle kravene i figur 603.4
mht. slitasje etter endt testing. Det kan være aktuelt å sette strengere krav til
dekket i områder med spesielt hard belatning, se også pkt. 624.1.
ÅDT
≤1500 1501- 3001- 5001- >10000
3000 5000 10000
Maks. tillatt Prall-verdi,
36 28 25 22
cm3
Figur 603.4 Krav til motstand mot piggdekkslitasje etter Prall-metoden,
slitelag
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 281
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
603.23 Tilstandskrav, dekkeoverflate
603.230 Generelt
Tilstandskrav til nylagte asfaltdekker er en naturlig del av krav til
asfaltarbeider med reseptbaserte krav. Hvorvidt tilstandskrav som et
alternativ til reseptbaserte krav, skal begrenses til det nylagte asfaltdekket
eller også omfatte tilstandsutviklingen over en vesentlig del av forventet
dekkelevetid, avhenger av i hvor stor grad arbeidets kvalitet innvirker på
tilstandsutviklingen.
603.231 603.231 Jevnhet på langs
Spor og jevnhet har tradisjonelt vært
ansett som viktige uttrykk for Med krav til jevnhet på langs menes i denne sammenheng krav til jevnhet i
vegdekkets tilstand og funksjons- vegens lengderetning. Jevnhet er av stor betydning for trafikantene både med
evne. Som en følge av at
spormålinger i Norge egentlig er
hensyn til kjørekomfort og kjørekostnader.
måling av høyden på ryggen mellom
hjulsporene, skal begrepet ”spor” Krav til jevnhet i lengdeprofilet omfatter både krav til IRI (International
erstattes av ”jevnhet på tvers”. Av Roughness Index) og jevnhet målt med rettholt. Krav til IRI bør være knyttet
samme grunn skal jevnhet (IRI)
angis som ”jevnhet på langs”. til det enkelte kjørefelt og til angitte strekninger med fast lengde, f.eks. 1000
meter, med minste lengde 600 meter. Krav til jevnhet målt med rettholt har
Krav til jevnhet for nylagt dekke er som mål å unngå lokale ujevnheter ved dagskjøter, endeavslutninger og
en viktig del av et komplett sett av
krav enten hovedvekten er lagt på
andre stopp og uregelmessigheter i asfaltutleggingen. Rettholtkravet kommer
reseptbaserte eller i tillegg til det generelle jevnhetskravet uttrykt ved IRI.
funksjonsrelaterte krav.
Krav til jevnhet er gitt i figur 604.1. Kravene i figuren omfatter både jevnhet
I de fleste tilfeller kan krav til jevnhet
være begrenset til jevnhet den første på langs og krav til langsgående skjøter o.l.
tiden etter dekkelegging. Veg-
dekkets egenskaper innvirker i liten
grad på utviklingen av jevnheten,
den bestemmes i det alt vesentlige 603.232 Jevnhet på tvers
av underlaget i form av telehiv, På veger hvor man forventer at slitasje eller plastiske deformasjoner i selve
setninger o.l.
asfaltdekket er de viktigste årsaker til den totale tilstandsutvikling for jevnhet
I noen situasjoner kan selve asfalt- på tvers, bør kravene inkludere den tilstandsutvikling som kan registeres over
dekkets egenskaper ha en innvirk- minst 60% av forventet dekkelevetid.
ning på utviklingen av IRI over tid.
Dette gjelder i første rekke veg-
dekker med forvitring og steinslipp i På veger hvor det er mer usikkert hvor stor del av tilstandsutviklingen som
dekkeoverflaten. skyldes piggdekkslitasje eller permanente deformasjoner i selve asfaltdekket
i forhold til deformasjoner i de underliggende lag, kan det likevel være mulig
603.232
Krav til jevnhet på tvers i nylagt
å sette tilstandskrav etter et gitt antall år, men det krever at byggherren har
dekke, initialtilstanden, kan også gode kunnskaper om den utvikling som skyldes underliggende lag og at
betraktes som et utførelseskrav og entreprenøren i konkurransegrunnlaget blir orientert om dette på en
er en viktig del av et komplett sett av tilfredsstillende måte.
krav enten hovedvekten er lagt på
reseptbaserte eller
funksjonsrelaterte krav. Krav til jevnhet på tvers i nylagt dekke er gitt i figur 604.1.
Krav til jevnhet på tvers inkl.
tilstandsutvikling over tid, vil
inkludere asfaltdekkets motstand 603.233 Tverrfall
mot piggdekkslitasje og asfalt-
dekkets deformasjonsegenskaper.
Alle lag skal ha tilstrekkelig tverrfall for å sikre god avrenning. Tillatt avvik
Der det er usikkerhet mht. hvor mye fra prosjektert tverrfall for nybygget veg er gitt i pkt. 604.2. For
av tilstandsutviklingen som skyldes dekkevedlikehold vil det som regel være nødvendig å knytte kravene til
underlaget, er det aktuelt å erstatte kravene i Håndbok 111 (Ref. 14).
krav til tilstandsutvikling med egen-
skapskrav gitt i pkt. 603.22.
282 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Bruk av asfalt til oppbygging til riktig tverrfall kan være relativt kostbart. For
byggherren vil det i en del situasjoner være relevant å vurdere oppbygging til
riktig tverrfall, eller om det er tilfredsstillende at tverrfallet ikke skal være
dårligere enn for det gamle asfaltdekket.
603.234 Friksjon 603.234
Friksjonsforholdene skal være ensartede for hele dekket og alle naturlig Ved alle typer asfaltarbeider er det
avgrensede parseller. vanlig å sette en minsteverdi for
friksjon. Erfaringene med å anvende
resultater fra friksjonsmålinger i
Friksjonen på bar veg skal måles med variabel slipp på vått dekke (dvs. med asfaltkontrakter, er imidlertid svært
vannfilm på 0,5 mm). Friksjonskoeffisienten, µmaks, målt ved 60 km/t, skal begrenset.
være større enn 0,40. Det er strenge krav til gjennom-
føringen av friksjonsmålinger for at
På veger med tillatt hastighet høyere enn 80 km/t bør friksjonskoeffisienten resultatene skal få den nøyaktighet
være over 0,50. og presisjon som kreves i et
kontraktsforhold.
Friksjon måles med ROAR eller med annet utstyr som kan dokumentere
tilsvarende nøyaktighet. Kravene gjelder i hele reklamasjonsperioden.
Kravene gjelder middelverdien for en vilkårlig valgt delstrekning med lengde Friksjonen på asfaltdekker varierer
100 meter. med tilstanden og er avhengig av
om dekket er nylagt, slitt av pigg-
dekk eller polert. Lav friksjons-
Dersom det forekommer glatte partier, må entreprenøren snarest mulig sørge koeffisient ved legging av nytt
for skilting og varsle byggherren. For glatte partier som ikke tilfredsstiller asfaltdekke kan avhjelpes ved
kravene til friksjon, kan byggherren kreve at entreprenøren iverksetter avstrøing med asfaltert finpukk (Af),
tørket sand eller lignende.
nødvendige tiltak, slik at kravene til friksjon blir oppfylt.
603.235 Tekstur 603.235
Makrotekstur defineres som
Indirekte krav til friksjon gjennom bruk av minstekrav til makrotekstur kan ujevnheter med bølgelender i
være et godt alternativ til å sette direkte krav til friksjon på grunn av en bedre området 0,5-50 mm.
presisjon og bedre reproduserbarhet for måleresultatene.
Erfaringer fra utlandet har vist at det
kan være problematisk å oppnå en
Dekkets tekstur påvirker asfaltdekkets egenskaper på områder som for god praksis for håndheving av frik-
eksempel friksjon, støy og lysrefleksjon. Det må eventuelt stilles krav i hvert sjonskrav. Noe skyldes målingenes
enkelt tilfelle, men dersom teksturen (midlere profildybde) er lavere enn 0,5 begrensninger mht. reproduserbar-
het, en del problemer er det også
mm bør dekkets friksjonsforhold følges opp. ved at vegdekkets friksjons-
egenskaper varierer på grunn av
støv på vegbanen, temperaturen i
dekket dagene før måling etc.
603.236 Sprekker, krakelering
For nybygget veg bør det settes tilstandskrav til vegdekke med hensyn til 603.236
fravær av sprekker i en nærmere angitt tid etter byggingen. Dette forutsetter Det finnes gode testmetoder for
at det er den samme entreprenør som har ansvaret for vegdekket og vegens bestemmelse av asfaltdekkets
øvrige oppbygging, all den stund sprekker i vegdekker kan ha forskjellige utmattingsegenskaper i laboratoriet.
Slike krav er imidlertid ikke
årsaker. beskrevet i denne utgaven av
håndbok 018.
Ved dekkevedlikehold er det ressurskrevende å få en god og detaljert over-
sikt over eksisterende sprekker i det gamle dekket med hensyn til utbredelse,
omfang og bevegelser (for eksempel sprekker pga. telehiv), samt utvikling av
sprekker i det nye dekket over tid. Det kan derfor være en bedre løsning å
sette egenskapskrav ved krav til utmattingsegenskapene og krav til dekkets
fleksibilitet ved lave temperaturer.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 283
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
603.237 603.237 Slaghull
Slaghull i vegdekket kan som regel Med mindre entreprenøren på grunn av underlaget eller av andre grunner har
tilbakeføres til feil og mangler ved
utførelsen av asfaltarbeidene. tatt forbehold, bør slaghull som oppstår i reklamasjonsperioden, være en
Årsaken han være separasjon i reklamasjonsgrunn i alle kontrakter. Reaksjonen bør være å kreve at dekket
massen, lokale partier med for kald på arealet med mindreverdig kvalitet fjernes ved fresing e.l. og legging av
eller for dårlig komprimert asfalt,
eller det kan skyldes lokale partier
nytt dekke med god klebing til underlaget og til sidene.
med for tynt dekke, da ofte i
kombinasjon med dårlig heft til det Hull i form av åpen skjøt mellom utleggerdragene, ofte betegnet dårlig
underliggende lag. midtskjøt, bør betraktes som slaghull. Dette gjelder også åpne skjøter i
rundkjøringer o.l.
603.24 Øvrige tilstandskrav
603.241 Dekketykkelse
603.241
Krav til minste dekketykkelse er i Ved tradisjonelle asfaltkontrakter angir byggherren dekketykkelse i mm, evt.
prinsippet ikke et tilstandskrav, men angir dekketykkelsen i form av forbruk i kg/m2. I kontrakter med funksjons-
kravet er aktuelt når kontrakten gir relaterte krav har det vært mer vanlig å gi entreprenøren frihet til å bestemme
entreprenøren frihet til å velge
dekkeløsningen.
dekketykkelsen.
På steder hvor piggdekkslitasjen er bestemmende for sporutviklingen, kan
det være aktuelt å sette et krav til minste dekketykkelse for å unngå at dekket
blir gjennomslitt før vedlikeholdsstandarden utløser krav om dekkefornyelse.
Det er også aktuelt å sette krav til minste lagtykkelse hvor dette er ønskelig
på grunn av vegens bæreevne, ut fra dimensjoneringskrav e.l.
603.242 Heft til underlaget
Krav om god heft til underlaget alle steder er viktig for å sikre at vegdekket
har gode funksjonsegenskaper på lengre sikt, selv om kravet isolert sett ikke
603.242 kan betraktes som et funksjonskrav.
Dårlig heft til underlaget må
betraktes som en alvorlig mangel
ved asfaltarbeider. Dårlig heft til underlaget kan opptre i lokale partier som en følge av dekke-
legging i regnvær o.l. Ved påvist dårlig vedheft til underlaget bør det kreves
at dekket fjernes på partier uten heft til underlaget og legging av nytt dekke.
Ved en streng, og for entreprenøren kostbar reaksjon, vil det være krav til
byggherren om å ha en god dokumentasjon om dårlig heft mellom asfalt-
lagene før slike reaksjoner iverksettes. Uttak av borkjerner vil normalt være
nødvendig.
603.243 Arealer med utbedring
I kontrakter med krav om utbedring av lokale partier med skade bør det settes
en øvre grense for andelen med utbedringer. Dersom partier med lokale
utbedringer utgjør mer enn 10% av den totale lengde regnet over en fritt valgt
strekning med minste lengde 500 meter, bør hele strekningen reasfalteres for
entreprenørens regning.
284 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
604. Kvalitetssikring
604.1 Generelt
Generelle krav er gitt i kap. 0 og i kvalitetssikringspunktene i delkapitlene.
RED.
604.2 Krav og toleranser for geometri og jevnhet Det er innført eget krav for
Krav og toleranser for geometri og jevnhet av bind- og slitelag skal være som langsgående skjøter.
vist i figur 604.1. Det er samme krav/toleranser til geometri og jevnhet for
asfalt- og betongdekker. Krav til høyder og bredde gjelder ved nybygging og Avsnitt om kontrollomfang
ved forsterkningsarbeider, ved vedlikeholdsarbeider må breddekrav angis (tidligere pkt. 604.3) utgår,
spesielt. For krav til grusdekker vises til kap. 61. ivaretas i andre dokument
Hoved- og Andre veger
Vegtype samleveger (H, S) (A, G/S)
Toleranse Enkeltverdi Enkeltverdi
Bindlag og underkant betongdekke
Høyde 1)
- maksimum + 15 + 25
- minimum - 15 - 25
Jevnhet på tvers 2)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 8 10
Langsgående skjøter,maks7) 8) 4 6
Jevnhet på langs 2)
- målt med 3 m rettholt, maksimum 6 8
Slitelag (unntatt overflatebehandling)
Høyde 1)
Ved overflatebehandling vil
- maksimum + 10 + 20
jevnheten som oppnås være
- minimum - 10 - 20
avhengig av jevnheten for
Jevnhet på tvers 2)
eksisterende dekke/underlag eller
- målt med 3 m rettholt, maksimum 6 8
evt. forarbeider.
- målt med bilmontert laser, maks. 5 7
Langsgående skjøter,maks7) 4 6
Kravene til IRI-verdier for jevnhet i
Jevnhet på langs
figur 604.1 må ansees å være
- målt med 3 m rettholt, maksimum 6 8
relativ lempelige. Når forholdene
- IRI ved ÅDT ≥ 3000, maksimum3) 2,0 2,5
ligger til rette for det, kan bygg-
- IRI ved ÅDT < 3000, maksimum3) 2,5 3,0
herren vurdere å sette strengere
Tverrfall, avvik fra prosjektert 4) krav. Dette må i så fall fremgå av
- maksimum 4 6
konkurransegrunnlaget for
Bredde 5) arbeidene.
- maksimum + 100 + 100
- minimum ±0 ±0 Bilmontert laserutstyr benyttes til
kontinuerlige målinger av jevnhet
Lagtykkelse 6) på langs, jevnhet på tvers
- asfalt Min. 2 ganger øvre siktstørrelse. (”spordybde”) og tverrfall. Utstyret
- betong Min. prosjektert tykkelse minus 20 mm brukes primært som en del av den
1)
Gjelder enkeltpunkt. Gjelder for betongdekker generelt. For asfaltdekker bør det settes generelle tilstandsoppfølging av
krav til høydetoleranser hvor det er nødvendig pga. tilpasning til konstruksjoner o.l. vegdekker.
2)
Jevnhetskravene skal også gjelde for skjøter.
3)
Målt med bilmontert laser, angis som 90%-verdi pr. kjørefelt med lengde 600-1600 meter
4)
Målt manuelt over 2 m eller med bilmontert laser. IRI = International Roughness
5)
Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene. Index.
6)
Gjelder enkeltpunkt.
7)
Målt med 1 m rettholt, evt 1 m vater
8)
Gjelder dersom bindlag skal fungere som midlertidig slitelag
Figur 604.1 Krav og toleranser for geometri (mm) og jevnhet, asfalt og
betongdekke
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 285
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
61. Grusdekker
610. Generelt
610.1 Valg av grusdekke
Et grusdekke består av mekanisk stabilisert grus (knust fjell eller knust grus)
og kan benyttes på atkomstveger med ÅDT < 300 og samleveger med ÅDT
< 100. Ved høyere trafikk kan vedlikeholdet ofte bli kostbart.
Grusdekke skal ikke brukes for hovedveger. Unntaket er midlertidig veg i
anleggsfasen.
610.2 Kvalitetssikring
610.21 Tilstandskrav
610.2
Kravene bygger på de samme
En veg med grusdekke skal med et normalt vedlikehold gi rimelig gode
prinsipper som i Statens vegvesen kjøreforhold hele året uten dannelse av vaskebrett, slaghull og store spor.
håndbok 111 (Ref. 14).
Tilstandskrav til et slitelag av grus består av følgende punkter:
Tilstandskravene i pkt. 610.2 gir
ingen sikkerhet mot ugunstig
dekketilstand som skyldes veg- Tverrfall og vegkanter
fundamentet, f.eks. i teleløsningen. På rettstrekning med takfall skal tverrfallet være 4%, i kurver med ensidig
En nærmere beskrivelse av
fall skal tverrfallet være minst 5,5%. Tverrfallet skal ikke være over 8%. Ved
tilstandskravene er gitt i Vägverkets takfall aksepteres krumning/avrunding over de midtre 2,0 m.
Publikation 2005:60 (Ref 35). Se
også håndbok 111. Det skal ikke være vegkanter som kan føre til vannansamlinger i vegbanen
eller på vegskulder.
Ujevnheter (hull og korrugeringer)
Vegbanen skal være jevn og fast og uten slaghull. Vaskebrett (korrugering)
skal ikke forekomme.
Løs grus
Løs grus skal maksimalt forekomme i svært liten grad på vegbanen og langs
vegen.
Støv
Støv skal ikke hvirvles opp av trafikken. Omgivelsene skal ikke utsettes for
vegstøv.
Funksjonskravene her gjelder for en veg med et fundament bygd i henhold til
vegnormalene. Dersom dette ikke er tilfellet (gammel veg) må kravene
vurderes ut fra stedlige forhold så som klima, overbygning, drenering, etc.
286 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
610.22 Kontrollomfang og toleranser
Toleranser ved oppbygging av grusdekker, samt krav til omfanget av
dokumentasjon av materialegenskaper, skal følge kravene i figurene 610.1-3.
Kravet til dokumentasjon er også et minstekrav til entreprenørens
kontrollomfang.
5 prøver eller flere Mindre enn 5 prøver
Dimensjonerende krav
Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
95 % Min. 96 % Min. 91 % Min. 94 %
Figur 610.1 Toleranser for komprimering (Modifisert Proctor), grusdekker
Kontroll av Kvalitetskrav Dokumenta-
sjonsomfang
Min. 1 prøve
Maks.
Grusdekke Krav Toleranse1) 2) pr.
avvik
mengdeenhet
Materialproduksjon
- flisighetsindeks 3) ≤30 3000 m3
- Los Angeles-verdi 3) ≤35 3000 m3
- korngradering Fig. 611.1 500 m3
- knusningsgrad3) 5) C30/60 500 m3
- micro-Deval-koeffisient 3) 4) ≤ 15 3000 m3
- mølleverdi 4) ≤ 19 3000 m3
- lineær krymp (LS)
v/nedbør≤1000 mm/år 5) LS 2-5 % 20 % ±0,5 % 500 m3
v/nedbør>1000 mm/år 5) LS ≤ 3% 20 % ±0,5 % 500 m3
Komprimering Fig. 610.1 Fig. 610.1 50 m veg
og 612.1
Geometri Fig. 610.3 Fig. 610.3 50 m veg
1) Dersom det tas 5 prøver eller flere, kan det aksepteres at 20 % av prøvene
(1 av 5 prøver) har avvik fra kvalitetskravet.
2) Ingen prøver med avvik skal ha større avvik enn gitt verdi.
3) For materialer som er deklarert etter NS-EN 13242 (Ref. 33) kan angitte
kvalitetstoleranser og kontrollomfang erstattes av leverandørens dokumentasjon
etter reglene i standardens Tillegg B med tilhørende nasjonalt tillegg
4) Micro-Deval er referansemetoden, mølleverdi kan benyttes ved praktisk
oppfølging. Micro-Deval skal benyttes når det er tvil om materialet oppfyller
kravene.
5) For knust fjell ansees kravet å være oppfylt uten spesiell dokumentasjon
Figur 610.2 Kvalitetskrav og dokumentasjonsomfang, grusdekker
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 287
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Kontroll av Enkeltverdi Middelverdi
Høyde 1)
maksimum +30 +15
minimum -30 -15
Bredde 2)
maksimum +100
minimum -0
Lagtykkelse
maksimum +15 +5
minimum -15 -5
Jevnhet 3)
maksimum 10 -
1) Gjelder enkeltpunkt i tverrprofilet/middelverdier pr. 500 m tofeltsveg ev. 1000 m
enfeltsveg.
2) Horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningene. Dersom det ikke har
betydning for arealinngrep o.l. kan det aksepteres større maks. breddetoleranse.
3) Målt med 3 m rettholt. «Vaskebrett» aksepteres ikke på nylagt dekke.
Figur 610.3 Toleranser (mm) for geometriske krav til grusdekker pr. 500 m
tofelts veg ev. 1000 m enfelts veg
610.23 Dokumentasjon av utført kvalitet
Dokumentasjonen skal baseres på en inndeling av vegstrekningen i
delstrekninger med lengde ikke over 500 meter. Oppfyllelsen av tilstands-
kravene skal vurderes for hver delstrekning.
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• type vegfundament
• middelverdi og variasjon av materialkvalitet, komprimering og
lagtykkelse, jfr. kravene i figur 610.2.
• avvik og avviksbehandling
• bruk av støvbindende midler
• spesielle løsninger/forhold
Dersom antall overfarter benyttes som dokumentasjon for overholdelse av
komprimeringskravene, jf. figur 612.1, vil utskrift fra registreringsutstyr
montert på valsen bli akseptert som dokumentasjon forutsatt at denne
inneholder de opplysninger som kreves på en oversiktlig måte.
288 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
611. Krav til materialet
611.1 Korngradering 611.1
Materialet i grusdekket skal ha en korngradering slik at det er stabilt og tett. Materialet i grusdekker bør ha et
Korngradering for knust fjell og knust grus skal være innenfor toleransene grovt kornskjelett som er fylt ut til
maksimal tetthet med passende
gitt i figur 611.1. og kornkurven skal være mest mulig parallell med grense- mengde av mindre korn helt ned til
kurvene. leirstørrelse. Materialet må være
noe plastisk for å kunne binde
Knust fjell Knust grus sammen de forskjellige fraksjonene.
Kornstørrelse passering i % passering i %
Bruk av maksimal steinstørrelse
22,4 mm 100 100 større enn ca. 20 mm kan medføre
16 mm 80 - 100 80 - 100 fare ved steinsprut.
8 mm 45 - 65 55 - 75
Dersom materialet har stor andel av
2 mm 18 - 38 30 - 50 grovsand (sandpukkel) oppstår det
lett vaskebrett.
0,25 mm 7 - 18 10 - 26
Materialer av knust fjell har vanligvis
0,063 mm 5-9 7 - 17
bedre stabilitet enn materialer av
knust grus. Erfaringer har vist at selv
Figur 611.1 Krav til korngradering for knust fjell og knust grus en «dyp» kurve gir gode resultater
og da særlig i områder med
frysing/opptining i teleløsnings-
perioden.
Figur 611.2 Grensekurver for grusdekke
611.2 Slitestyrke
611.2
For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen bestå av en hard og seig Dersom det er vanskelig å skaffe
bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los slitesterkt materiale og nødvendig å
Angeles-verdi ≤ 35 og flisighetsindeks ≤ 30. Dersom det samlede innhold av nytte en mindre god kvalitet, bør
materialet ved utlegging ha noe
kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes større innhold av grusfraksjonene
spesielt. enn vanlig. Se kap. 523.111 vedr.
slitasjemotstand for kalk- og
glimmerrike materialer.
RED.
Tekst skal koordineres med tilsvarende tekst i kap. 523,
som ikke er ferdig ennå. Slitasjeegenskaper for ubundne
materialer deklareres ut fra Micro-Deval, mens mølleverdi
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009aksepteres for løpende produksjonskontroll.
vil kunne 289
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
611.3 611.3 Stabilitet og plastisitet
Knusningsgraden, Cxx/yy, angis
med henholdsvis minimum Andel helt eller delvis knuste korn skal minst være 30%, andel helt avrundete
prosentandel helt og delvis knuste korn skal være maksimalt 60%, dvs. knusningsgrad C30/60 (se kommentar).
korn (xx) og maksimum andel helt
rundede korn (yy) i området 4-63
mm, iht. NS-EN 933-5. Se også Materialet bør ha en LS-verdi på 2-5 % ved nedbørmengde < 1000 mm/år og
vedlegg 3 i 2005-utgaven av maks. 3 % ved nedbørmengde > 1000 mm/år.
håndbok 018.
LS-verdien (lineær krymp) er en
Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale < 0,5 mm
jordarts sammentrekning ved tørking bestemt ut fra glødetapmetoden.
fra et vanninnhold lik flytegrensen til
helt tørr tilstand, uttrykt som %
sammentrekning av prøvens totale
lengde før tørking. Plastisitets-
indeksen kan regnes som 2 ganger 612. Utlegging og komprimering
LS-verdien. Da det er vanskelig å
bestemme plastisitetsindeksen på
materialer med lav plastisitet, gir LS- 612.0 Generelt
verdien et mer riktig svar samtidig
som den er enklere å bestemme.
Tykkelsen på slitelag av grus skal ferdig komprimert være minimum 50 mm.
Grusdekke skal legges ut så det blir homogent og får en jevn overflate etter
612.0 komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utlegging for å hindre
Se også (Ref. 1): Dynapac:
Packning och utläggning: Teori och separasjon og muliggjøre effektiv komprimering.
Praktik. Sverige, 2001.
Kravet til komprimering skal være 95 % Modifisert Proctor. (Se figur 610.1).
Ved bruk av figur 612.1 som angir minste antall overfarter avhengig av
utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt.
Komprimeringsutstyr Knust grus, knust fjell
Valsetype Total vekt Statisk lineær Lagtykkelse Min. antall
vekt overfarter
(tonn) (kg/cm) (mm)
Vibrerende 3-5 15 - 25 ≤ 200 5
slepevals 5-8 25 - 35 ≤ 200 4
>8 > 35 ≤ 200 3
Selvgående 6-8 15 - 25 ≤ 200 5
vibrovals 8 - 10 25 - 35 ≤ 200 4
10 - 13 35 - 45 ≤ 200 4
Tandemvals 2-4 15 – 25 ≤ 200 7
4-8 15 – 25 ≤ 200 5
8 - 13 25 – 35 ≤ 200 4
Figur 612.1 Krav til minste antall overfarter for komprimering av
grusdekker
Vanninnholdet under komprimeringsarbeidet bør være 1-2 % under optimalt
vanninnhold bestemt ved Modifisert Proctor.
Ved vedlikeholdsgrusing hvor grusmengden ikke overstiger 100 m3 pr km,
(tykkelse opp til ca 20 mm) kan det planerte grusdekket komprimeres av
trafikken.
290 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
612.1 Fuktmagasinerende lag
Over fjell, steinfylling eller bærelag uten tilfredsstillende innhold av finstoff
(materiale mindre enn 0,063 mm) bør det under grusslitelaget legges et
fuktmagasinerende lag som medvirker til å holde på fuktigheten i slitelaget.
Det fuktmagasinerende laget kan utføres av knust grus eller knust fjell sorte-
ring 0/32, 0/22 eller 0/16, i en lagtykkelse på minimum 7 cm. Disse mate-
rialene skal tilfredsstille kravene til knust grus eller knust fjell med 5-8 %
innhold av finstoff, se kap. 523. Grusen legges ut i jevn tykkelse og kompri-
meres til en densitet min. 95 % Modifisert Proctor. (Se figur 610.1).
613. Tverrfall
Grusdekket skal ha fast og jevn overflate med riktig tverrfall. Dette er viktig
for god vannavrenning. Normalt bør dette utformes som takfall på rettlinjer,
men ensidig tverrfall kan også være aktuelt.
For krav til tverrfall, se pkt. 610.21.
614. Støvbindende midler
Støvbindende midler bør benyttes for å hindre støving i tørt vær og for å
bedre stabiliteten av grusdekket.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 291
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
62. Asfaltdekker,
generelt
621. Generelt
621. 621.1 Bruk av asfaltdekke
Asfaltdekker består av steinmate- Asfaltdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger.
rialer og et råoljebasert binde-
middel. På grunn av bindemidd- Hvilken asfalttype som er best egnet, avgjøres av trafikk, klima, veg-
elets viskoelastiske egenskaper er konstruksjonen og vegens omgivelser.
asfaltdekker fleksible.
For valg av slitelag vises det til For mindre asfaltarbeider vil det som regel være økonomisk og
pkt. 624. Se også kap. 51. kvalitetsmessig fordelaktig å velge en asfalttype som inngår i
asfaltfabrikkenes ordinære produksjon.
621.2 Kvalitetssikring
621.21 Generelt
For produksjon av asfalt som dekkes av Byggevaredirektivet og NS-EN
13108, skal asfaltprodusenten ha etablert et system for produksjonskontroll
ved asfaltverket som oppfyller kravene i NS-EN 13108-21 (Ref. 45).
Systemet skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan. I tillegg til den
kontrollen som produsenten er pålagt i henhold til NS-EN 13108-21, skal
entreprenøren ha en kvalitetssikring som sikrer at vegdekket ferdig lagt og
komprimert, er i overensstemmelse med byggherrens krav.
Innledende typeprøving/masseresept
Utgående tilsiktet sammen-
setning: Beskrivelse av en
Arbeidene skal ikke igangsettes før masseresept (arbeidsresept) er forelagt
masseresept etter delmaterialene byggherren. For asfaltmasser med krav om samsvarserklæring skal
og gjennomsnittlig korngradering typeprøvingsrapporten foreligge, se NS-EN 13108-20 (Ref. 44) kap 7.
og ekstraherbaert bindemiddel- Masseresepten skal inkludere utgående tilsiktet sammensetning.
innhold som finnes ved analyse.
Materialkontroll
I entreprenørens kontrollplaner skal det inngå entydige regler for hvem som
utfører kontrollen og hvor den utføres. Det skal klart gå fram hvordan den
utførendes (entreprenørens) resultater brukes.
RED.
Avsnitt om trekkregler er
tatt ut. Ivaretas av
kontraktsdokumenter.
292 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
621.22 Kontrollomfang og toleranser
I figurene 621.2-3 er det tatt med oversikt som viser hva det er satt kvalitets-
krav til for de ulike dekketypene.
Kontroll av materialer og dekker skal gjennomføres i henhold til gjeldende
kontraktsdokumenter.
Toleranser for bindemiddelinnhold, korngradering, temperatur og kompri- RED.
mering er vist i figurene 651.1-4. Kolonne for asfaltert
finpukk (Af) er tatt vekk.
Kontroll av Kvalitetskrav til
Varmproduserte dekketyper
Sta Top Ska Ab Da Agb Ma T
i verk
Materialegenskaper
stein
- flisighetsindeks x x x x x x x x
- Los Angeles-verdi x x x x x x x x
- mølleverdi x x x x x x x x
- andel knuste korn x x x x x x x x
bindemiddel x x x x x x x x
Stempelinntrykk
- hardhet x
Korngradering
- i verk x x x x x x x x
- ferdig dekke x x x x x x x x
Bindemiddelmengde
- i verk x x x x x x x x
- ferdig dekke x x x x x x x x
Temperaturgrenser
- ved produksjon x x x x x x x x
- ved utlegging x x x x x x x
Hulrom
- proporsjonering x x x x x
- ferdig dekke x x x x x x
Bitumenfylt hulrom
- proporsjonering x x x x
Forbruk
- ferdig dekke x x x x x x x x
Geometri/jevnhet
- ferdig dekke x x x x x x x x
Friksjon
- ferdig dekke x x x x x x x x
Figur 621.2 Egenskaper og parametere det stilles krav til for
varmproduserte dekketyper i verk
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 293
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
RED.
Kontroll av Kvalitetskrav til
Kolonne for Egd og F/Sla
Kaldproduserte dekketyper Kaldprodusert i verk Andre typer
er tatt vekk. i verk/andre dekketyper Egt Asg Eo/Do Eog/Dog
Materialegenskaper
stein
- flisighetsindeks x x x x
- Los Angeles-verdi x x
- mølleverdi x x
- andel knuste korn x x
bindemiddel x x x x
Korngradering
- i verk x x
- ferdig dekke x x x x
Bindemiddelmengde
- i verk x x
- ferdig dekke x x
Temperaturgrenser
- ved utlegging x x
Forbruk
- ferdig dekke x x x x
Geometri/jevnhet
- ferdig dekke x x x x
Friksjon
- ferdig dekke x x x x
(x) = ved behov
Figur 621.3 Egenskaper og parametere det stilles krav til for kald-
produserte dekketyper i verk/produksjonsutlegger og andre
dekketyper
621.3 Dokumentasjon av utført kvalitet
Kravene til dokumentasjon av materialkvalitet vil for arbeider av noen
størrelse være beskrevet i konkurransegrunnlaget eller i vedlegg til dette.
Ved arbeider hvor det i konkurransegrunnlaget eller ved bestilling på annen
måte ikke er angitt krav til dokumentasjonen, bør denne som et minimum
omfatte følgende opplysninger.
• Forbruk angitt i kg/m2 basert på veiesedler vedlagt faktura eller
målebrev og oppmålt areal.
• Angivelse av de massetyper som er benyttet. De fleste typer
varmblandet, verksprodusert asfalt skal oppfylle kravene i NS-EN
13108-serien. Standarden har krav om at følgesedlene (veiesedlene)
minst skal inneholde en angivelse av produsent, blandeverk, massens
identifikasjonskode og massens betegnelse (massetype). Også ved
levering av kaldblandende masser som ikke omfattes av NS-EN
13108-serien, bør følgesedlene ha disse opplysningene.
294 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
• Informasjon om data fra kvalitetskontrollen skal være lett tilgjen-
gelig hos leverandøren og oversendes oppdragsgiver på anmodning.
Dette omfatter delmaterialenes kvalitet, massesammensetning og
data fra komprimeringskontrollen. Det er i den sammenheng viktig å
være oppmerksom på at variasjoner i sammensetningen er et viktig
uttrykk for asfaltens kvalitet, minst like viktig som den gjennom-
snittlige sammensetning.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 295
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
622. Krav til delmaterialer
622.1 Bindemidler
622.1
Vegbitumen og myk bitumen er Bindemidler er i denne sammenheng vegbitumen, myk bitumen, bitumen-
spesifisert etter NS-EN 12591 løsning, bitumenemulsjon, skumbitumen, polymermodifisert bitumen og
(Ref. 4). emulsjon av polymermodifisert bitumen.
Bitumenløsninger er spesifisert
med bruk av lavaromatisk Bituminøse bindemidler skal være framstilt av råolje med anerkjente
destillat. metoder. De skal være fri for forurensninger eller utfellinger som reduserer
deres kvalitet som bindemiddel.
Vegetabilske bindemidler eller
bindemidler tilsatt vegetabilsk
fluks, regnes ikke som ordinære Vegbitumen skal tilfredsstille kravene i figur 622.1. Myk bitumen skal
bindemidler. Det kreves mer ut- tilfredsstille kravene i figur 622.2. Krav til bitumenløsning, bitumen-
fyllende dokumentasjon for disse.
emulsjon, skumbitumen og til dokumentasjon av emulsjoner av polymer-
modifisert bitumen er beskrevet i vedlegg 10.
Polymermodifisert bitumen (PMB) skal tilfredsstille kravene i figur 622.3.
Polymermodifisert bitumen skal ha varige funksjonsegenskaper og være
homogen og fri for vann.
Prøvings- Grad-benevning
Enhet
metode 35/50 50/70 70/100 100/150 160/220 250/330 330/430
Penetrasjon ved 25 °C 0,1 mm NS-EN 1426 35-50 50-70 70-100 100-150 160-220 250-330
Penetrasjon ved 15 °C 0,1 mm NS-EN 1426 90-170
Mykningspunkt °C NS-EN 1427 50-58 46-54 43-51 39-47 35-43 30-38
NS-EN ISO
Flammepunkt, Coc, min. °C 2592 240 (1) 230 (1) 230 (1) 230 (1) 220 (1) 220 (1) 180 (2)
Løselighet, min. % NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0
Dynamisk viskositet ved 60 °C, min. Pa s NS-EN 12596 225 145 90 55 30 18 12
Kinematisk viskositet ved 135 °C, min. mm2/s NS-EN 12595 370 295 230 175 135 100 85
Fraass bruddpunkt, maks. °C NS-EN 12593 -5 -8 -10 -12 -15 -16 -18
Motstand mot oppherding ved 163 °C (1): NS-EN 12607-1
Masseendring, maks. +/- % 0,5 0,5 0,8 0,8 1,0 1,0 1,0
Gjenværende penetrasjon, min. % NS-EN 1426 53 50 46 43 37 35
Rel. viskositetsøkning ved 60 °C, maks. NS-EN 12596 4,0
Økning i mykningspunkt, maks. °C NS-EN 1427 8 9 9 10 11 11
(1) Pensky Martens closed cup (NS-EN ISO 2719) kan brukes for å undersøke forurens-
ninger, men vil normalt gi lavere verdier
(2) Pensky Martens closed cup
Figur 622.1 Krav til vegbitumen
Prøvings Grad-benevning
Enhet
metode V1500 V3000 V6000 V12000
Kinematisk viskositet ved 60 °C mm2/s NS-EN 12595 1000-2000 2000-4000 4000-8000 8000-16000
Flammepunkt, PMcc, minimum °C NS-EN ISO 2719 160 160 180 180
Løselighet, minimum % NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0
Motstand mot oppherding, TFOT 120 °C: NS-EN 12607-2
Masseendring, maksimum +/- % 2,0 1,7 1,4 1,0
Rel. viskositetsøkning ved 60 °C, maks. NS-EN 12595 3,0 3,0 2,5 2,0
Figur 622.2 Krav til myk bitumen
296 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Polymermodifisert bitumen, hovedtyper Øvrige
Enhet Prøvingsmetode
40/100-65 65/105-80 65/105-60 75/130-65 75/130-80 PMB
Penetrasjon ved 25 °C 0,1 mm NS-EN 1426 40-100 65-105 65-105 75-130 75-130 Oppgis
Mykningspunkt, min. °C NS-EN 1427 65 80 60 65 80 Oppgis
NS-EN 13589 og
Kohesjon, kraftduktilitet, 10 °C J/cm2 NS-EN 13703 Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis
Fraass bruddpunkt, maks. °C NS-EN 12593 -12 -12 -15 -15 -20 Oppgis
Elastisk tilbakegang, 10 °C, min. % NS-EN 13398 30 50 50 50 75 Oppgis
Flammepunkt, Coc, min. °C NS-EN ISO 2592 220 220 220 220 220 Oppgis
Lagringsstabilitet, 72 timer 180 °C NS-EN 13399
Differanse mykningspunkt (øvre–nedre),
maks. +/- °C NS-EN 1427 5 5 5 5 5 Oppgis
Løselighet % NS-EN 12592 Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis Oppgis
Motstand mot oppherding ved 163 °C NS-EN 12607-1
Masseendring, maks. +/- % 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Oppgis
Gjenværende penetrasjon, min. % NS-EN 1426 60 60 60 60 60 Oppgis
Endring i mykningspunkt, maks. °C NS-EN 1427 -2 / +9 -2 / +9 -2 / +9 -2 / +9 -2 / +9 Oppgis
Figur 622.3 Krav til polymermodifisert bitumen
Polymermodifisert bitumen (PMB)
For PMB skal maksimum og minimum lagrings- og blandetemperatur benevnes og dokumenteres etter
oppgis. Eventuelt behov for omrøring ved lagring skal også oppgis. Norsk Standard NS-EN 14023.
Standarden er en rammespesifi-
kasjon som muliggjør ”skredder-
I kapittel 523.2 og kapitlene 63-65 er de enkelte bærelag- og dekketyper sying” av PMB-klasser.
spesifisert. Der angis også hvilke bindemiddeltyper som er egnet. For valg av
bindemiddeltype og -grad henvises det også til kapittel V10.7 i vedlegg 10. Polymermodifisert bitumen
benevnes PMB etterfulgt av
Systemet for bindemiddelvalg tar utgangspunkt i to forhold: minimum/maksimum penetrasjon og
• Bindemiddelets høyeste tillatte penetrasjon ut fra trafikkmengde, minimum mykningspunkt (f.eks.
figur V10.6 og høyeste dekketemperatur, figur V10.9 PMB 75/130-80). Da det er store
forskjeller i modifiseringsgrad og
• Laveste dekketemperatur fra figur V10.10 omregnes til Fraass bruksegenskaper for PMB, tas det
bruddpunkt. Beregnet Fraassverdi skal tilfredsstille kravet i figur ved planlegging utgangspunkt i en
622.1 for den aktuelle bitumengraden. PMB 75/130-65 med en elastisk
tilbakegang (ved 10°C) større enn
50 %.
Dersom ikke begge disse kravene kan tilfredsstilles med vegbitumen, skal
bruk av modifisert bindemiddel vurderes. Under Øvrige PMB kan alternative
produkter spesifiseres (produkter
under utvikling eller til spesielle
bruksområder).
Typiske anvendelser for ulike PMB i
622.2 Tilsetningsstoffer tabellen :
622.21 Generelt • Vegdekke hovedveg: 75/130-65
og 65/105-60
Tilsetningsstoffer omfatter en rekke produkter med høyst ulike egenskaper • Vegdekke i vegkryss (signalregu-
og effekter. Felles for alle er at de før bruk skal være undersøkt og virknings- lert), rundkjøringer, oppstillings-
graden skal være dokumentert. plasser: 65/105-80 og 40/100-65
• Tynndekker: 75/130-65
• Brubelegninger og spesielt
For enkelte massetyper er det krav om bruk av tilsetningsstoffer som vedheft- fleksible vegdekker: 75/130-80
ningsmiddel eller stabiliserende middel (fiber). Dette er angitt under
spesifikasjonen av den enkelte massetype.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 297
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
622.22 Vedheftningsmidler
622.22
Til skumgrus, overflatebehandling Effekt og dosering av vedheftningsmiddel skal dokumenteres med anerkjente
og penetrering tilsettes vanligvis prøvingsmetoder. De mest aktuelle metodene i Norge er angitt i figur 622.4.
0,8 masse-% aktivt amin regnet
av bindemiddelet. Til mykasfalt Dokumentasjon av Prøvnings- Krav,
tilsettes 0,5-0,8 masse-% amin. Materiale
vedheftningsmiddel til: metode dekningsgrad
Til varmasfalt tilsettes, når det er
Referansebitumen 1)
påkrevet, 0,3-0,5 masse-% amin. Varmblandet asfalt NS-EN 12697-11 min 20 % 4)
og steinmateriale
Referanse bitumen 2)
Krav til dokumentasjon av ved- Mykasfalt NS-EN 12697-11 min 30 % 4)
heftningsegenskaper i aktuell og steinmateriale
asfaltmasse er gitt i pkt. 631.5. Kalde masser, Referanseolje 3) og
14.572 5) min 80 %
overflatebeh., penetr. steinmateriale
5)
14.576 Referanseolje 3) og
Varmebestandighet min 80 %
14.572 5) steinmateriale
1)
Bitumen 160/220 med syretall 3,5 ± 0,4 mgKOH/g
2)
V6000 med syretall 3,5 ± 0,4 mgKOH/g
3)
Mykbitumen med viskositet ca 500 mm2/s
4)
72 timers rulletid
5)
iht. håndbok 014 (Ref. 3)
Figur 622.4 Dokumentasjon av effekt og dosering av vedheftningsmiddel
622.3 Steinmaterialer
622.3
Mineralogi for sand/steinmel er
Steinmaterialer til bruk i asfalt skal være deklarert i henhold til NS-EN
viktig for mørtelens bestandighet 13043 (Ref. 32). Dette omfatter også fremmedfiller.
(jf. anriking av svake mineraler
ved knusing). Måling av glimmer- Steinmaterialer skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Det stilles krav
innhold, se håndbok 014 (Ref. 3).
til bergartenes mekaniske egenskaper avhengig av trafikkbelastningen og
Knusningsgraden, Cxx/yy, angis hvor i vegkonstruksjonen materialene skal anvendes.
med henholdsvis minimum
prosentandel helt og delvis
knuste korn (xx) og maksimum
Krav til knusningsgrad (se kommentar) i materialer større enn 4 mm gjelder
andel helt rundede korn (yy) i sammensatt materiale.
området 4-63 mm, iht. NS-EN
933-5. Se også vedlegg 3 i 2005-
utgaven av håndbok 018.
Krav til mekaniske egenskaper for de enkelte massetyper er gitt i kap. 523.2
(bituminøse bærelag) og kap. 63-65 (bituminøse dekker). En oversikt over
Samfengt tilslag består av en kravene er vist i figur 622.5-622.8 nedenfor. De mekaniske egenskaper for
blanding av grovt og fint tilslag. forekomsten som tilslaget kommer fra skal oppgis. For materiale mindre enn
Grovt tilslag er betegnelsen for 4 mm kan det da antas at data for egenskaper testet på grovere fraksjoner av
tilslag der øvre kornstørrelse er samme materialforekomst gjelder med mindre det er klare indikasjoner på
mindre enn 45 mm og nedre vesentlige forskjeller i den mineralogiske sammensetningen avhengig av
steinstørrelse er større enn 2 mm.
kornstørrelsen.
Fint tilslag er betegnelsen for tilslag
der øvre kornstørrelse er mindre Ved ÅDT > 5000 bør alle delmaterialer med øvre siktstørrelse >4 mm
enn 2 mm og som inneholder korn oppfylle kravene til mekaniske egenskaper. Ved ÅDT = 5000 eller lavere bør
som for det meste blir liggende
igjen på 0,063 mm –sikt (med det andelen >4 mm fra steinmaterialer som ikke kan dokumentere at kravene er
menes at det som er definert som oppfylt, ikke utgjøre mer enn 6 % av total mengde av steinmaterialene i
mindre enn 0,063 mm tilhører massen.
begrepet finstoff).
Nærmere beskrivelse av kvalitetsvurdering for steinmaterialer er gitt i
vedlegg 3.
298 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
≤ 300 301 - 1501 - 3001 - 5001 - > 15000
ÅDT
1500 3000 5000 15000
Overflatebehandling
Eo og Do ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25
Eog og Dog ≤ 30 ≤ 25
Varmproduserte asfaltdekker
Agb ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
Ab ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
Ska ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
Ma ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25
Sta ≤ 301) ≤ 301) ≤ 301) ≤ 25 ≤ 25
Top ≤ 301) ≤ 301) ≤ 301) ≤ 25 ≤ 25
Da ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
T ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25
Kaldproduserte asfaltdekker
Egt ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25
Asg ≤ 35 ≤ 30
1)
Kravet gjelder også for fuktmembran på bruer
For fullstendig betegnelse av
Figur 622.5 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker massetypene, se pkt. 624.1, se
også kap. 63-65.
≤ 300 301 - 1501 - 3001 - 5001 - > 15000
ÅDT
1500 3000 5000 15000
Overflatebehandling
Eo og Do ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
Eog og Dog ≤ 30 ≤ 30
Varmproduserte asfaltdekker
Agb ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
Ab ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 15
Ska ≤ 25 ≤ 25 ≤ 15
Ma ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
Sta ≤ 301) ≤ 301) ≤ 251) ≤ 25 ≤ 15
Top ≤ 301) ≤ 301) ≤ 251) ≤ 25 ≤ 15
Da ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25
T ≤ 25 ≤ 15 ≤ 15 ≤ 15
Kaldproduserte asfaltdekker
Egt ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
Asg ≤ 30 ≤ 30
1)
Kravet gjelder også for fuktmembran på bruer
Figur 622.6 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker
≤ 300 301 - 1501 - 3001 - 5001 - > 15000
ÅDT
1500 3000 5000 15000
Overflatebehandling
Eo og Do ≤ 14
Eog og Dog
Varmproduserte asfaltdekker
Agb ≤ 14
Ab ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10 ≤7
Ska ≤ 10 ≤ 10 ≤7
Ma ≤ 14
Sta ≤ 10 ≤7
Top ≤ 10 ≤7
Da ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10
T ≤ 10 ≤7 ≤7 ≤7
Kaldproduserte asfaltdekker
Egt ≤ 14
Asg
Figur 622.7 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 299
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
≤ 300 301 - 1501 – 3001 - 5001 - > 15000
ÅDT
1500 3000 5000 15000
Overflatebehandling
Eo og Do C90/1 C90/1 C90/1
Eog og Dog - -
Varmproduserte asfaltdekker
Agb C20/70 C20/70 C20/70
Ab C50/30 C50/30 C50/30 C50/30 C50/30 C50/20
Ska C50/20 C100/0 C100/0
Ma C20/70 C20/70 C30/60
Sta C90/11) C90/11) C90/11) C100/0 C100/0
1) 1) 1)
Top C90/1 C90/1 C90/1 C100/0 C100/0
Da C50/20 C50/20 C50/20 C100/0 C100/0
T C50/20 C100/0 C100/0 C100/0
Kaldproduserte asfaltdekker
Egt C20/70 C20/70 C20/70
Asg
1)
Kravet gjelder også for fuktmembran på bruer
Figur 622.8 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker
NaOH-metoden, se håndbok 014 Steinmaterialet skal være tilnærmet fritt for humus. Etter NaOH-metoden
(Ref. 3). skal følgende krav holdes mht. fargestyrke:
• overflatebehandling med grus < 0,5
• kaldblandede masser < 0,5
• varmblandede masser < 2,0
Fremmedfiller
I de tilfeller steinmaterialer ikke inneholder tilstrekkelig filler, skal nød-
vendig mengde av handelskvaliteten filler (fremmedfiller) tilsettes. Filler skal
framstilles ved knusing eller maling av forvitringsbestandig bergart. Filleren
skal være tilstrekkelig tørr til å flyte fritt og være uten klumper. Den skal
ikke inneholde organiske forurensninger.
Fremmedfiller skal være deklarert i henhold til NS-EN 13043.
Rigden-hulrom for materiale mindre enn 63 μm skal være mellom 28 og 55
volumprosent.
300 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
622.4 Resirkulert asfalt
Resirkulert asfalt skal være behandlet og lagret på en slik måte at materialet
er egnet i forhold til anvendelsen. Asfaltgranulat testes i henhold til NS-EN
13108-8 (Ref. 43). Figur 622.9 angir krav til dokumentasjon av asfaltgranulat
brukt som tilsetning i ny, varmprodusert asfalt. Figur 622.10 og 622.11 angir
henholdsvis krav til dokumentasjon og krav til korngradering for asfalt- NS-EN 13108-8 legger til rette for at
granulat til bruk i kald gjenvinning. Om anvendelse av resirkulert asfalt i det kan settes dokumentasjonskrav
til alle parametre også ved < 10%
ulike dekketyper, se pkt. 632.0. tilsetning (men lavere dokumenta-
sjonsfrekvens)
Ved bruk av resirkulert asfalt skal mengde og type av alle forurensninger
deklareres som beskrevet i NS-EN 13108-8. Ved mer enn 10% asfaltgranulat Det kreves relativt store mengder
ekstrahert materiale for en
i slitelag, resp. mer enn 20% i bindlag og bærelag til varm gjenvinning, skal dokumentasjon av steinmaterial-
forurensningene ikke overstige kravene til Kategori F5 i NS-EN 13108-8. egenskapene
Prøvningshyppighet for dokumentasjon
Dokumentasjon av En prøve pr mengdeenhet asfaltgranulat
Andel resirkulert asfalt i massen
Slitelag < 10 % > 10 %
Bindlag og bærelag < 20 % > 20 % Homogenitet vurderes ut fra
500 tonn variasjon i korngradering,
Forurensninger (fremmedmaterialer) 1) 2000 tonn bindemiddelinnhold, etc.
Bindemiddelinnhold - 500 tonn
Korngradering (ekstrahert) - 500 tonn
Største partikkelstørrelse av granulat 500 tonn
Bindemiddelhardhet (penetrasjon,
500 tonn
mykningspunkt eller viskositet) -
1)
Forurensninger er fremmedstoffer som betong, tegl, tre, plast mv.
Fremmedmaterialer består av andre
Figur 622.9 Dokumentasjon av asfaltgranulat til varm gjenvinning materialer enn naturlig tilslag, er ikke
basert på asfalt og deles inn i to
grupper:
Dokumentasjon av: ÅDT Materialer i gruppe 1, som:
Slitelag < 3000 • sementbetong
Bærelag < 5000 • murstein
Forurensninger (fremmedmaterialer).1) dokumenteres • materiale fra underliggende,
Korngradering (granulat) Figur 622.9 ikke bituminøse lag
Korngradering (ekstrahert) dokumenteres • sementmørtel
Bindemiddelinnhold dokumenteres • metall
Homogenitet dokumenteres
1)
Forurensninger er fremmedstoffer som betong, tegl, tre, miljøgifter mv. og materialer i gruppe 2, som:
• syntetiske materialer
Figur 622.10 Dokumentasjon av asfaltgranulat til kald gjenvinning • tre
• plast
Gjennomgang,
ISO-sikt
masseprosent
22,4 mm 100
16 mm 85-100
11,2 mm 67-95
8 mm 44-80
4 mm 24-55
2 mm 10-34
1 mm 2-27
0,063 mm 0-2
Figur 622.11 Krav til korngradering av granulat ved kald gjenvinning
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 301
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
623. Produksjon og utførelse
623.1 Produksjon
623.11 Produksjonsprosessen.
All produksjon av asfalt skal foregå med egnet blandeverksutstyr og på en
slik måte at blandingen gir en homogen masse.
Innmating av bindemiddel og andre råvarer skal være kalibrert slik at blande-
verket produserer masse med mest mulig jevn kvalitet.
623.12 Lagring av råvarer
Steinmaterialer og asfaltgranulat skal lagres på en slik måte at separasjon
eller forurensing av fraksjonene unngås.
Bitumen og eventuelle tilsetningsstoffer skal lagres slik at stoffene ikke
forringes gjennom påvirkning av temperatur, fuktighet eller ved sammen-
blanding med fremmede stoffer.
623.13
Krav om HMS-planer er nærmere 623.13 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
beskrevet i konkurranse-
grunnlaget for den enkelte
Byggherreforskriftens (Ref. 34) krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på
kontrakt. bygge- og anleggsplasser gjelder for asfaltarbeider.
Det henvises også til heftet
”Regler for håndtering av
623.14 Ytre miljø
bituminøse bindemidler” utgitt av Produksjonsstedet skal tilfredsstille alle krav som gjelder for utslipp av støv,
AEF (Ref. 7 ) og leverandørens støy og skadelige stoffer. Bitumen og andre væsker skal være sikret mot spill
HMS-datablad. og lekkasjer.
623.14
Se Forskrifter om begrensning av
forurensning, fra SFT (Ref. 6).
623.2 Utførelse
623.21
623.21 Tilrettelegging
Det vises til håndbok 051 Arbeids- Ved transport av masse fra blandeverk til utleggersted og ved selve utleg-
varsling (Ref. 8). gingen av massen skal alt utstyr være utformet og all håndtering skal være
lagt opp slik at utlagt masse og ferdig dekke er homogent.
Alle spesifiserte krav til dekkeegenskaper skal oppfylles. Arbeidet bør legges
opp slik at trafikantene hindres minst mulig. Det skal vises miljøhensyn i alle
ledd.
623.22 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
623.22
Krav om HMS-planer er nærmere
Byggherreforskriftens (Ref 34) krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på
beskrevet i konkurransegrunn- bygge- og anleggsplasser gjelder for asfaltarbeider.
laget for den enkelte kontrakt.
623.23 Ytre miljø
Transport og utlegging skal tilfredsstille alle krav som gjelder for utslipp av
støv, støy og skadelige stoffer. Bitumen og andre væsker skal være sikret mot
spill og lekkasjer.
302 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Det skal utarbeides plan som ivaretar alle krav til det ytre miljø. Planen skal
gjennomgåes med de ansatte minst en gang hvert år, og skal til enhver tid
være lett tilgjengelig for alle som arbeider på stedet.
623.24 Transport
Separasjon under transporten skal unngås. Ved transport av varme masser
skal det etterstrebes minst mulig temperaturtap og minst mulig
temperaturvariasjoner i massen.
623.25 Klargjøring av vegbanen
Overflaten skal være preparert slik at den er fast og uten nevneverdig over-
skudd av løse materialer. Et bituminøst dekke som legges på fast underlag
skal klebes til underlaget med godkjent klebemiddel med mindre det kan
dokumenteres god heft til underlaget uten påføring av klebemiddel.
623.26 Utlegging
Dekket skal legges ut slik at separasjon i masser unngås. Overflaten skal
være jevn.
Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket.
God heft mellom lagene skal være sikret.
På skulderen skal slitelaget avsluttes med skråkant (med helning 1:5) som
komprimeres, med mindre skulderen gjøres ferdig med oppgrusing før
trafikken settes på.
623.27 Komprimering
Dekket skal valses umiddelbart etter utleggingen slik at hulromprosenten
målt i ferdig dekke tilfredsstiller kravene til den enkelte dekketype.
623.28 Forbruk
Under hensyn til toleransekravene, skal dekketykkelsen holdes jevnest mulig.
Tykkelsen skal ikke på noe punkt avvike mer enn 15 % fra fastsatt forbruk.
Dekket skal ikke på noe sted være tynnere enn 2 ganger øvre siktstørrelse.
Dette kravet gjelder ikke for dekketiltak med forvarming, det vil si arbeider
hvor eksisterende dekke gjøres mykt ved forvarming før nytt dekke legges ut.
623.29 Struktur og homogenitet
Asfaltdekket skal funksjonelt og visuelt være homogent, slik at det ikke
oppstår forskjeller i for eksempel friksjon eller bestandighet. Det skal ikke
forekomme sprekker, hull, åpne eller fete partier.
Langs- eller tverrgående svanker eller valker skal ikke forekomme.
Skjøter og kantavslutninger skal være omhyggelig utført. De skal overalt
være godt komprimert, tette, jevne og uten sprekker.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 303
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
624. Valg av asfaltdekker
624.1 624.1 Dekketyper
Benevning
Innføring av nye asfaltstandarder En rekke forskjellige massetyper kan nyttes til slitelag og bindlag på veger
i NS-EN 13108-serien har avhengig av trafikkbelastning, dekkets funksjon (ønskede egenskaper), samt
innvirkning på hvordan de kostnad, tilgang på materialer og andre lokale forhold.
forskjellige asfaltkvaliteter angis.
Kravene til benevning varierer fra Asfaltdekker kan produseres på forskjellige måter, og det skilles mellom
massetype til massetype. Se ulike hovedtyper. I figur 624.1 er det vist en oversikt over de massetyper som
derfor kommentarfeltene til de er mest aktuelle som vegdekker. Figuren gir bare en grov oversikt over de
forskjellige dekketyper.
mest aktuelle hovedtyper. Innen hver hovedtype finnes det flere dekketyper,
En fullstendig benevning består der øvre siktstørrelse i massen er det viktigste grunnlaget for inndelingen.
av et sett av koder angitt i den Innen hver dekketype kan det finnes det flere varianter, blant annet ut fra
enkelte standarden, etterfulgt av
en forenklet angivelse. bindemiddelgrad i massen, evt. spesielle krav til steinmaterialene, etc.
De forenklede angivelser er det Slitelag / Beskrivelse
samme som benevnelser som Hovedtyper av asfaltdekker Betegnelse bindlag Punkt
har vært i bruk frem til 2008. Varmprodusert i verk
Asfaltgrusbetong Agb x 632.1
Dekketykkelse
Anbefalte dekketykkelser er vist i Asfaltbetong Ab x 632.2
tabellen nedenfor. Verdiene gir Skjelettasfalt Ska x 632.3
en dekketykkelse mellom 2,5 og Mykasfalt Ma x 632.4
3 ganger øvre siktstørrelse. Støpeasfalt Sta (x) 632.5
Topeka Top (x) 632.6
Øvre siktstørrelse, mm
4 8 11 16 22 Drensasfalt Da x 632.7
Drenerende dekke, mm 24 30 45 Tynndekker T x 632.8
kg/m2 * 50 60 90 Asfaltert grus Ag (x) 523.2
Tette dekker, mm 12 20 28 40 55
kg/m2 * 30 50 70 100 135
* Forutsetter densitet stein ρs = 2,65. Kaldprodusert i verk
Emulsjonsgrus, tett Egt x 633.1
Med øvre siktstørrelse for en Asfaltskumgrus Asg x 633.2
asfaltmasse menes øvre siktstørrelse til
den groveste sortering av steinmaterialer Overflatebehandling
som inngår i massen.
Overflatebehandling, enkel/dobbel Eo/Do x 642.1
Overflatebehandling med grus, enkel/dobbel Eog/Dog x 642.2
Forslag til valg av bindemidler på
grunnlag av klimatiske data og Andre typer dekketiltak
trafikkmengde er beskrevet i Gjenbruksasfalt Gja x 651
Vedlegg 10 og Ref. 5 Forsegling F 652
Slamasfalt Sla (x) 653
Knust asfalt Ak (x) 523.2
x Vanlig anvendelse
(x) Kan anvendes
RED. Figur 624.1 Oversikt over de mest vanlige hovedtyper av asfaltdekker
Noen massetyper som
primært benyttes som
bærelag (Ag, Ep) er tatt ut av
tabellen, men omhandles i
kap. 523.
304 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Figur 624.2 viser en oversikt over anbefalte dekketyper ut fra trafikkmengde
og dominerende påkjenning, evt. bruksområdet for vegdekket.
Årsdøgntrafikk, ÅDT
Dominerende påkjenning 0 - 1500 1501-3000 3001-5000 5001-10000 > 10000
Veg utenfor tettbygde strøk
- piggdekkslitasje Ab 11 Ab 11 Ab 11 Ab 11
Ska 11 Ab 16 Ab 16 Ab 16
Ska 11 Ska 11 Ska 11
Ska 16
- statiske lastpåkjenninger Ab 11 Ab 11 Ab 11 Ab 111) Ab 111)
Ska 11 Ab 16 Ab 161) Ab 161)
Ska 16 Ska 11 Ska 11
- mykt fundament Eo 11 Eo 11 Ab 111) Ab 111) Ab 111)
Eog 11 Ma 11 Ska 111) Ska 111) Ska 111)
Eog 16 Agb 11 Ska 161) Ska 161)
Ma 11
-vegtrafikkstøy (bildekkstøy) T 11 T 11 T 11
Ab 8 Ab 11 Ab 11
Ab 11 Da 16
Da 111)
Da 161)
- klimapåkjenninger (aldring o.l) Ma 11 Ma 11 Ab 11 Ab 11
Agb 11 Agb 11 Ska 11 Ska 11
Ab 11 Ab 11
Veg innenfor tettbygde strøk
- piggdekkslitasje2) Ab 111) Ab 111) Ab 111)
Ska 111) Ska 111) Ska 111)
- statiske lastpåkjenninger Ab 111) Ab 111) Ab 111) Ab 111) Ab 111)
Ska 111) Ska 111) Ska 111) Ska 111) Ska 111)
- mykt fundament Ma 11 Ma 11 Ab 111) Ab 111) Ab 111)
Agb 8 Agb 11 Ska 111) Ska 111) Ska 111)
Agb 11
-vegtrafikkstøy (bildekkstøy) T8 T 111) T 111)
T 11 Ab 111) Ab 111)
Ab 8 Ska 111) Ska 111)
Ska 8
- klimapåkjenninger (aldring o.l) Agb 8 Agb 11 Ab 11
Agb 11 Ab 11 Ska 11
Ab 11
Rundkjøringer, signalregulerte kryss, etc.
Områder med betydelige Agb 11 Agb 11 Ab 111) Ab 111) Ab 111)
1)
horisontale påkjenninger Ab 11 Ab 11 Ska 11 Ska 111) Ska 111)
1)
Bruk av modifiserte bindemidler kan vurderes.
2)
Omfatter både slitasjens betydning for dekkelevetiden og belastningene på vegens
omgivelser pga. slitasjestøv
Modifiserte bindemidler er et
samlebegrep som omfatter en rekke
Figur 624.2 Anbefalte dekketyper ut fra dominerende påkjenning, evt. forskjellige typer tiltak som har til
bruksområde hensikt å få et asfaltdekke med
egenskaper som man normalt ikke
oppnår ved bruk av umodifisert
Hovedinndelingen i figur 624.2 er knyttet til begrepene innenfor tettbygde vegbitumen som bindemiddel.
strøk og utenfor tettbygde strøk. Dette skillet er ment å dekke forhold som
knytter seg til trafikkhastigheter, trafikkstøy o.l. Den neste inndelingen er Begrepet ”modifiserte bindemidler”
bør ikke brukes uten at man gir en
knyttet til hvilke påkjenninger man antar er av størst betydning for nærmere beskrivelse av type
vegdekkenes levetid og funksjonsegenskaper. modifisering og hva som
kreves/forventes av endringer i
materialegenskapene.
Typer påkjenning
Piggdekkslitasje har siden slutten av 1960-årene vært en viktig faktor for
levetiden til vegdekker ved ÅDT 3000 og mer. Piggdekkavgift, større andel
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 305
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
av piggfrie vinterdekk og mer slitesterke asfaltdekker har ført til at
piggdekkslitasjen er blitt av mindre betydning mange steder. Det er ikke
uvanlig at piggdekkslitasjen blir mistolket som hovedårsak til spordannelsen
i asfaltdekker hvor deformasjoner i vegdekket og/eller i underliggende lag gir
et større bidrag enn slitasjen til sporutviklingen.
Statiske lastpåkjenninger er av spesielt stor betydning på industriområder og
parkeringsplasser for tungtrafikk. Stillestående trafikk på veger setter også
spesielt store krav til asfaltdekkets deformasjonsegenskaper, slik som i
busslommer, foran signalregulerte kryss. Man skal dessuten legge spesielt
vekt på deformasjonsegenskapene på veger med særlig mye tungtrafikk, slik
som veger inn til industriområder, omlastingsområder for gods etc.
Mykt fundament kan medføre at man må legge spesiell vekt på vegdekkets
elastiske egenskaper. Veg over myrområder kan sette andre krav enn veg på
fjellgrunn. Ikke alle veger er dimensjonert og bygget i henhold til
vegnormalenes krav, både telehiv og dårlig bæreevne kan sette spesielle krav
som må oppfylles for at dekkelevetiden kan stemme med det som bør
forventes.
Vegtrafikkstøy er en særlig stor miljøbelastning for mange beboere langs
RED. sterkt trafikkerte veger og gater. Vegdekkenes egenskaper kan innvirke på
Om lyshetsmåling: vegtrafikkstøyen, men dette gjelder i hovedsak bare den delen som genereres
Ref. 12 = Intern rapp. 2190 av kontakten mellom bildekk og vegdekket. Liten steinstørrelse er generelt
som beskriver metode for gunstig for støyegenskapene, nylagte vegdekker med slett overflate er
lyshetsmåling. Beskrivelsen generelt gunstigere enn eldre dekker med grov overflatetekstur. På veger med
er nå tatt inn i hb 014 som
skiltede hastigheter 70 km/t eller mer kan porøse dekker være særlig gunstig.
beskrivelse nr. 14.412
(www.vegvesen.no ) og
inneholder alt vesentlig fra Klimapåkjenninger blir ofte bestemmende for vegdekkets levetid når de
int.rapp. 2190. øvrige påkjenningene er små. Dette gjelder spesielt fortau, gang- og
sykkelveger, vegskuldre o.l.
Andre forhold
For å sikre at asfaltdekker oppnår
tilstrekkelig bestandighet er det Generelle anbefalinger vil ikke fange opp alle forhold som bør innvirke på
viktig med god vedheft mellom valg av dekketyper. Lokale forhold kan medføre både utvidelser og
steinmaterialet og bindemiddelet. innstramminger av bruksområdet for en del av dekketypene i forhold til det
Vedheftningen forbedres med
tilsetning av amin, hydratkalk eller
som er angitt i figur 624.2. Figuren omfatter både slitelag og bindlag, men
sement. For enkelte massetyper anvendelsesområdet for skjelettasfalt vil f.eks. normalt være begrenset til
er det krav om tilsetning av amin. slitelag.
Lyshet er dekkets evne til å
reflektere lys. Lysheten bestem- For asfaltdekker i tunneler og på andre veger hvor det er behov for gode
mes av tilslagsmaterialets lyshet, siktforhold er det fordelaktig med lyst tilslag og gode lysreflekterende
overflateruheten og dekkets evne egenskaper.
til å holde seg tørt. Lysheten kan
forbedres ved bruk av hvit eller
særlig lys stein (Ref. 12). Dette vil I tunneler hvor det er vannlekkasjer (drypp) bør slitelaget være spesielt
redusere behovet for vegbelys- motstandsdyktig mot vannpåkjenning. Bindemiddelmengden bør økes og
ning. vedheftningsmiddel vurderes spesielt.
Valg av slitelag på bruer må ses i sammenheng med løsning for fuktisolering.
Se egne retningslinjer for fuktbeskyttelse av bruer (Ref. 15 og Ref 29).
Det skal gjennomføres en kritisk vurdering av mulige konsekvenser ved å
velge den ene eller andre dekketypen. Se pkt. 602.3.
306 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Gjenvinning av asfaltmasser er positivt ut fra ressurs- og miljøhensyn, og
skal prioriteres. Det er mange former for gjenbruk, og ved riktig anvendelse
er gjenvinning en fordel også kostnads- og kvalitetsmessig.
624.2 Varmproduserte dekketyper i verk
RED.
Tidligere underinndeling i
Riktig utført og med riktig valg av delmaterialer er dette asfaltdekker som ”Vanlige dekketyper” og
kvalitetsmessig er bestandige og har god lastfordelende evne og deforma- ”Spesielle dekketyper” er
sjonsmotstand. De enkelte dekketypene er beskrevet i kap. 632. opphevet.
For høytrafikkerte veger er det mest vanlig med Ska og Ab, mens Agb og Ma
ofte benyttes på det lavtrafikkerte vegnettet.
Av anleggstekniske årsaker kan det være nødvendig å la bærelag eller
bindlag fungere som foreløpig dekke en kort periode. Massetypen bør i slike
tilfelle modifiseres for også å oppfylle sin foreløpige funksjon. Slike tiltak
kan være å ha strengere krav til steinmaterialene, øke bindemiddelinnholdet
eller på andre måter å gjøre massetypen tettere.
Støpeasfalt (Sta) og Topeka (Top) brukes primært til fuktbeskyttelse på bruer
etc. En skal være spesielt oppmerksom på at de typer av støpeasfalt og
topeka som er beskrevet i håndbok 018, kan ha dårlige deformasjons-
egenskaper i varmt vær eller på steder med betydelig solinnstråling.
Drensasfalt (Da) benyttes der en ønsker et dekke med gode drenerende og
støymessige egenskaper. Disse dekkene beholder en tilfredsstillende friksjon
og lyshet i regnvær, reduserer sølesprut og faren for vannplaning samtidig
som også støy fra biltrafikken reduseres vesentlig så lenge drenasjeegen-
skapene kan holdes ved like (Ref. 16, Ref. 17).
624.2
Tynndekker (T) benyttes vanligvis ved vedlikehold av asfaltdekker der det
Tynndekker egner seg spesielt
ikke er behov for økt dekketykkelse for å styrke overbygningskonstruk- ved vedlikehold av asfaltdekker i
sjonen. Utlegging av tynndekker krever spesialutstyr og er normalt mindre byer og tettbygde strøk.
egnet til lokale utbedringer.
624.3 Kaldproduserte dekketyper i verk
De enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 633.
Dette er dekketyper som benyttes på lavtrafikkerte veger, og egner seg godt
der det er behov for et rimelig og fleksibelt fast dekke.
624.4 Overflatebehandling
Teknikken og de enkelte dekketypene er beskrevet i kapittel 64.
Overflatebehandling benyttes på lavtrafikkerte veger og egner seg godt på
steder med lang transportavstand til asfaltverk.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 307
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Overflatebehandling med grus brukes som foreløpig dekke og som lett
slitedekke på tett, gradert underlag.
624.5 Andre asfaltdekketiltak
624.5
Slamasfalt har tidligere vært
Slamasfalt (Sla) kan benyttes til forebyggende vedlikehold. Dekketypen
benyttet en del i Norge, men har i legges ut med spesialmaskin.
de seinere år vært lite aktuell.
Forsegling (F) kan benyttes til forebyggende vedlikehold på dekker hvor
aldring er hovedpåkjenningen.
Nye dekketyper, eller tillempede utgaver av de normerte, skal dokumenteres
eller garanteres med basis i de egenskaper som ønskes eller tilbys.
RED.:
FLYTTET: 2008-utgavens pkt. 625 (Funksjonsrelaterte krav) er flyttet til pkt. 603.22
og er dessuten noe omarbeidet.
UTGÅR: 2008-utgavens kap. 63 (Asfaltdekker, vedlikehold) er fjernet.
FLYTTING/NY NUMMERERING:
- kap. 63 (Asfaltdekker) er ny nummerering (var kap. 65 …. i 2008-utgaven)
- kap. 64 (Overflatebehandling) beholder sin nummerering
- kap. 65 (”Andre dekketiltak”) er ny nummerering (var kap. 654 i 2008-utgaven)
308 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
63. Asfaltdekker,
verksproduserte
631. Toleranser for prøver fra veg
631.1 Toleranser, bindemiddelinnhold 631.
I det ferdige dekket skal bindemiddelinnhold være i overensstemmelse med Toleranser for ulike måle-
parametere for slitelag, bindlag og
masseresept (arbeidsresept) og innenfor toleransene i figur 631.1. bituminøse bærelag er her
framstilt samlet for oversiktens
Toleranser +/-, masseprosent skyld.
Enkelt- Middel av Toleransene i figur 631.1 og figur
prøver fem prøver 631.2 gjelder prøver tatt fra veg i
forbindelse med utlegging. NS-EN
Bind- og slitelag
13108-21 (Ref. 45), som gjelder
Ab, Agb, Ska, Ma, Top, Sta, Da, T, Egt masse levert fra verk, har andre
D > 16 mm 0,6 0,30 toleranser.
D ≤ 16 mm 0,4 0,20
Asg 0,6 0,40
Bærelag
Ag, D > 16 mm 0,6 0,40
Ag, D ≤ 16mm 0,4 0,20
Ap 0,5 0,40
Eg, Sg 0,6 0,40
Bg 1,0 0,70
Figur 631.1 Toleranser, bindemiddelinnhold
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 309
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
631.2 Toleranser, korngradering
Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med
masseresept og innenfor toleransene i figur 631.2. I kapitlene 632 og 633 er
det for den enkelte massetype angitt hvilke sikt det er satt krav til.
Produksjonstoleransene i figur 631.2 er begrenset til sikt med krav.
RED.: Toleranser +/-, masseprosent
Enkelt- Middel av fem
Egd utgår fra bind/slitelag-delen prøver prøver
Bind- og slitelag
As er tatt ut fra bærelag-delen Ab, Ska, Top, Sta, Da, T
På sikt 2 mm eller grovere 6 4,0
På sikt 1 mm 1) 4 3,0
På sikt 250 μm 4 3,0
På sikt 63 μm 2,0 1,4
Agb, Ma Egt
På sikt 2 mm eller grovere 10 7,5
På sikt 1 mm 7 5,5
På sikt 500 μm 2) 7 5,5
På sikt 250 μm 7 5,5
På sikt 125 μm 2) 4 3,0
På sikt 63 μm 2,0 1,4
Asg
På sikt 2 mm eller grovere 15 11,0
På sikt 250 μm 10 8,0
På sikt 63 μm 3,0 2,1
Bærelag
Ag,
På sikt 2 mm eller grovere 15 11,0
På sikt 1mm 10 8,0
På sikt 250 μm 6 4,5
På sikt 63 μm 3,0 2,1
Ap
På sikt 2 mm eller grovere 10 7,5
På sikt 250 μm 6 4,0
På sikt 63 μm 2,0 1,4
1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da
2) Gjelder ikke for Agb og Ma
Figur 631.2 Toleranser, korngradering
310 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
631.3
631.3 Toleranser, temperatur Temperatur ved produksjon og
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i figur 631.3 utlegging er avhengig av typen
overholdes. blandeverk (sats eller trommel).
Også temperatur ved utlegging
(kaldt eller varmt vær), kompri-
Minimumskravet til temperatur kan etter avtale fravikes ved alternative meringsutstyr etc. vil påvirke
produksjonsmetoder. produksjonstemperaturen.
Det er viktig at bindemiddelet ikke
Ved bruk av modifisert bitumen og modifiserte blandeprosesser blir overopphetet (brennes) ved
(lavtemperaturasfalt) skal temperaturtoleransene tilpasses dette. produksjon slik at dekket blir stivt
og sprøtt. Det må også sikres en
så høy temperatur ved utlegging
at kravet til komprimering kan
overholdes.
Bindemiddelgrad
35/50 50/70 70/100 100/150 160/220 250/330 330/430
Støpeasfalt, Sta Produksjon og legging °C 200 - 240 190 - 230
1) 1)
Topeka, Top Produksjon, maks. °C 205 190 175
Produksjon, anbefalt °C 190 180 170
Utlegging, min. °C 165 155 145
Temperaturgrenser Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks Min Maks
Skjelettasfalt, Ska Produksjon °C 160 200 150 190 140 180 130 170 130 170
Utlegging °C 150 140 130 125 120
Asfaltbetong, Ab Produksjon °C 140 180 140 180 130 170 130 170
Utlegging °C 140 130 125 120
Tynndekker, T Produksjon °C 160 200 150 180 140 180
Utlegging °C 150 140 130
Drensasfalt, Da Produksjon °C 140 170 130 160
Utlegging °C 105 100
Asfaltgrusbetong, Agb Produksjon °C 130 170 120 160 120 160
Utlegging °C 120 115 110
Asfaltert grus, Ag Produksjon °C 140 180 140 180 130 170 130 170 120 160 120 160
Utlegging °C 140 130 125 120 115 110
Asfaltert pukk, Ap Produksjon °C 125 140 120 135 105 120
Utlegging °C 120 110 90
Bindemiddelgrad
Dekketype V1500 V3000 V6000 V12000
Mykasfalt, Ma Produksjon °C 85 - 105 90 - 110 100 - 120 110 - 130
Utlegging, min. °C 75 80 90 100
1) Ved temperaturer over 200oC må man være oppmerksom på mulige negative
innvirkninger på arbeidsmiljøet, jfr. miljøkommentarene til pkt. 632.5.
Temperaturmåling gjøres ved
Figur 631.3 Toleranser, temperatur overvåking av produksjons-
styringssystemet og ved direkte
måling på massen ved f.eks.
prøveuttaging og ved utlegging,
se Håndbok 015 Feltunder-
søkelser (Ref. 9).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 311
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
631.4 Toleranser, komprimering
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses slik at både hulromprosent og
komprimeringsgrad ligger innenfor grenseverdiene i figur 631.4.
Hulromprosent Kompri-
Enkelt- Middel av meringsgrad
prøver 5 prøver Min. %
Ab
Tykkelse 60-80 kg/m2
Slitelag 2-7 2-6 98
Bindlag 2-8 2-7 97
Tykkelse> 80 kg/m2
Slitelag 2-5 2-5 99
Bindlag 2-7 2-6 98
Ska
Tykkelse 60-80 kg/m2
Slitelag 2-7 2-6 98
Bindlag 2-8 2-7 97
Tykkelse > 80 kg/m2
Slitelag 2-5 2-4,5 99
Bindlag 2-7 2-6 98
Top
Slitelag 0,5-4,0 0,7-3,5
Agb
Tykkelse 60-80 kg/m2
Slitelag 2-7 2-6 98
Bindlag 2-8 2-7 97
Tykkelse > 80 kg/m2
Slitelag 2-5 2-5 99
RED. Bindlag 2-7 2-7 98
Toleransekravene til Agb er Ma
tilnærmet Ab-kravene, med Tykkelse 60- 80 kg/m2 3-10 3-9 96
tanke på en generell Tykkelse > 80 kg/m2 3-9 3-8 97
tilnærming mellom disse
massetypene (som begge Da
faller inn under NS-EN ÅDT < 3000 15-24
13108-1). ÅDT > 3000 16-21
Ag
Øvre bærelag 2-10 2-9 96
Nedre bærelag 2-15 2-12 96
Figur 631.4 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad
Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn 60
kg/m2, er det ikke satt hulromskrav. Ved slike forhold bør byggherren
vurdere å sette utførelseskrav.
312 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
631.5 Dokumentasjon av vedheftnings-
egenskaper
Det skal generelt sikres at asfaltmassene har tilfredsstillende egenskaper med
hensyn på vedheftning mellom stein og bindemiddel.
For de massetyper hvor det er satt krav om det, skal tilfredsstillende
vedheftning dokumenteres ved hjelp av prøvningsmetoder angitt i figur
631.5.
Dokumentasjon av Merknad
Prøvningsmetode Krav
vedheftning
Varmblandet asfalt NS-EN 12697-12 1) Vedheftningstall > 70 %
Varmblandet asfalt NS-EN 12697-11 Dekningsgrad > 25% 48 t rulletid
Mykasfalt NS-EN 12697-11 Dekningsgrad > 35% 48 t rulletid
2)
Overflatebehandling 14.572 Dekningsgrad > 80%
1)
Bestemmes på laboratoriekomprimerte prøver, hulrom ≥ maksimalt tillatt for
enkeltprøver i ferdig veg. Vedheftningstall er det samme som ITSR.
2)
Iht. håndbok 014 (Ref. 3).
Figur 631.5 Dokumentasjon av vedheftning i asfaltmasser
For varmblandet asfalt er det angitt to prøvningsmetoder. Det aksepteres at Kravene til dokumentasjon inne-
tilfredsstillende vedheftning dokumenteres ved en av metodene. bærer at det ikke kreves separate
analyser for å dokumentere
vedheftningsegenskapene for to
Det aksepteres en ”utvidet” familietilnærming til dokumentasjon av masseresepter med forskjellig
vedheftning, jfr. NS-EN 13108-20. Dokumentasjonen skal baseres på det bindemiddelgrad dersom begge
bindemidler er fra samme råolje-
mykeste bindemiddel som skal benyttes. Med utvidet familietilnærming kilde og hvor steinmaterialets
menes at samme dokumentasjon kan anvendes også ved mindre variasjoner i sammensetning er den samme.
steinmaterialets sammensetning. Dokumentasjonen må da baseres
på analyser med den mykeste
bindemiddelgrad.
Det er heller ikke krav om
separate analyser for masse-
resepter hvor steinmaterialets
blandingsforhold varierer med
mindre enn ca 10%.
Derimot, masseresepter med og
uten tilsetning av grus – evt. med
og uten tilsetning av lyse stein-
materialer – er eksempler på
variasjoner hvor dokumentasjon
basert på separate analyser er
påkrevet.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 313
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632. Verksproduserte masse-
typer, varmblandede
632.0
632.0 Asfaltgjenvinning
Generelt Asfaltmasser består av ikke fornybare ressurser, slik at gjenvinning av
Gjenvinning av asfalt kan skje på gammel asfalt, både i form av fresemasse og asfaltflak, bør gjennomføres av
mange måter. Vanligvis skilles
mellom varm, kald og ubundet ressurs-, energi- og miljøhensyn. Se også vedlegg 3.
gjenvinning. Dette avsnitt omhandler
bruk i varmblandede (normerte) Resirkulert asfalt til varm gjenvinning skal oppfylle kravene i pkt. 622.4.
massetyper. Om bruk ved andre
dekketiltak, se kap. 651.
Asfaltgranulat kan anvendes i alle normerte massetyper. Uansett tilsetnings-
mengde av asfaltgranulat som benyttes, skal de krav som er satt til de
normerte massetyper være oppfylt.
Bindemiddel
Eksempel: Det er spesifisert en Agb Tilsetting av bindemiddel skal ved asfaltgjenvinning følge kravene i
11 med bitumen 160/220. Ved til- standardene i NS-EN 13108-serien.
setting av granulat mindre enn 10 %
benyttes samme type bindemiddel. • Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er mindre enn 10 %
Derimot, hvis tilsetningen er >10 %, i slitelag, resp. mindre enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag,
skal type tilsatt bindemiddel kan bindemiddelkvalitet fastsettes uten forutgående bestemmelser av
bestemmes etter forutgående
analyse av bindemiddelkvaliteten i
bindmiddelhardheten i asfaltgranulatet.
asfaltgranulatet, slik det er angitt i • Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er større enn 10 %
Tillegg A i NS-EN 13108-1. Denne for slitelag, resp. større enn 20 % for bindlag, oppretting og bærelag,
metoden er også beskrevet i
vedlegg 10.
skal bindemiddelkvaliteten bestemmes i henhold til reglene gitt i
standarden for den enkelte massetype.
314 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.1 Asfaltgrusbetong (Agb) 632.1
Asfaltgrusbetong skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-1 ”Bituminøse Generelt
Asfaltgrusbetong er en ensartet
masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong” (Ref. 38). blanding av tørket, oppvarmet
Delmaterialene skal tilfredsstille kravene i figur 632.1. Ved typeprøving skal steinmateriale og bitumen.
sammensetningen tilfredsstille kravene i figur 632.1 og 632.2. Siktekurven Asfaltgrusbetong skiller seg fra
bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse. asfaltbetong (Ab) først og fremst
ved at det brukes et mykere
bindemiddel.
Bindemiddelinnholdet skal være så høyt som mulig innenfor rammer som er
satt for massen med hensyn på krav til hulrom, deformasjonsegenskaper, etc. Agb brukes som bindlag og som
slitelag på veger og gater med
ÅDT < 3000 og på gang-/sykkel-
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i veger.
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-1.
Benevning
Asfaltgrusbetong faller inn under
Materialkrav standarden for asfaltbetong
Materialer ÅDT ≤ 300 301-1500 1501-3000 > 3000 (Asphalt Concrete, AC). Asfalt-
Stein grusbetong betegnes i Norge
tradisjonelt som Agb nn hvor nn
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30
angir øvre siktstørrelse. Denne
Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 betegnelsen kan fortsatt benyttes i
Mølleverdi ≤ 14 de fleste sammenhenger.
Knusningsgrad C20/70 C20/70 C20/70
Bindemiddel 160/220 - 330/430 Ved deklarasjon av materialet i
hht. standarden betegnes
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) asfaltgrusbetong som:
Gjennomgang i masseprosent
AC nn surf/bin xxx/yyy Agb nn,
ISO-sikt Agb 8 Agb 11 Agb 16 Agb 22
hvor nn er øvre siktstørrelse og
31,5 mm 100 xxx/yyy er bindemiddelgraden.
22,4 mm 100 90-100 Avhengig av om den er tenkt til
16 mm 100 90-100 66-90 slitelag eller bindlag angis
henholdsvis ”surf” eller ”bin”
11,2 mm 100 90-100 62-90 53-78
mellom nn og xxx/yyy.
8 mm 90-100 66-88 52-78
4 mm 56-78 46-66 EKSEMPEL: Agb 11 med binde-
2 mm 40-58 34-49 27-44 19-40 middel 160/220, til slitelag:
1 mm 28-44 25-38 17-32 14-30 AC 11 surf 160/220 Agb 11.
0,25 mm 14-24 10-20 8-17 7-16 Minimum bindemiddelinnhold
0,063 mm 7-13 5-10 3-8 3-8 Minimum bindemiddelinnhold er et
Minimum bindemiddelinnhold, tilsiktet utgående sammensetning 2) krav i tillegg til de andre kravene
Min. bindemiddelinnhold1) 6,0% 5,8% 5,6% 5,4% til massen. Andre krav vil normalt
innebære at et høyere bindemid-
1) delinnhold må benyttes.
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren Bestemmelsen av tilsiktet
2,650 bindemiddelinnhold for massen er
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3),
ρd en sentral del av innledende
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6. typeprøving.
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
2)
For massetyper med D<16mm vil bindemiddelinnholdet normalt måtte ligge ca. 0,2 % Tilsetningsstoffer
over minimum bindemiddeltilsetning. Bindemiddelinnhold kan økes ytterligere ved å tilsette Tilsetting av vedheftningsmiddel
fiber e.l. kan være nødvendig avhengig av
steinmaterialet.
Figur 632.1 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, Miljø
Agb Massetypen har ingen spesielle
miljøulemper.
Kravene i figur 632.2 gjelder for prøvelegemer komprimert ved
slagkomprimering med 50 slag pr side (metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN
13108-20 (Ref. 44)).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 315
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Krav til hulrom ved proporsjonering1) ÅDT ≤3 000
Slitelag
- Minste hulrominnhold, % 2,0
- Største hulrominnhold, % 6,0
- Bitumenfylt hulrom, min., % ≥ 70
Bindlag
- Minste hulrominnhold, % 2,5
- Største hulrominnhold, % 7,0
- Bitumenfylt hulrom, min., % ≥ 60
1)
Prøvens densitet skal bestemmes vha hydrostatisk overflatetørr metode.
Figur 632.2 Krav til hulrom ved proporsjonering, Agb
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
Utførelseskravet kan for eksempel se punkt 631.4. Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er
være krav om minst 6 passeringer
med vals med linjelast > 10 kg/m
mindre enn 60 kg/m2, er det ikke satt hulromskrav. Ved slike forhold bør
og en hastighet på valsen som byggherren vurdere å sette utførelseskrav.
ikke overstiger 5 km/t.
316 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632. 2 Asfaltbetong (Ab) 632.2
Asfaltbetong skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-1 ”Bituminøse Generelt
Asfaltbetong er en ensartet
masser – Materialspesifikasjoner – Del 1: Asfaltbetong” (Ref 38). blanding av tørket, oppvarmet
Delmaterialene skal tilfredsstille kravene i figur 632.3. Ved typeprøving skal steinmateriale og bitumen. Ab
sammensetningen tilfredsstille kravene i figur 632.3 og 632.4. anvendes som slite- og bindlag på
veger og plasser med sterk trafikk
og hvor det er krav til høy
Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og parallell stabilitet.
med disse. Alternativt kan øvre siktstørrelse velges utenom de som framgår
av figur 632.3 så lenge kravene i NS-EN 13108-1 oppfylles. Krav til Benevning
Asfaltbetong (Asphalt Concrete,
siktekurve må da etableres. Bindemiddelinnholdet skal være så høyt som AC) betegnes i Norge tradisjonelt
mulig innenfor rammer som er satt for massen med hensyn på krav til som Ab nn hvor nn angir øvre
hulrom, deformasjonsegenskaper, etc. siktstørrelse. Denne betegnelsen
kan fortsatt benyttes i de fleste
sammenhenger.
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-1. Ved deklarasjon av materialet i
hht. standarden betegnes
asfaltbetong som:
Materialkrav
Materialer ÅDT ≤ 3000 3001-5000 5001-15000 > 15000 AC nn surf/bin xxx/yyy Ab nn,
Stein hvor nn er øvre siktstørrelse og
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 xxx/yyy er bindemiddelgraden.
Avhengig av om den er tenkt til
Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 30 ≤ 25 ≤ 15 slitelag eller bindlag angis
Mølleverdi ≤ 14 ≤ 10 ≤ 10 ≤7 henholdsvis ”surf” eller ”bin”
Knusningsgrad C50/30 C50/30 C50/30 C50/20 mellom nn og xxx/yyy.
Bindemiddel 70/100- 70/100- 50/70- 35/50-70/100- EKSEMPEL: Ab 11 med binde-
160/220 160/220 70/100 PMB middel 70/100, til slitelag:
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) AC 11 surf 70/100 Ab 11.
Gjennomgang i masseprosent
Bindemiddelinnhold og -type
ISO-sikt Ab 4 Ab 8 Ab 11 Ab 16 Ab 22 Minimum bindemiddelinnhold er et
26,5 mm 100 krav i tillegg til de andre kravene
22,4 mm 100 90-100 til massen. Andre krav vil normalt
16 mm 100 90-100 70-95 innebære at et høyere bindemid-
delinnhold må benyttes.
11,2 mm 100 90-100 56-80 54-75
8 mm 90-100 59-81 45-66 Bestemmelsen av tilsiktet
5,6 mm 100 bindemiddelinnhold for massen er
4 mm 90-100 53-75 37-59 en sentral del av innledende
typeprøving.
2 mm 55-68 38-55 25-47 23-43 21-40
1 mm 37-49 29-45 20-35 18-33 17-32 35/50 kan benyttes hvor det er
0,25 mm 19-27 17-22 12-19 10-19 10-19 behov for særlig høy stabilitet.
0,063 mm 11-16 9-13 8-12 7-12 7-11 Ved lave temperaturer oppstår
fare for oppsprekking. Bruk av
Minimum bindemiddelinnhold tilsiktet utgående sammensetning 2)
PMB bør vurderes.
Slitelag1) 6,4% 6,2% 5,8% 5,6% 5,2%
Bindlag1) 6,0% 5,8% 5,6% 5,4% 5,2% Tilsetningsstoffer
1)
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på Tilsetting av vedheftningsmiddel
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren kan være nødvendig avhengig av
2,650 steinmaterialet.
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3),
ρd Miljø
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6. Massetypen har ingen spesielle
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes. miljøulemper.
2)
For massetyper med D<16mm vil bindemiddelinnholdet normalt måtte ligge ca. 0,2 %
over minimum bindemiddeltilsetning. Bindemiddelinnhold kan økes ytterligere ved å tilsette Annet
fiber e.l. For å sikre tilstrekkelig friksjon,
særlig ved høye hastigheter, kan
det være nødvendig å avstrø med
Figur 632.3 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, Ab asfaltert finpukk (2-5 kg/m2) mens
dekket ennå er varmt.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 317
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Kravene i figur 632.4 gjelder for prøvelegemer komprimert ved slagkompri-
mering med 50 slag pr side (metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN 13108-20
(Ref. 44)).
Krav til hulrom ved ÅDT
proporsjonering1) ≤ 5000 > 5000
Slitelag
- minste hulrominnhold, % 2,0 2,5
- største hulrominnhold, % 5,5 5,5
- minste bitumenfylt hulrom, % 72 72
- største bitumenfylt hulrom, % 89 86
Bindlag
- minste hulrominnhold, % 2,5 2,5
- største hulrominnhold, % 7,0 7,0
- minste bitumenfylt hulrom, % 65 65
- største bitumenfylt hulrom, % 86 86
1)
Prøvens densitet skal bestemmes vha hydrostatisk overflatetørr metode.
Figur 632.4 Krav til hulrom ved proporsjonering, Ab
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
Utførelseskravet kan for eksempel se punkt 631.4. Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er
være krav om minst 6 passeringer
med vals med linjelast > 10 kg/m
mindre enn 60 kg/m2, er det ikke satt hulromskrav. Ved slike forhold bør
og en hastighet på valsen som byggherren vurdere å sette utførelseskrav.
ikke overstiger 5 km/t.
318 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.3
632.3 Skjelettasfalt (Ska) Generelt
Skjelettasfalt skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-5 ”Bituminøse Skjelettasfalt er en bindemiddelrik,
masser – Materialspesifikasjoner – Del 5: Skjelettasfalt” (Ref. 40). tettgradert asfaltmasse med
meget gode sliteegenskaper.
Delmaterialene skal tilfredsstille kravene i figur 632.5. Ved typeprøving skal Massetypen benyttes hovedsa-
sammensetningen tilfredsstille kravene i figur 632.5 og 632.6. kelig på veger med ÅDT > 5000.
Benevning
Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og parallell Skjelettasfalt (Stone Mastic
med disse. Alternativt kan øvre siktstørrelse velges utenom de som framgår Asphalt, SMA) betegnes i Norge
av figur 632.5 så lenge kravene i NS-EN 13108-5 oppfylles. Krav til tradisjonelt som Ska nn hvor nn
angir øvre siktstørrelse. Denne
siktekurve må da etableres. betegnelsen kan fortsatt benyttes i
de fleste sammenhenger.
Bindemiddelinnholdet skal være så høyt som mulig innenfor rammer som er
satt for massen med hensyn på krav til hulrom, deformasjonsegenskaper, etc. Ved deklarasjon av materialet i
hht. standarden betegnes
skjelettasfalt som:
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-5. SMA nn xxx/yyy Ska nn, hvor
nn er øvre siktstørrelse og xxx/yyy
Materialkrav er bindemiddelgraden.
Materialer ÅDT ≤ 5000 5001-15000 > 15000
EKSEMPEL: Ska 11 med binde-
Stein middel 70/100, til slitelag:
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 SMA 11 70/100 Ska 11.
Los Angeles-verdi ≤ 25 ≤ 25 ≤ 15
Mølleverdi ≤ 10 ≤ 10 ≤7 Bindemiddel innhold og -type
Minimum bindemiddelinnhold er et
Knusningsgrad C50/20 C100/0 C100/0 krav i tillegg til de andre kravene
Bindemiddel 70/100-160/220 50/70-70/100 35/50-70/100 til massen. Andre krav vil normalt
PMB PMB innebære at et høyere bindemid-
Fibertilsetning1) 4-6 delinnhold må benyttes.
(Masseprosent av bindemiddel) Bestemmelsen av tilsiktet
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) bindemiddelinnhold for massen er
Gjennomgang i masseprosent en sentral del av innledende
ISO-sikt Ska 8 Ska 11 Ska 16 typeprøving.
22,4 mm 100
35/50 kan benyttes hvor det er
16 mm 100 90-100 behov for særlig høy stabilitet.
11,2 mm 100 90-100 46-66 Ved lave temperaturer oppstår
8 mm 90-100 47-64 30-44 fare for oppsprekking. Bruk av
4 mm 38-53 30-45 PMB bør vurderes.
2 mm 24-36 20-32 15-30 Tilsetningsstoffer
0,25 mm 14-22 12-20 10-17 Massens høye mørtelinnhold
0,063 mm 10-14 9-13 8-12 (bindemiddel/filler), gjør det
Minimum bindemiddelinnhold tilsiktet utgående sammensetning 3) nødvendig å tilsette fiber e.l. for å
hindre separasjon og binde-
Min. bindemiddelinnhold 2) 6,6 6,2 6,0 middelavrenning.
1)
Angitt mengde tilsetning av fiber er basert på cellulosefiber, andre fibertyper vil kreve
andre tilsetningsmengder Tilsetting av vedheftningsmiddel
2)
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på kan være nødvendig avhengig av
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren steinmaterialet.
2,650
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3),
ρd Miljø
Massetypen har ingen spesielle
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6. miljøulemper.
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
3)
For massetyper med D<16mm vil bindemiddelinnholdet normalt måtte ligge ca. 0,2 % Annet
over minimum bindemiddeltilsetning. Silolagring og båttransport av
Ska-masser bør begrenses for å
Figur 632.5 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, unngå bindemiddelavrenning.
Ska
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 319
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Kravene i figur 632.6 gjelder for prøvelegemer komprimert ved slagkompri-
mering med 50 slag pr side (metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN 13108-20
(Ref. 44)).
Krav til hulrom ved ÅDT
proporsjonering1) ≤ 15000 > 15000
- minste hulrominnhold, % 2,0 2,5
- største hulrominnhold, % 6,0 6,0
- minste bitumenfylt hulrom, % 71 71
- største bitumenfylt hulrom, % 89 86
1)
Prøvens densitet skal bestemmes vha hydrostatisk overflatetørr metode.
Figur 632.6 Krav til hulrom ved proporsjonering, Ska
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
Utførelseskravet kan for eksempel se punkt 631.4. Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er
være krav om minst 6 passeringer
med vals med linjelast > 10 kg/m
mindre enn 60 kg/m2, er det ikke satt hulromskrav. Ved slike forhold bør
og en hastighet på valsen som byggherren vurdere å sette utførelseskrav.
ikke overstiger 5 km/t.
320 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.4 Mykasfalt (Ma) 632.4
Mykasfalt skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-3 ”Bituminøse masser – Generelt
Mykasfalt er en varmblandet
Materialspesifikasjoner – Del 3: Mykasfalt” (Ref. 39). I Norge benyttes type masse av tørket eller delvis tørket
C i henhold til standarden. Delmaterialene skal tilfredsstille kravene i figur steinmateriale og et bindemiddel
632.7. Ved typeprøving skal sammensetningen tilfredsstille kravene i figur av myk bitumen.
632.7 og 632.8. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grense- Dekketypen benyttes som bindlag
kurvene og parallell med disse. og slitelag på veger med
ÅDT < 3000 og på gang-
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i /sykkelveger.
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-3. På grunn av fare for deforma-
sjoner bør ikke mykasfalt benyttes
Materialkrav på parkeringsplasser eller på
Materialer ÅDT ≤300 301-1500 1501-3000 veger med tung, stillestående
Stein trafikk.
Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25
Benevning
Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 Mykasfalt (Soft Asphalt, SA)
Mølleverdi ≤ 14 betegnes i Norge tradisjonelt som
Knusningsgrad C20/70 C20/70 C30/60 Ma nn hvor nn angir øvre sikt-
Bindemiddel V1500 - V6000 V3000 - størrelse. Denne betegnelsen kan
V12000 fortsatt benyttes i de fleste
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) sammenhenger.
Gjennomgang i masseprosent Ved deklarasjon av materialet i
ISO-sikt Ma 8 Ma 11 Ma 16 hht. standarden betegnes
mykasfalt som:
22,4 mm 100 SA nn xxx/yyy Ma nn, hvor nn
16 mm 100 86-99 er øvre siktstørrelse og xxx/yyy er
bindemiddelgraden.
11,2 mm 100 90-99 66-95
8 mm 90-99 68-91 EKSEMPEL: Ma 11 med binde-
4 mm 56-82 48-72 34-58 middel V12000:
SA 11 V12000 Ma 11.
2 mm 36-58 35-52 21-41
1 mm 27-43 27-41 13-29
0,25 mm 14-25 12-22 4-12 Bindemiddelinnhold
Normalt vil bindemiddelinnholdet
0,063 mm 4-13 3-9 2-8 ligge innenfor +/- 0,5 % i forhold til
verdiene nedenfor.
Figur 632.7 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning,
Ma Mykasfalt (Ma) 8 11 16
Bindemiddelinnhold ved
5 4,7 4,5
planlegging, masse-%
Det skal tilsettes vedheftningsmiddel hvor tilfredsstillende effekt av type og Bindemiddelinnhold i % av
mengde er dokumentert ved laboratorietest sammen med de steinmaterialer totalvekt asfaltmasse korrigeres
med hensyn på steinmaterialets
og bindemiddelet som skal benyttes, jfr. pkt. 631.5. densitet ved å multiplisere med
2,650
faktoren α = , hvor ρd er
Kravene i figur 632.8 gjelder for prøvelegemer komprimert ved slagkompri- ρd
mering med 50 slag pr side (metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN 13108-20 steinmaterialets densitet i
(Ref. 44)). megagram pr kubikkmeter
(Mg/m3), bestemt i henhold til
NS-EN-1097-6.
Bindemiddelinnholdet inkluderer
bitumen i gjenbruk og naturasfalt
når det benyttes.
Miljø
Massetypen har ingen spesielle
miljøulemper.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 321
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Krav til hulrom ved ÅDT
proporsjonering1) ≤ 1500 > 1500
- minste hulrominnhold, % 4 4
- største hulrominnhold, % 9 9
- minste bitumenfylt hulrom, % 50 50
- største bitumenfylt hulrom, % 75 75
1)
Prøvens densitet skal bestemmes vha hydrostatisk overflatetørr metode.
Figur 632.8 Krav til hulrom ved proporsjonering, Ma
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
se punkt 631.4.
322 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.5
632.5 Støpeasfalt (Sta) Generelt
Støpeasfalt er en ensartet
Støpeasfalt skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-6 ”Bituminøse masser blanding av bitumen og tørket,
– Materialspesifikasjoner – Del 6: Støpeasfalt” (Ref. 41). Delmaterialene skal oppvarmet steinmateriale med
høyt innhold av filler.
tilfredsstille kravene i figur 632.9. Ved typeprøving skal sammensetningen
tilfredsstille kravene i figur 632.9 og 632.10. Siktekurven bør være mest Støpeasfalt nyttes som vanntett
mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse. slitelag på bruer og på veger,
gater og plasser med særlig stor
trafikk. Den nyttes også til spor-
Bindemiddelinnholdet skal være så høyt som mulig innenfor rammer som er fylling og til isolerings- og be-
satt for massen med hensyn på krav til hardhet. skyttelseslag på bruer.
Benevning
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i Støpeasfalt (Mastic Asphalt, MA)
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-6. betegnes i Norge tradisjonelt som
Sta nn hvor nn angir øvre sikt-
Materialkrav størrelse. Denne betegnelsen kan
fortsatt benyttes i de fleste
Materialer ÅDT ≤ 3000 3001-5000 5001-15000 > 15000 sammenhenger.
Stein
Flisighetsindeks ≤ 302) ≤ 302) ≤ 25 ≤ 25 Ved deklarasjon av materialet i
Los Angeles-verdi ≤ 302) ≤ 252) ≤ 25 ≤ 15 hht. standarden betegnes
støpeasfalt som:
Mølleverdi ≤ 10 ≤7
Knusningsgrad C90/12) C90/12) C100/0 C100/0 MA nn xxx/yyy Sta nn, hvor nn
Bindemiddel 35/50-50/70 35/50-50/70 35/50-50/70 35/50-50/70 er øvre siktstørrelse og xxx/yyy er
PMB PMB PMB PMB bindemiddelgraden.
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) EKSEMPEL: Sta 11 med binde-
Gjennomgang i masseprosent middel 35/50:
ISO-sikt Sta 2 Sta 4 Sta 8 Sta 11 Sta 16 MA 11 35/50 Sta 11.
22,4 mm 100 Sta 2 og Sta 4 er også kalt iso-
16 mm 100 90-100 leringsstøpeasfalt. Sta 2 benyttes
11,2 mm 100 90-100 56-80 bare til fuktisolering av bruer.
8 mm 90-100 60-80 51-72
5,6 mm 100 Filler
4 mm 100 85-100 60-80 50-70 Ved planlegging regnes
2 mm 85-100 56-76 47-67 42-62 39-59 fillerinnhold som nedenfor.
0,25 mm 36-75 31-45 27-41 28-42 28-42
Sta 2 4 8 11 16
0,063 mm 28-46 23-32 21-31 20-30 19-29
Filler % 32 29 27 25 25
Minste bindemiddelinnhold tilsiktet utgående sammensetning1)
Dekke 8 7,8 7,6 7,4
Gradering av steinmaterialet og
Fuktisolering 13,5 11 innhold av bindemiddel velges på
1)
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på en slik måte at det oppnås en
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren hulromfri og smidig masse.
2,650
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3),
ρd
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6.
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
2)
Kravet er mest aktuelt for fuktmembran på brudekker
Figur 632.9 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning,
Sta
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 323
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Tilsetningsstoffer
Naturasfalt eller andre stabilitets- Kravene i figur 632.10 gjelder for prøvelegemer utstøpt som beskrevet i NS-
forbedrende tilsetninger kan EN 12697-20.
benyttes etter avtale med bygg-
herren. Tilsetting av vedheftnings-
Sta 4 – Sta 11 Sta 16
middel kan være nødvendig
avhengig av steinmaterialet. Krav stempel- Krav stempel-
Krav til hardhet ved 1) inntrykk i henhold til inntrykk i henhold til
Miljø NS-EN 12697-20 NS-EN 12697-21
Økende bindemiddelstivhet krever (mm) (mm)
høyere produksjonstemperatur. Langsomtgående trafikk 1-3 IK
Massetypens høye produksjons- Tung og middels tung trafikk 1-6 IK
og utleggingstemperatur kan Lett trafikk, gang- og sykkelveger, fortau < 10 IK
innebære en miljøulempe, spesielt
i lukkede rom. Isoleringsstøpeasfalt (Sta 2 og Sta 4) < 15
1)
Annet Krav til hardhet dokumenteres for masser med øvre siktstørrelse <11,2 mm etter NS-EN
For å unngå sig, bør ikke støpe- 12697-20. Når øvre siktstørrelse er over 11,2 mm benyttes i følge NS-EN 13108-6
asfalt legges på underlag med testmetode NS-EN 12697-21. IK betyr Ikke Krav, siden det ikke finnes erfaringsgrunnlag
større lengde- eller tverrfall enn for å sette krav etter denne metoden (NS-EN 12697-21). I stedet anbefales å benytte NS-
5 % uten at spesielle tiltak iverk- EN 12697-20 og kravsettet for øvre siktstørrelse <11,2 mm, og byggherren kan angi om
settes. massen i tillegg ønskes deklarert etter NS-EN 12697-21.
Figur 632.10 Krav til hardhet, Sta
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes. Sta kan legges når lufttemperaturen er over 0 °C (over + 5 °C for
isoleringsstøpeasfalt).
Slitelag av støpeasfalt skal avstrøs med asfaltert finpukk (2-8 kg/m2) mens
dekket ennå er varmt.
324 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.6 Topeka (Top) 632.6
Topeka faller utenom massetypene definert av standardene i NS-EN 13108- Generelt
Topeka er en ensartet blanding av
serien og er derfor ikke å regne som ordinær handelsvare. Dersom den skal tørket, oppvarmet steinmateriale
benyttes som toppdekke på trafikkerte arealer må det begrunnes i kontrakten og bitumen. Den brukes som
(f.eks. forsøksdekke eller spesielle egenskaper som kombinert fuktisolering slitelag på veger med særlig stor
trafikk og som brubelegning.
og slitelag).
Kornkurven for ordinær Topeka vil
Topeka skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller kravspesifika- vanligvis ha et tydelig partikkel-
sjonene i figur 632.11. sprang.
Slitestyrken er avhengig av et
Kravene til massesammensetning skal dokumenteres ved at angitt siktekurve høyest mulig innhold av pukk
er oppfylt. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom grensekurvene og >11,2 mm, men faren for separa-
sjon er stor hvis pukkinnholdet
parallell med disse. økes utover 50 %. Finfraksjonen
(< 2 mm) kan bestå av fin sand,
Materialkrav steinmel eller blandinger av disse.
Materialer ÅDT ≤ 3000 3001-5000 5001-15000 > 15000
Top 2 betegnes ofte som sand-
Stein asfalt, og brukes som beskyt-
Flisighetsindeks ≤ 302) ≤ 302) ≤ 25 ≤ 25 telseslag på bruer m.v. I spesielle
Los Angeles-verdi ≤ 302) ≤ 252) ≤ 25 ≤ 15 tilfeller anvendes Top 4s som
Mølleverdi ≤ 10 ≤7 kombinert isolasjon/slitelag, og
avstrøs med Af 8 / Af 11 for
Knusningsgrad C90/12) C90/12) C100/0 C100/0 friksjon/slitestyrke.
Bindemiddel1) 35/50-70/100 35/50-70/100 35/50-70/100 35/50-50/70
PMB PMB PMB PMB Bindemiddelinnhold
Korngradering (siktekurve) Normalt vil bindemiddelinnholdet
ligge innenfor +/- 0,4 % i forhold til
Gjennomgang i masseprosent verdiene angitt nedenfor.
ISO-sikt Top 4s Top 2 Top 11 Top 16 Top 22
31,5 mm 100 Topeka (Top) 4s 2 11 16 22
Bindemiddelinnhold ved
22,4 mm 100 85-100 planlegging, masse-%
15 9,8 7,5 6,8 6,6
16 mm 100 85-100 60-75
11,2 mm 85-100 56-60 45-58 Tilsetningsstoffer
8 mm 100 50-60 45-56 45-55 Ved bruk av Top-masse på gater
og veger med mye saktegående
4 mm 90-100 100 48-56 45-56 45-55
trafikk, bør bruk av PMB eller
2 mm 64-82 90-100 45-55 43-55 41-55 spesielle tilsetningsstoffer
1 mm 52-72 79-96 41-53 38-53 37-53 vurderes for å bedre stabiliteten.
0,5 mm 40-60 62-90 36-51 33-49 31-50
0,25 mm 30-45 31-66 25-41 21-39 20-39 Tilsetting av vedheftningsmiddel
kan være nødvendig avhengig av
0,125 mm 24-30 20-39 21-30 16-26 16-26 steinmaterialet.
0,063 mm 19-25 10-16 16-22 11-16 11-16
1) Som bindemiddel i Top 4s brukes PMB uansett trafikkmengde. PMB til Top 4s skal til- Miljø
fredsstille krav stilt i Håndbok 026, Prosesskode 2, prosess 87.14 (Ref. 29), se også 622.1. Massetypen har ingen spesielle
2)
Kravet er mest aktuelt for fuktmembran på brudekker miljøulemper, men når produksjon
og utlegging foregår ved de
Figur 632.11 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, høyeste temperaturer, kan dette
innebære en miljøulempe.
Top
Krav til hardhet skal være som gitt i figur 632.12.
Krav til hardhet, Top 4s
Hardhet v/stempelinntrykk 45-300 sek til 27 mm inntrykk oppnås
Figur 632.12 Krav til hardhet, Top 4s (Håndbok 014, pkt. 14.5582 (Ref. 3))
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 325
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Slitelag av Topeka skal avstrøs med asfaltert finpukk (2-6 kg/m2) mens
dekket ennå er varmt.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
se punkt 631.4.
326 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.7
Generelt
632.7 Drensasfalt (Da) Drensasfalt er en ensartet, grovt
sammensatt asfaltmasse med god
Drensasfalt skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13108-7 ”Bituminøse masser dreneringsevne (permeabilitet).
– Materialspesifikasjoner – Del 7: Drensasfalt” (Ref. 42). Delmaterialene Denne egenskapen reduseres
hvis underliggende lag innrettes
skal tilfredsstille kravene i figur 632.13. Ved typeprøving skal sammen- slik at vannet ikke får fritt utløp.
setningen tilfredsstille kravene i figur 632.13 og 632.14. Siktekurven bør Da reduseres også dekkets
være mest mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse. levetid.
Steinmaterialer som benyttes bør
Massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i ha samme mekaniske styrke. For
hht. nasjonalt tillegg i NS-EN 13108-7. stor variasjon kan resultere i
nedknusing og tiltetting av dekket.
Materialkrav Benevning
Materialer ÅDT ≤ 3000 3001-5000 5000-15000 > 15000 Drensasfalt (Porous Asphalt, PA)
Stein betegnes i Norge tradisjonelt som
Flisighetsindeks ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 Da nn hvor nn angir øvre sikt-
størrelse. Denne betegnelsen kan
Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 25 ≤ 25 fortsatt benyttes i de fleste
Mølleverdi ≤ 14 ≤10 ≤ 10 sammenhenger.
Knusningsgrad C50/20 C100/0 C100/0
Bindemiddel 160/220 70/100- 35/50-70/100 Ved deklarasjon av materialet i
160/220 PMB hht. standarden betegnes
PMB drensasfalt som:
Fibertilsetning Se under, se også kommentarspalten PA nn xxx/yyy Da nn, hvor nn er
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) øvre siktstørrelse og xxx/yyy er
Gjennomgang i masseprosent bindemiddelgraden.
ISO-sikt Da 8 Da 11 Da 16 EKSEMPEL: Da 11 med binde-
middel 70/100:
22,4 mm 100 PA 11 70/100 Da 11
16 mm 100 90-100
Bindemiddel innhold
11,2 mm 100 90-100 38-61 Minimum bindemiddelinnhold er et
8 mm 90-100 32-53 27-44 krav i tillegg til de andre kravene
4 mm 26-41 15-28 til massen. Andre krav vil normalt
2 mm 16-23 11-18 10-17 innebære at et høyere bindemid-
delinnhold må benyttes. Bestem-
0,25 mm 5-7 5-7 4-7
melsen av tilsiktet bindemiddel-
0,063 mm 3-5 3-5 2-5 innhold for massen er en sentral
Minimum bindemiddelinnhold tilsiktet utgående sammensetning 2) del av innledende typeprøving.
Min. bindemiddelinnhold 1) 5,0 5,0 4,5
1)
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på Tilsetningsstoffer
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren For å oppnå et høyere binde-
middelinnhold, er det vanlig å
2,650
α= , hvor ρd er steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3), tilsette fiber i følgende mengder
ρd (masseprosent av bindemiddelet):
bestemt i henhold til NS-EN 1097-6. • Cellulosefiber 4-6 %
Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes. • Mineralullfiber 6-9 %
2)
For massetyper med D<16mm vil bindemiddelinnholdet normalt måtte ligge ca. 0,2 %
over minimum bindemiddeltilsetning. Spesialfiller, 0,4-0,5 % av total-
mengden, kan gi tilsvarende
Figur 632.13 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, Da effekt.
Miljø
Med mindre annet er angitt av byggherren, skal det ved bruk av vegbitumen Produksjon av Da medfører små
som bindemiddel i massen, benyttes fiber for å sikre et høyt bindemiddel- miljøulemper pga. den lave
produksjonstemperaturen.
innhold uten avrenning. Også ved bruk av PMB vil det være behov for
tilsetning av fiber. Drensasfalt drenerer bort over-
flatevann, har høy friksjon, gode
Det skal benyttes aktivt vedheftningsmiddel hvor tilfredsstillende effekt av lystekniske egenskaper og gir
redusert trafikkstøy sammenlignet
type og mengde er dokumentert ved laboratorietest sammen med de med tilsvarende tette asfaltdekker
steinmaterialer og bindemidler som skal benyttes, jfr. pkt. 631.5. (2-4 dB(A) reduksjon).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 327
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Toleranser for komprimering,
Utførelseskravet kan for eksempel se punkt 631.4. Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er
være krav om minst 6 passeringer
med vals med linjelast > 10 kg/m
mindre enn 60 kg/m2, er det ikke satt hulromskrav. Ved slike forhold bør
og en hastighet på valsen som byggherren vurdere å sette utførelseskrav.
ikke overstiger 5 km/t.
Annet
Hulromprosenten bør være
høyest mulig for å bevare den
drenerende og støyreduserende
egenskap lengst mulig. For høyt
hulrominnhold vil samtidig
redusere dekkets bestandighet.
Et finkornig dekke er mer støy-
reduserende enn et grovere, men
samtidig mindre slitesterkt. Da 11
kan derfor være et kompromiss
for norske forhold.
Ved de høye hulrom vil bruk av
PMB minske faren for feilslag.
For å opprettholde dekkets åpne
struktur kreves spesielle vedlike-
holdsrutiner for rengjøring.
Drensasfalt trenger særlig over
våkning om vinteren mht. ising og
effekt av salting.
328 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
632.8 Tynndekker (T) 632.8
Beskrivelsen omfatter ikke proprietære tynndekker, det vil si tynndekke- Generelt
CEN arbeider med standardiserte
løsninger som er utviklet/spesifisert av firmaer og gitt egne merkenavn. Disse krav til masser som anvendes i
tynndekkeløsninger er basert på til dels vidt forskjellige løsninger, med tynndekkeløsninger. Arbeidet
forskjeller i både kostnader, funksjonsegenskaper og dekkelevetider. omfatter også selve utførelses-
Proprietære tynndekker kan være et aktuelt alternativ til en normert type prosedyren.
tynndekke med krav som angitt i dette kapittel. Byggherrens beskrivelse må Det er på markedet en rekke
da baseres på funksjonsrelaterte krav, se Kap. 603. forskjellige proprietære tynndekker,
det vil si tynndekkeløsninger utviklet
av firmaer og gitt egne merkenavn.
Normert type tynndekke Slike tynndekkeløsninger er lite
Kap 632.8 beskriver en normert type tynndekker med tilsiktet dekketykkelse egnet for standardiserte beskrivelser
20 – 30 mm. Delmaterialene i tynndekker skal tilfredsstille kravene i figur i konkurransegrunnlag hvor pris som
regel er avgjørende for tildeling av
632.14. Ved typeprøving skal sammensetningen tilfredsstille kravene i figur kontrakt. Blant annet av den grunn
632.14 og 632.15. Siktekurven bør være mest mulig midt mellom er kontrakter med funksjonsrelaterte
grensekurvene og parallell med disse. krav spesielt godt egnet for
tynndekker.
Materialkrav Tynndekker inndeles vanligvis i
Materialer ÅDT ≤ 3000 3001-5000 5001-15000 > 15000 følgende klasser med hensyn til
Stein dekketykkelse:
Flisighetsindeks ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25 ≤ 25 Svært tynne dekker: 20 – 30 mm
Los Angeles-verdi ≤ 25 ≤ 15 ≤ 15 ≤ 15 Ultratynne dekker: 12 – 18 mm
Mølleverdi ≤ 10 ≤7 ≤7 ≤7 Mikrobelegninger: 6 – 12 mm
Knusningsgrad C50/20 C100/0 C100/0 C100/0
Bindemiddel 35/50- 35/50- 35/50- 35/50- De fleste av de proprietære
330/430 330/430 330/430 330/430 dekketypene er i klassene ultratynne
og mikrobelegninger.
PMB PMB PMB PMB
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning) Begrepet ”tynndekker” omfatter
Gjennomgang i masseprosent både klebing og levert, utlagt og
komprimert verksblandet asfalt-
ISO-sikt T5 T8 T 11
masse.
16,0 mm 100
11,2 mm 100 90-100 En viktig side ved denne dekke-
8,0 mm 100 90-100 45-65 typen er utsprøyting av et tykt lag
av bituminøst klebemiddel som
5,6 mm 90-100 45-65
trenger opp i porene i dekket som
4 mm 55-70 18-30 17-35 legges ut.
2 mm 17-25 15-22 14-20
0,25 mm 8-12 8-12 8-12 På grunn av mengden utsprøytet
0,063 mm 7-9 7-9 7-9 klebemiddel kan klebet areal ikke
utsettes for lastebildekk e.l. før
Minste bindemiddelinnhold tilsiktet utgående sammensetning1) asfaltmassen legges ut. Av den
Min. bindemiddelinnhold 6,0 5,6 5,4 grunn vil tynndekker normalt
1)
Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på legges ut med spesialmaskiner.
2,650
steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren α = , hvor ρd er
ρd
steinmaterialets densitet i megagram pr kubikkmeter (Mg/m3) Bindemiddelinnholdet
inkluderer bitumen i gjenbruk og naturasfalt når det benyttes.
Figur 632.14 Krav til delmaterialer og utgående tilsiktet sammensetning, T
Med mindre god vedheft er sikret på annen måte, skal det benyttes vedheft-
ningsmiddel hvor tilfredsstillende effekt av type og mengde er dokumentert
ved laboratorietest sammen med de steinmaterialer og bindemidler som skal
benyttes, jfr. pkt. 631.5.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 329
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Kravene i figur 632.15 gjelder kun ved proporsjonering/typeprøving.
Prøvelegemene komprimert ved slagkomprimering med 50 slag pr side
(metode C.1.2 i Tabell C.1 i NS-EN 13108-20 (Ref. 44)). Komprimering på
veg kan bare beskrives som utførelseskrav..
Benevning
Tynndekker betegnes som T nn Krav til hulrom ved proporsjonering1)
hvor nn angir øvre siktstørrelse. Slitelag
Minste hulrominnhold, % 11,0
Dersom bindemiddelet består av Største hulrominnhold, % 15,0
polymermodifisert bindemiddel, 1)
Prøvens densitet skal bestemmes etter NS-EN 12697-6 metode D, etter mål
skal dette fremgå ved at
betegnelsen T nn PMB benyttes.
Figur 632.15 Krav til hulrom ved proporsjonering, T
De firmaspesifikke tynndekker. er
gitt egne betegnelser som kan
komme i tillegg til benevningen
over. I byggherrens beskrivelse av
Med mindre annet er nærmere angitt skal det til klebing benyttes bitumen-
asfaltarbeider skal ikke de firma- emulsjon med polymermodifisert bindemiddel. Mengden utsprøytet rest-
spesifikke betegnelsene benyttes. bindemiddel skal minst være 0,8 l/m2.
Miljø
Tynndekker med øvre siktstørrelse 5 Polymerbindemiddelet i emulsjonen til klebing kan velges blant de angitte
og 8 mm har gode miljømessige klassene, evt. beskrives som ’Øvrige PMB’, i henhold til figur 622.3.
egenskaper ved at de gir redusert
trafikkstøy sammenlignet med
asfaltdekker med større stein- Dersom det er beskrevet polymermodifisert bindemiddel i massen, skal
størrelse. Kortere dekkelevetid og denne oppfylle kravene til 65/105-80 i figur 622.3 dersom annet ikke er
hyppigere behov for dekkefornyelse foreskrevet.
kan være en miljømessig ulempe.
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i kap 631. Liten dekketykkelse kan
medføre at asfaltmassens sammensetning bør kontrolleres på prøver tatt på
utleggerstede under arbeidets utførelse.
Ved produksjon og utlegging skal temperaturgrensene i punkt 631.3 over-
holdes.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket valses. Alle arealer bør komprimeres
med minst 6 passeringer med en hastighet på valsen som ikke overstiger 5
km/t.
330 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
RED.
Avsnitt om emulsjonsgrus,
drenerende (Egd) er tatt
633. Verksproduserte ut.
massetyper, kaldblandede
633.0 Bruksområde
Kaldblandede masser er godt egnet som bindlag under slitelag av annen
massetype, evt overflatebehandling på veger med ÅDT opp til 3000. 633.1
Generelt
Emulsjonsgrus er kaldblandete
Som slitelag bør man vurdere risikoen for feilslag ut fra erfaringer, da disse bitumenstabiliserte stein- og
massetypene kan være sårbare for b.la. nedbør den første tiden etter legging. grusmasser, som kan brukes ved
ÅDT < 3000.
Bindemiddel
633.1 Emulsjonsgrus, tett (Egt) Avhengig av fuktigheten i stein-
materialet velges C60B, C65B
Emulsjonsgrus, tett, sammensettes av materialer som tilfredsstiller krav- eller C69B (gammel benevning
spesifikasjonene i figur 633.1. Kravene til massesammensetning skal BE60, BE65 og BE70).
dokumenteres ved at angitt siktekurve er oppfylt. Siktekurven bør være mest Mineraltype, kornkurve,
mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse. produksjonsutstyr og rutiner
avgjør om R (raskt), M (medium)
eller S (saktebrytende) emulsjoner
Materialkrav benyttes. Funksjonskrav og
Materialer ÅDT ≤ 300 301-1500 1501-3000 > 3000 produksjonsutstyr/rutiner
bestemmer bindemiddelets
Stein
hardhet.
Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30 ≤ 25
Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 30 ≤ 30 Emulsjonsgrus med bindemiddel-
Mølleverdi (v/slitelag) ≤ 14 stivhet inntil V3000 kan bearbei-
Knusningsgrad C20/70 C20/70 C20/70 des etter brytning og en tids
lagring. Ved bruk av stivere
Bindemiddel
330/430 330/430 bindemiddel bør massen legges
Bitumenemulsjon V6000-V12000 ut fortløpende eller lagres i
V1500-V12000
basert på følgende maksimalt noen få timer, avhengig
bindemiddeltyper av hvor hurtig emulsjonen bryter.
Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning)
Bindemiddelinnhold
Gjennomgang i masseprosent
Normalt vil bindemiddelinnholdet
ISO-sikt Egt 11 Egt 16 Egt 22 ligge innenfor +/- 0,5 % i forhold til
31,5 mm 100 verdiene nedenfor.
22,4 mm 100 85-100
Emulsjonsgrus (Egt) 11 16 22
16 mm 100 85-100 65-94
Restbindemiddelinnhold
11,2 mm 85-100 69-91 54-78 4,9 4,6 4,4
ved planlegging, masse-%
8 mm 68-84 55-78 43-66
4 mm 50-66 39-56 28-47 Miljø
35-51 26-40 18-34 Bitumenemulsjon er et miljø-
2 mm
vennlig bindemiddel da det er
1 mm 24-36 18-30 10-22 vannbasert og trenger kun
0,5 mm 16-25 12-21 5-14 moderat oppvarming. Imidlertid
0,25 mm 10-17 7-14 3-10 kan avrenning fra lagerhaug eller
0,125 mm 5-10 4-9 2-7 dekke forekomme.
0,063 mm 3-5 2-5 1-4 Annet
Altfor fuktige eller våte materialer
Figur 633.1 Kravspesifikasjoner, Egt vil medføre avrenning av mis-
farget vann. Silt og finere
fraksjoner kan gi store variasjoner
Grus- og steinmaterialer skal være jordfuktige. Grusmaterialene skal være i brytningstid og dessuten kunne
frie for humusstoffer. inneholde humus som igjen
påvirker brytningstiden.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 331
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Bindemiddelet skal tilpasses det steinmateriale som foreligger. Undersøkelse
av bindemiddeldekning skal foretas etter laboratoriemetode beskrevet i Labo-
ratorierapport nr. 87 (Ref. 13). Bindemiddeldekningen skal være minst 80 %.
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2. Umiddelbart etter
utlegging skal dekket komprimeres.
633. 2 Asfaltskumgrus (Asg)
633.2
Generelt Asfaltskumgrus skal sammensettes av materialer som tilfredsstiller krav-
Asfaltskumgrus er en kald blan- spesifikasjonene i figur 633.2. Kravene til massesammensetning skal
ding av skumbitumen, stein- og dokumenteres ved at angitt siktekurve er oppfylt. Siktekurven bør være mest
grusmasser, som kan brukes i
slitelag på veger med ÅDT < mulig midt mellom grensekurvene og parallell med disse.
1500.
Materialkrav
Produksjon Materialer ÅDT ≤ 300 301-1500 >1500
Asfaltskumgrus produseres i
enkle kaldblandeverk eller i Stein
produksjonsutleggere. Asfalt- Flisighetsindeks ≤ 35 ≤ 30
skumgrus kan ligge lagret en tid Los Angeles-verdi ≤ 30 ≤ 30
etter innblanding av bindemiddelet Mølleverdi - -
før massen legges ut og kompri-
meres. Knusningsgrad - -
Bindemiddel
Miljø Skumbitumen basert på 330/430-V12000
Dekket er enkelt og miljøvennlig å følgende bindemidler:
produsere og legge. Grensekurver (tilsiktet utgående sammensetning)
Annet Gjennomgang i masseprosent
Dekket kan være sårbart den ISO-sikt Asg 16
første tiden etter legging (mye 22,4 mm 100
nedbør, høy trafikk). Forsegling 16 mm 85-100
bør vurderes. Under produksjon
av Asg bør vanninnholdet i 11,2 mm 70-100
steinmaterialet ikke overstige 8 mm 58-85
optimalt vanninnhold minus 3 %, 4 mm 40-70
bestemt ved Modifisert Proctor. 2 mm 32-50
1 mm
0,5 mm
0,25 mm 12-20
0,125 mm
0,063 mm 6-12
Figur 633.2 Kravspesifikasjoner, Asg
Asg skal proporsjoneres i hht. håndbok 198 (Ref. 19).
Bindemiddel med forskjellig hardhet kan benyttes. Bindemiddelinnholdet
skal være ≥ 4,0 %. Det skal benyttes vedheftningsmiddel hvor dokumenta-
sjon av effekt skal inngå i massens proporsjonering. Se pkt. 622.22.
Bindemiddel og kornkurve i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse
med masseresept og innenfor toleransene i punkt 631.1-2.
Umiddelbart etter utlegging skal dekket komprimeres.
332 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
634. Andre verksproduserte
asfaltmaterialer
634.1
Generelt
634.1 Asfaltert finpukk (Af) Asfaltert finpukk er en ensartet
Asfaltert finpukk er ikke en bituminøs masse og skal ikke deklareres i blanding av tørket oppvarmet
pukk og oppvarmet bitumen.
henhold til NS-EN 13108-serien. Asfaltert finpukk brukes til
avstrøing av tette dekker.
I asfaltert finpukk skal det benyttes steinmateriale av samme kvalitet som i
asfaltdekket som avstrøs. Spranget mellom øvre og nedre nominelle grense Tilsetting av 0,5-1,5 % filler og
vedheftningsmiddel bør vurderes.
bør ikke overstige 6 mm.
Bindemiddelinnholdet avhenger
Steinmaterialet skal tilsettes 0,7 – 1,5 % bindemiddel 50/70 – 70/100. Ved av steinstørrelsen og avtar når
denne øker.
produksjon skal maksimal temperatur på massen ikke overstige 170 °C ved
bruk av 50/70 og 160 °C ved bruk av 70/100. Tilfredsstillende vedheftning Ved avstrøing med asfaltert fin-
mellom steinmaterialer og bindemiddel skal dokumenteres, jfr. pkt. 631.5. pukk oppnås forbedrede friksjons-
forhold og eventuelt lystekniske
forhold (lys stein). Finpukken skal
Sammenklebing skal unngås. Dette kan oppnås ved å forlenge blandetiden. spres jevnt med mekanisk
spreder, fortrinnsvis mens dekket
er varmt (eller mykt).
Normalt benyttes sorteringen 4/8,
men dette vil variere med
pukkinnholdet i den massen som
avstrøs. Pukkforbruket avhenger
av steinstørrelsen og er vanligvis
2-4 kg/m2 utspredd i en omgang.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 333
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
64. Overflatebehandling
641. Generelt
Overflatebehandlingen skal utføres i tørt vær. Inntreffer regn, skal arbeidet
avbrytes, dekket avsandes med finpukk og valses etter behov.
Temperaturen skal være minimum 5 °C ved bruk av bitumenløsning og mini-
mum 10 °C ved bruk av andre bindemidler. Det forutsettes at det ikke har
vært frost foregående natt.
Steinmaterialet skal spres umiddelbart etter utspredning av bindemiddelet.
Det skal brukes mekanisk spreder.
Umiddelbart etter spredning av steinmaterialet følger valsing. Valsingen skal
fortsette inntil steinkornene overalt er godt orienterte og trykket ned i binde-
middelet. Det bør brukes gummihjulvals, men vibrovals med gummibelagte
tromler kan benyttes der underlaget er helt jevnt.
Ved dobbel overflatebehandling skal den første være godt bundet til under-
laget før annen gangs behandling. Før denne utføres skal alt løst materiale
fjernes og eventuelle sår være lappet.
642. Typer overflatebehandling
Aktuelle typer av overflatebehandling er:
• Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel (Do), se 642.1.
• Overflatebehandling med grus, enkel (Eog) og dobbel (Dog), se 642.2.
334 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
642.1
Generelt
Overflatebehandling er et veg-
642.1 Overflatebehandling, enkel (Eo) og dobbel dekke hvor vegbanen først
sprøytes med bindemiddel og
(Do) deretter avstrøs med et ens-
gradert steinmateriale. Overflate-
Materialene til overflatebehandling skal tilfredsstille kravspesifikasjonene i behandling brukes vanligvis på
figur 642.1. veger med ÅDT < 3000.
Materialkrav Bindemiddel
Bitumenemulsjon som benyttes vil
Materialer ÅDT ≤ 300 301 - 1500 1501 - 3000 >3000 normalt være C69B3 (gammel
Stein benevning: BE70R). Bruk av PMB
Flisighetsindeks < 25 < 25 < 25 (polymermodifiserte bindemidler)
Los Angeles-verdi < 30 < 30 < 30 er aktuelt for å forhindre blødning,
oppnå spesielle egenskaper eller
Mølleverdi < 14 tilfredsstille spesielle krav. ÅDT-
Andel knuste korn C90/1 C90/1 C90/1 grensene kan da justeres. Egen
Bindemiddel beskrivelse er nødvendig.
Bitumen1) 160/220 - 330/430 Bindemiddelforbruk
2)
Normale bindemiddelmengder
PMB ved forskjellige steinstørrelser og
Myk bitumen 1) V12000 forskjellige underlag er gitt neden-
for (bindemiddelforbruk ved
Bitumenløsning BL5000R - BL18000R planlegging, kg/m2).
1)
Angitt bindemiddel kan også anvendes i emulsjon Sortering Binde-
1. lag ved Enkel overflate-
2) dob. overflate- beh. og 2. lag ved
Egnet type PMB kan brukes for å forhindre blødning. (mm) middel
behandling dob. overflatebeh.
Anbefalte steinsorteringer (mm) 4/8 C69B3 1,3 1,4
BL 0,9 1,1
4/8, 8/11 og 11/16 B 0,8 1,0
8/11 C69B3 1,9 2,1
Utspredningstemperatur BL 1,4 1,6
B 1,3 1,4
Bindemiddel Temperatur oC 11/16 C69B3 2,3 2,3
160/220 140-175 BL 1,7 1,8
B 1,5 1,6
220/330 135-170
16/22 C69B3 2,5 2,5
330/430 130-165 BL 1,9 1,9
V12000 125-155 B 1,7 1,8
BL18000R 135-155 Bindemiddelmengden ovenfor
BL5000R 110-130 gjelder normalt underlag. Ved tett
C69B3 60-80 underlag med bindemiddel-
overskudd minskes verdiene med
inntil 0,2 kg/m2. Ved grusunderlag
Figur 642.1 Kravspesifikasjoner, Eo/Do eller åpent magert underlag med
bindemiddelunderskudd økes
Dobbel overflatebehandling som legges med 6 mnd. eller mer mellom 1. og verdiene med inntil 0,2 kg/m2.
2. lag kan betraktes som to enkle overflatebehandlinger og proporsjoneres i Miljø
henhold til det. Ved lite tidsintervall mellom 1. og 2. lag bør det være sprang Overflatebehandling kan i
i standard steinsortering for lagene. anleggsfasen gi steinsprut med
knuste bilruter som resultat.
Trafikkens hastighet bør derfor
Pukksorteringene 4/8 og 8/11 kan ha inntil 20 % underkorn og 15 % holdes under kontroll. Det bør til-
overkorn, graderingskrav GC85/20 i hht. NS-EN 13043. Sortering 11/16 mm strebes feiing så snart som mulig
kan ha inntil 15 % underkorn, graderingskrav GC85/15. Øvrige krav til etter utleggingen, helst innen 1
døgn, uten at dekkekvaliteten
kornkurve, se vedlegg 3 (oversikt, handelsbetegnelser). Steinmaterialet skal forringes. Da det kan oppstå
være fritt for belegg som kan redusere vedheftningen. Ved tvil skal vasking blødninger, er dekketypen lite
foretas. egnet på veger med gang-/-
sykkeltrafikk. Overflatebehandling
er normalt støymessig ugunstig,
Det skal spres så mye steinmateriale at vegens overflate blir dekket, men ikke men har gode friksjons-
mer. Ved bruk av emulsjon skal steinmaterialet være fuktig under utleg- egenskaper.
gingen..
Bruk av løsemiddelbaserte binde-
midler er miljømessig ugunstig.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 335
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Bitumenemulsjon skal tilpasses det aktuelle steinmaterialet. Ved bruk av
bitumenemulsjon skal det vurderes evt. behov for avsanding med 4-5 kg/m2.
Ved bruk av andre bindemidler enn emulsjon produsert med emulgator som
har vedheftsforbedrende egenskaper skal det benyttes aktivt vedheftnings-
middel hvor tilfredsstillende effekt av type og mengde er dokumentert ved
laboratorietest, jfr. pkt. 631.5.
642.2 Mengde bindemiddel skal avpasses etter trafikkmengde, stedlige forhold som
Generelt
Overflatebehandling med grus er stigning, sol/skygge, underlagets ruhet og hardhet, samt steinmaterialets
et dekke hvor vegbanen først størrelse, form og finstoffinnhold. Mengden skal tilstrebes å være
sprøytes med bindemiddel og der- tilstrekkelig slik at steinmaterialet ikke løsner, men ikke så stor at blødninger
etter avstrøs med grus og valses.
Dekketypen omtales gjerne som
oppstår. Mengden utspredt bindemiddel skal ikke på noe punkt på dekket
“Ottadekke”. Overflatebehandling avvike fra det tilsiktede med mer enn +/- 15 %.
med grus brukes som foreløpig
dekke og som lette slitedekker på Vedrørende værforhold og utførelseskrav vises det til kap. 641.
tett, gradert underlag, med ÅDT <
1500.
Overflatebehandling med grus
utføres i ett eller to lag. Anvendt
642.2 Overflatebehandling med grus, enkel (Eog)
som slitedekke anbefales to lag. og dobbel (Dog)
Første lag i en tolagsbehandling
kan imidlertid ligge under trafikk Til overflatebehandling med grus skal anvendes materialer som tilfredsstiller
opptil ett år før neste lag legges. kravspesifikasjonene i figur 642.2.
Hvor man er usikker på
bærelagets egenskaper, kan det
også være grunn til å vente med Materialkrav
legging av det andre laget. Materialer ÅDT ≤ 300 301 - 1500 > 1500
Stein
Bindemiddel Flisighetsindeks < 30 < 25
Bindemidlet som benyttes vil
normalt være emulsjon C69B3
Los Angeles-verdi < 30 < 30
eller bitumenløsning. Valg av Mølleverdi - -
bindemiddeltype skjer på grunnlag Andel knuste korn - -
av steinmaterialene og lokale Bindemiddel Bitumenemulsjon C69B3 basert på
forhold. Bitumenemulsjon følgende bindemiddeltyper
V3000 – V12000
Bindemiddelforbruk
Bindemiddelmengder som bør Bitumenløsning BL4000M – BL8000M
benyttes avhenger av underlagets Korngradering (Siktekurve, gjennomgang i masseprosent)
tetthet, samt mengde og korngra- ISO-sikt Sortering 0/11 Sortering 0/16
dering av utspredt steinmateriale. 100
22,4 mm
Normale mengder (kg/m2) ved
planlegging er gitt nedenfor. 16 mm 100 80-100
11,2 mm 80-100 25-90
Sortering, mm 8 mm 55-90 15-60
0/11 0/16
4 mm 15-52 2-30
BL BE BL BE
Eog 1,7 2,0 1,8 2,2 2 mm 0-26
Dog 1 mm 0-18 0-15
1. lag 1,6 1,9 1,7 2,0
2. lag 1,7 2,0 1,8 2,1 0,25 mm 0-10 0-8
0,063 mm 0-5 0-4
Miljø En åpen gradering gir vanligvis best resultat. Til avstrøing brukes vanligvis 0/11
Overflatebehandling kan i eller 0/16 i første lag og 0/11 i annet lag.
anleggsfasen gi steinsprut med Vanlig mengde ved 0/16 er 22-30 kg/m2, og ved 0/11 18-22 kg/m2.
knusing av frontruter som resultat. Utspredningstemperatur
Det er derfor viktig at trafikkens
hastighet holdes under kontroll. Bindemiddel Temperatur oC
Da det kan oppstå blødninger, er BL8000M 120-140
dekketypen lite egnet på veger BL4000M 110-130
med gang-/sykkeltrafikk. C69B3 60-80
Figur 642.2 Kravspesifikasjoner, Eog/Dog
336 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Valg av bindemiddel skal være tilpasset streinmaterialets kornfordeling,
trafikk og værforholdene under arbeidets utførelse, inklusive forventede
forhold den første måneden etter utlegging.
Humusinnholdet skal være mindre enn fargestyrke 0,5. Grusen skal ikke ha
skadelig belegg.
Ved bruk av bitumenemulsjon skal grusen være fuktig ved utlegging, og
emulsjonen skal være tilpasset det aktuelle steinmaterialet.
Ved bruk av andre bindemidler enn emulsjon produsert med emulgator som
har vedheftsforbedrende egenskaper, skal det benyttes aktivt vedheftnings-
middel hvor tilfredsstillende effekt av type og mengde er dokumentert ved
laboratorietest, jfr. pkt. 631.5.
Ved utførelse skal vegbanen være fast, godt avrettet og justert til riktig tverr-
profil og jevnhet. Nedslitt og telefarlig materiale skal høvles vekk. Støv-
demping med kalsiumklorid, sjøvann eller sulfittlut skal ikke forekomme i
den nærmeste tid (min tre måneder) før arbeidet utføres.
Mengden utspredt bindemiddel skal ikke på noe punkt på dekket avvike fra
det foreskrevne med mer enn +/- 15 %.
Vedrørende værforhold og utførelseskrav vises det til kap. 641.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 337
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
65. Andre asfalt-
dekketiltak
651. Gjenbruksasfalt (Gja)
Gjenbruksasfalt (Gja) kan produseres varmt eller kaldt. Varm gjenvinning på
veg, kald gjenvinning i verk og kald gjenvinning på veg er beskrevet i pkt.
651.1 t.o.m. 651.3. Varm gjenvinning i verk (til bruk i normerte massetyper)
er beskrevet i pkt. 632.0.
Resirkulert asfalt til kald og varm gjenvinning skal oppfylle kravene i pkt.
622.4.
651.1
651.1 Varm gjenvinning på veg
Benevning Det gamle asfaltdekket må analyseres for å kunne foreta riktig proporsjo-
Varm gjenvinning på veg benevnes nering med tilført materiale.
med Gja og øvre siktstørrelse, f.eks.
Gja 16.
651.2 Kald gjenvinning i verk
651.2 og 651.3
Generelt Når kald gjenvinning foregår med bruk av hovedsakelig asfaltgranulat som
Kald gjenvinning i verk og på veg tilslagsmateriale, benevnes massetypen som Gja, tilført emulsjon (E) eller
innebærer at tilslagsmaterialet er skum (S). Gja kan brukes som slitelag med ÅDT < 3000 og som bærelag
basert på bruk av asfaltgranulat
(fresemasse og/eller knust med ÅDT < 5000.
flakmasse), og tilsetting av bitumen-
emulsjon eller skumbitumen. Som bindemiddel kan anvendes bitumenemulsjon eller skumbitumen basert
Benevning
på myk bitumen V1500-V12000 og bitumen 250/330 eller 330/430.
Gja benevnes ved øvre siktstørrelse
og type anvendt bindemiddel, f.eks.
Gja 16E eller S hvor E angir at tilsatt
bindemiddel er i form av bitumen- 651.3 Kald gjenvinning på veg
emulsjon og S angir at tilsatt Eksisterende dekkematerialer må analyseres for å kunne foreta riktig
bindemiddel er i form av skum-
bitumen.
proporsjonering med tilførte materialer.
338 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
652. Forsegling (F) 652
Generelt
Avstrøingsmateriale til forsegling skal være knust, tørr sand eller steinmel Forsegling er behandling av et
vegdekke hvor vegbanen først
sortering 0,5/2,0. Materialet bør være tørket ved minimum 105 °C og sprøytes med et bindemiddel og
asfaltert med 0,5-2,0 masseprosent bitumen. deretter avstrøs med sand.
Forsegling kan være aktuelt ved
Aktuelle bindemiddeltyper er vist i figur 652.1. etterarbeid eller som
forebyggende vedlikehold av
Bindemiddeltype < 3000 3001-5000 5001-15000 > 15000 porøst og åpent dekke.
Bitumenemulsjon 160/220-330/430 160/220-330/430 160/220-330/430 160/220-330/430
basert på følgende V3000-V12000 PMB PMB Forbruk
bindemiddeltyper Normalt forbruk ved utsprøyting
Bitumenløsning BL45R BL45R av bindemiddel er 0,2-0,5 kg/m2
med bitumenløsning og 0,3-0,8
kg/m2 med emulsjon (C50B3 eller
Figur 652.1 Bindemiddeltyper, F C60B3 (gammel benevning
BE50R eller BE60R).
Forsegling skal ikke utføres når temperaturen er lavere enn 5 °C eller ved Forbruk av avstrøingsmateriale er
frost i bakken. Vanndammer i vegbanen skal fjernes på forhånd. I ved- vanligvis 3-6 kg/m2.
varende sterkt regn eller sterk vind skal alt arbeid innstilles.
Ved bruk av emulsjon bør under-
laget være fuktig, men uten fritt
Det skal ikke brukes mer bindemiddel enn at porene blir fylt. Bindemiddelet vann slik at emulsjonen kan
skal spres jevnt. Ved steinreir og skjøter brukes så mye bindemiddel som trenge ned.
dekket kan suge opp. Umiddelbart etter at bindemiddelet er utspredt skal det
strøs av med avstrøingsmateriale. Dette skal strøs slik at overflaten blir jevn Miljø
og godt dekket. Dersom forseglingen blir glatt, avstrøs ytterligere med ren Bruk av bitumenløsning (BL45R)
sand/steinmel. Overskudd skal fjernes. bør unngås av miljømessige
grunner, men kan være et
alternativ ved lave temperaturer.
653. Slamasfalt (Sla) 653
Generelt
Til slamasfalt skal det benyttes naturlige eller knuste steinmaterialer. Vanlige Slamasfalt blandes i selvgående
maskin og utlegges med en
graderinger kan være 0/2, 0/4, 0/8 eller 0/11. Aktuelle bindemiddeltyper er påmontert sprederkasse.
vist i figur 653.1. Slamasfalt bryter normalt i løpet
av 1-10 minutter og kan
trafikkeres etter ca 20 minutter.
Bindemiddeltype ÅDT < 1500 1501-3000 3001-5000 >5000
Bitumenemulsjon 160/220 160/220 160/220 Slamasfalt kan anvendes ved
basert på følgende PMB PMB PMB etterarbeid som forebyggende
bindemiddeltyper vedlikehold av porøst og åpent
dekke, eller som selvstendig
dekke når det benyttes øvre
Figur 653.1 Bindemiddeltyper, Sla siktstørrelse på 8 eller 11 mm.
Krav til massens egenskaper, sammensetning og toleranser skal avtales i Slamasfalt er lite benyttet i Norge
hvert enkelt tilfelle avhengig av bruksområdet. Tilsetningsstoffer
Ofte tilsettes sement eller
spesialfiller.
Miljø
Massen kan være ømfintlig for
avrenning ved utlegging.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 339
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
340 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
RED.
Ingen vesentlige endringer i
kap. 66. Redigeringsmessig er
66. Betongdekker ”Belegningsstein og heller av
betong” (tidligere pkt. 666) er
skilt ut som eget delkapittel 67.
660. Generelt
660.1 Valg av betongdekke 660.1
Betongdekker er også beskrevet i
Betongdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger, Håndbok 179 Betongdekker (Ref.
men er mest aktuell for veger med høy trafikk (ÅDT > 3000). Betongdekket 21).
skal dimensjoneres for å ta vare på bæreevnen og for slitasje av piggdekk og
Et betongdekke er stivt og vil for-
kjettinger. Den bæreevnemessige dimensjoneringen skal sikre at betong- dele belastningene bedre enn et
dekket ikke sprekker opp og brytes ned av trafikken. Dekket skal holde en bituminøst vegdekke. Stivheten
akseptabel standard i hele dimensjoneringsperioden. gjør imidlertid at det ikke kan
følge bevegelser i underlaget i
den grad som et bituminøst
I tillegg til den dekketykkelsen som framkommer av den bæreevnemessige dekke. Ujevne setninger eller
dimensjoneringen, skal det gis et tillegg for å kompensere for hjulspor- telehiv kan føre til at betong-
slitasjen og eventuelle framtidige vedlikeholdstiltak som vil redusere dekkets dekket sprekker opp. Slike
sprekker kan vanskelig repareres
tykkelse, se figur 513.7. fullgodt. Setninger i underbyg-
ningen kan reduseres ved bruk av
Valg av betongfasthet og tilslagsmaterialer gjøres ut fra trafikkmengde og forbelastning eller andre tiltak.
vedlikeholdsstrategi. Det skal normalt legges opp til en vedlikeholdsstrategi Ujevne telehiv kan unngås ved
bruk av frostsikring, se pkt. 512.4.
med fresing/sliping og sporfylling, slik at kravene i Håndbok 111, Standard
for drift og vedlikehold (Ref. 14), er overholdt i hele dimensjonerings- Uarmerte dekker er den mest
perioden. vanlige typen. Som oftest brukes
dybler for å sikre lastoverføring i
de tversgående fugene og
Det finnes forskjellige utførelser av betongdekker: forankringsjern over den langs-
a) Uarmerte plater - fugeavstand 4-6 m gående fugen i midten for å holde
platene sammen. De øvrige
b) Slakkarmerte plater - fugeavstand 12-20 m dekketypene er pr. i dag i liten
c) Slakkarmerte, kontinuerlige dekker - uten fuger grad i bruk i Norge, og de er ikke
d) Forspente dekker behandlet i detalj i dette kapitlet.
e) Stålfiberarmerte dekker
f) Valsebetong
Normalt velges betongdekke av uarmerte plater.
660.2 Kvalitetssikring
660.21 Generelt
Følgende element vurderes spesielt:
Materialsammensetning
Arbeidene skal ikke igangsettes før godkjent materialsammensetning
(arbeidsresept) foreligger.
Materialkontroll
Det skal utarbeides klare regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den
utføres. Det skal klart gå fram hvordan entreprenørens resultater skal brukes
sammen med byggherrens kontroll.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 341
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Trekkregler
Bruk av trekkregler skal avtales før arbeidene igangsettes.
660.22 Kontrollomfang og toleranser
Det vises til kvalitetsplanen og til kap. 62. Kontrollomfanget for betong-
dekker mht. geometriske krav og jevnhet skal ikke være mindre enn for
asfaltdekker på hovedveger, se figur 604.2.
Toleranser for geometriske krav og jevnhet er vist i figur 604.1.
660.23 Dokumentasjon av utført kvalitet
For dokumentasjon av utført kvalitet skal følgende registreres (minimums-
dokumentasjon):
• betongsammensetning (arbeidsresepter)
• middelverdier av målte kontrollresultater for betongkvalitet og jevnhet
• spesielle løsninger/forhold
342 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
661.
661. Overflate
Man kan bearbeide overflate-
strukturen til betongdekket på
flere måter:
• ved frilegging av stein-
materialene i betongen ved
Tverrprofil hjelp av retarder og stålkost
Det bør fortrinnsvis legges skuldre i betong. Dekketykkelsen på skuldrene • ved teksturering av kjørebanen
må ta hensyn til ev. framtidig sliping av betongdekket. i forbindelse med utlegging
• ved lett sliping etter herding.
Jevnhet
Vegdekker av betong skal legges ut med egnet utstyr. Utstyret som brukes,
662.
skal dokumenteres å kunne oppfylle gjeldende jevnhetskrav. Dersom det stilles krav til slitasje
motstand kan denne dokumen-
Utbedring av ujevnheter teres for den aktuelle betong-
sammensetningen, f.eks. på basis
Dersom det viser seg at dekket ikke er lagt i henhold til spesifiserte krav skal av resultater fra laboratorie-
det utbedres med utstyr som ikke skader fuger/kanter. prøving av slitasjeegenskapene.
Total spordannelse i felt er lik
Oppfylling med reparasjonsmørtel bør ikke tillates. spesifikk piggdekkslitasje multi-
plisert med en empirisk korrek-
Overflatestruktur sjonsfaktor som tar vare på over-
Vedrørende krav til friksjon vises til kap. 603 og Håndbok 111, Standard for gangen fra laboratorieverdier til
feltmålinger (klima, trafikksam-
drift og vedlikehold (Ref. 14). En tilfredsstillende friksjon kan oppnås ved mensetning m.v.). For betong-
bruk av frilagt overflate eller slipemaskiner med diamantsagblad. Disse dekke regner man ikke med at
metodene kan også brukes dersom man ønsker å redusere initialslitasjen eller plastisk deformasjon bidrar til
spordannelsen.
å få et mer støysvakt dekke.
Økt betongkvalitet (fasthets-
klasse) gir redusert slitasje. På
veger med stor trafikk vil det være
gunstig, ut fra et slitasjemessig
662. Betong synspunkt, å velge en betong-
kvalitet på B60 eller høyere. Se
punkt. 510.2, se også Håndbok
Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i følgende standarder: 179 Betongdekker (Ref. 21) og
• NS-EN 206-1 Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar (Ref. Intern rapport nr. 1644 (Ref. 30).
23)
Tilslagets korngradering har stor
• NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner. Del 1 allmenne krav (Ref. betydning for betongens egen-
24) skaper ved utlegging og dekkets
sliteegenskaper. Eksempel på an-
befalt korngradering er vist i figur
Kravene til luftinnføring gjelder ikke for fasthetsklasse B55 og høyere. For 662.1.
valsebetong gjelder dessuten at oppnådd trykkfasthet skal dokumenteres vha.
utborede kjerner. Det skal tas minst en prøve pr. 1200 m2. Sikt Passert Tillatt
sikt, variasjon
masse-% ved
Utførelsen kan skje i kontrollklasse Normal kontroll. leveranse,
masse-%
16 mm 94-100
For å øke et betongdekkes slitasjemotstand kan man: 11,2 mm 65-70 +2
• velge betong med høy fasthet 8 mm 45-50
4 mm 38-42 +2
• velge tilslag med dokumenterte gode slitasjeegenskaper 2 mm 30-35
• unngå separasjon og mørtelanrikning i overflaten. 1 mm 20-30
0,5 mm 12-20 +1
• benytte tilslag med øvre nominelle kornstørrelse (D) på 16 mm eller 0,25 mm 6-10
større. 0,125 mm 2-4 + 0,5
Figur 662.1 Eksempel på anbefalt
Betongens fasthetsklasse velges ut fra bl.a. ønskede slitasjeegenskaper og korngradering for sammensatt
skal vurderes i det enkelte tilfelle. Veiledning for valg av fasthetsklasse, se tilslag. Se Intern rapport nr. 1660
pkt. 510.2, 513.1 og kap. 663. (Ref. 31).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 343
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Utvelgelse av tilslag bør skje etter utredning og dokumentasjon av betongens
bøyestrekkfasthet.
Svært slitesterke steinmaterialer kan over tid gi dårlig friksjon på grunn av
polering. Disse to egenskapene bør vurderes opp mot hverandre. For ikke å
få en for grov struktur i overflaten når man er ferdig med initialslitasjen, noe
som gir mye hjulstøy, velges vanligvis ikke øvre nominelle kornstørrelse (D)
større enn 22 mm. Kornstørrelse ned til 8 mm kan være aktuelt for å få
støysvake dekker i tettbygde strøk.
Tilslaget skal tilfredsstille de krav til tilslag som er stilt i Håndbok 026
Prosesskode-2, prosess 84.4 (Ref. 29), unntatt krav til korngradering. Videre
bør sanden ikke inneholde mer enn 10 % (vekt) oppslembare stoffer, og den
bør ikke inneholde mer enn 20 % av en enkelt fraksjon. Korngradering for
det sammensatte tilslaget skal utredes og dokumenteres i det enkelte tilfelle.
Det grove tilslaget skal være knuste steinmaterialer (pukk) eller kan være
knust naturstein med minst 70 % bruddflater. Veiledende verdier for
steinkvaliteten (mekaniske egenskaper) er gitt i vedlegg 3, figur V3.2.
663. Uarmerte betongdekker
Uarmerte betongdekker kan brukes på områder med stabil underbygning der
det ikke er fare for ujevne telehiv eller setninger.
663.1
Ved dimensjoneringen fastsettes
dekketykkelsen i utgangspunktet 663.1 Tykkelse
for betong i fasthetsklasse B35 og
korrigeres dersom det velges Dimensjonering av overbygning med uarmert betongdekke er behandlet i
annen fasthetsklasse, se figur kap. 51.
513.5 og figur 513.6. Dekke-
ykkelse bestemt på denne måten
gjelder kun bæreevnemessig
Dekketykkelsen skal holdes jevnest mulig. Ved prøvetaking (borhull) skal
dimensjonering og skal derfor minst 80 % av prøvene ha tykkelse som er større eller lik den prosjekterte
økes tilsvarende største tillatte tykkelsen og minst 95 % skal være større eller lik 95 % av den prosjekterte
spordybde og eventuelle tykkelsen. Ingen prøver skal være mindre enn prosjektert tykkelse minus 20
framtidige vedlikeholdstiltak som
redusere dekkets tykkelse, se mm.
punkt 513.1.
663.20
Betong svinner på grunn av kje- 663.2 Fuger
misk binding av vann ved herde-
prosessen og uttørking. I tillegg
663.20 Generelle krav
fås en kontraksjon (sammen- Uarmerte betongdekker skal forsynes med tversgående fordyblede kontrak-
trekning) av betongen når den jonsfuger og tversgående ekspansjonsfuge mot faste konstruksjoner. Når total
avkjøles. For å ivareta svinn og dekkebredde er over 5 m benyttes også langsgående vinkelendringsfuge.
kontraksjoner, og for å oppta
bevegelser som følge av
setninger, belastninger og 663.21 Saging av fuger
varierende temperaturer, lages Saging av fuger skal utføres så tidlig at ukontrollert oppsprekking ikke opp-
kontraksjonsfuger i betongen.
står. Saging skal imidlertid ikke foretas før betongen har oppnådd tilstrek-
Ved forsegling av fugene kelig fasthet til å forhindre at sagekuttets kanter rives opp under saging.
forhindres nedtrengning av vann, Sagkutt bør sages med et ca 3 mm bredt sagblad. Sagkutt bør ha en dybde på
slam og andre fremmede
materialer som er skadelige for
1/3 av dekketykkelsen. Ved lokale partier med større dekketykkelse enn
dekker og fuger. dekket forøvrig skal det sages så dypt at gjenværende betongtykkelse er den
344 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
663.21
Saging kan normalt foretas mel-
samme som i fuger ved dekket forøvrig. Sagingen skal foretas vertikalt midt lom 6 og 24 timer etter utlegging
over dybler med toleranse 50 mm. av betongen, avhengig av betong-
sammensetning og temperatur.
Enkelt, smalt kutt kan sages først.
Fugene kan utføres med et smalt sagkutt uten forsegling (figur 663.1) eller Etter svinn kan bredt kutt sages.
med et bredere kutt som forsegles. Fugeforsegling bør fortrinnsvis utføres
ved hjelp av plastlist (neopren) som presses nedi. Se figur 663.2 og 663.2a.
Norske erfaringer viser at forsegling kan unnværes dersom det brukes dybler
og det sikres god fortanning i fugen. Normalt brukes verken forsegling eller
dybler i valsebetong.
For ev. montering av fugelist skal sagkuttet for denne utføres tidligst to dager
etter støp i en dybde tilpasset fugelisten og med en bredde på ca 15 mm.
En forseglet fuge skal kontrolleres jevnlig.
En tverrfuge skal ikke stoppe ved en langsgående fuge, men utføres gjen-
nomgående over hele vegbredden. Skjæringsvinkler mellom fuger, f.eks. ved
vegkryss, skal ikke være mindre enn 60o uten at platene armeres.
663.22 Dybler
Dybler skal sammen med fortanning sikre en god lastoverføring i fugen. For
dybeldimensjon og dybelavstand, se pkt. 663.25. Dybler skal legges parallelt
med dekkets overflate og senterlinje. Toleransen for dyblenes parallellitet i
forhold til overflate og senterlinje skal være maks. 4 %. Dybler skal plasseres
½ hmin over underkant av betongdekket (hmin = minimum dekketykkelse etter
slitasje). Avstand fra ytre dybel til platekanten bør være lik platetykkelsen.
Toleranse i vertikal plassering av dyblene skal ligge innenfor ± 20 mm.
Toleranse i horisontal plassering av dyblene skal ligge innenfor ± 30 mm.
Dyblene skal utføres av glatt stål. Fri horisontal bevegelse bør sikres ved at
dyblene påføres bitumenbelegg, plasthylse eller tilsvarende.
Dybler kan enten legges ved automatisk dybelutlegger eller ved hjelp av
prefabrikkerte dybelkorger. Se figur 663.0.
Figur 663.0 Eksempel på prefabrikert dybelkorg. Merk at bøylen kappes
under saging av fugen.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 345
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
663.23 Forankringsjern
Forankringsjern skal være av kamstål. For dimensjon og senteravstand, se
pkt. 663.28.
Forankringsjern skal støpes inn vinkelrett på langsgående fuge og parallelt
med dekkeoverflaten. Ved saget fuge skal forankringsjernene støpes inn i
avstand 1/3 hmin over underkant dekke, mens man ved konstruksjonsfuger
støper inn jernene ½ hmin over underkant dekke.
Forankringsjern skal ikke legges nærmere tverrfuger enn 0,5 m.
Forankringsjern skal sikres mot korrosjon.
For å unngå ulemper med utstikkende forankringsstenger kan disse ved
konstruksjonsfuger (støpefuger) utføres med muffe eller vinkler som rettes
ut.
663.24 Tilslutning til bruer og forankring av dekket
Ved betongdekker i sterk stigning og inn mot faste konstruksjoner skal det
vurderes om dekket skal forankres for å unngå at det sklir. Et eksempel på
utførelse er vist i figur 663.0a.
Ved tilslutning til bruer skal fugeavstanden tilpasses for de siste platene mot
brua slik at en ugunstig liten avslutningsplate unngås.
Dersom landkaraksen har en skjevhet på over 15o, skal platen nærmest
landkaret armeres kryssvis med kamstål Ø16 senteravstand 200 mm midt i
dekket.
En av de to fugene nærmest landkaret skal utformes som ekspansjonsfuge.
Denne skal ha 20 mm kompressibelt mellomlegg i hele dekkets tykkelse.
Ekspansjonsfugen skal forsegles med elastisk fugemasse selv om øvrige
fuger er uforseglede.
Armering av betongdekket eller økning av tykkelsen bør vurderes inntil
bruer dersom større setninger i fyllingen inntil landkaret er forventet.
Figur 663.0a Eksempel på forankring av betongdekke.(CBI uppdragsrapport
99018)
346 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
663.25 Tverrfuger
Tverrfuger bør legges i en avstand på 4-6 m, avhengig av klimatiske forhold
eller lokale grunnforhold, og tykkelse. Prinsippskisser for utforming av
tverrfuger er vist i figurene 663.1-2.
For dekker av plastisk betong bør fugeavstanden ikke være større enn 30
ganger minste dekketykkelse for tunneldekker, og 25 ganger minste dekke-
tykkelse forøvrig.
Tverrfuger skal forsynes med lastoverførende dybler av glatt stål Ø25 senter
300 mm, lengde 500 mm og stålkvalitet min. S 235 J0 (ev. JR). Dyblene skal
påføres glidemiddel i minst halve dybellengden + 50 mm. Fuger kan enten
formes i den ferske betongen eller sages i den herdnede betongen.
Tverrfugene kan enten legges vinkelrett på dekkets lengdeakse eller noe
skrått, med en vinkel på 85o - 95o i forhold til lengdeaksen. Selv om tverr-
fugene skråstilles i forhold til dekkets lengdeakse, skal dyblene legges
parallelt med aksen.
663.25
hmin = minimum dekketykkelse
etter slitasje.
Figur 663.1 Uforseglet tverrfuge, eksempel
Figur 663.2 Forseglet tverrfuge, eksempel
Figur 663.2a Eksempel på fugelist
(type Phoenix EPMD)
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 347
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
663.26
663.26 Ekspansjonsfuger
Ekspansjonsfuger muliggjør Ekspansjonsfuger skal anvendes mot faste konstruksjoner som bruer o.l.
utvidelse, sammentrekning og Ekspansjonsfuger skal utføres med en bredde på 20 mm og med dybler.
vinkelendring av betongplatene. Prinsippskisse for utforming av ekspansjonsfuger er vist i figur 663.3.
Figur 663.3 Ekspansjonsfuge, eksempel
663.27 Dagskjøt
Dagskjøter bør være planlagt. De bør være utført slik at lastoverføring ikke
skjer gjennom dybler/forankringsjern alene, se figur 663.3a.
Figur 663.3a Eksempel på utførelse av planlagt dagskjøt.
Eventuelle utforutsette dagskjøter kan utføres som vist i 663.3b. Skjøten
lages midt på en plate og de to delene limes sammen i tillegg til injisert
skjøtejern.
348 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
1) Dagskjøt renskjæres midt i ny plate
2) Nytt kutt ca. 50 mm inn på platen. Den øvre delen av dette meisles bort
3) Nytt forankringsjern bores inn og monteres.
4) Snittflaten påføres lim rett før dekkeleggingen fortsetter.
Figur 663.3b Eksempel på utførelse av uforutsett dagskjøt.
663.28 Langsgående fuger
Langsgående fuger skal legges med en fugeavstand på maks. 5 m. Langs-
gående fuger skal forsynes med minimum 0,8 m lange forankringsjern av 10
mm kamstål i 1 m avstand. Prinsippskisser for utforming av langsgående
fuger er vist i figurene 663.4 og 663.5.
Ved utstøpning av ett felt om gangen kan langsgående fuger lages «kalde»,
dvs. etableres ved utstøpning av neste felt. Det skal da lages et «glidesjikt»,
f.eks. ved påstrykning av et heftreduserende middel mellom fersk og herdnet
betong.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 349
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Figur 663.4 Langsgående saget fuge, eksempel
Figur 663.5 Langsgående konstruksjonsfuge, eksempel
664. 664. Armerte dekker
Armerte dekker blir dimensjonert
med tilstrekkelig armerings- Kontinuerlig armerte dekker er lite brukt som vegdekke i Norge. Årsaken er
mengde for å gi kontrollert riss- først og fremst ekstra kostnader.
utvikling i dekket når dette
utsettes for tvangskrefter som
følge av svinn, temperatur og Tykkelsen på kontinuerlig armerte dekker skal dimensjoneres som for
deformasjoner i undergrunnen. uarmerte dekker etter kap. 513 eller baseres på særskilt dimensjonering.
Kontinuerlig armerte dekker har få
eller ingen fuger. Dette regnes Armeringsmengden beregnes slik at en ikke får rissvidder større enn kravene
som gunstig med tanke på ved- i NS 3473 for eksponeringsklasse XF4 Frost og salt (Ref. 22).
likehold. En unngår likeledes
dybler og problemer med last-
overføring i fugene. Kontinuerlige
dekker vil få noe høyere
spenninger pga. temperatur-
forskjeller enn uarmerte dekker
med kort platelengde.
350 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
665. Valsebetong
665.0 Generelt
665.0
Valsebetong skal proporsjoneres for å kunne komprimeres med vibrerende Håndbok 155 Valsebetong gir
vals rett etter utlegging. informasjon om praktisk utførelse
mht. proporsjonering, produksjon
og kontroll (Ref. 25).
Til vegformål nyttes asfaltutlegger med ekstra tung komprimeringsscreed
eller veghøvel for å legge ut valsebetongen. Valsebetongen etterkomprimeres
med vibrasjonsvals.
665.1
Valsebetong egner seg best på
veger som er bygd på og av fjell. I
665.1 Krav til undergrunnen tunneler er forholdene spesielt
gunstige for valsebetongdekke.
Valsebetong skal ha fast undergrunn, dvs. stabile skjæringer og fyllinger uten
restsetninger. Større ujevne telehiv bør heller ikke forekomme. Kvaliteten på den ferdige valse-
betongen er helt avhengig av hvor
jevnt underlaget er utført. Derfor
Materialene i laget rett under valsebetongen skal være stabile og godt stilles det meget strenge krav til
drenert. Toppen av dette laget skal ha en toleranse på maks. + 15 mm i oppretting før valsebetongen
forhold til teoretisk høyde. legges ut.
Dersom det like under valse-
betongen finnes rør, ledninger
m.v. som ikke tåler kraftig valsing,
forutsettes det at disse omstøpes
665.2 Materialer eller beskyttes på annen måte.
665.20 Generelt
Tilslagsmaterialene skal tilfredsstille kravene i NS EN 206-1 (Ref. 23). 665.20
Dersom det stilles krav til slitasje-
665.21 Grensekurver motstand kan denne dokumen-
teres for den aktuelle betong-
Grensekurver for tilslaget skal fastsettes før arbeidene startes, se figur 665.1. sammensetning, f.eks. på basis
av resultater fra egnet utstyr for
slitasje prøving.
Tilslaget til valsebetong
bestemmes ut fra to hovedkrav:
• krav til stabilitet og kompri-
mering i fersk tilstand
• krav til fasthet, slitasjestyrke og
overflate i ferdig tilstand
Disse to hovedkravene er til dels
motstridende mht. kornkurve,
steinstørrelser og kornform. Det
må foretas optimalisering for hvert
prosjekt, der eventuelle spesielle
forhold tillegges vekt.
Figur 665.1 Anbefalte grensekurver for sammensatt tilslag til valsebetong
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 351
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
665.22 Betongkvalitet
665.22 Valsebetong skal være frostbestandig. Fasthetsklasse og bestandighetsklasse
Se også NS 3465 (Ref. 24)
defineres i henhold til NS-EN 206-1. Kravene er vist i figur 665.2.
Valsebetong skal tilfredsstille kravene til utborede prøver av ferdig dekke.
Prøvingen skal utføres i tidsrommet min. 28 dager og maks. 100 dager etter
utlegging. Det tillates maksimalt 1 undermåler blant 20 prøver.
Bruksområde Fasthetsklasse, bestandighetsklasse
ÅDT < 1500 B30, MF45
1)
ÅDT 1500 – 15000 B40 , MF45
1)
For ÅDT > 5000 anbefales høyere fasthet
Figur 665.2 Krav til fasthetsklasse, valsebetong
665.23 Komprimeringskrav
Figur 665.3 viser toleranser for komprimering av valsebetong.
ÅDT Dimenensjo- 5 prøver eller flere < 5 prøver
nerende krav Middelverdi Enkeltverdi Enkeltverdi
Generelt Middelverdi –5 Middelverdi –2
ÅDT < 1500 Min. 98 % Min. 99 % Min. 94 % Min. 97 %
ÅDT 1500 - 15000 Min. 99 % Min. 100 % Min. 95 % Min. 98 %
Figur 665.3 Toleranser for komprimering av valsebetong (Modifisert
Proctor)
665.4
Maksimal tid fra materialet forlater
blandeverket til det er ferdig 665.3 Lagtykkelse
komprimert bør ikke overskride
1,5 time, dersom det ikke er tatt Bestemmelse av tykkelse skal utføres i hht. dimensjoneringsreglene for
spesielt hensyn til dette i propor- vanlige betongdekker. Uansett beregningsresultat skal minimum ferdig
sjoneringen.
komprimert lagtykkelse av valsebetongen være 150 mm.
Valsebetong er meget følsom for
separasjon under hele produk-
sjonsprosessen. Tiltak for å unngå
separasjon må derfor iverksettes.
665.4 Utlegging
Kvaliteten på det ferdig utlagte Utlegging og komprimering skal skje snarest etter produksjonen av betongen.
valsebetongdekket er avhengig av
rask komprimering etter blanding.
I perioder med varmt og tørt vær
bør behandlingstiden være så kort
som overhodet mulig.
665.5 Fuger
Betongen bør alltid tildekkes Dekker av valsebetong skal utføres med fuger som et vanlig uarmert betong-
under transport for å unngå
uttørking.
dekke. Fuger skal utføres i hht. kap. 663, men uten dybler/forankringsjern.
Fugene bør ikke forsegles.
Til komprimering bør det benyttes
vals med gummikledt mantel, da
denne ofte gir bedre overflate
665.51 Fugetidspunkt
mht. friksjon og slitasje. Skjæring av fuger skal utføres før betongen sprekker opp av seg selv pga.
svinn.
Ved legging av flere parallelle felt
bør den langsgående skjøten
behandles særskilt.
352 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
665.5
665.52 Fugeavstand Til saging bør nyttes sagblad-
Fugeavstanden bør være 5 m. I tunneler bør fugeavstanden være 6-8 m. tykkelse på ca 3 mm.
I tversgående døgnskjøter eller
andre skjøter der det sages rett
665.6 Etterbehandling kant, bør det settes inn dybler,
med Ø min. 25 mm, c/c ca 0,4 m.
Umiddelbart etter komprimering skal betongen sikres mot uttørking. Det nyttes da dybel av glattstål
Overflaten skal holdes fuktig i 7 døgn etter utlegging. med lengde ca 400 mm. Det
bores et hull med omtrent samme
diameter som dybelen, ca 200
mm inn i den herdede betongen.
666. Påstøp 665.51
Vanligvis vil fugetidspunktet være
8-12 timer etter utlegging. Fugene
666.0 Generelt kan sages med en vinkel fra 85o til
95o i forhold til vegens lengde-
Påstøp er en aktuell løsning ved: akse, bl.a. for å bedre kjøre-
• nytt slitelag på nedslitt betongdekke komfort og lastoverføring i fugen.
• sporfylling på sporslitt betongdekke 665.52
• slitelag på bruer Dersom det skal nyttes lengre
platelengde, bør det tas spesielt
Det skal være heft mellom underlag og påstøp. hensyn til temperaturspenninger.
665.6
Valsebetongen er i utgangs-
666.1 Konstruktiv løsning punktet tørrere enn vanlig betong.
666.11 Utbedring av underlag For å sikre herdebetingelsene må
derfor overflaten holdes fuktig helt
Strukturelle defekter i underlaget skal utbedres før påstøp utføres. Konstruk- fra umiddelbart etter
tive følger av riss/sprekker i underlaget bør vurderes spesielt dersom ut- komprimering.
bedring ikke utføres.
666.0
Påstøp er en konstruksjons-
666.12 Påstøptykkelse løsning som er risikofylt mht. opp-
Tykkelsen skal være slik at funksjon/levetid for den resulterende konstruk- treden av skader i form av mang-
lende heft (bom), opprissing og
sjonen sikres. Påstøp bør ha mest mulig jevn tykkelse. Normalt bør påstøp- kantreising. Dette gjelder særlig
tykkelse være: ved bruk av høyfast betong.
Marginalt ugunstige forhold kan
A: På store arealer: være tilstrekkelig til å utløse
skader.
• minst 3 x D99
• minimum 50 mm
666.11
Underlagets beskaffenhet og rest-
B: Mindre arealer, sporfylling: verdi bør vurderes før påstøp
• minst 2 x D99 besluttes.
• minimum 25 mm 666.12
Spesielt ved sporfylling kan det
Bæreevnen for bruer og fri høyde under overgangsbruer og i tunnel kan være fordelaktig å støpe med
begrense påstøptykkelsen. noen mm overhøyde for å kunne
benytte en større D99 enn 12 mm.
Etter herding slipes påstøpen
666.13 Fuger jevnt med betongdekket.
Fuger i påstøpen skal legges der det er fuger i underlaget, og kun der. Støpe-
skjøter (arbeidsskjøter) utenom fugene skal ikke utformes som fuger. 666.13
Oppdeling av påstøp med fuger
der det ikke er fuger i underlaget,
666.14 Påstøpbetong og armering er en vanlig feilkonstruksjon.
Se kap. 513 og pkt. 666.12. Maks. kornstørrelse bestemmes ut fra slitasje-
egenskaper, friksjon og støy, men bør ikke være mindre enn 8 mm. Påstøpen
skal proporsjoneres som godkjent slitelagsbetong. Valg av eventuell fiber-
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 353
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
armering (type og mengde) eller nettarmering bør gjøres ut fra arealets
størrelse og geometri, påstøptykkelse og type lim mot underlaget.
666.2 Utførelse
666.21
666.21 Forbehandling av underlaget
Underlag av høyfast betong Forbehandling skal være tilpasset underlagets egenskaper og den heft-
(v/c < 0,40) bør ikke vannes før forbedrer/limtype (R) som benyttes.
påstøp.
Underlaget skal være:
• av mekanisk sunn kvalitet
• fritt for forurensinger av olje, fett, gummi osv.
• ru i overflaten, uten glatte eller slamrike partier
• fritt for støv og løse partikler
• svakt sugende
666.22 Lim/heftforbedrer
Limtype skal velges for å sikre en best mulig heft til underlaget. Spesielt mot
støpeavgrensningen, støpeskjøter og inntil fuger er limkvaliteten av avgjø-
rende betydning.
Limet skal anvendes i hht. anvisning fra produsent. Størkningstiden bør være
tilpasset slik at det er aktivt ved avbinding av betongen.
666.23 Utstøping
Betongen skal fordeles uten separasjon, gjennomkomprimeres og avrettes
med egnet maskinelt utstyr.
666.24 Etterbehandling og herding
Friksjon sikres som angitt i kap. 661.
Så snart overflaten er ferdig bearbeidet skal betongen beskyttes effektivt mot
uttørking. Etter at overflaten er bundet av, skal betongen holdes fuktig i
minimum 3 døgn (plastisk betong) ev. 7 døgn (valsebetong).
667. Vedlikehold
Ved prosjektering av nye betongdekker skal man vurdere framtidig vedlike-
holdsmetode. Det skal bygges inn tykkelser for framtidig fresing, sliping
eller sporfylling av betongdekket. Vedlikehold av betongdekket er aktuelt
ved følgende forhold:
• dype hjulspor i dekket
• skader i dekket og ukontrollerte riss
• skader i fugene
• dybler og forankringsjern som ikke virker
• for lav friksjon
• lokale setninger
Vedlikehold av betongdekker er nærmere beskrevet i håndbok 179,
Betongdekker (Ref. 21).
354 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
67. Dekker av
belegningsstein og
heller av betong
670. Generelt
Belegningsstein og heller av betong skal tilfredsstille kravene i henholdsvis
NS-EN 1338 (Ref. 26) og NS-EN 1339 (Ref. 27). For spesifiserte krav til
produkter for ulike bruksområder, se kap. 666.3.
671. Dimensjonering
671.
Dimensjonering for vegdekker med belegningsstein av betong er behandlet i Om belegningsprodukter av
betong til veger og plasser, se
kap. 514. også Ref. 28.
Bruk av heller bør unngås på arealer med tungtrafikk, men egner seg på
gangarealer som fortau, gågater, torg og lignende. Tykkelsen skal være minst
70 mm.
672. Settelag
672.
Settelaget skal generelt være tynt, men jevntykt, og er avhengig av utførelsen Hensikten med settelaget under
på det underliggende bærelaget. For å oppnå optimal stabilitet i settelaget bør hellen/belegningssteinen er at
det tilstrebes at tykkelsen ikke overstiger 30 mm etter komprimering. (Det er leggeprosessen ikke skal bli for
vanskelig og dessuten at man
bedre at tykkelsen går ned mot 25 mm enn at den går opp mot 35-40 mm). skal unngå konsentrerte spenn-
Tykkelsen i lokale enkeltpunkt bør ikke overstige 45 mm. Toleransekrav for inger mellom den harde hellen/-
høyde på settelag settes likt toleransekrav for toppdekket. belegningssteinen og underlaget,
som ikke deformeres lett.
Laget skal være drenerende og skal bestå av ikke telefarlige materialer (T1-
materialer). På områder med belegningsstein benyttes normalt sortering 0/8
knust stein eller knust grus. Et rent, knust velgradert materiale er mer stabilt
enn natursand og skal brukes på veger og plasser med tung trafikk, forutsatt
at det knuste materialet er av sterke bergarter. Grensekurver for korn-
gradering, se figur 666.1.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 355
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Grovere sortering, for eksempel
0/11 mm, kan være aktuelt på
områder som vil bli utsatt for
tunge belastninger, men vil være
vanskeligere å avrette til ønsket
tykkelse og jevnhet.
Figur 666.1 Grensekurver for korngradering for settelag (0/8 mm)
Settelaget skal være jordfuktig ved komprimering, dvs. 1-2 % under det
optimale vanninnholdet for sanden. Det komprimerte settelaget skal ikke
tørke ut før heller/belegningsstein er ferdig utlagt. Til komprimering bør det
benyttes vibrerende vals med minimumsvekt 1,5 tonn. Etter slådding av
lokale ujevnheter valses settelaget på ny, uten vibrering.
673. Krav til belegningsstein og
heller
673.1 Belegningsstein
Belegningsstein av betong til vegdekker skal tilfredsstille kravene i NS-EN
1338 og skal generelt ikke spesifiseres med lavere krav enn angitt i det
etterfølgende:
• Tillatte avvik i diagonalmål skal høyst være som angitt for klasse 2 når
belegningssteinens lengde er større enn 300 mm, jf. pkt. 5.2.4, tabell 2,
i NS-EN 1338:2003.
• Frostmotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.2, tabell
4.2, i NS-EN 1338:2003.
• Spaltestrekkfasthet (indirekte strekkstyrke) skal tilfredsstille krav i
henhold til pkt. 5.3.3 i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter
standardens Tillegg F.
• Slitasjemotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.4, tabell
5, i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter standardens Tillegg G. For
spesialområder utsatt for stor slitasje (pga. stålbelter og lignende) kan
det spesifiseres større slitasjestyrke.
• Skli/gli-motstand: Belegningsstein av betong har normalt en tilfreds-
stillende skli/glimotstand, forutsatt at overflaten ikke er slipt eller
polert med det formål å oppnå en svært jevn overflate. Dersom det på
spesielt utsatte steder kreves en verdi på skli/gli-motstand, skal
prøvingsmetoden i NS-EN 1338:2003 Tillegg I benyttes og den minste
verdien på skli/gli-motstanden skal være deklarert og bør være 60.
Dersom overflaten er slipt/polert skal den minste verdien være 45.
356 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
For belegningsstein til vegdekker på parkeringsarealer, boliggater og
lavtrafikkveger gjelder spesielt følgende tilleggskrav:
• Byggemål (tykkelse) skal være minimum 60 mm.
666.31
For belegningsstein til vegdekker på områder med tungtrafikk gjelder spesielt Noen typer belegningsstein er
følgende tilleggskrav: konstruert for å sikre ekstra god
• Byggemål (tykkelse) skal være minimum 80 mm. Ved de største låsing. For dekker som vil bli
utsatt for tung belastning og stor
vridningslaster (for eksempel vegbane i rundkjøring) bør byggemål vridningspåkjenning, bør slik
(tykkelse) være 100 mm. belegningsstein benyttes.
• Ved stor mekanisk slitasje skal slitasjemotstand være som angitt for
klasse 4, jf. pkt. 5.3.4., tabell 5, i NS-EN 1338:2003, ved prøving etter
standardens Tillegg G.
673.2 Heller av betong
Heller av betong til utendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1339 og
skal generelt ikke spesifiseres med lavere krav enn angitt i det etterfølgende:
• Værbestandighet/frostmotstand skal være som angitt for klasse 3, jf.
pkt. 5.3.2, tabell 4.2, i NS-EN 1339:2003.
• Bøyestrekkfasthet skal tilfredsstille krav som angitt for klasse 3 i
henhold til pkt. 5.3.3, tabell 5, i NS-EN 1339:2003.
• Skli/gli-motstand: Heller av betong har normalt en tilfredsstillende
skli/glimotstand, forutsatt at overflaten ikke er slipt eller polert med det
formål å oppnå en svært jevn overflate. Dersom det på spesielt utsatte
steder kreves en verdi på skli/gli-motstand, skal prøvingsmetoden i
NS-EN 1339:2003 Tillegg I benyttes og den minste verdien på skli/gli-
motstanden skal være deklarert og bør være 60. Dersom overflaten er
slipt/polert skal den minste verdien være 45.
• Byggemål (tykkelse) skal være minimum 70 mm.
• Tillatte avvik i lengde, bredde og tykkelse skal være som angitt for
klasse 3, jf. pkt. 5.2.4, tabell 1, i NS-EN 1339:2003.
• Tillatte avvik i diagonalmål skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt.
5.2.4, tabell 2, i NS-EN 1339:2003.
• Slitasjemotstand skal være som angitt for klasse 3, jf. pkt. 5.3.4, tabell
6, i NS-EN 1339:2003, ved prøving etter standardens Tillegg G.
• Bruddstyrke dokumenteres i henhold til pkt. 5.3.6, tabell 7, i NS-EN
1339:2003. Krav til bruddlastklasse settes avhengig av bruksområde:
A. Heller til bruk i områder uten trafikk, skal ha bruddlastklasse
minimum 110. (Kun tillatt med vedlikeholdsmaskiner, aksellast
inntil 1,5 tonn.)
B. Heller for offentlige plasser med begrenset belastning, skal ha
bruddlastklasse minimum 140. (Maks. aksellast 8 tonn og
sporadisk trafikkering/varetransport.)
C. Heller for offentlige plasser med tyngre belastning, skal ha
bruddlastklasse minimum 250. (Fri trafikk av renholdsmaskiner og
sporadisk trafikk av kjøretøy med aksellast inntil 10 tonn.)
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 357
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
674. Fuging og ettervibrering
674.1 Belegningsstein
Fugebredden bør være 2-3 mm. Til fuging bør det benyttes velgradert, tørr
sand med kornstørrelse 0/2 mm. Sanden skal ikke ha mer enn 3 % leire- eller
slaminnhold.
Fugene skal fylles helt med fugesand. Etter fuging skal steinlaget kompri-
meres. I kjørebanen skal komprimering gjøres både i lengde- og tverretning.
Komprimering av dekket bør utføres med platevibrator med masse 200-300
kg og frekvens 60-70 Hz.
674.2 Heller
Fugene fylles med fugesand umiddelbart og kontinuerlig etter hvert som
arbeidet skrider fram. Dette gjøres for at overflaten skal kunne belastes av
arbeidsmaskiner mens arbeidet pågår. Det brukes tørket natursand 0/2 mm
ved fugebredde opptil 3 mm. For fugebredde 3-5 mm brukes knust materiale
0/4 mm. Sanden skal ikke ha mer enn 3 % leire- eller slaminnhold.
Fugene skal fylles helt med fugesand. Etter fuging skal hellelaget kompri-
meres. Komprimering av dekket bør utføres både i lengde- og tverretningen
med platevibrator med masse inntil 100 kg og med frekvens 25-30 Hz, eller
tilsvarende. Det skal være kunststoffplate under platevibratoren slik at
hellene ikke får slitasjemerker.
675. Jevnhet
Maks. høydeforskjell mellom to steiner eller heller som ligger inntil hver-
andre skal være 2 mm. Forøvrig skal generelle jevnhetskrav oppfylles.
676. Linjeføring (mønster)
Gjennomgående fugeretninger skal danne rette linjer. Tverrgående fuger i det
valgte mønster skal danne rette linjer.
358 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
Referanser
RED.
Endringer/tilføyelser i
referanselista er markert med
For Vegvesenets håndbøker på Internett bruk følgende sti: gul bakgrunn.
http://www.vegvesen.no, velg så ”Fagstoff” og deretter ”Håndbøker”, eller
bruk direkteadressen www.vegvesen.no/handboker .
1. Dynapac: Packning och utläggning; Teori och praktik. Sverige, 2001. RED.
Håndbok 246 (2005) er ”utgått
på dato”, er ikke oppdatert i
2. Statens vegvesen: ASFALT 2005 – materialer og utførelse. Veiledning. takt med endringer i 018 kap. 6
Håndbok 246. Vegdirektoratet, Oslo 2005. og vedlegg 10 (2008, 2009).
Håndbok 014 foreligger kun i
3. Statens vegvesen: Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014. nettversjon
Vegdirektoratet, Oslo 2005. (www.vegvesen.no)
4. Standard Norge: Bitumen og bituminøse bindemidler; Spesifikasjoner for Revidert utgave av NS-EN 12591
bitumen til vegformål (innbefattet nasjonalt tillegg). NS-EN 12591. kommer trolig høsten 2008.
Pronorm, Oslo 2000.
5. SINTEF Bygg og miljø: Samarbeidsprosjektet Ny asfaltteknologi.
Prosjektrapport nr. 7. Rapport nr. STF22 A98462. Trondheim 1998.
6. Statens forurensningstilsyn: Forskrift om begrensning av forurensning.
SFT, Oslo 2004
7. Asfaltentreprenørenes forening: Regler for håndtering av bituminøse
bindemidler. AEF, Høvik 2004.
8. Statens vegvesen: Arbeidsvarsling. Håndbok 051. Vegdirektoratet, Oslo
2006.
9. Statens vegvesen: Feltundersøkelser. Håndbok 015. Vegdirektoratet,
Oslo 1997.
10. Trøan, A. K. og Reistad, K.: Gjenbruk av asfalt; Statusrapport. Intern
rapport nr. 2236. Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling, Oslo 2001.
11. Statens vegvesen, Veg- og gateutforming, Håndbok 017. Vegdirektoratet,
Oslo 1992.
12. Løberg, B.: Lyshetsmåling av tilslag. Intern rapport nr. 2190.
Vegdirektoratet, Vegteknisk avdeling, Oslo 2001.
13. Myre, J. og Telle, R.: Mixdesign (AUT – Asfaltutviklingsprosjektet i
Telemark). Laboratorierapport nr. 87. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet,
Oslo 1997.
14. Statens vegvesen: Standard for drift og vedlikehold av riksveger.
Håndbok 111. Vegdirektoratet, Oslo 2003.
15. Statens vegvesen: Brudekker Fuktisolering og slitelag. Håndbok 145.
Vegdirektoratet, Oslo 1997.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 359
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
16. Arnevik, A. og Storeheier, S. Å.: Støysvake vegdekker – Teknisk
veiledning. Rapport 94-336, Vegdirektoratet, Driftsavdelingen, Oslo
1994.
17. Arnevik, A. og Storeheier, S. Å.: Støysvake vegdekker – Akustiske
forhold. Rapport 94-337. Vegdirektoratet, Driftsavdelingen, Oslo 1994.
18. Landsforeningen for bygg og anlegg, Asfaltboka; Grunnleggende
lærebok i asfaltfaget. BA forlaget, Oslo 1996.
19. Statens vegvesen: Kalde bitumenstabiliserte bærelag. Veiledning til
håndbok 018. Håndbok 198. Vegdirektoratet, Oslo1997.
20. Statens vegvesen: Skadekatalog for bituminøse vegdekker. Håndbok 193.
Vegdirektoratet, Oslo 1996.
21. Statens vegvesen: Betongdekker. Håndbok 179. Vegdirektoratet, Oslo
1994.
22. Standard Norge: Prosjektering av betongkonstruksjoner; Beregnings- og
konstruksjonsregler. NS 3473. Pronorm, Oslo 2003.
23. Standard Norge: Betong. Del 1 Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og
samsvar (innbefattet endringsblad prA1:2003). NS-EN 206-1. Pronorm,
Oslo 2001.
24. Standard Norge: Utførelse av betongkonstruksjoner, Allmenne regler. NS
3465. Pronorm, Oslo 2003.
Håndbok 155 er ikke ajourholdt de 25. Statens vegvesen: Valsebetong. Håndbok 155. Vegdirektoratet, Oslo
senere år. 1990. (Utsolgt)
26. Standard Norge: Belegningsstein av betong; Krav og prøvingsmetoder.
NS-EN 1338. Pronorm, Oslo 2003.
27. Standard Norge: Betongheller; Krav og prøvingsmetoder. NS-EN 1339.
Pronorm, Oslo 2003.
28. Norsk kommunalteknisk forening: Belegningsstein og heller av betong –
en veiledning, NKF Forum for fysisk planlegging. Forum for veg og
samferdsel, Oslo 2005.
29. Statens vegvesen: Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer
og kaier Hovedprosess 8. Håndbok 026. Vegdirektoratet, Oslo 2007.
30. Steffensen, A.: Prosjektrapport: FoU-prosjektet ”Dekker i betong”.
Intern rapport nr. 1644. Vegdirektoratet, Veglaboratoriet, Oslo 1993.
31. Kristiansen, K. og Ohnstad, P. Ø.: Kornfordelingens betydning for
produksjon av høyfast vegbetong; en gjennomgang av utførte prosjekter i
perioden 1989-93. Intern rapport nr. 1660. Vegdirektoratet,
Veglaboratoriet, Oslo 1994.
360 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Kapittel 6 – Vegdekker (versjon 28.01.2009)
32. Standard Norge: Tilslag for bituminøse masser og overflatebehandlinger
for veger, flyplasser og andre trafikkarealer. NS-EN 13043. Pronorm,
Oslo 2003.
33. Standard Norge: Tilslag for mekanisk stabiliserte og hydraulisk
stabiliserte materialer til bruk i bygg- og anleggsarbeid og vegbygging -
(innbefattet rettelsesblad AC:2004). NS-EN 13242. Pronorm, Oslo 2003.
34. FOR 1995-04-21 nr 377: Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på
bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften).
35. Vägverket: Bedømning av grusväglag. Publikation 2005:60
36. Statens vegvesen: Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for veg-
kontrakter Hovedprosess 1-7. Håndbok 026. Vegdirektoratet, Oslo 2007.
37. Statens vegvesen: Styring av utbyggings- drifts- og
vedlikeholdsprosjekter, Håndbok 151
38. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 1
Asfaltbetong. NS-EN 13108-1. Pronorm 2006
39. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 3
Mykasfalt. NS-EN 13108-3. Pronorm 2006
40. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 5
Skjelettasfalt. NS-EN 13108-5. Pronorm 2006
41. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. – Del 6
Støpeasfalt. NS-EN 13108-6. Pronorm 2006
42. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 7
Drensasfalt. NS-EN 13108-7. Pronorm 2006
43. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 8
Resirkulert asfalt. NS-EN 13108-8. Pronorm 2006
44. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 20
Typeprøving. NS-EN 13108-20. Pronorm 2006
45. Standard Norge: Bituminøse masser – Materialspesifikasjoner. - Del 21
Produksjonskontroll. NS-EN 13108-21. Pronorm 2006
46. Standard Norge: Bitumen og bituminøse bindemidler – Spesifikasjoner
for polymer-modifiserte bindemidler, NS-EN 14023, Pronorm 20076
47. Standard Norge: Overflatebehandling – Krav, NS-EN 12271. Pronorm
2007
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 361
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
RED.
• Opplegg for dokumentasjon av PMB som stod tidligere her i
Vedlegg 10 – Bindemidler Vedlegg 10 er omarbeidet og flyttet til kap. 6, pkt. 622.1.
• I avsnittet for klimatilpasset bindemiddelvalg er det satt inn
forbedrede kart for lufttemperatur (maks. og min.). Det er
også tatt med kart for dekketemperatur (maks. og min.).
V10.1 Generelt
I kapitel 622.1 er spesifikasjonene for bitumen, myk bitumen og polymermodifisert bitumen oppført.
Dette er de mest anvendte bindemidlene og danner basis for øvrige bindemidler som bitumenløsning,
bitumenemulsjon, skumbitumen og emulsjon av polymermodifisert bitumen. Spesifikasjonene for disse
bindemidlene angis i dette vedlegget.
En beregningsmetode for bestemmelse av bitumengrad ved varm asfaltgjenvinning er også angitt.
Beregningen foretas når asfaltgranulat tilsettes i mer enn 10 % for slitelag eller mer enn 20 % for bærelag
ved produksjon av normerte asfaltmasser.
V10.2 Bitumenemulsjon
Bitumenemulsjon (kationisk) skal tilfredsstille kravene i figurene V10.1–V10.3. Bitumenemulsjon skal
bestå av bitumen (B) eller myk bitumen (V) som er emulgert i vann ved hjelp av emulgatorer og eventuelt
andre tilsetninger. De bindemidler som benyttes i emulsjonen, skal tilfredsstille de normgitte krav.
Bitumenemulsjon kan inneholde løsemidler.
Kommentar: Bitumenemulsjoner er spesifisert etter Norsk Standard NS-EN 13808. Bitumenemulsjon benevnes med
C (kationisk), prosentandel bindemiddel (to sifre), brytningshastighet 2–3 (rask), 4–5 (middels) eller 5–7 (sakte) og
bitumentype i emulsjon (B for ordinær bitumen, P for polymertilsetning og F for mer enn 2 masse-% fluks). Det er
ønskelig at også bindemiddelgraden som er emulgert oppgis, f.eks C69B3-160/220.
C50B3 C60B3 C65B3 C69B3 C69B3
Prøvings- (BE50R) (BE60R) (BE65R) (BE70R) (BE70R)
metode B B eller V B eller V B V
Viskositet, utstrømningstid, sekunder
2 mm, 40 °C NS-EN 12846 15–45
1)
4 mm, 40 °C NS-EN 12846 - 10–25 12–85 18–85 12–35
2) 2)
4 mm 50 °C NS-EN 12846 - - 25–50 25–50 -
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 50–100 50–100 50–100 50–100 50–100
3)
Bindemiddelinnhold , masse-% NS-EN 1428 48–52 58–62 63–67 67–71 67–71
Homogenitet, silrest, 0,5 mm, masse-%
ved 25 eller 60 °C NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet, silrest, 0,5 mm, etter 7
NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
døgns lagring ved 25 eller 60 °C, masse-%
Destillasjon til 260 °C NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 3 3 3 3 3
4)
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% >48 >58 >63 >67 >67
5)
Gjenvunnet bindemiddel ved fordampning NS-EN 13074
- Penetrasjon ved 25 °C, 0,1 mm eller NS-EN 1426 80–400 80–400 80–400 80–400
2
- Viskositet ved 60 °C mm /s NS-EN 12595 1500–12000 1500–12000 1500–12000
1)
Verdiene for 40 °C er omregnet fra utstrømningstid ved 50 °C
2)
Når bitumenemulsjonen benyttes til overflatebehandling, skal viskositeten ved 50 °C være 25–50 sekunder
3)
Bindemiddelinnhold er (100 – vanninnhold)
4)
Bindemiddelinnhold er gjenvunnet bindemiddel + oljedestillat
5)
For noen emulsjoner er ikke metoden egnet, og da benyttes i stedet metode 14.536 fra håndbok 014: Bindemiddelrest
ved inndampning
Figur V10.1 Krav til bitumenemulsjon – raskt brytende. Gammel benevning er vist i parentes.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 433
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
C60B4 C65B4 C69B4 C69B4
Prøvings- (BE60M) (BE65M) (BE70M) (BE70M)
metode B eller V B eller V B V
1)
Viskositet, utstrømningstid, sekunder
4 mm, 40 °C NS-EN 12846 10–25 10–30 18–35 12–30
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 70–130 70–130 70–130 70–130
2)
Bindemiddelinnhold , masse-% NS-EN 1428 58–62 63–67 67–71 67–71
Homogenitet, silrest, 0,5 mm, ved 25 eller 60 °C ,
masse-% NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet, silrest, 0,5 mm, etter 7
NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
døgns lagring ved 25 eller 60 °C, masse-%
Destillasjon til 260 °C NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 3 3 3 3
3)
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% >58 >63 >67 >67
4)
Gjenvunnet bindemiddel ved fordampning NS-EN 13074
- Penetrasjon ved 25 °C, 0,1 mm eller NS-EN 1426 80–400 80–400 80–400
2
- Viskositet ved 60 °C mm /s NS-EN 12595 1500–12000 1500–12000 1500–12000
1)
Verdiene for 40 °C er omregnet fra utstrømningstid ved 50 °C
2)
Bindemiddelinnhold er (100 – vanninnhold)
3)
Bindemiddelinnhold er gjenvunnet bindemiddel + oljedestillat
4)
For noen emulsjoner er ikke metoden egnet, og da benyttes i stedet metode 014.536 fra håndbok 014: Bindemiddelrest
ved inndampning
Figur V10.2 Krav til bitumenemulsjon – middels brytende. Gammel benevning er vist i parentes.
C60B5 C65B5 C69B5 C69B5
Prøvings- (BE60S) (BE65S) (BE70S) (BE70S)
metode B eller V B eller V B V
1)
Viskositet, utstrømningstid, sekunder
4 mm, 40 °C NS-EN 12846 10–24 12–85 18–85 12–35
Brytningsverdi NS-EN 13075-1 120–180 120–180 120–180 120–180
2)
Bindemiddelinnhold , masse-% NS-EN 1428 58–62 63–67 67–71 67–71
Homogenitet, silrest, 0,5 mm, masse-%
ved 25 eller 60 °C NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
Lagringsstabilitet, silrest, 0,5 mm, etter 7
NS-EN 1429 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1
døgns lagring ved 25 eller 60 °C, masse-%
Destillasjon til 260 °C NS-EN 1431
- Oljedestillat, maks. volum-% 3 3 3 3
3)
- Bindemiddelinnhold, min. masse-% >58 >63 >67 >67
4)
Gjenvunnet bindemiddel ved fordampning NS-EN 13074
- Penetrasjon ved 25 °C, 0,1 mm eller NS-EN 1426 80–400 80–400 80–400
2
- Viskositet ved 60 °C mm /s NS-EN 12595 1500–12000 1500–12000 1500–12000
1)
Verdiene for 40 °C er omregnet fra utstrømningstid ved 50 °C
2)
Bindemiddelinnhold er (100 – vanninnhold)
3)
Bindemiddelinnhold er gjenvunnet bindemiddel + oljedestillat
4)
For noen emulsjoner er ikke metoden egnet, og da benyttes i stedet metode 014.536 fra håndbok 014: Bindemiddelrest ved
inndampning
Figur V10.3 Krav til bitumenemulsjon – sakte brytende. Gammel benevning er vist i parentes.
434 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
V10.3 Skumbitumen
Skumbitumen skal bestå av varm bitumen/myk bitumen som i en prosess tilsettes små mengder vann
(1–4 %). Prosessen skal føre til at blandingen “skummer” og får en kortvarig volumøkning (15-20
ganger).
V10.4 Bitumenløsning
Bitumenløsning skal tilfredsstille kravene i figur V10.4. Bitumenløsning skal bestå av bitumen blandet
med lavaromatisk destillat (fluks). Av miljøhensyn bør bindemidler uten løsemiddel velges hvis de ellers
er teknisk likeverdige.
Kommentar: Bitumenløsning betegnes BL samt et tall som angir midlere viskositet ved 60 °C. En bokstav etter tallet
angir herdehastigheten: R for raskt herdende og M for middels raskt herdende.
Til overflatebehandlinger og penetrering anbefales følgende leveringstemperaturer:
BL18000R 145 +/- 10 °C
BL9000R 135 +/- 10 °C
BL5000R 130 +/- 10 °C
BL8000M 130 +/- 10 °C
BL4000M 120 +/- 10 °C
Ved lengre tids lagring bør temperaturen senkes til under flammepunktstemperaturen. En må da være oppmerksom
på faren for at kondensert vann kan forårsake overkoking når bindemiddelet skal varmes opp til brukstemperatur
igjen.
Normal leveringstemperatur for BL45R er 10-50 °C. Ved langtidslagring bør temperaturen senkes til ca 20 °C.
Bitumenløsning BL45R kan brukes til klebing ved asfaltering under vinterforhold.
En ny europeisk standard for bitumenløsninger mv. (prEN 15322) er under utarbeidelse.
Prøvings- BL45R BL4000M BL8000M BL5000R BL9000R BL18000R
metode
14000-
Viskositet 60 oC, mm2/s NS-EN 12595 30-60 3000-5000 6000-10000 3500-6500 6500-11500 22000
NS-EN ISO
Flammepunkt PMcc, oC, min. 22719 28 85 90 80 85 90
Løselighet, vekt %, min. NS-EN 12592 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0 99,0
Vanninnhold, % maks. NS-EN 1428 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1
TFOT, 3 timer, 130 oC: 14.515 1)
- Vekttap, % maks. 5,5 4,0 7,0 5,5 4,0
- Penetrasjon, 25 ºC, 0,1 mm,
min. NS-EN 1426 300 300 150 150 150
Destillasjon, destillat i volum-%
av total mengde til: NS-EN 13358
190 oC, min. 6
225 oC, min. 22
260 oC, min. 28
316 oC, min. 30
360 oC 32-50
Krav til destillasjonsrest:
Penetrasjon, 25 oC, 0,1 mm NS-EN 1426 70-140
Tilleggsdata (oppgis):
NS-EN ISO
- Densitet, 15 oC eller 25 oC
3838
1)
Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser (Statens vegvesen). RED.
OBS. Det har trolig falt ut en linje helt nederst i tabellen
Figur V10.4 Krav til bitumenløsning. (Syretall, mg KOH/g, iht. pkt. 14.543 i håndbok 014). Se
2008-utgaven av hb 018 kap. 6/Vedlegg 10.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 435
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
V10.5 Polymermodifisert bitumenemulsjon (PMBE)
Polymermodifisert bitumenemulsjon skal dokumenteres i henhold til figur V10.5.
Polymermodifisert bitumenemulsjon skal dokumenteres etter følgende:
• Viskositet, utstrømningstid, 2 mm eller 4 mm ved 40 °C eller 50 °C (NS-EN 12846)
• Brytningsverdi (NS-EN 13075-1)
1)
• Bindemiddelinnhold , masse-% (NS-EN 1428)
• Homogenitet, silrest ved 50 °C, 0,5 mm sil (NS-EN 1429)
• Lagringsstabilitet, silrest etter 7 døgns lagring ved 25 °C (NS-EN 1429)
2)
• Gjenvunnet bindemiddel ved fordampning (NS-EN 13074)
- Penetrasjon, 25 °C, 0,1 mm (NS-EN 1426)
- Mykningspunkt, Kule & Ring, °C (NS-EN 1427)
- Bruddpunkt etter Fraass, °C (NS-EN 12593)
- Elastisk tilbakegang, 10 °C, % (NS-EN 13398)
Alternativt kan det oppgis tilsvarende data på det PMB-bindemiddel som benyttes til fremstilling av den
polymermodifiserte bitumenemulsjonen.
1)
Bindemiddelinnhold er (100 – vanninnhold)
2)
For emulsjoner der metoden ikke er egnet, benyttes i stedet metode 14.536 fra håndbok 014:
Bindemiddelrest ved inndampning.
Figur V10.5 Dokumentasjon av polymermodifisert bitumenemulsjon (PMBE), CxxBPy
Kommentar: Bitumenemulsjoner er spesifisert etter Norsk Standard NS-EN 13808.
Bitumenemulsjon benevnes med C (kationisk), prosentandel bindemiddel (to sifre), bitumentype i emulsjon (B for
ordinær bitumen, P for polymertilsetning, F hvis mer enn 2 masse-% fluks samt brytningshastighet: 2–3 (rask), 4–5
(middels) eller 5–7 (sakte). Eksempel på polymermodifisert emulsjon (60 %, raskt brytende): C60BP3.
436 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
V10.6 Beregning av penetrasjonsgrad og mykningspunkt ved bruk av
asfaltgranulat i varme asfaltmasser
Beregningene kan bare anvendes for materialer som utelukkende inneholder eller anvender bitumen.
Penetrasjonsgrad
Følgende forkortelser benyttes:
Penmix: Penetrasjon i den ferdige blanding inneholdende granulat
Pen1: Penetrasjon av gjenvunnet bindemiddel fra asfaltgranulat
Pen2: Penetrasjon av tilsatt bitumen ved produksjonen
a og b: Andel av den totale bindemiddelmengden i ny asfaltmasse som kommer fra asfaltgranulatet (a)
og fra tilsatt bindemiddel (b), slik at a + b = 1
Følgende formel benyttes: b · logPen2 = logPenmix – a · logPen1
Eksempel
Penetrasjonen i den ferdige blandingen skal tilsvare graden 70/100.
Velg midtpunktet i graden dvs. 85 (eller man foretar to beregninger med yttergrensene 70 og 100). Penetrasjonen i
asfaltgranulatet er bestemt til Pen1 = 30 og andelen av gammelt og nytt bindemiddel er a = 0,4 og b = 0,6.
Dette gir:
0,6 ▪ logPen2 = log85 – 0,4 ▪ log30 = 1,3386
logPen2 = 2,231
Pen2 = 170 dvs. Man velger bitumen 160/220.
Mykningspunkt
Følgende forkortelser benyttes:
TK&R mix: Mykningspunkt for den ferdige blanding inneholdende granulat
TK&R 1: Mykningspunkt for gjenvunnet bindemiddel fra asfaltgranulat
TK&R 2: Mykningspunkt for tilsatt bitumen ved produksjonen
a og b: Andel av bindemiddelmengden fra asfaltgranulatet (a) og fra tilsatt bindemiddel (b) i den
totale asfaltblandingen, slik at a + b = 1
TK &R mix − a × TK &R 1
Følgende formel benyttes: TK &R2 =
b
Eksempel
Mykningspunktet for den ferdige blandingen skal være 50 °C.
Mykningspunktet for asfaltgranulatet er bestemt til TK&R 1 = 62 °C og andelen av gammelt og nytt bindemiddel er
a = 0,4 og b = 0,6.
Dette gir:
50 − 0,4 × 62
TK &R2 = = 42
0,6
Dvs at nytt bindemiddel må ha et mykningspunkt på ca 42 °C som tilsvarer bitumen 100/150 eller 160/220.
Mykningspunktene til det tilsatte bindemiddelet og det gjenvunnede bindemiddelet skal bestemmes etter
NS-EN 1427.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 437
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
V10.7 Valg av bindemidler på grunnlag av klimatiske data og trafikkmengde for
varmprodusert asfalt
Dette er et system for valg av bindemidler på grunnlag av den amerikanske Superpave-spesifikasjonen
som er tilpasset norske forhold. (Ref. 1: PROKAS, Sluttrapport. Prosjektrapport nr 15, rapport nr.
STF22 A04354. Trondheim 2004. www.sintef.no/upload/A04354_Sluttrapport%20PROKAS.pdf )
Valg av bindemiddel foretas på grunnlag av klima, breddegrad og trafikkmengde (ÅDT). Følgende data
må foreligge om vegen/prosjektet:
• Gjennomsnittlig maksimal lufttemperatur i varmeste 7-døgns periode, Tluftmax i °C (finnes fra
temperaturkart i figur V10.7)
• Laveste lufttemperatur, Tluftmin i °C (finnes fra temperaturkart i figur V10.8)
• Breddegrad i °
• Trafikkmengde (ÅDT) og andel tungtrafikk (%), se pkt II)
Ut fra disse parameterne bestemmes en bruksklasse (Performance Grade). Bruksklassen angis med PG
etterfulgt av to tall som angir det maksimale brukstemperaturområdet hvor bindemiddelet vil ha
tilfredsstillende deformasjons- og lavtemperaturegenskaper. Eksempelvis skal bruksklasse PG 52-28
kunne brukes der maksimal dekketemperatur kommer opp mot 52 °C om sommeren og går ned mot -28
°C om vinteren. Kart som viser høyeste og laveste dekketemperatur er vist i figurene V10.9 og V10.10.
Dette forutsetter at massen er proporsjonert på en tilfredsstillende måte. For norske forhold vil det i tillegg
være aktuelt å ta hensyn til piggdekkslitasje og eventuell dårlig bæreevne med tanke på bestandighet.
For umodifiserte bindemidler er det tidligere funnet meget god korrelasjon mellom spesifikasjonene
basert på penetrasjon og/eller viskositet og PG-klassene. Bruksklassen kan derfor brukes til direkte å
velge riktig hardhetsgrad (penetrasjon), se figur V10.6. I det følgende systemet deles maksimal
dekketemperatur inn i fire klimaklasser med 6-graders intervall.
Figur V10.6 gir et forslag til bindemiddelvalg som ivaretar deformasjon i de ulike klimaklassene. Det må i
tillegg kontrolleres om lavtemperaturegenskapene til det beregnede bindemidlet er tilfredsstillende.
40
Klimaklasse, °C
0 5000 10000 15000 20000 25000 30000
46 0 5000 10000 15000 20000
52
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000
58 0 2000 4000 6000 8000 10000
800
Maksimal penetrasjonsverdi med tanke på plastisk
Forutsetninger: 2 felts veg, hastighet 50 km/t
700 Omregning fra 4 felts veg til 2 felts veg: ÅDT2 felt = ÅDT4 felt / 1,25 (40% i dim. felt)
Omregning fra 6 felts veg til 2 felts veg: ÅDT2 felt = ÅDT6 felt / 1,67 (30% i dim. felt)
600 Ved høyere hastigheter (90-100 km/t) velg en lavere klimaklasse
Ved lavere hastigheter (svært langsomtgående / stillestående trafikk) velg en høyere
klimaklasse
500
deformasjon
400
300
200
100
0
ÅDT2 felt
Figur V10.6 Bestemmelse av maksimal bindemiddelhardhet ut fra klimaklasse og ÅDT (Ref 1).
438 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
I) Bestemmelse av høyeste kritiske dekketemperatur, klimaklasse
Den høyeste kritiske dekketemperaturen beregnes etter formelen:
Tmax20 = (Tluftmax - 0,0055ϕ2 + 0,15ϕ + 36) · 0,9545 - 0,8
hvor ϕ er breddegrad i ° og Tluftmax finnes i kartet figur V10.7.
Som alternativ til å beregne Tmax20 med formelen kan man lese den ut av figur V10.9, som viser fordeling
av høyeste dekketemperatur Tmax20 i ulike deler av Norge. Temperaturen som beregnes/avleses angir den
høyeste temperatur som kan forventes i asfaltdekket i 20 mm dybde, som er dimensjonerende for
deformasjonsegenskapene. Denne temperaturen brukes til å bestemme klimaklassen, som er det første
tallet xx- i bruksklassen (PG xx-yy). I tilfeller der beregnet dekketemperatur ligger mellom to
klimaklasser, skal man alltid velge den høyeste klassen, f.eks. ved Tmax20 = 49 °C skal man velge
klimaklasse 52 °C.
II) Bestemmelse av hardhetsgrad (penetrasjon) ut fra klimaklasse
Dette gjøres ved bruk av figur V10.6, hvor man inngir aktuell trafikkmengde. Figuren er laget ut fra
følgende forutsetninger:
- dimensjonerende hastighet 50 km/t
- 2 felts veg
- det ønskes bindemiddel til slitelag
Man går inn i figuren med beregnet klimaklasse og aktuell trafikkmengde, trekker en rett linje ned til
kurven og ut til venstre på penetrasjonsaksen. Dette angir den høyeste penetrasjonsverdien man kan velge
ut fra deformasjonshensyn. Basert på denne penetrasjonsverdien gjør man et foreløpig valg av
bitumengrad, 70/100, 160/220 mv.
Kommentar: Det kan være aktuelt å korrigere ÅDT-verdien hvis andel tunge kjøretøy er betydelig
høyere enn utgangspunktet i figur V10.6 (for hovedveg er det antatt 15 % tunge kjøretøy).
III) Kontroll av lavtemperaturegenskaper, endelig valg av bruksklasse
Den foreløpig valgte bindemiddelgrad sjekkes mht. om den tilfredsstiller lavtemperaturkriteriet på stedet.
Den laveste kritiske dekketemperatur, Tmin, bestemmes etter formelen:
Tmin = 0,859 · Tluftmin + 1,7
hvor Tluftmin finnes i kartet figur V10.8.
Som alternativ til å beregne Tmin med formelen kan man lese den ut av figur V10.10, som viser en
grovinndeling (6-graders intervaller) av laveste dekketemperatur Tmin i ulike deler av Norge. Den
beregnede/avleste dekketemperaturen utgjør det siste tallet -yy i bruksklassen (PG xx-yy).
Da gjeldende spesifikasjoner baserer lavtemperatur-egenskapene på Fraass bruddpunkt, omregnes den
kritiske dekketemperaturen til en ”nødvendig” Fraass-verdi etter følgende formel:
Fraass verdi = 0,7 · Tmin + 6,8
Denne verdien kontrolleres deretter mot Fraass bruddpunktkravet for den foreløpig valgte bitumengraden
i figur 622.1. Dersom det valgte bindemiddelet oppfyller både deformasjonskravet og lavtemperatur-
kravet, vil det være tilpasset både trafikk og klima.
Dersom bruksklasseverdiene for høytemperatur og lavtemperatur ikke oppnås med ordinær vegbitumen,
skal valg av PMB vurderes. For dokumentasjonskrav til PMB, se kapittel 622.1.
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 439
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
IV) Begrensninger for bruk av metoden
Før man har fått mer erfaring med metoden skal man ikke gå mer enn én grad over eller under de
”normale” gradene for en gitt kombinasjon av ÅDT og massetype som er angitt i kapittel V10.7.
V) Eksempel på bindemiddelvalg ut fra klimadata og trafikkmengde
Eksempel basert på framgangsmåten i pkt. I), II) og III)
• For en gitt vegstrekning på breddegrad 59° er kritiske lufttemperaturer anslått til å være Tluftmaks = 26 °C og
Tluftmin = –27 °C. Vegstrekningen er en 2-felts veg med hastighet 50km/t. Omregning med formlene gir
høyeste kritiske dekketemperatur Tmax20 = 48,6 °C og laveste kritiske dekketemperatur Tmin = –21,5 °C. Med
utgangspunkt i verdien for Tmax20 velges klimaklasse 52.
• I figur V10.6 går man inn på ÅDT=9000 for klimaklasse 52 og finner at anbefalt maks. penetrasjonsverdi
ligger rundt 80. Blant standardklassene av penetrasjonsbitumen velges foreløpig 70/100 bitumen.
• Deretter bestemmes lavtemperaturkravet ved at man beregner nødvendig Fraass-verdi for temperatur Tmin =
–21,5 °C. Dette gir en nødvendig Fraass-verdi på –8,3 °C, og som siste sjekk må dette kontrolleres mot
tilsvarende krav for 70/100 bitumen i figur 622.1. Kravet til Fraass-verdi for 70/100 bitumen er –10 °C.
• Konklusjon: 70/100 bitumen vil altså ha tilstrekkelige deformasjons- og lavtemperaturegenskaper på den
aktuelle vegen i det aktuelle klima. Ved å velge 70/100 bitumen vil den være i bruksklasse PG 52-22.
440 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
Figur V10.7 Fordeling av høyeste lufttemperatur Tluftmaks i ulike deler av Norge (midlere maksimal 7-
døgns temperatur, 98 % sikkerhet).
Figur V10.8 Fordeling av laveste lufttemperatur Tluftmin i ulike deler av Norge (98 % sikkerhet).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 441
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
Figur V10.9 Fordeling av høyeste dekketemperatur Tmaks20 i ulike deler av Norge (midlere maksimal 7-
døgns temperatur) med 98 % sikkerhet.
Figur V10.10 Fordeling av laveste dekketemperatur Tmin i ulike deler av Norge med 98 % sikkerhet.
442 Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009
Vedlegg 10 – Bindemidler (utgave 27.01.2009)
V10.8 Valg av bindemidler tradisjonelt
Figur V10.11 angir hvilke bindemidler som normalt anvendes til ulike dekke- og bærelagstyper og ÅDT-
klasser. Disse krav er også gjengitt i hvert kapittel om dekke- og bærelagstypene. Det gis valgmuligheter
utover de spesifiserte på grunnlag av rent funksjonelle, klimatiske og/eller stedlige forhold. Hvis særskilte
forhold tilsier det kan også valgene avvike fra figur V10.6.
[oppdatert tabell kommer senere]
Figur V10.11 Valg av bindemiddel (samletabell)
RED.
Figur V10.11 (se figur V10.10 i 2008-utgaven av Vedlegg 10)
er ikke oppdatert og tas derfor ikke med i denne utgaven for
2009. Tabellen vil bli oppdatert senere.
Tabellen er i prinsippet kun en samletabell som gjengir binde-
middelkravene som er satt for de enkelte massetyper i kap. 5
(bærelag) og 6 (vegdekker). Med tilgang til kap. 5 og 6 er man
derfor ikke avhengig av tabellen for å spesifisere bindemiddel til
de ulike massetyper, men tabellen gir en god oversikt/illustrasjon
av vanlige bruksområder for bindemidlene.
(Den gamle tabellen står også i håndbok 246, som imidlertid er
”utgått på dato”, dvs. den er ikke oppdatert i takt med 018-
endringer i 2008 og nå i 2009).
Håndbok 018 Vegbygging – Januar 2009 443
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.