Vedlegg til Dynamisk innkjøpsordning - sjøkartleggingstjenester
Fil: teknisk_kravspesifikasjon_kvalifisering_av_sjomaling.pdf
Vedlegg til anbudet Dynamisk innkjøpsordning - sjøkartleggingstjenester fra Statens Kartverk.
Kartverket sjødivisjonen
Teknisk kravspesifikasjon for kvalifisering av sjømåler Standarder
Versjon: Gjelder fra: Utarbeidet av: Godkjent av: Sidenr:
3.01 01.12.2024 [navn skjult] John K Klippen 1 av 18
TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON
FOR SJØMÅLING SOM SKAL INNGÅ I NAUTISKE
PUBLIKASJONER
Oversikt over de viktigste endringene siden forrige versjon:
Kap 2.1 Inkludert mulighet for å måle med system der alle sensorer er montert på stativ uavhengig av båt
Kap 2.3 Krav til ekkolodd er endret
Kap 2.4 Endret krav til kursnøyaktighet
Kap 2.4 Krav til bruk av GNSS for attitydekalibrering er omformulert og noe modifisert
Kap 5.2 Endrede krav til intervall for verifikasjon
Kap 6 Kategori for kaimåling utvidet til også å gjelde spesialmåling. Endrede krav til objektdeteksjon.
Kap 6.1 Tilføyd mer informasjon om avlegging av grenser for måleoppdrag.
Kap 6.4 Særlige nøyaktighetskrav for kaimåling og spesialmåling er angitt.
Kap 7 Presisering av krav til avlegging av revisjoner
Kap 8.2 Krav om sjekksum for dataleveranse
Kap 9 Ordforklaringer utvidet med tørrfall og tørrfallslinje
Kap 6.1 Fjernet krav til grunnerapport der det ikke er oppdaget nye grunner
Kap 6.4 Endrede krav til kaimåling
Kap 8 Endret innrapportering av feil i kystkontur
Nye endringer – 3.01 :
Kap 4.9 Digitale valideringsverktøy
Kap 8.3 Metadata
Div. andre formateringsendringer, for å bedre lesbarhet
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 2 av 18
1. Innledning .................................................................................................................................................. 3
2. Krav til utstyr ............................................................................................................................................. 3
2.1. Fartøyets referanseramme .................................................................................................................. 3
2.2. Posisjoneringsutstyr ........................................................................................................................... 3
2.3. Ekkolodd ............................................................................................................................................ 4
2.4. Bevegelsessensor ............................................................................................................................... 4
2.5. Dypgående ......................................................................................................................................... 5
2.6. Lydprofil og absorpsjonskoeffisient-profil ........................................................................................ 5
2.7. Lydfart kontinuerlig målt ved ekkolodd-svinger ............................................................................... 5
2.8. Vannstandsmåler ................................................................................................................................ 5
3. Referansesystem for innsamlede data ........................................................................................................ 6
3.1. Horisontalt.......................................................................................................................................... 6
3.2. Vertikalt ............................................................................................................................................. 6
3.3. Tid ...................................................................................................................................................... 6
4. Kvalitetskrav .............................................................................................................................................. 6
4.1. Krav til horisontal posisjon ................................................................................................................ 6
4.2. Overordnet krav til dybdenøyaktighet ............................................................................................... 7
4.3. Krav til vertikal presisjon (konsistens i data) .................................................................................... 7
4.4. Kontroll av nøyaktighetskrav ............................................................................................................. 7
4.5. Måling av testområde ......................................................................................................................... 7
4.6. Sjekk av konsistens mellom målelinjene ........................................................................................... 7
4.7. THU og TVU ..................................................................................................................................... 8
4.8. Tetthet på dybdemålinger .................................................................................................................. 8
4.9. Digitale valideringsverktøy ................................................................................................................ 8
5. Dokumentasjon .......................................................................................................................................... 9
5.1. Kalibrering ......................................................................................................................................... 9
5.2. Verifikasjon........................................................................................................................................ 9
6. Sjømålingskategorier ............................................................................................................................... 10
6.1. Generell sjømåling ............................................................................................................................. 1
6.2. Høyere gradert sjømåling ................................................................................................................... 1
6.3. Måling av Havner, hoved- og bileder ................................................................................................ 1
6.4. Kaimåling og spesialmåling ............................................................................................................... 2
7. Revisjonslinjer ........................................................................................................................................... 3
8. Krav til leveranse ....................................................................................................................................... 3
8.1. Datatyper: ........................................................................................................................................... 3
8.2. Dataformat: ........................................................................................................................................ 5
8.3. Metadata ............................................................................................................................................. 5
9. Ordforklaringer .......................................................................................................................................... 6
10. Referanser .............................................................................................................................................. 7
2
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 3 av 18
1. Innledning
Dette dokumentet inneholder kravspesifikasjon for all sjømåling som skal inngå i offisielle sjøkart og andre
nautiske publikasjoner. Alle målinger skal tilfredsstille samtlige krav i denne spesifikasjonen.
IHO S-44 Edition 6 er lagt til grunn for denne spesifikasjonen og S44 skal benyttes der spesifikasjonen ikke
gir klar veiledning.
Der det er konflikt mellom spesifikasjonene har denne spesifikasjonen prioritet over S-44.
Denne tekniske kravspesifikasjonen må vurderes og implementeres sammen med de andre generelle kravene
Kartverket stiller til sjømåling og organisasjoner som utfører sjømåling.
Den som utfører sjømåling skal dokumentere at alle krav er innfridd.
2. Krav til utstyr
2.1. Fartøyets referanseramme
Sjømålingsfartøyet skal ha etablert et koordinatsystem (referanseramme), og alt sjømålingsutstyr skal måles
inn i forhold til denne. Antenner, svingere og andre sensorer hvor plasseringen må være kjent for å oppnå
tilstrekkelig nøyaktighet, skal måles inn. For sensorer hvor sensorens orientering i forhold til båtsystemet er
viktig for å oppnå tilstrekkelig nøyaktighet, skal orienteringen også bestemmes. Dersom det benyttes en
installasjon hvor alle sensorer er montert i en fast konstruksjon som er uavhengig av fartøyet som bærer
konstruksjonen, gjelder kravene sensorenes posisjon og orientering i monteringsrammen.
Posisjon og orientering av sensorer i fartøyets referanseramme skal være bestemt med tilstrekkelig presisjon
til at unøyaktigheter i innmålingen av sensorene ikke har betydning for måleusikkerheten på leveransen.
Svingere, antenner og bevegelsessensor skal være montert på en slik måte at posisjon og installasjonsvinkler
ikke endres om sensoren demonteres og re-monteres.
Innmåling av alle sensorer i fartøyets referanseramme skal være dokumentert i form av en innmålingsrapport
som er så fullstendig at den kan kontrolleres av tredjepart. Rapporten skal inneholde digitale vedlegg med
alle nødvendige datafiler for å gjenta beregningene.
2.2. Posisjoneringsutstyr
Det skal brukes et «Global Navigation Satellite System» (GNSS) med posisjons-usikkerhet mindre enn 0.2
meter (95 %) horisontalt. Dersom høyder fra GNSS-systemet skal brukes som vertikal referanse for dybder,
skal usikkerheten vertikalt være mindre enn 0.08 meter (95 %).
Nøyaktighetskravet gjelder endelige posisjoner. Det stilles ikke krav om sanntids nøyaktighet.
Det skal benyttes en GNSS-mottaker med geodetisk kvalitet som kan måle både kode og fase i minst to
frekvensområder. GPS L1 og L2 er et minimumskrav.
Det skal benyttes en antennetype med kalibrering registrert hos IGS. Kalibreringsverdier må foreligge på
åpent format (ANTEX). Posisjonen til antennenes referansepunkt (ARP) skal måles inn i fartøyets
referanseramme.
3
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 4 av 18
Alle GNSS-observasjoner (kode-, fase-, dopplermålinger etc.) skal lagres som rådata for mulig senere
etterprosessering. Programvare for konvertering av data til RINEX skal leveres, eller data skal leveres på
RINEX-formatet.
GNSS-data skal logges kontinuerlig (uten brudd mellom loggelinjene) og i en periode på minimum 2 timer
for å kunne kjøre etterprosessering av posisjoneringen.
2.3. Ekkolodd
Det skal brukes et multistråle-ekkolodd (interferometrisk sonar godtas ikke) som tilfredsstiller følgende
krav:
Nøyaktighet på ekkoloddet 0.05 m + 0.002*dybde (95% nøyaktighet)
Maksimum åpningsvinkel for de
enkelte strålene. Åpningsvinkel
1.5 × 1.5 eller
angis for den aktuelt benyttede
1.0 (tverrskips) × 2.0 (langskips)
frekvens i en retning normalt på
ekkoloddets svingerflate
Påkrevet.
Fasedeteksjon
Fravikes kun i stråleretning hvor dette ikke er fysisk mulig
Alle dybdedata skal være korrigert for hiv, rull, stamp og
Korreksjon for båtens bevegelse
kurs
Fokusering av strålen i nærfeltet Påkrevet på mottak
Lydfart målt ved svinger og målt lydprofil skal anvendes.
Lydfartsmåling
Lydbaneberegninger skal anvendes for alle dybdedata
Målemønster Ekvidistant målemønster skal anvendes
2.4. Bevegelsessensor
Systemet skal benytte en bevegelses-sensor som imøtekommer følgende krav:
Kurs (bør være GNSS-basert) 0.1° RMS
Rull og stamp 0.02° RMS
Hiv 0.05 m eller 5 % av amplitude
Datarate fra sensor 100 Hz
Vertikal hastighet (gjelder bare for Tilstrekkelig presisjon og datarate til dopplerkorreksjon av
FM-ekkolodd) dybdemålingene
GNSS-antennene som brukes for kursgiver skal være målt inn med tilstrekkelig nøyaktighet til at
nøyaktighetskravet for kurs kan innfris.
Bevegelsessensors plassering og orientering i fartøyets referanseramme skal bestemmes. Sensoren bør
plasseres så nær ekkoloddets svingere (eg. RX) som praktisk mulig.
For overflatefartøy av en størrelse som tillater bruk av GNSS til kalibrering av bevegelsessensor og hvor
sensorene er skrogmonterte, skal det måles minst 4 ekstra punkter med stor innbyrdes avstand på fartøyet.
Disse punktene må være egnet til utplassering av antenner for måling med GNSS. Antennenes posisjon skal
være kjent i referanserammen med en nøyaktighet som tillater bestemmelse av fartøyets orientering med
0.01 RMS for rull og stamp, samt 0.02 RMS for kurs. Fartøyets orientering bestemmes ved at et GNSS-
4
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 5 av 18
basert system brukes for å etablere fartøyets «sanne» bevegelse mens fartøyet manøvrerer slik at bevegelses-
sensoren har realistiske utslag. Samtidig samles det inn data fra bevegelses-sensoren og disse data
sammenlignes med GNSS-systemet. Ved påføring av korreksjoner på bevegelsessensoren skal målingene
gjentas inntil det er samsvar mellom målingene. Dokumentasjon fra slik innmåling skal foreligge.
Alternative metoder aksepteres dersom det kan dokumenteres at de gir et minst like godt resultat som
metoden over.
2.5. Dypgående
Fartøyets dypgående og endringer av denne skal være kjent med en nøyaktighet på 0.05 m (95%). For fartøy
hvor hastighetsindusert dypgående varierer så mye at det vil ha betydning for målenøyaktigheten, må det
være etablert et system for å korrigere for dette. Krav til måling av dypgående frafalles dersom
kartleggingen baseres på bruk av Ellipsoidisk Referert Sjømåling (ERS).
2.6. Lydprofil og absorpsjonskoeffisient-profil
Det skal måles lydprofiler i hele dybdeintervallet og profilene skal lastes inn i og benyttes av ekkoloddet
uten unødig forsinkelse. For å sikre at det ikke er grove feil i profilene skal alle profiler sjekkes visuelt før
de lastes inn i ekkoloddet. Krav om alder på lydprofil og avstand fra lydprofil til måling vil variere. Det skal
måles ny profil dersom lydfart ved svinger stabilt avviker mer enn 3 m/s i forhold til profilen (for
spesialmåling og kaimåling er kravet strengere), eller dersom problemer med lydprofilen fører til redusert
datakvalitet. Det skal brukes en representativ lydprofil for måleområdet (se detaljer i Kapittel 6).
Lydhastighetsmåleren skal minst ha en nøyaktighet på 0.05 m/s RMS og trykkmåleren skal minst ha en
nøyaktighet på 0.05 % RMS av maksimalt dybde for måleren. Trykksensorens dybdeområde må være
tilpasset aktuelt måledyp.
Dersom det samles inn reflektivitets-data, skal det også beregnes absorpsjonskoeffisient-profiler som dekker
hele dybdeintervallet. Profilene skal umiddelbart lastes inn i ekkoloddet.
Det skal enten brukes en CTD-måler eller en karbonfiberstangbasert ekkomåling for lydhastighet. Ved bruk
av CTD-måler skal formler fra [Del Grosso] eller [Chen and Millero] brukes til utregning av lydfart.
[Francois and Garrison] sine formler skal brukes for utregning av absorpsjonskoeffisientene.
Alternative formler kan benyttes dersom det kan dokumenteres at de gir bedre resultat.
2.7. Lydfart kontinuerlig målt ved ekkolodd-svinger
Lydfart ved svinger skal måles kontinuerlig og denne målingen skal anvendes av ekkoloddet. Det stilles
samme nøyaktighetskrav til denne måleren som for lydprofil-måleren.
2.8. Vannstandsmåler
Krav til måling av vannstand faller bort dersom kartleggingen kun baseres på Ellipsoidisk Referert
Sjømåling (ERS).
5
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 6 av 18
Ved tradisjonell sjømåling, ikke ERS basert, så skal vannstandsdata fra Kartverket brukes med mindre det er
for stor avstand til nærmeste vannstandsmåler.
Kartverket vil avgjøre behovet for vannstandsmåling, basert på henvendelse og oppgavebeskrivelse mottatt
fra oppdragsgiver. Vannstanden i området skal være målt slik at den er kjent med en nøyaktighet bedre enn
0.05 meter (95 %) i forhold til sjøkartnull.
3. Referansesystem for innsamlede data
3.1. Horisontalt
Euref89 skal brukes som horisontalt referansesystem. Koordinater skal oppgis som geografiske koordinater
(desimalgrader nord og øst).
Ved bruk av ITRF-koordinater skal disse transformeres til Euref89 ved hjelp av en transformasjon godkjent
av Kartverket.
3.2. Vertikalt
Alle dybder skal oppgis til sjøkartnull, definert av Kartverket.
Ved Ellipsoidisk Referert Sjømåling (ERS) skal det dokumenteres hvordan vertikalt nivå er håndtert. I slike
tilfeller ønsker vi i tillegg til dybder relativt sjøkartnull, også data levert som ellipsoidiske høyder i Euref89
datum.
Ved måling i elver skal vertikalt datum avklares med Kartverket før måling starter.
3.3. Tid
Alle målinger tidsmerkes i UTC. For tidskritiske data skal tidsstempling ha en nøyaktighet på 1 ms (95 %).
4. Kvalitetskrav
Kravene gitt i dette kapitlet skal tolkes på følgende måte:
1) Kravene gjelder kun for godkjente målinger (dvs. kvalitet på data som er renset vekk vurderes ikke).
2) Kravene gjelder for alle godkjente målinger (ikke 95 %).
3) Enhver godkjent måling skal tilfredsstille alle kvalitetskrav.
4) Nøyaktighetskravene er dybdeavhengige. Dybdeverdien brukt i formlene er referert til sjøkartnull.
4.1. Krav til horisontal posisjon
Dybdepunktenes horisontale posisjon på sjøbunnen skal være innenfor ±(0.5m + 0.016*dybde) fra sann1
verdi.
1
Sann verdi er ikke kjent. I praksis brukes referanseflatens verdi som sann verdi, men referanseflatens usikkerhet må vurderes når
det sjekkes mot kravene.
6
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 7 av 18
4.2. Overordnet krav til dybdenøyaktighet
Alle dybder skal være innenfor en verdi ±(0.20m + 0.004*dybde) fra sann1 verdi.
4.3. Krav til vertikal presisjon (konsistens i data)
Vertikal presisjon (som definert i kapittel 4.6) skal være innenfor (0.20m + 0.004*dybde).
Vertikal presisjon er en punkt-til-punkt vertikal avstand og ikke en ± verdi.
4.4. Kontroll av nøyaktighetskrav
Nøyaktighet på målingene kontrolleres på to måter:
1. Måling av et testområde
2. Sjekk av konsistens mellom målelinjene
4.5. Måling av testområde
Det fartøyet som skal gjennomføre sjømålingen må på forhånd kontrolleres ved at det sjømåles i et særlig
godt kartlagt testområde (referanseflate) som angis av Kartverket, i samarbeid med søker/organisasjon.
Målingene prosesseres og godkjente data sammenlignes med referanseflaten. Resultatet må være innenfor
kravene i dette kapitlet.
Figur 1 Både horisontalt og vertikalt avvik fra referanseflaten kontrolleres
4.6. Sjekk av konsistens mellom målelinjene
Den interne konsistensen av målingene kontrolleres både ved å se på overlappende linjer og dybdepunkt
som ligger i nærheten av hverandre. Dette gir et mål for hvor godt nabopunkt og overlappende linjer passer
til hverandre. Vertikal presisjon defineres som den vertikale avstanden mellom nabodybder. Da det vanligvis
vil være en viss avstand mellom de dybdepunktene som skal sammenlignes, må det ved kontrollen tas
hensyn til fysisk terrengvariasjon over den horisontale avstanden mellom dybdepunktene.
7
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 8 av 18
Overlapp
Figur 1 Overlappen mellom to linjer viser en Figur 2 Vertikal presisjon beregnes som punkt-til-
dybdeforskjell mellom linjene. Vertikal presisjon punkt dybdevariasjon (rød linje). Det gis en viss
gjenspeiler denne dybdeforskjellen. toleranse på grunn av naturlig terrengvariasjon.
Vertikal presisjon sjekkes både i overlappen mellom linjer og i dybdeforskjell mellom nabopunkt.
Objekter på bunnen i overlappende områder brukes til å sjekke horisontal nøyaktighet.
4.7. THU og TVU
Usikkerhet i posisjon og dybde skal angis som 95% verdier for THU og TVU som definert i [IHO S-44].
THU og TVU skal beregnes og oppgis for alle dybdepunkt. Verdiene skal beregnes ut fra den best
tilgjengelige informasjon om sjømålingssystemet. Det skal ikke gjøres noen tilpasninger av parametere for å
få verdiene til å samsvare med spesifiserte nøyaktighetskrav.
4.8. Tetthet på dybdemålinger
For å vurdere tetthet på dybdemålinger etableres det et «Data Gap Grid» (DGG) for området, i henhold til
Tabell 1. Celler i gridet med mindre enn fire loddskudd anses for å være mangelfulle. Celler uten loddskudd
anses for å være tomme.
Krav til DGG vil være forskjellig avhengig av sjømålingstype (se kapittel 6) og område innenfor et
måleoppdrag. To eller flere DGG-celler som deler en sidekant anses for å være sammenhengende.
4.9. Digitale valideringsverktøy
Kartverket har utviklet noen digitale verktøy som kan benyttes for å identifisere og klassifisere hull og støy i
måledataene. Dette er nye moderne verktøy som er og fortsatt vil være i videreutvikling, men ansees å kunne
tilføre verdi for operatøren mtp. automatiske funksjoner for deteksjon av hull i måleområdet og
gradering/klassifisering av støy i måledataene.
Dette er verktøy som kan kunne avhjelpe prosesseringsoppgaven på måledataene, men vil ikke fjerne
behovene for annen (manuell) prosessering, validering og kvalitetskontroll.
Disse verktøyene vil gjøres tilgjengelig for søker og kvalifisert organisasjon slik de kan kjøres på egne
oppmålte data, i forkant av leveranser til og gjennomgang og godkjenning av Kartverket.
8
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 9 av 18
Dette er digitale verktøy som eies og vedlikeholdes av Kartverket, men stilles vederlagsfritt til rådighet til
sjømålere.
5. Dokumentasjon
Den som utfører målingene skal dokumentere at denne spesifikasjonen er oppfylt. Det skal utføres
kontinuerlig kvalitetskontroll i henhold til dokumenterte prosedyrer. Feilbudsjett for det totale
sjømålingssystemet skal leveres. Feilbudsjettet skal dokumentere at kravene i kapittel 4 er tilfredsstilt.
Valideringen skal dokumenteres med en rapport som beskriver resultatene og sannsynliggjør at
målesystemet møter kravene.
Dokumentasjon skal utformes på en slik måte at den er etterprøvbar av en tredjepart. Dette betyr blant annet
at datafiler som danner grunnlag for rapporten skal være tilgjengelige.
Målingene skal også utføres på en slik måte, og med detaljer nødvendig, for å levere utførlige og detaljerte
metadata som beskriver de hydrografiske dataene, dekningsinformasjon, nøyaktighetsverdier,
målemetodikk, -system m.m..
5.1. Kalibrering
Sensorer som brukes skal være kalibrerte. Det samme gjelder totalsystemet. Kalibreringsrapporter skal være
tilgjengelige. Følgende er minstekrav:
Enkeltkomponenter Skal være kalibrert av leverandøren eller av annen kvalifisert instans.
eller sensorer Kalibreringen skal revideres i henhold til sensorleverandørens
spesifikasjoner. Rapport skal foreligge. Mellom kalibreringer skal
tilsyn og vedlikehold av sensorer utføres i henhold til leverandørens
spesifikasjoner.
Installasjon Alle systemparametre skal være bestemt etter installasjon. Dette betyr
at komponenters plassering og orientering skal dokumenteres.
Ved bytte, skade Endringer skal dokumenteres. Om nødvendig skal ny
eller reparasjon av innmålingsrapport lages.
komponenter
5.2. Verifikasjon
Det skal verifiseres at utstyret fungerer i henhold til spesifikasjonen. Verifikasjonen skal dokumenteres. Ved
avvik skal ny kalibrering foretas og dokumenteres. Følgende er minstekravet til verifikasjon:
Ved mobilisering Feltverifikasjon skal utføres ved at en samler inn data i et bestemt
mønster, og på nøye utvalgt bunnområde, for å avsløre feil i rull,
stamp, kurs og tid.
Ved godkjenning Skal dokumentere absolutt nøyaktighet ved å utføre målinger i
eller ved bytte av områder med kjent dybde. Område utpekes av Kartverket
fartøy
9
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 10 av 18
Etter bytte av utstyr Som ved mobilisering.
eller komponenter
Månedlig Som ved mobilisering (dersom utstyret er i jevnlig bruk)
Hvert 5. år Verifikasjon av at installasjonen er ok ved kontrollmåling av
sensorenes plassering og orientering
6. Sjømålingskategorier
Kategoriene er hierarkisk oppbygget. Krav til generell sjømåling gjelder også som minstekrav for de andre
sjømålingskategoriene.
Innenfor et område som er definert som generell sjømåling kan det ligge områdetyper med andre krav. Et
generelt sjømålingsområde kan inneholde en havnemåling som igjen inneholder en kaimåling. Kravene
endres avhengig av området.
Navigasjonskritisk dybdeområde defineres ned til 40 meter, dersom det ikke foreligger andre opplysninger
som skulle tilsi en annen dybde.
10
Tabell 1 Oversikt over nøyaktighetskrav for ulike sjømålingskategorier
Måling av Havner, hoved- og
Høyere gradert
Generell bileder, Kaimåling og
sjømåling
sjømåling innenfor navigasjons-kritisk spesialmåling
dybdeområde
Objektdeteksjon 0.25 m ned til 12.5 m
1.0 m + 0.025*dybde 0.5 m + 0.025*dybde 0.5 m + 0.025*dybde
(sidekant kube)
Gjelder kun i 0.02*dybde for dypere områder
navigasjonskritisk
dybdeintervall
DGG-cellestørrelse Dybde område Cellestrørrelse Dybde område Cellestrørrelse Dybde Cellestrørrelse 0.25 m ned til 12.5 m
[m] [m] sidekant [m] [m] sidekant område [m] [m] sidekant
0-40 1.0 0.5-10 0.5 0-10 0.5
10-20 0.75
0.02*dybde for dypere områder
40-100 4.0 10-20 0.7
100-500 15.0 20-40 1.0 20-40 1.0
500-dypere 50.0 40-70 1.5
70-100 2.2
100-200 4.3
200-300 6.5
300-400 8.7
400-500 10.9
500-600 13.0
600-700 15.2
700-800 17.4
800-900 19.5
900-1000 21.7
1000-1100 23.9
1100-1200 26.0
1200-1300 28.2
Maks godtatt antall 3 3 ned til 40 m dyp 2 Ingen tomme celler godtas
tomme eller I skrenter på dyp større enn 40 m 5 for større dyp
mangelfulle celler tillates hull på maks 10% av
som henger dybden
sammen
Maks prosentandel 0.5 % 0.1 % 0.1 % 0%
tomme eller
mangelfulle celler
THU Tørrfall 10 m 10 m 2m 2m
THU Kystkontur 20 m 5m 5m 2 m generelt
- Molo 0.5 m for kaifront
- Kai
- Pir
6.1. Generell sjømåling
Dette er minimumskrav til alle typer sjømåling.
Grunnerapportering Grunner skal rapporteres i henhold til Kartverkets dokument: Krav til rapportering av farlige
grunner.
Frittliggende grunner • Alle grunner skal måles slik at en er sikker på at minstedybde er bestemt.
• Det tillates ikke mangelfulle eller tomme DGG-celler på grunner som ligger 2 meter under
sjøkartnull eller dypere. Kravet fravikes der det av sikkerhetsmessige årsaker ikke lar seg
gjøre å måle grunnen.
• På grunner mellom tørrfall og 2 meter under sjøkartnull kan om nødvendig minstedybden
måles med håndlodd.
• Frittliggende grunner som er grunnere enn tørrfallsgrensen, skal ha minst én
dybderegistrering. Dybderegistreringen skal være gjort med ekkolodd eller håndlodd.
Dersom det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å måle en dybde, selv ved høyvann, skal
anslag for dybde registreres.
Grunnflak Grunnflak er sammenhengende mindre områder med mange grunner som umuliggjør normal
navigasjon, selv med fritidsbåter, men hvor dybden mellom grunnene er dypere enn
tørrfallsgrensen. Der hvor avstanden mellom tørrfallsområdene er mindre enn 10 m kan disse
slås sammen til ett tørrfallsområde.
Grunne områder: Dette gjelder kun områder der det av sikkerhetsmessige årsaker ikke er forsvarlig å måle, selv
Dybdeområde 0-2 meter, ved høyvann.
unntatt frittliggende Mellom innerste linje og land tillates det enkelte hull i data som skyldes skygge bak objekter.
grunner For objekter av betydning for navigasjon må grunneste punkt være bestemt. Det aksepteres
mangelfull dekning innenfor 10 m fra tørrfallslinjen – forutsatt at tørrfallslinjen er bestemt.
Objekt-typer Objekter som skal registreres i felten innenfor måleområdet:
• Tørrfall
• Grunner som ikke lar seg måle med ekkolodd
• Grunne innenfor frittliggende tørrfall med mindre området er dekket av dybdedata
• Kaifront registreres og påføres metadata (fendertykkelse, tilstand og konstruksjon).
• Vrak
Objekter som ikke finnes i bakgrunnsdata skal registreres:
• Store flytebrygger (eksklusive utstikkere)
• Kai, pir og molo
Andre objekter:
• Grense måleoppdrag (både ytre og indre grense)
• Revisjonslinjer
Grenser må ikke legges av på en måte som kan skape fare for sjøfarende. Det må ikke være gap
av betydning mellom reelle målinger og grense måleoppdrag eller tørrfall. Største avstand
mellom loddskudd og grense settes til 1×DGG.
Sjømerker som ikke finnes i sjøkart eller har vesentlige feil (slik at de kan utgjøre en fare for
sikker seilas) skal alltid registreres med posisjon og karakter og innrapporteres til Kystverket
([skjult]@kystverket.no) med kopi til EFS ([skjult]@kartverket.no).
Lydprofil Lydprofil skal være tilstrekkelig representativ til å møte kravene til dybdenøyaktighet.
Maksimal alder på profilen er 6 timer.
6.2. Høyere gradert sjømåling
Kravene i denne kategorien gjelder i situasjoner der det er behov for nøyaktig dybdeinformasjon også i
områder som er dypere enn navigasjonskritisk dybdeområde, og i grunnere områder hvor det er strengere
krav til datatetthet.
6.3. Måling av Havner, hoved- og bileder
Disse kravene gjelder for måling av havner. Som hovedregel omfatter dette måling innenfor havnekart og
losskisser eller områder som normalt defineres som en havn.
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 2 av 18
En definisjon av havn kan finnes i Ot. Prp. Nr. 75 (2007-2008) Om lov om havner og farvann kap. 8.3.4: ”… Alle
havner som har en funksjon i forbindelse med lasting, lossing, betjening av passasjerer, eller havner som fungerer som
landings- eller liggeplasser i forbindelse med utøvelse av fiske og akvakulturnæringen, samt alle havner som for øvrig
betjener fartøy som har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende, må derfor som et utgangspunkt være
omfattet av definisjonen. Det er altså havner som ivaretar interesser i det samlede transportnettverket, eller havner som
bidrar til å ivareta nærmere bestemte offentlige interesser, som er omfattet av lovens definisjon av havn.”
Deler av havnemålingen vil måtte møte kravene til kaimåling (se Kapittel 6.4).
Krav til måling er gjengitt i Tabell 1.
6.4. Kaimåling og spesialmåling
Dette gjelder alle kaier som anløpes av flere fartøy, slik at offisiell dybdeinformasjon må være tilgjengelig.
Dette gjelder også måling i andre områder der det stilles særlig strenge krav til nøyaktighet. For denne type
måling skal beste oppløsning og mest nøyaktige målemodus brukes for ekkoloddet.
Baserer seg på havnemåling og kravene derfra gjelder med følgende endringer
Område som skal Kai og lignende med tilhørende manøvreringsområde.
måles Manøvreringsområdet defineres som det området der fartøy som skal
anløpe kaien må forventes å benytte. Størrelsen på fartøyene som
anløper kaien skal vurderes. Området skal måles med god margin.
For annen spesialmåling defineres området i hvert enkelt tilfelle.
Særlige Absolutt dybdenøyaktighet: ±(0.12m + 0.002*dybde)
nøyaktighetskrav
(jfr kap. 4) Vertikal presisjon: (0.08m + 0.002*dybde)
Vinkler og Snevre inn vinklene og kjør flere linjer med stor overlapp. Maks
overlapp 60 grader åpningsvinkel, 3 ganger dekning. Om mulig skal linjene
kjøres i forskjellige retninger (dette går ikke for kaimåling). Krav til
objektdeteksjon kan medføre at åpningsvinkel må snevres ytterligere inn
for å sikre at fotavtrykket ikke blir mer enn 2 ganger arealet av objektet.
Unntaksbestemmelse:
Hvis det er hindringer (typisk båter ved kai) slik at en ikke får målt inn
til kaifronten ved å bruke åpningsvinkel på 60 grader kan vinkelen økes
opp til 75 grader forutsatt at en har god lydprofil. Kvaliteten på
lydprofilen kontrolleres ved å kjøre en krysslinje. Krav til
objektdeteksjon gjelder fortsatt.
Andre Kaifront registreres og påføres metadata (fendertykkelse, tilstand og
registreringer konstruksjon).
Kaidybder legges av i henhold til prosedyre XXXX
Lydprofil Lydprofil skal tas i måleområdet. Maksimal alder på profilen er 2 timer.
Ny lydprofil bør tas dersom avvik mellom lydfart ved svinger og
lydprofil er større enn 1 m/s. Mål alltid mer enn 1 profil. Noen steder er
forholdene slik at avviket uansett blir for stort. I slike tilfeller snevres
åpningsvinkel inn til 45 grader, og lydfart ved svinger kan unntaksvis
hentes fra profilen.
THU for
0.1 m
fendertykkelse
2
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 3 av 18
7. Revisjonslinjer
Der hvor datatettheten ikke er tilfredsstillende
skal det legges av en revisjonslinje. Dette er et
lukket polygon som avgrenser det området som
er utilstrekkelig målt. For å unngå urimelig
ressursbruk kan revisjoner avlegges etter et noe
slakkere tetthetskrav enn krav til datatetthet gitt
i Tabell 1. Det må brukes noe skjønn i forhold
til avlegging av revisjoner. Vurdering av
mulige navigasjonsfarer skal vektlegges.
Årsak og viktighet for revisjonen skal angis.
- Høy viktighet: Områder som er viktige for navigasjonssikkerheten.
- Middels viktighet: Mindre kritiske områder innenfor navigasjonskritisk dybdeintervall. For
eksempel: Grunnemulighet utenfor farled.
- Lav viktighet: Områder dypere enn navigasjonskritisk dybdeintervall.
8. Krav til leveranse
Det skal utarbeides en sjømålingsrapport som beskriver det utførte arbeidet. Minimumskrav til innhold i
rapporten er gitt i nedenfor.
Alle sensordata og metadata som er av betydning for kartleggingen skal leveres. Prosesserte dybdedata skal i
tillegg leveres som målte punktdata (ikke grid). Godkjente og underkjente data skal leveres på en slik måte
at de lett kan skilles.
Tørrfallslinjen skal legges av og kystkontur, det vil si objekter i grensen mellom vann og land, skal
kontrolleres og avvik skal rapporteres. Spesielt viktige i denne objektklassen, er kaier og pirer.
Feil i kystkontur meldes via tjenesten «ENC improver» hos Primar eller via https://rettikartet.no/.
Dybdedata skal være entydige. Dette betyr at det for hver posisjon kun skal finnes én dybde. Dersom det
finnes flere dybder i samme posisjon, skal grunneste dybde leveres i godkjent datasett.
Alle linjeobjekter bør være sammenhengende polygoner. Polygoner som definerer er areal skal være lukket.
Linjer av samme type bør være ett objekt når dette er naturlig (ikke delt i mange segmenter).
Relevante attributter skal registreres for alle objekter.
8.1. Datatyper:
Leveransen skal inneholde følgende datatyper:
a Godkjente XYZ-punktdata med horisontal og vertikal usikkerhet for alle dybdepunkt
b Forkastede XYZ-punktdata med horisontal og vertikal usikkerhet for alle dybdepunkt
c Horisontal og vertikal usikkerhet for dybder (THU og TVU)
d Sensordata
1. Multistråledata (dybder, reflektivitetsdata,…)
2. Bevegelsessensor (rådatafiler fra sensor)
3
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 4 av 18
3. GNSS data (RINEX)
4. Lydfartsmålinger (lydprofil og lydfart målt ved svinger). Posisjon for lydfartsmålingene skal
også leveres.
e Sjømålingsrapport med signatur.
Rapporten skal som minimum inneholde følgende informasjon:
1) Navn på måleoppdrag
2) Navn og godkjenning for organisasjon som har utført målingen
3) Navn på oppdragsgiver
4) Informasjon om formål med målingen, gjerne med skisse som viser måleområdet
5) Geografiske koordinater for sørvestre og nordøstre hjørne av en boks som omslutter
måleoppdraget.
6) Areal av sjømålt område gitt som km2
7) Startdato og sluttdato for måling
8) Navn på målefartøy
9) Navn på toktleder
10) Navn på ansvarlig person for prosessering
11) Navn på ansvarlig person for sjømåling
12) Referansenivå for dybder
13) Horisontalt geodetisk datum
14) Utstyr brukt ved datainnsamling. Flere sensorer kan listes for hver observasjonstype.
a) Posisjonering (f.eks. CPOS, Fugro Starfix XP, Terrapos, …)
b) Ekkolodd (f.eks. EM2040, Reson 8125, …)
c) Bevegelsessensor (f.eks. Pos MV 320, Seapath 200, …)
d) Lydprofilmåler (f.eks. SAIV sd 204, Sippican XCTD, …)
e) Sensor for måling av lydfart ved svinger (f.eks. AML Minos X, Valeport Ultra SV, …)
f) Loggesystem (f.eks. Kongsberg SIS, Eiva Navipac, QINSy, …)
g) Programvare for datarensing (f.eks. Kongsberg Neptune, Caris, Eiva NaviEdit, …)
h) Eventuelt utstyr brukt til vannstandsmåling
15) Signatur av ansvarlig person for sjømåling
f Andre data:
1. Grunner
2. Vrak
3. Kaifront
4. Kaidybder
5. Pir
6. Molo
7. Tørrfall
8. Permanente flytebrygger
9. Måleoppdragets avgrensning. Grensene skal ha en nøyaktighet som samsvarer med
datatettheten. Grensen skal bestå av lukkede polygoner. Umålte områder innenfor
måleoppdragsgrensen angis med separate lukkede polygoner.
10. Revisjonslinjer
11. Linjer som viser hvor fartøyet har kjørt ("oppdragslinjer" eller "track-linjer")
g Vannstand brukt til korrigering av dybder skal være en del av leveransen.
h Dersom nye grunner er funnet, skal grunnerapport være en del av leveransen.
i Dersom ekkoloddet har mulighet for å samle inn reflektivitetsdata, så skal dette logges og leveres.
j Dersom det er samlet inn data fra sedimentekkolodd, skal disse data også leveres.
4
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 5 av 18
8.2. Dataformat:
Data skal leveres på et format der mest mulig informasjon fra målingene ivaretas. Rådata fra sensorer
leveres på et avtalt format. Det kan være aktuelt og motta rådatafiler fra ekkolodd og andre sensorer, men
data kan også leveres på GSF-format. Prosesserte data leveres som en punktdatasky (ikke grid).
Enhet og oppløsning for data
k Dybder (positive nedover) angis med min. 0.01 m oppløsning
l Posisjoner angis i desimalgrader med oppløsning på 0.0000001
m THU og TVU skal være gitt som meter med 0.01 m oppløsning.
XYZ-filer:
Aksepterte data og forkastede data skilles i forskjellige filer. Filene leveres som ASCII data med følgende
format:
Header
Bredde Lengde Dybde THU TVU
Eksempel:
#Survey name: TF2-NS05-cell001
#Survey time reference: 2020.65
#Horizontal CRS EPSG code: 4937
#Vertical CRS EPSG code: 4937
71.5047873 16.4877026 278.3 1.2 0.7
71.5047728 16.4876353 277.6 1.3 0.6
8.3. Metadata
Metadata skal inneholde all informasjon som har betydning for de målingene som er gjort og for
prosesseringen av datasettet. Metadata skal følge leveransen av datasettet som en del av
sjømålingsrapporten.
Kartverkets metadataskjema fylles ut og skal følge leveransen.
Kartverkets spesifikasjon, krav og struktur for metadata finnes i «1.0 - Kartverkets_Metadata_skjema –
Dybdedata.xlsx»
Utvekslingsmedium:
Data leveres på ekstern harddisk, DVD eller CD-ROM. Alle data leveres som ASCII dersom ikke annet er
avtalt. Sjekksum (sha1sum) for alle enkeltfiler genereres i forkant av kopiering til forsendelsesdisk. Fil med
sjekksummene skal følge med leveransen.
5
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 6 av 18
9. Ordforklaringer
For ordforklaringer henvises det generelt til to publikasjoner:
”Den Norske Los1- Alminnelige Opplysninger”
”Symboler og forkortelser i Norske Sjøkart”
Forklaring på enkelte spesielle uttrykk og noen forkortelser:
ANTEX “ANTenna EXchange format”. Format for utveksling av
informasjon om GNSS antenner.
ARP “Antenna Reference Point”. Vanligvis innfestingspunktet til
en GNSS antenne
Ellipsoidisk Referert Sjømåling (ERS) Sjøkartlegging hvor ellipsoidiske høyder benyttes som
vertikal referanse for kartleggingen.
Grense måleoppdrag Lukket polygon som omskriver det målte området. Interne
hull i målingene innenfor et måleoppdrag markeres også
ved å legge av grense måleoppdrag for hullet.
IGS International GNSS Service
Navigasjonskritisk område Dybdeområdet 0-40 m relativt sjøkartnull
Revisjonslinje Et polygon som omskriver et område som burde vært målt,
men som var utilgjengelig under måling. Revisjonslinjen
skal ha tilknyttet metadata som gir gradering av viktighet
av å måle området (høy, middels, lav), samt informasjon
om årsak til at området ikke er målt.
RINEX “Receiver Independent EXchange format”. Format for
utveksling av GNSS observasjoner.
THU “Total Horizontal Uncertainty” Horisontal usikkerhet
(95%) som som definert i IHO S-44
TVU “Total Vertical Uncertainty” Vertikal usikkerhet (95%)
som som definert i IHO S-44
Tørrfall Lukket areal mellom tørrfallslinje og kystkontur
Tørrfallslinje Farelinje offisielt definert som 0.5 m dybdekurve. I mange
områder lar denne kurven seg ikke måle med ekkolodd.
Bruk i tilfelle skjønn og trekk linjen til sikker side innenfor
angitte toleranser (se Tabell 1).
XYZ-data Punktdatasky med målte posisjoner og dybder. NB! XYZ-
data er målte punkter og ikke en rutenettsmodell over
terrenget.
6
Teknisk kravspesifikasjon for sjømåling Dok.id.: IV.2.5.2-2
Side : 7 av 18
10. Referanser
Chen and Millero Algorithms for computation of fundamental properties of seawater,
Unesco technical papers in marine science 44, page 46.
Del Grosso New equation for the speed of sound in natural waters.
V.A. Del Grosso. J. of Acoustical Soc. of America oct 1974 p1064
Francois and Francois R. E., Garrison G. R., "Sound absorption based on ocean
Garrison measurements: Part II:Boric acid contribution and equation for total
absorption", Journal of the Acoustical Society of America, 72(6), 1879-
1890, 1982,
IHO S-44 International Hydrographic Organization Standard for Hydrographic
Surveys, Special publication No 44.
http://www.iho.int/iho_pubs/IHO_Download.htm
7
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.