Vedlegg til Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold
Fil: Nationen%2015012026%20Jordbruk%20p%C3%A5%20Gr%C3%B8nland.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold fra UNIVERSITETET I INNLANDET.
Jordbruk på Grønland
2026-01-15
Optional[© Nationen]
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra
Retriever eller den enkelte utgiver.
Les artikkelen ved å klikke her.
NATIONEN Torsdag 15. januar 2026 MENINGER 15
MENINGER FAGLIG SNAKKA
Jordbruksarealet på Grønland er samlet i Syd-Grønland, det vil si området rundt Qaqortoq. Her et bilde fra bebyggelsen der. FOTO: MOSTPHOTOS
Jordbruk på Grønland
var elfenben (hvalross- og narr- fôring om nødvendig og mulig i
For noen år siden hvaltenner) ettertraktet i Euro- harde vintre.
hadde Agri Analyse et pa, og ble brukt som statussym-
oppdrag på Grønland bol for konge, adel og kirke. De
produserte kjøtt, melk og ull for
TIL TROSS for dette var det sto-
re tap med jevne mellomrom,
for Hjemmestyret i eget forbruk i et ganske omfat- særlig var nedgangen vinteren
Nuuk (tidligere tende jordbruk, noe bygg dyr- 1948–49 betydelig med en hal-
ket de trolig også. vering av antall mordyr fra
Godthåp). Det ga 20.000 til om lag 10.000. Vinte-
grunnlag for litt SISTE KJENTE livstegn fra det ren 1966–67 var katastrofal med
norrøne samfunnet var et bryl- fall fra 48.000 mordyr ned til
refleksjoner om lup i 1408 i Hvalsey kirke, der et 20.000. Bare få år senere falt
Grønlands landbruk strandet islandsk mannskap del- bestanden i 1972 på 34.000 dyr,
tok før de returnerte til Island. ned til 14.000 i 1976. Driftsfor-
både historisk og i Deres beretning sier intet om et men kunne ikke lenger fortset-
dag. svekket samfunn, men etter den- te som før. Saueholdet skjer nå
ne hendelselen vet vi lite. hovedsakelig i uisolerte saue-
[navn skjult], fjøs, bygde på 1980- og 1990- Det er også skapt en komplett verdikjede gjennom et lammeslakteri,
[navn skjult] KONTAKTEN MED Grønland ble tallet. som ligger i Narsaq. Slakteriet foredler i hovedsak lam, moskus (vill) og
tatt opp igjen med [navn skjult] noe storfe, skriver innleggsforfatteren. FOTO: JIRI HREBICEK
J
ordbruket på Grønland (f. i Harstad 1689) i 1721, som JORDBRUKSAREALET PÅ Grøn-
har vært i to faser. Den ville til Grønland for å misjone- land er samlet i Syd-Grønland, kg, eller mer. ler to i nødverge i løpet av ett år.
første begynte rimeligvis re for det trolige katolske norrø- det vil si området rundt Qaqor-
med [navn skjult] og de ne samfunnet som ingen hadde toq. Dette er det samme områ- DET ER også skapt en komplett SELV OM Grønland forbindes
som ble med han på den hørt fra på 300 år og kunne dene som Austerbygd, så valget verdikjede gjennom et lamme- med is og Arktis er det altså
norrøne bosetningen som be- trenge til å høre den lutherske av sted for bosetting historisk slakteri, som ligger i Narsaq. gode muligheter for matpro-
gynte i 986. Da dro 25 skip ut fra lære. Han døde i 1758 uten å ha var ikke tilfeldig. Slakteriet foredler i hovedsak duksjon. Isfjellene som flyter
Island, breddfulle med alt som funnet dem, men trodde fort- lam, moskus (vill) og noe storfe. forbi gårdsbrukene gir likevel
landnåmsmenn trenger, det vil satt de levde. RASEN ER i all hovedsak spel og Storfeholdet skjer gjennom let- en klar beskjed om at det krever
si husgeråd, redskap og ikke det er et utstrakt samarbeid te raser som dexter og belted litt innsats for å få hjem mange
minst husdyr. LANDBRUKET PÅ Grønland ble med Island om avl og andre Galloway. og gode lam om høsten og ta
gjeninnført av den dansk-nors- praktiske forhold. Grønland har store avlinger.
DET VAR stor- og småfe og hes- ke nyetableringen med Egede rundt 20.000 vinterfôra sau, ENKELTE PRODUSENTER driver
ter som skulle holde liv i det og [navn skjult] som i 1783 sat- som gir rundt 1,1 slaktet lam per også potetproduksjon. Det er NYDYRKING OG isolerte fjøs blir
nye norrøne samfunn, så det te gang igjen med husdyrhold. søye. Selvstyremyndighetene også betydelig potensial for ny- trolig viktig om man skal utvik-
var tunge skip som seilte ut. Jordbruket og særlig den store har hatt som mål å komme opp dyrking, slik at importavhen- le produksjonen videre i dette
Dessverre ble det uvær og bare fåreavlen i Grønland var drevet til om lag 35.000 lam, som vil gigheten av fôr, kan reduseres. unike landskapet. Akkurat som
14 skip kom fram, seks sank og ekstensivt fram til krisevinte- forutsette både høyere lamme- I dag må det importeres vinter- i Norge er det kapitalkostnade-
fem snudde. Men bosetningen ren 1974–75. Da hadde man, til tall og flere mordyr. Da blir det fôr da det er begrenset grasare- ne som styrer omfang av inves-
ble etablert og [navn skjult] selv tross for Otto Fredriksens inn- flere dyr å fordele kostnadene al og bare en avling i året. Også teringene og produksjon, bedre
slo seg ned på Brattalid, sentralt føring av moderne sauehold i på og selvforsyningen vil øke. på Grønland er rovdyr en ut- grovfôr er en fordel og rovdyre-
i Austerbygd. Dette ble et sam- 1924, stort sett fortsatt med å Slaktevektene i 2017 lå på drøye fordringer, og her det isbjørn ne må balanseres mot beitebru-
funn som levde av fangst, fiske, holde sauen ute hele året, men 15 kg i snitt, med klart formål å som er hovedskadegjøreren. ken. Og verdikjeden må styrkes
jakt, jordbruk og handel. Særlig med sanking/tilsyn og tilleggs- få alle over 11 kg og helst mot 15 Det skytes gjerne en isbjørn el- med største mulig volum.
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.