Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-555-Bruk-av-arbeidsutstyr.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
best.nr. 555
FORSKRIFT
Forskrift til
arbeidsmiljøloven
fastsatt ved
kgl.res. 26. juni 1998, nr. 608
Sist endret
13. september 2004.
Bruk av
arbeidsutstyr
ARBEIDSTILSYNET
Utgitt juli 1998
Direktoratet for arbeidstilsynet
Postboks 8103 Dep., 0032 Oslo
September 1998
Det er foretatt rettelser i kommentarene.
Februar 2000
Endringer i forskriften av 25. november 1999 er tatt inn
i publikasjonen. Kommentarene er endret.
Februar 2001
Endringer i forskriften av 14. desember 2000 er tatt inn
i publikasjonen (§§ 51 og 59 er endret).
Januar 2002
§ 16 om aldersbegrensninger oppheves fra 1. januar 2002
av forskrift av 21.06.2001 nr. 1119 om endring i forskrift om arbeid av barn og
ungdom av 30.04.1998 nr. 551.
Februar 2003
Forskriften § 1 er endret (endring av 14. november 2002 nr. 1631), og forskriften
er dermed for en stor del gjort gjeldende for Svalbard.
Oktober 2003
Kommentarene er gjennomgående revidert
November 2004
Forskriftsendringer av 6. juli 2004 nr. 1120 og 13. september 2004 nr. 1291 er
tatt inn i publikasjonen. Forskriften § 2 fjerde ledd er endret, og det er føyd til et
nytt kapittel VII A om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden.
Endringene trådte i kraft 19. juli 2004 og 13. september 2004.
2
Innhold
Forord ................................................................................................. 6
Forskrift om bruk av arbeidsutstyr ................................................. 8
Kapittel I Innledende bestemmelser .................................................. 8
§ 1 Virkeområde.............................................................................. 8
§ 2 Definisjoner .............................................................................. 8
§ 3 Straffebestemmelser ..................................................................10
§ 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser ................................ 10
Kapittel II Alminnelige bestemmelser ................................................ 10
§ 5 Hvem forskriften retter seg mot .............................................. 10
§ 6 Dispensasjon ............................................................................ 11
§ 7 Alminnelige plikter for arbeidsgiver........................................ 11
§ 8 Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr .......................... 11
§ 9 Informasjon til arbeidstakere .................................................. 12
§ 10 Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere................ 12
§ 11 Arbeidstakernes medvirkning ................................................ 12
Kapittel III Alminnelige bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr mv. ..13
§ 12 Bruk, plassering og oppstilling .............................................. 13
§ 13 Ergonomi på arbeidsplassen .................................................. 13
§ 14 Kontroll av arbeidsutstyret .................................................... 13
§ 15 Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk ............ 14
§ 16 *
Kapittel IV Tekniske krav til arbeidsutstyr ........................................ 14
§ 17 Betjeningsinnretninger og styresystem .................................. 14
§ 18 Start og stopp .......................................................................... 15
§ 19 Nødstopp ................................................................................ 15
§ 20 Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut ...................... 15
§ 21 Stabilisering ............................................................................ 15
§ 22 Fare for brudd i arbeidsutstyr ................................................ 16
§ 23 Fare i forbindelse med bevegelige deler ................................ 16
§ 24 Belysning ................................................................................ 16
§ 25 Farlige temperaturer................................................................ 16
§ 26 Varslingsinnretninger ............................................................ 16
* Opphevet 3
§ 27 Vedlikehold........................................................................... 16
§ 28 Utkobling av energikilder..................................................... 17
§ 29 Merking................................................................................. 17
§ 30 Sikker atkomst ...................................................................... 17
§ 31 Fare for brann og utslipp av stoff......................................... 17
§ 32 Eksplosjonsfare ..................................................................... 17
§ 33 Elektrisk fare ......................................................................... 18
Kapittel V Tekniske krav til mobilt arbeidsutstyr ............................ 18
§ 34 Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr........................................ 18
§ 35 Blokkering av drivenheter .................................................... 18
§ 36 Kraftoverføringer .................................................................. 18
§ 37 Farer ved velting ................................................................... 18
§ 38 Farer ved motordrevet arbeidsutstyr .................................... 19
Kapittel VI Tekniske krav til arbeidsutstyr til løfting av last........... 20
§ 39 Styrke og stabilitet ................................................................ 20
§ 40 Merking................................................................................. 20
§ 41 Ukontrollerte bevegelser....................................................... 20
§ 42 Tilleggskrav til utstyr for løfting eller flytting av
arbeidstakere ......................................................................... 20
Kapittel VII Spesielle bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr ....... 21
§ 43 Bruk av alle typer arbeidsutstyr............................................ 21
§ 44 Bruk av mobilt arbeidsutstyr ................................................ 21
§ 45 Bruk av arbeidsutstyr til løfting av last ................................ 22
§ 46 Bruk av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt
(fritt hengende last) .............................................................. 23
Kapittel VII A Bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden .. 24
§ 46 A Alminnelige bestemmelser ............................................... 24
§ 46 B Bruk av stiger .................................................................... 25
§ 46 C Bruk av stillaser ................................................................ 27
§ 46 D Bruk av tau som atkomstvei
og for å innta arbeidsstillinger ........................................ 32
Kapittel VIII Sikkerhetsopplæring.................................................... 33
§ 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ........................ 33
§ 48 Arbeidsutstyr underlagt dokumentert
sikkerhetsopplæring.............................................................. 34
4
§ 49 Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhets-
opplæring.............................................................................. 34
§ 50 Krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhets-
opplæring.............................................................................. 35
§ 51 Krav til sertifiseringsorgan.................................................... 35
§ 52 Kompetansebevis .................................................................. 36
Kapittel IX Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret........................... 37
§ 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll .................. 37
§ 54 Sakkyndig kontroll ............................................................... 37
§ 55 Tidspunkt for periodisk sakkyndig kontroll......................... 38
§ 56 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved
montering eller oppstilling .................................................. 38
§ 57 Dokumentasjon av sakkyndig kontroll................................ 39
§ 58 Krav til sakkyndig virksomhet ............................................ 39
§ 59 Krav til sertifiseringsorgan.................................................... 40
Kommentarer til forskriften ......................................................... 41
Oversikt over andre aktuelle forskrifter ..................................... 72
5
Forord
Forskriften er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven og gjelder alle
virksomheter i fastlands-Norge, også enmannsvirksomheter. Den er
tilpasset direktiv om minimumskrav til sikkerhet og helse ved
arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeid 89/655/EØF (2. særdi-
rektiv i henhold til artikkel 16 nr.1 i direktiv 89/391/EØF), direktiv
95/63/EF om tillegg og endring av direktiv 89/655/EØF (endring
25. november 1999) og direktiv 2001/45/EF. Forskriften er også til-
passet direktiv om godkjenning av yrkeskompetansegivende utdan-
ning 92/51/EØF.
Formålet med forskriften er å fastsette krav til sikkerhet og helse
ved arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeidet. Erfaringen tilsier
at hoveddelen av ulykker i forbindelse med bruk av arbeidsutstyr
skyldes måten arbeidsutstyret brukes på, og ikke feil ved konstruk-
sjon og bygging av arbeidsutstyret. Kravene gjelder bruk av alle for-
mer for arbeidsutstyr, som i denne forskriften er et vidt spekter av
produkter som maskiner, beholdere, verktøy og ethvert teknisk hjel-
pemiddel eller gjenstand som brukes ved fremstilling av et produkt
eller for å utføre et arbeid, se forskriftens definisjon av arbeidsutstyr.
Kravene gjelder alle aktiviteter som involverer arbeidsutstyr, og det
stilles også krav til iverksetting av tiltak mot enhver fare forbundet
med bruken, uavhengig om den har en fysisk, kjemisk eller annen
årsak. De fleste av forskriftens krav har tidligere vært nedfelt i spesi-
alforskrifter. Dette betyr at godt egnede og godt vedlikeholdte tek-
niske innretninger og arbeidsutstyr som virksomhetene allerede har,
vil være i en slik stand at de med relativt liten innsats vil kunne opp-
fylle forskriftens krav. Eldre utstyr som ikke har blitt vedlikeholdt og
passet i forhold til gjeldende bestemmelser, vil normalt trenge å bli
oppgradert for å møte de tekniske kravene i denne forskriften.
Forskriften retter seg mot arbeidsgiver, enmannsvirksomhet og
mot den som i henhold til krav i forskriften driver sikkerhetsopplæ-
ring og sakkyndig kontroll. Den setter også krav til sertifiseringsorgan
om at de skal dokumentere sin kompetanse.
Forskriften er i hovedsak bygget opp med funksjonskrav. Dette
innebærer en viss frihet til valg av arbeidsmetoder og tekniske løs-
ninger. En viktig konsekvens av dette er at arbeidsgiver må foreta en
fullstendig risikovurdering av arbeidet som skal gjennomføres, jf. for-
skrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkon-
trollforskriften) § 5 nr. 6 som krever at risikovurdering skal doku-
6
menteres skriftlig. Det forutsettes at vurderingene og gjennomføring
av nødvendig forebyggende tiltak skjer i samarbeid med verneombud
og eventuelt med verne- og helsepersonale.
Forskriften setter krav om at arbeidsgiver kun skal stille til rådig-
het for arbeidstakerne i virksomheten arbeidsutstyr som oppfyller de
bestemmelser som til enhver tid gjelder for arbeidsutstyret. Dette
gjelder også arbeidsutstyr som skal ha CE-merking og samsvarserklæ-
ring som viser hvilke direktiv som er oppfylt. Arbeidsgiver er pliktig
til sørge for at arbeidsutstyrets tekniske krav ivaretas under bruken.
Spesielt for maskiner som omfattes av maskinforskriften, er at det er
de tekniske kravene i vedlegg I i maskinforskriften (best.nr. 522) som
skal gjennomføres, ikke de tekniske kravene i denne forskriften.
Arbeidsutstyr som ikke omfattes av maskinforskriften, skal oppfylle
kravene i kapitlene IV, V og VI i denne forskriften.
EF-direktivet om bruk av arbeidsutstyr setter minstekrav. Denne
forskriften har flere krav som går lenger enn direktivets minstekrav.
Dispensasjon fra krav i forskriften kan bare gis dersom forskriftskra-
vene går ut over direktivets minstekrav.
Forskriften forutsetter etablering av sertifiseringsorgan som skal
sertifisere virksomheter som skal drive sikkerhetsopplæring og særlig
sakkyndig kontroll. Sertifiseringsorganet utpekes av Direktoratet for
arbeidstilsynet.
I tillegg til tilsynsvirksomheten på arbeidsplassen vil arbeidstil-
synet føre tilsyn med opplæringen, den sakkyndig kontrollen og ser-
tifiseringen av de virksomhetene som driver opplæring og sakkyndig
kontroll. Hvis mangler ved opplæringen eller sakkyndig kontroll mv.
blir avdekket, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette blir rettet.
Forskrift av 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr er
kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 11/1998. Forskriftsendring av
25. november 1999 nr. 1500 er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr.
32/1999. Forskriftsendring av 14. desember 2000 nr. 1421 er kunn-
gjort i Norsk Lovtidend avd. I nr. 33/2000. Forskriftsendring av
21. juni 2001 nr. 1119 er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. I nr.
11/2001. Forskriftsendring av 14. november 2002 er kunngjort i
Norsk Lovtidend avd. I nr. 18/2002. Forskriftsendring av 6. juli 2004
nr. 1120 er kunngjort i Norsk Lovtidend avd. 1 nr. 11/2004 For-
skriftsendring av 13. september 2004 nr. 1291 er kunngjort i Norsk
Lovtidend avd. 1 nr. 13/2004.
7
Forskrift om bruk av arbeidsutstyr
Fastsatt ved kgl.res. 26. juni 1998 med hjemmel i lov av 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. § 2 nr. 5 og nr. 7, § 7 nr. 3, § 9
nr. 2, § 12 nr. 5 og § 14 siste ledd. Gjennomfører EØS-avtalen vedlegg 2,
kap. XVIII A nr. 10 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse
med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (direktiv 89/655/EØF,
direktiv 95/63/EF og direktiv 2001/45/EF) og EØS-avtalen vedlegg 2, kap.
VII om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende
utdanning (direktiv 92/51/EØF). Endret 25. november 1999 nr. 1500,
14. desember 2000 nr. 1421, 21. juni 2001 nr. 1119, 14. november 2002
nr. 1631, 6. juli 2004 nr. 1120 og 13. september 2004 nr. 1291.
Kapittel I Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder bruk av arbeidsutstyr som definert i § 2, og
opplæring, sakkyndig kontroll og sertifisering.
Bestemmelsene i § 14 siste ledd, kapittel VIII Sikkerhetsopplæ-
ring og kapittel IX Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret gjelder ikke
for Svalbard.
§ 2 Definisjoner
Med arbeidsutstyr1 menes tekniske innretninger o.l. som maski-
ner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinn-
retninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjen-
stand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av
arbeid.
Med arbeidsutstyr på bergingsvogn menes forankrings- og stabi-
liseringsinnretninger, trekkenhet med vinsj og tilbehør, løftebom med
festeinnretning for transport av kjøretøy eller bergingsobjekt mv.
Med arbeidsutstyr for løfting av last menes en maskin som er
konstruert for løfte- og senkeoperasjoner.
Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som
igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk,
overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold.2
Med bergingsvogn menes kjøretøy med påbygd vinsj, løfte-
eller påkjøringsinnretning som er beregnet for å trekke og/eller trans-
portere havarerte kjøretøy o.l.
8
Med boltpistol menes en håndholdt maskin hvor en eksplode-
rende patron brukes for å skyte spiker, bolter og lignende festeele-
menter inn i et materiale.
Med faresone menes ethvert område inne i eller rundt et arbeids-
utstyr hvor en person er utsatt for fare for skade på liv eller helse.
Med hengestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform
som beveger seg fritt opphengt i tau.
Med klatrestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform
som beveger seg vertikalt i styrte føringer.
Med kompetansebevis forstås ethvert kvalifikasjonsbevis
utstedt av en EØS-stat, på grunnlag av en vurdering av personlige
egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndig-
het, utpekt i samsvar med en EØS-medlemsstats lover og forskrifter,
anser som meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nød-
vendig med dokumentasjon på forutgående utdanning.
Med løfte- og stablevogn for gods menes gaffeltruck og lig-
nende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flyt-
ting og stabling.3
Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som brukes
mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på
lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeids-
utstyret for løfting av last.
Med masseforflyttingsmaskin menes en motordrevet maskin
som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand,
stein osv., som f. eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dum-
per, skraper, gravelaster.4
Med mobilt arbeidsutstyr menes tekniske innretninger som
beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift.
Med operatør menes den som har til oppgave å bruke arbeids-
utstyret.
Med personløfter menes arbeidsutstyr med arbeidsplattform
eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og
som styres fra plattformen eller kurven.
Med spikerpistol menes en håndholdt maskin som ved hjelp av
elektrisitet, trykkluft, gass eller fjærer driver spiker, kramper, stifter
o.l. inn i et materiale.
Med utsatt arbeidstaker menes enhver som oppholder seg i
faresonen.
Med væskestråleutstyr menes innretninger hvor væske, væske
og damp eller væske og slipemidler, under trykk, sendes ut i fri stråle
9
gjennom dyse eller rør.
§ 3 Straffebestemmelser
Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven
kap. XIV og straffeloven § 48 a og § 48 b.
§ 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Denne forskriften trer i kraft straks.5 Endringene fastsatt 25.
november 1999 av Direktoratet for arbeidstilsynet trer i kraft 1.
januar 2000.
Fram til og med 31. desember 2000 kan det legges fram doku-
mentasjon i henhold til bestemmelsene i kapittel VIII og IX i denne
forskrift, eller bestemmelsene i:
a) forskrifter om løfteinnretninger og løfteredskap av 7. mars
1974 nr. 1 § 2, § 3, kapittel VIII, kapittel XI og § 52 første ledd
b) forskrifter for truck og truckkjøring av 18. april 1974 nr. 9087
punkt 24 og punkt 27.3
c) forskrifter om gravemaskiner av 13. juni 1980 nr. 6 kapittel
12 og kapittel 13
d) forskrifter om masseforflyttingsmaskiner av 18. juni 1982 nr.
1656 kapittel X og kapittel XII.
Bestemmelsene i bokstavene a), b), c) og d) ovenfor oppheves fra
og med 1. januar 2001.
For landbruket trer bestemmelsene i kapittel VIII om sikkerhets-
opplæring i kraft 1. januar 2002.
For arbeidsutstyr som ved ikrafttreden av denne forskrift allerede
er i bruk i virksomheten, skal de tekniske kravene i § 37 fjerde ledd
og femte ledd bokstav d) og § 38 første ledd bokstavene b) og d) være
oppfylt innen 5. desember 2002.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette endringer i denne
forskrift.
Kapittel II Alminnelige bestemmelser
§ 5 Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiver6 og virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker
skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres.
Det samme gjelder for virksomhet som driver sikkerhetsopplæring og
10
sakkyndig kontroll med hensyn til bestemmelsene i henholdsvis
kapittel VIII og kapittel IX.
§ 6 Dispensasjon
Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra denne forskriften hvis
forskriftens krav til sikkerhet ikke svekkes og det ellers er forsvarlig ut
fra hensynet til de belastninger arbeidstakerne kan bli utsatt for. Dis-
pensasjoner må ikke stride mot EØS-avtalen.7
§ 7 Alminnelige plikter for arbeidsgiver
Arbeidsgiver skal påse at arbeidsutstyr som skal brukes, er kon-
struert og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv
og helse ved bruken av dem, herunder ulykker, belastningsskader og
påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt m.m.
For å sikre arbeidstakernes liv og helse skal arbeidsgiver ved valg
av arbeidsutstyr ta hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte
arbeidsplass, arbeidets særpreg og de farer som kan oppstå ved bru-
ken. Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de
forhold som det er beregnet for.
Arbeidsgiveren skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak
for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne
egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet. Arbeidsutstyret skal
kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører
arbeidet. Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med min-
dre de er konstruert og bygget for det.
Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidsutstyr kan brukes
uten fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren treffe tiltak for
å begrense farene mest mulig.8
§ 8 Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr
Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som
er i samsvar med:
a) denne forskrift
b) de tekniske kravene i forskrift om maskiner fastsatt ved
kgl.res. 19. august 1994, vedlegg I, for maskiner og sikker-
hetskomponenter som går under forskrift om maskiner9
c) bestemmelsene i andre forskrifter som gjelder for det aktu-
elle arbeidsutstyret.10
Arbeidsutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedli-
11
kehold og kontroll slik at det er i samsvar med bestemmelsene oven-
for.11
§ 9 Informasjon til arbeidstakere
Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon
om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å
arbeide med.12
Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får infor-
masjon om:
a) bruken av arbeidsutstyr
b) farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
c) de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med
bruk av arbeidsutstyret.
Arbeidstakerne skal gjøres kjent med:
a) farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret
b) farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten
c) farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.
Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte
arbeidstakere.
§ 10 Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere
Arbeidsgiveren skal sørge for at:
a) arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret,
får nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i sikker bruk
og i å beherske de farene som bruken kan medføre
b) arbeidstakere som skal drive vedlikeholdsarbeid, jf. § 15
punkt b) i denne forskrift, får nødvendig spesialopplæring. 13
§ 11 Arbeidstakernes medvirkning
Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av
nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres
verneombud, eventuelt med deres tillitsvalgte hvis verneombud ikke
finnes.14
12
Kapittel III Alminnelige bestemmelser om bruk
av arbeidsutstyr mv.
§ 12 Bruk, plassering og oppstilling
Arbeidsutstyr skal plasseres og oppstilles fullt betryggende med
hensyn til omgivelsene. Plasseringen og oppstillingsmåten skal ikke
være til hinder for bruken eller annet arbeid ved arbeidsutstyret.
Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og
uten uheldige belastninger.
Fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr skal være
slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller
vibrasjoner.
Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme,
kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kje-
mikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.
Når forbrenningsmotorer brukes innendørs, skal det iverksettes
nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne utsettes for foruren-
sing fra motoren.15
§ 13 Ergonomi på arbeidsplassen
Arbeidsgiveren skal legge ergonomiske prinsipper til grunn når
det gjelder arbeidsstillinger og tilpassing til arbeidsplassen ved bruk
av arbeidsutstyr. 16
§ 14 Kontroll av arbeidsutstyret
Når det er nødvending, skal det utarbeides rutiner for kontroll
før bruk.
Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvil-
kår, skal arbeidsgiver påse at det foretas kontroll før det tas i bruk før-
ste gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny
anleggsplass eller et nytt arbeidssted. Kontrollen skal være foretatt av
kvalifiserte personer for å sikre at arbeidsutstyret er riktig installert og
virker etter hensikten.
Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeids-
utstyret utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan
føre til farlige situasjoner. Periodisk kontroll skal utføres av kvalifi-
serte personer for å sikre at helse- og sikkerhetsvilkårene oppretthol-
des, og at forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.17.
13
Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumen-
tasjon for den siste kontrollen medfølge.
For arbeidsutstyr som nevnt i § 53 i denne forskrift skal arbeids-
giver sørge for sakkyndig kontroll i henhold til bestemmelsene i kapi-
tel IX i denne forskrift.
§ 15 Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk
Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade
på liv og helse, skal arbeidsgiveren sørge for å utferdige skriftlig
arbeidsinstruks og treffe nødvendige tiltak for å sikre at:
a) bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har
fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødven-
dig opplæring
b) de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller
vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid
c) arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom fei-
len, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.18
§ 16 (Opphevet fra 1. januar 2002 av forskrift av 21.06.2001 nr. 1119
om endring i forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30.04.1998
nr. 551.)
Kapittel IV Tekniske krav til arbeidsutstyr
§ 17 Betjeningsinnretninger og styresystem
Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare,
gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre
uheldige belastninger ved bruken. 19
Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig
merket.
Betjeningsinnretninger skal plasseres utenfor faresonen, med
mindre spesielle forhold gjør det nødvendig å plassere dem innenfor.
Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.
Det skal iverksettes tiltak slik at feil ved og utilsiktet påvirkning
av betjeningsinnretninger ikke skal kunne medføre fare.
Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne for-
sikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er
mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller syn-
lig varselsignal.20
Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare for-
14
årsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.
Styresystemene skal være sikre og det skal iverksettes tiltak slik
at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører
fare.21
§ 18 Start og stopp
Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en
betjeningsinnretning som er beregnet for det.
Det samme skal gjelde ved:
- ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen
- styring av en vesentlig endring i driftsforholdene f.eks. has-
tighet, trykk osv.
med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare
for utsatte arbeidstakere.
Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsut-
styr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en
del av den normale arbeidsoperasjonen.
Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning
som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.
Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning
som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik
at arbeidsutstyret er sikkert.
Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når
arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitil-
førselen til disse drivinnretningene være avbrutt.
§ 19 Nødstopp
Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp,
avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor
lang tid det normalt tar å stanse det.22
§ 20 Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut
Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstan-
der eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikker-
hetsinnretninger som gir vern i forhold til den fare det gjelder.
§ 21 Stabilisering
Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr
stabiliseres ved fastspenning eller lignende.
15
§ 22 Fare for brudd i arbeidsutstyr
Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsut-
styret eller deler av det, slik at splinter og løse deler kan medføre fare
for arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal det iverksettes egnede ver-
netiltak.
§ 23 Fare i forbindelse med bevegelige deler
Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på
grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal
arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hin-
drer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes beve-
gelse før det gis adgang til faresonene.
Verneinnretninger skal:
- ha en robust konstruksjon
- ikke forårsake noen ekstra fare
- ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon
- være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
- ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsopera-
sjon mer enn nødvendig
- ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering,
skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal begrenses
til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig,
uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.
§ 24 Belysning
De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlike-
holdes, skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres forsvarlig.
§ 25 Farlige temperaturer
Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal
om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere
berører eller kommer for nær disse delene.
§ 26 Varslingsinnretninger
Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, enty-
dige, lette å oppfatte og forstå.
§ 27 Vedlikehold
Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.
16
Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholds-
arbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet.
Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å
få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbei-
det utenfor faresonene.
Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal
denne holdes oppdatert.
§ 28 Utkobling av energikilder
Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innret-
ninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først
kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.
§ 29 Merking
Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og
opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes aner-
kjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det
brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.
§ 30 Sikker atkomst
Arbeidstakere skal ha sikker atkomst til arbeidsområdet og
kunne oppholde seg der i full sikkerhet for å utføre nødvendig kon-
troll, produksjons-, justerings- og vedlikeholdsarbeid.
§ 31 Fare for brann og utslipp av stoff
Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet
mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot
utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres,
brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering
fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsam-
lings- og/eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.
§ 32 Eksplosjonsfare
Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås,
enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir
produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.
17
§ 33 Elektrisk fare
Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte
arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet.
Kapittel V Tekniske krav til mobilt arbeidsutstyr
§ 34 Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr
Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår
fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret.
Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli
fanget av hjul eller belter.
§ 35 Blokkering av drivenheter
Arbeidsutstyr som kobles til eller trekkes av et mobilt arbeidsut-
styr, skal være utført eller innrettet slik at kraftoverføringen brytes
eller begrenses ved blokkering eller fastkiling i kraftoverføringen eller
arbeidsutstyret, dersom blokkering eller fastkiling kan medføre fare.
Dersom slik blokkering ikke kan unngås, skal egnede tiltak iverk-
settes for å unngå skadelige virkninger for arbeidstakerne.
§ 36 Kraftoverføringer
Dersom deler av kraftoverføringsakslen mellom forskjellige
enheter av mobilt arbeidsutstyr kan tilsøles eller skades under sleping
på bakken, skal arbeidsutstyret være utstyrt med oppheng for kraft-
overføringsakslen.
§ 37 Farer ved velting
Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere, som kan velte under de
faktiske bruksforhold, skal ha:
a) enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter
mer enn en kvart omdreining, eller
b) en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren
og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, der-
som veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdrei-
ning, eller
c) en annen innretning med tilsvarende virkning.
Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsut-
styret.
18
Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert
under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.
Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på
arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret
og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for
disse arbeidstakerne.
Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeids-
takere, skal ha:
a) en konstruksjon som hindrer velt, eller
b) et veltesikkert vern, eller
c) en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig kla-
ring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom
løfte- og stablevognen velter, eller
d) en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førerse-
tet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og
deler av løfte- og stablevognen ved velt.23
§ 38 Farer ved motordrevet arbeidsutstyr
Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan
utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:
a) Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
b) Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en
kollisjon til et minimum, dersom flere enn ett skinnegående
utstyr er i bevegelse samtidig.
c) Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utsty-
ret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det fin-
nes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett til-
gjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system
for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hoved-
bremseinnretningen.
d) Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at
arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres
egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
e) Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke ste-
der skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er til-
passet det arbeidet som skal utføres.
f) Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv
eller med hensyn til det som slepes og/eller transporteres, og
som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med
19
egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen
rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
g) Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det
beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
h) Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold
kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller
fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med min-
dre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer
faren for påkjøring og fastklemming.
Kapittel VI Tekniske krav til arbeidsutstyr til
løfting av last24
§ 39 Styrke og stabilitet
Fast installert arbeidsutstyr til løfting av last og dets oppheng og
forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som
det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet.
§ 40 Merking
Arbeidsutstyr til løfting av last skal være tydelig merket med
angivelse av den største arbeidsbelastningen og eventuelt være for-
synt med en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver
enkelt løfteposisjon.
Løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det
skal brukes på en sikker måte.
Arbeidsutstyr som ved en feil kan bli brukt til løfting av perso-
ner, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med
forbud mot personløft.
§ 41 Ukontrollerte bevegelser
Arbeidsutstyr for løfting av last skal være slik montert at arbeids-
takerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeids-
takere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller
faller fritt.
§ 42 Tilleggskrav til utstyr for løfting eller flytting av arbeids-
takere
Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være
20
utført slik at:
a) egnede innretninger hindrer plattformen o.l. å falle ned
b) arbeidstakeren selv ikke kan falle ned fra plattformen
c) arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes,
særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander
d) arbeidstakeren ikke utsettes for fare, og kan frigjøres fra platt-
formen i tilfelle utilsiktet driftsstans.
Dersom innretningene nevnt i bokstav a) i denne paragraf ikke
gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og
høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra
tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver
bruk. 25
Kapittel VII Spesielle bestemmelser om bruk av
arbeidsutstyr
Bestemmelsene i dette kapittelet kommer til anvendelse når
faren det gjelder forekommer i forbindelse med bruken av arbeidsut-
styret.
§ 43 Bruk av alle typer arbeidsutstyr
1. Arbeidsutstyr skal installeres, plasseres og brukes på en slik
måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bru-
ker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere. Dette kan f.eks.
gjøres ved å sikre at det er tilstrekkelig rom mellom arbeids-
utstyrets bevegelige deler og faste eller bevegelige deler i
omgivelsene, og at alle former for energi eller produkter og
stoffer som brukes eller produseres, kan tilføres og/eller fjer-
nes på en sikker måte.
2. Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under
sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt
av produsenten overholdes.
3. Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med
bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede tiltak
mot virkningene av lynet.
§ 44 Bruk av mobilt arbeidsutstyr
1. Dersom mobilt arbeidsutstyr er i bevegelse i et arbeidsom-
21
råde, skal passende trafikkregler utarbeides og overholdes.
2. Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hin-
dre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til
motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres
riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverk-
settes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.
3. Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med
egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til
dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under
forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.
4. Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke bru-
kes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes
tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke
utsettes for skade på liv og helse. 26
§ 45 Bruk av arbeidsutstyr til løfting av last
1. Arbeidsutstyr som er beregnet på å løfte last, og som er
mobilt eller som kan demonteres, skal brukes på en slik måte
at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret ved bruk under alle for-
hold som kan forutses. Det skal tas hensyn til underlagets
art.
2. Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en
plattform som er beregnet for dette formål. Når arbeidstakere
befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal
betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren
på plattformen skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmid-
del til disposisjon. Arbeidstakere som løftes, skal kunne eva-
kueres på en sikker måte. 27
3. Det skal iverksettes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke
kommer under hengende last. Dersom dette likevel er nød-
vendig for utførelsen av arbeidet, skal det gjøres tiltak for å
sikre arbeidstakerne mot skade.
4. Løfteredskap skal velges slik at det står i forhold til den last
som skal håndteres, og til gripepunkter, løfteøye og værfor-
holdene, samt at det må tas hensyn til metoden for strop-
ping og anhukning. Sammenstillinger av løfteredskap skal
være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredska-
pets egenskaper, dersom løfteredskapene ikke demonteres
etter bruk.
22
5. Løfteredskap skal lagres på en måte som sikrer at det ikke
skades eller forringes.
§ 46 Bruk av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt
(fritt hengende last)
1. Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av
last som ikke er styrt, er installert eller montert på et arbeids-
sted på en slik måte at deres aksjonsradier overlapper hver-
andre, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at lastene
og/eller deler av enhetenes arbeidsutstyr for løfting av last
støter sammen.
2. Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av last som
ikke er styrt, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret vel-
ter, ruller rundt eller eventuelt flytter seg eller glir. Arbeidsgi-
ver skal sørge for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig.
3. Dersom en operatør av arbeidsutstyr for løfting av last som
ikke er styrt, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr,
kan se lasten hele veien, skal en person med kompetanse for
oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede
ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre
sammenstøt med last som kan sette arbeidstakere i fare.
4. Arbeidet skal være organisert slik at det kan utføres fullt for-
svarlig når arbeidstaker fester eller frigjør lasten for hånd,
særlig når arbeidstakeren styrer arbeidsoperasjonen enten
direkte eller indirekte.
5. Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes
nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og
sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig av to
eller flere enheter av arbeidsutstyr for løfting, og lasten ikke
er styrt, skal det fastlegges og brukes rutiner for å sikre at ope-
ratørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
6. Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er
styrt, ikke kan holde lasten i tilfelle helt eller delvis brudd i
strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at
arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer.
Hengende last må ikke forlates uten overvåking, med mindre
adgangen til faresonen er hindret og lasten er sikkert opp-
hengt og festet.
7. Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av last
23
som ikke er styrt, skal opphøre når værforholdene er slik at
utstyret ikke lenger kan brukes på en sikker måte. For å
unngå fare for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige
vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.
Kapittel VII A Bruk av arbeidsutstyr til midler-
tidig arbeid i høyden
§ 46 A Alminnelige bestemmelser
1. Valg av arbeidsutstyr
Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under egnede
ergonomiske forhold fra en egnet overflate. Dersom dette ikke
er mulig skal arbeidsgiver velge det arbeidsutstyret som er best
egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold ved mid-
lertidig arbeid i høyden.
2. Vernetiltak
Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige verne-
tiltak.
3. Dimensjonering
Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet som skal
utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne
kan forflytte seg uten fare.
4. Valg av atkomstvei
Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeids-
plasser i høyden velges ut fra bl.a. følgende forhold:
– hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg,
– atkomstveiens høyde og
– hvor lenge den er i bruk.
Atkomstveien skal kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon.
Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv
eller gangbroer skal ikke medføre risiko for fall.
5. Kartlegging av farer og tiltak for å redusere risiko
Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne
24
måten vurdere hvilke risiko som foreligger ved bruk av arbeids-
utstyr.
På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette
egnede tiltak for å redusere risikoen arbeidstakere utsettes for
ved den typen arbeidsutstyr som skal brukes.
Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse
innretningene skal være utformet på en slik måte, og være så
sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og hindre at arbeidsta-
kerne skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun opp-
høre på atkomststeder med stiger eller trapper.
6. Spesielle faremomenter
På steder med spesielle faremomenter, som trafikk, strømfø-
rende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak
iverksettes før stillas og stige settes opp.
7. Midlertidig fjerning av kollektiv fallsikringsinnretning
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsopp-
gave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikrings-
innretning, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som
kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før til-
takene er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er full-
ført, endelig eller midlertidig, skal den kollektive fallsikringsinn-
retningen settes opp igjen.
8. Værforhold
Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene
innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 46 B Bruk av stiger
1. Adgang til å bruke stige
Stige skal fortrinnsvis brukes til atkomst.
Stiger kan brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i
høyden når det på bakgrunn av en risikovurdering ikke vil være
hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi
a. risikoen er liten,
b. bruk av stigen er kortvarig og
25
c. det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren
ikke kan endre.
Frittstående stiger som er høyere enn 6,0 meter skal ikke brukes.
Kombistige skal ikke brukes i frittstående utførelse høyere enn
4,0 m.
2. Sikker bruk av stige
Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert
grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står
på stige skal ha et sikkert grep.
Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag
i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som
henger skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger,
på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
3. Sikring av stiger
Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sik-
res på annen måte. Anliggende stige med større lengde enn 5 m
skal alltid sikres før bruk.
Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.
Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk ved å sikre de
nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en sklisikker inn-
retning, eller på andre måter som er like effektive.
4. Atkomst fra stige
Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere
enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre
tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker
måte. Stige som brukes som atkomst til tak eller avsats, skal rage
minst 1,0 m over dette.
Når en stige skal brukes flere ganger som atkomst, skal den all-
tid sikres i toppen.
5. Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal bru-
26
kes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hver-
andre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
§ 46 C Bruk av stillaser
1. Styrke- og stabilitetsberegning
Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er
tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte
oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning,
med mindre stillaset monteres i henhold til en allment aner-
kjent standardmodell.
2. Veiledning for montering, bruk og demontering
En kvalifisert person i forhold til det valgte stillasets kompleksitet
skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demonte-
ring. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyl-
lende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
3. Instrukser
Arbeidsgiver for stillasmontører skal sørge for at monteringsvei-
ledning sammen med skriftlig arbeidsinstruks blir gitt montø-
rene. Andre arbeidsgivere som skal bruke stillaset, skal sørge for
at arbeidstakerne får nødvendige instrukser for bruk av stillas.
Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monterings-
arbeid, skal nevnes særskilt.
4. Atkomst og sikker bruk
Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst. Det
skal gis tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer.
Arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uhel-
dige fysiske belastninger.
Ved kortvarige arbeider kan stige brukes som atkomst. Den skal
være forsvarlig festet. Der atkomst til gulv høyere enn 3,5 m er
tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra
2,5 m.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast
i eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller
gjenstander på stillaset.
27
5. Stabilitet
Stillaset skal være stabilt.
6. Fundamentering
Stillas skal være solid understøttet. Det skal benyttes underlags-
planker eller lignende med tilstrekkelig stor bæreflate til at tryk-
ket mot underlaget ikke blir for stort.
Der det forekommer setninger etter at stillaset er satt opp, skal
dette straks kompenseres for ved oppforing eller ved bruk av jus-
terbare ben.
7. Forankring
Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller heng-
ende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv kon-
struksjon (vegg) eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med
forankringer, slik at det sikres mot velting eller utknekking.
Det skal brukes forankringer som tåler en kraft på minst 0,8 kN
så lenge stillaset er oppsatt. Dersom dette kravet ikke med sik-
kerhet kan oppfylles, skal typiske forankringer prøves med 30 %
høyere belastning enn de beregnes for. Antallet forankringer skal
justeres i samsvar med prøveresultatet.
Dersom det ved beregning av forankringer forutsettes høyere
kraft pr. forankring enn 0,8 kN (80 kg), skal det kunne doku-
menteres at festemidlene med innfesting, forankringsstagene og
stillaskonstruksjonen tåler belastningen.
Konstruksjonen som stillaset er forankret i, skal tåle summen av
alle belastningene som forankringene er beregnet for.
Forankringene skal festes i spirene/rammene så nær knutepunkt-
ene med lengdebjelkene (eventuelt horisontalavstiverne) som
mulig.
Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de
øverste lengdebjelkene.
28
8. Avstivning
Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i
horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.
9. Tiltak mot utglidning
De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten
ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innret-
ning eller på andre, like effektive måter, og den belastede over-
flaten skal ha tilstrekkelig bæreevne.
10. Flytende underlag
Ved bygging av stillas på flytende underlag som dokkflåter, lek-
tere m.v., skal det vises særlig aktsomhet.
Det skal ikke fortøyes i stillas på flytende konstruksjon.
11. Stillasgulv
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpas-
set arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og
bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte.
Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene
ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme
noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgul-
vet og de loddrette, kollektive fallsikringsinnretningene.
Stillasgulv skal fastgjøres forsvarlig til stillaskonstruksjonen og
være uten vippeender. Det skal være jevnt, sklisikkert og til-
strekkelig tett, slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle
gjennom gulvet. Det skal ha tilstrekkelig stivhet for å sikre til-
fredsstillende arbeidsforhold og trygghet. Utsparinger skal være
sikret ved rekkverk eller solid tildekking.
12. Skilting og fysisk avgrensing
Stillas skal ha et varig og lett synlig skilt med opplysninger om
eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster.
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksem-
pel under montering, demontering eller endringer, skal disse
delene merkes med varselskilt i henhold til bestemmelsene i for-
skrift 6. oktober 1994 nr 972 om sikkerhetsskilting og signalgiv-
29
ning på arbeidsplassen, og på en egnet måte avgrenses fysisk for
å hindre atkomst til det farlige området.
Stillas som ikke er prefabrikkert og med høyeste gulv mindre
enn 5 m over underlaget, samt stiger bygd på stedet og kortere
enn 5 m, unntas fra denne paragrafs første ledd.
13. Tiltak ved demontering eller endring av stillas
Det skal iverksettes nødvendige tiltak slik at demontering eller
endring av stillas kan skje på en forsvarlig måte.
14. Opplæring og krav om tilsyn av kvalifisert person
Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal
skje bare under tilsyn av en kvalifisert person og av arbeidstakere
som har fått nødvendig teoretisk og praktisk opplæring i arbei-
det som skal utføres. Personen som har tilsynet og de berørte
arbeidstakerne skal ha tilgang til veiledningen nevnt i nr. 2 og
eventuelle instruksjoner i den.
Opplæringen skal særlig ta hensyn til mulige faremomenter som
arbeidet kan medføre og særlig til følgende forhold:
a) forståelse av planer for montering, demontering eller
endringer av det aktuelle stillaset,
b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det
aktuelle stillaset,
c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt
inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,
e) tillatte belastninger,
f) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering
eller endring kan medføre.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig
arbeid med stillasbygging høyere enn 5 m, skal han påse at
arbeidstaker har:
a) minst 6 måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i
arbeidet,
b) 36 timers teoretisk opplæring og
c) 72 timers praktisk øvelse.
30
Opplæringen skal omfatte forholdene i andre ledd bokstavene
a) – f). Minst tre av de mest aktuelle av følgende typer stillas skal
gjennomgås i opplæringen: trestillas, rør- og koblingstillas, sys-
temstillas, knektestillas, rullestillas, bukkestillas, eller hengestil-
las med oppheng. Faremomenter og offentlige bestemmelser for
de forskjellige konstruksjoner skal gjennomgås.
Arbeidstaker under opplæring kan bare montere eller demontere
stillas høyere enn 5 m, når vedkommende er underlagt tilsyn i
nødvendig utstrekning. Ved stillasarbeid til vanns, flytting av
hengestillas og ved andre stillasarbeid som byr på spesielle fare-
momenter eller er av spesiell vanskelighetsgrad, skal stillasarbei-
der som er under opplæring alltid arbeide under tilsyn av erfa-
ren stillasbygger.
15. Kontroll
Arbeidsgiver skal sørge for kontroll av stillas før det tas i bruk. Så
lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom
avpasset etter forholdene. Etter uvær og når andre forhold kan
ha virket inn på stabilitet og styrke, skal stillaset alltid kontrol-
leres før det igjen tas i bruk. Også når stillaset har vært ute av
bruk i en uke eller mer, skal kontroll gjennomføres. Arbeidsgive-
ren skal påse at kontrollen blir gjennomført på en faglig til-
fredsstillende måte. Feil eller mangler ved stillaset skal rettes før
det tas i bruk.
16. Rapport
Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av
stillas med gulv høyere enn 5 m over underlaget. Rapporten skal
undertegnes av den som har utført kontrollen. Den skal inne-
holde opplysninger om hvem som foretar kontroll, vedkom-
mendes arbeidsgiver, leverandør og eventuelt utleier. Den skal
også inneholde tekniske opplysninger og opplysninger om de
mangler som er funnet.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeids-
takere som skal bruke stillaset. Den skal til enhver tid være til-
gjengelig for Arbeidstilsynets inspektør.
31
17. Vedlikehold
Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes.
Skader som kan føre til brudd skal kontrolleres.
Etter hver gangs bruk skal alle komponenter kontrolleres og sor-
teres. Materialer og utstyr som ved kontrollen ikke er tilfredstil-
lende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige for stillasfor-
mål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres
sammen med brukbart materiell.
18. Rullestillas
Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt under-
lag, slik at stabiliteten er betryggende under flytting og bruk.
Rullestillas skal ha innretning som hindrer bevegelse av stillaset
når det brukes. Hjul på rullestillas skal ikke kunne løsne utilsik-
tet. Ved bruk skal alle hjul ha god kontakt med underlaget, hvis
stillaset ikke er løftet opp av støttelabber.
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Opphold på rullestillas
under flytting er ikke tillatt. Før flytting skal gjenstander på stil-
laset fjernes eller sikres mot å falle ned.
§ 46 D Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstil-
linger
1. Vilkår for å bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeids-
stillinger
Tau kan brukes som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger
når det framgår av risikovurderingen at
– arbeidet kan utføres på en sikker måte, og
– det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere arbeids-
utstyr.
Følgende tiltak skal iverksettes ved bruk av tau:
a. Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester.
Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte
(arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau).
b. Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele,
som skal være festet til sikkerhetstauet.
c. Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker
32
opp- og nedstigning samt et automatisk låsesystem som hin-
drer brukeren i å falle dersom vedkommende mister kontrol-
len over bevegelsene sine.
d. Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som føl-
ger arbeidstakerens bevegelser.
e. Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være
sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en
annen, egnet måte.
f. Arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidsta-
kere kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon.
g. Arbeidstakerne skal i henhold til bestemmelsene i § 10 få
nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som
skal gjøres, herunder særlig om framgangsmåter under red-
ningsarbeid.
2. Unntak fra kravet om å bruke to tau
Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av
to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeids-
giver skal iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til
arbeidstakerne.
3. Bruk av arbeidssete
Arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering av om det er nød-
vendig å utstyre tauet med et arbeidssete med egnet utstyr. Risi-
kovurderingen skal særlig ta hensyn til arbeidets varighet og de
ergonomiske belastningene ved bruk av tau som atkomstvei og
for innta arbeidsstillinger.
Kapittel VIII Sikkerhetsopplæring
§ 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring
Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 48 og § 49, skal
ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbyg-
ging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold
og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles
til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning. 28
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opp-
læring er gitt i henhold til denne forskriften.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være til-
33
gjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. 29
Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med
aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.
Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unn-
tatt fra kravet om dokumentert opplæring.
EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke
arbeidsutstyr som nevnt i § 49. Tillatelse gis dersom søkeren fremleg-
ger: 30
– enten det kompetansebevis som kreves for bruk av det aktu-
elle arbeidsutstyret i et EØS-land, eller
– dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i et EØS-land,
og som gir den samme sikkerhet som følger av denne forskrift.
Vedtaket skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumen-
tene angående søknaden er mottatt.
§ 48 Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring
For arbeidsutstyr som arbeidsgiver etter risikovurdering finner at
krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidsta-
kere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 47. 31
Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller
andre som er kompetent til det.
§ 49 Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopp-
læring
Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 47 skal gis som
sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr: 32
– bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade
på liv og helse
– tårnkraner
– mobilkraner
– portalkraner
– kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller
lastebilhenger
– løfte- og stablevogner for gods med permanent førerplass på
vognen
– masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4
hk).
34
§ 50 Krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhets-
opplæring
Virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i hen-
hold til § 49, skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan. 33
Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav:
– opplæringen skal drives i henhold til planer for sikkerhets-
opplæring
– opplæringskravene i § 47 skal oppfylles
– den som skal utføre sikkerhetsopplæringen, skal ha nødven-
dige kunnskaper og erfaring for å gjennomføre opplæringen
– den skal ha kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og stan-
darder på det aktuelle området
– den skal kunne utvikle egne planer for sikkerhetsopplæring
– den skal bare bruke arbeidsutstyr under sikkerhetsopplæ-
ringen som er i samsvar med kravene i denne forskriften
– den skal ha kapasitet for sikkerhetsopplæringen
– sikkerhetsopplæringen skal organiseres uavhengig av virk-
somhetens øvrige aktivitet
– den skal disponere nødvendige lokaler og utstyr
– den skal så langt det er rimelig og mulig kunne tilrettelegge
opplæringen slik at personer med funksjonshemming også
kan gis sikkerhetsopplæring hvis funksjonshemmingen ikke
er til hinder for å utføre arbeidet
– den skal avholde avsluttende prøver etter gjennomgått sik-
kerhetsopplæring
– den skal ha de nødvendige forutsetninger for å kunne
utstede dokumentasjon for bestått sikkerhetsopplæring
– den skal sørge for å registrere opplærte personer i registre
med nødvendig konsesjon
– den skal ha forsikring for personskade som kan oppstå i for-
bindelse med sikkerhetsopplæringen.
Oppfyllelse av kravene i andre ledd skal dokumenteres.
§ 51 Krav til sertifiseringsorgan
Sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirksomhet,
skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. For å bli utpekt
som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:
1. Sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til
rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne
35
utføre administrative og tekniske oppgaver i forbindelse med
sertifiseringen på forsvarlig måte.
2. Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst
mulig faglig integritet og dyktighet. Personalet skal ikke la
seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, sær-
lig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller
resultatene av sertifiseringen.
3. Sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre
sertifiseringen, skal ikke drive opplæringsvirksomhet eller
delta i opplæring.
4. Sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å kunne
bedømme, innvilge, opprettholde, utvide, oppheve og trekke
tilbake sertifisering.
5. Det personalet som skal utføre sertifiseringen skal ha:
- god teknisk og faglig bakgrunn,
- tilstrekkelig kjennskap til og erfaring med bruk av det
arbeidsutstyret som sikkerhetsopplæringen omfatter,
- den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater.
6. Sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objek-
tive. Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall
sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene.
7. Sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring.
8. Sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle
opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt
arbeid. Dette gjelder ikke i forhold til de myndigheter som
fører tilsyn med forskriften.
Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som
er nevnt i første ledd nr. 1 – 8, eller på annen måte opptrer i strid med
regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting
innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen.34
§ 52 Kompetansebevis
Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsut-
styr som nevnt i § 49, skal sørge for at det blir utstedt kompetanse-
bevis til den som er opplært. Kompetansebeviset skal være ensartet, i
hendig format og vanskelig å forfalske. Det skal inneholde minst føl-
gende:
a) navn på opplæringsvirksomheten
b) navn og fødselsdato på den som er opplært
36
c) fotografi av den som er opplært
d) type arbeidsutstyr som det er gitt opplæring i
e) utstedelsesdato
f) navn og signatur til den som utsteder kompetansebeviset.
Virksomheten skal sørge for oppbevaring av dokumentasjon på
at sikkerhetsopplæring som nevnt i § 47, er gitt. Ved opphør av virk-
somhet som fører register, skal dokumentasjonen overføres til annet
norsk register eller til Arbeidstilsynet hvis slikt register ikke finnes. 35
Kapittel IX Sakkyndig kontroll av arbeids-
utstyret
§ 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll
Følgende arbeidsutstyr skal ha sakkyndig kontroll utført av sak-
kyndig virksomhet: 36
– arbeidsutstyr for løfting av hengende last
– løfteredskap
– løfte- og stablevogner for gods
– masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4
hk)
– arbeidsutstyr på bergingsvogner
– personløftere
– hengestillas
– klatrestillas for høyder over 3 meter
– studio- og scenerigger37
– byggeplassheiser38
– trallebaner.39
§ 54 Sakkyndig kontroll
Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i
samsvar med kravene i denne forskriften og er fullt forsvarlig mon-
tert, oppstilt, vedlikeholdt og passet. 40
Den sakkyndig kontroll skal særlig omfatte:
1. kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for
sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for sli-
tasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende
2. funksjonskontroll med passende last
3. kontroll av verneinnretninger
4. kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold
37
som er av betydning for sikkerheten, er til stede.
Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attes-
tere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret.
§ 55 Tidspunkt for periodisk sakkyndig kontroll
Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 53 skal utføres:
– hver 12. måned
– når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder
og det kan medføre fare for liv og helse når det skal tas i
bruk igjen
– når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er
påkrevd med hyppigere kontroll
– når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelast-
ning
– etter større reparasjoner eller ombygginger.
Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når
det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv og helse og
den sakkyndige finner det fullt forsvarlig41.
§ 56 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved monte-
ring eller oppstilling
Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monte-
ringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kon-
troll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller
oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er
korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig
gjelde:
– fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner
– fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting
og lossing av skip
– fundamentering og oppstilling av tårnkraner
– oppheng av traverskraner og taljebaner
– oppheng av søyle- og veggsvingkraner
– oppheng av hengestillas
– oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter
– oppstilling og montering av byggeplassheiser
– påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjø-
retøy og andre mobile maskiner. 42
38
§ 57 Dokumentasjon av sakkyndig kontroll
Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder
attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbe-
vares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myn-
dighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig
for sakkyndig virksomhet.
Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.
Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens
internkontrollsystem. 43
§ 58 Krav til sakkyndig virksomhet
Sakkyndig virksomhet skal være sertifisert av et sertifiseringsor-
gan.
Sakkyndig virksomhet skal ha tilstrekkelige teoretiske kunnska-
per og praktisk erfaring på det området den skal virke.
Sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet,
teknisk dyktighet og uavhengighet. Arbeidet skal tilrettelegges slik
at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke
av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kon-
trollen de skal utføre.
For å utføre sine oppgaver fullt forsvarlig skal sakkyndig virk-
somhet ha:
– en organisasjon som er tilpasset den virksomhet som skal
drives
– nødvendig kompetent personale
– nødvendig utstyr og hjelpemidler
– tilgang til utstyr som de selv ikke har, og som er nødvendig
for å kunne gjennomføre kontrollen
– beskrivelse av rutinene for den sakkyndige kontrollen.
Det personalet som skal utføre kontrollen, skal ha:
– god teknisk bakgrunn
– kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder
– kunnskap og erfaring med den kontrollen som skal utføres
– den ferdighet som kreves for å utarbeide dokumentasjon for
utført kontroll.
Sakkyndig virksomhet har taushetsplikt om tekniske forhold og
forretningsforhold, som det av konkurransemessige grunner er av
betydning å hemmeligholde.
Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring.
Oppfyllelse av kravene i denne paragraf skal dokumenteres. 44
39
§ 59 Krav til sertifiseringsorgan
Sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet,
skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. For å bli utpekt
som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:
1. Sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til
rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne
utføre administrative og tekniske oppgaver i forbindelse med
sertifiseringen på forsvarlig måte.
2. Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst
mulig faglig integritet og dyktighet. Personalet skal ikke la
seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, sær-
lig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller
resultatene av sertifiseringen.
3. Sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre
sertifiseringen, skal ikke være sakkyndig virksomhet eller
delta i sakkyndig kontroll .
4. Sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å bedømme, inn-
vilge, opprettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifi-
sering.
5. Det personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ha:
- god teknisk og faglig bakgrunn,
- tilstrekkelig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med
bruk og vedlikehold av det arbeidsutstyret som den sak-
kyndige virksomheten skal kontrollere,
- den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater.
6. Sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objek-
tive. Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall
sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene.
7. Sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring.
8. Sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle
opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt
arbeid. Dette gjelder ikke i forhold til de myndigheter som
fører tilsyn med forskriften.
Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som
er nevnt i første ledd i nr. 1 - 8, eller på annen måte opptrer i strid
med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om ret-
ting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen.46
40
Kommentarer til forskriften
1
Til § 2 Definisjoner - første ledd
Begrepet «arbeidsutstyr» er i denne forskriften svært vidt. Arbeidsut-
styr vil være enhver gjenstand som brukes ved utførelse av arbeid
med alle typer maskiner, verktøy og hjelpemidler. Begrepet omfatter
bl.a.:
– verktøy som hører med i verktøykassen, som hammere, kniver,
håndsager osv.
– enkeltmaskiner som håndboremaskiner, sirkelsager, kopierings-
maskiner, innhøstningsmaskiner, dumpere osv.
– apparater som brukes i alle typer laboratorier (bunsenbrenner)
– løfteutstyr som heiser, gaffeltrucker, personløftere, løfteredskap
osv.
– annet arbeidsutstyr som stiger, stillaser, stoler, arbeidsbord osv.
– installasjoner som består av flere sammenkoblede maskiner som
papirmaskiner, tappeanlegg for flasker, pukkverk, betongblande-
anlegg, prosessanlegg osv.
Begrepet arbeidsutstyr omfatter også båter, lektere og annet flytende
utstyr som nyttes til arbeid i virksomhet som kommer inn under
arbeidsmiljøloven, som for eksempel havbruk, bygg og anlegg og
annen landbasert virksomhet. Sjøfartsdirektoratets bestemmelser for
den aktuelle båtstørrelsen gjelder parallelt med Arbeidstilsynets
bestemmelser.
Motorkjøretøy som brukes i arbeid omfattes også av forskriften. Dette
gjelder særlig hensiktsmessigheten for arbeidet det brukes til og
arbeidsutstyr som er montert på og integrert i kjøretøyet. I tillegg
gjelder vegtrafikkloven og kjøretøyforskriftene når kjøretøyet brukes
på veg eller område hvor vegtrafikkloven gjelder.
Følgende betraktes ikke som arbeidsutstyr:
– husdyr
– kjemikalier og stoffer som syrer, alkalier, sement, vann osv.
– byggverk som vegger, trapper, tak, gjerder m.m.
2
Til § 2 Definisjoner - fjerde ledd
Begrepet «bruk av arbeidsutstyr» har en svært vid definisjon og
omfatter alle aktiviteter i arbeidet som innebærer at arbeidsutstyr
41
brukes. «Bruk av arbeidsutstyr» omfatter slike aktiviteter som start,
stopp, reparasjon, ombygging, endring, vedlikehold, service og
gjennomføring av arbeidsoperasjonen. I tillegg til gjøremål som det
er vanlig å karakterisere som «bruk av arbeidsutstyret», omfatter
begrepet også rengjøring og transport, f.eks. i betydning transport av
varer rundt i et varehus, lager eller på en anleggsplass ved hjelp av
gaffeltruck, monorail, taubane, sliskebane e.l.
3
Til § 2 Definisjon av løfte- og stablevogn for gods - ellevte ledd
Funksjonene «løfting, flytting og stabling» må være oppfylt for at
utstyr skal komme inn under kategorien «løfte- og stablevogner for
gods». Dette får betydning for opplæringskravene, jf. §§ 47 og 50.
Når det gjelder traktorer og hjullastere som kan utstyres med gafler
eller lignende redskaper («utskiftbart utstyr» jf. maskinforskriften,
best.nr. 522) beregnet på løfting, flytting, stabling og transport, så fal-
ler disse maskinene ikke inn under begrepet «løfte- og stablevogner
for gods». Dette får betydning med hensyn til sikkerhetsopplæringen
for denne typen maskiner. Det skal tas hensyn til disse tilleggsfunk-
sjonene i opplæringsplanene for de respektive maskinkategorier.
4
Til § 2 Definisjon av masseforflyttingsmaskin - trettende ledd
Når det gjelder landbrukstraktorer som utstyres med graveaggregat,
skuffe eller lignende, faller disse ikke inn under begrepet «massefor-
flyttingsmaskiner».
5
Til § 4 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Forskriften trådte i kraft 26. juni 1998.
Forskriften trådte i kraft for Svalbard 1. januar 2003
6
Til § 5 Hvem forskriften retter seg mot
Arbeidsgiverbegrepet er nærmere definert i arbeidsmiljøloven § 4:
«Med arbeidsgiver mener denne lov enhver som har tilsatt arbeidsta-
ker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt
om arbeidsgiveren, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers
sted leder virksomheten.»
Forskriften retter seg mot alle typer virksomhet, som produksjonsbe-
drifter, prosessanlegg, servicebedrifter, offentlig tjenesteyting, offent-
42
lig forvaltning, skoler, sykehus, butikker m.m. Forskriften gjelder
også for arbeidsgivere som ikke har en fast plass hvor arbeidet utfø-
res, f.eks. skogsarbeidere, gartnere, serviceingeniører, reparasjonsar-
beidere.
Forskriften gjelder ikke bare når arbeidsgiveren stiller arbeidsutstyret
til rådighet (som er mest alminnelig), men også når arbeidsgiveren
tillater arbeidstakeren å bruke sitt eget arbeidsutstyr.
Der det er flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass med en hoved-
bedrift med ansvar for samordning, må den enkelte arbeidsgiver påse
at forskriften gjennomføres i forhold til egne arbeidstakere. Se
arbeidsmiljøloven § 15 og «byggherreforskriften» § 14 (best.nr. 534).
Med "virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker" menes en enkelt
person som driver virksomhet som går inn under arbeidsmiljøloven
og ikke har tilsatt arbeidstakere.
Forskriften er fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i bl.a.
arbeidsmiljølovens § 2 nr. 5 og § 2 nr. 7. Det innebærer at det som er
bestemt om arbeidsgiver og arbeidstaker også gjelder for virksomhet
som ikke sysselsetter arbeidstaker og for den som eier eller driver
enmannsbruk eller familiebruk. Dette medfører at når det står
«arbeidsgiver» i forskriften, må det også leses som «den som driver
enmannsvirksomhet» og som «bonden», også når det er snakk om
enmannsbruk og familiebruk i landbruket. Man må spesielt merke
seg at der hvor forskriften setter krav om opplæring o.l., innebærer
dette at enmannsbedrifter osv. må sørge for selv å få den opplæringen
eller det kompetansebeviset som er forutsetningen for utførelsen av
arbeidet.
7
Til § 6 Dispensasjon
Rådsdirektivene 89/655/EØF og 95/63/EF, som forskriften gjennom-
fører, setter en del minstekrav til bruk av arbeidsutstyr i arbeid. Det
kan ikke gis dispensasjon fra disse minstekravene. Det vil i praksis si
at det bare kan gis dispensasjon fra kravene i § 8 b for maskiner som
er tatt i bruk før 19. august 1994, og kapittel VIII og IX om sikker-
hetsopplæring og sakkyndig kontroll, som har strengere og mer utfyl-
lende regler enn direktivets minstekrav.
43
8
Til § 7 Alminnelige plikter for arbeidsgiver
Dette er en av de viktigste bestemmelsene i forskriften, og den setter
fokus på tre viktige aspekter som må vurderes ved bruk av arbeidsut-
styr, nemlig:
– arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet (at det er sikkert i seg selv),
– plassen hvor arbeidsutstyret skal brukes og
– arbeidsoppgaven det skal brukes til.
Valg av egnet arbeidsutstyr for den aktuelle arbeidsoppgaven og pro-
sessen gjør det mulig å redusere eller eliminere mange farer for skade
på liv og helse. Dette gjelder ikke bare den normale bruken av
arbeidsutstyret, men også andre aktiviteter som vedlikehold, inspek-
sjon m.m.
Den risikovurderingen som skal utføres i henhold til forskrift om sys-
tematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intern-
kontrollforskriften, best.nr. 544), § 5 nr. 6 vil være til stor nytte for
arbeidsgiveren når han skal velge riktig arbeidsutstyr. Valget av egnet
arbeidsutstyr må bygge på en samlet vurdering av arbeidsplassen, de
arbeidsoperasjoner som skal utføres, og de forhold som utstyret skal
brukes under. Innkjøpsrutiner vil derfor omfatte å sette de krav til
arbeidsutstyret som fører til at utstyret oppfyller kravene i forskriften
og er velegnet for de forhold det skal brukes under. Hvis det inn-
kjøpte utstyret i seg selv ikke er uten fare, må arbeidsgivere vurdere
risikoen og treffe nødvendige tiltak. Bruksområdet skal være angitt av
produsenten, og brukerveiledningen følges. Hvis arbeidsutstyret til-
passes, må arbeidsgiveren forsikre seg om at det fortsatt er egnet for
arbeidsoppgaven, kan brukes uten fare og at det tilfredsstiller kravene
i denne forskriften.
9
Til § 8 Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr - første ledd,
bokstav b)
Denne bestemmelsen betyr at alle maskiner (gamle så vel som nye)
som er i bruk i virksomheten, og som omfattes av maskinforskriftens
definisjon, jf. § 2 og § 1, nr.1, skal oppfylle de tekniske kravene i ved-
legg I i maskinforskriften. I den grad dette ikke er teknisk mulig
innenfor driftsøkonomiske rammer, gis det anledning til å gi dispen-
sasjon, jf. § 6.
44
Til § 8 Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr – første ledd,
10
bokstav c)
Maskinforskriften krever bl.a. at maskinene skal ha CE-merking. CE-
merking betyr i praksis at produsenten har dokumentert at kravene i
forskrift om maskiner § 8 er oppfylt. Det er ikke krav om CE-merking
av maskiner som er tatt i bruk før 19. august 1994 (for maskiner for
løfting og flytting av personer er det 14.01.1998 som gjelder), med
mindre de etter denne dato er importert fra et land utenfor EØS eller
har vært gjenstand for ombygging som i vesentlig grad endrer maski-
nens funksjon, jf. forskrift om maskiner (best.nr. 522), § 10 m/kom-
mentarer.
Bak i publikasjonen er det en oversikt over andre forskrifter (til
arbeidsmiljøloven) som har betydning ved gjennomføringen av for-
skriften her. Andre myndigheter har også forskrifter som har betyd-
ning, f.eks. forskrift om elektrisk utstyr, forskrift om utstyr og sikker-
hetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område og forskrift om enkle
trykkbeholdere (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
DSB) samt Sjøfartsdirektoratets forskrifter.
11
Til § 8 Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr - andre ledd
Det er krav til produsenter av alle typer arbeidsutstyr å utarbeide
bruksanvisning som omfatter vedlikehold, ettersyn og reparasjon.
Dette vil normalt dekke kravene i denne bestemmelsen, men det vil
alltid være arbeidsgiverens ansvar å iverksette egnede vedlikeholds-
rutiner for den aktuelle bruken av arbeidsutstyret. Arbeidsmiljøloven
§ 17 krever at bruksanvisningen skal være på norsk. Dette gjelder
nødvendige anvisninger til operatøren vedrørende brukssikkerhet og
arbeidsmiljø. Servicemanualer og delelister som bare er av interesse
for produsentens eller virksomhetens autoriserte personell kan være
på det språk som forstås av disse. Sikkerhetsmerking og advarsels-
merking på maskinen anses å være særlig viktig bruksanvisning og
skal derfor være på norsk. Det forutsettes at bruksanvisningen er til-
gjengelig for det personalet som skal foreta vedlikehold eller kontroll.
Det er viktig at arbeidsutstyret er vedlikeholdt slik at ytelsen ikke øde-
legges i en slik grad at det blir farlig for personer. Kravet til vedlike-
hold er ikke knyttet opp til produktiviteten, men til sikkerheten.
Enkelte komponenter, som f.eks. forriglede verneinnretninger, ven-
45
tilasjonsutstyr, utkoblingssystemer i nødsituasjoner og sikkerhets-
ventiler for trykk, må vedlikeholdes slik at de alltid kan utføre sin
funksjon. Behovet for å vedlikeholde andre komponenter som ikke er
så opplagt med hensyn til sikkerheten, for eksempel det å glemme å
smøre lagrene eller å skifte tette filter, kan også føre til alvorlige hen-
delser som fastkiling og overoppheting, noe som er spesielt farlig der-
som arbeidsutstyret er inne i et eksplosjonsfarlig område.
Arbeidsutstyr har ofte behov for å bli sjekket regelmessig for å være
sikker på at sikkerhetsinnretningene fungerer. En feil som påvirker
produksjonen, vil vanligvis bli oppdaget i løpet av kort tid. Feil i en
sikkerhetsinnretning eller et sikkerhetssystem kan derimot forbli
uoppdaget dersom hensiktsmessige vedlikeholdsrutiner ikke følges.
Ved planlegging av vedlikehold må det tas hensyn til:
– bruksmåten med hensyn til hyppighet og maksimal ytelse,
– omgivelsene som korrosivt miljø eller bruk utendørs,
– variasjon i arbeidsoperasjoner (gjøres de samme arbeidsoperasjo-
nene hele tiden eller vekslerde), og
– faren for skade på liv og helse ved en eventuell feilfunksjon eller
svikt.
Følgende vedlikeholdsaktiviteter kan med fordel brukes:
– planlagt eller forebyggende vedlikehold som innebærer at kom-
ponenter skiftes og justeringer foretas etter forhåndsbestemte
intervaller, slik at farer ikke oppstår som resultat av ødeleggelse
eller svikt i arbeidsutstyret,
– korrigerende vedlikehold som innebærer at sikkerhetskritiske
deler og komponenter overvåkes nøye og vedlikeholdes når det
er nødvendig for å unngå hendelser som kan føre til skade på liv
og helse, og
– vedlikehold ved sammenbrudd som innebærer at vedlikehold
først utføres etter at delene har sviktet. Denne metoden kan kun
brukes dersom svikten ikke fører til umiddelbar fare og den kan
bli rettet før slik fare oppstår, for eksempel ved hjelp av feilrap-
porteringsskjema og effektiv oppfølging.
Et vedlikeholdssystem skal forebygge umiddelbare eller skjulte farer
ved å hindre at sikkerhetskritiske deler eller komponenter svikter og
fører til at arbeidsutstyr, vern eller andre sikkerhetsinnretninger svikter.
46
12
Til § 9 Informasjon til arbeidstakere
Informasjonen kan være skriftlig eller muntlig, ut fra hva som anses
å være nødvendig. Det er arbeidsgiveren som avgjør hva som er nød-
vendig, ut fra de gitte omstendigheter. Ved mer kompliserte, risiko-
fylte og uvanlige situasjoner, bør informasjonen være skriftlig, se
også § 15. Her må arbeidsgiveren ta i betraktning arbeidstakernes fag-
kyndighet, deres erfaring og praksis, grad av veiledning under arbei-
det og arbeidets varighet.
All informasjon skal være på norsk og om nødvendig også på annet
språk som operatøren forstår. Det kan være hensiktsmessig å benytte
gode illustrasjoner med standardsymboler. Det må tas hensyn til
arbeidstakernes erfaring og eventuelle språkvansker eller handikap.
Skriftlig informasjon vil primært være produsentens eller leverandø-
rens bruksanvisning, tekniske datablad, advarselsplakater og øvelses-
programmer. For advarselskilting henvises til forskrift om sikkerhets-
skilting og signalgiving på arbeidsplassen (best.nr. 526). Produsenter
og leverandører har etter maskinforskriften (best.nr. 522) plikt til å
sørge for tilfredsstillende informasjon, bl.a. tegninger som gjør det
mulig å foreta korrekt installasjon, riktig og sikker bruk og vedlike-
hold av utstyret. Arbeidsgiveren skal sørge for at dette kommer ut til
arbeidstakerne. Det bør sørges for at ledere på ulike nivåer til enhver
tid kjenner til hvor relevant dokumentasjon befinner seg.
Det skal foreligge informasjon om alle helse- og sikkerhetsaspekter
ved bruken, eventuelle begrensninger av bruken, vansker som kan
forutses å oppstå, og hvordan disse skal handteres. Erfaringer av
betydning for videre bruk skal iakttas, rapporteres og gjøres kjent for
arbeidstakerne.
13
Til § 10 Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere
Opplæringen omfatter nødvendig øvelse på aktuelt arbeidsutstyr og
instruksjon om hvordan dette arbeidsutstyret brukes på arbeidsste-
det. Dette skal gjennomføres selv om arbeidstakeren har dokumen-
tert sikkerhetsopplæring, jf. §§ 47-49. Kravet om opplæring, øvelse og
instruksjon gjelder også dem som har oppsyn med og leder arbeidet.
Opplæring og øvelse under forsvarlig tilsyn er særlig viktig der unge
47
uten arbeidserfaring settes i arbeid, se forskrift om arbeid av barn og
ungdom (best.nr. 554).
14
Til § 11 Arbeidstakernes medvirkning
Arbeidstakerne har rettigheter og plikter og spiller en sentral rolle i
arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. For å oppnå et godt resultat er
det nødvendig at arbeidstakerne medvirker i planleggingen, slik at
samlet kunnskap og erfaring utnyttes, jf. forskrift om systematisk
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollfor-
skriften, best.nr. 544) og aml § 16.
15
Til § 12 Bruk, plassering og oppstilling
Det må gjennomføres en fullstendig kartlegging av alle farene som
kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering. Disse farene,
samt de aktuelle farene som er spesielt nevnt i § 7, må risikovurderes
for å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og
helse.
Plassering og oppstilling må gjøres etter en nøye vurdering av for-
holdene, hvor det legges vekt på at arbeidssituasjonen blir fullt for-
svarlig for arbeidstakerne.
Mange typer arbeidsutstyr kan velte eller kollapse, med mindre sik-
ringstiltak blir gjennomført. Stasjonære maskiner bør ofte boltes fast
for å unngå utilsiktet bevegelse. Innretninger bør om nødvendig fes-
tes til egnet fundament eller barduneres til stabile strukturer etter
anvisning fra produsenten. Det må tas i betraktning at tårnkraner,
personløftere og stillaser er sårbare for sterk vind.
Det er viktig at frittstående klatrestillaser og personløftere ved store
høyder stabiliseres ved bardunering til stabil konstruksjon eller ved at
understellet utvides ved hjelp av utriggere. Markens bæreevne må tas
i betraktning, og om nødvendig økes ved hjelp av underlag som gir
større bæreflate.
Til sammen innbærer bestemmelsen i §§ 7 og 12 at det må gjennom-
føres forholdsregler mot alle tenkelige farer som kan være forbundet
med bruk av arbeidsutstyr. Noen eksempler til illustrasjon:
48
– materialer som faller fra utstyr, f.eks. løse bord fra stillaser, høy-
baller fra en traktors frontlaster, eller smeltet metall fra en støpe-
skje,
– materialer som slynges ut fra utstyr, f.eks. metallspon som
slynges ut fra et maskinverktøy
– brekkasje som slynges ut fra utstyr, f.eks. splinter fra hjul som
brister,
– deler av utstyr som raser sammen, stillaser, forskaling mv.,
– overoppheting eller varme som følge av varmgang i lager, blok-
kerte transportbåndruller, varmgang i elektrisk motor, antenning
fra sveiseflamme, feil ved termostat eller kjølesystem
– brudd på hydrauliske eller pneumatiske slanger,
– eksplosjon i utstyr under trykk eller trykk som oppstår ved util-
siktet blokkering og
– eksplosjoner som oppstår ved varmepåvirkning og antennelse av
kjemikalier, gass, væsker, organisk støv eller ved sveising av
beholdere med brennbart innhold.
For anlegg som behandler brannfarlig vare gjelder forskrift om
behandling av brannfarlig vare fastsatt av Direktoratet for samfunns-
sikkerhet og beredskap.
16
Til § 13 Ergonomi på arbeidsplassen
"Ergonomiske prinsipper" vil si at alle forhold på arbeidsplassen, så
som arbeidsplassens utforming, omgivelser, lysforhold, tekniske hjel-
pemidler og utstyr, er tilpasset den enkelte arbeidstakers fysiske og
psykiske forutsetninger og den oppgaven som skal utføres. Det vil si
at arbeidsstillinger og -bevegelser, arbeidsform (for eksempel tempo),
arbeidstakerens styrke og kroppsmål og arbeidsoppgaver må vurderes
samlet, slik at arbeidstakeren ikke påføres helseskader. Likeledes skal
organisering av arbeidet og det psykososiale arbeidsmiljøet tilpasses
arbeidstakeren og de oppgavene som skal utføres.
I forskrift om tungt og ensformig arbeid (best.nr. 531) finnes mer
informasjon.
De europeiske standardene EN 614 -1 og EN 1005 - Del 1, 2, 3 og 4,
inneholder spesielle ergonomiske løsninger som kan brukes ved kon-
struksjon av maskiner. Disse standardene er også nyttige for arbeids-
49
givere ved planlegging og organisering av arbeidsplassen og arbeidet,
særlig ved produksjonskjeder med flere operatørplasser.
17
Til § 14 Kontroll av arbeidsutstyret
Arbeidsgiveren bør sørge for å innføre rutiner i samarbeid med kvali-
fisert person slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsinter-
valler og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten.
Eventuelle kontrollinstrukser i produsentens brukerinformasjonen
må følges og gjøres kjent for den kvalifiserte personen.
Arbeidsgiveren skal sørge for at den som utfører kontroll med
arbeidsutstyret, er kvalifisert.
Kvalifiserte personer vil normalt være bedriftens egne ansatte som
har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som
skal kontrolleres. De skal kunne:
– bestemme typen av kontroll som må utføres,
– identifisere kritiske deler og komponenter,
– foreta feilsøking og
– avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift,
rapportere mangler og skrive rapport.
Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon, instruksjon
og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår
farlige situasjoner.
For en del arbeidsutstyr vil det være nødvendig å finne detaljerte
bestemmelser i annet regelverk, for eksempel forskrifter og veiled-
ninger som administreres av DSB i forhold til elektrisk utstyr, utstyr
for bruk i eksplosjonsfarlig atmosfære og trykkpåkjent utstyr. Rele-
vante standarder kan også legges til grunn.
§ 14 omhandler ikke sakkyndig kontroll slik den er beskrevet i kap. IX.
18
Til § 15 Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk
Denne paragrafen handler om tiltak ved bruk av arbeidsutstyr der risi-
koen er høyere enn normalt eller er uvanlig. Bestemmelsen betyr at
arbeidsgiveren må forsikre seg om at farene er fjernet eller redusert så
50
langt det er mulig ved at følgende tiltak iverksettes i nevnte rekkefølge:
– fjerne farene, eller begrense risiko mest mulig,
– bruke fysiske tiltak som verneinnretninger mot gjenværende
farer,
– gi nødvendig instruks og informasjon,
– sørge for at operatøren har tilstrekkelig instruksjon og øvelse for
å ta hånd om de gjenværende farene og
– vurdere behovet for andre forholdsregler.
Reparasjoner og modifikasjoner skal utføres av person som har dette
som en del av sine arbeidsoppgaver. Dette kan være operatørene av
arbeidsutstyret, forutsatt at de har fått relevant instruksjon og øvelse.
§ 15 bør sees i sammenheng med § 48 Arbeidsutstyr underlagt doku-
mentert sikkerhetsopplæring.
19
Til § 17 Betjeningsinnretninger og styresystem – første ledd
Denne paragrafen ivaretar bl.a. ergonomihensyn, se også § 13. Den er
særlig aktuell i sammenheng med § 7 og valg av egnet utstyr, og i til-
feller der en arbeidsgiver organiserer maskiner og utstyr i produk-
sjonskjeder.
Det er viktig å kontrollere at betjeningsinnretningene er plassert slik
at de kan nås uten besvær. Når betjeningsinnretningene brukes kon-
tinuerlig, bør de være plassert slik at statiske belastninger og unød-
vendig strekk og vridning av kroppen som kan medføre helseskade,
ikke forekommer.
20
Til § 17 Betjeningsinnretninger og styresystem - femte ledd
Varselsignaler skal være iht. forskrift om sikkerhetsskilting og signal-
giving på arbeidsplassen (best.nr. 526). For behov utover det denne
forskriften dekker, bør om mulig standardiserte varslingssignaler/skil-
ter benyttes.
21
Til § 17 Betjeningsinnretninger og styresystem - syvende ledd
Styresystemer kan være mekaniske, pneumatiske, hydrauliske
og/eller elektriske med direkte påvirkning eller fjernstyrte (radio,
51
kabel eller infrarød stråling mv.)
22
Til § 19 Nødstopp
Det er nødvendig med nødstopp for å avverge truende situasjoner
eller begrense virkningene av allerede oppståtte farlige situasjoner.
Det er viktig å kontrollere at nødstoppinnretningen har riktig funk-
sjon. Når nødstoppinnretningen ikke lenger blir aktivert etter utløs-
ning av stoppfunksjonen, skal stoppfunksjonen opprettholdes og
nødstoppen forbli i sperret stilling inntil den blir frigjort. Det skal
heller ikke være mulig å sperre nødstoppinnretningen uten at stopp-
funksjonen utløses. Se for øvrig bestemmelsen om nødstopp i for-
skrift om maskiner (best.nr. 522), vedl. I pkt 1.2.4.
23
Til § 37 Farer ved velting
Kravet i første ledd innebærer at arbeidsgiveren må vurdere forhol-
dene og sørge for at det er veltevern i henhold til bokstav a), b) eller
c) på maskiner som brukes der det er fare for velt. På noen maskiner
er det ikke rom for slik skjønnsmessig vurdering, men et absolutt krav
om veltesikkert førervern. Det gjelder bl.a. masseforflyttingsmaskiner
med større motoreffekt enn 15kW (20,4 hk) samt traktorer over 500
kg. Disse kravene går fram av henholdsvis forskrift om maskiner og
forskrift om traktorer. På mindre maskiner av nevnte typer skal fører-
vern monteres dersom det er fare for velt.
Snøscootere og fire- og sekshjuls terrengmotorsykler er omfattet av
unntaksbestemmelsen i tredje ledd. Unntaket gjelder for de av
nevnte kjøretøyer som er tilrettelagt for at føreren bruker kroppen
som motvekt for å stabilisere kjøretøyet under driften. Føreren kan
flytte seg omkring på kjøretøyet, bl.a. fordi alle betjeningsfunksjoner
er samlet på styret). Det er avgjørende at føreren har fått en inngå-
ende opplæring og trening i riktig kjøreteknikk, slik at vedkom-
mende kan stabilisere kjøretøyet som forutsatt. Kjøretøyet må ha en
så lav vekt at førerens bevegelser reelt sett kan tjene som motvekt.
Arbeidstilsynet antar dette er oppfylt hvis nevnte kjøretøy veier
under 600 kg med fulle tanker og last. Arbeidstilsynet mener det er
forsvarlig å kjøre uten fastpenningsinnretning i kjøretøyer av nevnte
typer som veier under 600 kg med fulle tanker og last. En fastspen-
ningsinnretning (setebelte) vil sterkt begrense muligheten for å
bevege seg rundt på kjøretøyet, og stabilisere kjøretøyet under drif-
52
ten. Arbeidsgiver må sørge for at det er rutiner i virksomheten som
sikrer at nevnte typer kjøretøy ikke blir brukt under forhold hvor
føreren ikke kan stabilisere kjøretøyet under driften.
Kravet i fjerde ledd om fastspenningsinnretning (setebelte) gjelder
for alt mobilt arbeidsutstyr hvor det er fare for at arbeidstaker som
befinner seg på arbeidsutstyret kan bli knust mellom arbeidsutstyret
og bakken ved et velt. For eksempel vil alle traktorer i landbruket fra
tid til annen brukes der det er fare for å bli kastet ut av førerhytta ved
et velt. I praksis betyr det at alle traktorer med førervern normalt må
utstyres med setebelte. Dersom traktorer under 500 kg må utstyres
med førervern fordi det er veltefare, må de også ha setebelte. For trak-
torer som var på gården før 1/1 2000, var det satt en frist til 5/12-02
med å gjennomføre kravet om fastspenningsinnretning, jf § 4 femte
ledd.
Fastspenningsinnretningen skal brukes når det er en reell fare for
velt. Det er med andre ord ikke krav om at setebeltet for eksempel i
en traktor skal brukes i alle tilfeller. Det er bl.a. ikke krav om å sitte
fastspent når en kjører på et flatt jorde langt fra grøftekanter og lig-
nende. Fordi kravet om fastspenningsinnretning i mobilt arbeidsut-
styr ikke er hjemlet i vegtrafikkloven er det ikke et absolutt krav at
det skal brukes ved kjøring på vei. I praksis bør en likevel bruke bel-
tet ved veitransport fordi statistikken for bl.a. traktorulykker viser at
veltefaren er størst ved kjøring på vei (utforkjøringer).
Kravet om veltesikring og fastspenning gjelder også i prinsippet for
en rekke maskiner hvor det i dag ikke er mulig å få tak i veltevern.
Eksempler er skurtreskere og potethøstere. For slike maskiner må
arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak og rutiner for å unngå fare
for velt. Blant annet vil det være aktuelt å gi skriftlig instruks til
arbeidstakere om riktig bruk av utstyret (jf § 15).
Laste- og stablevogner for gods (gaffeltrucker) må også være utstyrt
med setebelte dersom ikke sikkerheten er ivaretatt gjennom truckens
konstruksjon. Kravet til setebelte gjelder derfor ikke alle trucker, men
er avgrenset til motvektstrucker med løftekapasitet inntil 10 000 kg,
sidelastere og teleskoptrucker.
53
24
Til kapittel VI Tekniske krav til arbeidsutstyr for løfting av last
Med last menes i denne sammenheng også person.
25
Til § 42 Tilleggskrav til utstyr for løfting av arbeidstakere
Paragraf 42 har i praksis kun betydning for maskiner som ikke omfat-
tes av maskinforskriften, f. eks. byggeplassheiser. For maskiner som
omfattes av maskinforskriften gjelder de tekniske kravene i maskin-
forskriftens vedlegg I, nr. 6, jf. § 8 b).
Ifølge maskinforskriften skal plattformen som hovedregel ha betje-
ningsinnretninger om bord.
For enkelte situasjoner vil det imidlertid kunne aksepteres at det er
tilstrekkelig at plattformen betjenes fra basismaskinens operatørplass.
Dette kan for eksempel gjelde ved skifting av lysepærer eller lignende
vedlikeholds- eller reparasjonsarbeid av kort varighet. Virksomheten
kan i slike tilfeller ha arbeidsutstyr/maskiner som på visse forutset-
ninger kan brukes, men hvor basismaskinen ikke er påsatt utstyr eller
sikret godt nok for løfting av arbeidstakere. Hvis det f.eks. påmonte-
res utstyr på kran, truck, masseforflyttningsmaskiner eller lignende
må det avgjøres konkret om det er fullt forsvarlig å bruke maskinen
med utstyr for løfting og flytting av arbeidstakere.
For dette formålet har Direktoratet for arbeidstilsynet utarbeidet føl-
gende retningslinjer:
«Løft av arbeidstaker med arbeidsutstyr for løfting av hengende last, løfte-
og stablevogner for gods eller masseforflyttingsmaskin som ikke er spesielt
konstruert og bygd for løfting av personer, kan unntaksvis foretas, forutsatt
at det gjennomføres egnede sikkerhetstiltak, samt at det er foretatt sak-
kyndig kontroll.
Egnede sikkerhetstiltak i denne forbindelse er:
– plattformen som arbeidstakeren skal løftes på, skal være spesielt
konstruert for dette formålet,
– plattformen skal være beregnet for den basismaskin som benyt-
tes,
– basismaskinen skal være stabil eller ha en stabil oppstilling,
– betjeningsinnretningen og styresystemet skal være konstruert og
54
sikret slik at plattformen ikke kommer i utilsiktet bevegelse og fall
– plattformen skal ikke kunne falle fritt eller tippe ved brudd,
– arbeidstaker skal være sikret mot fall av plattformen
– plattformen skal kunne evakueres på en sikker måte
– basismaskinens operatørplass skal alltid være betjent, med min-
dre plattformen er utstyrt med betjeningsinnretning
– det skal være sikker kommunikasjon mellom personen på platt-
formen og operatør på basismaskinen.»
Plattform/arbeidskurv som i denne sammenheng brukes til løft av
arbeidstakere, skal ikke være CE-merket og samsvarserklært som løf-
teredskap.
Begrepet plattform dekker heisestolen på en byggeplassheis, arbeids-
plattformen på en personløfter, en arbeidskurv opphengt i krankroken,
båtsmannsstol og seler brukt til løft av personer for spesielle arbeids-
formål for eksempel i siloer, elementmontasje, trebeskjæring m.m.
26
Til § 44 Bruk av mobilt arbeidsutstyr - nr. 4
Når det brukes forbrenningsmotor i tunnelanlegg, gruver o.l., gjelder
forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (best.nr.
547).
27
Til § 45 Bruk av arbeidsutstyr til løfting av last
Arbeidsutstyr for løfting av personer som også kommer inn under
maskinforskriften (best.nr. 522) må oppfylle kravene i vedlegg I nr. 6
for å «være beregnet for dette formål».
Unntaksvis kan også maskiner som ikke er beregnet brukt til løfting
og flytting av personer, brukes til dette når § 42 i forskriften og «Ret-
ningslinjer for løft av personer» oppfylles, jf. kommentarene til § 42.
Arbeidsutstyr for løfting av personer som ikke kommer inn under
maskinforskriften må oppfylle kravene i § 42 i denne forskriften (for
eksempel heiser i gruvesjakter, byggeplassheiser for personer eller for
personer og gods, sceneheiser m.m. jf. forskrift om maskiner § 1 pkt. 2).
28
Til § 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring – første ledd
Det er ikke forskriftens hensikt at operatører som tidligere er opplært
55
i de maskiner det gjelder, skal settes på skolebenken for å skaffe seg
ny dokumentasjon. Eldre operatørbevis og annen relevant dokumen-
tasjon for opplæring gjelder fortsatt.
Det forutsettes at det for ulike fagområder og maskinkategorier utar-
beides retningslinjer eller planer for opplæringens innhold. Bransje-
organisasjoner og eksperter på de ulike områdene bør samarbeide om
planene slik at opplæringen blir hensiktsmessig og mest mulig ens-
artet. . For opplæring som skal gis av sertifisert opplæringsvirksomhet
etter § 49, må sertifiseringsorganene spille en aktiv rolle i utviklingen
og gjennomføringen av planer og retningslinjer for opplæringen.
Det er den opplæringen som er nødvendig for sikker bruk av arbeids-
utstyr i arbeid, som skal dokumenteres. Førerkort etter førerkortfor-
skriftene for f.eks. traktor, tilfredsstiller ikke kravet om sikker bruk i
arbeidet, men kan være et supplement.
29
Til § 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring - tredje ledd
Det vil være tilstrekkelig at dokumentasjonen kan legges fram innen
rimelig tid.
30
Til § 47 Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring - sjette ledd
Arbeidstakere fra andre EØS-land må oppfylle de samme krav til sik-
kerhetsopplæring som norske arbeidstakere. EØS-avtalen har imidler-
tid gjennom Rådsdirektiv 92/51/EØF innført en generell ordning for
godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning. Dette betyr
imidlertid ikke en gjensidig godkjenning, men at EØS-borgeren må
søke Arbeidstilsynet om å få sin yrkesutdanning eller yrkeskompe-
tanse godkjent. Arbeidstilsynets tillatelse sammen med det utenland-
ske kompetansebevis vil være likeverdig med et norsk kompetanse-
bevis og betyr i praksis at EØS-borgeren bør kunne få et norsk kom-
petansebevis på lik linje med norske arbeidstakere. Arbeidstilsynet vil
på grunnlag av den dokumentasjon som følger med søknaden,
avgjøre om vedkommendes sikkerhetsopplæring gir den samme sik-
kerhet som kravene i denne forskriften. For å kvalitetssikre avgjø-
relsen i slike saker vil Direktoratet for arbeidstilsynet kontakte myn-
dighetene i de andre EØS-landene og innhente opplysninger om
deres sikkerhetsopplæring.
56
31
Til § 48 Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopp-
læring
Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring gjelder nå
alt arbeidsutstyr som anses særlig farlig, eller som krever særlig for-
siktighet ved bruk. Arbeidsgiver eller annen som gir opplæring, skal
dokumentere opplæring i henhold til § 47 første ledd.
Bakgrunnen for endringen er at det finnes en rekke andre maskiner
som er særlig farlige i bruk, men som ikke var listet opp i § 19 i den
første utgaven av forskriften, og som dermed falt utenfor. Dette gjel-
der f.eks. store vinkelslipere, betongsager, ryddesager, løfteredskap
m.m. Dessuten viser den tekniske utviklingen at det stadig kommer
nye farlige maskiner på markedet som ville ha falt utenfor kravet om
dokumentert sikkerhetsopplæring.
Følgende liste over arbeidsutstyr som anses som særlig farlige for liv
og helse, skal ikke betraktes som uttømmende; men gir kun eksem-
pler.
– arbeidsutstyr for hengende last
– personløftere
– hengestillas
– løfte- og stablevogner for gods uten permanent førerplass
– billøftere
– bergingsvogner med utstyr
– trallebaner og maskiner som går eller trekkes i føringer
– vinsj og vinsjutstyr
– traktorer med og uten utskiftbart utstyr
– mobile maskiner for jord- og skogbruk
– bærbare kjedesager
– borerigger for bygg-/anleggs- og bergverksdrift
– spikerpistoler
– boltpistoler
– automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller
lagringssystemer
– presser, kantpresser og maskinsakser
– store vinkelslipere
– betongsager
– ryddesager
– høytrykkspyleutstyr
– mobilt betongpumpeutstyr
– peleutstyr
57
– båter (brukt i havbruk og annen virksomhet som kommer inn
under arbeidsmiljøloven)
– lekter brukt i bygg og anleggsvirksomhet
– krokløftere
– teleskoplaster
– sveiseutstyr
– løfteredskap
– m.fl.
Arbeidsutstyret ovenfor berører i særlig grad landbruket og bygge- og
anleggsbransjen. Det bør utvikles ordninger for sikkerhetsopplæring
og dokumentasjon som dekker alt vanlig arbeidsutstyr som brukes i
disse bransjer. Dette er selvsagt ikke til hinder for at sikkerhetsopp-
læring kan gis og dokumenteres for hvert enkelt arbeidsutstyr. Doku-
mentasjon for gjennomgått skole (f.eks. videregående skole - yrkes-
faglig retning, landbruksskole, skogskole, transportfagskole) forutset-
tes å dekke forskriftens krav til dokumentert sikkerhetsopplæring for
de maskinkategorier skolene dekker. Dokumentasjon av lang praktisk
erfaring fra yrket, med bruk av de aktuelle maskiner, vil kunne til-
fredsstille forskriften.
Arbeidstakere skal ikke settes til arbeid med bruk av arbeidsutstyr som
krever særlig forsiktighet, med mindre arbeidsgiveren har sørget for
tilstrekkelig sikkerhetsopplæring og dokumentert dette eller påser at
arbeidstakeren har dokumentasjon på relevant sikkerhetsopplæring
fra andre som er kvalifisert til å gi det.
Opplæringen kan gis av arbeidsgiveren selv, under forutsetning av at
han er kvalifisert. I de tilfeller opplæringen er gitt i skole eller kurs-
institusjon, må opplæringen tilfredsstille forskriftens krav. Yrkesopp-
læring der en eller flere av de maskiner som er nevnt i kommenta-
rene, er vanlig, bør ende opp med en klar dokumentasjon av at opp-
læringen som er gitt, tilfredsstiller forskriftens § 47 første ledd. Bran-
sjer med stort behov for personell som kan dokumentere sin kompe-
tanse, bør etablere eller legge grunnlag for etablering av opplærings-
tilbud som er tilpasset bransjen, særlig med hensyn til de farer som
er typiske for bransjen. Sikkerhetsopplæringen bør være så praktisk
som mulig og særlig legge vekt på typiske farer ved bruk av utstyret.
«Arbeidsutstyr for hengende last» omfatter alle typer kraner og løf-
teinnretninger som ikke går inn under § 49, bl.a. «lastebilkraner»
58
montert permanent på innretning til bruk i industri, bygg, anlegg,
havbruk eller fiskebruk, sagbruk, samt silotaljer og lignende løfteinn-
retninger i landbruket, bygge- og anleggsbransjen og all annen indus-
tri. Brukere av mobile maskiner for jord- og skogbruk med løfteinn-
retninger, skal ha opplæring etter § 48. Det samme gjelder taubaner
for skogbruk og kabelkraner innenfor bygge- og anleggsbransjen.
Det finnes ulike typer personløftere, og det må derfor gis differensi-
ert opplæring. Opplæringen må gis etter retningslinjer eller opplæ-
ringsplan for den aktuelle innretning. Når truck eller kraner utstyres
for bruk som personløfter, må det gis opplæring i bruk av dette utsty-
ret etter § 48.
Hengestillas kan være mobilt utstyr eller permanent montert. Sikker-
hetsopplæringen av operatørene må tilpasses det aktuelle utstyr.
Bergingsvogner med utstyr omfatter flere kategorier bergingsvogner,
fra enkle inntauingsvogner til tyngre og mer kompliserte bergings-
vogner beregnet på tunge og vanskelige bergingsoperasjoner. Det vil
være nødvendig å differensiere opplæring og dokumentasjon for
disse. Kraner med lastebilkranfunksjon påmontert bergningsvogn fal-
ler inn under § 49 og kravet om sertifisert sikkerhetsopplæring.
Traktorer som utstyres med gafler o.l. for handtering av paller, for-
baller mv., er arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, og
det kreves derfor dokumentert opplæring i samsvar med § 48. Trak-
torer som er utstyrt slik, må ikke forveksles med løfte- og stablevog-
ner for gods, se kommentar til § 2.
Traktorer utstyrt med graveaggregat festet til trepunktløft eller fire-
punktfeste regnes ikke som masseforflytningsmaskin, jf. § 49, men er
utskiftbart arbeidsutstyr for traktor som krever særlig forsiktighet ved
bruk og dokumentert sikkerhetsopplæring, jf. § 48.
Med automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller
lagringssystemer er det særlig tenkt på automatiske produksjonslinjer
som tappe- og flaskeanlegg, transportkjeder i fabrikker og lagre, auto-
matisk truckopererte lagre o.l.
Med «teleskoplaster» menes mobilt arbeidsutstyr med teleskopisk las-
59
tearm, som er spesielt konstruert med sikte på å kunne utføre flere
alternative oppdrag for lasthåndtering, så som truckarbeid, kranar-
beid, løft av personer i kurv, masseforflytting og snørydding med
skuff, vinsjing og lignende.
I utgangspunktet er dokumentasjon for sertifisert sikkerhetsopplæ-
ring i bruk av truck eller kran et godt alternativ, også når det gjelder
opplæring på «teleskoplaster», men fører må også etter en risikovur-
dering gi spesialopplæring i følge § 47. Slik opplæring kan gis av
arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det, og skal være doku-
mentert.
Periodisk kontroll av «teleskoplaster» skal utføres av kvalifiserte per-
soner i følge § 14.
Til § 49 Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhets-
32
opplæring
Med sertifisert sikkerhetsopplæring menes opplæring gitt av en serti-
fisert opplæringsvirksomhet, jf § 50.
Nedfellbar plattform for stående fører på løfte- og stablevogn for gods
regnes ikke som permanent førerplass jf § 49 syvende ledd. Opplæ-
ringskrav finnes i § 48.
Traktorer som utstyres med gafler o.l. for handtering av paller, mv.,
regnes ikke som løfte- og stablevogner for gods, jf. § 49 strekpunkt
syv. Dokumentert opplæring skal være gitt i samsvar med § 48.
Traktorer utstyrt med graveaggregat festet til trepunktløft eller fire-
punktfeste regnes ikke som masseforflytningsmaskin, jf. § 49 strek-
punkt åtte. Dokumentert opplæring skal være gitt i samsvar med
§ 48. Tilsvarende gjelder for traktor med frontlaster.
33
Til § 50 Krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikker-
hetsopplæring
Opplæringen forutsettes gjennomført enten
– i videregående skole,
– internt i bedriften eller
– av virksomhet eller person som arrangerer kurs.
60
Disse virksomhetene eller bedriftene skal være sertifisert av et sertifi-
seringsorgan. De ulike fagområder eller bransjer må bygge opp serti-
fiseringsorganer etter behov.
§ 50 setter krav til opplæringsvirksomheten.
Med planer for sikkerhetsopplæring i § 50 første strekpunkt menes
rammeplaner for sikkerhetsopplæringen for bruk av visse typer
arbeidsutstyr, utviklet av de respektive bransjer.
Med egne planer for sikkerhetsopplæring i § 50 femte strekpunkt
menes de kursplaner opplæringsvirksomheten selv må utvikle for å
oppfylle rammeplanene. For å oppnå ensartet kompetansenivå vil
det være hensiktsmessig at opplæringsvirksomhetene og aktuelle
bransjer samarbeider om kursplanene.
Ytterligere retningslinjer for hvordan kravene i § 50 kan oppfylles, er
utarbeidet av vedkommende fagmiljø.
34
Til § 51 Krav til sertifiseringsorgan
De som ønsker å bli utpekt som sertifiseringsorgan, må sende en søk-
nad om dette til Direktoratet for arbeidstilsynet. Direktoratet har
utarbeidet en sjekkliste for søknadens innhold, samt et vurderings-
skjema. Søkeren kan få disse på anmodning. Utpeking blir gjort på
grunnlag av kravene i § 51 og NS-EN 45011 som utfyller disse kra-
vene.
Et sertifiseringsorgan må være uavhengig i forhold til de virksomhe-
tene det skal sertifisere. For å kunne bli utpekt, må de som søker om
å bli sertifiseringsorgan i søknaden bl. a. dokumentere:
– at virksomheten er en juridisk enhet,
– styrets sammensetning og mandat,
– formål og retningslinjer for sertifiseringsorganets virksomhet,
– organisasjonskart som viser ansvarsfordeling, kompetanse og
personalstruktur.
– at daglig leder har ansvar overfor styret og på en slik måte at
organet ikke styres av noen som har en direkte kommersiell
interesse av sertifiseringsordningen,
– at personalet er kompetent til å utføre de sertifiseringsoppdrag
organet påtar seg,
61
– at saksbehandlingen ikke er diskriminerende,
– at organisasjonen er upartisk, og at sertifiseringen er åpen for
alle som ønsker å søke om å bli opplæringsvirksomhet, jf. § 50,
– at økonomiske betingelser ikke er urimelige,
– systemer og prosedyrer for sertifiseringen,
– dokumentstyring,
– system for registrering av sertifiseringsobjektene og kontroll
med at sertifiseringsobjektene regelmessig er beskjeftiget med
opplæring og vedlikehold av sin kompetanse og
– kriterier og prosedyrer for tilbaketrekking av sertifikater.
I tillegg til det ovenstående må sertifiseringsorganet dokumentere
faglig kompetanse i forhold til de opplæringstilbudene de skal serti-
fisere opplæringsvirksomhet for. Dette betyr at de som skal foreta ser-
tifiseringen, må ha ingeniørutdannelse på høgskolenivå, grundig
kjennskap til de lover, forskrifter og regler som er relevant for det
arbeidsutstyret opplæringen gjelder. I tillegg må sertifiseringsperso-
nalet ha tilegnet seg nødvendige kunnskaper om oppbygging, bruks-
egenskaper og bruksområde, samt tilfredsstillende kjennskap til
betjening, vedlikehold og kontroll av det arbeidsutstyret de skal ser-
tifisere opplæringsvirksomheten for. Sertifiseringsorgan må sørge for
å ha en oppdatert helhetsinnsikt i bruksområdet for og bruken av det
arbeidsutstyret de skal sertifisere opplæringsvirksomheter for. Inn-
henting av spesialkompetanse i forbindelse med sertifiseringen kan
gjøres ved behov.
Akkreditering i henhold til NS-EN 4501er eksempel på dokumenta-
sjon som vektlegges ved vurdering av sertifiseringsorganets kompe-
tanse.
Sertifiseringsorganene bør delta i utformingen av, og styre dokumen-
tasjonen av, opplæringen etter intensjonen i forskriften.
Sertifiseringsorganene bør medvirke til oppbygging av system for
varig og oppdatert registrering av den kompetansedokumentasjon
som gis etter opplæring.
I direktoratets utpekningsbrev av sertifiseringsorgan kreves det at
organene medvirker til opprettelse og bruk av et samarbeidsorgan,
der samtlige sertifiseringsorgan deltar og samarbeider for å sikre
62
enhetlig praksis og lik forståelse av regelverket.
Se også kommentaren til § 59.
35
Til § 52 Kompetansebevis
Tidligere utstedt dokumentasjon fra opplæring i skoler, kurs mv.,
eller eldre bevis for kompetanse i bruk av det aktuelle arbeidsutstyret,
gjelder fortsatt. Slik dokumentasjon kan også være grunnlag for
utstedelse av nytt kompetansebevis. Operatører som allerede har
kompetansebevis, bør gis anledning til å komme inn i et nytt regis-
ter ved rimelige oppdateringsordninger.
Det vil være en fordel om det blir etablert et sentralt register for kom-
petansebevis som en frivillig ordning. Bransjer kan gå sammen om
dette, og antakelig vil noen få større registre være hensiktsmessig.
Sertifiseringsorganene vil være naturlige samarbeidsparter i denne
sammenheng.
For beslektede bransjeområder og/eller maskingrupper kan det være
naturlig å gå sammen om registreringsordninger med enhetlige og
enkle kompetansebevis, for eksempel i bankkortformat, der opplæ-
ringsvirksomhetene sender inn de nødvendige data til registeret for
utstedelse av kompetansebeviset. Beviset kan omfatte flere kategorier
arbeidsutstyr.
36
Til § 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll
Med sakkyndig kontroll menes kontroll utført av sertifisert sakkyndig
virksomhet, jf. § 58. Forskriften spesifiserer flere kategorier utstyr
som skal være gjenstand for sakkyndig kontroll, bl.a. de kraner og
annet arbeidsutstyr for løfting av last og løfteredskaper som tidligere
var regulert ved forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap.
Definisjon av aktuelt arbeidsutstyr som er gjenstand for sakkyndig
kontroll med kode, er gitt i tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet
utgitt av fagmiljøet for kran, truck og masseforflyttingsmaskiner.
Arbeidsutstyr for hengende last er utstyr der lasten henger fritt i
arbeidsutstyret selv, eller koplet til dette ved hjelp av et løfteredskap.
Front- eller baklasteapparater på traktorer, masseforflyttingsmaskiner
o.l. regnes ikke som arbeidsutstyr for hengende last.
63
Løfteredskap omfatter ikke integrerte anordninger som inngår som
konstruksjonsdel på selve lasten, for eksempel løfteøye på en trans-
formator, motor, betongkonstruksjon og lignende.
Som løfteredskap menes i denne forskrift heller ikke storsekk for
engangsbruk, søppelbeholder til bruk på bak- eller sideløft for spesi-
albil med løftearmer, beholder for krokløft opp på spesialbil, behol-
der for innsamling av glass, papir, tekstiler mv.
Løfte- og stablevogner for gods omfatter ikke maskiner som f.eks.
traktorer utstyrt med gafler eller liknende redskap beregnet på løfting
og transport.
Masseforflyttingsmaskiner omfatter ikke landbrukstraktorer utstyrt
med graveaggregat, skuffer eller liknende for masseforflytting. Land-
brukstraktorer er de traktorkategorier som kommer inn under for-
skrift om EØS-godkjenning av traktorer (best.nr. 530).
Utstyr på bergingsvogner er kraner, vinsjer, hydrauliske løfteinnret-
ninger o.l.
37
Til § 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll, niende
strekpunkt
Studio- og scenerigger er arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider
under hengende last, som lysbroer, høyttaleranlegg, kulisser og sce-
netepper. Den som leier eller låner ut slikt utstyr, er ansvarlig for at
det er i sikkerhetsmessig god stand. Den som har arbeidsgiveransvar
(eventuelt samordningsansvar) for den aktuelle bruken, er ansvarlig
for å kontrollere at utstyret er sikkert å bruke, og at det foreligger gyl-
dig attest fra sakkyndig virksomhet på at det er fullt forsvarlig å
bruke, jf. § 54. Inntil en harmonisert europeisk standard foreligger,
anbefales svensk standard SS 767 15 01, februar 1997, som bl.a. tar
utgangspunkt i de tekniske kravene i maskinforskriften (EFs maskin-
direktiv).
38
Til § 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll, tiende
strekpunkt
Byggeplassheis er en midlertidig installert, motordrevet heis for trans-
port av personer og gods eller bare gods til bestemte nivåer eller eta-
sjeplan. Byggeplassheis omfatter også begrepet transportplattform.
64
39
Til § 53 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll, ellevte
strekpunkt
Trallebaner er arbeidsutstyr som beveger seg langs stive førings-
skinner og lignende, eller som henger på en skinne. Det benyttes til
frakt av gods og/eller personer, men ikke som offentlig personbefor-
dring, og er drevet med vinsj, tannstangsystem eller tannhjul.
Skinnegående fôringsvogner regnes ikke som trallebane, men er
underlagt periodisk kontroll i henhold til § 14.
40
Til § 54 Sakkyndig kontroll
Arbeidsgiveren er ansvarlig for at det blir foretatt sakkyndig kontroll
slik forskriften krever i § 53. Den sakkyndige utfører kontrollen på
vegne av arbeidsgiver.
I de tilfeller arbeidsgiver leier utstyr for perioder som er kortere enn
det normale kontrollintervallet for periodisk kontroll, må arbeidsgi-
ver sørge for at dokumentasjon for periodisk kontroll foreligger. Ved
langtidsleie (leasing) sørger arbeidsgiver for at periodisk sakkyndig
kontroll gjennomføres
Følgende kontrolltyper kan være aktuelle:
Kontroll før arbeidsutstyret tas i bruk første gang, montasjekontroll,
periodisk kontroll og en spesialkontroll. Siste kontrolltype kan
eksempelvis gjennomføres når arbeidsutstyret har vært utsatt for
betydelig overbelastning eller etter større reparasjoner eller ombyg-
ninger.
Formålet med kontrollen er at det skal være fullt forsvarlig å bruke
arbeidsutstyret inntil neste kontroll. Kontrollen skal spesielt ta hen-
syn til de deler som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet,
og som kan være utsatt for unormal slitasje og skader. Det er viktig at
kontrollen avdekker sprekkdannelser, korrosjon og liknende på
bærende strukturer. Sikkerhetsrelaterte styresystemer, bl.a. radiosty-
ring, må kontrolleres med hensyn på vedlikehold og funksjon slik at
utilsiktede bevegelser ikke oppstår. Ved sakkyndig kontroll må det all-
tid tas hensyn til arbeidsutstyrets generelle tilstand, det miljøet det
befinner seg i, og det antall operasjoner og den last det håndterer. Det
er viktig å ta hensyn til den levetiden for utstyret som produsenten
65
angir. For å overvåke dette er det nødvendig å foreta en tilstands-
kontroll av utstyret ved forventet levetid (levetidskontroll/spesial-
kontroll), men at levetiden er «oppbrukt» betyr ikke at utstyret må
kasseres. Arbeidsgiveren må i slike tilfeller sørge for at det blir foretatt
en risikovurdering og ekstra grundig kontroll (levetidskontroll) for de
deler og komponenter som er av betydning for sikkerheten. Sakkyn-
dig kontroll er en viktig del av virksomhetens systematiske helse-,
miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) og skal inngå i dokumen-
tasjonen av denne.
Begrepet «kravene i denne forskrift» er å forstå som de sikkerhetstek-
niske krav til arbeidsutstyret som inngår i den sakkyndige virksom-
hetens normale kontrollprosedyre.
Den sakkyndige kontrollen skal være grundig og dokumentert ved
attestasjon av den sakkyndige i kontrollbok eller sertifikat. Hvis det
er hensiktsmessig, kan tidligere brukte formularer anvendes.
41
Til § 55 Tidspunkt for sakkyndig kontroll
Normalt skal sakkyndig kontroll foretas hver 12. måned. Lengre
intervaller kan være aktuelt der arbeidsutstyret benyttes sporadisk,
eller i få og korte tidsintervaller daglig, for eksempel i kraftverk eller
i landbruket. På områder der det kan være aktuelt med lengre kon-
trollintervaller, bør bransjen utarbeide retningslinjer eller standarder
for dette. Slike retningslinjer kan fastlegge rasjonelle systemer for
kontrollen, for eksempel mer gjennomgripende kontroller med reser-
tifisering etter lengre tidsintervaller.
Vær oppmerksom på at brukerinformasjonen fra produsenten kan
inneholde retningslinjer om kontrolltidspunkter.
Til § 56 Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved
42
montering eller oppstilling
Arbeidsgiveren skal påse at sakkyndig kontroll blir gjennomført av en
sakkyndig virksomhet som er sertifisert for kontroll av det aktuelle
arbeidsutstyret, jf § 58. Det forutsettes at den som skal kontrollere
fundamentering og oppheng, er bygningsteknisk kyndig.
CE-merking erstatter førstegangssertifisering for selve utstyret som
66
fundamenteres eller henges opp.
Etter førstegangskontroll og kontroll etter ny oppstilling er det særlig
viktig at:
– monteringen, oppstillingen og bruken av arbeidsutstyret sam-
svarer med de spesifikasjoner produsenten har gitt og
– arbeidsutstyret kan brukes uten fare.
Kontroll før arbeidsutstyret tas i bruk første gang skal gjennomføres
når innretningen monteres på stedet, og sikkerheten er avhengig av
forhold under installasjonen, som f.eks. oppheng, fundamenter,
skinneganger og forankringer. Unntatt er innretninger spesielt kon-
struert for enkel demontering for transport mellom arbeidsplasser
og/eller endring av oppstilling iht. produsentens spesifikasjoner
(f.eks. mobilkraner, selvreisende kraner og enklere, frittstående,
enmastede klatrestillas samt enklere hengestillas uten faste forank-
ringer).
Den sakkyndige må sjekke at følgende dokumenter foreligger:
– identifikasjon og generell beskrivelse av arbeidsutstyret og
bruksmåte,
– bruksanvisning, inkl. anvisning for installasjon og vedlikehold,
– samsvarserklæring, sertifikater og eventuelt prøvesertifikater for
løfteinnretninger,
– elektriske, hydrauliske eller pneumatiske diagrammer og
– tau/kjedearrangementer for løfteinnretninger.
Kontroll på stedet:
Den sakkyndige skal verifisere at dokumentene er relevante for inn-
retningen som skal kontrolleres.
Kontrollen bør minst omfatte:
– installasjon og bruk iht. produsentens forutsetninger,
– funksjonstest etter oppstilling for bruk, bl.a. prøving av løf-
teinnretningens fulle aksjonsområde med arbeidsbelastning og
– overlasttest når det er aktuelt.
Kontrollen bør fastslå at:
– arbeidsutstyret er i samsvar med medfølgende dokumenter
67
– arbeidsutstyret kan brukes uten fare i de forskjellige stillinger,
– installasjon og bruksbetingelser for arbeidsutstyret samsvarer
med produsentens spesifikasjoner og
– varselmerking, symboler o.l. er klare, godt festet og korrekt plas-
sert.
43
Til § 57 Dokumentasjon av sakkyndig kontroll
Attesten/sertifikatet som utstedes bør inneholde følgende opplys-
ninger:
– arbeidsutstyrets serie- eller typebetegnelse,
– maksimal last og eventuelt maksimalt antall personer,
– navnet på sakkyndig virksomhet,
– navnet på den sakkyndiges kontrollør,
– henvisning til sertifiseringsorganet som har sertifisert den sakkyn-
dige virksomheten ,
– dato for utførelse av den sakkyndige kontrollen,
– attestasjon for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke og
– angivelse av tidspunkt (år, måned) for neste ordinære sakkyndig
kontroll, jf. § 55.
Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sak-
kyndig virksomhet dokumentere disse ved en rapport/kontroll-
bok/sjekkliste, og ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden angi til-
tak for utbedring av arbeidsutstyret. Når feil og/eller manglene som
har betydning for sikkerheten er utbedret, skal sakkyndig virksomhet
attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kon-
troll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok
som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sak-
kyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Sakkyndig virksomhet må ved sine vurderinger først og fremst ta
utgangspunkt i at arbeidsutstyret er i en slik stand at det er sikkert å
bruke. Særlig viktige data for sikker bruk av utstyret kan med fordel
fremgå av sertifikatet eller kontrollboken. Standardformularer for ser-
tifikat og kontrollbok som er utarbeidet av enkelte bransjer (fagmil-
jøer) bør benyttes, når slike er tilgjengelige for vedkommende
arbeidsutstyr og er bygget opp med grunnlag i tidligere, ILO-anbe-
falte formularer.
68
Dokumentasjon for sakkyndig kontroll, skal selv om denne finnes i
elektronisk utgave, også foreligge i papirformat på brukerstedet.
Dette for å sikre informasjon til føreren og underlette inspeksjon fra
Arbeidstilsynet.
Dersom sakkyndig kontroll er utført tidligere enn 2 måneder før tids-
punktet for den ordinære sakkyndige kontrollen skal neste tidspunkt
for den ordinære sakkyndige kontrollen regnes fra det tidspunkt den
aktuelle kontroll faktisk ble utført.
44
Til § 58 Krav til sakkyndig virksomhet
De som har drevet sakkyndig kontroll, har til nå vært godkjent av
Arbeidstilsynet. Sakkyndige på løfteinnretninger har vært godkjent
av Direktoratet for arbeidstilsynet, mens de som har vært kalt fag-
kyndige, har vært godkjent av distriktskontorene. Denne ordningen
gjaldt i en overgangsperiode fram til og med 31.12.2000. Etter denne
dato må de som vil fortsette som sakkyndig virksomhet, sertifiseres
av et sertifiseringsorgan. Dette gjelder også de fagkyndige som har
vært godkjent av distriktskontorene. Denne forskrift opererer nå bare
med begrepet sakkyndig virksomhet.
Sakkyndig virksomhet skal ha personell med nødvendig teoretisk
kunnskap og praktisk erfaring med den type innretning som skal
kontrolleres, slik at feil og svakheter kan bli avdekket og betydningen
av dem bedømt i forhold til sikkerheten ved fortsatt bruk av det
aktuelle arbeidsutstyret.
EN 45004 gir ytterligere veiledning om hvilke krav som bør settes til
sakkyndig virksomhet. For de ulike områder som berøres av forskrif-
ten, er det også utarbeidet detaljerte retningslinjer og normer som
stilles til faglige kvalifikasjoner til dem som utfører sakkyndig kon-
troll.
Sakkyndig virksomhet kan være organisert i bedriften selv, men skal
ha et selvstendig linjeansvar som ikke skal påvirkes av driftsøkono-
miske hensyn på en måte som går ut over sikkerheten.
Sakkyndig virksomhet må ha en organisasjon og kompetanse som
gjør det mulig å legge et helhetssyn til grunn ved vurderingen av det
aktuelle arbeidsutstyret i den bruk det er tiltenkt.
69
Når kontrollen er avhengig av utstyr som den sakkyndige normalt
ikke har, har bedriften plikt til å sørge for at dette blir tilgjengelig
(eksempelvis tunge lodd).
Retningslinjer for krav til kontrollpersonalets kompetanse og tek-
niske bakgrunn, er utarbeidet av sertifiseringsorganene i samarbeid
med Direktoratet for arbeidstilsynet og de berørte interessenter og
eksperter på vedkommende område. Kontrollpersonalet inngår som
element i sertifiseringsprosedyren og må vurderes av sertifiseringsor-
ganet.
Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring med mindre det
er en offentlig virksomhet der staten er selvassurandør.
46
Til § 59 Krav til sertifiseringsorgan
De som ønsker å bli utpekt som sertifiseringsorgan sender en søknad
om dette til Direktoratet for arbeidstilsynet. Direktoratet har utarbei-
det en sjekkliste for søknadens innhold, samt et vurderingsskjema.
Søkeren kan få disse på anmodning. Utpeking blir gjort på grunnlag
av kravene i § 59 og NS-EN 45011 som utfyller disse kravene.
Sertifiseringsorganet må være uavhengig i forhold til de virksomhe-
tene det skal sertifisere.
For å kunne bli utpekt må sertifiseringsorganet bl.a. dokumentere:
– at virksomheten er en juridisk enhet,
– styrets sammensetning og mandat,
– formål og retningslinjer for sertifiseringsorganets virksomhet,
– organisasjonskart
– ansvar og kompetanse,
– daglig leder har ansvar overfor styret på en slik måte at organet
ikke styres av noen som har en direkte kommersiell interesse av
sertifiseringsordningen, - at personalet er kompetent til å utføre
de sertifiseringsoppdrag organet påtar seg,
– at saksbehandlingen ikke er diskriminerende,
– at organisasjonen er upartisk, og sertifiseringen åpen for alle
som ønsker å søke om å bli sakkyndig virksomhet, jf. § 58,
– at økonomiske betingelser ikke er urimelige,
– systemer og prosedyrer for sertifiseringen,
– dokumentstyring,
70
– system for registrering av sertifiseringsobjektene og kontroll
med at sertifiseringsobjektene regelmessig er beskjeftiget med
sakkyndig virksomhet og vedlikehold av sin kompetanse og
– kriterier og prosedyrer for tilbaketrekking av sertifikater.
Sertifiseringsorganet må også dokumentere faglig kompetanse i for-
hold til de sakkyndigordningene de skal sertifisere sakkyndig virk-
somhet for. Dette betyr at de som skal foreta sertifiseringen, må ha
teoretisk ingeniørutdannelse på høgskolenivå, f.eks. bygg, anlegg
eller maskin, grundig kjennskap til de lover, forskrifter og regler som
er relevante for det arbeidsutstyret sakkyndigordningen gjelder. I til-
legg må sertifiseringspersonalet ha tilegnet seg nødvendige kunnska-
per om oppbygging, bruksegenskaper og bruksområde, samt tilfreds-
stillende ferdigheter i betjening, vedlikehold og kontroll av det
arbeidsutstyret de skal sertifisere sakkyndig virksomhet for. Sertifise-
ringsorganene må sørge for å ha en oppdatert helhetsinnsikt i bruks-
området for og bruken av det arbeidsutstyret de skal sertifisere sak-
kyndig virksomhet for. Innhenting av spesialkompetanse i forbin-
delse med sertifiseringen kan gjøres ved behov. Akkreditering i for-
hold til EN 4501 vil være en fordel.
I direktoratets utpekningsbrev av sertifiseringsorgan kreves det at
organene medvirker til opprettelse og bruk av et samarbeidsorgan,
der samtlige sertifiseringsorgan deltar og samarbeider for å sikre en
enhetlig praksis og lik forståelse av regelverket.
71
Oversikt over andre aktuelle forskrifter
Innenfor arbeidsmiljølovens virkeområde vil flere forskrifter ha betydning
for bruk av tekniske innretninger og utstyr (arbeidsutstyr). De viktigste for-
skrifter man må forholde seg til for å ivareta arbeidsmiljøet ut fra hensy-
net til helse og sikkerhet er:
– Forskrift om maskiner (best.nr. 522)
– Forskrift om tekniske innretninger (best.nr. 221)
– Forskrift om boltpistoler med tilbehør (best.nr. 220)
– Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (best.nr. 524)
– Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen
(best.nr. 526)
– Forskrift om stillaser (best.nr. 500)
– Forskrift om havnearbeid (best.nr. 527)
– Forskrift om arbeid ved dataskjerm (best.nr. 528)
– Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529)
– Forskrift om tungt og ensformig arbeid (best.nr. 531)
– Forskrift om arbeid i kontrollrom (best.nr. 533)
– Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplas-
ser (best.nr. 534)
– Forskrift om støy på arbeidsplassen (best.nr. 398)
– Forskrift om støy fra tekniske innretninger på bygge- og anleggsplasser
(best.nr. 532)
– Forskrift om høytrykksspyling m.m. (best.nr. 515)
– Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbue-
meisling, lodding, og sliping (varmt arbeid) (best.nr. 551)
– Forskrift om arbeid av barn og ungdom (best.nr. 554)
– Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksom-
heter (internkontrollforskriften) (best.nr. 544)
I tillegg til disse gjelder en rekke mer spesielle forskrifter, se Arbeidstil-
synets publikasjonskatalog, best.nr. 1.
72
73
74
Arbeidstilsynet
gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet
orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til
nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om.
For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf. [skjult nummer].
Internettsider: www.arbeidstilsynet.no
Direktoratet for arbeidstilsynet,
Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf. [skjult nummer]
DET LOKALE ARBEIDSTILSYN
Arbeidstilsynet 1. distrikt Arbeidstilsynet 8. distrikt
(Østfold og Akershus) (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn
Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene)
Tlf. [skjult nummer] Faks 69 24 03 10 [navn skjult] allé 5,
Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm Postboks 44, 5803 BERGEN
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 55 59 82 30
Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord
Arbeidstilsynet 2. distrikt E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
(Oslo)
Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Arbeidstilsynet 9. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 22 17 78 10 (Møre og Romsdal og de 6 nordligste
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no kommunene i Sogn og Fjordane)
Daaeskogen,
Arbeidstilsynet 3. distrikt Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND
(Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Tlf. [skjult nummer] Faks 70 17 27 71
Vangsveien 73, 2307 HAMAR Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik,
Tlf. [skjult nummer] Faks 62 53 62 52 Sunndalsøra og Kristiansund N
Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt
(Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros)
Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold Kongens gt. 60,
og Buskerud Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM
[navn skjult] Tlf. [skjult nummer] Faks 73 52 43 24
[navn skjult] Avdelingskontor i Steinkjer
[navn skjult] E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Postadresse:
Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Arbeidstilsynet 11. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 33 37 23 25 (Nordland )
[navn skjult] Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 75 58 32 40
Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og
Arbeidstilsynet 6. distrikt Brønnøysund
(Aust- og Vest-Agder) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
[navn skjult] gate 23-25,
Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Arbeidstilsynet 12. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 38 02 07 62 (Troms, Finnmark og Svalbard)
Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 77 68 71 06
Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta,
Arbeidstilsynet 7. distrikt Finnsnes og Harstad
(Rogaland, Etne og Sveio) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Breidablikkveien 3 b,
Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER
Tlf. [skjult nummer] Faks 51 88 43 51
Avdelingskontor i Haugesund
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.