Vedlegg til 25/592 Sekretariatstjenester for kontrollutvalgene i Hamar, Løten og Stange - kontraktstildeling
Fil: Tilstandsrapport%20for%20grunnskolen%202023%20%283%29.pdf
Vedlegg til anbudet 25/592 Sekretariatstjenester for kontrollutvalgene i Hamar, Løten og Stange - kontraktstildeling fra Stange kommune.
Tilstandsrapport for grunnskolen 2023
Kvalitetsmelding for grunnskolen i Stange kommune
Figur 1: Bildet er generert med Copilot. Microsoft
Utdanningsdirektoratet beskriver på sine hjemmesider at tilstandsrapporten i flere kommuner er
omdøpt til kvalitetsmelding, dette for å bedre få frem hva dokumentet skal bidra til. Målet med
kvalitetsmeldingen er å gi kommunestyret som skoleeier og andre lesere bedre forståelse, innsikt og
oversikt over sentrale områder det arbeides med i skolen i Stange. Dokumentet skal vise status ved
skolene, samt være et dokument som skolen og kommunen bruker i sitt kvalitetsarbeid.
1
Innledning................................................................................................................................................2
Oppfølging fra politisk behandling ..........................................................................................................3
Informasjon og nøkkeltall ........................................................................................................................4
Elever ...................................................................................................................................................4
Lærertetthet ........................................................................................................................................4
SFO ......................................................................................................................................................6
Årsplaner for SFO ............................................................................................................................6
SFO-tilbud ........................................................................................................................................6
Oversikt over barn i SFO ..................................................................................................................7
Overgang barnehage – skole ...............................................................................................................7
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk ................................................................................7
Svømmeopplæring for minoritetsspråklige .........................................................................................8
Ekstern opplæring ...............................................................................................................................8
Privat hjemmeundervisning ................................................................................................................8
Skolefravær .........................................................................................................................................8
Individuell tilrettelegging (tidligere spesialundervisning) ...................................................................9
Individuelt tilrettelagt opplæring ..................................................................................................10
Personlig assistanse .......................................................................................................................10
Fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler ..........................................................................10
Gjesteelever ......................................................................................................................................11
Læringsmiljø ..........................................................................................................................................11
Opplæringsloven kapittel 12 (tidligere kapittel 9A) ..........................................................................11
Forebyggende plan ............................................................................................................................12
Elevundersøkelsen.............................................................................................................................12
Skolebyttesøknader ...........................................................................................................................14
Kompetanseheving ................................................................................................................................15
Desentralisert ordning: Inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring ...............15
Kompetanse for kvalitet: Videreutdanning for lærere og ledere ......................................................15
Veiledning av nytilsatte/nyutdannede lærere...................................................................................16
Digitalisering ......................................................................................................................................16
Evaluering av innføring og bruk av læringsbrett 1:1 i Stangeskolen .............................................17
Læringsresultater ..................................................................................................................................17
Resultater nasjonale prøver 2023 .....................................................................................................18
Nasjonale prøver 5.trinn................................................................................................................18
Nasjonale prøver 8.trinn................................................................................................................21
2
Nasjonale prøver 9.trinn................................................................................................................23
Oppsummering nasjonale prøver ..................................................................................................25
Grunnskolepoeng ..............................................................................................................................25
Eksamensresultater ...........................................................................................................................26
Gjennomføring ..................................................................................................................................26
Skolebidragsindikator ........................................................................................................................26
Praksisfortelling .....................................................................................................................................27
Konklusjoner..........................................................................................................................................31
Positive funn ..........................................................................................................................................31
Utfordringer ..........................................................................................................................................31
3
Innledning
Det er fastsatt i opplæringsloven at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i
grunnopplæringen. Målet med rapporten er å bidra til økt oppmerksomhet om kvaliteten i skolen. En
slik rapport er også hjemlet i kommuneloven §§ 25-1 og 25-2, og er en sentral brikke i
internkontrollen. Tilstanden skal omhandle læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Rapporten
drøftes av den politiske skoleeieren, det vil si kommunestyret. Det er anbefalt at tilstandsrapporten,
heretter kalt kvalitetsmeldingen, sees i sammenheng med kommunens plan-, budsjett og
rapporteringsarbeid. Formålet med kvalitetsmeldingen er å presentere data og refleksjoner som kan
styrke dialogen mellom skoleeier, skoleadministrasjonen og skoleledelse om kvaliteten og
satsningsområdene i skolen.
Datagrunnlaget er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikkbank og grunnskolens
informasjonssystem (GSI), Stangeskolens årlige rapporteringer, kommunens kartlegginger og fra
møter og dialog med skolene. Resultatene kan for små skoler inneholde identifiserbare opplysninger.
Enkelte data fra disse skolene er derfor ikke publisert i rapporten.
I kvalitetsmeldingen finnes det også en beskrivelse av hverdagen i Stangeskolen, fortalt gjennom en
praksisfortelling. Denne fortellingen skal gi leseren innblikk i hvordan det kan være å være elev ved
en av våre skoler. I årets kvalitetsmelding vil leseren få et innblikk i Vallset skole.
Forrige tilstandsrapport for Stangeskolen ble behandlet i kommunestyret 21.juni.2023.
Oppfølging fra politisk behandling
I K-sak 67/23 vedtok kommunestyret at følgende fokusområder skal prioriteres videre i Stangeskolen:
• Aktiv forebygging av mobbing, diskriminering og trakassering.
• Inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
• Videreføre arbeidet med implementering av nytt læreplanverk.
• Etablering av kommunal PP-tjeneste for å sikre det helhetlige læringsløpet.
• Revidering og utarbeidelse av planer, samt økt samhandling rundt elevene når det gjelder
ufrivillig skolefravær og skolemiljø generelt. Jf. punktene over.
Den administrative skoleeieren ser punktene 1-3 som naturlig sammenfallende. Disse blir belyst i
denne kvalitetsmeldingen. Punkt 4 vil bli behandlet i en egen tilstandsrapport som omfatter
Stangehjelpa og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Når det gjelder punkt 5, vil denne
kvalitetsmeldingen berøre deler av det, men hovedvekten av punktet vurderes ivaretatt i
kommunens forebyggende plan, vedtatt i 2023.
I økonomiplanen for 2023-2026 er det spesifisert at følgende punkter skal beskrives i den årlige
tilstandsrapporten. De fire gjeldende punktene er:
• Kvalitetssikring og implementering av igangsatt utviklingsarbeid på alle nivåer og på tvers av
tjenesteområder i organisasjonen.
• Manglende kompetanse i oppfølging av bekymringsfullt elevfravær.
• Spesialundervisning og arbeidet med elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø.
• Arbeidet med implementering av ny læreplan, samt anskaffelse av nye læremidler.
4
Den administrative skoleeieren vurderer at punkt 1 blir belyst i kvalitetsmeldingen. Gjennom
skoleåret 2023/2024 er det arbeidet med å planlegge Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og
inkluderende praksis. Dette kompetanseløftet skal bidra til å øke kompetansen i skolene og de
relevante kommunale fagmiljøene, noe som også er relevant for punkt 3.
For punkt 2 ble det i skoleåret 2023/2024 etablert et skolefraværsteam tilknyttet Psykologisk
Pedagogisk Avdeling (PPA) i Stangehjelpa. Teamet er fulltallig fra august 2024.
Gjennom skoleåret 2023/2024 har den administrative skoleeieren benyttet skoleledermøter til å
sette søkelys på realisering av ny læreplan, forståelsen av sammenhengen mellom skolens praksis og
læringsmiljø, samt arbeid med den forebyggende planen for omsorgssvikt og atferdsvansker.
Informasjon og nøkkeltall
Elever
Skoleår 19-20 20-21 21-22 22-23 23-24 Endring 23-
24
Kommune 2125 2146 2171 2242 2262 +20
Arstad 285 283 299 282 283
Hoberg 330 333 354 380 411
Ottestad 241 254 228 257 251
Ottestad 856 870 881 919 945 +26
krets
Vallset 138 144 131 127 120
Breidablikk 106 103 97 100 92
Solvin 159 158 150 144 139
Åsbygda 63 62 65 68 66
Romedal 192 177 181 187 197
Romedal 658 644 624 626 614 -12
krets
Espa 49 47 45 37 40
Tangen 80 76 82 89 90
Stange bsk 316 331 356 374 373
Stange usk 166 178 183 197 200
Stange 611 632 666 697 703 +6
krets
Tabellen over presenterer demografien blant elevene i Stangeskolen. Det er fortsatt en økning i
elevtallet totalt sett. Den totale økningen for skoleåret 23/24 er på 20 elever, ned fra 71 elever
skoleåret 22/23. Hoberg skole er den skolen med størst vekst i elevtallet med totalt 26 elever.
Tallene er hentet fra skolenes GSI rapportering der telledatoen er 1.oktober. Statistisk sett fortsetter
trenden med vekst i elevantallet i kretsene Ottestad og Stange. I kretsen Romedal ser vi en reduksjon
på totalt 12 elever siden forrige tilstandsrapport.
Lærertetthet
Høsten 2019 ble det innført en nasjonal norm for lærertetthet, gruppestørrelsen skal være 15 elever
per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10- trinn. Tabellen under viser status per
1.oktober 2023. Forskjellene mellom skolene påvirkes blant annet av klassestørrelse. Noen skoler er
5
fådelte, men det er likevel ikke slik at skolene fyller opp grupper på 15 elever. Det totale
gjennomsnittet for Stangeskolen viser at elevgruppene er 0,41 under det nasjonale snittet.
Stangeskolen fyller norm for lærertetthet til tross for stor variasjon mellom skolene.
Per 1.oktober 2023
Lærertetthet i ordinær undervisning (antall elever per lærer)
8.-10.trinn 1.-4. trinn 5.-7. trinn
Norge 13,62 16,29
Innlandet 13,05 15,45
Stange kommune 13,12 16,01
Arstad skole 13,4 14,6
Breidablikk skole 11,3 13,8
Espa skole 7,9 15,3
Hoberg skole 15,0 19,1
Ottestad ungdomsskole 20,0
Romedal ungdomsskole 19,9
Solvin skole 12,7 13,0
Stange skole 12,7 16,9
Stange ungdomsskole 19,8
Tangen skole 15,0 19,3
Vallset skole 11,6 15,2
Åsbygda skole 12,2 14,4
Tabellen under viser avviket mellom beregnet årsverk lærerstilling ved den enkelte skole i henhold til
lærernorm for skoleåret 23/24 og skolens egne rapporteringer i GSI 1. oktober 2023. Registeringen
viser at samtlige skole i Stange kommune fyller lærernormen. Registering i GSI 1.oktober 2022 viste
at Stangeskolen totalt hadde 7,9 lærere over norm.
Skoleår 2023-2024
Arstad 3,5
Hoberg 0,4
Ottestad ungdomsskole 0,0
Ottestad krets 3,9
Vallset 2,2
Breidablikk 2,0
Solvin 2,7
Åsbygda 1,1
Romedal ungdomsskole 0,0
Romedal krets 8
Espa 1,3
Tangen 0,1
Stange skole 3,8
Stange ungdomsskole 0,1
Stange krets 5,3
Samlet over lærenorm for 17,2
hele kommunen.
6
Tabellen under viser utviklingen i Stangeskolen med utgangspunkt i følgende parameter hentet fra
GSI:
Antall årsverk – ledelse, undervisnings, - og ressurspersonale
Ledelsesressurs i Undervisning i årsverk.
Årsverk utført av
årsverk assistenter og annet
elevrettet arbeid (ikke
undervisning)
2021-22 15,9 173 45
2022-23 16,0 178 50
2023-24 16,9 193 49
Økningen må ses i sammenheng med lærernorm på den enkelte skole. Åkershagan opplærings- og
aktivitetssenter (ÅOA) er ikke inkludert i statistikken over.
SFO
I Stange kommune er det ni skolefritidsordninger (SFO), og alle har tatt i bruk Rammeplan for SFO.
Rammeplanen er tydelig forankret, og det jobbes kontinuerlig fra skoleeier-nivå og ut i den enkelte
SFO med å ivareta forskriften.
Ifølge Rammeplan for SFO skal innhold og arbeidsmåter planlegges og evalueres jevnlig. Planlegging
gir personalet grunnlag for å reflektere og jobbe langsiktig og systematisk for å utvikle virksomheten.
Planleggingen skal ta utgangspunkt i lokale forhold og bidra til å realisere rammeplanen. Arbeidet
skal være basert på inkludering og barns medvirkning.
Ved oppstart av nytt SFO-år i 2023 ble det gjennomført en felles planleggingsdag for alle ansatte i
SFO. Temaet for dagen var inkludering, med mål om å sikre en felles forståelse av hva og hvordan
man jobber med inkludering i SFO. Ansatte fikk faglig påfyll av en ekstern foredragsholder fra
Høgskolen Innlandet. Fokus var innhold fra Rammeplanen for SFO.
Det er etablert et felles nettverk for SFO-lederne i Stange, og nettverket har jevnlige møter. I
fellesskap er det utarbeidet en møteplan for SFO-året. SFO-nettverket jobbet våren 2023 med
følgende temaer: Barndommens egenverdi, trygghet, omsorg og trivsel og mangfold og inkludering.
For 2023 – 2024 var følgende temaer på agendaen:
• Inkludering • Skaperglede, engasjement og • Mat og måltidsglede
utforskertrang
• Samarbeid • Overordnet om
• Fysisk aktivitet og innholdet i SFO
• Kvalitet i SFO
bevegelsesglede
7
Årsplaner for SFO
Ved oppstart av hvert SFO-år utarbeider hver SFO i Stange sin egen årsplan som viser hvordan den
enkelte SFO omsetter rammeplanens verdigrunnlag og innhold til praksis. Den sier også noe om
samarbeid herunder samarbeid med hjemmet, mellom skole og SFO, samt overgang barnehage
SFO/skole. I tillegg inneholder årsplanen praktisk informasjon knyttet til personalet på SFO,
åpningstider, måltider, grupper, organisering og aktiviteter.
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet
på SFO, og bidrar til å gi informasjon til
foreldre og andre samarbeidspartnere.
Årsplanen er lokal tilpasset den enkelte SFO,
og består i tillegg av en felles del som gjelder
for alle SFO-ene i Stange.
SFO-tilbud
Regjeringen innførte fra 1.august 2023
moderasjonsordning om 12 timers gratis SFO
per uke, også for 2. trinn (Forskrift til
Opplæringslova § 1B-4). Dette betyr at alle elever på 1.–2. trinn som er innvilget SFO-plass i Stange
omfattes av denne ordningen. Det er også mulig å bare benytte SFO 12 timer i uken og dette
oppholdet er gratis for eleven. Kun kostpenger må betales. I 2023 ble tilbudet om 12 timer gratis for
elever på 1. og 2.trinn fordelt over to hele dager (morgen og ettermiddag), samt 3 timer ettermiddag.
SFO-ene i Stange etterstreber å ha en så lik praksis som mulig på tilbudet om 12 timer gratis SFO.
Ettersom SFO-ene i Stange er av ulike størrelser (store, mellomstore og små), kan lokale variasjoner
på organiseringen av tilbudet forekomme. Tilbudet om 12 timer gratis SFO for 1. og 2.trinn er også
ivaretatt i alle SFO-tilbudene som kommunen har.
Oversikt over barn i SFO
Andel barn med plass i SFO, i prosent siste tre år
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
21/22 22/23 23/24
1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn
8
Tabellen over viser at det har vært en økning de siste tre årene når det kommer til antall barn i SFO.
Det er viktig å påpeke at alle plasstyper er medregnet.
Overgang barnehage – skole
Stange kommune har etablert prosedyrer for overgangen mellom barnehage og skole.
Revideringsprosessen på disse prosedyrene startet våren 2024, og vil bli videreført utover høsten
2024. Overgangen mellom barnehage og skole er hjemlet i både barnehageloven og
opplæringsloven. Arbeidet ledes av virksomhetsleder for barnehage.
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk
Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk kan ha rett til særskilt språkopplæring
etter opplæringsloven § 3-6. Særskilt språkopplæring skal bestå av forsterket opplæring i norsk. Ved
behov skal eleven også få morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler. Det er
rektor ved den enkelte skole som fatter vedtak om særskilt språkopplæring.
Opplæringen skal bidra til at elevene lærer seg norsk godt nok til å kunne følge den ordinære
opplæringen i skolen. Kommunen skal jevnlig vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har
opparbeidet seg tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne følge den ordinære opplæringen.
Minoritetsspråklige elever kan få hele eller deler av opplæringstilbudet i særskilt organiserte grupper,
i egne klasser eller ved egne skoler dersom kommunen vurderer at dette vil være til elevens beste,
samt at elev og foreldre samtykker til dette.
Nyankomne minoritetsspråklige elever på 2.-10. trinn, får tilbud om intensiv norskopplæring i
innføringsklassene ved Stange barneskole og Stange ungdomsskole. Våren 2022 ble det etablert
innføringsklasser ved ytterligere to skoler i Stange, for å ivareta opplæringen av barn og unge fra
Ukraina. I skoleåret 2023/2024 hadde 167 elever i Stangeskolen vedtak om særskilt språkopplæring.
Kommunen er vedtaksmyndighet for elever ved private skoler som er bosatt i Stange kommune, med
behov for særskilt språkopplæring. Skolen har ansvar for å foreta en kartlegging av elevens
språkferdigheter. Elever ved private skoler med bostedsadresse i Stange kommune vil kunne ha rett
til å få opplæringen sin organisert ved en innføringsklasse, selv om de har tilhørighet ved en privat
skole. Når elevene har nådd målene i den intensive norskopplæringen, kan de returnere til den
private skolen. Det er utarbeidet egne rutiner for søknad og refusjon av særskilt språkopplæring.
Svømmeopplæring for minoritetsspråklige
Stange kommune gjennomførte flere tiltak knyttet til svømmeopplæring for minoritetsspråklige
gjennom året. Samtlige tiltak er i samarbeid med Stange svømmeklubb.
• Vinterferiekurs 2022. 10 kurstimer for 4 grupper.
• Oppstartsdag med søkelys på ferdsel ved vann og livreddende aktiviteter utendørs. Deltakere
fra kvalifiseringssenteret.
• Høstferiekurs 2023. 10 kurstimer for 3 grupper.
• Voksenkurs fredager. 25 deltakere på kurset.
Svømmeopplæringen omfattet totalt 140 deltakere.
Ekstern opplæring
Stange har et fåtall elever som mottar deler av sin opplæring hos eksterne aktører utenfor
kommunen. I disse tilfellene dekker kommunen reiseutgifter for eleven og nødvendig følge. Elever
9
med samisk språkopplæring har hovedsakelig nettundervisning med en tilbyder lokalisert i en
kommune som har et samiskspråklig kompetansemiljø. I noen tilfeller gjennomføres det også
hospitering ved en skole i en samiskspråklig kommune.
Privat hjemmeundervisning
Det er et fåtall elever i kommunen som mottar opplæringen sin som privat hjemmeundervisning.
Kommunen gjennomfører minimum halvårlige tilsyn med disse elevene. Ved behov eller bekymring
vil Stange kommune iverksette ytterligere kartlegginger utover tilsynsmøtene. I 2023 ble prosedyren
for gjennomføring av privat hjemmeundervisning revidert, og nytt malverk ble utarbeidet.
Skolefravær
Fravær fra skolen kan gi faglige og sosiale konsekvenser. Skolefravær kan skyldes ulike forhold, som
for eksempel sykdom, lege/ tannlegetime, ferie med eller uten søknad om permisjon fra
opplæringen, foresatte som holder eleven hjemme, utrygt skolemiljø m.m.
I skolen skilles det mellom dokumentert og udokumentert fravær:
I § 10-6 i ny opplæringslov er det tydeliggjort at kommunen har plikt til å sørge for at elever med
fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Stange kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for
skolefravær, med tilhørende prosedyrer. Handlingsplanen skal bidra til å sikre at elevene får oppfylt
sin rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. Opplæringsloven §§ 2-1 og 2-2.
Ufrivillig skolefravær handler ofte om skolerelaterte forhold som medfører at eleven opplever at det
ikke er trygt og godt å være på skolen. Handlingsplanen må derfor sees i sammenheng med
handlingsplan for trygt og godt skolemiljø i Stangeskolen. I saker som handler om ufrivillig
skolefravær er det avgjørende at laget rundt eleven bistår skolen for å sikre riktig kompetanse og
sammenheng i oppfølgingen.
Nasjonalt Nasjonalt Innlandet Innlandet Stange Stange
dager timer dager timer dager timer
20/21 4,3 5,8 5,2 5,4 8,1 6,9
21/22 6,2 7,3 7,4 6,7 7,5 5,9
22/23 12,3 11,1 12,3 8,6 13,3 7,5
Tabellen over viser gjennomsnittet av skolefravær. Det er viktig å påpeke at en slik fremstilling er
sårbar for ekstremverdier. I ekstremverdier ligger det at en elev kan eksempelvis ha 120 dager fravær
fra skolen grunnet alvorlig sykdom eller skade.
10
Tabellen over viser i tillegg hvordan fraværet har utviklet seg nasjonalt, i Innlandet og i Stangeskolen
de siste 3 årene. Tallene viser at fraværet i Stangeskolen lå noe over i 20/21. I 21/22 og 22/23 ligger
skolefraværet i Stange på nivå med fraværet nasjonalt og i Innlandet. Det er viktig å merke seg at det
er en særlig økning i 22/23. Tallene for 23/24 er ikke tilgjengelig.
Det er en nasjonal tendens at skolefraværet har økt etter pandemien. Flere elever har et høyt
skolefravær.
Individuell tilrettelegging (tidligere spesialundervisning)
Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, kan ha behov for
individuell tilrettelegging. Individuell tilrettelegging er delt inn i 3 ulike rettigheter - individuelt
tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler. Disse
rettighetene krever at det fattes enkeltvedtak. Endringene fra det som tidligere het
spesialundervisning trådte i kraft fra 01.08.2024.
Individuelt tilrettelagt opplæring
Individuelt tilrettelagt opplæring handler om faglig tilrettelegging for å nå kompetansemål i fagene.
Det må foreligge en sakkyndig vurdering for at det kan fattes vedtak om individuelt tilrettelagt
opplæring.
Personlig assistanse
Personlig assistanse handler om praktisk hjelp og bistand i skolehverdagen slik at det er mulig for
eleven å delta i opplæringen.
Fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler
Fysisk tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler handler bl.a om tilrettelegging av arbeidsplassen
eller i klasserommet, i form av inventar, teknisk utstyr og programvare.
Det er den enkelte rektor som fatter vedtak om individuell tilrettelegging. De fleste elevene i Stange
som mottar individuell tilrettelegging, mottar dette innenfor rammen av klassens fellesskap. Det er
et nasjonalt mål at flere elever skal få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen,
slik at behovet for individuelt tilrettelagt opplæring går ned.
11
Andel elever med indivdiuelt tilrettelagt opplæring, i
prosent
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Nasjonalt Stange
19/20 20/21 21/22 22/23 23/24
Tabellen over viser prosentvis andel av elever som mottar det som het spesialundervisning i
skoleåret 23/24. Det er viktig å merke seg at tallene ikke sier noe om omfanget av
spesialundervisningen, d.v.s at en elev som eksempelvis mottar 2 timer i uka telles på lik linje med en
elev som eksempelvis mottar 8 timer i uka. I Stange kommune er den største delen av
spesialundervisningen hovedsakelig organisert innenfor rammen av klassefellesskapet. Tallene for
2023 viser at 6,84 % av elevene i Stangeskolen mottok spesialundervisning i skoleåret 2023/2024.
Dette er en liten økning på 0,51 % fra skoleåret 2022/2023. Andelen er likevel lavere enn det
nasjonale gjennomsnittet, som ligger på 8,1 %.
Tallene inkluderer ikke individuelt tilrettelagt opplæring som Stange kommune har ansvaret for ved
private skoler og for gjesteelever i andre kommuner.
Gjesteelever
Gjesteelever kan deles inn i tre kategorier:
1. Elever bosatt i andre kommuner som Stange kommune er økonomisk ansvarlig for.
2. Elever som mottar sin opplæring i Stange, men som andre kommuner er økonomisk ansvarlig
for.
3. Elever ved private skoler som er bosatt i Stange kommune.
Stange kommune har rutiner og prosedyrer for å følge opp gjesteelevene som er bosatt i andre
kommuner. Dette er nødvendig for at Stange kommune skal kunne fatte vedtak som ivaretar
elevenes rettigheter jfr. opplæringsloven. Stange kommune fatter vedtak for elever i private skoler,
samt elever bosatt i andre kommuner som kommunen er økonomisk ansvarlig for. Oppvekst
gjennomfører tilsyn ved behov som gjelder spesialpedagogisk oppfølging av elever bosatt i andre
kommuner.
For å ha kontinuerlig oversikt over elevene i kategori 1 og 2, kreves det et tett samarbeid mellom
oppvekst og barneverntjenesten. Det er etablert faste halvårlige møtepunkter utover en
behovsprøvd dialog.
12
Læringsmiljø
Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har
betydning for elevens læring, helse og trivsel (Udir.no).
Opplæringsloven kapittel 12 (tidligere kapittel 9A)
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.
For å sikre denne retten har skolene en aktivitetsplikt. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at
skolene handler raskt og riktig når en elev ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Alle som
arbeider i skolen har en plikt til å følge med og gripe inn dersom de får informasjon om eller
oppdager krenkelser, som for eksempel mobbing.
Revidert handlingsplan for trygt og godt skolemiljø i Stangeskolen med tilhørende støtteressurser,
verktøy og maler ble tatt i bruk ved skolene skoleåret 2023/2024. I tillegg ble det laget en egen
informasjonsside om skolemiljø på kommunens hjemmeside, som retter seg mot foreldre og
foresatte.
Handlingsplanen gir skolene et godt rammeverk for å ivareta elevenes psykososiale skolemiljø.
Handlingsplanen med tilhørende ressurser, verktøy og maler gjennomgås for alle ansatte hver høst
og brukes aktivt gjennom skoleåret.
Skolene har gjennomført risikoanalyse av etterlevelsen av delpliktene i aktivitetsplikten. Resultatet av
dette arbeidet danner grunnlaget for hva skolene må ha fokus på.
De fleste elevene i Stangeskolen trives på skolen, men det er elever som ikke opplever å ha et trygt
og godt skolemiljø. Dette kan ha sammenheng med eksempelvis forhold på skolen, på fritiden eller
bruk av sosiale medier. I Stangeskolen benyttes elevundersøkelsen til å samle inn kvantitative data
om elevenes læringsmiljø. I tillegg benyttes kvalitative undersøkelser som blant annet sosiogram,
intervjuer, observasjon og elevsamtaler. Kartleggingsverktøyet Klassetrivsel gir skolene kunnskap om
relasjoner mellom elevene, positive og negative erfaringer, vennestruktur og makt/popularitet i
klassen/gruppen.
Rådgivere i stab oppvekst benyttes aktivt i komplekse og alvorlige saker ved skolene.
Forebyggende plan
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge ble vedtatt i 2023.
Bakgrunn for forebyggende plan er hjemlet i barnevernlovens § 15-1, som tydeliggjør kommunens
ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge. Det forebyggende arbeidet
er av avgjørende betydning for at barn og unge skal ha gode lærings- og oppvekstsvilkår som vil bidra
til å gjøre dem bedre rustet til å gjennomføre skolegang og mestre livene sine.
I realiseringen av den forebyggende planen skal det rettes fokus mot samhandlingsarenaer,
kompetanse og bruk av felles verktøy. I tillegg er det engasjert en ekstern aktør, Joint Action, som
skal bidra i det systematiske implementeringsarbeidet.
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som er obligatorisk for elevene på 7. og
10.trinn. Undersøkelsen skal gi elevene anledning til å si sin mening om forhold som er viktige for å
lære og trives på skolen. Elevene svarer på spørsmål om blant annet trivsel, mobbing, miljø,
motivasjon og støtte fra lærer. Elevundersøkelsen er et viktig verktøy for videreutvikling og
kvalitetssikring av læringsmiljøet til elevene i Stangeskolen. Elevundersøkelsen består av en
13
grunnpakke med obligatoriske spørsmål. Utover dette kan den enkelte kommune bestille
tilleggsspørsmål.
I Elevundersøkelsen er det spurt om elevene opplever å bli mobbet av medelever, om digital
mobbing (på skolen) og/eller om de opplever å bli mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden
eller oftere. Disse indikatorene gir grunnlaget for Mobbing på skolen.
Tabellen over viser at elevene i Stangeskolen vurderer at forholdene for læring og trivsel er bedre
enn det nasjonale og snittet for Innlandet. Temaet «felles regler» er det området der elevene ligger
nærmest det nasjonale snittet. Spørsmålene i dette temaet er som følger:
• Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen?
• De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen
• De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene.
NB: Det er viktig å påpeke at skåren på dette temaet generelt er høy/positiv.
Området der elevene i Stangeskolen skårer lavest er innenfor temaet motivasjon. Spørsmålene her er
som følger:
• Er du interessert i å lære på skolen?
• Hvor godt liker du skolearbeidet?
• Jeg gleder meg til å gå på skolen.
• Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet (både arbeid i timene og lekser)?
• Når jeg arbeidet med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig.
NB: Det er viktig å påpeke at elevene i Stangeskolen vurderer sin motivasjon høyere enn snittet
nasjonalt og for Innlandet.
14
Tabellen over viser at elevene i Stangeskolen, på linje med resultatene fra 7.trinn, melder at
forholdene for læring og trivsel er bedre enn det nasjonale snittet og snittet for Innlandet. Temaet
«mestring» er det området der elevene ligger nærmest det nasjonale snittet.
NB: Tallene for mobbing omfatter alle skoler i Stange, både private og kommunale.
Tabellen over bør forstås tosidig. På den ene siden indikerer den at særlig barneskolene har jobbet
godt etter fjorårets særlige høye mobbetall. På den andre siden er det også en faktor at det vil være
15
kullvariasjoner fra år til år. Resultatene viser at elevene i Stangeskolen, høsten 2023, opplevde
mindre mobbing enn både det nasjonale snittet og snittet for Innlandet.
I februar 2024 ga NTNU v/samfunnsforskning ut en analyse av Elevundersøkelsen for skoleåret
2023/2024. Her trekkes det frem flere momenter som skal bidra til å forstå situasjonen elevene selv
opplever. Et moment som trekkes frem på nasjonalt nivå er at:
Resultatene indikerer at det er en tendens til at gutter og jenter opplever ulike måter å bli
mobbet på. Jenter opplever mer indirekte mobbing ved å bli holdt utenfor og baksnakket på
skolen, mens gutter opplever mer direkte fysisk mobbing som å bli slått dyttet eller holdt fast.
Dette mønsteret så man også ved gjennomføringene i perioden 2016-2022.
Andelen elever som opplever digital mobbing har økt fra 1.8% i 2019 til 3.8% i 2023. Altså
over en dobling.
I Stange kommune har prosenten som opplever digital mobbing (7.trinn) sunket fra 4.5% i 2021 til
4.1% i 2023. Det er viktig å merke seg at tallene på dette spørsmålet varierer mellom 3.5% og 12% på
den enkelte skole. NB: Noen skoler er anonymisert i administrativ skoleeier sin oversikt. De siste 3
årene har lignende tall for 10.trinn vært unntatt offentlighet.
Skolebyttesøknader
Behandlingen av søknader om skolebytte ble i august 2022 flyttet fra rektornivå ved den enkelte
skole, til stab oppvekst. Dette var for å sikre en mer helhetlig forvaltningspraksis og likeverdig
behandling av disse sakene. For skoleåret 2023-2024 ble det behandlet totalt 44 søknader.
Bakgrunnen for søknadene var knyttet til ønsket om å starte ved en annen skole enn nærskolen
(skolestartere og innflyttere), ønske om å beholde skoleplass ved tidligere skole etter flytting (både
internt og på tvers av kommunegrenser), samt søknader som handler om skolemiljø. På bakgrunn av
personvernlovgivningen opplyses ikke antall saker innenfor hvert område.
Kompetanseheving
I 2017 vedtok Stortinget en modell for lokal kompetanseutvikling i skolen, der skolenes egne
vurderinger og skoleeiers prioriteringer skal ligge til grunn for utvikling av kompetansetiltak, som skal
utvikles og gjennomføres i samarbeid med universiteter og høgskoler (Meld. St 21 (2016-2017)).
Ordningen ble i utgangspunktet kalt for desentralisert kompetanseutvikling (Dekomp). Modellen
representerer et skifte fra en grunnleggende antagelse om at kunnskap er en «ting» som kan deles,
bestilles og leveres, til en antagelse om at kunnskap bygges og utvikles i arbeidet med å løse skolens
praktiske problemer og utfordringer (Tilskuddordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og
grunnopplæring).
Oppvekst i Stange jobber sammen med de øvrige kommunene i Hamarregionen i tilskuddsordningen
for lokal kompetanseutvikling (Dekomp).
Desentralisert ordning: Inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
I mai 2022 leverte skolene sin første behovsmelding for utviklingsarbeidet basert på analyse av
datagrunnlaget ved skolen og prosesser i profesjonsfellesskapet. Behovsmeldingen er et
grunnlagsdokument som beskriver utfordringene som skolen har identifisert, hvordan de skal jobbe
for å løse utfordringen og hvilke kompetansehevingstiltak de ser behov for. Skolene leverte en
revidert behovsmelding i mai og desember 2023. Den enkelte skole har jobbet systematisk med sitt
utviklingsområde gjennom skoleåret 2023/2024.
16
Kommunene i Hamarregionen har gjennom midler fra tilskuddsordningen inngått partnerskap med
Høgskolen i Innlandet, OsloMet og NTNU for å bistå skolene i sitt utviklingsarbeid. Hamarregionen
har i samarbeid gjennomført 4 samlinger for skoleledere som støtte i arbeidet. Samlingene har i
skoleåret 2023/2024 hatt fokus på lederskap i skolens utviklingsarbeid, inkludering og
elevmedvirkning.
Prosjektet har en styringsgruppe bestående av kommunalsjefene fra deltakerkommunene,
senterleder ved SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet) og
HTV Utdanningsforbundet Stange som i denne sammenheng representerer Utdanningsforbundet i
alle deltakerkommunene. Prosjektet har også en arbeidsgruppe bestående av en rådgiver fra hver av
deltakerkommunene og en representant fra SePU.
Tidsrammen for prosjektet er 2021-2025.
Kompetanse for kvalitet: Videreutdanning for lærere og ledere
Det nasjonale videreutdanningsprogrammet for lærere, Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen, gir
kommunene mulighet til å bli tildelt studieplasser i henhold til en nasjonal studieguide som byr på et
bredt spekter av ulike studier. Stange kommune merker seg at omfanget studier som tilbys trappes
noe ned. Dette henger sammen med at ordningen i sin nåværende form går mot slutten.
De siste fem årene har Stangeskolen hatt følgende antall lærere på studier gjennom ordningen:
2019/2020 2020/2021 2021/2022 2022/2023 2023/2024
13 lærere 9 lærere 14 lærere 12 lærere 16 lærere
1 skoleledere 2 skoleledere 1 skoleleder
Veiledning av nytilsatte/nyutdannede lærere
Hverdagen i skolen krever kompetanse som ikke kan utvikles gjennom utdanning alene, da
læreryrket både er spennende, krevende og svært komplekst. Enkelte sider læres best når man har
begynt å jobbe. En god veiledningsordning og et godt system for kompetanseutvikling kan bidra til at
nyutdannede lærere raskere blir trygge i sin rolle, og blir værende i barnehagen og skolen.
Uavhengig om en lærer blir ansatt i en fast eller midlertidig stilling, regnes en lærer som nyutdannet i
de to første yrkesårene etter endt grunnutdanning. Veileder med hovedansvar for veiledningen skal
være lærerutdannet, ha mer enn tre års erfaring og fortrinnsvis ha formell veilederkompetanse.
Veiledningsordningen for Stangeskolene startet i 2009, og var igjennom en grundig revidering i 2019.
I skoleåret 2023-2024 mottok 10 grunnskolelærere veiledning.
Digitalisering
Regjeringen kom i april 2023 med en ny strategi: Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i
barnehage og skole. I strategien (s.22) står det følgende knyttet til digital praksis og kompetanse i
grunnskole og videregående skole:
Barn og unges digitale kompetanse er sentralt for deres faglige og sosiale utvikling,
identitetsutvikling og for å kunne delta og bidra i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Den digitale praksisen i skolen skal støtte opp om målene i læreplanverket og skape
muligheter for alle. Digitaliseringen kan både redusere og forsterke sosiale, kulturelle og
17
økonomiske forskjeller. For eksempel er det store forskjeller i hvilke digitale enheter elevene
har tilgang til hjemme, og hva slags støtte de får fra foreldrene. Regjeringen og KS arbeider
for en relevant, kunnskapsbasert og ansvarlig tilnærming til bruk av digitale løsninger i
skolen, i tråd med rammeplanene for barnehagen og SFO og i læreplanverket for
grunnopplæringen.
Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter som er beskrevet i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20 og LK20S), og dette kommer til utrykk på
forskjellig vis i læreplanene i fag. Gjennom arbeidet med digitale ferdigheter og faglig innhold
som teknologi, programmering og algoritmisk tenkning, skal elevene samlet sett oppnå
digital kompetanse
I Stangeskolen er det et godt etablert IKT-nettverk som består av IKT-kontakter fra alle skolene.
Nettverket har jevnlige møtepunkter i løpet av skoleåret der blant annet profesjonsfaglig digital
kompetanse og 21st century skills er naturlig innhold.
IKT-nettverket har i løpet av skoleåret 2023/2024 utarbeidet et forslag til en felles plan for
programmering i Stangeskolen 1.-10.trinn. Planen er å anse som en ressursbank og inneholder
forslag til undervisningsaktiviteter som er knyttet til ulike kompetansemål i lærerplanen. Alle
barneskolene og ungdomsskolene har utstyr til å jobbe med programmering i undervisningen fra 1.-
10.trinn.
Figur 2 Utstyr til programmering som Stangeskolen har tilgang på
Det ble høsten 2023 initiert et prosjekt det målet er å undersøke hvordan ungdomsskolene kan
realisere spill i opplæringen gjennom bruk av en prosessmodell utarbeidet i EU-prosjektet Flip2g.
Arbeidet fortsetter gjennom høsten 2024. Evaluering presenteres i neste års kvalitetsmelding.
Evaluering av innføring og bruk av læringsbrett 1:1 i Stangeskolen
Læringsbrett har vært det foretrukne digitale læringsverktøyet for elever og lærere i Stangeskolen
siden 2018. Det er behov for å gjøre opp en status på dagens praksis og samtidig se på fremtidige
perspektiver. I januar 2023 ble det satt i gang en anskaffelsesprosess knyttet til bistand med utførelse
av en grundig evaluering av innføring og bruk av læringsbrett 1:1 i Stangeskolen. I juni 2023 ble
anskaffelsesarbeidet avsluttet og det ble avgjort at Rambøll Management Consulting skal
gjennomføre evalueringen.
Følgende mål er satt for oppdraget som skal være ferdig i løpet av 2024:
1. Kartlegge og evaluere innføringen og bruken av læringsbrett 1:1 i Stangeskolen, og i hvilken
grad målene for lærere og elever er oppnådd.
18
i. Undersøke om sikkerhetstiltakene som gjelder for elevenes læringsbrett i
Stangeskolen er i samsvar med nasjonale retningslinjer. Dette omfatter blant annet
identifisering av eventuelle risikoer og forslag til relevante løsninger.
ii. Innhente synspunkter og tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte og FAU knyttet til
innføring og bruken av læringsbrett i Stangeskolen.
2. Vurdere hvilke behov og omfang av læringsteknologi Stangeskolen har for framtida.
i. Identifisere nødvendig og løpende opplæring, støtte og veiledning som bør
planlegges og igangsettes.
ii. Evalueringen skal også foreslå viktige og strategiske retningslinjer som kan danne
grunnlag for utviklingen av en ny digitaliseringsstrategi for Stangeskolen.
3. Kartlegge og evaluere den økonomiske bærekraften ved bruken av læringsbrett i
Stangeskolen, samt foreslå forbedringspotensial og handlingsrom.
Læringsresultater
Resultatene fra nasjonale prøver skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på
alle nivåer i skolesystemet. Standpunkt- og eksamenskarakterer skal begge gi informasjon om
kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Karakterene er også grunnlaget for
inntak til videregående opplæring og har derfor betydning for om elevene kommer inn på den skolen
eller det utdanningsprogrammet hen ønsker.
Resultater nasjonale prøver 2023
Nasjonale prøver gjennomføres digitalt på høsten. Formålet med prøvene er todelt. For det første er
prøvene en indikator for å vurdere hvordan skolene har klart å utvikle ferdighetene i lesing, regning
og deler av faget engelsk. For det andre gir prøvene et godt analysegrunnlag for å gjennomføre
kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av opplæringen. Det er viktig å påpeke at resultatene fra
nasjonale prøver gir et begrenset bilde av de ferdighetene og kompetansen elevene har. Resultatene
må derfor ses i sammenheng med annen informasjon og data.
Landsgjennomsnittet er justert til 50 poeng for 5.trinn og 8.trinn. Poenggrensen for prøvene på
9.trinn er justert til 53-54 poeng da dette er tilsvarende prøver som for 8.trinn. Bakgrunnen for at det
nasjonale snittet varierer mellom 53-54 poeng på 9.trinn, er at den nasjonale progresjonen varierer
med de ulike kullene. Forventet progresjon er imidlertid 4 poeng, noe som tilsvarer ett års læring.
Resultater for små skoler er sårbare for enkeltprestasjoner, og resultatene vil i stor grad kunne
variere fra år til år. Når resultatene er basert på få elever er det i tillegg fare for at enkeltelever kan
identifiseres. Slike opplysninger er unntatt offentlighet grunnet personvernhensyn.
I 2022 ble trenden for nasjonale prøver nullstilt, grunnet innføringen av nye læreplaner. Resultatene
fra 22/23 kan ikke ses i direkte sammenheng med tidligere år.
19
Nasjonale prøver 5.trinn
NP Lesing 5-trinn. Siste fem år
51.5
51
50.5
50
49.5
49
48.5
48
Nasjonalt Innlandet Stange
2021 2022 2023
Tabellen over viser resultatene siste tre år. Tabellen viser at det er variasjon mellom kullene. Innad i
Stange kommune varierer barneskolenes resultater ved gjennomføring høsten 2023 mellom 49 og 52
skalapoeng.
NP Lesing skolene i Stange, 5.trinn siste 3 år
Åsbygda
Vallset
Tangen
Stange
Solvin
Hoberg
Espa
Breidablikk
Arstad
40 42 44 46 48 50 52 54 56 58
23/24 22/23 21/22
Diagrammet over viser resultatene til den enkelte skole i Stange kommune de siste 3 årene. Prøven
gjennomført høsten 2023 er unntatt offentlighet for Espa og Åsbygda. Espa skårer over snittet i
Stangeskolen på denne prøven. Åsbygda skårer under snittet. Samtlige av visualiseringene som
sammenligner skolene i Stange kommune viser at det er tydelige kullvariasjoner. Det er noe ulikhet
fra år til år når det gjelder hvilke skoler som er unntatt offentlighet. Dette skyldes at det er
variasjoner i elevtallet på den enkelte skole fra år til år.
20
NP Engelsk 5-trinn. Siste fem år
50.2
50
49.8
49.6
49.4
49.2
49
48.8
48.6
48.4
Nasjonalt Innlandet Stange
2021 2022 2023
Barneskolene, generelt sett, har de siste fire årene skåret under det nasjonale snittet på de nasjonale
prøvene i engelsk. Variasjonen mellom barneskolene er 46-52.
NP Engelsk skolene i Stange, 5-trinn siste 3 år
Åsbygda
Vallset
Tangen
Stange
Solvin
Hoberg
Espa
Breidablikk
Arstad
40 42 44 46 48 50 52 54 56
23/24 22/23 21/22
I diagrammet over er resultatene til Espa og Åsbygda unntatt offentlighet. På prøven gjennomført
høsten 2023 skårer Åsbygda over snittet i Stange kommune, mens Espa skårer under snittet i Stange
kommune.
21
NP Regning 5-trinn. Siste fem år.
50.2
50
49.8
49.6
49.4
49.2
49
48.8
48.6
48.4
Nasjonalt Innlandet Stange
2021 2022 2023
Resultatene til barneskolene i Stange kommune varierer mellom 47-52. Diagrammet under viser at
Stange kommune i snitt de siste tre årene skårer noe under det nasjonale snittet på 50.
NP Regning skolene i Stange, 5.trinn siste 3 år
Åsbygda
Vallset
Tangen
Stange
Solvin
Hoberg
Espa
Breidablikk
Arstad
42 44 46 48 50 52 54 56
23/24 22/23 21/22
I diagrammet over er resultatene ved nasjonal prøve, høsten 2023, unntatt offentlighet for skolene
Espa og Åsbygda. Begge skolene skårer under snittet for Stangeskolen.
22
Nasjonale prøver 8.trinn
NP Engelsk 8.trinn, siste 3 år
52
51
50
49
48
47
46
45
Nasjonalt Innlandet Stange
21/22 22/23 23/24
Diagrammet over viser at Stangeskolen skårer på eller over det nasjonale snittet. Trenden de siste
årene er at Stangeskolen ligger minimum ett skalapoeng over resultatene for Innlandet. Det er viktig
å se resultatene i engelsk opp imot resultatene for 5.trinn. Det kan indikere at Stangeskolen jobber
godt gjennom mellomtrinnet (5.-7.trinn) og i oppstarten av ungdomsskolen.
NP Lesing 8.trinn, siste 3 år
52
51
50
49
48
47
46
45
Nasjonalt Innlandet Stange
21/22 22/23 23/24
Resultatene i diagrammet over viser at elevene sine leseferdigheter varierer mer fra år til år. Ved
siste gjennomføring skårer Stangeskolen over nivå med Innlandet og det nasjonale snittet.
23
NP Regning 8.trinn, siste 3 år
52
51
50
49
48
47
46
45
Nasjonalt Innlandet Stange
21/22 22/23 23/24
Resultatene i diagrammet viser at Stangeskolen ligger noe over snittet i Innlandet. Kullet som
gjennomførte NP regning høsten 2023 fikk et resultat under det nasjonale snittet i regning.
Nasjonale prøver 9.trinn
Den nasjonale prøven på 9.trinn er den samme som prøven som gjennomføres på 8.trinn. Det er en
forventet progresjon på 4 poeng. 4 poeng tilsvarer ett år med læring og utvikling. Resultatene viser at
ungdomstrinnet som helhet arbeider godt med å sikre elevene en god progresjon. Det gjennomføres
ikke nasjonal prøve i engelsk på 9.trinn.
NP Lesing 9 trinn. siste 3 år.
56.5
56
55.5
55
54.5
54
53.5
53
52.5
52
51.5
Nasjonalt Innlandet Stange
2021 2022 2023
24
Diagrammet over viser at ungdomsskolene i Stange hovedsakelig har levert over det nasjonale snittet
på nasjonale prøver i lesing de siste 3 årene. Variasjonen innad i kommunen mellom skolene,
strekker seg fra 53 poeng til 57 poeng.
Np Regning 9-trinn. siste 3 år.
55.5
55
54.5
54
53.5
53
52.5
52
51.5
51
50.5
Nasjonalt Innlandet Stange
2021 2022 2023
Diagrammet over viser at ungdomsskolene i Stange kommune ligger jevnt med det nasjonale snittet.
Variasjonen innad i kommunen mellom skolene strekker seg fra 52 poeng – 55 poeng
Utvikling NP for 2009 kullet
56
55
54
53
52
51
50
49
48
47
Lesing Regning Engelsk
5 trinn 8 trinn 9 trinn
Diagrammet over viser resultatene til 2009 kullet i Stange. Disse elevene gjennomførte nasjonale
prøver 9.trinn høsten 2023. Dette kullet har hatt en forventet utvikling gjennom skoleløpet, og ligger
ett poeng over snittet i lesing ved samtlige prøvegjennomføringer.
25
Utvikling NP for 2008 kullet
57
56
55
54
53
52
51
50
49
48
47
Lesing Regning Engelsk
5 trinn 8 trinn 9 trinn
Diagrammet over viser resultatene til 2008 kullet i Stange kommune. Disse gjennomførte nasjonale
prøver 9.trinn høsten 2022. Dette trinnet har skåret over forventet utvikling foruten nasjonale prøver
8.trinn i lesing og regning. Her skåret elevene lik landsgjennomsnittet.
Oppsummering nasjonale prøver
En samlet vurdering av resultatene på nasjonale prøver kan indikere at elevene i Stangeskolen ved
5.trinn skårer noe under forventet progresjon. Det er en tendens at elevene gjennom mellomtrinnet
løftes opp og har en utvikling på eller over forventning gjennom 8.trinn.
Det er fortsatt stor variasjon mellom skolene i kommunen. Basert kun på resultatet ved nasjonal
prøve i engelsk 5.trinn, skiller det 1,5 år i snitt med læring mellom skolene. NB: Resultatene til Espa
og Åsbygda er ikke med i denne variasjonen.
Nasjonale prøver gir administrativ skoleeier grunnlag om status og utvikling i Stangeskolen. På den
enkelte skole analyseres resultatene og benyttes aktivt i skolens utviklingsarbeid. Arbeidet forankres
i den enkelte skole sine organer.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for elevens samlede læringsutbytte gjennom karakterer ved avslutningen
av 10.trinn, og danner grunnlag for opptak til videregående skole. Grunnskolepoengene beregnes
ved å summere karakterene i alle fag, både eksamen og standpunkt for deretter å dele denne
summen på antallet karakterer. I pandemiperioden (2020-2022) ble alle eksamener avlyst. Av den
grunn ser man en markant økning på grunnskolepoengene disse årene.
Enhet 2019 2020 2021 2022 2023
Nasjonalt 42 43.1 43.3 43.4 42.2
Innlandet 42.8 42.9 42.9 41.8
Stange kommune 42.4 43.5 44.4 44.8 43.1
Ottestad US 43.6 45.7 44.5 45.2 44.5
Romedal US 44.1 42.5 44.1 45.5 41.7
Stange US 39.3 41.3 44.5 43.5 42.9
26
Tabellen over viser at elevene i Stangeskolen samlet sett går ut av sitt grunnskoleløp med et høyere
læringsutbytte enn det nasjonale snittet. Resultatene underbygger utviklingen som kan ses på de
nasjonale prøvene for 9.trinn. Ungdomsskolene i Stange kommune arbeider godt. Variasjonen
mellom OUSK og RUSK er 2,8 grunnskolepoeng.
Eksamensresultater
Standpunktkarakter Skriftlig eksamen snittkarakter
Norsk hovedmål skriftlig 4.2 3.5
Matematikk 3.8 3.7
Engelsk 4.4 3.4
Tabellen over viser at avgangselevene fra Stangeskolen skårer høyere standpunktkarakter i norsk
hovedmål skriftlig og engelsk enn snittkarakteren elevene får på eksamen. Resultatene i matematikk
samsvarer godt. Elever på 10.trinn trekkes ut til skriftlig eksamen i enten engelsk, matematikk eller
norsk (både sidemål og hovedmål).
Gjennomføring
Søkemønster: Tabellen under viser hvordan 2021- og 2023-kullene har fordelt seg mellom yrkesfag
og studieforberedende fra de kommunale ungdomsskolene.
Yrkesfag kull 21 Studie kull 21 Yrkesfag kull 23 Studie kull 23
Ottestad 26 47 42 39
Romedal 32 17 41 16
Stange 22 28 35 21
Innlandet 1635 1845 * *
Fullført og bestått: Tabellen under viser hvor mange av elevene fra Stange kommune som har
gjennomført og bestått 1.året i videregående opplæring. Elever som starter i privat videregående
skole, eksempelvis Wang, er ikke synlig i denne statistikken.
Jenter 21 Gutter kull 21 Jenter kull 23 Gutter kull 23
Ottestad 90,9 97,5 88,6 83,8
Romedal 91,2 93,3 95,8 93,9
Stange 100 95,5 96,8 80
Innlandet 93,7 92,5 * *
Merknader til tabellen. De nye tallene (23) inkluderer nå elever som går på delkurs (ikke fullt
program på Vg1) Dette påvirker fullført og bestått.
Skolebidragsindikator
Denne kvalitetsmeldingen er den andre rapporten i Stange kommune der man forsøker å presentere
Stangeskolens skolebidrag. Skolebidrag er en indikator som benyttes av Utdanningsdirektoratet for å
forsøke å beskrive skolens bidrag til læring innenfor grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og
27
regning for elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå. Resultatene gjelder elevene på 5.-
7.trinn. Utdanningsdirektoratet har følgende forklaring til forståelse av resultatene:
• Skolens bidrag er ikke forskjellig fra landsgjennomsnittet dersom usikkerhetsintervallet
overlapper med null.
• Skolens bidrag er over landsgjennomsnittet dersom verdien er positiv og
usikkerhetsintervallet ikke overlapper med null.
• Skolens bidrag er under landsgjennomsnittet dersom verdien er negativ og
usikkerhetsintervallet ikke overlapper med null.
SKOLEBIDRAG 5-7.TRINN
19/20 20/21 21/22 22/23
0.2
INNLANDET STANGE
-0.3
-0.3
-0.4
-0.5
-0.5
-1
-1.2
Skolebidrag forstås som forskjellen mellom resultatene elevene faktisk får, og det man kan forvente
at de skulle fått. Det er viktig å understreke at det er flere faktorer Utdanningsdirektoratets
skolebidragsindikator ikke tar høyde for. Likevel er det særlig positivt å se at Stangeskolen sin innsats
for elevenes læringsresultater på 5.-7.trinn er over landssnittet.
På sidene til Utdanningsdirektoratet står følgende:
Et snittresultat for en skole påvirkes i stor grad av de forutsetningene elevene har med seg i
form av tidligere resultater og foreldrebakgrunn. Gjennom en statistisk modell, som tar
hensyn til elevens forutsetninger beregnes et forventet resultat for elevene. Ved å
sammenligne det forventede resultatet med det faktiske resultatet som skolens elever
oppnådde, får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller likt med
landsgjennomsnittet.
For 5.-7.trinn kontrolleres det for elevens tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver
5.trinn) i tillegg til familiebakgrunn.
28
Praksisfortelling
Lesesatsing og motiverende læring – Vallset skole
I forbindelse med temaet mindre skjermtid, økt fokus på lesesatsing og motiverende
læring på Vallset skole, står prinsippet om motiverende læring i sentrum for alle
skoleaktiviteter.
Dette prinsippet blir praktisert gjennom planlagt variasjon, engasjerende aktiviteter og
elevmedvirkning. Operasjonaliseringen av dette prinsippet gjøres videre gjennom
følgende elementer:
Fokus på AKTIV læring – fysisk AKTIV læring (FAL): Elevene ved skolen opplever
fysisk aktiv læring i alle fag, med unntak av kunst & håndverk og musikk, som er
praktiske fag. Fysisk Aktiv Læring (FAL) anvendes særlig i kjernefagene som matte,
engelsk, og norsk. Metodikken utvides også til samfunnsfag, naturfag og KRLE.
Aktiv Dag: Hver uke har alle klassetrinn en spesifikk dag dedikert til aktiviteter som
gir rom for tverrfaglig læring og/eller dybdelæring Dette kan foregå i
klasserommet, på uteskole, eller gjennom praktiske aktiviteter som sløyd,
formingsaktiviteter, matlaging, musikkprosjekter, koding, eller en kombinasjon av
disse. FAL kan også inkluderes på disse dagene.
Grej of the day: Alle trinn har minst to økter i uka med Grej of the day. Dette er
opprinnelig en svensk metodikk som skolen har tatt utgangspunkt i og gjort til sin.
Hovedpoenget er å skape nysgjerrighet og utforskertrang som i sin tur bidrar til
motivasjon hos elevene for å lete i tekster for å finne fakta. Deretter skal de
produsere en tekst/et produkt som gjerne presenteres, men ikke alltid. Her brukes
både naturfag-, samfunnsfag-, fakta- og skjønnlitterære tekster.
Escape Room Metodikk: Gjennom Escape Room-metoden utfordres elevene til å
lese instruksjoner, samarbeide og finne løsninger for å komme seg ut av problemer
og utfordringer. Metodikken fremmer kritisk tenkning, algoritmisk tenkning og
samarbeidsevner.
Elevmedvirkning: Elevmedvirkning er en viktig nøkkelkomponent, der elevene ikke
bare tas med på råd, men også oppfordres til å komme med forslag til temaer,
aktiviteter og elementer som kan inkluderes i FAL, AKTIV dag, Grej of the day og
øvrig undervisning. Dette knyttes også til underveisvurdering, der tilbakemeldinger
og fremovermeldinger inkorporeres som en naturlig del av læringsaktivitetene.
Elevene på noen trinn tas også i perioder med på råd angående timeplanen slik at
de kan påvirke hvilke fag som skal være i hvilke økter.
Gode relasjoner og samarbeid: Skolen har erfart at bruken av aktiv læring, både
gjennom FAL, felles aktiviteter på tvers av trinn og uteskoleaktiviteter, har bidratt
til å skape sterke relasjoner, fremme samarbeid og gi tid og rom for utforskning og
refleksjon blant elevene.
29
Intensivert lesesatsing gjennom profesjonsfelleskapet
Arbeid med lesesatsing er forankret i profesjonsfelleskapet som premiss for felles innsats.
Skolen har gjennom arbeidet i profesjonsfelleskapet brukt tid på å utforske hvordan de
skal jobbe/legge opp undervisningen slik at elevene blir bedre lesere. Dette
engasjementet har blitt aktivt støttet av felles kunnskapsdeling og refleksjon i personalet.
Det inkluderer også kontinuerlig kompetanseheving gjennom samarbeid med både interne
og eksterne aktører. Leseopplæring og utvikling av leseferdigheter som grunnleggende
ferdighet har også vært prioritert som tema på planleggingsdager de siste årene.
I tillegg til det overstående har skolen jobbet intensivt for å få bedre kompetanse innen
dysleksivennlig undervisning. Dette innebærer en systematisk implementering av
grunnprinsippene for dysleksivennlig undervisning i læringsprosessene for alle elever.
Tiltaket sikrer at undervisningen er tilpasset for å møte ulike behov og skape et
inkluderende læringsmiljø.
Ramme for Lesesatsingen
1. Intensive lesekurs med leselærer:
• En dedikert leselærer har 3-4 timer i uken for å tilby intensive lesekurs på ulike
trinn i gitte perioder.
• Tildelingen av ressurser og behovsvurdering baseres på elevens læring og
progresjon i lesing, og dette vurderes etter behov og data. Rektor tar avgjørelser
om ressurstildeling.
2. Klasselesekurs som strategisk satsning:
• Alle klasser starter opp med klasselesekurs ved utgangen av januar.
• Metodikken følger Statped/[navn skjult] sitt lesekurs, som inkluderer veiledet
lesing. Lekt inn lesing og skriving gjennom rollelek som butikk og bamsesykehus
brukes også som strategier
3. Utendørs lesing i skolegården og skogen:
• Lesing skjer ikke bare i klasserommet, men også utendørs, f.eks. høytlesing ved
bålet og at leseleksa eller øvrige tekster er klippet opp og hengt på trær.
• Staveaktiviteter utendørs involverer elementer som erteposer, korker, kongler,
kvister, kobling av bilde og ord osv.
4. Varierte leseaktiviteter i læringssykluser:
• Lesing av artikler fra Aftenposten Junior og andre kilder.
• Språkleker, lesekvarter, lesekarusell, og stasjonsarbeid (Early Years) der lærerstyrte
stasjoner jobber med teksten sammen med elevene.
• Regelmessig høytlesing på alle trinn.
• SFO deltar i "Les og Lek"-prosjektet, noe som også gagner småtrinnet.
• Gjennomgang av fagtekster med fokus på begreper og forståelse "mellom linjene".
• Parallell-lesing og korlesing.
5. Andre lesefremmende aktiviteter som skolen benytter seg av:
• Skoleavisa som fast prosjekt på 6. trinn.
• Forestillinger, både egenproduserte og eksterne som Hakkebakkeskogen, der
lesing blir en positiv bi-effekt.
30
• Skolebibliotek: Skolen har prioritert å kjøpe inn nye bøker, samt setter av ressurs
til å ha assistent på biblioteket i faste tider. Formålet med dette er å bistå
elevene med å finne riktige bøker. Som en del av fagfornyelse har skolen også
anskaffet nye lærebøker i fagene norsk, engelsk, naturfag, matematikk og
samfunnsfag.
Erfaringer fra implementeringen av AKTIV Læring, lesesatsing og læringsbrett
Skolen har en bevisst tilnærming til skjermtid og bruk av digitale verktøy.
Kompetansemålene i Lærerplanen legger opp til bruk av digitale verktøy, slik at dette skal
være en del av opplæringen i grunnskolen.
Skolen erfarer at selv om læringsbrett gir klare fordeler, er det nødvendig med tydelige
føringer på hvordan verktøyet skal brukes. Det er tydelig kommunisert at bruken av
læringsbrett skal være pedagogisk og rettet mot læring, ikke underholdning. På
nåværende 6. trinn, som gjennomførte nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk
høsten 2023, har skolen systematisk implementert prinsippene for AKTIV læring, økt fokus
på lesing og bevisst bruk av læringsbrett over tid. Dette trinnet har vært engasjert i disse
tilnærmingene siden de startet på første klasse.
De svært gode resultatene klassen oppnådde i nasjonale prøver bekrefter at skolen er på
riktig vei med satsningene. Skolen har ikke nådd endemålet, men det vurderes at
systematikken og bevisstheten i valg av metodikk og ulike pedagogiske virkemidler bidrar
til at elevene ved skolen holdes aktive, engasjerte og motiverte. Dette fører videre til
nysgjerrighet og utforskertrang blant elevene, noe som resulterer i økt læringsutbytte.
Konklusjoner
• Kvalitetsmeldingen indikerer en endring i søkemønster til videregående opplæring da flere
elever søker seg til yrkesfaglig utdanning.
• Stangeskolen oppfyller minstekravet i lærernorm ved alle skoler.
• SFO har realisert ny rammeplan gjennom skoleåret 2023/2024.
Positive funn
• Stangeskolen har for første gang siden 2018, levert et positivt skolebidrag for sine elever på
5.-7.trinn.
• Stangeelevene har hovedsakelig god progresjon gjennom mellomtrinn og ungdomstrinn.
• Flere planverk og støttesystemer er etablert, videreutviklet og operative.
• Stangeskolen fortsetter å øke sitt elevtall.
• Stangeelevene sine grunnskolepoeng ligger høyere enn landsgjennomsnittet.
Utfordringer
• Stangeskolen har over flere år prestert under det som forventes på de nasjonale prøvene i
engelsk 5.trinn.
• Det er stor variasjon i læringsresultatene i Stangeskolen, særlig ser man dette på småtrinnet.
31
• Resultatene for avgangselevene viser en vurderingspraksis som varierer når man ser på
utvalgte eksamens- og standpunktkarakterer. Dette gjelder særlig engelsk.
• 35% av elevene i 8.trinn ligger på mestringsnivå 1 og 2 på nasjonale prøver i regning.
• Temaet mobbing i elevundersøkelsen viser at der er stor variasjon mellom skolene når det
kommer til andelen elever som opplever mobbing.
32
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.