Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-565-Stoffkartotekforskrifter.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
Utgitt mai 2000
Direktoratet for arbeidstilsynet
Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo
Forskriften er kunngjort i
Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/2000.
Mars 2003
Forskriften § 3 ble endret 10. juli 2002 pga. at Direktoratet for brann- og
eksplosjonsvern 1. januar 2002 ble slått sammen med Produkt- og elektri-
sitetstilsynet og skiftet navn til Direktoratet for brann- og elsikkerhet.
Juli 2005
Endringer av 8. desember 2003 nr. 1458 og 29. juni 2005 er tatt inn i
forskriften. Dette innebærer at §§ 3 og 5 er endret. I § 3 består endringen i at
DBE er erstattet av DSB, men endringen i § 5 kommer som følge av at
forskrift om YL-merking er opphevet fra 1. juli 2005.
Innhold
Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige
stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
Kapittel I Innledende bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
§1 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
§2 Hvem har plikter etter forskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
§3 Tilsynsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
§4 Dispensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Kapittel II Arbeidsgivers plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
§5 Krav om stoffkartotek for helsefarlige stoffer . . . . . . . . . . . . . 5
§6 Stoffkartotekets utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kapittel III Bruk, opplæring, informasjon mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§7 Bruk av opplysningene i stoffkartoteket . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§8 Informasjon og opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
§9 Adgang til stoffkartoteket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Kapittel IV Straff og ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§ 10 Straffebestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§ 11 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kommentarer til forskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
3
Forskrift om oppbygging og bruk av
stoffkartotek for helsefarlige stoffer i
virksomheter (Stoffkartotekforskriften)
Fastsatt 9. mars 2000 av Direktoratet for arbeidstilsynet med hjemmel i lov 4.
februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø §§ 11 nr. 5 og 6, og 14 tredje
ledd og av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (nå Direktoratet for brann-
og elsikkerhet) 14. april 2000 med hjemmel i lov 27. mai 1971 nr. 47 om brann-
farlige varer samt gasser og væsker under trykk § 11A, og lov 14. juni 1974 nr. 39
om eksplosive varer § 11A. (Jf. lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,
eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven) § 27, jf. § 44, jf. delegeringsvedtak av 23. mai
2002 nr. 770 og delegeringsvedtak av 26. juni 2002 nr. 728). Endret 10. juli 2002
nr. 821 og 29. juni 2005.
Kapittel I Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Denne forskriften gjelder virksomheter hvor helsefarlige stoffer,
herunder brann- og eksplosjonsfarlige stoffer og giftig eller helsefarlig
biologisk materiale (heretter kalt helsefarlige stoffer), blir fremstilt, pakket,
brukt eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko.
Forskriften gjelder ikke helsefarlige stoffer som føres gjennom landet
som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de
ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.
§ 2 Hvem har plikter etter forskriften
Arbeidsgiver i virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbe-
varer helsefarlige stoffer, har plikt til å sørge for at bestemmelsene i denne
forskriften følges.
§ 3 Tilsynsmyndighet
Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er
tilsynsmyndigheter i samsvar med de respektive hjemmelslover.
§ 4 Dispensasjon
Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra forskriften når det er verne-
messig forsvarlig.
4
Kapittel II Arbeidsgivers plikter
§ 5 Krav om stoffkartotek for helsefarlige stoffer
Arbeidsgiver skal foreta risikovurdering av alle stoffer som håndteres i
virksomheten, særlig med hensyn til stoffenes helseskadelige egenskaper og
eksponeringsforhold. Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de stoffene
som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virk-
somheten. Stoffkartoteket skal opprettes før stoffene dannes, fremstilles,
pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.
Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inne-
holde følgende informasjon:
Gruppe 1) For farlige kjemikalier som omfattes av forskrift om utarbeidelse
og distribusjon av helse, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier,
skal det foreligge helse, miljø- og sikkerhetsdatablad utarbeidet av produs-
ent/importør/omsetter.
Gruppe 2) For helsefarlige stoffer som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal
det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplys-
ninger:
a) navn
b) sammensetning
c) opplysninger om produsent, importør og/eller omsetter
d) fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper/toksikologiske data
e) risikomomenter
f) forebyggende vernetiltak
g) førstehjelpsbehandling
Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informa-
sjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:
a) navn
b) opplysninger om produsent, importør og/eller omsetter
c) helseskadelige egenskaper/toksikologiske data
d) opplysninger om smittefare
e) risikomomenter
f) forebyggende vernetiltak
g) førstehjelpsbehandling
Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de
opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen
fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.
5
§ 6 Stoffkartotekets utforming
Stoffkartoteket skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke
frem informasjon om det enkelte helsefarlige stoffet.
Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståe-
lig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får
tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i
stoffkartoteket.
Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger
endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å
forebygge helseskader.
Der stoffkartoteket er etablert på et EDB-basert system, skal informa-
sjonen også foreligge i en papirutgave.
Kapittel III Bruk, opplæring, informasjon mv.
§ 7 Bruk av opplysningene i stoffkartoteket
Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å
sikre trygg håndtering og oppbevaring av helsefarlige stoffer i virk-
somheten.
Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller
utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes.
§ 8 Informasjon og opplæring
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får
nødvendig informasjon om og opplæring i bruk av stoffkartoteket før de
begynner med arbeidet. Arbeidstakerne skal informeres om vesentlige endr-
inger som foretas i stoffkartoteket.
§ 9 Adgang til stoffkartoteket
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkar-
toteket med opplysninger om helsefarlige stoffer som de arbeider med eller
kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle data- og
informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.
Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek
som er EDB-basert.
Verneombudet skal ha et eget eksemplar av stoffkartoteket som gjelder
eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette
stoffkartoteket for virksomheten.
6
Kapittel IV Straff og ikrafttredelse
§ 10 Straffebestemmelser
Overtredelse av forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kap. XIV, lov
om brannfarlige varer samt gasser og væsker under trykk mv. kap. 7, lov om
eksplosive varer kap. 10 og straffeloven §§ 48 a og 48 b.
§ 11 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften trer i kraft 1. juli 2000.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. desember 1983 nr. 1829 om
utarbeidelse av produktdatablad for kjemiske stoffer og produkter og
oppbygging av stoffkartotek i virksomheter.
7
Kommentarer til forskriften
Til § 1
Forskriften omfatter alle helsefarlige stoffer, herunder brann- og eksplo-
sjonsfarlige stoffer og biologiske materialer som kan innebære en helsefare
for arbeidstakere ved bruk. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder ikke
ved transport av farlige kjemikalier utenfor virksomhetens område, dette
gjelder både for fly-, jernbane-, sjø- og veitransport.
Helsefarlige stoffer er regulert av arbeidsmiljøloven § 11 og av bl.a. følgende
forskrifter og veiledninger:
– forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, med
utfyllende forskrifter (Elanders Forlag)
– forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhets-
datablad for farlige kjemikalier (HMS-datablad) (best.nr. 548)
– forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske
faktorer (best.nr. 550)
– veiledning om administrative normer for forurensning i arbeids-
atmosfære (best.nr. 361)
– forskrift om aerosolbeholdere, fastsatt av Direktoratet for brann og
eksplosjonsvern (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
1. mars 1996.
Med biologisk materiale menes mikroorganismer, cellekulturer og endo-
parasitter som kan fremkalle infeksjoner, allergier eller giftvirkninger hos
mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike.
Bestemmelsen om miljørettet helsevern i lov om helsetjenestene i
kommunene (kap 4a) omfatter også kjemiske og biologiske miljøfaktorer
som kan ha innvirkning på helsen.
Til § 2
Som arbeidsgiver regnes enhver som har tilsatt arbeidstaker for å utføre
arbeid i sin tjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 4.
I virksomheter innen jord- og skogbruk og innen bygge- og anleggsvirksom-
het som ikke sysselsetter arbeidstakere, stilles det krav til kjemikaliehåndter-
ing i forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk
og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere (best.nr. 462) og i forskrift
om arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen
bygge- og anleggsvirksomhet (best.nr. 466).
8
Til § 4
Dersom dispensasjonssøknaden gjelder forhold som går inn under Direk-
toratet for samfunnssikkerhet og beredskaps ansvarsområde, vil Arbeids-
tilsynet legge frem saken for Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-
skap til avgjørelse.
Til § 5
Det er et krav at arbeidsgiver skal foreta risikovurdering av alle stoffer som
håndteres eller på annen måte forekommer i virksomheten. HMS-datablad
utgjør en viktig del av grunnlaget for risikovurderinger, men det er også
nødvendig å ta hensyn til annen relevant informasjon, slik som informa-
sjonsblad.
Det er alminnelig enighet om at bruk av YL-tall er et praktisk og enkelt verk-
tøy for risikovurderinger, og for å vurdere erstatning av et løsemiddel med
et annet som medfører mindre risiko. Det må understrekes at når man skal
vurdere erstatning av et stoff med et annet, er det nødvendig å ta hensyn til
stoffenes helsefarlige egenskaper. Nærmere informasjon om beregning av
YL-tall finnes i en egen orientering utarbeidet av Direktoratet for arbeidstil-
synet.
Det vises til kommentarene til forskrift om klassifisering, merking mv. av
farlig kjemikalier § 15. Videre vises det til kommentarene til kjemikaliefor-
skriften §§ 6 og 8, samt kommentarene til forskrift om utarbeidelse og distri-
busjon av helse, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier § 4.
Arbeidsgiver må kartlegge hvilke mellomprodukter som kan dannes under
forskjellige prosesser i virksomheten og vurdere helserisikoen ved disse. Dersom
bruk eller forekomst av slike stoffer er av en slik art at det i praksis ikke foreligger
helserisiko, er det ikke nødvendig å ta med informasjon om disse stoffene.
Kartleggingen må sees i sammenheng med forskrift om systematisk helse-, miljø
og sikkerhetsarbeid i virksomheter § 5, annet ledd, pkt. 6 (best.nr. 544).
For prosesser som innebærer varierende grad av luftforurensninger, som
f.eks. bruk av sveiseelektroder, loddetråd o.l., vil det være tilstrekkelig at
helsefaren ved de enkelte forurensningene som dannes under bruk
beskrives i HMS-informasjonen for sveise-elektroden, loddetråden m.m.
Opplysningene om helsefarlige stoffer som omfattes av forskrift om utar-
beidelse og distribusjon av HMS-datablad for farlige kjemikalier (gruppe 1),
finnes i HMS-databladene. I henhold til denne forskriften skal
produsent/importør/omsetter uoppfordret og gratis forsyne kundene med
HMS-datablad ved første gangs levering av et produkt og ved revisjon av
9
HMS-databladet. Arbeidsgiver skal sørge for at de mottatte databladene blir
tatt inn i stoffkartoteket. Det kan være nødvendig for arbeidsgiver å gjøre
tilføyelser i databladet, dersom databladet ikke i tilstrekkelig grad beskriver
den risiko som virksomhetens bruk av stoffet medfører.
Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere at opplysningene i HMS-databladet
fra produsent/importør/omsetter samsvarer med kravene i forskrift om utar-
beidelse og distribusjon av HMS-datablader, og at opplysningene er dekk-
ende ut fra det formålet som stoffene skal brukes til i virksomhetene.
Arbeidsgiver må evt. selv sørge for å skaffe til veie supplerende opplys-
ninger, fortrinnsvis fra produsent/importør/omsetter. Det forventes ikke
at arbeidsgiver skal kunne kontrollere faktiske opplysninger som pH,
LD50-verdier og lignende på databladet.
Opplysningene som kreves om stoffer/materialer som kommer inn under
gruppe 2) eller 3), plikter arbeidsgiver å skaffe til veie. Arbeidsgiver må som
oftest innhente opplysningene fra produsent/importør/omsetter, som etter
arbeidsmiljøloven § 18 er pliktig til å gi slik informasjon om stoffene han
produserer/importerer/omsetter. Arbeidsgiver bør oppgi hvem som er
eksterne kilder til informasjonen som legges inn i stoffkartoteket om det
enkelte stoff/materialet for å sikre kvaliteten på opplysningene.
Eksempler på stoffer som faller inn under gruppe 2, er medisiner til
havbruksnæringen, frisørkjemikalier, sveiseelektroder, loddetråd m.m.
Eksempel på biologisk materiale som går inn under gruppe 3 er blod og
blodprodukter.
Presisering av hva slags opplysninger som kreves for
stoffer/materialer i gruppe 2) eller 3)
Med navn menes stoffets handelsnavn eller annet entydig kjemisk navn.
Under sammensetning bør det gis flest mulig opplysninger om stoffets
omtrentlige sammensetning som dermed gir grunnlag for å gjøre en samlet
vurdering av hvor helsefarlig stoffet er. Innholdsstoffer bør oppgis med
entydig kjemisk navn. Som oftest vil det ikke være nødvendig å oppgi
innholdsstoffer som inngår i stoffet med mindre enn 0,2 % for gasser og 1 %
for øvrige stoffer. Det vil normalt ikke være nødvendig å oppgi noen
mengdeangivelse for brann- og eksplosjonsfarlige stoffer.
Under punktet opplysninger om produsent/importør/omsetter bør navn, adresse
og tlf.nr. til disse oppgis. Tidspunktet for utarbeidelsen av opplysningene
bør også oppgis.
10
Under punktet risikomomenter bør det gis en kort og klar vurdering av den
helsefare/risiko som kan oppstå ved håndteringen av stoffet i virksomheten.
Det skal gis en beskrivelse av de viktigste skadevirkninger på mennesker og
hvilke symptomer som kan oppstå ved normal bruk og ved feilaktig
håndtering av stoffet.
Under punktet forebyggende vernetiltak må ulike vernetiltak beskrives, for
eksempel bruk av nødvendig verneutstyr og tekniske tiltak som for
eksempel ventilasjon, forholdsregler for å hindre aerosol- og støvdannelse
samt tiltak for å forhindre brann.
Innhenting og kvalitetskontroll av opplysningene som kreves under grupp-
ene 1), 2) og 3), bør legges inn som en rutine i virksomhetens systematiske
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplysningene skal foreligge før stoff-
ene/materialene håndteres i virksomheten.
Dersom stoffene/materialene nyttes i så små mengder at det kan sammen-
lignes med et privat årsforbruk og i praksis ikke vil kunne forårsake noen
helserisiko, er det ikke nødvendig å ta med opplysninger om disse i stoffkar-
toteket. Som eksempel kan nevnes produkter som kjøpes i små mengder pr.
år i forbrukerpakning fra detaljhandel.
Dersom arbeidsgiver ikke mottar HMS-datablad fra produsent/importør/
omsetter på forespørsel eller hvis det blant ansatte og arbeidsgiver oppstår
uenighet om et stoff er helsefarlig eller ikke, kan tilsynsetatene kontaktes på
sine områder.
Til § 6
Det kan være nødvendig å gi opplysningene på et annet språk, i tillegg til
norsk, når de aktuelle arbeidstakerne ikke behersker norsk. I slike tilfeller
må denne informasjon gis på et tilgjengelig språk for de aktuelle arbeidstak-
erne. Det forventes ikke at arbeidsgiver nødvendigvis skal oversette data-
bladene ordrett, men at de viktigste opplysningene blir nedfelt i skriftlige
arbeidsinstrukser på et tilgjengelig språk for de aktuelle arbeidstakerne.
Kravet om norsk informasjon kan frafalles når det brukes mindre mengder
av sjeldne stoffer/materialer, og kunnskapsnivået om disse er høyt blant
arbeidstakerne, f.eks. på forskningslaboratorier.
I henhold til § 4 i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad
skal produsent/importør/omsetter ajourføre opplysningene når det fore-
ligger vesentlig ny kunnskap. Den oppdaterte utgaven skal påføres
«Revisjon: (dato)», og leveres gratis til alle som har mottatt helsefarlig stoff i
11
løpet av de foregående 12 måneder. Arbeidsgiver bør etablere rutiner for
oppdatering/ajourføring av stoffkartoteket som en del av det systematiske
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. § 6 i forskrift om systematisk HMS-
arbeid (best.nr. 544).
Til § 7
Etter arbeidsmiljøloven § 11 punkt 1 skal helsefarlige stoffer ikke brukes i
virksomheten dersom de kan erstattes med stoffer som er mindre farlige for
arbeidstakerne.
Ved vurdering av om et stoff skal erstattes med et annet, må både stoffenes
helseskadelige egenskaper og bruksmåter tas i betraktning. Arbeidsgiver må
samarbeide med virksomhetens verne- og helsepersonale ved utarbeidelse
av risikovurderinger.
Opplysningene i stoffkartoteket kan være vanskelig å forstå for noen
arbeidstakere. Arbeidsgiver må da ta ut de opplysningene som er viktige for
å sikre en trygg utførelse av arbeidet, og innarbeide opplysningene i lett-
fattelige arbeidsinstrukser.
Til § 8
Det er viktig at verneombud og arbeidstakere som har til oppgave å lede
eller kontrollere andre, får særskilt opplæring og informasjon om stoffkarto-
teket.
Der stoffkartoteket er etablert på et EDB-basert system, er det særlig viktig at
arbeidstakerne gis nødvendig opplæring i betjening av det tekniske utstyret.
Rutiner for opplæring av arbeidstakerne i bruk av stoffkartoteket skal være
en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. forskrift
om systematisk HMS-arbeid.
Til § 9
Kravet om at arbeidstakerne skal ha lett adgang til stoffkartoteket gjelder
også på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Dette innebærer at arbeids-
giver må sørge for at arbeidstaker har tilgang til stoffkartoteket også på disse
arbeidsplassene. Arbeidsgiver kan for eksempel utstyre arbeidstaker med en
perm som inneholder HMS-datablader og opplysninger om de helsefarlige
stoffene som blir brukt i arbeidsoperasjonen.
Det er en forutsetning for verne- og helsepersonalets arbeid at de har tilgang
12
til virksomhetenes stoffkartotek, og at de holdes orientert om virksomhet-
enes bruk av helsefarlige stoffer, jf. forskrift om verne- og helsepersonale
(best.nr. 518).
13
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemm-
elser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved
konkurs. Ring Arbeidstilsynets svartjeneste dersom du har generelle spørsmål om
ARBEIDSTILSYNET arbeidsmiljø, og her kan kan du også bli satt over til ditt nærmeste region- eller
tilsynskontor.
Svartjenesten: 815 48 222
Internettsider: www.arbeidstilsynet.no
Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Kroghs gate 10,
Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo, tlf. [skjult nummer]
ARBEIDSTILSYNETS REGIONER
Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet Midt-Norge
Stenersgt. 1D, Regionkontor i Trondheim.
Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Kongens gt. 60,
Tlf. [skjult nummer] Faks 22 17 78 10 Postboks 4368 Hospitalsløkkan,
7417 TRONDHEIM
Arbeidstilsynet Akershus og Østfold Tlf. [skjult nummer] Faks: 73 52 43 24
Regionkontor i Moss. Tilsynskontorer i Ålesund og Kristiansund.
Dronningens gt. 1,
Postboks 386, 1502 MOSS Arbeidstilsynet Nord-Norge
Tlf. [skjult nummer] Faks 69 24 03 10 Regionkontor i Finnsnes
Tilsynskontor i Lillestrøm. Postboks 343, 9305 FINNSNES
Tfl. 815 48 222 Faks: 77 68 71 06
[navn skjult] Tilsynskontorer i Tromsø, Bodø,
Regionkontor på Hamar. Alta, Sortland og Mosjøen.
Vangsveien 73, 2307 HAMAR
Tlf. [skjult nummer] Faks 62 53 62 52
Tilsynskontorer i Drammen, Gjøvik og Følgende kontorstedene opphører
Lillehammer innen utgangen av 2006:
Ski, Kongsvinger, Otta, Tynset, Arendal, Lyngdal,
[navn skjult] Stord, Voss, Steinkjer, Nordfjordeid, Brønnøysund,
Regionkontor i Skien. Mo i Rana, Narvik, Harstad og Vadsø.
Postboks 2303 Postterminalen
3103 Tønsberg Imidlertid vil det også etter 2006 inntil videre være
Tlf. [skjult nummer] Faks 33 37 23 25 medarbeidere på plass i Mo i Rana, Brønnøysund,
Tilsynskontorer i Tønsberg og Kristiansand. Narvik, Harstad, Vadsø og Steinkjer.
Arbeidstilsynet Vestlandet
Regionkontor i Bergen.
[navn skjult] allé 5,
Postboks 44, 5803 BERGEN
Tlf. [skjult nummer] Faks: 55 59 82 30
Tilsynskontorer i Stavanger, Haugesund
og Førde.
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.