Vedlegg til Bilglass

Pride og skeive arrangementer i 2026




Trusselvurdering
                           Dokumentdato: 20. mars 2026
Sammendrag
    •   PST har per i dag ingen indikasjoner på at noen planlegger voldelige angrep
        mot Pride-relaterte eller skeive arrangementer og samlinger i Norge i 2026.


    •   Skeive inngår i fiendebildene til ekstreme islamister og høyreekstremister.
        Andre mål i Vesten rammes langt oftere enn skeive mål.


    •   PST forventer digitale og muntlige trusler mot Pride, særlig i opptakten til
        Pride-måneden juni. De færreste som fremsetter trusler, har en reell
        voldsintensjon.




Innledning
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil i det følgende gi en ugradert vurdering av
trusselbildet for Pride og andre skeive arrangementer og samlinger i Norge i 2026.
Det vises til PSTs nasjonale trusselvurdering og trusselvurderingen for arrangementer
og folkesamlinger på pst.no for mer utdypende informasjon.
PST utarbeider hovedsakelig graderte trusselvurderinger. Hovedformålet med dem er
å gi beslutningsstøtte til politiet, som skal vurdere iverksettelse av sikkerhets- og
beskyttelsestiltak. Denne ugraderte trusselvurderingen publiseres i forbindelse med
Trygghetskonferansen 2026, og kan være av interesse for arrangører, trusselutsatte
og andre som ikke har tilgang til graderte rapporter.
Alle trusselvurderinger er beheftet med usikkerhet, og trusselbildet påvirkes av
mange faktorer, også faktorer som ikke faller inn under PSTs ansvarsområder. Dette
betyr at mottakere må se trusselvurderingen opp mot annen og ny informasjon som
kan påvirke risikobildet.


Bakgrunn
Hvert år markeres Pride rundt om i hele landet. Det avholdes også en rekke andre
arrangementer og uformelle samlinger for skeive og støttespillere gjennom året.
Oslo Pride er Norges største markering for skeiv kjærlighet og mangfold, og
arrangeres i år fra 17.-27. juni. Det største enkeltarrangementet er Pride-paraden i
Oslo, som avholdes lørdag 27. juni.
Vurdering av trusselbildet
Terrortrusselnivået i Norge er MODERAT. Den største terrortrusselen i og mot Norge
i 2026 kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister.
Radikalisering og mobilisering1 til terror kan skje raskt. Hva som kan trigge
enkeltpersoner til voldelige handlinger kan være vanskelig å forutse. Selv om
sikkerhets- og etterretningstjenester i Europa avverger mye, er det en utfordring å
identifisere og vurdere hvem som vil gå fra ord til handling.


Ingen informasjon om planlagt angrep
PST har per nå ingen indikasjoner på at noen planlegger voldelige angrep mot Pride-
eller andre skeive arrangementer eller samlinger i Norge.
PST har registrert en nedgang i antall trusler mot Pride siden 2023. I de tilfellene vi
har gjennomgått de siste tre årene, knyttet til denne tematikken, har vi ikke avdekket
en reell intensjon hos trusselaktøren.
Vi forventer at det også i 2026 vil fremsettes trusler og hatefulle ytringer, muntlig og
digitalt. Flesteparten av truslene forventes å være rettet mot Pride generelt, særlig i
opptakten til Pride-måneden juni.
De færreste som fremsetter trusler, har en reell voldsintensjon.


Pride og skeive samlinger sjeldent terrormål i Vesten
I 2025 ble det ikke gjennomført noen terrorangrep mot Pride eller skeive mål i Vesten.
PST er heller ikke kjent med avvergede terrorangrep i Vesten det siste året som
hadde Pride eller skeive samlinger som mål.
Det siste tiåret har mellom fem og seks prosent av alle avvergede og gjennomførte
terrorangrep i vestlige land hatt Pride eller skeive som mål. Dette inkluderer utesteder
som assosieres med skeive.
Historisk sett rammes andre mål i Vesten langt oftere enn skeive mål.
Høyreekstremister har oftest søkt å ramme muslimer, jøder og personer med ikke-
vestlig utseende. Ekstreme islamister har som oftest rettet angrepsplanene mot
tilfeldig sivile. De siste tre årene har særlig trusselen mot jødiske og israelske mål blitt
skjerpet, blant annet som følge av krigføringen i Gaza og Midtøsten.


Skeive i fiendebildet til ekstremister
Både høyreekstremister og ekstreme islamister er fiendtlig innstilt til skeive, folk som
forsvarer skeives rettigheter, samt steder forbundet med skeive. Det å dehumanisere
en opplevd fiende, er et kjennetegn på at en person er i ferd med å radikaliseres2.

1
  Mobilisering brukes her om aktører som har kommet så langt i en radikaliseringsprosess at de aktivt begynner å
planlegge for å gjennomføre en terrorhandling.
2
  Med radikalisering mener vi en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i
voldshandlinger for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Høyreekstremisters fiendebilde omfatter personer, grupper og institusjoner som de
opplever truer overlevelsen til «den hvite kultur og rase». Skeive inngår i dette
fiendebildet. Økt aksept for skeive i samfunnet anses av høyreekstremister som et
moralsk forfall.
Ekstreme islamisters fiendebilde bygger på en oppfattelse av at Vesten er i krig med
muslimer og krenker islam. De anser alle vestlige mål som legitime, og skeiv
kjærlighet representerer vestlige verdier de tar avstand fra.
Andre faktorer som påvirker valg av angrepsmål for potensielle gjerningspersoner, er
hvilke steder som er i deres geografiske nærhet, forventninger om stor medie-
oppmerksomhet, samt gjerningspersonens alder og personlige forhold.
Dersom myndighetspersoner deltar på skeive arrangementer, kan dette tiltrekke seg
trusselaktører som er motivert av personlige årsaker. Disse har svært sjelden en reell
voldsintensjon.


Mulighet for målforskyvning
Dersom et potensielt mål fremstår som utilgjengelig i gjerningsøyeblikket, kan en
potensiell trusselaktør endre den opprinnelige planen og velge andre og lettere
tilgjengelige mål – såkalt målforskyvning. Lav sikring og lett tilgjengelighet øker
sårbarheten og skadepotensialet til et arrangement.



 Tips PST
 Tips til PST er viktig for at vi kan vurdere potensielle trusler og gi god
 beslutningsstøtte til politiet som iverksetter relevante tiltak. Et tips kan for eksempel
 være ekstreme meninger på internett. Tips behandles konfidensielt, og sendes inn
 via kontaktskjema på pst.no.
 PST jobber aktivt med å identifisere potensielle trusler, forebygge og motvirke disse
 så effektivt som mulig, i samhandling med politiet og andre relevante aktører.
Trusselkommunikasjon
PSTs terrortrusselskala
PSTs terrortrusselskala har til hensikt å gi et samlet uttrykk for
terrortrusselsituasjonen. Mens sannsynlighetsordene representerer PSTs vurdering
av sannsynligheten for at det vil skje forsøk på en terrorhandling, gir skalaen uttrykk
for graden av alvorlighet i situasjonen.
Det opereres med en skala på fem trinn, fra nivå 1 som betyr ingen terrortrussel, til
nivå 5 som betyr kritisk terrortrussel. I arbeidet med å fastsette et trusselnivå legger
PST blant annet gjeldende trusselvurdering til grunn, sammen med en vurdering av (i)
alvorlighetsgrad/skadepotensial ved en eventuell terrorhandling, (ii) usikkerhet og
omfang av mangler i etterretningen knyttet til aktuelle trusselaktører, og (iii)
vår/myndighetenes evne til å iverksette mottiltak før eventuelle trusler iverksettes.
Terrortrusselnivået fastsettes etter en kvalitativ vurdering. Terrortrusselnivået forsøker
å beskrive flere komplekse forhold på en enkel måte.
En trusselvurdering vil alltid ligge til grunn ved en endring av terrortrusselnivået. Dette
vil være en vurdering av hvordan relevante faktorer, aktører og hendelser påvirker
trusselsituasjonen i Norge.


5. Kritisk terrortrussel: PSTs vurdering er at et
terrorangrep er nært forestående eller et
                                                             Nivå        Begrep
terrorangrep har blitt gjennomført og flere angrep
kan inntreffe.
4. Høy terrortrussel: PSTs vurdering er at en eller
flere personer har konkrete og realistiske planer og
tar konkrete skritt for å gjennomføre terrorangrep
og/eller at flere forhold forsterker terrortrusselen.
3. Moderat terrortrussel: PSTs vurdering er at én
eller flere personer har en intensjon om å
gjennomføre terror-angrep, men uten å ha tatt
konkrete skritt eller å ha realistiske planer og/eller              3    Moderat
at noen forhold forsterker terrortrusselen.
2. Lav terrortrussel: PSTs vurdering er at det er få
personer som har et ønske om å gjennomføre
terror-angrep og/eller at få forhold forsterker
terrortrusselen.
1. Ingen terrortrussel: PSTs vurdering er at ingen
personer har et ønske om å gjennomføre
terrorangrep, og det er ingen forhold som bidrar til
en terrortrussel.
pst.no