Vedlegg til Grustak varer - Rødde i Trondheim
Fil: rapport2026_16.pdf
Vedlegg til anbudet Grustak varer - Rødde i Trondheim fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Fjellskred fra Åknes
Reviderte scenari oer, sannsynligheter og konsekvenser
RAPPORT NR 16 / 2026
SKREVET AV [navn skjult], [navn skjult], [navn skjult], Reginald Hermanns og
Pierrick Sylvain Nicolet
FJELLSKRED FRA ÅKNES
– REVIDERTE SCENARIOER, SANNSYNLIGHETER OG KONSEKVENSER
RAPPORT NR 16 / 2026
Utgitt av: Norges vassdrags - og energidirektorat
Forfattere: [navn skjult], [navn skjult], [navn skjult], R
Reginald Hermanns (v/Norges Geologiske Undersøkelse)
og
Forsidefoto: Arbeid med boring og plassering av borhullsinstrumentering på det
ustabile fjellpartiet Åknes . Foto: NVE
ISBN: 978-82-410-2554-9
ISSN: 2704-0305
Saksnummer: 202610921
Sammendrag: Rapporten presenterer reviderte skredscenarioer og volumestimater
for fjellskred fra Åknes, basert på oppdatert kunnskap om fjellpartiet.
Fire scenarioer er definert med tilhørende volum og årlig sannsynlighet,
hvor tidligere estimater for skredvolum er justert ned. Det er i tillegg
gjort en oppdatert konsekvensanalyse for områdene rundt S torfjorden,
basert på oppdaterte faresoner for flodbølge for de nye scenarioene.
Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med
beredskapsplaner, plan - og byggesaker.
Emneord : Fjellskred, Konsekvenser , Risiko , Sannsynlighet , Scenarioer, Åknes
Norges vassdrags - og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: [skjult nummer]
E-post: [skjult]@nve.no
Internett: https://www.nve.no
Innholdet kan brukes videre mot kreditering.
Mai, 2026
Innhold
Forord ................................ ................................ ............................. 4
Sammendrag ................................ ................................ ................... 5
1 Innledning ................................ ................................ ................. 7
2 Historikk og tidligere scenario ................................ ..................... 7
2.1 NGI, 1989 - 1996 ..................................................................................................... 8
2.2 Åknes/Tafjord prosjektet fra 2004 ......................................................................... 8
2.3 Åknes/Tafjord Beredskap IKS fra 2009 ................................................................ 11
2.4 Norges vassdrags - og energidirektorat fra 2015 ................................................. 12
3 Metodikk og datagrunnlag ................................ ........................ 13
3.1 Bevegelsesdata som grunnlag for scenario ........................................................ 13
3.1.1 GPS (GNSS) data............................................................................13
3.1.2 Totalstasjon og prismedata .............................................................15
3.1.3 Bevegelser i borehull .......................................................................16
3.1.4 Inferometric Synthetic Aperture Radar (InSAR) fra satellitt .............18
3.1.5 Overflatebevegelser målt med bakkebasert radar (InSAR).............20
3.2 Scenarioer i dypet ................................................................................................ 21
3.3 Geofysikk .............................................................................................................. 23
4 Nye scenarioer for Åknes ................................ ........................... 24
4.1 Scenario D - Lite flankescenario .......................................................................... 24
4.2 Scenario C - Stort flankescenario ........................................................................ 27
4.3 Scenario B – Midtre scenario ............................................................................... 30
4.4 Scenario A - Totalscenario ................................................................................... 33
4.5 Mindre skred ........................................................................................................ 33
4.6 Scenarioer og geofysikk ...................................................................................... 34
4.6.1 Resistivitet .......................................................................................34
4.6.2 Refraksjonseismikk ..........................................................................38
4.7 Usikkerheter - scenarioer og skjærplan .............................................................. 39
4.7.1 Muligheten for et dypere skjærplan .................................................39
4.7.2 Korrelasjon fra skjærsone til skjærplan ...........................................39
4.7.3 Usikkerheter for volumestimat .........................................................40
4.7.4 Medrivning av løsmasser i skredbanen ...........................................42
4.7.5 Medrivning av fjellmasser ................................................................42
5 Årlig sannsynlighet for skred ................................ ..................... 42
5.1 Usikkerhet ved av årlig sannsynlighet ................................................................ 44
6 Konsekvenser og risiko ................................ ............................. 45
6.1 Faresoner og konsekvenser ................................................................................ 45
6.2 Risikoanalyse ....................................................................................................... 46
6.3 Modellert grunnlag for evakueringssoner .......................................................... 47
7 Referanser ................................ ................................ ............... 47
Forord
Det ustabile fjellpartiet Åknes er et av de mest undersøkte fjellskredområdene i Norge.
Kunnskapen om fjellpartiet har blitt bygget opp gjennom flere tiår med systematisk
overvåking, feltundersøkelser og forskning, i tett samarbeid mellom NVE, NGU,
forskningsmiljøer og lokale beredskapsaktører.
Denne rapporten presenterer reviderte skredscenarioer for Åknes, med tilhørende
volumestimater, årlige skredsannsynligheter og konsekvensvurderinger. Revisjonen er basert
på et betydelig forbedret datagrunnlag, særlig nye og dypere borehull med instrumente ring
etablert i 2017 og 2018, samt lengre tidsserier .
De nye scenarioene danner grunnlag for oppdatert flodbølgemodellering og reviderte
faresoner, i tråd med gjeldende metodikk for fare - og risikoklassifisering av ustabile fjellparti.
Rapporten er utarbeidet som et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med ber edskap,
arealplanlegging og vurdering av risikoreduserende tiltak, herunder pågående og planlagte
utredninger av drenering ved Åknes.
NVE vil fortsette overvåking og faglig oppfølging av Åknes i tråd med gjeldende ansvar for
samfunnssikkerhet og beredskap mot fjellskred.
Mai, 2026
[navn skjult] [navn skjult]
direktør seksjonssjef
Skred- og vassdragsavdelingen Seksjon for flom og skred
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
4
Sammendrag
Denne rapporten presenterer reviderte skredscenarioer, volumestimater, årlige
skredsannsynligheter og konsekvensvurderinger for det ustabile fjellpartiet Åknes i Stranda
kommune. Revisjonen er basert på et vesentlig forbedret datagrunnlag sammenlignet med
tidligere vurderinger, særlig gjennom nye og dypere borehull med moderne instrumentering
etablert i perioden 2017–2018, samt lengre og mer sammenhengende tidsserier for bevegelser
målt i både overflaten og dypet.
Tidligere estimater for skredvolum ved Åknes har i stor grad vært basert på en forenklet
metode der overflateareal er multiplisert med en antatt konstant dybde, ofte basert på
punktvise observasjoner. I denne rapporten er det benyttet en ny metodisk tilnær ming der
skjærplan i dypet er modellert tredimensjonalt som planære flater, interpolert mellom
dokumenterte aktive skjærsoner i borehull og tilpasset observerte overflatebevegelser og
terrengmorfologi. Selv om planære skjærplan representerer en forenkling av virkeligheten –
der faktiske skjærplan trolig er undulerende og lokalt trinnvise – gir denne tilnærmingen
betydelig bedre volumestimater enn tidligere metoder.
Det er definert tre hovedscenarioer med aktive skjærplan. Scenario D er et lite flankescenario
knyttet til et grunt øvre skjærplan i den mest mobile delen av fjellpartiet. Scenario C er et
større flankescenario knyttet til et dypere skjærplan og representerer et konservativt
«worst-case»-scenario for flanken. Scenario B omfatter hele området med dokumenterte
bevegelser og er basert på det dypeste eller eneste aktive skjærplanet observert i borehullene. I
tillegg er det inkludert et totalscenario (Scenario A ) med svært lav sannsynlighet, som også
omfatter nedre deler av fjellpartiet der det i dag ikke er påvist bevegelser. Totalscenarioet
inngår som et beredskapsmessig worst case, men benyttes ikke i utarbeiding av faresoner.
De reviderte volumestimatene er betydelig lavere enn tidligere publiserte anslag. Volumene er
beregnet til om lag 2,4 millioner m³ for scenario D, 7,4 millioner m³ for scenario C, 9,7 millioner
m³ for scenario B og 31 millioner m³ for scenario A. Usikkerhe ten i volumestimatene er
håndtert ved et proporsjonalt intervall på ±20 %, som vurderes å dekke realistisk usikkerhet
knyttet til både dybde til skjærplan og overflateavgrensning.
Årlige skredsannsynligheter er vurdert i samarbeid mellom NVE og NGU. For scenarioene B og C
er NGUs system for fare- og risikoklassifisering lagt til grunn, men metodikken er tilpasset
Åknes for å håndtere flere delvis overlappende scenarioer som er statistisk avhengige. Det er
derfor benyttet en samlet utgangssannsynlighet for skred som er fordelt på de ulike
scenarioene, slik at sannsynlighe tene kan brukes konsistent i probabilistisk
flodbølgemodellering. Totalscenario A har en svært lav estimert sannsyn lighet og inngår ikke i
det ordinære risikogrunnlaget.
De reviderte scenarioene er benyttet som grunnlag for ny flodbølgemodellering utført av
Norges Geotekniske Institutt ved bruk av probabilistisk metode. Resultatene er brukt til å
utarbeide nye faresoner med årlig sannsynlighet 1/100, 1/1000 og 1/5000, i sa msvar med
sikkerhetsklassene i TEK17. Faresonene er publisert i NGI rapport 2026 og NVEs temakart for
fjellskred og inkluderer også skred fra Hegguraksla, et annet ustabilt fjellparti i samme
fjordsystem som Åknes .
5
Det er videre gjennomført en oppdatert konsekvensanalyse basert på de nye faresonene.
Konsekvensene er beregnet som ventet tap av menneskeliv ved et uvarslet skred, der risikoen
er knyttet til etterfølgende flodbølge. Analysene viser at scenarioene B, C og D fortsatt
defineres som høy -risiko -scenarioer, til tross for reduserte volumestimater.
Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med beredskap,
arealplanlegging og vurdering av risikoreduserende tiltak ved Åknes, herunder pågående og
planlagte utredninger av drenering. NVE vil fortsette overvåking og faglig oppfølging av
fjellpartiet i tråd med sitt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap mot fjellskred.
6
1 Innledning
Faren for fjellskred fra det ustabile fjellpartiet Åknes har vært kjent siden 1960 -tallet.
Systematisk arbeid med å vurdere skredscenarioer ble startet av Norges geotekniske institutt
(NGI) i 1989, og senere videreført av NGU, det interkommunale selskapet Åknes Tafjord
beredskap (ÅTB) og senere NVE. Scenarioer med varierende volum og konsekvenser har blitt
revidert flere ganger i takt med ny kunnskap og bedre datagrunnlag.
Dagens scenarioer og tilhørende konsekvensanalyser bygger i hovedsak på arbeid fra 2011,
med en mindre revisjon i 2018. Siden den gang har kunnskapsgrunnlaget økt ytterligere, særlig
gjennom undersøkelsesprosjektet knyttet til drenering av Åknes som startet i 2017 (NVE
rapport 2021_22). Nye og dypere borehull med instrumentering etablert i 2017 –2018 har gitt
målinger med høyere kvalitet enn tidligere, og dermed sikrere identifikasjon av aktive
skjærsoner i dypet. Dette har gitt bedre grunnlag for å vurdere dybde til og sammenheng
mellom aktive skjærplan på tvers av fjellpartiet. Den nye kunnskapen tilsier at eksisterende
scenarioer i flere tilfeller er for konservative, og at det er behov for en revisjon scenarioene,
med tanke på utstrekning i overflaten, dybde til skjærplan og beregnet volum.
Metodikken for å estimere faregrad og årlig sannsynlighet for fjellskred er videreutviklet siden
forrige flodbølgemodellering. NGU og NVE har derfor gjennomgått og oppdatert
sannsynlighetsvurderingene for Åknes slik at de er i tråd med dagens metodikk. Sam tidig har
Åknes et mer omfattende datagrunnlag enn de fleste andre ustabile fjellpartier som kartlegges
og risikoklassifiseres, og metodikken har derfor vært nødvendig å tilpasse for å håndtere flere
delvis overlappende scenarioer på en konsistent måte.
Denne revisjonen av skredscenarioene for Åknes danner grunnlag for oppdaterte faresoner og
et faglig grunnlag for revisjon av evakueringssoner, basert på dagens kunnskap om scenarioer
og volum. Parallelt pågår det et forprosjekt for å utrede drenering av Å knes som et mulig
risikoreduserende tiltak. Oppdaterte scenarioer og faresoner for flodbølge er et sentralt
premiss for dette arbeidet, samt for videre beredskapsplanlegging og behandling av plan - og
byggesaker i berørte områder.
2 Historikk og tidligere scenario
Første omtale av ustabilitet ved Åknes er i en lokalavis i 1964 , der lokal e beboere varslet om en
sprekk som åpnet seg (NGI -rapport 1996). I 1985 ble Stranda kommune kontaktet av Per
Åkernes, som har vokst opp under Åknes. Han estimerte at på en bestemt plass var sprekken
utvidet over 50 cm mellom 1957 og 1985. Siden da har det vært gjennomført en rekke
undersøkelser, overvåkingstiltak og modelleringer av mulige fjellskredscenarioer og
konsekvenser.
Formålet med dette kapittelet er å gi en kortfattet historikk over hvordan scenarioer,
volumanslag og sannsynlighetsvurderinger har utviklet seg over tid, og å peke på sentrale
endringer i datagrunnlag og metodikk. Underkapitlene oppsummerer de viktigste f asene i
arbeidet, fra NGIs tidlige vurderinger (1989 –1996), via Åknes/Tafjord-prosjektet og ÅTB, til NVEs
arbeid med scenarioer og faresoner.
7
2.1 NGI, 1989 - 1996
NGI gjennomførte de første systematiske undersøkelsene av fjellpartiet, etablerte et tidlig
overvåkingsopplegg og utarbeidet mulige skredscenarioer med tilhørende
konsekvensvurderinger. I 1986 ble det montert målebolter som ble fulgt opp med regelmessige
målinger fram til 1995. Fra 1993 ble baksprekken i tillegg overvåket med tre ekstensometre. I en
tidlig stabilitetsvurdering (Grimstad, NGI rapport 1989) ble to hovedscenarioer analysert: et
vestlig scenario med beregnet volum om lag 1,4 mill. m 3 og et østlig scenario med volum om
lag 4,5 mill. m 3 (Figur 1).
Figur 1 Kartbilde fra Grimstad 1989.
I rapporten vurderes det at det kan løsne et volum på over 100 000 m3 fra det vestlige
scenarioet, men trolig uten å gi en ødeleggende flodbølge. Det østlige scenarioet ble vurdert
som stabilt under normale forhold, men med mulig ustabilitet ved poretrykksøkning
tilsvarende mer enn 10 m vannsøyle. Videre ble det antatt at s tabiliteten kunne øke over tid
som følge av gradvis deformasjon og oppdeling i mindre blokker.
NGI rapport 1996 bygger videre på scenarioene og stabilitetsmodelleringen fra 1989.
Flodbølgemodellering for et fjellskred på 4,5 mill. m 3 indikerer at en flodbølge kan gi betydelige
konsekvenser i Hellesylt, men i mindre grad ellers i fjordsystemet. Rapporten peker samtidig på
at stabilitetsmodelleringen tilsier at et slikt fjellskred er usannsynlig.
2.2 Åknes/Tafjord prosjektet fra 2004
Åknes/Tafjord -prosjektet startet i 2004. Prosjektet omfattet omfattende feltundersøkelser,
kartlegging og modellering, og resultatene er publisert i en rekke rapporter, artikler,
8
masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. NGU rapport 2006.039 beskriver to
hovedscenarioer og estimerer årlige skredsannsynligheter ( Figur 2):
◼ Et flankeskred på ca. 10 mill. m 3 (8–16 mill. m 3, årlig sannsynlighet 1/ 100–1/300).
◼ Et totalskred på ca. 35 mill. m 3 (35–100 mill. m 3, årlig sannsynlighet 1/300 –1/1000).
Sannsynlighetene bygger på historiske fjellskredhendelser og kartlegging av
fjellskredavsetninger i fjordsystemet.
Figur 2 Scenario fra NGU rapport 2006.039.
Ganerød m.fl. (2008) publiserte en geologisk modell for Åknes, der fjellpartiet ble inndelt i flere
subdomener ( Figur 3). Med utgangspunkt i hvert domenes areal og en antatt dybde til
skjærplan på henholdsvis 50 og 65 m ble volumene estimert til:
9
◼ Subdomene 1: 5,1 –6,6 mill. m 3
◼ Subdomene 2: 5,9 –7,7 mill. m 3
◼ Subdomene 3: 7,8 –10,1 mill. m3
◼ Subdomene 4: 5,8 –7,6 mill. m 3
Subdomene 1 representerer et flankescenario og er mindre enn flankescenarioet i Figur 2.
Subdomene 2 og 3 kan til en viss grad sammenlignes med NGIs østlige scenario. Summen av
maksimalvolumene for alle subdomenene er om lag 32 mill. m 3.
Figur 3 Geologisk modell og subdomener publisert av Ganerød (2008).
Som en del av prosjektet ble tidligere skred hendelser fra Åknes kartlagt ( Figur 4). Kartlagte
skredhendelse r datert til 1940 og 1960 brukes senere i denne rapporten som grunnlag for å
begrunne de reviderte scenarioene.
10
Figur 4 Avgrensning og kartlagte historiske skred fra Åknes. Figuren er fra Kveldsvik m.fl. 2008 og
modifisert fra Derron m.fl. 2005.
2.3 Åknes/Tafjord Beredskap IKS fra 2009
Fra 2009 ble ansvaret for overvåking og varsling av fjellskred fra Åknes overtatt av det
interkommunale selskapet Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB).
NGI gjennomførte numerisk flodbølgemodellering, og Åknes rapport 01.2010 beskriver
scenarioene som lå til grunn for modelleringen og faresonene som ble benyttet frem til april
2026. I modelleringen ble det lagt til grunn konservative volumanslag for to scenarioer: et
flankescenario (2B) med volum 18 mill. m 3 og årlig sannsynlighet > 1/10 00, samt et
totalscenario (1C) med volum 54 mill. m 3 og årlig sannsynlighet > 1/50 00. Volumanslagene er
høyere enn i NGU rapport 2006.039 og Ganerød m.fl. (2008), blant annet fordi det er tatt høyde
for et dypere skjærplan og større usikkerhet i volumestimatene. Blikra (2012) knytter de høyere
volumanslagene blant annet til Kveldsvik (2008) sin numeriske stabilitetsmodellering, som
indikerer at et dypere skjærplan er mer sannsynlig enn et grunnere. Overflateavgrensningene
er antatt å tilsvare Figur 2, men dette er ikke eksplisitt spesifisert i rapporten.
Faresonene for flodbølger som var gjeldende frem til april 2026, er utarbeidet av NGI (NGI
rapport 20051018-00-1-R). Det ble ikke utarbeidet sammenhengende oppskyllingslinjer for hele
fjordsystemet, men oppskylling (trimlinjer) ble beregnet for 21 tettsteder rundt Storfjorden.
11
2.4 Norges vassdrags - og energidirektorat fra 2015
Siden 2015 har ansvaret for overvåking og varsling av fjellskred, samt utarbeiding av faresoner,
ligget hos NVE.
I forbindelse med publisering av NVEs temakart for fjellskred i 2018 ble overflatescenarioene
for Åknes revidert (Figur 5). Bakgrunnen var at det etter mange års overvåking ikke var
dokumentert bevegelser i nedre del av fjellpartiet (subdomene 4 i Figur 3). Det ble definert tre
scenarioer, navngitt i tråd med NGUs navnekonvensjon for fjellparti med flere scenarioer:
◼ Scenario A (totalskred): 54 mill. m 3, årlig sannsynlighet > 1/5000. Scenarioet
inkluderer nedre del uten dokumentert bevegelse.
◼ Scenario B (midtre del, inkl. flanke): 18 mill. m 3, årlig sannsynlighet > 1/1 000.
Typiske hastigheter 1 –4 cm/år.
◼ Sc enario C (flanke): 10 mill. m 3, årlig sannsynlighet > 1/100. Typiske hastigheter 4 –
10 cm/år.
Figur 5 Løsnescenario som tidligere lå på NVEs temakart (https://temakart.nve.no/tema/fjellskred)
Sannsynlighetene ble estimert med utgangspunkt i nåværende fare- og
risikoklassifiseringsmetodikk (NGU rapport 2012.09 og NVE rapport 2016.77). Volumanslaget på
10 mill. m 3 for scenario C (flankescenarioet) er hentet fra masteroppgaven til Langeland (2014)
og er knyttet til det nedre skjærplanet. Et scenario knyttet til et øvre skjærplan estimeres til
3,5–4,5 mill. m 3. Det ble ikke gjennomført en ny evaluering av volum for scenario B og A, og
volumene ble videreført som ca. 18 mill. m 3 (scenario B) og ca. 5 4 mill. m 3 (scenario A). Det ble
heller ikke utført ny flodbølgemodellering etter revisjonen, og det forelå derfor ikke en egen
faresone for scenario C med årlig sannsynlighet > 1/100.
12
3 Metodikk og datagrunnlag
Åknes har omfattende instrumentering for overvåking av bevegelser, og er det mest
undersøkte ustabile fjellpartiet i Norge. Undersøkelsene består av feltkartlegging av morfologi
og strukturer, kjerneboring i ulike deler av fjellet , geofysikk (i borehull, 2D -resistivitetsprofiler
og seismikk) , diverse hydrogeologiske undersøkelser , med mer. I tillegg finnes det InSAR -data
fra satellitt og fra periodiske målinger med bakkeradar.
I denne revisjonen av scenario er har utgangspunktet vært målte bevegelser i overflaten og i
borehull, med mindre vekt på tolking av geofysikk og knusning s-soner i borehull .
3.1 Bevegelsesdata som grunnlag for scenario
Overflatescenarioer er tegnet i ArcGIS Pro. Dokumenterte overflatebevegelser er styrende for å
definere utstrekningen i overflaten til de nye scenarioene. Der datagrunnlaget er usikkert, er
omriss til dels tilpasset morfologien. Utgående skjærplan er ikke entydig observerbare på
Åknes, mens øvre avgrensning er tydelig markert med den åpne baksprekken. Vestlig
avgrensning dannes hovedsakelig av den markante rennen i vest, mens østlig grense primært
er tegnet langs et tydelig skille i målt overflatebevegelse i fjellet. Bevegelsesdata er
sammenstilt i tabeller og shapefiler med bevegelser (størrelse og retning) for overflatesensorer
og borehullsinstrumenter. Det er ikke brukt indirekte måledata som f.eks. geofoner i overflaten
og i borehull. Andre målinger av bevegelse fra eksempelvis strekkstag og laser er ikke vist i
rapporten, men målinge ne samsvarer med det som er vist. Se NVEs Veileder for sikkerhet mot
fjellskred for informasjon om de ulike instrumenttype ne som benyttes i overvåkingen .
Lineamenter som er vist i påfølgende kart er hentet fra NGUs database, i hovedsak basert på
Ganerøds m.fl. kartlegging (2008).
3.1.1 GPS (GNSS) data
Åknes er instrumentert med 11 GPS -stasjoner (Figur 6). GPS_1 er en referansestasjon som står
stabilt. Det er ikke registrert signifikant bevegelse i GPS 2 (øverst ved Ørnereiret) eller på GPS
10 og 11.
13
Figur 6 GPS-stasjoner på Åknes med navn. Lineamentene er fra Ganerød 2008. Hvite piler viser 3D-
bevegelse med størrelse og retning.
Tabell 1 angir bevegelse de siste 5 årene. Årlig hastighet samt retning og fall i grader er
beregnet. Figur 6 viser 3D-hastigheten med retning. Legg merke til at GPS 3 har mest
vertikalbevegelse (helning 63 grader) mens de øvrige har helning mellom 35 ° og 14°.
Navn Nord Øst Vertikal 2D mm/år 3D mm/år Retning (°) Fall (°)
GPS_1 0 0 0
GPS_2 0 0 0
GPS_3 -128 -50 -275 27 61 201 63
GPS_4 -237 21 -127 48 54 175 28
GPS_5 -227 28 -89 46 49 173 21
GPS_6 -87 43 -56 19 22 154 30
GPS_7 -49 44 -41 13 16 138 32
GPS_8 -81 22 -59 17 21 165 35
GPS_9 -82 70 -27 22 22 140 14
GPS_10 0 0 0
GPS_11 0 0 0
Tabell 1 Avlest bevegelse på GPS de siste 5 årene, med beregnet årlig hastighet, retning og fall på
bevegelsen.
14
3.1.2 Totalstasjon og prismedata
Tilsvarende tabell (Tabell 2) og shapefil er laget for 31 prismer på Åknes, som måles fra en
totalstasjon ved GPS1 ( Figur 6). 17 av prismene måler signifikant bevegelse. Det er beregnet
årlig hastighet basert på bevegelsen de siste 5 årene. 3D -bevegelsen er vist på Figur 7. De sorte
prikkene viser prismer hvor det ikke er registrert bevegelse.
Figur 7 3D-bevegelse på prismene, hvor pilene viser størrelse og horisontal retning på bevegelsen.
Sorte prikker er prismer uten bevegelse.
X Y
Navn Nord Øst Vertikal 2D mm/år 3D mm/år Retning (°) Fall (°)
AK-PRM-1 83572 6920258 0 0 0
AK-PRM-2 83677 6920261 0 0 0
AK-PRM-4 83685 6920258 0 0 0
AK-PRM-5 83695 6920249 0 0 0
AK-PRM-6 83648 6920228 0 0 0
AK-PRM-7 395017 6895778 3 -8 -2 2 2 111 13
AK-PRM-8 395017 6895778 0 0 0
AK-PRM-9 83613 6920209 -200 -165 -380 52 92 220 56
AK-PRM-10 83625 6920199 -126 -44 -279 27 62 199 64
AK-PRM-11 83579 6920227 -213 -50 -345 44 82 193 58
AK-PRM-12 83688 6920194 0 0 0 0 0
AK-PRM-13 83777 6920220 -7 3 0 2 2 157 0
15
AK-PRM-14 83694 6920172 -106 50 -284 23 61 155 68
AK-PRM-15 83739 6920178 -30 -37 -148 10 31 231 72
AK-PRM-16 83796 6920186 0 0 0
AK-PRM-17 83778 6920181 0 0 0
AK-PRM-18 83601 6920133 -341 -38 -196 69 79 186 30
AK-PRM-20 83901 6920085 -47 32 -31 11 13 146 29
AK-PRM-21 83749 6919997 -228 32 -130 46 53 172 29
AK-PRM-22 83745 6919968 -218 18 -115 44 49 175 28
AK-PRM-23 83621 6919929 -287 -7 -153 57 65 181 28
AK-PRM-24 83641 6919899 -232 19 -126 47 53 175 28
AK-PRM-25 84164 6920055 0 0 0
AK-PRM-26 84141 6919981 0 0 0
AK-PRM-27 83950 6919879 -92 42 -53 20 23 155 28
AK-PRM-28 83944 6919865 -83 45 -57 19 22 152 31
AK-PRM-29 83950 6919808 -80 36 -49 18 20 156 29
AK-PRM-30 84100 6919797 -70 55 -47 18 20 142 28
AK-PRM-31 83948 6919759 0 0 0
AK-PRM-32 84209 6919714 -85 70 -39 22 23 141 20
AK-PRM-33 84107 6919646 0 0 0
Tabell 2 Avlest bevegelse på prismene de siste 5 årene, med beregnet årlig hastighet, retning og fall på
bevegelsen. X og Y er koordinater i UTM 33N.
3.1.3 Bevegelser i borehull
I det følgende betegner vi bevegelse målt i en avgrenset sone i borehull som skjærsone.
Skjær sonen indikerer glideplan i borehullet, men vi bruker betegnelse n skjærplan for
interpolerte flater mellom skjærsonene.
Det finnes i dag syv borehull med instrumentering på Åknes ( Feil! Fant ikke referansekilden. ).
Instrumentene er alle av type DMS med inklinometer for hver meter. Nederste borehull viser
ikke signifikant bevegelse. De tre borehull i subdomene 1 (KH-01-12, KH-02-17 og KH-01-18) har
to skjærplan , mens KH-02-18 og KH-01-17 har et skjærplan . Borehullene fra 2017 og 2018 (siste
tallet i borehullsnavnet indikerer årstall for boring) er instrumentert uten casing (plastikk rør
inne i borehullet) men med packere mellom viktige soner, som gjør det mulig å måle vanntrykk
i ulike sprekke systemer. Borehullsinstrum entene som står uten casing har vist seg å gi mer
pålitelige måledata , slik at bevegelse r målt i skjærplan omtrent samsvarer med
overflatebevegelser.
16
Figur 8 Plassering av borehull som har instrumentering i dag. Det er indikert om det måles bevegelse i
et eller to skjærplan i borehullene. Nederst vises kumulert bevegelse i nordlig retning for fem av
borehullene, hvor plassering av skjærplanene er innsirklet. Negative verdier indikerer at bevegelsen er
mot sør. KH-02-06 er ikke vist, grunnet støyete data. De stiplede linjer viser interpolasjon mellom
skjerplan (kapittel 4). Merk at den vertikale aksen er ulik mellom borehullene.
Dyp til skjærsone, årlig bevegelse og retning på bevegelsen er vist i Tabell 3. Her er det brukt
bevegelse for hele nåværende måleperiode for hvert enkelt instrument og omregnet til årlig
hastighet. I eksempel vis KH-01-17 skjer bevegelsen jevnt i 35-40 meters dyp (Feil! Fant ikke
referansekilden. ) men 37 m er benyttet som dybde til skjærsonen i tabellen. Data er generelt
mer støyete for de eldre borehullene. Bevegelsen i skjærsonen(e) på KH -02-06 er mindre enn
for de øvrige, og er mye mindre enn det som måles på overflaten. Det er en tydelig definert
17
skjærsone ved 33 m dyp, mens det er usikkert om det finnes en skjærsone ved 9 m dyp. I
tolkningen og korrelasjon mell om skjærsoner er lagt til grunn at det bare finnes en skjærsone i
AK-KH-02-06.
Piler med bevegelse og retning er vist i Figur 9. Bevegelsene i borehullene er generelt mer mot
vest enn det som er målt i overflaten (sammenlign Figur 9 med Figur 6 og Figur 7). Det er uvisst
hva som er årsak til dette, men antagelig er bevegelses retningene målt i overflaten mest
riktige, siden de er mer konsistente.
Nedre Årlig Retning, Øvre Årlig
skjærsone bevegelse nedre skjærsone bevegelse Retning, øvre
Borehullsnavn m.o.h. dybde mm skjærsone dybde mm skjærsone
KH-01-12 701 63 12 163 24 18 180
KH-02-17 734 66 21 180 32 19 180
KH-01-18 593 34 19 208 7 8 203
KH-02-06 561 33 5 184 9? 4? 185?
KH-01-17 507 37 12 171
KH-02-18 471 15 24 202
KH-03-06 240 0 0 0
Tabell 3 Bevegelse registrert langs øvre og nedre/eneste skjærsone
Figur 9 Bevegelse - størrelse og retning langs øvre og nedre/eneste skjærsone.
3.1.4 Inferometric Synthetic Aperture Radar ( InSAR ) fra satellitt
Data fra https://insar.ngu.no/ for bevegelser målt med Sentinel -1 radarsatellitter, i ascending
(nordgående satellittbane) og descending (sørgående satelli ttbane) er brukt til å definere
scenarioer i overflaten . InSAR Norge bruker nasjonal PSI (Persist ent scatterer Interferometry)
prosessering for den snøfrie sesongen, som ekstrapoleres til årlig hastighet i millimeter.
Antakelsen er rimelig på Åknes, som har lite sesongvariasjon i hastigheten. Bevegelse mot sør
(vinkelrett på måleretning) registreres ikke hverken på ascending og descending, mens
vertikalbevegelse fanges opp i begge geometrier. Østlig bevegelse sees best i ascending , mens
vestlig bevegelse sees best i descending . For mer detaljer om InSAR, se NGUs nettside, About
InSAR Norway .
18
Figur 10 og Figur 11 viser InSAR -data i henholdsvis ascending og descending . Bevegelsen på
Åknes er primært mot S -SØ, mens bevegelsen i øv erste del av flanken er mer vertikal og SSV.
Med sørlig bevegelse sretning underestimeres bevegelsene målt med InSAR . Forskjellene i
bevegelsesretning for ulike deler av fjellpartiet avspeiles i bevegelsen målt i de to geometriene.
Det er best dekning i ascending, men større bevegelse i øvre del av flanken (subdomene 1 fra
Figur 3) kommer tydelig frem i descending .
Figur 10 Bevegelser fra InSAR Norge, ascending geometri. Årlig bevegelse i millimeter.
19
Figur 11 Bevegelser fra InSAR Norge, descending geometri. Årlig bevegelse i millimeter.
3.1.5 Overflatebevegelser målt med bakke basert radar (InSAR)
I flere år i perioden 2006-2012 ble det sommertid målt med bakke basert radar på Åknes fra
Oaldsbygda på motsatt side av fjorden. Målingene er oppsummert av Kristensen mfl. (2013).
Måleretning er mot nordvest, slik at bevegelse mot sørøst måles best og vestlig bevegelse
underestimeres. Figur 12 viser bevegelse i omtrent 3,5 måneder i 2012.
20
Figur 12 Bakkeradarmålinger i perioden 12.juli – 24. oktober 2012. Rød og gult indikerer bevegelse mens
grønn er stabilt/ingen bevegelse. Måleretning er NV.
3.2 Scenarioer i dypet
For å definere skjærplan til scenarioene, er d et valgt å modellere plan ære skjærplan best mulig
tilpasset dyp for observerte skjærsoner i borehullene. Dette er åpenbart en forenkling av
virkeligheten. Ganerød m.fl. (2008) tolker undulerende glideplan langs foliasjonen utfra
geofysikken, mens Jaboyedoff m.fl (2011) tolker trinnvise sprang i glideplan langs vertikale
sprekker. I de nye scenarioe ne er det ikke lagt inn undulerende eller t rinnvise variasjoner i
skjærplanene , fordi datagrunnlaget er ikke vurdert til å være tilstrekkelig til å legge inn
tolkninger på posisjon og størrelse på rygger, trau og trinn. Gitt usikkerhetene vil s like
tolkninger i praksis heller ikke redusere usikkerhetene i volumberegningene i nevneverdig
grad.
Antatte skjærplan er definert og modellert med verktøyet SLBL toolbox til ArcGIS Pro ( Nicolet,
2020, Jaboyedoff m.fl., 2020), som også beregner tykkelse og fjellvolum over skjærplan. Det er
brukt en terrengmodell med 2,5 m oppløsning. Nederst i hvert scenario er det definert et punkt
med fall og fallretning (shapefil) som sammen med sin lokalisering og høyden målt på DEM
angir et plan som begrenser utdyping en i SLBL -prosedyren . Dette planet danner dermed
skjærplanet på store deler av scenarioet . Det er brukt toleranse på -0,5 m – noe som gir en bratt
øvre avgrensning opp mot bakksprekken og øvre graben som passer med den nesten vertikale
baksprekken på Åknes. Dette gir også bratte fordypninger i flanker og i fronten dersom planet
ikke naturlig går ut i overflaten.
21
Skjær plan på Åknes antas i hovedsak å følge foliasjonen. Undersøkelser i borehullene (NGU
rapporter 2008.030, 2013.032, 2013.039, 2018.026) viser et relativt konsistent mønster:
Sp rekker og knusning s-soner er i hovedsak foliasjonsparallelle med fallretning S -SØ og fall
rundt 25-37°. Dette gjelder også alle skjær soner med dokumenterte bevegelser. Figur 13 gir en
oversikt over gjennomsnittlig foliasjon i borehullene.
Figur 13 Gjennomsnittlig foliasjon målt i borehullene vist med piler for fallretning og blå tall som angir
fall. Foliasjonen er omtrent tilsvarende ved skjærsonene, og bilder og kjernelogger viser de er
foliasjonsparallelle.
Generelt er dette i overenstemmelse med strukturmålingene i fjellblotninger publisert av
Ganerød m.fl. 2008, og støtter antagelsen om foliasjonsparallelle glideplan som faller
skråningsparallelt og kan gå ut i fjellsiden. Det finnes ikke ulike berggrunnstyper eller andre
kartlagte strukturelle elementer innenfor det ustabile området, som kan tolkes som glideplan.
Retning og fall for foliasjonen og skjær soner er i overensstemmelse med bevegelsesretning og
fall i bevegelsen målt med GPS og prismer på Åknes. I grabenområdet og øvre flanke er
bevegelsen mer sørlig og øverst sør-sørvestlig hvilket avviker noe fra foliasjonen. Med relativt
konsistente strukturer og bevegelser vurder er vi at det er tilstrekkelig å definere ulike
skjærplan i dypet som plan ære flater. Viktigste styrende faktor for orientering av planene er
best mulig tilpassing til de observerte skjærsonene i borehullene. For hvert scenario blir det
argumentert for hvilke skjær soner som er korrelert.
De antatte skjærplanene er funnet iterativt:
22
◼ Det er som et utgangspunkt estimert fall og fallretning på skjærplan utfra profiler, 3D-
bevegelser og strukturdata fra borehull. De er sammenlignet matematisk med beste
tilpasning til 3D -koordinater på skjærplanene, som ga resultater i nært samsvar med
estimater.
◼ Kjøring av SLBL -modellering for estimerte planflater og sammenlignet i GIS -verktøy
hvordan d isse passer med skjærsonene i borehullene. SLBL -programmet tillater å
definere plan med spesifikk fall og fallretning på planene.
◼ Sammenlign ing i GIS-verktøy hvordan SLBL -modellerte plan passer med
overflatescenario og høydemodell: Er det fysisk mulig at skjærplanet går ut i dagen,
hvor avgrensninger er tegnet?
◼ Juster ing av helning, orientering og dyp innenfor et intervall for best mulig tilpasning
både til skjærsoner i borehull og overflatescenario – manuell iterasjon for å få til beste
tilpasning.
Scenarioene i dypet må ansees som en best mulig forenkle t tilpasning. Ingen av planene passer
perfekt med alle skjær soner. Hvor skjærplanene møter scenariogrensene ved noen av flankene
eller nedre avgrensning av scenarioene , oppstår noen plasser en fordypning som ikke er
realistisk, men skapes av programvare n.
Å benytte enkle plan gir likevel en stor forbedring i volumanslag på ulike scenario
sammenlignet med tidligere estimater som har vært basert på en enkel dybde multiplisert med
areal.
Det er laget en rekke profiler som viser SLBL -planene sammenstilt med skjærsoner i borehull
ved bruk av en ArcGIS toolbox utviklet til dette formålet . Borehulle r som befinner seg nærmere
en 20 m fra profilene er projisert på nærmeste punkt i profil , og beholder sin opprinnelige
høyde, som kan avvike noe fra høyden i profilen. Skjær soner er vist som en horisontal strekk ,
uten å ta hensyn til planets orientering i borehull.
3.3 Geofysikk
I perioden 2004-2007 ble det gjort omfattende geofysiske undersøkelser fra overflaten på Åknes
(NGU Rapport 2006.002, NGU Rapport 2007.026). Det ble målt 2D resistivitet og seismikk, men
bare resistivitetsprofilene er vist her i rapporten . I 2017, i forbindelse med dreneringsprosjektet
ble det målt enda et 2D resistivitetsprofil. I tillegg ble alle resistivitetsprofiler reprosessert, og
det ble definert ensartet skalering. Data ble levert til NVE som punktsky for å kunne innpasses i
3D modeller (NGU Rapport 2018.002).
I 2017 ble også målt to nye hybrid -seismiske profiler (både refleksjons - og refraksjonseismikk)
med hammer som lydkilde (Geoexpert rapport 2017). Bare refraksjonsseismikken er vist i
denne rapporten, siden skredmasser og oppknust fjell gir kaotiske refleks joner. Dataene er
levert som punktsky og kan vises i 3D. Seismikken ble også reprosessert av NGU (NGU rapport
2019.004), men profilene som vises i denne rapporten er fra Geoexpert sin prosessering.
Geofysikken er sammenlignet med scenarioene i etterkant som en del av en kvalitetssjekk , men
data er ikke brukt direkte til å definere skjærplan /scenarioer. Scenarioene er sammenlignet
med geofysiske profiler ved å hente ut profildata som tabell fra ArcGIS og legge scenarioene
over de geofysiske profiler som bilde i plotteprogrammet Grapher.
23
4 Nye scenarioer for Åknes
Det er definert tre nye scenarioer for Åknes. Basert på bevegelser registrert i borehull er det
interpolert skjærplan - et øvre og et nedre - med forskjellig dybde og orientering. I tillegg er det
tidligere totalscenario inkludert, men skred-sannsynlighet og volumestimatet er justert i
forhold til tidligere.
Primære karakteristika er gitt i Tabell 4. Scenarioene og bakgrunnen for hvordan de er definert
er beskrevet i de følgende delkapitlene.
Scenarionavn Fallretning /fall Areal (m 2) Tykkelse Volum (m 3)
for skjær plan (middel/max )
Scenario D 182/33 91 743 26 / 88 m 2,4 mill.
Scenario C 167/30 178 980 41/ 128 m 7,4 mill.
Scenario B 167 / 30 276 070 35 / 128 m 9.74 mill.
Scenario A - 583 487 53 / 128 31,1 mill.
(totalscenario)
Tabell 4 Utvalgte parametere for de reviderte scenarioene.
For hvert scenario vises profiler av geometrien av modellerte skjærpl an og sam menfall med
skjærsoner i borehullene. Profilene er plassert slik at de går nær borehullene. De sammenfaller
derfor ikke helt med fallet for det modellerte skjær planet.
4.1 Scenario D - Lite flanke scenario
Scenario D (
24
Figur 14) er i nær overensstemmelse med subdomene 1 (Ganerød, 2008). Scenariet er mindre
enn flankescenariet i NGU rapport 2006 ( Figur 5) og flankescenariet til Langeland ( 2014).
Figur 14 Scenario D (rosa bakkgrunnsfarge) med piler for bevegelser på GPS og prismer. Prikkene er
bevegelse fra InSAR Norge målt i descending.
Bakkgrunnen for scenario D er :
◼ Alle prismer og GPS er med bevegelse > 5 cm/år ligger innenfor denne avgrensning en
◼ Alle borehull med to tydelige skjærsoner ligger innenfor denne avgrensning en
◼ GPS er og prismer viser bevegelse mot S eller SSV, mens instrumentene utenfor
scenarioet viser bevegelse mer mot SSØ til SØ. På InSAR descending -geometrien
skiller området seg ut som et område med m er bevegelse (Figur 11)
◼ Nedre del går ut i løsneområdet til et historisk skred (1960) fra Åknes (Figur 4)
Med en litt annen bevegelsesretning og betydelig større bevegelse er det tolket at scenarioet er
knyttet til øvre skjærsone (Figur 9 og Tabell 3). Dermed er målt overflatebevegelsen summen av
bevegelsen på begge skjærsoner. Plane t som best forbinder øvre skjærsoner i borehull har
helning på 33° med et fall mot sør, 182°. Planet har omtrent samme helning som foliasjonen i
borehullene, men er litt mer sørlig . Skyggerelieff og tykkelse for scenarioet er vist i Figur 15.
Sammenligning mellom dybde til øvre skjærplan i borehull og dybder til modellert skjærplan
for scenario D er vist i Tabell 5 og på et profil i Figur 16. Det er nær overenstemmelse for de to
øvre borehullene, men dårligere i nedre deler ved KH -01-18 ved den vestlige avgrensning av
scenarioet, hvor planet ligger for dypt i forhold til s kjærsonen i borehullet. Gjennomsnittlig
avvik er 4 m, og maksimalt avvik er 11 m. Morfologisk går skjærplanet ut i et skredarr for et
historisk skred i sørvestlig del .
25
Figur 15 Venstre: Skyggerelieff med antatte skjærplan av scenario D. Konturlinjene er dagens overflate.
Høyre: Tykkelsen på det ustabile området over planet. Profillinje er vist i Figur 16.
Borehullsnavn Øvre skjær sone i borehull Modellert skjærplan
KH-01-18 7m 18 m
KH-01-12 24 m 24 m
KH-02-17 32 m 31 m
Tabell 5 Dyp til øvre skjærsone i borehull, og dyp til modellert skjærplan for scenario D ved borehullene.
26
Figur 16 Profil for linjen på Figur 15 med modellert skjærplan til scenario D inntegnet med stiplet linje.
Borehullene i scenarioet er vist, hvor posisjon til skjærplan i borehullene er indikert med vannrette
streker.
4.2 Scenario C - Stor t flanke scenario
Scenario C er et s tort flankescenario som har nedre avgrensning mot 1940 -skredet fra Åknes
(Figur 4). Overflateavgrensningen er primært basert på området med størst bevegelse på InSAR
i descending ( Figur 17), og avgrensning avviker i kun mindre grad fra NGU rapport 2006.039 og
NVEs tidligere flankescenario. Øvre avgrensning går lenger øst enn de tidligere versjonene av
dette scenarioet og inkluderer baksprekken med de tre øvre strekkstagene. Scenarioet kan
ansees som et «worst case»-flankescenario for området med mest bevegelse.
27
Figur 17 Overflateavgrensning av scenario C (oransje skravur). Utvalgte bevegelsesdata er vist – de
fargede prikkene er InSAR ascending geometri. Øvrige lineamenter er fra NGU.
I dypet er planet tilpasset nedre skjærsoner i borehullene (Feil! Fant ikke referansekilden. ).
Tykkelse og skyggerelieff for planet er vist i Figur 18, mens en profillinje er vist i Figur 19.
Planet går fritt ut i nedre del av den vestlige rennen og foten, men SLBL -metoden danner en
bratt kant opp i deler av østlig avgrensning. Man vil trolig forvente mer utflating mot øst, men
det er en begrensning ved å definere nedre avgrensning som et plan. Det er likevel ansett at
planet gir et godt nok estimat på dyp til skjærplan.
Tabell 6 viser dybder til skjærsoner i borehullene som er brukt til å definere planet for det store
flankescenarioet. Det er et gjennomsnittlig avvik på 5,3 m og maksimalt avvik på 9 m mellom
skjærsone i borehullet og antatt skjærplan for scenarioet.
28
Figur 18 Venstre: Skyggerelieff med antatte skjærplan for scenario C. Konturlinjene er dagens overflate.
Høyre: Tykkelsen på det ustabile området over planet. Profillinje vist i Figur 19.
Borehullsnavn Nedre skjærsone i borehull Modellert skjærplan
AK-KH-02-18 15 m 22 m
AK-KH-01-18 34 m 35 m
AK-KH-01-12 63 m 67 m
AK-KH-02-17 66 m 75 m
Tabell 6 Dybder på skjærsoner i borehull og dybder ved borehullene til modellert skjærplan for scenario
C.
29
Figur 19 Profillinje tegnet nær borehullene. Modellerte skjærplan for scenarioene D og C er
sammenlignet med skjærsonene i borehullene.
4.3 Scenario B – Midtre scenario
Scenario B er definert for hele området med påviste bevegelser (Figur 20). Avgrensning er
tegnet basert på overflatebevegelser målt med GPS og totalstasjon og InSAR ascending . Nedre
avgrensing sammenfaller til dels med subdomene 3 (Ganerød 2008). Scenarioet er også relativt
likt NVEs tidligere scenario B (Figur 5), men strekker seg ikke like langt østover. Dette skyldes at
det ikke er dokumentert bevegelse lengre øst og heller ingen tegn til aktiv sprekkeåpning i
dette området.
30
Figur 20 Scenario B omfatter hele området der det er dokumentert bevegelse.
Scenario B er tilpasset den dypeste eller eneste skjærsone n i alle borehull . Det sammenfaller i
vestlig del med Scenario C, men har større utstrekning mot øst, både i øvre og nedre del . Antatt
skjærplan er vist på Figur 21 og en sammenligning av dybdene mellom skjærso ner og modellert
skjærplan for scenario B er vist i Tabell 7. Gjennomsnittlig avvik ved borehullene er 4,3 m og
størst avvik er 9 m.
I nedre del av scenarioet går planet ut i overflaten i sørvest og øst. Planet går ut litt over de
inntegnede scenario grensene (Figur 21 til høyre) og dermed ikke helt ned til GPS 9, hvor det
måles nær horisontal bevegelse (fall på bare 14°). Også i sørvest går planet ut litt ovenfor
inntegnet scenarioavgrensning. I midtre del går planet ikke ut i overflaten og det modell erte
skjærplan et har da en bratt skråning opp . Det er ikke realistisk (Figur 21, venstre), og skyldes at
planet er en forenklet tilnærming til virkeligheten. En profillinje hvor skjærsonene fra fire
borehull er sammenlignet med de modellerte skjærplanene for alle scenarioene er vist i Figur
22.
31
Figur 21 Venstre: Skyggerelieff med scenario B. Konturlinjene er dagens overflate. Høyre: Tykkelsen på
det ustabile området over planet. Profillinje vist i Figur 22.
Borehullsnavn Nedre skjærsone i borehull Modellert skjærplan
KH-02-18 15 m 22 m
KH-01-18 34 m 34 m
KH-01-12 63 m 66 m
KH-02-17 66 m 75 m
KH-01-17 37 m 32 m
KH-02-06 33 m 35 m
Tabell 7 Dybde til skjærsoner i borehull og dybde til modellert skjærplan ved borehullene for scenario B.
Figur 22 Profil for linjen i Figur 21. Sammenligning mellom skjærsoner i fire borehull ved profillinjen og
modellerte skjærplan for alle scenarioene. Merk at profilen skjærer gjennom den østre flanken til
scenario C, noe som gir en skarp avslutning av scenarioet i profilet.
32
4.4 Scenario A - Totalscenario
Et totalscenario som går til nedre kildehorisont og inkluderer subdomene 4 (Ganerød m.fl.
2008) er vurdert som et «worst case»-scenario (Figur 23). Overflateavgrensning er samme som
det tidligere scenario A ( Figur 5). Mange års målinger med GPS, prismer og borehull har ikke
påvist bevegelser lengre ned i fjellsiden enn scenario B , og InSAR -målinger viser heller ikke
bevegelse i området. Morfologien og sprekker/knusningssoner i borehullene tyder likevel på at
det tidligere har vært bevegelse i nedre deler av fjellsiden.
Volumet er estimert ved å bruke scenario B i dypet, men med en minimumstykkelse på 50 m i
tillegg til resterende del av scenario A med 50 m tykkelse . 50 m er valgt på bakgrunn av mer
oppspruk ne fjellmasser i borehull og på de geofysiske profilene over denne dybde. Scenario A
utgjør til sammen et volum på 31 mill. m 3, som er omtrent samsvarende med Ganerød m.fl.
(2008) sitt største volumestimat (32 mill m 3). Totalscenarioet har lav sannsynlighet og skal ikke
brukes til fare - eller evakueringssoner . Det er modellert flodbølge for scenarioet, som kan tas i
bruk dersom det senere oppstår bevegelse r i nedre deler av fjellpartiet.
Figur 23 Scenario A (totalscenario) for Åknes med grå omriss, I tillegg til scenario B, C og D.
4.5 Mindre skred
Det er sannsynlig at det kan gå mindre skred fra Åknes – særlig fra flanken mot den vestlig e
rennen og ned i Flosteinane . Flere historiske skred er dokumentert her (Figur 4).
Sannsynligheten for mindre skred er vurdert å være større enn for noen av de beskrevne
scenarioe ne i denne rapporten . Det ble eksempelvis i 2024 oppdaget ferske sprekker ved GPS 5
(se lokasjon på Figur 6) som kan tyde på utvikling av et mindre uavhengig ustabilt område her .
33
Det lages ikke scenarioer for slike små skred, fordi det antas at skredvolum et er for lite til å
danne flodbølge av betydning. Det er modellert minste volum som kan danne flodbølge som
kan ramme kaiområder og derfor bør varsles (NGI rapport 2026). Dersom det observeres
konkret utvikling av mindre skred , vil NVE vurdere volum og sammen ligne med denne
modeller ingen. Dersom et lite scenario i flankedelen utvikler seg , vil en varsling muligvis kunne
gjøres for svært lokale områder – noe som må håndteres adskilt fra objektplanen for Åknes av
NVE, kommune og statsforvalter.
4.6 Scenarioer og geofysikk
De nye scenarioene er i det følgende sammenlignet med de fleste geofysiske profiler som går
igjennom scenarioe ne. Geofysikken er som tidligere nevnt ikke brukt til å definere dybde til de
ulike skjærplanene. Den vertikale oppløsningen og sammenligning med kjente, faktiske
skjærplan i borehull viser at det er krevende å tolke skjærplan i dypet direkte fra geofysikken ,
og vi derfor har valgt å kun bruke geofysikken som et sammenligningsgrunnlag i etterkant. Det
er nyttig for å få et inntrykk av hvordan de definerte skjærplan ene er i overensstemmelse, elle r
avviker, fra målte geofysiske egenskaper. Figur 24 viser lokasjon for alle 2D -resistivitetsprofiler
på Åknes og seismiske profiler fra 2017. De navngitte profilene er de som vises i rapporten.
Figur 24 Geofysiske profiler på Åknes. Sorte linjer er 2D-resistivitet og blå linjer er seismiske profiler.
Bare de navngitte er vist i denne rapporten – navnene følger opprinnelig nummerering.
4.6.1 Resistivitet
Av de tidlige geofysiske undersøkelsene (2004 -2007), var 2D-resistivitetsmålingene enklest å
tolke. Resultatet er blant annet brukt i Ganerøds m.fl. (2008) geologiske modell for Åknes. Figur
25 til Figur 30 viser de viktigste profilene som krysser scenarioene og sammenligner med de
modellerte skjærplanene for de nye scenarioene .
34
Et generelt mønster er at de modellerte skjærplanene ligger i overkant av soner med lav
resistivitet – altså god ledningsevne (vannmettet) - og under en sone med høy resistivitet tolket
som oppknuste og drenerte fjellmasser. Dette skiller seg fra tolkningen til Ganerød m.fl. (figur 7
i artikkelen fra 2008) eller Jaboyedoff (2011), hvor skjærplan er tegnet i underkant av soner
med lav resistivitet. På tverrprofilene R3 og R4 ( Figur 25 og Figur 26) går scenarioene inn i en
sone med lav resistivitet i vestlig del, men dette kan skyldes større grad av vannmetting i den
vestlige rennen. Profil R3 har størst avvik, hvor de modellerte skjærplanene for scenarioene C
og B skjærer igjennom en sone med høy resistivitet. Flere profiler (R2, R3, R4, R11) har en øvre
sone med lav resistivitet, som omtrentlig passer med øvre skjærplan for scenario D .
Dersom scenarioene var basert på resistivitetsprofilene ville de blitt mer undulerende , men
vansk eligere å korrelere med observerte skjærsoner i borehullene. Vi vurderer at dette ikke
utgjør en betydelig forskjell for volumestimatet for de ulike scenarioene. Generelt er det relativ
godt samsvar mellom resistivitetsdataene og scenarioene.
Figur 25 Resistivitetsprofil R3. Skjærplan for scenarioene B, C og D er inntegnet,
Figur 26 Resistivitetsprofil R4. Skjærplan for scenario B, C og D er inntegnet.
35
Figur 27 Resistivitetsprofil R2. Skjærplan for scenarioer B, C og D er inntegnet.
Figur 28 Resistivitetsprofil R1. Skjærplan for scenario B er inntegnet med stiplet linje.
36
Figur 29 Resistivitetsprofil R11. Skjærplan for scenario D samt B og C (de to siste er sammenfallende)
er inntegnet.
Figur 30 Resistivitetsprofil R8 fra nordøst til sørvest. Skjærplan for scenario B og C er inntegnet.
37
4.6.2 Refraksjonseismikk
På Figur 31 er scenarioene vist på profilene for refraksjon sseismikk. Det er godt samsvar
mellom avgrensningen av de ulike scenario ene og endringer i seismisk hastighet, som i dette
tilfellet er tolket til å indikere overgang fra løse skredmasser og oppsprukket fjell til mer intakt
fjell. Tilsvarende seismiske hastigheter strekker seg også videre utenfor scenarioene, i områder
det i dag ikke er målte bevegelser. Det er derfor vanskelig å bruke seismikken til å be krefte eller
avkrefte om scenarioene er tegnet riktig.
Figur 31 Refraksjonseismikk fra 2017. Øverst er sammensatt profil 2-3. Nederst profil 1. Scenarioene er
vist med stiplede linjer.
38
4.7 Usikkerheter - scenarioer og skjær plan
4.7.1 Muligheten for et dypere skjær plan
Det er frem til i dag boret seks hull til minst 198 m, hvorav to av de går til 300 m dyp. Det har
tidligere vært usikkerhet om det kunne være bevegelse dypere enn hva er registrert i
borehullene, siden de eldre borehulls instrumentene ikke gikk så dypt . Tidligere var det i tille gg
avvik fra bevegelse målt i borehullet og i overflaten. Ingen av dagens borehull viser bevegelse
dypere enn 69 m (KH-02-17), og det er ikke store avvik i bevegelse mellom borehullene og
overflaten for borehullene fra 2017 og 2018. Med dagens kunnskap mener vi ikke det er
grunnlag for å definere scenario med dypere skjærplan enn hva er observert i borehull. Det gjør
at volumet for scenarioene er betydelig redusert i forhold til tidligere estimat er.
4.7.2 Korrelasjon fra skjær sone til skjærplan
Det er ikke åpenbart hvilke skjærsoner i borehullene som korrelerer og utgjør
sammenhengende skjærplan . Det er eksempelvis en betydelig tidsmessig variasjon ved hvilke
dyp bevegelsene skjer mellom ulike borehull. Selv innenfor korte avstander som for eksempel
mellom KH -02-17 og KH-01-12 (avstand 42 meter, og hvor begge har et øvre og et nedre
skjærplan som antas å korrelere) er det betydelige tidsmessige variasjoner i bevegelsene som
ikke korrelerer (Figur 32). I KH-01-12 foregikk mesteparten av bevegelsen langs nedre
skjærplan (63 m dyp) frem til 2019, men dette planet har vært nesten inaktiv de siste 7 årene.
Etter 2019 er det målt bevegelse nesten utelukkende i 24 m dyp. Bevegelsene på nedre
skjærplan i KH -02-17 (67 m dyp) økte betydelig i 2024, men det påvirket ikke bevegelsen i nedre
skjærplan på KH -01-12.
Figur 32 Sammenligning av bevegelser mot sør i KH-01-12 og KH-02-17. Blå linje er øvre skjærsone,
mens sort linje er nedre skjærsone. Perioden som er vist, er lenger for KH-01-12.
39
Et annet eksempel på variabel bevegelse langs skjærplan kan sees på KH -01-18 (Figur 33). I
perioden 01.01.2020-31.12.2022 ble det registrert 120 mm bevegelse i et skjærplan på 34 m
dyp. Etter dette, og frem til april 2025 er bevegelsen i denne sonen stoppet opp. Det er
registrert litt bevegelse ved 7 m dyp, men totalbevegelsen i borehullet, som tidligere var
omtrent lik med overflatebevegelsene (GPS 5 ), er nå noe mindre.
Eksemplene viser et mer variabelt bevegelsesmønster langs skjærplanene enn det som
registreres i overflaten.
Figur 33 Bevegelse i KH-01-18 i 34-35 m dyp, i 7-8 m dyp og overflatebevegelser (GPS 5) i perioden
01.01.2020-05.05.2005.
Tolkning fra skjærplan i borehull til skjærplan for scenarioer er gjort på enkel måte:
◼ I området for scenario D finnes to skjærplan , og her er øvre skjærsoner korrelert og
danner scenario D .
◼ Nedre- eller eneste skjærsone er korrelert for alle borehull med dokumentert
bevegelse . Det er tegnet to overflatescenarioer, C og B basert på litt mer bevegelse i
vestlig del av området .
◼ Skjærsonene er korrelert til planare flater, og plan -geometrien er justert litt til
overflateavgrensninger for scenario og morfologi .
Skjærplanene kan være korrelert på en annen måte enn antatt i denne rapporten, eller det kan
tenkes at øvre og nedre skjærplan smelter sammen et sted. Borekjernene og logger viser flere
sprekke - og knusningssoner, hvor det ikke har vært målt bevegelse. Det kan finnes andre
skjærplan i borehullene, som har vært inaktive mens målingene har pågått, men som kan bli
aktive igjen. Sannsynligvis vil eventuelt andre skjærplan ligge inn enfor de definerte
scenarioe ne.
4.7.3 Usikkerheter for volumestimat
De tidligere volumestimatene er beregnet ved å multiplisere overflateareal med en gitt dybde.
Dybden som er brukt kom typisk fra bevegelse i en skjærsone i et enkelt borehull eller en tolket
40
skjærsone fra borekjerne eller geofysiske profiler. Dybden til skjærsoner i borehullene gir
punktinformasjon om lokasjon av skjærplan og med dagens antall borehull har det vært mulig
å bedre korrelere skjærsoner mellom borehull, noe som har vært viktig for å redusere
volumestimatene. Slike plan er en forenkling av virkeligheten, men volumestimat blir likevel
bedre enn om det blir brukt en konstant tykkelse for hvert scenario. Den nye tilnærmingen gjør
at gjennoms nittlig tykkelse for de ulike scenarioene bli r redusert. Effekten er særlig stor i nedre
deler av de nye scenarioene, der tykkelsen blir redusert betraktelig.
Scenarioene passer relativ bra, men ikke perfekt til dybder på skjærsoner. Figur 34 viser dybder
til skjærsoner plottet mot dybder til de tre skjærplan ved borehullene. Sett for alle scenarioer
finnes en korrelasjonskoeffisient på 0,94, med et standardavvik på 2,9 m. Det er matematisk
mulig å redusere avviket ytterligere for hvert skjærplan , men da blir tilpasning til
overflateavgrensning/morfologi dårligere.
Usikkerheter kan ligge både i dybde til skjærplan og scenario -avgrensning i overflaten. Hvis vi
setter en usikkerhet på to standardavvik (± c. 6 m vertikal tykkelse) er alle tilfeller der scenario
underestimerer dybde til skjærplanene inkludert, mens enkelte tilfeller hvor scenario
overestimerer dybd er ved borehull faller utenfor.
Vi ønsker å benytte et proporsjonalt usikkerhetsestimat. Å bruke ±6 m har mer effekt hvor
tykkelsen er liten (lite flankescenario) og relativt mindre effekt ved større tykkelser. Vi har
derfor valgt å bruke et usikkerhetsestimat på ± 20 % for volum. Minimum og maksimum volu m
blir relativ lik som om vi bruker ± 6 m, men med et større spenn for scenario A og B og et litt
mindre for spenn for scenario D .
Figur 34 Dybder for skjærsoner ved borehull plottet mot dybder til skjærplan for de ulike scenarioene
ved samme borehull. Korrelasjonskoeffisient for alle scenarioer er 0,94, standardavvik er 2,9 m. De blå
linjene er +- 6 m avvik fra 1:1 linje (omtrent to standardavvik).
41
For totalscenario A har vi brukt skjærplanet fra scenario B, men med arealet til det tidligere
scenario A. En minimumsdybde på 50 m for hele området er brukt. Dybdene til scenario A er
ikke plottet i Figur 34, men dybden til scenarioet er betydelig større enn registrerte skjærplan i
borehullene AK -01-18, AK-02-06, AK-01-17 og AK-02-18. Det er brukt et usikkerhetsintervall på ±
20% også for Scenario A. Tabell 8 oppsummerer scenariovolum med usikkerhetsestimat.
Navn Areal (m 2) Tykkelse Volum (m 3) Volum ± 20%
middel/max (m) min / max (m 3)
Scenario D 91.743 26 / 88 m 2,4 mil 1,9/2,9 mill.
Scenario C 178.980 41 / 128 m 7,4 mil 5,9/8,9 mill.
Scenario B 276.070 35 / 128 9,74 mil 7,8/11,7 mill.
Scenario A 583.487 53 / 128 31,1 mil 24,9 / 37,3 mill.
Tabell 8 Areal, tykkelse, volum og usikkerhetsestimat for de fire vurderte scenarioene.
4.7.4 Medrivning av løsmasser i skredbanen
Det finnes ikke store løsmasseavsetninger i skråningen under de aktive delene av Åknes. Noe av
overflaten er bart fjell og mesteparten har et tynt løsmassedekke. Vi vurderer at skredvolumet
ikke vil øke som følge av medrivning, men bare ved fragment ering av fjellmasser. Deler av
skredmassene vil antagelig ligge igjen i deler av skredbanen og kompensere for eventuell
medrivning av løsmasser .
4.7.5 Medrivning av fjellmasser
Et usikkerhetsmoment for skredvolum er om nedre inaktive del av fjellpartiet kan reaktiveres i
en akselerasjonsfase eller som følge av et skred. Vi vurderer sannsynligheten for det er lav, men
modellerer likevel flodbølge for et slik scenario (Scenario A - totalscenarioet) (NGI rapport
2026).
Sannsynligheten for reaktivering av nedre delen er estimert til 1/12.000 ( Figur 35). Dette er så
lav sannsynlighet at scenarioet ikke vil benyttes for utarbeiding av fare- og evakueringssone r.
Området er overvåket, og dersom det observeres bevegelser i fremtiden, eventuelt tilknyttet en
akselerasjonsfase i noen av de andre scenarioene frem mot et skred, må faresoner og
evakueringssoner endres.
5 Årlig sannsynlighet for skred
NGU rapport 039.2006 gjorde det første forsøket på å sette sannsynlighet på skred fra Åknes for
henholdsvis et flanke - og totalscenario. Det ble gjordt basert på dokumenterte historiske og
forhistoriske skredhendelser (kartlagte avsetninger) i fjordsystemet og resultatet er
oppsummert i kapittel 2.2. Senere er det gjort ytterligere undersøkelser, som blant annet
inkluderer en analyse av variasjon i fjellskred frekvens siden deglasiasjonen (B öhme m.fl. 2015),
men uten at årlige sannsynligheter eller faresoner for Åknes ble endret.
Vi har i denne rapporten tatt utgangspunkt i NGUs system for fare og risikoklassifisering av
ustabile fjellparti (NGU rapport 2012.029), men modifisert metodikken noe som forklart
nedenfor.
42
NGU gjennomførte i april 2025 en oppdatert fareklassi fiseringen for de tidligere scenarioe ne B
og C (Figur 5). Årlig sannsynlighet for skred er beregnet ut fra farepoeng, som beskrevet i NVE
rapport 77.2016 og i NVEs veileder for fjellskred . Resultatet av analysen er vist i Tabell 9.
Farepoeng Årlig sannsynli ghet
Scenario Gjennomsnitt 5% 95 % Gjennomsnitt 5% 95 %
persentil persentil persentil persentil
B 7,83 6,78 8,75 1/546 1/1496 1/226
C 10,13 9,25 11,00 1/60 1/140 1/26
Tabell 9 Resultat av NGUs oppdaterte fareanalyse (2025) av årlige skredsannsynligheter fra Åknes for
scenario B og C. Usikkerhet ved parametersetting i klassifiseringen er angitt ved 5 % og 95 %
persentiler, som tas med videre som et usikkerhetsestimat for årlig sannsynlighet.
NGUs klassifiseringssystem tar ikke høyde for at det kan finnes flere skjærplan i ulike dybder .
For Åknes har vi i tillegg mindre scenarioer, som ligger inne i større scenario er. Dersom
skredsannsynligheten for flere scenarioer (som delvis inkluderer samme fjellmasser)
oppsummeres, blir den samlede sannsynlighet større, enn om det bare var definert et enkelt
scenario. Dette blir statistisk f eil siden sannsynlighetene ikke er uavhengige (det kan ikke gå et
mindre skred, dersom samme fjellparti går ut i et større skred). Av den grunn er
sannsynlighetene for de ulike skredscenarioe ne for Åknes estimert litt annerledes enn i NGUs
vanlige risikoklassifisering smetodikk .
Vi har brukt en utgangssannsynlighet for skred (som er stort nok til å skape flodbølge) på 1/60 ,
som tilsvarer den oppdaterte sannsynlighetsvurdering av scenario C (Tabell 9), som er relativt
likt scenario C som presenteres i denne rapporten . Denne utgangssannsynligheten fordeles
videre på de ulike scenario ene, slik at de i sum tilsvarer 1/60. Med en slik tilnærming kan
resultatet av flodbølgemodellering for ulike scenarioer kumuleres , uten at
skredsannsynligheten økes som følge av at det er definert flere scenarioer. Vektingen av de
ulike scenarioene er tilnærmet slik at de er i samme størrelsesorden som NGUs
sannsynlighetsvurdering for enkeltscenario ene. Estimert sannsynlighet for skred fra de ulike
scenarioene er vist i Figur 35.
43
Figur 35 Nye estimerte årlige skredsannsynligheter (ÅS) for de ulike scenarioene for Åknes. Fordeling
på grenene er tilpasset slik at årlig sannsynlighet er relativ lik NGUs klassifisering.
Vurdering av skredforløp kompliseres for scenarioer der det finnes mer enn et skjærplan . Det
kan tenkes at akselerasjon eller skred i øvre skjærplan kan trigge svikt og skred i nedre
skjærplan. Det kan også tenkes at flere skjærplan kan medføre et mer utstrakt skredforløp i tid,
noe som vil gi mindre flodbølge. Dette er faktorer som vanskelig å tallfeste og som
fareklassifiseringen ikke tar høyde for , men dette forklarer til dels hvorfor vi i denne rapporten
vurderer at sannsynligheten for skred er lavere for scenario D enn scenario C , selv om
bevegelsen på de to skjærplanene er omtrent lik.
5.1 Usikkerhet ved av årlig sannsynlighet
Tallfesting av årlig sannsynlighet for fjellskred har store usikkerheter. Det finns i kke et system
som reelt muliggjør beregning av årlig sannsynlighet for at et ustabilt fjell vil rase ut. Selv
omfattende overvåking og/eller stabilitetsmodellering tillater i dag ikke å stipulere et
skredtidspunkt før en akselerasjonsfase eventuelt setter inn. Det er gjort en
sammenlikningsstudie av ulike publiserte klassifiserings metoder gjort for to scenarioer for
Åknes, som omtrent tilsvarer scenario C og A i denne rappo rten (Oppikofer m.fl. 2018).
Metodene inkluderer ulike grad av ekspertvurdering, og studiet viser relativt sprikende
resultater for årlige sannsynligheter , basert på hvilke parametere som vektes.
Det er nødvendig å estimere årlig sannsynlighet for å kunne utarbeide faresoner for fjellskred til
bruk i arealplan . Tabell 9 viser usikkerhetsestimat for farepoeng og skredsannsynlighet for
scenario B og C basert på kvalitative metodikken beskrevet i NGU rapport 2012.29 og NVE
rapport 77.2016. Beregningen fra farepoeng til årlig sannsynlighet er usikker, men er basert på
en statistisk analyse av historiske fjellskredhendelser og antall ustabile fjellpartier i Norge
(antall skred som kan forventes innenfor et gitt tidsintervall).
Fordeling av sannsynligheter for de ulike scenarioene i Figur 35 er gjort med utgangspunkt i
Tabell 9, men har inkludert scenarioene A og D. Sannsynlighetene må regnes som et beste
estimat av fagmiljøene ved NVE og NGU basert på nåværende kunnskap. Vi tallfester ikke
44
usikkerhetene i figuren, siden det ikke brukes i flodbølgemodelleringen og dermed ikke
påvirker faresonene. Vår vurdering er at usikkerheten knyttet til årlig skredsannsynlighet på de
ulike scenarioene i Figur 35 er minst like store som indikert i Tabell 9.
Skredsannsynlighetene i denne rapporten er større enn estimatet i NGU rapport 039.2006, men
likevel i samme størrelsesorden. Det er noe forskjell mellom scenarioene fra NGUs analyse i
2006 og de som presenteres i denne rapporten.
6 Konsekvenser og risiko
6.1 Faresoner og konsekvenser
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utført en flodbølgeberegning basert på volum og
sannsynligheter for skred vist i Tabell 9 og Figur 35. Det er brukt en probabilistisk PHTA -metode
og metodikk og resultater er publisert i NGI rapport 2026. Ulike scenarioer, skredvolum og -
sannsynligheter, i tillegg til usikkerhet i valg av parameter e i den numeriske modellering er
brukt til å bestemme årlig sannsynlighet på faresoner for flodbølger . Rapporten inkluderer i
tillegg ny modellering av flodbølge for fjellskred fra Hegguraksla, som er inkludert i de
sammenslåtte faresonene. Faresonene med årlig sannsynlighet på 1/100, 1/1000 og 1/5000 er
publisert i NVEs temakart for fjellskred.
Scenario A er ikke inkludert i de nye faresonene. Dette skyldes at sannsynligheten for skred fra
dette scenarioet er ansett som for lavt til å s kulle ivaretas i plan - og byggesaker og i
beredskapsplaner. Scenario A er likevel under overvåking som en del av overvåkingen av de
andre scenarioene . Hvis overvåkingen i fremtiden skulle fange opp bevegelser i scenario A vil
NVE revidere scenarioer og faresoner på nytt.
Konsekvenser av fjellskred beregnes som ventet tap av menneskel iv ved et uvarslet skred, ved
å kombinere antall beboere og skole elever/barnehagebarn , antall og typer berørte bygninger
(og ventet personopphold innenfor disse), antall turister (inkludert cruisetrafikk) og
fergetrafikk . Analysen tar hensyn til menneskelig eksponering og sårbarhet ved en hendelse .
Det er for Åknes antatt at ingen personer vil bli rammet av direktetreff av skredmasser , og at
det kun vil være den påfølgende flodbølgen som vil utgjøre en fare . Beregningen gjøres separat
for hvert av scenario ene B, C og D med tilhørende faresoner. Flere detaljer i metodikk for
beregning av konsekvenser er angitt i NGU rapport 2012.047. Antall ventede omkomne
personer ved et uvarslet skred fra de ulike scenarioene er angitt i Tabell 10.
https://veiledere.nve.no/fjellskred/kartlegging/risiko -for-fjellskred/
45
Ventet tap av menneskeliv
Scenario Min Gjennomsnitt Maks
B 612 1445 3431
C 337 830 1998
D 178 543 1409
Tabell 10 Resultat av konsekvensanalysen som viser ventet tap av menneskeliv som følge av en
skredhendelse fra scenarioer B, C og D. Konsekvensene er beregnet for hvert av scenarioene basert på
faresoner tilhørende det enkelte scenarioet.
6.2 Risikoanalyse
Konsekvensene for de ulike scenarioene kombineres med deres tilhørende sannsynlighet er for
skred for å beregne risiko for dødsfall .
Sannsynlighet for skred (Figur 35) er regnet om til farepoeng for plotting i risikomatrisen som
beskrevet i NVEs veileder for sikkerhet mot fjellskred . Det er benyttet +/- 20 % som
usikkerhetsmargin. Ventet tap av menneskeliv plottes sammen med sannsynligheter for skred i
en risikomatrise for hvert scenario og tilpasses slik at den tilsvarer den årlige sannsynligheten
for skred for hvert enkeltscenario (se kapittel 3.9.2 i NGUs rapport 2022.026 for flere detaljer
knyttet til metodikken ).
Risikomatrisen som angir risiko ved skred fra Scenario B, C og D er vist i Figur 36.
Risikoanalysen viser at scenarioer B, C og D fra Åknes kvalifiserer som scenarioer for fjellskred
med høy risiko. Scenario A er ikke inkludert fordi sannsynligheten for skred fra dette scenarioet
er ansett som for lavt til å skulle ivaretas i beredskapsplaner .
46
Figur 36 Oppdatert risikomatrise for fjellskred fra Åknes for de reviderte scenarioene. Scenarioer B, C
og D defineres som fjellskredobjekter med høy risiko. Scenario A er ikke inkludert fordi sannsynligheten
for skred fra dette scenarioet er ansett som for lavt til å skulle ivaretas i beredskapsplaner.
6.3 Modellert grunnlag for evakueringssoner
Det er i tillegg til faresoner med årlig sannsynlighet gjort en konservativ flodbølgemodellering
som kan legges til grunn for revisjon av evakuering ssone til bruk i beredskapsplaner.
Modelleringen er basert på området som i dag viser bevegelse, som tilsvarer scenario B. Det er
mange hensyn som tas, når endelig evakuering ssone defineres – blant annet tilkomstvei mm.
NVE anbefaler at det ikke legges ekstra sikkerhetsmargin til denne sonen, når
evakueringsso nen defineres, utover hva som gjelder praktiske forhold.
7 Referanser
Blikra, L. H. 2012. The Åknes rockslide, Norway. Kapittel 26 i Landslides: Types, Mechanism and
Modeling. Cambridge University Press. Redaktører Clague, J. & Stead, D.
Böhme, M., Oppikofer, T., Longva, O., Jaboyedoff, M., Hermanns, R & Derron, MH. 2015. Analysis
of past and present rock slope instabilities in a fjord valley: Implications for hazard estimations.
Geomorphology , Vol 248.
Derron, M.H., Blikra, L .H. & Jaboyedoff, M. 2005. High resolution digital elevation model
analysis for landslide hazard assessment (Åkerneset, Norway). I: Senneset K, Flaate K, Larsen
JO (eds) Landslide and avalanches ICFL 2005 Norway.
Ganerød, G. V., Grøneng, G., Rønning, J. S., Dalsegg, E., Elvebakk, H., Tønnesen, J. F., ... &
Braathen, A. (2008). Geological model of the Åknes rockslide, western Norway. Engineering
Geology, 102(1-2), 1-18.
GeoExpert rapport 2017. Hybrid Seismic Site Characterization on the Instable Rock Mass at
Åknes.
Jaboyedoff, M, Oppikofer, T, m.fl. 2011. Complex landslide behaviour and structural control: a
three-dimensional conceptual model of Åknes rockslide, Norway. Geological Society, London,
Special Publications, Volume 351, 147 -161.
Jaboyedoff, M, Carrea, D. m.fl. 2020. A review of methods used to estimate initial landslide
failure surface depths and volumes. Engineering Geology 267.
Kristensen, L, Rivolta, C, Dehls, J & Blikra, L.H. 2013. GB InSAR measurements at the Åknes
rockslide, Norway. Italian Journal of Engineering Geology and Environment, 339 –348
Kveldsvik , V., Nilsen, B. Einstein, H & Nadim, F. 2008. Alternative approa ches for analyses of a
100.000 m3 rock slide based on Bartin -Bandis shear strength criterion. Landslides , 5: 161-176.
Kveldsvik, V. 2008. Static and dynamic stability analysis of the 800 m high Åknes rock slope,
Western Norway. Ph. D. avhandling. NTNU, Trondheim.
Langeland, H. A. 2014. Utvikling av revidert geologisk model l og stabilitetsanalyser for øvre
deler av ustabil fjellside på Åknes . Master oppgave, NTNU.
47
NGI rapport 1989. Stabilitetsvurdering omkring remnane ved Åkernes i Stranda. T.L By og
Grimstad, E.
NGI rapport 1996: 585910-9. General Description of the Akernes Slide. Area and Control
Measures. Kristensen, K.
NGI rapport 20051018-00-1-R: Numerical simulations of tsunamis from potential and historical
rock slides in Storfjorden; Hazard zoning and comparison with 3D laboratory experiments.
Harbitz, C.B. & Glimsdal, S.
NGI rapport 2026. Flodbølger etter skred fra Åknes og Hegguraksla – Beregning av faresoner .
(rapport nr 20250318-01-R.)
NGU rapport 2006.002: Geofysiske målinger Åknes og Tafjord, Stranda og Nordal kommuner,
Møre og Romsdal. Rønning, J. S. Dalsegg, E. m.fl.
NGU rapport 2006.039: Åknes/Tafjord-prosjektet: Sannsynlighet og risiko knyttet til fjellskred
og flodbølger fra Åknes og Hegguraksla. Blikra, L.H, Anda, E. Høst, J. og Longva, O.
NGU rapport 2007.026: Geofysiske målinger på bakken ved Åknes og ved Hegguraksla, Stranda
og Nordal kommuner, Møre og Romsdal . Rønning, J. S. Heincke, B. H & Tønnesen, J. F.
NGU rapport 2008.030: Borehullslogging, Åknes, Stranda kommune . Elvebakk, H.
NGU rapport 2012.029: Recommended hazard and risk classification system for large unstable
rock slopes in Norway . Hermanns, Oppikofer, Anda m.fl.
NGU rapport 2012.047: Metodikk for konsekv ensanalyse av fjellskred . Oppikofer, T. Böhme, M
m.fl.
NGU rapport 2013.032: Borehullslogging i KH -08, Åknes, Stranda kommune, Møre og Romsdal .
Elvebakk, H.
NGU rapport 2013.039: Geological logging of drill cores from borehole KH -08-12 at Åknes, Møre
& Romsdal, Western Norway. Ganerød, G. V.
NGU rapport 2018.002: Reprocessing of ERT data from Åknes, Stranda Municipality, Møre &
Romsdal County . Tassias, G & Rønning, J. S.
NGU rapport 2018.026: Borehullslogging Åknes, Stranda kommune, 2017 – 2018. Elvebakk, H. &
Pless, G.
NGU rapport 2019.004: Reprocessing of Refraction Seismic data from Åknes, Stranda
Municipality, Møre & Romsdal County. Tassis, G & Rønning, J. S.
NGU webside: About InSAR Norge – Map of subsidence and unstable rock formations .
28.10.2025
Nicolet, P. 2020. pySLBL, https://github.com/ngu/pySLBL
NVE rapport 2016-77: Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti . Majala, G, Anda, E. Berg,
H mfl. Redaktør Blikra, L. H.
NVE rapport 2021-22: Possibility for using drainage as mitigation to increase the stability of the
Åknes rock -slope instability, Stranda in western Norway . Pless, G, Blikra, L. H & Kristensen, L.
48
NVE (2024). NVEs veileder for sikkerhet mot fjellskred. https://veiledere.nve.no/fjellskred/
Oppikofer, T., Hermanns, R ., Jaboyedoff, M. m.fl. 2018. Comparison between three rock slope
hazard assessment methodologies based on the Åknes case study from Norway . 7th Canadian
Geohazards Conference. Canmore, Alberta , Canada.
Åknes rapport 01.2010: Scenario og prognoser for fjellskred og flodbølger fra Åknes og
Hegguraksla. Blikra, L.H., Hole, J. & Anda, E.
49
Norges vassdrags - og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: (+47) 22 95 95 95
https://www.nve.no
47
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.