Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-Forskrifter-om-intern-kontroll.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET
MILJØVERNDEPARTEMENTET
JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET
Forskrift om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Første del: Brukerrettet veiledning Andre del: Forskrift Tredje del: Kommentar
ØT - 7000 - 31.03.2005
Best.nr. 544
Forskrift om
systematisk helse,- miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
FØRSTE DEL:
Brukerrettet veiledning
ANDRE DEL:
Forskrift
TREDJE DEL:
Kommentarer til forskriften
1
Utgitt januar 1997
Manuskriptet er utarbeidet av Kommunal- og
arbeidsdepartementet.
April 2000
Forskriftsendring av 17. desember 1999 nr. 1352 er tatt inn i
publikasjonen (endring i §§ 2 og 8 – forskriften gjøres gjeldende
for genteknologisk virksomhet).
Mars 2001
Kommentarene er endret som følge av forskriftsendringen av
17. desember 1999.
Februar 2002
Kommentarene er endret som følge av sammenslåingen av Produkt-
og elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjons-
vern, samt overføringen av Direktoratet for arbeidstilsynet fra
Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og administra-
sjonsdepartementet.
November 2002
Forskriften § 8 er endret som følge av endring av 1. februar 2002
nr. 127. I forskriften § 2 er det satt inn en fotnote. Kommentardelen
er oppdatert.
Mars 2004
Forskriften § 2 og § 8 er endret som følge av endring av 19. desem-
ber 2003 nr. 1599. Kommentardelen er oppdatert i samarbeid med
DSB, SFT, Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for naturforvalt-
ning og NSO.
April 2005
Forskriften § 2 og § 8 er endret som følge av endringer av
8. oktober 2004 nr. 1395 og 28. januar 2005 nr. 51.
Kommentardelen er endret.
2
Innholdsfortegnelse
Hvordan innføre og utøve systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid?
Gjelder dette meg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Første del er en enkel bru-
Hvordan gå fram? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 kerrettet veiledning i hvor-
1 Igangsette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 dan du kan tilfredsstille de
2 Kartlegge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 minimumskrav som stilles til
3 Planlegge og prioritere tiltak . . . . . . . . . . . . . . . 12 systematisk helse-, miljø- og
4 Følge opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 sikkerhetsarbeid (internkon-
Virksomheter med høy risiko/mange ansatte . . . . . 15 troll). Denne er spesielt til-
Møte med myndighetene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 passet små virksomheter.
Forskriften
§1 Formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Andre del er selve
§2 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 forskriftsteksten.
§3 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
§4 Plikt til internkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
§5 Innholdet i det systematiske helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeidet.
Krav til dokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . 21
§6 Samordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
§7 Tilsynsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
§8 Dispensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
§9 Klage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
§ 10 Reaksjonsmidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
§ 11 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Kommentarer til forskriften
§2 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Tredje del er kommentarer
§4 Plikt til internkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 til forskriften.
§5 Innholdet i det systematiske helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeidet.
Krav til dokumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . 27
§6 Samordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
§7 Tilsynsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
§8 Dispensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
§9 Klage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
3
Innledning
Gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, Forskrift om systematisk
godt samarbeid, ryddige lokaler, sikre produkter og helse-, miljø- og sikkerhets-
forbrukertjenester gir kvalitet i arbeidet og bedre arbeid (Internkontroll-
resultater. Det er dette systematisk helse-, miljø- og forskriften) ble fastsatt ved
sikkerhetsarbeid (internkontroll) egentlig dreier seg kgl.res. 6. desember 1996,
om. Noen som følger opp, også hvis noe går galt, er med ikrafttredelse 1. januar
kvalitetsarbeid i praksis. 1997. Forskrift om systema-
tisk helse-, miljø- og sikker-
De beste resultater kommer med systematiske hetsarbeid i virksomheter
forbedringer, ikke ved skippertak. Riktig gjort første (Internkontrollforskriften) gir
gang lønner seg. Det er dårlig butikk å ta sjanser. bestemmelser om at den som
Det er bedre og billigere å forebygge enn å reparere. er ansvarlig for virksomhe-
ten, plikter å sørge for syste-
Det er viktig at alle deltar aktivt i arbeidet samtidig matisk oppfølging av gjeld-
som ledelsen må ta sitt ansvar. Kunnskap og kompe- ende krav fastsatt i arbeids-
tanse må vedlikeholdes – det er en forutsetning for å miljøloven, forurensnings-
få et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet loven, brann- og eksplosjons-
til å fungere. vernloven, produktkontrollo-
ven, sivilforsvarsloven, lov om
Lykke til med en bedre hverdag! elektriske anlegg og elektrisk
utstyr, genteknologiloven og
strålevernloven.
5
Hvordan innføre og
utøve systematisk
helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid?
Gjelder dette meg?
Forskriften gjelder ledere, arbeidstakere og tillits-
valgte både i offentlige og private virksomheter. Den
kan også gjelde for enmannsbedrifter. Forskriften
gjelder også dersom dine produkter eller tjenester
kan skade kunder eller brukere. Den gjelder ikke for
privatpersoner eller forbrukere.
Høy risiko
Figuren illustrerer at det
systematiske helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet skal
tilpasses forholdene i
virksomheten.
• Ved lav risiko og få ansatte
er arbeidet enkelt å
gjennomføre.
• Ved høy risiko, f.eks.
dykking, blir arbeidet mer
omfattende.
Det samme gjelder ved lav
risiko, men mange ansatte.
Lav risiko – få ansatte Mange ansatte
6
Arbeidet må tilpasses den enkelte
virksomhet
Hvis din virksomhet passer inn i det mørkeste feltet
på figuren, kan du følge beskrivelsen fram til side 14
i del 1.
Passer virksomheten inn i ett av de to lysere feltene,
er helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet mer omfat-
tende. Noen av kravene er omtalt på side 15 og 16,
og det finnes også mer utfyllende opplysninger i
kommentarene til forskriften, del 3.
Ledere
Du har som leder ansvar for å ta initiativ, motivere
og legge forholdene til rette for innføring og opp-
følging av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.
Arbeidstakere og deres representanter
Du har som arbeidstaker rettigheter og plikter og
spiller en sentral rolle i arbeidet med helse, miljø og
sikkerhet. For å oppnå et godt resultat er det nød-
vendig at arbeidstakerne deltar i planleggingen, den
daglige drift, i kartlegging og med å finne gode løs-
ninger. Dette kan skje gjennom verneombud (VO),
arbeidsmiljøutvalg (AMU), tillitsvalgte eller andre
ansatte.
7
Hvordan gå fram?
Arbeidet med systematisk helse-, miljø- og sikker-
hetsarbeid kan legges opp på følgende måte:
Igangsette
• ta initiativ til arbeidet
• informere og motivere
• sette mål og beskrive ansvar og myndighet
• organisere og planlegge innføringen
Er du er i tvil om hva Kartlegge
systematisk arbeid med helse, • skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter
miljø og sikkerhet innebærer? • kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø
og sikkerhet
Ta kontakt med tilsynsmyndig- • systematisere og oppbevare dokumenter
hetene. Adresser og telefon- • kartlegge problemområder
numre finnes på omslaget bak.
Bransje-, arbeidsgiver- og Planlegge og prioritere tiltak
arbeidstakerorganisasjoner • planlegge og prioritere tiltak
kan også gi veiledning i spørs- • lage handlingsplan for gjennomføring
mål om helse, miljø og sikker-
het.
Følge opp
Igangsette • gjennomføre tiltak
• rette opp feil og mangler
• gjøre forbedringsarbeidet til en naturlig del av
den daglige driften
• foreta jevnlig gjennomgang
Følge opp
Kartlegge
Planlegge og
prioritere tiltak
8
1 • Igangsette
Ta initiativ til arbeidet
Du må som leder ta initiativ til å starte arbeidet, men
arbeidet må skje i samarbeid med arbeidstakerne.
Sørg for at alle informeres på et tidlig tidspunkt om
hva som skal skje. Grundig og god informasjon åpner
for samarbeid og gir det beste resultat.
Informere og motivere
Du må som arbeidstaker delta i prosessen. Det er
en viktig forutsetning at du som har daglig befat-
ning med problemer, bidrar med dine erfaringer og
forslag til løsninger, for eksempel i utforming av og
ajourføring av rutiner. Dette sikrer at rutinene
stemmer med virkeligheten.
Mål
Vi vil forebygge ulykker, miljø- og helseska-
Sette mål og beskrive ansvar der for å skape trivsel på arbeidsplassen.
og myndighet Driften skal gi minst mulig påvirkning på
Det må settes mål for arbeidet med helse, det ytre miljø. Våre produkter og tjenester
miljø og sikkerhet. Målene (se illustrasjon), skal være sikre for våre kunder. Dette skal
må skrives ned, de er forpliktende og sig- skje ved at helse, miljø og sikkerhet plan-
nal om at virksomheten tar arbeidet på legges og prioriteres på lik linje med pro-
alvor. Når det foreligger oversikt over pro- duksjon, service og økonomi.
blemer og farer, må det settes konkrete
mål. Organisering
Daglig leder har et overordnet ansvar for
Oppgaver, ansvar og myndighet må avkla- at de lover og forskrifter virksomheten er
res. Personer med ansvar må også ha kunn- underlagt, følges opp.
skap og myndighet til å følge opp. Oversikt
over organiseringen skal være skriftlig og Arbeidsleder har ansvar for å følge opp og
kan formuleres som vist i illustrasjonen. iverksette tiltak under sitt område og
rapporterer til daglig leder.
Organisere og planlegge Ansatte har et ansvar for å melde fra til
innføringen nærmeste overordnede om saker vedrø-
Nedsett gjerne en bredt sammensatt grup- rende helse, miljø og sikkerhet som ikke
pe og sørg for at én får ansvar og myndig- løses direkte.
het til å drive arbeidet fremover.
9
2 • Kartlegge
Skaffe oversikt over aktuelle lover og
forskrifter
Det er mange lover og forskrifter. Det er derfor viktig
å finne ut hvilke som gjelder for virksomheten og
dens produkter og tjenester. Kontakt tilsynsmyndig-
hetene hvis du er i tvil.
Kartlegge eksisterende
rutiner for helse, miljø og sikkerhet
Neste skritt er å få oversikt over hvilke rutiner som
allerede finnes. Det kan f.eks. være rutiner for opp-
læring, bruk av verneutstyr, bruk av maskiner, ren-
hold av arbeidslokaler, avfallshåndtering og brann-
øvelser.
Systematisering og oppbevaring av
Hva er risiko? dokumenter
Med risiko menes muligheten Det er krav om at eksisterende dokumentasjon skal sys-
for at noe uønsket skal skje tematiseres og oppbevares slik at den er tilgjengelig,
og hvilke følger dette kan få. gjerne i en ringperm. Eksempler på slik dokumentasjon
er: arbeidsavtaler, skade- og sykefraværsregistreringer,
Det dreier seg ikke bare om kursbevis for verneombudsopplæring, rutiner for at
store ulykker, men for eksem- produktet er i samsvar med sikkerhetskrav, avtale om
pel om samarbeidsproblemer, avfallshåndtering, brannverndokumentasjon.
belastningslidelser, sykdom,
fare for forurensning, etc.
Kartlegge helse-, miljø- og sikkerhets-
Risikoanalyse utfordringer
En enkel risikoanalyse i din Kartlegging av helse-, miljø- og sikkerhetsutfordring-
virksomhet kan være at du er er alt fra undersøkelser av hvordan medarbeider-
stiller tre enkle spørsmål: ne trives og samarbeider, til undersøkelser av fysiske
– Hva kan gå galt? forhold. Er det noe i den daglige drift som kan være
– Hva kan vi gjøre for å skadelig? Hvor stor er risikoen? Det kan være belast-
hindre dette? ningslidelser, yrkessykdommer, personalkonflikter,
– Hva kan vi gjøre for å redu- støy, risiko for brann, fare for forurensning av det
sere konsekvensene dersom ytre miljø, skade på kunde/bruker som følge av virk-
noe skjer? somhetens produkter og tjenester osv.
10
Et kartleggingsskjema kan brukes som en rettesnor
for hva du skal se etter, og gir dessuten oversikt over
hva som er gjort og hva som bør gjøres. Skjemaet bør
tilpasses virksomheten. Det kan f.eks. se slik ut:
Område OK Må Kommentar
forbedres
Organisatorisk/fysisk
arbeidsmiljø
Sykefravær √ Kartlegge årsak
Personalkonflikter √
Tunge løft √ Skaffe løftebord
Orden og ryddighet
Håndtering av avfall √ Mye blanding av avfall -
innskjerpe sortering
Lager for kjemikalier √
Skilting og informasjon √ Rettet opp fra forrige runde
Vedlikehold/renhold √ Dårlig, innskjerpe rutinene
Brann og forurensning
Rømningsveier √ Er ryddet
Brannslukkingsapparat √ Dårlig, lag ny rutine
Oljefyringsanlegg √ Nedgravd oljetank
- sjekke for lekkasjer
Elektrisk anlegg
Ledninger √ Løs ledning i produksjonen
Lysarmatur √ Defekt armatur i
produksjonen
Elektriske produkter √
NB! Skriftlig materiell fra kartleggingen skal syste-
matiseres og oppbevares tilgjengelig. Det kan være
brev, rapporter, resultater fra støy- og luftmålinger
eller resultater av målinger av det ytre miljø, refera-
ter fra personalmøter, utfylte sjekklister etter verne-
runder osv.
Verne- og helsepersonalet (bedriftshelsetjenesten)
kan ofte hjelpe til med kartleggingen. Dersom avan-
sert utstyr eller spesialkompetanse er nødvendig, må
det hentes inn hjelp utenfra.
11
3 • Planlegge og
prioritere tiltak
Kartleggingen gir oversikt over hva som bør forbed-
res. Neste skritt er at leder, arbeidstakerne og deres
representanter i samarbeid planlegger og prioriterer
tiltak. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal benyt-
tes der disse finnes. For at resultatet skal bli vellykket
er det viktig at den som til daglig står overfor proble-
met, deltar i planleggingen.
Lage handlingsplan for gjennomføring
Planen skal være skriftlig og vise hvordan virksom-
heten vil fremme helse, miljø og sikkerhet. Den må
gjøres kjent for alle som blir berørt. Den skal inne-
holde hva som skal gjøres, av hvem og når (se illus-
trasjon). Planen skal sikre at tiltakene blir gjennom-
ført til avtalt tid. Derfor må én person få ansvaret for
å følge opp handlingsplanen og sørge for at tidsfris-
tene overholdes.
Hva Hvem Når
Skaffe løftebord ON Sept
Informere om
avfallsrutiner og
renholdsrutiner PO Aug
Kjøpe nye
brannslukkings-
apparater KO Aug
Gjennomføre
tilstandskontroll
av oljetanken PO Aug
Kontakte el-installatør
for å reparere PO Aug
12
4 • Følge opp
Gjennomføre tiltak
Selve gjennomføringen av planlagte og prioriterte
tiltak er den viktigste delen av helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeidet. Handlingsplanen som vist i
eksemplet foran, kan brukes for å sikre at tiltakene
gjennomføres til rett tid.
Gjør forbedringsarbeidet
til en naturlig del av den daglige driften
Som leder har du plikt til å følge opp at det systema-
tiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fungerer.
Det betyr jevnlig kartlegging, planlegging av tiltak,
oppfølging av at tiltak gjennomføres og at ønskede
resultater oppnås.
Som arbeidstaker har du plikt til å melde fra om feil
og mangler, og du kan gjerne komme med forslag til
forbedringer. Den som kjenner problemet har ofte
best forutsetning for å finne gode løsninger.
Hvordan rette opp feil og
mangler Håndtering av feil og mangler
Det skal være en skriftlig rutine
(se illustrasjon) for hvordan virk- Formål:
somheten skal rette opp og hindre Vi skal sørge for å håndtere feil og mangler slik at
gjentakelse av feil og mangler. Det vi lærer av dem og forebygger at de oppstår på
er viktig å lære av feil som gjøres nytt.
og mangler som oppdages, slik at
de ikke gjentas. Meld fra om feil og mangler til nærmeste overord-
nede. Feil og mangler skal rettes opp der proble-
Må f.eks. vedlikeholds- eller met oppstår i bedriften.
rapporteringsrutiner forbedres?
NB! Husk å føre opp tiltakene som skal til for å
rette opp feil og mangler i handlingsplanen. Disse
følges opp på mandagsmøtene.
13
Gjennomgang av helse-, miljø- og sikker-
hetsarbeidet
I tillegg til den jevnlige oppfølging (f.eks. verne-
runder, personalmøter osv.) må virksomheten, minst
en gang i året, foreta en mer omfattende gjennom-
gang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhets-
arbeidet og vurdere om det fungerer i praksis.
Virksomheten skal ha en skriftlig rutine for for gjen-
nomgangen (se illustrasjon). Resultatene fra gjennom-
gangen skal oppbevares lett tilgjengelig. Formålet er å
finne svakheter og mangler og utbedre dem.
Det er viktig å finne årsaken og sikre seg mot at det
samme skjer igjen.
Etter kartleggingen skal det settes konkrete mål på
det som kan forbedres, i tillegg til overordnet mål.
Dette kan f.eks. være: En reduksjon i sykefraværet fra
7 til 6 % neste år, redusere avfall med 5 % neste år,
ingen branntilløp osv. Ved neste gjennomgang må
det vurderes om de mål som er satt ble nådd, og igjen
settes nye.
Gjennomgang Systematisk helse-,
Daglig leder har ansvar for at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet miljø- og sikkerhets-
fungerer effektivt. En grundig vurdering og gjennomgang foretas en arbeid innebærer
gang i året i et møte med daglig leder, verneombud og representant kontinuerlig innsats
fra verne- og helsepersonalet (bedriftshelsetjenesten). for forbedringer, noe
alle tjener på. Ved å
Før dette møtet må alle forhold i tilknytning til helse-, miljø- og sik- legge forholdene til
kerhetsarbeidet være kartlagt. rette for deltakelse
og engasjement fra
På møtet tar vi opp: arbeidsmiljøutvalg,
• resultatene fra kartleggingen og feil og mangler for siste år verneombud og tillits-
• om eksisterende rutiner er gode nok og følges valgte, der dette fin-
• opplæringsbehov for neste år nes, vil disse være en
• om mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er nådd og sette nye ressurs. Dette gjelder
mål for neste år både i oppfølgingen
• nye krav i lov og forskrift av det daglige HMS-
• handlingsplan med tiltak for neste år arbeidet og ved den
• nødvendig oppdatering av dokument jevnlige gjennom-
gangen.
14
Virksomheter med
høy risiko/mange
ansatte
Teksten så langt har omfattet virksomheter med få
ansatte og lav risiko. Virksomheten må selv vurdere
hvilken risiko driften medfører. Størrelse, driftsform,
arbeidsmetoder, kunnskaper og ferdigheter varierer
over tid. Hva dette betyr for helse-, miljø- og sikker-
hetssituasjonen må virksomheten selv ha løpende
oversikt over.
Risiko på et eller flere områder
Aktiviteter i virksomheten som kan medføre høyere
risiko, krever større oppmerksomhet fra dem dette
angår. Derfor er kravet til kartlegging, risikoanalyse
Høy risiko
Lav risiko – få ansatte Mange ansatte
15
og forebyggende tiltak mer omfattende enn det som
er vist på de foregående sidene, både for store og
små virksomheter. Der hvor risikoen er knyttet til en
del av driften, f.eks. en avdeling med stor forurens-
ningsfare, stilles det spesielle krav.
I helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen stilles det
en del krav til dokumentasjon, som skal vise at aktu-
ell risiko er ivaretatt. Eksempel på dette kan være:
• stoffkartotek med produktdatablad
• truckføreropplæring/kranføreropplæring
• opplæring for asbestsanering
• dokumentasjon på utført vedlikehold på farlige
maskiner/utstyr (f.eks. truck, kran, trykktanker,
brannslukningsapparater, sprinkleranlegg, brann-
varslingsanlegg, ventilasjonsanlegg mv.)
• brannverndokumentasjon (opplæring, øvelser)
• industriverndokumentasjon (opplæring, øvelser,
brann, ulykke)
• risikoanalyser
• utslipps- og/eller driftstillatelser
Virksomheter med mange arbeidstakere
Hovedutfordringen for store virksomheter er at et
godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid krever at
mange mennesker, flere avdelinger, kanskje spredt
geografisk, må involveres. Enkelte avdelinger kan ha
høy risiko som stiller større krav til informasjon, orga-
nisering og koordinering av arbeidet.
Offentlig, kontor- og servicevirksomhet
Det er spesielt viktig at offentlige virksomheter og
kontor- og servicevirksomheter tilpasser helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet til egne problemstillinger. Det-
te kan være flere problemer: organisatoriske (samar-
beid, trivsel), miljø (papiravfall, energi), inneklima,
ergonomi (arbeidsstillinger, «musesyken») etc.
16
Møte med
myndighetene
Myndighetene fører kontroll med at kravene i helse-,
miljø- og sikkerhetslovgivningen oppfylles. Myndig-
hetene skal være åpne for ulike måter å organisere
det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet
på, og skal legge dette til grunn for tilsynet.
Tilsynsmyndighetenes rolle
Tilsynsmyndighetene skal informere og veilede om
forskriftenes krav og prinsippene for det systematis-
ke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, men har ikke
noen konsulentrolle. Alle parter tjener på en god
dialog. Bransje-, arbeidsgiver- og arbeidstakerorgani-
sasjoner kan gi virksomhetene veiledning i spørsmål
om helse, miljø og sikkerhet.
Samordning av tilsynet
Flere tilsynsetater kan føre tilsyn i samme virksom-
het. Dette betyr for eksempel at Statens forurens-
ningstilsyn og Arbeidstilsynet kan komme samtidig
på tilsynsbesøk. De kan også komme hver for seg,
men ha en avtale om ikke å legge besøkene for tett
opp til hverandre. Tilsynsetatene skal følge samme
retningslinjer ved tilsyn og samordne sine aktiviteter
overfor virksomhetene.
Systemrevisjon
Systemrevisjon skal være en grundig og systematisk
granskning av virksomheten, hvor tilsynsmyndighet-
ene fastslår om det systematiske helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeidet fungerer tilfredsstillende. En sys-
temrevisjon medfører at myndighetene gjennomgår
og gjør seg kjent med virksomhetens dokumenterte
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid før de kommer på
besøk.
17
Verifikasjon
Verifikasjon er at tilsynsmyndighetene besøker virk-
somheten for å forsikre seg om at det er samsvar
mellom det dokumenterte helse-, miljø- og sikker-
hetsarbeidet og praksis, sammenholdt med kravene i
lover og forskrifter.
Dersom det oppdages brudd på regelverket, ved
f.eks systemrevisjon eller verifikasjon, må virksom-
heten iverksette tiltak for å rette opp dette. Samtidig
må det vurderes om rutinene for å hindre gjenta-
gelser må endres.
Adgang til å klage Reaksjoner
Ved overtredelse av helse-, miljø- og sikkerhets-
Virksomhetene har rett til å lovgivningen kan tilsynsmyndighetene reagere med
klage på pålegg, tvangsmulkt ulike midler, blant annet pålegg, tvangsmulkt, for-
og forurensningsgebyr. urensningsgebyr og/eller politianmeldelse. Valg av
Tilsynsmyndighetene skal reaksjonsmiddel vil ofte være avhengig av skjønn.
opplyse hvem som er klage- Hvilken lov eller forskrift som er overtrådt, hvor
instans i hvert tilfelle. alvorlig overtredelsen er og hvilken type virksomhet
det gjelder, har betydning for valg av reaksjonsmid-
NB! Klagefrister må del.
overholdes!
Pålegg er en skriftlig ordre til virksomheten om å ret-
Om nødvendig, søk om for- te opp forhold som er i strid med helse-, miljø- og
lengelse av fristen, ikke over- sikker-hetslovgivningen. Dersom pålegget ikke etter-
sitt den! kommes til en fastsatt frist, kan tilsynsmyndighetene
gi tvangsmulkt.
Tvangsmulkt er et pressmiddel for å få gjennomført
pålegget og virker på liknende måte som f.eks. dags-
bøter ved forsinkede leveranser.
18
Forskrift om systematisk
helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr. 1127 i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og
arbeidsmiljø mv. § 16 a jf. § 2 nr. 8, lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser
under trykk § 14, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer § 14, lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern mv.
§ 4, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 52 b, lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester § 8, lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret § 41 jf. § 48 og
lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 3 jf. § 9 og lov av 2. april 1993
nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) § 17 annet ledd.
Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Endret 17. desember 1999 nr. 1352, 9. mars 2000 nr. 270
(hjemmel), 1. februar 2002 nr. 127, 19. desember 2003 nr. 1599, 8. oktober 2004 nr. 1395 og
28. januar 2005 nr. 51.
§ 1. Formål
Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift
fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen
• arbeidsmiljø og sikkerhet
• forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbru-
kertjenester
• vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik
at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av
• lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4)
• sivilforsvarsloven § 48 jf. § 41 (industrivernpliktige virksomheter)
(lov 17. juli 1953 nr. 9)
19
• produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79)
• arbeidsmiljøloven (lov 4. februar 1977 nr. 4)
• forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker
(lov 13. mars 1981 nr. 6 )
• genteknologiloven (lov 2. april 1993 nr. 38)
• strålevernloven (lov 12. mai 2000 nr. 36)
• brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20)
Denne forskrift kommer ikke til anvendelse på Svalbard eller på virksomhet som
nevnt i arbeidsmiljøloven § 2 nr. 3, jf. kgl.res. av 27. november 1992 om arbeider-
vern og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.
§ 3. Definisjoner
I denne forskrift betyr:
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold
av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen
De lover som er nevnt i § 2 første ledd samt forskrifter fastsatt i medhold av disse.
§ 4. Plikt til internkontroll
Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves
internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne
og deres representanter.
Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll.
20
§ 5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og stør-
relse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av
helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Internkontroll innebærer at virksomheten skal: Dokumentasjon
1. Sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten
er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av
særlig viktighet for virksomheten.
2. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunn-
skaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø-
og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om
endringer.
3. Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet
kunnskap og erfaring utnyttes.
må dokumente-
4. Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet. res skriftlig
5. Ha oversikt over virksomhetens organisasjon, her- må dokumente-
under hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for res skriftlig
arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.
6. Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn må dokumente-
vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og res skriftlig
tiltak for å redusere risikoforholdene.
7. Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og fore- må dokumente-
bygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold res skriftlig
av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
8. Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av må dokumente-
internkontrollen for å sikre at den fungerer som res skriftlig
forutsatt.
21
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig
på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets-
lovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l.
skal inngå.
Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4)
til og med nr. 8) i denne paragraf.
Frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen.
§ 6. Samordning
Når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass, skal de, når det er
nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne
internkontrollen for deres felles aktiviteter eller områder. Kommer slik avtale ikke i
stand, kan tilsynsmyndighetene bestemme hvem av dem som skal ha dette ansva-
ret. Dersom hensynet til helse, miljø eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplasse-
ring, kan tilsynsmyndighetene omgjøre en inngått avtale.
Når en virksomhet som oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere e.l. til å utføre
oppgaver på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers intern-
kontroll såvidt mulig legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdra-
get. Dette gjelder både der oppdraget utføres av oppdragstaker personlig, ved
egne ansatte eller andre. Oppdragsgiver skal informere om fellesregler o.l. og påse
at mulige mangler blir korrigert eller nødvendige tilpasninger foretatt i sin egen
eller oppdragstakers internkontroll.
§ 7. Tilsynsmyndighet
Tilsynsmyndighet etter helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen fører tilsyn med og
gir veiledning om gjennomføring og etterlevelse av denne forskrift.
22
§ 8. Dispensasjon
Arbeids- og sosialdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet,
Justis- og politidepartementet og Helsedepartementet* gi dispensasjon fra denne
forskrift når særlige forhold foreligger.
§ 9. Klage
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan påklages til det
forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truf-
fet vedtaket, jf. forvaltningsloven.
Ved enkeltvedtak truffet med hjemmel i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen
kommer bestemmelser om klageadgang i de nevnte lover til anvendelse.
§ 10. Reaksjonsmidler
Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgår av helse-, miljø-
og sikkerhetslovgivningen kommer til anvendelse ved overtredelse av forskriftens
bestemmelser.
§ 11. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1997.
Fra samme dato oppheves forskrift om internkontroll fastsatt ved kongelig resolu-
sjon 22. mars 1991.
* nå Helse- og omsorgsdepartementet
23
Kommentarer til forskrift om
systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)
Til § 2 Virkeområde
Forskriften gjelder for virksomheter som er omfattet av de lover som nevnes i
paragrafen. Forskriften omfatter både offentlig og privat virksomhet av alle slag,
alle former for næringsvirksomhet (foretak/bedrift), herunder bl.a. forbruker-
tjenester. Omfattet er også offentlig forvaltning og offentlig tjenesteyting. Privat-
personer/forbrukere er derimot ikke omfattet av forskriften. For nærmere presise-
ring av hvordan virksomhetsbegrepet skal forstås, vises til de enkelte lover. Ved
eventuell tvil om virkeområde, kan dette avklares ved å henvende seg til den aktu-
elle tilsynsmyndighet.
For at forskriften skal gjelde på forurensningslovens område, er det et vilkår at
virksomheten sysselsetter arbeidstaker. Det samme gjelder som hovedregel på
arbeidsmiljølovens område. Dette betyr bl.a. at enmannsbedrifter ikke direkte er
pålagt krav om internkontroll for etterlevelse av forurensningsloven eller forskrift
med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Slike virksomheter kan imidlertid bli omfattet av
et samordnet IK-system i tilfeller hvor de utfører arbeid sammen med andre virk-
somheter på samme arbeidsplass, jf. forskriften § 6.
På strålevern-, el-, brann-, produktkontroll- og genteknologilovenes område er
ikke forskriftens anvendelse avhengig av om virksomheten sysselsetter arbeidsta-
kere eller ikke. Dette er på bakgrunn av formålet med den enkelte lov. Enhver virk-
somhet, også enmannsbedrifter, som kommer inn under regelverket innenfor el-,
brann-, produktkontroll-, genteknologi- og strålevernområdet, er således omfattet
av internkontrollforskriften med mindre det blir slått direkte fast at den ikke skal
gjelde.
Internkontrollplikten gjelder også for virksomhet som er byggherre. Slike virksom-
heter må ha internkontroll som omfatter de helse, miljø og sikkerhetskrav de er
pålagt i tilknytning til byggeaktivitetene og forholdet til entreprenørene. Det
innebærer f.eks. at virksomheten må innarbeide systematiske tiltak for å ivareta
24
kravene i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser,
(fastsatt ved kgl.res. 21. april 1995, byggherreforskriften) i sin internkontroll.
I forhold til lov om produktkontroll gjelder forskriften for virksomhet som tilvirker,
bearbeider, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et pro-
dukt, og virksomhet som tilbyr en forbrukertjeneste. Virksomhet som tilbyr bruk av
produkter eller tjenester, omfattes uavhengig av om det tas betaling eller ikke.
Når kommuner f.eks. tilbyr bruk av ballmål, lekeplassutstyr osv., er de underlagt
forskriften.
Forskriften omfatter også kommunenes plikter etter brann- og eksplosjonsvernlo-
ven til å sørge for etablering og drift av brannvesen.
Internkontroll som styrings- og tilsynsprinsipp er tatt i bruk for flere områder.
Mange virksomheter må derfor ha internkontroll som omfatter flere ulike lov- og
forskriftsverk, bl.a. for næringsmiddel- og fiskeriindustrien og skoler og barneha-
ger. Virksomheter som omfattes av flere ulike internkontrollbestemmelser må vur-
dere på hvilken måte kravene mest hensiktsmessig kan etterleves. For mange vil
det være praktisk å utarbeide et samlet system som ivaretar alle lovene.
Til § 4 Plikt til internkontroll
Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virk-
somheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Hvem, eller hvilke funksjo-
ner dette kan være, varierer etter hvordan virksomheten er organisert. Selv om
internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å
sette i gang arbeidet («innføre» internkontroll) og å holde det i gang («utøve»
internkontroll) det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at
plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidsta-
kerne, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og/eller tillitsvalgte der dette finnes.
Hvem som er «ansvarlig» for virksomheten vil avhenge av de ulike lover som
forskriften er hjemlet i. Eksempler på «ansvarlig» for at forskriftens krav blir
gjennomført er etter
• arbeidsmiljøloven; arbeidsgiver
• forurensningsloven; virksomhetens ledelse slik den fremgår av virksomhetens
organisasjon eller selskapsstruktur
25
• produktkontrolloven; produsent, importør, detaljist, tilbyder.
• sivilforsvarsloven § 48 jf. § 41; eier og bruker.
• brann- og eksplosjonsvernloven; virksomheter.
• lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr; eier og bruker av elekt-
riske anlegg og elektrisk utstyr, produsenter av, samt importører og andre
omsetningsledd for elektrisk utstyr, elektroinstallatører o.l.
• genteknologiloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens
organsisasjon eller selskapsstruktur.
• strålevernloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens
organsisasjon eller selskapsstruktur.
I § 4 første ledd ligger også at den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at
internkontrollen blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som
forutsatt. I dette ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at
mangler kan fanges opp. Innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellom-
rom foretas en fullstendig gjennomgang, dvs. en revisjon av hele det systematiske
arbeidet jf. § 5 nr. 8.
Det er uttrykkelig fastslått i § 4 annet ledd at arbeidstakerne har plikt til å medvir-
ke. Dette vil også følge av arbeidsforholdet i sin alminnelighet. Medvirkning i
internkontrollarbeidet er således en del av arbeidsplikten. For verneombud og
medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er deltakelse i etablering og vedlikehold av
internkontroll uttrykkelig fastslått i arbeidsmiljøloven §§ 24 og 26. I tillegg har
arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 12 nr. 3 en rett til
medvirkning i forbindelse med styrings- og planleggingssystemer. Internkontroll
anses som et styrings- og planleggingssystem som omfattes av arbeidsmiljøloven
§ 12 nr. 3. For bedrifter som er bundet av tariffavtale finner man de samme
bestemmelser i f.eks. Hovedavtalen LO-NHO, kap. IX.
Det er helt sentralt at internkontroll integreres i overordnet styring og planlegging
av virksomheten. Stadig flere virksomheter er i dag opptatt av å gjøre forholdet til
det ytre miljø til en del av bedriftens organisasjonsstrategi og profil, og internkon-
troll er et instrument som kan utnyttes for å styrke dette arbeidet innad i bedriften.
Også arbeidstakere vil være interessert i at deres arbeidsplass har en miljøprofil og
gjør sitt for et mer miljøvennlig samfunn. Internkontrollen skal også omfatte kra-
26
vene til det ytre miljø, og er derfor et instrument for arbeidstakerne og deres tillits-
valgte til å påvirke også de av virksomhetens disposisjoner som berører miljøet. for-
bindelse med internkontrollarbeidet er det videre klart at arbeidstakernes erfa-
ringer er en vesentlig forutsetning for en velfungerende internkontroll. Arbeidsta-
kernes konkrete erfaringer med f.eks. ulike innsatsfaktorer i produksjonen, inn-
kjøp, avfallshåndtering mv., er verdifull kunnskap som kan bidra til en systematisk
gjennomgang av alle sider ved virksomheten med virkning for det ytre miljø.
Området for eventuelle interessekonflikter synes også begrenset i og med at hen-
synet til arbeidsmiljøet og det ytre miljø som regel vil trekke i samme retning.
Virksomheter som omfatter både arbeidstakere og kunder/brukere, f.eks. sykehus,
skoler, barnehager og hoteller har ansvar for helse, miljø og sikkerhet for begge
grupper. For denne typen virksomhet er det viktig å huske på at lovene kan stille
samme type krav, men de er rettet mot en av gruppene – arbeidstaker eller bruker
– eller lovene kan stille krav som omfatter begge gruppene. Produktkontrolloven
omhandler sikkerheten til elevene osv., mens arbeidsmiljøloven dekker arbeidsta-
kerne. Brann- og eksplosjonsvernloven vil stille krav som omfatter sikkerheten
både til hotellgjestene og de ansatte. Internkontrollen må da inkludere alle lovene
forskriften er hjemlet i slik at både ansatte og brukere blir omfattet.
Til § 5 Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon
Paragraf 5 stiller krav til innholdet i og dokumentasjon av internkontroll.
Etter nr. 2 skal alle arbeidstakere ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i
stand til å utføre arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte.
Dette innebærer også at arbeidstakerne er kjent med endringer i internkontrollen.
Noen kunnskapskrav er regel- eller avtalefestet, f.eks. for verneombud, industri-
vernpersonell etc. Andre krav vil fremgå som en naturlig følge av virksomhetens
art, aktiviteter eller risikoforhold.
Etter nr. 3 følger at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens intern-
kontroll skal skje i samarbeid med og inkludere arbeidstakerne i virksomheten,
jf. også § 4.
Virksomheten må ha et mål for sitt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som for andre
driftsområder. Dette følger av nr. 4. Målene er en viktig forutsetning for planer og
aktivitet, og bør settes så konkret som mulig. Målsettinger av mer overordnet
karakter må også fastsettes. Mål skal dokumenteres skriftlig.
27
Etter tredje ledd fremgår at dokumentasjon av internkontrollen vil variere etter
virksomhetens art, aktiviteter, risiko og størrelse. Noen virksomheter vil utarbeide
grundige analyser av risiko, mens andre kan nøye seg med en enkel dokumenta-
sjon. Internkontroll krever ryddighet og et gjennomtenkt system. I dette ligger
også at alle som arbeider i virksomheten er kjent med hvordan internkontroll på
helse-, miljø- og sikkerhetsområdet praktiseres, og tilsynsmyndighetene må kunne
forstå hvordan virksomheten arbeider med helse-, miljø- og sikkerhetsområdet.
Der det finnes rutiner og prosedyrer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, vil kra-
vet til systematikk innebære at virksomheten skal videreutvikle og skape en helhet i
de rutiner og prosedyrer som finnes. I dette ligger også at de skriftlige arbeids-
rutiner, instrukser o.l. som alt finnes må systematiseres slik at de kan tas i bruk og
inngå i internkontrollen. Sertifikater skal inngå i internkontrollen når krav om serti-
fikater fremgår av regelverket. Videre vil det kunne være nyttig og hensiktsmessig
at annen dokumentasjon som virksomheten fremskaffer, f.eks. frivillige sertifikater
som bekrefter at et produkt, en tjeneste eller en aktivitet, eller en persons kompe-
tanse er i samsvar med spesifiserte krav, inngår som en del av dokumentasjonen.
Til § 6 Samordning
Denne bestemmelsen gjelder i situasjoner hvor flere virksomheter utfører arbeid/
aktivitet sammen, på samme arbeidsplass, eller for hverandre. Første ledd omfatter
bl.a. de situasjoner som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15, mens annet ledd omfat-
ter tilfeller hvor en virksomhet engasjerer andre til å utføre arbeid for seg, – f.eks.
vedlikehold, konstruksjons- eller byggearbeid.
Etter første ledd skal virksomheter som samtidig utfører arbeid på samme arbeids-
plass skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne intern-
kontroll for felles aktiviteter eller områder. Bakgrunnen er det åpenbare behovet
for at noen ivaretar og har oversikt over det totale helse-, miljø- og sikkerhetsbil-
det på slike arbeidsplasser. Kravet er begrenset til tilfeller hvor samordning anses
nødvendig. Samordning må antas å være nødvendig når flere virksomheter som
utøver arbeid på samme arbeidsplass til sammen har mer enn 10 arbeidstakere,
jf. aml § 15. I tilfeller hvor antallet arbeidstakere er færre enn 10, kan det tenkes
situasjoner hvor risikoen forbundet med flere virksomheter på samme arbeidsplass
vurderes å være så høy at samordning av virksomhetenes internkontroll anses nød-
vendig.
Foruten å fastslå hvilken virksomhet som har samordningsansvaret, bør avtalen
også inneholde en oversikt over hvilke områder og/eller aktiviteter som inngår i
28
samordningsansvaret. Hvilken virksomhet som i det enkelte tilfelle er den mest
naturlige til å ivareta samordningsansvaret vil variere. Det kan være den som
bestiller et arbeid, mens for noen virksomheter kan samordningsansvar fremgå av
konsesjonsvilkår.
Regler om samordning og koordinering mellom flere virksomheter finnes bl.a. i
arbeidsmiljøloven § 15 og i byggherreforskriften. Virksomhet med hovedvirksom-
hetsansvar etter arbeidsmiljøloven § 15 vil normalt kunne ha ansvaret også etter
internkontrollforskriften. I henhold til byggherreforskriften har byggherre/pro-
sjektleder ansvar for å utpeke en koordinator for helse, miljø og sikkerhet på byg-
ge- eller anleggsplassen. Det antas at hensynet til samordnet internkontroll og
helse, miljø og sikkerhet best ivaretas dersom samme virksomhet har ansvar for
alle disse lovpålagte pliktene. Dersom det er flere virksomheter som hver ivaretar
plikter etter ulike regelverk, må disse igjen koordinere seg slik at resultatet blir i
samsvar med regelverket. Ved virksomhet som drives ved f.eks. kjøpesentre,
næringsparker o.l., kan det ofte være naturlig at driftsselskap eller holdingsselskap
ivaretar samordningsansvaret. Vedkommende virksomhet må uansett ha nødven-
dig oversikt, kompetanse og myndighet.
Dersom det ikke er inngått avtale kan tilsynsmyndighetene bestemme hvem av
virksomhetene som skal ha samordningsansvaret. Tilsynsmyndighetene kan også
omgjøre en inngått avtale i særlige tilfeller. Utgangspunktet er at den virksom-
heten som skal ha ansvar for å samordne internkontrollen på et område hvor flere
ulike virksomheter arbeider, må ha nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet
til å ivareta ansvaret. Dersom tilsynsmyndighetene finner at den virksomheten som
i avtalen har påtatt seg samordningsansvaret ikke kan ivareta dette, kan avtalen
omgjøres.
Annet ledd gjelder internkontroll i oppdragsforhold. Bestemmelsen omfatter bare
arbeid som utføres ved oppdrag på oppdragsgivers eget område eller anlegg.
Utgangspunktet er at den som driver virksomhet knyttet til et fysisk anlegg etc.
skal sørge for at alle aktiviteter på området er omfattet av internkontroll, uansett
om de som utfører aktiviteten er ansatt i virksomheten eller ikke. Bakgrunnen for
dette er at det ofte er likegyldig om de personer som er utsatt for risiko under
utførelsen av sitt arbeid står i et ansettelsesforhold til virksomheten eller ei. Det
samme vil naturligvis gjelde ved fare for forurensning av ytre miljø, og ellers ved
generelle sikkerhets- og vernetiltak som er nødvendig for å hindre farlige eller ska-
delige situasjoner i å oppstå i tilknytning til egen virksomhet.
Det er internkontrollen til den virksomheten som skal utføre oppdraget som skal
legges til grunn. Det innebærer bl.a. at oppdragsgiver må vurdere hvilken risiko
29
som oppstår når leverandører og oppdragstakere utfører aktiviteter inne på opp-
dragsgivers område. I tilfeller hvor bruk av oppdragstakere er fast ordning eller
skjer ofte, kan det være nødvendig å innta faste rutiner for dette i egen intern-
kontroll. Når oppdragstakere bare unntaksvis er inne, må risiko vurderes i det
enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at det er belastninger eller faremomenter
knyttet til oppdraget som må vurderes.
Reglene innebærer at den som er ansvarlig for virksomheten må undersøke om
de oppdragstakere virksomheten engasjerer, har tilfredsstillende internkontroll.
Ofte vil det være nødvendig å vurdere om ens egen internkontroll dekker
generelle rutiner og tiltak på området som har betydning f.eks. for arbeidsmiljø,
ildsbruk, verneutstyr eller fare for forurensning.
Graden av tilpassing og/eller korrigering mellom oppdragsgivers internkontroll og
oppdragstakers internkontroll vil variere både med type og omfang av oppdraget,
virksomhetens størrelse og risikofaktorer og hvor tilfredsstillende oppdragstakers
internkontroll vurderes å være. Utgangspunktet er hele tiden at en skal sikre seg
at internkontrollen er samordnet i nødvendig grad slik at resultatet blir i samsvar
med lovgivningen.
Tilfeller hvor virksomheten kjøper komponenter, deler og utstyr av en annen
virksomhet vil som hovedregel ikke utløse samordningsplikt.
Til § 7 Tilsynsmyndighet
Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Følgende
etater vil være tilsynsmyndighet etter forskriften:
• Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven)
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyn-
digheter (brann- og eksplosjonsvernloven)
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/Det lokale eltilsyn (lov om
tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven når
det gjelder forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og
brannmessige egenskaper).
• Statens forurensningstilsyn (forurensningsloven og produktkontrolloven)
• Fylkesmennene (forurensningsloven og enkelte forskrifter med hjemmel i
produktkontrolloven)
• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (sivilforsvarsloven)
• Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven)
30
• Direktoratet for naturforvaltning (genteknologiloven; utsetting av genmodifi-
serte organismer.
• Sosial- og helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodi-
fiserte organismer).
• Statens strålevern (strålevernloven)
Ved å benytte systemrevisjoner og verifikasjoner vurderer tilsynsmyndighetene
virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand, og legger vekt på det forebyg-
gende arbeidet med HMS. Det er ikke bare de direkte konsekvenser som
skader, utslipp og sykefravær som vurderes. Tilsynsmyndighetene vil kunne veilede
om forståelsen av forskriftens krav og prinsippene for internkontroll. Veilednings-
pliktens omfang er regulert i forvaltningsloven. Dersom virksomheten har tilknyt-
ning til bransjeorganisasjon eller liknende, er det dessuten mulig å få veiledning
derfra bl.a. om hensiktsmessige løsninger i vedkommende bransje.
Til § 8 Dispensasjon
I vurderingen må det tas hensyn til hva konsekvensene av en dispensasjon vil bli
for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten.
Til § 9 Klage
Tilsynsmyndighetene kan fatte forskjellige typer vedtak i forbindelse med hånd-
hevelse av forskriften. Eksempel på et vedtak kan være pålegg fra en tilsynsmyn-
dighet om å oppfylle forskriftens krav om å sørge for at virksomheten har etablert
internkontroll. Et annet eksempel kan være pålegg om å oppfylle skriftlighetskra-
vene til internkontroll. Slike vedtak vil normalt være enkeltvedtak som kan påkla-
ges til nærmest overordnede forvaltningsorgan (se oversikten nedenfor). Pålegg
som gjelder systemsvikt o.l. gis på bakgrunn av internkontrollforskriften. Pålegg
som gjelder konkrete overtredelser av det underliggende lov- og forskriftsverk, gis
med hjemmel i disse. Begge typer vedtak kan påklages til overordnet organ til ved-
taksorganet.
Vedtak truffet av det lokale Arbeidstilsyn kan påklages til Direktoratet for arbeids-
tilsynet. Vedtak truffet av Direktoratet for arbeidstilsynet i første instans, kan
påklages til Arbeids- og sosialdepartementet.
Vedtak truffet av kommunestyret eller fylkesmannen kan påklages til Direktoratet
31
for samfunnssikkerhet og beredskap. For andre vedtak truffet av kommunen, gjelder
forvaltningsloven § 28 annet ledd.
Vedtak truffet av Det lokale eltilsyn kan påklages til Direktoratet for samfunnssik-
kerhet og beredskap.
Vedtak truffet i første instans av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
kan påklages til Justis- og politidepartementet.
Vedtak truffet av fylkesmannen som førsteinstans, kan påklages til Statens
forurensningstilsyn.
Vedtak truffet av Statens forurensningstilsyn som førsteinstans, kan påklages til
Miljøverndepartementet.
Vedtak truffet av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon kan påklages til Direktora-
tet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Vedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet på fritidsfartøyområdet, kan påklages til
Nærings- og handelsdepartementet.
Vedtak truffet av Direktoratet for naturforvaltning kan påklages til Miljøvern-
departementet.
Vedtak truffet av Sosial- og helsedirektoratet kan påklages til Helse- og omsorgs-
departementet.
Vedtak truffet av Statens strålevern kan påklages til Helse- og omsorgsdeparte-
mentet.
32
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.