Vedlegg til Rammeavtale pukk og grus
Fil: LovForskrift-221-Tekniske-innretninger.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale pukk og grus fra Tromsø kommune.
Utgitt januar 1983
Direktoratet for arbeidstilsynet
Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo
Mars 1988
§ 30, punkt b er endret. Nytt avsnitt på s. 37 under «holdeinnretninger».
Oversikt over publikasjoner og standarder er oppdatert.
Desember 1994
§ 1 første ledd er endret. I innledningen er det foretatt en tilføyelse
i avsnittet om andre forskrifter.
Juli 1998
Forskriftens § 1 er endret.
Januar 2000
Typografisk oppsett er endret. Innledning og publikasjonsoversikt
er oppdatert.
Februar 2003
Forskrift om tekniske innretninger ble 20. desember 2002 endret ved kgl.res.
Fra 1. januar gjelder den i sin helhet for Svalbard. Veiledningsdelen er revidert som
følge av endringer i regelverket gjennom flere år.
Henvisninger til nye norske standarder er tatt inn.
Innhold
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Forskrifter om tekniske innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kapittel I Virkeområde og definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§1 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§2 Definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kapittel II Konstruksjon – utførelse – utstyr
§3 Generelle regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
§4 Funksjonssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§5 Form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§6 Stabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§7 Spesielle sikkerhetshensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§8 Tilpassing menneske – maskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§9 Betjening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§ 10 Betjeningsorgan / plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§ 11 Betjeningsorgan, oversikt, varsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
§ 12 Arbeidstakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
§ 13 Driftstilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
§ 14 Automatisk overvåkede innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
§ 15 Informasjon om prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
§ 16 Nødstoppinnretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
§ 17 Bremseinnretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
§ 18 Arbeid i faresone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
§ 19 Opphold i faresone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
§ 20 Energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
§ 21 Elektrisk utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
§ 22 Pneumatisk og hydraulisk utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
§ 23 Utstyr for farefri betjening og vedlikehold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
§ 24 Transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
Kapittel III Oppstilling
§ 25 Plassering, oppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
§ 26 Understøttelse og befestigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
Kapittel IV Montering, vedlikehold og reparasjon
§ 27 Generelle regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
§ 28 Vedlikehold/reparasjon under drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
§ 29 Krav til servicepersonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
Kapittel V Merking og bruksanvisning
§ 30 Merking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
§ 31 Bruksanvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
3
Kapittel VI Kontroll, godkjenning og granskning
§ 32 Kontroll, godkjenning og granskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
§ 33 Krav til produsent og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
§ 34 Granskningsuttalelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
Kapittel VII Dispensasjon og ikrafttreden
§ 35 Dispensasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
§ 36 Endringsfullmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
§ 37 Ikrafttreden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14
Forskrifter om maskiner, redskap og verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
Veiledning til forskrifter om tekniske innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Kapittel I Virkeområde og definisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Kapittel II Konstruksjon – utførelse – utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Kommentarer til enkelte paragrafer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Vernetekniske anvisninger og løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
Avskjerming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
Spesielle utførelser av skjerming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
Lokk, luker og skjermer som kan åpnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21
Lysgittere og elektromagnetiske felt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Bevegelige skjermer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22
Betjening av tekniske innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
Plassering av betjeningsorganer, arbeidsstillinger m.m. . . . . . . . . . . . . . . . . .23
Utførelse av betjeningsorganer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Start- og stoppinnretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27
Holdeinnretninger for start og arbeidsfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
Styresystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29
Energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Elektriske innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Hydrauliske og pneumatiske innretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30
Energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . .31
Plattformer, gangbaner, trapper og leidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
Kapittel III Oppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32
Kapittel IV Montering, vedlikehold, renhold og reparasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .33
Kapittel V Merking og bruksanvisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34
Kapittel VI Kontroll og godkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35
Oversikt over andre aktuelle publikasjoner fra Arbeidstilsynet . . . . . . . . . . . . .36
4
Innledning
Forskriftene erstatter forskrifter av 2. juni 1977 om maskiner, redskap og verktøy med
unntak av:
Kap. 6 pkt. 1 – Lysforhold
Kap. 6 pkt. 4 – Kjemiske stoffer, støv, damp, gass.
Kap. 6 pkt. 5 – Stråling
Kap. 6 pkt. 6 – Brann og eksplosjon
Disse punktene er tatt inn på s. 14 f.f.
Formål
Formålet med disse forskrifter er å sikre at tekniske innretninger er konstruert og kan
brukes slik at arbeidstakerne er vernet mot skade på liv og helse og ikke blir utsatt for
uheldige belastninger.
Forskriftenes plass i regelverket
Andre forskrifter
Ved kgl.res. 19. august 1994 (sist endret 14. januar 1998) er det gitt en egen forskrift
som gjelder produksjon og omsetning av maskiner. Konsekvensen av dette er at for-
skriften om tekniske innretninger heretter vil omfatte:
– produksjon og omsetning av de maskiner som ikke går inn under maskinforskriften,
og
– tekniske innretninger som brukes i arbeid.
Arbeidstilsynet har også fastsatt forskrifter om enkeltstående tekniske innretninger eller
grupper av tekniske innretninger, se oversikt bakerst i dette heftet.
Veiledninger
Arbeidstilsynet utarbeider også veiledninger som anviser fremgangsmåter som kan nyt-
tes for å oppfylle forskriftenes krav. Disse er imidlertid ikke til hindrer for at arbeidet
kan innrettes eller utføres på annen måte hvis det derved oppnår tilsvarende eller bedre
vernemessig standard.
Norsk Standard
Norges Standardiseringsforbund trekker opp retningslinjer for en rekke tekniske innret-
ninger (Norsk Standard). En del av disse standardene vil Arbeidstilsynet legge til grunn
for de vernemessige krav som stilles etter arbeidsmiljøloven.
5
Gjennomføringen
Denne publikasjonen inneholder forskrifter om tekniske innretninger samt fortsatt gjel-
dende bestemmelser i forskrifter om maskiner, redskap og verktøy. Publikasjonen inne-
holder dessuten veiledning til forskrifter om tekniske innretninger..
I forskriftene trekkes det opp hovedlinjer for de tiltak produsenter, leverandører,
arbeidsgivere og virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere skal sette i verk for å
sikre at teknisk innretning er vernemessig forsvarlig med hensyn til konstruksjon,
utførelse og bruk.
Veiledningsdelen gir orientering om enkelte tiltak som kan være egnet til å oppfylle for-
skriftenes krav. Veiledningen inneholder bl.a. orientering om sikkerhetsmessig forsvar-
lig konstruksjon og aktuelle vernetiltak. Produsent, arbeidsgiver m.fl. må imidlertid selv
vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å oppfylle forskriftenes krav.
Virksomhetene skal i samråd med vernetjenesten vurdere om deres tekniske innret-
ninger fyller kravene og eventuelt søke råd hos Arbeidstilsynet.
Forskrift om tekniske innretninger gjelder fra 1. januar 2003 i sin helhet også for
Svalbard.
Straffansvar
Overtredelse av forskriftene er straffbart, jf. arbeidsmiljøloven kap. XIV.
Kunngjøring
Forskriftene er kunngjort i Norsk Lovtidend Avd. I nr. 20 1982 side 466.
6
Forskrifter om tekniske innretninger
Fastsatt ved kgl.res. av 10. september 1982 i medhold av lov 4. februar 1977 nr 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv. § 2 nr 51, § 9 nr 2 og § 17 nr 4. Fremmet av Kommu-
nal- og arbeidsdepartementet. Endret 11. februar 1988 nr 169, 19. august 1994 nr 821,
26. juni 1998 nr 608, 20. desember 2002 nr. 1620 (opphevelsen forsåvidt gjelder arbeids-
givers plikter gjort gjeldende også for Svalbard med virkning fra 1. januar 2003).
Kapittel I Virkeområde og definisjon
§ 1 Virkeområde
Forskriften retter seg mot produsenter, importører, leverandører og forhandlere av
arbeidsutstyr.
Forskriften omfatter arbeidsutstyr som ikke omfattes av forskrift om maskiner fastsatt
ved kgl.res. 19. august 1994 nr. 820 og som brukes eller ventelig vil bli brukt i virksom-
het som kommer inn under arbeidsmiljøloven.2
§ 2 Definisjon
Med tekniske innretninger menes maskiner, beholdere, transportanordninger, apparater
og verktøy samt enhver annen forarbeidet gjenstand som nyttes til fremstilling av et pro-
dukt eller arbeidsresultat. Unntatt er gjenstander som ved vanlig bruk inngår i produkter
eller tekniske innretninger, f.eks. råvarer, materialer, prefabrikerte elementer, reservede-
ler samt vanlig emballasje.
Kapittel II Konstruksjon – utførelse – utstyr
§ 3 Generelle regler
Teknisk innretning skal være utført slik at den kan transporteres, stilles opp, brukes og
vedlikeholdes uten fare for skade på liv og helse, og uten at arbeidstakere utsettes for
uheldige belastninger. Om nødvendig skal den tekniske innretningen være utstyrt med
særskilt verneinnretning.
Dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene til sikkerhet etter første ledd, skal
bruksanvisningen gi klare instrukser om hvorledes innretningen kan transporteres, stil-
les opp, brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv og helse, jf. kapittel V.
1 Nå § 2 nr. 7.
2 Endret ved kgl.res. 26.06.98.
7
§ 4 Funksjonssikkerhet
Teknisk innretning skal ha betryggende styrke, være av egnet materiale og slik utført at
den kan motstå påregnelige påkjenninger, uten at dette fører til endringer som kan med-
føre fare for skade på liv og helse.
Dersom det i teknisk innretning kan oppstå forhold som medfører fare for skade på liv
og helse, skal den være effektivt sikret mot dette. Om nødvendig skal innretningen ha
hensiktsmessig varslingsutstyr.
Teknisk innretning som brukes i ekstremt miljø eller under ekstreme driftsforhold, skal
ha innretninger som sikrer at den fungerer uten fare for skade på liv og helse.
§ 5 Form
Teknisk innretning skal så vidt mulig gis en utforming som ikke medfører fare for skade
på liv og helse eller uheldige belastninger for arbeidstakere. Tilgjengelige deler på tek-
nisk innretning skal så vidt mulig være utført uten skarpe hjørner, kanter og trange for-
dypninger som kan medføre skade på liv og helse.
§ 6 Stabilitet
Teknisk innretning skal være slik laget eller festet at den ikke kan velte eller forskyve
seg utilsiktet slik at det kan medføre fare for skade, jf. § 26.
§ 7 Spesielle sikkerhetshensyn
Det skal spesielt legges vekt på at teknisk innretning er betryggende sikret mot:
a) at deler slynges ut fra verktøy, arbeidsstykke mv.
b) at farlig utstrømning eller frigjøring av pulvergods, væske, damp, gass og kulde eller
varme kan forekomme,
c) at personer kommer i utilsiktet berøring med bevegelige deler eller varme/kalde
deler eller farlige stoffer dersom det kan medføre fare for skade på liv og helse.
§ 8 Tilpassing menneske – maskin
Teknisk innretning skal være slik laget og oppstilt at arbeidsstillinger og arbeidsbeve-
gelser ikke medfører fare for ulykker, uheldige belastninger og skade på liv og helse.
§ 9 Betjening
Sjalting, herunder start og stopp, samt styring av teknisk innretning skal kunne foretas
uten at det oppstår fare for skade på liv og helse.
Sjalte- og styrebevegelser skal så vidt mulig være i samsvar med den tekniske innret-
nings bevegelser.
8
§ 10 Betjeningsorgan/plassering
Betjeningsorgan skal være slik utført og plassert at det ikke utsettes for utilsiktet påvirk-
ning som kan medføre fare for skade på liv og helse.
Betjeningsorgan skal være slik plassert at det kan nås uten besvær. Betjeningsorgan som
brukes kontinuerlig, skal være plassert slik at statiske belastninger og unødvendig strekk
og vridning av kroppen som kan medføre helsefare, ikke forekommer.
§ 11 Betjeningsorgan, oversikt, varsel
Betjeningsorgan skal normalt være plassert slik at operatøren fra betjeningsplass har full
oversikt over eventuelt fareområde.
Hvis det ikke er oversikt over hele den tekniske innretning, skal det automatisk gis var-
selsignal i betryggende lang tid før en arbeidsoperasjon settes i gang. Om nødvendig
skal brytere kunne låses med individuelle låser.
§ 12 Arbeidstakt
Teknisk innretning som medfører gjentakelsesarbeid og styrt arbeid skal så vidt mulig
være slik innrettet at operatøren kan variere arbeidstakten.
§ 13 Driftstilstand
Når sikkerheten er avhengig av driftstilstanden, skal teknisk innretning om nødvendig
ha utstyr for overvåking, kontroll og styring av denne.
§ 14 Automatisk overvåkede innretninger
Automatisk drevne, styrte eller overvåkede tekniske innretninger skal om nødvendig ha
utstyr for sikker nedstyring av prosessen, utkopling av automatisk styring, manuell
betjening og nødstopp.
Hvis svikt i automatikken eller andre forhold kan medføre fare for skade på liv og helse,
skal det ved innretningen finnes anvisninger på nødvendige vernetiltak.
§ 15 Informasjon om prosesser
Måleinnretninger og signaler som er nødvendig for kontroll og styring av arbeidsproses-
sen, skal være pålitelige og lette å forstå. Spesielt gjelder at:
a) opplysninger som har betydning for sikkerheten skal skille seg klart ut fra andre
opplysninger,
b) akustiske eller optiske signaler skal kunne oppfattes uten vanskelighet,
c) instrumenter mv. som gir informasjon om arbeidsprosessen skal være hensiktsmes-
sig plassert, tydelige og ikke gi grunnlag for feiltolking.
9
§ 16 Nødstoppinnretninger
Dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene til sikkerhet etter § 3 første ledd, skal
teknisk innretning ha nødstopp. Nødstoppinnretning skal være markert med rødt, og slik
plassert at den er godt synlig og lett å nå. Bruk av nødstoppinnretning skal ikke medføre
farlige forhold. Gjenstart etter stopp ved påvirkning av nødstopp- eller verneinnretning
må bare kunne foretas med den vanlige startinnretning.
§ 17 Bremseinnretninger
Teknisk innretning som kan fortsette å gå etter at krafttilførselen er brutt og derved med-
føre fare, skal være utstyrt med hensiktsmessig bremseinnretning.
§ 18 Arbeid i faresone
Teknisk innretning som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen, skal ha spe-
sielle betjeningsinnretninger og/eller verneinnretninger som er slik koplet til innretningens
styresystem at vernefunksjonen inntrer automatisk. Er dette ikke mulig av arbeidstekniske
årsaker, skal teknisk innretning bare betjenes av personer som har fått spesiell instruksjon
om hvordan innretningen kan brukes uten fare for skade på liv og helse.
§ 19 Opphold i faresone
Når det ved verktøyoppstilling, vedlikehold, reparasjon mv. er nødvendig å oppholde
seg i faresone, skal teknisk innretning ha utstyr som sikrer mot utilsiktet bevegelse eller
igangsetting.
§ 20 Energi
Utstyr for energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter skal være slik innrettet,
utført og montert at det ikke er fare for helseskade.
§ 21 Elektrisk utstyr
Elektrisk utstyr på teknisk innretning skal tilfredsstille bestemmelsene i forskrifter for
elektriske anlegg av 5. desember 1963 med senere endringer.
I bruksanvisningen eller på annen måte skal det gis entydige opplysninger om tilkopling
og bruk av den tekniske innretning.
§ 22 Pneumatisk og hydraulisk utstyr
For pneumatiske og hydrauliske innretninger skal man særlig ta hensyn til:
a) at trykket ikke blir større enn tillatt,
b) at trykkfall ikke medfører fare,
10
c) at utstrømmende gass eller væske under trykk ikke medfører fare,
d) at utstyret er skjermet mot skadelig påvirkning.
§ 23 Utstyr for farefri betjening og vedlikehold
Teknisk innretning skal ha nødvendige plattformer, gangbaner, trapper/leidere og rekk-
verk for å sikre farefri betjening og vedlikehold.
§ 24 Transport
Teknisk innretning skal kunne transporteres med betryggende sikkerhet. Den skal om
nødvendig ha løftepunkter som har tilstrekkelig bæreevne og som er slik plassert at den
tekniske innretning kan holdes i balanse.
Kapittel III Oppstilling
§ 25 Plassering, oppstilling
Teknisk innretning skal plasseres og oppstilles fullt betryggende med hensyn til omgi-
velsene, og slik at betjening og vedlikehold kan skje farefritt og uten uheldige belast-
ninger.
§ 26 Understøttelse og befestigelse
Fundament og festeanordning for teknisk innretning skal være slik at innretningen blir
stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner, jf. § 6.
Kapittel IV Montering, vedlikehold og reparasjon
§ 27 Generelle regler
Teknisk innretning skal være slik at montering, vedlikehold og reparasjon kan foregå uten
fare for skade på liv og helse og om mulig uten uheldige belastninger. Vedlikehold og repa-
rasjon av teknisk innretning skal utføres etter behov og på grunnlag av bruksanvisning.
Som hovedregel skal arbeidet utføres når energitilførselen er koplet ut og innretningen
er i ro.
Det skal spesielt legges vekt på at:
– deler som utilsiktet kan bevege seg, om nødvendig blokkeres,
– brann og eksplosjon ikke kan oppstå,
– anlegg under trykk er trykkavlastet og tømt,
11
– tanker og rør som har inneholdt farlige stoffer er omhyggelig avstengt og eventuelt
rengjort,
– arbeidstakere benytter nødvendig personlig verneutstyr.
§ 28 Vedlikehold/reparasjon under drift
Dersom vedlikehold/reparasjon må utføres mens innretningen eller deler av den er i
drift, står under trykk e.l., skal det treffes nødvendige tiltak for at dette kan skje farefritt.
§ 29 Krav til servicepersonell
Montering, vedlikehold og reparasjon av teknisk innretning skal bare utføres av perso-
ner som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet.
Kapittel V Merking og bruksanvisning
§ 30 Merking
Teknisk innretning skal være merket med produsentens, eller for importert innretning
importørens navn og adresse, eller ha annen merking som gjør det lett å identifisere pro-
dusenten eller importøren. Dersom det ikke er plass til merking på innretningen, merkes
emballasjen.
Teknisk innretning skal i den utstrekning det har betydning for sikkerheten også merkes
på norsk, varig og lett leselig med:
a) type/modell-nummer/produksjonsår,
b) vekt,
c) symboler for funksjon og varsling,
d) største tillatte belastninger,
e) største tillatte trykk for hydrauliske og pneumatiske innretninger,
f) data for energitilførsel, omdreiningstall m.m.,
g) nødvendig anvisning av løftepunkter for transport, jf. § 24,
h) advarsler om eksplosjonsfare, berøringsfare, giftige gasser m.m.
§ 31 Bruksanvisning
Teknisk innretning skal leveres med nødvendig og lett forståelig bruksanvisning på
norsk. Bruksanvisningen skal omfatte opplysninger om transport, oppstilling, monte-
ring, bruk og vedlikehold.
12
Kapittel VI Kontroll, godkjenning og granskning
§ 32 Kontroll, godkjenning og granskning
Når det anses påkrevd for å oppnå at teknisk innretning blir konstruert og forsynt med
verneutstyr i samsvar med de krav arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter setter,
kan Arbeidstilsynet kreve:
1. typegodkjenning av teknisk innretning før bruk i Norge
2. etterprøving av teknisk innretning for å få godtgjort at den svarer til typegodkjent
modell
3. godkjenning av teknisk innretning ved Arbeidstilsynet, ved sakkyndig institusjon
eller sakkyndig person godkjent av Arbeidstilsynet
4. dokumentasjon som godtgjør at teknisk innretning er godkjent av utenlandsk myn-
dighet eller prøvingsinstitusjon
5. egenkontroll av teknisk innretning som godtgjøres ved rapport om kontrolltiltak
eller annen dokumentasjon
§ 33 Krav til produsent og kontroll
I forbindelse med godkjenningsordningene som er nevnt i § 32, kan Arbeidstilsynet
kreve at produsent av tekniske innretninger har personale med nødvendige faglige kva-
lifikasjoner, og at produsenten fører kontroll med materialer, komponenter, tilvirking og
det ferdige produkt.
Videre kan det stilles vilkår om etterfølgende inspeksjoner og at disse skal foretas av
personer med bestemte faglige forutsetninger.
§ 34 Granskningsuttalelse
Etter begjæring fra produsent eller leverandør kan Arbeidstilsynet gi en granskningsut-
talelse vedrørende teknisk innretning som ikke er regulert ved spesiell forskrift eller
gjenstand for godkjenning etter foregående paragrafer.
Kapittel VII Dispensasjon og ikrafttreden
§ 35 Dispensasjon
Arbeidstilsynet kan etter søknad gi dispensasjon fra forskriftene.
§ 36 Endringsfullmakt
Arbeidstilsynet kan vedta endringer i forskriften.
13
§ 37 Ikrafttreden
Forskriftene trer i kraft 1. november 1982.
Fra samme dato oppheves forskrifter av 2. juni 1977 om maskiner, redskap og verktøy
med unntak av:
kap. 6, pkt. 1 – Lysforhold
kap. 6, pkt. 4 – Kjemiske stoffer, støv, damp, gass
kap. 6, pkt. 5 – Stråling
kap. 6, pkt. 6 – Brann og eksplosjon
14
Forskrifter om maskiner, redskap og verktøy
Fastsatt av Styret for arbeidstilsynet 2. juni 1977 med hjemmel i lov om arbeidervern av
7. desember 1956 § 56, jf. §§ 5, 6, 7 og 15. Opphevet ved forskrifter om tekniske innret-
ninger av 10. september 1982, med unntak av kap. 6, pkt. 1, 4, 5 og 6.
6. Miljøforhold ved maskiner
6.1. Lysforhold
6.1.1. Lysstyrken i arbeidsområdet skal være tilstrekkelig og tilpasset arbeidets
art og refleksforholdene innenfor synsfeltet.
Merknad: Det vises til Lux-tabell utgitt av Lyskultur
6.1.2. Lysforholdene skal være slik at forskjellene innen synsfeltet ikke blir for
store. Det bør være gode farge- og kontrastforhold. Luminasjonsfor-
skjellen bør ikke være større enn 1:3.
6.1.3. Lyskilder og omgivende flater skal være slik at forstyrrende reflekslys
eller kontrastblending ikke vanskeliggjør arbeidet ved maskiner og avle-
singen av instrumenter.
6.1.4. Maskindeler som beveger seg i synsfeltet, skal være slik utformet og ha
slike farger at øynene ikke blir anstrengt.
Merknad: En skjerm som beveger seg opp og ned, skal ikke ha vannrette
åpninger eller være malt med vannrette striper.
6.1.5. Belysningen skal være slik innrettet at eventuell stroboskopvirkning
ikke leder til misforståelse vedrørende maskindelens bevegelse eller
dens bevegelsesretning.
Merknad: Stroboskopvirkning foreligger når lysforholdene får en gjen-
stand som beveger seg, til å se ut som den står stille.
6.1.6. Belysningsinnretninger skal være robuste og lett å holde ved like.
6.4. Kjemiske stoffer, støv, damp og gass.
6.4.1. Kjemiske stoffer som brukes eller dannes i produksjonsprosessen, må
ikke spres i farlige eller sjenerende mengder til omgivelsene.
6.4.2. Maskiner som avgir spon, støv, røyk, damp eller gass skal være slik
laget at det ikke skjer farlig spredning av stoffene. Hvis det ikke kan
brukes lukket prosess, skal maskinene være slik laget at sugehoder og
rørledninger kan koples til. Leverandører av maskiner skal kunne levere
hensiktsmessige punktavsughoder og angi kapasiteten for avsugnings-
vifte hvis denne ikke inngår i maskinen. På maskiner der det alltid trengs
punktavsug under produksjonen, skal hodet på avsuget være en del av
maskinen.
Merknad: Administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfære er
utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet (bestillingsnr. 361)
15
6.5. Stråling.
Maskiner som forutsetter bruk av radioaktive stoffer eller som er innret-
tet til å frembringe ioniserende eller annen helsefarlig stråling, skal iso-
leres og være slik innrettet at de ikke kan forårsake skade på liv og helse
når de brukes riktig. Strålingsintensiteten må ikke være større enn de
grenseverdier som er angitt av rette myndighet. Maskinene skal ha hen-
siktsmessig varselskilt.
Merknad: Bestemmelser om strålevern fås hos Statens strålevern.
6.6. Brann og eksplosjon.
6.6.1. Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes, oppstilles og brukes slik at
det ikke oppstår brannfare.
6.6.2. Maskiner hvor det er fare for brann og eksplosjon, skal oppfylle føl-
gende krav:
a) Maskiner skal være laget av materialer som ikke er brennbare.
b) Maskiner må være slik innrettet at det ikke dannes farlig statisk
elektrisitet.
c) Konsentrasjon av brannfarlig damp, gass og støv i og omkring
maskinen skal holdes på et sikkert nivå.
For kontroll av konsentrasjon kan det være nødvendig å bruke et eksplo-
simeter eventuelt kombinert med alarminnretning.
Det vises til forskrifter om industrielle støveksplosjoner (bestillingsnr.
307), og til Direktoratet for brann- og elsikkerhets regler.
d) Antennelse av eksplosjonsfarlig støv og gass skal så langt som
mulig hindres ved hensiktsmessige forholdsregler.
e) Eksplosjonsavlastere skal være slik innrettet at de ikke medfører
fare når de åpner seg.
Merknad: Fare kan f.eks. forekomme ved utslynging av faste deler eller
utblåsning av hete, giftige eller kvelende stoffer.
f) På hensiktsmessige steder ved maskinen skal det finnes nødvendig
brannslokkingsutstyr.
g) Hvis det er nødvendig, skal maskinene ha automatisk brannslok-
kingsutstyr. Før bruk av brannslokkingsanlegg med slokkingsmidler
som kan medføre forgiftningsfare, skal det avgis varselsignal.
h) Maskiner skal være slik innrettet og plassert at betjeningen raskt
kan komme seg ut av fareområdet.
16
Veiledning til forskrifter om
tekniske innretninger
Kapittel I. Virkeområde og definisjon
Selv om forskriftene etter hjemmelen bare er bindende for tekniske innretninger som
nyttes på arbeidsplasser, er det på det rene at forskriftene også kan få betydning for en
lang rekke tekniske innretninger som brukes utenfor arbeidslivet, f.eks. til fritids- og
hobbyaktiviteter. Dette skyldes at mange tekniske innretninger kan brukes både i
arbeidslivet og til fritidsaktiviteter. Dersom det er sannsynlig at en teknisk innretning vil
bli brukt i virksomhet som går inn under forskriftene, må den tilfredsstille forskriftenes
krav.
For de tilfeller hvor innretningen brukes til f.eks. fritidsaktiviteter, vil også andre for-
skrifter kunne få betydning, f.eks. forskrifter fastsatt av produktkontrollmyndighetene.
Definisjonen i § 2 legger opp til en vid ramme for begrepet «tekniske innretninger» idet
dette kommer til å omfatte mange av de forarbeidede gjenstander som nyttes i arbeidsli-
vet. Begrunnelsen ligger i at visse typer gjenstander som er spesielt nevnt i § 2 faller
utenfor. For å belyse dette nevnes nedenfor noen eksempler som faller henholdsvis
innenfor og utenfor begrepet «teknisk innretning» etter den foreliggende definisjon:
Innenfor: Utenfor:
Oksygenflaske Emballasje av tre, papp, glass
Galvaniseringsbad Armeringsjern
Håndhøvel Kopperplate
Sveiseapparat Kjetting
Bygningsplate
Sveiseelektrode
Arbeidsgiveren har en særlig plikt til å ta hensyn til at barn og ungdom ikke har de
samme forutsetninger i arbeidslivet som voksne arbeidstakere (jf. bl.a. arbeidsmiljø√18
loven § 14 bokstav f). Arbeidstilsynet har fastsatt forskrift om arbeid av barn og ungdom
(best.nr. 554). Forskriften innebærer at arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering av
farene før personer under 18 år begynner arbeidet. Forskriften forbyr også barn og ung-
dom å utføre arbeid som kan medføre særlig fare
Kapittel II. Konstruksjon – utførelse – utstyr
Kommentarer til enkelte paragrafer
Forskriftenes kapittel II angir det generelle hovedkravet til tekniske innretninger. Dette
kravet går ut på at tekniske innretninger skal være slik utført at de kan transporteres, stil-
les opp, brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv og helse.
§§ 3 og 4 fastsetter generelle krav til tekniske innretningers konstruksjon, styrke og hold-
barhet. Det forutsettes her at innretningene brukes som bestemt av produsent/leverandør.
17
Spesielle krav til styrke og holdbarhet kan være fastsatt i forskrifter etter arbeidsmiljølo-
ven. Er dette ikke tilfelle, må kravene oppfylles på grunnlag av erfaring og teknikkens
anerkjente regler, normer og standarder.
Ifølge § 4 skal teknisk innretning være sikret mot farlig påvirkning av ekstremt miljø.
Eksempler på ekstremt miljø er:
a) eksplosjons- og brannfarlige steder
b) meget høy eller lav temperatur
c) stor fuktighet eller væte
d) sterk vind
e) særlige kjemiske, fysikalske eller biologiske forhold.
§ 7 omtaler forebyggende tiltak mot farer som kan forekomme ved tekniske innretning-
ers normale funksjoner. Disse farer skal så langt det er mulig være fjernet eller redusert
ved konstruksjon og bygging av teknisk innretning. Nødvendige vernetiltak treffes over-
for farer som ikke lar seg fjerne ved konstruksjon. Det er viktig å informere brukerne om
eventuelle gjenstående farer som vil være til stede når mulige vernetiltak er truffet.
Denne informasjonen kan inneholde bruk av spesielle hjelpemidler, arbeidsmetoder
eller andre sikkerhetstiltak slik som bruk av personlig verneutstyr, varslingssystemer
eller begrenset eksponeringstid. (Se også veiledningen til kapittel IV og V).
§§ 8 - 12 stiller krav om at betjeningsplasser og anordninger så langt som mulig innret-
tes med hensyntaking til menneskets fysikk. I veiledningens fig. 5 og 6 vises hensikts-
messige ergonomiske forhold ved sittende og stående arbeid. I faglitteraturen finnes det
tilsvarende informasjon om betjeningsplassenes utforming ved dataterminaler m.m.
Betjening av tekniske innretninger skal kunne foregå uten fare for operatøren og andre.
I § 11 kreves det visse sikringstiltak ved tekniske innretninger som det ikke er tilstrek-
kelig oversikt over. Slike tiltak kan være varselsignal og/eller individuelle låser. Lig-
nende sikringstiltak kreves også ved opphold i faresone. jf. § 19.
§§ 13 - 18 stiller krav til stansing eller styring av teknisk innretning dersom det ved uhell
eller andre spesielle forhold kan oppstå fare for skade på liv og helse.
§ 13 har også krav om utstyr for overvåking og kontroll ved vanlig driftstilstand, f.eks.
for trykk, temperatur og slitasje. Tilsvarende krav er dessuten stilt i § 4 for å oppfylle
bestemmelsene om funksjonssikkerhet. Utstyr for overvåking og kontroll kan være sik-
kerhetsventil, termostat, bremsevakt mv.
§ 17 har krav om bremseinnretning. Dette kravet er avhengig av risiko og stopptid ved
den tekniske innretning. Som hovedregel utføres bremsen slik at den virker automatisk
når krafttilførselen brytes.
§ 20 angir krav til energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter (se avsnittet
om energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter på s. 31). Bestemmelser for
enkelte spesielle energiformer gis av andre offentlige institusjoner enn Arbeidstilsynet.
18
Vernetekniske anvisninger og løsninger som må anses å oppfylle
forskriftens krav
Arbeidstilsynet gir nedenfor anvisninger på vernetekniske løsninger som oppfyller for-
skriftenes generelle krav. De er ikke til hinder for at andre løsninger kan velges dersom
en oppnår tilsvarende eller bedre vernemessig standard. Som hovedregel bør det velges
vernetekniske løsninger som i tillegg til å gi tilstrekkelig sikkerhet, ikke er til hinder for
arbeidet.
Avskjerming
For å hindre at en person berører eller når bort i farlig teknisk innretning eller del av
denne, kan den utstyres med f.eks. innkledning, isolering, rekkverk eller nettinggjerde.
Innkledning av teknisk innretning kan også brukes til bl.a. å dempe støy og hindre at far-
lige deler eller støv slynges ut.
Kravene i § 7 kan i mange tilfelle oppfylles på denne måte. En avskjerming kan også
være tilstrekkelig for å hindre berøring av f.eks. varme eller kalde deler og utilsiktet
berøring av betjeningsorganer.
I avsnittet om lokk, luker og skjermer er det gitt eksempler på utførelse og funksjon.
Bevegelige skjermer og lokk, og luker og skjermer som er til å åpne, vil som regel være
forriglet med driften. Se også veiledningenes kapittel IV om rengjøring. Lokk, luker
eller skjermer kan også bli brukt til å starte en prosess, og i slike tilfelle vil det kunne
stilles spesielle krav til styresystemet, se avsnitt om styresystemer og energi.
En spesiell form for avskjerming er bruk av lysgitter og elektromagnetiske felt. Slike
skjermer vil ikke hindre en kroppsdel i å trenge gjennom, men gi impuls til stopp av far-
lig prosess.
Norsk standard NS – EN 294 Maskinsikkerhet Sikre avstander til faresoner for de øvre
kroppsdeler, fastsetter sikkerhetsavstander som skal hindre personer i å rekke faresoner.
Avstandene gjelder når tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås ved hjelp av avstandene alene.
Norsk standard NS – EN 349 Maskinsikkerhet Minsteavstander for å unngå knusing av
kroppsdeler, angir minsteavstander med hensyn til ulike kroppsdeler. Formålet med
standarden er å gjøre konstruktører av maskiner i stand til å unngå farer i soner med
risiko for knusing. Standarden kan anvendes når tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås med
denne metoden.
Spesielle utførelser av skjerming
a) Roterende aksel, roterende akselende og eventuelle koplinger innkapsles i hele sin
lengde.
b) Svinghjul avskjermes helt, se fig. 1.
c) Tannhjuls- og snekkehjulsveksler avskjermes helt.
d) Kjede og kjedehjul avskjermes helt.
e) Kileremsdrift og flatremdrift avskjermes. Kan man komme til på innsiden mellom
remdrift og maskin, skjermes også denne. Se fig. 2.
f) Lang flatremdrift som ikke kan skjermes som angitt i punkt e), utstyres med skjer-
19
Fig. 1. Skjerming av svinghjul.
mer som dekker remskivene og påløpende rempart. For øvrig kan utilsiktet berøring
av remdriften hindres, f.eks. med et rekkverk.
g) Flatrem må utføres slett og uten fremstikkende deler som kan forårsake skader, huke
seg fast på klær e.l.
h) Stasjonær innretning som leveres uten motor eller fundament for motor, behøver ved
levering ikke å ha skjerm over remdrift. Transportabel innretning som leveres uten
motor eller fundament for motor, bør allerede ved levering ha skjerm over hoved-
remskive og påløpende rempart. Leverandøren informerer mottakeren (brukeren)
om skjerming av remdriften før innretningen kan tas i bruk. Dette kan meddeles ved
et skilt på innretningen.
Det er en fordel om tekniske innretninger utføres f.eks. slik at valsene hurtig åpnes når
skjerm e.l. påvirkes.
Fig. 2. Skjerm over kileremdrift.
20
k) Motvekt plasseres og skjermes slik at den ikke kan forårsake ulykke på grunn av sin
bevegelse.
Lokk, luker og skjermer som kan åpnes
Verneinnretninger som lokk, luker og skjermer m.m. som åpnes eller tas bort uten bruk
av verktøy i forbindelse med påfylling, inspeksjon, rengjøring m.m., innrettes slik at:
a) verneinnretningen ikke kan åpnes eller tas bort før det kan skje uten fare. Eksempler
på farlige forhold er utblåsing (utslyngning) av stoffer (partikler) gjennom åpningen
og luftforurensninger eller deler i bevegelse innenfor åpningen,
b) verneinnretning er i vernestilling før vedkommende tekniske innretning kan settes i
funksjon og automatisk gjenstart ikke forekommer med mindre dette er farefritt.
Verneinnretninger som av særlige grunner ikke kan utføres som nevnt under a) og b) for-
synes med varselteksten «Må ikke åpnes under drift».
Elektriske, hydrauliske og pneumatiske innretninger som overvåker at lokk, luke,
skjerm o.l. er i vernestilling under gang, utføres slik at:
a) Mekanisk betjente elektriske kontakter har positivt brudd i henhold til EN 60204-1.
De skal være laget slik at kortslutning ikke kan skje ved brudd i bryteren. Se fig. 3.
b) Hydrauliske og pneumatiske ventiler påvirkes tvangsmessig når lokk e.l. åpnes. De
kan være av 3-veis type, som sikrer at eventuell lekkasje føres bort, og ikke bygger
opp farlig trykk.
Hvis sikkerhetsinnretning som nevnt ovenfor også gir styreimpuls til arbeidsprosesssen
utføres den med selvovervåkende vernefunksjon. Se avsnittet om styresystemer.
Fig. 3. Lokk L med kamskive K for bryting av strømmen ved hjelp av bryter B.
21
Lysgittere og elektromagnetiske felt
Hvis det arbeides like ved eller tidvis i en faresone i teknisk innretning, kan skjerming
skje med lysgitter eller elektromagnetisk felt. Når lysgitter eller elektromagnetisk felt
brytes på grunn av farlig bevegelse eller prosess, er det en forutsetning at innretningen
stanser uten at det oppstår fare på liv og helse.
Ved stillbare lysgittere eller elektromagnetiske felt kontrolleres etter hver omstilling at
avskjermingen er tilfredsstillende.
Europeisk standard EN 50100-1,-2 og internasjonal standard IEC 61496 –1, –2 og –3,
inneholder krav til konstruksjon, bygging og testing av lysgitter.
Bevegelige skjermer. Se fig. 4
Bevegelige skjermer utføres med selvovervåkende funksjon slik at farlig arbeidsfunk-
sjon stanses hvis det oppstår feil på en komponent. Se avsnittet om styresystemer.
Hvis bevegelig skjerm åpnes, forutsettes det at deler i bevegelse stanses og er i ro før
f.eks. en hånd rekker inn i faresonen. Hvis delene ikke er i betryggende ro, manøvreres
de i ufarlig stilling før skjermen åpnes.
Det påses at skjermer som styres av f.eks. pedal ikke lukkes med så stor fart at det kan
bli klemskade.
Skjermene lages om nødvendig slik at det er tilfredsstillende sikt gjennom dem.
Fig. 4. Eksempel på bevegelig verneinnretning.
22
Betjening av tekniske innretninger
Ved manuell betjening av tekniske innretninger med hyppige og gjentatte sjalte- og
styrebevegelser, er arbeidsplassens utforming og betjeningsorganenes plassering av
vesentlig betydning for å hindre fare for skade på liv og helse. Fig. 5 a, b og c og 6 a, b
og c og tabellen over passende betjeningskraft på s. 26 gir anvisning på løsninger som
passer de fleste operatører.
For betjening av uoversiktlige tekniske innretninger lages startinnretningene slik at det
automatisk blir gitt varselsignal i betryggende lang tid før arbeidsprosessen settes i
gang, se § 11. For å hindre utilsiktet og farlig påvirkning av betjeningsorganer, skal disse
kunne skjermes, sperres eller låses, se fig. 7 a og b.
Under avsnittet om holdeinnretning for start- og arbeidsfunksjon er det anvist hvordan
holdeinnretningene utføres for å tilfredsstille forskriftenes krav. I mange tilfelle vil det
også kreves selvovervåking av enkelte viktige komponenter i styresystemet, se avsnittet
om styresystemer.
Plassering av betjeningsorganer, arbeidsstillinger m.m.
Arbeid over skulderhøyde bør unngås, jf. fig. 5 a og b. Arbeid over skulderhøyde krever
statisk muskelarbeid av små muskler rundt skulderen. Et slikt statisk muskelarbeid er
svært belastende, og det oppstår snart en tretthetsfølelse i muskulaturen. Dette går etter-
hvert over til smerte, og til slutt er det ikke mulig å holde armen oppe. Hvis man er nødt
til å arbeide i en slik stilling, er det viktig med korte, hyppige pauser hvor armene tas
ned, muskulaturen får hvile og blodsirkulasjonen stabiliserer seg.
Arbeid nær gulvet vanskeliggjør en god arbeidsstilling, og bør derfor unngås. Der hvor
arbeid må utføres nær gulvet, er ryggen som regel utsatt for størst belastning. Denne
belastningen blir redusert om knær og hofter bøyes isteden for ryggen. Om arbeidet
Fig. 5a. Fig. 5b.
Arbeidsområde for hendene ved stående arbeid eller betjening av teknisk innretning.
23
Fig. 5c.
utføres i knestående, bør knærne beskyttes (knebeskyttelse, løse puter o.l.)
Bekvem arbeidshøyde ligger vanligvis i albuehøyde når overarmen holdes parallelt med
overkroppen. For å kunne utforme en ergonomisk riktig arbeidsplass med arbeidsbord
og tilhørende utstyr i riktig høyde, og med manøvreringsorganene plassert innenfor
arbeidstakers rekkevidde, må man vite noe om kroppsmålene (høyde, armlengde, ben-
lengde osv.) til de personer som forventes å arbeide der. Disse målene varierer, både
kjønns- og aldersmessig, men det er også store individuelle variasjoner. Derfor er regu-
lerbarhet nødvendig slik at arbeidsplassen kan tilpasses kvinner og menn, uansett alder.
Arbeidshøyden må rette seg både etter arbeidstakerens høyde og arbeidets art. Ved stå-
ende arbeid med små gjenstander bør arbeidshøyden være ca. 5 cm under albuen når den
er bøyet 90o og overarmen henger løst ned. Se fig. 5c, II.
Ved tungt arbeid hvor kraften rettes nedover/horisontalt bør arbeidshøyden være lavere.
Se fig. 5c, III.
Ved stående presisjonsarbeid hvor øyenkontroll er nødvendig (synskrevende arbeid),
Fig. 6a
1. Referansepunkt.
2. Referanseplan.
3. Gunstigste område.
4. Grense for område.
24
Fig. 6b.
Fig. 6c.
Fig. 6 a-c viser hensikts-
messige områder for
plassering av betjenings-
organer
25
skal arbeidshøyden avpasses etter synsavstanden. Se fig. 5c, I.
Arbeid i sittende stilling oppfattes som mindre trettende enn stående. Det er alltid viktig
å variere arbeidsstilling ofte. Er det mulighet for en avveksling mellom sittende og stå-
ende arbeid er dette det beste. Ved stående arbeid kan en høy stol (ståstøttestol) gi en god
avlastning for bena.
Ved sittende arbeid må det være tilstrekkelig rom for knærne og føttene for å muliggjøre
en bekvem og variert arbeidsstilling.
Når en pedal skal betjenes ofte, må dette skje fra en sittende stilling for å unngå uheldige
belastninger. Pedalens plassering bør være innen bekvem rekkevidde for føttene, se fig.
6. Pedalene må ikke være plassert for nær hverandre, ha lavest mulig høyde og ha pas-
sende utslag.
Håndtak bør være gode å holde i og laget av et materiale som har liten varmelednings-
evne. De bør plasseres slik at arbeidstakeren kan arbeide i en hensiktsmessig stilling
uten unødig belastning.
Spakebevegelser bør være logiske, dvs. bevegelse til venstre gir venstrereaksjon osv. og
samtidig hensiktsmessige i forhold til kroppens naturlige bevegelser. Det vises til NS
5650. Verktøymaskiner, manøvreringsorganer, bevegelsesretninger av 1976.
Passende betjeningskraft er:
Håndbetjent organ 5 - 20 N (0,5 - 2 kp)
Fingerbetjent organ 3 - 10 N (0,3 - I kp)
Benbetjent organ 45 - 90 N (4,5 - 9 kp)
Fotbetjent organ 20 - 30 N (2 - 3 kp)
Dimensjonene på knapper, håndtak e.l. tilpasses grepet og kraften som må brukes. Hud-
trykket bør ikke være større enn O,2 MPa (2kp/cm2)*.
Med henvisning til det som er sagt om statisk muskelarbeid foran, følger det at selv om
spaken har en avpasset betjeningskraft vil uttretting av muskulaturen skje relativt raskt
når en bevegelse skal holdes stasjonær over tid (samme stilling over lengre tid). Dette
bør en spesielt være oppmerksom på ved «dødmannsknapp» hvor det er nødvendig å
holde en knapp inne hele tiden mens maskinen er i gang.
-------------------
* Enhetene for betjeningskraft og hudtrykk er i overensstemmelse med SI (det inter-
nasjonale system for enheter) - enhetene fastsatt i NS 1020.00. Størrelser og SI-
enheter. Generelle prinsipper for størrelser, enheter og symboler av 1976.
N (newton) = 0,1 kp.
Pa (pascal) = 1 N/m2
M (mega) = 106
26
Utførelse av betjeningsorganer
Start- og stoppinnretninger
Startorgan for teknisk innretning utføres så det kan betjenes lett og uten fare. Hvis det er
mulig plasseres det slik at operatøren fra betjeningsplass har oversikt over hele den tek-
niske innretningen. Hvis det ikke er full oversikt over eventuelt fareområde, lages start-
innretningen slik at det automatisk blir gitt varselsignal i betryggende lang tid før tek-
nisk innretning starter.
Hvis start kan medføre fare for dem som arbeider i eller ved teknisk innretning, utføres
startinnretningen låsbar, eller det sørges for like god sikring på annen måte.
Se eksemplene på fig. 7 a og b.
Fig. 7a og b. Lås på startinnretning. (Spesiell lås på skolemaskiner.)
Ved startinnretninger og om nødvendig andre steder hvor det arbeides ved teknisk inn-
retning, anbringes stoppinnretninger som kan betjenes lett og uten fare. Stoppinnret-
ninger som ikke betjenes fra operatørens vanlige betjeningsplass, forutsettes sjaltet ut
manuelt før den tekniske innretning settes igang igjen hvis det er fare for skade på liv og
helse.
Teknisk innretning som kan fortsette å gå etter at drivkraften er sjaltet ut og dermed
medfører fare, skal være utstyrt med bremseinnretning. Bremsen utføres som regel slik
at den virker automatisk når drivkraften sjaltes ut. Ellers må bremsen kunne betjenes fra
betjeningsplassen hvor det bør være et skilt med tydelig og varig tekst: «Stans med
bremsen».
Det forutsettes at stoppfunksjoner, også nødstoppfunksjoner, ikke gjør innretninger med
sikkerhetsmessig funksjon uvirksomme, f.eks. brems og holder for arbeidsstykker.
Tekniske innretninger som drives med to eller flere motorer med atskilte betjeningsinn-
retninger utstyres med en felles stoppinnretning for samtlige motorer som plasseres godt
synlig på et lett tilgjengelig sted. Den markeres tydelig med «STOP» med minst 10 mm
27
Fig. 8. Avskjermet trykknapp.
Fig. 9. Håndtak med sperreinnretning.
høye bokstaver. Stoppinnretningen utføres slik at motorene bare kan startes med betje-
ningsorganet for start og etter at stoppinnretningen er sjaltet ut manuelt.
Der hvor start og stopp av teknisk innretning kan medføre fare utføres start- og stop-
pinnretninger slik at de ikke kan påvirkes utilsiktet. Se fig. 8, 9 og 10. Betjeningsorga-
nene plasseres slik at det ikke kan oppstå misforståelse.
Norsk Standard NS–EN 418 Maskinsikkerhet Nødstopputstyr, funksjonelle aspekter,
konstruksjonsprinsipper, spesifiserer konstruksjonsprinsipper for maskiner. Standarden
inneholder sikkerhetskrav, driftsbetingelser, utforming, farge og plassering av nødstopp-
utløsere mv.
Holdeinnretninger for start- og arbeidsfunksjon
Med holdeinnretning, i enkelte tilfeller også kalt dødmannsgrep menes betjeningsorgan
som holdes i inn-(på)-stilling under gang eller en arbeidsoperasjon, og som går tilbake
til ut-(av)-stilling straks det slippes.
28
Fig. 10. Avskjermet pedal
Holdeinnretning brukes hvor det er nødvendig for å hindre at operatør blir skadet mens
teknisk innretning er igang eller bestemte arbeidsoperasjoner utføres.
Arbeides det like ved eller tidvis i en faresone i teknisk innretning, må begge hendene
betjene hver sin holdeinnretning, såkalt tohåndsbetjening.
NS – EN 574 Tohåndsbetjening – Funksjonelle aspekter – Prinsipper for konstruksjon,
spesifiserer sikkerhetsregler for tohåndsbetjening og dens styringsenhet.
Styresystemer
Som styresystem regnes innretning for automatisk styring av en arbeidsprosess. Til
styresystemet hører alle deler (mekaniske, hydrauliske, pneumatiske, elektriske eller
elektroniske) som medvirker til styring av arbeidsprosessen, inklusive betjenings-
organet.
I forskriftenes §§ 9 - 18 stilles det krav til innretninger (komponenter) for styring av
arbeidsprosessen. I veiledningene gis eksempler på hvordan sikkerhetsbestemmelsene
kan oppfylles.
Det bør under planlegging og utførelse av styresystem vurderes og legges spesiell vekt
på at:
1) Arbeidsprosessen avbrytes automatisk hvis det oppstår funksjonsfeil som kan med-
føre fare for skade på liv og helse, og at ny start ikke er mulig før feilen er rettet.
2) Bortfall av sikkerhetsfunksjon forhindres ved bruk av flere like komponenter til å
overvåke samme funksjon, og at feil i en komponent varsles med lys eller lydsignal.
Hvis komponentene nevnt ovenfor kan falle bort samtidig av samme årsak, utstyres
styresystemet med komponenter av prinsipiell forskjellig utførelse.
3) Delene i styresystemet er pålitelige og tåler forventede driftsforhold, f.eks. sjaltefre-
kvens, mekanisk påkjenning og påkjenninger som skyldes omgivelsene.
4) Styresystemet er slik utført at utilsiktet påvirkning som kan medføre fare for skade
på liv og helse, forhindres.
29
5) Styresystemets sikkerhetsmessige funksjoner kan kontrolleres og prøves i stillstand
og/eller under drift.
Se NS-EN 954-1 Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer – Del 1: Hovedprinsipper for
konstruksjon.
Energi
Generelt
Det forutsettes at energitilførsel til teknisk innretning kan brytes på sikker måte.
Hvis det ikke er oversikt over hele innretningen fra betjeningsplassen, eller det av annen
grunn anses nødvendig, benyttes bryter som kan låses i utsjaltet stilling og med indivi-
duell lås hvis flere personer arbeider ved maskinen. Se fig. 7 a og b.
Hvis unormale driftsforhold, variasjoner eller brudd på energitilførselen til en teknisk
innretning kan medføre fare, sikres innretningen mot dette. Hvis det er nødvendig, skal
innretningen ha automatisk og hensiktsmessig varslingsutstyr. Som eksempel på farlige
forhold kan nevnes stans i energitilførselen til vakuumløfteaggregater og magnetholdere
og vanntilførselen til en dampkjele. Nedenfor er nevnt eksempler på farlige forhold som
må tas i betraktning, og angitt forslag til sikring.
Elektriske innretninger
Det forutsettes at elektriske innretninger ikke utsetter personer for fare ved elektrisk
strøm eller elektrisk kraftfelt.
Tekniske innretninger hvor automatisk gjenstart kan medføre fare, utstyres med O-spen-
ningsbryter som hindrer at maskiner som er stanset på grunn av underspenning eller
strømbrudd, starter når strømmen kommer tilbake. Dette gjelder ikke håndmaskiner
eller innretninger hvor automatisk gjenstart ikke kan medføre fare. Jf. forskrift om elek-
trisk utstyr av 15. august 1995 og europeisk standard EN-60204-1.
Teknisk innretning utføres slik at det ikke skjer farlig gjenstart etter at eventuell over-
lastbryter har vært i funksjon og sjaltes inn igjen.
Farlige eller sjenerende elektrostatiske ladninger hindres, f.eks. ved bortledning (jor-
ding).
Hydrauliske og pneumatiske innretninger
Hydrauliske og pneumatiske innretninger utføres slik at farlig bevegelse ikke kan fore-
komme på grunn av gjenværende overtrykk f.eks. i tilførselsledningen. Når teknisk inn-
retning eller del av den er sjaltet ut, sørges det om mulig for at tilførselsledningen er
trykkløs. Se NS-EN 982 Sikkerhetskrav for fluidsystemer og komponenter – Hydrau-
likk, og til NS-EN 983 Sikkerhetskrav til fluidsystemer og komponenter – Pneumatikk.
Ledninger, koplinger og andre komponenter som er under trykk, sikres mot brudd på
betryggende måte.
30
Ledninger festes, plasseres eller skjermes slik at de ikke kan slynges ut ved eventuelt
brudd. Slanger og rørkoplinger monteres forsvarlig.
Trykkakkumulatorer for hydrauliske annlegg innrettes slik at luft eller annen gass ikke
kommer inn i systemet og dermed forårsaker fare.
I trykkakkumulator med gasspute over væske i det hydrauliske systemet må gassen ikke
reagere med væsken.
Luft som gasspute tillates ikke hvis den hydrauliske væske kan antennes ved utilsiktet
oppvarming av luften, f.eks. ved kompresjon.
Hvis det er fare for antennelse fra eventuell lekkasje i hydrauliske systemer, brukes det
ikke brennbar væske eller tungt brennbar hydraulisk væske.
Teknisk innretning som er stanset på grunn av trykksenkning, utstyres med innretning
som hindrer at den starter når trykket øker, hvis dette medfører fare.
Hvis en trykkendring kan medføre farlig bevegelse, utføres maskinen med mekanisk
sikring. Det kan forekomme ved hydraulisk løftebord eller maskindel som hydraulisk
holdes i løftet stilling.
Hvis det er nødvendig, utstyres hydrauliske og pneumatiske innretninger med manometer.
Energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter
Utstyr for energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter innrettes, utføres og
monteres slik at det ikke er fare for skade på liv og helse.
Dette innebærer at man ved konstruksjon av slikt utstyr må ta særlig hensyn til:
- at beholdere for brennbare gasser og brennstofftanker er slik plassert og innrettet at
det ikke oppstår fare for antennelse,
- at innretninger som forbruker oksygen ikke stilles opp i rom hvor det ikke kan tilfø-
res tilstrekkelig frisk luft,
- at utstyr for tilførsel av oksygen til forbrenningsprosess ikke stilles opp i rom som
ikke har betryggende ventilasjon og kontroll av luftens oksygeninnhold,
- at brennstofftilførsel skjer uten fare for skade,
- at forbrenningsprosess er betryggende styrt,
- at bortføring av forbrenningsproduktene skjer på en slik måte at det ikke er fare for
brann, eksplosjon eller helseskade,
- at mengden av skadelige stoffer fra avgassen er så lav som mulig,
- at påfyllingsåpning på brennstofftanker plasseres slik at eventuelt spill av brennstoff
ikke antennes av varme deler.
31
Plattformer, gangbaner, trapper og leidere
Forskriftenes § 23 angir krav til plattformer, gangbaner, trapper mv.
Plattformer, gangbaner og trapper er ofte nødvendige ved større tekniske innretninger
for at betjening, vedlikehold mv. skal kunne foregå på en farefri måte.
Følgende standarder angir løsninger som anses å dekke forskriftens krav til farefri betje-
ning og vedlikehold av teknisk innretning:
NS – EN ISO 14122-1 Permanent atkomst til maskiner Del 1: Valg av atkomst mellom
to nivåer
NS – EN ISO 14122-2 Permanent atkomst til maskiner Del 2: Arbeidsplattformer og
gangveier
NS – EN ISO 14122-3 Permanent atkomst til maskiner Del 3: Trapper, trappestiger og
rekkverk
NS – EN ISO 14122-4 Permanent atkomst til maskiner Del 4: Faste leidere
Det vises til forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. (best. nr. 500), som
omfatter stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og bygningsfasader fasader mv.
Kapittel III. Oppstilling
Forskriftenes kapittel III omhandler oppstilling av teknisk innretning og forutsetter at
denne skal være slik at betjening og vedlikehold kan skje farefritt og ergonomisk for-
svarlig. I forbindelse med etablering av nye arbeidsplasser vil det normalt være nødven-
dig å innhente forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven § 19. Ofte vil
det likeledes være behov for godkjenning fra andre offentlige myndigheter, avhengig av
arten av teknisk innretning som skal stilles opp.
I § 25 kreves det at betjening og vedlikehold skal kunne skje farefritt. For å oppfylle
dette kravet må det tas spesielle hensyn til at:
– transportveier er lagt slik at operatører og andre personer ved teknisk innretning ikke
utsettes for fare,
– ferdsel til og fra teknisk innretning kan foregå betryggende sikkert,
– det er tilstrekkelig plass rundt teknisk innretning for sikker betjening og vedlikehold
herunder også for åpning av luker m.m.,
– betjeningsplass m.m. har god belysning.
Det er vanskelig å angi bestemte mål for plassbehovet ved teknisk innretning. I mange
tilfelle vil forskriftens krav anses oppfylt når
– avstanden mellom to maskiner er minst 1,1 m og avstanden fra maskin til vegg, søy-
ler m.m. er minst 0,7 m,
– avstanden mellom betjeningsplass og transportvei er minst 1,2 m,
– avstanden mellom bevegelig del og nærmeste bygningsdel m.m. er minst 0,6 m.
32
Hvis dette ikke er mulig eller delens bevegelse innebærer fare for skade, sørges for
avskjerming.
– rørledninger og elektriske kabler til tekniske innretninger m.m. plasseres i gulv, i
tak, eller så høyt at det er fri passasje under, minst 2,4 m.
For å oppfylle kravene i § 25 og § 7 forutsettes det at montør (oppstiller) og arbeidsgiver
tar nødvendige forholdsregler mot skadelig påvirkning på omgivelsene fra tekniske inn-
retninger.
En skal være spesiell oppmerksom på:
– helseskadelig og sjenerende støy,
– at teknisk innretning er tilstrekkelig dempet mot vibrasjon f.eks. gjennom funda-
ment, dempende underlag eller bruk av spesielle hansker ved vibrerende betjenings-
organer,
– at støv, gasser. damper og forbrenningsprodukter fjernes på betryggende måte. Se
Arbeidstilsynets veiledning om administrative normer for forurensninger i arbeids-
atmosfæren (best.nr. 361).
Kapittel IV. Montering, vedlikehold, renhold og reparasjon
I § 19 kreves det at tekniske innretninger skal sikres mot utilsiktet bevegelse eller igang-
setting. Dette kan være nødvendig hvis arbeidet må utføres mens innretningene eller
deler av dem er i ro. F.eks. kan luke og skjermer som må åpnes eller fjernes være forri-
glet med driften. Hvis deler i teknisk innretning kan komme i utilsiktet bevegelse,
Fig. 11. Eksempel på
elektrisk forriglet støtte i
en teknisk innretning.
33
hindres dette f.eks. ved blokkering. Se fig. 11.
Hensikten med bestemmelsene i § 19 og 21 er at brukeren skal ha mulighet til å koble
teknisk innretning fra energikilde ved montering, vedlikehold, reparasjon, renhold osv.
hvor opphold kan medføre fare. For å fjerne faren for utilsiktet start, er det nødvendig å
gi instrukser i bruksanvisningen om å bruke innretningen til å koble ut energitilførselen
og sikre den mot utilsiktet start som for eksempel ved hjelp av låseinnretninger som vist
i fig. 7 a og b.
Kapittel V. Merking og bruksanvisning
Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen(best.nr. 526) er en
tilpassing til EFs Rådsdirektiv 98/58/EØF. Formålet med forskriften er å gjennomføre
en enhetlig sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen. Den retter seg derfor
ikke direkte til produsentene. Det forutsettes imidlertid at produsenten ved merking av
tekniske innretninger bruker relevante symboler og piktogrammer som er oppført i
nevnte forskrift.
Det er fornuftig å bruke piktogrammer istedenfor tekst når det er mulig. Finnes ikke pik-
togrammer/symboler som passer i forskriften, kan man isteden bruke piktogram-
mer/symboler fra ISO 7000.
Sikkerheten for brukeren bygger i stor grad på at teknisk innretning bli riktig brukt, ved-
likeholdt, ettersett og reparert mv. Produsenten er den nærmeste til å gi anvisning om
dette, og det er svært viktig at denne omfatter alt som er nødvendig for at arbeidstakerne
ved bruk av teknisk innretning skal være best mulig sikret mot skade på liv og helse.
Misbruk av teknisk innretning fører ofte til ulykker. Det er derfor viktig at det gis infor-
masjon om det normale bruksområde for den tekniske innretningen, samtidig som det
advares mot måter som de ikke bør brukes på.
Opplysninger om sikker bruk innebærer også at det må gis opplysninger om bruk av per-
sonlig vernerutstyr dersom bruk av slikt utstyr er nødvendig.
Kravet om at bruksanvisningen skal være på norsk er tatt med for at bruken skal foregå
farefritt. Som alminnelig regel kreves det at alt som presenteres av skriftlig materiale og
som referer til transport, oppstilling, montering, bruk og vedlikehold, må være skrevet
på norsk.
Den tekniske sikkerheten bygger i stor grad på sikker bruk, vedlikehold, reparasjon mv.,
og arbeidsgiver må bl.a. basere opplæringen av arbeidstakerne på produsentens bruks-
anvisning og de sikkerhetsinstrukser som gis i denne.
Bruksanvisninger skal være på norsk:
– for all tekst som har betydning for sikkerheten i henhold til § 30
– for opplysninger om sikker bruk, betjening, installasjon osv. i henhold til § 31
– for løpende vedlikehold, installasjon mv. som utføres av operatør eller andre som
ikke har installasjon eller vedlikehold som sin spesielle oppgave.
34
Spesielle vedlikeholdsinstrukser som er beregnet for spesialisert personell som utfører
arbeid for produsenten vil kunne være på et språk som dette personellet forstår. Det
samme gjelder for kvalifiserte reparatører i bedrifter med eget verksted som kan bruke
manualer og reservedelslister på annet språk enn norsk, for eksempel svensk, dansk,
engelsk eller tysk.
Kapittel VI. Kontroll og godkjenning
Med typegodkjenning menes godkjenning til å tilvirke, omsette og bruke teknisk innret-
ning. Typegodkjenning forutsetter forutgående granskning eller prøving etter at nær-
mere fastsatt program for den aktuelle innretning eller gruppe av innretninger. Program-
met vil omfatte krav til egenskaper og funksjoner som er av grunnleggende betydning
for den vernetekniske standard, og kan omfatte såvel sikkerhetsmessige som arbeidshy-
gieniske og ergonomiske forhold.
Typegodkjenning kan gis for et begrenset tidsrom eller uten slik begrensning. Godkjen-
ning kan gjelde til Arbeidstilsynet på grunn av nye erfaringer eller vurderinger finner at
kravene må endres. Typegodkjenningsprosedyren egner seg fortrinnsvis for serietilvir-
kede innretninger.
Med granskningsuttalelse som nevnt i § 34 menes en uttalelse av konsultativ karakter.
Alt etter arten av den tekniske innretning kan en uttalelse gis på grunnlag av dokumen-
ter og/eller besiktigelse av innretningen med sikte på a finne ut om den oppfyller lovens
krav. En slik uttalelse hindrer ikke at Arbeidstilsynet senere kan kreve innretningen
fremlagt for godkjenning etter bestemmelsene i § 32.
Granskningen kan utføres av Arbeidstilsynet, ved en prøveinstitusjon eller av en kompe-
tent person.
Kostnader forbundet med prøvingen eller granskningen blir å belaste den som har plikt
til å sørge for godkjenningen, jf. arbeidsmiljøloven § 17, nr. 5.
Etter § 33 kan Arbeidstilsynet kreve at produsent av tekniske innretninger har personell
med nødvendige faglige kvalifikasjoner. Videre kan det stilles vilkår om at etterfølgende
inspeksjoner skal foretas av personer med bestemte faglige kvalifikasjoner.
Eksempel på at det kreves personell med nødvendige faglige kvalifikasjoner er sveisere
som skal utføre sveisearbeide på kjeler og trykkluftbeholdere. Disse sveiserne skal være
godkjent av Arbeidstilsynet eller offentlig anerkjent kontrollinstans.
Eksempel på at det stilles vilkår til personer som skal etterse teknisk innretning, er kjel-
passer som skal ha kjelpassersertifikat.
35
Oversikt over andre aktuelle publikasjoner
fra Arbeidstilsynet
Forskrifter om enkeltstående maskiner og tekniske innretninger eller
grupper av tekniske innretninger
Best.nr 220 Boltpistoler med tilbehør. (Forskrift)
Best.nr. 320 Traktorer.(Forskrift)
Best.nr. 500 Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. (Forskrift)
Best.nr. 515 Høytrykksspyling m.m. (Forskrift)
Best.nr. 522 Maskiner. (Forskrift)
Best.nr. 543 Utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område. (Forskrift)
Best.nr. 555 Bruk av arbeidsutstyr. (Forskrift)
Andre publikasjoner
Best.nr. 235 Asbest. (Forskrift)
Best.nr. 307 Industrielle støveksplosjoner. (Forskrift)
Best.nr. 324 Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige
endringer, omorganisering mv. (Forskrift)
Best.nr. 327 Tilrettelegging av arbeidet. Aml § 12. (Orientering)
Best.nr. 361 Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. (Veiledning)
Best.nr. 398 Støy på arbeidsplassen. (Forskrift)
Best.nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. (Veiledning)
Best.nr. 523 Konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.
(Forskrift)
Best.nr. 524 Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. (Forskrift)
36
Arbeidstilsynet
gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet
orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til
nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om.
For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf. [skjult nummer].
Internettsider: www.arbeidstilsynet.no
Direktoratet for arbeidstilsynet,
Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf. [skjult nummer]
DET LOKALE ARBEIDSTILSYN
Arbeidstilsynet 1. distrikt Arbeidstilsynet 8. distrikt
(Østfold og Akershus) (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn
Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene)
Tlf. [skjult nummer] Faks 69 24 03 10 [navn skjult] allé 5,
Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm Postboks 44, 5803 BERGEN
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 55 59 82 30
Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord
Arbeidstilsynet 2. distrikt E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
(Oslo)
Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Arbeidstilsynet 9. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 22 17 78 10 (Møre og Romsdal og de 6 nordligste
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no kommunene i Sogn og Fjordane)
Daaeskogen,
Arbeidstilsynet 3. distrikt Postboks 8160 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND
(Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Tlf. [skjult nummer] Faks 70 17 27 71
Vangsveien 73, 2307 HAMAR Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik,
Tlf. [skjult nummer] Faks 62 53 62 52 Sunndalsøra og Kristiansund N
Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt
(Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros)
Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold Kongens gt. 60,
og Buskerud (m/Jevnaker) Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM
Postadresse: Fylkeskontor Tønsberg, Tlf. [skjult nummer] Faks 73 52 43 24
Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Avdelingskontor i Steinkjer
Besøksadresse: Anton Jenssens gt. 5 E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Tlf. [skjult nummer] Faks 33 37 23 25
[navn skjult] Arbeidstilsynet 11. distrikt
[navn skjult] (Nordland )
[navn skjult] Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 75 58 32 40
Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og
Arbeidstilsynet 6. distrikt Brønnøysund
(Aust- og Vest-Agder) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
[navn skjult] gate 23-25,
Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Arbeidstilsynet 12. distrikt
Tlf. [skjult nummer] Faks 38 02 07 62 (Troms, Finnmark og Svalbard)
Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no Tlf. [skjult nummer] Faks 77 68 71 06
Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta,
Arbeidstilsynet 7. distrikt Finnsnes og Harstad
(Rogaland, Etne, Ølen og Sveio) E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Breidablikkveien 3 b,
Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER
Tlf. [skjult nummer] Faks 51 88 43 51
Avdelingskontor i Haugesund
E-post: [skjult]@arbeidstilsynet.dep.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.