Vedlegg til Plasstøypt betongrekkverk på Europa- og riksvegar i Vestland 2026

Statens vegvesen Vår saksbehandler - innvalgsnr. N 5
Vegdirektoratet Ole Peter Resen-Fellie - 22 07 37 31
Vår dato Vår referanse
2002-11-11 2000/04359-020
Vårt ark nr. Deres referanse
720
Statens vegvesen NA-RUNDSKRIV NR. 02/24
Vegkontorene

Retningslinjer vedrørende ansvarsdeling for drift og vedlikehold i
vegkryss

1. Innledning

Retningslinjene gjelder ansvarsdeling for drift og vedlikehold i vegkryss. Gjennomføring
av funksjonskontrakter styrker behovet for avklaring av ansvarsdelingen i vegkryss.
Denne delingen bør baseres på prinsipper som gjør det praktiske vedlikeholdsarbeidet
enkelt og oversiktlig, og som ikke krever inngående kunnskaper om forhistorien for de
enkelte kryss. Dette gjør det nødvendig å avklare hvilke vegområder som tilhører de
respektive veger

2. Definisjon av primær- og sekundærveg i et vegkryss

Begrepene primær- og sekundærveg er i disse retningslinjene brukt som
fellesbetegnelser for armer i et kryss som tilhører forskjellige vegmyndigheter. I denne
sammenheng betegnes høyest klassifiserte vegen som primærveg. Dette betyr at
riksveg alltid er primærveg, og at fylkesveg er primærveg i kryss med kommunal veg.

Retningslinjenes definisjon av primærveg/ sekundærveg bryter med definisjonene i
håndbok 017: Veg- og gateutforming.

3. Hovedprinsipp for ansvarsdeling

Vegdirektoratet har ved brev av 12. desember 2001 sagt at vedlikeholdsansvaret er
knyttet til vegområdet hvor utstyret er plassert, og at det ikke er avhengig av hvem
utstyret er rettet mot eller satt opp av hensyn til. Dette er i tråd med den generelle
ansvarsdelingen i vegloven mellom forskjellige vegholdere. Vedlikeholdsplikten
omfatter det området som hører til vegen. Vegområdet omfatter vegkroppen med
skuldre, grøfter og skråninger.

Selv om Vegvesenet bygger store deler av et vegkryss mellom forskjellige vegholdere,
er dette ikke bestemmende for den framtidige ansvarsdeling om vedlikeholdet.

Vegdirektoratet mener at grensen for vegområdet går parallelt med primærvegen helt
fram til skjæringspunktet med sekundærvegens kjørebanekant. Over sekundærvegen går
grenselinjen i primærvegens kjørebanekant.

Områdeinndelingen kan medføre problemer for ansvarsdelingen av skilt, fordi noen skilt
står i grenselandet mellom vegområdene for de respektive vegene. Prinsippet om

Postadresse Kontoradresse Telefon Egne kontoradresser

Postboks 8142 Dep Grenseveien 92 22 07 35 00 Bruavdelingen Vegteknisk avdeling

0033 OSLO Telefaks Grenseveien 97 Gaustadalléen 25
22 07 37 68 Telefon [skjult nummer] Telefon [skjult nummer]

firmapost@vegvesen.no Org.nr: 971032081 Telefaks 22 07 38 66 Telefaks 22 07 34 44


områdeansvar er også enklere å praktisere langs landevegen enn i byområder, der
vegområdet kan være vanskelig å finne ut av.

Vegdirektoratet har derfor på grunn av forenkling og hensynet til trafikksikkerhet gått
inn for at ansvaret for vikeplikts- og stoppskilt for sekundærvegen med tilhørende
oppmerking tilhører primærvegen. Det er vegkontoret som har vedtaksmyndighet for
slike skilt. For ovrig skilting fordeles ansvaret etter hvor skiltene er plassert. Ved tvil om
hvilket vegområde skiltet er plassert på fordeles ansvaret etter hvis vegs trafikk det er
rettet mot. Prinsippet om et utvidet ansvar for primærvegen synes også å være i tråd med
ansvarsdelingen i Sverige og Danmark.

Drift av vegnettet omfatter de daglige oppgavene som skal sikre trafikantenes
framkommelighet og sikkerhet, mens vedlikehold omfatter de periodiske tiltakene som
skal opprettholde standarden på de forskj ellige elementene. Drift og vedlikehold av et
vegområde har en sammenheng som normalt ikke gjør det naturlig å skille ansvaret for
disse oppgavene. For eks. kan snøbrøytinga av en veg påvirke behovet for vedlikehold
av trafikkøyene gjennom den belastning som brøytinga medfører.

Statens vegvesen ønsker imidlertid å ta et utvidet ansvar for gang- og sykkeltrafikken
langs riksveger. Vegdirektoratet har derfor funnet det riktig at riksvegen tar ansvar for
drift av gjennomgående gang- og sykkelveger langs riksvegen. I praksis betyr dette i
hovedsak at riksvegen tar ansvar for oppmerking av gangfelt på kryssende veger, i
tillegg til evt. nødvendig brøyting, spesielt fjerning av brøytekanter på kryssende veg.

4. Avkjørsler og private veger

Veglovens $1 skiller mellom offentlige og private veger. Offentlige veger er statlige,
fylkeskommunale eller kommunale veger. Alle andre veger eller gater blir regnet som
private.

Vedlikeholdsplikten for avkjørsler tilligger eier eller bruker av eiendommen i følge
veglovens $43. Plikten omfatter også å påse at frisiktssoner ikke tildekkes. Dersom
avkjørselen er bygget og vedlikeholdt i henhold til fastsatte regler, sørger
vegmyndighetene for å holde vannløpet åpent.

Ved opparbeidelse av gang- og sykkelvegen mellom offentlig veg og private
eiendommer kan det oppstå to områder som avkjørselseieren må vedlikeholde og rydde
for snø, mellom eiendommen og gang- og sykkelvegen og mellom gang- og sykkelvegen
og vegen. Vedlikeholdsplikten kan her bli økt, eks. som følge av vegmyndighetenes
snøryddingsarbeid.

Det framgår av dette at vedlikeholdet av gang- og sykkelvegen i kryssingspunktet med
avkjørselen tilligger vegholder for gang- og sykkelvegen. Dette omfatter både vegbane
og evt. oppmerking og skilting for gang- og sykkelvegen.

Offentlig vegs tilknytning til annen offentlig veg er ikke avkjørsel i veglovens forstand.
Beliggenhet og utforming av slike vegkryss må løses i fellesskap mellom vedkommende
vegmyndigheter og eventuelt avgjøres gjennom reguleringsplanbehandling.

Privat veg som er knyttet til offentlig veg anses derimot som en avkjørsel i forhold til
veglovens bestemmelser og det uansett hvor mange som benytter den private vegen eller
om vegen er åpen for alminnelig ferdsel.


5. Gang- og sykkelveg

Gang- og sykkelveg langs riksveg er normalt en selvstendig riksveg dersom den er
atskilt fra kjørebanen og bare tillatt for gående og syklende. Langs fylkesveg er gang- og
sykkelveg enten kommunal eller fylkeskommunal veg, avhengig av vedtak i den enkelte
fylkeskommune. En gang- og sykkelveg slutter før den krysser en annen offentlig
kjøreveg og starter igjen etter kryssingen. Vedlikeholdsansvaret for vegbane ved
kryssingen tilhører således kjørevegens vegholder, med de unntak for gangfelt som
tidligere er nevnt.

Ved kryssing av private veger tilligger ansvaret for vedlikeholdet på krysningsstedet
vegholder for gang- og sykkelveg og gangfelt. Vedlikeholdsansvaret for den private
vegen mellom gang- og sykkelvegen og primærvegen, tilligger som tidligere nevnt
privatvegens vegholder

6. Fortau

Fortau langs primærveg regnes som en del av primærvegen, og vegområdet avgrenses i
bymessig bebyggelse normalt av ytterkant fortau fram til vegkant kryssende veg.
Utenfor tettbebyggelse avgrenses vegområdet som normalt av ytre grøfteskråning. I
selve kryssområdet går delelinjen i primærvegens kjørebanekant.

I tråd med det som er sagt om gang- og sykkelveger finner Vegdirektoratet det rimelig at
selv om sekundærvegens vegholder har det generelle vedlikeholdsansvaret for sin veg ut
fra primærvegens kjørebanekant, bør primærvegen (riksvegen) sørge for et
sammenhengende funksjonelt tilbud til de myke trafikantene langs sin veg. Dersom
gangfeltet er trukket tilbake fra primærvegens kjørebanekant, synes det rimelig at
primærvegen tar ansvaret for fortauet helt fram til gangfeltet.

7. Rundkjøringer

Vedlikeholdsansvaret for rundkjøringer følger samme prinsipp som for regulerte
vegkryss. Ansvaret for selve rundkjøringen er normalt knyttet til den primærvegen som
går inn mot og/eller går ut fra rundkjøringen. I de tilfeller hvor riksvegen er primærveg
vil riksvegmyndighetene ta ansvar for vikepliktskilt og vikelinjer for alle tilfartene.

8. Trafikkøyer — ramper

Enkle trafikkøyer (dråper) i sekundærvegen tilhører sekundærvegen som har
vedlikeholdsansvaret. I kryss med høyresvingefelt fra primærvegen vil dette feltet bli
klassifisert som en del av primærvegen og med tilhørende vedlikeholdsansvar fram til
sekundærvegens kantlinje. Primærvegen tar da ansvar for trekantøya mellom
sekundærvegen og primærvegen, Drift og vedlikehold av slike trafikkøyer bør normalt
tilhøre primærvegen, ettersom de er forårsaket av og omgitt av primærvegen på to sider.

9. Planskilte kryss

Akselerasjons- og retardasjonsfelt med ramper i planskilte kryss vil normalt bli
klassifisert som del av primærvegen. I krysningspunktet mellom rampene og
sekundærvegen vil ansvaret for vikepliktskiltene fordeles etter hvilken vegs trafikk de er
rettet mot.


10. Oppmerking

Vikeplikt- og kantlinjer

Vikepliktslinjer i et kryss ligger normalt i forlengelsen av kantlinjen. Ansvaret for
oppmerking av vikepliktslinjen tilhører derfor primærvegen. Dette gjelder også ubrutte
eller stiplede linjer forbi avkjørsler.

Stopplinjer for sekundærvegen skal normalt plasseres 0,5 meter foran primærvegens
kantlinje, men det synes rimelig at ansvaret for denne også tilhører primærvegens
vegholder.

Ansvaret for oppmerking av øvrige linjer (langsgående) på sekundærvegen tilhører
dennes vegholder.

Gangfelt

Ansvaret for vedlikehold av gangfelt tilhører normalt vegholderen for vegbanen der
gangfeltet ligger, med unntak for gangfelt i gjennomgående fortau eller gang- og
sykkelveg langs riksveg. Primærvegen tar ansvar for gangfelt som krysser primærvegen
og det gangfeltet som følger fortau eller gang- sykkelvegen parallelt med primærvegen.
Ansvaret for oppmerking av gangfelt ved kryssing av private veger og avkjørsler tilhører
vegholder for gang- og sykkelvegen.

11. Skilt
Vegdirektoratet har generelt lagt til grunn at vedlikeholdsansvaret i henhold til vegloven
er knyttet til den enkelte vegs område.

Vikepliktskilt står gjerne i grenselandet mellom de to vegenes vegområde, og vil i
henhold til vegloven tilhøre primærveg/sekundærveg avhengig av fysisk plassering.
Vegdirektoratet går derfor inn for at primærvegen tar vedlikeholdsansvaret for
trafikkregulerende skilt og oppmerking langs primærvegen uansett plassering. Dette vil
da omfatte vikeplikt- og stoppskilt med tilhørende oppmerking samt påbudt kjørefeltskilt

som er plassert på dråpeøy og vender mot trafikk på primærvegen.

12. Signalregulering

Beslutning fra den ene vegmyndighet om å installere et signalanlegg kan ikke uten
videre forplikte den annen vegmyndighet. Denne må ha adgang til på fritt grunnlag å
vurdere om den vil delta i omkostningene. I den grad det ikke finnes spesielle avtaler der
sekundærvegens vegholder har påtatt seg slike kostnader, synes det riktig at
primærvegens vegholder tar vedlikeholdsansvaret for hele anlegget, inkl. signallys,
stolper og detektorsløyfer eller lignende.

Kompetansen for drift og vedlikehold av signalanlegg tilhører også normalt
primærvegens vegholder (vegkontoret).

13. Drenering
Primærvegen sørger for å holde vannløpet åpent i stikkrenna gjennom sekundærvegen
(driftsansvaret). Sekundærvegen har ansvaret for vedlikeholdet av selve stikkrenna.

14. Siktsoner

I kryss mellom offentlige veger synes det rimelig og praktisk at de respektive
vegholdere tar ansvaret for den siktopparbeidelse som tilligger egen veg. Dette betyr at
primærvegens vegholder sørger for nødvendig sikt langs primærvegen, og


sekundærvegens vegholder har tilsvarende ansvar langs sekundærvegen, innenfor de
respektive vegområder. Slik ansvarsdeling bør gjelde både om vinteren (snørydding) og
sommeren (vegetasjonskontroll).

Svært mange veger er i dag forkjørsregulerte. Dette betyr ofte at framkommelighet og
fartsnivået på primærvegen er bedre og høyere. Vegdirektoratet mener derfor på grunn
av dette at for den delen av sikttrekanten som ligger utenfor de respektive vegers
vegområde, tar primærvegen kostnadene ved rydding av sikt.

For private veger og avkjørsler har eieren eller brukeren av avkjørselen ansvaret for
sikten mot primærvegen.

Drift og vedlikeholdskontoret
Med hilsen

AA —/
/ f Då

an Werne Hou. 2354
[navn skjult]
sjefingeniør

v