forvaltningsplan-hjortevilt-2023-2029.pdf
Vedlegg til anbudet Kontraktstildeling: Rammeavtale virkesomsetning, avvirkningstjenester og skogkultur Nord-Odal Kommune 2023-2027 fra Nord-Odal Kommune.
Nord-Odal kommune
Forvaltningsplan hjortevilt
2023-2029
Foto: Fredrik Haug
Sagstua
16.05.2023
Innhold
1. Innledning ........................................................................................................................................ 3
1.1. Roller og ansvar i hjortviltforvaltningen:................................................................................. 3
1.1.1. Aktører............................................................................................................................. 3
1.1.2. Offentlige instanser i hjorteviltforvaltningen: ................................................................. 3
1.1.3. Den private delen av hjorteviltforvaltningen: ................................................................. 4
1.1.4. Ansvarsområder .............................................................................................................. 4
1.1.5. Kommunens oppgaver innen forvaltning av hjortevilt ................................................... 4
1.1.6. Grunneiers/jaktrettshavers ansvar ................................................................................. 4
1.2. Definisjoner ............................................................................................................................. 5
2. Overordnede mål for hjorteviltforvaltningen i Nord-Odal kommune ............................................ 5
2.1. Felles målsettinger for forvaltning av artene. ......................................................................... 5
3. Mål for forvaltning av elg ................................................................................................................ 6
3.1. Bakgrunn ................................................................................................................................. 6
3.2. Overordnede mål for elgforvaltningen ................................................................................... 7
3.3. Statistikk – utvikling................................................................................................................. 7
3.4. Konkrete mål for elgforvaltningen ........................................................................................ 10
3.4.1. Virkemidler for måloppnåelse ....................................................................................... 11
4. Mål for forvaltning av rådyr .......................................................................................................... 12
4.1. Bakgrunn ............................................................................................................................... 12
4.2. Overordnede mål for rådyrforvaltningen.............................................................................. 13
4.3. Konkrete mål for rådyrforvaltningen .................................................................................... 13
4.4. Grunneierbasert forvaltning .................................................................................................. 13
5. Mål for forvaltning av hjort ........................................................................................................... 15
5.1. Bakgrunn ............................................................................................................................... 15
5.2. Overordnede mål for hjorteforvaltningen ............................................................................ 16
5.3. Konkrete mål for hjorteforvaltningen ................................................................................... 16
6. Bestandsplaner .............................................................................................................................. 18
6.1. Bestandsplanens innhold ...................................................................................................... 18
6.1.1. Mål for bestandsutviklingen .......................................................................................... 18
6.1.2. Avskytningsplan ............................................................................................................. 18
6.1.3. Nedklassifisering av dyr ................................................................................................. 18
6.1.4. Overføring av fellingstillatelser mellom år .................................................................... 18
6.1.5. Måloppnåelse ................................................................................................................ 18
1
6.2. Tilbaketrekking av bestandsplan ........................................................................................... 19
6.2.1. Avvik fra planlagt uttak.................................................................................................. 19
6.2.2. Mangelfull rapportering ................................................................................................ 19
6.3. Endring av bestandsplan ....................................................................................................... 19
6.4. Fellingstillatelse for elg og hjort ............................................................................................ 19
6.4.1. Om fellingstillatelser...................................................................................................... 19
6.4.2. Vald med godkjent bestandsplan .................................................................................. 20
6.4.3. Vald uten godkjent bestandsplan .................................................................................. 20
7. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr i Nord-Odal
kommune .......................................................................................................................................... 21
7.1. Minsteareal............................................................................................................................ 21
7.2. Fravik fra minstearealet ........................................................................................................ 21
8. Andre forvaltningsmessige momenter .......................................................................................... 22
8.1. Hjortevilt i områder der de er til hinder, skade eller sjenanse ............................................. 22
8.2. Hjortevilt og trafikk................................................................................................................ 22
8.3. Beite....................................................................................................................................... 22
8.4. Kontroll .................................................................................................................................. 23
8.5. Rapportering.......................................................................................................................... 23
8.6. Registrering av feilskutt dyr................................................................................................... 23
8.7. Fallvilt .................................................................................................................................... 24
8.8. Påkjørt dyr som tas på kvota ................................................................................................. 24
8.9. Felling av hjortevilt som er sykt, skadet ol. ........................................................................... 24
8.10. Sykdom - helse................................................................................................................... 24
8.11. Viltfond .............................................................................................................................. 25
8.11.1. Formål............................................................................................................................ 25
8.11.2. Retningslinjer ................................................................................................................. 25
8.11.3. Fellingsavgift .................................................................................................................. 25
9. Viktige lover og forskrifter i hjorteviltforvaltningen ..................................................................... 25
9.1. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) ........................................ 25
9.2. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ................................................................................. 26
9.3. Forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften) ................................................. 26
9.4. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst ..................................................................... 26
9.5. Lov om skogbruk (skogbruksloven) ....................................................................................... 26
10. Viktige datoer i hjorteviltforvaltningen ................................................................................. 28
2
1. Innledning
Rammene for forvaltning av hjortevilt i Norge settes av Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) og
Lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålsbestemmelsen i viltloven, «Viltet og viltets
leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og
artsrikdom bevares», danner sammen med forvaltningsprinsippene i naturmangfoldloven (§§ 4–14)
en basis og rettesnor for forvaltningen.
Alle kommuner som har åpnet for jakt på hjortevilt skal ha en forvaltningsplan med mål for
utviklingen av bestandene av hjorteviltet. Dette er nedfelt i Forskrift om forvaltning av hjortevilt, § 3.
Det skal tas hensyn til beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk
og omfanget av viltulykker.
Viltet kan ha både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Det er viktig at både jegere og
jaktrettshaverne forstår forvaltningsmålene, og involvering er viktig for å oppnå dette.
Hjorteviltbestandene i dag utgjør en betydelig ressurs, både som kjøttprodusent og som grunnlag for
rekreasjon gjennom jakt og naturopplevelser. Samtidig kan hjorteviltet forårsake betydelige skader
på jord, skog og hagebruk. Kollisjoner med hjortevilt har ofte store økonomiske konsekvenser og kan
medføre alvorlige personskader. Det medfører også skader og lidelser for viltet og kostnader til
ettersøk og avliving.
Store bestander av hjortevilt påvirker også det biologiske mangfoldet. Dette skjer både gjennom
beiting og påvirkning av livsmiljø for andre viltarter og organismer. Historisk sett har
hjorteviltbestandene aldri vært høyere enn de siste 40 årene. Vi kjenner ikke fullt ut konsekvensene
av dette, hverken for samfunnet, det biologiske mangfoldet eller hjorteviltet selv.
Forvaltningen av hjortevilt bør være kunnskapsbasert og målrettet. Elg og hjort skal i hovedsak
forvaltes gjennom bestandsplaner utarbeidet av jaktrettshaverne. Den kommunale
forvaltningsplanen for hjortevilt skal være et grunnlag for utarbeiding og godkjenning av
bestandsplanene.
Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et
betydelig ansvar for bestandsplanleggingen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av
avskytingsplaner, og ikke minst koordinering med tilgrensende vald.
1.1. Roller og ansvar i hjortviltforvaltningen:
1.1.1. Aktører
Det er mange ulike aktører innen viltforvaltningen. Det er viktig å skille mellom den offentlige og den
privatrettslige forvaltningen. En oversikt over aktuelle aktører i dagens hjorteviltforvaltning er listen
opp nedenfor.
1.1.2. Offentlige instanser i hjorteviltforvaltningen:
• Regjeringen
• Landbruks- og matdepartementet
• Landbruksdirektoratet
3
• Fylkeskommunen
• Statsforvalter
• Kommunen
1.1.3. Den private delen av hjorteviltforvaltningen:
• Elgregioner
• Vald/utmarkslag/grunneierlag
• Enkeltgrunneiere
• Brukerorganisasjoner (Jeger- og fiskerforeninger)
• Jegere
1.1.4. Ansvarsområder
Regjeringen er overordnet forvaltningsmyndighet også innen viltforvaltningen. Landbruks- og
matdepartementet har hovedansvar for forvaltningen av høstbare viltressurser fra 2018. Fra og med
2023 flyttes også mange av oppgavene knyttet til dette fagområdet fra Miljødirektoratet til
Landbruksdirektoratet.
Fylkeskommunen har ansvaret for bestandsforvaltningen av høstbare og ikke-truete viltarter. Her
inngår myndighetsoppgaver samt veiledning og oppfølging ovenfor kommuner og rettighetshavere i
saker tilknyttet viltforvaltningen. Tidligere lå det meste av dette ansvaret hos Fylkesmannen
(Statsforvalteren). Når det gjelder hjortevilt, er Statsforvalteren klageinstans i forhold til vedtak
fattet av kommunen.
Kommunene har fått delegert mange oppgaver og ansvarsområder, også innenfor viltforvaltningen
de sisteårene. Etter at ordningen med de statlige viltnemdene opphørte i 1993 ble disse oppgavene
delegert til kommunene. Kommunene velger selv sin organisasjonsform. Kommunestyret har det
overordnede politiske ansvar også for viltforvaltningen i kommunen. I Nord-Odal kommune er det
utvalg for eiendom og samfunn som har ansvar viltsakene som må behandles på politisk nivå. Hvilke
fremgår av kommunens delegeringsreglement. I tillegg til det forvaltningsmessige ansvaret som
kommunen nå har for viltet, skal kommunen også sørge for å ivareta allmennhetens interesser og
legge til rette for allmennhetens muligheter til å utøve jakt. Jakt på hjortevilt kan ikke drives uten
fellingstillatelse fra kommunen.
Vald er den enheten som fellingstillatelsene gis til. I mange tilfeller må enkeltgrunneiere slå sammen
sine eiendommer for å få et stort nok areal til at det kan gis fellingstillatelse på hjortevilt. Generelt gir
store jaktvald en mer hensiktsmessig forvaltning og mer effektiv jakt.
1.1.5. Kommunens oppgaver innen forvaltning av hjortevilt
• Vedta kommunale mål for hjorteviltbestandene
• Vedta minsteareal for jakt på elg, hjort og rådyr
• Godkjenne vald for elg, hjort og rådyr
• Godkjenne bestandsplaner for elg og hjort
• Tildele fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr
• Behandle skadefellingssøknader av hjortevilt
1.1.6. Grunneiers/jaktrettshavers ansvar
• Utarbeide bestandsplaner for elg og hjort i tråd med kommunale målsettinger
4
• Organisering og utøvelse av jakten
• Rapportering til kommunen via hjorteviltregisteret innen 10. januar
1.2. Definisjoner
Hjortevilt: Elg, hjort, rådyr (og villrein).
Tellende areal: Tellende areal er det arealet som legges til grunn ved tildeling av
fellingstillatelser. For elg, hjort og rådyr skal hovedsakelig arealer av produktiv og
uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med.
Minsteareal: Begrepet har to rettsvirkninger.
1) Størrelsen på det tellende arealet som normalt skal ligge til grunn for hver
fellingstillatelse som jaktrettshaverne har krav på.
2) Arealstørrelsen på det minste sammenhengende området som offentlig
myndighet kan godkjenne som et vald.
Minsteareal fastsettes av kommunen gjennom lokal forskrift for elg, hjort og rådyr.
Vald: Det geografiske området som er offentlig godkjent for jakt på en eller flere
hjorteviltarter, og som får tildelt fellingstillatelse fra kommunen. Vald er den enheten
som rapporterer fellingsresultater til det offentlige.
Jaktfelt: Dersom et vald deles opp av jaktrettshaverne, for eksempel slik at flere jaktlag
får tildelt hvert sitt jaktområde, kalles disse jaktfelt. Jaktfeltet er den geografiske
enheten som rapportering av sett elg/sett hjort gjelder for.
Bestandsplanområde: To eller flere vald som samarbeider om å utarbeide en
bestandsplan for arten.
Bestandsplan: En flerårig, maksimalt femårig, plan som beskriver den årlige
avskytingen av en hjorteviltart fordelt på kjønn og alder.
Jaktrettshaver: Retten til å jakte på egen eiendom tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt, jf.
viltlovens § 27. En grunneier kan avtale særskilt bortleie av jaktrett, men denne skal da være skriftlig,
jf. viltloven § 28.
2. Overordnede mål for hjorteviltforvaltningen i Nord-Odal
kommune
Forvaltningen av elg, hjort og rådyr i Nord-Odal kommune skal skje innenfor rammene gitt av
naturmangfoldloven, viltloven, hjorteviltforskriften og skogloven.
2.1. Felles målsettinger for forvaltning av artene.
Formålsparagrafen i ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt” angir en overordnet nasjonal målsetting:
5
Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og
leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig
forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen
skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og
ulemper på andre samfunnsinteresser.
I Nord-Odal kommune skal følgende målsettinger sikre at målsettingen i den nasjonale forskriften blir
oppfylt:
• Kommunen skal ha en forvaltning av hjortevilt som ivaretar bestandenes og leveområdenes
produktivitet og artsmangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning
med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene.
• Hjorteviltbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og alderssammensetning og
opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Det er et mål å ha en vinterstamme med en
stor andel produktive dyr i god kondisjon. Derfor skal det være et høyt uttak av kalv og
ungdyr (60-70%).
• Beitetrykket på skog holdes på et akseptabelt nivå. Det skal gjennomføres beitetakster hvert
femte år. Beitegraden på furu skal være under 40 %, (helst under 35%).
• Det skal arbeides for å redusere antall viltpåkjørsler i kommunen gjennom påvirkningsarbeid
ovenfor samferdselsmyndighetene og informasjonsvirksomhet rettet mot befolkningen.
• Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes
fri for utbygging. En skal også forsøke å bevare en tilstrekkelig buffersone rundt disse
arealene.
• Forvaltningen av hjortevilt skal tilpasses andre samfunnsinteresser, som blant annet jord- og
skogbruk, friluftsliv og annen jakt.
• Forvaltningen skal søke å ha samfunnsaksept.
• Forvaltningen og bestandsutviklingen skal ses i sammenheng med nabokommuner og
artenes årsleveområder.
• Jaktutøvelsen skal skje i henhold til viltlovens § 19:
”Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at
det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom”.
• Den kommunale hjorteviltforvaltningen skal være tydelig og forutsigbar på roller og ansvar.
3. Mål for forvaltning av elg
3.1. Bakgrunn
I Nord-Odal har vi i mange år laget statistikk på grunnlag av ”sett elg” og slaktevekter fra elgjakta. Fra
2008 har alle data blitt registrert i Hjorteviltregisteret. Data herfra gir et godt grunnlag for å se
utviklingen i elgstammen og til å sette mål for forvaltningen.
Elgbestanden i Nord-Odal kommune har de siste 10 årene vært relativt stabil, eller svakt
nedadgående, basert på statistikk fra hjorteviltregisteret. Fra 2005 til 2010 var elgstammen markant
høyere. Beitetakst utført i 2009 viste til dels store beiteskader. På grunn av det var det en målsetting
å redusere stammen. Beitetakst utført i 2014 viste en klar bedring, samtidig som elgstammen var
6
redusert. Det ble gjennomført en ny beitetakst i 2019. Resultatene var på nivå med taksten fra 2014,
det vil si et akseptabelt beitetrykk. Trendene fra siste 10 år, sammen med resultatene fra siste
beitetakst, tilsier at elgbestanden minst kan holdes på dagens nivå. Det planlegges ny beitetakst i
2024.
3.2. Overordnede mål for elgforvaltningen
• Det er et mål å ha en stabil elgstamme, tilpasset beitetilgangen.
• Elgforvaltningen bør ses over store arealer - årsleveområder, som går på tvers av
kommunegrenser.
• Nord-Odal kommune har et mål om en høyproduktiv elgstamme som gir avkastning for
grunneier og grunnlag for gode jaktmuligheter og naturopplevelser.
• Elgbestanden i Nord-Odal kommune skal være i minst mulig konflikt med jordbruk, skogbruk
og trafikk.
3.3. Statistikk – utvikling
Her vises viktige trender i bestandsutviklingen for perioden 2010-2022.
Sett og skutt pr jegerdag
0,37
0,34 0,35
0,33 0,33
0,3 0,3 0,295
0,27 0,28 0,28 0,28 0,27
0,07 0,06 0,05 0,05 0,04 0,04 0,05 0,04 0,04 0,04 0,04
0,04 0,04
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Sett elg pr. jegerdag Skutt pr jegerdag
Figur 1: Figuren viser antall elg sett og skutt pr. jegerdag.
Fra 2007 ble jakttiden utvidet til 14. november, og fra 2014 ble jakttidsrammen utvidet til 23.
desember. Dette påvirker sannsynligvis statistikken noe. Metodikk for sett elg ble endret i 2020.
Endringen vil føre til flere sett elg, hvis elgstammen er den samme. Det blir uansett et brudd i
tidsrekken. Grafen skutt pr. jegerdag påvirkes antagelig lite av dette.
7
Produktivitet
1,13 1,17 1,13 1,13
1,12 1,09 1,1 1,12 1,08 1,11 1,11 1,09
1,06
0,63 0,60 0,59 0,61
0,54 0,57 0,58 0,54 0,56 0,58
0,53 0,51 0,49 0,50 0,49 0,51 0,51
0,46 0,46 0,48 0,44 0,47
0,43 0,41 0,42
0,38
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku
Ku med kalv av alle kyr/100 Lineær (Sett kalv pr. kalvku)
Figur 2: Elgstammens produktivitet.
Det er ingen klar trend i produktiviteten. Både kalvrate og tvillingrate burde vært høyere. I
gjennomsnitt har i overkant av halvparten av alle kuer kalv, og de får ca. 1,1 kalv (tvillingrate).
Det er nesten ingen endring i produktiviteten fra 2010 frem til og med 2022.
Gjennomsnittsvekter kalv 2010-2022
71,36
68,64 69,25
67,98 67,31 67,50
66,58 66,73 67,10 65,98 66,19
63,88 63,35 63,16 63,39
62,28 61,64 62,07 62,29
kg
61,94
61,09 61,37
58,73
57,68 57,87
54,35
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
OKSEKALV 67,98 67,31 66,73 67,10 71,36 68,64 66,19 69,25 62,07 67,50 63,39 58,73 57,87
KUKALV 63,88 66,58 62,28 61,64 65,98 63,35 61,94 63,16 57,68 62,29 54,35 61,09 61,37
Figur 3: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i perioden 2010-2022.
8
Gjennomsnittsvekt ungdyr 2010-2022
139,28
134,87 135,88
135,40
130,62 131,44 131,08 130,86
127,90 128,61
126,29
124,82 125,19 124,52
123,19
121,94 121,98 121,77
120,62
kg
117,36 116,50 117,13 116,88
114,64
112,61
106,93
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
OKSE 1,5år 126,2 139,2 134,8 131,4 131,0 135,4 130,8 123,1 127,9 128,6 120,6 124,5 121,7
KU 1,5år 124,8 130,6 125,1 121,9 121,9 135,8 117,3 116,5 112,6 117,1 114,6 106,9 116,8
Figur 4: Gjennomsnittlige slaktevekter for ungdyr i perioden 2010-2022.
Det er en klar nedadgående trend i slaktevektene på både kalv og ungdyr. En av hovedmålene i
planen er å øke slaktevektene. Flere store okser i bestanden er antagelig viktig for å oppnå dette.
Bilde 2. Denne kalven veide
under 50 kg slaktevekt og ville
fått en hard vinter.
Foto: Fredrik Haug
9
Kjønnsrate
2,7
2,47 2,5
2,35 2,27
2,13 2,19 2,15 2,21125
2,09 1,99
1,77 1,82
0,52 0,56 0,59 0,56 0,56 0,54 0,59 0,54 0,55 0,55 0,58 0,57 0,55
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Sett ku pr. okse Hanndyr i uttaket
Figur 5: Kjønnsrate – antall kuer pr. okse og andel hanndyr i uttaket i perioden 2010-2022.
I Folldal, hvor de er kjent for å ha store okser, har antall ku per okse vært under 1,5 i mange år. Det
gir tidligere brunst hos kuene, og tidligere fødte kalver. Store okser er også en attraksjon i seg selv.
3.4. Konkrete mål for elgforvaltningen
Statistikk fra hjorteviltregisteret viser variasjon i elgtetthet innenfor kommunens grenser. Dette
varierer gjennom året og styres av blant annet beitetilgang og snøforhold. Kommunen kan deles i
områder med ulike målsettinger, men dette vurderes å bli for detaljert og lite praktisk. Det vil også
være et klart brudd med prinsippet om forvaltning av elgen i årsleveområdet.
Målsettingene for elgforvaltningen bør være velbegrunnede og målbare. Dette er viktig for at
forvaltningsplanen skal kunne fungere som et måldokument, og danne grunnlaget for å lage konkrete
bestandsplaner. Dette innebærer at parametere som benyttes for å vurdere om målene er nådd, må
være tilstrekkelig nøyaktige, og at målene må defineres i forhold til måleparametere som er
tilgjengelig. Målene bør også være realistiske. Målsettingene som gjelder for elg er derfor satt opp
for ”sett og skutt elg” og slaktevekter. Målsettingene gjelder for hele planperioden. Målene er
minimumsmål og de skal søkes oppnådd så fort som mulig.
Tabell 1: Målsettinger for elg 2023-2029
Gjennomsnitt Målsetting i Virkemiddel
2010-2022 planperioden
Kalv pr ku 0,54 0,65 Høy andel unge dyr i
uttaket.
Kalv pr kalvku 1,11 1,2 Høy andel unge dyr i
uttaket.
Ku pr. okse 2,2 < 1,8 50/50 kjønnsfordeling
i uttaket.
Slaktevekt kukalv 62 65 Høy andel unge dyr i
uttaket.
Slaktevekt oksekalv 66 70 Høy andel unge dyr i
uttaket.
10
Slaktevekt 1,5 år 120 130 Høy andel unge dyr i
kvige uttaket.
Slaktevekt 1,5 år okse 129 140 Høy andel unge dyr i
uttaket.
Andel ku i uttak 15 % Inntil 15 %
Andel okse i uttak 18 % Inntil 15 % Redusere uttak
Andel 1,5 år okse i 15 % Inntil 15 % Stabilisere uttak
uttak
Andel kalv og 1,5 år
kvige i uttak 51 % 50 – 55 % Stabilisere uttak
3.4.1. Virkemidler for måloppnåelse
• Det er jakt som er det viktigste virkemiddelet i elgforvaltningen.
• Jaktrettshavere og elgjegere skal kjenne målsettingene for elgforvaltningen.
• Andelen eldre okse i elgstammen skal økes. Reduksjon av avskyting okse 1,5 år og eldre.
Uttaket skal ikke over 35 % samlet, og ikke over 15 % for eldre okse.
• Høy andel av kalv og ungdyr i uttaket.
• Det skal tilstrebes 50/50 kjønnsfordeling i uttaket.
11
4. Mål for forvaltning av rådyr
4.1. Bakgrunn
Det er per i dag ikke krav om bestandsplan for rådyr. Likevel bør jaktrettshaverne ha et bevisst
forhold til jaktuttak og forvaltning av arten. Kommunen har ikke noe godt estimat for størrelsen på
rådyrbestanden i form av synsobservasjoner i forbindelse med jakt. Rådyrstammen i kommunen
vurderes å være relativt stor, basert på fellingsrapporter, fallvilthendelser og rapporter fra jegere og
publikum. Samtidig varierer rådyrstammen mer enn elg og hjort. Under gode forhold reproduserer
rådyret fort og den kan få både tre og fire kalver (killinger), selv om to er mest vanlig. Rådyrets
fremste naturlige fiender er rødreven og gaupa. Rødreven i hovedsak er en trussel for små killinger
på forsommeren, mens gaupa tar flest rådyr vinterstid. Snørike og kalde vintre bidrar til økt
dødelighet hos rådyret.
Det er 51 godkjente rådyrvald i kommunen. En stor andel av disse er små vald, som får tildelt 1- 3 dyr
per år. Det felles langt færre rådyr en tildelt, og jaktuttaket kunne med fordel vært større. Antall
påkjørsler har vært høyt i mange år. Som et tiltak har minstearealet blitt redusert slik at antall
fellingstillatelser har blitt økt betraktelig. Effekten av dette har ikke vært stor, selv om det har blitt
skutt noen flere dyr.
Påkjørsler er, ved siden av jakt og predasjon, den største dødlighetsfaktoren på rådyr. Årlig dør det
over 50 rådyr på vegene i Nord-Odal. Her er det dessverre trolig store mørketall.
Skutte rådyr og fallvilt 2010 - 2022
138
126
117
101 98 98
86
Antall
81 81 76 76 80
75 74 74
63 67
57 59 58 54
49 46
38 36
26
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Jakt 49 46 63 81 58 81 101 126 75 98 138 117 80
Fallvilt 38 57 59 36 26 54 67 76 86 74 76 98 74
Figur 6. Skutte rådyr og fallvilthendelser i perioden 2010 – 2022.
Kommentar: Avskytningen varierer en del fra år til år, men som vi ser har det vært en økning de siste
årene i perioden. Variasjonen i avskytningen gjenspeiler til en viss grad variasjoner i bestanden.
Figuren viser antall fallvilthendelser 2010-2022, ikke bare påkjørsler.
12
4.2. Overordnede mål for rådyrforvaltningen
• Bestanden av rådyr skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og alderssammensetning.
• Nord-Odal kommune har et mål om å redusere antall rådyrpåkjørsler.
• Nord-Odal kommune ønsker økt avskyting av rådyr i kommunen.
• Nord-Odal kommune skal jobbe for en mer smidig og enkel innrapportering av
fellingsresultatet.
Bilde 3. Altfor mange rådyr dør som
en følge av påkjørsel.
Foto: Fredrik Haug
4.3. Konkrete mål for rådyrforvaltningen
Rådyrforvaltningen er ikke bestandsplanbasert, som elg og hjort i hovedsak er.
Tabell 2. Konkrete mål for rådyrforvaltningen
Mål i planperioden Virkemiddel
Større 51 vald Færre og større vald Stimulere til samarbeid.
forvaltningsområder Kvotefri jakt.
Økt avskyting 80 - 120 150 Økt andel hunndyr og killing
i uttak, grunneiersamarbeid
Trafikkdrepte rådyr Ca. 50/år Reduksjon Som over
Fellingsrapporter Redusere tidsbruk Informasjon
4.4. Grunneierbasert forvaltning
Nord-Odal kommune ønsker å stimulere grunneierne til å opprette større rådyrvald og områder
for kvotefri jakt for å forvalte rådyr på en mer helhetlig måte, både som jaktobjekt, kjøttressurs og til
rekreasjon.
Rådyrvald som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet (20 000 dekar) kan
etter søknad tildeles fellingstillatelsen for rådyr som kvotefri jakt.
13
Fellingstillatelse for rådyr tildeles godkjente rådyrvald årlig. Fellingstillatelsen gjelder innenfor det
godkjente valdet, og dyrene gis som frie dyr.
Tabell 3. Felte rådyr fordelt på alder og kjønn 2010 – 2022
År Hannkalv Hunnkalv Voksen hann Voksen hunn Sum
2010 10 8 23 8 49
2011 7 5 28 6 46
2012 20 9 21 13 63
2013 18 15 29 19 81
2014 10 9 29 10 58
2015 14 10 42 15 81
2016 17 15 52 17 101
2017 19 23 63 22 127
2018 10 6 45 14 75
2019 16 8 55 19 98
2020 24 29 53 32 138
2021 24 17 56 20 117
2022 20 7 32 21 80
Det felles en høy andel eldre bukk. For ikke å få en skjev kjønnsfordeling i stammen bør økt
avskytning primært gjøres gjennom økt beskatning av geit og killing.
Bilde 4. Rådyret trives i kulturlandskapet. Lite snø i februar og 20 rådyr beiter på bygglegde. Foto: Fredrik Haug
14
5. Mål for forvaltning av hjort
5.1. Bakgrunn
De første sikre hjorteobservasjonene i Nord-Odal kommune var på 80-tallet. Observasjonene var til å
begynne med sporadiske, men etter tusenårsskiftet ble det sett gradvis flere dyr. Etter hvert ble det
også sett dyr av begge kjønn og alle aldre, det vil si at vi hadde reproduksjon i kommunen. Hjorten
etablerte seg først nord i kommunen, hvor vi har en felles stamme med Stange kommune. I sør-øst
mot Grue og i Størjen blir det også sett og skutt en del hjort. Selv om det nå ses hjort i det meste av
kommunen fordeler stammen seg fortsatt ujevnt. Det ble åpnet for jakt på hjort i Nord-Odal
kommune i 2009. Fram til og med 2022 har det totalt blitt felt 88 hjort i kommunen.
Fellingsresultatene og antall observasjoner tilsier at stammen har økt sakte, men sikkert. Hjorten er
den hjorteviltarten som er mest sky, og det er trolig langt flere dyr i kommunen i deler av året enn
hva sett-hjort skjema tilsier. Den harde vinteren 2017/18 førte antagelig til en forbigående reduksjon
i stammen. Hjorten får kun en kalv i året. Andelen toåringer som får kalv varierer med dyrets
kondisjon og vekt.
Både skogeiere og jordbrukere har vært skeptiske til etaberingen av en hjortestamme i kommunen.
På Vestlandet gjør hjorten stedvis stor skade, både på inn- og utmark. Barkgnag på gran, rundballer
med gress som blir ødelagt og beiting på frukttrær, gressjorder og potetland kan gi store økonomiske
tap. Det er lite som tilsier at hjorten vil bli så tallrik her at vi får skader om større omfang. Lokalt kan
det allikevel være et problem. For elgjegere som jakter med løshund kan hjorten være forstyrrende.
Sett hjort i Nord-Odal kommune 2006-2022
106 108
95 96 96
93
86
65
58
54
46 48
45
35
29 27
10
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Figur 7: Sett hjort i Nord-Odal kommune 2006-2022
Nord-Odal kommune deltok i et merkeprosjekt på hjort for å se trekkrutene deres i 2010 og 2011.
Totalt 13 hjortehinder ble merket med GPS halsbånd på Strandlykkja i Mjøslia og fulgt i ett år. Det
viste seg at hjorten hadde mye lengre sesongtrekk enn antatt. Ett av dyrene trakk til grensetraktene
mot Sverige i Østfold, og ei hind trakk helt til Gudbrandsdalen.
15
Skutt hjort i Nord-Odal kommune 2009-2022
13
11
10
9
8
7 7
5
4
3 3 3 3
2
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Figur 8: Skutt hjort i Nord-Odal kommune 2009-2022
Kommentar: Figuren viser antall felte hjort i perioden 2009-2022 i kommunen. Hjorten er en relativt
”ny” art i Nord-Odal, og det felles fortsatt få dyr hvert år. Hjort- og elgjakt er to forskjellige
jaktformer. Det kan antagelig skytes flere hjort hvis hjortejakta blir rendyrket mer.
5.2. Overordnede mål for hjorteforvaltningen
Hjorten er en art som naturlig finnes i norsk fauna. Den skal forvaltes etter de samme prinsippene og
reglene som annet hjortevilt. Nord-Odal kommune skal ha en bærekraftig hjortebestand, som består
av robuste dyr. Hjortebestanden skal være i minst mulig konflikt med jord- og skogbruk, trafikk og
andre interesser.
Hjortebestanden i Nord-Odal skal:
• Ha en biologisk forsvarlig kjønns- og alderssammensetning
• Stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig.
• Ikke representere en trussel mot det biologiske mangfoldet.
• Holdes på et bestandsnivå som ikke medfører uakseptable skader på andre
samfunnsinteresser.
5.3. Konkrete mål for hjorteforvaltningen
Det ble åpnet for hjortejakt i Nord-Odal kommune i 2009 etter at det hadde blitt sett hjort i
kommunen siden 90-tallet. Erfaringsgrunnlaget er derfor begrenset. Hele kommunen er siden 2017
organisert som et stort hjortevald med felles tildeling av fellingstillatelser. Så lenge hjortestammen
ikke er større, og hjorten er så ujevnt fordelt i kommunen er dette en hensiktsmessig organisering.
Det er anledning til å jakte hjort i hele kommunen, samtidig som områder med mye hjort kan skyte
flere dyr.
16
Tabell 4. Konkrete mål for hjorteforvaltningen.
Gjennomsnitt Målsetting i Virkemiddel
2009-2022 planperioden
Skutt pr år (antall) 6,28 20 Informasjon, øke uttak
Andel hind i uttak 16 % 15 – 20 % Stabilisere uttak
Andel eldre bukk i uttak 39 % 15 - 20 % Redusere uttak
Andel 1,5 år bukk i uttak 7% 10 - 15 % Øke uttak
Andel kalv i uttak 33 % 50 – 55 % Øke avskyting unge dyr
Statistikken for årene 2009-2022 viser at uttaket av eldre bukk er høyt. Dette skyldes til dels at
avskytningen totalt er lav. Selv om bukkene er skutt over et stort areal er det grunn til å være
oppmerksom på viktigheten av store bukker i bestanden, på samme måte som store okser i
elgstammen. Andelen yngre dyr i uttaket bør økes. I følge statistikken er hjortestammen i vekst og
tåler antagelig en skjevfordeling i uttaket bedre enn en stamme som er stabil, eller på veg ned. En
bevisst forvaltning og avskytning er allikevel viktig for å opprettholde en robust stamme av dyr i god
kondisjon.
Tildeling av fellingstillatelser de siste årene har vært 23 dyr totalt med følgende fordeling:
Tabell 5. Tildeling av fellingstillatelser hjort.
Kalv: 6
Spissbukk: 5
Hind, inkl 1,5 år: 7
Eldre bukk, over 1,5 år: 5
Fordi hjorten er en såpass ny art i kommunen er kunnskapsgrunnlaget, om både bestandsutvikling og
forvaltning, fortsatt begrenset. Det kan føre til relativt store endringer i forvaltningen over kort tid.
Bilde 5. Hjortebukk ved
badegrop.
Foto: Fredrik Haug
17
6. Bestandsplaner
Grunnlaget for elg- og hjorteforvaltningen skal i utgangspunktet være bestandsplaner. Tildelingen
skjer til bestandsplanområdene, som skal ha flerårige avskytningsplaner. Bestandsplanområdet eller
valdet må disponere tellende areal minimum 20 ganger minstearealet for å få godkjent en flerårig
plan.
Det ligger i begrepet bestandsplan at det kreves en viss avskyting for å ha en reell påvirkning på en
bestand. Bestandsplanen skal ha en varighet på to til fem år.
6.1. Bestandsplanens innhold
En bestandsplan skal som minimum inneholde mål for bestandsutviklingen og en plan for den årlige
avskytingen i hele planperioden, gjerne kalt en avskytingsplan.
6.1.1. Mål for bestandsutviklingen
Bestandsplanens mål må være i samsvar med kommunens mål for at planen skal kunne godkjennes
av kommunen. Avskytingsplanen skal bidra til å nå bestandsplanens mål.
6.1.2. Avskytningsplan
Avskytingsplanen skal vise planlagt årlig uttak av dyr i ulike kjønns- og alderskategorier. Alle kjønns-
og alderskategorier skal inngå i planen hvert år. Det vil si voksne hann og hunndyr og kalver.
Kommunen kan ikke kreve at bestandsplanen inneholder flere kjønns- og alderskategorier enn dette.
Jaktrettshaverne har imidlertid selv anledning til å dele opp de nevnte kjønns- og alderskategoriene
ytterligere. Dette kan for eksempel være en oppdeling av voksne hanndyr til kategoriene åring okse
(1½ år) og eldre okse (2½ år og eldre).
6.1.3. Nedklassifisering av dyr
Vald eller bestandsplanområder kan ha egne nedklassifiseringsregler. Disse reglene skal nedfelles i
bestandsplanene og bør ha en forvaltningsbasert begrunnelse.
6.1.4. Overføring av fellingstillatelser mellom år
Inntil ti prosent av fellingstillatelsene kan overføres mellom år. Det kan ikke akkumuleres opp
overførte dyr. Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved
planperiodens slutt anses som feilskyting og behandles i henhold til viltlovens § 56, og dyret/dyrene
eller verdien av dyrene, samt trofé, blir inndratt til fordel for kommunens viltfond.
6.1.5. Måloppnåelse
Målet med en bestandsplan er at den skal følges, herunder både totalt antall dyr felt og fordelingen
av felte dyr på de på ulike kjønns og alderskategoriene. Kommunen skal hvert år evaluere
fellingsresultat i forhold til bestandsplanens mål og de overordna målene som kommunen har
vedtatt. Generelt er det slik at både en «underbeskatning» og en «overbeskatning» i forhold til
planlagt årlig felling kan gi konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen vil derfor
vurdere om avvikene fører til et jaktuttak som ikke er forenlig med målene til kommunen og
bestandsplanen.
18
6.2. Tilbaketrekking av bestandsplan
6.2.1. Avvik fra planlagt uttak
Ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen oppheve bestandsplanen og i stedet
tildele dyr etter alder og kjønn, jamfør hjorteviltforskriftens § 18, slik at forutsetningene i planen blir
oppfylt. Både avvik i totalt antall felte dyr og uttak av de spesifikke kjønns- og alderskategoriene kan
vurderes som vesentlig. Dersom årlig fellingsprosent er under 70 % skal revidering av
avskytningsplanen vurderes av både grunneiere/jaktrettshavere og kommunen.
Ved vesentlige og uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan
kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake.
6.2.2. Mangelfull rapportering
Rapportering fra jakta er viktig for at kommunen skal kunne evaluere om bestandsplanen følges.
Rapportering er også viktig for å ha tilstrekkelig data til å evaluere bestandsutviklingen over større
områder. Ved manglende rapportering av fellingsresultat kan kommunen trekke godkjent
bestandsplan tilbake. Tilsvarende kan kommunen trekke godkjenningen tilbake ved manglende
rapportering av opplysninger som er pålagt innsamlet etter § 32 i hjorteviltforskriften.
Ved tilbaketrekking av en bestandsplan skal kommunen varsle valdansvarlig representant eller
bestandsplanområdets representant om dette uten unødig opphold, og senest 1. april.
Tilbaketrekking er et enkeltvedtak som kan påklages etter vanlige regler.
6.3. Endring av bestandsplan
Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er til stede,
spesielt hvis minstearealet i kommunen må endres på grunn av betydelige forandringer i
bestandsstørrelse, kan planen justeres og kommunen skal gi ny fellingstillatelse for gjenværende del
av planperioden. Kommunen kan da trekke godkjenningen tilbake og samtidig oppfordre til søknad
om godkjenning av ny/endret bestandsplan. Hvis søknad om revidert bestandsplan ikke fremmes,
skal kommunen tildele fellingstillatelser i samsvar med § 18
Underveis i en planperiode kan også jaktrettshaver ta initiativ til å søke kommunen om godkjenning
av endring av bestandsplan, da i perioden mellom endt jakt og 1. mai. Eksempel på endringer som
kan skape behov for justeringer av bestandsplan er endring i minsteareal eller i skadepress.
Endres tellende areal i et bestandsplanområde eller et vald med godkjent bestandsplan, skal antall
fellingstillatelser tildelt endres tilsvarende endringen i det tellende arealet. Hvis minstearealet økes
slik at valdet eller bestandsplanområdet ikke lenger tilfredsstiller arealkravet for å få godkjent en
bestandsplan kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Området kan da søke samarbeid
med naboeiendommer for å tilfredsstille det nye arealkravet.
6.4. Fellingstillatelse for elg og hjort
6.4.1. Om fellingstillatelser
Godkjente vald med et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet for den respektive arten,
mottar fellingstillatelse fra kommunen uten årlig søknad. Fellingstillatelsen gjelder kun innenfor
valdets grenser, med unntak av for vald i bestandsplanområder som har inngått fellesjaktavtale, jf. §
19.
19
6.4.2. Vald med godkjent bestandsplan
For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan er den årlige tildelingen av
fellingstillatelser fastsatt ved kommunens godkjenning av bestandsplanen. Kommunen kan velge å
sende ut fellingstillatelsene årlig eller samlet første år i bestandsplanperioden. Fellingstillatelsene gis
som et gitt antall dyr uten spesifikasjon på alder og kjønn, selv om avskytingen skal følge alder og
kjønnsfordelingen som er oppgitt i bestandsplanen.
6.4.3. Vald uten godkjent bestandsplan
For vald uten godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr som tillates felt av de
ulike kjønns- og alderskategoriene. Antall dyr tillatt felt regnes ut ved å dele valdets tellende areal
med gjeldende minsteareal. Det skal alltid rundes nedover til nærmeste hele tall. Fellingstillatelsene
skal fordeles på følgende kategorier:
• Elg: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), eldre hanndyr (1 ½ år og eldre)
• Hjort: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreinet gevir) og
eldre hanndyr (1 ½ år og eldre)
For begge arter kan kalv felles i stedet for voksne dyr.
Foto: Fredrik Haug
Bilde 6. Vellykket ettersøk. Ved all jakt på elg, hjort og rådyr er det krav om tilgang til godkjent ettersøksekvipasje.
20
7. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser for elg,
hjort og rådyr i Nord-Odal kommune
7.1. Minsteareal
Kommunen fastsetter minsteareal for elg, hjort og/eller rådyr i forskrift. Det kan fastsettes ulikt
minsteareal for ulike arter og for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal
fremmes innen 15. januar. En eventuell forskriftsendring fastsettes av kommunen innen 15. mars.
Tabell 6. Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser.
Hele/deler av kommunen Elg: Hjort: Rådyr:
Minsteareal i Minsteareal i Minsteareal i
daa daa daa
De områdene i kommunen som ligger innenfor
elg driftsplanområde Nordbygda og Østre Sand 2 000 25 000 1 000
og Fjell elgforvaltning
Resten av kommunen 2 000 35 000 1 000
Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan
fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Dette må gjøres innen 15. januar.
7.2. Fravik fra minstearealet
Kommunen har mulighet til å fravike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned.
Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som skal gjelde et bestemt geografisk område og for en
bestemt tidsperiode, fortrinnsvis kun ett år.
21
8. Andre forvaltningsmessige momenter
8.1. Hjortevilt i områder der de er til hinder, skade eller sjenanse
I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at særlig elgen trekker ned i lavereliggende områder.
Snømengde og næringssøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Elg som trekker til boligområder
er ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd, vil kommunen vurdere tiltak. Elg
som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv adferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli
vurdert tatt ut og solgt til inntekt for kommunens viltfond. Det samme gjelder elg som gjør vesentlig
skade på jordbruksarealer.
Uttak av slike individer skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jaktbestemmelsene, og av det eller
de jaktlag som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte
kvoten. Valdene skal ta hensyn til slike områder og slike individer i sine bestandsplaner.
8.2. Hjortevilt og trafikk
Kommunen har som mål å bidra til åt viltpåkjørsler reduseres. Ved siden av at bestandsstørrelsen
holdes på et akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks. være pådrivere for kantrydding,
skilting og andre tiltak. Kommunen forsøker også å jobbe tett opp mot vegmyndighetene for å få
gjennomført tiltak som kan redusere antall viltpåkjørsler. Grunneiere, rettighetshavere og andre
oppfordres til å tenke helhetlig og fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av
veger og boligfelt der problemer kan oppstå.
8.3. Beite
Hjortedyrene bidrar til å holde uønsket vegetasjon nede i skogen, men under gitte forhold kan de
også gjøre stor skade.
Det er elg og hjort som har potensiale til å gjøre skade av økonomisk betydning. Det er primært
elgen som står for beiteskadene utført av hjortevilt i Nord-Odal. Elgen er et stort dyr som trenger
mye næring, og kan derfor gjøre stor skade på ungskog av furu. Furu tåler beiting forholdsvis godt,
men i vinterbeiteområdene kan beitetrykket bli så stort at ungskogen blir ødelagt, eller kraftig satt
tilbake.
Når det gjelder ROS- artene (rogn, osp og selje), er dette arter som har stor betydning for mange
arter i skoglandskapet. Gamle osper er blant annet viktige reirtrær for hakkespetter, som igjen vil gi
husrom for hullrugende småfugler som f. eks meiser. I tillegg kommer sopp, lav og insekter som er
tilknyttet disse ROS-trærne. Overbeite på ROS-arter kunne gi store konsekvenser for det biologiske
mangfoldet på sikt.
Skogeierne kan i stor grad påvirke beitetilgangen for hjorteviltet gjennom skjøtselstiltak og
hogstformer. Flerbrukshensyn, som å spare kantsoner og ROS-arter ved ungskogpleie er eksempler
på dette.
Kunnskap om kvaliteten på beiteressursene for hjorteviltet i kommunen er viktig, ikke minst i forhold
til endringer over tid. Nord-Odal kommune har derfor gjennomført beitetakster (overvåkningstakst)
hvert 5 år, første gang i 2009. Den taksten viste til dels betydelig overbeite. Elgstammen ble bevisst
redusert før neste takst i 2014. Beitetrykket ble betydelig lavere og var på et akseptabelt nivå i 2014.
Dette var også resultatet av taksten som ble gjennomført i 2019. Neste beitetakst er planlagt i 2024.
22
Bilde 7 og 8. Toppskuddbeiting av elg på gran kan føre til flere topper. Foto: Bent Roger Hegg
Dette kan gi store økonomiske tap.
8.4. Kontroll
Fram til jakta 2014 var det to kontrollsteder i kommunen der jaktlagene møtte på gitte tidspunkt og
viste fram hodene av felt elg til kommunens kontrollør. Fra 2015 har valdene selv gjennomført
hodekontroll av felt elg og hjort. Valdene har utpekt egne kontrollør for valdet, og melder inn sted og
tidspunkt for kontrollene til kommunen før jakta. Kommunen kan ta stikkprøver for å se at valdene
utførte dette tilfredsstillende. Tre av valdene i kommunen består kun av ett jaktlag. I disse valdene
kontrolleres hodene av kommunen eller av et annet vald. Ordningen fungerer bra.
8.5. Rapportering
Det er viktig at valdene rapporterer jaktresultatet innen fristen, som er 14 dager etter jaktas slutt.
Dette skal gjøres direkte i hjorteviltregisteret. Kommunen plikter å rapportere til SSB innen 30 dager
etter jaktas slutt. Kommunene skal benytte det sentrale hjorteviltregisteret til tildeling av
fellingskvoter, rapportering av fellingsresultat og registrere data etter avsluttet jakt.
8.6. Registrering av feilskutt dyr
Ved felling av annet dyr enn det fellingstillatelsen sier, skal det felte dyrets faktiske kjønn og alder
rapporteres. Slike feilskutte dyr skal tas med som del av det ordinære fellingsresultatet, også i tilfeller
hvor dyret eller dets verdi inndras av kommunen. Overføres dyret til et annet vald, skal det føres på
dette valdets fellingsrapport.
23
8.7. Fallvilt
I Hjorteviltregisteret er fallvilt definert som dyr som påkjøres, eller dør av andre årsaker enn lovlig
jakt. Hovedårsaken til fallvilthendelser er påkjørsel av bil eller tog, men fellinger av skadedyr,
hjortevilt som dør grunnet sykdom og ulovlig felling kommer også inn under begrepet fallvilt. Alle
ulykker som skjer med motorkjøretøy og tog registreres, selv om utgangen ikke har vært dødelig for
dyret. Dette bidrar til en bedre mulighet for kartlegging av ulykkesutsatte strekninger, og for
evaluering av kommunale mål relatert til påkjørsler, jf. § 3.
8.8. Påkjørt dyr som tas på kvota
Hvis et hjortevilt blir påkjørt under jakta, kan kommunen tillate at dyret tas på kvota til et vald som
har fellingstillatelse på denne kategorien dyr. Et slikt dyr skal da registreres på valdets fellingsrapport
på tilsvarende måte som andre felte dyr. Påkjørt hjortevilt som tas på kvota skal også rapporteres inn
som fallvilt i Hjorteviltregisteret slik at man får korrekt statistikk, men kommunen skal da hakes av for
«Overført til fellingskvote» ved registering som fallvilt. Kommunen kan ikke kreve at et vald tar fallvilt
på kvota.
8.9. Felling av hjortevilt som er sykt, skadet ol.
Hjortevilt som etter felling viser seg å være skadet, magert eller på annen måte oppfattes som
mindreverdig, skal som hovedregel tas på kvota på ordinær måte. Kommunen kan ikke bestemme at
hjortevilt under et visst antall kilo ikke skal tas på fellingskvota. Dette må likevel ikke være til hinder
for felling av dyr som er åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst og bør avlives av dyrevelferdsmessige
årsaker.
8.10. Sykdom - helse
En tett hjorteviltstamme øker faren for utvikling av sykdommer og parasitter. Man har til nå hatt
relativt lite parasitter og sykdom på hjorteviltet i vårt område.
Hjortelusflua er til sjenanse for både hjortedyr og folk. Det har blitt observert elg med hårløse
flekker. Hjortelusflua har blitt nevnt som mulig årsak, uten at det er stadfestet. Elgbrems/nesebrems
kan også plage hjortedyrene, og flått blir stadig mer vanlig. Man vet fra andre områder at mye rådyr
kan spre flått.
Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD), er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. I
Norge ble CWD første gang påvist på villrein i Nordfjella i mars 2016. I grove trekk skiller man mellom
to typer skrantesjuke: klassisk (villrein) og atypisk (elg og hjort). Hos elg og hjort har man ikke funnet
at sykdommen sprer seg smitte mellom ulike individer. Etter et sykdomsforløp som varer fra noen
uker til flere måneder, dør dyra. Les mer på sidene til Veterinærinstituttet.
Ei elgku, som ble funnet død under elgjakta 2021 i Nord-Odal, viste seg å ha atypisk skrantesjuke. Kua
ble levert hos Veterinærinstituttet og var 19 år gammel. Det anbefales alltid å ta prøver av risikodyr
hvor man mistenker smitte. Det tas i tillegg CWD-prøver av alt fallvilt over 1 år.
Som et tiltak for å hindre spredning av CWD kom Forskrift om tiltak for å begrense spredning av
Chronic Wasting Disease (CWD). Forskriften forbyr utlegging av fòr og slikkesteiner (saltsteiner) til
ville hjortedyr.
24
8.11. Viltfond
Bruk av viltfond blir styrt gjennom en Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og
fellingsavgift for elg og hjort, som er hjemlet i viltloven.
8.11.1. Formål
Formålet med kommunale viltfond er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i
kommunen og fylkeskommunen.
8.11.2. Retningslinjer
Viltfondet kan brukes til å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og
fallvilt i kommunen. Videre kan også viltfondet brukes til tiltak for å fremme viltforvaltningen, styrke
kunnskapen om viltet, jaktorganisering med mer i kommunen og nabokommuner gjennom
samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Viltfond kan også brukes til
tiltak for å forebygge skader på landbruksnæringa voldt av hjortevilt. Det er viktig å legge merke til at
viltfondet kan ikke brukes til å erstatte skader voldt av vilt.
Som inntekter til viltfondet regnes:
• Offentlig fellingsavgift for elg og hjort fastsatt av kommunen.
• Eventuelle tilskudd fra det statlige viltfondet.
• Viltfondets årlige avkastning.
• Inntekter fra omsetting av ulovlig felt vilt og fallvilt av hjortevilt.
8.11.3. Fellingsavgift
Fellingsavgiftens størrelse følger de rammer som hvert år blir vedtatt i statsbudsjettet. Satser for
inneværende jaktsesong finner en blant annet på Miljødirektoratet sine internettsider
(www.miljodirektoratet.no). Viltfondets størrelse bør minimum ligge på et beløp som tilsvarer ti
årlige fellingsavgifter. Dette er viktig for å ha rom å kunne gjennomføre gode og viktige prosjekter når
det er behov for dette.
Frist for å søke tilskudd fra viltfondet er 1. mars hvert år.
9. Viktige lover og forskrifter i hjorteviltforvaltningen
9.1. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Naturmangfoldloven, eller lov om forvaltning av naturens mangfold som er dens fulle navn, gir
rammebetingelser for hvordan vi skal bruke norsk natur på en bærekraftig måte. Som navnet tilsier,
er bevaring av naturmangfoldet en viktig del av loven, noe som også omfatter artene elg, hjort, rådyr
og villrein.
Naturmangfoldloven sier noe om hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt før man kan åpne
for jakt på en art. Loven er derfor viktig for blant annet kommuner som befinner seg i randsonen av
utbredelsesområdet til hjorteviltartene, og som kunne tenke seg for å åpne for jakt. Et av
hovedprinsippene i naturmangfoldloven er at det kan åpnes for jakt først når arten produserer et
høstingsverdig overskudd. Basiskunnskap om bestandsutviklinga i eget område, og nærliggende
områder er derfor en forutsetning.
25
9.2. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven)
Lov om jakt og fangst av vilt er en sentral lov i hjorteviltforvaltninga, og gir de overordnede
retningslinjene for jakt og fangst, herunder jegerprøve, jegeravgift og fellingsavgift. Viltloven
inneholder bestemmelser om hvem som har rett til å jakte. Det er grunneier som har enerett til jakt
og fangst, men jaktretten kan overlates til andre ved nærmere avtale.
En rekke forskrifter er hjemlet i viltloven. Disse gir nærmere føringer for hvordan hjorteviltet skal
forvaltes. Det er disse forskriftene som er “oppslagsverket” for forvaltere eller jegere når de skal få
klarhet i hvilke regler som gjelder for jakt og hjorteviltforvaltning.
Viltloven er under revisjon og ny utgave ventes i løpet av 2024.
9.3. Forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften)
Forskrift om forvaltning av hjortevilt er den mest sentrale forskriften når det gjelder
bestandsforvaltningen.
I denne finner du blant annet krav til søknad til kommunen om godkjenning av vald, om
bestandsplanområder og bestandsplaner og mye mer.
Dagens hjorteviltforskrift trådte i kraft i januar i 2016. Det fulle navnet er Forskrift om forvaltning av
hjortevilt, og den har som mål å ta vare på både hjorteviltbestandene og deres leveområder. I tillegg
gir den retningslinjer for jaktrettshavere, og er en av de viktigste forskriftene for forvaltninga av
hjortevilt rundt om i landet.
9.4. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst sier noe om det meste som har med jaktutøvelsen å
gjøre.
Hvor gammel man må være, jegerprøveopplæring, lisensfelling, hva man kan bruke av våpen og
ammunisjon under jakt, skyteprøve for storviltjegere, bruk av jakthund og enda mer.
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst forteller om hvilke plikter og rettigheter man har når
man driver med hjorteviltjakt. Blant annet kan ingen drive jakt på hjortevilt uten fellingstillatelse fra
kommune eller villreinnemd.
Ettersøksplikt og forfølgningsrett er omtalt i forskriften, og den sier hvordan ettersøk kan foregå på
tvers av valdgrenser. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter
skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dagen
skadeskutt hjortevilt kom inn på valdet.
Jegerens plikt og rettigheter når den møter sterkt såret eller skadet hjortevilt er også omtalt i
forskriften.
9.5. Lov om skogbruk (skogbruksloven)
Lov om skogbruk skal i hovedsak fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene, men den er
også relevant for forvaltning av hjortevilt. Dette gjelder først og fremst beiteskader på
skogforyngelse, og behovet for å regulere beitetrykket fra hjortevilt.
26
Lovens § 9 gir kommunen plikt til å vurdere om det er behov for å regulere hjorteviltbestanden
dersom beiting av hjortevilt fører til vesentlige skader på skog som er under forynging, eller beiting er
til vesentlig hinder for å overholde plikten til å forynge skogen, jf. § 6. Kommunen kan pålegge
skogeieren å iverksette tiltak for å rette opp skogskader som følge av beiting fra hjortevilt.
27
10. Viktige datoer i hjorteviltforvaltningen
Figur 9. Årshjul i hjorteviltforvaltningen fra Skogkurs.
Under pkt. 6. Rapporteringsfristen for valdene er 14 dager, ikke 10 dager.
28
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.