Vedlegg til Rammeavtale Kolonialvarer Sak 20/1916
Fil: handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
Vedlegg til anbudet Rammeavtale Kolonialvarer Sak 20/1916 fra Stange kommune.
Departementene Handlingsplan
Nasjonal handlingsplan for
bedre kosthold (2017–2021)
Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!
INNHOLD
FORORD 5
I Hvorfor en handlingsplan for kosthold? 6
Hovedelementer i handlingsplanen 7
II Målgrupper og mål 8
III Status og utfordringer 10
Oppfølging av Folkehelsemeldingen – kosthold som del av det brede folkehelsearbeidet 10
Kostholdet i Norge 12
Utfordringer 14
Kosthold og helse 14
Sosial ulikhet i kosthold 16
Ernæring i helse- og omsorgstjenesten 17
Kunnskap og kompetanse 17
Særskilte temaer 18
Mat- og måltidsglede 18
Kosthold og psykisk helse 19
Bærekraftig kosthold 20
Internasjonale forpliktelser 22
Tilgrensende områder 24
Kosthold og fysisk aktivitet 24
Trygg mat og trygt drikkevann 25
IV Tiltak 26
Oversikt over tiltaksområder, tiltak/tiltakspakker 26
1. Måltidsglede og sunt kosthold 29
2. Gode og enkle valg 45
3. Kommunikasjon og kunnskap 63
4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 73
5. Forskning, utvikling og innovasjon 93
V Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser 102
BAKGRUNNSDOKUMENTER 104
VEDLEGG 113
FORORD
Det magiske måltidet
Å spise handler om mer enn å stoppe den morske murringen i magen.
God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære.
God mat og gode måltider gjør at vi kan løfte tungt og tenke hardt.
God mat og gode måltider får mennesker til å trives sammen.
Sliter dere med dårlig skolemiljø?
La barna lage god mat og spise den sammen.
Er sykefraværet høyt på arbeidsplassen din?
Lag en hyggelig kantine som frister de ansatte til å sette seg ned med hverandre.
Kommer folk langveisfra til møtet om de krevende problemstillingene?
Server mat og drikke før diskusjonene begynner.
Mangler beboerne på sykehjemmet matlyst når middagen blir servert?
Vent med å servere den til de er sultne.
God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv.
Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold.
Denne planen handler om næring og ernæring.
Den handler om mat som er bra for kroppen og mat som er bra for kloden.
Den handler om mat som svømmer, mat som flyr og mat som ikke gjør noen av delene.
Den handler om å gjøre det litt lettere å velge sunt.
Den handler om å gjøre det vi velger litt sunnere.
Den handler om det magiske som skjer når vi setter oss ved bordet for å spise.
I barnehagen. På skolen. På jobben. På sykehuset. På sykehjemmet.
God mat og gode måltider løser ikke alle problemer.
Men det gjør det lettere å løse dem.
Og så stopper det den morske murringen i magen.
[navn skjult] [navn skjult] [navn skjult] [navn skjult]
Helse- og omsorgsminister Klima- og miljøminister Fiskeriminister Landbruks- og matminister
[navn skjult] [navn skjult] [navn skjult] Sylvi Listhaug
Kunnskapsminister Barne- og likestillingsminister Justis- og beredskapsminister Innvandrings- og integreringsminister
5
I Hvorfor en handlingsplan for kosthold?
Kosthold, mat og måltider har betydning foldig befolkning krever også nye tilnærminger
for helse og trivsel og er en viktig del av i kostholdsarbeidet.
hverdagen. Tilgang på sunn og god mat er
grunnleggende for folk i alle aldre. Samtidig Interessen for mat og kosthold er stor.
som sunt kosthold og gode mat- og måltids- Mediene omtaler daglig temaet, og det er
vaner er positivt og helsefremmende, er usunt mange aktører med ulike meningsytringer
kosthold blant de viktigste risikofaktorene om hva som er «riktig» kosthold. Kunnskap
for sykdom og for tidlig død både i Norge om matvarer og kosthold hos den enkelte
og i resten av verden. Det globale sykdoms- og hos nøkkelgrupper er derfor viktig.
byrdeprosjektet (Global Burden of Disease Handlingsplanen skal bygge opp under
2013) har publisert tall for dødelighet, syke- Helsedirektoratets kostråd og samtidig
lighet og risikofaktorer. Tallene for Norge bidra til å synliggjøre betydningen av
viser at usunt kosthold, sammen med høyt gode måltidsvaner.
blodtrykk og tobakk, tar flest liv (Folkehelse-
instituttet 2016a). Beregninger viser at de
potensielle gevinstene av at den norske
befolkningen følger kostrådene, kan være FNs bærekraftsmål
hele 154 milliarder kroner per år (Helse-
direktoratet 2016). FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan
for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet
og stoppe klimaendringene innen 2030. Av
FN har erklært at neste tiår (2016–2025) skal særlig betydning for Nasjonal handlingsplan
være et «Decade of Action on Nutrition». for bedre kosthold 2017–2021 er følgende mål:
Denne handlingsplanen vil legge føringer
for den nasjonale oppfølgingen av dette Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet
tiåret og bidra til oppfølging av internasjonale og bedre ernæring, og fremme bærekraftig
landbruk (inkludert fiskeri- og akvakultur-
forpliktelser på ernæringsområdet, blant
næringen)
annet Verdens helseorganisasjons Plan for
forebygging av ikke-smittsomme sykdommer Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet
(Verdens helseorganisasjon 2013b). for alle, uansett alder
Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og
Handlingsplanen skal videre bidra til å oppfylle produksjonsmønstre.
FNs bærekraftsmål. Matproduksjon og
forbruk har stor betydning for bærekraftig
utvikling, og bærekraftperspektivet er derfor
med i denne handlingsplanen.
I tillegg til kostholdets betydning for fysisk
helse har kosthold, mat og måltider sammen-
heng med psykisk helse og livskvalitet.
Handlingsplanen setter dette temaet på
dagsorden, noe som i liten grad har vært
gjort tidligere.
Selv om mange har et sunt kosthold i tråd
med kostrådene, er det for flere grupper
fortsatt utfordringer. En stadig mer mang-
Hvorfor en handlingsplan for kosthold? 6
Hovedelementer i handlingsplanen
Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til sunt Tiltakene er samlet i fem tiltaksområder:
kosthold og måltidsglede for å fremme helse
og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. 1. Måltidsglede og sunt kosthold
For å få til endringer i kostholdet, er det
nødvendig med innsats på tvers av sektorene 2. Gode og enkle valg
og samarbeid mellom offentlig, privat og
frivillig sektor. 3. Kommunikasjon og kunnskap
Planen inneholder en kombinasjon av 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og
strukturelle/befolkningsrettede tiltak og tiltak omsorgstjenesten
som retter seg mot den enkelte, gjennom
tilrettelegging for gode og enkle valg. 5. Forskning, utvikling og innovasjon.
Videre er det lagt vekt på å vise at helse-
og omsorgstjenesten og andre offentlige
tjenester må ivareta ernæringshensyn og Innspill og kunnskapsgrunnlag
sørge for at de som trenger det, får god
oppfølging av tjenestene. Det gjelder både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
forebygging, rehabilitering, habilitering og har utarbeidet kunnskapsgrunnlag for
behandling samt gode mat- og måltids- arbeidet med handlingsplanen (se bak-
opplevelser i hverdagen. grunnsdokumenter. Disse beskriver status,
utfordringer og effektive tiltak på området.
I tillegg er andre relevante rapporter og
Mange eldre er underernært og feilernært. utredninger lagt til grunn. Det har vært
Mange trenger hjelp til å spise. Underernæring mulig å gi innspill til planen via en nettside
og feilernæring kan føre til helseplager og og sosiale medier. Det har også vært egne
sykdom. Som oppfølging av denne kostholds- møter. Det er kommet innspill fra helse-
planen, vil regjeringen derfor starte arbeidet profesjoner, forskningsinstanser, frivillige
med en reform som skal bidra til å sikre at organisasjoner, matvarebransjen, utdan-
ningssektoren og enkeltpersoner. Innspill er
eldre får dekket sine grunnleggende behov,
blant annet gitt om betydningen av målret-
blant annet for mat, aktivitet og fellesskap.
tede kommunikasjonstiltak, arbeid med mat
Reformen skal bli til i samarbeid med dem og måltider i barnehage og skole, samarbeid
det angår: Eldre og pårørende, fagfolk og med matvarebransjen, kvalitet og kompe-
ledere i kommunene, frivillige og forskere. tanse i helse- og omsorgstjenesten
og tiltak rettet mot grupper med særlige
Handlingsplanen skal følges opp av departe- utfordringer. Dette gjelder blant annet
mentene og underliggende etater. Tiltakene enkelte innvandrergrupper, utviklings-
hemmede og personer med rusproblemer.
i planen ligger innenfor virksomhetenes
nåværende oppgaver og bevilgningsformål. Innspill er lagt ut på Helsedirektoratet.no
Planen vil være et nyttig verktøy for fylker,
kommuner, private og frivillige aktører.
Hvorfor en handlingsplan for kosthold? 7
II Målgrupper og mål
Målgrupper
Tiltakene i handlingsplanen er rettet mot
hele befolkningen. Samtidig gis noen mål- Verdens helseorganisasjons
grupper særskilt oppmerksomhet i tiltakene: globale mål for reduksjon av ikke-
smittsomme sykdommer (NCD)
Barn, unge, barnefamilier og eldre. Hensynet
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok
til at det er kostholdsforskjeller mellom
på helseforsamlingen 2012 en målsetning
kjønn og ulike sosiale grupper, skal ivaretas.
om å redusere for tidlig død av ikke-smitt-
Flere aktører er sentrale, for eksempel helse- somme sykdommer (NCD) som hjerte- og
og sosialpersonell, ansatte i barnehage og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med
skole og de som har ansvar for mattilbud. 25 prosent innen 2025. Dette er konkretisert
gjennom WHOs Global action plan for the
prevention and control of noncommunicable
Visjon diseases 2013–2020. De globale målene for
risikofaktorer som er relevante for folkehel-
sepolitikken og denne handlingsplanen er:
Skape et samfunn som fremmer matglede,
et sunt kosthold og god helse i hele –– Stoppe økningen i diabetes og overvekt
befolkningen. –– Minst 10 prosent reduksjon av skadelig
bruk av alkohol
–– 10 prosent reduksjon av forekomst av
Overordnet mål utilstrekkelig fysisk aktivitet
–– 30 prosent reduksjon i forekomst av
Et sunt og variert kosthold i hele befolkningen tobakksforbruk
uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosio- –– 25 prosent reduksjon av forekomst av
økonomisk status, kulturell bakgrunn, forhøyet blodtrykk
funksjonsevne, religion og livssyn. –– 30 prosent reduksjon i gjennomsnittlig
inntak av salt eller natrium.
Delmål
Verdens helseorganisasjons globale
1. Legge til rette for å endre kostholdet i mål for å bedre ernæring blant
tråd med helsemyndighetenes råd spedbarn, småbarn og mødre
2. Redusere sosiale forskjeller i kosthold
3. Styrke kunnskap om og synliggjøre Verdens helseorganisasjon vedtok i 2012
sammenhenger mellom kosthold og seks globale mål for å bedre ernæring blant
fysisk og psykisk helse spedbarn, småbarn og mødre, innen 2025.
4. Fremme utvikling av sunne og trygge De to mest aktuelle målene for norske
matvarer og tilstrebe en helse- og miljø- forhold er:
vennlig praksis i produksjon og forbruk
–– Mål 4. Ingen økning i overvekt blant barn
av mat
–– Mål 6. Øke forekomsten av eksklusiv
5. Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og
amming til 6 måneders alder opp til 50
ernæringsarbeid i helse-, omsorgs- og prosent.
sosialtjenesten.
Målgrupper og mål 8
Særskilte/kvantitative mål og settingene kan ikke kvantifiseres i enkle
indikatorer målbare mål, men må tas hensyn til ved
vurdering av utvikling av alle variabler som
Ett av delmålene er å redusere forskjeller beskriver kostholdet mellom grupper og
i kosthold mellom ulike sosioøkonomiske over tid. Nåverdi for dataene framgår av
grupper. Det er også en målsetting å egne kunnskapsgrunnlag og i elektronisk
redusere kostholdsforskjeller mellom menn vedlegg.
og kvinner der dette er relevant. Disse mål-
Kvantitative mål 2021
Befolkningsnivå Mål
1 Økt andel har et kosthold i tråd med
de enkelte av Helsedirektoratets kostråd Økning i andel1
2 Økt forbruk av:
–– Grønnsaker 20% økt forbruk for hver av
–– Frukt og bær matvaregruppene
–– Grove kornvarer
–– Fisk
3 Redusert innhold i kosten av:
–– Tilsatt sukker Tilsatt sukker: 11 energiprosent2,3
–– Mettet fett Mettet fett: 12 energiprosent4
–– Salt Salt: 22% reduksjon5
Spedbarn
4 Økt andel spedbarn som
–– fullammes 60% fullammes ved 4 md alder
25% fullammes fram til 6 md alder
–– ammes 50% ammes ved 12 md alder
Barn og unge
5 Redusert andel 15-åringer som:
–– spiser godteri 5 ganger i uken eller oftere 50% reduksjon i andel
–– drikker brus/leskedrikker med sukker 5 ganger i
uken eller oftere
6 Økt andel 15-åringer som daglig (én eller
flere ganger) spiser:
–– grønnsaker 50% økning i andel
–– frukt
7 Økt andel unge som spiser:
–– fisk til middag minst én gang i uken 20% økning i andel
–– fiskepålegg minst tre ganger i uken
8 Økt andel 15-åringer som spiser frokost daglig 30% økning i andel
9 Ingen økning i andel barn og unge med overvekt 0%
Annet
10 Økt andel som kjenner til kostrådene 80% kjenner til kostrådene
11 Økt andel som sier at Nøkkelhullet gjør det enklere 60% svarer at Nøkkelhullet gjør det enklere
for dem å velge sunnere å velge sunnere
12 Økt andel som er opptatt av å redusere saltinntaket 80% er opptatt av å redusere saltinntaket
13 Økt antall nøkkelhullsprodukter Årlig økning i antall nøkkelhullsprodukter
9
1 Ulike behov for endring avhengig av de ulike kostrådene
2 Anbefalt maks 10 energiprosent
3 Energiprosent: Andel av totalt energiinnhold i kosten fra de enkelte energigivende næringsstoffer (fett, protein,
karbohydrat og alkohol); her tilsatt sukker
4 Anbefalt maks 10 energiprosent
5 15 prosent innen 2018 og halvering på lengre sikt
III Status og utfordringer
Oppfølging av Folkehelsemeldingen
– kosthold som del av det brede folkehelsearbeidet
Folkehelsemeldingen Meld. St. 19 (2014–2015) Kommunene må aktivt ta i bruk de virkemidler
Mestring og muligheter ble lagt fram våren de har for å fremme gode mat- og måltids-
2015. Det er bred enighet om de nasjonale vaner for kommunens innbyggere. Fylkes-
målene i meldingen, og disse danner grunn- kommunen skal understøtte kommunenes
laget for arbeidet med kostholdsplanen: folkehelsearbeid. Fylkesmannen har ansvar
for å iverksette nasjonal politikk på folke-
–– Norge skal være blant de tre landene i helseområdet og være en pådriver for
verden som har høyest levealder kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
–– Befolkningen skal oppleve flere leveår med
god helse og trivsel og reduserte sosiale Også Helsedirektoratet og Folkehelse-
helseforskjeller instituttet (FHI) er, gjennom loven, pålagt å
–– Vi skal skape et samfunn som fremmer understøtte kommunenes folkehelsearbeid
helse i hele befolkningen. ved å utvikle verktøy og levere datagrunnlag.
Folkehelseprofiler for alle landets kommuner
Helsevennlige valg er et satsingsområde i og fylker gir viktige data om for eksempel
Folkehelsemeldingen. Kosthold og kostholds- ulykker, kreft, kols, diabetes og psykiske
arbeid er en viktig del av dette, og ved lidelser. Disse legges årlig ut på instituttets
behandling av meldingen vedtok Stortinget nettsider. Det pågår et kontinuerlig arbeid
at det skulle utarbeides en ny handlingsplan for å fremskaffe gode data som er nyttige
for bedre kosthold med konkrete tiltak. for kommunene. Helsedirektoratet har
utarbeidet kunnskapsbaserte veivisere for
I Innst. 380 S (2014–2015) påpekte helse- og en rekke temaområder, herunder kosthold.
omsorgskomitéen behovet for å samordne og Veiviserne utgjør en kunnskapsbase og faglig
systematisere de ulike tiltakene og arbeidet som plattform for lokalt forebyggende arbeid og
allerede foreligger i de ulike departementene i skal være en hjelp til kommunene og fylkene
en felles tverrdepartemental handlingsplan for for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskaps-
å fremme sunt kosthold i hele befolkningen. basert og systematisk.
Komiteen vil her igjen understreke behov for
gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at
det kan innarbeides gode og sunne kostholds-
vaner tidlig i livsløpet. Forankring av
ernæringsarbeidet i Telemark
Etter folkehelseloven har kommunene ansvar
for å ha oversikt over lokale folkehelse- I Telemark fylkeskommunes folkehelse-
strategi (2012–16) er kosthold/ernæring ett
utfordringer og ut fra dette sette mål og
av fem satsingsområder, valgt på bakgrunn
iverksette hensiktsmessige tiltak. På kostholds- av sentrale styringsdokumenter, analyse av
området kan dette for eksempel dreie seg folkehelseutfordringene i Telemark, innspill i
om kompetanse hos nøkkelpersonell, status prosessen og fylkestingets vedtak. Telemark
i kantiner i kommunale virksomheter, mat og har også en separat handlingsplan for
måltid i barnehage, skoler og institusjoner, kosthold. Les mer på Telemark.no,
matomsorg i hjemmetjenestene og tilgang søkeord «kosthold»
på sunn mat og drikke der folk ferdes.
Status og utfordringer 10
Veivisere i lokale folkehelsetiltak
Helsedirektoratets veivisere i lokale folkehelse- –– La ernæringskriterier inngå når offentlige
tiltak gir forslag til hva kommunene kan gjøre matanskaffelser skal på anbud
på ulike temaområder, herunder kosthold. –– Sikre tilgjengelighet av sunne valg og
informasjon om et sunt kosthold i
Som plan- og folkehelsemyndighet i det kommunens institusjoner og arenaer
tverrsektorielle arbeidet, kan kommunen: –– Tilby matlagingskurs for ulike målgrupper,
inkludert kunnskap om råvarer og helse
–– Forankre og vektlegge det helsefremmende
–– Informere om den digitale versjonen av
ernæringsarbeidet som del av folkehelse-
Kokebok for alle på kommunens nettsider
arbeidet i plansystemet etter plan- og
–– Samarbeide med lokalt næringsliv om å
bygningsloven
gjøre sunne valg tilgjengelig i kafeer og
–– Sikre at kommunen har tilgang på grunn-
andre serveringssteder, kiosker, bensin-
leggende ernæringskompetanse for det
stasjoner og andre hurtigmatutsalg, og
helsefremmende og primærforebyggende
spesielt på fritidsarenaer for barn og unge
arbeidet
–– Følge med på om matvarebransjen over-
–– Sikre mulighet for felles måltider når nye
holder egne retningslinjer for markeds-
bygg og lokaler skal planlegges, samt barn
føring av mat og drikke rettet mot barn i
og unges deltakelse i matlaging
nærmiljøet; Matbransjens faglige utvalg
–– Sikre at utsalgssteder og automater for
(mfu.as) er klageinstans ved eventuelle
usunn mat ikke lokaliseres i nærheten
brudd på retningslinjene.
av skoler
Status og utfordringer 11
Kostholdet i Norge
Det skjer mye positivt med norsk kosthold, Sukkerinntaket har gått betydelig ned siden
men en stor andel av befolkningen følger ikke 2000, men er fortsatt over anbefalt nivå.
de nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet. Gutter spiser mer brød og kjøtt, mindre frukt
For eksempel er det bare om lag 14 prosent og bær, og de drikker mer melk og sukret
voksne som spiser anbefalt mengde grønn- brus/saft enn jenter.
saker. Mange spiser også for lite av matvarer
som grove kornprodukter, frukt og fisk. I
tillegg er inntaket av mettet fett, sukker og
salt for høyt. Inntaket av enkelte nærings- Helsedirektoratets kostråd
stoffer (særlig vitamin D, jod, jern og folat) er
lavt i noen grupper av befolkningen. Det er –– Ha et variert kosthold med mye grønn-
saker, frukt og bær, grove kornprodukter
fortsatt store sosiale forskjeller i kostholdet.
og fisk, og begrensede mengder bear-
beidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker
Tall fra 2015 viste at 45 prosent menn og
63 prosent kvinner kjente til de nasjonale –– Ha en god balanse mellom hvor mye
kostrådene. Denne forskjellen i kjennskap til energi du får i deg gjennom mat og
kostrådene reflekteres også i kjønnsforskjeller drikke, og hvor mye du forbruker
gjennom aktivitet
i kostholdet. Kvinner har stort sett et bedre
kosthold enn menn. Kvinner spiser for –– Spis minst fem porsjoner grønnsaker,
eksempel mer frukt og bær enn menn, og frukt og bær hver dag
unge gutter drikker mer brus enn jenter.
–– Spis grove kornprodukter hver dag
Undersøkelser viser at eldre i gjennomsnitt –– Spis fisk til middag to til tre ganger i
har et godt kosthold. De har et høyere inntak uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg
av fisk og grønnsaker og lavere inntak av
–– Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter.
sukker enn yngre aldersgrupper. Energi- Begrens mengden bearbeidet kjøtt og
behovet hos eldre reduseres vanligvis som rødt kjøtt
følge av redusert muskelmasse og aktivitets-
nivå. Behovet for vitaminer og mineraler –– La magre meieriprodukter være en del
er imidlertid det samme, med unntak av av det daglige kostholdet.
vitamin D der eldre har et høyere behov. –– Velg matoljer, flytende margarin og myk
margarin, fremfor hard margarin og
En stor andel av spedbarna i Norge ammes, smør
men mange i kortere periode enn anbefalt.
–– Velg matvarer med lite salt, og begrens
Fra 2006/07 til 2013 har det på landsbasis
bruken av salt i matlagning og på maten
vært en nedgang i andel barn som ammes i
andre levehalvår, og færre som ammes ved –– Unngå mat og drikke med mye sukker til
12 måneders alder. hverdags
–– Velg vann som tørstedrikk
Nyere data viser at kostholdet blant 9- og
13-åringer fortsatt har ernæringsmessige –– Vær fysisk aktiv, minst 30 minutter per
svakheter, selv om mye er bra. Det er et for dag. (Gjelder voksne og eldre og fysisk
høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, og aktivitet med moderat intensitet).
inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er for lavt.
Status og utfordringer 12
Nøkkeltall om norsk kosthold
Grønnsaker, frukt og bær Amming
–– 34 prosent av menn og 41 prosent av –– Andel som ammes: 95 prosent ved 2 ukers
kvinner følger kostrådet for mengde frukt alder, 81 prosent ved 4 måneder, 55 prosent
og bær ved 9 måneder og 35 prosent ved
12 måneders alder
–– 15 prosent av menn og 13 prosent av
kvinner følger kostrådet for mengde Sukker
grønnsaker –– 55 prosent av 9- og 13-åringer har et
høyere sukkerinntak enn anbefalt
Grove kornvarer
–– 25 prosent av voksne følger kostrådet for –– Over 20 prosent av voksne har et høyere
mengde fullkorn inntak av sukker enn anbefalt
Fisk Mettet fett
–– 39 prosent av menn og 31 prosent av –– 85 prosent av 9- og 13-åringer har et
kvinner følger kostrådet for mengde fisk, høyere inntak av mettet fett enn anbefalt
og 24 prosent av menn og 21 prosent av
kvinner følger kostrådet for mengde fet fisk –– Nærmere 80 prosent av voksne har et
høyere inntak av mettet fett enn anbefalt
–– Mediant inntak av fisk blant gravide
kvinner er 27 gram per dag Salt
–– Gjennomsnittlig inntak av salt i
Kjøtt befolkningen er om lag dobbelt så
–– 45 prosent av menn og 67 prosent av høyt som anbefalt
kvinner spiser i samsvar med rådet om
mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn Alkohol
spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som –– Alkohol utgjør i gjennomsnitt om lag
anbefalt 2 prosent av energiinntaket blant voksne.
Det er imidlertid store individuelle varia-
Melk sjoner. Alkoholinntaket bør ikke overstige
–– Inntaket av lett og mager melk har gått 5 prosent av energiinntaket.
ned 15 prosent i perioden fra 2005 til
Kilder: Utvikling i norsk kosthold 2016 (Helsedirektoratet 2016),
2015, mens inntaket av ost, særlig fet ost,
Norkost 2010–2011 (Totland og medarbeidere 2012), MoBa
har økt med over syv prosent (Brantsæter og medarbeidere 2011), Ungkost 2015–2016
(Hansen og medarbeidere 2015), Landsomfattende under-
søkelse om amming 2013 (Helsedirektoratet 2014a).
Status og utfordringer 13
Utfordringer
Kosthold og helse En annen utfordring er de som spiser for
lite, og som derfor ikke får i seg nok av alle
God ernæring er avgjørende for vekst og næringsstoffene de trenger. Dette gjelder
utvikling i fosterlivet, spedbarnsalder og blant annet kronisk syke og mange syke
barne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker eldre. Sykdom er den vanligste årsaken til
kostholdet helsen og risikoen for å utvikle underernæring i Norge. Videre er både barn,
kroniske sykdommer gjennom hele livet. eldre og syke spesielt utsatt for feilernæring
dersom de har problemer relatert til munn-
Ikke-smittsomme sykdommer (noncommu- og tannhelse.
nicable diseases, NCD) som kreft, hjerte- og
karsykdommer, diabetes type 2 og kroniske Mange unge opplever kroppspress og
lungesykdommer, er årsak til langt over halv- bruker mat og trening for å påvirke kropp og
parten av for tidlige dødsfall i Norge (dødsfall utseende. Barn og unge påvirkes på skolen
som skjer før 75 år). Usunt kosthold er en av de og i fritiden via venner, familie og medier.
viktigste risikofaktorene for utvikling av disse Sosiale medier og blogger er viktige kanaler
sykdommene. Kosthold alene kan forklare for mange unge. Noen bruker mat som et
nærmere 8000 dødsfall årlig. Dette medfører middel for å døyve vanskelige følelser.
betydelig lidelse og store helseutgifter både
for samfunnet som helhet, for dem som Det har de senere årene vært mye oppmerk-
rammes og deres familier. Kostholdet har somhet rundt matoverfølsomhet, og noen
sammenheng med blant annet høyt blodtrykk, utelater viktige matvarer unødig. Det kan
høyt kolesterol og høyt fastende blodsukker. være en utfordring å sette sammen et full-
verdig kosthold hvis man fjerner en eller flere
Selv om de fleste i Norge har gode forut- viktige matvaregrupper som kornvarer, melk
setninger for å kunne ha et godt kosthold, er og melkeprodukter, fisk, frukt, bær og grønn-
det en rekke utfordringer knyttet til kosthold saker. Kostrestriksjoner man setter i gang på
og helse. Mange får i seg for mye salt, sukker egen hånd, uten oppfølging av helsepersonell,
og mettet fett, og for lite fiber. Mange spiser kan øke risiko for ernæringsmangler.
for mye i forhold til hva de forbruker og
utvikler overvekt og fedme. Mye tyder på Vi lever lenger og vi blir flere eldre, noe som
at prosentandelen overvektige barn økte i gjør det viktig å fremme godt kosthold og
perioden fra 1970 fram til 2000-tallet. Tall fra helse også i eldre år. Regjeringens strategi for
Barnevekststudien 2015 (Folkehelseinstituttet et aldersvennlig samfunn Flere år – flere mulig-
2016b) viser imidlertid at andelen med heter, viser hvordan vi må legge til rette for
overvekt og fedme blant barn har holdt seg at den økende andelen eldre mennesker kan
stabilt på ca. 16 prosent fra 2008 til 2015 (se leve aktive liv, bidra i samfunnet og bevare sin
figur 1). For ungdom ser det ut til at andelen selvstendighet og mestring lenger.
med overvekt og fedme har økt noe de siste
årene. Tall fra sesjon til førstegangstjeneste At vi blir flere eldre i befolkningen, innebærer
viser at 23 prosent av 17-åringer har over- en betydelig samfunnsendring. Strategien
vekt eller fedme. Omkring 20 prosent av skal bidra til nytenking om eldres rolle, og
voksne kvinner og menn har fedme, og over hvordan samfunnet må organiseres for at
halvparten er overvektige. eldre kan ha en mer aktiv hverdag.
Status og utfordringer 14
Med lengre liv blir kosthold og matvaner i et Alkoholforbruk og ernæring
livsløpsperspektiv viktigere. Gode mat- og
måltidsvaner har stor betydning for eldre Ut fra en samlet vurdering av helsemessige
menneskers livskvalitet og helse. I en økende og sosiale konsekvenser rundt bruk av
eldrebefolkning vil det være ulike behov og alkohol, anbefaler Helsedirektoratet å
ønsker for mat og måltider. Flere vil ønske begrense alkoholinntaket.
tilpassede ferdigmatprodukter, og dette
Alkohol gir energi, men ingen verdifulle
gir et utviklingspotensial for matindustrien. næringsstoffer. Også av den grunn bør
Flere vil leve alene og ønske tilgang på ikke alkohol utgjøre en vesentlig andel av
mindre porsjoner og pakninger. Flere eldre energiinntaket. Inntaket av alkohol bør ikke
vil like å kombinere måltider med sosiale overstige omtrent 5 prosent av energi-
aktiviteter, også på tvers av generasjoner. inntaket blant voksne. Det tilsvarer omkring
10 gram alkohol per dag for kvinner og
20 gram per dag for menn.
Alkoholholdige drikkevarer er for mange en
del av kostholdet. Et langvarig og høyt inntak Gravide, barn og ungdom anbefales å avstå
av alkohol kan medføre avhengighet og andre helt fra alkohol.
psykiske lidelser. Selv et moderat alkohol-
Kvinner som ammer, bør unngå alkohol
forbruk øker risikoen for alvorlig sykdom,
de første seks ukene, og senere begrense
blant annet enkelte kreftformer. alkoholinntaket.
Kilde: Anbefalinger om kosthold, ernæring og
fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014b
Overvekt blant 3. klassinger, 2008–2015
25
20
15
jenter
gutter
10
5
0
2008 2010 2012 2015
Figur 1. Andel i prosent med overvekt (inkludert andel med fedme) blant gutter og jenter i 3. klasse fra
2008–2015. Kilde: Barnevekststudien, Folkehelseinstituttet 2016.
Status og utfordringer 15
Sosial ulikhet i kosthold utdanning, arbeidssituasjon og økonomi.
Befolkningsstrategier i form av strukturelle
Det er betydelig sosial ulikhet i kosthold i tiltak som påvirker pris, tilgjengelighet,
Norge. Dette skyldes et komplekst samspill sammensetning av næringsmidler etc., er
av levekår og miljø, begrensninger og mulig- kostnadseffektive og kan bidra til å redusere
heter. De med lang utdanning har et sunnere sosial ulikhet i kosthold. Høyrisikostrategier
kosthold og spiser oftere grønnsaker, frukt retter seg mot personer med høy individuell
og fisk og drikker sjeldnere sukkerholdig risiko eller spesielt utsatte grupper i befolk-
drikke enn de med kort utdanning. Også ningen. Det er viktig å understreke at befolk-
blant barn og unge er det forskjell i kostvaner ningsstrategier og høyrisikostrategier ikke
etter familiens sosioøkonomiske status (se står i noe motsetningsforhold, men at de
figur 2). Gravide med lang utdanning har et tvert imot styrker og legitimerer hverandre.
kosthold med mer grønnsaker, frukt og bær
enn gravide kvinner med kort utdanning, Alle barn og unge må gis muligheter til mest-
som har et høyere inntak av bearbeidede ring og utvikling. Det omfatter gode levekår,
matvarer og sukkerholdig drikke. Det er også oppvekstforhold som fremmer psykisk helse
forskjell i ammevarighet blant annet etter og livskvalitet, muligheter for sunt kosthold
mors utdanningsnivå. og fysisk aktivitet i barnehager og skoler.
Dette er synliggjort i Folkehelsemeldingen
Skal vi redusere de sosiale ulikhetene i helse, Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og mulig-
er det behov for tiltak rettet inn mot hele heter og i flere av regjeringens strategier og
årsakskjeden. Forskerpanelet som i 2014 la handlingsplaner. Tiltakene i Nasjonal handlings-
fram en kunnskapsoversikt om sosial ulikhet plan for bedre kosthold (2017–2021) legger
i helse i Norge (Dahl og medarbeidere 2014), dette til grunn med blant annet konkretisering
omtaler dette som tiltakspakker. Dette av samarbeid med næringslivet for sunnere
gjelder både tiltak som er rettet direkte mot produkter, gode rammer for mat og måltider
bestemte livsstilsutfordringer som kosthold, i barnehage og skole og målrettede
og tiltak som er rettet mot bakenforliggende kommunikasjonstiltak.
faktorer som påvirker livssituasjonen, som
Inntak av grønnsaker fordelt på sosioøkonomisk status
70
60
50
Prosent
40
30
20
10
0
2002 2006 2010 2014
Årstall
Høy sosioøkonomisk status Middels sosioøkonomisk status Lav sosioøkonomisk status
Figur 2. Andelen elever på 6., 8 og 10. klassetrinn som spiser grønnsaker minst 5 ganger i uken, 2002–2014
etter sosioøkonomisk status. Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.
Status og utfordringer 16
Ernæring i helse- og omsorgstjenesten ikke får nødvendig hjelp til å spise, eller at
måltidets betydning som aktivitet og sosialt
Mat, måltider og ernæring er viktige fag- samvær ikke utnyttes.
områder som må ivaretas i forebygging,
behandling, habilitering og rehabilitering.
Det er ernæringsrelaterte utfordringer hos Kunnskap og kompetanse
pasienter og brukere i spesialisthelse-
tjenesten og den kommunale helse- og Det er mange aktører som gir råd om kost-
omsorgstjenesten. Tjenesten preges av hold. Gjennom medier og internett gis ulike
mange aktører og varierende grad av tverr- og til dels motstridende budskap fra mange
faglig samarbeid og samhandling. Helse- og aktører. Forbrukerne kan lett bli forvirret,
sosialpersonell rapporterer om behov for mer og myndighetenes kostråd når ikke frem til
kunnskap om ernæring i grunnutdanningen, alle. En annen viktig utfordring er mangelfull
samtidig som det er ønskelig med lettere kunnskap i befolkningen om kosthold og
tilgang på spisskompetanse som kliniske helse og om hvordan sunn og god mat skal
ernæringsfysiologer som kan veilede annet tilberedes. Mange som lager mat til andre
personell i deres daglige virke. og/eller skal lære bort praktiske matlagings-
ferdigheter, har heller ikke tilstrekkelig
Uhensiktsmessig måltidsrytme i institusjoner, kunnskap eller kompetanse.
som for eksempel ved lang nattfaste eller
kort tid mellom lunsj og middag, medfører Både myndighetene, næringsaktørene og
at pasienter og brukere ikke får mat når de frivillige bidrar i arbeidet for bedre kunnskap
trenger det, eller rekker å bygge opp god om kosthold og for bedre praktiske ferdig-
appetitt før neste måltid serveres. Nedpriori- heter. Tiltakene i handlingsplanen bygger
tering av måltidet med hensyn til tid og res- videre på det arbeidet som allerede skjer
surser kan medføre at pasienter og brukere på dette området.
Status og utfordringer 17
Særskilte temaer
Mat- og måltidsglede På den måten kan måltidet bidra til økt
forståelse, toleranse og respekt for ulikhet
Mat og kosthold er mer enn energi og og mangfold. Dette gjelder på mange ulike
næringsstoffer som kroppen trenger. Sunt arenaer, for eksempel hjemme, i barnehagen,
kosthold i tråd med kostrådene forebygger på skolen, i arbeidslivet og i institusjoner.
sykdom og fremmer helse på sikt, men
den gode smaken og stemningen får vi Smaken er forskjellig. Det bør legges til rette
umiddelbart ved måltidet. Det finnes mange for at det er enkelt å velge sunn, god mat og
beskrivelser av måltidets betydning for rimelig mat, og at det er mangfold og variasjon
mestring og trivsel. I denne planen er det i mattilbudet. Vi trenger et bredt spekter av
tatt utgangspunkt i generelle oppfatninger produkter og måltidsløsninger for å imøte-
om at god mat og fellesskap rundt måltidet komme ulike behov og ønsker, betinget
skaper glede, tilhørighet og trivsel. Det er av hva vi liker, hvordan vi lever livene våre
imidlertid behov for bedre dokumentasjon og hva som passer for hver enkelt. Noen
av hva dette betyr for helsa. trenger enkle, raske løsninger, noen vil lage
maten selv fra bunnen av, og noen er
Et hyggelig spisemiljø kan bidra til positive avhengige av at maten har egnet konsistens.
måltidsopplevelser som igjen kan gi grunnlag
for etablering av gode kostvaner. Men også Praktiske matlagingsferdigheter kombinert
for dem som av ulike årsaker foretrekker å med ernæringskunnskap hos dem som
spise alene eller ikke har anledning til å spise lager maten, gir gode forutsetninger for et
sammen med andre, kan hyggelige rammer godt, variert og sunt kosthold, enten det
rundt måltidet påvirke matlyst og trivsel. er hjemme eller i storhusholdninger. For
eldre og syke mennesker kan god stemning,
Mat- og måltidsglede har stor betydning delikat og fargerik anretning og smakfull mat
for mennesker i alle livsfaser, for friske med egnet konsistens være av stor betydning
mennesker og for mennesker med sykdom for trivsel, ernæringsstatus og helse. Det
eller helseplager. Måltider og matlaging kan er en viktig oppgave for matvareindustrien
også brukes i terapeutisk sammenheng å lage og levere smakfulle, sunne måltider
– som et mestringselement, i integrerings- som er enkle å tilberede, samt råvarer og
arbeid eller som del av språkopplæring. sunne, gode halvfabrikata for dem som
lager maten selv.
Matvaner og mattradisjoner er en viktig
del av kultur og identitet, og måltidene kan Det er også viktig at barn og unge utvikler
utgjøre en sosial og en kulturell møteplass. et bredt spekter av smaksreferanser i ung
Spesielle mattradisjoner er ofte knyttet til alder, slik at de blir inspirert til å spise mer
begivenheter gjennom året og livet. Felles- variert. Foreldre og andre voksne i barns
skap og meningsfylte aktiviteter knyttet miljø kan bidra til at barn opplever nye
til mat og måltider, knytter bånd mellom smaker. Dette handler mye om kunnskap og
mennesker og kan gi kunnskap om egen og holdninger – ikke minst voksnes holdninger.
andres kultur, tradisjoner og språk.
Status og utfordringer 18
Kosthold og psykisk helse Kommunikasjon som i større grad legger
vekt på trivsel, samvær, glede og mestrings-
En raskt voksende forskningslitteratur viser aspektet ved å ha gode mat- og måltids-
at kostrådene som anbefales for å fremme vaner, kan skape trygghet og bevissthet og
helse og forebygge livsstilssykdommer, også gjøre barn og unge mer kritiske til kropps-
henger sammen med god psykisk helse. press fra omgivelsene, blant annet gjennom
Samtidig vet vi at psykisk sykdom påvirker sosiale medier.
levevaner, og mangelfullt kosthold kan
påvirke forløp av psykiske lidelser. Verdens I strategien #Ungdomshelse – regjeringens
helseorganisasjon (WHO) uttaler, at det strategi for ungdomshelse 2016–2021, er
er viktig at oppfølging av de to globale regjeringens ambisjon at mangfoldet av norsk
handlingsplanene for forebygging av ungdom og unge voksne skal ha de beste forut-
ikke-smittsomme sykdommer og psykisk setninger for å leve gode liv og oppleve mestring
helse, ses i sammenheng (Verdens helse- fysisk, psykisk og sosialt. Strategien viser hvordan
organisasjon 2013). myndigheter, kommuner og tjenestene kan
bidra til å nå et slikt mål og hvordan de som
Kunnskapsgrunnlaget for sammenhenger har behov for det, skal få god tilgang til
mellom kosthold og psykisk helse og psykiske tilpassede helse- og omsorgstjenester.
lidelser er svakere enn tilsvarende kunnskaps-
grunnlag om hvordan kosthold henger Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold
sammen med fysisk helse og sykdommer. (2017–2021) vil bidra til å nå målene i ung-
domshelsestrategien om å styrke kompe-
Det har imidlertid vært en sterk kunnskaps- tanse om kosthold hos ungdom.
utvikling på dette området de siste årene. Ny
kunnskap tyder på at kostrådene utformet på Helse- og omsorgsdepartementet har i sam-
grunnlag av dokumentasjon for bedret fysisk arbeid med kommunesektorens interesse-
helse også kan bidra til bedret psykisk helse. og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Folkehelse-
instituttet og Helsedirektoratet, etablert et
Personer med alvorlige psykiske lidelser program for folkehelsearbeid i kommunene.
har betydelig kortere forventet levetid enn Programmet er et tiårig utviklingsarbeid som
befolkningen for øvrig. Årsakene til dette er skal bidra til langsiktig styrking av kommu-
sammensatte, men levevaner som lite fysisk nenes arbeid med å fremme psykisk helse
aktivitet og dårlig kosthold er blant faktorene og livskvalitet. Barn og unge skal være en
som kan være av betydning. prioritert målgruppe. Det skal legges vekt
på å utvikle og spre metoder og tiltak for
Mange opplever kroppspress, og negativt å styrke barn og ungdoms egne ressurser,
kroppsbilde kan bidra til ulike spiseforstyr- deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og
relser, depresjon, undervekt og fedme. hindre utstøting. Programmet skal legge til
Reklame har stor påvirkningskraft. Det er rette for samarbeid mellom aktører innen
viktig å vurdere hvordan myndighetenes blant annet helsetjenesten, skole og barne-
informasjons- og kommunikasjonsarbeid om hage, politiet og frivillig sektor med støtte fra
kosthold og fysisk aktivitet kan utformes for relevante kunnskapsmiljøer, fylkeskommunen
å unngå at det bidrar til økt kroppspress. og statlige aktører.
Status og utfordringer 19
Bærekraftig kosthold kjeden fra produksjon til forbruker, og dels
at husholdningene kaster mat som fortsatt
Bærekraftig utvikling handler om å ta vare er spiselig. Mindre matsvinn gir økt mattil-
på behovene til mennesker som lever i dag, gang uten økt produksjonsbehov og dermed
uten å ødelegge framtidige generasjoners mindre press på klima og miljø. Et kosthold
muligheter til å dekke sine behov. Kostholds- som bidrar til reduksjon av matsvinn, vil
valg har betydning for bærekraftig mat- derfor også være viktig i bærekraftsammen-
produksjon. Nasjonal handlingsplan for bedre heng.
kosthold (2017–2021) skal, gjennom å påvirke
kostholdet, bidra til å fremme en bærekraftig Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets
utvikling. kostråd kan i tillegg gi store samfunns-
gevinster. I rapporten Samfunnsgevinster av
Det er tre dimensjoner i bærekraftig utvikling; å følge Helsedirektoratets kostråd (Helse-
miljø, økonomi og sosiale forhold. FNs direktoratet 2016) vises det til at de potensielle
organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gevinstene av at den norske befolkningen
omtaler et bærekraftig kosthold slik: Sustai- følger kostrådene, kan være hele 154 milliarder
nable diets are those diets with low environ- kroner per år. Dette inkluderer reduserte
mental impacts which contribute to food and helsetjenestekostnader på anslagsvis
nutrition security and to healthy life for present 12 milliarder kroner per år.
and future generations. Sustainable diets are
protective and respectful of biodiversity and
ecosystems, culturally acceptable, accessible,
economically fair and affordable; nutritionally Klima og jordbruk
adequate, safe and healthy; while optimizing
natural and human resources (FAO 2012). I desember 2016 la regjeringen fram en ny
jordbruksmelding, Meld. St. 11 (2016–2017)
Endring og utvikling — En fremtidsrettet
For å bidra i en bærekraftig retning, er det jordbruksproduksjon. Meldingen omhandler
viktig at flere følger Helsedirektoratets klima og jordbruk, og klimaavtrykk for
kostråd. I Folkehelsemeldingen påpekes det produksjon av ulike jordbruksvarer,
at et plantebasert kosthold samt økt inntak vegetabilier og kjøtt omtales.
av fisk og mindre kjøtt, vil bidra til å nå både
I meldingen sies det at Reduksjon av klima-
helsepolitiske og klimapolitiske mål. Hvordan
gasser fra jordbruket basert på lavere
begrepet bærekraft og miljøvennlig praksis etterspørsel av rødt kjøtt i Norge forutsetter
skal håndteres i sammenheng med kosthold endringer i kostholdet, med et større innslag
vil bli fulgt opp videre og sett i sammenheng av grønnsaker, fisk og lyst kjøtt. Kostholds-
med FNs bærekraftsmål. Det er viktig at endringer med redusert klimabelastning vil
kunnskap fra fagmiljøene innen mat- trolig gi helsegevinster. Regjeringen vil arbeide
produksjon og miljøpåvirkning, settes videre med konkrete planer for å redusere
utslipp fra jordbruket: Det er ikke mulig å
sammen med kunnskap fra fagmiljøene
produsere mat uten utslipp av klimagasser,
innen mat og helse.
men utslippene varierer mye mellom ulike
typer matvarer. Utslipp fra jordbruket omfattes
I tillegg til å vektlegge kostrådene, vil av Norges klimamål, og jordbruket må så langt
arbeidet for å redusere matsvinn være som mulig ta sin del av reduksjonene. Jordbruks-
viktig. En tredel av verdens produserte mat politikken bør derfor gradvis legges om i en
blir aldri spist. Dette skyldes dels svinn mer klimavennlig retning.
av forskjellige årsaker i de ulike leddene i
Status og utfordringer 20
Fiskens rolle for matsikkerhet og ernæring
Fisken er generelt en god fôrutnytter og har som er nødvendige for god folkehelse.
lavt CO2-avtrykk sammenliknet med mange Bærekraftig produsert sjømat har ifølge FNs
andre animalske proteinkilder, ifølge en rapport matsikkerhetskomité, en viktig, men ofte
fra FNs matsikkerhetskomité (Committee on oversett rolle hva gjelder matsikkerhet og
World Food Security, CFS, 2014) Fisken er også ernæring. Komitéen oppfordrer derfor til å
en lett fordøyelig proteinkilde og kilde til fremme fisk som en god kilde til proteiner og
viktige essensielle næringsstoffer som mikronæringsstoffer i ernæringsstrategier og
omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen, programmer.
Status og utfordringer 21
Internasjonale forpliktelser Verdens helseorganisasjon og FNs organi-
sasjon for ernæring og landbruk (FAO) som
FN erklærte i april 2016 det neste tiåret til ble vedtatt på den internasjonale ernærings-
å være et «tiår for handling for ernæring» konferansen (International Conference on
(United Nations Decade of Action on Nutrition Nutrition, ICN2) i Roma i 2014. Deklarasjonen
2016–2025). I tillegg til FNs bærekraftsmål, har støtter arbeidet med å oppfylle de globale
Norge sluttet seg til en rekke internasjonale NCD-målene. Deklarasjonen og rammeverket
forpliktelser på ernæringsområdet. Disse med 60 anbefalte tiltak skal følges opp av
forpliktelsene er søkt ivaretatt i handlings- landene ut fra nasjonale behov (Meld. St. 19.
planens tiltak. For utfyllende informasjon, (2014–2015) Folkehelsemeldingen). Som
se vedlegget Internasjonale føringer og for- sjømatnasjon med høy kompetanse på fisk,
pliktelser i arbeidet med Nasjonal handlings- har Norge en viktig rolle i arbeidet med å
plan for bedre kosthold (2017–2021). synliggjøre fiskeri og akvakultur, både i et
ernærings- og et bærekraftperspektiv.
Norge tar del i det internasjonale samarbeidet
for å fremme sunt kosthold og ernæring. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til
Dette samarbeidet skjer gjennom Forenede å følge EUs regelverk, og deriblant imple-
Nasjoner (FN), Verdens helseorganisasjon mentere EUs direktiver og forordninger på
(WHO), FNs organisasjon for ernæring og matområdet. EU utgir også egne handlings-
landbruk (FAO), FNs matsikkerhetskomité planer på kostholdsområdet, som viser vei
(CFS), Den europeiske union (EU) og Nordisk og legger føringer for norsk arbeid.
ministerråd (NMR). Disse organisasjonene
utgir handlingsplaner og retningslinjer på Norske ernæringsanbefalinger bygger på
kostholdsområdet som er førende for nordiske anbefalinger utarbeidet av Nordisk
medlemslandene i arbeidet med å fremme ministerråd (Nordic Nutrition Recommenda-
sunt kosthold og ernæring for alle mennesker. tions 2012).
Europaregionen i Verdens helseorganisasjon
vedtok i 2014 en handlingsplan for mat og
ernæring (European Food and Nutrition Action Retten til mat
Plan 2015–2020) som Norge har sluttet seg til
(Verdens helseorganisasjon 2014). Norge tiltrådte allerede i 1972 den inter-
nasjonale konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, der artikkel
Oppfølging av Verdens helseorganisasjons 11 slår fast retten til fullgod mat for alle.
globale handlingsplan for å forebygge ikke- Denne konvensjonen som Norge er folke-
smittsomme sykdommer (Global action plan rettslig forpliktet av, er gjort til en del av
for the prevention and control of noncommuni- norsk rett ved lov av 21. mai 1999 (Menneske-
cable diseases 2013–2020. (Verdens helse- rettighetsloven). Retten til mat innebærer
organisasjon 2013b) står sentralt. Det gjør også både retten til nok og trygg mat, og retten
oppfølging av Verdens helseorganisasjons til et ernæringsmessig fullgodt kosthold,
som grunnlag for et aktivt liv med god helse.
arbeid for å fremme ernæring hos mor og
Myndighetene har ansvar for å beskytte
barn (Maternal, infant and young child nutri- menneskerettighetene, og næringslivet har
tion). Målene må tilpasses norske forhold. også et ansvar for å respektere dem, slik det
er beskrevet i FNs veiledende prinsipper for
Norge sluttet seg også til den politiske næringsliv og menneskerettigheter (Forenede
deklarasjonen og rammeverk for tiltak som Nasjoner 2011).
var framforhandlet av medlemslandene i
Status og utfordringer 22
United Nations Decade of Action on Nutrition (2016–2025)
I april 2016 vedtok generalforsamlingen i FN ernæringsmål for 2025, med milepæler under-
et handlingsprogram for ernæring 2016–2025. veis, basert på gode indikatorer. FAO og WHO
Programmet, som ble kalt FNs tiår for handling skal lede arbeidet. Handlingsprogrammet
for bedre ernæring, viderefører arbeidet fra forplikter regjeringer til å bruke sin innflytelse
den andre internasjonale konferansen om for å motvirke underernæring, under- og
ernæring (ICN2 2014). Målet er intensivert inn- overvekt hos barn under fem år, anemi og
sats for å utrydde sult og feilernæring globalt mangel på mikronæringsstoffer hos mødre og
og sikre alle mennesker tilgang til et sunnere barn og overvekt/fedme og ernæringsrelaterte
og mer bærekraftig kosthold. Regjeringer ikke-smittsomme sykdommer i alle
verden over bes om å sette nasjonale aldersgrupper.
Status og utfordringer 23
Tilgrensende områder
Kosthold og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og stillesitting
Et sunt kosthold legger, sammen med Barn og unge bør være fysisk aktive minst
regelmessig fysisk aktivitet, grunnlag for 60 minutter hver dag. Kartlegging av fysisk
god fysisk og psykisk helse i oppveksten og aktivitet blant barn og unge i 2011 (Helse-
gjennom hele livet. Det gir grunnlag for god direktoratet 2012) viser at de aller fleste
6-åringer tilfredsstiller anbefalingen,
muskel- og skjeletthelse og minsker risikoen
86 prosent av 9-årige gutter og 70 prosent
for utvikling av hjerte- og karsykdommer, av 9-årige jenter gjør det. Bare halvparten
enkelte former for kreft, overvekt og av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive.
diabetes type 2, og kan også redusere Det er et kraftig fall i aktivitetsnivå fra 9- til
risiko for depresjon. 15-årsalder. Kartlegging av fysisk aktivitet og
sedat tid blant voksne og eldre 2014–2015
Et riktig forhold mellom inntak av energi fra (Helsedirektoratet 2015) viser at én av tre
mat og drikke og forbruk av energi gjennom voksne og eldre tilfredsstiller anbefalingen
om fysisk aktivitet (en knapp halvtime
fysisk aktivitet, er viktig for å opprettholde en
daglig eller 150 minutter per uke). Unge
sunn kroppsvekt. Med et lavere aktivitets- voksne i alderen 20–34 år er minst aktive
nivå generelt i befolkningen – og særlig (1 av 4 tilfredsstiller anbefalingen). Blant
redusert hverdagsaktivitet og for mye stille- voksne er det kvinner som er mest aktive i
sitting – samtidig som tilgangen på energirik alle aldersgrupper, og aktivitetsnivået øker
mat er stor, inntar mange mer energi enn de med utdanningsnivå for begge kjønn. Barn,
forbruker med vektøkning som konsekvens. unge, voksne og eldre anbefales å redusere
tiden i ro og til stillesitting. Blant voksne og
eldre brukes i snitt 62 prosent av dagen i
Helsedirektoratets Anbefalinger om kosthold,
ro. 6-åringene er i ro omtrent halvparten av
ernæring og fysisk aktivitet (Helsedirektoratet dagen, 9-åringene 60 prosent av dagen og
2014b) tar sikte på å minske risikoen for 15-åringene sitter stille 70 prosent av dagen.
sykdomsutvikling og helseplager som har
sammenheng med mangelfullt kosthold, for
lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting.
Trening og daglig aktivitet hjelper på en lang Eat Move Sleep
rekke kroniske sykdommer, og bedrer helse
og livskvalitet også i eldre år. Det kan også Eat Move Sleep er et inspirasjonskonsept
bidra til bedre appetitt og matlyst. med fokus på kombinasjonen av sunt kost-
hold, fysisk aktivitet, og nok søvn. Sammen
utgjør de helheten i det som skaper flere
Regelmessig fysisk aktivitet og gode mat-
leveår, god helse og livskvalitet for oss
og måltidsvaner er helsefremmende
mennesker. Det er bare små endringer i
parhester som gjerne går i tospann – både hverdagen som skal til. Det handler om
hjemme i familien, i barnehagen, på skolen, å følge myndighetenes kostråd; spis «5
på arbeidsplassen og i fritiden. Idretts- og om dagen», det handler om å bevege seg
friluftsorganisasjoner, frivilligsentraler og litt mer, og det handler om å legge igjen
andre aktører kan gjerne kombinere arrange- mobilen utenfor soverommet. Eat Move
menter og aktivitetstilbud med tilbud om Sleep er et samarbeid mellom Norges
Fotballforbund, BAMA og EAT Initiative.
sunn mat og drikke. Her er det mange gode
eksempler.
Status og utfordringer 24
Trygg mat og trygt drikkevann Det er utarbeidet handlingsplaner som har
som mål å se helhetlig på forbruk av antibio-
Trygg mat og trygt drikkevann er en grunn- tika og andre resistensdrivere, og utvikling
leggende forutsetning for god folkehelse. Mat- og spredning av resistens hos mennesker,
tryggheten ivaretas gjennom bestemmelsene hos dyr, i mat og det ytre miljø. Ifølge Viten-
i matloven. Det er Mattilsynet som har tilsyns- skapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2015)
ansvaret. Norsk regelverk på området er i spiller norske husdyr og norskprodusert mat
hovedsak harmonisert med EU-regelverket. generelt en ubetydelig rolle for spredning av
Mattilsynet gjennomfører tilsyn i virksom- antibiotikaresistente bakterier til befolkningen.
hetene. Det er virksomhetene som har Norge bruker minst antibiotika til matprodu-
ansvar for at kravene til mattrygghet etter- serende dyr i Europa. Norsk fiskeoppdrett
leves i hele matproduksjonskjeden, det vil si er nærmest fri for antibiotika på grunn av
fra primærproduksjonen og gjennom alle satsing på forskning, fokus på hygiene og
ledd fram til og med de virksomhetene som utvikling av vaksiner. Det er ikke påvist rester
selger mat til forbrukeren. Mattilsynet over- av antibiotika i norsk oppdrettslaks.
våker årlig forekomst av aktuelle uønskede
stoffer i maten, som blant annet omfatter Regjeringen fastsatte i 2014 nasjonale mål
plantevernmidler, soppgifter, rester av på vannområdet knyttet til Protokoll for
legemidler og miljøgifter. Resultatene viser vann og helse (vannprotokollen) fra Verdens
at mattryggheten generelt er god, og at helseorganisasjon og De forenede nasjoners
nivået av uønskede stoffer i all hovedsak er økonomiske kommisjon for Europa (1999)
under grenseverdiene. Mattilsynet bruker Målene blir fulgt opp med en gjennomfø-
overvåkingsdata for å fastsette kostholdsråd ringsplan innen Helse- og omsorgsdeparte-
eller pålegge omsetningsforbud for aktuelle mentets sektorområde. Dette bidrar samtidig
matvarer ved behov. til oppfølging av FNs bærekraftsmål 6, om
vann. Målet er å gjøre norsk vannforsyning
Sykdomsbyrden som er forårsaket av mat- bedre i stand til å møte dagens og fremtidens
bårne sykdommer, er lav i Norge sammen- utfordringer. Drikkevannsforskriften er nylig
liknet med mange andre land. Antibiotika- revidert for å få tydeligere krav til vedlike-
resistens er imidlertid et eksempel på et hold/utskifting av ledningsnett, forebyggende
mulig framtidig problem og utgjør en alvorlig sikring og beredskap ved vannforsynings-
trussel mot global helse. Regjeringen har systemene og bedre kvalitet ved og kontroll
utarbeidet en tverrsektoriell nasjonal strategi med de små vannverkene.
mot antibiotikaresistens (2015–2020, Departe-
mentene 2015). Antibiotikaresistens flytter Forvaltning av matverdikjedene fram til
seg over landegrenser gjennom handel forbruker skal sikre at maten som frambys,
med mat og dyr, og ved menneskers reise- er trygg. I tillegg er kunnskap om kjøkken-
virksomhet eller spredning i miljøet. Det hygiene og håndhygiene hos forbruker viktig.
kreves derfor globale tiltak.
Handlingsplanen for kosthold tar utgangs-
Den sterke sammenhengen mellom folke- punkt i at maten er trygg for forbrukerne.
helse, landdyrhelse, fiskehelse og miljø (One Tiltak for å opprettholde mattryggheten eller
Health) krever en samlet innsats på tvers av trygt drikkevann er derfor ikke en del av
fagområder. denne handlingsplanen.
Status og utfordringer 25
IV Tiltak
I tabellen under er ansvarlig departement nevnt først. Øvrige departementer som er angitt i
oversikten, er enten samarbeidspartnere eller skal holdes orientert.
HOD – Helse- og omsorgsdepartementet, KD – Kunnskapsdepartementet, NFD – Nærings- og
fiskeridepartementet, LMD – Landbruks- og matdepartementet, BLD – Barne- og likestillings-
departementet, KLD – Klima- og miljødepartementet, JD – Justis- og beredskapsdepartementet.
Oversikt over tiltaksområder, tiltak/tiltakspakker
Ansvarlig
Nr. Tiltak departement(er)
1 Måltidsglede og sunt kosthold
1.1 Fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen HOD, KD, NFD
1.2 Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning HOD, KD, NFD
1.3 Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges HOD, KD
opp i skolen
1.4 Mobilisere barn for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold HOD
1.5 Tiltak for å styrke praktiske ferdigheter HOD, LMD, NFD
1.6 Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre LMD, HOD
1.7 Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og HOD
forebygge ensomhet
1.8 Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder HOD
2 Gode og enkle valg
2.1 En helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med matvarebransjen HOD
2.2 Videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet HOD
2.3 Redusere inntaket av mettet fett og sukker HOD
2.4 Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet som merkeordning HOD , BLD
2.5 Følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn HOD, BLD
2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer HOD, LMD
2.7 Fremme forbruk av fisk og sjømat i kostholdet NFD, HOD
2.8 Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D HOD
2.9 Ernæringshensyn i anbud i helseforetakene og andre offentlige instanser HOD
2.10 Matproduksjon, produktutvikling og innovasjon LMD, NFD
2.11 Bærekraftig og miljøvennlig praksis KLD, BLD, LMD,
NFD, HOD
Tiltaksområder 26
Ansvarlig
Nr. Tiltak departement(er)
3 Kommunikasjon og kunnskap
3.1 Utvikle verktøy og ressurser til faget mat og helse i grunnskolen og bidra til HOD, NFD, KD
bedre kompetanse hos dem som underviser i faget
3.2 Videreføre og videreutvikle Små grep, stor forskjell HOD
3.3 Kommunikasjon som understøtter arbeid med å gjøre sunne valg enkle HOD
3.4 Opplæringsprogram for ansatte i barneverninstitusjoner, omsorgssentre BLD, HOD
og eventuelt fosterforeldre
3.5 Innføre selvforpleining og utarbeide kokebok som støtte til sunnere mat i HOD, JD
fengsler
3.6 Informasjonsmateriell som asylmottak og kommuner kan bruke i sitt JD, HOD
arbeid med flyktninger og innvandrere
4 Mat, måltider og ernæring i helse- omsorgstjenesten
4.1 Kompetanse om mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten HOD
4.2 Følge opp arbeidet med gode verktøy, faglige retningslinjer og kvalitets- HOD
indikatorer
4.3 Implementere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring HOD
4.4 Fremme, støtte og beskytte amming HOD
4.5 Helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene HOD
4.6 Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helse- HOD, LMD
og omsorgstjenesten
4.7 Følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med HOD
utviklingshemming
4.8 Ivareta ernæringshensyn i helse- og omsorgstjenester innen rus og HOD
psykisk helse
4.9 Tannhelsetjenestens bidrag i kostholds- og ernæringsarbeidet HOD
5 Forskning, utvikling og innovasjon
5.1 Følge og beskrive utviklingen i norsk kosthold HOD, LMD, NFD
5.2 Utvikle og følge opp kostholds-, måltids- og helseindikatorer HOD
5.3 Fremme forskning om mat, ernæring og helse HOD, LMD, NFD
5.4 Følge opp mat- og helseområdet i regjeringens handlingsplan for oppfølging HOD, LMD, NFD
av HelseOmsorg21 (HO21)
5.5 Skaffe økt kunnskap og synliggjøre sammenheng mellom psykisk helse og HOD
kosthold
5.6 Bygge opp kompetanse om effekter av tiltak og atferdsøkonomi HOD
5.7 Videreutvikle matvaretabellen og tilpasse til nøkkelgruppers behov HOD, LMD, NFD
5.8 System for å følge endringer i næringsinnhold, volum og omsetning over tid HOD
Tiltaksområder 27
Tiltaksområder 28
1
Måltidsglede og sunt kosthold
Mat og måltider er viktig i hele livet; for bidra til å endre kostholdet i positiv retning.
tilførsel av energi og næringsstoffer, men
også for å lære og mestre sosiale samspill og Tilrettelegging for gode mat- og måltids-
oppleve tilhørighet. vaner hjemme, i barnehagen og skolen, på
arbeidsplassen og i institusjoner, vil kunne
Måltider er ofte samlingspunktet for å ha betydning for kostholdet. Samtidig vil
møtes. Et måltid kan være en pause fra praktiske ferdigheter og kunnskap om
dagens gjøremål, det kan dele inn dagen matens betydning for helse og miljø, gi gode
og gi den struktur og mening. Måltidsglede, forutsetninger for et sunt og godt kosthold i
motivasjon og opplevelse av mestring kan alle aldre.
1.1 Fremme gode mat- og måltidsvaner i barnehagen
I Norge går ni av ti barn mellom ett og fem samtidig kunne oppnå mål innen flere av
år i barnehage. Barnehagene favner barne- barnehagens fagområder. Med framveksten
grupper på tvers av sosiale skillelinjer og av større barnehager, mangfoldige og
kulturell bakgrunn og har et godt grunnlag sammensatte barnegrupper og flere små
for arbeidet med å fremme gode mat- og barn i barnehager enn tidligere, kan det
måltidsvaner. I Rammeplan for barnehagens likevel være krevende å inkludere barna i
innhold og oppgaver beskrives barnehagens dette arbeidet i ønsket grad. Mange oppgir
arbeid med ulike fagområder. Kosthold, mat at de ønsker seg kokk eller kjøkkenassistent
og måltider kan inngå i de fleste av disse, og i barnehagen. Barnehageeiere bør, som et
bør brukes aktivt og bevisst som pedagogisk ledd i folkehelsearbeidet, drøfte kosthold,
verktøy. Kartlegging viser at barnehager som mat og måltiders plass i barnehagen og
forankrer mat og måltider i årsplanen, har hvordan man best kan legge til rette for
sunnere måltider enn de som ikke forankrer gode og sunne mat- og måltidsvaner i
dette arbeidet. samarbeid med foreldre.
I undersøkelser om tidsbruk i barnehagen, Ny rammeplan for barnehagens innhold og
oppgir styrer og pedagogisk leder at mye tid oppgaver skal etter planen iverksettes fra og
går med til praktisk arbeid, som blant annet med barnehageåret 2017/2018. Meld. St.19
kjøkkenarbeid (Haakestad og medarbeidere (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre
2015). Ved i større grad å ta barna med innhold i barnehagen legger til grunn at det i
i arbeidet med mat og måltider, vil man ny rammeplan tydeliggjøres at barn skal ha
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 29
daglig fysisk aktivitet og et sunt kosthold i En viktig del av dette er å bidra til brobygging
barnehagen. Det vil også foreligge tydeligere og tverrfaglig samarbeid mellom sektorer.
føringer for hvordan barnehagen skal Et samarbeid mellom barnehager og helse-
arbeide innenfor fagområdet kropp, beve- stasjoner vil gagne barns trivsel, læring og
gelse, mat og helse. I 2017 er det igangsatt utvikling. Tannhelsetjenesten er også en
et arbeid for å revidere Helsedirektoratets viktig samarbeidsaktør på kostholdsområdet.
retningslinjer for mat og måltider i barne-
hagen. God praksis for mat og måltider i
barnehagen er også inkludert i Forskrift for Oppfølgingspunkter
miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Denne er planlagt revidert. –– Revidere retningslinjer for mat og mål-
tider i barnehagen og revidere gjeldende
Mange barnehageansatte har deltatt på støttemateriell/veileder som ivaretar
kurs og fått inspirasjon via det nasjonale mat og måltider som pedagogisk verktøy
kostholdsprogrammet Fiskesprell. Utdan- og stimulerer til praktiske ferdigheter.
ningsdirektoratet har laget filmer som tar Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
aktivitet skal bidra til å gjøre dette kjent
opp ulike temaer fra rammeplanen for
for relevante målgrupper
barnehagen. Kosthold, mat og måltider er
godt egnet for slike filmsnutter. –– Gjennom undersøkelsen Spørsmål til
Barnehage-Norge, følge med på barne-
For å følge utviklingen av bruk av retnings- hagenes bruk av retningslinjene for mat
linjer for mat og måltider i barnehagen, og måltider i barnehagen og mattilbudet
har Helsedirektoratet opprettet dialog med i barnehagen
Kunnskapsdepartementet og Utdannings-
–– Gi Nasjonalt senter for mat, helse og
direktoratet angående den årlige spørre-
fysisk aktivitet i oppdrag å utarbeide en
undersøkelsen Spørsmål til Barnehage-Norge, idébank om mat og måltider i barne-
som går ut til sektoren på oppdrag fra hagen
Utdanningsdirektoratet. Spørsmål som
omhandler mat og måltider, vil bli innlemmet –– Videreføre Fiskesprell som tilbud til
i spørreskjemaet. barnehagen.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Strategien Kompetanse for framtidens barne-
Kunnskapsdepartementet, Nærings- og
hage 2014–2020 skal revideres og etter planen
fiskeridepartementet
lanseres i 2017. Gjennom strategien tildeles
midler for å øke kompetansen for alle ansatte
i barnehagen. Selv om kosthold ikke er et
prioritert område, kan eier likevel søke BRA – grønnsaker i barnehagen
midler hos fylkesmannen til satsing på lokalt
utviklingsarbeid, som for eksempel å styrke Studien BRA – med grønnsaker er et prosjekt i
kompetansen på kostholdsområdet. regi av Universitetet i Oslo. Studien gjennom-
føres i barnehager i Vestfold og Buskerud
2015–2017. Målet er å finne fram til effektive
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
og kunnskapsbaserte tiltak som øker inntaket
aktivitet (MHFA) skal bidra til å styrke barne-
av grønnsaker blant barn. Disse tiltakene vil
hagepersonalets kompetanse slik at de kan gjøres tilgjengelige for alle fylker, kommuner
tilrettelegge for gode rammer for fysisk og barnehager når resultatene foreligger.
aktivitet og sunne måltider i barnehagen.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 30
Mat som pedagogisk middel i barnehagen
Udir-magasinet for barnehagene utgis av De har satt inn ekstra ressurser til at én av de
Utdanningsdirektoratet. To artikler i Udir- ansatte som er flink med mat, lager mat for
magasinet 2014 og 2015 omtaler gode hele barnehagen tre dager i uken, mens
eksempler på hvordan mat og måltider avdelingene lager mat selv to dager i uken.
brukes bevisst i barnehager. Ragnas hage i
Oslo benytter mat som pedagogisk middel. I Klokkergården kultur- og naturbarnehage i
Barnehagen har forankret mat og måltider Drammen er de også opptatt av maten som
i årsplanen og fokuserer på matglede, kilde til læring, og har blant annet egen
sosial kompetanse, aktivitet og smaker. grønnsakshage. Barnehagen har ansatt kokk.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 31
1.2 Fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning
Opplæringslovens § 9a-1 slår fast at alle
elever har rett til et godt fysisk og psyko- Oppfølgingspunkter
sosialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel
–– Gjennom helsemyndighetenes skole-
og læring. Tilrettelegging for gode rammer
fruktordning vil Opplysningskontoret for
rundt måltidene i skolen vil være et viktig
frukt og grønt være i dialog med andre
element i dette. Helsedirektoratet ga i 2015 aktører, herunder tilbydere av skolemelk,
ut Nasjonal faglig retningslinje for mat og om tiltak som kan bidra til å øke inntaket
måltider i skolen som det vises til i Forskrift om av sunn mat og drikke hos elever på ung-
miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. domsskoler med og uten kantine
Det er utarbeidet en veileder til forskriften
som sammen med retningslinjen er et viktig –– Helsedirektoratet vil på bakgrunn av
erfaringer og evaluering av kantinekurs
verktøy for skoleeier og den enkelte skole,
og kommunikasjonstiltak i 2016, tilpasse
foreldre, elever og helsestasjons- og skole- og videreføre tiltak primært rettet mot
helsetjenesten. Forskriften skal revideres. ungdomsskoler, foreldre og elever
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
aktivitet (MHFA) har samlet en rekke eksem- –– Nasjonalt senter for mat, helse og
pler på ulike måltids- og matordninger som fysisk aktivitet (MHFA) skal på vegne av
gjennomføres på skoler i dag, i en idébank Helsedirektoratet og Utdanningsdirek-
toratet formidle støttemateriell og gode
(mhfa.no). Høsten 2016 ble 24 kommuner
eksempler og bidra til implementering
tildelt midler fra Helsedirektoratet til lokalt
av Nasjonal faglig retningslinje for mat og
samarbeid om organisering av matordninger måltider i skolen.
i skolen. Tiltakene evalueres og vil kunne
inngå som eksempler i idébanken. Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Nærings- og
Skoleeiere og grunnskoler i Norge kan tilby fiskeridepartementet
abonnementsordninger for frukt og grønn-
saker og melk og melkeprodukter til sine
elever. Aktørene som i dag tilbyr slike ord-
Kantinekurs «Påfyll»
ninger til alle landets skoler, er Opplysnings-
kontoret for frukt og grønt (skolefrukt.no) og
Helsedirektoratet utviklet i 2016 kantinekurset
TINE (skolemelk.no). Det ble i 2016 etablert Påfyll i samarbeid med opplysningskontorene
et samarbeid mellom blant annet Helsedirek- i landbruket og Norges sjømatråd. Kurset
toratet, opplysningskontorene i landbruket er en kombinasjon av matlaging og teori
og Norges sjømatråd om kommunikasjons- og skal inspirere de som jobber i og med
tiltak og kurs for kantinearbeidere og elever kantine eller matbod i ungdomsskolen, til å
i ungdomsskolen. I dette arbeidet brukes lage mer fristende og sunn mat til elevene.
Helhetsperspektiv i måltider skal ivaretas, og
blant annet erfaringer og materiell fra Fiske-
særlig fremheves den viktige rollen kantine-
sprell. Som en del av prosjektet er det også
ansatte har i det sosiale arbeidet på skolen.
gjennomført en konkurranse for ungdoms- Det er laget et kurshefte med teori fra kurset
skoler, NM i lunsj, som har engasjert ungdom samt oppskrifter beregnet for skolekantiner.
gjennom sosiale medier. Konkurransen la Videre skal e-læringsverktøy legges ut på
vekt på elevmedvirkning, samarbeid, tverr- nettsidene til Nasjonalt senter for mat, helse
faglighet og skolelunsjen som sosial faktor. og fysisk aktivitet.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 32
Skolemelk Skolefrukt
I 2016 abonnerte om lag 190 000 elever på Regjeringsplattformen fastslår at kommunene
skolemelk, herav vel 3000 på yoghurt. gis frihet til å avgjøre om de vil ha en skole-
fruktordning.
TINE gjennomførte i 2016 en pilot med
oppkuttet frukt i sin abonnementsordning. Abonnementsordningen Skolefrukt er et
Denne er utvidet til flere skoler i 2016/2017. tilbud til kommunene som driftes gjennom
bevilgninger over statsbudsjettet. Egenan-
TINE har en egen abonnementsordning delen er 3 kroner per frukt. Ordningen kan
i ungdomsskolen ved konseptet «Mat og enten betales av foresatte, eller ved at skole-
drikke» (M&D), hvor elevene kan hente ut eier eller skolene kjøper inn frukt til elevene
produkter fra automater på skolen ved hjelp over eget budsjett, og benytter subsidiene.
av en forhåndsbetalt M&D-brikke. I 2016 I 2016 abonnerte om lag 67 000 elever (vel
var dette et tilbud til skoler på Østlandet, i 10 prosent) på skolefrukt. Av disse var det
Bergen, Stavanger, Kristiansand og om lag 17 000 som fikk gratis skolefrukt.
i Trondheim.
Rammeavtaler gjør at kommuner som
tilbyr gratis frukt, kan gjennomføre en
konkurranse om leveranse blant dem som
har avtale med Skolefrukt. Kommunene
kan da få en lavere pris.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 33
1.3 Bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid
følges opp i skolen
Folkehelsemeldingen fastslår at regjeringen Spørsmål vil bli inkludert i Utdannings-
vil bidra til at Helsedirektoratets anbefaling direktoratets undersøkelse Spørsmål til Skole-
om 20 minutters spisetid følges opp i skolen. Norge. Dette vil kunne gi svar på om tiltak
Som oppfølging av Folkehelsemeldingen skal som er iverksatt etter 2013, som ny retnings-
det foretas en gjennomgang og oppdatering linje og implementeringsarbeidet knyttet til
av regelverk for barn og unges arbeidsmiljø i denne, har hatt effekt og om det er behov
barnehager og skoler. for ytterligere tiltak.
God tid til å spise er grunnleggende for
å sikre at elevene får i seg den maten de Oppfølgingspunkter
trenger i løpet av en lang skoledag. Mat-
pausen er dessuten en viktig sosial arena –– Kunnskapsministeren vil i samarbeid
og er av betydning for både helse, trivsel og med helse- og omsorgsministeren sende
læring. en særlig oppfordring til skoleeier for å
gjøre oppmerksom på betydningen av at
En kartlegging av mat og måltider i grunn- skolene setter av nok tid til å spise, i tråd
skolen (Helsedirektoratet 2013) viste at en med anbefalingene
lav andel skoler la til rette for at elevene fikk
–– Vurdere om, og eventuelt hvordan, Hel-
minst 20 minutters spisepause. Andelen var sedirektoratets anbefaling om spisetid i
55 prosent for barnetrinnet (1.–4. trinn) og skolen kan tydeliggjøres bedre i tilknyt-
40 prosent for mellomtrinnet (5.–7. trinn). ning til revidering av Forskrift om miljø-
rettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Det vil fremover være viktig å følge med på
hvordan skoleeier ivaretar arbeidet med at Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet
skolene tilrettelegger for gode rammer for
måltider i skolen, herunder nok tid til å spise.
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen
Helsedirektoratet lanserte i 2015 ny Nasjonal drikke som tilbys, mattrygghet og hygiene,
faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. og miljøhensyn. Retningslinjen er tilpasset de
ulike skoleslagene og skolefritidsordningen
Formålet med retningslinjen er å bidra til at og er derfor delt inn i tre, etter målgruppene;
elevene sikres gode rammer for måltidene og barneskole og skolefritidsordningen,
god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet, ungdomsskolen og videregående skole.
samt at skole og SFO arbeider helhetlig med
mat og måltider. Anbefalingene er knyttet til Retningslinjen foreligger digitalt på Helse-
fire områder: Gjennomføring av måltidene, direktoratet.no og er sendt i trykt format til
den ernæringsmessige kvaliteten på mat og alle landets skoler.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 34
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 35
1.4 Mobilisere barn for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold
Helse- og omsorgsdepartementet, Helse-
direktoratet, TINE, EAT, NCD-alliansen og Mindre matsvinn
Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst,
Matvett AS er mat- og serveringsbransjens
har utredet ulike modeller for et kostholds-
selskap som har som formål å forebygge og
konsept som har som mål å skape engasje-
redusere matsvinn gjennom hele verdi-
ment og vekke nysgjerrighet hos barn. kjeden, inkludert hjemme på kjøkkenet.
Konseptet skal gi barn kunnskap om mat Flere departementer har støttet dette
og matens betydning for helse og miljø. Det arbeidet siden starten i 2010.
skal etableres et tiltak som tilrettelegger for
En viktig del av Matvetts aktiviteter er å
barn som endringsagenter for matglede,
bidra til å redusere matsvinn hos forbruker,
sunt kosthold og bærekraft, uten å pålegge som er det leddet i verdikjeden som står for
barna ansvar for eget eller voksnes kosthold. størstedelen, nær to tredeler, av matsvinnet.
Et positivt engasjement hos barn kan påvirke Matvett har for eksempel tiltak rettet mot
de voksnes valg i positiv retning. Målet er i barn, inkludert spillet «Waste invadors», som
størst mulig grad å involvere barn fra alle kan lastes ned som app.
samfunnslag og ta hensyn til et nasjonalt
10 gode tips til å kaste mindre mat
mål om å redusere sosial ulikhet i kosthold –– Planlegg innkjøpene dine og bruk
og helse ved utforming av tiltaket. Innholdet handleliste
skal være i tråd med Helsedirektoratets
–– Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har
kostråd og Nasjonal faglig retningslinje for
mat og måltider i skolen. Hovedmålgruppen –– Oppbevar maten din riktig
er barn i 6–10 årsalder. Tiltaket skal først –– Husk at kjøleskapet skal holde mellom
iverksettes på skolefritidsordningen og 2 og 4 grader
utvides til flere arenaer på sikt. Det legges –– Bruk sansene dine. Ikke kast mat selv om
vekt på at materiell tilknyttet tiltaket skal den har gått ut på dato før du har sjekket
være tilgjengelig i digitalt format. For å sikre om maten fremdeles er bra
et ensartet tilbud av god kvalitet, vil utvikling
–– Avkjøl maten raskt og frys eller legg i
av pedagogisk innhold og materiell gjøres kjøleskapet det du har til overs
på nasjonalt nivå. Tiltaket organiseres i et
–– Oppbevar rester i tette bokser
partnerskap mellom myndigheter, frivillig- og
privat sektor. Aktivitetene skal ses i sammen- –– Frys brød som ikke skal spises neste dag
heng med andre liknende tiltak og aktiviteter –– La torsdag være «restetorsdag». Bruk
knyttet til mat, kosthold og bærekraft. opp rester av råvarer og av ferdige retter
før du handler ny mat til helgen
–– Husk at slapp salat blir som ny etter et
Oppfølgingspunkt isbad og at bløte tomater kan brukes i
tomatsaus
–– Utvikle og prøve ut et tiltak som engasjerer
Flere råd og gode oppskrifter finner du på
barn i mat- og kostholdsaktiviteter.
Matvett.no eller i boka Restekjærlighet som
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet du får kjøpt i bokhandelen.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 36
1.5 Tiltak for å styrke praktiske ferdigheter
I Folkehelsemeldingen varsles det at bruket, Norges sjømatråd og handelen tilbyr
regjeringen vil invitere til bredt samarbeid oppskrifter og råd om sammensetning av
med kommuner, frivillige og private aktører måltider. Videre tilbyr flere kommuner mat-
for å stimulere til tiltak som kan gi økt praktisk kurs i regi av kulturskolene med bakgrunn
kunnskap og bedre ferdigheter om matlaging, i et prosjekt initiert av Kulturskolerådet,
råvarer og hygiene. Dette må komme i tillegg til KULMAT. Det er utarbeidet en egen fagplan
skolens rolle med å fremme praktiske ferdigheter som grunnlag for lokale læreplaner. Disse
i matlaging gjennom undervisning i Mat og helse, tiltakene bør ses i sammenheng og bygges
og ses i sammenheng med bærekraft og betyd- videre på.
ningen av måltid som sosial og kulturell arena.
Sped- og småbarnsforeldre, innvandrere,
Det gjøres allerede en god del i offentlig hybelboere, enslige og eldre, er grupper
regi med tanke på praktiske ferdigheter, som kan ha nytte av å treffes for å lage
eksempelvis Kokebok for alle, kurset Bra mat sammen og få økt kunnskap om sunt
mat for bedre helse og Fiskesprell, som er kosthold, råvarer og tilberedning. Deling av
beskrevet i andre tiltak i denne handlings- kunnskap og ferdigheter innen og mellom
planen. Opplysningskontorene i landbruket ulike grupper, for eksempel på tvers av
bidrar blant annet med undervisnings- generasjoner og mattradisjoner, vil kunne
materiell og oppskrifter. Se også tiltak 1.4, utløse mye positiv aktivitet.
om å mobilisere barn.
De gode eksemplene på praktiske tiltak Oppfølgingspunkter
utenom skole og barnehage bør identifiseres
og synliggjøres. For å få matglade og mat- –– Vurdere å samle erfaringer fra tiltak for
kompetente barn og unge, må de få kunnskap å fremme praktiske ferdigheter, i en
om blant annet råvarer, ulike smaker og idébank
tilberedningsmåter, hygiene og matens
innhold av næringsstoffer. Målet er god –– Invitere til samarbeid med innvandreror-
forståelse for hvordan de kan sette sammen ganisasjoner for å utveksle kunnskap og
tilpasse tiltak til ulike matkulturer
et kosthold i tråd med kostrådene, tilpasset
ulike tradisjoner og kulturer. Økt kunnskap –– Videreføre støtte til ulike tiltak som
vil også kunne bidra til bedre utnyttelse av fremmer praktiske matlagingsferdigheter
mat, råvarer og rester, og redusere matsvinn.
Å lage mat og spise sammen kan dessuten –– Stille krav, der dette er relevant, til de
bidra til å fremme fellesskap, trivsel og som får statstilskudd, og som jobber
mestring, og gjennom det også god psykisk med mat mot barn og unge, om å legge
myndighetenes kostråd til grunn i sitt
helse og livskvalitet.
arbeid.
Det er flere aktører med ulike kurs- og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
aktivitetstilbud på matområdet, blant annet Landbruks- og matdepartementet, Nærings-
Norges Bygdekvinnelag, Norske 4H, frivillig- og fiskeridepartementet
sentraler, frisklivssentraler, Geitmyra og
Liantunet. Opplysningskontorene i land-
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 37
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 38
1.6 Motivere til matglede og bedre matomsorg for eldre
På bakgrunn av Landbruks- og matdeparte-
mentets matinspirasjonskurs i 2012, 2013 og «Køkkenløftet» i Danmark
2014, ble konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk
Køkkenløftet er et to-årig utviklingsprosjekt
gjennomført i 2015 og 2016. Målet med
for offentlige kjøkken. Det er utviklet av
tiltakene er å øke bevisstheten om mat og København madhus og finansiert av Køben-
måltidsglede og matens betydning for helse havn kommune. Målet er å løfte mat og
og trivsel. Dette gjelder blant ansatte på måltidskvaliteten i offentlige kjøkken. Til
institusjon, men også i forvaltningen, hos nå har 235 institusjoner avgitt et løfte om
forbedring. Det arrangeres for eksempel
brukerne selv og pårørende. Forståelse for at
målrettede kurs, inspirasjonsarrangementer,
god matomsorg innebærer kompetansedeling rådgivning og ulike fellesarrangementer
og samarbeid mellom ulike faggrupper, og hvor institusjonene møter hverandre. Det
ikke minst god ledelse, er viktig. Stor grad arbeides med:
av bruker- og pårørendemedvirkning i for –– Maten – råvarekvalitet, smak og
eksempel menyplanlegging og matlaging, er menyplanlegging
–– Måltidet – vertskapsrollen, respekten
et mål som også har betydning for å sikre
og de fysiske rammene
god matomsorg. Det vises for øvrig til tiltak i –– Organiseringen – arbeidsglede,
helse- og omsorgstjenesten i kapittel 4. kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid.
God tilrettelegging for eldre med ulike
behov, matpreferanser, kulturell bakgrunn
Samiske mattradisjoner på sykehjem
og religion, innebærer å tilrettelegge
kostholdet for den enkelte.
Utviklingssenter for sykehjemstjenester for
den samiske befolkningen (USH) har gjennom-
ført et prosjekt hvor de har stilt spørsmålet
Oppfølgingspunkter om det er mulig å styrke kostholdet til
samiske pasienter i kommunale institusjoner
og omsorgsboliger. Prosjektet har belyst hva
–– Samle vinnerne av Gylne Måltidsøyeblikk
samisk mat er, og hvorfor det er viktig at
i 2015 og 2016 og andre dedikerte samiske pasienter i institusjoner får tilgang
matansvarlige på ulike institusjoner for å på samisk mat. Personalet i sju finnmarks-
finne fram til og samle erfaringer om hva kommuner har svart på spørreskjemaet om
som skal til for å skape god matomsorg i samiske mattradisjoner ved sin institusjon.
offentlige institusjoner Resultatene viste at personalet er interessert
i å tilby dette, men at det ikke var rutine å
–– Vurdere oppfølgende aktiviteter som servere samisk mat daglig. Det er imidlertid
følge av de innspill som kommer fra mulig å tilby pasientene/brukerne mat fra
institusjonene selv og ny kunnskap på lokalt nærområde på samisk vis. Prosjekt-
området mat for hjelpetrengende eldre gruppen anbefaler at utviklingssenteret og
kommunene følger opp prosjektet og har
–– Organisere Gylne Måltidsøyeblikk 2017 større oppmerksomhet på hvordan institu-
med kvalitet, smak og tilbud om mat- sjonene kan ivareta at pasientenes/brukernes
ombringing til hjemmeboende og gode ønsker med hensyn til mat kan oppfylles.
incentivordninger som tema. Prosjektrapporten Er det nødvendig og mulig
å styrke samiske mattradisjoner på kommunale
Ansvar: Landbruks- og matdepartementet, sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske
Helse- og omsorgsdepartementet bosetningsområder er tilgjengelig på nett.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 39
1.7 Inkludere mat og måltider i tiltak for å fremme sosialt fellesskap og
forebygge ensomhet
Måltidet er en sosial aktivitet. Høgskolen i Frivillighet Norge drifter nettstedet Frivillig.no
Nord-Trøndelag har prøvd ut og evaluert der organisasjoner kan rekruttere frivillige til
dagtilbud med kulturelle aktiviteter for ulike oppdrag, og der interesserte kan melde
hjemmeboende med tegn på demens i mild seg. I tilknytning til Frivillig.no får Frivillighet
og moderat grad (Brataas og medarbeidere Norge et øremerket tilskudd til en kampanje
2008). Felles måltider, og tilberedning av for fellesskap og sosial støtte. Kampanjen
tradisjonsmat, var blant de kulturaktivitetene har som formål å bruke frivilligheten som en
som ble gjennomført. Et funn var at del- «vaksine» mot ensomhet, og inviterer flere
takerne spiste godt og trivdes med felles nye inn i fellesskapet som frivilligheten tilbyr.
måltider.
Gjennom rekrutteringskanalen frivillig.no
Mellommenneskelige relasjoner har betyd- synliggjøres tiltak i regi av frivillige organi-
ning både for matlyst og livslyst. Erfarings- sasjoner der mat og måltider inngår som
messig vet man at hjemmetjenestene et element i aktivitetene. Det rekrutteres
ikke kan forventes fullt ut å dekke dette frivillige til å bistå med matlaging, servering
behovet. Helsedirektoratet forvalter flere og sosialt samvær i mange ulike typer orga-
tilskuddsordninger med formål å forebygge nisasjoner.
ensomhet. Disse vektlegger frivillig innsats
både i form av aktiviteter i regi av frivillige
organisasjoner, og i form av samhandling Oppfølgingspunkt
mellom kommuner og frivillige organisa-
sjoner. Tilskuddsordningene kan være et –– Helsedirektoratet skal vurdere i hvilke til-
egnet virkemiddel for å skape økt bevissthet skuddsordninger knyttet til mobilisering
om betydningen av mat, måltider og kost- mot ensomhet det kan være relevant å
hold for helse og livskvalitet i eldre år. synliggjøre matlaging/måltidsfellesskap.
Mat og måltider bør brukes mer bevisst som Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
selvstendige tiltak for å bidra til en aktiv og
meningsfull tilværelse og for å forebygge
ensomhet, ved at det skaper aktivitet og
legger til rette for utveksling av kunnskap og
erfaringer, mat- og måltidskultur.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 40
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 41
1.8 Sunne tilbud på arbeidsplassen og andre serveringssteder
Serveringsmarkedet består av alt fra enkle myndighetene laget normgivende anbe-
kaffebarer, kantiner, kaféer og hurtigmat- falinger for mattilbudet på arbeidsplassen
utsalg, til hotell og gourmetrestauranter. og andre serveringssteder.
Sammen med take away- og cateringmarkedet
produserer og selger de flere hundre millioner Mobile arbeidsplasser og skiftarbeid utgjør
måltider årlig. Aktørene setter rammer for særlige utfordringer. Helsedirektoratet har
kundenes mat- og drikkevalg og har ansvar utarbeidet Nasjonale anbefalinger for mat og
for å gi helsevennlige valgmuligheter. drikketilbud i arbeidslivet, og en publikasjon
Små grep for å tilby sunn mat på farten, der
Ferdig tilberedte måltider inneholder ofte sunne valg fremheves.
mer fett, salt, sukker og energi enn ønskelig.
Alle kundegrupper bør ha lett tilgang til Verdens helseorganisasjon anser arbeids-
sunne måltider som markedsføres godt, plassen som en viktig arena for helsefrem-
slik at de opplever å ha reell valgmulighet. mende programmer, der styrking av person-
Tilrettelegging for trivsel og sunne valg i lige helseressurser som økt kunnskap om
kantiner og andre serveringssteder er derfor ernæring og tilrettelegging for sunne
viktig. For å bistå i arbeidet har helse- matvalg, inngår.
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 42
Oppfølgingpunkter KUTT Gourmet
–– Gjøre kjent Helsedirektoratets anbefa- KUTT Gourmet lager gourmetlunsj av
linger og verktøy om mat i arbeidslivet ingredienser som nærmer seg «best-før»-
med opplegg for internopplæring, via dato. Per i dag har de én kafé, på Blindern
målrettet kommunikasjon, dialog med i Oslo. Målet er å redusere matkasting og
bedriftshelsetjeneste, bransjeaktører/ samtidig tilby studentene et bærekraftig
organisasjoner og via Saltpartnerskapet matutvalg.
–– Vurdere å utvikle og spre e-læringskurs KUTT Gourmet begynte som et samarbeid
for ansvarlige for mat og drikke i mellom Matvett, Kompass & CO og Student-
kantiner og øvrige serveringssteder, samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO),
basert på liknende verktøy som «Påfyll», gjennom initiativet Trippel. Kaféen drives i
e-læring for blant annet ungdomsskole- dag av SiO som ønsker å tilby studentene
kantiner mat som passer inn i et balansert kosthold.
De tilbyr rikelig med grønt, samt halalmat og
–– Samle og spre erfaringer fra gode inter- vegetariske retter i buffetløsning. Studentene
vensjoner om levevaner i arbeidslivet velger selv mengde mat på tallerkenen og
betaler per hekto, noe som også vil bidra til
–– Samle og spre erfaringer fra vellykkede å redusere matsvinn.
endringer av mat- og drikketilbud i øvrig
Erfaringer fra KUTT Gourmet er nyttige inn i
serveringsbransje, blant annet koblet til
konseptet Kutt Matsvinn 2020; et samarbeids-
Saltpartnerskapets serveringsgruppe
prosjekt lansert i januar 2017 av Matvett
og Norgesgruppen, i samarbeid med hotell-
–– Stimulere til opprettelse av erfaringsnett-
kjedene Scandic og Nordic Choice Hotels, SiO,
verk lokalt og regionalt.
og leverandørene ASKO og Unilever, med mål
å redusere matsvinn i serveringsbransjen.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
Det er ønskelig å få flest mulig aktører
innen serveringsbransjen med på initiativet
(hoteller, restauranter, kafeer, kantiner og
Kantiner og spising «ute» servicehandel.) Deltakerne skal forsøke å
redusere sitt matsvinn med 20 prosent de
–– Om lag 525 000 ansatte og studenter neste tre årene.
benytter kantine daglig (NHO service
2015)
–– 55 prosent sier at helse og sunnhet
spiller stor rolle når de kjøper mat
i kantine (Norstat 2011)
–– Vi spiser i snitt middag «ute» to ganger
pr måned, i Oslo dobbelt så ofte (Ipsos
Marketing 2016 Spisefakta). I tillegg
kommer andre måltider – og «mat på
farten».
Tiltaksområde 1. Måltidsglede og sunt kosthold 43
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 44
2
Gode og enkle valg
Kunnskap og holdninger er ikke tilstrekkelig For å få til et sunt kosthold i praksis må
for å endre atferd. Informasjonsarbeid og myndighetene jobbe sammen med aktørene
opplysningsvirksomhet vil ha større effekt i matkjeden og frivillige organisasjoner. Det
på befolkningsnivå dersom dette arbeidet er nødvendig med produkter og måltids-
ses i sammenheng med og støtter opp om løsninger som kan tilpasses både matpakka,
strukturelle tiltak. Det kan være å legge travel hverdag og helgekos. Praktisk erfaring
til rette for omgivelser og rammer som med tillaging er også viktig. Det er viktig å se
fremmer sunn mat og måltidsglede i hjem, etter potensialet for synergieffekter mellom
barnehage, skole og institusjoner. myndighetenes arbeid og næringens arbeid.
Befolkningsrettede eller strukturelle tiltak Prisvirkemidler anbefales som et effektivt
er kostnadseffektive og egnet til å motvirke virkemiddel av Verdens helseorganisasjon.
sosial ulikhet i helse. Enkel tilgang til gode og I Norge er det særavgifter på sukkerholdige
sunne matvarer er viktig, og samarbeid med varer gjennom avgift på husholdningssukker,
matvarebransjen om å utvikle produkter er alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukker-
derfor sentralt. varer. Disse er beskrevet under tiltak 2.3.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 45
2.1 En helhetlig og langsiktig intensjonsavtale med matvarebransjen
Helse- og omsorgsministeren har etablert en viser konkrete resultater. For å sikre et
næringslivsgruppe med de største aktørene helhetlig og langsiktig samarbeid hvor ulike
i matvarebransjen for å bli enige om tiltak satsingsområder ses i sammenheng, ble det i
som kan bidra til å bedre kostholdet i tråd 2016 undertegnet en overordnet intensjons-
med kostanbefalingene, og redusere for avtale for samarbeidet mellom helsemyndig-
tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer. hetene og matvarebransjen. Avtalen skisserer
Samarbeid om reduksjon av salt, mettet innsatsområder som i tillegg til reduksjon av
fett og tilsatt sukker i matvarer er initiert. salt, mettet fett og sukker, inkluderer en
Arbeidet med saltreduksjon er forankret satsing på økt forbruk av sunne matvarer som
i Saltpartnerskapet, hvor mer enn 60 aktører frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.
har stilt seg bak tidfestede saltreduksjons- Påvirkning av forbrukeratferd, markedsføring
mål for ulike matvarekategorier. Arbeidet og monitorering er viktige deler av avtalen.
med reduksjon av mettet fett og sukker er Andre departementer vil bli involvert i saker
påbegynt. Næringslivsgruppen har også der det er relevant.
diskutert andre tiltak der matvarebransjen
er sentral, slik som merkeordningen Nøkkel-
hullet, reduksjon av markedsføring av mat Oppfølgingspunkt
og drikke til barn, regelverk knyttet til
næringsinnhold i matvarer og forskning og –– Iverksette og følge opp avtalen som ble
innovasjon. inngått i 2016.
Samarbeid med matvarebransjen baseres på Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
en tydelig forventning om at samarbeidet
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 46
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 47
2.2 Videreføre og videreutvikle saltpartnerskapet
Saltpartnerskapet, som ble lansert 2015, er partnerskapet. Monitorering av saltinnholdet i
et forpliktende samarbeid mellom matvare- matvarer, produktutvikling/forskning, kompe-
bransje, serveringsbransje, FoU-miljøer, tanseheving samt informasjon til forbrukerne,
interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. er sentrale oppgaver. Kommunikasjon rundt
Hovedmålet med arbeidet er å redusere salt og monitorering av saltinntaket er viktige
saltinntaket i den norske befolkningen med deler av helsemyndighetenes forpliktelser i
15 prosent innen 2018. partnerskapet.
Omtrent tre fjerdedeler av saltet kommer fra
industribearbeidet mat. De største saltkildene Oppfølgingspunkter
er kjøttprodukter, brød, varegruppen sauser,
pulver og krydder, ost og spisefett. –– Videreføre og videreutvikle salt-
partnerskapet
For å nå Verdens helseorganisasjons –– Følge utviklingen i saltinnholdet i
NCD-mål om 30 prosent reduksjon av matvarer og saltinntak i befolkningen.
saltinntaket i befolkningen innen 2025, er
det behov for å videreføre og videreutvikle Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
arbeidet i tråd med intensjonsavtalen for
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 48
2.3 Redusere inntaket av mettet fett og sukker
Reduksjon av både mettet fett og sukker er inntak av mettet fett ved å velge mat med
sentrale elementer i Verdens helseorganisa- lavere innhold av sukker og mettet fett. For en
sjons rammeverk for å nå målsetningen om del varer kan det være nok at det produseres
25 prosent reduksjon i for tidlig død av ikke- mindre pakninger.
smittsomme sykdommer innen 2025.
De største sukkerkildene i norsk kosthold er
Oppfølgingspunkt
brus, saft og godteri. Kjøtt- og melkeprodukter
–– Videreføre og formalisere et arbeid med å
og spisefett er de viktigste kildene til mettet fett.
redusere innhold av mettet fett og sukker
Matvareprodusenter har startet arbeidet med i matvarer der dette er relevant, og via
å redusere innholdet av mettet fett og sukker i kompetanseheving og kommunikasjon
matvarer der det er relevant. I regi av nærings- bidra til å redusere inntaket i befolkningen.
livsgruppen skal dette arbeidet videreføres og
styrkes. I tillegg må det arbeides for at befolk- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
ningen reduserer sitt totale sukkerinntak og
Særavgifter på sukkerholdige mat- og drikkevarer
Det er tre forskjellige særavgifter på sukker- å få til i praksis da norsk regelverk følger EUs
holdige varer i Norge: Alkoholfrie drikkevarer, matinformasjonsforordning (forordning (EU)
sjokolade- og sukkervarer og sukker. Avgiftene nr. 1169/2011) som ikke skiller mellom naturlig
er først og fremst fiskale, men de har også en forekommende sukker og tilsatt sukker. For-
helsemessig begrunnelse. Særavgiftsutvalget ordningen er derfor lite egnet som grunnlag for
(NOU 2007: 8) anbefalte at disse avgiftene å avgiftslegge tilsatt sukker i matvarer. Finans-
skulle erstattes av en generell avgift på sukker departementet vurderer gjeldende regelverk
i mat- og drikkevarer. Det mest optimale hadde løpende, og de helsemessige aspektene ved
vært å avgiftslegge etter innhold av tilsatt avgiftene er en del av vurderingen.
sukker i varen. Dette er imidlertid vanskelig
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 49
2.4 Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet som merkeordning
Den nordiske merkeordningen Nøkkelhullet Matvarebransjen støtter opp om merket og
har en viktig posisjon blant forbrukerne og i vil arbeide for at antall nøkkelhullsmerkede
matvarebransjen. matvarer skal øke. En viktig premiss er at
helsemyndighetene videreutvikler ordningen
Revidert forskrift med skjerpede krav til og styrker kommunikasjon rundt Nøkkel-
mettet fett, salt, tilsatt sukker og fiber trådte hullet generelt, og spesielt til grupper der
i kraft i 2015. Det er utarbeidet en veileder merket brukes mindre.
til forskriften om bruk av Nøkkelhullet. I juli
2016 var det 1419 nøkkelhullsmerkede Mulige initiativer er utvikling av nye
produkter på markedet, mot omkring 2000 nøkkelhullsprodukter, økt antall produkter
produkter i 2014. Nedgangen skyldes i stor i kategorier med få produkter i dag, og økt
grad at ICA-kjeden forsvant fra det norske tilbud av nøkkelhullsprodukter i alle daglig-
markedet. Ser man bort fra dette, kom det varekjeder og i kiosk-, bensin- og service-
50 nye produkter på markedet fra juli 2015 markedet (KBS-markedet). Mulighetene for å
til juli 2016. Det er stor forskjell i antall gjøre merkede produkter gjenkjennbare for
nøkkelhullsmerkede produkter mellom alle, inkludert personer med synsned-
kategoriene i merkeordningen og deres settelse, vurderes.
andel av omsetningen. Mens nøkkelhulls-
merkede brød utgjorde rundt 40 prosent
av antall solgte brød i dagligvarehandelen Oppfølgingspunkt
innen kategorien ferske brød, utgjorde
nøkkelhullsmerkede pølser under 10 prosent –– Videreføre og videreutvikle Nøkkelhullet
av omsetningen innen sin kategori. som merkeordning.
Det er behov for å følge utviklingen i antall Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
og omsetning av nøkkelhullsprodukter for å Barne- og likestillingsdepartementet
kunne vurdere effekten av merkeordningen.
Kommunikasjon for å øke kunnskapen blant
forbrukerne om Nøkkelhullet er viktig for å
påvirke forbrukerne til å velge nøkkelhulls-
merkede produkter og motivere bransjen til
utvikling og salg av flere merkede produkter.
En felles nordisk varemerkestrategi for å
styrke og utvikle Nøkkelhullet som en nordisk
merkeordning som matvarebransje og for-
brukere aktivt benytter, vil bli utarbeidet i 2017.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 50
2.5 Følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn
Verdens helseorganisasjon har i lang tid sykdommer og fremme sunt kosthold, og for
arbeidet med markedsføring av mat og å sikre at omsorgspersoner får korrekt
drikke til barn, noe som blant annet har informasjon om spedbarnsernæring. Verdens
resultert i anbefalinger (2010) om markeds- helseorganisasjon oppfordrer alle medlems-
føring av mat og drikke med høyt innhold land til å motvirke uegnet markedsføring av
av mettet fett, transfett, sukker eller salt til alle produkter beregnet på barn under tre
barn. Norge har vært en pådriver i arbeidet. år, inkludert all melk i flytende form eller
Helsedirektoratet har ledet og vært sekretariat pulverform som markedsføres som egnet
(2008–2015) for nettverket «The WHO Euro- til spedbarn under tre år. Dokumentet
pean Action Network on reducing marketing erstatter ikke WHO-koden for markedsføring
pressure on children». Direktoratet deltar av morsmelkerstatninger, men tydeliggjør
fortsatt aktivt i nettverket. at noen produkter skal omfattes av koden.
Oppfølging av retningslinjene må ses i sam-
I Norge ble et nytt selvreguleringssystem og menheng med EUs regelverk på området,
Matbransjens faglige utvalg (MFU) etablert i som er gjort gjeldende i Norge. En mulighet
2014. Systemet ble evaluert i 2016. Resultater er å ta dette inn i samarbeidet med matvare-
og konklusjoner fra evalueringen skal bransjen (jf. 2.1), men også i samarbeid med
følges opp. forbrukerorganisasjoner.
Det er utviklet en nordisk protokoll (2016) for
kartlegging av markedsføring av usunn mat Oppfølgingspunkter
og drikke rettet mot barn og unge. Norge har
hatt prosjektansvar, og den nordiske proto- –– Følge opp resultater fra evalueringen av
kollen er brukt som grunnlag i kartlegging av selvreguleringssystemet
markedsføring av mat til barn (2016), som en
–– Etablere et system for jevnlig kartlegging
del av evalueringen av selvreguleringssystemet.
av markedsføring av mat til barn, basert
på nordisk protokoll for monitorering
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i
2016 nye retningslinjer for markedsføring –– Vurdere å igangsette arbeid for å følge
av alle matvareprodukter (inkludert drikke) opp Verdens helseorganisasjons retnings-
som markedsføres til barn under tre år. linjer om markedsføring av produkter
Målet er å forhindre uegnet markedsføring beregnet på barn opp til tre års alder.
av produkter beregnet på spedbarn og
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
småbarn for å fremme og støtte amming, for
Barne- og likestillingsdepartementet
å forebygge overvekt og ikke-smittsomme
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 51
2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer
Om lag én av fire voksne spiser anbefalt de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og
mengde frukt og grønt daglig. Resultater fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon
fra den nasjonale kostholdsundersøkelsen av belgvekster som en del av kostholdet vil
Ungkost 3, som ble lagt fram i 2016, viser at gjøre det mer naturlig å velge slik mat.
ungdom fortsatt har for lavt inntak av frukt
og grønnsaker. Særlig er det behov for å øke
forbruket av grønnsaker. Det bør tydelig- Oppfølgingspunkter
gjøres hvordan kostrådet om å spise minst
fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær –– Fremme økt forbruk av grønnsaker og
hver dag kan gjennomføres i hverdagen. andre plantebaserte matvarer gjennom
intensjonsavtalen med matvarebransjen
Det er også behov for å fremme valg av
og samarbeid med frivillige organisa-
grove kornvarer. sjoner
Mer plantebasert mat er viktig for å dreie –– Samarbeide med Opplysningskontoret
for frukt og grønt og andre relevante
kostholdet i en bærekraftig retning. Inn-
aktører om økt kunnskap om bruk av
vandring fra flere land bidrar til økt etter- belgvekster (bønner, linser og erter)
spørsel etter stadig nye produkter. Norske
produsenter svarer med å produsere nye –– Bidra til å spre informasjon om Opp-
lysningskontoret for frukt og grønt sitt
typer grønnsaker som for eksempel polka-
tilbud om «5-om-dagen-barnehage»,
beter, gulbeter, havrerot, brokkolina, farget som skal bidra til at barn spiser mer
blomkål, romanesco eller svartkål. Det pro- grønnsaker og frukt
duseres også ulike sorter av samme type, for
eksempel dyrkes det kommersielt rundt 30 –– Synliggjøre resultatene av næringens og
forskningsinstitusjonenes utvikling av et
typer salat i Norge. Også innenfor frukt- og
større mangfold av grønnsaker og frukt
bærområdet er det stadig flere sorter med – for eksempel nye tomatsorter, brin-
ulike egenskaper til ulik bruk. gebær og salater.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
I tillegg til kostrådet om fem om dagen
Landbruks- og matdepartementet
inkluderer Helsedirektoratets kostråd belg-
vekster og nøtter. I kostrådene understrekes
det at belgvekster som bønner og linser, har
et høyt innhold av næringsstoffer og hører Opplysningskontorene i landbruket
med i et variert kosthold. Videre anbefales
det å spise en liten håndfull usaltede nøtter Det vises til Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og
om dagen. Belgvekster og nøtter har god utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon,
der regjeringen foreslår endringer i finansier-
proteinkvalitet.
ingen av opplysningskontorene i landbruket.
Stortinget skal behandle meldingen våren
Det er behov for å styrke befolkningens ferdig- 2017, og det er derfor ikke tatt hensyn til
heter om hvordan man kombinerer og til- meldingens forslag om endret finansiering i
bereder forskjellige vegetabilske matvarer utarbeidelsen av Nasjonal handlingsplan for
bedre kosthold (2017–2021). For iverksettelse
(belgvekster, kornprodukter, frukt og grønn-
av tiltak i handlingsplanen kan slik endret
saker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig finansiering få betydning, noe som må
fullverdige måltider. For eksempel vil barn ivaretas i samarbeid med berørte aktører.
lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 52
Framsnakkingsprosjektet «GRØNTiKJØTT»
BRØD VIRKER
«GRØNTiKJØTT» er et treårig forskningsprosjekt
BRØD VIRKER har som mål å fremme av typen innovasjonsprosjekt i næringslivet,
og kommunisere positive holdninger og eid av matprodusenten Ådne Espeland AS
kunnskaper samt øke konsumet av grove og finansiert av Norges forskningsråd og
brød- og kornprodukter. Gi brødet den bedriftspartnere. Matforskningsinstituttet
plassen det fortjener i folks matrepertoar; Nofima er den sentrale forskningspartneren.
sunt, godt, enkelt og rimelig. Den overordnede idéen er å utvikle bære-
kraftige og sunne hverdagsprodukter
BRØD VIRKER tar utgangspunkt i Helse- bestående av kvernet kjøtt med opptil
direktoratets kostråd om å spise mer grove 50 prosent grønnsaker. Hvis dette blir en
kornprodukter, og prosjektet bidrar således suksess i markedet, vil det være et viktig bidrag
som et kommunikasjonstiltak for bedre for å øke grønnsaksinntaket i befolkningen
folkehelse. Satsingen startet i 2016, og har fordi også forbrukere som «ikke liker grønn-
fire årlige kampanjeperioder med fokus på saker» kan få dem i seg. Grønnsakene som
de bærende temaene «Helse og sunnhet», brukes, er i stor utstrekning de som sorteres
«Prestasjon og konsentrasjon», «Barn og ut på grunn av «feil» størrelse og form ved
unge» og «Global bærekraft». Virkemidlene er produksjon av frosne grønnsaker, men som
en kampanjeside med artikler, filmer og quizer ellers er like bra. Dette vil gi både økt råvare-
relatert til de fire temaene samt utvalgte utnyttelse og redusert matsvinn. Prosjektet
arrangementer for publikum og presse. pågår i 2015–2018. Det første produktet ble
lansert i 2016 og er en kjøttbolle med 33
BRØD VIRKER er et samarbeid mellom
prosent grønnsaker, som har gitt god score på
aktørene i korn- og bakerbransjen og
forbrukertester. Også andre produsenter har
Opplysningskontoret for brød og korn.
kommet med liknende produkter på markedet.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 53
2.7 Fremme forbruk av fisk og sjømat i kostholdet
Økt inntak av sjømat er ønskelig både fra bærekraftig. Denne forskningsbaserte kunn-
et helse- og et bærekraftperspektiv. Helse- skapen skal også gi forbrukeren mulighet til
direktoratet anbefaler fisk til middag to til tre å ta kvalifiserte valg om eget kosthold.
ganger i uken, gjerne også som pålegg. Om
lag to tredeler av voksne har et inntak av fisk Kunnskap om sjømat som sunn, bærekraftig,
lavere enn anbefalt, men det er store individu- rask og god mat kan bidra til økt inntak. I tillegg
elle forskjeller. Blant barn, unge og gravide er er praktisk kunnskap om tilberedning viktig.
inntaket av fisk vesentlig lavere enn anbefalt.
For å øke preferansen for sjømat, må det
Sjømat inneholder en rekke næringsstoffer legges til rette for et fristende utvalg.
som finnes i begrensede mengder i andre Produktutvikling og dagligvarehandelens
matvarer, blant annet marine omega-3-fett- vilje til satsing på sjømat, gir positiv utvikling
syrer, D-vitamin, jod og selen. Sjømat er en i inntaket.
god kilde til protein av høy kvalitet og har en
rolle som erstatter for mindre sunne mat-
varer. Gode vaner skapes tidlig, og tiltak som Oppfølgingspunkter
bidrar til å øke inntaket av sjømat hos barn
og unge, er derfor høyt prioritert. –– Øke kunnskapen om sammenhengen
mellom inntak av sjømat og helse
Helsemyndighetene har ansvar for en
tydelig, lettfattelig og enhetlig kommunikasjon –– Bidra med FoU-midler som legger til
av råd om inntak av fisk og annen sjømat, rette for god kvalitet og variert
produktutvalg
særlig rettet mot grupper som dette er
spesielt viktig for, som barn, unge, gravide –– Videreutvikle kunnskap om sjømatens
og deler av innvandrerbefolkningen. innhold av næringsstoffer
I 2014 publiserte Vitenskapskomiteen for –– Sikre gode overvåkingssystemer for
dokumentasjon av sunn og trygg sjømat
mattrygghet (VKM) en nytte- og risikovurdering
av fisk i norsk kosthold. I følge komitéen er –– Kommunisere faktakunnskap om fisk og
det godt dokumentert at fisk beskytter mot annen sjømat
hjerte- og karsykdommer. Videre står det i
rapporten at fisk bidrar positivt til utvikling av –– Formidle tilrettelagte kostråd om sjømat,
nervesystemet hos foster og barnet som med vekt på grupper i befolkningen med
lavt inntak, som barn, unge, gravide og
ammes, og at de kan gå glipp av disse effek-
deler av innvandrerbefolkningen
tene dersom mor spiser for lite fisk (mindre
enn tilsvarende én middagsporsjon per uke). –– Fremme forbruket av sjømat gjennom
intensjonsavtalen med matvarebransjen
Gjennom å sikre forskning og overvåkings- og samarbeid med frivillige organisasjoner
programmer om uønskede stoffer, forskning
–– Videreføre sjømattiltak for barn og unge,
om innhold av viktige næringsstoffer og om
inkludert Fiskesprell.
helseeffekter, grundige risikovurderinger
og strategier for bærekraftig produksjon, Ansvar: Nærings- og fiskeridepartementet,
bidrar myndighetene med kunnskap som Helse- og omsorgsdepartementet
skal sikre at norsk sjømat er trygg, sunn og
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 54
Det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell
Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram Fiskesprell ble etablert i 2007, og har siden den
som har som mål å øke konsumet av sjømat gang gjennomført kurs og aktiviteter knyttet
blant barn og unge og bidra til å utjevne sosiale til barn og sjømat for ansatte i barnehage,
ulikheter knyttet til kosthold. Sammen med skolefritidsordning, skole og andre målgrupper
ansatte i barnehage og skole, skal Fiskesprell over hele landet. Fiskesprell er et samarbeid
bidra til sjømatglede og gjøre sjømat til et mellom Helse- og omsorgsdepartementet,
naturlig måltidsvalg. Fiskesprell tar utgangs- Nærings- og fiskeridepartementet og Norges
punkt i Helsedirektoratets kostråd. Sjømat i sjømatråd som sammen med fiskesalgslagene
utekjøkkenet og Matoverfølsomhet i barne- finansierer programmet. Helsedirektoratet og
hagen tilbys i tillegg til grunnmodulen. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat-
forskning (NIFES) er faglige bidragsytere.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 55
2.8 Sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og vitamin D
Enkelte grupper i befolkningen kan av ulike Vitamin D
grunner stå i fare for å få i seg for lite av enkelte Vitamin D dannes i huden ved solbestråling,
næringsstoffer, blant annet jod og vitamin D. og i tillegg tilføres kroppen vitamin D gjennom
kosten. For lavt inntak av vitamin D kan føre
Jod til mangelfull mineralisering av skjelettet og
For lavt jodinntak blant voksne kan føre til sykdommene rakitt hos barn og osteomalasi
struma. Hos barn kan det føre til nedsatt hos voksne.
fysisk og psykisk utvikling på grunn av
manglende hormonproduksjon. Lavt Utilfredsstillende vitamin D-status er påvist
jodinntak blant gravide er særlig uheldig blant eldre og i enkelte innvandrergrupper
fordi jodmangel kan ha negative konse- som har utfordringer knyttet til å danne til-
kvenser for barnets nevrologiske utvikling. strekkelig vitamin D i huden ved solbestråling.
Det er mange som i vinterhalvåret har lave
De viktigste kildene til jod i det norske kost- blodnivåer av vitamin D.
holdet er melk og meieriprodukter og fisk,
særlig mager fisk. Kostdata blant voksne Kilder til vitamin D i kosten er fet fisk, tran og
viser at menn i snitt har et tilnærmet til- matvarer tilsatt vitamin D, inkludert margarin,
strekkelig jodinntak, mens en større andel smør og noen typer fettredusert melk.
kvinner ser ut til å ha for lavt jodinntak; dette
skyldes stor variasjon i inntak av fisk og Kostens innhold av vitamin D har økt
meieriprodukter. Den norske Mor og barn- noe siden 1980-årene, men samtidig har
undersøkelsen (MoBa) viste at mange gravide anbefalingene for voksne økt fra 7,5 til 10
står i fare for å ha for lavt inntak av jod. mikrogram per dag og fra 10 til 20 mikrogram
for eldre over 75 år.
Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016
en rapport om jodstatus i befolkningen. Med bakgrunn i at anbefalingene er økt,
I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og har Helsedirektoratet gitt Nasjonalt råd for
fremst beriking av alt salt med jod, dernest at ernæring et oppdrag om å utarbeide en
«befolkningen generelt og helsepersonell spesielt rapport der det foreslås tiltak for å sikre god
bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å vitamin D-status i befolkningen.
innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».
Spedbarn født av foreldre med bakgrunn fra
Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere Afrika, Asia etc.6, har de senere årene fått
rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen utdelt vitamin D-dråper gratis på helse-
med kommunikasjon av betydningen av til- stasjonen.
strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengde-
angivelse for meieriprodukter kunne bidra
til å øke inntaket av disse og andre viktige
næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke
blant dem som allerede drikker melk og som
tåler meieriprodukter.
Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen
bør overvåkes.
6 Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. Uttrykket Afrika, Asia etc. dekker 56
regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.
Oppfølgingspunkter Regelverk for tilsetting av
næringsstoffer mv.
–– Utrede og vurdere ulike tiltak for å
oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på Enkelte personer har behov for å supplere
rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring kostholdet med kosttilskudd. Forskrift om
(2016) kosttilskudd (FOR-2004-05-20-755) setter blant
annet krav til minimum- og maksimums-
–– Gjennomføre nytte- og risikovurdering innhold av vitaminer og mineraler i kost-
knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn tilskudd. Det pågår for tiden (2017) et
av dette vurdere å endre regelverket på revisjonsarbeid hvor disse grensene gjen-
dette området nomgås, noe som kan medføre endringer i
regelverket.
–– Følge opp rapport fra Nasjonalt råd for
ernæring med tiltak for å sikre tilfreds- Behovet for økt tilførsel av ulike former for
stillende vitamin D-status i befolkningen vitaminer, mineraler og/eller andre stoffer
kan også ivaretas gjennom tilsetning i
–– Utvide ordningen med utdeling av gratis matvarer (beriking). I henhold til Forskrift
vitamin D-dråper til spedbarn født av for- om tilsetning av vitaminer, mineraler og
eldre med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., visse andre stoffer til næringsmidler (FOR-
til å omfatte barn opp til tre år. 2010-02-26-247) er det ikke tillatt å tilsette
vitaminer, mineraler og/eller aminosyrer
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet til matvarer i Norge med mindre det er gitt
særskilt tillatelse til dette fra Mattilsynet.
Det er gitt spesielle regler for matvarer
beregnet til særskilte grupper. Det nevnes
blant annet i forskrift om næringsmidler til
særskilte grupper (FOR-2014-01-10-21), for-
skrift om morsmelkerstatning og tilskudds-
blandinger (FOR-2008-08-13-936) og forskrift
om bearbeidet kornbasert barnemat og
annen barnemat til spedbarn og småbarn
(FOR-2002-10-18-1185). Det pågår (2017)
et revisjonsarbeid i EU, noe som vil føre til
endringer i regelverket.
Reglene om matinformasjon i matinforma-
sjonsforskriften (FOR-2014-11-28-1497)
må følges for matvarer, herunder krav om
merking av produkter. Regelverket skal sikre
forbrukerne god informasjon om hva mat-
varer inneholder. Forskrift om ernærings- og
helsepåstander om næringsmidler (FOR-
2010-02-17-187) stiller blant annet krav om
at det er samsvar mellom de markedsførte
egenskapene ved et produkt, og effekten
næringsstoffene har på helsa.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 57
2.9 Ernæringshensyn i anbud i helseforetakene og andre offentlige instanser
Folkehelsemeldingen fastslår at «det bør av en rekke statlige instanser, og kantine
være en målsetting at offentlige innkjøp som er blant avtaleområdene. I tillegg til dette
legges ut på anbud, skal oppfylle nærmere inngår Forsvaret, Kriminalomsorgen, transitt-
definerte ernæringsmessige kriterier». mottak, kommuner og andre offentlige
Helsedirektoratet har satt i gang et arbeid instanser, avtaler som ikke omfattes av
med å utvikle verktøy for ernæringsmessige Statens innkjøpssenters avtale. Alle disse
kriterier ved innkjøp av mat og drikke i det avtalene er viktige for å stimulere til ønsket
offentlige. Arbeidet planlegges sluttført i utvikling og tilgjengelighet av sunnere
løpet av 2017. Verktøyet skal gjøres tilgjen- produkter.
gelig også for private og frivillige aktører.
Verktøyet må tilpasses ulike målgrupper/
instanser, da behovet vil være ulikt for for Oppfølgingspunkter
eksempel sykehjem og sykehus, barnehager/
skoler og Forsvaret. Det bør også tas høyde –– Helsedirektoratet skal utvikle og gjøre
for at mat mottas som «gave», for eksempel kjent verktøy for ernæringsmessige kri-
overskuddsmat fra matvarebransjen. terier ved innkjøp av mat og drikke i det
Direktoratet for forvaltning og IKT (DiFi) offentlige. Verktøyet skal tilpasses ulike
målgrupper og gjøres tilgjengelig også
drifter nettsiden Anskaffelser.no som er en
for private og frivillige aktører
viktig portal for informasjon og veiledning om
offentlige anskaffelser, der råd om ernærings- –– Helse- og omsorgsdepartementet vil
kriterier i anbud kan gjøres tilgjengelig. gjennom etablert styringsdialog med
de regionale helseforetakene, be om at
Helse- og omsorgsdepartementet kan, ernæringshensyn i tråd med kostrådene
ivaretas i helseforetakenes avtaler med
gjennom eierstyring av de regionale helse-
mat- og drikkeleverandører, og i avtaler
foretakene, sette krav knyttet til spesialist- som inngås med aktører som drifter
helsetjenestens anskaffelser av mat og drikke. sykehusenes kiosker og kantiner
Selv om kvalitet på mat som tilberedes og
serveres, er betinget av mat- og ernærings- –– Det skal arbeides for at offentlig sektor
faglig kompetanse og gode rutiner på det generelt ivaretar ernæringshensyn i tråd
med kostrådene i anbudsutlysinger for
enkelte sykehus, vil sammensetningen av
mat og drikke.
produktene som kjøpes også være viktig,
som for eksempel innhold av salt, mettet fett Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
og sukker. Tilsvarende vil man også kunne
sette krav knyttet til sykehusenes avtaler
med ulike leverandører om kiosk- og
kantinedrift. Eksempel fra Bergen kommune
Det omsettes store volum av mat og drikke- Bergen kommune har i en anbudsutlysing
varer i det offentlige utover sykehusene, og om rammeavtale på kjøp av matvarer til
tilbudet kan ha betydning for kostholdet blant annet barnehager, skoler og skole-
fritidsordning, lagt inn et særlig fokus
i befolkningen på sikt, både gjennom økt
på sunt kosthold for barn og unge og at
bevissthet, gode signaleffekter og at mat-
produktspekteret skal gjenspeile dette.
tilbudet fremstår som sunnere. Statens
innkjøpssenter (SI) inngår avtaler på vegne
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 58
2.10 Matproduksjon, produktutvikling og innovasjon
En overordnet målsetting for norsk matpro- Kunnskap på dette området kan fremme økt
duksjon er å produsere sunn og trygg mat ut vareutvalg og øke konsumet av sjømat.
fra naturgitte fortrinn. Det skal så langt det
lar seg gjøre, legges til rette for at tilbudet av Næringene og forskningsinstitusjonene
matvarer (fra akvakultur, fiskeri, jordbruk og innenfor landbrukssektoren og fiskerisektoren
industri) møter forbrukernes etterspørsel. har gjennom mange år jobbet systematisk
med avlsutvikling med formål å sikre friskere
De siste årene har det skjedd store for- dyr. Gjennom avl påvirkes også dyrenes
andringer i hva slags krav og forventninger ernæringsmessige kvaliteter (for eksempel
forbrukerne har til maten de spiser. I dag svineavl og oppdrettsfisk). Dette arbeidet vil
ønskes produkter som er enkle og raske å bli videreført. Det er imidlertid opp til hver
tilberede. Produktutvikling og dagligvare- enkelt bedrift å utvikle nye produkter og sin
handelens vilje til satsing på tilbud av mat egen merkevare i tråd med de ønsker og
og råvarer som er lett tilgjengelige og enkle krav de møter i markedet.
å tilberede, gir positiv utvikling i konsumet
av visse typer sunne matvarer. I dag tilbyr
dagligvarehandelen for eksempel renskåret, Oppfølgingspunkter
ferdigpakket filet av fisk som er lett tilgjen-
gelig for forbrukeren, og ferdige salater i –– Bidra med FoU-midler som legger til
ferskvarediskene. rette for god kvalitet og variert
produktutvalg
Næringsmiddelaktører arbeider jevnlig
med produktutvikling for å tilpasse seg –– Gjøre det lettere for alle aktører i verdi-
forbrukernes etterspørsel etter mat som kjeden for mat å ta del i resultatene
av det forsknings- og utviklingsarbeid
er sunn og samtidig rask å tilberede. Dette
som gjøres innenfor forskning på avl
vil være produkter som gjør det enklere for og fôringsutvikling, sortsutvikling og
forbrukeren i hverdagen. produktutvikling, for å kunne tilby gode
produkter basert på norske råvarer
Nofima er Europas største næringsrettede
forskningsinstitutt med forskningskompe- –– Invitere næringsaktører til seminar
tanse for hele matkjeden. Innenfor fiskeri og om norske råvarer og teknologi som
utgangspunkt for økt tilbud av mat og
havbruk gjennomfører Nofima forskning fra
måltidsløsninger til grupperinger som
høsting/slakting til produktet ligger på
har behov for spesialtilpasset mat.
tallerkenen. Forskningen fremmer økt verdi-
skaping i sjømatnæringen gjennom markeds- Ansvar: Landbruks- og matdepartementet,
orientering, bedre utnyttelse av strategiske Nærings- og fiskeridepartementet
fortrinn og høyere grad av nyskaping.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 59
2.11 Bærekraftig og miljøvennlig praksis
Bærekraftig og miljøvennlig praksis i mat- Intensjonsavtalen innebærer et forpliktende
kjeden gjelder både sammensetning av samarbeid om å utarbeide en bransjeavtale
kostholdet, matsvinn og miljøhensyn i om reduksjon av matsvinn i alle ledd i verdi-
produksjon av mat. kjeden for mat. Siktemålet er at en avtale
skal være klar i 2017 og inneholde konkrete
Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide reduksjonsmål. Det er også et mål å etablere
norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd et system for å måle resultater samtidig med
for ernæring om å vurdere kostrådene opp at det arbeides med konkrete tiltak. Partene
mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale er enige om denne definisjonen på matsvinn:
forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat
vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre produsert for mennesker, men som enten
arbeidet med råd om bærekraftig kosthold kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål
må inkludere kompetanse på bærekraftig enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og
produksjon innenfor de relevante sektorer. planter er slaktet eller høstet.
På bakgrunn av denne rapporten og annen
tilgjengelig kunnskap, vil Helsedirektoratet, i Det arbeides parallelt med tiltak for å
samarbeid med andre berørte myndigheter, redusere matsvinnet innenfor ulike sektorer.
vurdere behov for justering av kostrådene. Myndighetene har over flere år støttet Mat-
vetts arbeid med å redusere matsvinn, inklu-
For at forbrukerne skal kunne gjøre infor- dert også holdningsskapende arbeid rettet
merte valg med hensyn til ulike bærekraft- mot forbrukere. Regjeringen skal utarbeide
hensyn, er det viktig med faktabasert en stortingsmelding om avfall og sirkulær
informasjon. I dag finnes det flere ordninger økonomi i løpet av våren 2017, som blant
for forbrukere som gjør det lettere å ta annet vil omtale arbeidet med matsvinn.
kunnskapsbaserte valg om mat og bærekraft,
herunder Ø-merket, Fairtrade, MSC og Rain- Sektorlovgivningen innen landbruk, fiskeri
forest Alliance, jf. Forbrukerrådets merke- og oppdrett har bærekraftig produksjon
oversikt. og miljøhensyn i matkjeden som grunn-
leggende forutsetning for matproduksjon.
Matsvinn er et viktig satsingsområde i En rekke andre virkemidler bidrar også til
forbindelse med bærekraft. Fem depar- miljøvennlig matproduksjon. Norge arbeider
tementer (Klima- og miljødepartementet, for å fremme bærekraftig produksjon av
Landbruks- og matdepartementet, Helse- mat også globalt. Det har vært en langsiktig
og omsorgsdepartementet, Nærings- og forskningsinnsats fra myndighetene og
fiskeridepartementet, og Barne- og like- næringene som over år har gitt ny kunnskap
stillingsdepartementet) og 11 aktører fra om miljøvennlig praksis, bedre produkter og
matbransjen, som til sammen representerer råvarer som kan ha betydning for folkehelse,
hele verdikjeden for mat, inngikk i 2015 en dyrehelse, dyrevelferd og/eller for miljøet.
intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Dette er fortsatt et viktig satsingsområde.
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 60
Oppfølgingspunkter Matsvinn
–– Vurdere behov for justering av kost- Det er beregnet at det samlede matsvinnet
rådene for å ivareta bærekraftperspektivet i Norge var på omkring 380 000 tonn mat
i 2010, og det har gått ned med omkring
–– Følge opp arbeidet med bransjeavtalen 6,7 prosent til 2015. I samme periode har
for matsvinn klimagassutslippene forbundet med mat-
svinnet gått ned med omkring 2,5 prosent.
–– Arbeide for å ivareta landbrukets areal At klimagassutslippene har endret seg
og ressursgrunnlag, redusert utslipp av forholdsvis mindre enn matsvinnet, skyldes
klimagasser, økt lagring av karbon og at matsvinnet har økt for relativt klima-
gode klimatilpasninger intensive produkter som kjøttmat, mens
det er redusert for produkter med lavere
–– Følge opp Handlingsplan for bærekraftig klimaeffekt, som brødmat.
bruk av plantevernmidler (2016–2020)
–– Utarbeide en strategi for økologisk
produksjon
–– Følge opp ambisjonen om at samlet
omsetning av lokalmat i alle omsetnings-
kanaler skal vokse til 10 milliarder innen
2025
–– Se på mulige tiltak for å øke inntaket av
norske grønnsaker
–– Videreføre arbeidet med å øke sjømat-
konsumet
–– Videreføre bærekraftig forvaltning av
viltlevende marine ressurser gjennom
kvotereguleringer, tekniske regler for
fiske, strukturtiltak og internasjonalt
samarbeid
–– Arbeide for forutsigbar og bærekraftig
vekst i norsk akvakultur blant annet
gjennom å etablere miljøindikatorer og
produksjonsområder.
Ansvar: Klima- og miljødepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet, Land-
bruks- og matdepartementet, Nærings- og
fiskeridepartementet, Helse- og omsorgs-
departementet
Tiltaksområde 2. Gode og enkle valg 61
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 62
3
Kommunikasjon og kunnskap
Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Et solid og relevant kunnskapsnivå om
skal bidra til å øke kunnskap i befolkningen ernæring, kosthold og mat hos beslutnings-
om mat, kosthold og helse. Det er en sentral takere og hos yrkesgrupper som direkte eller
oppgave for helsemyndighetene å nå ut til indirekte bidrar i mat, måltids- og ernærings-
hele befolkningen med tydelig, lettfattelig, arbeidet, er en forutsetning for å lykkes.
språklig tilrettelagt og enhetlig informasjon I dette arbeidet er kunnskap om behov og
om kosthold og ernæring. ønsker ut fra religiøse og kulturelle hensyn,
viktig. Dette kan, foruten innvandrere, også
For å nå ut til de som ikke aktivt oppsøker gjelde personer med samisk matkultur og
informasjon om kosthold og helse, er det -tradisjoner.
nødvendig å se på nye metoder og kanaler
innen kommunikasjon. Det kan for eksempel I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014–2015),
være vanskelig å nå deler av innvandrerbe- påpekes det at kommunikasjonsarbeidet om
folkningen med kostråd. Gjennom en kultur- fysisk aktivitet og kosthold i større grad skal
sensitiv kommunikasjon kan man formidle legge vekt på trivsel, glede og mestrings-
kostråd til innvandrere med ulik matkultur. aspektet.
Barn og unge er en annen utfordrende mål- Arbeidet mot kroppspress vil være en del
gruppe å treffe. I en digital medieverden er av regjeringens strategi for psykisk helse.
barn smarte mediekonsumenter, og mange Strategien skal inneholde både helse-
aktører konkurrerer om deres oppmerksom- fremmende, forebyggende og kurative
het. Det kan være vanskelig å navigere blant initiativer. Den legges fram i 2017 (jf. Innst.
stemmer som ønsker å definere sunnhet. 346 S 2015–2016).
En tydelig stemme som kommuniserer
kunnskapsbaserte kostråd mot denne Det er viktig å bli enda tydeligere når det
målgruppen, er nødvendig. gjelder sammenhengen mellom levevaner
og helse. Dette kan bety å ha felles kommu-
Mat er viktig for alle, og matområdet gis stor nikasjonsaktiviteter knyttet til for eksempel
oppmerksomhet i mediene. Dette kan i noen fysisk aktivitet og kosthold, og alkohol og
tilfeller skape ubegrunnet frykt for enkelte kosthold. Videre skal psykisk helse skal
matprodukter, hvor det blir viktig at helse- være en integrert del av kommunikasjon
myndighetene får fram fakta og anbefalinger og kampanjer på levevaneområdene der
på en tydelig måte. det er relevant.
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 63
3.1 Utvikle verktøy og ressurser til faget mat og helse i grunnskolen og
bidra til bedre kompetanse hos dem som underviser i faget
Kokebok for alle har til nå blitt delt ut gratis til varsler regjeringen endringer i læreplan-
elever i faget mat og helse, men digitaliseres verket Kunnskapsløftet. Det varsles en for-
i 2016/2017. Den vil fremdeles være et nyttig nyelse og videreutvikling av læreplanene for
verktøy som supplement til undervisnings- alle gjennomgående fag i grunnopplæringen,
materiell i faget. inkludert kroppsøving og mat og helse. I
tillegg til at læreplanene for fag skal fornyes,
Fiskesprell tilbyr gratis undervisningsmateriell skal tre tverrfaglige temaer tydeliggjøres i
og råvarestøtte til innkjøp av sjømat til under- læreplanverket: Folkehelse og livsmestring,
visningen i mat og helse. bærekraftig utvikling, og demokrati og med-
borgerskap. Temaene skal integreres i de
Kostholdsplanleggeren.no er et kost- fagene der de er relevante. Temaet folke-
beregningsverktøy tilgjengelig for alle på helse og livsmestring har både et individuelt
nettet. På Matportalen.no er det oppgaver perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt
til bruk i faget mat og helse. Landslaget for perspektiv. Gode helsevalg er en del av det
mat og helse i skolen arrangerer regionale å mestre livet for den enkelte og er viktig for
kompetansekurs om Kostholdsplanleggeren samfunnet som helhet. Kunnskap om fysisk
for lærere i mat og helse på ungdomstrinnet. og psykisk helse og konsekvenser av livsstil
har stor betydning, og det vil være naturlig
Under halvparten (46 prosent) av de som at temaet omfatter disse fagområdene.
underviser i mat og helse i skolen, har Temaet bærekraftig utvikling er tett knyttet
fordypning i faget (Lagerstrøm og med- til underliggende temaer som blant annet
arbeidere 2014). Gjennom den statlige matproduksjon og ressursfordeling.
satsingen Kompetanse for kvalitet kan også
lærere i dette faget søke om videreutdanning,
selv om det ikke er blant de prioriterte fagene. Oppfølgingspunkter
Det var i 2015 flere tilgjengelige plasser på
videreutdanning i mat og helse enn antall –– Gjøre den digitaliserte versjonen av
søkere som fikk plass, så det er et potensial Kokebok for alle kjent for relevante mål-
for å øke kompetansen gjennom at flere som grupper og revidere den digitaliserte ver-
sjonen med mer tidsriktige oppskrifter
søker tilbys plass. Dette er i første rekke opp
til skoleleder og skoleeier å prioritere. –– Vurdere forbedringer og videreutvikling
av verktøyet Kostholdsplanleggeren.no
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk
aktivitet skal blant annet utvikle og formidle –– Følge med på kompetansen hos dem
kunnskaps- og erfaringsbasert støtte- og vei- som underviser i faget mat og helse og
antall som får videreutdanning
ledningsmateriell, samt formidle eksempler
fra god praksis. Senteret har opprettet en –– Videreføre tilbud fra Fiskesprell om
ressursbase for mat og helse. Fiskesprell undervisningsmateriell og kurs for dem
tilbyr kurs for blant annet mat- og helselærere som underviser i faget mat og helse.
og studenter.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Nærings- og fiskeridepartementet, Kunn-
I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning
skapsdepartementet
– Forståelse: En fornyelse av Kunnskapsløftet
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 64
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 65
3.2 Videreføre og videreutvikle Små grep, stor forskjell
Ifølge Folkehelsemeldingen skal befolkningen få
bedre og mer målrettet informasjon om kost- Oppfølgingspunkter
hold og helse. Det er viktig å kommunisere
–– Utvide merkevaren Små grep, stor
tilgjengelig kunnskap til befolkningen generelt
forskjell til å omfatte fysisk aktivitet og ha
og sårbare grupper spesielt, slik at de kan ta
en felles kommunikasjonsinnsats med
kunnskapsbaserte valg. Samtidig er det viktig Dine30 mot utvalgte målgrupper
å balansere kunnskapsbaserte kostråd, slik at
de ikke stimulerer til kroppspress og frykt for –– Målrette kommunikasjon mot innvandrere
at mat er farlig. og tilpasse informasjonen kulturelt og
språklig
Det er bygd opp en sterk merkevare gjennom
–– Inkludere psykisk helse i kommunikasjons-
Små grep, stor forskjell. Denne satsingen er en
arbeidet om kosthold, med vekt både på
viktig del av helsemyndighetenes kommuni- sammenhenger mellom kosthold og
kasjon om kosthold rettet mot befolkningen. psykisk helse og se på psykososiale
Små grep, stor forskjell gir effektiv gjenkjenning, aspekter knyttet til gode mat- og mål-
og har opparbeidet kostnadseffektive sosiale tidsvaner, sosialt fellesskap, trivsel og
plattformer for kommunikasjon. mestring
–– Målrette kommunikasjon mot barn
Målet er å øke kjennskap og tillit til kostrådene
og unge og barnefamilier, blant annet
samt ha fokus på måltidsglede og et bære-
gjennom samarbeid med frivillige orga-
kraftig kosthold. Kommunikasjonssatsingen nisasjoner, helse- og omsorgstjenestene
skal ivareta sosial ulikhet og synliggjøre sunne – inkludert tannhelsetjenesten, skoler og
valg som enkle og gjennomførbare for alle, barnehager
uavhengig av kjønn, sosial tilhørighet og
etnisitet. –– Styrke kompetanse om kosthold og helse
hos ungdom slik at de blir trygge på egne
valg og kan stå imot økt kroppspress
Elementer fra Små grep, stor forskjell brukes
også i kommunikasjonen mot flere arenaer, –– Miljøperspektivet ivaretas der det er
blant annet helse- og omsorgstjenesten, skole, relevant.
skolefritidsordning og arbeidsliv. Langsiktig
kommunikasjon og kontinuerlig tilstede- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
værelse er en forutsetning for å lykkes.
Ung.no
Ung.no er Norges største informasjonsside ratet (Bufdir). Nettsiden tilbyr kvalitetssikrede
rettet mot ungdom, med mer enn 800 000 artikler og en anonymisert spørsmål- og
brukere per måned. Ung.no fungerer som svartjeneste som svarer på alt fra utdannings-
en lavterskel inngangsport til offentlige infor- valg og førstegangstjeneste til rettigheter og
masjonstjenester. Tjenesten finansieres og forelskelse. Det er også et eget temaområde
driftes av Barne-, ungdoms- og familiedirekto- om mat og kosthold.
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 66
3.3 Kommunikasjon som understøtter arbeid med å gjøre sunne valg enkle
Helsemyndighetene har ansvar for å
kommunisere sammenhengen mellom Matallergi og intoleranser
kosthold og helse til befolkningen. Ved på
Allergiske reaksjoner mot matvarer er påvist
den måten å «berede grunnen», vil det være
med sikkerhet hos 2–6 prosent av barn,
enklere for forbrukerne å forstå betydningen
og hos 1–5 prosent av voksne. Nasjonalt
av de tiltak som myndigheter og matvare- register for alvorlige reaksjoner på mat,
bransjen iverksetter. Matallergiregisteret, mottar mellom 80 og
100 meldinger per år. Siden registeret er
basert på frivillig innsendte meldinger, er
det ikke mulig å fastslå om tallene er repre-
Oppfølgingspunkter
sentative for hele befolkningen. I tillegg til
de sikre allergiske reaksjonene, er det visse
–– Videreføre kommunikasjon om andre tilstander som skiller seg klart ut og
Nøkkelhullet kan diagnostiseres, som for eksempel laktose-
intoleranse og cøliaki. Forekomsten av cøliaki
–– Videreføre kommunikasjon om salt for å anslås å være 1–3 prosent. Forekomsten av
øke kunnskapen om helsekonsekvenser laktoseintoleranse er usikker, men anslås å
og saltkilder, samt å synliggjøre hvilke være 3–8 prosent i Vest-Europa, men langt
grep folk selv kan gjøre for å redusere høyere i enkelte innvandrergrupper.
inntaket
–– Utvikle kommunikasjonstiltak for å
understøtte fokusområder i intensjons-
Informasjonsportal for dagligvarer
avtalen mellom helsemyndigheter og
matvarebransje Barne- og likestillingsdepartementet har gitt
Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle en infor-
masjonsportal for dagligvarer. Målet er at
–– Videreføre kommunikasjon om inntak av
portalen skal gi forbrukerne bedre grunnlag
alkohol og mulige skadevirkninger
for å gjøre informerte valg, og stimulere
konkurransen i dagligvaremarkedet. Por-
–– Kommunisere kostrådene tydelig og talen skal kunne benyttes via smarttelefon,
kontinuerlig med særlig vekt på hva nettbrett og PC, og vil ha to moduler;
vi bør spise mer av og målrettet mot –– En applikasjon (med funksjon for skan-
grupper dette er særlig viktig for, som ning av strekkode) der forbrukeren kan
innvandrere, barn og unge. legge inn og bli veiledet etter sine egne
preferanser, for eksempel allergener,
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet næringsinnhold, økologi, miljø- og andre
kvalitetsaspekter ved varene
–– Et verktøy for veiledning om pris (i hvilke
butikker det er rimeligst å handle).
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 67
3.4 Opplæringsprogram for ansatte i barneverninstitusjoner,
omsorgssentre og eventuelt for fosterforeldre
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) utarbeidet i 2016 en faglig anbefaling Oppfølgingspunkter
for omsorgssentre, om mat tilpasset barns
–– Bufdir utvikler i 2017 et opplærings-
trosretning. Det skal på sikt utarbeides en
program for ansatte i barneverninstitu-
faglig anbefaling som er tilpasset barnevern-
sjoner og omsorgssentre. Opplærings-
institusjoner. programmet er flere e-læringsmoduler,
hvor kosthold vil være et tema som vil
Videre ferdigstiller Bufdir faglig anbefaling falle inn under flere av modulene som
for arbeidet med trygghet og sikkerhet omhandler skole, psykisk helse, trygghet
i barneverninstitusjoner i 2017. En av og sikkerhet. Bufdir vil samarbeide
anbefalingene omhandler kosthold, basert med Helsedirektoratet om utvikling av
modulen om psykisk helse
på Helsedirektoratets kostråd.
–– Bufdir vil via sine møtepunkter under-
streke betydningen av at barnevern-
institusjoner, omsorgssentre og eventuelt
fosterforeldre legger til rette for at barn
og unge har et kosthold som er i samsvar
med Helsedirektoratets kostråd.
Ansvar: Barne- og likestillingsdepartementet,
Helse- og omsorgsdepartementet
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 68
3.5 Innføre selvforpleining og utarbeide kokebok som støtte til sunnere
mat i fengsler
Kriminalomsorgens retningslinjer for kost- Ved innføring av selvforpleining er det viktig
holdet i fengsler er basert på anbefalinger at det er tilgang på gode og sunne oppskrifter
fra helsemyndighetene. i tråd med kostrådene.
Matlagingen i fengslene er organisert på I Halden fengsel er det laget en kokebok
forskjellige måter, men de fleste av fengslene for innsatte. Helsedirektoratet har laget
har kjøkken, som driftes av fagutdannet en digitalisert versjon av Kokebok for alle.
personale. Innsatte er arbeidsplassert Denne finnes på Helsedirektoratet.no.
ved kjøkkenene, og enkelte tar fagbrev i
kokkefaget.
Oppfølgingspunkt
Ved enkelte fengsler/avdelinger er det selv-
forpleining for de innsatte. Selvforpleining er –– Vurdere å lage en kokebok beregnet på
i samsvar med normalitetsprinsippet, som er innsatte i norske fengsler, med bakgrunn i
førende for tilretteleggingen av hverdagen eksisterende materiell. Kriminalomsorgs-
direktoratet (KDI) vil initiere et samarbeid
for innsatte i norske fengsler. Erfaring viser
med Helsedirektoratet for å sikre at mate-
også at selvforpleining er et bidrag til et riellet er i samsvar med gjeldende kostråd.
godt miljø på fengselsavdelingene. Det vil bli
innført selvforpleining ved nye fengsler og Ansvar: Justis- og beredskapsdepartementet,
fengselsavdelinger, det vil si at innsatte selv Helse- og omsorgsdepartementet
skal være ansvarlige for å lage alle måltider.
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 69
3.6 Informasjonsmateriell som asylmottak og kommuner kan bruke i sitt
arbeid med flyktninger og innvandrere
Flere innvandrergrupper har økt risiko for kosthold, og mottakene skal stimulere til en
overvekt/fedme og mangel på nærings- helsefremmende livsstil. Ordinære mottak
stoffer som for eksempel vitamin D og jern. for enslige mindreårige har selvhushold,
Alle ordinære mottak gjennomfører et obli- og beboerne har i stor grad selv ansvar for
gatorisk informasjonsprogram for beboere matlaging.
i asylmottak. Programmet omfatter blant
annet temaene brannvern, privatøkonomi, Helsedirektoratet vil, i samarbeid med
retur og helse. I programmets helsemodul Folkehelseinstituttet og Utlendingsdirekto-
er kosthold og ernæring ett av temaene som ratet, vurdere om det er behov for særskilte
skal dekkes. tiltak for å sikre at særlig barn og ungdom
i asylmottak og omsorgssentre får best
Helsedirektoratet har deltatt i revideringen mulig kosthold og ernæring, samt tilgang til
av helsemodulen i arbeidet med å revidere vitamin D-tilskudd ved behov. Helsedirekto-
Veileder for informasjonsarbeid i mottak. For ratet vil også vurdere om kosthold, ernæring
mange beboere i mottak kan utfordringer og vitamin D-mangel bør tydeliggjøres bedre
knyttet til kosthold ha sin bakgrunn i dårlig i Veileder helsetjenestetilbudet til flyktninger,
økonomi, språklige utfordringer, kulturelle asylsøkere og familiegjenforente.
tilpasninger mv. Beboere i mottak med selv-
hushold mottar basisytelser som skal dekke Kommuner har ansvar for å bosette
alle personlige utgifter utenom husleie. I innvandrere og flyktninger i Norge. Det er
transittmottak er det fri kost (kantinedrift) behov for materiell som kan brukes i intro-
med tre måltider om dagen. duksjonsordningene, men også i de ordinære
tjenestene til kommunen, så som familie-
Det kan være utfordrende for beboere i sentre, helsestasjon og annet.
ordinære mottak, herunder enslige mindre-
årige asylsøkere og store familier, å lage Ressurssenter for migrasjonshelse, Oslo
god, næringsrik, variert og sunn mat med et kommune, har i samarbeid med Høgskolen
begrenset budsjett. Mottakene har likevel et i Oslo og Akershus, utviklet informasjons-
ansvar for å påse at beboerne spiser tilstrek- materiell til bruk i møte med flyktninger, asyl-
kelig og næringsrik mat. Enslige mindreårige søkere og innvandrere med minoritetsspråklig
i mottak får opplæring og veiledning i bakgrunn. Det er lagt vekt på at materiellet er
hvordan de selv kan utvikle et sunt og godt brukervennlig og tilpasset målgruppen.
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 70
Oppfølgingspunkter MiRA Ressurssenter for kvinner med
minoritetsbakgrunn
–– Vurdere videreutvikling og distribusjon
av eksisterende tilrettelagt informasjons- MiRA Ressurssenter for kvinner med
materiell om kosthold som kommuner minoritetsbakgrunn arrangerer kurs for
kan bruke i sitt arbeid med flyktninger mødre som læres opp til å bli veiledere for
og innvandrere, samt inngå samarbeid andre mødre i sine lokalmiljø. Kvinnene er
med aktuelle aktører som er i dialog med selv med på å foreslå, utvikle og planlegge
innvandrermiljøer aktiviteter og temaer for kursene. Helse og
kosthold inngår som et av hovedtemaene.
–– Systematisere og gjøre tilgjengelig relevant
I tillegg omhandler kursene barns rettig-
informasjonsmateriell som er kulturelt
heter, forebygging av vold i nære relasjoner,
og språklig tilpasset målgruppen
rettigheter i arbeidslivet og fysisk trening.
–– Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integre- Kvinnene lærer blant annet hva ulike mat-
rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) varer inneholder og hvordan gjøre sunne
kan bidra med distribusjon av informa- valg i hverdagen, i tillegg til betydningen av å
sjonsmateriellet og undervisning om ta vare på seg selv i en hektisk hverdag og å
dette i mottakene. mestre stress.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Justis- og beredskapsdepartementet
Tiltaksområde 3. Kommunikasjon og kunnskap 71
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 72
4
Mat, måltider og ernæring
i helse- og omsorgstjenesten
Å sikre et godt kosthold og god ernæring fra dagligdagse aktiviteter.
svangerskap til livets slutt, krever kunnskap
og kompetanse, samhandling og gode rutiner Sykdom og ensomhet kan gi nedsatt matlyst,
i hele helse- og omsorgstjenesten. og tygge- og svelgeproblemer kan gjøre
det vanskelig å få i seg mat med normal kon-
Fagområdet favner både helsefremmende sistens. Dårlig ernæringsstatus hos eldre kan
og forebyggende ernæringsarbeid, ernæring føre til slapphet, tiltaksløshet og fallulykker.
ved sykdom og tilrettelegging for et forsvarlig
mat- og måltidstilbud i institusjoner og til Rett mat til rett tid krever kompetanse og
hjemmeboende. samarbeid på flere nivåer og mellom flere
sektorer. Godt tverrfaglig samarbeid og
Det er ernæringsrelaterte problemer for tydelig ansvarsfordeling er avgjørende for å
eksempel blant pasienter med kroniske lykkes med å få næringsrik mat og positive
sykdommer, noen grupper eldre, utviklings- opplevelser omkring måltidet.
hemmede, grupper av innvandrere/flyktninger,
personer med psykiske lidelser og/eller For å sikre at eldre får dekket sine grunn-
rusproblemer. leggende behov, blant annet til mat, aktivitet
og fellesskap, vil regjeringen iverksette
Målrettet, kvalitetssikret og kompetent arbeidet med en reform. Formålet er flere
mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, gode leveår, der den aldrende befolkningen
habilitering, behandling og rehabilitering, vil beholder god helse lengre og i større grad
kunne gi gevinster, både for den enkeltes mestrer eget liv, samtidig som de har
helse og livskvalitet og samfunnsøkonomisk. trygghet for riktig hjelp til å dekke helse- og
sosialbehov til riktig tid. Mat og måltider
Omsorgstjenestene må legge til rette for vil være ett av fire hovedinnsatsområder.
god ernæring og for at måltidet blir en god Gjennom dialogprosesser blant annet med
opplevelse, et fellesskap og en tradisjon. eldre og pårørende, vil regjeringen få
Mat har stor betydning for opplevelsen av innspill til tiltak og virkemidler for å møte
livskvalitet, god helse og evnen til å utføre utfordringer ved aldring.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 73
4.1 Kompetanse om kosthold og ernæring i helse- og omsorgstjenesten
Oppgavene knyttet til mat, måltider og for styring av læringsutbytte i helse- og
ernæring i tjenestene ivaretas av mange sosialfagutdanningene. I meldingen er blant
utdanningsgrupper, fra de mer spesialiserte annet behovet for å styrke kunnskapen om
yrkesgruppene som kokker, kostøkonomer ernæring innenfor alle de helse- og sosial-
og kliniske ernæringsfysiologer, til generalist- faglige utdanningene synliggjort, samt
grupper som sykepleiere og helsefagarbeidere. betydningen av å sikre tilstrekkelig tilgang på
Erfaringer fra prosjekter som har som mål å kliniske ernæringsfysiologer over hele landet.
styrke ernæringskompetansen hos helse- og
sosialpersonell, viser at verktøy og kurs er nød- Regjeringen satser mye på kompetanse og
vendig, men ikke alltid tilstrekkelig for å møte kunnskap, og har lagt fram en egen plan for
alle pasienter og brukeres ernæringsbehov. rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de
kommunale helse- og omsorgstjenestene,
Helse- og sosialpersonell som jobber i Kompetanseløft 2020. Formålet med planen
tjenestene må ha kunnskap om mat, måltider er å bidra til en faglig sterk tjeneste og at
og ernæring. Yrkesgrupper som institusjons- den kommunale helse- og omsorgstjenesten
kokker og kostøkonomer er viktige for å sikre har tilstrekkelig kompetanse. Dette gjelder
helhetlig og god matomsorg i institusjon. også med hensyn til kompetanse om mat,
I veileder om rehabilitering, habilitering, måltider og ernæring.
individuell plan og koordinator fremkommer
det at kompetanse innen ernæring kan Kompetanseheving og annen organisering
være sentralt for mange brukergrupper. av tjenesten kan bidra til bedre utnyttelse av
Kartlegginger av mat og måltider i omsorgs- tilgjengelig kompetanse, bedre koordinering
tjenestene viser at ledere og helsepersonell og økt tverrfaglighet i tjenesten. Tiltakene i
rapporterer at de har behov for mer kunn- planen er både av generell karakter og rettet
skap om ernæringsarbeid. Noen kommuner inn mot særskilte utfordringer, utdannings-
har knyttet til seg kliniske ernæringsfysiologer. grupper eller brukergrupper, som for
eksempel tjenester til utviklingshemmede
Utdanningskapasiteten for kliniske ernærings- omtalt under 4.7.
fysiologer er styrket de senere årene, og vil
bidra til bedre tilgang på denne kompetansen.
Det skal arbeides for å få god oversikt over
antall kliniske ernæringsfysiologer og hvor Oppfølgingspunkt
de arbeider. Slik kunnskap har betydning for
framskrivninger og vurdering av behov for –– Heve kompetansen i den kommunale
helsepersonell. helse- og omsorgstjenesten gjennom
Kompetanseløft 2020.
Som oppfølging av Meld. St. 13 (2011–2012)
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
Utdanning for velferd pågår et tverrdeparte-
mentalt arbeid med å utvikle et nytt system
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 74
Ernæringsløft Buskerud Kompetanseløft 2020
Ernæringsløft Buskerud fikk i 2014–2015 Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for
midler fra Helsedirektoratet til et prosjekt rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de
som blant annet skulle styrke ernæringsfaglig kommunale helse- og omsorgstjenestene.
kompetanse for ansatte i kommunene, utvikle Formålet med planen er å bidra til en faglig
modeller for lærings- og mestringstilbud og sterk tjeneste og å bidra til å sikre at den
tilrettelegge for et bedre ernæringstilbud kommunale helse- og omsorgstjenesten har
til barn, unge og deres familier. Over 100 tilstrekkelig og kompetent bemanning.
ansatte i primærhelsetjenesten har deltatt
på fagdager med gjennomgang av verktøy Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26
for kartlegging og veiledning knyttet til (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
kosthold og ernæring. I evalueringen av – nærhet og helhet, regjeringens plan for
fagdagene oppga deltakerne at temaet var omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Opptrappings-
meget relevant for deres daglige arbeid, og planen for rusfeltet (2016–2020). Gjennom
nesten to tredeler oppga at de ville bruke Kompetanseløft 2020 samles alle tiltak knyttet
verktøyene ukentlig. Sju frisklivssentraler til kompetanseheving i de kommunale
har holdt kurset Bra Mat ved livsstilssykdom helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene
der kursdeltakere oppga at kurset hadde favner bredt og utgjør om lag 50 tiltak som
bidratt til kostholdsendringer. Prosjekt- omfatter hele den kommunale helse- og
midler for 2017 er rettet mot utvikling av omsorgstjenesten.
interaktiv tjeneste for ernæringsveiledning
Det kommunale kompetanse- og
til ansatte i primærhelsetjenesten.
innovasjonstilskuddet innenfor helse- og
omsorgstjenesten ble i 2016 styrket for å gi
kommunene anledning til å sette i verk
Klinisk ernæringsfysiolog i kompetanse-, innovasjons- og utviklingsarbeid
også innenfor ernæringsområdet. Tilskuddet
kommunen
forvaltes av fylkesmannsembetene.
Bærum kommune har ansatt klinisk ernæ- Fylkesmannen er en viktig pådriver for godt
ringsfysiolog i Helsetjeneste barn og unge ernæringsarbeid i kommunene og tar blant
og i psykisk helseteam. Klinisk ernærings- annet initiativ til kurs og seminarer rundt
fysiolog bidrar blant annet med tiltak for god ernæringspraksis.
barn og ungdom med spiseforstyrrelser.
Tilbakemeldinger fra kommunen er at det Regjeringen har styrket grunn-, videre- og
oppleves svært nyttig med denne kompe- etterutdanningstilbudet til ansatte i helse-
tansen, både i rådgivning, veiledning direkte og omsorgstjenestene og bidratt til økt
av bruker og i det tverrfaglige samarbeidet. klinisk kompetanse og økt innsats innen
Helsesøster får mange spørsmål om ernæring lederopplæring. Høyere kompetanse og
som kan være vanskelige å svare på, og tilgang bedre ledelse er viktig for å sikre god kvalitet
på kunnskap om kosthold og ernæring er på tjenestene generelt og innenfor ernæring
viktig. Man har tilsvarende erfaringer i andre spesielt.
kommuner som har knyttet til seg klinisk
ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og
omsorgstjenesten.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 75
4.2 Følge opp arbeidet med gode verktøy, faglige retningslinjer og
kvalitetsindikatorer
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten I Norge får friske gravide god oppfølging av
og de regionale helseforetakene (RHF-ene) skal jordmor og/eller lege gjennom svangerskaps-
arbeide målrettet i tråd med nasjonale faglige omsorgen i primærhelsetjenesten. Et arbeid
retningslinjer, veiledere og Kosthåndboken. med å revidere Nasjonal faglig retningslinje
for svangerskapsomsorgen er påbegynt. Det
Det er innført pakkeforløp for kreft, og det er tas sikte på ferdigstilling og publisering i
under utarbeidelse pakkeforløp for psykisk 2017. Råd om ernæring i svangerskapet vil
helse og rus, som også skal ivareta sunne bli gitt i retningslinjen.
levevaner. Kosthåndboken gir nasjonale
føringer for mattilbudet og ernærings- Andre nasjonale faglige retningslinjer som
arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. er aktuelle for kostveiledningen på helsesta-
sjonen, finnes på områdene spedbarns-
Flere nasjonale faglige retningslinjer, som ernæring (se 4.3); barselomsorgen; forebyg-
er relevante for kostholds- og ernærings- ging, utredning og behandling av overvekt
arbeidet, er nylig publisert, er under utar- og fedme hos barn og unge; veiing og måling
beidelse eller skal revideres. Nasjonal faglig i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og
retningslinje om demens er under utarbeidelse spiseforstyrrelser.
med sikte på ferdigstillelse 2017. I 2016
publiserte Helsedirektoratet Nasjonal faglig Helsedirektoratet vil i 2017 publisere
retningslinje for diabetes. Nasjonal faglig Nasjonal faglig retningslinje for tannhelse-
retningslinje for forebygging av hjerte- og kar- tjenester til barn og unge (0–20 år). Retnings-
sykdom ferdigstilles i 2017. linjen vil inkludere anbefalinger om
kostveiledning.
Helsedirektoratet skal revidere Nasjonal faglig
retningslinje for å forebygge og behandle under- Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender
ernæring. I retningslinjen er det tydelig krav om tilbyr tiltakspakker innen utvalgte risiko-
at alle som møter helse- og omsorgstjenestene, områder, og er et viktig tiltak for helse- og
skal få kartlagt sin ernæringsstatus og få et omsorgstjenestens arbeid med pasient-
individuelt tilpasset tilbud. Et slikt tiltak er viktig sikkerhet. Fra 2016 er ernæring blitt et
for å forebygge og behandle kostholdsrelaterte nytt innsatsområde i det nasjonale pasient-
sykdommer og feil- og underernæring. sikkerhetsprogrammet. En tiltakspakke om
ernæring er utarbeidet og implementeres
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- blant annet gjennom læringsnettverk.
og skolehelsetjenesten skal publiseres i 2017.
Første del, Helsestasjon 0–5 år, ble publisert i Med bakgrunn i utfordringene som er
februar 2017, mens andre del, skolehelse- avdekket på ernæringsområdet, og at det fra
tjenesten 5–20 år, er planlagt publisert 2016 tilrettelegges for å samle inn kvalitets-
sommeren 2017. Retningslinjen inkluderer indikatorer i den kommunale omsorgs-
anbefalinger om kosthold og måltidsvaner. tjenesten gjennom IPLOS (individbasert
pleie- og omsorgsstatistikk), er det viktig at
Helsedirektoratet vil i handlingsplanperioden det på sikt også kan innhentes data innenfor
vurdere å utarbeide en nasjonal faglig spesialisthelsetjenesten gjennom Nasjonalt
retningslinje for ernæring av premature barn. pasientregister (NPR).
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 76
Oppfølgingspunkter Fra kunnskap til handling
–– Følge opp nasjonale faglige retningslinjer Fra kunnskap til handling er et tverrfaglig og
der kosthold er en integrert del nasjonalt prosjekt, der hovedmålsettingen
er økt kompetanse om forebygging og
–– Utarbeide oppdatert informasjon til behandling av livsstilssykdom og overvekt
gravide om kosthold/ernæring i svanger- hos barn og unge. Arbeidet er forankret i
skapet, på ulike språk og i ulike former samtlige regionale helseforetak og i primær-
helsetjenesten. Sentrale samarbeidspartnere
–– Bidra til at kostholdsområdet inkluderes er Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo,
Høgskolen i Oslo og Akershus og aktører i
og følges opp i ny Nasjonal faglig retnings-
næringslivet. Senter for sykelig overvekt
linje for forebygging av hjerte- og karsykdom
i Helse Sør-Øst leder arbeidet. Prosjektet
består av tre delprosjekter:
–– Revidere Nasjonal faglig retningslinje for
1. Kompetanseløft for helsepersonell
diagnostisering, forebygging og behandling
gjennom nasjonale kurs. Kursene har som
av underernæring mål å gi økt kompetanse om hvordan i praksis
veilede familier med overvekt og fedme
–– Ta sikte på å kartlegge i hvilken grad gjennom et sunnere kostholdsvalg, mer fysisk
Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i aktivitet og mindre stillesitting. Kurset gir
helse- og omsorgstjenesten følges opp, blant annet praktisk innføring i basis samtale-
som grunnlag for eventuell revidering teknikk og bruk av Kostverktøyet.no.
–– Informere om tiltakspakken om ernæ- 2. Kompetanseløft for ansatte i barnehage,
ring som del av pasientsikkerhets- skole og SFO gjennom nasjonale kurs for
programmet i sykehus, sykehjem og ansatte. Arbeidet har planlagt oppstart og
hjemmetjenester gjennomføring høsten 2017.
3. Målsetting om økt kompetanse og kunn-
–– Etablere nye kvalitetsindikatorer innen skap om forbrukeratferd med fokus på
ernæring, med datagrunnlag fra NPR, og tiltak som medfører at forbrukerne velger
følge opp allerede eksisterende kvalitets- sunnere alternativer. Første del av arbeidet
indikatorer med datagrunnlag fra IPLOS, er å lage en vitenskapelig rapport om
slik at det kan måles enhetlig i helse- og forbrukeratferd. Dette arbeidet gjennom-
omsorgssektoren. føres som et samarbeid mellom NOFIMA,
SIFO, Universitetet i Oslo, Senter for sykelig
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet overvekt i Helse Sør-Øst og GreeNudge, som
leder dette delprosjektet.
Kosthold for gravide
Kostråd til gravide skal ta sikte på å sikre god beregnet på helsepersonell og finnes på norsk
tilførsel av næringsstoffer til mor og barn, og engelsk. I 2016 publiserte Helsedirektoratet
sikre tilstrekkelig vektøkning, men samtidig en folder beregnet på foreldre, Gode leve-
forebygge overvekt. Gravide bør oppmun- vaner før og i svangerskapet, som blant annet
tres til et godt kosthold og sikres tilstrekkelig omhandler ernæring og kosthold. Folderen og
inntak av blant annet jern, folat, jod og omega brosjyren er sendt ut til alle landets helse-
3-fettsyrer via kostholdet og tilskudd som stasjoner. Folderen er egnet som et verktøy
anbefalt. Helsedirektoratets brosjyre Tidlig for helsepersonell i samtale med gravide om
samtale om alkohol og levevaner – Veiviser levevaner, inkludert kosthold.
for helsepersonell i svangerskapsomsorgen er
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 77
4.3 Implementere Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
Amming, tilpasset introduksjon av annen helsetjenesten, publisert i 2017. Retnings-
mat og riktig tilleggskost til riktig tid, er av linjen inkluderer kosthold og måltidsvaner,
stor betydning for å sikre god ernæring og Helsestasjon 0–5 år.
helse hos spedbarn.
Folderen Mat og måltider for spedbarn, med
Nasjonal faglig retningslinje for spedbarns- råd om spedbarnsernæring til foreldre,
ernæring, beregnet på helsepersonell, ble basert på Nasjonal faglig retningslinje for
publisert høsten 2016. Retningslinjen inklu- spedbarnsernæring, deles ut til alle sped-
derer råd om amming, bruk av morsmelk- barnsforeldre via helsestasjonene fra 2017.
erstatning og introduksjon av annen mat.
Oppfølging og implementering av retnings-
linjen vil skje i handlingsplanperioden, i form
av presentasjoner og utvikling av ulike verktøy Oppfølgingspunkter
og materiell til helsepersonell og foreldre.
–– Formidle innholdet i Nasjonal faglig
I retningslinjen vektlegges det at rådene må retningslinje for spedbarnsernæring til
helsepersonell
tilpasses det enkelte barn og den enkelte
familie. Det skal tilrettelegges for at rådene –– Sikre bruk av Verdens helseorgani-
gjøres tilgjengelige på flere språk og for ulike sasjons vekststandard/vekstkurver i
kulturer. Som en del av implementerings- helsestasjonen
arbeidet, skal bruk av Verdens helseorganisa-
sjons vekststandard/vekstkurver i helse- –– Formidle råd om amming og spedbarns-
stasjonen 0–5 år vektlegges. Implementering ernæring til foreldre, på flere språk.
av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarns-
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
ernæring må ses i sammenheng med Nasjonal
faglig retningslinje for helsestasjons- og skole-
Nasjonal kompetansetjeneste for amming og Mor-barn-vennlig initiativ
Nasjonal kompetansetjeneste for amming skal sykehuset innfri kravene til WHO/UNICEFs
(NKA) driver forskning, deltar i utarbeidelsen av Ti trinn for velfungerende amming. Denne fag-
faglige retningslinjer, utreder kliniske problem- lige standarden er godt dokumentert i Verdens
stillinger og tilbyr kurs til og veiledning av helseorganisasjons rapport Evidence for the
helsepersonell. NKA har ansvaret for arbeidet ten steps to successful breastfeeding, og har hatt
med Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) i Norge en målbar effekt. Basert på Mor-barn-vennlig
og Ammekyndig helsestasjon. Verdens helseor- initiativ, er det utarbeidet standarder for neon-
ganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) atalavdelinger og helsestasjoner. I Norge er 40
lanserte i 1991 the Baby-Friendly Hospital av 46 fødeenheter godkjent Mor-barn-vennlig,
Initiative (BFHI) for å fremme amming og tidlig og de har over 90 prosent av landets fødsler.
nærkontakt mellom mor og barn på føde- og I 2016 var det 110 av 428 kommuner som
barselavdelinger. Norge fulgte opp dette initia- hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner.
tivet i 1993 med Mor-barn-vennlig initiativ. For Disse betjener mer enn halvparten av landets
å være et godkjent Mor-barn-vennlig sykehus, spedbarn/barn.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 78
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 79
4.4 Fremme, støtte og beskytte amming
En stor andel av spedbarn i Norge ammes Nasjonal kompetansetjeneste for amming
og fullammes, og Norge har høy ammefore- skal bygge opp og spre kompetanse om
komst sammenliknet med mange andre morsmelk og amming, og retter seg primært
vestlige land. En helsetjeneste med god kva- mot helsetjenesten.
litet på veiledningen og tilrettelegging for at
kvinner kan forene amming og yrkesliv, har Ammehjelpen er en frivillig mor-til-mor-
vært viktig for den høye forekomsten. Likevel organisasjon som støttes over Helse- og
ammer norske kvinner betydelig kortere enn omsorgsdepartementets budsjett, og som
anbefalt av Helsedirektoratet og Verdens gir gratis rådgivning om amming.
helseorganisasjon. I perioden 2006/2007–
2013 var det noe nedgang i andelen som ble Det er fortsatt behov for å følge med på
ammet i andre levehalvår. at WHO-koden for markedsføring av mors-
melkerstatninger etterleves. Dette må ses i
Amming er et av de mest effektive tiltakene sammenheng med tiltaket i 2.8 om markeds-
for å fremme helse og forebygge sykdom føring av mat og drikke rettet mot barn.
hos både barn og mor. Det er en utfordring å
fremme amming i alle deler av befolkningen.
Dette gjelder særlig blant kvinner med lav Oppfølgingspunkter
sosioøkonomisk status, hvor det er vist at det
er flere som slutter å amme tidlig. Amming –– Videreføre og videreutvikle Mor-barn-
er vist å kunne bidra til å redusere sosiale vennlig initiativ som faglig standard for
forskjeller i helse (Victora og medarbeidere landets føde- og barselavdelinger, her-
2016). Barn som ammes gis et godt grunnlag under oppdatere medisinske kriterier for
for god helse og utvikling, uavhengig av bruk av tillegg på barselavdelinger
foreldrenes sosioøkonomiske status.
–– Gjennomføre en kartlegging av neonatal-
avdelingenes praksis når det gjelder den
En sentral utfordring relatert til amming faglige standarden for Mor-barn-vennlig
er at mange kvinner skrives ut fra barsel- neonatalavdeling7
avdelingene før amming er etablert og
melkeproduksjonen har kommet i gang. En –– Videreføre arbeidet med Ammekyndig
kartlegging tyder på at unødvendig mange helsestasjon, slik at flere kommuner
nyfødte får morsmelkerstatning på barsel- oppnår godkjenning.
avdelingen, hvilket kan være til hinder for
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
vellykket amming (Nasjonal kompetanse-
tjeneste for amming 2017).
Viktige aktører er blant annet helsestasjoner,
føde- og barselavdelinger og neonatal-
avdelinger.
7 www.ilca.org/main/learning/resources/neo-bfhi 80
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 81
4.5 Helhetlig ernæringsstrategi i helseforetakene
I 2012 fikk helseregionene i oppdrag å sørge mestring innen helse har utarbeidet en over-
for at dokumentasjon på ernæringsstatus og sikt over tilbudene på Mestring.no. Lærings-
oppfølgingsbehov følger med pasienten når og mestringstilbudene favner en rekke ulike
han/hun flytter til et annet tjenestenivå eller diagnoser hvor det er naturlig at kvalifisert
mellom behandlingsenheter. opplæring innen ernæring inngår.
I 2013 fikk helseforetakene i oppdrag å
etablere en ernæringsstrategi. Dette skal føre Oppfølgingspunkt
til bedre forankring av ernæringsarbeidet og
systemer på tvers av avdelinger, men også –– Helsedirektoratet gis i oppdrag å gjøre
gode systemer for samhandling med og vei- en samlet vurdering av ernærings-
ledning av kommunene for å sikre helhetlige området i spesialisthelsetjenesten, her-
under hva som er oppnådd i etterkant
pasientforløp.
av oppdraget til de regionale helsefore-
takene 2013. Direktoratets vurdering av
Det er forskjeller i hvordan fagområdet hovedutfordringene og aktuelle virke-
dekkes. Nasjonal kompetansetjeneste for midler vil legges til grunn for nye tiltak
sykdomsrelatert underernæring ble opprettet på dette området.
ved Oslo universitetssykehus HF i 2014 og
skal samle og utvikle kompetanse om under- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
ernæring ved sykdom. Målet er å sikre bedre
og mer enhetlig kvalitet på pasienttilbudet
hvor ernæring inngår som en integrert del Kostverktøyet
av den medisinske behandlingen. Tjenesten
har som målsetting å bistå sykehusene i å Kostverktøyet.no er utviklet spesielt for
utarbeide ernæringsstrategier og faglige familier med overvekt, og for helsepersonell
prosedyrer, etablere screening og kvalitets- som jobber med overvekt og fedme hos
indikatorer og bidra til etablering av barn og unge. Prosjektet er finansiert av
forskningsnettverk og et ferdighetssenter samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge.
Kostverktøyet eies av Regionalt senter for
for ernæringsrelaterte helseprofesjoner.
fedmeforskning og innovasjon (OBECE) ved
St. Olavs hospital og vil bli oppdatert årlig.
Pasient- og pårørendeopplæring er, i hen- Kostverktøyet har blant annet som mål å
hold til spesialisthelsetjenesteloven, en av tilby lett tilgjengelig og faglig oppdatert kost-
sykehusenes fire hovedoppgaver. Lærings- holdsinformasjon og bedre samhandling
og mestringssentrene er en viktig del av og kompetanseoverføring mellom 1. og
foretakenes arbeid med å ivareta denne 2. linjetjenesten. Kostverktøyet kan bidra
til å gi helsepersonell økt kunnskap om
oppgaven, og spiller en viktig rolle for å
hvilket kosthold som anbefales ved overvekt
fremme helse og forebygge utvikling av
og fedme hos barn og unge, bevisstgjøring
sykdom eller komplikasjoner ved sykdom. av familiens kostholdsvaner, og praktiske
Det finnes lærings- og mestringssentre ved tips og verktøy som kan hjelpe helseperso-
alle helseforetak og i noen private sykehus. nell med å veilede familier på en bruker-
Nasjonal kompetansetjeneste for læring og vennlig og motiverende måte.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 82
4.6 Fremme godt arbeid med kosthold og ernæring i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten
Forebygging, avdekking, veiledning og kosthold. Helsestasjons- og skolehelse-
opplæring for å unngå sykdom eller mestre tjenesten er betraktelig styrket gjennom økte
sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. bevilgninger til kommunene (frie inntekter)
Sentralt i kommunenes helsefremmende og de senere årene.
forebyggende arbeid er helsestasjons- og
skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, Fastlegeforskriften angir flere funksjons- og
lærings- og mestringstilbud. kvalitetskrav som presiserer innholdet i fast-
legens listeansvar og kravet til forsvarlighet
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten når en som følger av helsepersonelloven. Fastlegen
stor andel av befolkningen med veiledning og skal være kjent med hvilke nasjonale faglige
rådgivning i helserelaterte spørsmål, herunder retningslinjer som gjelder. I de tilfeller råd
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 83
om kosthold og ernæring inngår i slike ret- helhet, skal det legges til rette for teamorga-
ningslinjer, skal fastlegen følge dem. Videre nisering av tjenestetilbudet i kommunene.
skal fastlegen tilby forebyggende tiltak der Dette skal bidra til mer koordinerte tjenester,
det avdekkes betydelig risiko for utvikling av muliggjøre større bredde i tilbudet og bidra
sykdom eller funksjonssvikt eller forverring til riktigere arbeidsdeling mellom personell-
av etablert sykdom eller funksjonssvikt. Slike grupper og dermed bedre bruk av sam-
tiltak kan iverksettes av fastlegen selv, eller lede ressurser. Teamorganisering vil være
det kan være å henvise til en frisklivssentral, særlig viktig for mennesker med kroniske
et lærings- og mestringstiltak eller annen eller langvarige sykdommer med behov for
oppfølging eller behandling. Risikofaktorene systematisk oppfølging og opplæring. I lys av
skal kartlegges ut fra hva som er relevant for omfanget av ernæringsrelaterte utfordringer
den kliniske problemstillingen. Risiko- og behov for kompetanse og kompetanse-
faktorer knyttet til kosthold og ernæring heving, vil kliniske ernæringsfysiologer være
inngår i dette. viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen
pasient- og pårørendeopplæring og som
Frisklivstilbud inneholder tradisjonelt tilbud ressurs for annet helsepersonell.
om hjelp til å endre levevaner med hjelp til
fysisk aktivitet, kostholdsendring og røyke- Omsorgstjenestene i kommunene består
slutt. En rekke frisklivssentraler gir også tilbud i hovedsak av ulike former for hjemmetje-
knyttet til mestring av psykiske problemer. nester, som for eksempel hjemmesykepleie
Opprettelsen av frisklivssentraler må ses på og praktisk bistand, opphold i institusjon,
som en del av kommunenes samlede tilbud herunder sykehjem, og tilbud om avlast-
om opplæring og mestring. ningstiltak, støttekontakt og omsorgslønn.
De fleste mottakere av omsorgstjenester
Frisklivssentralene er viktige arenaer for å er over 67 år. Det har imidlertid over en
nå ut med kostholdsinformasjon til personer periode på 20 år vært en tredobling av antall
med forhøyet risiko for blant annet hjerte- tjenestemottakere under 67 år, som i dag
og karsykdommer og diabetes. utgjør om lag en tredel av mottakerne.
Noen innvandrergrupper har særlige utfor-
dringer på diabetesområdet, i kraft av arvelig
belastning, endring av levevaner og språk- Eksempel på kurs for barn med
utfordringer. Frisklivssentralens tilbud skal overvekt
være tilpasset brukere med annen kulturell
og språklig bakgrunn. Helsedirektoratets Bra Liv og røre er et kurs for barn med overvekt
og foreldrene deres, som ble startet opp av
Mat kurs oppleves som et nyttig verktøy for
helsesøstre i Ringerike. Målet med kurset er
å formidle generelle kostholdsråd til brukere
å stabilisere vekten til barna ved at familiene
av frisklivssentraler. Personer med etablert endrer livsstil i en mer helsefremmende
sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde retning, gjennom fysisk aktivitet og sunt
kan ha behov for kostveiledning knyttet til kosthold. Kurset foregår over et år med fem
medisinsk behandling. Frisklivssentralen bør års oppfølging. Resultatene viser at halv-
samarbeide med klinisk ernæringsfysiolog parten av barna har redusert sin overvekt og
og ved behov vise brukere videre. oppnådd andre tilleggseffekter som bedre
form, mestring og selvfølelse.
Som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 84
Godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvars-
Forskrift om kvalitet i pleie- og
fordeling er avgjørende for å lykkes med
omsorgstjenestene
å gi brukerne næringsrik mat og positive
opplevelser omkring måltidet. Det vises også
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgs-
til tiltak 1.6 Motivere til matglede og bedre
tjenestene skal bidra til å sikre at personer
som mottar pleie- og omsorgstjenester får matomsorg for eldre.
ivaretatt sine grunnleggende behov med
respekt for det enkelte menneskets selv- Statens helsetilsyn hadde fra 2009 til 2012
bestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. en nasjonal satsing på tilsyn med tjenester
Forskriften pålegger kommunene å etablere til eldre. Tilsynet viste at to av tre sykehjem
et system for å sikre at brukere av pleie- og hadde avvik på ernæringsområdet. Tilsynet
omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/
har virket bevisstgjørende og gitt impulser
verge, medvirker ved utforming eller end-
ring av tjenestetilbudet. Kommunene skal
til forbedrings- og endringsarbeid. En opp-
utarbeide skriftlige prosedyrer som søker følgingsrapport i 2013 viste at prosedyrer og
å sikre at brukere av pleie- og omsorgstje- oppfølging av ernæring på sykehjemmene
nester får tilfredsstilt grunnleggende behov. var blitt bedre.
I sammenheng knyttet til kosthold, mat og
måltider kan særlig trekkes fram: En nasjonal undersøkelse av mat og måltider
–– fysiologiske behov som tilstrekkelig
i sykehjem i 2014 viser at det har skjedd en
næring (mat og drikke)
forbedring i sykehjemmene sammenliknet
–– variert og helsefremmende kosthold og
rimelig valgfrihet i forhold til mat med 2007, men at det fortsatt bare var om
–– sosiale behov som mulighet for samvær, lag halvparten av helsepersonellet som
sosial kontakt, fellesskap og aktivitet rapporterte at de hadde skriftlige prosedyrer
–– tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og for ernæringsstatus og -oppfølging.
ro til å spise.
Tilskudd til kompetansehevende tiltak i
ernæring i omsorgstjenesten ble gitt i peri-
Mat og måltider er en viktig del av omsorgs- oden 2011–2015. Resultatene er samlet i en
tjenestenes virksomhet, både på sykehjem idébank, og verktøy er i ferd med å spres
og i hjemmetjenesten. Måltidet har stor til andre kommuner. Helsedirektoratet har
betydning for opplevelsen av livskvalitet, utviklet kvalitetsindikatorer for ernæring i
god helse og evnen til å utføre dagligdagse omsorgstjenestene. Disse viser blant annet
aktiviteter. hvor mange som er vurdert for ernærings-
status ved ankomst til sykehjem, eller ved
Mange av omsorgstjenestens brukere har vedtak om hjemmesykepleie, andelen som
problemer som underernæring, feilernæring, er vurdert å være i ernæringsmessig risiko,
overvekt eller fedme, både i og utenfor insti- og andelen av disse igjen som har fått tiltak.
tusjon. Videre er munntørrhet som følge av Helsedirektoratet tar sikte på å publisere de
sykdom eller som bivirkning av legemiddel- første indikatorene i 2017. Regjeringen har
bruk, relativt vanlig hos eldre. Munntørrhet videre satt i gang et arbeid for å utvikle en
kan gi redusert tygge- og svelgefunksjon og trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem.
en dårligere smaksopplevelse. Rikelig og Som et ledd i dette arbeidet, skal forholdet
jevn væsketilførsel bidrar til å opprettholde mellom trygghetsstandard og andre krav
spyttproduksjonen og er dermed viktig for og standarder til de kommunale helse- og
næringsopptaket. Rett mat til rett tid krever omsorgstjenestene avklares, herunder
kompetanse og samarbeid på flere nivåer. forholdet til kvalitetsforskriften.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 85
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 86
Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2016 Måltidsrytme
ut Rundskriv I-2/2016 Om forebyggende
hjemmebesøk i kommunene, som beskriver I Helsedirektoratets veileder i ernærings-
hvordan kommunene kan bruke forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten,
hjemmebesøk som del av sitt tjenestetilbud Kosthåndboken, anbefales det at måltidene
til eldre. Helsedirektoratet har på oppdrag fra fordeles jevnt over de timene vi er våkne.
Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet
Regelmessig påfyll av mat bidrar til bedre
og publisert en veileder for forebyggende konsentrasjonsevne, er med på å strukturere
hjemmebesøk, og ernæring er ett av flere dagen og gir bedre søvnrytme. For de fleste
temaer som inngår i veilederen. vil det passe med 3–4 hovedmåltider og 1–2
mellommåltider i løpet av dagen.
Nattfasten (tid mellom siste kveldsmåltid og
Oppfølgingspunkter måltid neste morgen) bør ikke være mer enn
11 timer. Det siste kveldsmåltidet kan være
–– Videreføre arbeidet med Bra mat-kurs et mindre måltid.
og bidra til å implementere relevante
nasjonale faglige retningslinjer i frisklivs-, Flere institusjoner har den senere tid endret
lærings og mestringsarbeidet tidspunkter for måltidene.
–– Publisere kvalitetsindikatorer for
ernæring i omsorgstjenestene
–– Helsedirektoratet skal følge opp nasjonale Senere middag ved Bjørkelia
tall på andelen av brukere av den
bokollektiv
kommunale omsorgstjenesten som er
i ernæringsmessig risiko og målrettede
tiltak gjennom IPLOS-statistikken Ved Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik utsatte de
middagen med to timer, fra 13.30 til 15.30,
–– Utvikle og implementere en trygghets- samtidig som det ble servert et lettere
standard for kvalitet i sykehjem, der måltid om formiddagen, der også medisiner
ernæring, mat og måltider inngår ble gitt. Resultatene overrasket alle, og
–– Spre kompetanseverktøyene som ble endringen fikk en rekke direkte og
utarbeidet som ledd i satsingen på indirekte effekter.
ernæringskompetanse i omsorgs-
For det første rakk beboerne å bli sultne til
tjenestene 2011–2015
dagens hovedmåltid, og dermed spiste de
–– Oppfordre kommunene til å ha bedre. Flere som trengte å legge på seg, gikk
oppmerksomhet på betydningen av markert opp i vekt. En annen effekt som
å ha god måltidsrytme i institusjon ingen hadde forutsett, var at det at kveldene
og nettene ble roligere. Siden medisineringen
–– Vurdere hvordan Inn på tunet-gårder og
alt var unnagjort på formiddagen, ble
andre gårder som har pedagogiske,
stemningen vesentlig roligere rundt
terapeutiske og helsemessige tilbud til
befolkningen, aktivt kan ta i bruk middagsbordet.
kostrådene.
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 87
4.7 Følge opp ernæringsarbeidet i tjenesten rettet mot mennesker med
utviklingshemming
Et offentlig utvalg, som på oppdrag fra Barne- utviklingshemming, kan det synes særlig
og likestillingsdepartementet har analysert viktig å iverksette forebyggende tiltak rettet
og vurdert endringer i hvordan grunn- mot barn og unge med utviklingshemming og
leggende rettigheter til mennesker med deres familier. For å styrke fag- og tjeneste-
utviklingshemming best kan ivaretas, avga i utvikling og sørge for kompetanseheving
2016 NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å i tjenestene til utviklingshemmede, er det
realisere grunnleggende rettigheter for personer etablert en kommunal tilskuddsordning.
med utviklingshemming. Dette arbeidet inklu- Sentrale målsettinger er blant annet tiltak
derer ivaretakelse av retten til gode helse- og som kan legge til rette for mer fysisk aktivitet
omsorgstjenester. Utvalget viser til at mange og riktig ernæring. Det er videre under
utviklingshemmede har livsstilsrelaterte syk- utvikling et eget opplæringstiltak, Mitt livs
dommer og refererer til nasjonale og interna- ABC, som skal bidra til å styrke kompetansen
sjonale studier som dokumenterer økt fore- i helse- og omsorgstjenestene til personer
komst av overvekt og fedme hos personer med utviklingshemming, og til at tjeneste-
med utviklingshemming. Det vises også til tilbudet er tilpasset den enkeltes behov.
en norsk studie som undersøkte under- og Helse- og omsorgsdepartementet gir støtte
overvekt blant 282 utviklingshemmede på til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklings-
Vestlandet (Hove 2004). Studien viste høy hemming (NAKU), til utvikling og styrking av
forekomst av undervekt hos personer med tjenestetilbudet til personer med utviklings-
alvorlig og dyp utviklingshemming, mens det hemming og for å være et faglig knutepunkt
var økt forekomst av overvekt hos personer for utvikling av tjenestene.
med moderat og lett utviklingshemming.
Utvalgets gjennomgang avdekker kompe-
tansemangler i tjenestene blant annet når Oppfølgingspunkter
det gjelder ernæring. Videre viser utvalgets
gjennomgang at utviklingshemmede ikke får –– Utvikle opplæringstiltak, Mitt livs ABC,
som skal bidra til å styrke kompetansen i
tilstrekkelig ernæringsveiledning.
helse- og omsorgstjenestene til personer
med utviklingshemming
Utredningen understreker at utviklings-
hemmede har rett til selvbestemmelse. –– Videreføre kommunal tilskuddsordning
for kompetanseheving i tjenestene til
Utviklingshemmede må få nødvendig
utviklingshemmede
opplæring og støtte til å ta bevisste valg om
eget kosthold og helse. Tjenestene må legge –– Videreføre tilskudd til Nasjonalt kom-
til rette for at den enkelte kan ha en aktiv petansemiljø om utviklingshemming
(NAKU) for å bidra til utvikling og styrking
livsstil, basert på egne behov og preferanser.
av tjenestetilbudet til personer med
NOU 2016: 17 På lik linje har vært på høring, og utviklingshemming
regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen
av de tiltakene utvalget har foreslått. –– Samle og spre verktøy og erfaringer fra
kompetansetiltak for ansatte og bru-
kere i omsorgsboliger om matlaging og
Regjeringen har et mål om forebygging og ernæring.
tidlig innsats når det gjelder barns helse.
Med den kunnskapen som foreligger om Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
livsstilssykdommer hos mennesker med
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 88
Oslo kommune: Mat i boliger for voksne med utviklingshemming
Praktiske matlagingskurs etterspørres av ansatte i omkring 70 boliger fra alle bydelene
ansatte som arbeider i boliger for voksne deltatt på matlagingskursene. I tillegg har det
med utviklingshemming. I 2012 ble det avsatt vært samlinger for ansatte med erfaringsut-
midler sentralt i Oslo kommune for gjen- veksling og faglige tema om god ernærings-
nomføring av dagskurs i praktisk matlaging i praksis. Evalueringen viser at deltakerne var
samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. godt fornøyd med innholdet, og omtrent alle
Tiltaket er videreført i samarbeid med Etter- kunne anbefale kolleger å delta på et til-
stad videregående skole og har vært del av svarende kurs. Deltakerne uttrykte at de hadde
Oslo kommune sin satsing Løft for bedre hatt nytte av å ta del i hverandres praktiske
ernæring. Ved utgangen av 2016 har 227 erfaringer, og å få ernæringsfaglig påfyll.
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 89
4.8 Ivareta ernæringshensyn i helse- og omsorgstjenester innen rus- og
psykisk helse
Det er avdekket feil- og underernæring hos samt deres pårørende. Planen har konkrete
personer med rusproblemer, noe som kan mål innen sentrale levekårsområder,
få alvorlige konsekvenser hvis det ikke følges herunder ernæring. Regjeringen vil legge til
opp. Helse- og omsorgstjenester rettet mot rette for økt vektlegging av fysisk aktivitet
personer med rusproblematikk bør derfor og ernæring i behandling og oppfølging av
integrere veiledning om kosthold og legge personer med rus- og psykiske problemer og
til rette for praktisk oppfølging av ernæring psykiske lidelser.
overfor denne gruppen.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å ut-
Flere studier viser også at personer med arbeide pakkeforløp for rus og psykisk helse
alvorlige psykiske lidelser i gjennomsnitt som skal ivareta hensyn til levevaner. Det er
lever 15–20 år kortere enn befolkningen for viktig å sikre brukernes innflytelse, møte de
øvrig. Selv om årsakene til dette er sammen- pårørendes behov og skape en tjeneste der
satte, er manglende fysisk aktivitet og dårlig hjelpen kommer tidlig inn og er preget av
ernæring blant årsaksfaktorene det pekes på. lett tilgjengelighet, helhet og kvalitet.
Det bør derfor være et mål at også pasienter
i psykisk helsevern vurderes for ernærings- Oppfølgingspunkter
messig risiko, og at personalet i psykisk helse-
vern, fastleger og ansatte i de kommunale –– Helsedirektoratet skal følge opp tiltak i
helse- og omsorgstjenestene er kjent med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–
denne problemstillingen og iverksetter tiltak. 2020), herunder bidra til at ernærings-
hensyn ivaretas i oppfølgingsarbeidet
I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) –– Helsedirektoratet skal sørge for at leve-
tydeliggjør regjeringen behovet for å bidra til vaner, herunder ernæring, inkluderes i
en samordnet innsats overfor grupper som pakkeforløp for psykisk helse og rus.
står i fare for eller er i ferd med å utvikle
eller har lettere/moderate rusproblemer, og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
for personer med alvorlig rusavhengighet
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 90
4.9 Tannhelsetjenestens bidrag i kostholds- og ernæringsarbeidet
Helsefremmende og forebyggende arbeid er vil i løpet av 2017 publisere Nasjonal faglig ret-
en integrert del av den fylkeskommunale ningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge
tannhelsetjenesten, og rådgiving med (0–20 år) som har anbefalinger om kosthold.
hensyn til kosthold er en av grunnpilarene
i det daglige arbeidet til hele tannhelse-
teamet. Den offentlige tannhelsetjenesten Oppfølgingspunkt
gir tilbud til prioriterte grupper; barn
og unge, psykisk utviklingshemmede og –– Informere om anbefalingene på kost-
grupper av eldre, langtidssyke og uføre i holdsområdet i Nasjonal faglig retnings-
institusjon og hjemmesykepleie. I tillegg gis linje for tannhelsetjenester til barn og unge.
et tilbud til innsatte i fengsel og personer
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
som er under behandling eller rehabilitering
for rusavhengighet. Kosthold inngår i vur-
dering av risikofaktorer i forbindelse med
undersøkelse og tannbehandling, både i Prosjektet HEART: Helse, Ernæring,
offentlig og privat tannhelsetjeneste. Videre Aktivitet, Rusforebygging og Tannhelse
er god munn- og tannhelse viktig for mål-
tidsglede og et godt kosthold. Problemer Prosjektet HEART er utviklet av tannhel-
setjenestene i Rogaland og Hordaland
med munn- og tannhelse (for eksempel
med støtte fra Helsedirektoratet. Det er
munntørrhet) kan gi vansker med å spise et kunnskapsbasert folkehelseprogram
og drikke, og dermed ha stor betydning for for ungdomsskolen sentrert om temaene
ernæringsstatus. Det kan også føre til at man helse, ernæring, aktivitet, rusforebygging og
vegrer seg for sosial deltakelse, for eksempel tannhelse. Programmet er knyttet opp mot
i forbindelse med måltider. kompetansemål i Kunnskapsløftet og kan
brukes på tvers av fag som blant annet mat
og helse, matematikk og naturfag.
De to mest vanlige sykdommene relatert til
munnhule og tenner, karies og periodon-
titt, deler vanlige risikofaktorer med andre
Sunne valg på ungdomsskolen
ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Et sunt
kosthold er en forutsetning for god helse og
«Enkelt å velge sunt – i skoletida» er et
friske tenner. Det er spesielt sukker som er samarbeidsprosjekt mellom skole, helse-
skadelig for tennene. Småspising og hyppig stasjon og tannklinikkene i Nord-Østerdal.
inntak av sukkerholdige matvarer og drikke Prosjektet dekkes av midler fra Hedmark
øker risikoen for utvikling av karies (hull i ten- fylkeskommune og lokale bidragsytere.
nene). Videre utgjør mat og drikke med lav pH, Hovedmålet er å motivere elevene til å ta
sunne valg i forbindelse med kosthold og
som brus, juice og syrlig godteri, en kjemisk
redusere kariesaktiviteten i ungdomsskole-
belastning på tannemaljen som kan føre til alderen. Klassenes representanter har
tannerosjoner. Barn, ungdom og unge voksne sammen med lærere i mat og helse, kantine-
er i risikogruppen for å utvikle tannerosjoner. ansvarlige, ernæringsfysiolog og tannpleier
hatt samlinger med teori og praksis. Elevene
satte fokus på hvordan deres skole stilte seg
I et livsløpsperspektiv er det viktig å legge til
til muligheten for å gå på butikk i skoletiden,
rette for gode kostholdsvaner tidlig, med mål anledningen til å ta med godteri og brus på
om at en god tannhelse videreføres og opp- heldagsprøver, og kantinedrift.
rettholdes i voksen alder. Helsedirektoratet
Tiltaksområde 4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten 91
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 92
5
Forskning, utvikling og innovasjon
Forskning, utvikling og innovasjon er viktige for å beskrive forhold som er for kompliserte
tiltak som skal bidra til høy kvalitet i folke- eller for kostbare å måle direkte. For å
helsearbeidet og i tjenestene. Det skal også kunne forebygge kostholdsrelaterte livsstils-
bidra til at vi får kunnskap som er nyttig for sykdommer, er det avgjørende å fremskaffe
at befolkningen skal oppleve flere leveår ny kunnskap gjennom forskning som
med god helse og trivsel, og for å redusere omfatter hele verdikjeden fra helse- og for-
sosiale helseforskjeller. brukeraspekter til produksjon og foredling.
Et godt overvåkingssystem for å kunne følge
med på hvordan kosthold og kostholds-
relaterte helseproblemer og risikofaktorer Nasjonalt råd for ernæring
utvikler seg, er grunnleggende for målretting,
evaluering og fornying av kostholdsarbeidet. Nasjonalt råd for ernæring er et uavhengig
fagråd nedsatt av Helsedirektoratet. Nasjonalt
råd for ernæring har en rådgivende funksjon
Oppdatert kunnskap om matvarenes overfor direktoratet i faglige spørsmål om
sammensetning og utviklingen i kostholdet til kosthold, ernæring og helse. Rådet er bredt
befolkningen i sin helhet og i utsatte grupper, sammensatt av medlemmer med ulik fag-
er nødvendig. Videre trenger ekspertgrupper bakgrunn innen ernæringsområdet. Rådet
som Nasjonalt råd for ernæring og Vitenskaps- oppnevnes for tre år av gangen. Nasjonalt
komiteen for mattrygghet, denne type data råd for ernæring har som mål å være en
til ernæringsfaglige vurderinger og risiko- aktiv deltaker i samfunnsdebatten.
vurderinger. Relevante indikatorer er viktige
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 93
5.1 Følge og beskrive utviklingen i norsk kosthold
Norsk kosthold må kartlegges jevnlig for
at det skal være mulig å følge utviklingen Oppfølgingspunkter
og avdekke utfordringer. Dette er en forut-
–– Videreføre og videreutvikle de lands-
setning for å kunne videreutvikle mat- og
representative kostholdsundersøkelsene
ernæringspolitikken.
–– Vurdere kostholdsundersøkelser for
Kartleggingen foregår på ulike måter og risikogrupper
detaljeringsnivåer. Det er gjennomført åtte
landsrepresentative kostholdsundersøkelser –– Videreføre arbeidet med utgivelse av
på individnivå; blant voksne (18–70 år), barn årlig rapport om utvikling i norsk
og unge (fire, ni og 13 år) og sped- og kosthold.
småbarn (seks, 12 og 24 måneder).
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Nærings-
I tillegg til dataene fra de nasjonale kostholds- og fiskeridepartementet
undersøkelsene på individnivå, gir den
årlige matforsyningsstatistikken og data fra
SSBs forbruksundersøkelser, samt annen
statistikk, grunnlag for å beskrive trender i Kommunalt pasient- og
forbruk av matvarer og kostens innhold av brukerregister
næringsstoffer over tid. Dataene presenteres
i Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen Hovedformålet med et kommunalt pasient-
i norsk kosthold. og brukerregister (KPR) er å gi grunnlag for
planlegging, styring, finansiering og evalu-
ering av kommunale helse- og omsorgstje-
Det er behov for at det utarbeides en samlet nester for sentrale og kommunale myndig-
oversikt over internasjonale forpliktelser heter.
med hensyn til monitorering og rapportering
på kostholds- og kostholdsrelaterte data. Opplysningene som er registrert for disse
formålene, skal i tillegg brukes til kvalitets-
forbedring, forebyggende arbeid, bered-
Det er videre behov for å etablere et system
skap, analyse, forskning og Nasjonal kjer-
for å samle rutinedata om amming fra helse- nejournal. Det tas sikte på å etablere KPR i
stasjonene. Dette er data som vil kunne løpet av 2017, der første fase vil være basert
hentes ut fra et fremtidig kommunalt pasient- på eksisterende data fra IPLOS (Individba-
og brukerregister (KPR). sert pleie- og omsorgsstatistikk) og KUHR
(Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon).
Neste fase av registeret blir å utvide med
nye data fra flere tjenester, eksempelvis
helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 94
5.2 Utvikle og følge opp kostholds-, måltids- og helseindikatorer
En indikator gir informasjon om en tilstand og skole- og middagsmåltid ble innlemmet
eller endring i tilstand. Det er behov for indi- i tilleggsmodulen. Helsedirektoratet har
katorer på kostholdsområdet, slik at utvik- dialog med Kunnskapsdepartementet og
lingen kan følges over tid, slik det gjøres for Utdanningsdirektoratet om inkludering av
andre levevaner. Slike indikatorer vil kunne kostholdsindikatorer i spørreundersøkelsene
inngå i folkehelseprofiler for fylker og kom- som sendes ut til barnehager og skoler med
muner som grunnlag for folkehelsearbeidet. jevne mellomrom.
Det inkluderer også indikatorer for påvirk-
ningsfaktorer for kostholdet som er nyttig i Å samordne innsamling av data fra barn og
lokalt planarbeid. unge, bidrar til færre undersøkelser som skal
gjennomføres i skolen. Mange undersøkelser
Systematiske og gjentatte landsrepresenta- bidrar til å redusere kvaliteten på hver enkelt
tive helseundersøkelser trengs for å samle av dem.
data om faktorer som har betydning for
helsen, herunder kosthold. Etter 2003 har For å følge vektutviklingen blant barn og unge,
det ikke vært gjennomført systematiske, er det avgjørende å ha gode antropometriske
landsrepresentative helseundersøkelser data. Per i dag, er de beste dataene vi har,
med blodprøver og fysiske målinger blant fra Barnevekststudien (Barns vekst i Norge,
voksne. I dag har vi derfor mangelfull kunn- 2008–2015, Folkehelseinstituttet 2016 a).
skap om vesentlige forhold av betydning for I denne studien er det målt høyde, vekt
helsen i befolkningen. Noe informasjon er til- og livvidde over tid, for å følge endringer
gjengelig via undersøkelser som Helsevaner i kroppsmål og utvikling av overvekt og
blant skoleelever (HEVAS) og Levekårsunder- fedme i barnebefolkningen. I et fremtidig
søkelsene (SSB), som fra 2015 inngår som en kommunalt pasient- og brukerregister (KPR),
del av den europeiske helseundersøkelsen vil data om høyde, vekt og eventuelt andre
(European Health Interview Survey, EHIS). kroppsmål, kunne hentes ut på bakgrunn av
Andre aktuelle undersøkelser er UNGDATA elektroniske pasientjournaler i helsestasjons-
(skoleelever på ungdomstrinnet og i vide- og skolehelsetjenesten.
regående opplæring), Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag (HUNT) og Grunnskolens
Informasjonssystem (GSI). Det er imidlertid Oppfølgingspunkter
behov for mer helhetlige og systematiske
undersøkelser for å gi et mer komplett bilde –– Kartlegge behovet for relevante kost-
av kostholdsvaner i befolkningen. Videre kan holds- og måltidsindikatorer, herunder
det være aktuelt med egne kartlegginger i påvirkningsfaktorer, og inkludere indika-
ulike grupper av befolkningen og på arenaer torene i pågående og nye undersøkelser
hvor det ikke gjennomføres jevnlige under-
søkelser allerede. –– Følge opp arbeidet med kostholdsindika-
torer, blant annet i UNGDATA og i Utdan-
ningsdirektoratets spørreundersøkelser,
Spørreskjemaet i UNGDATA ble revidert i til barnehager og skoler.
2016. I denne revisjonen ble flere indikatorer
på kostholdsområdet innlemmet i grunn- Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
modulen. Indikatorer på måltidsfrekvens
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 95
5.3 Fremme forskning om mat, ernæring og helse
Kunnskap om sammenhengen mellom mat, Nettverkene Fremtidsmat – mat for bedre
ernæring og helse er nødvendig for at folkehelse og Nettverk for saltreduksjon, som
myndighetene skal kunne gi gode kostråd, ledes av NOFIMA AS, ble i 2016 tildelt midler
og for at forbrukerne skal kunne foreta gode fra BEDREHELSE og BIONÆR programmene.
og informerte valg. Myndighetene ønsker å Nettverkene skal bidra til utvikling av regionalt/
stimulere til økt forskning på slike sammen- nasjonalt og internasjonalt samarbeid og
henger, på tvers av fagområder og sektorer, være kobling mellom forskning og næringsliv.
gjennom Forskningsrådets programmer.
Dette er blant annet vektlagt i Masterplan for Norge deltar i tre europeiske samarbeids-
marin forskning (2015). programmer – Joint Programming Initiatives
(JPI): A Healthy Diet for a Healthy Life (JPI HDHL),
Forskningsrådets programmer for forebygging Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI
og folkehelse Bedre helse og livskvalitet Oceans) og JPI Agriculture, Food Security and
(BEDREHELSE), Behandlingsrettet forskning Climate Change (JPI FACCE). Programmene har
(BEHANDLING) og Helse- og omsorgstjeneste- gått sammen om en tverrfaglig tilnærming til
forskning (HELSEVEL) skal fremme forskning mat, matproduksjon, ernæring og helse.
og forskningsbasert innovasjon på ulike
områder, inkludert ernæring, mat og helse.
Oppfølgingspunkt
For Bærekraftig verdiskaping i mat- og bio-
baserte næringer (BIONÆR) er hovedmålet å –– Be Norges forskningsråd vurdere å videre-
utløse forskning som bidrar til mer lønnsom føre felles utlysning for programmene
og bærekraftig produksjon i de biobaserte BEDREHELSE og BIONÆR og eventuelt
næringene, inkludert matproduksjon. I andre relevante programmer. Endelig
beslutning er tillagt programstyrene.
samarbeid med programmene HAVBRUK og
MARINFORSK, vil BIONÆR styrke kunnskapen
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
om helseeffekter av ulike matvarer, og bidra til Landbruks- og matdepartementet og
at forbrukerne møtes med riktige og kvalitativt Nærings- og fiskeridepartementet
gode matprodukter. Alle programmene
legger til rette for forskningssamarbeid på
tvers av fag og sektorer.
Fish Intervention Studies
Matlyst også i eldre år Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat-
forskning (NIFES) er prosjektleder for Fish
Forskningsrådet og flere næringsaktører, Intervention Studies (FINS) som er den
med TINE som prosjektansvarlig, vil gjennom største enkeltsatsingen på helseeffekter av
BIONÆR programmet finansiere prosjektet sjømat og helse i Norge. NIFES skal sammen
Matlyst. Målet er å dekke måltidsdøgnet for med mer enn 25 partnere løpet av fire år
hjemmeboende eldre med gode, sunne og etablere ny kunnskap om sjømatens betyd-
bærekraftige løsninger der norske råvarer ning for mental helse, fedme og metabolsk
benyttes. Inkludert i prosjektet er forbruke- syndrom hos barn og voksne. Prosjektet er
rinnsikt, vurdering av konsistenstilpassede tverrfaglig og skal gjennomføres i samarbeid
produkter og biotilgjengelighet, nye innova- med psykologer og leger, nasjonalt og
sjonsteknikker og kunnskapsoverføring. internasjonalt.
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 96
5.4 Følge opp mat- og helseområdet i regjeringens handlingsplan for
oppfølging av HelseOmsorg21 (HO21)
I juni 2014 mottok regjeringen Helse-
Omsorg21-strategien (HO21-strategien), som Oppfølgingspunkt
er en nasjonal forsknings- og innovasjons-
–– Følge opp rapport fra HelseOmsorg21-
strategi for helse og omsorg. Strategien ble
utvalget for forskning og innovasjon på
initiert av Helse- og omsorgsdepartementet
mat, ernæring, helse og næringsmiddel-
og er utviklet av sentrale aktører fra uni- området, på egnet måte.
versitets- og høyskolesektoren, sykehus,
kommuner, næringsliv, offentlige etater og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
brukere og brukerorganisasjoner. Strate- Landbruks- og matdepartementet, Nærings-
gien er aktørenes svar på hvordan man ved og fiskeridepartementet
forskning, innovasjon og næringsutvikling
kan bidra til å fremme god folkehelse og
bedre helse- og omsorgstjenester.
Utvikling av applikasjonen appetitt
I november 2015 la regjeringen fram en
APPETITT (APPlikasjon om Ernæring – TIlTak
handlingsplan for sin del av oppfølgingen for helse og Trivsel) er en app for å fremme
av HelseOmsorg21-strategien. I handlings- matlyst hos eldre. Applikasjonen kan være
planen står det: Regjeringa vil leggje til rette et hjelpemiddel for brukere av kommunale
for eit meir heilskapleg og koordinert samar- pleie- og omsorgstjenester, helsepersonell
beid om forsking, innovasjon og næringsutvik- og pårørende.
ling mellom forskingsmiljøa og matnæringa Målet er å organisere måltidene gjennom
– innanfor mat, ernæring og helse. døgnet, inspirere til variert meny og visualisere
inntak av mat og drikke for å forebygge
Hovedansvaret for oppfølgingen av underernæring.
HO21-strategien ligger hos aktørene selv,
APPETITT er et regionalt, offentlig innovasjons-
som har ansvar for implementering av stra-
prosjekt, finansiert av Regionalt forsknings-
tegien i egen sektor eller bransje. For koordi- fond Hovedstaden (2015–2017). Helseetaten
nert oppfølging og iverksetting av ulike tiltak, i Oslo kommune er prosjektansvarlig.
ble HelseOmsorg21-rådet etablert i 2015.
Rådet består av representanter for sentrale Utprøving av applikasjonen skjer i
Oslo kommune, Tvedestrand kommune,
aktører innen strategiarbeidet og har en viktig
Bærum kommune og Drammen kommune.
rådgivende funksjon i framtidig utvikling og
implementering av strategien. Rådet besluttet Les mer på på nettsidene til Universitetet i
å etablere et utvalg for området forskning Oslo, Uio.no
og innovasjon på mat, ernæring, helse og
næringsmiddelområdet. Utvalget har som
oppgave å gjennomføre en utredning om
forskning og innovasjon på mat, ernæring og
helse relatert til matvarebransjen/ nærings-
middelindustrien. Utvalget skal beskrive res-
surser og utfordringer for samarbeid på feltet
og foreslå tiltak for å løse utfordringene.
Arbeidet skal avsluttes innen 1. mai 2017.
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 97
5.5 Skaffe økt kunnskap og synliggjøre sammenheng mellom psykisk helse
og kosthold
Forskning på sammenhengen mellom kost- Sammenhenger mellom kosthold og psykisk
hold og psykisk helse er et felt i stor utvikling. helse virker gjennom biologiske mekanismer.
Hovedvekten av publiserte enkeltstudier så I tillegg vil kosthold og forhold til mat og
langt har noe begrenset vitenskapelig verdi, måltider kunne samvirke med psykologiske
men disse understøttes i økende grad av og sosiale forhold, herunder psykososiale
mer robuste studier og metaanalyser. aspekter knyttet til måltidet, som trivsel,
sosialt fellesskap og mestring.
Samlet sett er likevel det vitenskapelige
grunnlaget fremdeles for mangelfullt for
entydige råd, ikke minst på grunn av usikker- Oppfølgingspunkter
heten omkring underliggende mekanismer.
Det er imidlertid tilstrekkelig grunnlag for å –– Definere behov for kunnskapsoppsum-
hevde at eksisterende kostråd utformet på meringer om sammenhenger mellom
grunnlag av dokumentasjon for bedre fysisk kosthold og psykisk helse og gjennom-
helse, også vil være positive for psykisk helse. føre den/de med høyest prioritet. Kunn-
skapsoppsummeringene skal omhandle
Enkeltnæringsstoffer og kombinasjoner både det helsefremmende og forebyg-
gende perspektivet og behandlingsper-
av næringsstoffer har i økende grad vært
spektivet
studert i undersøkelser om forebygging og
behandling av psykiske lidelser. På grunn av –– På bakgrunn av kunnskapsoppsumme-
kompleksiteten i kostholdet blir mer av helse- ringene skal det gis råd for det videre
forskningen nå rettet mot hele kostholdet arbeidet inkludert en vurdering av
framfor ett eller flere enkeltstoffer. hvordan eksisterende datainnsamlinger
kan anvendes for å belyse kosthold og
psykisk helse. Kunnskapsoppsummerin-
Et kosthold med følgende kjennetegn anses
gene bør også inkludere sammenhenger
å fremme helse og forebygge sykdom: Regel-
mellom psykisk helse og livskvalitet og
messig inntak av grønnsaker, frukt og bær, måltider/matfellesskap.
grove kornprodukter og fisk, og begrensede
mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
sukker.
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 98
5.6 Bygge opp kompetanse om effekter av tiltak og atferdsøkonomi
Folkehelsemeldingen slår fast at det skal bli der FHI har kompetanse, er psykisk helse,
enklere å velge helsevennlig. Dette innebærer atferdsteori og livsstil, herunder kosthold
at folk beholder friheten til å velge, samtidig og fysisk aktivitet. Atferdsøkonomi må ses
som de helsevennlige valgene gjøres mer i sammenheng med behovet for en syste-
attraktive og lettere tilgjengelige. Det er flere matisk utprøving og evaluering av tiltak for
fagmiljøer som arbeider med relevante temaer å fremme befolkningens helse, herunder et
knyttet til atferdsøkonomi. Hovedutfordringen helsefremmende kosthold.
er å anvende dette arbeidet og denne kunn-
skapen på en systematisk måte. Kostholds-
området er et egnet politikkområde som kan Oppfølgingspunkt
fungere som inngangsport til å utvikle dette
fagområdet videre. Erfaringer fra arbeidet –– Legge til rette for systematisk utprøving
med kosthold og atferd vil kunne overføres og evaluering av tiltak, inkludert bruk
til andre områder. av atferdsøkonomi, for å fremme
befolkningenes kosthold og helse. Folke-
Ved Folkehelseinstituttet (FHI) er det etablert helseinstituttet vil få i oppdrag å følge
en enhet som skal arbeide med evaluering opp dette.
av tiltak. FHI har også ansvar for kunn-
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
skapsoppsummeringer. Blant de områder
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 99
5.7 Videreutvikle matvaretabellen og tilpasse den til nøkkelgruppers behov
Matvaretabellen er et nettbasert verktøy
som gir informasjon om innhold av energi Oppfølgingspunkter
og næringsstoffer i matvarer. Mattilsynet har
–– Vurdere å utvide analysevirksomheten,
hovedansvar for kontinuerlig oppdatering og
for i større grad å dokumentere
videreutvikling av matvaretabellen, i samar-
endringer i næringsstoffinnholdet i
beid med Folkehelseinstituttet, Helsedirekto- matvarer over tid
ratet og Universitetet i Oslo.
–– Endre utvalget av matvarer i matvare-
Bruk av matvaretabellen på nett er doblet i tabellen i tråd med endringer i det
norske kostholdet, og inkludere
løpet av to år, og nettsiden hadde 700 000
matvarer og retter som spises av
besøkende i 2015. Det skyldes trolig at mat- ulike grupper av befolkningen
vareindustrien bruker nettsiden til å beregne
næringsinnhold. Behovet for en nettside –– Utrede ulike finansieringsmuligheter
som er tilpasset industrien og deres behov for matvaretabellen, eksempelvis inngå
partnerskap med matvarebransjen og
knyttet til merking, har økt etter innføring av
utvide det nordiske samarbeidet om dette
kravet om næringsdeklarasjon i matinforma-
sjonsforordningen. –– Vurdere videreutvikling av tekniske
løsninger og utvidelse med flere
Matvaretabellen er også et nødvendig næringsstoffer.
verktøy i undervisning, forskning og for å
Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet,
følge utviklingen i norsk kosthold, se 5.1. Landbruks- og matdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 100
5.8 System for å følge endringer i næringsinnhold, volum og omsetning over tid
Mange ulike undersøkelser på forskjellige Trade Solutions har informasjon om nærings-
nivåer i matkjeden danner grunnlaget for å innhold på produktnivå for alle matvarer som
følge og vurdere utviklingen i norsk kosthold. omsettes i dagligvarehandelen. Nielsen Norge
Eksempler på dette er matforsyningsdata, har omsetningstall på produktnivå.
Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser,
landsrepresentative kostholdsundersøkelser Et system som samler data om nærings-
på individnivå og data fra Spisefakta. innhold og omsetning i volum på produktnivå,
kan være et hjelpemiddel for myndigheter og
Matvaretabellen gir informasjon om gjennom- matvarebransje for å stimulere til produkt-
snittlig næringsinnhold i matvarer fra flere utvikling og monitorere arbeidet med å tilby
produsenter. I tillegg inneholder matvare- flere sunnere matvarer, herunder nøkkelhulls-
tabellen informasjon om næringsinnhold for produkter. I Frankrike har myndighetene
enkelte matvarer på produsentnivå. etablert et slikt system (Oquali).
Matvaremarkedet endrer seg raskt. For
å kunne følge endringer i produktutvalg, Oppfølgingspunkt
endringer i innhold av næringsstoffer
(for eksempel mettet fett, salt og sukker) i –– Utrede muligheten for å etablere et
system som samler data om nærings-
spesifikke produkter og hvilken betydning
innhold og omsetning i volum på
endringene har for kostholdets sammen- produktnivå (gjennomførbarhet,
setning, er det behov for et system for oppfølging og finansiering).
mer kontinuerlig innsamling av data om
næringsinnhold og omsetning i volum på Ansvar: Helse- og omsorgsdepartementet
produktnivå.
Tiltaksområde 5. Forskning, utvikling og innovasjon 101
V Oppfølging med økonomiske og
administrative konsekvenser
Handlingsplan for bedre kosthold skal gjennom- ring mellom flere departementer.
føres i femårsperioden 2017–2021. Hensikten Nye tiltak vil kunne komme til i perioden
med planen er å samordne, systematisere, dersom ny kunnskap og utvikling tilsier det.
synliggjøre og målrette eksisterende innsats Eventuelle behov for endringer/omdispone-
på kostholdsområdet. Dette arbeidet forut- ringer som følge av dette, vil bli behandlet i
setter ikke budsjettøkninger utover gjeldende de ordinære budsjettprosessene.
ramme i de enkelte sektorene.
Status for gjennomføring av tiltakene skal
Det enkelte departement har ansvar for opp- følges opp årlig. Det vurderes også en midt-
følging innen eget politikkområde, men flere veisevaluering av handlingsplanen som et
av tiltakene vil kreve samarbeid og koordine- grunnlag for eventuell justering av innsatsen.
Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser 102
Oppfølging med økonomiske og administrative konsekvenser 103
BAKGRUNNSDOKUMENTER
Kunnskapsgrunnlag utarbeidet til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021
Folkehelseinstituttet (2016):
–– Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, ny kunnskap
–– En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et
sunt kosthold.
Helsedirektoratet (2016):
–– En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel,
blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene
–– Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i
befolkningen og relatert til sosiale ulikheter
–– Målgrupper som bør gis særskilt oppmerksomhet
–– Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper
–– Ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Status, utfordringer og eksempler på gode tiltak.
Referanser og bakgrunnslitteratur
Brantsæter AL, Birgisdottir BE, Meltzer HM, Engelstad Kvalem H, Alexander J, Magnus P et al.
Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in
the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Br J Nutr 2012;107:436-444.
Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant
Norwegian women. Nutrients. 2013;5(2):424-40.
Brataas HV, Bjugan HG, Hernes L, Wolden G. Gode øyeblikk. Kulturell stimulering av hjemme-
boende eldre med begynnende demens. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2009.
HiNT-Rapport nr. 51/2009.
Dahl E, Bergsli H, van der Wehl KA. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo:
Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014.
Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). Sustainable diets and
biodiversity. Directions and solutions for policy, research and action. Rome: FAO; 2012.
Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Resultater fra Global burden of
diseases, injuries, and risk factors study 2013 (GBD 2013). Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016.
Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelse-
instituttet; 2016a.
Bakgrunnsdokumenter 104
Folkehelseinstituttet. Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer. Rapport.
Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016b.
Folkehelseinstituttet. Barns vekst i Norge 2008-2010-2012. Høyde, vekt og livvidde blant
3. klassinger. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014.
Forenede nasjoner (FN). Guiding Principles on Business and Human rights. Implementing the
United Nations “Protect, Respect and Remedy” Framework. United Nations, New York and
Geneva; 2011.
Forenede nasjoners (FNs) matsikkerhetskomité (UN Committee on World Food Security; CFS).
Sustainable fisheries and aquaculture for food security and nutrition. A report by The High
Level Panel of Experts on Food Security and Nutrition (HLPE). Rome: CFS; 2014.
Hansen LB, Borch Myhre J, Wetting Johansen AM, Mohn Paulsen M, Frost Andersen L.
UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.- og 8. klasse i Norge,
2015. Oslo: Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet,
Helsedirektoratet og Mattilsynet; 2015.
Haakestad H, Bråten M, Steen Jensen R og Svalund J. Tidsbruk i barnehager. Rapportering,
organisering og ledelse. Oslo: Fafo; 2015. Fafo-rapport 2015:43.
Helsedirektoratet. Amming og spedbarns kosthold – Landsomfattende undersøkelse 2013.
IS-2239. Oslo: Helsedirektoratet; 2014a.
Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. IS 2180. Oslo:
Helsedirektoratet; 2014b.
Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge – Resultater fra en kartlegging
i 2011. IS-2002. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge – Nasjonal
kartlegging 2014-15. IS-2367. Oslo: Helsedirektoratet; 2015.
Helsedirektoratet. Kosthåndboken, veileder for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
IS-1972. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Helsedirektoratet. Mat og måltider i grunnskolen – En kvantitativ landsdekkende under-
søkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod. IS-2135. Oslo:
Helsedirektoratet; 2013.
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. IS-2371BM,
IS-2373BM, IS-2374BM. Oslo: Helsedirektoratet; 2015.
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Helsedirektoratet.
no.Oslo: Helsedirektoratet; 2016.
Bakgrunnsdokumenter 105
Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av under-
ernæring. IS 1580. Oslo: Helsedirektoratet; 2010.
Helsedirektoratet. Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler. IS-2072. Oslo: Helsedirektoratet; 2014.
Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. IS-2451.
Oslo: Helsedirektoratet; 2016.
Helsedirektoratet. Sluttrapport for Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011.
IS-0368. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Helsedirektoratet. Utvikling i norsk kosthold 2016. IS-2558. Oslo: Helsedirektoratet; 2016.
Helsedirektoratet. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler. IS 2073. Oslo: Helsedirektoratet; 2014.
Hove 0. Weight survey on adult persons with mental retardation living in the community.
Res Dev Disabil 2004;25(1):9-17.
Lagerstrøm BO, Moafi H, Killengreen Revold M. Kompetanseprofil i grunnskolen. Hoved-
resultater 2013/2014. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2014. Rapporter 2014/30.
Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Rapport fra elektronisk reevaluering av Mor-barn
vennlige sykehus i oktober 2016. Oslo: Nasjonal kompetansetjeneste for amming; 2017.
Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. IS- 0591. Oslo: Nasjonalt råd for
ernæring; 2016.
Nasjonalt råd for ernæring. Sykdomsrelatert underernæring. Utfordringer, muligheter og
anbefalinger. IS-0611. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring; 2017.
Nordisk Ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR), 5th edition. Copenhagen:
Nordic Council of Ministers; 2014.
Norstat. Undersøkelse om forbrukerholdninger til sunt mattilbud i kantiner, restaurant og KBS
(bensinstasjoner, kiosker, fastfoodsteder. Norstat for Helsedirektoratet. Oslo: Norstat; 2012.
Samdal O, Mathisen FKS, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A-S, Larsen T et al. Helse og trivsel
blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen Helsevaner
blant skoleelever. Bergen: Universitetet i Bergen; 2016. HEMIL-Rapport 1/2016.
Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. IS-1484. Oslo:
Sosial- og helsedirektoratet; 2007.
Bakgrunnsdokumenter 106
Totland TH, Kjerpeseth Melnæs B, Lundberg-Hallén N, Helland-Kigen KM, Lund-Blix NA, Borch
Myhre J et al. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i
Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. IS-2000. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). WHO Europe 2013. Evaluation
of the Norwegian Nutrition Policy with focus on the Action Plan on Nutrition (2007-2011).
Copenhagen: HO; 2013.
World Health Organization (World Health Organization; WHO). Evidence for the ten steps to
successful breastfeeding. WHO/CHD/98.9. Geneva: WHO; 1998.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). Global action plan for the
prevention and control of noncommunicable diseases 2013-2020. Geneva: WHO; 2013.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). Mental health action plan
2013-2020. Geneva: WHO; 2013.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO)/UNICEF. Global strategy for
infant and young child feeding. Geneva: WHO; 2003.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). European Food and Nutrition
Action Plan 2015–2020. Copenhagen: WHO; 2014.
Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO), Regional Office for Europe,
and United Nations Economic Comission for Europe (UNECE). Protocol on water and health
(Vannprotokollen). Geneva: WHO/UNECE; 1999.
Victora CG, Bahl R, Barros AJD, Franca GVA, Horton S, Krasevec J et al. for The Lancet Breast-
feeding Series Group. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and
lifelong effect. Lancet 2016;387:475-90.
Vitenskapskomitéen for mattrygghet. Benefit-risk assessment of fish and fish products in the
Norwegian diet – an update. (Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold – en oppdatering).
Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. VKM Report 2014:15.
Vitenskapskomitéen for mattrygghet. Assessment of antimicrobial resistance in the food
chains in Norway. (Vurdering av antimikrobiell resistens hos bakterier i matkjeden i et
folkehelseperspektiv). Oslo: Folkehelseinstituttet, 2015. VKM Report 2015:29.
World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research. Food, Nutrition, Physical
Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective. Washington DC: AICR; 2007.
Bakgrunnsdokumenter 107
Meldinger, proposisjoner, strategier og planer
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Trygghet, deltakelse og engasjement
– regjeringens arbeid for barn og ungdom. 2015.
Departementene. # Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021.
Departementene. Flere år-flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig
samfunn. 2016.
Departementene. Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020.
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen – Mestring
og muligheter, Innst. 380 S (2014-2015), Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen.
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2012-2013). Folkehelsemeldingen. God helse
– felles ansvar. Innst. 478 S (2012-2013).
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste,
– nærhet og helhet.
Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 15 S (2015-2016). Opptrappingsplanen for rusfeltet
(2016-2020). Innst. 240 S.
Helse- og omsorgsdepartementet. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
(2017-2019).
Helse- og omsorgsdepartementet. Omsorg 2020, Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-
2020.
Helse- og omsorgsdepartementet. HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse
– Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. 2014.
Departementa. Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.
Forsking og innovasjon i helse og omsorg (2015-2018).
Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring – Bedre innhold i
barnehagen.
Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 28 (2015-2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse
av Kunnskapsløftet.
Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for framtidens barnehage – Strategi for kompetanse
og rekruttering 2014-2020. 2014.
Bakgrunnsdokumenter 108
Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning for lærere
og skoleledere frem mot 2025. 2015.
Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 13 (2011-2012). Utdanning for velferd, Innst. 320 S
(2011-2012).
Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Landbruks- og matdepartementet Meld. St. 11 (2016-2017). Endring og utvikling – En fremtids-
rettet jordbruksproduksjon.
Landbruks- og matdepartementet. Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler
(2016-2020). 2016.
Norges offentlige utredninger (NOU) 2007:8. En vurdering av særavgiftene. Oslo: Departe-
mentenes servicesenter, Informasjonsforvaltning, 2007.
Norges offentlige utredninger (NOU) 2016:17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleg-
gende
rettigheter for personer med utviklingshemming. Oslo: Departementenes sikkerhets- og
serviceorganisasjon. Informasjonsforvaltning; 2016.
Nærings- og fiskeridepartementet. Masterplan for marin forskning. 2015.
Bakgrunnsdokumenter 109
Utgitt av:
Helse- og omsorgsdepartementet
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: [skjult]@dss.dep.no
Telefon: [skjult nummer]
Publikasjonskode: I-1177 B
Design og ombrekking: Kord
Foto: [navn skjult].
Takk til Luna med foreldre, Simon og Bjørgunn, Aminah Cittadella Jacobsen barn i Nordlandia
Furulund barnehage; ungdom ved Blindern videregående skole; beboere ved Fagerborghjemmet;
og ungdom på tur; Eilof, Josephine Alicia, Jonathan Eugene, Lucia, Jenny og Sofia.
Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
02/2017 – opplag 800
VEDLEGG
BAKGRUNN – DETALJER TIL TABELL
KVANTITATIVE MÅL
Det er tatt utgangspunkt i data fra kunnskapsgrunnlaget
«Status og utfordringer på kostholdsområdet, både
generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og
relatert til sosiale ulikheter» fra Helsedirektoratet februar
2016, nyere tall for en del av dataene gitt i rapporten
Utviklingen i norsk kosthold 2016, publisert 2.12.16, og tall
fra Norstat 2017.
SÆRSKILTE/KVANTITATIVE MÅL og indikatorer
Ett av delmålene er å redusere forskjeller i kosthold mellom
ulike sosioøkonomiske grupper. Det er også en målsetting å
redusere kostholdsforskjeller mellom menn og kvinner der
dette er relevant. Disse målsettingene kan ikke kvantifiseres
i enkle målbare mål, men må tas hensyn til ved vurdering
av utvikling av alle variabler som beskriver kostholdet
mellom grupper og over tid.
KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader
Mål
Befolkningsnivå
1 Økt andel som har Økning Andel som har et kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd, Helsedirektoratets kostråd består av flere enkeltråd.
et kosthold i tråd i andel data for menn (m) og kvinner (k) (2010-2011):
med de enkelte av Norkost 2010-11. Norkost gir data for mengde matvarer og andel
Helsedirektoratets • Grønnsaker: m 15 %, k 13 % som følger de enkelte kostrådene
kostråd • Frukt og bær: m 34 %, k 41 %
• Grønnsaker, frukt og bær: m 22 %, k 25 % Andre datakilder: Data om hvor ofte ulike matvarer spises (daglig og
• Fullkorn: m 27 %, k 25 % ganger per uke) kan bl.a. innhentes fra Norske Spisefakta og Statis-
• Fisk: m 39 %, k 31 % tisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse om helse.
• Fet fisk: m 24 %, k 21 %
• Rødt kjøtt: m 45 %, k 67 %
Kilde: Norkost 2010-11.
2 Økt forbruk av: Forbruk i kilo per person per år (2015): Andre datakilder:
Landsomfattende kostholdsundersøkelser gir data for inntak av
• Grønnsaker 20 % økt forbruk • Grønnsaker: ca. 78 kg matvarer, energi og næringsstoffer, men det er flere år mellom
• Frukt og bær for hver av • Frukt og bær: ca. 90 kg undersøkelsene.
• Grove kornvarer matvaregruppene • Grove kornprodukter: (se merknad)
• Fisk • Fisk (hel, urenset): ca. 49 kg SSBs forbruksundersøkelser gir data for forbruk av matvarer, energi
og næringsstoffer (siste gjennomført 2012, neste 2017).
Merknad:
Grove kornvarer: Det finnes data for omsetning av sammalt mel
fra norske møller, men det mangler data for andel sammalt mel i
Hovedkilde: Matforsyningsdata/engrosdata (2015) importerte bearbeidede kornprodukter.
3 Redusert innhold i For salt er kilden Norkost 2010–11 og SSBs forbruksundersøkelse 2012.
kosten av:
Saltutskillelse i urin gir beste data for saltinntak. Dette måles i
• Tilsatt sukker Tilsatt sukker: 11 E % • Tilsatt sukker: 13 E % Tromsø-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet (FHI).
(energiprosent)
Andre datakilder:
• Mettet fett Mettet fett: 12 E % • Mettet fett: 14 E % Se merknader kvantitativt mål 2.
• Salt Salt: 22 % reduksjon • Salt: ca. 10 gram per person per dag Mål for saltreduksjon:
• 15 % innen 2018
• 30 % innen 2025
• Gjennomsnittlig inntak på 5 g salt på sikt
Hovedkilde: Matforsyningsdata/ engrosdata (2015) (Tiltaksplan salt, Saltpartnerskapet, NCD-mål).
KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader
Spedbarn
4 Økt andel Ny Spedkost planlegges.
spedbarn som:
• Fullammes 60 % fullammes Fullammes ved 4 mnd: 44 %
ved 4 mnd alder
25 % fullammes Fullammes fram til 6 mnd: 17 %
fram til 6 mnd alder
• Ammes 50 % ammes ved Ammes ved 12 mnd: 50 %
12 mnd alder
Kilde: Landsomfattende undersøkelse om amming 2013.
Barn og unge
5 Redusert andel HEVAS: «Helsevaner blant skoleelever – en WHO-undersøkelse i flere
15-åringer som: land». Undersøkelsen gjennomføres blant skoleelever i 6. 8. og 10.
klasse og 1VGS (ved alder 11, 13, 15, 16 år), hvert fjerde år.
• Spiser godteri 50 % reduksjon Godteri 5 ganger i uken eller oftere:
5 ganger i uken i andel • 15. åringer (10. klasse): Gutter 19 %, jenter 14 % Andre kilder:
eller oftere • Andre aldersgrupper: Ungdata (årlig): Elever i ungdomsskole og videregående.
• 6. klasse: 6 %
SSBs levekårsundersøkelse om helse, yngste aldersgruppe 16–24 år,
• 8. klasse: 12 %
sist gjennomført i 2015.
• 1. VGS: 13
–– Analysene indikerte ikke forskjell mellom gutter og jenter Norske Spisefakta (annethvert år), yngste aldersgruppe 15–24 år,
–– Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 10 %, sist gjennomført i 2015.
middels: 11 %, lav: 16 %
Brus/leskedrikker med sukker 5 ganger i uken eller oftere:
• Drikker brus/ • 15. åringer (10. klasse): Gutter: 24 %, jenter: 14 %
leskedrikker • Andre aldersgrupper:
med sukker 5 –– 6. klasse: Gutter 10 %, jenter 5 %
ganger i uken –– 8. klasse: Gutter 14 %, jenter 10 %
eller oftere –– 1. VGS: Gutter 25 %, jenter 11 %
− Flere gutter enn jenter drakk brus regelmessig
− Signifikant høyere andel i de eldste aldersgruppene.
− Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper):
høy: 10 %, middels: 13 %, lav: 20 %
Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016).
KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader
6 Økt andel Se merknader kvantitativt mål 5.
15-åringer som:
• daglig (en eller 50 % økning Grønnsaker daglig:
flere ganger) i andel • 15-åringer (10. klasse): Gutter 29 %, jenter: 35 %
spiser grønn- • Andre aldersgrupper:
saker –– 6. klasse: 41 %
–– 8. klasse: 35 %
–– 1. VGS: 28 %
• Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 44 %,
middels: 32 %, lav: 28 %
• daglig (en eller 50 % økning Frukt daglig:
flere ganger) i andel • 15-åringer, (10. klasse): Gutter 28 %, jenter: 43 %
spiser frukt • Andre aldersgrupper:
–– 6. klasse: 45 %,
–– 8. klasse: 36 %,
–– 1. VGS: 29 %
• Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 44 %,
Middels: 35 %, Lav: 32 %
Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016).
7 Økt andel unge Andre datakilder:
som spiser: I SSBs levekårsundersøkelse om helse er det et samlet spørsmål om
hvor ofte fisk spises som middag eller pålegg, yngste aldersgruppe
• fisk til middag 20 % økning i andel Fisk til middag minst én gang i uken: 15-24 år: 71 % 16–24 år.
minst én gang i
uken
• fiskepålegg minst 20 % økning i andel Fiskepålegg (makrell i tomat) minst 3 ganger i uken: 15-24 år: 7 %
tre ganger i uken
Kilde: Norske Spisefakta, data fra 2015, publisert i 2016.
8 Økt andel 30 % økning i andel Frokost daglig: Se merknader kvantitativt mål 5.
15-åringer som • 15-åringer, 10. klasse: 59 % (gutter: 64 %, jenter: 55 %)
spiser frokost • Andre aldersgrupper:
daglig –– 6. kl: 82 %,
–– 8. kl: 66 %,
–– 1.VGS: 56 %.
• Etter sosioøkonomisk status (alle aldersgrupper): Høy: 73 %,
Middels: 67 %, Lav: 57 %
Kilde: HEVAS 2014 (HEMIL-rapport 2016)
KVANTITATIVE MÅL 2021 og indikatorer Dagens nivå (årstall varierer, jf kilder under tallsettene) Merknader
9 Ingen økning i 0% Andel med overvekt (inkludert fedme): Barnevekststudien: Landsdekkende undersøkelse som følger ut-
andel barn og unge • 3. klasse (8–9 år): Gutter: 13 %, jenter: 17 % viklingen av overvekt og fedme blant 8–9-åringer (3. klassinger) over
med overvekt tid. FHI har gjennomført målinger i 2008, 2010, 2012 og 2015. Del av
Andel med fedme: WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative.
• 3. klasse (8–9 år): gutter: 2 %, jenter: 3 %
• 17-åringer (sesjonsdata – selvrapportert høyde og vekt): 23 % av
har overvekt eller fedme.
Kilder: Barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet (FHI). Sesjonsdata: Vernep-
liktsverket og Norgeshelsa FHI.
Annet
10 Økt andel som 80 % kjenner til 46 % kjenner til (kjenner litt til/ganske godt/svært godt) Helse- Norstat: Årlig undersøkelse
kjenner til Helse- kostrådene direktoratets kostråd.
direktoratets
kostråd Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.
11 Økt andel som sier 60 % svarer at 46 % svarer at Nøkkelhullet «i ganske stor grad» eller «i svært stor Norstat: Årlig undersøkelse
at Nøkkelhullet gjør Nøkkelhullet gjør grad» gjør det enklere å velge sunnere.
det enklere for dem det enklere å velge
å velge sunnere sunnere Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.
12 Økt andel som er 80 % er opptatt av 49 % er opptatt av å redusere saltinntaket sitt. Norstat: Årlig undersøkelse
opptatt av å redus- å redusere salt-
ere saltinntaket inntaket Kilde: Norstat (for Helsedir), 2017.
13 Økt antall nøkkel- Årlig økning i antall 1419 nøkkelhullsprodukter
hullsprodukter nøkkelhulls-
produkter Kilde: Nielsen (for Helsedirektoratet), 2016.
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.