Vedlegg til Kjøp av traktor og innbytte av gammel traktor

Fil: Ny+Veiledende+tildelingskriterier+for+Lillesand+kommune+180625.pdf

Vedlegg til anbudet Kjøp av traktor og innbytte av gammel traktor fra Lillesand kommune.

121053 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗

[Skriv her]

Lillesand kommune
Veiledende tildelingskriterier
for helse- og omsorgstjenester
Vedtatt i Bystyret 18.06.2025
Innhold
1. Strukturelle rammer og verdigrunnlag for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Lillesand
kommune ........................................................................................................................................ 3
1.1 Bakgrunn ......................................................................................................................... 3
1.2 Rettslig grunnlag.............................................................................................................. 3
1.3 Forsvarlighet i tjenestetilbud og god ressursutnyttelse ..................................................... 4
1.4 Overordnede verdier for tjenestetildeling og tilbud ........................................................... 5
1.4.1 Likeverd .......................................................................................................................... 5
1.4.2 Trygghet.......................................................................................................................... 5
1.4.3 Medvirkning .................................................................................................................... 6
2. Prinsipper for prioritering i helse- og omsorgstjenestene .......................................................... 7
2.1 Nytte, ressurs og alvorlighet som prioriteringskriterier ........................................................... 7
2.1.1 Nyttekriteriet .................................................................................................................... 7
2.1.2 Ressurskriteriet ............................................................................................................... 7
2.1.3 Alvorlighetskriteriet ...................................................................................................... 7
2.2 Innsatstrappen ................................................................................................................. 8
2.3 Mestringsprinsippet ............................................................................................................... 9
3. Tjenester og veiledende tildelingskriterier ................................................................................ 9
3.1 Lavterskel lærings- og mestringstilbud................................................................................. 10
3.2 Trygghetsalarm ................................................................................................................... 11
3.3 Matombringing..................................................................................................................... 13
3.4 Kommunal utleiebolig, herunder boliger som disponeres til helse- og omsorgsformål ......... 14
3.5 Koordinator med rett til individuell plan ................................................................................ 16
3.6 Barnekoordinator ................................................................................................................. 18
3.7 Dag- og aktivitetstilbud ........................................................................................................ 19
3.8 Fritidskontakt (tidligere støttekontakt) .................................................................................. 21
3.9 Kommunens ansvar for pårørende ...................................................................................... 23
3.9.1 Pårørendestøtte: Opplæring og veiledning .................................................................... 23
3.9.2 Pårørendestøtte: Avlastningstiltak ................................................................................. 25
3.9.3 Pårørendestøtte: Omsorgsstønad ................................................................................. 27
3.10 Personlig assistanse: Praktisk bistand og opplæring ......................................................... 29
3.11 Brukerstyrt personlig assistanse ........................................................................................ 31
3.12 Innsatsteam ....................................................................................................................... 33
3.13 Habilitering og rehabilitering .............................................................................................. 34
3.14 Helsetjenester i hjemmet ................................................................................................... 37
3.15 Tidsbegrenset opphold i institusjon .................................................................................... 40
3.16 Bolig med mulighet for heldøgns omsorg ........................................................................... 41
3.17 Langtidsopphold i institusjon .............................................................................................. 43

2
1. Strukturelle rammer og verdigrunnlag for tildeling av
helse- og omsorgstjenester i Lillesand kommune

1.1 Bakgrunn

Innbyggernes rett til kommunale helse- og omsorgstjenester fremkommer av pasient- og
brukerrettighetsloven. Kommunens plikt til å tilby disse tjenestene er hjemlet i helse- og
omsorgstjenesteloven. Tildeling av tjenester etter dette lovverket bygger således på de legitime
rettskildene som til enhver tid finnes. Videre har kommunen interne retningslinjer som legger
føringer for saksbehandlingsprosess og mandat til å fatte enkeltvedtak. I tillegg til dette
implementeres innsatstrappen som ressursstyringsverktøy. Dette er et viktig verktøy når det
kommer til prioriteringer av ulike tjenestetilbud.
Tildeling av helse- og omsorgstjenester vil også baseres på profesjonell og faglig skjønnsutøvelse.
Dette dokumentet vil derfor fungere som veileder for ansvarlige saksbehandlere, og sikre at
kommunen sørger for likebehandling ved ellers like saker.
Dokumentet vil bidra til at saksbehandler i møte med den enkelte innbygger skal kunne
tydeliggjøre de tildelingskriterier som gjelder for ulike tjenester. Dette kan sikre større
forutsigbarhet for den enkelte, ved at kriterier for tildeling finnes i et samlet dokument som er enkelt
tilgjengelig for alle innbyggere. Tildelingskriterier er et viktig dokument for presisering av hvordan
Lillesand kommune ønsker å tilby helse- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere, og vil
vise til at kommunen bygger på innsatstrappen som ressursstyringsverktøy. Dette sikrer
likebehandling, forutsigbarhet og god ressursutnyttelse.

1.2 Rettslig grunnlag

Helse- og omsorgstjenestene er underlagt en rekke lover og relevante forskrifter.
I tillegg kommer andre relevante rettskilder som lovens forarbeider, avgjørelser fra domstolen,
veiledere, uttalelser fra Sivilombudsmannen, samt avgjørelser av overordnede klageinstans som
danner presedens.
Det mest sentrale lovverket er:
• Helse- og omsorgstjenesteloven; gir kommunen plikt til å yte helse- og
omsorgstjenester.
• Pasient- og brukerrettighetsloven; gir pasient og bruker rett til nødvendige helse- og
omsorgstjenester, samt rett til medvirkning.
• Helsepersonelloven; skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og
omsorgstjenesten
• Folkehelseloven; styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende
arbeid i alle samfunnssektorer.
• Forvaltningsloven; regulerer forvaltningen og gjelder for saksbehandling ift. de tjenester
hvor det fattes vedtak.

3
• Offentleglova; regulerer hvilke dokumenter som skal være offentlig slik at offentlig
virksomhet er mest mulig åpen og gjennomsiktig.
De mest relevante forskrifter er:
• Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)
• Forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt til
rettelagt for heldøgns tjenester
• Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester
• Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator
• Forskrift om tildeling av kommunale omsorgsboliger
• Forskrift om tildeling av kommunale omsorgsboliger til vanskeligstilte

Kommunen har ansvar for saksbehandling og tildeling av helse- og omsorgstjenester. Videre har
kommunen det overordnede ansvaret for kvalitetssikringsarbeidet, samt at tilbudet organiseres på
en helhetlig måte. Ansvaret må sees i sammenheng med innsatstrappen, og en forsvarlig
forvaltning av offentlige ressurser.

Helse - og omsorgstjenesteloven § 3-1 fastslår kommunens ansvar:
«Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse-
og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder
personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale
problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å
planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold
er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.»
Lovens formålsbestemmelse fastsetter de grunnleggende verdiene og prinsippene som den
kommunale helse- og omsorgstjenesten skal bygge på jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1:
1) Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt
funksjonsevne,
2) Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og
forebygge sosiale problemer,
3) Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt
tilværelse i fellesskap med andre,
4) Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5) Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at
tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6) Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og
7) bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

1.3 Forsvarlighet i tjenestetilbud og god ressursutnyttelse

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven skal være forsvarlige. Dette følger av
helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Krav til forsvarlighet bestemmes av normer utenfor loven og

4
er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldig samfunnsetikk (god
praksis). Derfor er tildelingspraksis i stadig endring. Forvaltning av tjenestetilbudet må skje på en
måte som sikrer at tjenestemottakere får hjelp til rett tid, i rett omfang og med tilfredsstillende
kvalitet.
Selv om en person har et rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester betyr ikke det at
vedkommende i utgangspunktet har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen. Dersom en
innbygger har krav på nødvendige helse og omsorgstjenester, er det den enkelte kommune som i
utgangspunktet må vurdere hvilken hjelp som tilbys. I vurderingen vil kommunen se til de tilbudene
og ressursene som til enhver tid er tilgjengelig.
Formålsbestemmelsene i loven er utgangspunktet, og det skal tas hensyn til tjenestemottakerens
ønsker og synspunkter som uttalt i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Helse- og omsorgstjenesten forvalter ressurser som er et knapphetsgode, og som må fordeles til
ulike formål. Prinsipper for prioritering gir kjøreregler for disse valgene. Uten tydelige prinsipper vil
tildelingen av helse- og omsorgstjenester bli mer tilfeldig, og målet om likeverdig tilgang vil være
vanskeligere å oppnå. Prinsipper for prioritering bidrar til at ressursene brukes der de gir størst
nytte og på dem som trenger det mest

1.4 Overordnede verdier for tjenestetildeling og tilbud

De grunnleggende verdiene i helse- og omsorgstjenesten er omtalt i en rekke offentlige
dokumenter, blant annet gjennom flere utredninger, strategier og stortingsmeldinger. I
stortingsmelding 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste, finner vi et godt fundament for
det verdimessige grunnlaget for helse- og omsorgstjenesten.
• Hvert enkelt menneske har en ukrenkelig egenverdi uavhengig av diagnose, funksjonsnivå,
alder, kjønn, religion, etnisk tilhørighet, økonomi eller bosted.
• Alle skal ha en likeverdig tilgang til helsetjenester og like tilfeller skal behandles likt.
• En rettferdig fordeling innebærer å prioritere høyere de som har størst behov for helse- og
omsorgstjenester. Samtidig må dettes sees i sammenheng med hva som gir mest mulig
helse i befolkningen over tid.
• Helsepersonell har en plikt til å hjelpe pasienter etter beste evne samtidig som de har et
ansvar for helheten
• Prioritering i helse- og omsorgstjenesten må praktiseres slik at den ivaretar relasjonen
mellom helsepersonell og pasient, både der og da og til den neste pasienten som trenger
helsehjelp.

Med bakgrunn i dette og NOU 2018:16 Det viktigste først, vektlegges følgende verdier som
grunnlag for prinsipper om prioritering:
1.4.1 Likeverd
• Tjenesten skal sikre at menneskeverdet ikke krenkes
• Tjenesten skal sikre at innbyggerne mottar likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av
innbyggerens økonomi, sosial status, alder, kjønn, tidligere helse mv.
1.4.2 Trygghet
• Tjenestene skal sikre nødvendige og forsvarlige tjenester
• Tjenestene skal utformes med utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte
• Tjenestene skal dekke individuelle behov på en forsvarlig måte

5
• Tjenestene skal sikre at rettssikkerheten ivaretas gjennom god
saksbehandlingskompetanse
1.4.3 Medvirkning
• Tjenestene skal legge til rette for medbestemmelse, og tjenestetilbudet skal så langt som
mulig utformes i samarbeid med innbyggeren.
• Tjenestene skal legge til rette for muligheter til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og
forsvarlige tjenester
• Tjenestene skal tilrettelegge for samarbeid og involvering av pårørende der det er
formålstjenlig

6
2. Prinsipper for prioritering i helse- og omsorgstjenestene

De siste årene er det lagt frem en rekke Stortingsmeldinger for dagens og fremtidens helse- og
omsorgstjenester. Her legges det spesielt vekt på forvaltning av knappe ressurser, endring i
demografi og behov for forventningsavklaring opp mot innbyggerne.

Videre er det i flere av meldingene stort fokus på brukermedvirkning, forebygging, tidlig innsats og
mestring, samhandling, samt helhetlige- og koordinerte tjenester.

Det legges vekt på at den enkelte innbygger selv har ansvar for å mestre eget liv. Videre skal
brukerne gis informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem. Målet
er at innbyggerne i Lillesand kommune i størst mulig grad skal mestre eget liv og kunne bo i eget
hjem så lenge som mulig. For å oppnå dette bør frivillige og nettverk engasjeres i større grad.
Lokalsamfunnets innbyggere bør mobiliseres på nye måter slik at de kan bli ressurser for
hverandre. Kommunen må legge til rette for at helseteknologi kan bidra til økt mestring i
hverdagen. Videre må det gis helhetlige tjenester bygget på god samhandling både internt og
mellom kommunale og øvrige tjenester. I tillegg til sentrale lovkrav styrer Lillesand kommune sine
prioriteringer for helse- og omsorgstjenester etter følgende prinsipper:

2.1 Nytte, ressurs og alvorlighet som prioriteringskriterier
I Meld. St. 21 (2024 – 2025) Helse for alle, rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste,
fremkommer tre kriterier for prioritering; nytte, ressurs og alvorlighet. I Veileder for prioritering i
kommunale helse- og omsorgstjenester (2025) vises det til eget kapittel for saksbehandlere og
helsepersonell. Disse kriteriene legges til grunn for prioritering i Lillesand kommune:
2.1.1 Nyttekriteriet
Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et
tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde
og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:
• overlevelse
• forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
• reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
2.1.2 Ressurskriteriet
• Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
2.1.3 Alvorlighetskriteriet
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
• risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
• graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
• smerter, fysisk eller psykisk ubehag
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet.
Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket

7
2.2 Innsatstrappen

Lillesand kommune anvender innsatstrappen som ressursstyringsverktøy for bærekraftige helse,
omsorg og oppveksttjenester. Lillesand kommune skal prioritere aktivitet og tidlig innsats i form av
en innsatstrapp som sikrer forebygging og helsefremmende arbeid for innbyggerne.
Innsatstrappen legges til grunn ved all tildeling av helse- og omsorgstjenester, og det er en
forutsetning for tildeling av tjenester at tiltak på lavere trinn i trappen forsøkes benyttet først.

Innsatstrappa viser en oversikt over tilbud og tjenester i lokalsamfunnet og i kommunen.
Innsatstrappa setter klare forventninger til både kommunen og innbyggerne og skal bidra til å møte
fremtiden.

Gjennom bruken av innsatstrappen ønsker kommunen å formidle den enkeltes ansvar for eget liv
og helse. På kommunens nettside er følgende forventningsavklaring publisert, i tråd med nyere
rettskilder på området, blant annet NOU 2023:4 Tid for handling:

Dette kan du forvente av kommunen
• Samarbeider med innbyggerne om å skape trygge nærmiljøer for barn og unge,
aldersvennlige og universelt utformede møteplasser i lokalmiljøet - ut og inne - hvor
innbyggerne kan møte hverandre og være en del av fellesskapet
• Tilbyr lett tilgjengelige helsefremmende tilbud og aktiviteter, og gir deg gode og faglige råd
om hvordan du tar vare på egen helse.
• Støtter deg så du mestrer egen hverdag – enten det er deg eller noen du har omsorg for
som har ekstra behov for støtte.

8
• Legger til rette så du kan komme deg i arbeid eller en meningsfull dagaktivitet, tilpasset
dine ønsker og forutsetninger.
• Tilbyr tilrettelagte boliger til ulike brukergrupper
• Tilbyr målrettet, fleksibel støtte i perioder hvor du trenger noe ekstra for å få tilbake en
stabil helsesituasjon.
• Gjør det mulig for deg å flytte til boliger hvor du bevarer selvstendigheten din samtidig som
det er lagt til rette for både fellesskap og praktisk bistand i hverdagen.
• Tilbyr tidsavgrenset eller permanent opphold i botilbud med heldøgns omsorg når du behov
for omfattende pleie, medisinsk oppfølging og behandling, og dette ikke kan ivaretas
forsvarlig i eget hjem ved hjelp av hjemmesykepleie.
Dette forventer kommunen av deg
• Tar vare på familie og venner, inkluderer mennesker i nærområdet ditt og bidrar til gode
fellesskap og møteplasser for alle.
• Tar gode valg for egen helse – i dag og med tanke på framtiden.
• Yter god omsorg for dem du har et omsorgsansvar for.
• Oppsøker råd og veiledning for å mestre livet og daglige aktiviteter, så du bevarer et
selvstendig liv med gode hverdager.
• Gjør ditt ytterste for å være i jobb og/eller aktivitet, og formidler hvilke tilpasninger som er
viktig for deg for å fungere godt over tid.
• Tenker universell utforming tidlig og gjør tilpasninger i boligen din, slik at du kan leve der
også på lengre sikt – eller bytter til en bolig som møter dine ønsker og behov for framtiden.
• Tar i bruk teknologi og annet utstyr som kan forenkle hverdagen og som gjør det lettere å
klare deg hjemme uten hjelp fra andre.
• Følger opp anbefalinger fra lege og behandlere, slik at du holder helseutfordringer i sjakk
så lenge som mulig.
• Planlegger for egen alderdom og hvordan du kan ivareta livskvalitet og behovet for sosial
kontakt, selv om alderen gir deg noen nye begrensninger.
• Lager en framtidsfullmakt som vil være til hjelp hvis du i framtiden får problemer med å
gjøre rede for hva som er viktig for deg.

2.3 Mestringsprinsippet

Mestringsprinsippet bygger på følgende elementer:
• Det er naturlig å bruke mest mulig av egne ressurser
• Tjenestene skal motivere og bidra til selvhjelp
• Tjenestene skal ha fokus på å styrke innbyggernes mulighet til å styre eget liv ved
forebyggende tiltak og rehabilitering
Prinsippet vektlegger den enkeltes ansvar for eget liv, evne til mestring og medvirkning i
tilrettelegging av egen hverdag. Samtidig skal de som har behov for det, ha trygghet for at de får
nødvendig hjelp, tilsyn og pleie.
Mestringsprinsippet fokuserer på at en får tjenester i den perioden hvor det er behov, og det gjøres
evalueringer underveis med mål om at brukerne igjen kan ivareta egen helse, praktiske og
personlige gjøremål.

3. Tjenester og veiledende tildelingskriterier

9
Veiledende tildelingskriterier skal bidra til at saksbehandlere og de som gir tjenestene har lik
oppfattelse av tjenestenivået, slik at de utøver tilnærmet lik praksis. Dette sikrer like tjenester og
likebehandling i fordeling av knappe velferdsgoder i kommunen. Veiledende tildelingskriterier
bidrar til å skape forutsigbarhet for den enkelte innbygger. Kriteriene er et viktig virkemiddel for å
redusere gapet mellom innbyggernes forventninger og tjenestenivået kommunen tilbyr.
Videre skal tildelingskriteriene danne grunnlag for hvilke opplysninger som må innhentes, og hvilke
kartlegginger som må foretas, for å kunne gjøre individuelle vurderinger av hvilke tjenester og
tilbud den enkelte innbygger tilbys. Disse prosessene vil være nærmere beskrevet i kommunenes
interne prosedyrer for saksbehandling av henvendelser og søknader.

Helseteknologi er førstevalget for levering av tjenester. Det skal alltid gjøres en konkret og
skjønnsmessig vurdering av om helseteknologi er en hensiktsmessig måte å levere tjenester på.

3.1 Lavterskel lærings- og mestringstilbud

Beskrivelse: Kommunen har ulike lærings- og mestringstilbud til personer med
livsstilutfordringer, sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne.

Kommunen har også lærings- og mestringstilbud til pårørende.

Lærings- og mestringstilbudene er pedagogiske aktiviteter som skal gi
deltakerne økt innsikt i egen situasjon og styrke mestring i dagliglivet.

Tilbudene kan inkludere kunnskapsformidling, dialog, sosial støtte,
erfaringsutveksling og undervisning i praktiske ferdigheter.

Tilbudene gis hovedsakelig i gruppe.

Informasjon om lavterskeltilbudene ligger på kommunens internettside.

Rettslig grunnlag: Tjenesten bidrar til å oppfylle krav etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3
om at kommunen har ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid,
herunder opplysning, råd og veiledning.

Formål/målsetting: Formål med lærings- og mestringstilbud er å
• forebygge eller hindre utvikling av sykdom, skade, lidelse eller nedsatt
funksjonsevne
• gi deltakerne informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere sykdom
og helseforandringer
• gi støtte til endring av levevaner for å fremme fysisk og psykisk helse
• understøtte pasient og brukers egen læringsprosess

Tilbudene skal også bidra til god ressursutnyttelse av samlet innsats i helse-
og omsorgstjenesten.

10
Målgruppe: Personer som har livsstilutfordringer, sykdom, skade, lidelse eller nedsatt
funksjonsevne, og som kan benytte et lærings- og mestringstilbud for å endre
levevaner, eller bedre helsen og mestre dagliglivet.

Pårørende som trenger støtte og kunnskap for å håndtere pårørenderollen og
dagliglivet best mulig.

Kriterier/ Personen må som hovedregel bo og ha folkeregistrert adresse i kommunen.
vurderinger/ vilkår:
Personen må selv ønske tilbudet.
Mange av lærings- og mestringstilbudene har egne kriterier for deltakelse.

Flere av lærings- og mestringstilbudene er åpne tilbud.

Når lærings- og mestringstilbudene kan gi deltakerne tilstrekkelig og forsvarlig
hjelp, skal disse benyttes framfor mer ressurskrevende tjenester.

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Egenandel fastsettes av kommunen.

Merknader:

Klage: Avgjørelser om lærings- og mestringstilbud kan ikke påklages.

3.2 Trygghetsalarm

Beskrivelse: Trygghetsalarmen kan brukes til å tilkalle hjelp i akutte situasjoner når som
helst på døgnet.

Trygghetsalarmer er i hovedregel tilknyttet en responssentertjeneste som
mottar alarmer, avklarer årsak til alarmer og vurderer om det er nødvendig å
varsle pårørende, hjemmetjenesten eller ambulansetjenesten.

Hvis hjemmetjenesten må rykke ut for å gi hjelp, vil personalet være hos
bruker så raskt som mulig.

Trygghetsalarmen erstatter ikke medisinsk nødtelefon.

Rettslig grunnlag: Tjenesten er ikke lovpålagt, men kan bidra til å oppfylle krav etter helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-3 om at kommunen har ansvar for helsefremmende
og forebyggende arbeid, herunder opplysning, råd og veiledning.

Når tjenesten settes inn i stedet for fysiske tilsyn, er tjenesten hjemlet i helse-
og omsorgstjenesteloven § 3-2 6a og er å vurdere som helsetjenester i
hjemmet.

11
Formål/målsetting: Formål med tjenesten
• gjøre det mulig for bruker å tilkalle hjelp i akutte situasjoner
• bidra til økt trygghet og mestring, slik at bruker kan bo i eget hjem
lengst mulig

Målgruppe: Personer med sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne, som fører
til utrygghet og fare for akutte situasjoner i hjemmet.

Kriterier/ Søker må som hovedregel bo og ha folkeregistrert adresse i kommunen.
vurderinger/ vilkår:
Søker må selv ønske tjenesten.

Tjenesten tildeles etter søknad av søker selv, eller den søker bemyndiger ved
fullmakt.

Trygghetsalarmen er kun betalingsfri i de tilfeller der teknologien erstatter en
lovpålagt tjeneste.

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten når
bruker ikke innfrir kriteriet for betalingsfri trygghetsalarm.

Egenandel vedtas av kommunen.
Merknader:

Klage: Tjenesten er en frivillig, kommunal tjeneste som ikke er hjemlet i lov.

Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen.

Dersom klagen ikke tas til følge, sendes den videre til kommunens særskilte
klagenemnd for endelig avgjørelse. Fristen for å klage er 3 uker etter at
vedkommende fikk, eller burde ha fått, tilstrekkelig kunnskap til å fremme en
klage.

Dersom klagen omhandler kriterier for betalingsfri trygghetsalarm (vurdering
av trygghetsalarm som helsehjelp) gir pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2
rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen. Dersom klagen ikke tas til
følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme klage.

12
3.3 Matombringing

Beskrivelse: Eldre og andre som ikke selv klarer den daglige matlagningen kan inngå en
avtale om å få mat levert hjem. Tjenesten er ikke behovsprøvd.

Rettslig grunnlag: Tjenesten er ikke lovpålagt, men kan innvilges for å dekke et behov for
tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6
bokstav a.

Formål/målsetting: Formål med måltidslevering er
• bidra til et variert og tilstrekkelig kosthold (jfr. verdighetsgarantien)
• forebygge under- eller feilernæring

Målgruppe: Eldre og andre som på grunn av sykdom, skade, lidelse, eller nedsatt
funksjonsevne, ikke klarer å ivareta egen ernæring ved å lage middag til seg
selv, og som ikke har annen hjelp til å lage middag.

Kriterier/ Personen må oppholde seg i kommunen.
vurderinger/ vilkår:
Personen må selv ønske tjenesten.

Personen har sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne som gjør
vedkommende helt eller delvis ikke klarer å ivareta ernæring på egen hånd.

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Egenandel vedtas av kommunen.

Merknader: Det forventes at mottakere eller dens pårørende, selv henter maten ved
utleveringssted så langt det er mulig. Hvis det av særskilte årsaker ikke er
mulig å hente maten selv, kan det vurderes at tjenesteyter leverer maten til
brukers adresse.
Klage: Tjenesten er en frivillig, kommunal tjeneste som ikke er hjemlet i lov.

Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen. Dersom klagen ikke tas til
følge, sendes den videre til kommunens særskilte klagenemnd for endelig
avgjørelse.

Fristen for å klage er 3 uker etter at vedkommende fikk eller burde ha fått
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

13
3.4 Kommunal utleiebolig, herunder boliger som disponeres til helse- og
omsorgsformål

Beskrivelse: Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til personer som av ulike
grunner ikke selv kan ivareta sine interessert på boligmarkedet.
Medvirkning til å skaffe seg bolig innebærer blant annet å gi råd,
veiledning, eller hjelp til å skaffe bolig på det private markedet.

Kommunen er etter lovgivningen ikke pålagt å tilby kommunal bolig, men
dersom andre boligløsninger ikke er mulig, kan det være nødvendig at
kommunen skaffer bolig. I slike tilfeller vil kommunen forsøke å tilby en
bolig som er tilpasset den enkelte, både når det gjelder fysisk utforming,
beliggenhet og eventuelt nærhet til tjenestested. Til dette formålet har
kommunen boliger som disponeres for helse- og omsorgsformål, og
andre utleieboliger.

Leietid og vilkår i leiekontrakten blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Som
hovedregel er leie av kommunal bolig en midlertidig løsning i en
vanskelig livssituasjon. Leietakeren blir vanligvis tilbudt tidsbegrenset
leiekontrakt, og det forventes at leietakeren selv finner bolig i løpet av
leietiden.

Eldre og personer med funksjonshemning som leier bolig som
disponeres for helse- og omsorgsformål, eller annen bolig med særlige
tilpasninger, hjelpe- og vernetiltak, kan bli tilbudt leiekontrakt uten
tidsbegrensing.

Størrelsen på tildelt bolig avhenger av antall medlemmer i husstanden.
Det kan ikke regnes med eget rom til hvert av husstandens medlemmer.

Som hovedregel blir det bare gitt tilbud om hjelp til å skaffe egnet bolig
en gang. Bytte av bolig kan forekomme ved for eksempel endringer i
funksjonsnivå hos leietaker.

I tillegg til vedtak til bolig treffer kommunen individuelle vedtak om hvilke
helse- og omsorgstjenester den enkelte skal motta.
Lovgrunnlag: Lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet § 6 understreker
kommunens plikt til å medvirke til å skaffe bolig.
Formål/målsetning: • Medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta
sine interesser på boligmarkedet.
• Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig.
Målgruppe: Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet,
herunder de som på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre
årsaker, trenger boliger med særlig tilpasning, hjelpe- og vernetiltak.
Kriterier: Søker må være vanskeligstilt på grunn av alder, funksjonshemming,
sykdom, rusmiddelbruk og økonomiske eller sosiale forhold.

Inntekt- og formuesforhold
• Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som
gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig med mindre
særlige grunner foreligger.

Andre boligvirkemidler

14
• Det må foreligge dokumentasjon på at det er forsøkt å skaffe
bolig på det private markedet eller vurdert om nåværende bolig
kan tilpasses. Krav om slik dokumentasjon gjelder ikke når det er
åpenbart at det ikke finnes egnet bolig på det private markedet.
For eksempel når det er behov for bolig som ligger samlokalisert
og/eller nært til tjenestested.

Botid
• Søker må som hovedregel ha hatt folkeregistrert adresse i
kommunen de siste 2 årene.
• Utenlandske statsborgere må i tillegg ha lovlig opphold i landet.

Nåværende boforhold
• Søker må være uten egnet bolig, eller i ferd med å miste egnet
bolig. Det må som hovedregel foreligge oppsigelse av nåværende
leieforhold.

Helsemessige og sosiale forhold
• Helsemessige og sosiale forhold vektlegges ved behandling av
søknaden. Søkere som har omfattende bistand fra
hjelpeapparatet, kan tildeles bolig såfremt boligen har betydning
for et helhetlig tjenestetilbud og når annen bolig ikke er aktuelt.
• Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne som eier eller leier
bolig, må først undersøke om nåværende bolig kan tilpasses,
eller om nåværende bolig kan selges og ny, tilpasset bolig kan
kjøpes. Dette vurderes opp mot behov for nærhet til tjenestested
og kommunale tjenestetilbud.
• Det vurderes om tildeling av bolig med universell utforming og
nærhet til tjenestested, nærhet til andre brukere og kommunale
tjenestetilbud, kan bidra til at søker får økt mulighet til for å styrke
sin funksjon, mestring og daglige fungering. Dette med mål om å
hindre, utsette eller erstatte behov for helse- og omsorgstjenester.

Mislighold
• Restanse fra tidligere leieforhold med kommunen må være
oppgjort eller avtalt i nedbetalingsavtale.

Oppfølgingsbehov
• Søkere som kommunen vurderer at er i behov for boveiledning
skal tilbys dette gjennom et samarbeid med aktuelt
tjenesteapparat.
Egenandel: Husleien vil fremkomme av leiekontrakten.

Husleiesatsene fastsettes av kommunen.
Merknader: Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte på
boligmarkedet, reguleres også i lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdslovgivningen, jmf. § 15 om boliger til vanskeligstilte og § 27 om
midlertidig botilbud.

Kommunens boligmasse og tilgjengelige boliger på tildelingstidspunktet
vil være avgjørende for hvilken bolig som tildeles.

Det er som hovedregel ikke klagerett på tildeling av konkret bolig.
Unntaket er om tildelt bolig ikke er i henhold til beskrivelsen i

15
tildelingsbrevet, for eksempel størrelse på boligen eller behov for fysisk
tilrettelegginger i boligen.

Bytting av bolig kan kun vurderes og innvilges dersom:
• Det er behov for større bolig grunnet familieforøkelse eller andre
relevante forhold
• Det er behov for tilrettelagt bolig på grunn av varige endringer i
helsetilstand eller funksjonsnivå
• Det oppstår bomiljøproblematikk
Klage: Tjenesten er en frivillig, kommunal tjeneste som ikke er hjemlet i lov.

Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen. Dersom klagen ikke
tas til følge, sendes den videre til kommunens særskilte klagenemd for
endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 3 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha
fått, tilstrekkelig kunnskap ti lå fremme en klage.

3.5 Koordinator med rett til individuell plan

Beskrivelse: For innbyggere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse-
og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator.

Koordinatoren skal sørge for bistand til nødvendig oppfølging av den enkelte
innbygger, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet
med individuell plan.

Kommunen skal utarbeide en individuell plan for innbyggere med behov for
langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til
et helhetlig tilbud for den enkelte.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1 og 7-2

Formål/målsetting: Formål med koordinator og individuell plan er å
• sikre at personen får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset
tjenestetilbud
• sikre personens medvirkning og innflytelse
• avklare mål, ressurser og behov
• styrke samhandlingen mellom tjenesteyter, personen og eventuelt
pårørende
• styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og
sektorer

16
Målgruppe: Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og
omsorgstjenester.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.

Personen, eller den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt, må
samtykke til og ønske at det oppnevnes koordinator.

For barn under 16 år er det barnets foreldre eller andre med foreldreansvar
som kan samtykke.

Barn over 16 år kan som hovedregel selv samtykke.

Personen må ha behov for langvarige og koordinerte helse- og
omsorgstjenester. Med langvarige tjenester menes at behovet antas å strekke
seg over en viss tid, vanligvis mer enn to år, uten at det behøver å være varig.
Med koordinerte tjenester menes to eller flere helse- og omsorgstjenester
som sees i sammenheng.
Egenandel:

Merknader: Retten til individuell plan innebærer rett til å få utarbeidet en plan, men
rettskrav på bestemte tjenester følger ikke av selve planen. Denne retten
følger av det øvrige regelverket.

Individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Individuell
opplæringsplan (IOP), behandlingsplaner med mer kan inngå som deler av
den individuelle planen.

Retten til koordinator og individuell plan finnes også i en rekke andre lovverk
som:
• psykisk helsevernloven § 4-1
• barnevernloven § 15-9
• sosialtjenesteloven §§ 28 og 33

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage på avgjørelse
om avslag på individuell plan og koordinator.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket.

Dersom klagen ikke tas til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for
endelig avgjørelse. Fristen for klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller
burde ha fått, tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

17
3.6 Barnekoordinator

Beskrivelse: Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt
funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller
koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til
barnekoordinator.

Rettslig grunnlag: • Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c
• Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2a

Formål/målsetting: Sikre sammenhengende og koordinerte tjenester til familier som har grunnet
alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Barnekoordinator skal også bistå til å avlaste foresatte med
koordineringsarbeid.

Barnekoordinatoren skal sørge for:
a) koordinering av det samlede tjenestetilbudet,
b) å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for
nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud
om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester,
c) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om
helse- og omsorgstjenestetilbudet,
d) at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om
andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at
familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det
formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner
og
e) fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Målgruppe: Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt
funksjonsevne, og som har behov for langvarige og sammensatte eller
koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Kriterier/ Familien har rett til barnekoordinator når alle disse vilkårene er oppfylt:
vurderinger/ vilkår: • Familien venter barn eller har barn under 18 år
• Barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne
• Barnet vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte
helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester

Kommunen skal gjøre en individuell, konkret vurdering av om vilkårene er
oppfylt.

Egenandel:

18
Merknader: Retten til individuell plan innebærer rett til å få utarbeidet en plan, men
rettskrav på bestemte tjenester følger ikke av selve planen. Denne retten
følger av det øvrige regelverket.

Individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Individuell
opplæringsplan (IOP), behandlingsplaner med mer kan inngå som deler av
den individuelle planen.

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage på avgjørelse
om avslag på barnekoordinator.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket.

3.7 Dag- og aktivitetstilbud

Beskrivelse: Dag- og aktivitetstilbud er tilbud til hjemmeboende personer som på grunn av
sykdom, skade, lidelse, alder eller nedsatt funksjonsevne har behov for å
delta i meningsfulle aktiviteter og ha sosial kontakt med andre mennesker.

Kommunen har dag- og aktivitetstilbud tilpasset ulike målgrupper.

Informasjon om tilbudene ligger på kommunens internettside.

Rettslig grunnlag: For hjemmeboende personer med demens følger lovpålagt krav til
dagaktivitetstilbud i helse- og omsorgstjenesteloven § 3- 2 første ledd nr. 7.

Øvrige tjenester er ikke lovpålagt, men kan bidra til å oppfylle krav etter helse-
og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-c.

Formål/målsetting: Formål med dag- og aktivitetstilbud er
• stimulere og aktivisere hjemmeboende, gi gode opplevelser og
meningsfulle hverdager
• fremme helse og forebygge sykdom
• forebygge ensomhet, bygge nettverk og opprettholde egenmestring
• bidra til at den enkelte kan bo lengst mulig i eget hjem

Målgruppe: Personer som har behov for tilrettelagt dag- og aktivitetstilbud som følge av
sykdom, skade, lidelse, alder eller nedsatt funksjonsevne, og som ikke klarer
å benytte seg av aktiviteter og tilbud i regi av lag, foreninger og frivillige
organisasjoner.

19
Kriterier/ Personen må ha bostedsadresse og oppholde seg i kommunen.
vurderinger/ vilkår:
Personen må selv ønske tjenesten.

Personen, eller den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt, må søke
om tilbudene der dette er påkrevd.

Personen og eventuelt pårørendes ønsker skal tas med i vurderingen.

Når dag- og aktivitetstilbud kan gi personen tilstrekkelig og forsvarlig hjelp,
skal disse benyttes framfor mer ressurskrevende tjenester

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten, samt
dekning av utgifter til transport der dette benyttes, og til måltider dersom dette
tilbys.

Egenandel vedtas av kommunen.

Merknader:

Klage: Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen. Dersom klagen ikke tas til
følge, sendes den videre til kommunens særskilte klagenemnd for endelig
avgjørelse.

Fristen for klage er 3 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

For dag- og aktivitetstilbud som er lovpålagte, gir pasient- og
brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

20
3.8 Fritidskontakt (tidligere støttekontakt)

Beskrivelse: En fritidskontakt skal hjelpe innbyggeren til å etablere fritidsaktiviteter eller
deltakelse på sosiale arenaer. Dersom brukeren ikke klarer å delta i
fritidsaktiviteter eller delta på sosiale arenaer selv, kan det vurderes om
fritidskontakten skal bidra med dette.

Tjenesten kan organiseres som et individuelt tilrettelagt tilbud, eller med
deltakelse i en gruppe.

Innholdet i tjenesten tilpasses ønsker, behov og forutsetninger hos
mottakeren.

Tjenesten innvilges som hovedregel ikke til barn som er i en alder der det er
naturlig at foresatte følger barnet til aktiviteter.

Fritidskontakten jobber på oppdrag for kommunen, og må være godkjent av
kommunen. Det kreves vanligvis ingen fagbakgrunn for å være fritidskontakt.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6
bokstav b

Formål/målsetting: Formål med tjenesten er
• hjelpe innbyggeren til en meningsfull fritid og samvær med andre
• hjelpe innbyggeren til å mestre fritidsaktiviteter og sosial deltakelse på
egen hånd

Målgruppe: Personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse,
rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Kriterier/
vurderinger/ vilkår: Momenter som vektlegges i vurderingen:
• Søker må ha sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne som
gjør at vedkommende er avhengig av andres hjelp til å etablere eller
delta i fritidsaktiviteter og på sosiale arenaer. Herunder må det
vurderes om
- pårørende har omsorgsansvar og plikt til å bidra
- søker har pårørende eller venner som kan være til hjelp
- frivillige lag eller organisasjoner kan være til hjelp
- andre kommunale tjenester kan være til hjelp, for eksempel
dagsenter og lærings- og mestringstilbud
• Hensiktsmessighet med fritidskontakt, herunder om andre tjenester vil
bidra til større egenmestring på sikt. For eksempel kan psykisk
helsetjeneste bidra til mestring av sosial angst.
• Forsvarlighet ved å gi tjenesten fritidskontakt. Herunder må det
vurderes
- om det er risiko for vold, utagering eller andre skadelige hendelser
- hvilken kompetanse som trengs for å bistå søker

21
Evaluering/revurdering:
Er tilbudet nyttig for pasient/bruker?
Deltar pasient/bruker på ulike tilbud og i lag og foreninger?
Har pasient/bruker blitt mer sosial sammen med andre og benytter seg av
ordinære samfunnsaktiviteter?
Er pasient/bruker i kontakt med andre gruppedeltakere på eget initiativ?

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Innbyggeren må selv dekke egne utgifter til aktiviteter, arrangementer,
servering, transport og annet. Dette gjelder også fritidskontaktens utgifter
dersom de overstiger grensen for det fritidskontakten gis i utgiftsdekning fra
kommunen.

Innbyggeren kan søke kommunen om ledsagerbevis.

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til å klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

22
3.9 Kommunens ansvar for pårørende

For innbyggere med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig
pårørendestøtte. Tilbudet om pårørendestøtte kan variere ut fra behov og kommunens tilgjengelige
ressurser. Kommunen har et stort handlingsrom for hvilket tilbud som skal gis til pårørende med
særlig tyngende omsorgsoppgaver.

3.9.1 Pårørendestøtte: Opplæring og veiledning

Beskrivelse: Kommunen har plikt til å ha tilbud om veiledning og opplæring til pårørende
som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid.

Veiledning og opplæring er rettet mot utføring av omsorgsarbeidet, samt
arbeidets og livssituasjonens innvirkning på den pårørendes egen helse og
daglige fungering.

Pårørende har forskjellig kunnskap og ulike forutsetninger for å yte særlig
tyngende omsorgsarbeid. Veiledning og opplæring må derfor tilpasses den
enkelte.

Mange pårørende har også viktig kompetanse og kunnskap om
omsorgsmottakers sykdom, preferanser, historie og tidligere erfaringer med
ulike tjenestetilbud. Dette er kompetanse tjenesteapparatet skal verdsette og
benytte.

Veiledning og opplæring som omfatter taushetsbelagt informasjon om
omsorgsmottaker, forutsetter samtykke fra den som mottar omsorg.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd og 2-8
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-6 punkt 1

Formål/målsetting: Formål med opplæring og veiledning er å
• gjøre den pårørende best mulig egnet til å mestre særlig tyngende
omsorgsarbeid, og stå i arbeidet over tid
• forebygge helseskader, stress og overbelastning hos den pårørende
• legge til rette for et konstruktivt samarbeid mellom pårørende og det
kommunale hjelpeapparatet

Målgruppe: Pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.
Både omsorgsyter og omsorgsmottaker må ønske tjenesten.

Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad av omsorgsyter, og
omsorgsmottaker må være enig i, eller akseptere at tjenesten settes i verk.

23
Momenter som vektlegges i vurderingen:
• Omsorgsmottaker og omsorgsyter sine ønsker og synspunkt
angående organisering av tjenestetilbudet.
• Om omsorgsmottaker er helt eller delvis avhengig av personbistand
for å klare dagliglivets gjøremål, og om kommunen ville hatt plikt til å gi
hjelpen dersom den pårørende ikke gjorde arbeidet
• Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, herunder
- fysisk eller psykisk belastning
- innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
- skjer regelmessig eller periodevis
- gjøres mange timer pr. måned
- har vart eller er forventa å vare i lang tid
- fører til sosial isolasjon og går ut over den pårørendes mulighet for å
ha ferie, fritid og være i arbeid
- den pårørende har omsorg for mer enn en person
• Om den pårørende med opplæring og veiledning kan bli i stand til å
ivareta omsorgsmottaker på en forsvarlig måte og stå i
omsorgssituasjonen over tid.
• Om den pårørende med opplæring og veiledning kan bli egnet til å
ivareta egen helse- og livssituasjon, samt håndtere rollen som både
pårørende og omsorgsyter.
• Om det kan være hensiktsmessig og forebyggende å tilby råd og
veiledning til den pårørende selv om omsorgsoppgavene ikke regnes
som særlig tyngende.
• Om opplæring og veiledning kan gis gjennom lærings- og
mestringstilbud

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.
Kommunen har anledning til å kreve egenandel for eventuell bespisning og
opplæringsmateriell.

Merknader: Omsorgsyter: personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.
Omsorgsmottaker: personen som har omsorgsbehovet.

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Både omsorgsyter og omsorgsmottaker har rett til å klage på kommunens
vedtak i saken.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

24
3.9.2 Pårørendestøtte: Avlastningstiltak

Beskrivelse: Kommunen skal ha tilbud om avlastningstiltak til personer som utfører særlig
tyngende omsorgsarbeid.

Avlastning kan organiseres på ulike måter. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor
hjemmet, i eller utenfor institusjon. Kommunen har stor fleksibilitet når det
gjelder utforming av tjenestetiltak som skal ivareta pårørendes behov for
avlastning.

Tilbudet skal være faglig forsvarlig, individuelt tilrettelagt og koordinert med
andre hjelpetiltak.

Avlastningstiltak bør være forutsigbare slik at både omsorgsyter og
omsorgsmottaker har mulighet for å planlegge hverdagen.

Videre er det viktig at avlastningstiltak oppleves å ivareta omsorgsmottaker på
en god måte, da det ellers vil være vanskelig for de pårørende å ta imot
tilbudet. For å få til gode ordninger skal den pårørende gis mulighet til å
medvirke i utformingen av avlastningstilbudet.

Det er omsorgsyteren som er bruker i et vedtak om avlastning. Dersom det er
relevant, kan det i vedtaket vises til omsorgsmottakerens øvrige
tjenestetilbud, fordi også disse kan ha en avlastende effekt for omsorgsyteren.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd og 2-8
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-6 punkt 2

Formål/målsetting: Formålet med avlastningstiltak er blant annet å hindre overbelastning, og gi
omsorgsyter nødvendig fritid, ferie og mulighet til å delta i yrkesliv og andre
vanlige samfunnsaktiviteter.

Målgruppe: Personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, både foreldre med
omsorgsplikt for mindreårige barn og frivillige omsorgsytere.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.

Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad av omsorgsyter, og
omsorgsmottaker må være enig i, eller akseptere at tjenesten settes i verk.

Momenter som vektlegges i vurderingen:
• Omsorgsmottaker og omsorgsyter sine ønsker og synspunkt
angående organisering av tjenestetilbudet.

• Om omsorgsyter har omsorgsplikt
- Foreldre har omsorgsplikt for sine barn. I vurderingen legger
kommunen vekt på om omsorgsarbeidet overstiger omsorg for barn på
samme alder.
- Pårørende til voksne omsorgsmottakere har ikke omsorgsplikt etter
loven. Mange pårørende ønsker likevel å bistå med omsorgsarbeid
som en frivillig innsats, og kan ha rett på avlastning dersom
oppgavene blir særlig tyngende.

25
• Om omsorgsmottaker er helt eller delvis avhengig av personbistand
for å klare dagliglivets gjøremål, og om kommunen ville hatt plikt til å gi
hjelpen dersom omsorgsyter ikke gjorde arbeidet.

• Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, herunder
- fysisk eller psykisk belastning
- innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn
- skjer regelmessig eller periodevis
- gjøres mange timer pr. måned
- har vart eller er forventa å vare i lang tid
- fører til sosial isolasjon og går ut over den pårørendes mulighet for å
ha ferie, fritid og være i arbeid
- den pårørende har omsorg for mer enn en person

• Omsorgsyters situasjon og behov for avlastning, herunder om
- omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon eller går ut over mulighet for
å ha ferie, fritid og være i arbeid
- omsorgsyter har omsorg for mer enn en person
- omsorgsyter har egne helseproblemer
- omsorgsyter har familie eller nettverk som kan bistå med avlastning
- familiens helhetssituasjon

• Om omsorgsmottaker har, eller kan få andre tjenester som kan virke
avlastende på omsorgsyter.

• Kommunen kan vurdere om det er hensiktsmessig å gi avlastning
også i situasjoner der omsorgsarbeidet pårørende yter, ikke ennå har
utviklet seg til å bli særlig tyngende, dersom slik støtte kan forebygge
et senere økt behov for helse- og omsorgstjenester.

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Det gjelder også der kommunen gir avlastning i form av tjenester som den
ellers kan kreve egenandel for, f.eks. praktisk bistand og dagsenterplass.

Kommunen har anledning til å ta betaling for transport til avlastningstilbud.

Merknader: Omsorgsyter: personer som til daglig yter særlig tyngende omsorgsarbeid.
Omsorgsmottaker: personen som har omsorgsbehovet.

Ved avlastning i private hjem har omsorgsyter opplæringsansvar overfor
avlaster, samt ansvar for at det legges til rette for gode arbeidsforhold og
nødvendige hjelpemidler i henhold til arbeidsmiljøloven.

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Både omsorgsyter og omsorgsmottaker har rett til å klage på kommunens
vedtak i saken.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage

26
3.9.3 Pårørendestøtte: Omsorgsstønad

Beskrivelse: Omsorgsstønad er en økonomisk ytelse som kommunen kan gi til personer
som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og som utfører helse- og
omsorgsoppgaver som kommunen ellers måtte ha gjort.

Omsorgsstønad kan ytes i stedet for, eller i tillegg til andre helse- og
omsorgstjenester.

Den enkelte har ingen rett til at omsorgsbehovet dekkes i form av
omsorgsstønad. Kommunen står fritt til å vurdere og beslutte om helse- og
omsorgsbehov skal dekkes i form av ordinære tjenester til omsorgsmottaker,
eller om kommunen skal gi omsorgsstønad til den som ønsker å påta seg
omsorgsarbeidet.

Ordningen tar ikke sikte på å gi full lønn for hver time med arbeid. Antall timer
kommunen velger å gi omsorgsstønad for, fastsettes etter en individuell
vurdering av hva som er beregnet til å være særlig tyngende omsorgsarbeid.

Stønaden ses i sammenheng med hjelpestønad fra NAV og andre helse- og
omsorgstjenester fra kommunen. Der det er aktuelt med både hjelpestønad
og omsorgsstønad, skal hjelpestønad anvendes først.

Satsene for omsorgsstønad fastsettes av kommunen.

Omsorgsstønaden revurderes når andre tjenester tildeles. Omsorgsstønad
opphører omgående og uten forutgående oppsigelse når hjelpebehovet
opphører. Stønaden revurderes årlig.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd og 2-8
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-6 punkt 3

Formål/målsetting: Omsorgsstønad skal gi en viss økonomisk kompensasjon til personer som
utfører særlig tyngende omsorgsarbeid.

Formålet med ordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger
hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å opprettholde
omsorgsoppgavene, enten i stedet for eller som supplement til andre helse-
og omsorgstjenester.

Målgruppe: Personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, både frivillige
omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.

Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad av omsorgsyter, og
omsorgsmottaker må være enig i, eller akseptere at tjenesten settes i verk.
For foreldre med omsorgsplikt for mindreårige barn skal barnets stemme bli
hørt.

Momenter som vektlegges i vurderingen:

27
• Den som mottar omsorgen og omsorgsyter sine ønsker og synspunkt
angående organisering av tjenestetilbudet.

• Om omsorgsyter har omsorgsplikt. Foreldre har omsorgsplikt for sine
barn. Det vil bare være aktuelt med omsorgsstønad dersom omsorgen
klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.

• Om omsorgsmottaker er helt eller delvis avhengig av personbistand
for å klare dagliglivets gjøremål, og om kommunen ville hatt plikt til å gi
hjelpen dersom omsorgsyter ikke gjorde arbeidet.

• Om omsorg fra omsorgsyter er forsvarlig og til det beste for
omsorgsmottaker.

• Om omsorgsmottaker har søkt hjelpestønad fra NAV. Der det er
adgang til både hjelpestønad og omsorgsstønad, anvendes
hjelpestønad først. Kommunen kan kreve at omsorgsmottaker søker
om hjelpestønad før søknaden om omsorgsstønad blir behandlet. Men
kommunen kan ikke vente med å behandle søknaden om
omsorgsstønad til svar foreligger.

• Øvrige helse- og omsorgstjenester som kan være aktuelle, og en
formålstjenlig fordeling mellom disse og eventuelt omsorgsstønad.

• Hvordan kommunen ønsker å utnytte ressurser. Kommunen kan legge
en viss vekt på kommunes økonomi i vurderingen av om den skal tilby
omsorgsstønad.

• Kommunen skal ikke ta hensyn til økonomien til omsorgsyter eller
omsorgsmottaker i vurderingen av en søknad om omsorgsstønad,
men inntektstap kan være et tegn på at omsorgsarbeidet er særlig
tyngende.

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten

Merknader: Omsorgsyter: personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.
Omsorgsmottaker: personen som har omsorgsbehovet.

Helse- og omsorgsdepartementet Rundskriv I-42/98 Retningslinjer for
omsorgslønn

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

28
Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

Både omsorgsyter og omsorgsmottaker har rett til å klage på kommunens
vedtak i saken.

3.10 Personlig assistanse: Praktisk bistand og opplæring

Beskrivelse: Tjenesten omfatter hjelp til, eller opplæring i, dagliglivets praktiske gjøremål i
hjemmet og i tilknytning til husholdningen.

Tjenesten omfatter som hovedregel nødvendige, hverdagslige praktiske
gjøremål.

Behovet vurderes etter en konkret og individuell vurdering.

Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål som skal bidra til å
gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen, for eksempel ADL-ferdigheter.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6
bokstav b

Formål/målsetting: Formål med tjenesten er
• Innbyggeren får utført dagliglivets nødvendige, praktiske gjøremål i
hjemmet og i tilknytning til husholdningen
• Innbyggeren blir mest mulig selvstendig i dagliglivet
• Innbyggeren kan bo i eget hjem lengst mulig

Målgruppe: Personer som har et særlig behov for praktisk hjelp i hjemmet på grunn av
sykdom, funksjonshemming, rusmiddelmisbruk, eller av andre årsaker, kan
søke om praktisk bistand og opplæring.

De som ikke kan ta vare på seg selv eller som er helt avhengig av praktisk
eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på praktisk
bistand.

Kriterier/ • Søker må ha sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne som
vurderinger/ vilkår: gjør at vedkommende er helt avhengig av andres hjelp eller opplæring
i dagliglivets nødvendige, praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning
til husholdningen, herunder må det vurderes om:
- søker kan gjøre oppgavene i intervaller og med nødvendige pauser
- andre husstandsmedlemmer kan gjøre oppgavene
- oppgavene kan gjøres ved bruk av hjelpemidler/ velferdsteknologi
- oppgavene kan gjøres ved å tilpasse omgivelsene

29
• Søkers mulighet for å lære seg å klare oppgavene selv, og om det er
hensiktsmessig at opplæringen gis som personlig assistanse, eller ved
hjelp av andre tjenester.

• Søkers mulighet for å lære oppgavene selv gjennom andre tiltak og
tilbud, for eksempel lærings- og mestringskurs.

• Søker som mottar praktisk bistand opplæring må selv delta aktivt i
gjøremålene

Kommunen forventer at søker har tatt i bruk relevante hjelpemidler før det
søkes tjenester, eksempelvis oppvaskmaskin, robotstøvsuger med
vaskefunksjon e.l.

Før oppstart av tjenesten må boligen være klargjort til oppdraget. I enkelte
tilfeller vil kommunen måtte be om at det foretas en opprydning og nedvask
før tjenesten kan iverksettes.

Tjenesten kan være tidsavgrenset, for eksempel ved opptrening etter akutt
skade.

Eksempler på Det skal alltid foretas en konkret individuell vurdering av den enkelte
innhold i tjenesten: tjenestemottakers behov.

Praktisk bistand omfatter som regel:
• Rengjøring hver tredje uke (avgrenset til kjøkken, stue, ett bad,
hovedsoverom og yttergang). Dersom robotstøvsuger med
vaskefunksjon ikke er mulig å bruke vil som regel praktisk bistand
omfatte støvsuging og gulvvask av overnevnte rom.
• Sengetøyskift hver tredje uke
• Bistand til klesvask

Hva praktisk bistand som hovedregel ikke omfatter:
• Oppgaver som kan utføres med hjelpemidler, som f.eks.
robotstøvsuger
• Rengjøring under store møbler som må flyttes, samt risting av tepper
• Rydding før rengjøring
• Vasking etter andre husstandsmedlemmer, gjester eller håndverkere
• Nedvask og vindusvask
• Pussing av sølv, kobber og lignende
• Stryking av tøy
• Arbeidsoppgaver som følge av dyrehold
• Fyring med parafin og ved
• Arbeid utenfor bolig, hagestell, snørydding
• Flytting
• Listen er ikke uttømmende

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for praktisk bistand og
opplæring som ikke knytter seg til personlig stell og egenomsorg, jfr. forskrift
om egenandel for helse- og omsorgstjenester kapittel 2.

Egenandel beregnes ut fra husstandens samlede inntekt.

30
Sats for egenandel vedtas av kommunen og justeres årlig. I tillegg fastsetter
staten årlig et samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og
opplæring.

Merknader: Renholdsutstyr og vaskemidler som skal brukes av kommunens ansatte må
tilfredsstille de krav en kan forvente. Det må også tas hensyn til de ansattes
rett til et forsvarlig arbeidsmiljø ved utførelsen av oppgaven.

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

3.11 Brukerstyrt personlig assistanse

Beskrivelse: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ikke en egen tjeneste, men en
alternativ måte å organisere praktisk og personlig bistand på. Tjenesten
innbefatter hjelp til egenomsorg, personlig stell, praktisk bistand i hjemmet og
i tilknytning til husholdningen, og bistand til å delta i fritidsaktiviteter. Retten
omfatter også enklere helsetjenester, dersom kommunen vurderer det som
forsvarlig og hensiktsmessig.

BPA gir ikke den enkelte en større rett på tjenester enn dersom tjenestene var
organisert på annet vis.

BPA er for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i
dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.

Avlastning til pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid overfor
hjemmeboende barn under 18 år og eventuelle innvilgede støttekontakttimer,
kan også inngå i BPA.

Brukeren har som hovedregel rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvaret
for organiseringen av tjenesten. Arbeidslederrollen er ulønnet. Innenfor de
timerammer, og de oppgaver som kommunes vedtak om BPA angir, kan
brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tidspunkt assistansen
skal gis. Arbeidslederrollen gir brukeren innflytelse over egen livssituasjon.

Det forutsettes at BPA-brukere, som andre brukere av de kommunale helse-
og omsorgstjenestene, skal nyttiggjøre seg andre tilrettelagte tilbud innenfor
varehandel, transport, studiested og arbeid.

Også personer som trenger bistand til å utøve brukerstyringen, er omfattet av
retten til BPA. Det kan være personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne og
barn.

Kommunen har plikt til å vurdere om det er hensiktsmessig å tilby BPA også
til brukere som ikke fyller vilkårene for tjenesten.

31
Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd og 2-1 bokstav d
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b
og 3-8

Formål/målsetting: Målet med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er å bidra til at brukeren får
et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for nedsatt funksjonsevne og
stort behov for bistand.

Målgruppe: Personer under 67 år med et stort og langvarig behov for personlig
assistanse.

Personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn
under 18 år.

Kriterier/ Søker må være under 67 år.
vurderinger/ vilkår:
Søker må ha et langvarig behov for tjenester, herunder et bistandsbehov
utover 2 år.

Søker må ha et stort behov for tjenester, herunder et bistandsbehov på 32
timer per uke eller mer.

Ved behov for bistand på 25-31 timer per uke kan BPA innvilges med mindre
kommunen kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer
kostnadskrevende enn tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.

Søker må ha nedsatt funksjonsevne som fører til et langvarig og stort behov
for personlig assistanse. Det gjelder tjenestene praktisk bistand, opplæring og
støttekontakt. Det gjelder også enkle helsetjenester når dette er
hensiktsmessig og forsvarlig.

Tjenester som ikke inngår i vurderingen
- tjenester som vanligvis må kjøpes privat
- ambulante nattjenester
- ambulante tjenester som krever mer enn 1 tjenesteyter

Søker må være vurdert til å kunne være arbeidsleder. I særskilte tilfeller kan
arbeidslederrollen ivaretas av andre. Hvis bruker selv ikke kan være
arbeidsleder, må det være avklart hvem som skal være arbeidsleder,
eventuell medarbeidsleder.

Søker eller medarbeidsleder må være villige til å gå på kurs for å lære å bli
arbeidsleder/medarbeidsleder.

Det må vurderes om det er hensiktsmessig å tilby BPA også til brukere som
ikke har rett på tjenesten.

For BPA som avlasting – se pårørendestøtte, avlastning.

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for BPA som ikke knytter seg
til personlig stell og egenomsorg, jfr. forskrift om egenandel for helse- og
omsorgstjenester kapittel 2.

32
Egenandel beregnes ut fra husstandens samlede inntekt.

Egenandel vedtas av kommunen.

Merknader: Rundskriv nr. I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse
(BPA)

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

3.12 Innsatsteam

Beskrivelse: Innsatsteam er et rehabiliteringstilbud til personer som har fått et fall i
funksjonsevnen. Tjenesten blir gitt i hjemmet. Krav til innhold og metodisk
tilnærming er de samme som for annen rehabilitering.

Innsatsteam skal styrke pasientens egen mestring av daglige gjøremål. Et
sentralt spørsmål er derfor: «Hvilke aktiviteter er viktige for deg å mestre
igjen?»

Pasientens egne mål er styrende for rehabiliteringen, og vanlige
hverdagsaktiviteter benyttes i opptreningen. Tjenesten skal ikke bare bidra til
at pasienten skal bo lengst mulig i eget hjem, men at pasienten skal være
lengst mulig aktiv i eget liv – i eget hjem.

Rehabiliteringstilbudet er tverrfaglig og tidsavgrenset. Tiltakene som tilbys er
strukturerte og målrettede, og baserer seg på tverrfaglig kartlegging av
pasientens behov, ressurser og mål. Tidlig oppstart av tiltakene er viktig for å
oppnå et godt resultat.

Innsatsteam har som regel en varlighet på 4-6 uker.

I oppstarten er innsatsen intensiv, men reduseres i takt med at pasientens
funksjons- og mestringsevne blir bedre. Det utarbeides en individuell
rehabiliteringsplan.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 nr. 5 og 3-2 første ledd nr.
6 bokstav a

33
Formål/målsetting: Formål med tjenesten er å
• bidra til at pasienten oppnår økt funksjonsevne og deltakelse i eget liv,
bor i eget hjem og mestrer de hverdagslige oppgavene selv
• forebygge ytterligere funksjonsfall
• redusere behovet for mer ressurskrevende og varige helse- og
omsorgstjenester

Målgruppe: Hjemmeboende personer som har rehabiliteringspotensiale etter fall i
funksjonsevne.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til alle som oppholder seg i
vurderinger/ vilkår: kommunen.

Søker må selv ønske tjenesten.

Momenter som vektlegges i vurderingen:
• Søker må ha et fall i funksjonsevne.
• Søker må ha rehabiliteringspotensiale, og det må forventes en
vesentlig bedring i funksjonsevnen i løpet av perioden tjenesten varer.
• Søker må være medisinsk avklart.
• Søker må kunne motta instruksjon og veiledning, og søker må kunne
gjøre seg forstått.
• Søker må være motivert, eller kunne bli motivert, for egen innsats.

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til ergo/fysioterapitjenesten.

3.13 Habilitering og rehabilitering

Beskrivelse: Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys
nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller
medisinsk habilitering og rehabilitering.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike
arenaer mellom pasient, pårørende og tjenesteytere. Prosessene
kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients
livssituasjon og mål. Tjenestene skal tilbys i, eller nærmest mulig pasientens
vante miljø. Det utarbeides en individuell habiliterings- eller
rehabiliteringsplan.

Habilitering og rehabilitering skal gis uavhengig av pasientens boform.

34
Rehabilitering tar sikte på å gjenvinne tapte funksjoner etter sykdom, skade
eller rusmiddelavhengighet. Metodikken er preget av re-læring og oppøving
av tidligere ferdigheter. Mål om å gjenvinne funksjons- og mestringsevne.

Habilitering er i hovedsak rettet mot barn, unge eller voksne med medfødt
eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse med mål om å utvikle og
opprettholde funksjons- og mestringsevne. Behovet for habilitering varer ofte
livet ut.

Somatisk habilitering og rehabilitering omfatter medisinsk oppfølging og
behandling, trening av fysisk, psykososial og kognitiv funksjon, lærings- og
mestringstiltak og tilrettelegging gjennom hjelpemidler.

Habilitering og rehabilitering på grunn av psykisk lidelse og/eller
rusmiddelavhengighet, har særlig vekt på psykiske, kognitive, sosiale og
psykososiale utfordringer. Behov for tiltak innen somatisk helse og fysisk
funksjon skal også ivaretas. Mange i denne pasientgruppen står i fare for å
miste bolig, arbeid, aktiviteter og sosialt nettverk. Arbeid med grunnleggende
levekår er derfor viktig.

Tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling er vesentlig for å oppnå gode
habiliterings- og rehabiliteringsforløp. Individuell plan og koordinator er
verktøy som kan bidra til slik samhandling.

Rehabilitering- og habilitering vil sees i sammenheng med det totale
tjenestebehovet til den enkelte søker.
Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 første ledd nr. 5

Formål/målsetting: Formål med habilitering og rehabilitering er å
• sørge for at bruker som har, eller står i fare for å få, begrensninger i
sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis
mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne,
selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i
samfunnet
• redusere behovet for mer kompenserende og varige helse- og
omsorgstjenester

Målgruppe: Målgruppe for rehabilitering: personer som har potensiale for å gjenvinne
tapte funksjoner etter sykdom og skade. Gjelder personer med middels eller
omfattende behov for rehabilitering, som ikke kan nyttiggjøre seg innsatsteam
eller andre, mindre ressurskrevende tjenester.

Målgruppe for habilitering: personer som har funksjonsnedsettelser som
skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.

Søker må selv ønske tjenesten.

35
Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv,
eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt.

Momenter som vektlegges i vurderingen:
• Søker må ha potensiale for habilitering/rehabilitering.
• Søker må være, eller kunne bli, motivert for habilitering/rehabilitering.
• Søker må være, eller kunne bli, i stand til å kommunisere og
samhandle på en måte som gjør at vedkommende har nytte av
habilitering/rehabilitering.
• Søkers og eventuelt pårørendes ønsker og meninger om organisering
av tjenestetilbudet.

Habilitering og rehabilitering gis som hovedregel i pasientens hjem eller
nærmiljø. Ved sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne som krever
omfattende rehabilitering, eller mye personbistand og/eller medisinsk
oppfølging gjennom døgnet, kan rehabilitering gis i institusjon eller annet
egnet sted.

Evaluering og revurdering:
• Er tilbudet nyttig for pasient/bruker?
• Er det hjelpemidler eller helseteknologi som kan gjøre pasient/bruker
med selvhjulpen?
• Har pasient/bruker vist framgang?

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for praktisk bistand og
opplæring i gjøremål tilknyttet husholdningen, der dette inngår i et
habiliterings- eller rehabiliteringsopplegg, men ikke for andre tjenester utenfor
institusjon.

Kommunen har anledning til å kreve egenandel for rehabiliteringsopphold i
institusjon.

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

36
3.14 Helsetjenester i hjemmet

Beskrivelse: Helsetjenester i hjemmet omfatter nødvendige helsetjenester som i hovedsak
ytes hjemme hos pasienten.

Enkelte tjenester kan også gis utenfor hjemmet, for eksempel samtaler for å
avhjelpe psykisk sykdom, skade eller lidelse.

Ved tildeling av helsetjenester i hjemmet skal bruk av helseteknologiske tiltak
vurderes som førstevalg for å erstatte fysiske besøk. Dette kan være
teknologi som bidrar i behandling eller til trygghet.

Tilgjengelig helseteknologi er i stadig utvikling, og det vises til kommunes
internettside for oversikt over tilgjengelig teknologi.

Helsetjenester i hjemmet på dag og kveld hvor det ikke kan benyttes
helseteknologiske tiltak, gis hovedsakelig som avtalte besøk av ambulerende
hjemmetjeneste. I kortvarige perioder som f.eks. i livets siste fase eller ved
akutt forverring av sykdom/skade, økes omfanget av tjenesten etter behov.

Helsetjenester på natt omfatter som hovedregel digitale tilsyn og håndtering
av akutte hendelser. Dersom det er helt nødvendig, kan det gis hjelp til
medisinske prosedyrer og personlige gjøremål.

En forverring i helsetilstand og funksjon som medfører en stor økning i
mengde helse- og omsorgstjenester over tid, og/eller kompleksitet som krever
omfattende medisinsk oppfølging, vil alltid danne grunnlag for vurdering av
behov for annet omsorgsnivå.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6
bokstav a

Formål/målsetting: Formål med tjenesten er å
• gi hjelp til akutt eller kroniske syke som har behov for helsehjelp i
hjemmet
• forebygge, behandle og legge til rette for mestring av sykdom, skade,
lidelse eller nedsatt funksjonsevne, og dermed gjøre bruker mest
mulig selvhjulpen, og i stand til å bo i eget hjem lengst mulig
• bidra til at personer som ønsker det skal få bo hjemme til livets slutt
• utsette eller forhindre behov for høyere omsorgsnivå og
sykehusinnleggelser

Målgruppe: Personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse,
rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne som er
avhengige av helse- og omsorgstjenester i hjemmet.

Kriterier/ Det må vurderes om søker kan sørge for å dekke eget behov for nødvendige
vurderinger/ vilkår: helsetjenester hos for eksempel fastlege, apotek, fotpleier eller fysioterapeut.

Det må vurderes om søker kan få dekket eget behovet med andre tilbud og
tjenester som for eksempel lærings- og mestringskurs og innsatsteam.

37
Dersom søker ikke er norsk statsborger, og har behov for helsetjenester i
hjemmet som krever oppfølging fra lege, må det meldes flytting slik at
vedkommende har rett på fastlege.

Søker må være avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket grunnleggende
helse- og omsorgsbehov som:
− personlig hygiene
− ernæring og væskebalanse
− eliminasjon
− nødvendig aktivitet, søvn og hvile
− respirasjon, sirkulasjon og varmeregulering
− oppfølging av forordnet medisinsk behandling
− oppfølging ved psykisk sykdom, skade eller lidelse
− oppfølging ved rusmiddelavhengighet og annen avhengighet

Kriterier for å få innvilget legemiddelhåndtering fra kommunen:
Bruker/pårørende har ikke tilstrekkelig ressurser til å håndtere medisinene
selv eller ved hjelp av multidoseavtale med apotek på grunn av:
• Kognitiv svekkelse/demenssykdom hvor bruker eller pårørende ikke
evner å ta ansvaret for en multidoseavtale med apoteket
• Avansert smertebehandling ved f.eks. kreftsykdom, kroniske smerter
der det er vanskelig å finne terapeutisk dose og det er behov for
sykepleiefaglig kartlegging/oppfølging, smertepumper o.l.
• Misbruksproblematikk med nedtrapping av A/B preparat der lege
vurderer at det er behov for assistanse for å gjennomføre nedtrapping.
• Pasient/bruker er fysisk svekket og for eksempel ute av stand på
grunn av nedsatt syn/finmotorikk til å kunne åpne multidoseposene og
innta legemiddelet selv

Ulike steg i legemiddelhåndtering levert fra kommunen, når bruker/pårørende
ikke kan håndtere medikamentavtale med apotek:
• Bruker/pårørende kan håndtere multidose. Multidose deles ut ukentlig,
annen hver uke eller en gang pr. måned
• Daglig utlevering av medikamenter
• Daglig hjelp til å ta medikamenter x flere pr. døgn

Søkers og eventuelt pårørendes ønsker og synspunkt angående organisering
av tjenestetilbudet, tas med i vurderingen.

Eksempler på Det skal alltid foretas en konkret individuell vurdering av den enkelte
innhold i tjenesten tjenestemottakers behov.

Helsetjenester i hjemmet kan som hovedregel omfatte oppfølging til:
• Dagligdagse aktiviteter, søvn og hvile; f.eks. hjelp til å stå opp og
legge seg
• Personlig hygiene; som f.eks. dusj, toalettbesøk, av og påkledning.
• Ernæring og væskebalanse; f.eks. tilrettelegging med måltider,
ernæringskartlegging.
• Forordnet medisinsk behandling; f.eks. administrasjon av
medisinsk/teknisk utstyr, sårbehandling og smertebehandling
• Administrasjon av legemidler ved innvilgelse av legemiddelhåndtering i
henhold til retningslinjer.

38
• Psykisk sykdom og/eller avhengighet; f.eks. i form av samtaleterapi,
kurs og gruppetilbud.

Eksempler på hva helsetjenester i hjemmet som hovedregel ikke omfatter:
• Oppgaver knyttet til legemiddeldosering som kan utføres av apotek,
f.eks. multidose
• Sårbehandling som kan ivaretas på legekontor
• Tjenester som den enkelte kan få utført hos fotpleier, fysioterapeut e.l.
• Transporttjeneste

Egenandel: Kommunen har ikke anledning til å kreve egenandel for denne tjenesten.

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

39
3.15 Tidsbegrenset opphold i institusjon

Beskrivelse: Tidsbegrenset opphold i institusjon er tjenester til pasienter som for en kortere
periode har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester, eller for
utredning og vurdering, hvor ambulerende helsetjeneste i hjemmet vurderes å
ikke være tilstrekkelig eller forsvarlig. Det er et målrettet og tidsbegrenset
opphold som kan tildeles i form av dagopphold, nattopphold eller
døgnopphold.

Hensikten med oppholdet kan være behandlingstiltak, rehabilitering og
opptrening, kartlegging av funksjonsnivå eller lindrende omsorg.

Tjenestens innhold baseres på tverrfaglige vurderinger. Innholdet i tjenesten,
og målsettingen med oppholdet, drøftes og revurderes fortløpende sammen
med pasienten og pårørende.

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2, første ledd nr. 6
bokstav c

Formål/målsetting: Formål med tjenesten er
• opprettholde eller gjenopprette pasientens funksjonsevne og
mestringsevne slik at vedkommende kan bo i eget hjem så lenge som
mulig
• utrede evne til egenomsorg og vurdere behov for fremtidige helse- og
omsorgstjenester
• forebygge, lindre, utrede eller rehabilitere sykdom, skade, lidelse eller
nedsatt funksjonsevne
• gi avlastning til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid
• lindrende behandling og omsorg til pasienter i livets siste fase
• utsette behovet for langtidsopphold i institusjon, eller i kommunal bolig
særskilt tilrettelagt for heldøgns tjeneste

Målgruppe: Pasienter som for en kortere periode har omfattende behov for helse- og
omsorgstjenester eller for utredning og vurdering, og hvor ambulerende
helsetjeneste i hjemmet ikke er tilstrekkelig eller forsvarlig.

Pasienter med behov for lindrende behandling ved livets slutt og der tjenester
ikke kan, eller pasienten og familien ikke ønsker at disse skal gis i hjemmet.

Kriterier/ Kommunen skal sørge for nødvendige tjenester til personer som oppholder
vurderinger/ vilkår: seg i kommunen.

Søker må selv ønske tjenesten.

Tjenesten tildeles som hovedregel etter skriftlig søknad signert av søker selv,
eller av den vedkommende bemyndiger ved skriftlig fullmakt. Søkers og
eventuelt pårørendes ønsker og synspunkt angående organisering av
tjenestetilbudet, tas med i vurderingen.

Momenter som tas med i vurderingen:

40
• Søker har sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne og har
omfattende behov for helse- og omsorgstjenester eller for utredning,
observasjon og vurdering, og hvor ambulerende helsetjeneste i
hjemmet ikke er tilstrekkelig eller forsvarlig.
• Ved behov for observasjon og vurdering må det først avklares om
nødvendig helsehjelp må gis av spesialisthelsetjenesten
• Søkers rett til avlastning for særlig tyngende omsorgsarbeid.
• Søker har behov for omfattende rehabilitering etter sykdom, skade,
lidelse eller nedsatt funksjonsevne som krever mye personbistand
og/eller medisinsk oppfølging gjennom døgnet.
• Andre hjelpetiltak skal være forsøkt og/eller vurdert, for eksempel
- bistand fra familie, nettverk eller andre frivillige tiltak
- trygghetsskapende tiltak som trygghetsalarm eller andre
helseteknologiske løsninger
- tilpasning av bolig eller alternativt botilbud
- oppstart av eller økte helse- og omsorgstjenester i hjemmet

Egenandel: Kommunen har anledning til å kreve egenandel for tjenesten.

Egenandel justeres årlig etter statens veiledende satser for opphold i
institusjon.

Dersom pasienten har oppholdt seg i institusjon i minst 60 døgn per
kalenderår kan kommunen kreve egenbetaling som for langtidsopphold. Jfr.
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

3.16 Bolig med mulighet for heldøgns omsorg

Beskrivelse: Heldøgns omsorgsboliger er boliger som er tilpasset personer med stort
behov for helse- og omsorgstjenester. Boligen er beboerens hjem. Leieboer
betaler husleie og eventuelt full kost, og er ansvarlig for forsikring av eget
innbo.

I tilknytning til boligene er det som regel fellesareal/stue som er til beboernes
disposisjon.

Personell har mulighet til å være til stede hele døgnet i heldøgns
omsorgsboliger. Tildeling av hjelp tilpasses den enkelte ut fra en faglig
vurdering.

41
Vanligvis tildeles bolig uten tidsbegrensning, men i spesielle tilfeller kan
leietiden/kontrakt tidsbegrenses. For alle boligene inngås det en
husleiekontrakt, der både leietakers og utleiers forpliktelser kommer klart
frem.

Søker beholder og benytter egen fastlege.

Det vurderes om denne boligtypen bidrar til best mulig ressursutnyttelse
samtidig som det gir bedre kvalitet og sikkerhet i tjenesten.

Rettslig grunnlag: Tjenesten er ikke hjemlet i lovverket, men kan være et tilbud for å sikre at
følgende rettigheter innfris:
• pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 a og b
• Forskrift om tildeling av kommunale omsorgsboliger
• Forskrift om tildeling av kommunale utleieboliger til vanskeligstilte
Formål/målsetting: Formålet med denne boligtypen er å kunne gi et samordnet tilbud av
nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, som ivaretar
grunnleggende behov og retten til medvirkning.

Målgruppe: Personer med sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne, som har et
vedvarende og/eller omfattende behov for helse- og omsorgstjenester.

Kriterier/
vurderinger/ vilkår:
1. Søkeren må ha behov for kommunens helse- og omsorgstjenester
gjennom døgnet

2. Ved å bo i en heldøgns omsorgsbolig kan søkeren få utsatt, eller
forhindret, behov for institusjonsplass.

3. Følgende momenter kan vektlegges i en helhetlig og individuell
vurdering:
o Funksjonssvekkelse av kognitiv fysisk og/eller psykisk art
o Behov for hyppige tjenester og/eller nærhet til tjenesteyter
o Medisinsk begrunnet behov for oppfølging av
ernæring/måltidsoppfølging.
o Forsvarlig oppfølging i eksisterende bolig som ellers ville vært
egnet, er ikke lenger tilstrekkelig.
o Søkeren har behov for et særlig tilrettelagt miljø, tett oppfølging
og tillitsskapende tiltak.
o Søkeren har behov for en fysisk tilrettelagt leilighet/behov for
hjelpemidler
o Helseteknologi er forsøkt eller er åpenbart ikke tilstrekkelig

Boligen tildeles til den med størst behov, uavhengig av søknadstidspunkt.

Dersom søker takker nei til boligen han eller hun får tildelt, uten saklig grunn
(for eksempel beliggenhet, utsikt, etasje osv) vil søknaden ansees som ferdig
behandlet.

42
Heldøgns omsorgsbolig tildeles på det tidspunktet kommunen har fått ledige
boliger. Tildelingen reguleres av husleiekontrakt og det gjøres et enkeltvedtak.

Egenandel: Husleien vil framkomme av leiekontrakten.

Husleiesatsene reguleres av kommunen.

Merknader:

Klage: Klage på vedtak om heldøgns omsorgsbolig kan påklages jf. forvaltningsloven
§ 28.

Klagen sendes til den som har truffet avgjørelsen.

3.17 Langtidsopphold i institusjon

Beskrivelse: Kommunen skal tilby langtidsopphold i institusjon, eller tilsvarende kommunal
bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette, etter en helse-
og omsorgsfaglig vurdering, er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten
eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Kommunen skal også vurdere om pasienten eller brukeren er best tjent med
langtidsopphold i institusjon, eller tilsvarende bolig, og om vedkommende med
forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av tilbudet. I slike tilfeller skal
pasienten eller brukeren ha vedtak om at vedkommende fyller kriteriene og
blir satt på venteliste. I vedtaket skal det også redegjøres for hvordan
vedkommende vil bli fulgt opp i ventetiden, slik at det skapes trygghet og
forutsigbarhet.

Om tildeling av langtidsopphold:
• Tjenesten er som hovedregel et opphold på ubestemt tid
• Tjeneste som er tilpasset for å dekke pasienten/brukerens
behandlings-, omsorgs- og assistansebehov gjennom døgnet
• Pasient/bruker vil kunne få kontakt og bistand fra fysisk
tilstedeværende egnet personell gjennom døgnet
• For å fremme helse og legge til rette for sosial deltakelse, har
pasientene/brukerne tilbud om felles måltider og andre aktiviteter

Rettslig grunnlag: • pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 andre ledd og 2-1 e.
• helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav
c og 3-2 a
• Forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem, Lillesand
kommune.

43
Formål/målsetting: Formålet med tjenesten er å gi et samordnet tilbud av nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester, som ivaretar grunnleggende behov,
retten til medvirkning og en meningsfylt hverdag.

Sikre at innbyggere i kommunen får innvilget nødvendige og forsvarlige helse-
og omsorgstjenester på det laveste nivået i innsatstrappen.

Målgruppe: Personer med sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne, som har et
vedvarende og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester gjennom
hele døgnet. Personer som ikke kan ivaretas av ambulerende hjemmetjeneste
i eget hjem eller ulike typer kommunale boliger.

Kriterier/ I vurderingen av om kommunen skal tilby langtidsplass i institusjon skal det
vurderinger/ vilkår: legges til grunn en konkret og individuell vurdering av pasientens behov ut fra
en helse- og sosialfaglig vurdering.

Langtidsplass i institusjon tildeles dersom dette er det eneste tilbudet som kan
sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

I kommunens vurdering inngår blant annet følgende kriterier:
• Pasienten har behov for pleie, omsorg og tilsyn gjennom hele døgnet.
• Andre aktuelle tiltak på lavere nivå i innsatstrappen er ikke lenger
tilstrekkelig for å ivareta pasienten forsvarlig.
• Helseteknologiske løsninger skal som hovedregel være vurdert eller
forsøkt.
• Omsorgsbehovet vurderes som vedvarende og bistand er nødvendig
på ubestemt tid.
• Pasienten selv må ønske langtidsplass i institusjon. Dersom pasienten
ikke selv kan si noe om sitt ønske legges det til grunn opplysninger
som kan bidra til å gi informasjon om hva pasienten selv hadde ønsket
dersom pasienten kunne uttale seg.

Endring i helsetilstand og funksjon vil danne grunnlag for å vurdere intern
overflytting mellom institusjonene i kommunen.

Egenandel: Det beregnes vederlag for oppholdet jfr. forskrift om egenandel for helse- og
omsorgstjenester.

Merknader:

Klage: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2 og 7-5 gir rett til klage.

Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Dersom klagen ikke tas
til følge, sendes den videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Fristen for å klage er 4 uker etter at vedkommende fikk, eller burde ha fått,
tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.

Kategori	Cookie	Formål	Varighet	Leverandør
Nødvendig	cookie_consent	Lagrer ditt cookie-valg	1 år	Anbudsregisteret
Nødvendig	session	Innlogging og CSRF-beskyttelse	Sesjon	Anbudsregisteret
Analyse	_ga, _ga_*	Skiller unike besøkende (GA4)	2 år	Google
Analyse	_gid	Sesjons-skille	24 timer	Google