Vedlegg til Dialogkonferanse - Klima som tildelingskriterium
Fil: dialognotat-klima-som-tildelingskriterium-for-nybygg.pdf
Vedlegg til anbudet Dialogkonferanse - Klima som tildelingskriterium fra Statsbygg.
sp
Dialognotat, 2026
Klima som tildelingskriterium
for nybygg
Statsbygg, Forsvarsbygg og Sykehusbygg
2 AV 16
Innhold
Dialognotat...................................................................................................................................... 3
1. Om prosjektet "Klima som tildelingskriterium for nybygg" .................................................... 3
1.1. Bakgrunn for prosjektet ................................................................................................ 4
1.2. Aktørene og deres arbeid med klima som tildelingskriterium ....................................... 4
1.3. Avgrensning av prosjektet............................................................................................ 5
2. Formålet med prosjektet ...................................................................................................... 6
3. Utfordringen med dagens praksis ........................................................................................ 6
4. En systematikk for klima som tildelingskriterium .................................................................. 6
4.1. Steg én: Tilpasse klimakriteriet til det aktuelle prosjektet ............................................. 7
4.2. Steg to: Lage konkurransegrunnlag med klima som tildelingskriterium ...................... 11
4.3. Steg tre: Leverandørens besvarelse: klimabudsjettet................................................. 12
4.4. Steg fire: Vurdere tilbud og tildele kontrakt ................................................................ 12
4.5. Steg fem: Leverandøren leverer klimaregnskap; bonus eller malus ........................... 13
5. Vedlikehold og videreutvikling av klima som tildelingskriterium .......................................... 13
6. En dialogkonferanse for klima som tildelingskriterium........................................................ 13
6.1. Praktisk...................................................................................................................... 13
6.2. Program for dialogkonferansen .................................................................................. 14
6.3. Spørsmålene vi vil ha dialog om ................................................................................ 14
6.4. Kontaktpersoner ........................................................................................................ 15
3 AV 16
Dialognotat
I dette dialognotatet presenterer vi bakgrunn, formål og en systematikk for å bruke klima som
tildelingskriterium for nybygg i totalentrepriser. Dialognotatet skal forberede deltakere til en åpen
dialogkonferanse der vi ønsker å presentere og diskutere hvordan vi kan realisere klima som
tildelingskriterium.
Figur 1 Livsvitenskapsbygget, Oslo, Statsbygg 04315: Foto Hans Fredrik Asbjørnsen
1. Om prosjektet "Klima som tildelingskriterium for nybygg"
Organisasjonene Sykehusbygg, Forsvarsbygg, Statsbygg og klimaetaten i Oslo kommune har blitt
enige om å samarbeide om å utvikle en metodikk for å bruke klimafotavtrykk som tildelingskriterium i
byggeprosjekter.
Organisasjonene har allerede hatt et samarbeid om å samordne klimakrav og kriterier, og har blitt enige
om at gruppen ønsker å gå videre med et samarbeid om å utvikle en metode for et tildelingskriterium på
klima, i første omgang avgrenset til kontraktsmodellen totalentreprise.
Byggherrene går i front for dette arbeidet, og håper at flere kan ta i bruk det samme rammeverket
gjennom å tilgjengeliggjøre metoden i DFØs kriterieveiviser. Behovet for en metode har sin
begrunnelse i miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften, hvor oppdragsgiver er forpliktet til å benytte
et tildelingskriterium hvor miljø teller 30 %. Alternativt kan oppdragsgiver stille krav til miljøprestasjon i
kontrakten, dersom det er klart av miljøeffekten er klart bedre enn å benytte et kriterium.
4 AV 16
Det legges opp til tett dialog med leverandører og aktørene i byggebransjen.
Prosjektet og metodikken er utviklet med støtte fra DFØ og Leverandørutviklingsprogrammet (LUP).
1.1. Bakgrunn for prosjektet
Vedvarende høye klimagassutslipp fra byggeprosjekter1, tyder på at løsningene som tas i bruk ikke gir
tilstrekkelig effekt i form av rask nok reduksjon i klimafotavtrykk for bygninger. Byggenæringen trenger
derfor flere gode verktøy i verktøykassen som bidrar til å gjøre det mulig å oppføre bygg med lave
klimagassutslipp gjennom forbedring i måten man etterspør, foreslår og dokumenterer innsatsfaktorer
for et bygg.
En samordnet metodikk for å ta i bruk klima som tildelingskriterium i totalentrepriser kan gi større
klimaeffekt raskere, og gi større forutsigbarhet for markedsaktørene. Med en slik metodikk kan det bli
• Enklere for offentlige byggherrer å oppfylle intensjonen i miljøbestemmelsen i
anskaffelsesforskriften, hvor hovedregelen er et tildelingskriterium med 30% vekt på klima- og
miljøhensyn.
• Enklere å lage konkurransegrunnlag og vurdere forslagene fra markedsaktørene.
• Enklere for markedet å skrive og dokumentere sine tilbud.
• Mer forutsigbart for markedsaktørene som skal utvikle løsninger som svarer opp for strengere
klimakrav og -kriterier.
• Enklere for byggherren å beregne effekten av klimatiltakene i bygget
• Mer kostnadseffektivt fordi behovet for skreddersøm for hver aktør reduseres
En standardisert og samordnet metodikk for å ta i bruk klima som tildelingskriterium kan fort bli utdatert
og forsinke en sunn utvikling og bruk av nyere løsninger med potensielt større klimaeffekt. Disse
utfordringene kan reduseres gjennom hvordan krav og kriterier er utformet, for eksempel ved innrette
krav og kriterier på miljøeffekt og ikke på løsning. Forslaget i denne metoden legger nettopp opp til det.
1.2. Aktørene og deres arbeid med klima som tildelingskriterium
1.2.1. Statsbygg
Statsbygg ser det som viktig å harmonisere krav og kriterier i offentlige anskaffelser med andre
offentlige innkjøpere med beslektet arbeidsfelt. Dersom markedet møter kriterier og krav på samme
form vil det være effektiviserende for tilbyderne. En gjennomarbeidet modell for å bruke klima som
tildelingskriterium i anskaffelser av bygninger gjennom Statsbyggs byggeprosjekter vil forenkle
Statsbyggs oppfølging av miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften.
1.2.2. Forsvarsbygg
Forsvarsbygg er et statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet som utvikler, bygger,
drifter og avhender eiendom, bygg og anlegg for forsvarssektoren. Det er landets største offentlige
eiendomsaktør og håndterer alt fra militærleirer og skytefelt til historiske festningsanlegg. Forsvarsbygg
1 Regjeringens klimapartnerskap med byggenæringen, kunnskapsgrunnlaget:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kunnskapsgrunnlag-til-dialog-om-klimapartnerskap-
2024/id3043301/
5 AV 16
bruker allerede tildelingskriterier for klimagassutslipp fra materialer i anskaffelsene, men ser at det kan
være en fordel med standardisering av utførelsen.
1.2.3. Sykehusbygg
Sykehusbygg arbeider med utvikling, planlegging og gjennomføring av store sykehusprosjekter, samt
forvaltning av kunnskap og metoder for sykehusbygging. Sykehusbygg HF skal bidra til framtidsrettet
utvikling av sykehusbyggingen i Norge gjennom læring, innovasjon, erfarings - og
kompetanseoverføring. Sykehusbygg har etablert en felles standard for klima og miljø som legges til
grunn for alle sykehusbyggprosjekter der det i stor grad stilles strenge miljøkrav kontrakter.
Sykehusbygg imøtekommer en felles modell for å bruke klima som tildelingskriterium i anskaffelser i de
prosjekter dette kan være relevant.
1.2.4. DFØ
DFØ veileder offentlige oppdragsgivere om bærekraftige offentlige anskaffelser. Dette gjøres blant
annet gjennom Kriterieveiviseren, en nettside med forslag til krav, kriterier og kontraktsvilkår. DFØ vil
publisere kriteriet og tilhørende veiledning fra dette prosjektet i Kriterieveiviseren slik at andre offentlige
oppdragsgivere kan ta det i bruk.
1.2.5. LUP
LUP er pådriver for at det etterspørres flere og mer innovative løsninger i offentlige anskaffelser. Bygg-
og anlegg utgjør det største antallet og det største volumet av innovative anskaffelser der LUP bidrar,
og klima- og miljøhensyn er en viktig styringsparameter både for LUP og de offentlige virksomhetene vi
veileder. LUP vil ta i bruk metodikken for å bruke klima som tildelingskriterium for nybygg overfor de
offentlige byggherrene vi bistår, og effekten av dette arbeidet vil bidra positivt på en av de parameterne
vi måler og blir målt på.
1.2.6. Grønn byggallianse
Grønn Byggallianse har en sentral rolle i å fremme bærekraftig utvikling i byggsektoren.
Organisasjonen er en medlemsorganisasjon med over 400 medlemmer fra hele verdikjeden i
byggenæringen. Organisasjonen forvalter sertifiseringsordningen BREEAM-NOR, en
miljøsertifiseringsordning for byggeprosjekter og eiendomsdrift og forvaltning. Organisasjonen har som
en sentral del av sitt mandat å påvirke byggenæringen i bærekraftig retning, og er gjennom det en
nærliggende sparringspartner i arbeidet med metodikk for et tildelingskriterium. Grønn byggallianse
bidrar som faglig sparringspartner.
1.3. Avgrensning av prosjektet
Metoden i forslaget er utviklet med henblikk på å anskaffe et nybygg gjennom kontraktsmodellen
totalentreprise, Metoden er avgrenset til bygningens klimagassutslipp, og omfatter ikke andre
miljøaspekt. Klimagassutslipp fra et byggeprosjekter kan avgrenses på flere måter. I metodeforslaget
har vi lagt opp til to ambisjonsnivå, jf kapittel 4. Metoden kan danne grunnlag for å utvide innretningen
til andre kontraktsmodeller og andre miljøtema.
6 AV 16
2. Formålet med prosjektet
Formålet med prosjektet er å utforme en metodikk som gir oppdragsvier en mulighet til å oppfylle
forpliktelsen oppdragsgiver har etter §7-9 i anskaffelsesforskriften om å benytte et tildelingskriterium
hvor miljø teller 30 % ved anskaffelse av et nybygg gjennom en totalentreprise. Et formål er også å gi
større fleksibilitet til entprenøren i å velge gode og kostnadseffektive klimatiltak i prosjektet.
Metodikken legger til grunn, i tråd med veiledningen fra DFØ, at klimagassutslipp er et vesentlig
miljøaspekt ved anskaffelse av et nybygg gjennom en totalentreprise, og at det er dermed må benyttes
et tildelingskriterium eller stille krav til klimagassutslipp i en anskaffelse av en bygning for å følge §7-9 i
anskaffelsesforskriften.
3. Utfordringen med dagens praksis
Det er ikke publisert en metode for tildelingskriterium på klimaeffekten av et byggeprosjekt gjennom
DFØ sin kriterieveiviser i dag. Dersom en oppdragsgiver vil benytte et tildelingskriterium på klimaeffekt
må oppdragsgiver selv utforme kriteriet med tilhørende rammer for dokumentasjon og oppfølging. Det
er lite ressurseffektivt at det gjøres av hver enkelt oppdragsgiver, da det kan være mange utfordringer
knyttet til å evaluere og følge opp resultatene av en evaluering. Konsekvensen blir at mange
oppdragsgiver benytter muligheten til å stille krav til klimafotavtrykk i kontrakten i stedet, med en
begrunnelse om at det gir klart bedre effekt enn et kriterium. Dette kan også være en god måte å
oppfylle intensjonen i anskaffelsesregelverket på, og trenger ikke å være problematisk i seg selv.
Hensikten med en felles metode for et tildelingskriterium på klimaeffekt er å gjøre kriterium til et reelt
alternativ til krav, slik at oppdragsgiver kan finne fram til den beste løsningen i hvert enkelt oppdrag.
4. En systematikk for klima som tildelingskriterium
En systematikk for å bruke klima som tildelingskriterium for nybygg gjennom en totalentreprise skal
gjøre det enklere, forutsigbart og gi større klimaeffekt for de involverte aktørene. Det er hovedsakelig
oppdragsgiver/byggherren som lager anbudsgrunnlag, og tilbyderne/totalentreprenørene som skal
besvarer en anbudskonkurranse som skal bruke systematikken.
Tildelingskriterium: tilbyder blir evaluert på klimafotavtrykket til byggverket som tilbys. Tilbyderen med
det laveste klimafotavtrykket for byggverket som tilbys vil få høyeste score i evalueringen. Kriteriet
utgjør alene kriteriet miljø i anbudsgrunnlaget, og har en vekt på 30 % i den samlede evalueringen.
Systematikken består av fem steg;
• Byggherre tilpasser omfanget av klimakriteriet ved å velge hvilke faser og bygningsdeler som utgjør
grunnlaget for beregningen av klimafotavtrykket for det aktuelle nybygget. To ulike ambisjonsnivå vil
være tilgjengelige, et grunnleggende nivå, og et avansert nivå. DFØ sin Kriterieveiviser for nybygg
vi gi veiledning for dette. Dersom det er tvil om hvilke krav som kan stilles, eller hvilke løsninger
som er tilgjengelig, kan det gjennomføres markedsdialog forut for konkurranseutlysning.
• Byggherre lager et konkurransegrunnlag der klimakriteriet er beskrevet (i tilbudsinvitasjon, evt. også
i kravspek eller funksjon- og ytelsesbeskrivelse) og innplassert som tildelingskriterium. Veiledning
for hvordan klimabudsjettet skal settet opp, hvilke faser og elementer som legges til grunn for
beregningen, samt dokumentasjonskrav kommer frem av konkurransereglene. Krav til
klimaregnskap og regler for bonus/malus er skrevet inn i kontrakten i konkurransegrunnlaget.
7 AV 16
• Leverandørene besvarer anbudskonkurransen og setter inn foreslåtte løsninger og
bygningselementer i klimabudsjettet.
• Byggherre vurderer innkomne tilbud og tildeler kontrakt etter tildelingskriteriene.
• Valgt leverandør leverer klimaregnskap som beskrevet i kontrakten, oppdaterer underveis i
prosjektgjennomføringen, og det tildeles bonus eller malus basert på resultatet.
4.1. Steg én: Tilpasse klimakriteriet til det aktuelle prosjektet
Byggherren velger enten nivå grunnleggende eller nivå avansert i kriterieveiviseren til DFØ.
Grunnleggende nivå
Figur 2 Utkast for klima som tildelingskriterium, grunnleggende i DFØ sin kriterieveiviser
8 AV 16
Innhold i nivå grunnleggende:
Faser i byggeprosessen:
o Produktstadiet:
▪ A1 Råvarer
▪ A2 Transport
▪ A3 Produksjon
o Gjennomføringsstadiet:
▪ A4 Transport – generiske data for å fange opp langdistanse/internasjonal transport i
siste transportledd. Prosjektspesifikk data for utvalgte materialer/elementer (må
vurderes fra prosjekt til prosjekt)
▪ A5 Anlegg, bygge- og monteringsarbeid
o Bruksstadiet
▪ B2 Vedlikehold
▪ B4 Utskiftning
Bygningsdeler:
o 215 Pelefundamentering
o 216 Direktefundamentering
o 22 bærende konstruksjoner, 23 yttervegger, 24 innervegger, 25 dekker, 26 yttertak, 28
trapper og balkonger mm, 61 prefabrikkerte rom
9 AV 16
Viderekomne nivå
Figur 3 Utkast for klima som tildelingskriterium for viderekomne i DFØ sin kriterieveiviser
10 AV 16
Innhold nivå viderekomne:
• Faser i byggeprosessen:
o Produktstadiet:
▪ A1 Råvarer
▪ A2 Transport
▪ A3 Produksjon
o Gjennomføringsstadiet:
▪ A4 Transport – generiske data for å fange opp langdistanse/internasjonal transport i
siste transportledd. Prosjektspesifikk data for utvalgte materialer/elementer (må
vurderes fra prosjekt til prosjekt)
▪ A5 Anlegg, bygge- og monteringsarbeid
o Bruksstadiet
▪ B2 Vedlikehold
▪ B4 Utskiftning
▪ (B6 Energibruk i drift) Valgfritt for byggherre. Dersom det tas med må
utslippsfaktorer defineres av byggherre. Energibruk vil ivaretas enten som
tildelingskriteria eller som krav
o Livsløpets slutt-stadiet
▪ C1 Rivning ved spesielle behov
▪ C2 Transport ved spesielle behov
▪ C3 Avfallsbehandling ved spesielle behov
▪ C4 Avhending ved spesielle behov
• Bygningsdeler:
o 215 Pelefundamentering
o 216 Direktefundamentering
o 22 bærende konstruksjoner, 23 yttervegger, 24 innervegger, 25 dekker, 26 yttertak, 28
trapper og balkonger mm, 61 prefabrikkerte rom
o 31 sanitær, 32 varme, 33 brannslukking, 34 gass og trykkluft, 35 varmepumper- og
kuldeinstallasjoner, 36 luftbehandling, 37 komfortkjøling, og 39 andre VVS-installasjoner
(her skal vi forhøre oss med bransjen mht EPD og muligheten for dokumentasjon på
etablerte standarder)
o 40 elkraftinstallasjoner generelt, 41 basisinstallasjoner for elkraft, 42 høyspent forsyning, 43
lavspent forsyning, 44 lys, 45 el-varme, 46 reservekraft, 47 lokal elkraftproduksjon, 48
installasjon for elektrisk beskyttelse og 49 andre elkraftinstallasjoner. (her skal vi forhøre
oss med bransjen mht EPD og muligheten for dokumentasjon på etablerte standarder)
o 71 bearbeidet terreng, 72 utendørs konstruksjoner, 73 utendørs røranlegg, 76 veier og
plasser, 77 park- og grøntanlegg (her skal vi forhøre oss med bransjen mht EPD og
muligheten for dokumentasjon på etablerte standarder) (Dette er heller ikke aktuelt i
situasjoner der utendørs/landskap ikke er en del av totalentreprisen.
11 AV 16
4.2. Steg to: Lage konkurransegrunnlag med klima som tildelingskriterium
Illustrasjonen under er en skisse til rammeverk for er tildelingskriterium for klima som legges inn i
konkurransereglene, og en bonus/malus-ordning som legges i kjøpskontrakten i
konkurransegrunnlaget. Modellen må tilpasset omfanget av byggeprosjektet og valgt entrepriseform.
4.2.1. Dokumentasjonskravet
Klimakravet er beskrevet i bilag 1, eller som et vedlegg til bilag 1. Her lister man opp hvilke faser og
bygningsdeler som er omfattes av klimakravet. I tabellen for tildelingskriterier henviser man til
klimakravet i bilag 1.
Det er viktig at klimakravet er beskrevet på en måte som gjør det mulig for tilbyderne å konkurrere om
best mulig måloppnåelse, som i denne sammenheng er laveste klimagassutslipp. Klimakravene det
skal konkurreres på oppgis som bør krav i bilag 1, og videre på en måte som gjør det mulig å evaluere
tilbudene i forhold til hverandre; fra siste til første plass.
4.2.1. Tildelingskriteriet: Klima
Tildelingskriteriet for klima fremkommer i tabellen som beskriver hvilke kriterier leverandørenes tilbud
skal evalueres etter. Dette må ikke forveksles med eventuelle absolutte klima og miljøkrav som
tilbudene må oppfylle, og som man ikke blir evaluert etter.
Tildelingskriterier for klima og miljø skal utgjøre minimum 30% eller være blant de tre øverst prioriterte
tildelingskriteriene dersom de ikke er fastsatt med prosentsats.
12 AV 16
4.2.2. Veiledning for klimabudsjett
Oppdragsgiver legger inn veiledning og en mal for hvordan klimabudsjettet skal settes opp i
konkurransegrunnlaget, basert på veiledning og mal fra kriterieveiviseren. Det gjør det enklere å
sammenstille klimabudsjettet fra de ulike tilbyderne.
4.2.3. Klimaregnskap og regler for bonus/malus
Oppdragsgiver legger inn veiledning for hvordan et endelig klimaregnskap for bygget skal settes opp og
rapporteres for, samt hvordan eventuell bonus og malus skal beregnes i etterkant. Det gir tilbyderne
forutsigbarhet i forhold til hvilke konsekvenser et eventuelt avvik mellom klimabudsjett og
klimaregnskap vil få.
4.3. Steg tre: Leverandørens besvarelse: klimabudsjettet
Leverandørene besvarer konkurransen etter de føringer som blir gitt i konkurransereglene for det
aktuelle bygget. Besvarelsen for bygningsdeler legges inn i et klimabudsjett.
For å benytte klimabudsjettet som underlag for et tildelingskriterium er det avgjørende at
klimabudsjettet har en innretning som gjør tilbudene fra tilbyderne sammenlignbare. Vi har skissert
noen alternative måter som beskriver kvalitet og omfang av klimabudsjettet. Klimabudsjettet skal
uansett innrettes etter enten grunnleggende eller avansert nivå, avhengig av byggherrens valg jf kap.
4.1.
Alternativ 1: Byggherren definerer noen materialer på forhånd som skal inngå i budsjettet. Byggherre
kan spesifisere i en liste hvilke materialer i de ulike materialkategoriene dette dreier seg om, eller kan
tilby en mal som tilbyder skal fylles ut i.
Alternativ 2: Tilbyder skal lage et klimabudsjett i et verktøy for klimagassberegninger. Byggherren kan
spesifisere hvilket verktøy som skal benyttes. Tilbyder må legge inn forpliktede mengder og
utslippsfaktorer som representerer byggverket som tilbyder ønsker å tilby på kontrakten. Tilbyder må
sikre at beregningene er av god nok kvalitet og på en god måte representerer tilbudt produkt.
Alternativ 3: En viss andel, for eksempel 80 % av de samlede klimagassutslippene fra byggverket som
tilbys i tilbudet skal dekkes av klimabudsjettet som følger tilbudet. Tilbyder må sikre at beregningene er
av god nok kvalitet og på en god måte representerer tilbudt produkt.
4.4. Steg fire: Vurdere tilbud og tildele kontrakt
Tilbyderen med det lavest klimabudsjett kåres som vinner av tildelingskriteriet for klima. Dette
sammenstilles med øvrige tildelingskriterier som f. eks pris og gjennomføringsevne, og kontrakten
tildeles den tilbyderen som samlet sett har den beste totalskåren.
Poengmodeller er mest brukt blant offentlige oppdragsgivere i dag. Vinneren av konkurransen er den
tilbyder som har tilbudet med den høyeste poengsummen. Oppdragsgiver kan velge mellom en relativ
eller absolutt poengmodell2. Da gis beste tilbud maksimal poengscore (f.eks. 10 poeng), mens øvrige
tilbud får poeng basert på avstanden til det beste tilbudet.
2 https://www.anskaffelser.no/poengmodeller
13 AV 16
Alternativt vil tilbudt klimagassbudsjett evalueres etter en modell med prissetting av kvalitet3, hvor beste
tilbud ikke gis påslag. Andre tilbyder gis et påslag på f.eks. 7,5 kr per kg/C02 ekvivalent som tilbudet er
høyere enn beste klimabudsjett.
Evalueringsmodell vil fremkomme av konkurransegrunnlaget.
4.5. Steg fem: Leverandøren leverer klimaregnskap; bonus eller malus
En ordning med bonus og malus har som formål å belønne eller sanksjonere avvik fra det som er tilbudt
i det innsendte tilbudet. Det handler både om å få mest mulig riktig godtgjørelse for det arbeidet og de
kostnadene som faktisk er påløpt, men også for å unngå taktisk prising der tilbydere legger seg
unormalt lavt for å vinne en konkurranse.
5. Vedlikehold og videreutvikling av klima som tildelingskriterium
Metodikken for klima som tildelingskriterium blir tilgjengeliggjort gjennom DFØ sin kriterieveiviser for
bygg, gjennom forslag til formulering i konkurransegrunnlag og kontrakter, og etter hvert gjennom
eksempler der metoden er brukt i anskaffelser av nybygg.
6. En dialogkonferanse for klima som tildelingskriterium
6.1. Praktisk
Dialogkonferansen er gratis og åpen for alle. Det er en fysisk begrensning i lokalet på 70 deltakerne,
men det er mulig å følge dialogkonferansen digitalt.
Målgruppen for arrangementet er i hovedsak byggherrer og andre som er involvert i å lage
konkurransegrunnlag for nybygg, og entreprenører og andre som er involvert i å besvare offentlige
konkurranser om nybygg.
Påmelding til arrangementet, enten du ønsker å delta fysisk eller digitalt er her.
Arrangementet finner sted på følgende adresse:
Møtearena: Næringslivets hus
Adresse: Middelthunsgate 27
Sted: 0368 Oslo
Dato: 4.mai 2026 kl 13.00 (arrangementet starter med lett servering fra kl. 12.30)
3 https://www.anskaffelser.no/evalueringsmodeller#section-prissetting-av-kvalitet-4
14 AV 16
6.2. Program for dialogkonferansen
12.30 Lett beverting
13.00 Velkommen til dialogkonferanse, [navn skjult], Statsbygg
13.15 Hvor er vi mht klima og nybygg? Grønn byggallianse, [navn skjult]
13.30 Metoden slik den foreligger nå [navn skjult] / [navn skjult], Forsvarsbygg
14.00 Forberedte høringsuttalelser
• Skanska, [navn skjult]
• Mellomstor entreprenør, tba
• PDT Norge, tba
• DiBK, tba
• RIF, tba
14.30 Innspill fra salen
15.00 Klima som tildelingskriterium i Kriterieveiviseren, [navn skjult], DFØ
15.15 Veien videre
6.3. Spørsmålene vi vil ha dialog om
Formålet med dialogen er å finne frem til en modell som forenkler prosessen for byggherrer og andre
involverte som lager konkurransegrunnlag med klima som tildelingskriterium, og tilbydere som besvarer
konkurranser med en tydelige klimaprofil. Det skal være forutsigbart og det skal tilrettelegge for en
rettferdig konkurranse.
Vi har også et mål om at den endelige modellen får fortgang bruk av mer klimavennlige løsninger i
nybygg. Her er noen av spørsmålene som er formidlet til de som er blitt bedt om å forberede innlegg og
til dere som deltar fra salen eller digitalt:
• I hvilken grad vil ordningen slik den er skissert bidra til lavere klimafotavtrykk fra nybygg?
• Har dere innspill til hvordan modenhet i klimagassberegningene på tilbudstidspunktet kan
beskrives, for å sikre sammenlignbarhet mellom tilbudene?
• Hva vil være tilstrekkelig dokumentasjon for oppdragsgivers verifikasjon av tilbudt
klimagassbudsjett?
• Hvilken informasjon må oppdragsgivers gi i tilbudsfasen for at det skal kunne gis sammenlignbare
tilbud?
• I hvilken grad er ordningen slik den er skissert gjennomførbar i praksis i et tilbud?
• Har dere andre innspill for å ivareta sammenlignbarhet mellom tilbud på tilbudstidspunktet?
• Hvordan vil modellen påvirke nasjonal eller lokal konkurranse om offentlig nybygg?
• Hva tenker dere om de forslåtte faser og bygningselementer i grunnleggende og videregående
nivåer for klimakrav?
• Har du noen innspill til hvordan metodikken er tenkt presentert og praktisert i DFØ sin
kriterieveiviser (se utkast over i dette dokumentet)
• Er dagens PDT (Product Data Template), EPD og andre ordninger godt nok for å dokumentere
og konkurrere i klimabudsjettene?
• Hvordan bør dokumentasjonskravet utformes for å sikre at entreprenører kan tilby nye produkter i
markedet?
• Annet?
15 AV 16
6.4. Kontaktpersoner
[navn skjult]
Avdelingsdirektør klima og miljø, Statsbygg
Avdeling for bærekraft og spesialfag
[skjult]@statsbygg.no
[navn skjult]
Seniorrådgiver DFØ
Divisjon for offentlige anskaffelser
[skjult]@dfo.no
[navn skjult]
Innovasjonspådriver LUP
[skjult]@lup.no
16 AV 16
STATSBYGG TLF. SAKSNR: -
ADRESSE Postboks 232, Sentrum, 0103 Oslo NETT statsbygg.no SAKSBEHANDLER:
BESØKSADRESSE Biskop Gunnerusgate 6, 0155 Oslo E-POST
postmottak@statsbygg.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.