Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-Bruk-av-personlig-verneutstyr.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
best. nr. 524
FORSKRIFT
Forskrift til
arbeidsmiljøloven
fastsatt av
Direktoratet for arbeidstilsynet
24. mai 1993, nr. 1425
Sist endret 22. juni 1995.
Bruk av
personlig verneutstyr
på arbeidsplassen
ARBEIDSTILSYNET
Utgitt november 1994
Direktoratet for arbeidstilsynet
Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo
August 1995
Det er foretatt endringer i forskriftens § 4 annet ledd (endring
av 22. juni 1995).
Juni 1997
Det er foretatt endringer i kommentarene til § 5. Oversikten
på side 9 er oppdatert. Forskriften er ikke endret.
Mai 1998
Oversikten på side 9 er oppdatert. Det er gjort en tilføyelse
i kommentarene til § 7. Forskriften er ikke endret.
April 2000
Kommentarene til § 6 er omarbeidet. Oversikten på side 9 er oppdatert.
Forskriften er ikke endret.
Mars 2002
Kommentarene er i sin helhet revidert. Tre nye vedlegg er tatt inn.
Forskriften er ikke endret.
Oktober 2004
Publikasjonen er oppdatert.
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen . . . . . 5
Kapittel I Innledende bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
§1 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
§2 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
§3 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
§4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser . . . . . . . . . . . 5
Kapittel II Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§5 Dispensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kapittel III Generelle krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§6 Bruk av personlig verneutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kapittel IV Arbeidsgivers plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§7 Krav til personlig verneutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§8 Risikovurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§9 Oppbevaring, vedlikehold og kontroll . . . . . . . . . . . . . 7
§ 10 Opplæring og informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kommentarer til forskriften ...............................8
Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
3
Forord
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 stiller krav om
at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og
samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirk-
ning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
Kravene skal i første rekke søkes oppnådd ved at arbeidsplassen inn-
rettes med sikte på dette, og ved at det i arbeidet ikke brukes stoffer eller
utstyr som kan medføre skader på liv og helse. Hvis tilfredsstillende
vern ikke kan oppnås på annen måte, skal personlig verneutstyr brukes.
Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre nødvendi-
ge vernetiltak på arbeidsplassen. Arbeidsgiver plikter å stille egnet per-
sonlig verneutstyr til rådighet for arbeidstakerne og påse at disse bruker
dette utstyret der hvor forholdene tilsier det (jf arbeidsmiljøloven § 12
nr 4 e). I henhold til § 16 i arbeidsmiljøloven har arbeidstakeren plikt til
å bruke personlig verneutstyr i samsvar med gjeldende regler og instruk-
ser.
Arbeidsgiver har plikt til å innføre og utøve internkontroll for å påse
at virksomheten etterlever gjeldende lover og forskrifter, jf. forskrift om
systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intern-
kontrollforskriften, best.nr. 544).
Personlig verneutstyr skal oppfylle kravene gitt i forskrift om kon-
struksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr fastsatt
ved kgl.res. 19.08.94.
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen er
tilpasset de minimumskrav som er fastsatt i EUs-Rådsdirektiv av
30. november 1989 (89/656/EØS).
Forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidende Avd. I nr. 19 1994.
4
Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på
arbeidsplassen
Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 24. mai 1993, med tilføyelse av
31. august 1994, med hjemmel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø § 12 nr 5. Gjennomfører EØS-avtalen Vedlegg II Kap. XVIII
om helse og sikkerhet på arbeidsplassen nr. 11 (Rdir 89/656/EØF). Endret
22. juni 1995 nr. 695.
Kapittel I Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder for bruk av personlig verneutstyr i alle virksomheter
som omfattes av arbeidsmiljøloven.
Forskriften gjelder ikke for bruk av
a) alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet
til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse
b) nødhjelp- og redningsutstyr
c) selvforsvarsutstyr
d) transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og ska-
delige faktorer
e) personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikklo-
ven.
§ 2 Definisjoner
Med personlig verneutstyr menes i denne forskriften alt utstyr – inklu-
dert tilbehør til utstyret – som bæres eller holdes av arbeidstaker for å
verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes
sikkerhet og helse under arbeidet.
§ 3 Straffebestemmelser
Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljølovens
kapittel XIV og straffelovens § 48 a og § 48 b.
§ 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne forskriften trer i kraft 01.01.95. Fra samme tidspunkt oppheves
kapittel VI i forskrift om personlig verneutstyr fastsatt av Direktoratet
for arbeidstilsynet 24. september 1987.
5
Kravet i § 7 nr. 1 gjelder for personlig verneutstyr satt i omsetning
etter 30. juni 1995. For personlig verneutstyr som settes i omsetning før
dette tidspunkt skal produktkravene i forskrift av 19. august 1994 nr.
819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneut-
styr eller produktkravene i forskrift av 24. september 1987 nr. 766 om
personlig verneutstyr være oppfylt.
Kapittel II Alminnelige bestemmelser
§ 5 Dispensasjon
Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra denne forskrif-
ten når det er vernemessig forsvarlig.
Kapittel III Generelle krav
§ 6 Bruk av personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidsta-
kerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installa-
sjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller
arbeidsprosesser.
Kapittel IV Arbeidsgivers plikter
§ 7 Krav til personlig verneutstyr
1. Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til
rådighet for arbeidstaker, oppfyller kravene gitt i forskrift om kon-
struksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr fastsatt
ved kgl.res. 19.08.94, og dermed er merket med CE-merket.
2. Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på
arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver skal
særlig påse at personlig verneutstyr
– ikke medfører økt risiko ved bruk
– passer eller kan tilpasses arbeidstaker
– er tilpasset de aktuelle arbeidsforhold
3. Hvis arbeidstaker må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samti-
dig, skal utstyret kunne kombineres uten at det enkelte utstyrs verne-
effekt nedsettes.
6
§ 8 Risikovurdering
Arbeidsgiver skal for arbeidsaktiviteter som utføres eller planlegges
utført, vurdere om det foreligger fare for arbeidstakernes liv og helse.
Hvis risiko for skader på liv og helse hos arbeidstaker ikke kan unn-
gås på annen måte, plikter arbeidsgiver å stille hensiktsmessig personlig
verneutstyr til rådighet for arbeidstaker.
§ 9 Oppbevaring, vedlikehold og kontroll
Arbeidsgiver skal sørge for rutiner for oppbevaring, vedlikehold, repara-
sjon og utskifting av personlig verneutstyr, og at det personlige ver-
neutstyret er i god hygienisk stand. Hvis ett og samme personlig ver-
neutstyr må benyttes av flere personer, skal arbeidsgiver sørge for at slik
bruk ikke medfører helsemessige eller hygieniske problemer for arbeids-
takerne.
§ 10 Opplæring og informasjon
Arbeidsgiver skal før personlig verneutstyr tas i bruk
– informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige verneutsty-
ret beskytter mot
– sørge for at arbeidstaker får opplæring og trening i bruk av det per-
sonlige verneutstyret
– sørge for at det gis tilstrekkelig og forståelig informasjon om bru-
ken av det aktuelle personlige verneutstyret.
7
Kommentarer til forskriften
Til § 1 Virkeområde
Til §1 bokstav b
Med nødhjelp- og redningsutstyr menes utstyr som ikke har verneeffekt
for arbeidstakeren, men som brukes som hjelpeutstyr i nøds- eller red-
ningssituasjoner.
Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:
– Tau, løkke eller lignende som under en redningsoperasjon festes på
en arbeidstaker som er funnet bevisstløs nede i en dyp byggegrop,
sjakt, grotte e.l.
– sykebåre
– øyeskylleflaske
– førstehjelpsutstyr
Til §1 bokstav c
Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:
– kølle (batong)
– håndholdte/ personbårne signal-/alarmanordninger som avgir rettet
lyd/lys/elektrisk impuls eller lignende med skremmeeffekt mot truende
personer eller dyr
– tåregass-spray
Til §1 bokstav d
Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:
– håndholdt/personbåret utstyr som anvendes til påvisning av gass
– håndholdt/personbåret utstyr som anvendes til påvisning av radio-
aktiv stråling
Til §1 bokstav e
Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:
– hjelmer og visir som brukes til motorsykkelkjøring (kravene hånd-
heves av Vegdirektoratet).
Til § 2 Definisjoner
Personlig verneutstyr omfatter ulike former for verneutstyr som kan
inndeles i følgende hovedgrupper:
8
FOT- OG BEINVERN
HODEVERN
HUDBESKYTTELSE
HØRSELSVERN
HÅND- OG ARMVERN
VERN AV HELE KROPPEN
VERN AV DELER AV KROPPEN
ØYEVERN
ÅNDEDRETTSVERN
KOMBINASJONSVERN (kombinasjoner av enkeltvern som utgjør et
helt sammensatt personlig verneutstyr)
Til § 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Personlig verneutstyr uten CE-merking som er innkjøpt eller tatt i bruk
før 1. juli 1995, kan fortsatt brukes etter dette tidspunkt, forutsatt at
verneeffekten er intakt og at utstyret tilfredsstiller tidligere krav til per-
sonlig verneutstyr.
Til § 5 Dispensasjon
Søknad om dispensasjon fra forskriften bør forelegges arbeidsmiljøut-
valg/verneombud for uttalelse før den sendes Direktoratet for arbeids-
tilsynet. I de tilfellene virksomheten ikke har arbeidsmiljøutvalg/verne-
ombud, bør søknaden først forelegges tillitsvalgt.
Det gis ikke dispensasjon for bruk av personlig verneutstyr som ikke
tilfredsstiller kravene i forskrift om konstruksjon, utforming og produk-
sjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523). Dette gjelder også kravet
om CE-merking.
Til § 6 Bruk av personlig verneutstyr
Under mange arbeidsforhold er bruk av personlig verneutstyr nødven-
dig for å kunne utføre et arbeid med rimelig sikkerhet. I andre arbeidssi-
tuasjoner er personlig verneutstyr et middel til å nedsette risikoen for at
ulykker inntrer og at helseskader oppstår.
For å verne om arbeidstakerens liv og helse er det viktig at personlig
verneutstyr brukes i hele den tiden det foreligger risiko for farlige
påvirkninger. Det personlige verneutstyret må under slike forhold ikke
tas av ved utførelse av tilfeldige småjobber med kort varighet.
Eksempler: Dersom en arbeidstaker tar av seg hørselsvernet for bare
en kort periode i omgivelser hvor slikt personlig verneutstyr er ansett
nødvendig, reduseres beskyttelsen betraktelig.
Dersom arbeidstakeren tar av seg åndedrettsvernet for bare en kort
9
periode i omgivelser hvor slikt personlig verneutstyr er ansett nødven-
dig, kan det være fatalt.
På arbeidsplassen bør det jevnlig kontrolleres at det personlige ver-
neutstyret er i bruk, og det bør iverksettes strakstiltak om påbudt per-
sonlig verneutstyr ikke anvendes.
Sikkerhetsskilting er informativt, og en god ”huskelapp” om at person-
lig verneutstyr skal brukes.
I mange forskrifter stiller Arbeidstilsynet krav om bruk av personlig
verneutstyr. Nedenfor følger en oversikt over forskrifter med slike
bestemmelser. Enkelte publikasjoner gir utfyllende informasjon om
egnet personlig verneutstyr i forskriftens kommentardel. (Oversikten er
ikke fullstendig.)
best.nr. 114 Arbeid i tanker
best.nr. 199 Cyanider
best.nr. 220 Boltpistoler med tilbehør
best.nr. 231 Kullgruvene på Svalbard
best.nr. 235 Asbest
best.nr. 393 Arbeid på tankfartøy beskyttet med nøytralgass i lastetan-
kene
best.nr. 398 Støy på arbeidsplassen
best.nr. 462 Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk
og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker
best.nr. 466 Arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmanns-
bedrifter innen bygge- og anleggsdrift
best.nr. 500 Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m.
best.nr. 511 Dykking
best.nr. 515 Høytrykksspyling m.m.
best.nr. 527 Havnearbeid
best.nr. 531 Tungt og ensformig arbeid
best.nr. 535 Forplantningsskader og arbeidsmiljø
best.nr. 542 Arbeid ved avløpsanlegg
best.nr. 547 Helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid
best.nr. 550 Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med
biologiske faktorer
best.nr. 551 Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbue-
meisling, lodding og sliping (varmt arbeid)
best.nr. 555 Bruk av arbeidsutstyr
best.nr. 558 Helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert
utvinningsindustri for landbasert sektor
best.nr. 566 Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen
(kjemikalieforskriften)
10
I en rekke av Arbeidstilsynets veiledninger til arbeidsmiljøloven gis det
anbefalinger om bruk av personlig verneutstyr, se Arbeidstilsynets
publikasjonskatalog, best.nr. 1.
Orientering om bruk av åndedrettsvern foreligger i publikasjonen:
Hva du må vite når du bruker åndedrettsvern, best.nr. 539.
Til § 7 Krav til personlig verneutstyr
Til § 7 nr.1.
I henhold til forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av per-
sonlig verneutstyr (best.nr. 523) skal personlig verneutstyr som omsettes
på det norske markedet ha CE-merking, jf. forskriften § 15. Videre skal
det fra produsenten foreligge en nøyaktig og forståelig brukerinforma-
sjon med norsk tekst, jf. forskriften § 19.
Personlig verneutstyr kan i tillegg være merket med nummer på har-
monisert standard for det aktuelle personlige verneutstyret, og dessuten
med verneklasse, vernenivå, piktogram mv. i henhold til kriteriene i
anvendt standard. Slik merking blir forklart i brukerinformasjonen fra
produsenten.
Til § 7 nr.2.
Det bør tas hensyn til forhold som:
– hvor lenge arbeidstakeren vil være avhengig av å bruke personlig ver-
neutstyr
– hvilken fysisk arbeidsbelastning arbeidstakeren vil kunne utsettes for
– hvor avhengig arbeidstakeren er av å kunne kommunisere med andre
(tale-/høre-/øyekontakt)
– hvor nødvendig det er at arbeidstakeren må være synlig under utfø-
relsen av arbeidet
– arbeidstakerens størrelse, vekt, kjønn, evt. funksjonshemninger mv.
Personlig verneutstyr er primært til personlig bruk og bør anvendes til de
bruksformål som produsenten har tiltenkt produktet.
Det personlige verneutstyrets konstruksjon, utforming og merking
samt produsentens brukerinformasjon gir grunnleggende opplysninger
om hvilket funksjonsområde og hvilken verneeffekt det personlige ver-
neutstyret er tiltenkt.
Til § 7 nr.3.
Personlig verneutstyr kan bestå av en enhet med flere vernefunksjoner,
eller av flere separate enheter som anvendes sammen eller samtidig mot
ulike fareforhold.
11
Eksempel: Ved arbeid hvor det brukes sveisemaske, og arbeidstakeren
i tillegg må bruke hørselsvern, skal disse to verneutstyrsproduktene
kunne kombineres. Verneeffekten fra sveisemasken må ikke nedsettes ved
bruk av hørselsvernet, og hørselsvernets verneeffekt må ikke nedsettes på
grunn av sveisemaskens konstruksjon, utforming og bruk.
Til § 8 Risikovurdering
Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetil-
tak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljø-
problem. Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som
ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller.
Arbeidsgiverens vurdering og valg av personlig verneutstyr bør fore-
tas i samråd med arbeidstakeren, eventuelt verneombud og/eller verne-
og helsepersonale.
Personlig verneutstyr er i prinsippet bestemt til den enkelte arbeids-
takers personlige bruk. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er
forsvarlig at flere arbeidstakere benytter ett og samme utstyr.
Arbeidsgiveren skal utarbeide arbeidsinstruks for arbeid som medfø-
rer en særlig fare for liv og helse, jf. arbeidsmiljøloven § 12 nr 4 b, hvor
det skal inngå en vurdering av nødvendig bruk av personlig verneut-
styr.
Der det er nødvendig, bør arbeidsplassen være merket med skilting
som angir påbudt bruk av aktuelt personlig verneutstyr. Se forskrift om
sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (best.nr. 526).
Til § 9 Oppbevaring, vedlikehold og kontroll
For at personlig verneutstyr til enhver tid skal fungere og kunne gi et
fullt forsvarlig vern, er det viktig at det på arbeidsplassen utarbeides
rutiner for arbeidstakerens egen kontroll av det personlige verneut-
styret.
Dersom det personlige verneutstyret er egnet for det, bør arbeidsgi-
veren innføre rutiner for etterkontroll av utstyret etter at det er tatt i
bruk. Slike etterkontroller bør avpasses det personlige verneutstyrets
bruksbetingelser og materialegenskaper og utføres periodisk, for eksem-
pel en gang pr. år, eller så ofte som produsenten anbefaler.
Foreligger det tvil om det personlige verneutstyret fortsatt gir til-
strekkelig sikkerhet, skal det tas ut av bruk. Dersom det ikke kan repare-
res og dermed oppnå tilsvarende effekt som det hadde da utstyret var
nytt, skal det tilintetgjøres eller kastes. Personlig verneutstyr som kasse-
res må ikke forårsake miljøforurensninger.
Det personlige verneutstyret må tas godt vare på og oppbevares på
12
egnet sted når det ikke er i bruk, f. eks. lagret i et tørt og rent garderobe-
skap, eller for mindre personlig verneutstyr (f.eks. øyevern), i et solid
etui e.l.
Det personlige verneutstyret må holdes rent og i god bruks- og ver-
nemessig stand. Ettersyn og vedlikehold bør normalt følge produsen-
tens brukerinformasjon, deriblant anbefalt levetid, lagringstid e.l. før
utskifting eller kassering,. Enkelt vedlikehold vil normalt kunne utføres
av brukeren selv, mens mer omfattende vedlikehold og/eller reparasjo-
ner fortrinnsvis bør utføres av personell med spesiell kjennskap eller til-
latelse til å utføre slikt arbeid.
For å unngå mulige farlige arbeidssituasjoner, anbefales det at et
reservesett av det personlige verneutstyret og/eller nødvendige reserve-
deler alltid er lett tilgjengelig.
Personlig verneutstyr som benyttes av mer enn én bruker, bør være
ettersett, rengjort og om nødvendig desinfisert før det tas i bruk av en
annen bruker.
Til § 10 Opplæring og informasjon
Riktig bruk og behandling av det personlige verneutstyret minsker
faren for svekkelse av utstyrets verneeffekt og dermed skader på liv og
helse hos arbeidstakeren.
For at arbeidstakeren skal få best mulig kunnskap om bruk av per-
sonlig verneutstyr og de farer slikt utstyr skal verne mot, skal arbeidsgi-
veren sørge for at arbeidstakeren gis en grundig opplæring og informa-
sjon om utstyrets ulike funksjonelle og vernemessige funksjoner før
utstyret tas i bruk. Slik opplæring og informasjon bør også omfatte
mulige forholdsregler arbeidstaker skal ta hvis det personlige verneut-
styret under bruk ødelegges eller får nedsatt verneeffekt.
Produsentens brukerinformasjon, jf. § 19 i forskrift om konstruk-
sjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523),
har vesentlig betydning for forståelsen av det enkelte personlige ver-
neutstyrs funksjonsområde og verneeffekt. Denne informasjonen skal
være tilgjengelig for arbeidstakeren.
HMS-datablader gir informasjon om bruk av personlig verneutstyr i
tilknytning til vern mot kjemikalier. Bruksanvisninger til maskiner og
annet utstyr kan gi nyttig informasjon om bruk av personlig verne-
utstyr i tilknytning til bruk av slike produkter.
13
Vedlegg A
Eksempler på forhold som bør avklares ved vurdering av bruk/valg av
hensiktsmessig personlig verneutstyr:
Bruk av personlig verneutstyr bør være det siste tiltaket som iverk-
settes for å unngå fare for arbeidstakerens liv og helse, utfra prioritert
vurdering:
• fare fjernes
• fare isoleres
• risikoområde avstenges
• bruk av personlig verneutstyr
Først skal det vurderes om andre metoder kan nyttes for å oppnå til-
strekkelig vern av arbeidstakeren. I mange arbeidssituasjoner er det
imidlertid, på grunn av benyttet arbeidsutstyr, arbeidets art eller lig-
nende, nødvendig at personlig verneutstyr tas i bruk for å oppnå til-
strekkelig sikkerhet.
➼ Er det personlige verneutstyret CE-merket?
➼ Er det personlige verneutstyret velegnet som vern mot den aktuelle
risikoen for farlige påvirkninger?
➼ Er det personlige verneutstyret velegnet til bruk under de rådende
forhold hvor slik risiko vil foreligge?
➼ Gir det personlige verneutstyret tilstrekkelig vern mot den aktuelle
risikoen uten at dette medfører økt risiko for annen farlig påvirk-
ning?
➼ Passer det personlige verneutstyret til brukeren, eller kan det tilpas-
ses brukeren?
➼ Er helsetilstanden til brukeren av det personlige verneutstyret tatt i
betraktning?
➼ Hvilke arbeidsoperasjoner skal utføres?
➼ Hvilke belastninger vil kunne ha påvirkning på brukeren?
• hvor lenge det personlige verneutstyret må brukes
• fysiske belastninger ved utførelse av arbeid
• krav til synsforhold
• hvor nødvendig det er at arbeidstakeren kan kommunisere med
andre
➼ Kan det personlige verneutstyret kombineres med annet personlig
verneutstyr dersom det er nødvendig å bruke flere typer personlig
verneutstyr samtidig?
14
• vil for eksempel bruk av et åndedrettsvern medføre problemer når
det må tilpasses bruk av nødvendig øyevern?
Det er videre viktig at brukeren er innforstått med at det er nødvendig å
bruke personlig verneutstyr, og at brukeren har kjennskap til forhold
som:
– når det personlige verneutstyret skal brukes
– når det personlige verneutstyret skal vedlikeholdes eller repareres
eller om det personlige verneutstyret tillates reparert
– når det personlige verneutstyret skal skiftes ut
– det personlige verneutstyrets bruksbegrensninger
15
Vedlegg B
Eksempler på arbeidsområder hvor bruk av personlig
verneutstyr kan være aktuelt.
Henvisningene til aktuelle arbeidsområder er ikke uttømmende, men gir
eksempler på et utvalg av bruksområder fordelt på de enkelte hovedgrupper av
personlig verneutstyr.
FOT- OG BEINVERN
- arbeid i bygg og anlegg
- arbeid med betong og betongelementer
- veiarbeid
- arbeid i bergrom, gruver og tunneler
- arbeid med fjellsprengning og arbeid med stein, grus og sand
- arbeid i prosessindustri
- arbeid med metall- og trebearbeding
- arbeid innen transport og lager
- arbeid med riving og demontering
- arbeid på skipsverft
- arbeid i avløpsanlegg og kloakk
- arbeid på søppelfyllinger
- arbeid i skog og landbruk
- arbeid på meget varme eller kalde materialer eller underlag
- arbeid i eksplosjonsfarlig atmosfære
- arbeid med kjemikalier
HODEVERN
- arbeid i bygg og anlegg
- arbeid i bergrom, gruver og tunneler
- arbeid med montering og riving av forskaling, bygg, stillaser
og høyere konstruksjoner
- arbeid i prosessindustri
- arbeid med metall- og trebearbeiding
- arbeid i trange rom og sjakter
- arbeid med fjellsprengning og annet sprengningsarbeid
- arbeid med boltepistol
- arbeid på skipsverft
- skogsarbeid
- arbeid med kjemikalier
- arbeid med sprøyting og sprøytemidler
16
- arbeid med sandblåsing og overflatebehandling
- arbeid i lagerlokaler
HUDBESKYTTELSE
- arbeid med kjemikalier og overflatebehandling
- arbeid med vedlikehold og reparasjon
- arbeid i lærvareindustri
- arbeid hvor det anvendes hansker
- utearbeid
HØRSELSVERN
- arbeid med metall- og trebearbeiding
- arbeid i prosess- og foredlingsindustri
- arbeid i grafisk industri
- arbeid med steinbearbeiding og fjellboring
- arbeid med trykkluftutstyr
- arbeid med anleggsmaskiner
- arbeid med boltepistoler og slagverktøy
- arbeid på flyplasser
HÅND- OG ARMVERN
- arbeid med metall- og trebearbeiding, sveising
- arbeid med steinbearbeiding og fjellboring
- arbeid med sandblåsing og overflatebehandling
- arbeid med kjemikalier og etsende stoffer
- arbeid med spøytemidler
- ute- og innearbeid i kulde
- arbeid med eller i nærheten av varme materialer og varmekilder
- arbeid med håndkniv, skjære- og kutteredskap
- arbeid med løfting av skarpkantete materialer
VERN AV HELE KROPPEN
- arbeid hvor det er fare for fall fra høyden
- arbeid på og med stillaser
- arbeid i master
- arbeid i sjakter og kloakker
- arbeid med kjemikalier
- arbeid med påvirkning fra ioniserende stråling
- arbeid som krever synbarhet
- arbeid i sterk kulde
- arbeid i ekstrem varme
- brannslukningsarbeid
17
- arbeid som kan medføre drukningsfare
- dykking
VERN AV DELER AV KROPPEN
- arbeid med metallbearbeiding, sveising
- arbeid i prosessindustri
- arbeid utført med skjære- og kutteredskap
- arbeid med kjemikalier og etsende stoffer
ØYEVERN, kan være aktuelt til bruk i forbindelse med:
- arbeid med metall- og trebearbeiding, sveising
- arbeid i prosessindustri
- arbeid med steinbearbeiding og fjellboring
- arbeid med sandblåsing og overflatebehandling
- arbeid med boltepistoler og slagverktøy
- arbeid med kjemikalier
- arbeid med spøytemidler
- arbeid med laser
- arbeid med påvirkning fra strålevarme
ÅNDEDRETTSVERN
- arbeid med kjemikalier og i gassholdig atmosfære
- arbeid i støvfylt atmosfære
- arbeid med lakkering, sprøytemaling
- arbeid i prosessindustri
- arbeid i avløpsanlegg og kloakk
- arbeid i tanker, sjakter og trange rom
- dykking
KOMBINASJONSVERN (kombinasjoner av enkeltvern som utgjør et helt
sammensatt personlig verneutstyr)
- arbeid med sandblåsing og overflatebehandling
- arbeid med brannslukning
- arbeid i prosessindustri
- arbeid i ekstrem kulde
- arbeid i ioniserende strålingsmiljø
- arbeid i bakteriologisk sykdomsfremkallende miljø
18
19
Vedlegg C Skjemaets inndeling tilpasses den enkelte virksomhets behov.
Utfylles med enkel avkryssing, tallindeling for vurdert risiko e.l.
RISIKOFAKTORER
Eksempel på forenklet skjema
til hjelp for FYSISKE
BRUK/VALG AV MEKANISKE TERMISKE
PERSONLIG VERNEUTSTYR
ELEKTRISITET
Snubling, skliing,
Sprut fra smeltet
sjektiler av faste
takt med skarpe
Kutt, stikk, kon-
metall/smeltet
ved vurdering av kroppsdeler
Fall fra høyde
fall til samme
Splinter, pro-
gjenstander
klemming
Slag, støt,
Varme, ild
Vibrasjon
partikler
masse
Kulde
nivå
utsatt for fare
Hodeskalle
Øye, syn
Tenner
HODET
Ansikt
Luftveier, åndedrett
Øre, hørsel
Hele hodet
KROPPSDELER
Arm
Albue
ØVRE DELER
Hånd
Håndledd
Fingre
Bryst
Mage
MIDTRE DELER
Rygg
Forplantningsorgan
Fot
NEDRE DELER
Ankel
Tær
Bein
Legg
Kne
Hele kroppen
ANNET
Hud
Ikke-ioniserende
STRÅLING
Ioniserende
Virksomhet:
STØY FYSISKE
Røyk, tåke
Arbeidsplass/arbeidsoperasjon:
AEROSOLER
Støv, fibre
Rennende,
stillestående
Sprøyt, sprut
KJEMISKE
VÆSKE
RISIKOFAKTORER
Kontakt med
olje
Flytende miljø,
drukning
GASSER, DAMPER
BIOLOGISKE
Sykdomsfremmende
bakterier, virus,
sopp, parasitter
Utført vurdering, dato/sign.:
21
Arbeidstilsynet
gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet
orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til
nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om.
ARBEIDSTILSYNET For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf. [skjult nummer].
Internettsider: www.arbeidstilsynet.no
Direktoratet for arbeidstilsynet,
Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf. [skjult nummer]
DET LOKALE ARBEIDSTILSYN
Arbeidstilsynet 1. distrikt Arbeidstilsynet 8. distrikt
(Østfold og Akershus) (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn
Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene)
Tlf. [skjult nummer] Faks 69 24 03 10 [navn skjult] allé 5,
Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm Postboks 44, 5803 BERGEN
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 55 59 82 30
Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord
Arbeidstilsynet 2. distrikt E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
(Oslo)
Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Arbeidstilsynet 9. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 22 17 78 10 (Møre og Romsdal og de 6 nordligste
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no kommunene i Sogn og Fjordane)
Daaeskogen,
Arbeidstilsynet 3. distrikt Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND
(Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Tlf. [skjult nummer] Faks 70 17 27 71
Vangsveien 73, 2307 HAMAR Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik,
Tlf. [skjult nummer] Faks 62 53 62 52 Sunndalsøra og Kristiansund N
Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt
(Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros)
Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold Kongens gt. 60,
og Buskerud Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM
[navn skjult] Tlf. [skjult nummer] Faks 73 52 43 24
[navn skjult] Avdelingskontor i Steinkjer
[navn skjult] E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Postadresse:
Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Arbeidstilsynet 11. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 33 37 23 25 (Nordland )
[navn skjult] Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 75 58 32 40
Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og
Arbeidstilsynet 6. distrikt Brønnøysund
(Aust- og Vest-Agder) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
[navn skjult] gate 23-25,
Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Arbeidstilsynet 12. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 38 02 07 62 (Troms, Finnmark og Svalbard)
Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 77 68 71 06
Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta,
Arbeidstilsynet 7. distrikt Finnsnes og Harstad
(Rogaland, Etne og Sveio) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Breidablikkveien 3 b,
Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER
Tlf. [skjult nummer] Faks 51 88 43 51
Avdelingskontor i Haugesund
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.