Vedlegg til Bilglass
Fil: Trusselvurdering-for-folkesamlinger-og-arrangementer-2026.pdf
Vedlegg til anbudet Bilglass fra Politiets fellestjenester.
Trusselvurdering: Folkesamlinger og
arrangementer 2026
Den sentrale enhet
Dokumentdato: 26. mars 2026
Side 1 av 10
Side 2 av 10
Sammendrag
• Rapporten belyser høyreekstrem og ekstrem islamistisk angrepsaktivitet mot
«arrangementer», «merkedager og religiøse høytider», «religiøse samlingssteder» samt
«folkesamlinger på avgrensede steder».
• Rapporten må sees i sammenheng med våre øvrige, gjeldende trusselvurderinger. PST vil
utarbeide oppdaterte trusselvurderinger, dersom utviklingen i trusselbildet tilsier det.
• Overordnet vurderer vi det som mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil
forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026.
• Ekstremister har ofte en intensjon om å ramme mange mennesker. Arrangementer og
folkesamlinger kan i den sammenheng fremstå som attraktive mål. 43 prosent av alle
gjennomførte og avvergede høyreekstreme og ekstreme islamistiske angrep i perioden 2014-
2025 har vært rettet mot slike mål.
• 18 prosent av alle avvergede og gjennomførte terrorangrep i Vesten i perioden 2014-2025 har
vært rettet mot folkesamlinger på avgrensede steder.
• 8 prosent av alle avvergede og gjennomførte terrorangrep i perioden 2014-2025 har vært
rettet mot arrangementer. Politiske arrangementer og kulturarrangementer har vært noe mer
utsatte enn øvrige arrangementer.
• 5 prosent av alle avvergede og gjennomførte angrep i perioden 2014-2025 har vært rettet mot
merkedager og religiøse høytider.
• 12 prosent av alle avvergede og gjennomførte angrep i perioden 2014-2025 har vært rettet
mot religiøse samlingssteder. Moskeer har vært jevnt utsatt i perioden, mens synagoger har
de siste to årene vært mer utsatt enn tidligere. Angrep mot religiøse samlingssteder har oftest
forekommet utenom høytider.
• Fiendebildet, målutvelgelse og forventet handlemåte ved et angrep i Norge mot disse
måltypene samsvarer med vurderingene i Nasjonal trusselvurdering for 2026.
• Arrangementer som samler et stort antall sentrale aktører innen politikk, samfunns- og
næringsliv, eller der personer har direkte, indirekte eller fremtidig tilgang til skjermingsverdig
informasjon, er spesielt utsatte mål for etterretningsaktivitet fra statlige aktører. Iran, Russland
og Kina kan bruke sine etterretningsorganisasjoner til å kartlegge, påvirke og overvåke
dissidenter og egne borgere som er bosatt i Norge og bedriver opposisjonsaktivitet.
Side 3 av 10
Innholdsfortegnelse
Innledning ................................................................................................ 4
Ekstremismetrusselen i Norge ........................................................................ 4
Ekstremismetrusselen mot arrangementer, merkedager, religiøse høytider og folkesamlinger
på avgrensede steder .................................................................................. 5
Terrortrusselen mot arrangementer ................................................................ 5
Terrortrusselen mot merkedager og religiøse høytider .......................................... 6
Terrortrusselen mot religiøse samlingssteder .................................................... 6
Terrortrusselen mot folkesamlinger på avgrensede steder ..................................... 6
Overordnet vurdering ................................................................................... 7
Etterretningstrusselen mot folkesamlinger og arrangementer .................................... 7
Virkemidler ............................................................................................ 8
Side 4 av 10
Innledning
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil i det følgende gi en oppdatert vurdering av det generelle
trusselbildet for arrangementer og folkesamlinger i Norge. Denne rapporten må sees i
sammenheng med den Nasjonal trusselvurdering (NTV) for 2026, samt andre gjeldende
trusselvurderinger. PST vil utarbeide oppdaterte trusselvurderinger, dersom utviklingen i
trusselbildet tilsier det.
Den største terrortrusselen i Norge kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister.
Denne vurderingen vil derfor fokusere på aktivitet fra disse ekstremismeretningene, samt
trusselen fra statlige aktører. Arrangementer og folkesamlinger kan også bli utsatt for trusler
fra andre typer aktører, men disse vil ofte falle inn under politiets mandat.
PST formidler graderte trusselvurderinger til politiet for å gi politiet beslutningsstøtte opp mot
iverksettelse av sikkerhets- og beskyttelsestiltak i forbindelse med folkesamlinger og
arrangementer. Hensikten med denne ugraderte trusselvurderingen er å også gi arrangører
og publikum kunnskap om trusselen mot folkesamlinger og arrangementer.
Tallene er basert på vår angrepsdatabase som føres etter bestemte kriterier. Databasen
omfatter gjennomførte og avvergede høyreekstreme og ekstreme islamistiske terrorangrep i
Vesten i perioden 2014-2025.
Alle trusselvurderinger er beheftet med usikkerhet, og trusselbildet påvirkes av mange
faktorer, herunder også faktorer som ikke faller inn under PSTs ansvarsområde. Dette
innebærer at mottaker selv må se trusselvurderingen opp mot annen informasjon som kan
påvirke risikobildet.
Ekstremismetrusselen i Norge
PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å
gjennomføre terrorangrep i Norge i 2026.
Høyreekstremisters fiendebilde omfatter særlig personer, grupper og institusjoner som
oppleves å true overlevelsen til «den hvite kultur og rase». Potensielle terrormål for
høyreekstremister er muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, jøder, politikere og
representanter for norske myndigheter, skeive, tradisjonelle medier og venstreekstremister.
En eventuell høyreekstrem terrorhandling i Norge vil mest sannsynlig bli utført av en
enkeltperson. De mest sannsynlige formene for angrep er masseskadeangrep eller
målrettede drapsforsøk mot enkeltpersoner i høyreekstremisters fiendebilde.
Ekstreme islamisters fiendebilde bygger på en forestilling om at Vesten er i krig med islam,
og de anser derfor alt og alle i Vesten som legitime mål.1 Tilfeldige sivile på åpen gate, enten
1
IS står bak de fleste planlagte og avvergede terrorangrep i Vesten siden 2014. De mener at alle mål i Vesten
er legitime. al-Qaida begrenser religiøse steder, samt samlingssteder for kvinner og barn fra hvilke mål de
betrakter som legitime mål.
Side 5 av 10
de er alene eller del av en folkemengde, er det målet som oftest rammes av ekstreme
islamistiske angrep. Vi forventer at dette vil vedvare i 2026.
Både høyreekstreme og ekstreme islamister har jøder og staten Israel i sitt fiendebilde.
Trusselen mot jødiske og israelske mål har vært skjerpet siden 2023, og er ytterligere
aktualisert i forbindelse med krigen som USA og Israel innledet mot Iran i 28. februar 2026.
Fiendebildet, målutvelgelse og forventet handlemåte ved et fremtidig angrep i Norge mot
disse måltypene samsvarer med vurderingene vi har presentert i NTV 2026.
Ekstremismetrusselen mot arrangementer, merkedager, religiøse
høytider og folkesamlinger på avgrensede steder
Både høyreekstreme og ekstreme islamister vil ofte ha en intensjon om å ramme et stort
antall mennesker i sine terrorhandlinger. Angrep mot forhåndsannonserte arrangementer og
folkesamlinger kan derfor være attraktive for ekstremister. Slike mål har et høyt
skadepotensial og vil potensielt gi stor oppmerksomhet til saken deres.
Vi har delt rapporten inn i fire hovedkategorier; «arrangementer», «merkedager og religiøse
høytider», «religiøse samlingssteder» samt «folkesamlinger på avgrensede steder».
Angrepsaktivitet mot disse måltypene omfatter til sammen 43 prosent av all ekstremistisk
angrepsaktivitet.
Dersom et potensielt mål fremstår som utilgjengelig i gjerningsøyeblikket, kan
gjerningspersonen(e) endre modus og velge andre og lettere tilgjengelige mål i nærheten,
såkalt målforskyvning.
Terrortrusselen mot arrangementer
Med «arrangement» mener PST i denne rapporten en begivenhet avgrenset i tid og sted,
ofte med en fysisk avgrensing i form av gjerde eller et egnet lokale. Arrangementer vil være
forhåndsannonsert med et tydelig program. Arrangementer har gjerne adgangskontroll og
billettsalg, men såkalte gratisarrangementer faller også inn under begrepet. Religiøse
arrangementer inkluderes ikke i denne kategorien, da de vil bli omtalt som angrep på religiøs
høytid eller religiøse samlingssteder. Det samme gjelder religiøse merkedager,
nasjonaldager og nyttårsmarkeringer.
Kategorien arrangementer deles inn i fem underkategorier; «kulturarrangementer», «politiske
arrangementer», «Pride-arrangementer», «sportsarrangementer» og «arrangementer med
utenlandske myndighetspersoner».
Samlet har arrangementer vært utsatt for åtte prosent av alle gjennomførte og avvergede
terrorangrep i Vesten fra 2014-2025. Blant disse har «politiske arrangementer» og
«kulturarrangementer» vært noe mer utsatt enn de øvrige. Selv om angrep mot
Side 6 av 10
arrangementer utgjør en liten andel av angrepsaktiviteten til ekstremister, kan det skje også i
Norge. Angrepet på Utøya i 2011 og under Pride i Oslo 25. juni 2022 er eksempler på dette.
Terrortrusselen mot merkedager og religiøse høytider
I løpet av året feires det et stort antall religiøse helligdager, høytider samt ikke-religiøse
merkedager hvor mennesker samles. Denne kategorien deler vi i fire underkategorier;
«jødiske høytider», «muslimske høytider», «kristne høytider» samt «ikke-religiøse
merkedager».
Samlet sett har «merkedager» og «religiøse høytider» blitt utsatt for fem prosent av alle
gjennomførte og avvergede terrorangrep i Vesten fra 2014-2025. Angrepsaktiviteten har
imidlertid oftere blitt rettet mot religiøse samlingssteder utenom religiøse høytider.
Selv om angrep mot religiøse høytider utgjør en liten andel av angrepsaktiviteten til
ekstremister, kan det inntreffe også i Norge. Angrepet mot Al-Noor i Bærum i 2019 illustrerer
dette. Angrepet ble gjennomført dagen før Eid-feiring, men var planlagt gjennomført på selve
Eid-feiringen.
Terrortrusselen mot religiøse samlingssteder
Med «religiøse samlingssteder» mener PST enhver bygning som fast eller sporadisk
benyttes til å formidle religion. De religiøse samlingsstedene som så langt har vært rammet
omfatter samlingssteder for muslimer, jøder, kristne og ett sikhtempel.
Samlet har religiøse samlingssteder vært utsatt for 12 prosent av alle gjennomførte og
avvergede terrorangrep i Vesten fra 2014-2025. Mens moskeer har vært jevnt utsatt i
perioden 2014-2025, har synagoger og kirker de siste to årene vært mer utsatt enn tidligere.
Angrep mot religiøse samlingssteder har oftest forekommet utenom høytider.
Terrortrusselen mot folkesamlinger på avgrensede steder
Med «folkesamlinger på avgrensede steder» mener PST ansamlinger av mennesker i en
fysisk bygning, et område som er markert eller har fysiske barrierer. Denne kategorien er
svært vid, sammenlignet med kategoriene «arrangementer», «merkedager og religiøse
høytider» og «religiøse samlingssteder».
Denne kategorien deler vi i fire underkategorier: «kollektivtransport og knutepunkter»,
«utdanningsinstitusjoner», «utesteder» og «kjøpesenter». Samlet har folkesamlinger på
avgrensede steder vært utsatt for 18 prosent av alle gjennomførte og avvergede terrorangrep
i Vesten fra 2014-2025. De fire underkategoriene har vært omtrent likt utsatt for
angrepsaktivitet i perioden.
Side 7 av 10
Folkesamlinger på avgrensede steder vil ofte være et sted som er lett tilgjengelig, har
begrensede fluktmuligheter og lite sikringstiltak, med potensiale for masseskade.
Overordnet vurdering
Ekstremister har ofte en intensjon om å ramme mange mennesker. Arrangementer og
folkesamlinger kan i den sammenheng fremstå som attraktive mål. Fra 2014-2025 har 43
prosent av all høyreekstrem og ekstrem islamistisk angrepsaktivitet i Vesten rettet seg mot
«folkesamlinger på avgrensede steder», «religiøse samlingssteder», «arrangementer» og
«religiøse høytider og merkedager». Den mest utsatte kategorien blant disse var
«folkesamlinger på avgrensede steder» (18 prosent). Angrepsaktivitet mot «religiøse
samlingssteder» var noe lavere (12 prosent). «Arrangementer» (8 prosent) samt
«merkedager og religiøse høytider» (5 prosent) ble i noe mindre grad rammet.
Etterretningstrusselen mot folkesamlinger og arrangementer
Flere land driver etterretningsvirksomhet i Norge. Av disse mener vi at Russland vil utgjøre
den største trusselen det inneværende året, samtidig som etterretningstrusselen fra Kina er
tiltakende.
Statlig etterretningsvirksomhet er rettet mot mål i hele Norge. Arrangementer som samler et
stort antall sentrale aktører innen politikk, samfunns- og næringsliv, eller der personer har
direkte, indirekte eller fremtidig tilgang til skjermingsverdig informasjon, er spesielt utsatte
mål for etterretningsaktivitet fra statlige aktører. Russiske etterretnings- og
sikkerhetstjenester vil være spesielt interessert i arrangementer knyttet til krigen i Ukraina,
norsk utenriks- og forsvarspolitikk, arrangementer knyttet til nordområdene og Svalbard, eller
med militær eller energipolitisk tematikk. I tillegg vil spesielt kinesiske etterretnings- og
sikkerhetstjenester være interessert i arrangementer som omhandler teknologisk utvikling
innen fagfelt hvor Norge er ledende.
Kinas globale og omfattende transnasjonale undertrykkelseskampanje er en vedvarende
trussel mot enkeltpersoners demokratiske rettigheter og handlefrihet. Personer i Norge som
uttaler seg kritisk om menneskerettighetssituasjonen og styresettet i Kina er utsatt.
Eksempelvis har representanter fra den kinesiske stat oppsøkt en
menneskerettighetskonferanse i Oslo med den hensikt å true og skremme deltakere. Også
arrangementer der russiske opposisjonelle er deltakere, vil være gjenstand for russisk
interesse.
Foruten Russland og Kina bruker andre statlige aktører, som Iran, sine etterretnings-
organisasjoner til å kartlegge, påvirke og overvåke dissidenter og egne borgere som er
bosatt i Norge. Særlig utsatte mål er flyktninger og dissidenter som bedriver
opposisjonsaktivitet. Menneskerettighetsorganisasjoner, akademikere og journalister som
kritiserer iranske styresmakter, samt dissidenter og individer som knyttes til protester og
Side 8 av 10
ytringer mot det iranske regimet er også en del av det iranske målbildet i Norge. Iran
kartlegger dissidenter i Norge gjennom innhenting av informasjon via menneskelige kilder,
for eksempel under demonstrasjoner eller markeringer.
Virkemidler
Deltakere på folkesamlinger og arrangementer kan være utsatt for både cyber-operasjoner,
samt menneskebaserte og tekniske innhentingsmetoder fra utenlandske
etterretningstjenester, eller andre aktører som ikke har noen åpenbar tilknytning til fremmede
stater. Det bør tas høyde for at statlige aktører kombinerer innhentingsmetoder for å nå sine
operasjonelle målsetninger.
Å innhente informasjon om et arrangement, overvåke deltakere i en demonstrasjon, eller
prøve å kultivere deltakere på arrangementer kan være en del av etterretningsaktørers
oppdrag i Norge. Ulike typer arrangementer, seminarer og konferanser kan gi
etterretningsaktørers en anledning til å kartlegge sentrale beslutningstakeres nettverk av
rådgivere og støttespillere. Kultivering av potensielle kilder utvikles ofte videre etter at
kontaktinformasjon har blitt utvekslet på en møtearena.
Etterretningsaktiviteten kan også involvere bruk av innsidere og norske borgere. Andre lands
etterretningstjenester kan for eksempel forsøke å rekruttere, bestikke eller presse ansatte
som har tilganger til restauranter, møterom og bosteder, og som kan være i en utsatt
posisjon. Innsidere kan utnyttes med formål om å legge til rette for bruk av avlyttingsutstyr
eller til å innhente informasjon.
Ved et ønske om å forstyrre et arrangement vil det være mindre risikofylt å utføre
cyberoperasjoner enn fysiske operasjoner, ettersom cyberoperasjoner av natur er mer
fordekt og kan utføres fra utlandet. Cyberoperasjonene kan ta form som for eksempel
tjenestenektangrep mot arrangøren, phishing-forsøk hvor eposter eller meldinger med
skadevare sendes til arrangørene og deltakernes epostkontoer eller mobiltelefoner.
I tillegg til å innhente informasjon vil russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester trolig
forsøke å forstyrre og forhindre norsk støtte til Ukraina. I tillegg til politiske
beslutningsprosesser er også den norske meningsdannelsen et mål for russiske
påvirkningsoperasjoner.
Vi ser med økende bekymring at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester forsøker å
rekruttere ukrainske flyktninger i Norge til å gi dem informasjon eller utføre annen ulovlig
virksomhet på deres vegne. Forsøkene retter seg først og fremst mot ukrainske borgere som
kan utsettes for press eller truses til samarbeid. Folkesamlinger og arrangementer kan også
være en arena for denne virksomheten.
Side 9 av 10
Trusselkommunikasjon
Bruk av sannsynlighetsord i vurderingene om politisk motivert vold – ekstremisme
Innen fagfeltet politisk motivert vold – ekstremisme - brukes et sett med standardiserte
sannsynlighetsord. Formålet med disse er å skape en mer ensartet beskrivelse av
sannsynligheten i vurderingene og derigjennom redusere uklarhet og misforståelser.
Nasjonal standard Beskrivelse Prosent
Meget sannsynlig Det er meget god grunn til å forvente >90%
Sannsynlig Det er god grunn til å forvente 60-90%
Mulig Det er like sannsynlig som usannsynlig 40-60%
Lite sannsynlig Det er liten grunn til å forvente 10-40%
Svært lite sannsynlig Det er svært liten grunn til å forvente <10%
PSTs terrortrusselskala
PSTs terrortrusselskala har til hensikt å gi et samlet uttrykk for terrortrusselsituasjonen.
Mens sannsynlighetsordene representerer PSTs vurdering av sannsynligheten for at det
vil skje forsøk på en terrorhandling, gir skalaen uttrykk for graden av alvorlighet i
situasjonen.
Det opereres med en skala på fem trinn, fra nivå 1 som betyr ingen terrortrussel til nivå
5 som betyr kritisk terrortrussel. I arbeidet med å fastsette et trusselnivå legger PST
blant annet gjeldende trusselvurdering til grunn, sammen med en vurdering av (i)
alvorlighetsgrad/skadepotensial ved en eventuell terrorhandling, (ii) usikkerhet og
omfang av mangler i etterretningen knyttet til aktuelle trusselaktører, og (iii)
vår/myndighetenes evne til å iverksette mottiltak før eventuelle trusler iverksettes.
Terrortrusselnivået fastsettes etter en kvalitativ vurdering. Terrortrusselnivået forsøker å
beskrive flere komplekse forhold på en enkel måte.
En trusselvurdering vil alltid ligge til grunn ved en endring av terrortrusselnivået. Dette
vil være en vurdering av hvordan relevante faktorer, aktører og hendelser påvirker
trusselsituasjonen i Norge.
5. Kritisk terrortrussel: PSTs vurdering er at et terrorangrep er
Nivå Begrep nært forestående eller et terrorangrep har blitt gjennomført og
flere angrep kan inntreffe.
4. Høy terrortrussel: PSTs vurdering er at en eller flere personer
har konkrete og realistiske planer og tar konkrete skritt for å
gjennomføre terrorangrep og/eller at flere forhold forsterker
terrortrusselen.
3. Moderat terrortrussel: PSTs vurdering er at én eller flere
personer har en intensjon om å gjennomføre terror-angrep, men
uten å ha tatt konkrete skritt eller å ha realistiske planer og/eller
3 Moderat at noen forhold forsterker terrortrusselen.
2. Lav terrortrussel: PSTs vurdering er at det er få personer
som har et ønske om å gjennomføre terror-angrep og/eller at få
forhold forsterker terrortrusselen.
1. Ingen terrortrussel: PSTs vurdering er at ingen personer har
Figur: PSTs terrortrusselskala
et ønske om å gjennomføre terrorangrep, og det er ingen forhold
som bidrar til en terrortrussel.
Side 10 av 10
pst.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.