Vedlegg til Intensjonskunngjøring vedrørende anskaffelse av smarte lyttesensorer på vannledningsnettet
Fil: Kortversjon-av-Eikeren-hovedrapport-nettsida.pdf
Vedlegg til anbudet Intensjonskunngjøring vedrørende anskaffelse av smarte lyttesensorer på vannledningsnettet fra Vestfold Vann IKS.
Eikeren Vannverk IKS
Farekartlegging av forurensningsrisiko for
drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til
tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03 Dato: 2021-05-20
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Oppdragsgiver: Eikeren Vannverk IKS
Oppdragsgivers kontaktperson: Tanja Breyholtz
Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika
Oppdragsleder: [navn skjult]
Fagansvarlig: [navn skjult], [navn skjult], [navn skjult]
Andre nøkkelpersoner: [navn skjult], [navn skjult]
J03 2021-05-20 Endelig kortversjon av hovedrapport. Oppdatert Mathias H. Anne-Marie Anne-Marie
etter tilbakemeldinger fra oppdragsgiver. Kleppen Bomo Bomo
J02 2021-04-23 Endelig kortversjon av hovedrapport Mathias H. Anne-Marie Anne-Marie
Kleppen Bomo Bomo
B01 2021-03-12 For kommentar/gjennomgang hos oppdragsgiver Mathias H. Anne-Marie Anne-Marie
Kleppen Bomo Bomo
Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører
Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig
på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.
2021-05-20 | Side 2 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Forord
Norconsult har gjennomført en farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren og
dennes nedslagsfelt med forslag til tiltak. Denne kartleggingen skal benyttes som grunnlag for å sikre en
best mulig råvannskvalitet i Eikeren i fremtiden.
Oppdraget gjennomføres på vegne av Eikeren Vannverk IKS (EVIKS) som har som formål å administrere og
forvalte eiernes interesser og rettigheter knyttet til vannressursene i Eikeren. Øvre Eiker kommune,
Glitrevannverket IKS samt Vestfold Vann IKS er eiere av EVIKS.
Oppdraget er gjennomført i tett samarbeid med EVIKS ved daglig leder Tanja Breyholtz og [navn skjult],
tjenesteleder vann i Øvre Eiker kommune. I løpet av prosjektperioden har det vært gjennomført flere møter,
hvorav to større arbeidsmøter med temaene 1) Farekartlegging med gjennomgang av funn vedr. vannkvalitet
og forurensningskilder, og 2) Gjennomgang av rapportutkast med forslag til tiltak. Deltagere på
arbeidsmøtene har vært EVIKS, Glitrevannverket og deltagere fra landbruks- og VA-etatene i Holmestrand
og Øvre Eiker kommune og Tilsynet for små avløpsanlegg. Deres bidrag i oppdraget har vært verdifulle.
Informasjonsinnhentingen i oppdraget har vært betydelig og er basert på befaringer, møter og samtaler med
diverse kommunale etater og myndigheter, samt innhenting av data fra databaser og litteratursøk. Bortsett
fra et eget feltarbeid for målinger av strøm i sundet mellom Fiskumvannet og Eikeren, har det ikke vært utført
feltarbeid i dette oppdraget. Alle data vedrørende vannanalyser og vannkvalitet er basert på eksisterende
informasjon.
Det er utviklet tre temakart for å visualisere hvor de ulike forurensningskildene i nedbørsfeltet til Eikeren
finnes, disse er vedlagt.
Hovedrapporten er detaljert og omfangsrik. Det ble derfor sett som hensiktsmessig å lage en kortversjon.
Forelagte rapport beskriver kort tilstand, funn og resultat, samt forslag til tiltak for EVIKS. For mer fyldig
beskrivelse, detaljerte vurderinger og referanser bes leseren benytte hovedrapporten.
2021-05-20 | Side 3 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Innhold
1 Innledning 5
2 Vannkvalitet i Eikeren 6
2.1 Eikeren som råvannskilde for drikkevannsproduksjon 6
3 Forurensningskilder 8
3.1 Spredt avløp 8
3.2 Kommunalt avløp 8
3.3 Landbruk 9
3.4 Andre potensielle forurensningsbidrag i nedbørsfeltet til Eikeren 11
3.5 Visualisering av risikobildet i hvert delfelt – temakart 11
Påvirkninger Holmestrand sør 12
Påvirkninger Holmestrand nord 12
[navn skjult] 13
4 Modellering 14
5 Forslag til tiltak 15
6 Vedlegg 18
6.1 Temakart 1 Holmestrand sør 19
6.2 Temakart 2 Holmestrand nord 20
6.3 Temakart 3 Øvre Eiker 21
2021-05-20 | Side 4 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
1 Innledning
Eikeren er råvannskilde for to vannverk som til sammen produserer ca. 16 mill. m 3 drikkevann hvert år og
forsyner et stort antall mennesker i Øvre Eiker kommune og Vestfold fylke. Drikkevannsforskriften pålegger
vannverkseier et stort ansvar med hensyn på menneskers helse med krav om sikker levering av tilstrekkelige
mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. I dette ligger
også vannverkseiers ansvar for å beskytte råvannskilden (drikkevannsforskriften § 12), og planlegge og
gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte vanntilsigsområde og råvannskilde. Tiltakene skal være basert
på farekartlegging (drikkevannsforskriften § 6), herunder identifisering av farer som må forebygges, fjernes
eller reduseres til et akseptabelt nivå.
For å imøtekomme kravene i drikkevannsforskriften er det gjort en omfattende kartlegging av Eikeren med
nedbørsfelt, med tanke på vannkvalitet for råvannsressursen Eikeren, forurensende aktiviteter og -kilder i
nedbørsfeltet og naturgitte forhold. Vannkvalitet i innsjøer, elver og bekker i nedbørsfeltet er vurdert, med en
begrensning nord for Fiskumvannet. Det er fokusert på parametere som har relevans for drikkevannskvalitet
og som gir informasjon om hygienisk kvalitet, konsentrasjon av næringssalter og eutrofisituasjonen, og som
kan si noe om utviklingen av vannkvaliteten over tid. Fokus har vært på Eikeren som ressurs for produksjon
av drikkevann, og det er jobbet ut fra bestemmelser i drikkevannsforskriften som har en folkehelsemessig
tilnærming. Drikkevannsforskriften krav mht. drikkevannsforsyning er strenge, og er med det førende f.eks.
opp mot arbeid etter vannforskriften.
Forurensende kilder og -aktiviteter i nedbørsfeltet til Eikeren er sammenstilt. Typiske forurensende aktiviteter
er bebyggelse med utslipp fra avløpssystemer, landbruk, trafikk, næringsvirksomhet, friluftsliv og rekreasjon,
samt forventede klimaendringer som kan føre til økt utvasking fra jordsmonn og tilrenning til kilden av naturlig
organisk materiale (NOM). Utslipp fra avløp og landbruk er de dominerende kildene. Det er også utført en
modellering av transport og spredning av forurensningstilførsler i Eikeren, for å avklare om disse kan påvirke
vannkvaliteten ved inntakene til vannbehandlingsanleggene.
Risiko for forurensning medfører et behov for beskyttelse av vannkilden. Det kan være usikkerhet knyttet til
nivå på beskyttelse og hvilke tiltak som må iverksettes for å oppnå nødvendig beskyttelse. Med tanke på at
Eikeren er råvannskilde for to store vannforsyningssystem, bør det legges til grunn en lav risiko for
forurensning. Basert på forurensningsanalysen og de påvirkninger som dominerer i nedbørsfeltet til Eikeren,
presenteres det forslag til fremtidige tiltak. Disse skal supplere de forordninger som allerede eksisterer, for
ytterligere å sikre Eikeren som råvannskilde til drikkevannsproduksjon i fremtiden.
2021-05-20 | Side 5 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
2 Vannkvalitet i Eikeren
Det er gjort en vurdering av vannkvaliteten i selve Eikeren og nedbørsfeltet (innsjøer, elver og bekker).
Vurderingen er gjort med hensyn på vannkvalitetsparametere som er relevante for drikkevannsproduksjon
(jf. drikkevannsforskriften). Samtidig pågår det tiltaksorientert overvåking etter vannforskriften. Disse
regionale overvåkingsprogrammene har fokus på kjemisk og økologisk kvalitet i vannforekomster. Både
drikkevannsforskriften og vannforskriften jobber for bedre kvalitet i vannforekomster. Det er allikevel slik at
arbeid etter de to forskriftene kan gi ulike svar på hvordan vannkvaliteten vurderes utfra hvilke parametere
man måler mot. Målt mot f.eks. hygienisk kvalitet eller total fosfor er Eikeren en god råvannskilde, men utfra
kildevurderinger utført av Statsforvalteren etter vannforskriften (kjemisk- og økologisk tilstand) ble Eikeren
nedgradert i 2020. Den økologiske tilstanden gikk ned fra god til moderat, og den kjemiske tilstanden gikk
ned fra god til dårlig. Vannanalyser viste konsentrasjoner av sink, kobber og bly høyere enn tidligere antatt.
Det ble også påvist kvikksølv og PFOS i (en) ørret tatt i Eikeren.
2.1 Eikeren som råvannskilde for drikkevannsproduksjon
Eikeren har god kapasitet med et volum på 2360 mill. m3 og areal på nærmere 28km2, middel og maks
dybde er henholdsvis 85 m og 156 m (NVE). Eikeren har med det stor fortynnende effekt på tilførte
forurensninger. I VannNett er Eikeren beskrevet som en stor, kalkfattig og klar innsjø. Den hygieniske
tilstanden er god ved målestasjonene ute i Eikeren (dvs. Eikeren Hesthammer og Eikeren hovedstasjon).
Eikeren har en oppholdstid på 7,84 år. Gjennomsnittlig årlig tilsig (i perioden 1961-1990) var 217mill m3
(NVE). Eikeren med sitt store volum og relativt lange oppholdstid er et tregt system, der det kan ta lang tid å
spore trender og endringer i vannkvalitet.
Eikeren er råvannskilde for to vannbehandlingsanlegg (Øvre Eiker vannverk og Eidsfoss VBA), som har sine
råvannsinntak henholdsvis i nordenden og sørenden av Eikeren.
Datagrunnlaget fra råvannsanalyser i Eikeren, og fra andre vannforekomster i nedbørsfeltet, viser at den
største påvirkningen på Eikeren kommer fra Bergsvannet, som igjen ligger nedstrøms Vikevannet,
Haugestadvannet og Hillestadvannet. Vannanalyser viser at vannkvaliteten (både hygienisk og
næringssalter) blir dårligere jo lenger oppstrøms man kommer. Disse innsjøene har også markant høyere
konsentrasjon av både organisk stoff, fargetall og klorofyll.
Det har de siste tiårene vært en reduksjon i siktedypet i Eikeren. I samme periode har innholdet av totalt
organisk karbon (TOC) og vannets farge økt noe. Det er derfor nærliggende å anta at avrenningen til
innsjøen har økt, og at dette er knyttet til økte nedbørsmengder og/eller hyppigere perioder med kraftig
nedbør. Samtidig som siktedypet er redusert ser forekomsten av planteplankton ut til å ha forandret seg lite,
men med større sannsynlighet for en økende heller enn en fallende trend.
Det er et stort antall elver og bekker i nedbørsfeltet som har sitt utløp til Eikeren. Disse har varierende
vannføring, men den dominerende tilførsel er den som ledes ut i sørenden av Eikeren via Eidselva og
gjennom kraftverket. Dette elvevannet er igjen påvirket av vannkvaliteten i utløp Bergsvannet, som synes
kontinuerlig påvirket av fekal forurensing, har god tilstand med hensyn på fosfor, men moderat for økologisk
tilstand (klorofyll og alger). Fargetallet er relativt høyt i dette elvevannet, og konsentrasjonen av organisk
stoff er langt høyere enn ute i selve Eikeren.
Øvrige elver og bekker rundt Eikeren synes også kontinuerlig påvirket av fekal forurensing, selv om mengde
tarmbakterier varierer fra moderat til kraftige konsentrasjonstopper. Ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA er
det påvist en hyppigere forekomst av E. coli i 2019 og 2020 enn tidligere år. Høye fosforkonsentrasjoner ses
i de elvene som er fekalt forurenset. Tilførsel fra disse elvene/bekkene kan forurense Eikeren lokalt, og
sterkest bekymring er det for de utløpene som er i nærheten av råvannsinntakene. Dette gjelder spesielt
2021-05-20 | Side 6 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Såsenbekken i Øvre Eiker som har svært dårlig vannkvalitet, og tilførselen til Eikeren fra Eidselva (fra
Bergsvannet) som har stor variasjon i kvalitet og vannføring.
Mht. fekal forurensning (bakterier, virus og parasitter) er også avstanden fra forurensningskilden til
råvannsinntakene for vannbehandlingsanleggene i Eikeren en viktig faktor. De mikrobiologiske
forurensningene har varierende utdøings- og sedimentasjonsrate, men jo kortere avstanden til
forurensningskilden er, jo høyere sannsynlighet er det for fersk fekal forurensning ved råvannsinntakene.
Eikeren vil kunne forbli en god råvannskilde for drikkevannsproduksjon i uoverskuelig fremtid om man klarer
å redusere forurensningstrykket på innsjøen. Eventuell forventet økning i nedbør og temperatur vil på
naturlig vis redusere kvaliteten i Eikeren over tid, noe som ytterligere forsterker behovet for å redusere
forurensende påvirkninger. Det er pågående arbeid for å bedre situasjonen, men det er sannsynlig at en
større og mer målrettet innsats er nødvendig for å sikre at Eikeren forblir en god råvannskilde også i
fremtiden.
2021-05-20 | Side 7 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
3 Forurensningskilder
Spredt avløp, kommunalt avløp og landbruk er de dominerende aktivitetene som i størst grad påvirker
råvannskvaliteten i Eikeren. Det finnes flere andre aktiviteter som har forurensningspotensiale, og mulig lokal
negativ påvirkning, men i mindre omfang sammenlignet med avløp og landbruk.
3.1 Spredt avløp
Avløpssystemet i nedbørfeltet til Eikeren er dominert av spredte avløpsanlegg. I henhold til mottatte data er
ca. 1370 anlegg registrert med adresser i Eikerens nedbørsfelt. Kvaliteten på de spredte avløpsanleggene i
nedbørsfeltet er dårlig. En stor andel (ca. 70 – 80 %) av anleggene er ikke riktig dimensjonert etter dagens
krav, eller utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold.
For å synliggjøre utslipp og belastning fra spredt avløp i nedbørsfeltet til Eikeren ble det utført en
regneøvelse for et område bestående av 11 hus/fast bosetting og 36 hytter/fritidseiendom. Det beregnede
fosforutslippet fra spredt avløp i kun dette feltet er på 12,4 kg/år, noe som er i størrelsesorden likt
fosforutslippene til de kommunale renseanleggene Sundbyfoss renseanlegg (9,5 kg/år), og Eidsfoss
renseanlegg (10,1 kg/år). Tilførslene av mikroorganismer vil avhenge av anleggstype og hvorvidt avløpsvann
føres til grunn eller direkte til resipient. Det antas imidlertid at tilførselen kan være betydelig, både med tanke
på generelt lav rensegrad for mikroorganismer i små avløpsanlegg (hovedsakelig slamavskillere) og
forekomst av tarmbakterier i gråvann.
Den totale fosforbelastningen fra alle registrerte anlegg med spredt avløp beregnes til å være ca. 588 kg Tot.
P/år, der den største andelen kommer fra slamavskillere tilknyttet fast bosetting. Dette er mer enn 10 ganger
høyere enn utslippene fra de tre kommunale renseanleggene i nedbørsfeltet, som er registrert med et utslipp
på ca. 50 kg Tot. P/år tilsammen. Den totale belastningen fra spredt avløp tilsvarer utslipp fra et middels stort
norsk renseanlegg. Til sammenligning slipper Hokksund renseanlegg ut 450 kg fosfor per år, mens
Holmestrand renseanlegg slipper ut 1000 kg fosfor per år.
3.2 Kommunalt avløp
Forurensning fra kommunalt avløp skjer hovedsakelig ved overløp fra renseanlegg og pumpestasjoner, eller
lekkasjer på ledningsnett. I nedbørsfeltet til Eikeren er det tre kommunale renseanlegg Eidsfoss RA, Vike RA
og Sundbyfoss RA. Alle anleggene er kjemisk/biologiske renseanlegg og dimensjonert for kapasiteter på
henholdsvis 760 pe, 1996 pe og 800 pe. I henhold til data fra 2019 har alle anleggene noe restkapasitet, og
tilfredsstiller kravene i utslippstillatelsen mhp. fosfor og organisk stoff. Utslippstillatelsene har strengere krav
mhp. fosfor og organisk stoff enn det som er vanlig for anlegg av denne størrelse grunnet utslipp til følsom
resipient. Alle anleggene har noe overløpsdrift, men relativt lave mengder. For Eidsfoss RA var
overløpsandelen 0,2 % (66 m3) i 2019, og både renset avløpsvann og overløpsvann ledes ut i bukten i
nordenden av Bergsvannet. Vike RA hadde en overløpsandel på 0,3 % (359 m3). Anlegget har utslipp til
bekk med utløp i Kopstadelva. Sundbyfoss RA hadde en overløpsandel på 1,3 % (519 m3) i 2019.
Renseanlegget har utløp til Nøtneselva som renner videre ut i Haugestadvannet. I tillegg har renseanlegget
en overløpsledning med utslippssted i Lørdalsbekken, som har utløp i Hillestadvannet.
Utslipp av avløpsvann (både overløp og renset utslipp) kan utgjøre en hygienisk belastning på vannkildene.
Overløpsutslippet er lavt, men spesielt for Bergsvann er det likevel betenkelig siden utslippene er i nærheten
av inntakspunktet til kraftverket og Eidselva. Vann gjennom inntaket til kraftverket er, sammen med Eidselva,
hovedtilførselen av vann inn i Eikeren sørfra. Det er grunn til å tro at dette vannet kan påvirkes av utslipp fra
Eidsfoss RA. Området har også høy tetthet av spredt avløp. Det er også en avløpspumpestasjon (Bollerudlia
pumpestasjon) i enden av Kjennabekken som har sitt utløp lengst nordøst i Bergsvannet. Denne bekken
2021-05-20 | Side 8 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
drenerer også et større beiteområde. Alle faktorene bidrar til forurensning. Avstanden er kort til Eikeren, og
spesielt Eidsfoss VBA sitt råvannsinntak.
For de andre renseanleggene (Vike, Sundbyfoss) er utslipp av avløpsvann i større grad et lokalt problem,
uten direkte å påvirke råvannskvaliteten i Eikeren (som ligger flere innsjøer nedstrøms). Lokale
observasjoner indikerer at avløpssituasjonen til tider er ille («kloakken flyter») og at langt mer avløpsvann går
i overløp enn rapportert. Spesielt er sårbarheten til Hillestadvannet påpekt, som har vedvarende høye
fosforkonsentrasjoner, mye klorofyll og stadige algeoppblomstringer, inkludert toksinproduserende
cyanobakterier. Den økologiske tilstanden er også svært dårlig.
Det kommunale ledningsnettet i Eidsfoss er relativt nytt (2000 – 2009) i forhold til Sundbyfoss og Hof hvor
ledningsanleggene primært er etablert i 1960 – 1990. De eldste ledningene (fra ca. 1970 og tidligere) er
produsert i en dårligere kvalitet enn nye ledninger, med antatt levetid på ca. 50 år. Disse er langt mer utsatt
for revner og brudd med påfølgende lekkasjer og større utslipp. Det er etablert en saneringsplan for
områdene innen tidligere Hof kommune, utskiftingstakten i dag er 0,5 % med mål om å komme opp til 1 %.
Det er vanskelig å si noe om omfang av forurensning til vannforekomster fra avløpsnettet, men det antas at
de største utslippene går i Hillestadvannet, Nøtneselva, Haugestadvannet og Vikevannet. Bergsvannet og
selve Eikeren er i større grad beskyttet mot slik påvirkning. Dette gjelder også nedstrøms Eikeren
(Fiskumvannet). Det er begrenset med kommunalt ledningsnett rundt Fiskumvannet, og det som er ligger i
god avstand til selve kilden. Det er få avløpspumpestasjoner i området, og det rapporteres ikke om
overløpshendelser. Det er ingen avløpsrenseanlegg i denne delen av nedbørsfeltet som har
Fiskumvannet/Eikeren som resipient, men det er lagt en avløpsledning gjennom Fiskumvannet. Denne er et
eget sjekkpunkt i beredskapsplanen/IK-systemet til Øvre Eiker vannverk.
3.3 Landbruk
Forurensningskildene fra jordbruk og husdyrhold er typisk avføring fra husdyr, naturgjødsel og tilførsel av
næringssalter/emner fra jordtap/erosjon og avrenning fra gjødsel (gjødslet mark, gjødselkjellere m.m.).
Spesielt kan uheldige omstendigheter med gjødsling på jordene høst og vår, under sirkulasjonsperiodene i
innsjøer, i kombinasjon med kraftig regnvær gi avrenning av mikrobiell forurensing fra gjødsel til vannkilden.
Lufting av dyr eller lekkasje av naturgjødsel på frossen mark i nedslagsfeltet innebærer spesiell risiko fordi
avføring ikke suges opp av jordlag, og kan derfor transporteres raskere til råvannskilden. Nærområdet til
Eikeren er preget av fjell, skrinn mark og skogkledte areal, men Eikeren blir likevel påvirket av landbruket,
spesielt fra oppstrøms deler av nedbørsfeltet.
Tabell 1 viser arealfordeling av vekster, jordbearbeiding og miljøtiltak i 2017 for den del av Eikerens
nedbørsfelt som ligger i Holmestrand kommune (NIBIO, 2019).
2021-05-20 | Side 9 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Tabell 1: Arealfordeling av vekster, jordbearbeiding og miljøtiltak i 2017 i Holmestrand sin del av Eikerens nedbørsfelt (NIBIO,
2019).
Faktisk drift 2017 Eikeren vannområde – Holmestrand. Tall i daa.
Totalt dyrket areal 21840
Kornareal 15284
Potet og grønnsaker 59
Grønnsaker over jorden (bladgrønnsaker) 105
Høstpløyd høstkorn 1548
Høstpløyd vårkorn 6725
Frukt og bær 0
Direktesådd høstkorn 0
Stubb erosjonsklasse 1 1744
Stubb erosjonsklasse 2 4261
Stubb erosjonsklasse 3 934
Stubb erosjonsklasse 4 72
Eng 5491
Permanent gras (tiltak) 875
Buffersone (tiltak) 26
Grasdekt vannvei (tiltak) 0 (ikke behandlet som eget tiltak i 2017, inngår i annet grasdekt
areal).
Fra denne landbruksaktiviteten er det beregnet følgende jord- og fosfortap (tabell 2).
Tabell 2: Tap av partikler (SS) og total fosfor (TP) ved faktisk drift i 2017 for tiltaksområdene i vannområdet Eikeren innen
Holmestrand kommune. Tallene, inklusive oppgitt areal, gjelder for dyrka mark (NIBIO, 2019).
Nedbørsfelt Areal* (daa) Totalsum SS Totalsum TP SS pr. arealenhet TP pr. arealenhet
(tonn/år) (kg/år) (kg/daa) (g/daa)
Eikeren - 21852 1290 2510 58 114
Holmestrand
I tillegg til overnevnte vil det også være en viss påvirkning på Eikeren fra landbruksareal beliggende i Øvre
Eiker sin del av nedbørsfeltet. Dette er det ikke tilsvarende tall på, men trolig er det størst influks av
næringsemner via Såsenbekken som drenerer et intensivt drevet jordbruksområde, inkludert gartneri
(fosforverdiene er lavere oppstrøms gartneriet). Det er satt i gang en undersøkelse for å måle hvordan
tilbakestrømninger fra Fiskumvannet inn til Eikeren ev. kan påvirke drikkevannskilden. Om landbruksareal
lenger nord og vest for Fiskumvannet med avrenning til Fiskumvannet vil ha en påvirkning på Eikeren vil da
kunne bli besvart. Resultater fra undersøkelsen er klare innen utgangen av 2021. Det er forventet at
næringsemnene i hovedsak sedimenteres i Fiskumvannet eller blir transportert videre via Vestfossen.
Hoveddelen av landbruksarealet i umiddelbar nærheten til Eikeren i Øvre Eiker er fruktgårder. Under
frukttrærne er det permanent gras som medfører langt mindre jord- og fosfortap enn pløyd mark.
I landbruket anvendes en del ulike typer plantevernmidler, men tilgjengelige analysedata gir ikke grunnlag for
å si at dette kan utgjøre noen helserisiko i produsert drikkevann.
Det best kartlagte området i Eikerens nedbørsfelt mht. påvirkninger fra landbruket finnes rundt
Hillestadvannet. Her har Norsk landbruksrådgiving Viken, på oppdrag fra grunneiere til Hillestadvannet, laget
eiendomsvise planer på miljøtiltak (RMP-tiltak) for å redusere tilførselen av fosfor fra jordbruket til
Hillestadvannet. Hillestadvannet er fra naturens side et næringsrikt vann. Stor tilførsel av jord og fosfor
gjennom lengre tid har ført til at sedimentene i Hillestadvannet er svært fosforrike. Interngjødsling utgjør en
betydelig påvirkning på vannet. For å redusere innholdet av fosfor i sedimenter og den interne gjødslingen
må fosfortilførselene til vannet reduseres. Beregnet avlastningsbehov for at Hillestadvannet skal oppnå god
økologisk tilstand innen 2027 er 1960 kg P/år. Når en tar en vurdering opp mot interngjødsling i vannet er
2021-05-20 | Side 10 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
1000 kg fosfor avlastningsbehovet, dette skal fordeles på 700 kg fosfor fra jordbruket og 300 kg fosfor fra
avløp.
I denne sammenhengen har landbruket kommet langt i å forsøke å begrense tilførsel av næringsemner til
vannforekomster, men det er en mulighet for at økt nedbørintensitet maskerer jordbrukets miljøinnsats. Det
er spesielt arbeid utført etter vannforskriften av grunneiere, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark sin
landbruksavdeling og vannområdemyndigheten, som ivaretar nødvendige tiltak for å forbedre den kjemiske
og økologiske kvaliteten til vannforekomster i nedbørsfeltet til Eikeren. Alle oppstrøms innsjøer bidrar til en
viss fosfor påvirkning på Eikeren, men basert på de vannprøvene som er tatt fra 2010 til 2020 er det ikke en
tydelig utvikling, hverken avtagende eller stigende. De hygieniske påvirkningene utgjør en større risiko desto
nærmere råvannsinntakene man kommer. Klarer man å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i
vannforekomstene oppstrøms Eikeren vil det ha en stor positiv effekt på Eikeren som råvannskilde for
drikkevannsproduksjon.
3.4 Andre potensielle forurensningsbidrag i nedbørsfeltet til Eikeren
I hovedrapporten er også friluftsliv og rekreasjon, industri, fyllinger, deponier og samferdsel vurdert.
Farekartleggingen tilsier at bidraget fra disse aktivitetene i forhold til råvannskvaliteten i Eikeren er begrenset
av avstand og innsjøinterne prosesser. Men de representerer et lokalt forurensningspotensial, og om utslipp
blir dratt med vannstrømmene nordover, eller skjer direkte i Eikeren, vil de bidra inn i den totale påvirkning
på drikkevannskilden.
Naturens egne prosesser kan også gi forverret råvannskvalitet. Naturlig organisk materiale (NOM) –
fargetallsutvikling og klimaendringer bidrar inn i dette. Forventet økt nedbørsmengde og temperatur i årene
fremover vil kunne øke bidraget fra spesielt NOM, avløp og landbruk.
3.5 Visualisering av risikobildet i hvert delfelt – temakart
I vedlegg 1 – 3 sees temakartene. For å differensiere påvirkningstypene er nedbørsfeltet delt i tre deler.
Temakart 1 Holmestrand sør beskriver oppstrøms Eikeren t.o.m. Eidselva og krafttunnel, temakart 2
Holmestrand nord beskriver nærområdet til Eikeren innen Holmestrands kommunegrenser og temakart 3
Øvre Eiker beskriver nærområdet til Eikeren og Fiskumvannet innen Øvre Eikers kommunegrenser.
Kartene viser stedfestede forurensningskilder og -aktiviteter som kan påvirke råvannskvaliteten i Eikeren,
herunder spredt avløp, kommunale pumpestasjoner og kommunale renseanlegg. Andre forurensningskilder
som industri, campingplasser, gamle deponier og fyllinger er også markert. Innen landbruk vises lokaliteter
for husdyrhold, fruktdyrking og gartneri.
I kartene er det satt inn symboler for tilstand på vannkvalitet. Dette er en sirkel der fargen på inndelingene
viser tilstand for enkeltparameterne fosfor, nitrogen og E. coli. Grønn og blå er god og svært god tilstand,
mens gul, oransje og rød er moderat, dårlig og svært dårlig tilstand for de aktuelle parameterne. Sirkelen er
plassert der de aktuelle vannprøvene er tatt. Tilstand er vurdert etter grenseverdier i vannforskriften (Tot. P
og Tot. N) og SFTs veileder fra 1997 om klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (for E. coli).
Vurderingene er kvalitative, og gjort mht. om forurensning kan redusere råvannskvaliteten for Eidsfoss VBA
og Øvre Eiker Vannverk. Dette betyr f.eks. at utslipp av forurensninger langt oppstrøms i vassdraget blir
vurdert til å ha mindre påvirkningsgrad for råvannskvaliteten i Eikeren, enn det et tilsvarende utslipp ville hatt
nærmere råvannsinntakene. Dette er et gjennomgående prinsipp i denne farekartleggingen, og gjelder alle
aktiviteter i nedbørsfeltet. Innsjøene oppstrøms Eikeren fungerer som naturlige sedimentasjonsbasseng, der
store mengder næringsstoff og NOM blir avsatt, mens hygieniske forurensninger i større grad dør ut, utsettes
for predasjon eller sedimenterer.
2021-05-20 | Side 11 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Påvirkningene på Eikeren er spredt over et stort areal, eksempelvis landbruk og spredt avløp. Den enkelte
påvirkning kan i seg selv være liten, men det er sumeffekten av alle disse mindre påvirkningene som er
viktig.
Påvirkninger Holmestrand sør
De dominerende forurensningskildene fra dette oppstrøms delfeltet er avløp (spredt- og kommunalt),
landbruk og effekter fra klimaendringer. Hovedtyngden av dagens industri, samt tidligere deponivirksomhet
ligger også i dette delfeltet. Flere av disse bedriftene har et betydelig lokalt forurensningspotensial dersom
de ikke blir driftet forskriftsmessig, eller ved uhell/ulykker. Eventuelle utslipp vil påvirke lokalt vannmiljø, men
også bli dratt med strømmer nordover i vassdraget, noe som i sin tur ikke utelukker negativ påvirkning på
Eikeren.
Hele nedbørsfeltet domineres av spredt avløp, med spesielt høy tetthet i Bergsvannet, nær utløpet til
Eikeren. Som eksempel vil samlet fosforutslipp fra spredt avløp ved Heierstad ved Bergsvannet være i
samme størrelsesorden som utslipp fra Eidsfoss RA. Det er tre kommunale renseanlegg i delfeltet. Overløp
fra avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner, spesielt Bollerudlia pumpestasjon og Eidsfoss RA, som ligger
nær utløpet til Bergsvann, kan nå Eikeren i løpet av relativt kort tid avhengig av vær, vind og
strømningsforhold.
Forurensing fra landbruk er i hovedsak knyttet til avrenning av næringssalter og jordpartikler, som igjen fører
til økt eutrofi og økt fargetall. Landbruket er i så måte største kilde til fosfor. Generelt er denne utviklingen
tydeligere jo lenger oppstrøms man kommer. Jo nærmere Eikeren man kommer vil landbruket også kunne
bidra til hygienisk forurensning av drikkevannskilden. Men noen mikroorganismer (for eksempel parasitter)
har lang overlevelse, og slik sett kan gjødselspredning og husdyr lenger oppstrøms i nedbørsfeltet likevel
kunne påvirke drikkevannskilden negativt. Kjennabekken og Saubekken drenerer et større beiteområde og
har utløp i Bergsvannet. Det meste av fulldyrket mark i delfeltet er korn, der det brukes ulike
plantevernmidler. Analyser for plantevernmidler gjøres rutinemessig på rentvannet ved Eidsfoss VBA, men
påvises ikke her.
Påvirkninger fra klimaendringer må sees i sammenheng med økt avrenning fra dyrket mark, beitemark og
økt overløp fra avløpsanlegg. Ved antatt varmere og våtere vær vil det bli behov for økt innsats på
tiltakssiden for å beholde dagens situasjon. Sagt på en annen måte så kan klimaendringer maskere den
innsatsen som blir gjort i landbruket for å redusere avrenning av næringssalter og jordpartikler, eller den
innsatsen som blir gjort for å sanere og oppgradere både kommunalt- og spredt avløp.
Delfeltet Holmestrand sør har den største samlede påvirkningen på Eikeren.
Påvirkninger Holmestrand nord
I dette delfeltet er spredt avløp en dominerende kilde til hygienisk forurensning. Det er mange anlegg i dårlig
stand, og flere av disse har utslipp til elv/bekk som drenerer inn i Eikeren, eller direkte til Eikeren. For
kommunalt avløp så er det ledningsnett av nyere dato i Eidsfoss, der en antar liten grad av lekkasjer og
ledningsbrudd. Det er ingen kommunale renseanlegg her, og ingen pumpestasjoner med overløp.
Arealet ellers er mindre preget av fulldyrket mark, sammenlignet med både Holmestrand sør og Øvre Eiker.
Det er fjellområder der det drives skogbruk, to skogsfredningsområder og et større beiteområde på østsiden
av Eikeren. Det forekommer varierende grad av hygienisk forurensning via tilførselsbekker fra beiteområder
og turområder (beitedyr, vilt, fugl og mennesker).
2021-05-20 | Side 12 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
Det er lagt til rette for en del friluftsaktiviteter og rekreasjon relativt nære råvannsinntaket til Eidsfoss VBA.
Hvis folk ikke viser hensyn til at de benytter en drikkevannskilde til å rekreere i, vil dette skape mulighet for
hygienisk forurensning helt ned til råvannsinntakene, spesielt i perioder uten stabilt sprangsjikt.
Forventede klimaendringer vil påvirke. Det vil sannsynligvis bli mer utvasking av NOM og fekalt materiale fra
land inn til tilførselsbekker som drenerer inn i Eikeren. Økt fargetall, økt temperatur, mindre eller fraværende
isdekke om vinteren, og lengre perioder uten stabilt sprangsjikt kan forventes.
Påvirkninger Øvre Eiker
Også i dette delfeltet er det mye spredt avløp, og flere tilførselsbekker med høye E. coli verdier, spesielt
Fiskumelva, Såsenbekken og Bollerudbekken. Det er noe kommunalt ledningsnett konsentrert rundt
Fiskumvannet, og to avløpspumpestasjoner, men lite/ingen overløp. En kommunal avløpsledning krysser
Fiskumvannet, dette medfører forurensningsrisiko ved ledningsbrudd, men det blir overvåket og er tatt opp
som eget sjekkpunkt i ROS-analyse.
Jordbruket rundt Såsenbekken og oppstrøms Fiskumvannet er preget av korn og husdyrbruk. På vestsiden
av Eikeren er det hovedsakelig fruktproduksjon. Frukttrærne står på grasdekt mark og man antar mindre
avrenning av næringssalter og jordpartikler fra dette enn pløyd mark. Plantevernmidler brukes i både frukt og
korndyrking, men det har så langt ikke blitt funnet plantevernmidler i råvannsprøver tatt ved Øvre Eiker
vannverk. De høye E. coli verdiene man ser i Såsenbekken og Bollerudbekken kan også ha bidrag fra
beitedyr tilhørende Sirikjerke- og Vestsiden beitelag, eller spredning av naturgjødsel. Det ligger et større
gartneri med antatt avrenning til Såsenbekken hvor analyser av bekkevannet viser større fosforverdier
nedstrøms enn det er oppstrøms gartneriet. Hvor stort bidraget fra gartneriet er i forhold til andre
nærliggende fosforkilder er ikke vurdert.
Forventede klimaendringer vil påvirke råvannskvaliteten ved Øvre Eiker vannverk på samme måte som
beskrevet for de to andre delfeltene.
Denne delen av Eikeren ligger nærme Fiskumvannet, og vil ved gitte vær og strømningsforhold kunne bli
påvirket av vann som strømmer inn fra Fiskumvannet. Det er i den forbindelse iverksatt et eget program for
strømningsmåling for å undersøke omfanget av slik tilbakestrømming fra Fiskumvannet og inn i Eikeren.
Resultatene fra disse undersøkelsene er forventet å foreligge innen utgangen av 2021.
2021-05-20 | Side 13 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
4 Modellering
Prosjektet har gjennomført en modellering, eller datasimulering av sirkulasjon, temperaturutvikling og
forurensningsspredning med programvaren ANSYS CFX som er et ledende generelt CFD-program
(Computational Fluid Dynamics). Simuleringene er kjørt for to separate år, hhv. sommer til sommer 2017-18
og 2019-20.
Figur 1 Dybdemodell for Eikeren og beregningsnett i horisontalplanet vist langs overflaten.
Det er lagt inn en mengde data fra den meteorologiske modellen WRF og vannføringsdata fra 16 ulike
kilder/sluk hvor vann tilføres eller tas ut, basert på data fra NVE (tilsig) og EVIKS (vannuttak). Tilgjengelige
E. coli verdier ble lagt inn for å se om mikrobiologisk forurensning fra ulike kilder kan nå råvannsinntakene.
Modelleringen viser at råvannsinntaket til Eidsfoss VBA kan være utsatt for mikrobiologiske forurensninger.
De klart høyeste verdiene finnes for Eidselva (inkluderer Eidsfoss kraftverk) og sammenfaller med perioder
med stor vanntilførsel herfra. En viktig faktor å ta med i betraktningen her er at tallene inkluderer
utdøingsrater som antatt for E. coli. Det er derfor en stor effekt av at strømhastighetene blir større ved stor
tilførsel, og vannet dermed beveger seg lengre før konsentrasjonen synker, enn ved en lavere tilførsel. De
høye verdiene kommer derfor både av stor tilførsel - og av høy strømningshastighet.
I andre enden av Eikeren ved Øvre Eiker vannverk sitt råvannsinntak viser modelleringen at forurensninger
til Eikeren fra hovedsakelig Såsenbekken og Bollerudbekken potensielt kan gi forurensning på inntaksdypet.
Modellen samsvarer godt med egne vurderinger og råvannsanalyser beskrevet i hovedrapporten, samt
tidligere rapporter utført av andre fagmiljøer.
2021-05-20 | Side 14 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
5 Forslag til tiltak
Basert på gjennomgang av vannkvalitetsdata og vurdering av forurensningskilder synes råvannskvaliteten i
Eikeren å være under press. Trendene i retning dårligere råvannskvalitet er ikke spesielt tydelige, men de er
der. For å bevare dagens situasjon må forurensningsreduserende tiltak innføres for å imøtekomme forventet
økning i nedbør og temperatur (økt utvasking av jordpartikler og næringssalter fra jordsmonn, økt fargetall,
TOC, algemengde og forverring av hygienisk tilstand som følge av mer overløp fra spredt- og kommunalt
avløp, samt økt overflateavrenning). For å bedre dagens situasjon, og reversere negative trender, vil
behovet for forurensningsreduserende tiltak være enda større.
Forslag til tiltak er sett i lys av grensesnittet mellom EVIKS og andre kommunale- og statlige etaters arbeid
etter vanndirektivet. Holmestrand og Øvre Eiker kommune sine egne VA-etater,
Statsforvalteren/vannområdemyndigheten og Tilsynet for små avløpsanlegg (heretter kalt Tilsynet) har en
rolle i dette. Tiltakene som blir presentert er utarbeidet i samarbeid med EVIKS og er vurdert utfra formål og
administrative oppgaver som påhviler EVIKS. I denne kortversjonen er kun målsettinger og tiltak tatt med, se
hovedrapport for mer utfyllende bakgrunn og argumentasjon for hvert hovedmål.
• Hovedmål 1: Sikre at vannforvaltning mht. drikkevannsinteresser ivaretas i regionale- og
kommunale planprosesser.
o Tiltak 1-1: Videreføre EVIKS engasjement i arbeidet etter vanndirektivet ved deltakelse i
styringsgruppe og arbeidsgruppe.
o Tiltak 1-2: Avholde som minimum årlig møte med plan – og byggesaksavdelingene i Øvre
Eiker og Holmestrand kommune. Møter avholdes med fylkeskommunene og
statsforvaltningen/Mattilsynet i tilknytning ved revisjon av regionalt planverk. Felles strategi
for håndtering av søknader om nye tiltak (boliger, hytter etc.), samt oppgradering av hytter
som medfører nye utslippstillatelser, bør utarbeides. Andre sentrale underpunkter tilhørende
dette tiltaket er:
▪ Jobbe for at drikkevannshensyn gjøres/vurderes i alle søknader.
▪ Bidra til en generell restriktiv holdning til dispensasjoner fra byggeforbud innen 100-
metersbeltet (ref. plan- og bygningsloven).
▪ Sørge for at føre-var prinsippet anvendes ved nyetablering av industri, eller
utvidelse av eksisterende industri.
▪ Sørge for at konsekvensutredning mht. vannmiljø/drikkevann blir utført ved planer
om større prosjekt i nedbørsfeltet.
▪ Følge opp eksisterende utslippstillatelser (rapportering).
o Tiltak 1-3: Gjennom arbeidet etter vanndirektivet stimulere til økt samhandling med
grunneiere, næringsliv, frivillige organisasjoner o.l. for å sikre en god og langsiktig forvaltning
av vannressursen.
o Tiltak 1-4: Markedsføre Eikerenfondet ytterligere som virkemiddel for å stimulere til gode
tiltak i og rundt kilden.
o Tiltak 1-5: Sørge for å være en aktiv høringspart i regionale- og kommunale planprosesser.
• Hovedmål 2: Redusere påvirkning til vassdraget fra kommunalt avløp
o Tiltak 2-1: Etablere en langsiktig strategi i samarbeid med Holmestrand kommune hvor
Eikerenvassdraget ikke benyttes som resipient for kommunalt avløpsvann.
o Delmål 2-3: Årlig rapportering fra kommunene om status for drift av anleggene samt
eventuelle overløp.
2021-05-20 | Side 15 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
o Delmål 2-4: Avholde minimum årlig møte med VA-avdelingene i Øvre Eiker og Holmestrand
kommune for status knyttet til drift av anleggene.
• Hovedmål 3: Redusere påvirkning til vassdraget fra spredt avløp
o Tiltak 3-1: Intensivere tilsyn og oppfølging av etablerte løsninger for spredt avløp med krav
om godkjente løsninger som tilfredsstiller dagens krav.
o Tiltak 3-2: Sanere mest mulig spredt avløp til kommunalt avløp forutsatt at dette er
økonomisk regningssvarende.
o Tiltak 3-3: Avholde minimum årlig møte med VA-avdelingene i Øvre Eiker og Holmestrand
kommunekommune og Tilsynet for små avløpsanlegg for status knyttet til oppfølging av
spredt avløp.
• Hovedmål 4: Redusere påvirkning fra landbruksaktivitet
o Tiltak 4-1: Delta i dialogen med landbruksinteressene om gode tiltak for redusert avrenning
til Eikerenvassdraget. Tiltak følges opp av sektormyndighetene med økonomiske bidrag
gjennom RMP og SMIL-midler.
o Tiltak 4-2: Avholde minimum årlig møte med landbruksmyndighetene for området for status
knyttet til oppfølging av landbrukstiltak og vurdere nytten av gårdsspesifikke tiltaksplaner.
o Tiltak 4-3: Årlig rapport for status på gjødselkjellere med avrenning til Eikerenvassdraget.
• Hovedmål 5: Arbeide for å etablere hensynssone
o Tiltak 5-1: Med utgangspunkt i overnevnte statlige føringer, rammebetingelser og vedtatt
retningslinje R131 fra Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA - Vestfolds felles
plan for arealbruk fram til 2040): Arbeide for å etablere hensynssone som følger
avgrensningen av nedbørsfeltet til Eikeren innen Holmestrand kommune. Det legges til
grunn tilsvarende formulering for hensynssonen slik som allerede er lagt inn for deler av
Eikeren i Holmestrand kommune.
o Tiltak 5-2: Med utgangspunkt overnevnte statlige føringer, rammebetingelser og strategier
presentert i Regional plan for areal- og transport Buskerud 2018-2035 (overført til Viken):
Arbeide for å etablere en hensynssone som følger avgrensningene av nedbørsfeltet til
Eikeren innen Øvre Eiker kommune der nordlig avgrensning avhenger av resultater fra
pågående målinger (ferdig 2021). Det legges til grunn tilsvarende formulering for
hensynssonen slik som allerede er lagt inn for deler av Eikeren i Holmestrand kommune.
• Hovedmål 6: Hensynsfull bruk og ferdsel i Eikeren og Eikerens nedbørsfelt
o Tiltak 6-1: EVIKS må påse at de er høringspart når evt. søknader til organiserte friluftsliv- og
rekreasjonsaktiviteter blir saksbehandlet av kommunene.
o Tiltak 6-2: Det bør tilrettelegges for enklere tømming av septiktanker fra båter ved Eidsfoss.
Det bør også innledes et samarbeid med båtforeningen om informasjon om bruk av
tømmestasjonene.
1
R13: Sikring av drikkevannskvalitet. Første avsnitt. Nedslagsfelt for drikkevannskilder skal vises i kommuneplanens arealdel og sikres
med tilhørende hensynssone eller bestemmelse (se også tabell 5.1 i hovedrapport).
2021-05-20 | Side 16 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
o Tiltak 6-3: Etablere samarbeid med friluftslivsinteressene og bruke Eikerenfondet aktivt for å
sikre gode løsninger og informasjon knyttet til allmennhetens bruk av arealene i
Eikerenvassdraget.
• Hovedmål 7: Utvidet oppfølging av råvannsutviklingen
o Delmål 7-1: Utvide dagens prøvetakningsprogram innenfor planteplankton (inkl.
cyanobakterier) i samarbeid med arbeidet etter vannforskriften.
o Delmål 7-2: Benytte mikrobiell kildesporing for å kartlegge forurensningsopphav der dette er
hensiktsmessig.
• Hovedmål 8: Forsterke informasjonsarbeidet
o Tiltak 8-1: Utvikle en kommunikasjonsstrategi for EVIKS.
o Tiltak 8-2: Ta mer aktivt i bruk EVIKS hjemmeside samt kommunenes hjemmesider.
o Tiltak 8-3: Vurdere ressursbehovet i forbindelse med kommunikasjonsstrategien og øvrige
anbefalte tiltak.
2021-05-20 | Side 17 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
6 Vedlegg
Temakartene er vedlagt rapporten som egne filer. Dette for bedre oppløsning og lesbarhet. I avsnittene
nedenfor er temakartene kun vist som utklipp av originale filer.
2021-05-20 | Side 18 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
6.1 Temakart 1 Holmestrand sør
2021-05-20 | Side 19 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
6.2 Temakart 2 Holmestrand nord
2021-05-20 | Side 20 av 21
Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med
forslag til tiltak
Kortversjon av hovedrapport
Oppdragsnr.: 5204808 Dokumentnr.: 02 Versjon: J03
6.3 Temakart 3 Øvre Eiker
2021-05-20 | Side 21 av 21
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.