Vedlegg til Intensjonskunngjøring vedrørende anskaffelse av smarte lyttesensorer på vannledningsnettet
Fil: Niva-overvaking-Eikeren-210106-2021.pdf
Vedlegg til anbudet Intensjonskunngjøring vedrørende anskaffelse av smarte lyttesensorer på vannledningsnettet fra Vestfold Vann IKS.
RAPPORT
Norsk institutt for vannforskning
Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark
Gaustadalléen 21 [navn skjult] vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal
0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark
Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33
Internett: www.niva.no
Tittel Løpenummer Dato
Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer 1974-2020
Forfatter(e) Fagområde Distribusjon
[navn skjult] Overvåking
Geografisk område Sider
Vestfold
Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse
Eikeren Vannverk IKS Tanja Breyholtz
Oppdragsgivers utgivelse:
Utgitt av NIVA
Prosjektnummer 210106
Sammendrag
Eikeren har gjennom tidsserien variert fra svært god til moderat tilstand med hensyn på Tot-P, men ligger normalt i
tilstandsklasse god og lå i svært god tilstandsklasse i 2020. Med hensyn på klorofyll a lå Eikeren i tilstandsklasse svært god
gjennom tidstrenden og i 2020. Nitrogenverdiene lå høyt gjennom tidstrenden og fikk dårlig tilstand, men nitrogen har liten
betydning for algeveksten i Eikerenvassdraget ettersom fosfor er det begrensende næringsstoffet. Tidsutviklingen av
planteplankton i Eikeren fra 1975 og frem til i dag viser en stigende, men ikke signifikant trend, og en korresponderende
reduksjon i siktedyp. I vassdraget ovenfor Eikeren var forurensingstilførselen betydelig i Hillestadvannet og dels i
Haugestadvannet. Dette gjør at disse innsjøene varierte mellom tilstandsklassene moderat til svært dårlig med hensyn til Tot-P.
Herfra bedret vannkvaliteten seg nedover i vassdraget, slik at Bergsvannet i Eidsfoss stort sett lå i tilstandsklassene svært god til
moderat med hensyn til Tot-P. Med hensyn til planteplankton var bildet mer uklart. Det var fremdeles fosforkrevende og til dels
toksinproduserende cyanobakterier som dominerte i Hillestadvannet og spredte seg nedover vassdraget. Cyanobakterier
dominerte planteplanktonet helt til og med Bergsvannet i Eidsfoss. I Eikeren var det ikke livsgrunnlag for dem, og de greidde
aldri å etablere seg der. Avrenning fra Haslestad Bruk påvirket ikke vassdraget i betydelig grad ut fra dataene fra 2020, men det
ble ikke tatt prøver i forbindelse med vanning av tømmeret. Den regionale bakterieundersøkelsen i Eikeren i juli viste liten
bakteriell forurensning, med maksimalt 3 E. coli/100 ml målt i overflatesjiktet. Av sideelver/tilløpsbekker til vassdraget, var det
flere som oppnådde tilstandsklasse moderat med hensyn på Tot-P. Flere av bekkene hadde også for høyt innhold av E. coli.
Fire emneord Four keywords
1. Eikerenvassdraget 1. The Eikeren Watercourse
2. Drikkevannskilde 2. Drinking water source
3. Eutrofiering 3. Eutrophication
4. Eikeren Vannverk IKS 4. Eikeren Vannverk IKS
Overvåking av eutrofisituasjonen i
Eikerenvassdragets innsjøer 1974-2020
Denne rapporten er kvalitetssikret iht. NIVAs kvalitetssystem og godkjent av:
[navn skjult] [navn skjult]
Prosjektleder/Hovedforfatter Kvalitetssikrer Forskningsleder
ISBN 978-82-577-XXXX-X
NIVA-rapport ISSN 1894-7948
© Norsk institutt for vannforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Forord
Undersøkelsen er en del av overvåkingen som Eikeren Vannverk IKS foretar i sine drikkevannskilder
med nedbørsfelt inkludert som et ledd i å sørge for sikker vannforsyning til sine abonnenter. Eikeren
Vannverk IKS har gjort feltarbeidet og datalagring etter program utarbeidet av NIVA. De kjemiske
analysene er utført ved VestfoldLAB AS i Sem.
Eikeren Vannverk IKS har finansiert undersøkelsen og har vært NIVAs oppdragsgiver. Medarbeidere i
Vestfold Vann har deltatt i undersøkelsen ved å gjennomføre feltarbeidet. Dataene er lagret i
Vestfold Vanns eget databasesystem og Miljødirektoratets database Vannmiljø, det lages derfor
ingen liste bak i rapporten med primærdata.
Birger Skjelbred, NIVA, har stått for sammenstilling av rapporten og analyse av
planteplanktonprøvene. Det er ikke laget fullstendig vedlegg da Eikeren Vannverk IKS har primærdata
i sin egen database og Miljødirektoratets database, Vannmiljø.
Rapporten er en oppfølging av Birger Skjelbreds rapport fra 2016 da man ønsker å ha god oversikt
over utviklingen av vannkvaliteten i vassdraget.
Feskjær, 10.06.2021
Birger Skjelbred
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Innholdsfortegnelse
1 Introduksjon........................................................................................................................... 9
2 1BOvervåking i Eikeren ............................................................................................................. 14
2.1 16BEutrofirelaterte resultater fra 2020 ..................................................................................... 14
2.2 17BTilførslene til Eikeren fra Bergsvannet ................................................................................. 16
2.3 17BTilførslene til Eikeren fra tilløpsbekker ................................................................................ 17
3 B Regional bakterieundersøkelse i Eikeren ............................................................................. 18
4 B Overvåking i Bergsvannet i Eidsfoss ..................................................................................... 21
4.1 18B Eutrofirelaterte resultater fra 2020 ................................................................................... 21
4.2 18B Kopstadelva - tilførselsbekk til Bergsvannet ...................................................................... 22
5 4BOvervåking i Vikevannet ....................................................................................................... 23
5.1 19BEutrofirelaterte resultater fra 2020 ..................................................................................... 23
6 Overvåking i Haugestadvannet.............................................................................................. 25
6.1 20BEutrofirelaterte resultater fra 2020 ..................................................................................... 25
6.2 Storgrava - tilførselsbekk til Haugestadvannet .................................................................... 26
7 6BOvervåking i Hillestadvannet ................................................................................................ 27
7.1 2BEutrofirelaterte resultater fra 2020 ..................................................................................... 27
7.2 23BTilførselselver/bekker til Hillestadvannet ............................................................................ 30
8 7BVassdragspåvirkning fra Haslestad Bruk AS ........................................................................... 32
9 8BOvervåking av Grennesvannet .............................................................................................. 34
9.1 24BEutrofirelaterte resultater fra 2020 ..................................................................................... 34
10 9BOvervåking av Bergsvannet i Vassås ...................................................................................... 36
10.1 25BEutrofirelaterte resultater fra 2020. .................................................................................... 36
11 8BOvervåking av Sukkevannet .................................................................................................. 38
11.1 25BEutrofirelaterte resultater fra 2019. .................................................................................... 38
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
12 Hva bestemmer algemengden i Eikerenvassdraget – fosfor eller nitrogen .............................. 40
13 1BUtviklingen basert på planteplanktonsamfunnet ................................................................... 43
14 12BVassdraget sett under ett samt trendutviklinger .................................................................... 48
15 13BKonklusjoner ........................................................................................................................ 56
16 Litteraturreferanser .............................................................................................................. 57
17 Tabeller fra Eikerens tilløpsbekker ........................................................................................ 61
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Sammendrag
Målsetting
EVIKS (Eikeren Vannverk IKS) har som formål å arbeide for best mulig vannkvalitet med hensyn på
vannforsyningen for eierne som er Glitrevanneverket IKS, Øvre Eiker kommune og Vestfold Vann
IKS. Vannkvaliteten i Eikeren skal beholdes så god at den i hovedsak tilfredsstiller
drikkevannsforskriftens krav til drikkevannet, slik at kilden og inntaksplasseringen kan godkjennes
som en hygienisk barriere, og at man kan greie seg med såkalt enkel vannbehandling, dvs.
desinfisering og siling/marmorfiltrering. Overvåkingen av forurensningssituasjonen i vassdraget
skal være med på å dokumentere dette. Overvåkingen av selve råvannsinntaket er ikke inkludert i
dette prosjektet.
Overvåkingens omfang
På oppdrag fra og i samarbeid med EVIKS har NIVA undersøkt eutrofisituasjonen i
Eikerenvassdragets innsjøer og tilløpsvassdrag sommeren 2020. Bakteriologiske forhold i selve
Eikeren ble også overvåket. Det ble gjort månedlige målinger fra mai til oktober av eutrofirelaterte
nøkkelparametere; Tot-P, Tot-N, algemengde gitt som klorofyll a, og siktedyp. Det ble også
benyttet data fra Miljødirektoratets database, Vannmiljø. I tillegg ble det tatt analyser av
planteplanktonet i de periodene hvor det erfaringsmessig er mest cyanobakterier (blågrønnalger) i
disse innsjøene (juli og august). Vurderingene av vannkvalitet og økologisk tilstand ble gjort i
henhold til Veileder 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen m. fl. 1997),
Veileder: 01:2011a (Metodikk for karakterisering og risikovurdering av vannforekomster etter
vannforskriftens §15) og Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa
vanndirektivet 2018). For selve Eikeren ble også forholdene vurdert i lys av drikkevannsforskriften.
Viktigste resultater
Eikeren hadde god vannkvalitet og lå hele tiden i tilstandsklasse god med hensyn på Tot-P, bortsett
fra i 2016, da tilstanden for Tot-P var moderat. Nitrogenverdiene lå i tilstandsklasse dårlig, men
nitrogen har liten betydning for forurensingssituasjonen i Eikerenvassdraget ettersom
planteplanktonet antas å være begrenset av fosfor og ikke nitrogen. Nitrogenkonsentrasjonen kan
imidlertid ha betydning for artssammensetningen midtsommers. Tidsutviklingen fra 1975 og fram
til i dag ved Eikerens hovedstasjon indikerer en svak økning i klorofyllkonsentrasjon. Eikeren har
imidlertid fått tilstandsklasse svært god eller god for klorofyll alle årene. Man har hatt en
reduksjon av siktedypet i samme periode, noe som antyder at utviklingen trolig er reell.
Den regionale bakterieundersøkelsen i Eikeren i juli indikerte små bakteriologiske
forurensningsproblemer for Eikeren som råvannskilde. For bruk av Eikeren som drikkevannskilde
er det uansett viktig at vannet desinfiseres før det sendes ut til forbruker.
I vassdraget oppstrøms for Eikeren ligger innsjøene i Vassås på et mesotroft nivå, mens
næringssaltforurensningen er betydelig i Hillestadvannet og Haugestadvannet. Disse innsjøene må
sies å være svært eutrofe. Vannkvaliteten har ikke bedret seg vesentlig med hensyn til
fosforkonsentrasjon i innsjøene fra Hillestadvannet og nedover. Det er heller ingen bedring med
hensyn til konsentrasjonen av planteplankton eller artssammensetningen i
planteplanktonsamfunnet.
Det var i 2020 høye konsentrasjoner av cyanobakterier (blågrønnalger) fra slektene
Dolichospermum (Anabaena) og Microcystis og de dominerte planteplanktonet i vassdraget fra
6
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Hillestadvannet og ned til Bergsvannet i juli og august. Algetoksiner ble påvist hvert år i
Hillestadvannet og enkelte år i Bergsvannet i Eidsfoss. Konsentrasjonene var mye lavere i
Bergsvannet. Oppstrøms for Hillestadvannet og i Eikeren var det svært lite cyanobakterier, til tross
for at sistnevnte fikk stadige tilførsler fra Bergsvannet.
Avrenning fra Haslestad Bruk har innvirkning på Lianelva og Grennesløken kun i perioder hvor de
vanner tømmeret. Det ble kun observert lave verdier for Tot-P i årets overvåking. Verdiene for
farge og TOC var noe høyere nedstrøms enn oppstrøms Haslestad Bruk. Avrenningen fra tømmeret
og dens betydning for vassdraget bør nok undersøkes nøyere.
Det ble sett på tilførsler via sidevassdrag som kommer inn i vassdragets høyeutrofe del; fire
elver/bekker til Hillestadvannet (Sundbyfosselva, Hillestadelva, Løkenbekken og Heggsbekken) og
en bekk til Haugestadvannet (Storgrava). Vannkvaliteten i Storgrava, Sundbyfosselva og
Hillestadelva var forbedret sammenliknet med undersøkelsene i 2010 og 2015 og fikk
tilstandsklasse god for Tot-P. Løkenbekken og Heggsbekken hadde fremdeles for høye verdier for
Tot-P. Noen av tilløpsbekkene som drenerer direkte til Eikeren var tydelig forurenset.
Tilrådninger
Eutrofisituasjonen i Eikeren bør fortsatt overvåkes hvert år med prøvetaking både ved
hovedstasjonen ved Tryterud og ved vanninntaket ved Hesthammer. Dette gjøres for å avklare om
man virkelig har en økning i konsentrasjonene av klorofyll a i Eikeren. Man bør utvide antallet
prøver av planteplankton ved hovedstasjonen for også å undersøke om det er en endring i
sammensettingen eller det totale volumet av planteplanktonet.
Eikeren ser ut til å være mer negativt påvirket av forurensninger fra bekker som drenerer direkte
ut i Eikeren. Disse tilførslene bør følges opp nøyere for å finne kildene til forurensingen og utbedre
disse. Overvåking av lokale tilførsler som renner direkte ut i Eikeren bør fortsette da noen av
tilførselsbekkene som er undersøkt hadde for høye konsentrasjoner av Tot-P og fekale
indikatorbakterier (E. coli). Selv om den regionale bakterieundersøkelsen viste lave verdier av E.
coli, er fortynningen i Eikeren stor og man bør undersøke kildene til forurensing og utbedre disse.
Man bør inkludere analyse av Tot-P i vertikalserien i Eikeren for å se om de forholdsvis høye
konsentrasjonene av Tot-P som ble observert i Basisovervåkingen i 2015 forekommer jevnlig.
Bergsvannet ved Eidsfoss og Hillestadvannet bør fortsatt overvåkes med for å følge utviklingen av
cyanobakterier (blågrønnalger) i vassdraget. Det bør fortsatt analyseres for microcystiner,
saxitoksiner og anatoksiner i disse innsjøene.
Løkenbekken og Heggsbekken hadde fremdeles for høye konsentrasjoner av Tot-P i 2020 og
årsakene til dette bør undersøkes. Det bør fortsatt tas bakterieprøver fra bekkene for å undersøke
om det kan være fekal forurensing til stede. Det ble observert for høye konsentrasjoner av E. coli i
prøvene fra Løkenbekken og Heggsbekken, og mulige kilder kan være husdyr, lekkasje på spredte
eller kommunale avløp. Det er viktig at det gjennomføres tiltak for å redusere tilførslene fra disse
kildene.
Man bør undersøke Lianelva og Grennesløken i perioder hvor Haslestad bruk vanner tømmeret.
Man bør også se om dette gjør noen skader på flora og fauna i vassdraget. Det er utviklet indekser
for organisk belastning: heterotrof begroingsindeks og organisk belastning på limnisk bunnfauna,
ASPT. TOC er ikke nok for å se på organisk belastning.
7
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Summary
Title: Monitoring of the lakes in the Lake Eikeren watercourse 1974 - 2020
Year: 2021
Author(s): Birger Skjelbred
Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN 978-82-577-XXX-X
The monitoring is performed as part of the control programs for the water supply from Lake
Eikeren by Eikeren Vannverk IKS (Eikeren Water Works).
The water quality of Lake Eikeren complied with the good water quality class in the Norwegian
classification system for deep lakes after the European Water Framework Directive. The water
chemistry, phytoplankton concentration and species composition, as well as concentrations of E.
coli were favorable with respect to using the water for drinking water production. However, during
the whole monitoring period from the mid-seventies until now, there has been a small, but not
statistic significant, increase in the chlorophyll a of the lake Eikeren.
The lakes upstream the Lake Eikeren, are classified from mesotrophic to eutrophic in character
due to discharges of sanitary wastewater and agriculture runoff. Most of the pollution enters the
watercourse in the Lake Hillestadvannet area. During the growth seasons heavy blooms of
cyanobacteria (blue-green algae) from the genera Dolichospermum (Anabaena) and Microcystis
occurred in Lake Hillestadvannet which spread all the way downstream to Lake Eikeren. In Lake
Eikeren the cyanobacteria were diluted and did not survive over time due to lack of nutrient
supplies.
The supply streams for the lake Hillestadvannet were polluted. Upstream of Lake Hillestadvannet
the watercourse consisted of mesotrophic lakes.
The authorities should locate and improve the causes of pollution. The monitoring programs
should be continued.
8
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
1 Introduksjon
EVIKS har som formål å arbeide for best mulig vannkvalitet med hensyn på vannforsyningen for
eierne som er Glitrevanneverket IKS, Øvre Eiker kommune og Vestfold Vann IKS. Den praktiske
delen av undersøkelsen, som vannprøvetaking og feltarbeid, utføres av vannverkets personale
etter forutgående instruksjon av NIVA. NIVA har stått for rapporteringen. Sist gang overvåkingen
ble rapportert var etter undersøkelsen i 2015.
Overvåkingen er først og fremst rettet mot å kartlegge forurensingen i Eikeren og i resten av
vassdraget med hensyn på eutrofisituasjonen (gjødslingseffekten som følge av
næringssalttilførsler). Stasjonene i Eikeren, Bergsvannet i Eidsfoss og Hillestadvannet overvåkes
hvert år, mens det hvert femte år kjøres et utvidet program der det i tillegg til flere av innsjøene
oppstrøms også undersøkes flere tilløpsbekker. Hvert år lages det en enkel rapport med
fremstilling av resultatene i søylediagram. Hvert femte år lages det en sammenstilling til en
rapport med blant annet analyse av eventuelle trender over tid.
2020 var et slikt femte år med utvidete undersøkelser i hele vassdraget. Ved årets undersøkelse er
vannkvaliteten også undersøkt oppstrøms og nedstrøms Haslestad Bruk AS, både i Lianelva og i
Grennesløken.
Det er også gjennomført en regional undersøkelse av bakterieinnhold (fekale indikatorbakterier; E.
coli) i overflatevannet i Eikeren i juli for å se om den store rekreasjonsaktiviteten rundt og på
innsjøen om sommeren, bl.a. med to store campingplasser, påvirker den hygieniske
vannkvaliteten.
I Drikkevannsforskriften stilles det bare konkrete krav til drikkevannets kvalitet. Hvis råvannet i seg
selv tilfredsstiller vannkvalitetskravene i Drikkevannsforskriften kreves det bare desinfisering i den
tekniske vannbehandlingen, samt eventuell finsiling/marmorfiltrering (såkalt enkel
vannbehandling). Det kreves likevel oppsyn med og beskyttelse av vannkilden slik at man kan sikre
vannforsyningen i fremtiden. I veilederen til Drikkevannsforskriften er dette beskrevet mer
inngående. EVIKS har som formål å arbeide for best mulig vannkvalitet med hensyn på
vannforsyningen for eierne Glitrevanneverket IKS, Øvre Eiker kommune og Vestfold Vann IKS.
Vannkvaliteten i Eikeren skal være så god at man fortsatt tilfredsstiller rentvannskravene i
Drikkevannsforskriften, og at man fortsatt kan klare seg med såkalt enkel vannbehandling.
Målsettingen med overvåkingen er å dokumentere dette.
Stasjoner for overvåkingen av Eikerenvassdraget er gitt i Figur 1. Stasjonene for regional
bakterieundersøkelse er gitt i Figur 2. Regionale bakterieundersøkelse i Eikeren tas hvert år i juli,
som blandprøver fra 0-10 m. Prøvetakingssteder i forbindelse med undersøkelser av utslipp fra
Haslestad Bruk er vist i Figur 3.
Det er tatt prøver av innsjøene hver måned i sommerhalvåret. Prøvene i overflatelaget ble
analysert for total-fosfor (Tot-P), total-nitrogen (Tot-N) og klorofyll a (som mål på mengde
planteplankton). Siktedyp ble målt i felt. Artssammensettingen av planteplanktonsamfunnet,
inkludert cyanobakterier, ble analysert i prøvene fra juli og august. I tillegg til årets resultater ble
data fra tidligere år sammenstilt og benyttet til å se på trender over tid. Dataene går tilbake til
midten av 1970-åra, da eutrofieringsundersøkelsene startet med analyser av næringssalter og
klorofyll. De viktigste undersøkelsene som tidligere overvåkingsdata er hentet fra finnes i
9
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
litteraturlista bakerst i rapporten. Det er kun de som er rettet mot eutrofieringssituasjonen som
refereres til her.
Vurderingen av vannkvalitet og økologisk tilstand er gjort i henhold til Veileder 97:04 Klassifisering
av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen m. fl. 1997) og Veileder 02:2018 Klassifisering av
miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering). For
selve Eikeren er også forholdene vurdert i forhold til Drikkevannsforskriften. For å kunne
klassifisere tilstanden etter Vanndirektivet må man først typifisere de aktuelle vannforekomstene
(Tabell 1). Eikeren er klassifisert etter klassegrensene for klare, kalkfattige, dype innsjøer (L105b)
selv om den er moderat kalkrik. Begrunnelsen for å benytte type L105b er at det ikke foreligger
klassegrenser for dype, klare, moderat kalkrike innsjøer, kun grunne (type L107) og at
konsentrasjonen av kalsium i Eikeren ligger i det nedre området for moderat kalkrike innsjøer
(Lyche Solheim m.fl. 2016, 2020). I tilfeller hvor en vannforekomst ligger nær grensen mellom to
vanntyper, bør man i henhold til Klassifiseringsveilederen velge vanntypen med «strengest»
klassegrenser, som i dette tilfeller er L105b. For Bergsvannet i Eidsfoss er vanntypen endret fra
L108 til L107 da innsjøen har endret type fra humøs til klar de senere årene.
Miljømålet i vannforskriften er at alle vannforekomster skal ha god eller bedre tilstand. Grensen
for akseptabel tilstand blir da grensen mellom god og moderat tilstandsklasse (Tabell 2). Man kan
imidlertid sette strengere miljømål for vannforekomstene, som for eksempel i Mjøsa (Thrane m.fl.
2021). Tabell 3 viser fargene som indikerer tilstandsklassene.
Tabell 1. Innsjøenes typifiseringsdata basert på kriteriene i tabell 3.5 i Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018. Veileder 02:2018 Klassifisering). Eikeren er klassifisert
etter klassegrensene for kalkfattige, klare og dype innsjøer (L105b). De andre innsjøene er
klassifisert etter klassegrensene for typene L107-L109.
Innsjø hoh Areal Middeldyp Farge Kalsium Norsk NGIG
m km2 m mg Pt/l mg Ca/l type
Eikeren* 19 26 94 13 6.9 L105b L-N2b
Bergsvannet i Eidsfoss 36 2,6 6,8 27 6.4 L107 L-N1
Vikevannet 37 0,75 4 33 11.2 L108 L-N8
Haugestadvannet 37 0,7 1,43 42 11.2 L108 L-N8
Hillestadvannet 37 1,5 2 36 13.9 L108 L-N8
Grennesvannet 68 1,9 0,33 42 8.0 L108 L-N8
Bergsvannet i Vassås 70 0,4 4,5 34 8.2 L108 L-N8
Sukkevannet 99 0,05 . 29 31.3 L109 L-N1
* Eikeren er klassifisert etter klassegrensene for innsjøtype L105b (klare, kalkfattige, dype)
10
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 2. Klassegrenser for innsjøene og bekkene i Eikerenvassdraget basert på kriteriene i
tabellene 3.5 og 3.6 i Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder
02:2018 Klassifisering).
Vannforekomst VannforekomstID Norsk Tot-P G/M Tot-N G/M Klf a G/M
type µg /l µg /l µg /l
Eikeren 012-542-2-L L105b 9 400 4
[navn skjult] 012-519-L L107 17 675 9
Vikevannet 012-543-L L108 20 775 10.5
Haugestadvannet 012-543-L L108 20 775 10.5
Hillestadvannet 012-544-L L108 20 775 10.5
Grennesvannet 012-5799-L L108 20 775 10.5
[navn skjult] 012-5816-L L108 20 775 10.5
Sukkevannet 012-5808-L L109 17 675 9
Bekker R108 29 675 .
Tabell 3. Fargene beskriver tilstandsklassene gitt i henholdsvis Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018. Veileder 02:2018 Klassifisering) og Veileder 97:04
(nederst). For klorofyll a og siktedyp benyttes gjennomsnittsverdier fra vekstsesongen (mai –
oktober).
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Meget god (I) God (II) Mindre god (III) Dårlig (IV) Meget dårlig (V)
11
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 1. Overvåkingsstasjoner i Eikerenvassdraget, der OV1 overvåkes hvert år og OV5 hvert 5. år.
(Kartgrunnlag: Statens kartverk).
12
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 2. Stasjoner fra regional bakterieundersøkelse i Eikeren. Prøvene tas hvert år i juli som
blandprøver fra 0-10 m (Kartgrunnlag: Statens kartverk).
Figur 3. Prøvetakingssteder i forbindelse med undersøkelser av utslipp fra Haslestad Bruk.
Røde piler indikerer utslippspunktene (Kartgrunnlag: Statens kartverk).
13
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
2 Overvåking i Eikeren
1B
2.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020
16B
Undersøkelsen i 2020 omfattet to stasjoner i Eikeren; hovedstasjonen utenfor Tryterud og
stasjonen ut for sørenden av Hesthammerøya (stasjon Hesthammer). Sistnevnte er i området der
Vestfold Vann har drikkevannsinntaket sitt. Analyseresultater fra overflatevannet i 2020 er gitt i
Tabell 4 og Tabell 5.
Tabell 4. Resultatene fra 0-10 meters blandprøver fra hovedstasjonen i Eikeren utenfor Tryterud i
2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for
turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, pH, klorofyll a og
siktedyp. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Eikeren Hovedstasjon
Total Total Koliforme E . coli Totale
fosfor nitrogen pH Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier bakterier bakterier Siktedyp
37 °C 22 °C
Dato µg P/l µg N/l pH FNU mg Pt/l mg C/l µg /l ant/100ml ant/100ml ant/ml m
12.05.20 1 800 7.4 0.37 14 4.0 0.9 1 0 0 6.5
16.06.20 1 720 7.4 0.39 12 4.5 1.4 2 0 130
14.07.20 4 700 7.5 0.22 11 3.5 1.0 27 20 70 6.5
17.08.20 3 690 7.5 0.28 10 3.7 1.9 10 1 30 7.5
14.09.20 1 770 7.3 0.63 10 3.6 1.7 13 0 0 6.5
12.10.20 4 900 7.4 0.56 12 3.8 0.9 7 3 100
Gjennomsnitt 2 763 7.4 0.41 12 3.9 1.3 10 4 55 6.8
Tabell 5. Resultatene fra 0-10 meters blandprøver fra stasjonen ut for Hesthammerøya i 2020.
Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet,
farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, pH, klorofyll a og siktedyp. Fargene
er beskrevet i Tabell 3.
Eikeren Hesthammer
Total Total Koliforme E . coli Totale
fosfor nitrogen pH Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier bakterier bakterier Siktedyp
37 °C 22 °C
Dato µg P/l µg N/l pH FNU mg Pt/l mg C/l µg /l ant/100ml ant/100ml ant/ml m
16.04.20 3 810 7.2 0.39 14 4.4 0.4 0 0 10 5.0
12.05.20 1 770 7.3 0.30 14 3.9 0.7 1 0 0 7.0
16.06.20 2 740 7.4 0.32 11 4.3 1.2 6 1 80 8.0
14.07.20 4 690 7.5 0.33 11 3.6 1.0 37 12 70 7.0
17.08.20 3 690 7.5 0.30 10 3.6 2.2 5 0 20 7.5
14.09.20 1 1600 7.3 0.52 10 6.6 2.1 12 0 0 6.3
12.10.20 4 800 7.3 0.60 13 4.1 1.1 35 3 200 6.5
16.11.20 3 780 7.2 0.23 15 3.9 0.6 4 0 30 6.0
14.12.20 3 770 7.2 0.22 10 3.5 2 1 140 6.5
Gjennomsnitt 3 850 7.3 0.36 12 4.2 1.4 11 2 61 7.1
14
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Begge stasjonene hadde lave verdier for Tot-P og fikk tilstandsklasse svært god for denne
parameteren. Tot-N viste høye konsentrasjoner, men nitrogen har liten betydning for eutrofiering i
dette vassdraget, ettersom planteplanktonet antas å være begrenset av fosfor (se Figur 14). Det
var forholdsvis små forskjeller i vannkvaliteten ved de to stasjonene, noe som indikerer at vannet
fra Bergsvannet og Eidsfoss fordeles raskt utover i innsjøen og at algebiomassen som følger med
reduseres kraftig og forsvinner i Eikeren. I perioder med nordavind vil Eidsfoss-området kunne bli
mer påvirket av utløpet fra Bergsvannet. Det er imidlertid relativt få perioder med nordavind i
Eikeren om sommeren. Dessuten bedres vannkvaliteten i Bergsvannet stadig, samt at bebyggelsen
i Eidsfoss i stadig større grad vil knyttes til kommunalt renseanlegg. Det er derfor lite sannsynlig at
vannkvaliteten ved Hesthammer vil bli særlig dårligere enn lenger ut i Eikeren når det gjelder
eutrofiering. Data fra Basisovervåkingen ga Eikeren tilstandsklasse god for Tot-P for
overflatevannet i både 2015 og 2019 (Lyche Solheim m.fl. 2016, 2020). Det er også nylig
gjennomført en farekartlegging av forurensingsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren (Kleppen
m. fl. 2021).
Analysene av planteplanktonets sammensetning er gitt i Figur 4. Det totale volumet av
planteplankton lå på 0,19 mm3 /l, som ga god tilstandsklasse (se Tabell 25). Artssammensetningen
ved begge stasjoner hadde dominans av gullalger, svelgflagellater og kiselalger. Gullalgene besto
blant annet av arter fra slektene Dinobryon og Mallomonas. De dominerende kiselalgen var arter
fra slektene Aulacoseira og Cyclotella. Cyanobakteriene (blågrønnalgene) fra innsjøene oppstrøms
ble i liten grad observert i Eikeren i 2020. Totalvurderingen for planteplanktonet ga svært god
økologisk tilstand (Tabell 25). For vurdering av trender over tid; se Kapittel 14.
Figur 4. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton i Eikeren juli
og august 2020.
15
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
2.2 Tilførslene til Eikeren fra Bergsvannet
17B
Den største tilførselen til Eikeren kommer via vassdraget i syd, som munner ut i Eikeren gjennom
utløpstunnelen til det gamle kraftverket til Eidsfoss Verk. Vannet tas fra ca. 6-7 m dyp i
Bergsvannet målt fra HRV (høyeste regulerte vannstand). Resultatene fra analyser av
tilførselsvannet er gitt i Tabell 6. I det naturlige elveleiet (Eidselva) renner det bare vann fra lokalt
tilsig, pluss noe som stammer fra lekkasjer i dammen. Under vårflom, høstflom og store
nedbørsperioder, kan det imidlertid renne betydelige vannmengder i elva. Resultatene fra Eidselva
er gitt i Tabell 7.
Utløpet via kraftverket er nokså karakteristisk for vannkvaliteten i Bergsvannet, som er en
mesotrof innsjø. Utløpet var ikke spesielt forurenset og vannkvaliteten lå i tilstandsklasse svært
god for Tot-P (Tabell 6).
Vannkvaliteten i det gamle elveleiet var noenlunde den samme som i utløpet fra kraftverket, med
samme tilstandsklassene for Tot-P og noe dårligere for Tot-N i utløpet (Tabell 7). Det var noe
høyere konsentrasjoner av bakterier i Eidselva. Farge og turbiditet hadde noe høye verdier i
utløpet fra kraftverket, mens TOC var noe lavere enn i Eidselva.
Tabell 6. Biologiske og vannkjemiske data for hovedtilførselen til Eikeren fra Bergsvannet (utløpet
fra Eidsfoss kraftverk) sommeren 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018
for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Utløp Bergsvannet
Total Orto Total Koliforme E . coli Totale
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier bakterier bakterier
37 °C 22 °C
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l antall/100 ml antall/100 ml antall/ml
16.04.20 14 7 940 2.4 42 5.9 5.9 10 0 130
12.05.20 11 7 950 2.0 34 5.6 8.5 100 4 700
14.07.20 11 1 630 2.0 17 4.4 6.9 0 4 370
17.08.20 9 3 560 2.0 18 5.4 5.5 200 1 260
14.09.20 4 2 370 3.9 19 5.5 15.2 200 1 400
12.10.20 16 4 610 2.2 24 5.8 4.1 150 31 700
16.11.20 37 13 1000 7.9 56 7.6 2.6 26 4 1300
14.12.20 15 11 1200 3.3 37 7.2 2.0 55 9 600
Gjennomsnitt 15 6 783 3.2 31 5.9 6.3 93 7 558
Tabell 7. Biologiske og vannkjemiske data for den naturlige elven fra Bergsvannet og inn i Eikeren
(Eidselva) i 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder
97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er
beskrevet i Tabell 3.
Eidselva
Total Orto Total Koliforme E . coli Totale
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier bakterier bakterier
37 °C 22 °C
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l antall/100 ml antall/100 ml antall/ml
16.06.20 10 3 670 1.5 24 5.8 3.9 200 48 1300
14.07.20 5 1 550 0.3 10 2.6 2.8 150 85 400
17.08.20 6 2 260 4.1 18 6.3 11.4 200 5 800
14.09.20 3 3 1000 0.3 9 25.8 1.8 200 2 1100
12.10.20 16 4 570 2.2 25 6.1 3.6 180 24 950
16.11.20 20 9 1100 1.9 54 7.4 3.2 49 8 600
14.12.20 16 11 1200 2.6 38 7.2 1.8 67 8 630
Gjennomsnitt 11 5 764 1.8 25 8.7 4.1 149 26 826
16
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
2.3 Tilførslene til Eikeren fra tilløpsbekker
17B
Eikeren har mange tilløpsbekker som drenerer direkte ut i innsjøen. Data for analysene i disse
bekkene er hentet fra Miljødirektoratets database, Vannmiljø og er samlet i tabeller i Kapittel 17.
For mange av bekkene er datagrunnlaget for lite til å si noe sikkert om eutrofiering og fekal
forurensing. I noen av bekkene varierte resultatene fra de ulike prøvetidspunktene svært mye,
f.eks. i Bollerudbekken (Tabell 33). Noen av bekkene hadde for høye konsentrasjoner av Tot-P og
flere av bekkene hadde for høye konsentrasjoner av E. coli. Det gjaldt Bollerudbekken (Tabell 33),
bekken ved Bogtangen (Tabell 36), bekken ved Markenrud (Tabell 40), bekken nord for Struten
(Tabell 45), bekken ved Eikeren Camping (Tabell 46), Østerudbekken (Tabell 53), Hamreelva
(Tabell 54) og Såsenbekken (Tabell 55).
17
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
3 B Regional bakterieundersøkelse i Eikeren
For å se om den store camping- og turistaktiviteten på Eikeren om sommeren har betydning for
bakteriell forurensning, ble det den 15. juli foretatt en regional undersøkelse av diverse
drikkevannsrelaterte indikatorbakterier i overflatesjiktet (0-10 m) ved 15 stasjoner (se stasjonskart
Figur 2). Resultatene for det totale innholdet av heterotrofe bakterier (kimtall 22 °C) er gitt i Figur
5, mens resultatene med hensyn på ekte tarmbakterier (Escherichia coli) er gitt i Figur 6. I 2020 ble
det påvist Clostridium perfringens ved 3 av stasjonene (RB2, RB3 og RB10). C. perfringens har også
blitt observert tilfeldig i enkelte av prøvene i de foregående årene.
En ser at kimtallet økte noe utover innsjøen samt inne ved Eidsfoss. Dette kan tyde på at det var
noe innvirkning fra campingaktiviteten ved Søndre og Nordre Torrud. For de ekte tarmbakteriene
(Figur 6) var bildet ikke like klart, da det var lite eller ingen E. coli i prøvene. Det ble observert noe
høyere konsentrasjoner på de to pelagiske stasjonene (Tabell 4 og Tabell 5).
De lave bakteriekonsentrasjonene som er målt i overflatesjiktet indikerer at det ikke er noen
betydelige hygieniske forurensninger i Eikeren. Med det store vannvolumet og fortynningen i
Eikeren er det heller ikke å forvente. I tillegg til camping og turistaktiviteter er det flere mulige
kilder til fekal forurensning i Eikeren, både fra avløpsanlegg, landbruk, husdyr, ville dyr og fugler i
nedbørfeltet. Det er derfor viktig at vannet desinfiseres før det brukes som drikkevann. Det
henvises til Forurensningsanalysen av Farrisvannet (Tryland m.fl. 2016) for en diskusjon av
hvordan utslipp av fekal forurensning til store innsjøer fortynnes, gjerne til ikke-målbare
konsentrasjoner av E. coli, men at vannet likevel kan inneholde sykdomsfremkallende
mikroorganismer i konsentrasjoner som krever aktive barrierer i vannbehandlingen.
18
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 5. Konsentrasjon av heterotrofe bakterier i 0-10 meters blandprøver fra Eikeren 15. juli 2020
(kimtall 22 °C, antall pr. ml, kartgrunnlag: Statens kartverk).
19
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 6. Konsentrasjon av ekte tarmbakterier (E. coli) i 0-10 meters blandprøver fra Eikeren 15. juli
2020 (ant pr 100 ml, kartgrunnlag: Statens kartverk).
20
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
4 Overvåking i Bergsvannet i Eidsfoss
B
4.1 18B Eutrofirelaterte resultater fra 2020
Resultater fra overvåkingen i 2020 i Bergsvannet i Eidsfoss er gitt i Tabell 8, mens
planteplanktonanalysene er gitt i Figur 7.
Tabell 8. Fysiske og kjemiske data for Bergsvannet i Eidsfoss i 2020. Blandprøvene er fra 0-4 m.
Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet,
farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for siktedyp, klorofyll, Tot-P og Tot-N. Fargene er
beskrevet i Tabell 3.
Bergsvannet i Eidsfoss
Total Total E. coli
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier Siktedyp
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l ant/100ml m
12.05.20 11 920 2.0 34 5.5 11.9 3.0
16.06.20 5 660 1.7 24 5.7 4.7 0
14.07.20 9 730 2.3 21 4.8 7.2 0
17.08.20 4 240 4.7 19 6.7 13.2 0
15.09.20 7 390 4.0 19 6.3 12.8 0
Gjennomsnitt 7 588 2.9 23 5.8 10.0 0 3.0
I henhold til Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018
Klassifisering) er miljømålet for Tot-P i Bergsvannet i Eidsfoss 17 µg/l, mens det for klorofyll a er 9
µg /l. Konsentrasjonen av Tot-P tilfredsstilte miljømålet og havnet i tilstandsklasse svært god,
mens klorofyll a fikk tilstandsklasse moderat. Totalt volum av planteplankton ga tilstandsklasse
god, mens totalvurderingen for planteplanktonet fikk moderat økologisk tilstand (Tabell 26).
I juli var planteplanktonsamfunnet variert og den dominerende cyanobakterien var
Dolichospermum danicum (Figur 7). Det ble ikke påvist algetoksiner i prøvene fra 2020 (Tabell 14
og Tabell 15).
21
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 7. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Bergsvannet i Eidsfoss 2020.
4.2 Kopstadelva - tilførselsbekk til Bergsvannet
18B
Resultatene for de fysiske og kjemiske prøvetakingene er gitt i Tabell 9. Dataene viser at bekken
var lite forurenset med fosfor og nitrogen. Det ble observert noe høye konsentrasjoner av E. coli.
Tabell 9. Fysiske og kjemiske data for Kopstadelva, elva fra Vikevannet til Bergsvannet. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for farge, TOC og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Kopstadelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Farge TOC bakterier Ammonium
Dato µg P/l µg P/l µg N/l mg Pt/l mg C/l antall/100 µg N/l
12.05.20 19 8 610 36 5.9 10 73
15.06.20 31 5 600 21 6.0 130 160
14.07.20 12 8 290 22 5.6 40 1
17.08.20 37 3 1000 31 7.1 80 240
14.09.20 31 8 1100 26 6.5 150 630
Gjennomsnitt 26 6 720 27 6.2 82 221
22
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
5 Overvåking i Vikevannet
4B
5.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020
19B
Resultatene for de fysiske og kjemiske prøvetakingene er gitt i Tabell 10, mens
planteplanktonanalysene er gitt i Figur 8.
Tabell 10. Fysiske og kjemiske data for Vikevannet i 2020. Blandprøvene er fra 0-4 m. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og
bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N og klorofyll. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Vikevannet
Total Total E. coli
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l ant/100ml
18.05.20 14 480 3.30 34 5.8 20.6
17.06.20 9 210 5.30 21 5.7 13.0 0
14.07.20 15 520 4.30 31 6.3 17.7 0
17.08.20 10 340 10.30 33 8.5 36.9 0
15.09.20 19 640 5.30 27 7.4 22.9 0
Gjennomsnitt 13 438 5.70 29 6.7 22.2 0
Gjennomsnittlig klorofyllkonsentrasjon var på 22,2 µg/l, noe som plasserte innsjøen i
tilstandsklasse dårlig for denne parameteren. Andre parametere var også i dårlig og svært dårlig
tilstandsklasse, mens Tot-P lå i tilstandsklasse god. I henhold til Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) er miljømålet for Tot-P 20
µg/l og for klorofyll a 10,5 µg/l. Miljømålet ble oppnådd for Tot-P, men ikke for klorofyll. Det vil
derfor fortsatt være behov for tiltak for at Vikevannet skal tilfredsstille vannforskriftens miljøkrav.
I juli var planteplanktonsamfunnet dominert av cyanobakterien Dolichospermum danicum og
fureflagellaten Peridiniopsis elpatiewskyi. Totalvurderingen for planteplanktonet ga svært dårlig
økologisk tilstand (Tabell 27).
23
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 8. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Vikevannet 2020.
24
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
6 Overvåking i Haugestadvannet
6.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020
20B
De fysisk og kjemiske overvåkingsdataene er gitt i Tabell 11, mens planteplanktonanalysene er gitt
i Figur 9.
Tabell 11. Fysiske og kjemiske data for Haugestadvannet i 2020. Blandprøvene er fra 0-1,5 m.
Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet,
farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, klorofyll og siktedyp. Fargene er
beskrevet i Tabell 3.
Haugestadvannet
Total Total E. coli
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier Siktedyp
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l ant/100ml m
18.05.20 46 290 7.4 36 5.9 35.3
17.06.20 11 230 9.2 26 6.3 12.4 20
14.07.20 11 300 9.3 31 6.5 29.5 30
17.08.20 17 370 17.8 31 7.5 51.6 0 0.2
15.09.20 32 650 8.6 23 6.8 23.0 0
Gjennomsnitt 23 368 10.5 29 6.6 30.4 13 0.2
Gjennomsnittlig klorofyll a konsentrasjon var 30,4 µg/l, som indikerte tilstandsklasse dårlig. Tot-P
havnet i moderat tilstand. I henhold Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet
2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) er miljømålet for Tot-P 20 µg/l og for klorofyll a 10,5 µg/l.
Det er derfor fortsatt behov for tiltak for at Haugestadvannet skal tilfredsstille vannforskriftens
miljøkrav.
I juli var planteplanktonsamfunnet dominert av cyanobakterien Dolichospermum macrosporum.
Flere arter innen slekten Dolichospermum kan produsere ulike giftige stoffer, noen stammer av D.
macrosporum har vist seg å produsere anatoxin a mens andre ikke produserer toksiner (Gugger m.
fl. 2002, Park m. fl. 1993). Totalvurderingen for planteplanktonet ga svært dårlig økologisk tilstand
(Tabell 28).
25
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 9. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Haugestadvannet 2020.
6.2 Storgrava - tilførselsbekk til Haugestadvannet
I tillegg til utløpet fra Hillestadvannet via Nøtneselva kommer det en betydelig tilførsel til
Haugestadvannet via en bekk fra Hof sentrum som kalles for Storgrava (Figur 1). Resultatene for
denne bekken er vist i Tabell 12. Dataene viser at bekken var lite forurenset med fosfor og
nitrogen. Konsentrasjonene av Tot-P og Tot-N var mye lavere i 2020 enn verdiene i 2015, og det
kan se ut til at tilførslene er blitt betydelig redusert.
Tabell 12. Analyser av vannprøver fra Storgrava, en bekk som kommer fra deler av Hof sentrum
samt jordbruksområdene der. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter
Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Det
er ikke utviklet klassegrenser for ortofosfat. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Storgrava
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l /100 ml
18.05.20 25 5 340 4.8 36 5.7
17.06.20 19 7 310 8.8 27 6.4 0
14.07.20 11 2 330 7.1 31 7.3 0
17.08.20 20 10 340 25.9 30 7.3 10
15.09.20 51 3 1000 9.9 23 6.8 20
Gjennomsnitt 25 5 464 11.3 29 6.7 8
26
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
7 Overvåking i Hillestadvannet
6B
7.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020
2B
De fysisk og kjemiske analyseresultatene er gitt i Tabell 13, mens planteplanktonanalysene er vist i
Figur 10.
Tabell 13. Fysiske og kjemiske data for Hillestadvannet 2020. Blandprøvene er fra 0-1,5 m. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC
og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, klorofyll og siktedyp. Det er ikke utviklet
klassegrenser for ortofosfat. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Hillestadvannet
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Farge TOC Turbiditet Klorofyll bakterier Ammonium Siktedyp
Dato µg P/l µg P/l µg N/l mg Pt/l mg C/l FNU µg /l /100 ml µg N/l m
12.05.20 51 18 660 27 6 13.6 45.9 0 15 0.6
17.06.20 21 7 280 17 6 12.0 26.4 0 7
14.07.20 24 11 410 21 7 17.3 70.8 20 1
17.08.20 31 3 720 26 7 24.3 76.1 10 22 0.2
15.09.20 21 6 580 21 7 19.7 84.9 0 11
Gjennomsnitt 30 9 530 22 7 17 61 6 11 0.4
Hillestadvannet lå i tilstandsklasse svært dårlig med hensyn til algemengde gitt som både klorofyll
a og totalt volum. I henhold til Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018:
Veileder 02:2018 Klassifisering) er miljømålet for Tot-P 20 µg/l og for klorofyll a 10,5 µg/l.
Konsentrasjonen av Tot-P var 30 µg/l som ga moderat tilstand. Fosfortilførselene til innsjøen må
fortsatt reduseres for å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet og økologisk tilstand. Totalvurderingen
for planteplanktonet ga da også svært dårlig økologisk tilstand (Tabell 29).
Planteplanktonsamfunnet (Figur 10) var dominert av cyanobakterier, og totalt algevolum var 19,8
mm3/l i juli. Det var hovedsakelig arter fra slektene Aphanizomenon, Dolichospermum (Anabaena)
Microcystis, Planktolyngbya og Pseudanabaena. Hillestadvannet er vassdragets mest forurensede
innsjø, og konsentrasjonene av Tot-P avtar nedover vassdraget. Planteplanktonsamfunnet i
Hillestadvannet domineres av cyanobakterier, arter spres nedstrøms og bidrar med høyere
konsentrasjoner av planteplankton enn konsentrasjonen av Tot-P skulle tilsi. Vi ser denne effekten
til og med Bergsvannet i Eidsfoss. I Eikeren er konsentrasjonene sterkt fortynnet, og det er ikke
tilstrekkelig med næringssalter til å opprettholde konsentrasjonene. I innsjøene oppstrøms
Hillestadvannet er disse cyanobakterier heller ikke til stede. Konsentrasjonene av microcystin
(Tabell 14) overstiger anbefalingene for badevann på 10 µg/l i flere av prøvene (WHO 2003, WHO
2011). Det ble også påvist saxitoksiner i flere av prøvene (Tabell 15). Anatoksin ble påvist i en
prøve fra Sundbyfoss i 2019. Konsentrasjoner av toksiner kan endres over kort tid om algene blir
oppkonsentrert på grunn av vær og vind. Artene i slektene Aphanizomenon og Dolichospermum
har muligheten til nitrogenfiksering, det vil si omdanne oppløst N2 til organiske
nitrogenforbindelser. Dette gir disse cyanobakteriene en fordel i perioder når nitrat og ammonium
er det begrensende element for vekst, en egenskap vanlige alger ikke har (Paerl 2017). Dette gir en
konkurransemessig fordel i perioder med for mye fosfor i forhold til nitrogen. Denne mekanismen
gjør at man ikke kan redusere planteplanktonkonsentrasjonene i innsjøer ved kun å redusere
27
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
nitrogentilførselene. Man må derfor redusere fosfortilførselene. En studie av europeiske innsjøer
viste at faren for oppblomstring av uønskede cyanobakterier øker når konsentrasjonen av Tot-P
overstiger 20 µg/l (Carvalho m. fl. 2013).
Figur 10. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Hillestadvannet 2020.
28
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 14. Konsentrasjoner av microcystiner i prøver fra Bergsvannet i Eidsfoss og Hillestadvannet i årene 2016 til 2020.
Microcystiner µg/l
Stasjon / Dato 12.07.2016 16.08.2016 18.07.2017 25.07.2017 26.07.2017 14.08.2017 16.08.2017 17.07.2018 14.08.2018 16.07.2019 12.08.2019 14.07.2020 17.08.2020
Bergsvannet i Eidsfoss, blandprøve 0-4 m 0.1 0.2 . 0.6 . . . 0.10 0.10 0.15 1.96 0.0 0.0
Vikevannet . . 7.5 . 13.4 3.4 . . . . . . .
Haugestadvannet . . . . 5.9 . . . . . . . .
Hillestadvannet , blandprøve 0-1,5 m 24.3 15.8 . 20.2 . . 12.1 4.5 18.9 5.34 0.00 1.1 3.0
Sundbyfoss, overflate 14.7 49.6 . 25.2 . . 10.0 5.0 22.8 6.10 0.00 1.4 2.3
Krav til drikkevann <1
Krav til badevann <10
Tabell 15. Konsentrasjoner av saxitoksiner i prøver fra Bergsvannet i Eidsfoss og Hillestadvannet i årene 2017 til 2020. Det er ikke fastsatt
grenseverdier for saxitoksiner i vann, men et forslag er til vurdering (WHO 2019).
Saxitoksiner ng/l
Stasjon / Dato 26.07.2017 14.08.2017 16.08.2017 17.07.2018 26.07.2018 14.08.2018 16.08.2018 16.07.2019 12.08.2019 14.07.2020 17.08.2020
Bergsvannet i Eidsfoss, blandprøve 0-4 m . . . 15.53 . 21.16 . 0.00 0.00 0.00 0.00
Vikevannet 179.0 340.5 . . . . . . . . .
Haugestadvannet 401.9 . . . 371.4 . . . . . .
Hillestadvannet , blandprøve 0-1,5 m . . 431.4 . . 419.9 441.0 148.92 153.18 185.12 25.27
Sundbyfoss, overflate . . 418.0 419.9 . 362.4 . 52.70 98.97 162.37 29.53
Forslag til drikkevann <3 000
Forslag til badevann <30 000
29
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
7.2 Tilførselselver/bekker til Hillestadvannet
23B
De to største tilførselselvene til Hillestadvannet er Sundbyfosselva (Tabell 16) og Hillestadelva
(Tabell 17). Sundbyfosselva kommer fra øvre del av vassdraget med Grennesvannet og
Bergsvannet i Vassås. Hillestadelva kommer fra syd, fra Gullhaug og Hynnås i Botne og
Sukkevannet (Figur 1). I tillegg har vi analysert Løkenbekken (Tabell 18), som drenerer
jordbruksområdene i Nord-Hillestad der det bl.a. drives en del med husdyr, og Heggsbekken
(Tabell 19), som drenerer bebyggelse og jordbruksarealene syd for Kronlia.
Tabell 16. Analyseresultater fra Sundbyfosselva 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018
for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Sundbyfosselva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC bakterier Ammonium
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l /100 ml µg N/l
12.05.20 9 4 320 2 38 5.4 0 27
15.06.20 23 6 470 1 37 6.8 20 25
14.07.20 18 4 360 2 37 6.1 40 10
17.08.20 33 7 410 4 44 6.1 70 21
14.09.20 20 8 330 1 44 5.7 0 12
Gjennomsnitt 21 6 378 2 40 6.0 26 19
Tabell 17. Analyseresultater fra Hillestadelva 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018
for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Hillestadelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC bakterier Ammonium
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l antall/100 µg N/l
12.05.20 28 12 1000 5.4 24 4.4 110 8
15.06.20 30 12 1300 1.8 17 4.5 80 53
14.07.20 27 12 1400 1.5 21 4.6 140 68
17.08.20 16 4 750 1.9 14 3.7 20 32
14.09.20 9 3 860 0.9 13 3.4 10 6
Gjennomsnitt 22 9 1062 2.3 18 4.1 72 33
30
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 18. Analyseresultater fra Løkenbekken 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018
for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Løkenbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC bakterier Ammonium
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l antall/100 µg N/l
12.05.20 45 31 1100 10.8 67 8.4 20 52
15.06.20 68 38 970 8.9 56 8.6 100 39
14.07.20 30 15 830 9.9 62 7.8 200 16
17.08.20 39 23 550 13.5 46 6.9 270 34
14.09.20 33 21 520 12.5 37 6.1 130 17
Gjennomsnitt 43 26 794 11.1 54 7.6 144 32
Tabell 19. Analyseresultater fra Heggsbekken 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018
for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Heggsbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet Farge TOC bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l /100 ml
18.05.20 50 41 1600 3.6 54 7.2
15.06.20 54 47 1600 4.6 53 8.4 80
14.07.20 52 39 1600 4.2 43 6.5 170
17.08.20 44 26 1800 3.0 63 10.2 750
14.09.20 26 13 1400 1.3 8 7.4 60
Gjennomsnitt 45 33 1600 3.3 44 7.9 265
Både Hillestadelva og Sundbyfosselva hadde omtrent de samme konsentrasjonene av Tot-P og Tot-
N som i 2015. Både Løkenbekken og Heggsbekken hadde forholdsvis høye konsentrasjoner av Tot-
P (ca. 45 µg P/l) og konsentrasjonene av ortofosfat var også høye. Det finnes ikke grenseverdier for
ortofosfat i elver (med unntak av i leirvassdrag), men konsentrasjonene målt her indikerer
betydelig påvirkning fra antropogene kilder (jordbruk eller spredte avløp), og man bør gjøre en
vurdering av hva kildene er. Også i 2015 ble det observert for høye konsentrasjoner av fosfor.
31
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
8 Vassdragspåvirkning fra Haslestad Bruk AS
7B
Sagbruket Haslestad Bruk AS må, som andre sagbruk, vanne tømmeret om sommeren for å hindre
sprekkdannelser i stokkene. Vannet tas dels fra Lianelva og dels fra Grennesløken (Dokkatjern) og
slippes ut omtrent på samme steder (Figur 3). Resultatene av prøvene opp- og nedstrøms
Haslestad Bruk sommeren 2020 er gitt i Tabell 20 og Tabell 21.
Det var noe høyere verdier for de fleste parameterne nedstrøms Haslestad Bruk AS enn oppstrøms
i 2020. Når det gjelder tidligere målinger har de variert mye og konsentrasjonene av farge og TOC
varierer med hvor mye tømmeret blir vannet. Påvirkning fra Haslestad Bruk AS avhenger altså om
de vanner tømmeret eller ikke (Berge 2011, Skjelbred 2016).
Tabell 20. Analyseresultater fra Lianelva oppstrøms og nedstrøms Haslestad Bruk AS sommeren
2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for
turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i
Tabell 3.
Lianelva oppstrøms
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Nitrat Farge TOC pH Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l mg Pt/l mg C/l pH FNU /100 ml
18.05.20 1 1 310 250 22 4.1 7.5 0.2
15.06.20 1 1 400 330 19 4.5 7.5 0.2 20
14.07.20 4 1 360 250 22 5.2 7.4 0.2 10
17.08.20 2 1 470 350 13 3.3 7.6 0.1 0
14.09.20 1 1 310 200 9 2.9 7.6 0.1 0
Gjennomsnitt 2 1 370 276 17 4.0 7.5 0.2 8
Lianelva nedstrøms
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Nitrat Farge TOC pH Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l mg Pt/l mg C/l pH FNU /100 ml
18.05.20 22 14 360 240 32 6.4 7.4 5.4
15.06.20 51 27 450 110 40 11.5 7.1 2.5 50
14.07.20 17 6 360 200 27 5.7 7.3 0.6 50
17.08.20 13 7 520 430 17 4.1 7.2 0.5 0
14.09.20 4 1 350 220 13 3.0 7.3 0.2 10
Gjennomsnitt 21 11 408 240 26 6.1 7.3 1.84 28
32
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 21. Analyseresultater fra Grennesløken oppstrøms og nedstrøms Haslestad Bruk AS
sommeren 2020. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder
97:04 for turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er
beskrevet i Tabell 3.
Grennesløken oppstrøms
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Nitrat Farge TOC pH Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l mg Pt/l mg C/l pH FNU /100 ml
18.05.20 12 5 350 55 31 5.5 7.6 3.0
15.06.20 16 7 340 40 27 5.6 7.5 3.0 20
14.07.20 15 4 320 30 28 5.6 7.3 4.2 60
17.08.20 22 12 410 60 40 6.5 7.1 5.4 180
14.09.20 32 6 460 30 48 5.8 7.1 4.1 0
Gjennomsnitt 19 7 376 43 35 5.8 7.3 3.9 65
Grennesløken nedstrøms
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Nitrat Farge TOC pH Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l mg Pt/l mg C/l pH FNU /100 ml
18.05.20 15 6 380 62 31 5.8 7.6 2.4
15.06.20 32 18 400 40 32 6.4 7.5 2.7 30
14.07.20 37 12 350 5 41 7.6 7.3 3.1 40
17.08.20 39 23 480 80 45 7.0 7.3 3.1 80
14.09.20 40 16 420 5 53 6.4 7.3 3.4 0
Gjennomsnitt 33 15 406 38 40 6.6 7.4 2.94 38
33
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
9 Overvåking av Grennesvannet
8B
9.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020
24B
De fysisk/kjemiske analyseresultatene er gitt i Tabell 22, mens planteplanktonanalysene er gitt i
Figur 11.
Tabell 22. Fysiske og kjemiske overvåkingsresultater fra Grennesvannet 2020. Blandprøver er fra
0-3 m. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for
turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, klorofyll og siktedyp.
Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Grennesvannet
Total Total E. coli
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier Siktedyp
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt /l mg C/l µg/l ant/100ml m
18.05.20 32 330 3.0 30 5.5 19.7
17.06.20 13 320 3.0 27 5.2 10.6 0
14.07.20 15 310 2.7 28 5.7 25.2 0
17.08.20 18 350 2.3 39 6.6 21.2 20 0.4
15.09.20 19 370 2.0 50 6.4 9.5 0
Gjennomsnitt 19 336 2.6 35 5.9 17.2 5 0.4
Med hensyn til konsentrasjon av Tot-P var Grennesvannet i tilstandsklasse god, men for klorofyll
plasseres den i tilstandsklasse moderat. I henhold til Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa
vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) er miljømålet for Tot-P 20 µg/l og for klorofyll
a 10,5 µg/l. Grennesvannet tilfredsstilte miljømålet for Tot-P, men klorfyllkonsentrasjonen
overskred grenseverdien også i 2020. Man bør derfor vurdere om det bør gjøres
forurensningsbegrensende tiltak i nedbørfeltet til Grennesvannet.
I 2020 var planteplanktonsamfunnet dominert av en spesiell art, Gonyostomum semen, som
tilhører hovedgruppen nåleflagellater (Raphidophyceae). Den kan gi kløe ved bading når den
forekommer i høye konsentrasjoner, og regnes således som en problemalge selv om den ikke
produserer giftige stoffer (Hagman m. fl. 2014). Den kan også gi luktproblemer i
drikkevannssammenheng. Algen liker seg særlig godt der innsjøer med relativt høyt humusinnhold
blir eutrofierte. Denne algen ble kun observert i lav konsentrasjon i prøven fra Grennesvannet i
2015 og noe høyere i 2010. Totalvurderingen for planteplanktonet ga moderat økologisk tilstand
(Tabell 30).
34
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 11. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Grennesvannet 2020.
35
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
10 Overvåking av Bergsvannet i Vassås
9B
10.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2020.
25B
De fysisk/kjemiske analyseresultatene er gitt i Tabell 23, mens planteplanktonanalysene er gitt i
Figur 12.
Tabell 23. Fysiske og kjemiske overvåkingsresultater fra Bergsvannet i Vassås 2020. Blandprøver er
fra 0-4 m. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for
turbiditet, farge, TOC og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, klorofyll og siktedyp.
Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bergsvannet i Vassås
Total Total E. coli
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll bakterier Siktedyp
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt /l mg C/l µg/l ant/100ml m
18.05.20 13 970 1.6 27 3.9 3.3
17.06.20 6 520 1.5 18 4.2 7.5 0
14.07.20 11 430 1.8 18 4.2 9.5 0
17.08.20 13 380 2.3 25 6.7 12.0 0 0.4
15.09.20 16 370 2.9 24 5.4 13.7 0
Gjennomsnitt 12 534 2.0 22 4.9 9.2 0 0.4
Bergsvannet i Vassås fikk tilstandsklasse svært god for Tot-P og god for klorofyll a. I henhold til
Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering)
er miljømålet for Tot-P 20 µg/l og for klorofyll a 10,5 µg/l. Innsjøen tilfredsstiller miljømålet for
begge parameterne. Det ser derfor ikke ut til at det er behov for noen fosforavlastning av
Bergsvannet i Vassås.
Planteplanktonsamfunnet var variert og ble dominert av grønnalger og kiselalger med mindre
andeler av gullalger og cyanobakterier. Totalvurderingen for planteplanktonet ga god økologisk
tilstand (Tabell 31).
36
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 12. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Bergsvannet i Vassås 2020.
37
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
11 Overvåking av Sukkevannet
8B
11.1 Eutrofirelaterte resultater fra 2019.
25B
Sukkevannet ligger øst for E18 og drenerer ut i Hillestadvannet via Hillestadelva. Sukkevannet ble
overvåket av VO Eikeren i 2018 og 2019. De fysisk/kjemiske analyseresultatene fra 2019 er gitt i
Tabell 24, mens planteplanktonanalysene er gitt i Figur 13.
Tabell 24. Fysiske og kjemiske overvåkingsresultater fra Sukkevannet 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet, farge og TOC,
og Veileder 02:2018 for Tot-P, Tot-N, klorofyll og siktedyp. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Sukkevannet
Total Total
fosfor nitrogen Turbiditet Farge TOC Klorofyll Siktedyp
Dato µg P/l µg N/l FNU mg Pt/l mg C/l µg /l m
18.06.19 41 2930 5.1 19 5.0 10 1.5
09.07.19 45 1100 12.4 33 6.7 17 1.0
19.08.19 58 880 14.5 18 5.1 15 0.7
16.09.19 41 1300 10.3 64 6.4 20 1.1
Gjennomsnitt 46 1553 10.6 34 5.8 15.5 1.1
Sukkevannet fikk tilstandsklasse svært dårlig for Tot-P og moderat for klorofyll a. I henhold til
Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering)
er miljømålet for Tot-P 20 µg/l og for klorofyll a 10,5 µg/l. Innsjøen tilfredsstiller ikke dette kravet
og det er derfor behov for tiltak for å bedre eutroftilstanden i Sukkevannet.
Planteplanktonsamfunnet var dominert av grønnalger med mindre andeler av svelgflagellater
(Figur 13). Totalvurderingen for planteplanktonet ga moderat økologisk tilstand (Tabell 32).
38
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 13. Totalt volum (mm3/l) og relativ fordeling av hovedgrupper av planteplankton for
Sukkevannet 2019.
39
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
12 Hva bestemmer algemengden i
Eikerenvassdraget – fosfor eller nitrogen
I Figur 14 er gjennomsnittet for vekstsesongene vist for klorofyll a som funksjon av henholdsvis
Tot-P (øvre panel i figuren) og Tot-N (nedre panel i figuren) i lineære regresjonsanalyser.
Variasjonene i biomassen av planteplanktonet gitt som klorofyll a kan forklares av variasjoner i
konsentrasjonen av Tot-P med en R2 på 0,60, mens det ikke var noen signifikant sammenheng
mellom algemengden og konsentrasjonen av Tot-N. Det er altså ingen tvil om at det er fosfor som
styrer algemengden i dette vassdraget. Vi ser at det i noen innsjøer er høyere algemengde enn
Tot-P skulle tilsi. Dette er innsjøene nedstrøms Hillestadvannet som får tilført alger herfra. Selv
om nitrogen ikke begrenser algeveksten, kan nitrogenet spille inn når det gjelder innslag av
cyanobakterier (blågrønnalger), ettersom for lite nitrogen i forhold til fosfor (lavt N:P-forhold) kan
initiere innslag av nitrogenfikserende cyanobakterier (Paerl 2017). Det er imidlertid ikke noe som
tilsier nitrogenbegrensing i Eikerenvassdraget, men det laveste N:P forholdet finner vi i
Hillestadvannet. Det er også en klar sammenheng mellom siktedyp og klorofyll a i innsjøene (Figur
15, øvre panel i figuren), noe som indikerer at algemengden er den dominerende faktoren for
lyssvekking i innsjøene. I tillegg har fargen økt noe (Figur 22). Det er svært liten korrelasjon mellom
Tot-P og Tot-N (Figur 15, nedre panel i figuren). Dette kan skyldes menneskelig tilførsel av
næringssalter (Peñuelas m. fl. 2013).
40
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 14. Det er god sammenheng mellom Tot-P og algemengde målt som klorofyll a (R2 = 0,6; p <
0,0001; øvre figur). Det er ingen korrelasjon mellom Tot-N og algemengde (p > 0,05; nedre figur).
41
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 15. Det er god korrelasjon mellom siktedyp og algemengde målt som klorofyll a (R2 = 0,87, p<
0,0001; øvre figur). Det er lav korrelasjon mellom konsentrasjonene av Tot-P og Tot-N i
Eikerenvassdragets innsjøer ((R2 = 0,12, p= 0,001; nedre figur).
42
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
13 Utviklingen i økologisk tilstand basert
1B
på planteplankton
Figur 16. Utviklingen av planteplanktonet gitt som klorofyll a gjennom vekstsesongen i Eikeren for
de årene det er data for i perioden 1978-2020.
I Eikeren kommer ikke vekstsesongen ordentlig i gang før i juni og klorofyllverdiene når
maksimumsnivået i august og september før det avtar igjen i oktober (Figur 16).
Utviklingen for planteplanktonsamfunnet i Eikeren er vist i Tabell 25. PTI (Planteplankton Trofisk
indeks) er en indeks for planteplanktonsamfunnet der hvert enkelt takson er gitt en indeksverdi i
forhold til fosfortoleranse, se nærmere forklaring i Kapittel. 4.1 i Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering). Indeksene for Tot-P og
planteplanktonet tyder på at Eikeren ikke er blitt mer eutrofiert de seneste årene. De lave
indeksverdiene for PTI i prøvene fra 2011 og 2013 skyldtes forholdsvis mye cyanobakterier fra
vassdraget ovenfor.
Utviklingen for Bergsvannet i Eidsfoss (Tabell 26) viser at planteplanktonet gir en mye dårligere
tilstand enn det Tot-P skulle tilsi. Dette indikerer at mye av planteplanktonet kommer fra de mer
eutrofierte innsjøene oppstrøms (se også Berge 2011). Dette gjelder også i noen grad for
Vikevannet (Tabell 27) og Haugestadvannet (Tabell 28). I Hillestadvannet er tilstanden dårlig til
svært dårlig for alle de planteplanktonrelaterte parameterne (Tabell 29). Selv om det flere av
årene kun har blitt tatt 1-2 prøver, viser tidsserien at tilstanden med relativt stor sikkerhet er dårlig
til svært dårlig.
Når det gjelder Bergsvannet i Vassås er tilstanden betydelig bedre både for Tot-P og
planteplanktonindeksene (Tabell 30). Grennesvannet vipper mellom god og moderat økologisk
43
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
tilstand (Tabell 31). Sukkevannet er også påvirket og får moderat økologisk tilstand basert på
planteplankton (Tabell 32).
Tabell 25. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet på stasjonene i Eikeren for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-
P er også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L105b, dype, klare, kalkfattige innsjøer. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
År Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1978 0.70 1.00 1.00
1979 0.71 1.00 1.00
1982 0.67 1.00 1.00
1983 6 0.68 1.00 1.00 0.89 1.00 0.94
1988 4 0.68 1.00 1.00 0.73 0.95 0.86
1997 6 0.67 1.00 1.00 0.82 0.99 0.91
2005 2 0.83 1.00 1.00 0.84 1.00 0.92
2010 2 0.71 0.91 0.78 0.80 1.00 0.82
2011 2 0.67 0.98 0.64 0.40 0.79 0.60
2012 2 0.62 0.70 0.80 0.60 0.94 0.68
2013 2 0.68 0.95 0.71 0.35 0.78 0.60
2014 2 0.69 1.00 0.90 0.85 0.99 0.90
2015 7 0.61 0.86 0.80 0.84 0.99 0.83
2016 2 0.54 0.95 0.92 0.83 0.99 0.88
2017 2 0.66 0.82 0.89 0.52 0.95 0.69
2018 2 0.79 1.00 0.74 0.91 0.99 0.89
2019 10 0.87 0.88 0.81 0.76 0.96 0.80
2020 4 1.00 1.00 0.79 0.75 0.98 0.82
44
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 26. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Bergsvannet i Eidsfoss for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-
P er også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L107, klare, middels kalkrike innsjøer. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
År Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1976 0.62 0.50 0.50
1978 0.64 0.52 0.52
1979 0.56 0.54 0.54
1982 0.59 0.60 0.60
1983 6 0.44 0.49 0.54 0.55 0.54 0.53
1985 10 0.65 0.51 0.48 0.30 0.38 0.39
1988 4 0.65 0.51 0.35 0.32 0.13 0.29
1997 5 0.77 0.63 0.59 0.39 0.63 0.50
2005 2 0.66 0.81 0.94 0.64 0.95 0.76
2010 1 0.76 0.49 0.00 0.19 0.00 0.14
2011 2 0.76 0.41 0.00 0.17 0.00 0.13
2012 1 0.88 0.66 0.31 0.15 0.32 0.32
2014 2 0.85 0.72 0.30 0.25 0.13 0.30
2015 2 0.79 0.76 0.64 0.40 0.66 0.55
2016 2 0.68 0.75 0.63 0.30 0.65 0.49
2017 2 0.60 0.35 0.46 0.18 0.48 0.29
2018 2 0.89 0.80 0.91 0.57 0.92 0.71
2019 2 0.84 0.37 0.40 0.18 0.31 0.28
2020 1 0.92 0.56 0.70 0.39 0.78 0.51
Tabell 27. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Vikevannet for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P er også
tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for næringssalter.
Klassegrensene er basert på type L108, humøse, middels kalkrike innsjøer. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
nEQR Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1979 0.54 0.48 0.48
1985 5 0.57 0.37 0.39 0.24 0.44 0.31
1997 5 0.69 0.53 0.37 0.23 0.72 0.34
2005 2 0.58 0.58 0.49 0.15 0.97 0.34
2010 1 0.81 0.32 0.00 0.20 0.10 0.15
2013 3 0.36 0.22 0.00 0.17 0.00 0.09
2014 3 0.61 0.45 0.49 0.23 0.38 0.35
2016 3 0.82 0.54 0.38 0.26 0.35 0.36
2017 4 0.41 0.22 0.25 0.16 0.19 0.19
2018 5 0.59 0.36 0.37 0.20 0.22 0.26
2019 5 0.40 0.36 0.38 0.16 0.23 0.25
2020 1 0.78 0.36 0.13 0.14 0.28 0.19
45
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 28. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Haugestadvannet for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P er
også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L108, humøse, middels kalkrike innsjøer. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
nEQR Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1978 0 0.41 0.40 0.40
1985 5 0.45 0.27 0.30 0.21 0.35 0.25
1997 5 0.47 0.39 0.28 0.14 0.63 0.24
2005 2 0.49 0.45 0.00 0.11 0.85 0.17
2010 1 0.61 0.19 0.00 0.18 0.04 0.10
2011 1 0.59 0.15 0.00 0.18 0.12 0.12
2017 4 0.20 0.19 0.07 0.15 0.12 0.13
2020 1 0.54 0.26 0.03 0.19 0.17 0.17
Tabell 29. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Hillestadvannet for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P er
også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L108, humøse, middels kalkrike innsjøer. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
År Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1975 0.13 0.11 0.11
1978 0.30 0.29 0.29
1985 5 0.41 0.19 0.30 0.20 0.11 0.18
1988 4 0.40 0.22 0.00 0.19 0.05 0.12
1991 2 0.18 0.20 0.34 0.15 0.61 0.21
1992 8 0.17 0.15 0.00 0.16 0.00 0.08
1993 8 0.23 0.25 0.00 0.15 0.10 0.12
1997 9 0.32 0.24 0.00 0.13 0.34 0.12
1999 4 0.28 0.36 0.18 0.13 0.79 0.20
2005 2 0.42 0.36 0.00 0.14 0.79 0.16
2010 1 0.46 0.15 0.00 0.18 0.00 0.08
2013 3 0.33 0.31 0.00 0.19 0.00 0.12
2014 2 0.18 0.15 0.00 0.15 0.02 0.08
2015 3 0.45 0.17 0.00 0.17 0.02 0.09
2016 2 0.47 0.14 0.00 0.15 0.00 0.07
2017 2 0.20 0.14 0.00 0.15 0.00 0.07
2018 2 0.40 0.09 0.00 0.14 0.00 0.06
2019 2 0.24 0.17 0.00 0.13 0.00 0.07
2020 1 0.47 0.13 0.00 0.18 0.00 0.08
46
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 30. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Grennesvannet for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P er
også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L108, humøse, middels kalkrike innsjøer. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
År Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1975 0.47 0.67 0.67
1985 5 0.63 0.51 0.70 0.97 0.99 0.79
2005 2 0.54 0.51 0.53 0.68 1.00 0.60
2010 1 0.81 0.51 0.53 0.39 1.00 0.46
2015 1 0.62 0.50 0.68 0.78 1.00 0.69
2020 1 0.61 0.44 0.51 0.35 1.00 0.41
Tabell 31. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Bergsvannet i Vassås for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P
er også tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for
næringssalter. Klassegrensene er basert på type L108, humøse, middels kalkrike innsjøer. Fargene
for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
År Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
1985 5 0.79 0.61 0.79 1.00 0.96 0.85
1992 4 0.64 0.54 0.51 0.88 0.79 0.70
1993 8 0.79 0.72 0.56 0.79 0.72 0.71
2005 2 0.74 0.76 0.90 0.89 1.00 0.86
2010 1 0.80 0.71 0.71 1.00 0.98 0.86
2011 1 0.84 0.62 0.60 1.00 1.00 0.80
2015 1 0.64 0.80 0.76 0.84 1.00 0.81
2020 1 0.82 0.66 0.74 0.79 0.91 0.75
Tabell 32. Normalisert EQR (nEQR) for enkeltindeksene som inngår i totalvurderingen av
planteplanktonet i Sukkevannet for de årene det er planteplanktondata fra. nEQR for Tot-P er også
tatt med for å kunne sammenlikne tilstanden for planteplankton med tilstanden for næringssalter.
Klassegrensene er basert på type L109, klare, kalkrike innsjøer. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018:
Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
nEQR Antall PP prøver Tot-P Klf a Volum PTI Cyanoma x Totalvurdering PP
2018 1 0.47 0.30 0.00 0.76 0.99 0.46
2019 4 0.18 0.43 0.00 0.76 1.00 0.49
47
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
14 Vassdraget sett under ett og trender over tid
S12B
I Figurene 17-20 er resultatene for hele vassdraget for alle undersøkelsesårene fremstilt under ett.
For Tot-P (Figur 17), klorofyll a (Figur 18) og siktedyp (Figur 19) ser man at forurensningen kommer
massivt inn i vassdraget via Hillestadvannet, og at vannkvaliteten bedrer seg ned gjennom
vassdraget på veien mot Eikeren. Denne bedringen, eller selvrensingen, kommer først og fremst av
tilbakeholdelse av fosfor i innsjøene (retensjon). Alger og planter tar opp fosfor når de vokser, og
når de dør synker de til bunns og tar med seg deler av fosforet. Fosfor er også knyttet til
uorganiske partikler som sedimenterer i innsjøer på samme måte. En ser av Figur 20 at det
nærmest ikke skjer tilbakeholdelse av nitrogen i vassdraget. Det kan være flere grunner til dette.
En grunn kan være nitrogenfikserende cyanobakterier bidrar til å opprettholde konsentrasjonene
av nitrogen i systemet (Schindler m. fl. 2008).
Tilførsler av fosfor og nitrogen er vanligvis interkorrelert, det vil si at når Tot-P øker vil også
konsentrasjonen av Tot-N øke. Hovedkildene til forurensning av både nitrogen og fosfor er utslipp
fra befolkning (f.eks. spredt avløp og overløp fra kommunale renseanlegg), husdyrhold og
avrenning fra dyrket mark. Derfor får man vanligvis en korrelasjon mellom både fosfor og klorofyll
a og nitrogen og klorofyll a. Et interessant fenomen i Eikerenvassdraget er at det er lav korrelasjon
mellom konsentrasjonene av fosfor og nitrogen i innsjøene (Figur 15). Dette kommer av at
forurensningen kommer inn langt oppe i vassdraget, og at det skjer retensjon av fosfor nedover i
vassdragets innsjøer, noe som ikke skjer for nitrogen. Menneskelig tilførsel av næringssalter kan
også gi ubalanse i forholdet mellom fosfor og nitrogen (Peñuelas m. fl. 2013).
Figur 17 viser tidsutviklingen for total fosfor og at forurensningssituasjonen ikke har bedret seg
vesentlig for innsjøene fra og med Hillestadvannet og ned til Eikeren over tid, med unntak for
enkelte år. For Bergsvannet i Eidsfoss har det imidlertid vært en statistisk signifikant nedgang for
Tot-P (r2 = 0,54, p < 0,0001). Hillestadvannet har også en tendens til lavere konsentrasjoner for
Tot-P, men ikke statistisk signifikant (r2 = 0,18, p = 0,06). I selve Eikeren er situasjonen stabil og
innsjøen ligger i tilstandsklasse god eller svært god. Det har ikke skjedd noen store endringer i
fosforkonsentrasjonene i Eikeren, selv om verdiene ser ut til å være lavere de siste årene. I
innsjøene oppstrøms Hillestadvannet er tilstanden vesentlig bedre. Grennesvannet har god til
moderat tilstand for Tot-P, mens Bergsvannet i Vassås har god til svært god tilstand for
fosforkonsentrasjon.
Ved å se på planteplanktonkonsentrasjonen gitt som klorofyll a ser man noe av samme
hovedtendensen som for fosfor (Figur 18). I Hillestadvannet, Haugestadvannet og Vikevannet har
det vært høye konsentrasjoner for klorofyll alle årene og trenden fortsetter. For Bergsvannet i
Eidsfoss konsentrasjonen av planteplankton høyere enn før i 2017 og 2019. Den dominerende
gruppen av planteplankton i disse innsjøene er cyanobakterier med mindre andeler grønnalger og
kiselalger. De vanligste cyanobakteriene er arter fra slektene Aphanizomenon, Dolichospermum
(Anabaena) og Microcystis. En art som ble isolert i en prøve fra Hillestadvannet, Aphanizomenon
gracile, ble påvist å produsere saxitoksiner i kultur (Ballot m. fl. 2016). De seneste årene er det
målt høye konsentrasjoner av levergiften microcystin i Hillestadvannet mens det er forholdsvis
lave verdier i Bergsvannet i Eidsfoss (se Tabell 14). Det er også påvist saxitoksiner (Tabell 15) og
anatoksiner. Planteplanktonsamfunnet har bredt seg nordover til Vikevannet og i noen grad til
Bergsvannet i Eidsfoss hvor det også har vært levekår for den. Dette planteplanktonsamfunnet har
selvsagt også bredt seg til Eikeren, men her blir konsentrasjonen fortynnet og cyanobakteriene går
til grunne da det ikke har vært nok fosfor for denne type planteplankton her. Cyanobakterier av
48
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
denne typen er ikke populær mat for neste ledd i næringskjeden, og de har derfor tendens til å
kunne holde seg i lang tid når de først er etablert seg med en solid bestand (Carey et al 2012).
49
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 17. Gjennomsnittsverdier for Tot-P i de ulike innsjøene i de årene hvor innsjøene er
undersøkt. Merk den kraftige reduksjonen av fosfor i innsjøene ned mot Eikeren. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen
(Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
50
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 18. Gjennomsnittsverdier for klorofyll a (planteplankton) i de ulike innsjøene i de årene hvor
innsjøene er undersøkt. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter
Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering)
og er beskrevet i Tabell 3.
51
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 19. Gjennomsnittsverdier for siktedyp i de ulike innsjøer. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018:
Veileder 02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
52
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 20. Gjennomsnittsverdier for Tot-N i de ulike innsjøer. Nærmest ingen retensjon av nitrogen
ned gjennom vassdraget. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter
Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering)
og er beskrevet i Tabell 3.
53
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Figur 21. Regresjonsanalyse av klorofyll a (middelverdier for vekstsesongen) over tid på Eikerens
hovedstasjon for de årene man har overvåkingsdata fra. Data fra ØKOSTOR er benyttet i tillegg fra
2015 og 2019 (Lyche Solheim m. fl. 2016, 2020). Fargene for middelverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder
02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
Figur 22. Regresjonsanalyse av siktedyp (middelverdier for vekstsesongen) over tid på Eikerens
hovedstasjon for de årene man har overvåkingsdata fra. Data fra ØKOSTOR er benyttet i tillegg fra
2015 og 2019 (Lyche Solheim m. fl. 2016, 2020). Fargene for middelverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder
02:2018 Klassifisering) og er beskrevet i Tabell 3.
54
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Ved hovedstasjonen i Eikeren var det lave konsentrasjoner av planteplankton (1,3 µg klorofyll a
per liter) i 2020. En regresjonsanalyse av årsgjennomsnittene for konsentrasjon av klorofyll a over
tid ved Eikerens hovedstasjon viser allikevel tendenser til økning over tid (Figur 21). Trenden er
imidlertid ikke statistisk signifikant (r2 = 0,16, p = 0,09). Det er også observert en
korresponderende reduksjon i siktedypet (Figur 22) som er statistisk signifikant (r2 = 0,83, p <<
0,0001). Da det er god sammenheng mellom siktedyp og klorofyll a i vassdraget, indikerer dette at
den observerte økningen i konsentrasjoner av planteplankton de siste årene er reell. Det har
imidlertid vært en økning av farge i Eikeren og dette kan også ha innvirkninger på siktedypet (Figur
23). En ser at nitrogenkonsentrasjonene i alle innsjøene varierer i løpet av overvåkingsperioden,
men at konsentrasjonene av nitrogen holder seg forholdsvis høyt til tross for noe nedgang i
konsentrasjonene av fosfor. En viss nedgang i nitrogenkonsentrasjonen i Bergsvannet i Eidsfoss ga
ingen reduksjon i Eikeren. Dette indikerer at Eikeren er mer påvirket av forurensninger fra eget
lokalfelt nå enn tidligere. Selv om planteplanktonkonsentrasjonene kan se ut til å ha økt noe ved
Eikerens hovedstasjon de senere år, så er konsentrasjonene fremdeles lave og innsjøen ligger
fortsatt i tilstandsklassen svært god, unntatt 2012 da tilstanden ble god for klorofyll a. Det er
imidlertid et lite varsku om at en uheldig utvikling kanskje er på gang og at situasjonen bør følges
nøye.
Figur 23. Regresjonsanalyse av økningen for middelverdier av farge (blå) og TOC (rød) i Eikerens
hovedstasjon for de årene man har overvåkingsdata fra.
Siden omkring 1980 har det vært en økning i konsentrasjonen av løst organisk stoff (målt som TOC;
total organisk karbon) og fargetall i innsjøer i Sør-Norge (De Wit et al. 2007, Monteith et al. 2007).
Det har også vært en økning i Eikerens farge og konsentrasjon av TOC de seneste årene (Figur 23).
Økningen i TOC er imidlertid større enn økningen i farge. Økningen er mindre enn i Farris (Tryland
m.fl. 2016). Økningen i TOC kan skyldes en kombinasjon av økningen i farge og klorofyll. Ut fra
figuren kan det se ut til at økningen har flatet noe ut de siste årene.
55
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
15 Konklusjoner
13B
Tilstanden i Eikeren var god i 2020, men innsjøen fikk tilstandsklasse moderat i 2016 grunnet for
høye konsentrasjoner av Tot-P. Man kan ikke se noen store endringer i fosforkonsentrasjonene i
Eikeren over tid, men eutrofisituasjonen i innsjøen bør fortsatt overvåkes hvert år med
prøvetaking både ved hovedstasjonen utenfor Tryterud og ved vanninntaket ved Hesthammer.
Dette bør også gjøres for å avklare om man virkelig har en økning av
planteplanktonkonsentrasjonene i Eikeren. Man bør i tillegg utvide antallet prøver av
planteplankton ved hovedstasjonen slik at programmet følger standard metodikk gitt i
Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018: Veileder 02:2018 Klassifisering).
Dette vil gi en sikrere vurdering av eventuelle endringer i sammensettingen eller det totale
volumet av planteplanktonet. Det har også vært en økning i farge og TOC i innsjøen, men kurven
ser har flatet noe ut de senere årene.
Eikeren virker å være mer påvirket av forurensninger fra eget nedbørsfelt nå enn tidligere, da
tilførselen fra Bergsvannet i Eidsfoss ser ut til å avta. Flere av bekkene i Eikerens eget nedbørsfelt
var forurensede og hadde for høye verdier for Tot-P og E. coli.
Hillestadvannet er fortsatt sterkt påvirket av fosfortilførsler. Det ser ut til å være noe bedring
nedstrøms når det gjelder Tot-P, men klorofyllkonsentrasjonene er fortsatt for høye. Det bør
vurderes om det er mulig å redusere tilførslene av fosfor til Hillestadvannet. Bergsvannet ved
Eidsfoss og Hillestadvannet bør overvåkes med et program for å se på utviklingen av
cyanobakterier (blågrønnalger). Det bør fortsatt analyseres for algetoksiner i disse innsjøene. Det
bør analyseres for levergifter og nervegifter, siden vi vet at det er cyanobakterier som kan
produsere ulike toksiner til stede i Hillestadvannet.
Det ser ut til at påvirkningene var noe lavere i flere av tilløpsbekkene til innsjøene i
Eikerenvassdraget, men det var fremdeles for høye konsentrasjoner av Tot-P i noen av dem og
årsakene til dette bør undersøkes og utbedres.
Forholden nedstrøms Haslestad bruk ga ingen indikasjon på forurensing. Man bør derfor ta prøver
i Lianelva og Grennesløken i perioder hvor Haslestad bruk vanner tømmeret. Man bør også se om
dette gjør noen skader på flora og fauna i vassdraget. Det er utviklet indekser for begroing og
bunndyr som kan avdekke eventuell organisk belastning. Målinger av TOC alene er ikke nok for å
vurdere organisk belastning i bekkene.
56
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
16 Litteraturreferanser
Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V.,
Rosland, D., Rosseland, B.O., Aanes, K.J. 1997. Veileder 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i
ferskvann. TA-nummer 1468/1997. 31 sider.
Ballot, A. Cerasino, L., Hostyeva, V., Cirés, S. 2016. Variability in the sxt Gene Clusters of PSP Toxin
Producing Aphanizomenon gracile Strains from Norway, Spain, Germany and North America. PLOS
ONE. 11(12): e0167552. doi:10.1371/journal. pone.0167552
Berge, D. 1976: Hillestadvannet og Grennesvannet. Hydrografi, fytoplankton, og dammuslingen
Anodonta piscinalis. Hovedfagsoppgave i Limnologi ved Universitetet i Oslo, 1976. 203 sider.
Berge, D. 1980: Overvåking av Eikerenvassdraget, Resultater fra 1979., NIVA rapport, O 74102. 22
sider.
Berge, D. 1983: Overvåking av Eikerenvassdraget 1982. Statlig program for
forurensningsovervåking (SFT)., Rapport. no.101/83., NIVA O 8000229. 23 sider.
Berge, D. 1984: Overvåking av Eikerenvassdraget 1983. Statlig program for
forurensningsovervåking (SFT). Rapport. no. 151/84, NIVA O 8000229. 30 sider.
Berge, D. 1988: Morfometri, hydrologi, vannkvalitet og beregning av akseptabel fosforbelastning i
15 Vestfoldinnsjøer. NIVA-rapport O-87062. 98 sider.
Berge, D. 1990: Konsekvensvurdering av senkningen av Hillestadvannet, Haugestadvannet og
Vikevannet i 1989, samt vurderinger for fastsettelse av vannstand i Bergsvannet. NIVA-rapport O-
89243/O-90014. 30 sider.
Berge, D. 1992. En enkel overvåking av Hillestadvannet 1991. NIVA-rapport O-91083/Lnr-2673. 15
sider.
Berge, D. 1993. En enkel overvåking av Hillestadvannet 1992. NIVA-rapport O-91083/Lnr-2897. 22
sider.
Berge, D. 1994. En enkel overvåkning av Hillestadvannet 1993. NIVA-rapport O-91083/Lnr-3056.
21 sider.
Berge, D. 1996: En enkel overvåkning av Hillestadvannet 1995. NIVA-rapport O-91083/Lnr-3463-
96. 17 sider.
Berge, D. 1997. En enkel overvåking av Hillestadvannet 1996. NIVA-Rapport Lnr3617-97. 17 sider.
Berge, D. 1999: Oppdaterende undersøkelse av Eikerenvassdraget. NIVA-Report O-97105. 70
sider.
57
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Berge, D. 2004. Eikeren og Bergsvatn 2003 og 2004 Undersøkelse for å kartlegge råvannskvalitet
for Eikeren-vannverket, samt eventuelle forurensningstilførsler fra vassdraget oppstrøms., NIVA-
rapport Lnr 4890. 39 sider.
Berge, D. 2006. Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer 2005. NIVA-rapport
Lnr 5207-2006. 45 sider.
Berge, D. 2011. Kontinuerlig måling av temperatur- og turbididtetsprofiler i Eikerens sydende vår
og høst 2010., NIVA-rapport Lnr 6174-2011., 95 sider.
Berge, D. 2011. Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer 1974-2010. NIVA-
rapport RAPPORT LNR 6172-2011. 52 sider.
Berge, D. 2011. Sammenstilling av overvåkingsdata fra Farrisvannet med tilløp fra 1958-2010.,
NIVA Rapport Lnr 6175-2011, 31 sider.
Berge, D. 2014. Overvåking av Hillestadvannet og deler av Eikerenvassdraget i 2013. NIVA-rapport
Lnr 6616-2014. 27 sider.
Berge, D. og Fjeld, E. 1995. En enkel overvåkning av Hillestadvannet 1994. NIVA-rapport O-
91083/Lnr-3239.
Berge, D. og Johannessen, M.1979: Limnologiske undersøkelser i Eikerenvassdraget 1978. NIVA-
rapport O-74102. 45 sider.
Bjerke, G., Erlandsen, A.H., og Vennerød, K. 1978: Hydrografiske undersøkelser i Bergsvatn og
Eikeren. Hovedfagsoppgave i limnologi ved Universitetet i Oslo.
Carey, C.C., Ibelings, B.W, Hoffmann, E.P., Hamilton, D.P., Brookes, J.D. 2012. Eco-physiological
adaptations that favour freshwater cyanobacteria in a changing climate. Water Research. 46.
1394-1407. doi:10.1016/j.watres.2011.12.016
Carvalho, L., McDonald, C., De Hoyos, C., Mischke, U., Phillips, G., Borics, G., Poikane, S., Skjelbred,
B., Lyche Solheim, A., Van Wichelen, J., Cardoso, A. C. 2013. Sustaining recreational quality of
European lakes: minimizing the health risks from algal blooms through phosphorus control. J. Appl.
Ecol. doi: 10.1111/1365-2664.12059.
De Wit, H.A., Mulder, J., Hindar, A., Hole, L. 2007. Long-term increase in dissolved organic carbon
in streamwaters in Norway is response to reduced acid deposition. Environmental Science &
Technology 41(22) 7706-7713.
Direktoratsgruppa vanndirektivet 2018. Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.
Drikkevannsforskriften. FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann
(Drikkevannsforskriften). http://www.lovdata.no/for/sf/hd/xd-20011204-1372.html
Faafeng, B., Oredalen, T. J. 1999. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer.
Oppsummering av første fase av undersøkelsen 1988-1998. NIVA-rapport Lnr 4120-1999, 82 sider.
58
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Gugger, M., Lyra, C., Henriksen, P., Coute, A., Humbert J-R., Sivonen, K. 2002. Phylogenetic
comparison of the cyanobacterial genera Anabaena and Aphanizomenon., Int. J. Syst. Evol.
Microbiology, 52. 1867-1880.
Hagman, C.H.C., Ballot, A., Hjermann, D.Ø., Skjelbred, B., Brettum, P., Ptacnik, R. 2014. The
occurrence and spread of Gonyostomum semen (Ehr.) Diesing (Raphidophyceae) in Norwegian
lakes. Hydrobiologia. DOI 10.1007/s10750-014-2050-y.
Karakterisering og analyse. Metodikk for karakterisering og risikovurdering av
vannforekomster etter vannforskriftens §15. Veileder: 01:2011a.
http://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/veiledere-
direktoratsgruppa/veileder_01_2011a_karakterisering_og_risikovurdering_9_mai_2011.pdf 88
sider.
Kleppen, M.H., Bomo, A-M., Venås, B., Simonsen, L., Engan, I. 2021. Farekartlegging av
forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak. Norconsult rapport.
118 sider.
Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Edvardsen, E., Jensen, T.C., Mjelde,
M. Persson, J., Rustadbakken, A., Sandlund, O.T., Skjelbred, B. 2016. ØKOSTOR:
Økosystemovervåking av store innsjøer 2015. Utprøving av metodikk for overvåking og
klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften. 151 sider.
Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Dahl-Hansen, G., Demars, B., Dokk,
J.G., Gjelland, K.Ø., Hammenstig, D., Havn, T.B, Jensen, T.C., Lie, E.F., Mjelde, M. Persson, J.,
Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Solhaug Jenssen, M.T., Walseng, B. 2020. ØKOSTOR 2019:
Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av
økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. 203 sider.
Monteith, D.T., Stoddard, J.L., Evans, C.D., de Wit, H.A., Forsius, M., Høgåsen, T., Wilander, A.,
Skjelkvåle, B.L., Jeffries, D.S., Vuorenmaa, J. 2007. Dissolved organic carbon trends resulting from
changes in atmospheric deposition chemistry. Nature 450(7169) 537-540.
Paerl, H. 2017. The cyanobacterial nitrogen fixation paradox in natural waters. F1000Research. doi:
10.12688/f1000research.10603.1
Park, H-D., Watanabe, M.F., Harada, K-I., Nagal, H., Suzuki, M, Watanabe, M., Hayashi, H. 1993.
Hepatotoxin (microcystin) and neurotoxin (anatoxin-a) contained in natural bloom and strains of
cyanobacteria from Japanese freshwaters. Nat. Tox. No 1. 353-360.
Peñuelas, J., Poulter, B., Sardans, J., Ciais, P., van der Velde, M., Bopp, L., Boucher, O., Godderis, Y.,
Hinsinger, P., Llusia, J., Nardin, E., Vicca, S., Michael Obersteiner, M., Janssens, I.A. 2013. Human-
induced nitrogen–phosphorus imbalances alter natural and managed ecosystems across the globe.
Nat. Commun. 4:2934 doi: 10.1038/ncomms3934
Schindler, D.W., Hecky, R.E., Findlay, D.L., Stainton, M.P., Parker, B.R., Paterson, M.J., Beaty, K.G.,
Lyng, M., Kasian, S.E.M. 2008. Eutrophication of lakes cannot be controlled by
reducing nitrogen input: Results of a 37-year whole-ecosystem experiment. PNAS Vol 105. No 32.
11254-11258. www.pnas.org/cgi/doi/10.1073/pnas.0805108105
59
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Skjelbred, B, 2016. Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer 1974-2015.
NIVA-rapport RAPPORT LNR 7097-2016. 59 sider.
Thrane, J-E., Økelsrud, A., Skjelbred, B., Ranneklev, S.B., Håll, J., Kile, M.R. 2021. Tiltaksorientert
overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2020. NIVA-rapport RAPPORT LNR 7622-2021. 167
sider.
Tryland, I., Hindar, A., Valina, S., Skjelbred, B., Tjomsland, T., Kempa, M., Lin, Y., Edvardsen, H.,
Fosholt Moe, T. Forurensningsanalyse – Farrisvannet. 2016. NIVA-rapport RAPPORT LNR 7097-
2016. 148 sider.
Vannforskriften 2006. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Revidert 2010.
Miljøverndepartementet. http://www.lovdata.no/cgi-wift/1dles?doc=/sf/sf/sf-20061215-
1446.html.
WHO 2011. Guidelines for Drinking-water Quality. Fourth edition. ISBN 978 92 4 154815 1. 564 pp.
WHO 2003. Guidelines for safe recreational water environments. Volume 1: Coastal and
freshwaters. ISBN 92 4 154580 1. 253 pp.
WHO 2019. Cyanobacterial toxins: Saxitoxins. Background document for development of WHO
Guidelines for Drinking-water Quality and Guidelines for Safe Recreational Water Environments.
Draft. 19 pp.
60
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
17 Tabeller fra Eikerens tilløpsbekker
Datagrunnlaget for tilløpsbekkene er hentet fra Miljødirektoratets database, Vannmiljø. For
mange av bekkene er det få prøvetidspunkter.
Tabell 33. Overvåkingsresultater for nedre stasjon i Bollerudbekken 2018. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bollerudbekken 1
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 3 1600 0.4 51
19.11.18 240 120 14.0 24000
07.12.18 3 3 0.1 1
. Gjennomsnitt 82 42 1600 4.8 8017
Tabell 34. Overvåkingsresultater for Gunhildrudbekken 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Gunhildrudbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 2.5 820 0.1 1
Gjennomsnitt 3 3 820 0.1 1
Tabell 35. Overvåkingsresultater for Lønndalsbekken 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Lønndalsbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 2 300 0.3 5
Gjennomsnitt 3 2 300 0.3 5
61
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 36. Overvåkingsresultater for Bogtangen bekk 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bogtangen bekk
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 36 4 120 6.4 2
Gjennomsnitt 36 4 120 6.4 2
Tabell 37.Overvåkingsresultater for Vesleelva 2017 og 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Vesleelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
01.08.17 3 3 620 0.2
16.10.17 5 3 190 0.2
28.08.18 3 3 670 0.4 2
Gjennomsnitt 4 3 493 0.3 2
Tabell 38. Overvåkingsresultater for Storelva 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og
Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Storelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 3 600 0.1 1
Gjennomsnitt 3 3 600 0.1 1
62
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 39. Overvåkingsresultater for bekken fra Markenrudsetra 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bekk fra Markenrudsetra
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
25.09.19 3 4 450 0.3 11
10.10.19 12 3 370 0.3 9
21.10.19 5 3 430 0.4 14
Gjennomsnitt 7 3 417 0.4 11
Tabell 40. Overvåkingsresultater for bekken ved Markenrud 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk ved Markenrud
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
25.09.19 5 7 750 0.1 75
10.10.19 23 3 770 0.2 68
21.10.19 7 4 660 0.3 25
Gjennomsnitt 12 5 727 0.2 56
Tabell 41. Overvåkingsresultater for Surka 2019. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og
Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Surka
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 3 3 330 0.1 1
10.10.19 16 3 360 0.3 16
21.10.19 5 3 350 0.4 12
Gjennomsnitt 8 3 347 0.3 10
63
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 42. Overvåkingsresultater for bekken ved Karen Tollers vei 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk ved Karen Tollers Vei
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 3 4 110 0.4 3
10.10.19 18 3 900 0.7 73
21.10.19 6 3 940 1.1 19
Gjennomsnitt 9 3 650 0.7 32
Tabell 43. Overvåkingsresultater for bekken ved Vesle Orevika 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk ved Vesle Orevika
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
10.10.19 18 3.2 390 2.8 3
21.10.19 12 3 290 2.7 1
Gjennomsnitt 12 3 290 2.7 1
Tabell 44. Overvåkingsresultater for bekken ved Nedre Hesthammar 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk ved Nedre Hesthammar
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 42 5 610 1.8 2
10.10.19 25 6 490 2.7 30
21.10.19 9 5 450 3.0 12
Gjennomsnitt 25 5 517 2.5 15
64
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 45. Overvåkingsresultater for bekken nord for Struten 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk nord for Struten
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 5 3 320 1.4 30
10.10.19 16 2 500 1.2 23
21.10.19 6 3 420 1.5 490
Gjennomsnitt 9 3 413 1.4 181
Tabell 46. Overvåkingsresultater for bekken ved Eikeren Camping 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Liten bekk ved Eikernveien Camping
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 74 11 990 5.0 4
10.10.19 33 11 640 4.6 26
21.10.19 19 8 470 5.8 25
Gjennomsnitt 42 10 700 5.1 18
Tabell 47. Overvåkingsresultater for Torrudelva 2019. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og
Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Torrudelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 3 3 290 0.1 3
10.10.19 9 2 210 0.3 4
21.10.19 11 3 240 0.3 8
Gjennomsnitt 8 3 247 0.2 5
65
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 48. Overvåkingsresultater for bekken ved Sparkopp 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bekk ved Sparkopp
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
24.09.19 30 21 480 0.2 10
10.10.19 6 3 300 0.2 5
21.10.19 7 3 340 0.4 1
Gjennomsnitt 14 9 373 0.3 5
Tabell 49. Overvåkingsresultater for bekken ved Tinnerud 2019. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Bekk ved Tinnerud
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
25.09.19 3 3 550 0.3 3
10.10.19 17 3 1000 0.6 16
21.10.19 4 2 100 1.1 14
Gjennomsnitt 8 3 550 0.6 11
Tabell 50. Overvåkingsresultater for Skjellingsbekken 2019. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Skjellingsbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
25.09.19 3 3 430 0.1 16
10.10.19 18 3 510 0.1 2
21.10.19 4 3 420 0.2 1
Gjennomsnitt 8 3 453 0.1 6
66
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 51. Overvåkingsresultater for Skjellingsbekken 2019. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Tryterudbekken, utløp Eikeren
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
25.09.19 3 3 310 0.1 0
10.10.19 18 3 420 0.8 4
21.10.19 5 2 280 0.4 10
Gjennomsnitt 9 3 337 0.4 5
Tabell 52. Overvåkingsresultater for Storkleivbekken 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Storkleivbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 4 800 0.4 1
Gjennomsnitt 3 4 800 0.4 1
Tabell 53. Overvåkingsresultater for Østerudbekken 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene
tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for
Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Østerudbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 22 8 610 2.0 870
30.10.18 15 12 1.2 180
Gjennomsnitt 19 10 610 1.6 525
67
NIVA <PS setter inn løpenr > <år>
Tabell 54. Overvåkingsresultater for Hamreelva 2018. Fargene for gjennomsnittsverdiene tilsvarer
tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier, og Veileder 02:2018 for Tot-P og
Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Hamreelva
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
28.08.18 3 4 390 0.2 170
Gjennomsnitt 3 4 390 0.2 170
Tabell 55. Overvåkingsresultater for nedre stasjon i Såsenbekken 2020. Fargene for
gjennomsnittsverdiene tilsvarer tilstandsklassene etter Veileder 97:04 for turbiditet og bakterier,
og Veileder 02:2018 for Tot-P og Tot-N. Fargene er beskrevet i Tabell 3.
Såsenbekken
Total Orto Total E . coli
fosfor fosfat nitrogen Turbiditet bakterier
Dato µg P/l µg P/l µg N/l FNU antall/100
ml
14.02.20 44 37 2100 1.0 11
11.05.20 190 140 2500 1.4 49
23.06.20 600 610 5600 3.3 200
16.07.20 1900 1800 21700 2.0 200
06.08.20 610 430 4700 2.3 210
19.08.20 5000 4800 53500 2.8 400
01.10.20 71 59 2300 2.1 300
05.11.20 41 22 2300 2.2 15
Gjennomsnitt 1057 987 11838 2.1 173
68
Rapportforside og -bakside lages av Allkopi!
Rapportens tittel og løpenummer
• Allkopi kopierer disse fra kolofonsiden.
Forsidebilde/-illustrasjon
• Illustrasjonen må ikke være beskyttet av annen parts copyright. Vurdér også om bildet er
passende.
• Send helst et bilde eller en annen illustrasjon separat; i jpg, tif - eller eps-format (Hvis du limer
bildet inn i en Word-fil MÅ bildet være i wmf-format ellers reduseres bildekvaliteten).
• For at bildet skal kunne trykkes i god kvalitet bør det ha minst 1600 pixler x 1600 pixler.
• Er du i tvil om dette, kontakt Allkopi på epost: [skjult]@allkopi.com
Logo for samarbeidspartnere
• Dersom du har eksterne samarbeidspartnere på rapporten, skal deres logo også trykkes på
forsida. Sjekk om Allkopi allerede har de aktuelle logoene i elektronisk form. Hvis de ikke har det
må du be dine samarbeidspartnere om å skaffe slike i god kvalitet (helst eps- eller jpg-format).
Kort informasjon om kvalitetssikring
• Rapporten skal kvalitetssikres av prosjektleder (egenkontroll) og kvalitetssikrer/forskningsleder
(faglig og språklig kontroll) før den sendes videre til PS for administrativ sjekk, se prosedyre.
Husk å fylle ut sjekkliste.
• Vi bruker ikke lenger signatur på ISBN-siden for å godkjenne rapporter. Godkjenning
dokumenteres internt i sjekkliste for leveranser.
• NB! Rapporter skal alltid kvalitetssikres (faglig og språklig) før de sendes til oppdragsgiver for
gjennomsyn.
• Rapport ferdigstilles og utgis iht. prosedyre.
• PS setter inn løpenummer og ISBN, og sender godkjenning av trykking til Allkopi.
• PL sender rapporten til Allkopi for trykking, og må godkjenne den endelige ferdige pdf--en.
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.