Vedlegg til Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold
Fil: Nationen_20_01_2026_Svak%20analyse%20av%20kvoteleie.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold fra UNIVERSITETET I INNLANDET.
NATIONEN Tirsdag 20. januar 2026 MENINGER 19
MENINGER KRONIKK
Staten kan selvfølgelig ta hensyn til jordbrukspolitiske mål dersom den fordeler kvoter. Spørsmålet er likevel om det ikke finnes virkemidler i verktøykassen som er bedre egnet, skri-
ver innleggsforfatteren. FOTO: HILDE LYSENGEN HAVRO
Svak analyse av kvoteleie
ne hva de ser for seg som alter- mill. kr i 2025. Dette tilsvarer varer slik forfatterne påstår. Ut- samme intensjon kunne den
Det er riktig at fri nativ og hvorfor dette alternati- langt under halvparten av av- gifter til kvoteleie dekkes inn av like godt brukt markedet.
kvoteomsetning fører vet skal være bedre enn dagens setningstiltakene for melk og økte tilskudd som finansieres
til at verdien av ordning. Det er opplagt begren-
set spalteplass i avisen, men det
melkeprodukter finansiert over
omsetningsavgiften de siste
av skattebetalerne. Konkur-
ransekraften til norsk melk og
OM STATEN står for fordelingen
vil derfor kostnadsnivået i
kvoten kapitaliseres er svakt ikke å nevne hva ord- årene. Er man opptatt av å re- meierivarer bestemmes, som melkeproduksjonen øke og
hos kvoteeierne. Men ningen skal erstattes med, når dusere kostnadsnivået i melke- nevnt over, av melkeprisen. lønnsomheten synke. Om inn-
man først går så hardt imot den. produksjonen grunnet regule- Samtidig har omsettelige tektsnivået skal opprettholdes
hva er problemet? ring, bør man kanskje lete and- melkekvoter virkemidler bi- vil det derfor kreve mer til-
DET ER riktig at fri kvoteomset- re steder først. dratt til fleksibilitet, strukturtil- skudd. Stortinget har for øvrig
Klaus Mittenzwei, ning fører til at verdien av kvo- pasning og økt produktivitet og vedtatt at god produktivitetsut-
forsker i Ruralis ten kapitaliseres hos kvoteeier- HVORDAN KVOTELEIE skal spil- dermed gitt et viktig bidrag til vikling er et vilkår for inntekts-
ne. Men hva er problemet? At le inn på fastsettelsen av melke- økt konkurransekraft for hele opptrappingen.
I
et innlegg i Nationen 18.12. en melkebonde er villig til å be- prisen er uklart. Melkeprisen verdikjeden.
argumenterer [navn skjult]- tale for leie av melkekvote in- fastsettes for å balansere tilbud DET ER opplagt at markedet
nus Fuglestad (Ruralis), nebærer at bonden allerede har og etterspørsel av meierivarer. FORFATTERNE UNNLATER å ikke tar hensyn til jordbrukspo-
[navn skjult] (Agrianaly- fått den avkastningen for eget Tilbudet er gitt av melkekvote nevne hva alternativet til litiske mål annet enn effektivi-
se) og [navn skjult] (NIBIO) arbeid og egenkapital som bon- og forholdstallet der sistnevnte kvoteleie skal være. La oss anta tet. Det er derfor vi har en stor
for «å avvikla privat leige av den selv krever. Ellers ville den bestemmes hvert år. TINE Rå- det er staten som skal fordele verktøykasse med jordbrukspo-
mjølkekvotar […] til fordel for ikke brukt penger på kvoteleie. vare setter så PGE (planlagt kvotene og bestemme hvem litiske virkemidler. Staten kan
aktive mjølkebønder, verdikje- I alle fall på lang sikt og i et livs- gjennomsnittlig engrospris) i et som får hvor mye kvote. Det selvfølgelig ta hensyn til jord-
da og norsk landbrukspolitikk». løpsperspektiv. Bønder som forsøk på å balansere markedet grunnleggende spørsmålet blir brukspolitiske mål dersom den
Dagen etter hopper Nationens ikke får dekket eget avkast- og minimere reguleringskost- da om staten er bedre egnet fordeler kvoter. Spørsmålet er
leder på og krever det samme. ningskrav, vil etter hvert gå ut nadene. PGE og avledet melke- enn markedet til å fordele kvo- likevel om det ikke finnes virke-
Jeg mener deres analyse er svak av næringen. pris til produsent har derfor lite ter. midler i verktøykassen som er
av to grunner: med lønnsomheten i melkepro- bedre egnet til å fremme jord-
FORFATTERNE HEVDER at akti- duksjonen å gjøre. MARKEDET SØRGER for at kvo- brukspolitiske mål enn statlig
1) FORFATTERNE tillegger ord- ve og nye melkebønder påføres ten går til de bønder som driver fordeling av melkekvoter. Her
ningen betydelig flere negative store, løpende kostnader. Bud- DET BETYR videre at kvoteleie mest effektivt innenfor de øvri- blir forfatterne svar skyldig.
effekter enn det er grunnlag for, sjettnemnda for jordbruket be- heller ikke svekker konkur- ge jordbrukspolitiske ramme-
og 2) forfatterne unnlater å nev- regnet leie av melkekvoter til 39 ransekraften til norske meieri- betingelsene. Om staten hadde
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.