Vedlegg til Plasstøypt betongrekkverk på Europa- og riksvegar i Vestland 2026

Metode
for
funksjonskontroll
av

vegoppmerking

Dato: 17.02.1997



Funksjonskontroll Vegmerking 2

Innholdsfortegnelse

1. Orientering ...eeesveevervennrsnvennanannnrennennennnsnnenrensennnennnnnnenenenenanenneenensnenesnvenseenenesennene

2. Definisjoner ..rennsnreveersnrenrennensvnensenenneneensenensennnnennennensensensnnennensenennennnnennsereneeesenser

3.1 Langsgående vegmerkinger..
3.1.1 Enkel metode
3.1.2 Omfattende metode

3.2 Tverrgående vegmerking..

3
3
3. Antall målesteder.....sessressesersvveneenvensesvesnvvnersvevnessvennevsnennesverevenvennvunrenvenvensesenenne I
5
5
5

4.1 Langsgående vegmerkinger.
4.2 Tverrgående vegmerkinger..
4.3 Øvrige vegmerkinger....s.rvrnrvvnenevsvveverr

5. Måling .seeserseenseevesenevevnnnerensnersnenenenenevevevnenensnnnenenenensenenenersnneenenensnenevnvnvnevenesenenenen
5.1 Generelt ........00008 avevesee
5.2 Langsgående vegmerking..

5.2.1 Heltrukne vegmerkelinjer (Sperrelinjer,
5.2.2 Stiplede linjer .....s.sosrverervvrvrrnvevereverversevereverversvrner
5.3 Tverrgående vegmerkinger.. e
5.3.1 Vikelinje..... eee ll
5.3.2 Stopplinje eee wll
5.3.3 Gangfelt.... cee wil
5.4 Ovrige vegmerking . +
5.4.1 Kjørefeltspiler .........sorornrvrnrvrorovnrvvnrvasersrnsrtsvaravanrarevesvevavesssvavesssvssnsesssvevesessevevere 12
5.4.2 Tekst, symboler mm.......nenereverevrrevrvererrvavevsvaenevavessvrversrevessrevessvsvevsvavevsvevevevererer 12
5.4.3 Sperreområdet .....rsrnrvvvrrevavervvvvvraveveverevevevesnstsevaveveseserevessseresssesasaverassresesssssessvenerer 12

© 2 CO

vevnnennernnensnrerevennneer:

6. Beregning ...rumserernrsensersrersesasnsnsvsvevavessnenenssnnserenevrnsvenensvnnesnenensesvenenenenesenenenevenere LO

7. Vurdering av måleresultat.......esesesarerererererenenvesnvnensnreneserenvrsnvnvnvnsneneveveneererer LS
7.1 Ved anvendelse av enkel metode ....nsnsersvvereenvennevanevenvevaneveveve venevevenssenesnvennesneessenveenseer 13
7.2 Ved anvendelse av omfattende metode ....esvesvesnvensseveaenenesevenevenennnen I

Vedlegg:

Vedlegg A: Tilfeldige tall (Slumptall)
Vedlegg B: Antall n ved ulike k når vegmerkingssyklusen er 12 m
Vedlegg C: Antall n ved ulike N når k er 0,2 og 1,0
Vedlegg D: Eksempel på funksjonskontroll
Vedlegg E: Hva en målerapport kan inneholde
Vedlegg F: Metodebeskrivelse for Inspeksjon (ikke ferdig)
e Visuelt
e Maskinelt

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 3

1. Orientering
Dette dokumentet er en innføring og veiledning i metoder for funksjonskontroll av
vegoppmerking. Metoden er basert på det svenske Vågverkets metode. Utgangspunktet er at

man kontrollerer et tilfeldig utvalg av punkter langs vegnettet, og at disse representerer hele
strekningen.

2. Definisjoner

Objekt

Et objekt kan være all vegoppmerking på en vegstrekning eller i et definert geografisk
område. Objektet kan også bestå av all vegoppmerking av en bestemt type langs en
vegstrekning eller i et område.

Delobjekt

Et objekt kan deles inn i delobjekt. Et delobjekt består kun av samme type vegmerking.
Eksempelvis kantlinjen på en strekning.

Vegmerkingen som skal måles må være laget av samme materiale, i samme tidsperiode og av
samme entreprenør. Objektet kan eksempelvis være en midtlinje på en vegstrekning eller alle
gangfeltene på en vegstrekning.

Målested

En eller flere delelinjer eller del av linje som skal måles.

Målingen kan utføres i et eller flere målepunkt.

Målepunkt

Et punkt der instrumentet settes ned og en måling utføres (Ved måling av friksjon med pendel
gjøres flere avlesninger i hvert målepunkt).

Heltrukken linje Delelinjer
Målepunkter Målepunkt
[ | ! ] [ ]
|< >| “\_ Delmerking
Malested

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 4

Gjenværende vegmerking (slitasje)

For å bedømmes som gjenværende vegmerking må den merkede delflate eller ved heltrukket
linje hver m merkede linje, dekke belegget med unntak av gjennomslitasjer på ujevnheter i
belegget. Disse gjennomslitasjene skal maksimalt utgjøre 20 % av vegmerkingens flate.

Delmerking er en del av en stiplet langsgående vegmerking.

Delflate er en del av en tverrgående eller øvrig vegmerking. Eksempelvis hver del av et
gangfelt eller en kjørefeltspil.

N er det totale antall mulige målesteder i et objekt.
n er den mengde målesteder som velges ut til å kontrolleres i et objekt.
k er den faktor som anvendes for å velge omfanget av kontrollen.

m er det antall meter eller antall målesteder som representeres av hvert målested som statistisk
velges å kontrolleres.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking

3. Antall målesteder

3.1 Langsgående vegmerkinger

For objekt bestående av langsgående vegmerkinger beregnes antall mulige målesteder N. Av
totalt antall målesteder (IV) skal et antall (1) måles for å få en akseptabel statistisk sikkerhet.

Antallet mulige målesteder N beregnes som Objektets lengde, L , dividert med
vegmerkingssyklusen som i Norge er 12 m. Resultatet avrundes til ned til et heltall.

Antall mulige målesteder N = L/12

Antall målesteder som skal kontrolleres, n, beregnes som kvadratroten av antall mulige
målesteder N og mulitiplisert med en faktor Å som reguleres i kontrakt mellom partene.

Antall målesteder som skal kontrolleres n = kf N

Resultatet avrundes til et heltall.

3.1.1 Enkel metode

Faktoren (k) settes til 0,2. Minste antall målesteder (n) er tre. Avrunding til heltall.

3.1.2 Omfattende metode

Faktoren (k) settes til 1,0. Minste antall målesteder (n) er tre. Avrunding til heltall. Tabellen
viser eksempel på antall målesteder på ulike strekninger. Flere eksempler finnes i vedlegg B
og C

Tabell 2. Eksempel på antall målesteder når vegmerkings-syklusen er 12 m.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 6

3.2 Tverrgående vegmerking
Tverrgående vegmerking deles inn i grupper som vist under.

Stopplinjer
Vikelinjer
Gangfelt
Sykkeloverganger

Vegmerkingen i hver gruppe er et objekt. Hver vegmerking er et målested (eksempelvis et
gangfelt, en vikelinje eller stopplinje). Antall mulige målesteder (IV) velges ut for respektive
grupper. Hvor mange målesteder som skal måles (7) behandles på samme måte som for
"langsgående vegmerking", eller reguleres i kontrakt. Hjelp til beregning kan fås i vedlegg C.
Minste antall målesteder bør være 2.

3.3 Øvrige vegmerking
Øvrige vegmerking deles inn i grupper som vist nedenfor.

© Kjørefeltpiler
e Tekst, symbol, mm
e Sperreomrader

Vegmerkingen i hver gruppe er et objekt. Hver delflate er et malested. Antall mulige
målesteder (NN) velges ut for respektive grupper. Hvor mange målesteder som skal måles (7)
behandles på samme måte som for "langsgående vegmerking", eller reguleres i kontrakt. Hjelp
til beregning kan fås i vedlegg C. Minste antall målesteder bør være 3.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking

4. Målestedenes beliggenhet

Om måling er en klar ulempe ut fra et trafikksikkerhetssynpunkt på det målested som
beregnes velges nærmeste passende målesteder i vegens kilometerretning.

4.1 Langsgående vegmerkinger
Målestedene i respektive grupper fordeles over objektet på følgende måte. Det totale antall

mulige målesteder N deles med det antall som velges til å kontrollere 2. Man finner da tallet
m

m=N/n

Første målested velges tilfeldig ved hjelp av en tabell med tilfeldige tall (vedlegg A). De
øvrige målestedene plasseres på antallet m addert til foregående sted.

| < > | pg  Målested

rm EE

| \ Objektets lengde L |
< Y >

Første målested settes tilfeldig et
sted innenfor første m . Se vedlegg A

4.2 Tverrgående vegmerkinger

Målestedene i respektive grupper fordeles over objektet på følgende måte. Det totale antall
mulige målesteder N deles med det antall som er valgt ut til å kontrollere 2. Man finner da
tallet m.

m=N/n

Første målested velges tilfeldig ved hjelp av en tabell med tilfeldige tall (vedlegg A). De
øvrige målestedene plasseres på antallet m addert til foregående målested.

— Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 8

4.3 Øvrige vegmerkinger

Målestedene i respektive grupper fordeles over objektet på følgende måte. Det totale antall
mulige målesteder N deles med det antall som er valgt ut til å kontrollere #. Man finner da
tallet m.

Første målested velges tilfeldig ved hjelp av en tabell med tilfeldige tall (vedlegg A). De
øvrige målestedene plasseres på antallet m addert til foregående målested.

5. Måling

5.1 Generelt

Funksjonene som kontrolleres er retrorefleksjon ( R,) tørt og våt, luminanskoeffisient (Qd),
luminansfaktor (£ ), fargekoordinater samt friksjon (SRT). Måling utføres som beskrevet
i prEN 1436. For måling av luminansfaktor og fargekoordinater bør måleflaten være minst 25
cm". Dette fordi overflatene på nordiske vegdekker ofte er relativt grove.

For visse typer av profilert vegmerking er det ikke mulig å måle visse funksjoner. Med
sammensatte linjer type ”kamflex” måles Ry, tørt midt på den heltrukne delen mens R, våt
måles midt på den profilerte delen. Qd og friksjon måles på den heltrukne delen. På profilerte

linjer av typen "longflex", "spotflex" er det ikke mulig å måle friksjon med pendel.

For samtlige øvrige vegmerkinger gjelder at de ikke får være så slitte at de mister sine
egenskaper.

5.2 Langsgående vegmerking

Kantlinjer måles i trafikkens retning mens midtlinjer måles i kilometerretningen. Om
midtlinjen består av to linjer måles minst den høyre linjen. Målepunktenes sidetilstand er midt
på linjen.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 9

5.2.1 Heltrukne vegmerkelinjer (Sperrelinjer, kantlinjer)
5.2.1.1 Kantlinjer

Retrorefleksjon ( Ri) måles i tre parvis beliggende målepunkter fra begynnelsen av
målestedet.

Første målepunktet ved målestedets begynnelse og den andre etter ca I m. Avstanden mellom
de parvis beliggende målepunktene skal være ca 5 m.

OG oJo OO

BO

<— 5 m | 5 m >|

<
<

Målested (12 m)

Luminanskoeffisient (Qd) måles i tre målepunkter (1, 3, 5) med 5 m mellomrom.
Luminansfaktor og fargekoordinater måles på samme sted som luminanskoeffisienten.

Friksjon (SRT) måles normalt bare med en oppstilling. Instrumentet plasseres i det første
målepunktet. Måling skjer på det første målestedet og gjentas siden på hvert 5. målested.

5.2.1.2 Midtlinjer (sperrelinjer)

Retrorefleksjon ( R,) måles i to parvis beliggende målepunkter (malepunkt 1, 2, 3 og 4). Det
første målepunktet ved målestedets begynnelse (1) og det andre (2) etter ca I m. Avstanden
mellom de parvis beliggende målepunktene skal være ca 5 m.

OG oJo

å |
—

Luminanskoeffisienten (Qd) males i to malepunkter (1 og 3) med 5 m mellomrom.

Luminansfaktoren respektive fargekoordinater males pa samme sted som
luminanskoeffisienten.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 10

Friksjon (SRT) måles normalt bare med en oppstilling. Instrumentet plasseres i det første (1)
målepunktet. Måling skjer på det første målestedet og gjentas siden på hvert 5. målested.

5.2.2 Stiplede linjer

5.2.2.1 Kantlinjer

Retrorefleksjonen måles i to målepunkter på hver av de tre første delmerkingene på
målestedet. Kantlinjer måles i trafikkens retning.

Q © om om

1.delmerking 2.delmerking 3.delmerking

Målested (12 m)

Vv

Luminanskoeffisient (Qd) måles i et malepunkt på midten av de tre første delelinjene pa
målestedet .

Luminansfaktor og fargekoordinater måles på samme sted som luminanskoeffisienten.

Friksjon (SRT) måles normalt bare med en oppstilling. Instrumentet plasseres i første
målepunkt. Måling skjer på det første målestedet og gjentas siden på hvert 5. målested.

5.2.2.2 Midtlinjer, kjørefeltslinjer

Retrorefleksjon måles i to målepunkter på hver av de to første delmerkingene på målestedet
(målepunktene 1,2,3, og 4). Målepunktene velges til 1/3 og 2/3 av delmerkingens lengde.

Luminanskoeffisient (Qd) måles med et målepunkt på midten av hver av de to første
delmerkingene på målestedet.

Luminansfaktor og fargekoordinater måles på samme sted som luminanskoeffisienten.

Friksjon (SRT) måles normalt bare med en oppstilling. Instrumentet plasseres i det første
målepunktet. Måling skjer på det første målested og gjentas siden på hvert 5. målested.

ål
Målepunkter Det forekommer bare to

Q) @ G) @) delmerkinger per måleområde ved

måling av midtlinje. Middelverdi

| | | | beregnes for måleområdet.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 11

5.3 Tverrgående vegmerkinger

Retrorefleksjon, luminanskoeffisient og friksjon måles i nedenfor angitte målepunkter.
Luminansfaktor og fargekoordinater måles i forekommende tilfelle i samme punkt.

Friksjon (SRT) måles normalt bare med en oppstilling. Instrumentet plasseres i det første
målepunktet. Måling skjer på det første målestedet og gjentas siden på hvert 5. målested.

5.3.1 Vikelinje

Vikelinjen måles med et målepunkt midt i vikesymbolet (hver delflate). Hele vikelinjen er et
målested.

Målepunkt

5.3.2 Stopplinje

Stopplinjen måles i flere målepunkter. Den første 0,5 meter fra enden og etterfølgende et
punkt for hver m av delflaten. Hele stopplinjen er et målested.

Målepunkter

5.3.3 Gangfelt

Målepunkt
Gangfeltet måles med et målepunkt i hver delflate. pg
Hele gangfeltet er et målested.
Målepunkt
7
Målepunkt
7

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 12

5.4 Øvrige vegmerking
Hver delflate er et målested. Retrorefleksjon, luminanskoeffisient og friksjon måles i

nedenfor angitte målepunkter. Luminansfaktor og fargekoordinater måles i forekommende
tilfeller i samme punkt.

5.4.1 Kjørefeltspiler

Kjørefeltspiler måles med et målepunkt i pilhodet og et på pilskaftet. For piler med flere
hoder måles hvert hode. Hver del skal oppfylle kravet.

Målepunkt

5.4.2 Tekst, symboler mm

Normalt holder det med en visuell befaring.

5.4.3 Sperreområdet

Avgrensningen av sperreområdet (begrensningslinjene) behandles som langsgående
midtlinjer. Selv den fylte flaten deles inn i målesteder som er 12 m lange. Hver delflate er et
måleted og kontrolleres med et målepunkt midt på vegmerkingen.

tT
ETETTTTTT TT

Trrtreere?

aus
povassennnsunssounesscansns S55 sess te

Pre
02

Måleområder
med et
Imalepunkt i
hver

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking



Funksjonskontroll Vegmerking 13

6. Beregning

Hvert objekt behandles for seg (langsgående vegmerking, gruppe av tverrgående vegmerking
eller øvrig vegmerking). Middelverdien beregnes for hver målt funksjon på hvert målested.

7. Vurdering av måleresultat

7.1 Ved anvendelse av enkel metode

For hvert målested er det rimelig at middelverdien for respektiv funksjon oppfyller kravet.

Om noen av partene ikke anser at den enkle målingen har gitt rett utslag kan denne kreve
ytterligere måling med et annet nivå på k.

7.2 Ved anvendelse av omfattende metode

Med det store antallet målesteder i den omfattende metoden kan det være rimelig at opp til 10
% av målstedene kan tillates å ikke oppfylle funksjonskravet.

Nordisk metode for funksjonskontroll av vegmerking