← Tilbake til anbud

Vedlegg til Invitasjon til webinar for tilbydere til forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole

Fil: programplan---forskningsprogram-for-digitalisering-og-digital-kompetanse-i-barnehage-og-skole-003.pdf

Vedlegg til anbudet Invitasjon til webinar for tilbydere til forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole fra Utdanningsdirektoratet.

Få nye anbud som dette på e-post

Gratis hver lørdag. Eller se anbudet med frist, krav og vinnere.

Vi sender en bekreftelseslenke. Ingen passord, ingen kort.

Se hele anbudet

30176 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗
PROGRAMPLAN
Forskningsprogram for digitalisering og
digital kompetanse i barnehage og skole




                                          udir.no
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



INNHOLDSFORTEGNELSE
A. Om forskningsprogrammet _______________________________________________________________3
  1.      Et forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole_____3
       1.1    Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet __________________________________________3
       1.2    Formålet med forskningsprogrammet ____________________________________________4
  2.      Organiseringen av forskningsprogrammet _____________________________________________4
       2.1    Om programstyret _______________________________________________________________4
       2.2    Programadministrasjon __________________________________________________________5
       2.3    Forretningsorden og habilitet _____________________________________________________5
       2.4    Referansegruppe og samarbeidsfora _____________________________________________6
       2.5    Framdriftsplan for arbeidet _______________________________________________________6
       2.6    Økonomi _________________________________________________________________________6
  3.      Programmets profil ___________________________________________________________________6
       3.1    Vitenskapelig kvalitet og metodemangfold ________________________________________7
       3.2    Formidling og rapportering _______________________________________________________7

B. Sentrale temaer i forskningsprogrammet __________________________________________________8
  1.      Lek, læring og vurdering ______________________________________________________________9
  2.      Profesjonsutøvelse, kompetanseutvikling og ledelse ___________________________________9
  3.      Roller, etikk og medvirkning _________________________________________________________ 10
  4.      Infrastruktur, organisering og strukturelle forutsetninger _____________________________ 11

Avslutning ________________________________________________________________________________ 11




udir.no                                                                                         2/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



A. OM FORSKNINGSPROGRAMMET
1. Et forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og
   skole
Kunnskapsdepartementet har opprettet et forskningsprogram som skal styrke
kunnskapsgrunnlaget om digitaliseringen i barnehagen og grunnopplæringen1. Programmet
skal bidra med forskningsbasert kunnskap om hvordan økt digitalisering i samfunnet og
utbredelse av digital teknologi påvirker utdanningssektoren.

Forskningsprogrammet vil både bygge videre på den kunnskapen vi allerede har, og utvikle ny
kunnskap. Det er stor etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap om hvordan digitaliseringen
fremmer og hemmer lek, læring og trivsel i barnehage og skole. Vi trenger også å vite mer om
hvordan barn og unges digitale livsstil virker inn på deres utvikling og dannelse.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker at forskningsprogrammet skal bli
et forskningsløft for barnehage- og skolesektoren som griper fatt i kjerneområdene av
digitalisering i barnehage og skole.



1.1 OPPDRAGET FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

I Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023-2030)2 er et av
tiltakene å «etablere et forskningsprogram for målrettet forskning på tema for og om
digitalisering og digital kompetanse i sektor». Gjennom et slikt forskningsprogram kan bedre og
mer systematisk kunnskap om sammenhengen mellom innsatsområdene på digitalisering bli
dokumentert og være grunnlag for politikkutforming og lokale beslutninger.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å opprette et
forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse for barnehage og skole.
Forskningsprogrammet skal ledes av et eget programstyre.

I oppdragsbrevet fra departementet er det skissert seks tiltak fra strategien som bør innlemmes
i forskningsprogrammet:

    • Styrke kunnskapsgrunnlaget og formidlingsaktiviteter om god, forsvarlig og hensiktsmessig
      bruk av digitale løsninger og medier i barnehagen.
    • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningsformidlingen om den profesjonsfaglige digitale
      kompetansen i barnehagen.
    • Styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen.
    • Utvikle forskningsbasert kunnskap om hensiktsmessig utvikling av administrasjon,
      undervisnings- og vurderingspraksis i skolen i lys av KI-utviklingen.
    • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningsformidlingen om ulike dimensjoner av den
      profesjonsfaglige digitale kompetansen i skolen.


1
  Dette er blant annet basert på en av anbefalingene fra Kunnskapssenter for utdannings (KSU) GrunnDig-rapport
(KSU, 2022).
2
  Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole


udir.no                                                                                                    3/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



• Styrke kunnskapsgrunnlaget om status for og utviklingen i anskaffelser og bruk av
  læremidler, digitale læringsressurser og digitale løsninger.


1.2 FORMÅLET MED FORSKNINGSPROGRAMMET

Forskningsprogrammet skal utvikle ny kunnskap av høy kvalitet og relevans for
politikkutforming, forvaltning, praksisfelt og allmennheten. Funnene fra forskningen i
programmet skal bidra til fornyelse av forskningsfeltet, og være et kunnskapsgrunnlag inn i den
offentlige debatten om digitalisering i barnehage og skole. Funnene skal også bidra til utvikling
av tiltak rettet mot kompetanseheving hos alle aktører som jobber i eller rundt barnehage og
skole, slik at valg og prioriteringer om bruk av digitale løsninger tas på et kunnskapsbasert
grunnlag.

Formidling av kunnskap er sentralt i programmet. Det skal legges opp til varierte
formidlingsformer slik at kunnskapen fra programmet når ut både til allmennheten og til
særskilte grupper. Forskningen skal bidra til bedre arbeid med og dialog om digitalisering i
barnehage og skole gjennom tydelig kommunikasjon og formidling.

Programstyret skal prioritere mellom aktuelle temaer og forskningsspørsmål for å sikre
kunnskap som er særlig viktig for å forstå digitalisering og digital kompetanse i norske
barnehager og skoler.

2. Organiseringen av forskningsprogrammet
2.1 OM PROGRAMSTYRET

Programstyret er øverste beslutningsorgan og har det overordnede strategiske ansvaret for
forskningsprogrammet. Programstyret skal sikre høy forskningsfaglig kvalitet og legitimitet for
forskningsprogrammet, og må forholde seg til de rammer som er gitt både når det gjelder
formålet for programmet, tema, budsjetter og tid. Kunngjøring av forskningsoppdrag og
prosedyrer for valg av forskningsmiljøer, skal være i tråd med de regler som gjelder for
offentlige anskaffelser. Programstyret skal utarbeide årsrapporter som redegjør for
programmets aktiviteter og økonomi.

Programstyret består av:

• [navn skjult] (leder), professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning,
  Universitetet i Oslo
• [navn skjult] (nestleder), professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i
  Bergen
• Siv Therese Måseidvåg Gamlem, professor ved Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda
• [navn skjult], førstelektor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges
  arktiske universitet
• [navn skjult], spesialrådgiver, KS - Kommunesektorens organisasjon
• [navn skjult], seniorrådgiver i seksjon for utdanning og forsking,
  Utdanningsforbundet
• [navn skjult], divisjonsdirektør for Divisjon for kunnskap og teknologi,
  Utdanningsdirektoratet


udir.no                                                                                         4/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



Observatør i styret er Christen Andreas Orvin Wroldsen, seniorrådgiver i
Kunnskapsdepartementet og [navn skjult], seniorrådgiver ved Sametinget.



2.2 PROGRAMADMINISTRASJON

Det er opprettet et sekretariat for forskningsprogrammet som er plassert i
Utdanningsdirektoratet. Sekretariatet skal gjennomføre anskaffelser av forskning i tråd med
programstyrets beslutninger. Utdanningsdirektoratet vil være kontraktspart for de avtalene som
inngås.

Sekretariatet har ansvar for:

• den daglige oppfølgingen av forskningsoppdragene
• drift og gjennomføring av aktivitetene i tråd med programstyrets vedtak
• at anskaffelser blir gjennomført i tråd med anskaffelsesregelverket
• at informasjon om forskningsprogrammet formidles der det er hensiktsmessig, i tillegg til på
  Udir.no.
• å koordinere arbeidet med annet forsknings- og evalueringsarbeid som settes i gang i regi av
  Utdanningsdirektoratet

Sekretariatet skal:

• sørge for at det utvikles utkast til programplan, utlysningstekster, årsrapport og
  formidlingsplan
• forberede møtene i programstyret i samarbeid med leder for styret
• sende ut saksliste og sakspapirer i rimelig tid før møtet
• skrive innstillinger med bakgrunn i programstyrets vurderinger
• innhente faglige vurderinger fra eksterne eksperter som legges ved innstillingene


2.3 FORRETNINGSORDEN OG HABILITET

Programstyret holder møter så ofte lederen bestemmer (3-6 møter i året) eller når et flertall av
medlemmene ber om det. Sekretariatet kan også be om møte i programstyret. Medlemmene
forventes å delta på formidlingsaktiviteter som arrangeres i tilknytning til programmet.

Programstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er habile og avgir
stemme. Hvert medlem i programstyret skal foreta en habilitetsvurdering når det er relevant, for
eksempel ved vurdering av tilbud. Programstyret vil normalt søke å oppnå konsensus. Dersom
saker tas opp til avstemning, gjøres vedtak med simpelt flertall blant de habile medlemmene.
Ved stemmelikhet avgjør lederens stemme utslaget.

Programstyrets leder har et særlig ansvar for å påse at regler om habilitet, forskningsetisk
kvalitetskontroll og andre relevante saksbehandlingsregler ivaretas. Det føres møtereferater
som godkjennes av programstyret. I møtereferatene skal behandling av habilitetsspørsmål
dokumenteres.



udir.no                                                                                         5/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole




2.4 REFERANSEGRUPPE OG SAMARBEIDSFORA

For å sikre legitimitet og faglig relevans overfor sektoren og de ulike partene, utnevnes en bredt
sammensatt referansegruppe som skal følge forskningsprogrammet. Referansegruppen skal
gis anledning til å drøfte og uttale seg i forkant av veivalg og større beslutninger som skal fattes
i programstyret. Dette kan gjøres ved at det arrangeres felles møter for programstyret og
referansegruppen, der referansegruppen kan legge fram sine synspunkter på sakene og drøfte
disse med programstyret.

Det skal også legges til rette for at aktører som ikke sitter i referansegruppen skal kunne
komme med innspill. Dette kan gjøres i form av for eksempel innspillsmøter,
rundebordskonferanser eller invitasjoner til dialog med programstyret.



2.5 FRAMDRIFTSPLAN FOR ARBEIDET

Forskningsprogrammet vil gå fra 2024 til og med 2030. Figur 1 viser foreløpig framdriftsplan for
programmet. Planen for utlysninger tilpasses utfra resultater av forskningen som startes opp og
nye behov som kan oppstå underveis.

                       2024     2025        2026        2027        2028        2029        2030        2031
Milepæler             Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4
Forberede utlysninger
Publisere utlysninger
Forhandlinger
Tildeling
Oppstart prosjekt
Rapportering
Formidling


Figur 1: Foreløpig framdriftsplan for forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse Røde ruter: milepæler i utlysninger,
grønne ruter: forskningsrapporter, blå ruter: formidlingsaktiviteter (konferanser, møter, kronikker o.l.)




2.6 ØKONOMI

Forventet økonomisk ramme for forskningsprogrammet er 60 millioner kroner for hele
perioden3. Midlene skal gå til forskning og formidling, mens administrasjon dekkes av
Utdanningsdirektoratet. Styret vil lyse ut forskningsoppdrag med utgangspunkt i temaene som
er beskrevet i del B i programplanen. Basert på søknader mottatt etter utlysningene vil styret
beslutte hvilke områder det skal forhandles om, og hvilke områder som eventuelt skal lyses ut
på nytt med presiseringer.



3. Programmets profil


3
    Den økonomiske rammen avklares med Kunnskapsdepartementet i budsjettforhandlingene.


udir.no                                                                                                                        6/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



Forskningsprogrammet skal kjennetegnes av åpenhet, og de valgene styret gjør skal være
forankret i denne programplanen og dokumentert gjennom referater fra arbeidet. Forskningen
som blir igangsatt gjennom programmet skal gi grunnlag for videre politikkutforming,
forvaltning og utvikling av praksisfeltet. Programstyret og forskere som får tildelt prosjekter,
skal delta aktivt på ulike arenaer med kunnskapsbasert formidling. Programstyret skal legge til
rette for og oppfordre til samarbeid på tvers av prosjektene, for eksempel samarbeid om
datainnsamling, for å redusere belastningen på sektoren. Det samme gjelder koordinering av
formidlingen fra de ulike prosjektene.



3.1 VITENSKAPELIG KVALITET OG METODEMANGFOLD

Forskningen som blir igangsatt gjennom programmet skal holde høy kvalitet og være relevant
for utvikling av sektoren. Programmet vil etterspørre forskning som benytter ulike metoder og
datakilder for å belyse temaene som presenteres i del B. Det vil være behov for studier som kan
gi bred kunnskap om digitalisering og digital kompetanse, og studier som gir dybdekunnskap på
utvalgte områder.

Programmet vil rette seg mot forskningsmiljøer med høy kompetanse innen både barnehage,
skole og digitalisering. Styret oppfordrer forskere til å samarbeide med praksisfeltet om
utforming, gjennomføring og formidling av forskningsprosjekter. For å begrense belastningen
på sektor i forbindelse med datainnsamling, vil styret oppfordre til å utnytte eksisterende
datakilder der det finnes.

Styret forventer bruk av anerkjente forskningsmetoder av høy kvalitet, og oppfordrer i tillegg til
metodemangfold og variert bruk av datakilder. Styret forventer at forskerne utvikler og
begrunner forskningsdesign der det kommer tydelig frem hva forskningen vil gi svar på. Det
forventes tydelige forskningsspørsmål og god sammenheng mellom teorier, data, metoder og
analysestrategier. Prosjektene som inngår i programmet, skal til sammen belyse de sentrale
temaene i programplanen. Programstyret åpner for tilbud som favner bredt og ser de ulike
temaene i sammenheng, og tilbud som forholder seg til en mer avgrenset del av temaene. Deler
av innkomne tilbud vil også bli vurdert for å sikre en helhetlig portefølje.



3.2 FORMIDLING OG RAPPORTERING

Alle prosjektene som igangsettes skal ha en plan for rapportering og formidling. Planen skal
ivareta krav til leveranser i form av statusrapporter til programmet, del- og sluttrapporter fra
prosjektene, samt vitenskapelige publikasjoner og populærvitenskapelig formidling. Det
forventes at tilbudene skal omfatte andre formidlingsformer og -aktiviteter enn skriftlige
rapporter. Prosjektene vil følges opp underveis for å sikre samsvar mellom leveranser og
prosjektbeskrivelse. Større forskningsprosjekter som går over flere år, vil levere årlige rapporter
om økonomi, fremdrift og resultater. Dette vil danne grunnlag for forskningsprogrammets
årsrapport.

Programstyret skal støtte opp om arbeidet som gjøres med kommunikasjon og formidling i
prosjektene, tilrettelegge for aktiviteter og lage møteplasser hvor forskningsfunn, resultater og


udir.no                                                                                         7/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



nye forskningsspørsmål deles og diskuteres på tvers av prosjekter og ulike målgrupper. Funn
fra forskningen, inkludert foreløpige funn, skal formidles løpende i programperioden, slik at
kunnskapen kan komme til nytte i politikkutforming, forvaltning, praksisfeltet og allmennheten.

Programstyret skal også være aktive i formidling av forskningsprogrammets samlede
kunnskap. En formidlingsplan for forskningsprogrammet vil bli utviklet tidlig i programperioden
og revidert på grunnlag av hvilke prosjekter som blir igangsatt.




B. SENTRALE TEMAER I FORSKNINGSPROGRAMMET
Forskningsprogrammet skal gi kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage
og skole, og svare på tiltakene nevnt i kap. 1.2. I denne delen utdypes sentrale temaer gjennom
fire temakapitler som til sammen skal dekke tiltakene. Tematikken som dekkes i de fire
kapitlene nedenfor er ulik i nivå og omfang, og er ikke tydelig avgrenset fra hverandre. Ved
utlysning av forskningsoppdrag i programmet, vil programstyret prioritere mellom aktuelle
temaer og forskningsspørsmål for å sikre kunnskap som er særlig viktig for å forstå
digitalisering og digital kompetanse i norske barnehager og skoler. Programplanen gir også rom
for at nye temaer som kan dukke opp i løpet av programperioden, kan inkluderes dersom
gjeldende kunnskapsbehov tilsier det.

Programstyret har vurdert at disse fire temakapitlene vil bidra til en helhet i forskningen ved at
problemstillinger kan ses på tvers av barnehage og skole, og få med både barn og unges,
læreres, barnehagelæreres, styreres, lederes og eieres perspektiver. Temaene legger opp til at
forskningen skal rettes mot barnehagens og skolens formål og rammeverk. I tillegg bør
digitalisering som samfunnstrend ses i sammenheng med forskningen på digitalisering i
barnehage og skole.

Samlet vil disse temakapitlene danne utgangspunktet for forskningsprosjektene som skal
settes i gang i programmet.

• Kapittel 1 Lek, læring og vurdering: Forskningsprogrammet vil etterspørre forskning om
  hvilken rolle digitalisering spiller i lek og læring i barnehage og skole, i tillegg til underveis- og
  sluttvurdering i skolen. Det er ønskelig med prosjekter som undersøker fenomener på tvers
  av ulike stadier i utdanningsløpet.
• Kapittel 2 Profesjonsutøvelse, kompetanseutvikling og ledelse: Forskningsprogrammet vil
  etterspørre forskning som belyser barnehage- og skoleansattes kompetanse og
  profesjonsutøvelse. Dette inkluderer også styrere i barnehagen og skoleledere. Forskningen
  bør se digitalisering og digital kompetanse i et helhetlig barnehage- og skoleperspektiv.
• Kapittel 3 Roller, etikk og medvirkning: Forskningsprogrammet vil etterspørre forskning som
  tar for seg mellommenneskelige aspekter i barnehage og skole, og kan frembringe kunnskap
  om endringer i barnehagens og skolens roller og etikk, og hva det betyr for barn, unge,
  ansatte, foreldre og ledere.
• Kapittel 4 Infrastruktur, organisering og strukturelle forutsetninger: Forskningsprogrammet
  vil etterspørre forskning som inkluderer sentrale prosesser som er førende for arbeidet i
  barnehager og skoler, som anskaffelser, arbeidsvilkår, styringsdokumenter og



udir.no                                                                                            8/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



   ansvarsfordeling. Dette kapitlet peker på elementer som må ses i sammenheng med
   innholdet i de andre temakapitlene.

Prosjekter som ser disse temaene i sammenheng, vil være av interesse for
forskningsprogrammet. Prosjekter som avgrenser seg til å undersøke ett enkelt tema kan også
være aktuelle.

Teksten som følger i kapittel 1–4 er en kombinasjon av sentrale temaer og mulige
forskningsspørsmål. Interesserte forskningsmiljøer forventes å utvikle egne
forskningsspørsmål og begrunnelser for disse med utgangspunkt i programplanen og
konkurransegrunnlag.

1. Lek, læring og vurdering
Gjennom hele utdanningsløpet skal barn og unge leke, lære, utforske og utvikle seg.
Forskningsprogrammet skal belyse hvilken rolle teknologi og digitalisering spiller i lek, læring og
vurdering. Aktuelle forskningsspørsmål må ses i lys av barnehagens og skolens formål og
innhold. Det er ønskelig med forskningsprosjekter som belyser hele utdanningsløpet. Dette
inkluderer overgangen fra barnehage til skole og overganger i skoleløpet.

Leken skal ha en sentral plass både i barnehagen og skolen. Når digitale teknologier og medier
er så utbredt i samfunnet generelt, har det også en plass i barnas lek? I hvilket omfang er dette
tilfelle i barnehage og skole, og hva kjennetegner rollen digital teknologi spiller i leken? Leken
har en egenverdi, samtidig som den også er en viktig arena for læring, utvikling og samhandling.
Det sosiale samspillet utvikles og utforskes gjennom lek, også når den foregår på digitale
arenaer. Den digitale praksisen i barnehage og skole skal legge til rette for barnas og elevenes
lek, kreativitet og læring. Barnehagen og skolen skal fremme lærelyst og legge til rette for
fellesskap og gode lek- og læringsprosesser. Lek og læring skjer blant annet gjennom undring,
utforsking, kreativitet og samspill. Kunnskap og ferdigheter knyttet til digital teknologi er også
en del av barnehagens og skolens innhold. Hvordan understøttes utviklingen av barnas og
elevenes digitale kompetanse gjennom utdanningsløpet? Hvilken rolle spiller digitalisering i
ulike lek- og læringsprosesser og læringsfellesskap? Hvordan kan digitalisering bidra til å
understøtte lek og læring i de ulike fagområdene, og hvordan benyttes digital teknologi på ulike
lek- og læringsarenaer?

I skolen skal vurdering både brukes som et uttrykk for elevenes kompetanse og til å fremme
læring og utvikling. Digitalisering gir muligheter for nye lærings- og vurderingsaktiviteter i skolen,
men gir på samme tid noen dilemma. Digitalisering kan både styrke og utfordre prinsippene om
pålitelighet, gyldighet og rettferdighet i vurderingen. Hvilken rolle spiller digitalisering for hva
slags vurdering som understøtter læring og gir et bilde av elevenes læringsutbytte? Hvordan
inngår teknologi i skolens vurderingspraksis? Det er vesentlig at både underveis- og
sluttvurdering, og forholdet mellom dem, tematiseres i forskningen.

2. Profesjonsutøvelse, kompetanseutvikling og ledelse
Lærere i barnehage og skole er helt avgjørende for barn og elevers trivsel, utvikling, og læring.
Digitaliseringen endrer rammebetingelsene for praksisen til de ansatte i barnehage og skole og
hvordan de utøver arbeidet sitt. Forskningsprogrammet skal styrke kunnskapsgrunnlaget om
den digitale teknologiens rolle i profesjonsutøvelse, ledelse og kompetanse i barnehager og


udir.no                                                                                          9/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



skoler. Dette inkluderer også hvordan utdanningene bidrar til å utvikle den digitale kompetansen
hos de ansatte. Aktuelle forskningsspørsmål ser profesjonsutøvelse, ledelse og kompetanse i
sammenheng med barn og unges trivsel, lek og læring.

Barnehagelærere, lærere, styrere, ledere og øvrige ansatte utøver yrket sitt i barnehager og
skoler som er digitalisert i ulik grad. Teknologi inngår i deres praksis på ulike måter og i ulikt
omfang. Hvilke valg tar barnehagelærere og lærere når de benytter digital teknologi, og hvilken
sammenheng har praksis med deres profesjonsfaglige digitale kompetanse? Hvordan er
samspillet med og mellom barna i barnehagen når de benytter digital teknologi? Hvordan ser
interaksjonen med og mellom elevene ut i en digital skolehverdag?

Digitalisering av ulike prosesser i barnehager og skoler stiller krav til en oppdatert digital
kompetanse hos alle ansatte. Dette forutsetter et kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling
i barnehage- og skolesektoren. Mangfoldet av ansatte i barnehage og skole gjør at det er behov
for ulik kompetanseutvikling. Det betyr også at det er behov for et tilsvarende mangfold av
utdanningstilbud som ivaretar det nødvendige kompetansebehovet i sektorene. Hva slags
kompetanseutviklingstilbud finnes og trengs for å sikre gode endringsprosesser og en digital
praksis som understøtter barnehagens og skolens formål?

Barnehage- og skoleeiere har ansvaret for at de ansatte har den nødvendige kompetansen til å
imøtekomme nye behov, utfordringer og muligheter som følge av digitaliseringen. Det er viktig
at de gir mulighet for at ansatte kan oppdatere og videreutvikle sin digitale kompetanse, både
individuelt og kollektivt. Styrere i barnehage og skoleledere må legge til rette for et godt
profesjonsfellesskap og sørge for at de ansatte får mulighet til å videreutvikle sin praksis og
kompetanse i tråd med et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Hvordan ledes og videreutvikles
barnehager og skoler i et digitalisert samfunn? Hva slags ledelse bidrar til en digital praksis som
kommer barn og elever til gode?

3. Roller, etikk og medvirkning
Både i barnehager og skoler er samspillet mellom individer avgjørende for et velfungerende
system og et trygt og godt miljø. Forskningsprogrammet skal undersøke hvordan digitale
løsninger benyttes til samhandling og sosialt samspill, og hvordan dette varierer med alderen til
barn og unge. Digital dømmekraft, inkludering, tillit og medvirkning er sentrale områder å
utforske. Aktuelle forskningsspørsmål må ses i lys av barnehagens og skolens
samfunnsoppdrag.

Barn og voksne har ulike roller og dermed ulikt ansvar for at barnehagen og skolen skal være
gode steder å være. Relasjonen mellom barn og elever og de ansatte i barnehage og skole er
utgangspunktet for å bygge tillit og skape et trygt og godt miljø. I tillegg er
tilbakemeldingskulturen i skolen viktig ikke bare for gode relasjoner, men også for elevenes
læringsutbytte. Digitale arenaer gir andre rammer for samspill og kommunikasjon, blant annet
knyttet til mobbing og utenforskap, inkludering og utjevning.

Dialogen mellom barnehage og skole på den ene siden og hjemmet på den andre siden legger
grunnlag for samarbeid om og oppfølging av barn og unge. Når denne dialogen blir digital, må
spørsmål omkring blant annet personvern og informasjonssikkerhet håndteres. Hva skjer med
rollene i barnehagen og skolen når noe av samhandlingen og kommunikasjonen er digital?
Hvordan medvirker barn og unge i den digitale praksisen i barnehagene og skolene? Bidrar


udir.no                                                                                         10/12
Programplan - Forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole



digitale løsninger i barnehage og skole til å motvirke digitalt utenforskap og digitale skiller eller
virker de forsterkende?

4. Infrastruktur, organisering og strukturelle forutsetninger
Barnehage- og skoleeiere har ansvaret for at formålet med barnehagen og skolen blir oppfylt i
tråd med regelverk og andre rammer. Det er forskjeller mellom de ulike eiernes forutsetninger
for å ta i bruk digital teknologi i barnehager og skoler. Forskningsprogrammet skal se på
forutsetningene for å bidra til et mer likeverdig opplæringstilbud gjennom tilgang til digitale
løsninger og infrastruktur av god kvalitet. Hvordan påvirker tilgang til, forvaltning og bruk av
ulike digitale tjenester kvaliteter i pedagogiske og administrative prosesser? Aktuelle
forskningsspørsmål skal se dette området i sammenheng med de andre temaene i
programplanen.

Den digitale grunnmuren4 omfatter blant annet infrastruktur, organisering og innhold, og det er
stor variasjon i kvalitet og løsninger i sektoren. Alle barn, elever og ansatte skal ha tilgang til de
digitale løsningene de trenger ut fra pedagogiske og administrative formål. Grunnmuren skal
ivareta personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming. Hvilke premisser setter disse
rammebetingelsene for barn og unges lek, læring og trivsel, og de ansattes profesjonsutøvelse?
Hvilke digitale løsninger som anskaffes og brukes i barnehager og skoler påvirkes av faktorer
som vekting av behov, tjenestekvalitet, kostnader og bestillerkompetanse. Det er også ulike
beslutningsstrukturer som påvirker blant annet tilgangen til digitale læremidler og materiell i
barnehagen og skolen. Hva slags kunnskap er nødvendig for å ta gode beslutninger om
anskaffelser og bruk?



AVSLUTNING
Forskningsprogrammet retter seg mot noen overordnede tematiske områder der vi har behov
for mer kunnskap. Det gir en rekke muligheter for forskere å gå inn i interessante
problemstillinger og bidra til bedre bredde og sammenheng i kunnskapsgrunnlaget.

Programmet vil legge vekt på vitenskapelig kvalitet, metodemangfold og variert bruk av
datakilder. For å innfri forskningsprogrammets målsetninger og samtidig unngå unødig
belastning på sektoren, kreves det et godt samarbeid mellom forskningsmiljøer, praksisfeltet og
utdanningsmyndighetene.

Gjennom å styrke kunnskapsgrunnlaget om digitalisering og digital kompetanse, vil
forskningsprogrammet bidra til ny og viktig kunnskap om barnehage og skole. På denne måten
kan programmet i perioden 2025–2030 styrke sektorens beredskap til å håndtere de raske
teknologiske endringene, samtidig som det legger et solid kunnskapsgrunnlag for å sikre
kvaliteten i utdanningen til fremtidige generasjoner.




4
  “Med den digitale grunnmuren mener vi digital infrastruktur, digitale løsninger for barnehage og skole,
fellesløsninger, løsninger for sikker deling av data, samt prosesser, kultur og kompetanse for digital forvaltning.”
Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole kap.6


udir.no                                                                                                          11/12
udir.no

Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.