Vedlegg til Innvendige rørarbeider for fjernvarme og fjernkjøling
Fil: Lyse_Gr%C3%B8nt%20energiveikart%202025.pdf
Vedlegg til anbudet Innvendige rørarbeider for fjernvarme og fjernkjøling fra LYSE NEO AS.
Grønt
energiveikart
2025
1
Innhold
1. Forord...................................................................................................................................... 5
2. Sammendrag........................................................................................................................... 6
Klimagassutslipp i Sør-Rogaland...................................................................................................................... 8
Mulighetsområde for utslippskutt....................................................................................................................... 8
Nødvendig infrastruktur og energitilgang for å lykkes med utslippskutt............................................................ 8
3. Innledning............................................................................................................................... 9
Om rapporten.................................................................................................................................................... 9
Overordnede nasjonale og regionale klimamålsetninger.................................................................................. 10
Dagens energisystem........................................................................................................................................ 10
4. Klimagassutslipp i Sør-Rogaland......................................................................................... 12
4.1 Utslipp fra veitransport....................................................................................................................................... 14
4.2 Utslipp fra sjøfart............................................................................................................................................... 16
4.3 Utslipp fra luftfart............................................................................................................................................... 17
4.4 Utslipp fra annen mobil forbrenning................................................................................................................... 18
4.5 Utslipp fra jordbruk............................................................................................................................................ 19
4.6 Utslipp fra energiforsyning................................................................................................................................. 20
4.7 Utslipp fra avfall og avløp.................................................................................................................................. 21
4.8 Utslipp fra oppvarming....................................................................................................................................... 23
4.9 Utslipp fra industri, olje og gass......................................................................................................................... 25
5. Veien videre for utslippskutt i regionen............................................................................... 26
6. Energikilder og -bærere som muliggjør utslippskutt i Sør-Rogaland............................... 28
6.1 Energiproduksjon og -forbruk............................................................................................................................ 28
6.2 Energieffektivisering forbruk.............................................................................................................................. 31
6.3 Vannkraft............................................................................................................................................................ 32
6.4 Vindkraft............................................................................................................................................................. 35
6.5 Solkraft.............................................................................................................................................................. 39
6.6 Kjernekraft......................................................................................................................................................... 42
6.7 Biogass.............................................................................................................................................................. 43
6.8 Fjernvarme og fjernkjøling - Produksjon............................................................................................................ 45
6.9 Andre energibærere: Hydrogen og batterier...................................................................................................... 49
6.10 Karbonfangst og -lagring................................................................................................................................... 51
7. Infrastruktur som muliggjør utslippskutt i Sør-Rogaland.................................................. 52
7.1 Energisystemet.................................................................................................................................................. 52
7.2 Strømnett........................................................................................................................................................... 52
7.3 Fjernvarme- og fjernkjøleinfrastruktur................................................................................................................ 55
7.4 Gassnettinfrastruktur......................................................................................................................................... 58
8. Systemutnyttelse og -effektivisering.................................................................................... 60
8.1 Fleksibilitet i strømnettet.................................................................................................................................... 61
9. Rammevilkår................................................................................................................................................ 64
3
1. Forord
Energisystemet må ses i sammenheng I Lyse tror vi at alt som kan elektrifiseres vil bli elektrifisert
Grønt Energiveikart er et verktøy for alle som jobber med klima og alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert – og vi mener
og energiomstilling i Sør-Rogaland. Rapporten er utarbeidet elektrifisering og digitalisering er gjensidig avhengig av
av fagfolk i Lyse som et innspill til kommuner, fylkeskommunen hverandre. AI-utviklingen og datasentre, som er den største
og andre aktører som er opptatt av hvordan regionen kan driveren for økt energibruk både i Norge og i verden, er ikke
redusere klimagassutslipp og drive verdiskapning gjennom bærekraftig uten fornybar energi – og uten digitalisering klarer
energiomstilling og elektrifisering. ikke kraftsystemet å håndtere store mengder uregulerbar kraft.
Rapporten viser at om lag 75 prosent av utslippene i regionen Vår jobb som regional samfunnsaktør er å være på lag med
kommer fra bruk av fossil energi. Disse utslippene kan vi energi- regionen og bidra med fakta, kunnskap og tiltak som virker.
omstille oss bort fra. Mange kan og bør gjøre litt, men noen aktører må ta de tyngste
løftene – Lyse har ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur
Veikartet viser utslippssituasjonen i regionen i dag, hva som og dermed grunnmuren for både elektrifisering og digitalisering
må til for å få ned utslippene og hvordan det kan gjøres i praksis. og har derfor et ekstra ansvar.
Hovedbudskapet er at elektrifisering er det viktigste virkemid-
delet, men at det alene ikke vil være nok. Vi må samtidig ta Vi håper rapporten inspirerer til godt samarbeid, diskusjoner
i bruk biogass, fjernvarme og fleksible løsninger for å avlaste og ikke minst kloke beslutninger basert på et faktabasert
strømnettet og utnytte hele energisystemet bedre. kunnskapsgrunnlag.
Siden forrige rapport har det vært små endringer i utslippene
fra Sør-Rogaland. I årets rapport har vi lagt mer vekt på infra-
struktur og rammevilkår – fordi vi vet at det er dette som avgjør
hva som faktisk lar seg gjennomføre. Rapporten inkluderer
også et nytt kapittel om systemutnyttelse, som handler om
hvordan vi best bruker det vi allerede har, før vi bygger nytt.
Dette er ikke et veikart som peker på én løsning, fordi frem- Eimund Nygaard
tidens energisystem må være helhetlig. Det betyr at strømnettet Konsernsjef, Lyse
må ses i sammenheng med annen infrastruktur. Politikken må
henge sammen – på tvers av energi, klima, skatt og sikkerhet
– hvis den skal virke etter hensikten. Energipolitikk er blitt sikker-
hetspolitikk og vi bør basere energipolitikken på europeisk
samarbeid for å få lavest mulig naturinngrep, utslipp og kostna-
der i et 50-års-perspektiv – ikke isolasjon og proteksjonisme
for kortsiktig gevinst.
5
2. Sammendrag
Sør-Rogaland står for 5 prosent av totale klimagassutslipp Regulert vannkraft gir fleksibel produksjon og legger til rette ger skulle hatt solceller, så dekker fjernvarme kun om lag 8 % 5. Systemoptimalisering og fleksibilitet i energibruken
i Norge, hvor omtrent 7 prosent av landets befolkning for at systemet kan tåle mer sol- og vindkraft, som er de av oppvarmingsbehovet. Resten dekkes av høyverdig elektrisitet Samfunnsnytten av bedre utnyttelse av tilgjengelig energisystem
er lokalisert 1. rimeligste energiformene. Effektoppgraderinger og pumpe- som burde blitt benyttet til andre elektrifiseringsformål som for er høy, og det skal en vesentlig mengde individuelle energi-
kraftprosjektet vil bidra til å produsere mer kraft når vi trenger eksempel lading, både innen landtransport og maritimtransport. økonomiseringstiltak (ENØK) til for å oppnå tilsvarende gevinst.
Kommunene i Sør-Rogaland har satt ulike mål for reduksjon den mest og lagre billig importkraft i våre vannmagasiner I Oslo og Stockholm dekkes henholdsvis 25 prosent og 98 Det må tenkes helhetlig rundt rammevilkår for å støtte opp rundt
av utslipp. Det er derfor vanskelig å gi et samlet måltall for som vi kan bruke når vi trenger den på vinterstid. prosent av oppvarmingsbehovet av fjernvarme. Vår region har systemoptimalisering. Det betyr at å forfordele en sektor må
Sør-Rogaland. Målet Norge har satt som en del av Paris- stort potensiale for økt bruk av vannbåren varme til oppvarming sees i sammenheng med effekten det har på en annen.
avtalen, er 55 prosent reduksjon innen 2030 sammenlignet 2. Øke antall utenlandsforbindelser og dermed stort potensiale til å frigi kapasitet i strømnettet
med 1990-nivå. Siden 1990 har Norges nasjonale utslipp til behov som må løses av elektrisitet. Det er også potensiale for å utnytte infrastrukturen enda bedre
Selv om vi har et stort kraftoverskudd i dag vil dette gradvis
blitt redusert med mindre enn fem prosent. Fra 2018 til 2023 hver for seg. Eksempelvis er det god kapasitet i strømnettet
forsvinne ettersom forbruket øker mer enn produksjonen.
har utslippene på landsbasis blitt redusert med ca. ni prosent, Fjernvarmen produserer jevnt hele året og reduserer belast- i store deler av tiden som kan utnyttes bedre. Når forbruket
Ifølge Statnetts langsiktige markedsanalyse for 2025 vil norsk
mens det i Sør-Rogaland har vært tilnærmet uendret reduksjon ningen på strømnettet og dermed behovet for dyr nettutbygging. kan flyttes fra høylasttimer til lavlasttimer, frigjøres kapasitet
forbruk og produksjon gi en økning i forbruket fra 140 TWh
i utslipp. I Trondheim har Statkrafts analyser vist at fjernvarmen har i nettet. Både husholdninger, næringsliv og industri trenger
i dag til mellom 180 og 260 TWh i 2050.
redusert nettinvesteringene med 2 milliarder kroner. En rettferdig insentiver og verktøy til å bruke strøm smartere og sikre at
Om lag 75 prosent av Sør-Rogalands klimagassutslipp skyldes energipolitikk bør sørge for at fjernvarmekundene kompenseres teknologi som løser dette for oss blir lønnsomt. Å kunne tilby
Flere kabler vil gi økt tilgang på fornybar energi uten norske
forbruk av fossil energi. Dette er utslipp vi kan energiomstille for samfunnsnytten de bidrar med. forbrukerfleksibilitet i markeder som betaler for fleksibiliteten
naturinngrep. Et mer integrert kraftsystem vil gi lavere utslipp,
oss bort fra. Fokuset i denne rapporten er på hvilke tiltak og er et eksempel på insentiv og verktøy, og deltakelsen fra for-
færre naturinngrep og lavere totale kostnader. Flere kabler vil
teknologier som skal til for å kutte disse 75 prosentene gjennom Biogass bør brukes der elektrifisering ikke er hensiktsmessig, brukere i disse markedene er voksende. En driver for denne
ikke påvirke hvor mye kraft som eksporteres, men vil påvirke
energiomstilling og elektrifisering. Hele 80 prosent av regionens spesielt i transport og jordbruk. Rogaland er spesielt egnet utviklingen er økningen av installerte batterier tilknyttet bedrifter
hvor fort overskuddet vårt eksporters og til hvilke priser.
utslippskutt mot 2035 kan løses på denne måten. for biogass fordi vi har landets høyeste tetthet av husdyrhold for å løse energibehov de har. Summen av tiltak er med på
og et rørnett for naturgass som kan erstattes med biogass. å redusere behovet for ny infrastruktur og holde kostnadene nede.
I dag er NO2 landets dyreste prisområde, i et 10-15 års-per-
Hva må gjøres? spektiv viser våre analyser at dette vil jevne seg ut på grunn
Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å kutte utslipp. Tilgang av utenlandsforbindelsene og tilgangen de vil gi på rimelig kraft.
på fornybar energi er derfor den viktigste innsatsfaktor som er Flere utenlandsforbindelser vil også øke muligheten for å importere
nødvendig for å kutte utslipp. De neste 10 årene er det ikke ventet kraft når det er knapphet og eksportere når det er overskudd,
kraftmangel i vår region eller vårt strømprisområde NO2. eller importere billig og selge dyrt tilbake. Variasjon i kraftpris
Mengden kraft vi har tilgang på gjennom regulerbar vannkraft, vil fortsette å øke som følge av vekst i innslag av uregulerbar Figur 1: Klimagassutslipp i Sør-Rogaland sammenlignet med nasjonale utslipp i 2023
vindkraft og import via utenlandskabler er svært god. kraft som ikke samvarierer med forbruk. Det blir flere timer
med nullpriser i sommerhalvåret og flere timer med høye
Utfordringen ligger først og fremst i overføringskapasiteten priser i vinterhalvåret. Økt etablering av nye effektkraftverk
– altså hvor mye strøm som faktisk kan fraktes gjennom nettet innen vannkraften vil dempe høye priser i vinterhalvåret. 2% 1% 1%
når behovet er størst samt produksjonseffekt i de samme timene. 14%
2% 1%
Det er særlig i de kaldeste timene på vinteren at både nettet 3. Investere i et oppgradert strømnett og en ny strøm- 4%
5%
er for svakt og vi mangler nok produksjonskapasitet lokalt til nettregulering.
å dekke forbruket. 7% 30%
Strømforbruket (effekt) i Sør-Rogaland kan øke med 45 – 90
Fjernvarme, biogass og fleksible løsninger må tas i bruk for prosent de neste 20 årene. Dagens strømnett fra 1950-1970-tal-
å avlaste strømnettet og sikre mer effektiv bruk av tilgjengelig let vil ikke håndtere dette uten store oppgraderinger. Allerede 37%
energi. Det vil gi høy samfunnsnytte, men krever et helhetlig i dag er det etableringsstopp for nye større bedrifter i deler av 33 312 776 20% 1 830 736
regionen (Ryfylke, Stavanger nord, Randaberg, Kvitsøy.) tCO2-e tCO2-e
blikk på både politikk, teknologi og økonomi. Fremtidige støtte-
ordninger må stimulere til ENØK og ta hensyn til hvordan tiltak Uten økt nettkapasitet får vi ikke gjennomført den nødvendige UTSLIPP TOTALT
15% UTSLIPP I
SØR-ROGALAND
påvirker hele energisystemet – ikke bare enkeltkunder. elektrifiseringen. Både regionalt og nasjonalt må det planleg- I NORGE
ges og bygges i et høyere tempo. De siste 30 årene har strøm-
Det er særlig fem tiltaksområder som peker seg ut som viktigst nettreguleringen handlet om å redusere kostnader og unngå
for å legge til rette for energiomstilling: for mye bygging av strømnett. Reguleringen må nå vurderes
20%
på nytt for de neste 30 årene med stort behov for utbygging. 16%
13%
1. Oppgradere vannkraftverk for økt produksjonseffekt
4. Øke bruk av avlastere som fjernvarme og biogass 5%
6%
Norge har i dag et beregnet effektoverskudd på 1,5 GW. For
2035 er det beregnet et nasjonalt effektunderskudd på inntil Regjeringen har gått fra et mål om å spare 10 TWh energi til et
2,9 GW. Norden har i dag et beregnet effektunderskudd på om mål om å spare 10 TWh strøm. Det å bruke overskuddsenergi
lag 4 GW, som i følge NVE kan firedobles mot 2035. I dette som fjernvarme kan bidra betydelig til dette. 50 TWh brukes
scenarioet er det lagt til grunn 4 GW med økt effekt fra vannkraft i dag til oppvarming av bygg. Selv om fjernvarmen i vår region JORDBRUK VEITRAFIKK SJØFART ANNEN MOBIL AVFALL INDUSTRI, OLJE OPPVARMING LUFTFART ENERGIFORSYNING
FORBRENNING OG AVLØP OG GASS
– tilsvarende seks prosjekter som Lyse Krafts Røldal-Suldal- produserer like mye energi som om samtlige hustak i Stavan-
prosjekt.
6 1
https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=571§or=-2 2
https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=571§or=-2
7
Klimagassutslipp i Sør-Rogaland
3. Innledning
Som Figur 2 viser vil energiomstilling kunne bidra med over 80
prosent av regionens utslippskutt mot 2035. Etter 2035 er det
behov for flere utslippskutt som ikke omhandler energiomstilling
Sør-Rogaland står for 5 prosent av totale klimagassutslipp (eksempelvis jordbruk) som samlet gjør at energiomstilling
i Norge, hvor omtrent 7 prosent av landets befolkning er står for 75 prosent av kuttpotensialet i regionen 4.
lokalisert 2. Sammenlignet med Norge ellers skiller Sør-Rogaland Om rapporten Ettersom overføringskapasitet av kraft er en knapphetsfaktor
seg ut med en større andel klimagassutslipp fra jordbruk og en i energiomstilling er det viktig å se energisystemet som en hel-
mindre andel fra industri. Jordbruk utgjør 30 prosent av utslippene Nødvendig infrastruktur og energitilgang het når en står overfor ulike avveininger og prioriteringer knyttet
i Sør-Rogaland sammenlignet med 14 prosent på landsbasis. for å lykkes med utslippskutt Veikartet tar for seg klimagassutslipp i et energiomstillingsper- til utbygging og ressursbruk. Denne rapporten er avgrenset til
Ettersom det er lite industri i Sør-Rogaland, kommer bare 5 spektiv, inkludert fornybar energiproduksjon, forbruk av energi et energi- og effektfokus. Det er imidlertid flere faktorer som er
prosent av regionens utslipp fra denne utslippskategorien, og infrastruktur. Formålet er å bidra til å skape et overordnet viktig å ta hensyn til i forbindelse med energisystemet, og det
sammenlignet med 37 prosent på landsbasis. Omtrent halv- Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å nå målene om klima- bilde av energisystemet i regionen og rapporten er skrevet kreves blant annet store investeringer og avveininger rundt
parten av utslippene i regionen kommer fra transportsektoren. gassreduksjoner, men det er behov for økt kapasitet i strøm- som et bidrag til arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp arealbruk for å lykkes med energiomstilling.
Underlaget for tall over utslipp i veikartet er basert på nettet for å få dette til. I likhet med resten av landet har henven- i Sør-Rogaland.
Miljødirektoratets kommunestatistikk. delser om tilknytning til strømnettet økt betraktelig de siste Denne rapporten er inndelt i fire overordnede tema. Den første
årene som følge av planer om energiomstilling og ny nærings- Rapporten er basert på eksterne kilder, samt Lyses innsikt delen inneholder en kartlegging av klimagassutslipp i regionen
utvikling i Sør-Rogaland. og vurderinger som en nasjonal aktør innen fornybar energi med utgangspunkt i Miljødirektoratets klimagassregnskap for
Mulighetsområde for utslippskutt og energiinfrastruktur. Lyse er et energi- og telekomselskap kommuner. Dette viser hvilke sektorer i regionen som har de
Arbeidet med å oppgradere strømnettet er i full gang og må som er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland, hvor verdi- største utslippene og hvor det er størst potensiale for utslipps-
fortsette i årene fremover for å møte elektrifiseringsetterspørsel. skapingen går tilbake til fellesskapet. kutt. Den andre delen gir en overordnet presentasjon av ulike
Det finnes flere muligheter for å redusere utslippene fra de Optimal utnyttelse av lokalt energisystem gjennom økt bruk av muligheter for utslippskutt knyttet til fornybar energiforsyning
ulike utslippskategoriene. Denne rapporten ser på energiopti- Lyse fikk utarbeidet «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-
infrastruktur og fornybare energibærere som blant annet fjern- i regionen. Tredje del tar for seg den eksisterende infrastrukturen
malisering, elektrifisering, sirkulær ressursutnyttelse og andre Rogaland» 5 i 2019, og flere initiativer knyttet til energiomstilling
varme, fjernkjøling og biogass er nødvendig for å frigi mer for energi i regionen, som er en av forutsetningene for å lykkes
energibærere, og hvordan det bidrar til utslippskutt, forbedret ble satt i gang som følge av denne. Dette veikartet er en videre-
kapasitet i strømnettet og for å utnytte energisystemet bedre, med utslippskutt. Den fjerde og siste delen beskriver verdien
energiutnyttelse og avkarbonisering av eksisterende industri. utvikling av rapporten fra 2019, og denne versjonen er en opp-
slik at flest mulig aktører får understøttet sine tiltak for av å utnytte helheten i et diversifisert energisystem og gir
datering av veikartet publisert våren 2024. De viktigste endringene
utslippskutt. en kort innsikt i oppbygningen av rammevilkår og opplisting
Dersom en tar utgangspunkt i framskrivningene av utslippskutt fra 2024 til 2025 er at det er lagt til et kapittel om systemutnyt-
av de viktigste rammevilkårene for klima og energi som Lyse
fra Miljødirektoratets «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag telse og -effektivisering av energisystemet, samt et kapittel som
følger aktivt.
2024», har vi i Sør-Rogaland potensiale for utslippskutt på omtaler kort rammevilkårene som regulerer og påvirker energi-
i underkant av 40 prosent i 2030 sammenlignet mot 2022, forsyningen og infrastrukturen. Statistikk og tallgrunnlag er også
og i underkant av 60 prosent i 2035 3. I Miljødirektoratets oppdatert. Til tross for at denne rapporten er avgrenset til et
rapport er Norges vei mot nasjonale klimaforpliktelser geografisk område, kan problemstillingene og vurderingene
beskrevet tiltaksvis. som trekkes frem være relevante også nasjonalt.
Figur 2: Mulighetsområdet for utslippskutt ved grønn energiomstilling i regionen innen 2035 Figur 3: Overordnet struktur på rapporten
1 830 736
tonn CO2-e
Kartlegging av klimagassutslipp i regionen viser hvilke sektorer som har
i 2023
1 857 923 de største utslippene og hvor det er størst potensiale for utslippskutt
tonn CO2-e Kartlegging av
i 2022 utslipp i regionen J ordbruk, veitrafikk, sjøfart, luftfart, avfall og avløp, oppvarming, energi-
forsyning, industri, olje og gass og annen mobil forbrenning
Mulighetsområde for utslippskutt knyttet til fornybar energiforsyning
Mulighetsområde for utslipps-
kutt knyttet til energiproduksjon nergieffektivisering, elektrifisering og andre energibærere
E
og forbruk
781 496 Energisystemet og sammenhengen mellom energikilder,
tonn CO2-e781 497 Potensiale for utslippskutt forbruk og infrastruktur i regionen
utslipptonn CO2-e
i 2035 utslipp
gitt regionens infrastruktur
i 2035 trømnett, gassnett, og fjernvarmenett
S
Energioptimaliserende tiltak, elektrifisering og sirkulær ressurs-
Systemutnyttelse og rammevilkår som utnyttelse. Rammevilkårenes oppbygning fra EU-direktiver
Total Total Veitrafikk
Veitrafikk Sjøfart
Sjøfart Luftfart
Luftfart Jordbruk
Jordbruk Avfall
Avfall og
og avløp
avløp Industri,olje
Industri, olje OppvarmingEnergiforsyning
Oppvarming Energiforsyning Annen
Annen mobilmobil regulerer og påvirker energiforsyning til lover, forskrifter og incentivordninger
oggass
og gass forbrenning
forbrenning og infrastruktur
vilke rammevilkår påvirker klima- og energisektoren?
H
UTSLIPP
UTSLIPP UTSLIPPSREDUKSJON
UTSLIPPSREDUKSJON FRA
FRA ENERGIOMSTILLING
ENERGIOMSTILLING UTSLIPPSREDUKSJON
UTSLIPPSREDUKSJON FRA ANDRE
FRA TILTAK
ANDRE TILTAK
8 3
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/klimatiltak-i-norge-kunnskapsgrunnlag-2024/ 5
https://www.lysekonsern.no/om-oss/lyse-konsern/ny-rapport-slik-kan-rogaland-na-klimamalene
9
4
Lyses vurderinger basert på Miljødirektoratets utslippsstatistikk for kommunene i Sør-Rogaland.
Overordnede nasjonale og regionale Å ha en diversifisert energiforsyning, som vi har i Sør-Rogaland,
klimamålsetninger handler om å sikre energiberedskapen og styrke regionens Figur 4: Forenklet oversikt over energi- og kraftsystemet i Sør-Rogaland
evne til å håndtere svingninger og kriser i energitilførselen.
Et energisystem som inkluderer strømnett, gassnett, fjernvarme ENERGISYSTEMET
For å lykkes med energiomstilling kreves forutsigbare ramme- og fjernkjøling gir fleksibilitet, avlaster strømnettet og bidrar til
vilkår basert på et helhetlig kunnskapsgrunnlag hvor hele bedre utnyttelse av hele energisystemet.
energisystemet vurderes samlet. De siste årene har det blitt
satt flere klimamål på ulike nivåer, og det har blitt utarbeidet KRAFTSYSTEMET
kunnskapsgrunnlag på tvers av både regioner og sektorer. Dagens energisystem
Noen av klimamålene presenteres i dette delavsnittet.
VANN- VIND- SOL- AVFALLS- AVFALLS- OVER- BIO- STRØM NATUR- BIO-
Norges klimamål henger tett sammen med EUs klimamål Sammenhengen mellom energikilder og infrastruktur i energi- KRAFT KRAFT KRAFT FOR- FOR- SKUDDS- GASS GASS GASS
BRENNING BRENNING ENERGI
systemet i regionen er illustrert nedenfor. Kraftsystemet inklude-
Parisavtalen: Som en del av Parisavtalen har Norge et mål
rer den delen av energisystemet som går på elektrisk energi.
om å redusere utslippet av klimagasser med minst 55 prosent
Energi fra andre kilder som varme, biogass eller fossilt brensel
innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå 6.
er ikke en del av kraftsystemet, og kan dermed bidra til å avlaste
strømnettet.
Regjeringens klimaplan for 2021-2030: Regjeringen har lagt STRØMNETT FJERNVARMENETT GASSNETT
frem en klimaplan med konkrete tiltak som er nødvendig for å nå
Vannkraft utgjør en stor del av den norske kraftforsyningen.
Parisavtalen. Dette inkluderer blant annet lovreguleringer og
Hvor stor produksjonskapasiteten blir hvert år varierer noe
økonomiske virkemidler som støtteordninger, kvoter og avgifter 7.
avhengig av årlig nedbørsmengde. I Norge er likevel mulig-
Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok): Klimaloven
hetene til å produsere basert på behov god som følge av 1 350 MW 100 MW 200 MW
at omtrent 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er
skal sikre gjennomføring av Norges klimamål, og dette følges
regulerbar, ved hjelp av lagringskapasitet i store vannmagasiner.
opp gjennom regjeringens klimastatus og -plan. I siste utgave
Magasinkraftverkene kan justere produksjonen raskt opp og
fremgår det at for å nå målene må utslippene kuttes ytterligere
ned etter behov, og dette er viktig når kraftsystemet må være
i de resterende årene ettersom Norge ligger på etterskudd
i balanse mellom forbruk og produksjon til enhver tid. Når en
med utslippene fra 2021 til 2023 8.
økende andel produksjon kommer fra vind- og solkraft blir vann-
kraften desto viktigere for å bidra til fleksibilitet i framtidens
Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024: Ulike tiltak
kraftsystem.
som kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra ulike sektorer
er beskrevet i miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge
I 2024 var elektrisitetsforbruket størst innen industri, i tjeneste-
– kunnskapsgrunnlag 2024» 9.
yting, og i private husholdninger, mens fossile energikilder
i hovedsak ble brukt i energiproduserende sektor til olje-
og gassproduksjon, i transport, i industri til stål- og kjemisk
Andre klimamålsetninger og strategier for utslippskutt
produksjon, og innen bygg og anlegg.
Flere fylkeskommuner og kommuner har utarbeidet egne klima-
planer og klimaregnskap, og flere kommuner jobber aktivt med
Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å nå klimamålene,
å redusere klimagassutslipp. I regionen har Stavanger kommune de
men for å muliggjøre elektrifisering er det viktig å dra nytte
høyeste klimaambisjonene med mål om 80 prosent reduksjon
av regionens infrastruktur og utnytte ulike energikilder og
i 2030 sammenliknet med 2015. Stavanger kommune er også
-bærere ettersom det er begrenset kapasitet i strømnettet
en av Europas 112 Mission Cities, et EU-samarbeid om smarte
de neste 15 årene. Strømnettet i Sør-Rogaland må utbedres
og klimanøytrale byer 10.
for å håndtere (1) økt fornybar og uregulerbar kraftproduksjon,
og (2) et økt behov for nettinfrastruktur. I et energisystem med
I tillegg til nasjonale og regionale klimamålsetninger har det
økt mengde variabel og uregulerbar fornybar kraftproduksjon
blitt utarbeidet ulike bransjestrategier for utslippskutt. Dette
vil også energibærere som kan lagre energi få en viktigere rolle.
gjelder blant annet industri, landbruk, luftfart og transport.
Flere bedrifter har også uttalte klimamålsetninger knyttet
til utslippskutt.
Klimamål vs. sikkerhetspolitikk
Sikkerhetspolitikk har fått økt oppmerksomhet de siste årene,
men EU har likevel ikke endret mål eller trappet ned ambisjo-
nene på klimaområdet. Det kan skyldes at energiomstillingen
sees på som en del av Europas strategi for å styrke egen sikker-
het og redusere avhengigheten av energitilførsel fra land som
Russland.
10 6
https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/klimaendringer-og-norsk-klimapolitikk/id2636812/ 10
https://www.stavanger.kommune.no/
11
7
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20202021/id2827405/ klimastavanger/klimanoytral-by/
8
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-klimastatus-og-plan/id3056241/ mission-cities---klimanoytral-by/
9
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/april-2024/klimatiltak-i-norge-kunnskapsgrunnlag-2024/
4. Klimagassutslipp i Sør-Rogaland
fra 2024. Noen av de viktigste endringene fra rapporten over de siste årene, og i perioden fra 2018 til 2023 har utslippene
fra 2024 er; ligget rundt 1 800 000-1 900 000 tCO2-e. Det er fortsatt nedgang
fra 2022 til 2023, men lite sammenlignet med 2021 til 2022.
Veitrafikk: Oppdatering av utslippsmodellen for veitrafikk,
Nerve, har medført endringer i utslippene i hele tidsserien Figur 7 viser hvordan utslippene i 2023 er fordelt på kommunene
fra 2009 til 2023. i Sør-Rogaland. Utslippene varierer avhengig av blant annet
Bakgrunn og metode gjelder blant annet offshore olje- og gassutvinning, sjøfart uten- demografi og geografi. Ettersom det er lite industri i regionen
for kommunegrenser og cruisefasen i nasjonal og internasjonal Sjøfart: Kystverkets nye utslippsmodell MarU er tatt i bruk
Med utgangspunkt i data fra Miljødirektoratets klimagassregn- kommer de største utslippene fra de største kommunene,
luftfart. I tillegg er utslippskilder hvor det ikke er tilstrekkelig i klimagassregnskap for kommuner. Dette gir endringer
skap for kommuner publisert 10. januar 2025 er det sammen- Stavanger og Sandnes, etterfulgt av Sola. Mer enn halvparten
informasjon til å plassere utslippene regionalt utelatt i utslipps- for alle kommuner.
stilt klimagassutslipp i de 15 kommunene Bjerkreim, Eigersund, av befolkningen i regionen er sentrert til disse kommunene.
Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, statistikken, dette gjelder blant annet utslipp fra bruk av produkter Avfall: Metoden for kompostering ble forbedret med bruk Følgelig kommer en stor andel utslipp fra veitrafikk (særlig
Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand og Time. I denne med fluorgasser og løsemidler og utslipp fra småbåter. av en mer avansert metode. Metoden gir lavere utslipp kjøring med personbil) fra disse kommunene. Utslipp fra annen
rapporten er overnevnte kommuner omtalt som «Sør-Rogaland». Statistikken er basert på 45 utslippskilder og det er benyttet for de fleste kommunene. mobil forbrenning skyldes forbruk av avgiftsfri diesel, og i likhet
Kategoriseringen av utslipp i veikartet følger i hovedsak ut- ulike metoder for å estimere utslippene fra utslippskategoriene. med utslipp fra veitrafikk følger disse utslippene til en viss grad
slippskategoriene i Miljødirektoratets statistikk, men det er Disse er beskrevet i Miljødirektoratets rapporter «Klimagass- befolkningsantallet i kommunen. I regionen kommer mesteparten
gjort enkelte justeringer på grupperingen av utslippskildene regnskap for kommuner og fylker: Dokumentasjon av metode Totale utslipp i Sør-Rogaland av utslippene fra sjøfart fra Stavanger og Sola, hvor de største
i kategoriene energiforsyning og avfall og avløp. – Versjon 9» 11 og «Evaluering av klimagassregnskapet for I 2023 hadde Sør-Rogaland klimagassutslipp på 1 830 736 havnene i regionen er lokalisert. Sandnes har regionens største
kommuner» 12, og diskuteres i liten grad i denne rapporten. tCO2-e. Den største kilden til utslipp i regionen er jordbruk, som utslipp fra avfall og avløp ettersom avfallsbehandlingsanlegget,
Utslippsstatistikken fra Miljødirektoratet består av direkte utslipp Når metodene for beregning av utslipp endres, oppdateres stod for 30 prosent av de totale utslippene i 2023. Deretter Forus Energigjenvinning, er lokalisert i kommunen. Det samme
av klimagassene karbondioksid, (CO2), metan (CH4) og lyst- også historiske data, og derfor kan historiske utslippstall som følger veitrafikk med 20 prosent av totale utslipp, sjøfart med 16 gjelder utslipp fra luftfart i Sola, hvor regionens flyplass er
gass (N2O) som skjer innenfor kommunens grenser. Utslipp presenteres i denne rapporten avvike med tallene som ble prosent, annen mobil forbrenning med 15 prosent, avfall og lokalisert. Fra de fleste kommunene i regionen er det betyde-
som skjer utenfor kommunegrensene er ikke inkludert, og dette presentert i «Klimagassutslipp og mulige tiltak i Sør-Rogaland» avløp med 7 prosent, industri, olje og gass med 5 prosent, lige utslipp fra jordbruk, hvor Hå kommune har de største ut-
oppvarming med 4 prosent, luftfart med 2 prosent, og energi- slippene, men jordbruk utgjør også mer enn 50 prosent av
forsyning med 0,7 prosent. I 2022 gikk utslippene i Sør-Rogaland de totale utslippene i kommunene Gjesdal, Time, Hjelmeland,
ned med ca. 64 000 tCO2-e sammenlignet med 2021, og denne Bjerkreim og Lund.
reduksjonen kan i stor grad forklares av reduserte utslipp fra
sjøfart og oppvarming. Reduksjonen knyttet til oppvarming kan I de resterende delavsnittene i denne seksjonen presenteres
Figur 5: Utslippskategorier i utslippsstatistikken
delvis skyldes en overgang fra naturgass til propan som ikke Sør-Rogalands klimagassutslipp i de ulike sektorene veitransport,
fanges opp i datagrunnlaget i statistikken, som gjør at hele sjøfart, luftfart, annen mobil forbrenning, jordbruk, energiforsyning,
reduksjonen ikke nødvendigvis er reell. Til tross for at utslippene avfall og avløp, oppvarming, og industri, olje og gass.
gikk ned i 2022 har utslippene fra regionen vært relativt stabile
Figur 7: Totale utslipp i 2023 fordelt på kommunene i Sør-Rogaland (tCO2-e)
STAVANGER 396 655
Figur 6: Utvikling i totale klimagassutslipp i kommunene i Sør-Rogaland (tCO2-e) SANDNES 275 812
SOLA 208 003
1 875 665 1 895 688
1 828 414 1 832 099 1 830 736
HÅ 191 335
1 770 043 1 807 856
KLEPP 164 510
EIGERSUND 114 330
TIME 100 901
GJESDAL 65 113
BJERKREIM 62 325
RANDABERG 49 558
SOKNDAL 49 437
STRAND 49 170
LUND 39 756
HJELMELAND 37 200
KVITSØY 26 632
2018 2019 2020 2021 2022 2023
JORDBRUK VEITRAFIKK SJØFART ANNEN MOBIL INDUSTRI, OLJE OPPVARMING AVFALL ENERGIFORSYNING LUFTFART JORDBRUK VEITRAFIKK SJØFART ANNEN MOBIL INDUSTRI, OLJE OPPVARMING AVFALL ENERGIFORSYNING LUFTFART
FORBRENNING OG GASS OG AVLØP FORBRENNING OG GASS OG AVLØP
12 11
Klimagassregnskap for kommuner og fylker: Dokumentasjon av metode – versjon 9 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).
13
12
Evaluering av klimagassregnskapet for kommuner - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).
4.1 Utslipp fra veitransport Til tross for at utslipp fra veitransport økte noe fra 2021 til 2022, For tunge kjøretøy, varebiler og busser kan en ikke se
har det vært en nedadgående trend de siste årene, og over tilsvarende utslippsreduksjoner som for personbiler. Over
perioden fra 2018 til 2023 har klimagassutslippene gått ned perioden har drivstoffmiksen for disse kjøretøyene vært
med 18 prosent. Dette skyldes i hovedsak reduserte utslipp tilnærmet uendret, og diesel utgjør 90-100 prosent av
fra personbiler som kan forklares av elektrifisering av bilparken drivstofftypen brukt i tunge kjøretøy, varebiler og busser.
KLIMAGASSUTSLIPP FRA VEITRAFIKK BESTÅR I HOVEDSAK AV CO2 og at andelen elbiler og hybridbiler har økt i alle kommunene Vi registrerer likevel et taktskifte i transportbransjen mot
OG ER FORDELT PÅ 4 UTSLIPPSKILDER
i regionen de siste årene. Figur 9 viser at den gjennomsnittlige elektrifisering, og vi ser en økning i Enovas støtteprogrammer
elbil-andelen har økt fra 6 til 25 prosent fra 2018 til 2023 til elektrifisering av tungtransport. Flere kjøretøy er satt
i kommunene i regionen. i bestilling og antall ladestasjoner tilpasset tungtransport
er økende. Vi forventer en betydelig reduksjon av dette
20% -18% utslippet frem mot 2030.
VEITRAFIKK UTGJØR
20 PROSENT AV REGIONENS
KLIMAUTSLIPP FRA VEITRAFIKK
GIKK NED 18 PROSENT I
50 % 18%
PERSONBILER VAREBILER
27%
TUNGE KJØRETØY
5%
BUSSER
PERIODEN 2018-2023
Figur 9: Utvikling i drivstofftype brukt i personbiler i Sør-Rogaland (%)
KLIMAUTSLIPP
I 2023 var utslippene fra veitransport i Sør-Rogaland 364 406 ler. Utslipp fra personbiler utgjør en høyere andel av utslippene 20 %
25 % 23 %
tCO2-e, tilsvarende 20 prosent av de totale regionale utslippene. i Sør-Rogaland sammenlignet med utslippene på landsbasis, 32 % 27 %
31%
Utslippene fordeles på personbiler, tunge kjøretøy, varebiler mens tungtransport utgjør en lavere andel av utslipp fra vei-
og busser. Utslipp fra motorsykler og mopeder er ikke inkludert transport i Sør-Rogaland enn for landet som helhet, trolig på
i statistikken, men antas marginale. Som Figur 8 viser kommer grunn av mindre transport som går igjennom regionen på vei
halvparten av utslipp fra veitrafikk i Sør-Rogaland fra personbi- til og fra andre steder. 41 %
45 %
49 %
52 %
55 %
57 %
13 %
12 %
10 %
8%
4% 25 %
6% 21 %
12 % 16 %
6% 9%
Figur 8: Utvikling i klimagassutslipp fra veitransport i Sør-Rogaland (tCO2-e)
2018 2019 2020 2021 2022 2023
EL HYBRID DIESEL BENSIN
442 335
18 291 17 660
411 049
61 337 17 456 385 682
16 768 381 961 384 611
16 475 364 406 Figur 10: Drivstofftype brukt i ulike kjøretøy i 2023 (%)
17 318 17 779 18 216
58 105
18 504
57 203 60 463 60 975
93 113 64 768 BENSIN 20 % GASS 0,8 % BENSIN 2 % GASS 7 %
89 644 EL 25 % EL 0,3 % GASS 0,1 % EL 1,3 %
89 707 HYBRID 13 % EL 3 %
94 386 98 892 HYBRID 0,4 %
98 827
269 594 245 844 Tunge
Personbil Varebiler Busser
222 297 209 794 204 966
kjøretøy
182 306
DIESEL 41 % DIESEL 99 % DIESEL 95 % DIESEL 92 %
2018 2019 2020 2021 2022 2023
PERSONBILER TUNGE KJØRETØY VAREBILER BUSSER
EL HYBRID GASS DIESEL BENSIN
14 15
4.2 Utslipp fra sjøfart 4.3 Utslipp fra luftfart
16% -5%
SJØFART UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA SJØFART KLIMAGASSUTSLIPP FRA SJØFART BESTÅR I HOVEDSAK
2% -12%
16 PROSENT AV REGIONENS GIKK NED 5 PROSENT AV CO2 OG ER FORDELT PÅ 14 UTSLIPPSKILDER
KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023
LUFTFART UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA LUFTFART KLIMAGASSUTSLIPP FRA LUFTFART BESTÅR I HOVEDSAK
2 PROSENT AV REGIONENS GIKK NED 12 PROSENT AV CO2 OG ER FORDELT PÅ INNENRIKS OG UTENRIKS
Utslipp fra sjøfart i Sør-Rogaland var på 296 722 tCO2-e i 2023, og serviceskip og cargoskip. Totalt har utslippene fra sjøfart KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023 LUFTFART
tilsvarende 16 prosent av de totale utslippene. Utslippene inklude- vært relativt stabile de siste årene, men som følge av Covid-19
rer all sjøfart i regionen, inkludert innenriks-, utenriks- og gjennom- pandemien var utslippene fra sjøtrafikk lavere i 2020. Dette
fartstrafikk avgrenset til 12 nautiske mil (ca. 24 km) utenfor grunn- skyldtes i hovedsak redusert passasjertrafikk. Det var også
linjen. Utslippsstatistikken skiller mellom 14 ulike skipstyper, men en betydelig nedgang i utslipp fra cruisetrafikk i 2020, men Samlede utslipp fra luftfarten i Sør-Rogaland var 35 703 tCO2-e Som følge av Covid-19 pandemien ble utslippene fra luftfart
i Figur 11 er disse aggregert til 9 kategorier. Kategorien tankskip det utgjør en vesentlig mindre andel av de totale utslippene. i 2023, tilsvarende 2 prosent av de totale regionale utslippene. tilnærmet halvert i 2020 og 2021 sammenlignet med de fore-
inkluderer gasstankere, kjemikalie-/produkttankere og oljetankere. Utslippsstatistikken inkluderer kun avgangs- og ankomstfasen gående årene. Dette skyldes i stor grad reiserestriksjoner, og
Cargoskip inkluderer konteinerskip, ro/ro-skip og stykkgodsskip. Mer enn 30 prosent av utslippene fra sjøfart i regionen kommer opp til 3 000 fot (914 meter) for fly og helikoptre fra to landings- i 2023 er utslipp fra luftfart nesten tilbake til samme nivå som
Offshore supply og service består av offshorefartøy som supply- fra Stavanger kommune. Dataene fra Miljødirektoratets utslipps- plasser; Stavanger lufthavn i Sola og Stavanger helikopter- før 2020. At utslippene er noe lavere i 2023 enn før 2020 kan
skip og andre offshore serviceskip. rapport 13 inneholder ikke informasjon om utslipp når skip ligger plass på universitetssykehuset. I 2023 kom 60 prosent av trolig forklares av endrede reisevaner, samt innføring om krav
tilkoblet til landstrøm, men det antas at 10 prosent av energi- utslippene fra Innenriksflyvninger og 40 prosent fra utenriks- fra 2020 om at 0,5 prosent av årlig mengde omsatt drivstoff
Passasjerskip, som består av ferger og hurtigbåter, er den største behovet til skip dekkes ved landstrømanlegg 14. flyvninger. skal være biodrivstoff.
kilden til klimagassutslipp i regionen, etterfulgt av offshore supply-
Figur 11: Utvikling i klimagassutslipp fra sjøtrafikk i Sør-Rogaland (tCO2-e)
332 131 328 740 Figur 12: Utvikling i klimagassutslipp fra luftfart i Sør-Rogaland (tCO2-e)
311 463 3 057
6 913 4 632
6 674 311 228
4 085
4 358
10 861
12 005
12 664 7 426 296 722
14 123 6 774
11 483
11 943 22 556 274 455 3 999 13 879
5 351
7 938 40 656
3 020 12 375 13 669 39 826
16 969 6 267
34 082 12 210
11 825 63 333 30 850
30 401 12 597
31 798
35 703
954
49 000 36 430 31 095 32 372
51 113 27 221 14 954 14 352
61 704
56 248
50 761 14 363
54 114
63 559 11 571
62 557
20 794 20 109
59 806 70 196 63 448
62 728
5 102 4 634
118 553 130 098 25 702 25 474
92 796 91 416 89 131 81 693 21 340
20 801
15 475
15 692
2018 2019 2020 2021 2022 2023
2018 2019 2020 2021 2022 2023
PASSASJERSKIP OFFSHORE SUPPLY OG SERVICE CARGOSKIP TANKSKIP CRUISESKIP
FISKEFARTØY BULKSKIP HAVBRUK ANDRE AKTIVITETER SJØFART
INNENRIKS LUFTFART UTENRIKS LUFTFART
16 13
Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024 (miljodirektoratet.no).
17
14
Klimagassregnskap for kommuner og fylker: Dokumentasjon av metode – versjon 9 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).
4.4 Utslipp fra annen mobil forbrenning 4.5 Utslipp fra jordbruk
30% -1% 56% 25% 19%
JORDBRUK UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUK KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUK BESTÅR I HOVEDSAK
15% 113%
30 PROSENT AV REGIONENS GIKK NED 1 PROSENT AV CH4, ETTERFULGT AV N2O OG CO2 OG ER FORDELT
KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023 PÅ 3 UTSLIPPSKILDER
ANNEN MOBIL FORBRENNING KLIMAGASSUTSLIPP FRA ANNEN MOBIL KLIMAGASSUTSLIPP FRA ANNEN MOBIL
UTGJØR 15 PROSENT AV REGIONENS FORBRENNING ØKTE 113 PROSENT FORBRENNING BESTÅR I HOVEDSAK AV
KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023 CO2 OG SKYLDES BRUK AV AVGIFTSFRI
DIESEL OG BENSIN
Jordbruk er den største utslippskilden i Sør-Rogaland. I 2023 De siste årene har utslippene fra jordbruk vært relativt stabile,
kom 549 490 tCO2-e fra jordbruk, tilsvarende 30 prosent av dette kan forklares med at det er lite endring i jordbruket
regionens totale utslipp. Til sammenligning utgjør jordbruk i regionen og at antallet husdyr har vært relativt stabilt.
Klimagassutslippene fra annen mobil forbrenning i Sør-Rogaland diesel som ikke dekkes i de andre postene. Nærmere 90 prosent
omtrent 14 prosent av de totale utslippene på landsbasis.
var på 269 451 tCO2-e i 2023, tilsvarende 15 prosent av de av utslippene i «Andre næringer» kommer fra industri, detalj-
Utslipp fra jordbruk fordeles på tre hovedkilder: (1) metangass
regionale utslippene. Annen mobil forbrenning består av utslipp handel og agentur og engros, men de kan ikke vises hver for
fra husdyrenes fordøyelsesprosesser, (2) utslipp av lystgass
fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motor- seg på grunn av konfidensialitet. Utslipp fra bensin brukt i hus-.
fra jordbruksarealer, og (3) utslipp fra gjødsellager i forbindelse
redskaper som traktorer og anleggsmaskiner, og omfatter flere holdning er også inkludert i «Andre næringer». Den nest største
med håndtering av gjødsel.
sektorer. Utslippene i denne kategorien er basert på SSBs utslippskilden er bygg og anlegg etterfulgt av tjenester tilknyttet
energibalanse og fordelt på de ulike sektorene gjennom transport. Økningen fra 2018 til 2019 skyldes i stor grad at
fordelingsnøkler. to leverandører av avgiftsfri diesel flyttet registrert adresse til
Stavanger kommune, og økningen kan dermed forklares av
Den største utslippskilden fra annen mobil forbrenning er «Andre kommuneavgrensningen som benyttes i utslippsstatistikken.
næringer», som inkluderer alle næringer som bruker avgiftsfri
Figur 14: Utvikling i klimagassutslipp fra jordbruk i Sør-Rogaland (tCO2-e)
Figur 13: Utvikling i klimagassutslipp fra annen mobil forbrenning i Sør-Rogaland (tCO2-e)
555 006 555 214 560 517 567 752 558 165 549 490
300 000
140 763 151 022 148 716 148 072 143 149 135 829
269 451
259 024 252 614
100 000
3 172
250 000 4 462 18 851
227 799 14 726 4 005
16 287 15 800
209 957 17 474 111 289 107 632 109 732 107 185 106 246
3 350
108 202
17 569 80 000
11 589 31 632
200 000 16 945 3 806
42 809
18 857 37 671
Mengde avgiftsfri diesel (1 000 liter)
Klimagassutslipp (tCO2-e)
17 365
46 076
60 000
150 000 39 842
126 212
302 955 304 169 309 947 307 831 307 416
3 792
199 543 295 991
12 886 40 000
100 000 16 495 179 040 176 613
149 304
129 596
52 793
50 000 20 000
2018 2019 2020 2021 2022 2023
39 798
0 0
2018 2019 2020 2021 2022 2023 FORDØYELSESPROSESSER HUSDYR JORDBRUKSAREALER GJØDSELHÅNDTERING
ANDRE NÆRINGER BYGG OG ANLEGG JORDBRUK TJENESTER TILKNYTTET TRANSPORT
BEHANDLING AV AVFALL SKOGBRUK SNØSCOOTER MENGDE AVGIFTSFRI DIESEL (1 000 LITER)
18 19
4.6 Utslipp fra energiforsyning 4.7 Utslipp fra avfall og avløp
KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGIFORSYNING KOMMER FRA 4 UTSLIPPSKILDER
OG BESTÅR AV CO2, CH4 OG N2O
0,7% 10% KLIMAGASSUTSLIPP
FRA ENERGIFORSYNING
7% -10% 47% 38% 11% 4%
ENERGIFORSYNING UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA ENERGI- KOMMER FRA CO2 UTSLIPP
0,7 PROSENT AV REGIONENS FORSYNING ØKTE MED 10 PROSENT FRA FJERNVARME UNNTATT
KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023 AVFALLSFORBRENNING
AVFALL OG AVLØP UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA AVFALL AVFALLS- AVFALLS- AVLØP BEHANDLING
7 PROSENT AV REGIONENS OG AVLØP GIKK NED 10 PROSENT FORBRENNING DEPONIGASS AV AVFALL
KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023
Klimagassutslipp fra energiforsyning utgjør en liten del av ut- De siste årene har utslipp fra energiforsyning ligget rundt 10 000
slippene i Sør-Rogaland. I 2023 kom 13 290 tCO2-e fra energi- tCO2-e og er fallende. Økningen i 2021 skyldtes at rapporterings-
forsyning, tilsvarende 0,7 prosent av regionens totale utslipp. tekniske regler gjorde at noe biogass måtte rapporteres som Klimagassutslippene fra avfall og avløp var på 135 517 tCO2-e De siste årene har utslippene i denne kategorien vært relativt
Disse utslippene kommer fra fjernvarme unntatt avfallsforbren- naturgass. Tallene for 2022 indikerte en videreutvikling av en i 2023, tilsvarende 7 prosent av de regionale utslippene. Dette stabile og de største utslippene kommer fra avfallsforbrenning
ning. Sør-Rogaland har ingen utslipp fra elektrisitetsproduksjon fallende trend, men 2023-tallene viser en økning. Forklaringen omfatter utslipp fra avfallsdeponigasser, avløpssystemet, biologisk og avfallsdeponigass, som utgjør henholdsvis 47 og 38 prosent
og annen energiforsyning, og utslipp fra avfallsforbrenning for økningen er todelt. 2023 var kaldere enn 2022 generelt behandling av avfall og avfallsforbrenning. Biologisk behandling av utslippene fra kategorien. Som følge av en reduksjon i for-
er inkludert i avfall- og avløpsseksjonen. Utslippene i denne og hadde lengre kuldeperioder i februar/mars samt november/ av avfall består av utslipp fra hjemmekompostering, komposte- brent avfallsmengde i 2019, var utslippene fra avfallsforbrenning
kategorien er basert på tall rapportert til Miljødirektoratet og desember. På grunn av et kaldere år ble det mangel på avfall ringsanlegg og biogassanlegg. Utslipp fra avløp stammer fra lavere dette året sammenlignet med resten av perioden.
Norsk Fjernvarme, og utslippene tilfaller kommunene hvor fjern- på slutten av året, slik at energi fra avfallsforbrenningen ble renseanlegg, husholdninger som er frakoblet renseanlegg og I regionen ble det i 2023 forbrent 114 515 tonn avfall på to
varmeproduksjon er lokalisert, ikke hvor fjernvarmen benyttes. redusert. For fjernvarmeproduksjonen medførte det 57 prosent avløpsvann fra industrien. For avfallsforbrenning beregnes det lokasjoner, av dette stod Forus Energigjenvinning i Sandnes
høyere gassforbruk. Den store økningen i biogassforbruk til bare CO2-utslipp fra den fossile andelen av avfallet, med andre for 91 prosent, mens Solør Bioenergi på Grødaland i Hå
fjernvarmeanlegget medførte at det ikke var tilgjengelig biogass ord er forbrenning av biomasse i avfallet regnet som nullutslipp stod for 9 prosent.
til de øvrige nærvarmeanleggene som på samme måte hadde og er dermed ikke inkludert. Utslipp fra avfallsforbrenning og
økt gassforbruk på grunn av et kaldere år. renseanlegg tilfaller kommunene som behandler avfallet og
ikke til befolkningen eller bedriftene som genererer avfallet
eller avløpsvannet.
Figur 15: Utvikling i utslipp fra energiforsyning i Sør-Rogaland (tCO2-e)
15 115
13 290
12 117
10 105
9 305
8 114
2018 2019 2020 2021 2022 2023
FJERNVARME UNNTATT AVFALLSFORBRENNING
20 21
4.8 Utslipp fra oppvarming
Figur 16: Utvikling i klimagassutslipp fra avfall og avløp i Sør-Rogaland (tCO2-e)
KLIMAGASSUTSLIPP FRA OPPVARMING BESTÅR I HOVEDSAK AV CO2
(OG CH4 FRA VEDFYRING) OG ER FORDELT PÅ 7 UTSLIPPSKILDER
149 836
140 193
136 815 136 128 135 517
127 388
62 493
4% -23 % 56% 13% 27% 4%
59 572
63 182
52 875 61 925 63 291
OPPVARMING UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA OPPVARMING NATURGASS VEDFYRING LPG ANNET
6 359
4 PROSENT AV REGIONENS GIKK NED 23 PROSENT
6 191 KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023
19 267 6 251 6 177 6 920 5 546
16 171
14 531 16 537 15 360 15 041
Utslipp fra oppvarming i Sør-Rogaland var på 66 783 tCO2-e Økningen fra 2022 til 2023 skyldes at 2023 var generelt kaldere
61 717 58 259 i 2023, tilsvarende 4 prosent av de totale utslippene i regionen. enn 2022. Gass til oppvarming av veksthus kommer også inn
53 731 51 923 51 639
50 919 Utslipp fra oppvarming består av utslipp fra naturgass, LPG i denne kategorien. Kuldeperioden i slutten av februar og videre
(flytende petroleumsgass), vedfyring, fossil olje, bioenergi i mars medførte økt forbruk. Fra 2021 til 2022 ble utslipp fra
(biogass, pellets, treavfall, briketter og trekull), fyringsparafin oppvarming redusert med nesten 40 prosent. Dette skyldes
og annet (parafinvoks og deponigass). I 2023 utgjorde opp- i hovedsak redusert forbruk av naturgass, mens det har vært
2018 2019 2020 2021 2022 2023 varming fra naturgass 56 prosent av utslippene fra oppvarming en mindre økning i utslipp fra vedfyring og LPG. Naturgassfor-
i regionen. Dette skyldes at Sør-Rogaland har en gassnettin- bruket ble primært redusert grunnet høye gasspriser i 2022,
frastruktur som muliggjør utnyttelse av natur- og biogass, og har i hovedsak blitt erstattet med LPG. Dette fanges ikke opp
AVFALLSDEPONIGASS AVLØP BIOLOGISK HÅNDTERING AV AVFALL AVFALLSFORBRENNING
og at forbruk av LPG og fyringsolje følgelig er lavere i utslippstallene ettersom midlertidig lagring, drivstoff og annet
i Sør-Rogaland sammenliknet med andre regioner. forbruk av LPG ikke er en del av utslippsstatistikken. Dermed
er utslippsreduksjonen fra 2021 til 2022 trolig ikke reell. LPG
Utslippstallene for oppvarming er beregnet på ulike måter har i tillegg 15 prosent høyere utslipp enn naturgass per kWh og
ettersom det er stor variasjon i utslippskildene. For bioenergi under forutsetning om at reduksjon i naturgassbruk er erstattet
og vedfyring regnes CO2-utslipp som nullutslipp ved forbren- av LPG gir dette en utslippsøkning på 5 000 tCO2-e for regionen.
ning, men metan og lystgass er inkludert i utslippsstatistikken. Utslippsreduksjonene i 2019 og 2020 skyldes blant annet
Figur 17: Forbrent avfallsmengde (tonn avfall) Oppvarming fra elektrisitet og fjernvarme er ikke inkludert etter- reduksjon i utslipp av fossil olje som følge av forbud mot
som de ikke har direkte utslipp ved bruk. Fossil oppvarming bruk av oljefyr som trådte i kraft i 2020.
(fyringsolje, fyringsparafin og LPG) fordeles til kommuner basert
114 776 114 366 på salg av produktene. For fyringsolje og fyringsparafin benyttes
112 841 114 515
109 726 leveringsadresse for salg av produktene, men dette medfører en
10 414 11 510 11 173 10 158 feilmargin på kommunenivå ettersom det er uvisst om petrole-
11 269
96 824 umsproduktene benyttes i kommunen eller videreselges for bruk
10 211 i andre kommuner. Dermed kan selskapers adresseendringer
påvirke utslippene fra en kommune. For LPG er ikke informasjon
om leveringsadresse tilgjengelig, dermed fordeles utslipp fra
LPG til kommuner etter lagringsvolum i hver kommune, men
dette inkluderer ikke midlertidig lagring, drivstoff eller annet
forbruk. Industribedrifters lagringsvolum er heller ikke inkludert
102 427 103 266 104 357
98 457 103 193 i denne kategorien ettersom utslipp fra bruk av LPG er inkludert
86 613 i industri kategorien.
2018 2019 2020 2021 2022 2023
SANDNES HÅ
22 23
4.9 Utslipp fra industri, olje og gass
Figur 18: Utvikling i klimagassutslipp fra oppvarming i Sør-Rogaland (tCO2-e)
86 379
2 653
78 702
5% -5% 50%
12 065 2 493
71 421
69 421 8 695
2 439
2 468
66 783
8 856 2 299
1 866
7 320 708
8 773 8 266 INDUSTRI, OLJE OG GASS UTGJØR KLIMAGASSUTSLIPP FRA INDUSTRI, OLJE KLIMAGASSUTSLIPP FRA INDUSTRI,
8 995 5 PROSENT AV REGIONENS OG GASS GIKK NED 5 PROSENT
8 760 OLJE OG GASS BESTÅR
7 731 7 149 50 550 KLIMAGASSUTSLIPP I PERIODEN 2018-2023 I HOVEDSAK AV CO2
2 178
17 902
11 390
58 761 Klimagassutslippene fra industri, olje og gass i Sør-Rogaland Fra 2021 til 2022 gikk utslipp fra industri, olje og gass ned
12 791
53 714 51 520 50 819
var på 99 375 tCO2-e i 2023, tilsvarende 5 prosent av de regionale 6 prosent og vi ser kun en marginal økning fra 2022 til 2023.
utslippene. Denne kategorien inkluderer utslipp fra landbasert Utslippene kan sies å ha vært relativt stabile de siste årene.
37 227 olje- og gassutvinning, industri og bergverk. På landsbasis utgjør Omtrent 80 prosent av utslippene fra industri, olje og gass
23 997 utslipp fra olje- og gassutvinning offshore mer enn 50 prosent i regionen kom i 2023 fra fem selskaper, med Risavika
av totale utslipp, men disse utslippene er ikke inkludert i klima- Production AS i Sola kommune som det største (28 prosent) 15.
gassregnskapet for kommuner ettersom de faller utenfor Sammenliknet med større industribedrifter i andre regioner
kommunegrensene. Utslippstallene i Figur 19 er basert på er utslippene fra virksomheter i Sør-Rogaland svært små.
2018 2019 2020 2021 2022 2023
tall som er rapportert til Miljødirektoratet fra ulike selskaper.
NATURGASS LPG VEDFYRING FOSSIL OLJE BIOENERGI FYRINGSPARAFIN ANNET
Figur 19: Utvikling i klimagassutslipp fra industri, olje og gass i Sør-Rogaland (tCO2-e)
104 410 104 090
101 533 102 295
98 318 99 375
2018 2019 2020 2021 2022 2023
INDUSTRI, OLJE OG GASS
24 15
https://www.norskeutslipp.no/no/Landbasert-industri/?SectorID=600
25
5. Veien videre for utslippskutt Figur 21: Klimagassutslipp i Sør-Rogaland i 2023 og potensiale for utslippskutt fordelt på ulike utslippskilder
i regionen 1 830 736
tonn CO2-e
i 2023
I «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024» presenteres Figur 20 viser totale utslipp for Sør-Rogaland i 2023 og fram-
flere tiltak som er nødvendige for å nå målet om minst 55 prosent skrivninger mot 2030 og 2035 om klimatiltakene realiseres.
klimagassreduksjoner innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå 16. Estimatene viser at potensialet for utslippsreduksjoner i Sør-
Tiltakene er ordnet etter rammeverket for å unngå, flytte og Rogaland er i underkant av 40 prosent i 2030 og i underkant
forbedre (UFF) og kan kategoriseres etter hvorvidt det er et av 60 prosent i 2035 sammenlignet med 2023.
unngå-, flytte- eller forbedre-tiltak. Med utgangspunkt i klima-
tiltakene og referansebanen for utvikling av utslipp i Norge fra Figur 21 viser de totale utslippene for Sør-Rogaland i 2023 og
denne rapporten, er potensialet for utslippskutt i Sør-Rogaland sektorvis fordeling av utslippskuttene i framskrivning mot 2035.
estimert til 696 000 tCO2-e fra 2023 til 2030 og ytterligere 354 000 Av potensialet på opp mot 60 prosent utslippsreduksjon i 2035 781 496
tCO2-e i 2035, presentert i Figur 20 og 21. står energiomstilling for omtrent 80 prosent av bidraget. tonn CO2-e
utslipp
i 2035
Total Veitrafikk Sjøfart Luftfart Jordbruk Avfall og avløp Industri, olje Oppvarming Energiforsyning Annen mobil
Figur 20: Utslipp i Sør-Rogaland i 2023, 2030 og 2035 og gass forbrenning
UTSLIPP UTSLIPPSREDUKSJON FRA ENERGIOMSTILLING UTSLIPPSREDUKSJON FRA ANDRE TILTAK
-38% -57% For å realisere potensialet for utslippskutt i Sør-Rogaland er et med etablering av industri med overskuddsvarme som kan
helhetlig syn på energibildet i regionen viktig. Dette gjelder både nyttiggjøres. Sør-Rogaland har et fortrinn knyttet til biogass-
2% 1%
4%
3% 1% i forbindelse med utbygging av ny industri og i forbindelse med produksjon ettersom regionen allerede har en etablert gass-
1%
5% 5% utarbeiding av nye tiltak og støtteordninger. For å nå utslipps- nettinfrastruktur som kan benyttes til distribusjon av biogass.
3% 1%
2% målene spiller elektrifisering en viktig rolle, og til tross for at det I tillegg er en stor del av landets jordbruk sentrert i regionen,
2% 4%
30%
1% ikke er energimangel i regionen, vil det være begrensninger og biogass spiller en viktig rolle for både sirkulær ressursut-
7%
i strømnettet knyttet til overføringskapasitet av strøm de nyttelse og for å redusere utslippene innen jordbrukssektoren.
11%
41% kommende årene. Dermed er det viktig å benytte alternative Med andre ord vil økt bruk av fjernvarme og biogass kombinert
14%
energikilder enn elektrisitet der det er hensiktsmessig og med energieffektivisering være viktige tiltak som vil bidra til
samtidig legge til rette for sirkulær ressursbruk. å redusere strømbehovet og samtidig muliggjøre elektrifisering
1 830 736 1 135 006 781 496 50% av andre sektorer.
15% tCO2-e tCO2-e
tCO2-e Utnyttelse av fjernvarme til oppvarming i bygg i stedet for
elektrisitet vil redusere presset på strømnettet, og frigjøre
kapasitet som kan muliggjøre elektrifisering av andre sektorer.
21%
Det er også potensiale for utnyttelse av fjernvarme i forbindelse
20%
20% 8%
16%
13%
2023 2030 2035
JORDBRUK VEITRAFIKK SJØFART ANNEN MOBIL AVFALL INDUSTRI, OLJE OPPVARMING LUFTFART ENERGIFORSYNING
FORBRENNING OG AVLØP OG GASS
26 16
Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
27
6. Energikilder og -bærere
Sør-Rogaland ligger i prisområde NO2 Kraftkablene mellom prisområde NO2 og landene rundt
Kraftproduksjon og -forbruk i Norge er i stor grad væravhengig, Nordsjøen gir vår region god forsyningssikkerhet gjennom
og varierer i ulike deler av landet. Det kreves mye kapasitet muligheten for kraftimport fra store omkringliggende prisområder.
som muliggjør utslippskutt
i strømnettet for å utjevne disse forskjellene, og for å sikre Samtidig bidrar disse utenlandsforbindelsene til at kraftprisene
balanse i strømnettet er Norge delt inn i ulike prisområder. i NO2 knyttes tettere sammen med europeiske kraftpriser enn
De fem prisområdene er Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge øvrige prisområder i Norge. Dette øker prisene i NO2 når
europeiske priser er høye og reduserer dem når europeiske
i Sør-Rogaland
(NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge
(NO5). Sør-Rogaland er en del av prisområde NO2, som gjennom priser er lave. De siste årene har vært preget av energikrise
kabler er tilknyttet Danmark, Tyskland, Nederland og UK. De og høye kraftpriser i Europa som følge av utfasing av russisk
ulike sonene kan ha forskjellige kraftpriser, avhengig av blant gass. Denne utfasingen er nå delvis gjennomført og Europas
annet nedbør, vind og temperaturer som påvirker kraftproduksjon kraftsystem preges nå av en ambisiøs klimapolitikk og storstilt
og -forbruk. I tillegg påvirkes kraftprisene av hvilke priser de om- utbygging av uregulerbar fornybar energiproduksjon. Dette
Overordnet mulighetsområde for utslippskutt Mesteparten av elektrisiteten som benyttes i Norge kommer kringliggende sonene har, og kraften vil i hovedsak gå fra en endrer gradvis hvordan utenlandskablene påvirker kraftprisene
fra vannkraft, mens vindkraft og andre fornybare kilder utgjør sone med lave priser til en sone med høyere priser så lenge i NO2 gjennom et stadig økende antall perioder med veldig lave
Det finnes flere energikilder og energibærere som kan bidra kraftpriser som følge av overproduksjon av kraft i Europa og høy
til utslippskutt både innenfor og på tvers av utslippskategoriene en mindre andel. På landsbasis er elektrisitet den viktigste det er tilgjengelig overføringskapasitet mellom sonene.
energibæreren i private husholdninger og innen tjenesteyting import på utenlandskablene. Denne utviklingen så vi tydelig
som er beskrevet i rapporten. I denne seksjonen beskrives i våre kraftpriser i 2024, og det forventes at den vil styrke seg
i hovedsak muligheter for utslippskutt i et energiperspektiv hvor det utgjør 70-80 prosent av total energibruk. Det benyttes I 2024 var kraftproduksjonen høyere enn forbruket både i Norge
også mye elektrisitet innen industri og bergverk. som helhet og i NO2. Til tross for at det ble produsert mer kraft i årene fremover. Samlet sett vil dette gi sterkt varierende kraft-
i form av energiøkonomiserende tiltak (ENØK), elektrifisering priser, men samtidig et mer balansert bilde mellom høye og lave
(vannkraft, vindkraft og solkraft), sirkulær ressursutnyttelse enn forbrukt i NO2, er dette ikke tilfellet for alle prisområdene
Det meste av olje og gass som blir produsert i Norge blir i Norge. I NO2 utgjorde kraftproduksjonen 56 TWh i 2024, priser enn vi har sett de siste årene og lavere gjennomsnitts-
(biogass, fjernvarme, fjernkjøling og karbonfangst) og andre priser totalt sett.
energibærere (hydrogen og batterier). eksportert utenlands, mens omtrent 5 prosent av olje- og gass- hovedsakelig fra vannkraft, mens forbruket lå på 34 TWh.
produksjonen benyttes innenlands. I Norge blir fossile energi- De største kategoriene innen kraftforbruk er kraftintensiv
kilder i hovedsak benyttet i energiproduksjon til olje- og gass- industri (37 prosent) og husholdninger (27 prosent). Når det gjelder utviklingen i antall kabler mellom Norge og andre
virksomhet, i transport, i industri til stål- og kjemisk produksjon, land, så er det norske myndigheter som selv beslutter å gi
6.1 Energiproduksjon og -forbruk konsesjoner til nye utelandskabler.
og innen bygg og anlegg. Dette er illustrert i Figur 22 som viser Utenlandsforbindelser
netto innenlands forbruk av ulike energikilder i Norge i 2022.
Fleksibiliteten i Norges vannmagasiner brukes allerede fullt ut Eierskap til utenlandskabler er regulert gjennom Energiloven
Energiproduksjon og -forbruk i Norge Total produksjon av fossile energikilder, import og eksport
for å optimalisere sesong- og årsplanlegging av kraftproduksjon § 4-2, og det er i dag kun Statnett som kan få konsesjon til
er ikke inkludert i figuren.
En stor del av energien som benyttes i Norge kommer fra forny- slik at det i praksis ikke er rom for å akkumulere Norges kraft- å eie og drive utenlandskabler. Eierskap til utenlandskabler
bar elektrisitet, og av netto innenlands forbruk i 2022 kom 42 overskudd i magasinene våre. Det betyr igjen at over tid så må reguleres utelukkende av nasjonale regler. EU-regelverket
prosent fra elektrisitet, 30 prosent fra olje og oljeprodukter, kraftoverskuddet vårt eksporteres fullt ut, uavhengig av hvor etablerer ingen forpliktelser til etablering av utenlandskabler.
17 prosent fra naturgass, 3 prosent fra kull og kullprodukter, mange utenlandskabler vi har. Antall utenlandsforbindelser Men EU-regelverk kommer til anvendelse dersom en velger
5 prosent fra biobrensler, 2 prosent fra fjernvarme og 0,5 prosent påvirker dermed ikke hvor mye kraft som eksporteres netto å gi konsesjon til bygging og drift av en utenlandsforbindelse
fra avfall 17. Tallene antas å være representative også for 2023. over tid. Men de påvirker hvor raskt overskuddet kan eksporteres til andre EU-/EØS-land. Den viktigste forpliktelsen er å stille
og i hvilken grad vi påvirkes av kraftprisene i de områdene kapasitet over kabelen til rådighet. Det er også en begrensning
vi har utenlandsforbindelser til. knyttet til Statnetts bruk av inntektene fra utenlandsforbindelsene.
Grensehandelsforordningen artikkel 16 nr. 6 avgrenser bruken
I evalueringen av utenlandsforbindelsene må en også huske til kun nettformål.
at Norge har et værbasert kraftsystem. Alternativet til å ha
utenlandsforbindelser er å bygge ut et så stort overskudd av
kapasitet at vi tåler tørre år, men dette vil være svært kostbart.
Figur 22: Fordeling av netto innenlands forbruk av ulike energikilder i Norge i 2022 (GWh) 18
28 17
https://www.ssb.no/statbank/table/11561
29
18
https://www.ssb.no/statbank/table/11561
Sør-Rogaland produserer nok kraft til å dekke eget forbruk og tjenesteyting (herunder transport og lagring, bygg og anlegg) 6.2 Energieffektivisering forbruk I Sør-Rogaland går en stor del av strømforbruket til oppvarming
Sør-Rogaland har en diversifisert energimiks med flere energi- er de største forbrukskategoriene i Sør-Rogaland, og mer enn av bygg, og ifølge NVE finnes det et effektiviseringspotensial
kilder og -bærere som fjernvarme, biogass og naturgass i tillegg halvparten av dette forbruket er sentrert til kommunene Stavanger på opptil 13 TWh i den norske bygningsmassen.
og Sandnes hvor en stor del av befolkning og tjenester er Energieffektiviseringstiltak har en sentral rolle i EU for å oppnå
til strøm fra vannkraft, vindkraft og solkraft. I 2022 og 2023 ble
lokalisert. Ettersom det er lite industri i Sør-Rogaland utgjør målsetningene om klimagasskutt. «Energy efficiency first» er Effektreduksjonstiltak er tiltak som reduserer effektbehovet.
det produsert omtrent 6 000 GWh i Sør-Rogaland, hvor meste-
industri og bergverksdrift en mindre andel av kraftforbruket et førende prinsipp i EU’s energipolitikk, og skal være førende Slike tiltak kan samtidig være energieffektiviserende, men det
parten av kraften kommer fra vannkraft og vindkraft, mens sol-
i Sør-Rogaland sammenlignet med resten av landet hvor det for utforming av virkemidler og investeringsbeslutninger kan også være det motsatte, og likevel være meget rasjonelle
kraft og termisk kraft fra avfallsforbrenning utgjør en beskjeden
utgjør 46 prosent av kraftforbruket. Primærnæringer består av i energipolitikken. tiltak for energisystemet.
del av kraftproduksjonen.
blant annet jordbruk og veksthus og utgjør en liten del av kraft-
bruken. Sammenlignet med tidligere år var forbruket i Sør- Energiøkonomisering (ENØK) handler om både teknisk og Nattsenking av innetemperatur er et godt eksempel som i en del
Kraftforbruket i Sør-Rogaland har vært relativt stabilt de siste
Rogaland noe lavere i 2022 og 2023, i hovedsak som følge økonomisk utnyttelse av energiressurser, og begrepet dekker bygg kan gi god energibesparelse, men som kan føre til effekt-
årene, og i 2023 utgjorde dette 5 131 GWh. Kraftforbruket
av redusert forbruk i husholdninger og fritidsboliger. Nedgangen tiltak som bidrar til å redusere energiutgifter. Ved å ha fokus topper når mange bygg opphever nattsenkingen klokka 7 på
i Sør-Rogaland fordeles på husholdninger og fritidsboliger
skyldes i stor grad høye strømpriser og økt bevissthet rundt på økonomien i tiltakene vil det være naturlig at dette baseres morgenen. For energisystemet kan det derfor være rasjonelt
(46 prosent), tjenesteyting (32 prosent), industri og bergverks-
energibruk. på dagens rammevilkår. Siden disse kan stå i veien for de mest å unngå nattsenking, eventuelt gjøre det motsatte; benytte
drift (16 prosent) og primærnæringer (6 prosent) 23. Husholdninger
rasjonelle måtene å løse fremtidige behov på velger vi i denne energi om natten mens det er god kapasitet i nettet og i snitt
rapporten å fokusere på det tekniske effektiviseringsperspektivet. bedre tilgang på energi (= lavere energipriser). For å oppnå
slike gevinster er det viktig at de aktuelle brukere har insentiv til,
Energieffektiviseringstiltak er tiltak som reduserer energiforbruk forstår, og har anledning til å styre eget energi og effektbehov
Figur 23: Kraftproduksjon og -forbruk i Norge og NO2 i 2024 (TWh) 19, 20, 21, 22
uten å redusere ytelse eller komfort, mens energisparetiltak er på en for energisystemet rasjonell måte.
tiltak hvor man reduserer utnyttelsesgrad eller avstår fra tjenester
Kraftproduksjon
Kraftproduksjon
og -forbruk
og -forbruk
i Norge
i Norge Kraftproduksjon
Kraftproduksjon
og -forbruk
og -forbruk
i NO2i NO2 for å redusere energiforbruket. Eksempelvis vil etterisolering Å redusere presset på infrastruktur og energiproduksjon på høyt
av bygg kunne regnes som et energieffektiviseringstiltak, hvor belastede tidspunkter, kan bidra til å redusere utbyggingsbehov.
157 157 deler av motivasjonen for tiltaket kan være å øke ytelse eller Reduksjon av effekt kan også inkludere overgang til andre
komfort, mens reduksjon av innetemperatur vil være et energi- energibærere, da slike tiltak vil kunne regnes som effektøkono-
130 130
sparetiltak. Energieffektiviseringstiltak bidrar til å redusere misering for energibæreren og/eller infrastrukturen det flyttes fra.
56 56 energiforbruket gjennom året, men kan også bidra til å redusere Effektavlastende tiltak kan også innebære å flytte belastningen
effektforbruket. Energieffektiviseringstiltak som bidrar til fra timer med høyt effektbehov. Nettleiemodellen som ble innført
34 34 å redusere varmebehovet i bygg kan også frigjøre kapasitet i juli 2022 har til hensikt å redusere samtidig effektuttak hos
i perioder med høy belastning på energisystemet. Dette kan husholdning og virksomheter, og få forbrukerne til å spre
realiseres gjennom reduksjon av energibehov ved etterisolering, forbruket sitt over hele døgnet.
utskiftning av vinduer og ventilasjonstiltak, eller ved overgang
til mer effektive oppvarmingsteknologier. Overgang fra panel- Overgang til mer effektive teknologier ved bytte av energibærer,
ovner til varmepumper er et eksempel på et tiltak som kan kan også bidra til å øke systemeffektiviteten. For eksempel er
Kraftproduksjon
Kraftproduksjon Kraftforbruk
Kraftforbruk Kraftproduksjon
Kraftproduksjon Kraftforbruk
Kraftforbruk
redusere det primære strømbehovet til oppvarming. elmotorer mer effektive enn tradisjonelle forbrenningsmotorer,
VANNKRAFT
VANNKRAFT HUSHOLDNINGER
HUSHOLDNINGER VANNKRAFT
VANNKRAFT HUSHOLDNINGER
HUSHOLDNINGER
VINDKRAFT
VINDKRAFT TERTIÆRNÆRINGER
TERTIÆRNÆRINGER VINDKRAFT
VINDKRAFT TERTIÆRNÆRINGER
TERTIÆRNÆRINGER
SOLKRAFT
SOLKRAFT SEKUNDÆRNÆRINGER
SEKUNDÆRNÆRINGER SOLKRAFT
SOLKRAFT SEKUNDÆRNÆRINGER
SEKUNDÆRNÆRINGER
VARMEKRAFT
VARMEKRAFT PRIMÆRMÆRINGER
PRIMÆRMÆRINGER VARMEKRAFT
VARMEKRAFT PRIMÆRMÆRINGER
PRIMÆRMÆRINGER
Figur 25: Effektintensitet og energiintensitet i utredningsområdet, temperaturkorrigerte data fordelt på folketall
Figur 24: Kraftproduksjon og forbruk i Sør-Rogaland i 2023 (GWh) 24, 25
5 5 17 000 17 000
Kraftproduksjon
Kraftproduksjon
i Sør-Rogaland
i Sør-Rogaland Kraftforbruk
Kraftforbruk
i Sør-Rogaland
i Sør-Rogaland 4 4 16 000 16 000
kWh/innbygger
kWh/innbygger
kW/innbygger
kW/innbygger
50 50 3 3 15 000 15 000
35 35
980 980
2 2 14 000 14 000
2 976
2 976
2 342
2 342 1 1 13 000 13 000
6 111
6 111 0 0 12 000 12 000
5 131
5 131 11/12 13/1411/1215/1613/1417/1815/1619/2017/1821/2219/2023/2421/22 23/24 2011 2013 2011
2015 2013
2017 2015
2019 2017
2021 2019
2023 2021 2023
1 640
1 640
3 050
3 050 EffektintensitetEffektintensitet Energiintensitet
Energiintensitet
833 833
316 316
Vannkraft
Vannkraft Vindkraft
Vindkraft Solkraft
Solkraft Termisk
[navn skjult] Total Total Husholdninger
Husholdninger Tjeneste-
Tjeneste-Industri
Industri
og ogPrimær-
Primær-
kraft kraftkraftproduksjon
kraftproduksjon kraftforbruk
kraftforbruk
og fritidsboliger
og fritidsboligeryting yting bergverksdrift
bergverksdrift
næringer
næringer
30 19
https://www.ssb.no/statbank/table/08307 23
https://www.ssb.no/statbank/table/10314/
31
20
https://www.ssb.no/statbank/table/14093 24
https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/
21
https://www.ssb.no/statbank/table/14091 25
https://www.ssb.no/statbank/table/10314/
22
https://www.ssb.no/statbank/table/14092
og overgang til elektrisk transport kan anses å medføre en Regulerbare vannkraftverk: I regulerbare vannkraftverk er Norge har en lang historie med vannkraftproduksjon. I 2024 var I Norge er potensialet knyttet til opprustning og utvidelser
effektivisering av primær energibruk i driftsfasen. det mulig å starte og stoppe kraftproduksjonen etter behov. det 1 791 vannkraftverk i landet 26. I 2024 utgjorde vannkraft av vannkraftanleggene estimert til omtrent 6-10 TWh 29, mens
Med andre ord gjør vannmagasiner det mulig å spare vannet nesten 90 prosent av kraftproduksjon i Norge, tilsvarende 140 potensialet knyttet til nye vannkraftverk er omtrent 8,3 TWh 30.
I Sør-Rogaland har både energi- og effektforbruket per innbygger og kraftproduksjonen til tidspunkt hvor kraftbehovet er større. 751 GWh. Størrelsen på norske vannkraftverk varierer fra 0 Det er usikkerhet knyttet til potensialet for økt vannkraftpro-
blitt redusert i perioden 2015-2022. Effektiviseringstiltak kan ha Regulerbarheten avhenger av størrelsen på magasinene og til 1 240 MW, med en gjennomsnittlig maks ytelse på 19 MW. duksjon, spesielt for nye vannkraftprosjekter, og dermed
påvirket denne utviklingen, og med høyere krav til ny bygnings- turbinteknologi. Dette påvirker hvor mye av kraftproduksjonen Avhengig av vannkraftverkets størrelse kan en skille mellom beskrives en økning i vannkraftproduksjon på 5-10 TWh innen
masse og teknologi forventes strømforbruket å reduseres som kan flyttes og hvor raskt produksjonen kan justeres. småkraftverk med installert effekt under 10 MW og store 2030 som realistisk i «Mer av alt raskere», en rapport som
ytterligere i årene fremover. Dette vil imidlertid også kreve Regulerbare vannkraftverk bidrar til forsyningssikkerhet i vannkraftverk med installert effekt over 10 MW. Energikommisjonen la fram til Olje- og energidepartementet
gjennomføring av tiltak i eksisterende bygg. Norge ettersom magasinene gjør det mulig å ha kontroll over i 2023 31. I regionen venter Lnett ingen større utbygginger av
kraftproduksjonen. Magasinene i regulerbare vannkraftverk Av landets totale vannkraftproduksjon kommer omtrent 2 prosent vannkraft 32, men det er potensiale for ny kraftproduksjon og
lagrer energi, og når energimiksen endres og kraftproduksjo- fra Sør-Rogaland, hvor det i 2024 var 88 vannkraftverk som effektutvidelser i eksisterende vannkraftverk. Lyse planlegger
6.3 Vannkraft nen fra variable energikilder som vind og sol øker, kan reguler- produserte 3 060 GWh med maks ytelse på 1 091 MW. I Sør- en større ombygging av Røldal-Suldal Kraft, men dette ligger
bar vannkraft tilpasses behovet og balansere kraftsystemet. Rogaland er de fleste vannkraftverkene regulerbare, og fjordene utenfor området som er definert som Sør-Rogaland i denne
og innsjøene kombinert med nedbørsmengder og lufttemperatur rapporten.
Vannkraft er den viktigste kilden til kraft i Norge. Den står for Uregulerbare vannkraftverk (elvekraftverk): I uregulerbare gir regionen et godt utgangspunkt for vannkraftproduksjon.
nesten 90 prosent av Norges kraftproduksjon, og årlig vannkraft- vannkraftverk er det ikke mulig å justere mengden vann som Etter hvert som uregulerbar fornybar vannkraft bygges ut, vil
produksjon er høyere enn det årlige kraftforbruket innenlands. slippes ut og kraftproduksjonen avhenger av tilsig av vann. Det produseres vannkraft i flere kommuner i Sør-Rogaland regulerbar vannkraft spille en enda viktigere rolle i kraftsystemet
Vannkraft bidrar til forsyningssikkerhet ettersom en betydelig Disse vannkraftverkene er ofte mindre og krever mindre og det er mest vannkraftproduksjon i Sandnes, etterfulgt av siden behovet for produksjonsfleksibilitet i Norge i stor grad
andel av vannkraftproduksjonen i Norge er regulerbar. Etter investeringer sammenlignet med regulerbare vannkraftverk. Hjelmeland, Gjesdal og Strand. Regionens største vannkraft- dekkes av vannkraftverk med magasiner. Dermed er det viktig
hvert som uregulerbar kraftproduksjon bygges ut vil vannkraften Elvekraftverk produserer mer energi i sesong med høy vann- verk, Lysebotn II, er lokalisert innerst i Lysefjorden, og har med et forutsigbart regulatorisk rammeverk som henger
få en enda viktigere rolle for å stabilisere kraftnettet. føring, som i snøsmeltingsperioden på våren. en maks ytelse på 370 MW. sammen med energipolitikken. For kraftsystemet er det viktig
med insentiver knyttet til effektoppgraderinger for å nå målet
Vannkraft er en fornybar energikilde for elektrisitetsproduksjon Pumpekraftverk: Pumpekraftverk er mindre vanlig i Norge En utfordring knyttet til vannkraft er at vannkraftressursene om opprustning av eksisterende vannkraftverk med minst
som er væravhengig og påvirkes av sesongvariasjoner ettersom og Sør-Rogaland. Pumpekraftverkene har to vannbasseng ofte er lokalisert på avsidesliggende steder med begrenset 7 TWh innen 2030 33.
mengden nedbør og tilsig varierer i løpet av året. Vannkraftverk med en nedre og en øvre dam. I slike anlegg pumpes vann fra infrastruktur. Derfor er det ofte behov for utbygging av nett
spiller også en rolle for å forsinke og omfordele flom og håndtere nedre magasin til øvre magasin og elektrisitet produseres ved i forbindelse med nye vannkraftprosjekter.
tørke. Det finnes ulike typer vannkraftverk, og en kan blant annet å slippe vannet tilbake til nedre magasin. Man mister omtrent
skille mellom regulerbare og uregulerbare vannkraftverk 30 prosent av energien i en pumpesyklus, men pumpekraftverk
avhengig av hvorvidt det er mulig å kontrollere eller justere er en måte å lagre energi fra uregulerbare kilder som sol og vind.
mengden kraft som produseres til ulike tidspunkt. De fleste Perioder med kraftoverskudd og lave energipriser benyttes til
vannkraftverkene i Norge er regulerbare, og samlet sett utgjør å pumpe vann til øvre magasin, og i perioder med kraftunder-
den norske magasinkapasiteten omtrent halvparten av Europas skudd og høyere priser kan kraftproduksjonene økes. Mulig-
samlede magasinkapasitet. heten til å justere kraftproduksjonen bidrar til å holde kraft-
Figur 27: Vannkraftproduksjon i Sør-Rogaland (midl. årsproduksjon 1991-2020) (GWh) 27
prisen stabil.
3 060
3 050
3 035
Figur 26: Eksempler på ulike typer vannkraftverk i Sør-Rogaland
3 020
3 008 3 008
2 989
2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
MAGASINKRAFTVERK ELVEKRAFTVERK PUMPEKRAFTVERK
Lyngsvatn vannmagasin Jøssang kraftverk Duge kraftverk
Lysebotn II
MIDL. ÅRSPRODUKSJON (REF. 1991–2020)
32 26
https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/ 31
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/
33
27
https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/ 32
https://www.l-nett.no/utredninger/
29
https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/reinvesteringsbehov-opprusting-og-utvidelse/ 33
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/
30
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/?ch=1
Figur 28: Vannkraftproduksjon i Sør-Rogaland 28 Figur 29: Vindressurser i og rundt Sør-Rogaland (brukstimer på turbinhøyde 50, 80 og 120 meter) 34
Middelproduksjon
< 10 GWh
10–100 GWh
Hjelmeland
100–1000 GWh
Kvitsøy
> 1000 GWH
Strand
Randaberg
Stavanger
Sola
Sandnes
Klepp
Gjesdal
Time
Bjerkreim
Hå
Lund
Eigersund
Sokndal
6.4 Vindkraft er de beste vindressursene lokalisert i fjellområdene, og i flere
av disse områdene finnes det allerede vindkraftanlegg i dag.
Det er imidlertid flere faktorer enn vindressurser som er viktig
Landbasert vindkraft å hensynta i forbindelse med vindkraftanlegg.
Omtrent halvparten av kraften produsert i Sør-Rogaland kommer
i dag fra 13 vindkraftanlegg. Med gode vindressurser og et land- I Norge er det 65 utbygde vindkraftverk på land med en installert
skap med flere fjellrygger har Sør-Rogaland et godt utgangs- effekt på omtrent 5 000 MW og produksjon på 17 TWh i 2024 35.
punkt for vindkraftproduksjon. I 2024 var det 13 vindkraftverk med 238 vindturbiner i Sør-
Rogaland, med en middelproduksjon på omtrent 2 976 GWh
Vindkraft er en fornybar energikilde og det nest største bidraget og med en installert effekt på ca. 841 MW. Dette gjør regionen
til kraftproduksjon i Norge etter vannkraft. Vindkraft utnytter til et av de viktigste vindkraftområdene i Norge.
bevegelsesenergien i vinden til å produsere strøm, og best effekt
oppnås ved å lokalisere vindkraftanlegg i områder med gode
vindressurser. Fjellrygger, kystnære områder eller større åpne
områder er eksempler på slike områder. Dette er illustrert
i Figur 29 som viser vindressursene i Sør-Norge. I Sør-Rogaland
34 28
https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/ 34
https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/vindressurser/
35
35
https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft-paa-land/data-for-utbygde-vindkraftverk-i-norge/
Figur 30: Vindkraftproduksjon i Sør-Rogaland (GWh) 36 Figur 31: Vindkraftproduksjon i Sør-Rogaland 37
2 976 2 976 2 976 2 976 2 976
Middelproduksjon
2 411 < 10 GWh
10–100 GWh
Hjelmeland
100–1000 GWh
Kvitsøy
> 1000 GWH Strand
1 310 Randaberg
Stavanger
Sola Sandnes
Klepp Gjesdal
2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Time
MIDL. ÅRSPRODUKSJON Bjerkreim
Hå
Lund
Det meste av vindkraften i Sør-Rogaland har blitt bygget ut i Sør-Rogaland er lokalisert i et område som kalles Bjerkreims- Eigersund
de siste årene og ti av vindkraftverkene i Sør-Rogaland ble satt klyngen, og omtrent halvparten av vindkraftproduksjonen
i drift i perioden fra 2017 til 2020. Flere store vindkraftanlegg i regionen kommer fra dette området.
Sokndal
Høye strømpriser og prognoser som viser underskudd på kraft Havvind
er blant driverne for utbygging av landbasert vindkraft. Vindkraft Norge har en lang kyst med gode vindressurser og muligheter
passer godt inn i energimiksen i Norge ved at regulerbar vann- for etablering av kraftproduksjon fra havvind. Det er ingen kraft-
kraft kan dekke kraftbehovet når det ikke er gode vindforhold, produksjon fra havvind i Norge i dag, men det er åpnet for
og man kan spare vann i vannmagasinene når det er gode vind- søknader for bunnfast og flytende havvind i to områder, hen-
forhold. Vindkraft på land har potensiale til å øke kraftproduk- holdsvis Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Sørlige Nordsjø II
sjonen i Norge, men dette krever imidlertid forutsigbare ramme- var det første kommersielle prosjekt for havvind i Norge, og ble
vilkår og konsesjonsprosesser. tildelt Ventyr i 2024. Det er ventet at flere områder åpnes i 2025.
Regjeringen har et mål om rask utbygging og venter at de første
I forbindelse med avklaringen av rammevilkår og grunnrente- havvindprosjektene skal være i drift innen 2030.
beskatning for vindkraft på land er flere prosjekter som de siste
årene er satt på vent blitt aktuelle igjen. Det er i dag omtrent Havvind er en fornybar energikilde som produserer elektrisk
13 000 MW under behandling hos NVE, og av disse er rundt kraft på samme måte som vindkraft på land, men havvindturbiner
400 MW lokalisert i Sør-Rogaland 38. I tillegg er utbygging er typisk større og de kan derfor generere mer kraft per turbin.
av vindkraft på land avhengig av at areal tilgjengeliggjøres Sammenlignet med vindkraft på land er vinden mer stabil utenfor
for utbygging. kysten, det er mindre arealkonflikt og større områder som egner
36 36
https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/data-for-utbygde-vindkraftverk-i-norge/ 37
https://www.nve.no/energi/energisystem/vindkraft/kart/
37
38
https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/
seg for utbygging av havvind. Det er imidlertid mer komplisert være i drift før 2030, og at det skal produseres 30 GW fra hav- 6.5 Solkraft Energimengden produsert av et solcelleanlegg påvirkes av flere
å installere og vedlikeholde havvind sammenlignet med vindkraft vind i 2040. I Norge foregår havvindutbyggingen gjennom en
faktorer, som blant annet solinnstråling, temperatur og refleksjon.
på land, og lønnsomheten er krevende. Det finnes ulike typer regulert prosess hvor det som nevnt innledningsvis kun er åpnet
Solkraftproduksjon har en døgn- og sesongprofil med høyest
vindkraftanlegg og en kan skille mellom bunnfaste og flytende for utbygging i to områder foreløpig: Sørlige Nordsjø II (1 500 Solkraft er en fornybar og variabel energikilde med en sesong-
kraftproduksjon midt på dagen om sommeren når det er mest
havvinsinstallasjoner. Bunnfaste havvindinstallasjoner er festet MW) og Utsira Nord (1 500 MW). Disse områdene vil ikke nød- og døgnprofil som kan påvirke energibalansen i regionen. I dag
sol. De fleste steder i Norge har en relativt lav brukstid for solkraft
til fundamentet på havbunnen, mens flytende havvindinstalla- vendigvis ha tilknytningspunkt i Sør-Rogaland, men de vil ha utgjør solkraft en mindre del av energimiksen i Norge, men det
(<1000 timer), sammenlignet med andre land lenger sør i Europa 43.
sjoner kan lokaliseres på dypere vann, da de ikke er festet til tilknytningspunkt i samme prisområde som Sør-Rogaland (NO2). er satt et mål om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030.
På den andre siden har Norge fordeler knyttet til solkraftproduk-
et fundament på havbunnen. De fleste havvindparker er i dag Det pågår også en konsekvensutredning av områdene Vesta-
sjon med tanke på temperatur og refleksjon ettersom kulde er
bunnfaste installasjoner, men på grunn av havdybdene langs vind B og Vestavind F, som er en utvidelse av Utsira Nord, og Solkraft er en fornybar og variabel energikilde som produseres
en fordel for effektiv solkraftproduksjon og refleksjon fra snø
norskekysten vil trolig mye av havvindutbyggingen i Nordsjøen Sørvest F, som er en utvidelse av Sørlige Nordsjø II, med sikte med solceller som omdanner energi fra solen til elektrisk energi.
kan bidra til mer innstråling.
være flytende. på eventuell utlysning i 2025. Vestavind F ligger om lag 40 km Solkraftproduksjon har den fordel at det kan etableres på allerede
vest for Haugesund. Sør-Rogaland kan være et aktuelt område bebygd areal, som eksempelvis takflater, og det kan derfor
Havvind spiller en viktig rolle i forbindelse med energiomstilling for tilknytning av havvind, og den planlagte utvidelsen av dagens plasseres strategisk hvor miljøpåvirkningen blir minst mulig.
i Europa. Kraftproduksjon fra slike havvindprosjekter ventes nettkapasitet er nødvendig for å håndtere produksjonskapasi- Dermed kan solkraft bygges ut raskt sammenlignet med
å komme etter 2030. Over de neste årene skal 20 områder teten fra havvind 39. vannkraft og vindkraft.
utredes for muligheten til å bygge ut havvind. Regjeringen har
satt et mål om at de første havvindprosjektene i Norge skal En kan skille mellom storskala og distribuert solkraft. De fleste
anleggene i Norge er distribuerte anlegg montert på tak for
å dekke eget forbruk, og i Norge kan et slikt anlegg kan produ-
sere mellom 650 og 1 000 kWh årlig 41. Til tross for at de fleste
anleggene i Norge er mindre anlegg, kommer omtrent halv-
parten av produksjonskapasiteten i landet fra de 5 prosent
av solanleggene som er større enn 50 kW 42. Solkraft kan enten
Figur 32: Identifiserte havvindområder i Nordsjøen 40 være tilknyttet strømnettet eller frittstående, og det meste
av solkraften i Norge er tilknyttet strømnettet.
Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til ut-
bygging av havvind. Avstand til land, havdybder,
bunnforhold og værforhold påvirker planlegging,
utbygging og drift, og i tillegg spiller regulato-
riske rammevilkår og forutsigbare konsesjons-
prosesser en viktig rolle. For å iverksette
de første havvindprosjektene er betydelige
subsidier avgjørende.
Figur 33: Solceller på tak
38 39
https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2023/omradeplan-sor-rogaland-og-agder-store-industriplaner- 41
https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/
39
og-stort-potensiale-for-ny-kraftproduksjon-i-sor-rogaland/ 42
https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/
40
https://veiledere.nve.no/havvind/identifisering-av-utredningsomrader-for-havvind/nye-omrader-for-havvind/ 43
kraftloftet-rogaland---regionalt-kunnskapsgrunnlag.pdf (nho.no)
Figur 34: Solkraftproduksjon i Sør-Rogaland 44 Figur 35: Solkraftproduksjon i Sør-Rogaland (GWh) 48
54,0
Middelproduksjon
< 1 GWh
1–2 GWh
Hjelmeland 35,0
3-4 GWh
Kvitsøy
5+ GWH
Strand
Randaberg
Stavanger
Sola 11,7
Sandnes
6,4
4,5
Klepp
Gjesdal 1,4
0,5
Time
2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Bjerkreim
Hå
Lund
Eigersund Fra 1. oktober 2023 ble det mulig å dele opp til 1 MW egen- kraft begrenset mulighet til å avlaste strømnettet 51. Dersom det
produsert strøm på eiendommer innenfor samme gårds- og installeres solcelleanlegg som produserer mer strøm enn de for-
bruksnummer gjennom en virtuell delingsløsning. Kunder som bruker selv sommerstid, kan solcelleanlegg faktisk påvirke strøm-
Sokndal
mottar delt produksjon vil kunne bruke denne til å dekke eget nettet negativt og medføre behov for investeringer for å øke
forbruk og vil dermed ikke betale nettleie, kraft eller avgifter kapasiteten i distribusjonsnettet. Det er total last (enten produk-
for dette forbruket. Høst/vinter 2024 ble forslag om forskrift- sjon eller forbruk) kapasiteten i strømnettet må dimensjoneres
sendringer for en utvidet delingsordning lagt på høring, med etter.
foreslått ikrafttredelse 1. juli 2025. Ordningen er foreslått
Solkraft utgjør en liten del av kraftproduksjonen i Norge, og det I Norge er det vedtatt et mål om 8 TWh ny solkraft innen 2030 49, gjeldende på sammenhengende næringsområder, for anlegg opp Overordnet må solkraftproduksjon i Norge og Sør-Rogaland sees
finnes ingen storskala solkraftverk i Norge. Ved utgangen av og NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår at forventet til 5 MW. Det forventes at endelig forskriftsforslag publiseres i sammenheng med prisområdet NO2 og sammenkoblingen til
2024 var det totalt 32 419 solcelleanlegg med en årlig produksjon solkraftproduksjon vil øke til 4 TWh i 2030 og 9 TWh i 2040 50. i løpet av våren 2025. Fra 1. juli 2025 endres konsesjonsgrensen Europa. Massiv investering i solkraft i Europa og Sør-Rogalands
på 516 GWh og en installert effekt på 767 MW i Norge 45. for solkraftanlegg til 10 MW installert effekt. Anlegg opp til denne tilknytning til kontinentet gjør at NO2 får prissmitte, og det
Solkraft utgjør også en mindre del av energimiksen i Sør- Som del av EUs «REPowerEU»-plan, vedtok EU-kommisjonen størrelsen skal fra dette tidspunktet behandles av kommunene forventes lavere priser enn i øvrige prisområder i Norge i de
Rogaland, hvor det finnes 2 498 anlegg fordelt på alle kommu- i mai 2022 en solstrategi med formål å identifisere barrierer etter reglene i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for dette periodene europeisk solkraft produserer for fullt. I tillegg er
nene i Sør-Rogaland 46. Den største solkraftproduksjonen kommer i sektoren og definere initiativ som kan bidra til å akselerere er at anlegg av denne størrelsen ikke vil ha virkninger på mai og juni de beste produksjonsmånedene for sol i Norden,
fra kommunene Stavanger og Sandnes, hvor det ble produsert utbygging av solkraft. Et av initiativene er å akselerere utbygging samfunnet eller kraftsystemet som tilsier at det er behov for men dette sammenfaller med snøsmelting og stor uregulert
henholdsvis 11 og 10 GWh i 2024. Hå kommune og Time av solkraft på takflater. I EUs seneste bygningsenergidirektiv som konsesjonsbehandling hos myndighetene. Flytting av disse vannkraftproduksjon i Norge. En stor andel av produksjonen
kommune hadde også høy produksjon med mellom 5 og 7 GWh ble vedtatt i 2024, er det definert at alle nye bygg skal designes sakene til kommunale instanser vil kunne bidra til å frigjøre fra solkraft vil derfor sammenfalle med tidspunkt hvor det er lavt
i 2024. I 2024 utgjorde solkraftproduksjonen i Sør-Rogaland for å maksimere utnyttelse av solinnstrålingen på området. I tillegg kapasitet hos myndighetene som kan brukes på mer kompli- forbruk, høy produksjon og lave kraftpriser. Solkraft vil derfor
54 GWh, med installert effekt på 80 MW 47. De siste årene har er det definert at solkraft skal innfases på en ulike typer nybygg, serte saker. ha en begrenset rolle i det norske energisystemet, og vil ikke
solkraftproduksjonen i Sør-Rogaland økt, og i 2022 var Sør- totalrenoverte bygg og eksisterende offentlige bygg innen gitte bidra til å løse effektutfordringene de neste 5-10 årene.
Rogaland den regionen i Norge med flest nye innmeldte anlegg. årstall, gitt at det er teknisk, funksjonelt og økonomisk gjennom- Solkraft kan påvirke energibalansen i regionen ettersom det er en
Dette gjenspeiles i Figur 35 som viser en økning på 19 GWh førbart. Direktivet er enda ikke implementert i norsk lov. variabel energikilde med en sesong- og døgnprofil. På årsbasis
fra 2023 til 2024. De kommende årene er det ikke planlagt vil solkraft være positivt for energibalansen siden det kan bidra
noen store solkraftprosjekter i regionen. Også nasjonalt har rammevilkårene for solkraft vært i endring til å utfylle produksjon fra vindkraft ettersom det blåser mindre
de seneste årene, og det er gjort flere grep i reguleringen for om sommeren, men om vinteren når strømforbruket er høyest vil
å legge til rette for at målet på 8 TWh solkraft innen 2030 skal nås. ikke solkraft «bidra» ettersom den største solkraftproduksjonen
skjer om sommeren når kraftbehovet er minst. Dermed har sol-
40 https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/over-
44, 45 og 46 49
ttps://www.menon.no/wp-content/uploads/2024-Virkemidler-for-8-TWh-solkraft-innen-2030.pdf
h 48
https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/oversikt-over-solkraft-i-norge/
41
sikt-over-utbygd-solkraftanlegg-i-norge/ 50
NVE Rapport nr. 25/2023: Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 : energiomstillingen – en balansegang 51
https://www.l-nett.no/utredninger/
47
https://elhub.no/data/forbruk-og-produksjon/
6.6 Kjernekraft Om vi tenker lokalt og nasjonalt vil det for Sør-Rogaland og 6.7 Biogass til dette kommer potensiale fra råstoff fra havbruk og andre
sektorer. Til sammenligning er det teoretiske potensialet i Norge
omkringliggende områder fortsatt være overskudd av produksjon
estimert til å være 6 TWh basert på dagens teknologi og nå-
en god stund fremover, og det er områder i Norge som vil være
Kjernekraft har de siste årene fått mer oppmerksomhet som Som en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet værende råstoffbase 53.
bedre egnet for kjernekraft nasjonalt om en ser til balansen
produksjonskilde som følge av økt fokus på å få på plass mer har Sør-Rogaland gode muligheter til å produsere biogass fra
mellom produksjon og forbruk. En viktig faktor vil være over-
kraftproduksjon og at kjernekraft har visse komparative fortrinn husdyrgjødsel. Dette vil redusere utslipp fra landbrukssektoren Sør-Rogaland har et godt utgangspunkt for produksjon av bio-
føringsbegrensinger i nett. Dersom det bygges mer kraft i denne
i forhold til investeringer i sol og vind. Kjernekraft er en stabil og være en energikilde som bidrar til mer fornybar energi og gass med god tilgang på råstoff, eksisterende infrastruktur for
regionen uten at det samtidig kommer tilsvarende økt forbruk,
produksjonskilde, det er mindre plasskrevende enn eksempelvis samtidig avlaster strømnettet. distribusjon av biogass og flere bruksområder:
vil flaskehalser i nettet både nordover og østover begrense
vindkraft på land og det er potensiale for stor utvikling teknologisk
verdien av kraften. Med høy produksjonskost og innestengt kraft
med standardisering av SMR-anlegg (små modulære reaktorer). Biogass er en fleksibel energikilde med flere bruksområder. God tilgang på råstoff: Dagens biogassproduksjon baseres
vil ikke kjernekraft være lønnsom å bygge ut. Da vil områder
Samtidig har utbygging av kjernekraft historisk sett vært kostbart Biogass kan blant annet brukes som et substitutt til naturgass i stor grad på avløpsslam og matavfall. Sør-Rogaland har
som Grenland/Østlandet være et bedre egnet sted å starte.
og det er usikkerhet knyttet til hvor fort teknologiutvikling vil skje og diesel, og det kan dermed bidra til reduserte utslipp ved god tilgang på ytterligere råstoff ettersom det er mye landbruk
og hvor kostnadsnivået for ny kjernekraft vil ende opp. å erstatte fossil energi. I tillegg er det en sirkulær energikilde i regionen og en voksende oppdrettsnæring. Det er estimert
Med dagens marked vil antakelig kjernekraft kreve statlige
som kan forhindre utslipp som følge av nedbryting av organisk et biogasspotensiale fra landbruket på omtrent 500 GWh
subsidier for å realiseres.
Kjernekraft som teknisk løsning skal vi ikke mene så mye om materiale (avfall). Ettersom biogass produseres av avfallspro- basert på antall husdyr og det er også potensiale fra andre
i denne rapporten, men kjernekraft som en del av energimiksen dukter, kan det bidra til å redusere avfallsproblemer, forbedre næringer og økt krav til utsortering av matavfall fra
i et marked vil være av større interesse. Objektivt sett bør vi ikke ressursutnyttelse og redusere utslipp i sektorene der avfallet næringsvirksomhet.
tenke nasjonalt, men regionalt. Der hver region utnytter sine kommer fra. Biogass gir derfor utslippskutt på tvers av sektorer,
komparative fordeler. Det vil si at eventuell kjernekraft i Norden både fra sektorene som råstoffet kommer fra (som avfallsbe- Flere bruksområder i regionen: Biogass kan erstatte
bør bygges ut av Finland og Sverige som har mange tiår med handling og jordbruk), og i sektorer hvor biogass benyttes til naturgass uten merinvesteringer for forbruker, og i regionen
erfaring på området med anlegg i drift og betydelig industriell å erstatte fossil energi. I tillegg kan biogass bidra til å balansere benyttes det naturgass i veksthus, industri og oppvarming.
og regulatorisk kompetanse på området. Norge har større energisystemet og avlaste strømnettet med lokal produksjon I tillegg kan biogass komprimeres eller flytendegjøres for
forutsetninger for å kunne bygge ut effektverk og pumping og gode lagringsmuligheter. bruk i transportsektoren. Bruk av biogass er mest aktuelt for
i eksisterende anlegg uten større naturinngrep. Om vi samtidig sektorer og bruksområder som ikke enkelt kan elektrifiseres.
styrker nettet internt i Norden vil alt dette virke bedre sammen Figur 36 viser en oversikt med eksempler på råstoff som kan
og en utnytter hele systemet. benyttes til biogassproduksjon og noen av bruksområdene Infrastruktur og eksisterende gassnett: Ettersom biogass
for biogass. I tillegg har biogassproduksjon biprodukter, som er et substitutt til naturgass kan gassnettinfrastrukturen
biogjødsel og biorest som kan erstatte kunstgjødsel i landbruket, i regionen benyttes til transport av biogass. I 2024 ble det
og CO2 som kan benyttes i for eksempel veksthus eller nærings- levert 379 GWh gass totalt, av dette utgjorde biogass 46 GWh 54.
middelindustri.
lytende og komprimert biogass: For bruk i transport-
F
På landsbasis ble det i 2023 produsert 738 GWh biogass fra sektoren må biogass komprimeres eller flytendegjøres.
60 anlegg, hvor rundt 53 GWh kom fra 2 biogassanlegg i Sør- Komprimering er rimeligere og kan gjøres lokalt på fylle-
Rogaland 52. I regionen planlegges det flere nye anlegg som stasjon tilknyttet gassnettet. Flytendegjøring krever betydelig
forventes å øke biogassproduksjonen betraktelig. Dersom man større investeringer, men eksisterende flytendegjørings-
tar utgangspunkt i råstoffet tilgjengelig i landbrukssektoren, har anlegg i Risavika (LNG) kan benyttes.
Sør-Rogaland et biogasspotensiale på nær 500 GWh. I tillegg
Figur 36: Eksempler på innsatsfaktorer og bruksområder for biogass
INNSATSFAKTOR PRODUKSJON BRUKSOMRÅDER
HUSDYRAVFALL INJEKSJON I GASSNETT
FISKEAVFALL TUNGTRANSPORT
BIOGASSPRODUKSJON
AVLØPSSLAM SJØFART
MATAVFALL STRØM
ANNET ORGANISK MATERIALE CO2 BIOGJØDSEL OPPVARMING
42 52
Biogasstatistikk 2023 - https://norwaste.no/14366-2/
43
53
https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/avfall-norge-no/dokumenter/Mulighetsrommet-for-produksjon-av-biogass-i-Norge-NORSUS.pdf
54
Salgstall fra Lyse Neo
6.8 Fjernvarme og fjernkjøling - Produksjon å transportere over lengre avstander enn overskuddsvarme
Figur 37: Biogassproduksjon i Sør-Rogaland (GWh) 55. Tall fra 2023 er ikke offentliggjort ved publikasjon av rapporten. fra datasentre på lavere temperaturnivåer. Overskuddsvarme
fra lave temperaturnivåer kan heves ved hjelp av varmepumper.
Fjernvarme
53 De vanligste energikildene brukt til fjernvarmeproduksjon
50 I dette avsnittet behandler vi først og fremst innsatsfaktorer
i fjernvarme. Rørnett og distribusjon vil bli kommentert, men er overskuddsvarme fra avfall, bark, flis og tre. I Sør-Rogaland
46 47
blir grundigere behandlet i kapittel 7 «Infrastruktur som mulig- er gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og bioenergi mest
42 gjør utslippskutt i Sør-Rogaland». brukt til fjernvarme. Lyse har regionens største fjernvarmenett
i Stavanger, Sandnes og Sola, hvor overskuddsenergi fra av-
Fjernvarme er en fleksibel energibærer som kan forsyne fallsforbrenningsanlegget på Forus og biogass er innsatsfak-
et område med varme gjennom distribusjon av varmt vann. torene. Primæroppgaven til avfallsforbrenningsanlegget er
Fjernvarme har flere bruksområder og benyttes til oppvarmings- å sluttbehandle avfall fra innbyggere og næringsaktører
formål som for eksempel oppvarming av bygg og tappevann i regionen, men det er lovpålagt å utnytte overskudds-
i en bydel. energien fra anlegget.
18
Fjernvarme kan produseres fra flere ulike kilder, og kan bidra Både vekst i energileveranser fra fjernvarme og usikkerhet rundt
til økt forsyningssikkerhet og fleksibilitet i energisystemet. rammevilkårene for avfallsforbrenningsanlegg - med eventuelt
Rørnettet i seg selv kan fungere som en fleksibilitetsressurs, tilhørende fremtidig karbonfangstanlegg - gjør det viktig å legge
da varme kan lagres i nettet ved å utnytte temperaturforskjeller. til rette også for andre energikilder. Dette kan være bruk av strøm
Bruk av fjernvarme i stedet for strøm til oppvarming kan bidra i perioder med lave strømpriser og ledig nettkapasitet, og det
til å redusere belastningen på strømnettet, og dermed frigjøre kan være utnyttelse av overskuddsvarme fra andre næringer.
2017 2018 2019 2020 2021 2022 kapasitet til andre formål. I et utbygget fjernvarmenett kan ut-
nyttelse av overskuddsvarme fra eksempelvis avfallsforbrenning, For mindre nærvarmeanlegg er det planer om omlegging fra
prosessindustri og datasentre bidra til å redusere primær ressurs- fossilgass til bioenergi i form av flis eller trepellets. Biobrensler
bruk til energiformål. Mulighetene for å ta i bruk overskudds- bør også være basert på tiltakshierarki om at det prioriteres
varme er både energiteknisk og kommersielt avhengig av at overskuddsressurser fra eksempelvis materialproduksjon
temperaturnivået. Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning benyttes til energiformål.
på høye temperaturnivåer egner seg eksempelvis bedre til
Flere land har nasjonale målsetninger for biogassproduksjon,
men det finnes ingen slike målsetninger i Norge. Råstoffpoten- Figur 38: Biogassanlegget på Mekjarvik Figur 39: Utvikling i fjernvarme levert til forbruker og energikilder brukt til fjernvarmeproduksjon i Norge 58, 59
sialet for biogassproduksjon er opp mot 15 TWh i Norge, og med
riktige insentiver vil det være mulig å produsere 3-5 TWh innen
2030 56. For å realisere biogassproduksjon i Norge er det viktig
med konkretisering av produksjonsmål og harmonisering
av rammevilkår på tvers av landegrenser. I dag eksporteres Fjernvarme
Fjernvarme
levertlevert
til forbruker
til forbruker
(GWh)(GWh) Forbruk
Forbruk
av brensel
av brensel
til bruttoproduksjon
til bruttoproduksjon
for eksempel råstoff til Danmark, hvor insentivordningene av fjernvarme
av fjernvarme
i 2023i 2023
(GWh)(GWh)
for biogassproduksjon er bedre enn i Norge.
7 0447 044
5 % 0,3%
5 % 0,3%
For Sør-Rogaland er biogass spesielt viktig, grunnet det tette 6 6726 672 3% 3%
6 3006 300 3% 3%
husdyrholdet med betydelige klimagassutslipp. I «Landbrukets 5 8085 808 5 9345 934
klimaplan», en avtale mellom bondelagene og Regjeringen, 5 4285 428 11 % 11 %
er det satt mål om å redusere CO2-utslipp med 5 millioner tonn 42 % 42 %
fra 2021 til 2030 57. Et av delmålene er at 30 prosent av all
husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg, til sammen-
likning ble 1-2 prosent benyttet i 2024. For å nå dette målet
er forutsigbarhet i insentivordninger for bruk av husdyrgjødsel 36 % 36 %
i biogassanlegg avgjørende.
AVFALL
AVFALL BARK,BARK,
FLIS OG
FLIS
TREOG TRE
ELEKTRISITET
ELEKTRISITET BIOOLJER
BIOOLJER
2018 2018 2019 2019 2020 2020 2021 2021 2022 2022 2023 2023
SPILLVARME
SPILLVARME FOSSILE
FOSSILE
KILDER
KILDER
TJENESTEYTING
TJENESTEYTINGHUSHOLDNINGER
HUSHOLDNINGERINDUSTRI
INDUSTRI
BYGG BYGG
OG ANLEGG
OG ANLEGGANNETANNET BIOGASS
BIOGASS
44 55
https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=571§or=9 58
https://www.ssb.no/statbank/table/04727
45
56
https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-06.23-Mulighetsrommet-for-produksjon-av-biogass-i-Norge-1.pdf 59
https://www.ssb.no/statbank/table/04730
57
https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/miljo-og-klima/klima/landbrukets-klimaplan-pdf/
Ved etablering av ny industri med overskuddsvarme er det varmeleveranse som følge av bygg som konverterer Generelt gjelder for all type utnyttelse av overskuddsvarme at Fjernkjøling
hensiktsmessig å vurdere om, og eventuelt hvordan, denne til fjernvarme og nybygg. god lokalisering er viktig; at areal, energi og samfunnsplanlegging Fjernkjøling bidrar til sirkulær ressursutnyttelse gjennom effektiv
kan tas i bruk i eksisterende fjernvarmenett, eller i nye lokale sees i en sammenheng. Det er av stor betydning for i hvor stor kjøleproduksjon som kan redusere strømbehovet og utslipp
varmenett der det er for langt til eksisterende nett. Figuren til høyre illustrerer potensiale dersom det ble vurdert grad overskuddsvarme vil spille en viktig rolle i å avlaste strøm- som følger av bruk av alternative energikilder.
som hensiktsmessig at fjernvarme skulle maksimeres til å dekke nettet og redusere behov for økt produksjon og distribusjon
Fjernvarmeproduksjonen økte med 12,7 prosent fra 2022 til all termisk behov i områder utenom småhusbebyggelse. En av kraft. Fjernkjøling ligner fjernvarme, men i fjernkjøling benyttes kaldt
2023. Ca. 50 prosent av dette skyldes at 2023 var et kaldere realisering av dette vil kun være mulig med store endringer vann i stedet for varmt. I likhet med fjernvarme kan fjernkjøling
år enn 2022. Øvrige 50 prosent skyldes en blanding av nytt i finansiering/rammevilkår for fjernvarmeutbygging. Det er ikke Ettersom fjernvarme er avgjørende for energieffektivisering også produseres på flere måter og fra flere ulike kilder. I større
kundegrunnlag, men trolig også at det i 2022 var større fokus gjort vurderinger på om en slik utbygging vil være samfunns- på systemnivå, er det viktig med et helhetlig bilde av hvordan anlegg kan kaldt vann hentet fra dypt vann i fjorden benyttes
på energisparing som følge av høye energipriser. økonomisk gunstig for energisystemet. Vi har forutsatt at små- ulike rammevilkår påvirker fjernvarmebransjen. Noen av disse til fjernkjøling. Kaldt vann fra dypt vann i fjorden er godt egnet
hus ikke tilknyttes fjernvarme, men samfunnsnytten av dette rammevilkårene er beskrevet nedenfor. ettersom temperaturen på vannet er jevn gjennom året. Dette
I 2023 ble det levert totalt 7044 GWh fjernvarme i Norge, og er ikke vurdert. kalles også frikjøling fra fjorden.
av dette ble mer enn halvparten benyttet innen tjenesteyting. Forbrenningsavgift: Fjernvarme påvirkes indirekte
Fjernvarme benyttes også i husholdninger, industri, bygg og På mindre områder har fjernvarmen/nærvarmen ofte vært forsynt av rammevilkårene til forbrenningsanlegg 60. En økning Frikjøling bidrar med effektiv kjøleproduksjon, og for hver kilo-
anlegg. Gjennom Lyses fjernvarmenett ble det i 2023 levert med energivarer som fossilgass/biogass, og andre biobrensler i forbrenningsavgift kan føre til økt eksport av avfall. wattime som brukes til produksjon og distribusjon får en omtrent
153 GWh, med en maks produsert effekt på 61 MW. som flis eller pellets. Harmonisering av regelverk på tvers av landegrenser 25 kWh kjøling som kan benyttes til komfortkjøling til nærings-
er viktig for å sikre at avfall ikke transporteres over lange bygg eller prosesskjøling til datarom. Ved prosesskjøling er det
I Figur 40 under vises kart over dagens konsesjonsområde Dersom vi skal utnytte potensialet for bruk av overskuddsvarme strekk og at overskuddsvarme utnyttes i allerede etablert også mulig å utnytte varmen som kjøles bort fra ulike produk-
og scenarier for mulig videre utvikling. Det er i vurderingen er det nødvendig at dette også blir tatt i bruk utenfor de tradisjo- fjernvarmeinfrastruktur. sjonsprosesser til fjernvarmeproduksjon. Bygg som er tilknyttet
lagt til grunn at det ikke er hensiktsmessig å legge fjernvarme nelle konsesjonsområdene i de store byene. Det kan være til fjernkjøling trenger ikke egne kjølemaskiner. Dermed reduseres
i områder med lavest energitetthet, altså der det er langt mellom eksisterende anlegg som nevnt over, eller til ulik industri og mat- Energimerkeordningen: Ettersom energimerkeordningen
strømbehovet og fjernkjøling kan bidra til å både avlaste strøm-
byggene og små behov, eksempelvis i rene småhus-/ villastrøk. produksjon på land eller havbruk. I næringsparker kan aktører knyttes opp mot taksonomien og muligheten for å få gunstigere nettet og spare strømforbruk.
med mange ulike termiske behov dra nytte av hverandres grønne lån er utformingen av energimerkeordningen viktig
I scenariene under er det gjort en grov vurdering av hvor mye energi i symbioseanlegg. for at kunder skal ønske å knytte seg til fjernvarme. I april Energimerkeordningen: I ny energimerkeordning er fjern-
av det totale termiske energibehovet som kunne vært dekket 2025 lanserte regjeringen endringer i energimerkeforskriften. kjøling gitt en generell vektingsfaktor på 0,45. Enkelte av
av fjernvarme. Dette er en vurdering av det temperatursensitive Endring av vektingsfaktor for fjernvarme gjør nå at fjernvarme våre kollektive kjøleløsninger basert på frikjøling fra fjorden
behovet, pluss tappevann, i alle bygg, minus områder med likestilles med varmepumper, slik at energimerke ikke lenger ville gitt en vektingsfaktor på under 0,04. Når ordningen legger
småhusbebyggelse. Det er gjort vurderinger for vekst i fjern- er et argument mot valg av fjernvarme. opp til generalisering av faktorer for alle anlegg er det for-
ståelig at faktor ikke er så lav som reelt kan oppnås. Vektings-
Prisregulering: I juni 2024 mottok Energidepartementet faktor for varme er viktigere enn vektingsfaktor for kjøling
et forslag til ny prisregulering for fjernvarme fra NVE. for å stimulere til kollektive løsninger.
Figur 40: Mulig utvikling av fjernvarmens konsesjonsområde og potensialet for energiavlastning. Forslaget har vært på høring og rundt 70 svar kom inn fra
ulike interessenter. Det er usikkerhet knyttet til når Energi-
departementet kommer med sin innstilling. Prisreguleringen De siste årene har forbruket av fjernkjøling vært relativt stabilt
burde legge til rette for å utnytte og videreutvikle etablert og i 2023 utgjorde forbruket 175 GWh totalt i Norge 61. I 2023 ble
fjernvarmeinfrastruktur på best mulig måte. det levert 14 GWh fjernkjøling i Stavanger og Sandnes. Av dette
kom 63 prosent fra kompressorkjøling og 37 prosent fra frikjøling 62.
Forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for
å utnytte overskuddsvarme: Forskrift om kost-nytteanalyse
av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme trer i kraft
1. april 2025 og legger føringer for utnyttelse av overskudds-
varme. Plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse er for
å støtte opp under energilovens formål om å blant annet
sikre at bruk av energi foregår på en samfunnsmessig
rasjonell måte. Forskriften er imidlertid alene ikke tilstrekkelig
til å sikre økt utnyttelse av overskuddsvarme. Det legges for
lite føringer og forventninger knyttet til samhandling med
øvrige interessenter som eventuelt skal benytte seg av eller
distribuere denne overskuddsvarmen. Det adresseres ikke
hvilket ansvar aktøren med overskuddsvarmen har til å
realisere utnyttelsen, og konsekvensene av overtredelse
av forskriften, å ikke gjennomføre analysen, er minimal.
Forskriften forutsetter at prosjektenes plassering og størrelse
allerede er gitt, og forventes ikke å være en del av analysen.
En god integrering av areal, energi og samfunnsplanlegging
sammen med klare krav kan være det viktigste grepet for
å oppnå forskriftens formål. En god integrering forutsetter
også endring i tilnærming fra regulerende myndigheter.
46 60
KAN - Klimakur for Avfallsforbrenning (kanco2.no)
47
61
https://www.ssb.no/statbank/table/10658/
62
https://www.fjernkontrollen.no/
6.9 Andre energibærere: Hydrogen og batterier Hydrogen kan også spille en rolle som energilager i et energi-
Figur 41: Forus Nord Varmesentral i Sandnes Figur 42: Fjernkjølesentral i Stavanger system preget av økt uregulerbar kraftproduksjon. Vindkraft
kan gi gode synergier med storskala hydrogenproduksjon,
Hydrogen og hydrogenderivater hvor hydrogen produseres av kraft i timer med kraftoverskudd,
Hydrogen og hydrogenderivater er energibærere som kan spille mens hydrogen benyttes til kraftproduksjon i timer med kraft-
en viktig rolle når energisystemet i større grad blir preget av økt underskudd 65. Likevel er dette foreløpig en kostbar løsning med
variabel kraftproduksjon ved å bidra til å stabilisere energifor- lav energieffektivitet, og ettersom hydrogenproduksjon er svært
syningen med lagringsmuligheter. energikrevende er det viktig å gjøre vurderinger knyttet til hvordan
større hydrogenkraftproduksjon fra elektrisitet vil påvirke kraft-
Hydrogen er en energibærer med flere bruksområder og god balansen i regionen. For å redusere utfordringer knyttet til kraft-
lagringsevne. Hydrogen kan fremstilles på flere måter, og en balansen bør etablering av grønn hydrogenproduksjon lokaliseres
kan skille mellom ulike typer hydrogen avhengig av hvordan strategisk med hensyn til nettkapasitet (og mulighet for utnyttelse
det er produsert. I dag brukes hydrogen i hovedsak i industri av overskuddsvarme). Tilknytning på vilkår kan også være et
og produseres av naturgass med mindre mengder kraft, uten nyttig virkemiddel. I forbindelse med produksjon av blått hydrogen
karbonfangst (grått hydrogen) 64. Ved storskala hydrogenproduk- fra naturgass i regionen er en avhengig av infrastruktur for
sjon i Norge vil det primært være aktuelt med blått hydrogen CO2-transport.
(med karbonfangst) eller grønt hydrogen (elektrolyse fra kraft).
Norge har en hydrogenstrategi som ble publisert i 2020 66, men
Noen av fordelene med hydrogen er at det kan lagres over tid det finnes ingen konkrete målsetninger og hydrogen er mindre
og ikke har CO2-utslipp i bruksfasen. I tillegg har det flere bruks- modent sammenlignet med andre energibærere. Dersom det
områder og kan blant annet benyttes i industri, til strømproduk- legges insentiver til norsk hydrogenproduksjon, kan Sør-Rogaland
sjon, eller erstatte fossile brensler og bidra til reduserte utslipp være en aktuell plassering. Tilgang på natur- og biogass og
i transportsektor. Som følge av at produksjon av fornybart hydro- nærhet til verdikjeder for endelig lagring av CO2 i Nordsjøen,
gen er kraftkrevende og innehar energitap, bør for eksempel kan gjøre regionen attraktiv for etablering.
Figur 43: Forbruk av fjernkjøling i Norge (GWh) 63 elektrifisering av transportsektoren prioriteres over hydrogen
der det er mulig. Følgelig bør elektrifisering prioriteres for person-
biler, distribusjonskjøretøy og busser, mens hydrogen vil være
mest aktuelt å benytte der elektrifisering ikke er en like god
løsning.
222
192 192 190
184
175
Figur 44: Eksempler på noen typer hydrogen avhengig av produksjonsmetode
GRØNN HYDROGEN BLÅ HYDROGEN GRÅ HYDROGEN
Produsert med elektrisitet fra fornybar Produsert med fossile energikilder, Produsert med fossile energikilder.
energi som vindkraft eller solkraft. men CO2 lagres eller gjenbrukes Den vanligste formen for hydrogen-
Ingen CO2 utslipp fra produksjon. ved hjelp av karbonfangst. produksjon i dag.
2018 2019 2020 2021 2022 2023
48 63
https://www.ssb.no/statbank/table/10658/ 64
https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/energilagring-og-hydrogen/
49
65
https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/energilagring-og-hydrogen/
66
https://www.regjeringen.no/contentassets/40026db2148e41eda8e3792d259efb6b/y-0127b.pdf
Figur 45: Forenklet batteriverdikjede og ulike bruksområder 68 Figur 46: Forenklet verdikjede for karbonfangst og -lagring
PRODUKSJON BRUKSOMRÅDER RESIRKULERING FANGST TRANSPORT BRUK OG LAGRING
MINERALER OG RÅMATERIALER VEITRAFIKK INNSAMLING INDUSTRI GASSNETT VEKSTHUS
KOMPONENTER MARITIM TRANSPORT RESTUTNYTTELSE AVFALLSFORBRENNING SKIP NÆRINGSMIDDELINDUSTRI
CELLEPRODUKSJON INDUSTRI RESIRKULERING BIOGASSPRODUKSJON TUNGTRANSPORT LAGRING ONSHORE
BATTERIPAKKER KRAFTSYSTEM LAGRING OFFSHORE
Batterier (bedre utnyttelse av lokal produsert kraft) og spenningsproblemer. 6.10 Karbonfangst og -lagring Mellomstore punktutslipp (20 000-200 000 tCO2-e): I regionen
Batterier kan bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og Med andre ord kan batterier bidra til å redusere strømkostnader, er det ett mellomstort punktutslipp hvor det kan være hensikts-
balansering av kraftsystemet i form av energilagringsmuligheter. øke egenprodusert strøm og tilgjengeliggjøre mer kapasitet. messig å benytte karbonfangst. Det er på avfallsforbrennings-
I tillegg kan batterier benyttes som et midlertidig tiltak eller som Karbonfangst og -lagring kan bidra til å redusere utslipp fra anlegget Forus Energigjenvinning, som sluttbehandler avfall
støtte i nettsystemet i forbindelse med utbygging 67. Batterier kan industri og avfallsforbrenning hvor det finnes få alternative som ikke kan resirkuleres. I 2023 utgjorde de fossile utslippene
Batterier er fleksible energilager som kan ta imot og lagre strøm
også bidra til fleksibilitet gjennom lading i timer med lavt forbruk måter for utslippsreduksjoner. I Sør-Rogaland er dette mest fra anlegget 61 490 tCO2-e 70. Med karbonfangst kan opp mot
til senere bruk. I Norge i dag brukes batterier i hovedsak til
og ved å levere strøm til strømnettet med høy etterspørsel. aktuelt for avfallsforbrenningsanlegget på Forus. 95 prosent av utslippene fra anlegget fanges. Det jobbes for
elektrifisering av bilparken, og det har vært en av de største
driverne for batterietterspørselen de siste årene. Batterier har å øke forbrenningskapasiteten noe. I tillegg vil den biogene
Norge har en batteristrategi som ble lansert i 2022 som ser på Karbonfangst og lagring kan bidra til reduserte klimagassutslipp CO2-en fanges og lagres. Forus CO2 jobber for å fange og
også flere andre bruksområder, og kan blant annet brukes til
batteriverdikjeden som en helhet med mål om å legge til rette for ved at CO2 fra ulike utslippskilder, som for eksempel industri, lagre 150 000 tonn CO2 hvor 60 prosent av denne CO2 en er
tungtransport, maritim transport, industri, bygg og anlegg, og
storskala battericelleproduksjon i Norge 69. I likhet med hydrogen- fanges for å lage ulike produkter eller lagres permanent. CO2 biogen. Biogene utslipp er utslipp av klimagasser fra biologiske
til balansering av energisystemet. Batterier er lite brukt i kraft-
produksjon, er batteriproduksjon svært kraftkrevende og kan kan blant annet benyttes i veksthus og næringsmiddelindustri, kilder. Disse skiller seg fra fossile utslipp fordi de inngår i det
systemet i dag, men med fremtidig lavere priser på batteri og et
påvirke kraftbalansen i regionen. og i Sør-Rogaland er det gode muligheter for bruk av CO2 siden naturlige karbonkretsløpet. Biogene utslipp regnes derfor som
energisystem preget av økt fornybar og variabel kraftproduksjon
det er stor tetthet av veksthus med behov for CO2. I dag brukes null i klimagassregnskap. Ved å fange og lagre biogene utslipp
øker sannsynligheten for at batterier vil bidra til å løse flere ut-
fossil CO2 i veksthus, men denne kan erstattes med CO2 fra kan dette være en kilde til fremtidige negative utslipp.
fordringer som ubalanse i nettet (forskjell mellom produksjon og
karbonfangst fra industriprosesser eller biogassanlegg. CO2
forbruk), flaskehalser, redusere strømkostnader, effektutjevning
benyttes også i næringsmiddelindustrien og til vannrensing. Små punktutslipp (<20 000 tCO2-e): Små punktutslipp er
For mindre punktutslipp som i dag benytter naturgass eller mindre egnet for karbonfangst, og i de fleste tilfeller vil det være
propan vil det være mer hensiktsmessig å endre energikilde og mer hensiktsmessig å endre innsatsfaktor enn å benytte karbon-
benytte en fornybar energikilde som for eksempel elektrisitet fangst. Det finnes likevel flere mindre utslippspunkt i regionen
eller biogass, enn å fange CO2, ettersom karbonfangst er hvor karbonfangst allerede benyttes som en del av gassrensing.
ressurskrevende og krever både varme og kraft. Likevel er Dette gjelder blant annet i biogassoppgradering (med biogen
karbonfangst og -lagring viktig for å nå klimamålene ettersom CO2) og ved LNG-fabrikken i Risavika. På lengre sikt kan det
flere industriprosesser har CO2-utslipp til tross for at fornybare være mulig å benytte karbonfangst på biogen CO2 i flisfyrings-
energikilder benyttes. anlegg.
For å vurdere nytten av karbonfangst og -lagring kan en skille I regionen er det størst potensiale for å kutte utslipp ved hjelp av
mellom store, mellomstore og små punktutslipp: karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Forus ettersom
det er det største punktutslippet. Realisering av karbonfangst på
Store punktutslipp (>200 000 tCO2-e): Sør-Rogaland har avfallsforbrenningsanlegget avhenger imidlertid av at insentiver,
ingen store punktutslipp for CO2 sammenlignet med andre avgifter og regelverk balanseres. I tillegg må kostnadene for
regioner som har store industribedrifter. å slippe ut fossil CO2 i forbindelse med avfallsforbrenning
avveies mot støtteordninger og et regelverk som hindrer
uønsket eksport av avfall.
50 67
https://www.l-nett.no/utredninger/ 70
https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=116935
51
68
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/norges-batteristrategi/id2921424/
69
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/norges-batteristrategi/id2921424/
7. Infrastruktur som muliggjør
Utvikling og tilgjengelig nettkapasitet
Figur 49:
Etter driftsettelse av transmisjonsnettforbindelse mellom Lyse
To hoveddrivere for utvikling og utbygging av strømnettet i Sør-Rogaland
og Fagrafjell i 2023 har strømnettet i Sør-Rogaland i dag en
kapasitet på om lag 1 580 MW inn til regionen. I årene framover
utslippskutt i Sør-Rogaland planlegges det for en massiv utskiftning og oppgradering av
både transmisjons- og regionalnettet i regionen. Dette vil øke
kapasiteten i strømnettet, og er en viktig forutsetning for å kunne
realisere elektrifiseringstiltak og tilrettelegge for grønn nærings-
utvikling.
I denne seksjonen gjennomgås regionens infrastruktur, inkludert av høy etterspørsel av elektrisitet. Sammenhengen mellom Hoveddriverne for utvikling og utbygging av strømnettet i Sør-
strømnettet, fjernvarme/fjernkjøling, gassnettet og andre mulig- enkelte energikilder og infrastruktur for distribusjon og ulike Rogaland er todelt. For det første er strømnettet modent for
heter for sirkulær energiutnyttelse og energieffektivisering. bruksområder er illustrert i Figur 47. utskiftning ettersom mye av nettet ble bygget ut mellom 1950
I tillegg diskuteres ulike sammenhenger i energisystemet som og 1970. For det andre er det behov for økt nettkapasitet
blant annet behovet for en helhetlig vurdering knyttet til energi- i forbindelse med forventet forbruksvekst og betydelig
behov og infrastruktur i forbindelse med regional utvikling. 7.2 Strømnett etterspørsel etter kraft til grønn næringsutvikling.
Til tross for at det ikke er kraftmangel i regionen i dag, er det
7.1 Energisystemet Oversikt over strømnettet i regionen begrensninger i tilgjengelig overføringskapasitet i transmisjons- Strømnett modent for utskiftning
nettet inn til regionen for større forbruk, samt begrensninger
Strømnettet er grunnmuren i det norske energisystemet og mulig-
i deler av regionalnettet i påvente av utbyggingstiltak. I påvente
gjør overføring av elektrisk kraft fra produksjonssted til forbruks-
For å lykkes med utslippskutt er det nødvendig å ha et helhetlig av kapasitetsøkning kan det være mulig å tilknytte nytt forbruk
sted.
syn på ulike sammenhenger i energisystemet og unngå unød- med vilkår 71. Tilknytning med vilkår innebærer ordinær kunde-
vendig oppsplitting av verdikjeden. Sør-Rogaland har en variert tilknytning til strømnettet, men at nettselskapet har en rett til
Strømnettet består av transmisjonsnettet, regionalnettet og
energimiks som muliggjøres av infrastruktur bestående av et å redusere strømforbruk eller koble enkelte «vilkårskunder»
distribusjonsnettet. Som oftest kobles større produksjonsanlegg
strømnett, fjernvarmenett og gassnett. Ettersom mye av energi- fra nettet i perioder med høy last. Vilkårskunder har derfor
og kraftkrevende industri til transmisjons- eller regionalnettet,
forbruket i Norge dekkes av vannkraft, er strømnettet avgjørende. behov for å kunne klare seg uten strøm i perioder, noe som
mens mindre produksjonsanlegg knyttes til regional- eller distribu-
Øvrig infrastruktur som fjernvarmenett og gassnett kan bidra til kan kreve reserveløsninger som nødstrømsaggregat eller
sjonsnettet. Alminnelig forbruk til husholdning, tjenesteyting
å avlaste strømnettet. Maksimalbelastning på strømnettet inn batterier. Forventet økt forbruksvekst følger av etablering
og småindustri er vanligvis tilknyttet distribusjonsnettet, mens
til regionen til nå har vært 1 350 MW, mens gassnett og fjern- av kraftkrevende industri som datasenter, hydrogenproduksjon
utenlandsforbindelser er en del av transmisjonsnettet. 6+&%'")7#/+&&+&-
Mineralutvinning
varme har levert omtrent 200 MW og 100 MW på det meste. og bergverksdrift. Klima- og miljøtiltak som krever kapasitet
Det er fortsatt kapasitet til å utnytte infrastrukturen mer, men inkluderer blant annet elektrifisering av transportsektoren (skip, ()%*#'+,+$%'+&-."/.
Elektrifisering
Strømnettet må dimensjoneres for å håndtere både produksjon #'"&$01'#
av transport
strømnettet vil møte økende grad av utfordringer, mye på grunn busser og lastebiler), landstrøm og kaianlegg, elektrifisering
+&,'"$#'7*#7'
9004'%##
og forbruk, samt variasjoner i produksjon og forbruk. I Sør-
:&47$#'+
Oppdrett
infrastruktur
Industri
i landbruket (overgang fra gass) og utslippsfrie byggeplasser.
8%+.1-.
og
Rogaland er mye produksjon lokalisert i Lysefjorden og i vind-
I tillegg må strømnettet være dimensjonert til å håndtere
Vei
!"#"$%&#%'
Datasenter 234'1-%&.1-."551&+"**
Hydrogren og ammoniakk Annet
!""#$
kraftanleggene på Jæren, mens forbruket i hovedsak er sentrert
økt innslag av variabel kraftproduksjon fra fornybare kilder Behov for økt nettkapasitet
til byområdene i regionen. Det er geografisk sett god årlig energi-
som for eksempel solkraft og vindkraft.
Figur 47: Overordnet sammenheng mellom energikilder, infrastruktur balanse mellom forbruk og produksjon Sør-Rogaland. Det er også
og bruksområder i energisystemet i regionen. balanse mellom installert produksjonskapasitet og maksimalt
forbruk i regionen. En stor andel av installert produksjonskapa-
sitet er imidlertid variabel vindkraftproduksjon, og i tilfeller hvor
makslasttimen inntreffer i tidsrom hvor det ikke blåser, er det
likevel behov for import av strøm inn til området. Figur 48: Oppbygging av strømnettet og relevante aktører i Sør-Rogaland
I Sør-Rogaland er det per i dag ingen aktører med strømforbruk
Strømnett
1 350 MW over 25 MW, og forbruket består i hovedsak av alminnelig for-
syning, som for eksempel oppvarming i husstander og kraftforbruk
i mindre og mellomstore industribedrifter. Ettersom strømfor-
bruket i hovedsak består av alminnelig forsyning, er forbruket
temperatursensitivt og typisk høyest på de kaldeste dagene,
mens forbruket om sommeren er lavt. Dette medfører også
Fjernvarmenett at brukstiden på strømnettet er lav, og det finnes mulighetsrom
100 MW
for å øke utnyttelsesgraden av strømnettet i store deler av året.
I perioder hvor strømproduksjonen i regionen er høyere enn
forbruket, spiller strømnettet en viktig rolle for å frakte kraft
Gassnett ut av Sør-Rogaland og inn i tilstøtende regioner. Omvendt,
200 MW i perioder med eventuelt underskudd av kraftproduksjon
i Sør-Rogaland, er strømnettet inn i regionen viktig for å få
fraktet kraft inn til området.
52 71
https://www.l-nett.no/utredninger/
53
Figur 50: Tilgjengelig og planlagt kapasitet i regionen henger sammen med forventet forbruk (MW) 72 Figur 52: Nettkapasitet for tilknytning av større forbruk (>1MW) 74 Figur 53: Nærvarme- og fjernvarmenettet på Nord-Jæren
670 3 380
560
800
1 350
Dagens benyttet Reservert Kø Aktive saker Kapasitetsbehov
makslast under behandling
Som vist i figur 50, så er målt høyeste forbruk i Sør-
Figur 51: Tiltak og utbyggingsprosjekter i transmisjonsnettet og regionalnettet 73 Rogaland 1350 MW. Basert på kø av bedrifter som
ønsker tilknytning med høye effektuttak er kapasitets-
behovet mye høyere enn nettet inn til regionen er
dimensjonert for. Store deler av det som er reservert,
er reservert med vilkår, og de som må vente til nytt
nett bygges ut, står i kø.
Tilgang på energi og infrastruktur er et komparativt fortrinn 7.3 Fjernvarme- og fjernkjøleinfrastruktur Fjernvarmenettet muliggjør utnyttelse av overskuddsvarme
for en region og vil være attraktivt for grønn næringsut- og bruk av andre energibærere, men varmt vann distribueres
vikling. I Sør-Rogaland er det flere kraftknutepunkt som mindre effektivt over lengre avstander enn strøm. Jo lavere
er aktuelle for kraftkrevende industri, og det er forespørsel Fjernvarmeinfrastruktur i regionen temperaturnivået er, jo færre anvendelsesområder har det
om effektuttak som vil ha betydelig påvirkning på nett- Fjernvarme er en betegnelse for den infrastrukturen som for- og jo dyrere er det å distribuere energien over tilsvarende
kapasiteten. syner varme via distribusjon av varmt vann, hvor varmedistribu- avstander. Dette innebærer at lokalisering av områder med
sjonsnettet ofte dekker et større geografisk område. Fjernvarme overskudd av varme og områder med underskudd av varme
Et aldrende strømnett og økt kapasitetsbehov har muliggjør utnyttelse av energiressurser som ellers ville gått til er sentralt for å utnytte potensiale for bruk av overskudds
satt i gang flere forbedrings- og utbyggingsprosjekter. spille. energi. Areal, energi og samfunnsplanlegging må ses på
Figur 51 viser en oversikt over disse utbyggingspro- i en helhet.
sjektene i regionalnettet. I tillegg forsterker Statnett I de fleste store byområder i Norge er fjernvarmenettet enten
forsyningen inn til området. bygget ut eller under utbygging, og i Sør-Rogaland er fjern- For mindre områder kan det med god tilrettelegging og plan-
varme bygget ut i Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp og Hå. legging etableres mindre fjernvarmenett/ nærvarmenett på
Inntil nye regionalnettprosjekter er gjennomført, er det Som beskrevet har fjernvarmevolumet økt de seneste årene, lavere temperaturnivå. I eksempelvis næringsparker kan det
enkelte områder som har begrenset kapasitet for til- og det er forventet at fortsatt økning kan bidra med avlastning etableres direkte avtaler mellom aktør med overskuddsvarme
knytning. Figur 52 viser nettkapasitet i regionalnettet av strømnettet. og aktør med behov for den samme varmen, eller det kan eta-
for tilknytning av større forbruk i regionalnettet. bleres symbioseanlegg mellom flere aktører. Figur 54 viser en
Lyse eier det største fjernvarmenettet som knytter sammen forenklet fjernvarmeverdikjede bestående av en varmesentral
avfallsforbrenningsanlegget på Bærheim med Sandnes, hvor ulike energikilder benyttes til oppvarming av fjernvarme-
Stavanger og Sola. Solør BioEnergy Group er nest største aktør vannet, et rørnett transporterer varmt vann til sluttbrukere,
og eier flere nærvarmenett i regionen. Det er også fjernvarme- og en kundesentral overfører energien til byggets vannbårne
nett i kommunene Klepp, Time og Hå. varmesystem for oppvarming og tappevann.
54 72
Underlag fra Lnett 73
Underlag fra Lnett 74
Underlag fra Lnett
55
Fjernkjøleinfrastruktur i regionen jevn temperatur på 8 grader som er godt egnet til kjøling
Figur 54: Forenklet illustrasjon av et fjernvarmesystem
Fjernkjøling er infrastruktur som forsyner kjøling av bygg eller av bygg, og prosesser som datarom/datasenter.
industri via distribusjon av kaldt vann. Temperaturnivået er typisk
fra 7 til 12 grader fram til kunden, og fra 12 til 17 grader tilbake. Siden alle prosesser med overskuddsvarme primært er av-
Prosesser på høyere temperaturnivå kan levere høyere retur- hengig av en god kjøleløsning vil en samlokalisering av infra-
temperaturer. Dersom det er samtidig kjøle- og varmebehov struktur for fjernvarme og fjernkjøling gi gode muligheter for
i et område kan det søkes å utnytte varmen som returnerer å gjenvinne overskuddsvarme. Figur 55 illustrerer hvordan
til energisentralen. Høyere temperatur gir økt verdi og anven- kaldt vann hentes fra havbunnen og benyttes til kjøling i bygg.
delsesmulighet.
Figur 56 illustrerer hvordan infrastruktur for fjernkjøling
Fjernkjøling kan produseres med kjølemaskiner eller fra fri- og fjernvarme i samme område tilrettelegger for utnyttelse
kjøling, eksempelvis fra fjorden. I Sør-Rogaland er det bygget av overskuddsvarme når det samtidig tilrettelegges
ut fjernkjøling basert på frikjøling i områder nær Gandsfjorden for næringer med overskuddsvarme.
i Stavanger og Sandnes. Vannet fra Gandsfjorden holder en
I en varmesentral brukes ulike Vannet fra varmesentralen Hos sluttbrukerne utnyttes varme Figur 56: Potensiale for utnyttelse av infrastruktur i Jåttåvågen
energikilder som for eksempel transporteres til fra vannet til oppvarming og til
overskuddsvarme fra avfallsfor- sluttbrukerne gjennom varmt vann før vann med lavere
brenning, bioenergi eller elektrisitet isolerte rør under bakken. temperatur returneres i rørnettet
til oppvarming av vann. og blir varmet opp på nytt i
varmesentralen.
Figur 55: Forenklet illustrasjon av et fjernkjølesystem
På 100 meters dyp i fjorden er Vann renner fra hundre meters Sjøvann kan lett føre til korrosjon På ferskvannssiden av
det kaldt og gode betingelser for dyp og inn i kjelleren på kjøle- på mange typer metall. Det er veksleren pumpes vann til
kjøling uten bruk av kjølemaskiner sentralen, uten behov for derfor satt opp en rustfri veksler i rørnett på land og distribueres
og behovet for vedlikehold og pumping eller suging. titan. I denne overføres kulde fra til de ulike byggene.
rensing er minimalt. sjøvann til ferskvann.
56 57
7.4 Gassnettinfrastruktur alternativer. Noen kunder har i etterkant gått tilbake til natur- utgangen av 2024 var forskrift om forbud mot bruk av fossile Enkelte aktører har begrenset mulighet til å erstatte gass med
gass igjen, men i 2024 var naturgassbruken fortsatt lavere brensler til indirekte fyring i industrien fra 2030 på høring. For- elektrisitet ettersom gass blant annet benyttes som en innsats-
enn i 2022. skriftsforslaget inneholder et forbud mot indirekte fyring i alle faktor i produksjonsprosesser, og CO2 fra gass benyttes i vekst-
Gassnettet i Sør-Rogaland ble bygget ut rundt år 2000, er 600 km næringer som faller under næringskodene 05, 07, 08, 09.9, hus. For disse aktørene kan biogass være en aktuell fornybar
langt og strekker seg fra Kårstø i nord til Vigrestad i sør. Det I dag spiller gassnettet i regionen en viktig rolle for å avlaste 10-33 og 35.3, og vil ved innføring ramme flere av dagens løsning. Biogass kan også være en løsning for deler av transport-
finnes få rørnett for gassdistribusjon i Norge og selv om gass- strømnettet og bidra til effektavlastning i den grad alternativet kunder tilknyttet gassnettet i regionen. sektoren til eksempelvis tungtransport, landbruk og anleggs-
nettet i regionen er Norges største er dette et svært lite gassnett til gass er elektrisitet. Mengden levert gass er betydelig, og på virksomhet, samt i flytende form til langtransport på vei og
sammenlignet med gassnett i Europa. I Europa benyttes gass den kaldeste timen (når effektbehovet er høyest) leverer gass- Stortinget har også bedt regjeringen utrede utvidelse av forbudet sjøtransport.
i stor grad til oppvarming, mens gass i Sør-Rogaland i hovedsak nettet omtrent 15 prosent av effektbehovet i regionen. Gassnettet mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming i bygg til også
benyttes innen industri og veksthusnæringen. I Sør-Rogaland er dermed en viktig bidragsyter i energiforsyningen i regionen, å gjelde fossil gass med sikte på innføring i 2028. En eventuell I dag leveres nesten all biogass produsert i regionen inn i gass-
finnes det i dag tre fyllestasjoner for komprimert biogass, disse og bidrar til å sikre tilstrekkelig effekt- og energitilgang. Å ha et innføring av et slik forbud vil også kunne påvirke gasskundene nettet, og de siste årene har andelen biogass i gassnettet økt.
er lokalisert i Stavanger, Sandnes og Gjesdal. I tillegg er det diversifisert energisystem, med forskjellige, uavhengige energi- i vår region. En av utfordringene med større andel biogass inn i gassnettet
planlagt en fyllestasjon for flytende biogass i Sandnes 75. infrastrukturer, bidrar til å redusere sårbarhet og konsekvenser for å utfase naturgass, er å sikre balanse mellom produksjon
ved eventuelle utfall av forsyning. Når vi går i retning av større Det vil bli en utfordring å erstatte naturgassvolumet med biogass og forbruk gjennom året. Mens biogassproduksjonen er relativt
Gassnettet i regionen har en kapasitet på rundt 300 MW og andel elektrifisering av energibruken, gjør vi systemet mer sår- innen foreslåtte forbud trer i kraft slik at fortrinnet med en utbredt stabil gjennom året, er gassforbruket varierende med topper
gjennom nettet muliggjøres distribusjon av både naturgass og bart for utfall i strømforsyningen. Å erstatte naturgass med bio- infrastruktur for gassdistribusjon kan opprettholdes. Forskrifts- vinterstid. I dag massebalanseres biogassen mot naturgass
biogass. Historisk har det vært et relativt stabilt avtak på rundt gass i gassnettet kan bidra til å opprettholde forsyningssikker- forslaget åpner opp for at nettselskap kan melde inn til NVE fra Kårstø, men i framtiden kan også sesonglagring være
500-600 GWh fra gassnettet. De siste årene har det imidlertid het i regionen, samtidig som klimagassutslipp reduseres. dersom utfasing av bruk av fossile brensler som energikilde aktuelt for å sikre balanse.
vært en nedgang i levert gassvolum. Et økende klimafokus og i industriprosesser antas å få betydning for forsyningssikker-
målsetninger om reduksjon av klimagassutslipp medfører at Det forventes at en overgang fra fossile brensler til fornybare heten i kraftsystemet, og hvor tiltak for å bedre forsyningssik-
naturgass i stadig større grad erstattes med andre fornybare alternativer innen oppvarming og industri vil redusere natur- kerheten ikke er mulig å gjennomføre innen forbudet trer i kraft.
energikilder, som biogass, flisfyring eller omlegging til fjernvarme. gassforbruket i regionen. Både rammevilkår på EU-nivå og
Naturgassforbruksreduksjonen i 2022 skyldes hovedsakelig norsk lovgivning legger opp til en vesentlig reduksjon av fossilt Distribusjon av biogass i gassnettinfrastrukturen
en europeisk energipriskrise og økte gasspriser. Naturgass ble brenselforbruk, både gjennom økonomiske mekanismer som
Som beskrevet kan biogass være et substitutt til naturgass og
i denne perioden i stor grad erstattet av propan, som følge av CO2-avgift og ETS (Emissions Trading System), samt direkte
gassnettet kan benyttes til distribusjon av biogass. Det gjør det
prisdifferanse på brennstoff, og ble i liten grad omlagt til fornybare forbud mot bruk av fossile brensler til oppvarmingsformål. Ved
mulig å utnytte regionens gassnettinfrastruktur, selv om naturgass
skal fases ut. Regionens gassnettinfrastruktur gir komparative
fortrinn i forbindelse med ny biogassproduksjon ettersom det
ikke er behov for lokale flytendegjøringsanlegg av biogass
for distribusjon. I tillegg ligger gassnettet i nærhet til råstoff
Figur 57: Distribusjonsnett for gass, biogassanlegg og CBG fyllestasjoner i Sør-Rogaland
for produksjon av biogass, og flere biogassprosjekter er igang-
satt eller utredes.
Gassnett
Biogassanlegg
Fyllestasjon for komprimert
Gassnett biogass Hjelmeland
Biogassanlegg Kvitsøy
Strand
Fyllestasjon for komprimert Randaberg
biogass Stavanger Hjelmeland
Kvitsøy
Sola
Strand
Sandnes
Randaberg
Stavanger
Klepp
Gjesdal
Time
Sola
Sandnes
Bjerkreim
Hå
Klepp
Gjesdal
Time Lund
Eigersund
Bjerkreim
Sokndal
Hå
Lund
Eigersund
58 75
https://biogassnorge.no/fyllestasjoner
59
Sokndal
8. Systemutnyttelse og
I Sør-Rogaland har vi med vårt diversifiserte energisystem situasjoner. Dette krever fleksibilitet i produksjon og/eller forbruk,
gode muligheter til å optimalisere energisystemet vårt på tvers som kan respondere på behovene kommunisert via indirekte
av energibærere. Dette vil kunne bidra til å redusere primær eller direkte signaler. Infrastruktur og energilager spiller en viktig
-effektivisering
ressursbruk i områdene våre, øke fleksibilitet og forsynings- rolle for å muliggjøre fleksibilitet 76.
sikkerhet, og få en kostnadseffektiv utnyttelse av systemet
vårt i tråd med det førende «energieffektivitet først»-prinsippet For å sikre balansen i kraftnettet er det etablert ulike markeder
i EU. Å få til dette, innebærer at vi både må tenke energisystemet som overordnet består av det tradisjonelle kraftmarkedet
som helhet i planleggingen framover, og også at rammevilkårene og reservemarkedene. I tillegg er det opprettet et marked
må legge til rette for en slik utvikling av energisystemet. Slik for flaskehalshåndtering. Disse fleksibilitetsmarkedene
rammevilkårene er i dag, legger de ikke nødvendigvis til rette er ikke beskrevet i detalj i denne rapporten.
for en kostnadseffektiv utnyttelse for systemet som helhet. Noen
av barrierene for dette, diskuterer vi i kapittelet om rammevilkår. Økning i tilgjengelig forbrukerfleksibilitet og energilagre kan
I de foregående kapitler er det gitt en oversikt over regionens over kortere avstander. Gassnettet i regionen muliggjør transport
i tillegg bidra til bedre ressursutnyttelse ved at en større del
energisystem med fokus på både energiproduksjon, -forbruk av både naturgass og biogass fra sentrale og desentrale
av den variable kraftproduksjonen kan utnyttes. Fleksibilitet
og -infrastrukturer. I dette kapittelet beskrives viktigheten av produksjonssteder og ut til forbrukere.
8.1 Fleksibilitet i strømnettet kan også øke potensialet for nettutnyttelse ettersom strømnettet
å vurdere energisystemet samlet, med henblikk på å sikre
planlegges for topplast. For å løse utfordringer i forbindelse
best mulig systemutnyttelse. Sektorintegrasjon og mulighet for flytting av energi mellom
med balansering, ressursutnyttelse og strømnettutnyttelse
forskjellige energibærere vil også bidra til økt systemeffektivitet, Etter hvert som andelen uregulerbare energikilder i kraft- i kraftsystemet er det nødvendig med en kombinasjon av flere
«Energieffektivitet først» er et førende prinsipp i EUs energi- økt primærressurseffektivitet i energisystemet og bidra til økt systemet øker, blir fleksibilitet viktigere for å holde balanse fleksible ressurser på både produksjons- og forbruksside.
politikk, og skal være førende for utforming av virkemidler og fleksibilitet og bedret utnyttelse av fornybar variabel kraft- i kraftsystemet. Lagringsteknologier vil kunne muliggjøre fleksibilitet på både
investeringsbeslutninger. I energieffektiviseringsdirektivet vises produksjon.
produksjons- og forbrukssiden.
det til at dette prinsippet først og fremst bør brukes gjennom For at kraftsystemet skal fungere må det til enhver tid være
en systemeffektivitetstilnærming, med et samfunnsperspektiv Fjernvarmenettet bidrar både til økt systemeffektivitet og -fleksibili- balanse mellom produksjon og forbruk for å opprettholde
hvor det også tas hensyn til forsyningssikkerhet. I energieffek- tet, da varme kan produseres fra flere kilder, samt at muligheter frekvensen i kraftnettet, håndtere flaskehalser og utfalls-
tiviseringsdirektivets artikkel 2 defineres begrepet «systemeffek- for lagring av energi i rørnett og billige termiske lagre muliggjør
tivitet» som valget av energieffektive løsninger der de også at energien kan benyttes på annet tidspunkt enn den produseres.
muliggjør en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp, I Norge og Rogaland utgjør oppvarming en stor del av strøm-
ekstra fleksibilitet og effektiv bruk av ressurser. «Energieffekti- forbruket, og 50 prosent av energiforbruket til husholdninger
vitet først»-prinsippet handler dermed om å se på hele energisys- er knyttet til oppvarming. Økt bruk av overskuddsvarme har fått Figur 58: Fleksibilitet i et systemperspektiv
temet som en helhet, med hensyn til total systemeffektivitet på betydelig oppmerksomhet de seneste årene, med et strømnett
tvers av energibærere i et integrert energisystem. Systemet skal med presset kapasitet og utsikter til større mengder overskudds-
fremme de mest effektive løsningene på tvers av energisystemets varme tilgjengelig fra ny kraftkrevende industri. Å bruke rest-
verdikjeder, fra produksjon til distribusjon og forbruk, slik at produkter, som overskuddsvarme som ellers ville gått til spille,
effektivitetsgevinster tas ut i alle ledd. Fleksibel energibruk, med vil bidra til økt systemeffektivisering dersom man erstatter andre,
både forbrukerfleksibilitet og systemfleksibilitet, kan regnes mer høyverdige energiressurser, som kunne blitt spart til andre
som løsninger som bidrar til energieffektivitet. tidspunkter eller brukt til andre formål, og det vil frigjøre kapasitet
i strømnettet. Utnyttelse av overskuddsvarme krever tilgang til
For å sikre ivaretagelse av «energieffektivitet først»-prinsippet, infrastruktur for å frakte overskuddsvarme, men også tilrette-
er det derfor nødvendig å se på energisystemet vårt på tvers legging hos sluttbrukere for å kunne bruke eksempelvis fjern-
av sektorer og vurdere hvordan de forskjellige sektorene er med varme i stedet for direktevirkende strøm til å dekke varme-
på å bidra til mest mulig effektiv systemutnyttelse av allerede behovet.
etablerte energikilder og energibærere. I Sør-Rogaland vil dette
innebære å se på energisystemet på tvers av strøm-, varme-, En tettere sammenkobling av strøm- og fjernvarmesektoren
kjøle- og gassinfrastrukturen i regionen vår. Systemeffektivisering vil kunne øke utnyttelsen av fornybar variabel strømproduksjon,
og systemfleksibilitet henger sammen, da systemfleksibilitet eksempelvis ved å koble større effektive varmepumper eller
kan bidra til økt utnyttelse av energiressursene. Med system- elkjeler på fjernvarmesystemet. Kombinert med tilgang på termisk
fleksibilitet menes i denne rapporten koblinger på tvers av lagringskapasitet, gir dette mulighet til å lagre overskuddsstrøm
energibærere, tilgang på store lagringskapasiteter i systemet som termisk energi. Utnyttelse av denne overskuddsstrømmen
samt midlertidig flytting av forbruk og produksjon. gir også mulighet til å spare på andre innsatsfaktorer i fjernvarme-
sektoren, som eksempelvis biogass, som da kan frigjøres Figur 59: Fleksible ressurser som muliggjør fleksibilitet
Tilgang på strøm-, varme- og gassinfrastruktur bidrar i seg selv og brukes til andre formål.
til systemfleksibilitet ved at det muliggjør flytting av energi fra
produksjonssted til forbrukssted, samt flytting av energi mellom Koblingen mellom strøm- og gassektoren gir mulighet til å bruke
forskjellige energibærere. Strømnettet muliggjør flytting av energi overskuddsstrøm til produksjon av flytende og gassbaserte
over lange avstander, og muliggjør utnyttelse av geografiske brensler som kan lagres over tid og brukes i sektorer som er
og tidsmessige forskjeller i fornybarproduksjon, ved å flytte vanskelige å elektrifisere. Slike konverteringer vil typisk være
elektrisk energi fra overskudds- til underskuddsområder. Fjern- forbundet med tap i prosessene, men hvis alternativet til produk-
varmeinfrastruktur muliggjør flytting av varme fra overskudds- sjon av brensler er å skru av variabel kraftproduksjon, vil dette
varmekilder til steder med oppvarmingsbehov, men typisk bidra til å øke systemeffektiviteten totalt sett.
60 76
Fleksibilitet temarapport (statnett.no)
61
Fleksibel kraftproduksjon Energilagring
Figur 60: Overordnet tidslinje for kjøp og salg i kraftmarkedet
Fleksibel kraftproduksjon muliggjøres ved å enten endre Energilagring bidrar til å muliggjøre fleksibilitet, enten det
produksjonstidspunkt, justere produksjonsvolumet opp eller er tilknyttet infrastruktur eller lokalt hos forbrukere. Det finnes
ned eller ved å stoppe produksjonen helt. Tradisjonelt har flere ulike former for energilagring, og det kan muliggjøres
fleksibilitet i det norske kraftsystemet vært basert på produk- i form av batterier, vannkraftverk med pumpekraft eller magasiner,
sjonsfleksibilitet fra fleksible produksjonsenheter som vann- som hydrogen/ammoniakk eller gjennom termisk lagring.
kraftverk og termiske kraftverk. Gode lagringsmuligheter av
vann i vannmagasiner har muliggjort både kortsiktig og lang- Vannkraftverk: Vannkraftverk med magasiner eller pumpe-
siktig fleksibilitet i kraftproduksjonen fra vannkraft. I Norge kraftverk kan bidra med fleksibilitet over kort og lengre tid
er produksjonsfleksibiliteten høy grunnet regulerbar vannkraft, ettersom det er mulig å tilpasse kraftproduksjonen etter behov.
og hele fire ganger høyere enn forbruksfleksibiliteten. I tillegg
er det mulig å strupe eller stoppe vindkraftproduksjon og sol- Termisk lagring: Termisk lagring gjør det mulig å lagre
kraftproduksjon, og det er potensiale for å benytte hydrogen- energi som varme eller kulde, og det er mest aktuelt å benytte
produksjon som fleksibilitet i kraftsystemet. når energien skal benyttes til oppvarming eller kjøling i bygg
eller industriprosesser 77.
Fleksibelt kraftforbruk
Batterier: Batterier kan bidra til fleksibilitet på flere måter.
I likhet med fleksibel kraftproduksjon muliggjøres fleksibelt kraft-
Batterier kan brukes som støtte i distribusjonsnettet til blant
forbruk gjennom flytting av tidspunkt for forbruk, ved å justere
annet flaskehalshåndtering. Det kan også benyttes hos for-
forbruket (enten opp eller ned) eller ved å stanse forbruket
brukere som kan bruke batterier og redusere strøm levert
midlertidig. Fleksibelt kraftforbruk kan avlaste infrastrukturen
fra strømnettet. Batterier kan også brukes til å lagre kraft-
og redusere effekttopper, ved å tilpasse forbruk og for eksempel
produksjon fra for eksempel solkraft.
flytte forbruk til et annet tidspunkt. Fleksibilitetspotensialet
avhenger av størrelsen på forbruket, hvor husholdninger
ydrogenproduksjon: Hydrogen er en fleksibel energibærer
H For å realisere fleksibilitet må det være insentiver til det. Det Det er også flere pågående pilotprosjekter knyttet til fleksibilitet
individuelt har et lite forbruk, mens næringsbygg, kontorer
som kan bidra til fleksibilitet ved lagring når det er tilgang største insentivet er å kunne styre eget forbruk for å redusere for å avlaste nettet. Lengst fremme er samarbeidet Euroflex
og skoler har et mellomstort forbruk og industri ofte har
på overskuddskraft fra uregulerbare kraftkilder som sol- og tilpasse det til behovet som et energieffektiviseringstiltak. mellom de fleste større nettselskapene i Norge. I samarbeidet
et stort kraftforbruk.
og vindkraft. Når det er lav kraftproduksjon fra uregulerbare Flere mellomstore bedrifter og bygningseiere har investert deltar Lnett, men også flere andre aktører i verdikjeden som
kraftkilder kan hydrogen benyttes til kraftproduksjon. i utstyr for å kunne være fleksible gjennom smarte SD-anlegg. eksempelvis strømsalgselskaper (Lyse Energi) og flere aggrega-
Husholdninger: I vanlige husholdninger er det typisk
Et litt mindre tilgjengelig insentiv per i dag er å tilgjengeliggjøre torer som tilbyr forbrukeres fleksibilitet samlet. Lnett har per
forbrukstopper om morgenen og om ettermiddagen (før
fleksibilitet på eksterne markeder, men det er allerede flere som i dag åpnet opp for å kjøpe fleksibilitet hos forbrukere i tre
og etter de fleste er på skole eller arbeid). Et eksempel Potensiale for fleksibilitet er tilknyttet disse markedene med egne fleksible ressurser. definerte områder der de har utfordringer med høy last i vinter-
på fleksibilitet i husholdninger er å tilpasse tidspunktet Overordnet har Norge et godt utgangspunkt for fleksibilitet etter- De markedene som gir høyest avkastning per i dag, er kraftmar- månedene. Lyse Energi og flere andre selskaper jobber aktivt
vaskemaskinen og elbillader benyttes i henhold til for- som både frekvenskontroll og produksjonskapasitet er god i store kedene for kjøp og salg av energi etter at spotprisen er satt og for å finne fleksible kunder som ønsker delta i kraftmarkedet
brukstoppene. deler av året. Når det gjelder fleksibilitet står en overfor flere i Statnetts reservemarkeder. Kraftmarkedene har som funksjon med eget fleksibelt forbruk.
utfordringer og vurderinger, blant annet når det gjelder kostnads- å matche produksjon og forventet forbruk, og basert på dette vil
ffentlige- og næringsbygg: Kontor og servicebygg har
O vurderinger knyttet til utbygging av nett sammenlignet med prisen for energien (spotprisen) blir satt av høyeste produksjons- I Norge er fleksibilitetsmarkedene for forbrukerfleksibilitet i en
ofte samme forbrukstopp som husholdninger om morgenen. implementering av fleksibilitetssystemer. Sør-Rogaland har i dag kost for å levere til forventet forbruk. Kapasitet- og reservemar- tidlig fase, og flere aktører etablerer seg for å kunne aggregere
Ved å skru på varmen tidligere kan forbrukstoppene reduse- begrenset kapasitet på infrastruktur inn og ut av regionen, og det kedene sikrer at det er balanse mellom forbruk og produksjon fleksible forbrukslaster inn i disse markedene. Det er å forvente
res. I større bygg er det ofte også utvidet fleksibilitetspo- er behov for utbygging av regional- og distribusjonsnett som til enhver tid etter spotprisen er satt. Jo nærmere driftstids- at det blir mer og mer vanlig å tilgjengeliggjøre egen forbruks-
tensiale i form av termisk treghet og lagringskapasitet, følge av økt etterspørsel av kraft og effekt. I påvente av utbygging punktet vi kommer, jo større er verdien av fleksibiliteten. fleksibilitet både fra industri, fra næringsbygg og fra private
som gjør at eksempelvis gulvvarme og varmtvannsberedere har fleksibilitet potensiale til å bidra til å løse problemer knyttet boliger.
kan kobles ut i perioder uten at det påvirker oppvarmingen til mangel på overføringskapasitet.
i vesentlig grad.
Sør-Rogalands potensiale knyttet til fleksibilitet er i hovedsak
Transport: De siste årene har elbilandelen og behovet knyttet til vannkraft, ettersom Sør-Rogaland har store vannkraft-
for elbillading økt i Norge, og i forbindelse med transport magasin og stor grad av regulerbar vannkraft. Men det er også
kan fleksibilitet oppnås ved å redusere eller stoppe lade- et stort uforløst potensiale knyttet til forbrukerfleksibilitet. Sør-
kapasiteten når det er begrensninger i kraftsystemet. Rogaland har som beskrevet tidligere i rapporten et temperatur-
sensitivt strømforbruk siden store deler av forbruket er knyttet
I ndustri: Utkobling er ofte ikke et alternativ i industriproses- til oppvarming.
ser som er avhengig av å opprettholde produksjon. Fleksibilitet
kan likevel muliggjøres ved å benytte flere energibærere For å kunne være en fleksibel forbruker i et marked krever det
og/eller dra nytte av termisk treghet eller varmelager. Fleksibili- tiltak for å styre den fleksible ressursen, og teknologien har blitt
tet kan også muliggjøres ved reduksjon av forbruk eller moden nok både på kundesiden og på kjøpersiden til å ta det
utkopling av kraftkrevende industri som har reserve- i bruk.
kraftløsninger på batteri eller diesel.
62 77
https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/energilagring-og-hydrogen/
63
9. Rammevilkår
Her er noen av de EU-forordningene og direktivene som betyr 5. Energimarkedsdirektivet (2019/944/EU) har som mål
mest for utviklingen av energisystemet i Norge og dermed å skape integrerte, konkurransedyktige, forbrukerorienterte,
også vår region: fleksible og rettferdige elektrisitetsmarkeder i EU. Direktivet
inneholder regler for produksjon, overføring, distribusjon,
1. Energieffektiviseringsdirektivet (EED) er en del av EUs energilagring og levering av elektrisitet, samt bestemmelser
”Ren energi”-pakke og har som mål å fremme energieffekti- om forbrukerbeskyttelse. Det sikrer også åpen tilgang til
vitet og redusere klimagassutslipp. Direktivet setter et mål markedet og tredje parts tilgang til overførings- og distribu-
om 11,7 % reduksjon i energibruk i EU innen 2030 sammen- sjonsinfrastruktur. Målet er å sikre rimelige og transparente
lignet med 2020-referansescenariet. Det inneholder krav til energipriser for forbrukerne, høy forsyningssikkerhet og en
energieffektivisering i medlemsstatene, inkludert prinsippet smidig overgang til et bærekraftig, lavkarbon energisystem 82.
om ”energieffektivisering først”, offentlig sektors ledende rolle,
forbrukerrettigheter i varme- og kjølesektoren, og tiltak mot 6. Bærekraftsdirektivet CSRD: EU har satt mål om å avkarbo-
Rammevilkårene legger føringer for hvordan energisystemet
EKSEMPEL energifattigdom. Direktivet oppfordrer også til nasjonale nisere Europa innen 2050. Som et ledd i denne strategien har
i regionen utvikler seg. De omfatter lover, regler og økonomiske
energieffektiviseringsbidrag basert på nasjonale forhold. EU innført et direktiv for bærekraftsrapportering, Corporate
mekanismer som både åpner for muligheter og setter begrens-
Målet er å redusere energikostnader for forbrukerne, øke Sustainability Reporting Directive (CSRD). CSRD er et viktig
ninger for produksjon, forbruk og utvikling av energiinfrastruktur. Dersom EU vedtar et direktiv om energieffektivitet,
forsyningssikkerheten og bidra til å nå EUs klimamål 78. element i EU sin ”Green deal” og for EU sin ”Sustainable
må Norge utvikle og justere sine nasjonale forskrifter
Finance Action Plan” for å sikre at investorer får informasjonen
I dette kapitlet har vi begynt å kartlegge sentrale regulatoriske for å sikre at de oppfyller de samme standardene og
2. Bygningsenergidirektivet (2018/844/EU) er en del av EUs de trenger for å forstå og håndtere selskapers eksponerte
og økonomiske rammevilkår som påvirker vår region. Målet er målene som er satt av EU. Denne prosessen inne-
”Ren energi”-pakke og har som mål å fremme energieffekti- risiko knyttet til klimaendringer, omstilling og andre bærekrafts-
å identifisere hvilke av dagens rammevilkår som bidrar til eller bærer at norske myndigheter utarbeider nye lover
vitet og redusere klimagassutslipp i bygninger. Direktivet inne- relaterte områder. CSRD sikrer lik bærekraftsrapportering
hemmer en mer effektiv og helhetlig utvikling av energisystemet. eller forskrifter eller endrer eksisterende lover og
holder krav til en langsiktig renoveringsstrategi for bygninger, på tvers av selskap, hvor selskap har krav til å rapportere
I år fokuserer vi på samspillet mellom Norge og EU. forskrifter for å integrere de spesifikke kravene
som skal bidra til en energieffektiv og avkarbonisert bygnings- etter de samme rapporteringspunkter og standardene for
fra EU-direktivene.
masse innen 2050. Det stiller også krav om automatiske å sikre sammenlignbarhet og unngå grønnvasking. Rappor-
Nasjonal styring og europeisk samarbeid styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjøle- teringen skal også revideres av en revisor, i likhet med det
Dette kan inkludere alt fra energisparemål og energi-
Norsk energipolitikk utformes av norske myndigheter og bygger behov, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. finansielle regnskapet. Det er 12 standarder i CSRD hvor
effektivisering i bygninger til krav om energisertifikater
på norsk lov. Grunnloven danner det rettslige fundamentet for Direktivet er en revisjon av tidligere direktiver og inneholder fem standarder omfatter klima og miljø. Disse er klima-
og bruk av smart teknologi. På denne måten sikrer
staten og Stortingets myndighet. Stortinget vedtar lover og kan bestemmelser som er i tråd med norske lover og regler. Målet endringer, forurensing, vann og marine ressurser, natur-
Norge at de nasjonale reglene er i samsvar med EUs
delegere myndighet til å fastsette forskrifter. Det betyr at det er er å redusere energikostnader for forbrukerne og klimagass- mangfold og økosystemer samt ressursbruk og sirkulær-
overordnede mål om bærekraftig energibruk og reduksjon
norske politikere og myndigheter som i siste instans styrer norsk utslipp i Europa 79. økonomi. Fjernvarme kan bidra positivt til standarden
av klimagassutslipp. Direktivene inneholder minimums-
energipolitikk. for klimaendringer ved å bidra positivt til energiomstilling,
krav, og nasjonale myndigheter kan derfor sette strengere
3. Fornybardirektivet (2018/2001/EU) er en del av EUs ”Ren samtidig som gjenbruk av overskuddsvarme er en forret-
krav enn det direktivene forespeiler.
Samtidig er Norge en del av det europeiske energifellesskapet energi”-pakke og har som mål å fremme bruken av fornybar ningsmodell som hører inn i standarden for sirkulær økonomi.
gjennom EØS-avtalen. Avtalen forplikter Norge til å innlemme energi i Europa. Direktivet setter et bindende mål om at minst Vi må også benytte oss av dagens eksisterende naturinn-
EU-regelverk som vurderes som EØS-relevant. Det gjelder 32 % av EUs totale energiforbruk skal komme fra fornybare grep og optimalisere disse, samtidig som vi sikrer natur-
i særlig grad på energiområdet, hvor EU har vedtatt omfattende kilder innen 2030. Det gir felles regler for støttesystemer mangfold i områdene hvor vår påvirkning på naturen
regelverk for å nå sine klimamål og sikre energiforsyningen. for fornybar elektrisitetsproduksjon, bruk av fornybar energi kan være av vesentlig karakter.
Gjennom direktiver og forordninger påvirkes dermed også i varme- og kjølesektoren, og transportsektoren. Direktivet
utviklingen av energisystemet i Norge. fremmer også regionalt samarbeid mellom land og etablerer
bærekraftskriterier for biobrensler. Målet er å redusere klima-
Direktiver setter mål og rammer som Norge forplikter seg til gassutslipp, øke forsyningssikkerheten og styrke EUs energi-
å implementere gjennom egne nasjonale lover og forskrifter. uavhengighet 80.
Forordninger derimot blir gjeldende som norsk rett slik de er,
med eventuelle EØS-tilpasninger. Dette betyr at selv om energi- 4. Energimerkeforordningen (2017/1369/EU) er en del av EUs
politikken formelt styres fra Norge, utvikles den i praksis i sam- innsats for å fremme energieffektivitet. Forordningen krever
spill med resten av Europa. at produsenter gir energimerker til husholdningsapparater
og andre produkter. Disse merkene gir informasjon om
Noen direktiver er implementert i Norge, mens andre er under produktenes energiforbruk, noe som gjør det enklere for
utarbeidelse og på høring. Under er det beskrevet noen regel- forbrukere å velge energieffektive produkter. Forordningen
verk som ligger til behandling i Norge. Disse er senere ytterligere innfører et nytt energimerkesystem med skalaen A til G, hvor A
forsterket gjennom ”Klar-for-55”-pakken fra 2023. I EØS-avtalen er mest energieffektivt. Målet er å stimulere til utvikling og
har vi et ”naturlig” etterslep på grunn av forhandling om nasjonal bruk av energieffektive produkter, redusere energikostnader
tilpasning, som gjør at vi må ta inn regelverkene i rekkefølge. for forbrukerne og redusere klimagassutslipp i Europa 81.
Ren-Energipakken ble vedtatt i 2018, og det er dette regelverket
som nå skal innføres i Norge.
64 78
Energieffektiviseringsdirektivet (EED 2023) - regjeringen.no 81
Energimerkeforordningen - regjeringen.no
65
79
Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet - regjeringen.no 82
Revidert elmarkedsdirektiv - regjeringen.no
80
Spørsmål og svar om fornybardirektivet - regjeringen.no
For spørsmål om rapporten, ta kontakt med kommunikasjonssjef [navn skjult]
på [skjult]@lyse.no / [skjult nummer].
66
68 Last ned rapporten
på lysekonsern.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.