Vedlegg til Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold
Fil: Bondevennen%2013.02.2026%20Jo%2C%20det%20finst%20ei%20framtid%20for%20raudt%20kj%C3%B8t.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale på foreleser i økologisk husdyrhold fra UNIVERSITETET I INNLANDET.
AKTUELT I LANDBRUKET
Jo, det finst ei framtid for raudt kjøt
Matproduksjonen her til lands er avhengig av gras og beite. [navn skjult]
meiner den høge dyreavhengigheita gjer oss unike i verdssamanheng og legitimerer
kvifor husdyra våre, spesielt drøvtyggaren, er så viktige for norsk sjølvforsyning.
[navn skjult]
[navn skjult] frå Agri kornavlinga er rundt 1,2 millionar tonn.
Analyse drog tilhøyrarane med seg på Danskane produserer ni millionar tonn
ei produksjonsreise gjennom Europa og svenskane om lag fem millionar. I
og verda då han besøkte fagkonferan- Norge produserer vi heller ikkje sukker
sen Bondebonanza i Bergen 22. januar. og svært lite oljevekstar, slik våre sven-
Tema var: «Utsikter og utfordringar for ske og finske naboar gjer.
norske og europeiske bønder – mest om
grasbasert kjøtproduksjon.» Og det er Korn til dyrefôr [navn skjult]
ingen tvil – Norge er unik samanlikna Norge er med dette i ei særstilling av- Smedshaug
med dei fleste andre land når det kjem hengig av husdyra, spesielt drøvtygga-
til matproduksjon. ren, i den nasjonale matforsyninga. År- kornareal som kan erstatte denne pro-
Om lag tre prosent av arealet vårt leg produserer vi 85.000 tonn storfekjøt, duksjonen, seier Smedshaug.
blir brukt til matproduksjon og då i ho- noko som er høgt i eit europeisk perspek- Av den norske kornavlinga blir mel-
vudsak til gras og beite til drøvtyggja- tiv, målt per person. På sau og lam er vi lom 80 og 94 prosent brukt til dyrefôr.
rar. Til samanlikning blir 60 prosent av størst i Norden med godt 20.000 tonn. – Det er unikt, òg i skandinavisk sa-
Danmark nytta til jordbruk. Den norske – Det må vi ta vare på fordi vi har ikkje manheng, seier Smedshaug, og meiner
10 Nr. 3 - 13. februar 2026 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET
«Vi har klart å få mykje ut av avgrensa
jordressursar.»
CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG
det er husdyra som gir kornproduksjo- lågare pris, og overskotet blir nytta til dy- – Kyllingen er tilnærma ustoppeleg,
nen logikk her til lands. refôr. Overskot seinkar prisane og korn- seier han, og minte om at det var nett-
Norske kornavlingar er ustabile og prisane er inga unntak. Då har kylling og opp kylling som stod på menyen under
svingar i volum og kvalitet frå år til år. gris ein fordel, seier Smedshaug. lunsjen.
Difor er husdyra eit viktig fundament for Kornsituasjonen blir dermed viktig
norsk matberedskap. for konkurransesituasjonen for drøvtyg- Raudt blir eksklusivt
garen. Den som tapar i kappløpet er drøvtygga-
Kylling og gris har ein fordel – Graset kan berre utnyttast lokalt, og har ren. Det kan på sikt bli eit konkurranse-
Verdas kornproduksjon aukar mykje difor ingen slik fordel, seier Smedshaug. fortrinn for det raude kjøtet, trur Smeds-
raskare enn folketalet. I 1960 var kornvo- haug. Nettopp fordi det er ein komplisert
lumet på 800 millionar tonn, noko som Kjøt på to bein produksjon samanlikna med fjørfe.
utgjer 267 kilo korn per innbyggar. I 2026 43 prosent av kornvolumet i verda blir – Det blir ikkje lettare å konkurrere
er produksjonen venta å bli nesten 3000 brukt direkte som menneskemat. 37 mot kyllingen, men raudt kjøt kan få ein
millionar tonn, over 360 kilo per innbyg- prosent går til dyrefôr og mykje av det høgare verdi på verdsbasis fordi det blir
gar. Ein auke på over ein fjerdedel. resterande inngår i bilindustri og som eksklusivt, seier han.
– Vi får stadig meir korn til ein stadig biodrivstoff.
– Kornoverskot og betra husdyrpro- Stor variasjon mellom fylker
duksjon har gjort at kjøttilgangen per Også her til lands er kyllingen i kraftig
person har dobla seg sidan 1960 og til- vekst. Volumet av raudt kjøt er stabilt,
gangen til egg er meir enn dobla i same men forbruket per person er fallande i
periode, seier Smedshaug. takt med auken i folketalet.
I 1960 var det storfe, småfe og gris – Det er vår oppgåve å balansere den-
som dominerte. Så kom kyllingen. ne konkurransen mot kylling. For det er
Smedshaug er blant dei som kan min- mange gode grunnar til å ha drøvtyggara-
nast «laurdagskyllingen» som invaderte ne i eit land som Norge, seier Smedshaug.
norske heimar utover 1980-talet. I dag Han viser til at spesielt «gras-fylker»
har fjørfe blitt den dominerande produk- som Vestland og Møre og Romsdal er av-
sjonen verda over. hengige av at konkurransekrafta til drøv-
– Forklaringa gir seg mest sjølv – det tyggarane vert oppretthalden.
er kjøt på to bein, seier Smedshaug. – Å samanlikne kylling med storfekjøt
– Dei unike eigenskapane til kyllingen blir krevjande fordi det er to totalt ulike
gjer den til ein ekstremt effektiv kjøtpro- produksjonar, seier han.
dusent.
Til liks med i resten av verda, har kyl- Fordeling av energi
ling hatt ein eksplosiv vekst også her til Norge er rundt 40 prosent sjølvforsynt på
lands. Smedshaug trur på sikt den vil bli energibasis. Forbruk av mjølk er redu-
det største kjøtslaget, ein posisjon som sert medan kjøtforbruket har auka. Vi er
svin har i dag. tilnærma sjølvforsynte med animalske
produkt og produserer tett på 70 prosent
av proteinbehovet.
– Vi har altså kontroll på det vanske-
legaste, det dyraste, og det som gir mest
verdiskaping, seier Smedshaug.
Han legg til at norsk matindustri er
Eksklusivt: Raudt kjøt frå utmarksbeitande påfallande stor i forhold til råvaregrunn-
drøvtyggjarar kan på sikt få ennå høgare laget. Og at vi har 100 prosent norsk ei-
verdi, fordi det kan bli sett på som meir garskap i daglegvareleddet.
eksklusivt enn kornfôra kylling, seier – Så på mange måtar har vi klart å
[navn skjult] i AgriAnalyse. få mykje ut av avgrensa jordressursar,
Foto: Istock / Karel Stipek seier han.
BONDEVENNEN Nr. 3 - 13. februar 2026 11
AKTUELT I LANDBRUKET
Figuren viser utvikling
av husdyrproduksjonen i verda
frå 1962 til 2021, fordelt på artar.
Figur FAO/henta frå boka
«Husdyrene, fundamentet i
norsk matproduksjon»
red. [navn skjult]
Viktig for beredskap
Drøvtyggaren har ei unik dobbeltrolle
i norsk matproduksjon ved at den skal
sikre protein til kosthaldet samstundes
som den sikrar viktige samfunnsgode
som levande bygder, opne kulturland-
skap og biologisk mangfald.
– Ein meirverdi som har ein kostnad
som samfunnet må betale for, seier
Smedshaug.
Han minner òg om beitedyra si
rolle for å nå landbrukspolitiske mål styrke prisane på storfekjøt og lam, også land som vi importerer frå, seier han.
om busetting og sysselsetting i heile globalt. Smedshaug meiner vi ikkje må under-
landet, sikre bruk av jord og beiteres- – At kjøtdeigprisen i USA har gått rett i vurdere dei store kontrastane mellom
sursane, og matvareberedskap. Mål taket er eit døme på dette, seier Smeds- grovfôrbasert og kraftfôrbasert kjøtpro-
som ikkje har blitt mindre viktige i ei haug. duksjon. Spesielt med tanke på bered-
uroleg verd. Få mordyr og høge kostnadar gir hel- skap og auka sjølvforsyning. Smedshaug
– Skjer det noko med internasjonal ler ikkje utsikter til ein stor auke i volu- meiner det og er viktig å stimulere til at
handel kan drøvtyggaren nytta seg av ut- met av raudt kjøt på verdsmarknaden ikkje kraftfôrforbruket aukar i dei grov-
marka, seier Smedshaug, og minner om med det første. fôrbaserte produksjonane. Heller moti-
at tørkesommaren 2018 også er eit døme vere til meir og betre grovfôr.
på kor viktig utmarka er for norsk mat- – Dersom vi ikkje har ein bevisst poli-
produksjon. tikk på dette, så kjem dette spriket truleg
Perfekt storm
«Skjer det noko til å forsterke seg, seier han.
– Svekker vi dei grovfôrbaserte pro-
Medan økonomien i norsk landbruk er
styrka dei siste åra, opplever europeiske
med internasjonal duksjonane vil det svekke matberedska-
pen betydeleg, legg han til.
bønder no det stikk motsette. Smeds-
haug nemner fallande råvareprisar,
handel kan Det er mykje som står på spel, men
Smedshaug oppmoda bøndene om å sjå
høge prisar på innsatsfaktorane, ny han-
delsavtale med Sør-Amerika (Mercosur),
drøvtyggaren nytta dei positive sidene ved det som no skjer.
Ikkje å male alt svart.
kutt i landbruksstøtta, strengare regule-
ringar og forbod, samt tapt eksportvo-
seg av utmarka.» – Vi lever på naturen sine premissar
og må handtere den praktiske verkeleg-
lum til dømes til USA. CHRISTIAN ANTON heita. Vi tilpassar oss og skal produsere
– Dei står i ein perfekt storm, seier SMEDSHAUG stadig litt betre og smartare, men må ik-
han. kje gløyme kva som gjer matproduksjo-
– Får du i tillegg sesongen øydelagd nen her til lands så unik, seier han.
av dårleg vêr, så blir det svært krevjande,
legg han til. Tru på storfekjøt
Også spotprisen på mjølk er på sitt lå- Med situasjonen på verdsmarknaden
gaste nivå på ti år, etter ei tid med relativ som bakteppe, meiner Smedshaug det
høge mjølkeprisar. Smørprisane fell som ser lovande ut for norsk storfekjøtpro-
stein, det same gjeld skummamjølkpul- duksjon i lang tid framover. Samstundes
ver. viser tala at veksten i ammekubruk flata
– Kontrasten mellom ein svært uroleg ut og tal på mordyr er på svak retur.
verdsmarknad og stabiliteten her heime – No er det viktig å ha merksemd på
har sjeldan vore større, seier Smeds- storfekjøtproduksjonen, fordi det er usik-
haug. kert kva som blir konsekvensen av færre
Men om prisene på mjølk stuper, bi- mjølkebruk. Samstundes blir det stadig
dreg altså knappheit på raudt kjøt til å meir krevjande å produsere storfekjøt i
12 Nr. 3 - 13. februar 2026 BONDEVENNEN
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.