Vedlegg til 23/4160 Rammeavtale Frukt og grønnsaker
Fil: Plan-for-forebygging-av-omsorgssvikt-og-atferdsvansker-hos-barn-og-unge-med-vedlegg.pdf
Vedlegg til anbudet 23/4160 Rammeavtale Frukt og grønnsaker fra Stange kommune.
Plan for forebygging av
omsorgssvikt og atferdsvansker
hos barn og unge
2023-2026
Innhold
Innledning ............................................................................................................ 4
Planens bakgrunn og formål.................................................................................... 5
Mål og strategier for det forebyggende arbeidet ........................................................ 7
Begrepsavklaringer ................................................................................................ 8
Omsorgssvikt ..................................................................................................... 8
Atferdsvansker ................................................................................................... 8
Forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker ..................................................... 9
Særskilt sårbarhet .............................................................................................. 9
Status og utfordringer i Stange ..............................................................................10
Levekårsforhold og helse ....................................................................................10
Lavinntekt og boforhold...................................................................................10
Psykisk helse .................................................................................................10
Utdanning ........................................................................................................11
Barnehage .....................................................................................................11
Grunnskolen ..................................................................................................11
Spesialundervisning ........................................................................................11
Trivsel ...........................................................................................................11
Skolefravær ...................................................................................................12
Gjennomføring ...............................................................................................12
Barnevern ........................................................................................................13
Organisering og fordeling av det forebyggende arbeidet ............................................14
Kommunens forebyggende ansvar .......................................................................14
Barnehage og skole ........................................................................................14
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ..............................................................15
Stangehjelpa .................................................................................................15
SLT-koordinator .............................................................................................16
Barneverntjenesten ........................................................................................16
Flyktningetjenesten ........................................................................................17
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 2
NAV ..............................................................................................................17
Kultur ...........................................................................................................17
Ungdomskoordinator .......................................................................................18
Barnekoordinator ...........................................................................................18
Andre arenaer for forebygging .........................................................................19
Innsatsområder i det forebyggende arbeidet ............................................................19
Tidlig innsats ....................................................................................................19
Tverrfaglig samarbeid ........................................................................................20
Struktur for tverrfaglig samarbeid i Stange kommune ...............................................23
Implementering av planen .....................................................................................25
Kildehenvisning ....................................................................................................27
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 3
Innledning
En god barndom varer livet ut. Opplevelser og erfaringer i barndommen har betydning
for hvordan vi mestrer livene våre videre. Belastninger i barndommen gir høyere risiko
for flere negative utfall for helse og livskvalitet senere i livet. En rekke faktorer spiller inn
på hvor god barndom hver enkelt får og hvor godt fundamentet blir som skal bære dem
gjennom resten av livet. Jo tidligere man blir oppmerksomme på disse faktorene, jo
bedre forutsetninger for en trygg og god oppvekst, og desto færre mennesker vil få
behov for helsetjenester og sosialstønad i fremtiden (Helsedirektoratet, folkehelse i et
livsløpsperspektiv).
Trygge voksne, nære relasjoner, følelse av tilhørighet og tillit, samt gode barnehager og
skoler er noen av de viktigste elementene for å gi barn og unge en god oppvekst. De
aller fleste barn har det slik. De trives i barnehagen og på skolen, opplever mestring og
har trygge og stabile hjemmeforhold. De er fornøyde med foreldrene sine og de har gode
venner. De føler trygghet i eget nærmiljø, og de har fritidsaktiviteter de deltar i. Alt dette
bidrar til å gjøre dem rustet til å møte utfordringer og hindringer på vegen videre
(Statsforvalteren i Innlandet).
Ifølge Folkehelseinstituttets oppvekstprofil er følgende forhold sentrale for at barn og
unge skal ha en god oppvekst:
• At barn og unge føler tilhørighet og trygghet i familien, blant venner og i
nærmiljøet.
• At barn og unge får god tilknytning til skole og etter hvert arbeidsliv.
• At barn og unge har god psykisk og fysisk helse.
• At barn og unge med innvandrerbakgrunn har de samme mulighetene som andre
jevnaldrende.
• At familiens økonomi er trygg og forutsigbar og at familiens levekår er gode.
Det å fremme en god oppvekst er en oppgave som flere sektorer har ansvar for og må
samarbeide om. Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi barn lever livet sitt i en
sammenheng, der forhold i
hjemmet, på skole og på fritiden
påvirker hverandre gjensidig. Dette
betyr at alle som jobber med barn
og unge må snakke sammen og
samkjøre innsatsen for å gi barn en
god oppvekst (Kommuneplanens
samfunnsdel 2023 - 2035)
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 4
Planens bakgrunn og formål
Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022, og har som mål å styrke arbeid med
forebygging og tidlig innsats i hele oppvekstreformen. Barnevernloven § 15-1 tydeliggjør
kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge:
Kommunen skal fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og
unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å
samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier.
Kommunestyret selv skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid etter første
ledd. Planen skal beskrive hva som er målene for arbeidet, hvordan arbeidet skal
organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen, og hvordan etatene skal
samarbeide.
Tidlig innsats er en investering i innbyggernes velferd som kan spare kommunen for mer
inngripende og kostbare tiltak senere. Barnevernsreformen skal sikre at kommunen
styrker arbeidet med tidlig innsats og forebygging og hjelpen skal bli bedre tilpasset det
enkelte barn og familiers behov. Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i
hele oppvekstsektoren. Derfor blir denne reformen også omtalt som en oppvekstreform.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 5
Planen for forebyggende arbeid av omsorgssvikt og atferdsproblemer beskriver Stange
kommunes forebyggende arbeid på området og gjør rede for:
• Målene for arbeidet
• Hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen
• Hvordan etatene skal samarbeide
Barn og unges rett til å bli hørt og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved
alle handlinger som berører barn og unge. Dette følger av Grunnloven §104,
Barnekonvensjon art. 3 og 12 og Forvaltningsloven § 17.
Planen skal være retningsgivende for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker og
skal danne grunnlag for helhetlig tenkning, prioriteringer og strategier.
Arbeidsgruppa som har utarbeidet planen har bestått av representanter fra stab
oppvekst, skole, barnehage, helsestasjonen, barnevern, fysio/ergo for barn, PPA
(Psykologisk pedagogisk avdeling), SLT (Samordning av lokale rus- og
kriminalitetsforebyggende tiltak) samt tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og
Fagforbundet.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 6
Mål og strategier for det forebyggende arbeidet
Statlige mål for oppvekstreformen og Stange kommunes mål og strategier er lagt til
grunn for denne handlingsplanen.
Den overordnede målsetningen i Stange kommune er å gi barn og unge gode lærings- og
oppvekstmiljø. Den overordnede målsetningen skal ivaretas i et inkluderende lek- og
læringsmiljø, der barnets/elevens beste alltid skal være et grunnleggende hensyn og
med en grunntanke om at alle barn lærer med rett hjelp og støtte.
Det overordnede målet med barnevernsreformen er at flere utsatte barn, unge og deres
familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Det innebærer at:
1. Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging
2. Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov
3. Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt
4. Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv
Forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge forutsetter at:
• Barn og unge har trygge oppvekstsvilkår.
• Laget rundt barn og unge har kompetanse til å oppdage særskilt
sårbare barn, forebygge, avdekke og håndtere omsorgssvikt og
atferdsvansker.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 7
Begrepsavklaringer
Omsorgssvikt
Barn og unge har rett til en oppvekst med trygge rammer, men ikke alle voksne klarer å
gi den omsorgen, tryggheten og sikkerheten som barn og unge trenger. Omsorgssvikt er
en vedvarende manglende evne eller vilje hos omsorgspersonene til å møte barnets
grunnleggende fysiske, emosjonelle, psykiske og/eller medisinske behov
(Helsedirektoratet, 2017).
Omsorgssvikt kan utarte på ulike måter (Bufdir):
• Når barn og unge ikke får dekket sine fysiske, psykiske eller følelsesmessige
behov, og barnet får ikke den omsorgen og beskyttelsen den trenger hjemme.
• Foreldrenes egne utfordringer, som for eksempel psykiske vansker, rusmisbruk,
kriminalitet, fører til at barnet settes i en situasjon preget av vanskjøtsel.
• Foreldrene utsetter barnet for psykisk mishandling, forgriper seg seksuelt på eget
barn, eller lar andre voksne forgripe seg på barnet.
• Foreldrene mestrer ikke barn med særskilte behov. Barn kan også utvikle eget
rusmisbruk eller andre vansker som gjør at det blir for krevende for foreldrene å
ta godt nok vare på dem.
Atferdsvansker
Atferdsvansker kan defineres som atferd som over tid preges av et mønster av
antisosiale handlinger i hjem, skole/barnehage og nærmiljø. Det dreier seg om i hvor stor
grad barnets atferd bryter med gjeldende regler, normer og forventninger i samfunnet
(Ogden, 2009).
Atferdsproblemer kan utgjøre en utfordring for det enkelte barn, familien og samfunnet
rundt (Berg, mfl., 2020). Vi forstår atferd som et språk. Som voksne må vi søke å forstå
hva som ligger bak uttrykket og handlingene, samt hva som kan virke opprettholdende
på atferden.
«Ved et skifte i forståelsen får vi svar som ikke ensidig handler om diagnoser, individuelle
egenskaper og voksnes negative definisjoner av enkeltelever, men får oss til å stille
spørsmål ved ledelse, kultur, klasseledelse, læringsaktiviteter og kvaliteter i de relasjoner
som eleven har eller ikke har» (Handlingsplan for trygt og godt skolemiljø)
I Stange kommune er vår grunnleggende forståelse at alle barn gjør rett når de kan
(Greene, Ross 2011).
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 8
Forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker
Forebygging rettet mot barn og unge handler først og fremst om å legge til rette for et
godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid,
samt konkret arbeid for å sikre gode omsorgspersoner, gode barnehager og skoler og
skape gode, trygge lokalsamfunn.
Vi skiller forebyggende arbeid i tre ulike nivåer:
Universell forebygging omfatter innsats rettet mot hele befolkningsgrupper (for
eksempel alle barn og unge) uten at en har identifisert individer eller grupper med
forhøyet risiko.
Selektiv forebygging er tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for
å utvikle problemer. Tiltakene her skal motvirke negativ utvikling hos barn og unge
og/eller deres foreldre.
Indikativ forebygging er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på
problemer.
Felles for de to siste nivåene handler om bruk av ulike data for å identifisere hvem som
kan ligge i målgruppen.
Særskilt sårbarhet
Alle barn og unge kan være sårbare i kortere eller lengre perioder i livet, spesielt når en
har utfordrende livssituasjoner og relasjoner. Når barn og unge er i en sårbar situasjon,
er det viktig at voksne gjenkjenner og forstår, og ikke gjør sårbarhet til et
stigmatiserende personlighetskarakterstikk.
Ansatte i barnehager og skoler må kjenne til faktorer som kan øke sårbarheten hos barn
og unge. Disse faktorene blir ifølge Utdanningsdirektoratet oftest delt opp i
sårbarhetsfaktorer knyttet til:
• Det individuelle (som sykdom, diagnoser, temperament og språkvansker)
• Familie (som omsorgssvikt, psykisk sykdom, samlivsbrudd, rus og høyt
konfliktnivå)
• Jevnaldrende (som krenkelser, utfordring i å etablere og bli i stabile
vennerelasjoner)
• Miljøet (som fattigdom, kriminalitet, mangel på sosialt nettverk)
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 9
Status og utfordringer i Stange
Levekårsforhold og helse
Oppvekst og levekårsforhold er viktige påvirkningsfaktorer for helse, livskvalitet og
framtidsutsikter og sier noe om hvordan det er å vokse opp i kommunen.
Oversiktdokument Folkehelse 2023 sier noe om hvordan dette ser ut i Stange kommune
og gir et bilde av risikofaktorer kommunen må være oppmerksom på i det forebyggende
arbeidet (se vedlegg). Ved å ha kunnskap om risikofaktorer, deres omfang, hvem som
rammes og hvordan, vil kommunen bli bedre rustet til å legge til rette for at flest mulig
barn og unge skal vokse opp under best mulige oppvekstsvilkår.
Helse handler om mer enn fravær av sykdom og det å redusere risikofaktorer. Helse
skapes der vi bor, arbeider, lever og leker. Sentralt er tilhørighet, likeverd og det å finne
mening i det en gjør, både i arbeid og fritid. Helse handler om å ha overskudd til å
mestre hverdagens oppgaver og påkjenninger, og å ha rom for å ta beslutninger i eget
liv (Fugelli, 2004).
Lavinntekt og boforhold
Lavinntekt og dårlige boforhold er en risikofaktor for utenforskap. Muligheten for å delta i
organiserte kultur- og fritidsaktiviteter er relatert til familiens økonomi. I Stange er
andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt, høyere enn fylket og
landssnitt. Omregnet i faktisk antall er det 576 barn som lever i lavinntektshusholdninger
i Stange.
Psykisk helse
I Stange kommune har vi Stangehjelpa, et lavterskeltilbud for rus og psykisk helse for
alle innbyggere. Oversiktsdokument folkehelse for Stange kommune (2023) viser til at
psykiske helseplager blant ungdom og voksne ser ut til å være i økning. Tall fra
Stangehjelpa viser en økning i antall henvendelser for voksne. Foreldres psykiske helse
er en viktig sårbarhetsfaktor for barn og unge.
For Innsatsteam barn og unge har antall henvendelser vært stabilt, men med en tydelig
tendens til at det nå jobbes lengre med saker på grunn av økende alvorlighetsgrad og
kompleksitet.
Statistikk fra Sykehuset Innlandet v/BUP Hamar viser en sterk økning i antall
henvisninger i Hamarregionen. I 2017 utgjorde minst 4,0% av henvisningene mistanke
om hyperkinetisk (ADHD) mot minst 23% av henvisningene i 2022. Andel barn som fikk
diagnosen ADHD av totalt antall henviste anslås i 2019 til ca. 4,8 %, mens i 2022 anslås
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 10
samme andel til ca. 8,7 %. Forskningen antar at normalt sett har ca. 5 % i
barnebefolkningen diagnosen ADHD. Økningen i tallene fra vår region gir et bilde av et
individrettet fokus som vi ønsker å endre på.
Utdanning
Det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Jo høyrere
utdanning, jo bedre inntekt og bedre forutsetninger for god helse.
Barnehage
Barnehagen er en viktig arena for tidlig språkopplæring som er viktig for å lykkes videre
med grunnskole, ungdomsskole og senere videregående. Andelen barn i 1-5 års alder
med barnehageplass i Stange var 96 % i 2022. Tall fra IMDI (2022) viser at
minoritetsspråklige barn starter i barnehagen senere enn ikke-minoritetsspråklige, men
at forskjellen likevel er mindre enn for få år siden.
Grunnskolen
Læringsresultatene totalt sett viser en god læringsprogresjon for elevene i Stangeskolen.
Dette er av stor betydning når vi vet at det er klar sammenheng mellom resultatene i
grunnskolen og gjennomføring av videregående skole.
Spesialundervisning
Det er et nasjonalt mål at flere elever skal få bedre utbytte av den ordinære
opplæringen, slik at behovet for spesialundervisning går ned. Stange kommune har
over lang tid ligget stabilt under det nasjonale snittet når det kommer til andel elever med
spesialundervisning. Tilstandsrapporten for 2022 viser en økning fra 4,09 % skoleåret 19/20 til 6,33 %
i 22/23. Dette er en vesentlig økning som vi ønsker å snu.
Trivsel
Resultatene fra Elevundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen tyder på at Stangeskolen
har lykkes med å skape et læringsmiljø som oppleves som positivt av det store flertallet
av elevene. Likevel er det flere elever i Stangeskolen som opplever at skolemiljøet ikke
er trygt og godt. Fra forskning vet vi at det å bli utsatt for krenkelser over tid vil påvirke
elevens helse. Mobbing kan få alvorlige, negative konsekvenser både for elevens
psykiske og somatiske helse, skoleprestasjoner, skolefravær og sosialt samspill med
andre.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 11
Skolefravær
Tilstandsrapporten for skole 2022 viser at den samlede fraværsprosenten for elevene i
Stangeskolen har økt i løpet av disse tre årene. Langvarig skolefravær, uansett årsak,
krever oppfølging fra skolen. Når det gjelder saker som handler om ufrivillig skolefravær,
er det avgjørende at laget rundt eleven bistår skolene for å sikre riktig kompetanse og
sammenheng i oppfølging.
Gjennomføring
Frafall i videregående opplæring reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen
for uføretrygd og gir dårligere levekår og helse. Siden 2010 har andelen elever bosatt i
Stange som fullfører videregående opplæring gradvis gått opp. For 2016-2022 kullene
sammenslått, var andelen som gjennomførte videregående opplæring innenfor fem-
/seksårsgrensen 81,8 % (SSB).
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 12
Barnevern
Tilstandsrapporter fra perioden 2018-2023 viser at antall barn som ikke kan bo hjemme
er økende. Gode forebyggende tiltak må derfor være effektive og virkningsfulle for å snu
denne trenden.
Tabellen under viser grunnlag for bekymringsmeldingene som ble sendt til
barneverntjenesten fra 2019 - 2023. Denne viser at det i hovedsak er bekymringer
knyttet til barn som er vitne til vold, utsatt for vold og overgrep, konflikt i hjemmet, samt
foreldrenes rusbruk og psykiske helse som meldes. For Stange kommune er det dermed
viktig å prioritere tiltak som er rettet mot foreldregruppa i form av foreldreveiledning og
foreldrekurs, samt kompetanseheving blant ansatte i kommunen for å oppdage sårbare
barn og unge.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 13
Organisering og fordeling av det forebyggende
arbeidet
En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til
omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole og nærmiljø
og boforhold (Helsedirektoratet, folkehelse i et livsløpsperspektiv, 2022). Et godt
oppvekstmiljø skapes gjennom et tett samspill mellom offentlige aktører, familie,
nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet.
Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn (afrikansk ordtak).
Forebyggende arbeid må derfor rettes mot de arenaer hvor barn og unge er og samspillet
mellom individet og omgivelsene må sees i sammenheng.
Kommunens forebyggende ansvar
Kommunens forebyggende ansvar er å fremme gode oppvekstsvilkår for å
forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler
atferdsproblemer. I Stange ivaretas det forebyggende arbeidet for barn og unge i
Stange av ulike tjenester under tre ulike kommunalområder: Oppvekst, Kultur og
Helse og mestring.
Denne organiseringen fordrer samarbeid på tvers av de aktuelle tjenester og
kommunalområder.
Barnehage og skole
Barnehager og skoler møter alle barn og unge og er dermed unike universelle arenaer for
forebyggende arbeid og for å oppdage og hjelpe utsatte barn og unge.
Barnehager skal:
• i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling
• ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale
forskjeller
• forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å
arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 14
Skoler skal:
• sørge for at elever og lærlinger utvikler kunnskap, kompetanse og holdninger for
å kunne mestre livet og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet
• utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring
• sørge for at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger
Barnehager og skoler skal:
• ha et internt støttesystem der barn og unge som hovedregel ivaretas innenfor
prinsippet om inkludering og tilpasset opplæring.
• ha kunnskap til å se barn og unge som er i en vanskelig situasjon og kompetanse
til å bistå med rett hjelp og støtte
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsestasjonstilbudet når frem til alle gravide, barn og ungdom og deres foreldre de
første leveårene og er dermed på lik linje med barnehage og skole, en universell arena
for forebyggende arbeid og for å oppdage og hjelpe utsatte barn og unge.
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal:
• fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og atferdsproblemer
• bidra til godt samspill mellom foreldre og barn
• veilede og støtte foreldre for at de skal oppleve mestring i foreldrerollen
• bidra til at barn og unge får oppfølging og henvises videre ved behov
Stangehjelpa
Stangehjelpa tilbyr lavterskel psykisk helsehjelp til alle i kommunen. Et lett tilgjengelig
hjelpetilbud for voksne er også av betydning for barn og unges oppvekst. Stangehjelpa
har fra høsten 2023 en egen psykologisk-pedagogisk avdeling for barn og unge som
består av Team PPT, Innsatsteam småbarn (0-5 år) og Innsatsteam barn og unge (6-20
år).
Innsatsteamene for småbarn (0-5 år) og barn og unge (6-20 år) skal tilby:
• foreldreveiledning, gruppeveiledning og veiledning ut til elever, lærere og andre
viktige voksne i barnehager og skoler.
• individuelle samtaler etter behov.
• samarbeid med barneverntjenesten, helsestasjon og andre sentrale aktører i laget
rundt barn og unge.
• tidsbegrenset hjelp direkte i hjemmet ved behov.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 15
Team PPT skal:
• jobbe med organisasjons- og kompetanseheving i barnehage og skole.
• drive sakkyndighetsarbeid der loven krever det.
• samarbeide med innsatsteamene og andre aktuelle aktører i laget rundt barn og
unge.
• bistå skoler og barnehager med å sette det allmennpedagogiske og
spesialpedagogiske i sammenheng, der målet er inkludering, progresjon og
mestring for alle barn.
SLT-koordinator
SLT – koordinator skal sørge for koordinert kunnskap og ressurser mellom politi og
relevante kommunale enheter.
SLT – koordinator skal:
• sikre at alle som driver med rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes
regelmessig, oppnår felles problemforståelse og samordner sine tiltak
• være et bindeledd mellom nivåene i SLT-modellen.
Barneverntjenesten
Barneverntjenesten skal være kommunens andrelinje, i den forstand at kommunens
øvrige instanser som jobber med barn og unge har et viktig ansvar for den forebyggende
innsatsen. Dersom dette ikke fører frem, kan barneverntjenesten bistå med hjelpetiltak i
familiene i form av foreldrestøtte/veiledning eller andre tiltak for å hindre at barn lever i
omsorgssvikt.
Barneverntjenesten skal:
• sette inn tiltak tidlig for å forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker
• sette inn tiltak direkte mot barnet for å forebygge utenforskap, øke barns
mestring og opplevelser, som igjen vil kunne hindre utvikling av større
atferdsvansker
• sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller
utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 16
Flyktningetjenesten
Flyktningetjenesten i Stange kommune har som hovedoppgave å følge opp nyankomne
flyktninger. Flyktningetjenesten bistår med å finne bolig, skole og barnehageplass,
kartlegge for å sikre et tilpasset kvalifiseringsløp gjennom introduksjonsprogrammet og
bistå i kvalifiseringen.
Flyktningetjenesten skal:
• Sikre bosetting og kvalifisering av flyktninger
• Veilede og tilrettelegge for at flyktninger skal delta aktivt i samfunnet.
I tillegg er flyktningetjenesten opptatt av å jobbe forebyggende gjennom ulike
aktiviteter, for eksempel:
• Gi råd og veiledning til barn og unge og deres familier
• Bistå familier med klær og utstyr slik at barn kan delta på fritidsaktiviteter
NAV
NAV skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet
tjenestetilbud.
Nav skal:
• gjøre seg kjent med innbyggernes levekår
• ha oppmerksomhet ved trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde
sosiale problemer
• sette inn tiltak som forebygger sosiale problemer i befolkningen
Kultur
Kultur bidrar med en rekke ulike kommunale fritidstilbud tilpasset barn og unge. Stange
kulturskole er et kommunalt tilbud om opplæring innenfor musikk, teater og kunst.
Kommunen har i tillegg gratis lavterskel tilbud rettet mot ungdom gjennom Stange
motorsenter, Stange musikkverksted og Ottestad ungdomshus.
Kultur skal:
• skape møteplasser for barn og unge i Stange
• tilby egne tiltak rettet mot ungdom som sliter med å finne plassen sin
• yte bistand til barn og unge som trenger hjelp til å kunne delta på aktiviteter
• bidra med støttekontakter
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 17
• bidra med gratis utlån av fritidsutstyr (BUA)
Ungdomskoordinator
Ungdomskoordinatoren har en overordnet rolle for et helhetlig og forebyggende
aktivitetstilbud for ungdom.
Ungdomskoordinator skal:
• utvikle aktivitets - og fritidstilbud i samarbeid med ungdom, skoler, lag og
foreninger og lokalt næringsliv
• legge til rette for gode og varierte fritidsarenaer og møteplasser i hele kommunen
• koordinere driften av klubbtilbud og andre aktiviteter.
Barnekoordinator
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt
funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte
helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator
(pasient – og brukerrettighetsloven § 2-5c).
Barnekoordinatoren skal sørge for:
• koordinering av det samlede tjenestetilbudet
• å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig
oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse
av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse-
og omsorgstjenestetilbudet
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre
velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og
barnet gis veiledning i deres kontakt med disse, og at det formildes kontakt eller
henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner
• fremdrift i arbeidet med individuell plan
(Veileder, Helsedirektoratet)
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 18
Andre arenaer for forebygging
I tillegg til de kommunale arenaene, finnes det eksterne aktører i arbeidet med å
forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Habiliteringstjenesten, Bufetat (statlig
barnevern), tannhelsetjenesten og politiet er andre eksempler på viktige forebyggende
aktører i dette arbeidet.
Innsatsområder i det forebyggende arbeidet
Tidlig innsats
Til enhver tid er det barn, unge og deres familier som har behov for tiltak og oppfølging
fra flere ulike tjenester. Ofte vet vi tidlig hvem disse barna er. Noen vil ha slike behov
allerede fra fødselen av, og andre vil få behov for slike tjenester underveis. Dette kan
handle om fattigdom, vanskelig bosituasjon, helseproblemer, rus eller vold. Barn og unge
kan selv ha utfordringer knyttet til fysisk eller psykisk helse, læring eller språk. Svært
ofte er flere av disse forholdene til stede samtidig. De kan utvikles eller forverres over tid
og virker sammen.
Dette kan skape risiko for fremtidig utenforskap. Barn og unge som er sosialt ekskludert
har færre muligheter til å delta i aktiviteter og har dermed dårligere mulighet til å bygge
meningsfulle sosiale relasjoner. Samfunnet er på alle måter tjent med at disse barna
lykkes (Strategi for 0-24 samarbeidet 2017-2020).
Stortingsmelding 6 (2019-2020): Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i
barnehage, skole og SFO legger vekt på tidlig innsats og behov for tverrfaglig samarbeid
for å gi alle barn og unge muligheter for læring, lek, utvikling og mestring. Formålet er å
sikre at barn og unge kan få et bedre tilpasset læringsmiljø i barnehager og skoler.
Å oppleve fellesskap og føle seg inkludert er et grunnleggende behov, og viktig for barn
og unges læring, trivsel og utvikling. Det viktigste grepet vi kan ta for å fremme og
styrke en inkluderende praksis i barnehage og skole, er å forbedre kvaliteten på det
ordinære, allmennpedagogiske tilbudet (St. meld. Nr. 6). Gjennom fellesskapende
praksis og interne og eksterne støttesystemer rundt barn, unge, foreldre og ansatte, kan
barnehagen og skolen fremme opplevelsen av tilhørighet og mestring for alle barn og
unge.
Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes
trivsel, utvikling og læring (Overordnet del, 2.1)
Tidlig innsats innebærer at barnehager og skoler arbeider for å forebygge utfordringer,
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 19
og at tiltak settes inn umiddelbart når utfordringer avdekkes. Når det oppstår nye behov
underveis i utdanningsløpet, skal barn og unge få rask hjelp og tilrettelegging for å
unngå at utfordringer vokser seg større. Arbeid med å skape et miljø der alle inkluderes
og opplever fellesskap og mestring, vil kunne forebygge at problemer utvikler seg, eller
at de blir større enn nødvendig.
Heckmans kurve (Fafo) viser at det er økonomisk lønnsomt å investere i forebygging så
tidlig som mulig. Grunnlaget for utvikling og læring blir lagt i barnas første leveår. Jo mer
samfunnet lykkes med å legge til rette for at alle barn og unge får utvikle sitt potensiale,
mestrer deltakelse sammen med andre, i barnehage og skole, jo flere vil gjennomføre
utdanning og lykkes i arbeidslivet. Å hjelpe barn og unge tidlig i livet er derfor en god
investering i barns levekår her og nå, men også i et lengre perspektiv.
Tidlig innsats forutsetter at tjenestene samarbeider om å forebygge utfordringer og
hjelper hverandre med å identifisere barn med utfordringer. Da er det nødvendig at
tjenestene, og profesjonene innad i den enkelte barnehage og skole, også samarbeider
før det er behov for å utrede vedtak om hjelpetiltak for enkeltbarn. Gjennom dette
samarbeidet må det stilles krav om progresjon og mestring, slik at barn og unge ikke blir
gående med langvarige og særskilte tiltak hele skoleløpet.
Tverrfaglig samarbeid
Et godt oppvekstmiljø krever god samhandling på tvers av sektorer og godt samarbeid
med foresatte og nettverk. En sentral forutsetning for å lykkes med god tverrfaglig og
tverretatlig samhandling handler blant annet om ledelsesforankring, tydelige rutiner og
struktur, koordinering, brukermedvirkning og respekt for ulike kompetanser (Fafo-
rapporten etter 0-24 samarbeidet).
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 20
Fra 1. august 2022 ble det vedtatt en nasjonal veileder for bestemmelser om samarbeid,
samordning, barnekoordinator og individuell plan. Formålet med endringene er å styrke
oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom
velferdstjenestene og understøtter de overordnede målene i barnevernsreformen. Alle
barn og unge skal få riktig tjeneste til rett tid, samt et helhetlig og koordinert tilbud.
Lovendringene skal regulere samarbeid på individ- og systemnivå:
Barnehageloven §21 b:
…. ….skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi
barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Sosialtjenesteloven §13:
….Kommunen i arbeids-og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne
loven….
Opplæringsloven §15-8:
Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging
av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar.
Barneverntjenesteloven §3-2:
….Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når
dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven….
Helse -og omsorgstjenesteloven §3-4:
….plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen
og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven
her….
Samhandlingstrappen fra Fafo illustrerer at det kan være ulike nivåer av samarbeid, og
hva som kreves for å få til bedre og mer effektiv samordnet og helhetlig innsats.
Samhandlingstrappen innebærer at aktørene må møtes på felles arenaer for å utvikle en
felles problemforståelse og anerkjenne verdien av ulik kompetanse og tiltak. De ulike
aktørene må erfare at samarbeid gir bedre løsninger og en merverdi som tjenestene ikke
kan oppnå alene.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 21
Utvikle felles
plan og tiltak
Unngå å
svekke
Utvikle felles hverandres
problem- måloppnåelse
Dele forståelse
informasjon
Samhandling er et virkemiddel for mer helhetlige og effektive tjenester. Når aktørene har
kunnskap om hverandres tjenester og ansvarsområder, kan samordning bidra til at
utsatte barn og unge blir sett og får den oppfølgingen de har behov for, så tidlig som
mulig. Samordning kan bidra til kontinuitet i tilbudet til utsatte barn, unge og deres
familier (Fafo-rapport 2020, Trøbbel i grenseflater).
Laget rundt barn og unge vil ved en samordnet, koordinert og helhetlig innsats kunne
utnytte hverandres ressurser bedre og unngå fragmentering av ansvar.
Bildet under visualiserer de tjenester som kan inngå som en del av laget rundt barn,
unge og deres familier i Stange kommune:
NAV
Stangehjelpa Helsestasjon
SLT-
koordinator
Laget Flyktninge-
tjenesten
rundt
Barne-
barn, unge
og familie
Kultur
koordinator
Skole og Ergo- og fysio
barnehage barn og unge
Barnevern-
tjenesten
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 22
Struktur for tverrfaglig samarbeid i Stange
kommune
– hvordan etatene skal samarbeide
I kommunedelplanen for oppvekst (2016 – 2021) er følgende mål satt for tverrfaglig
samarbeid:
Alle som jobber med barn og unge i Stange kommune samkjører innsatsen for å gi barn
en god oppvekst.
I Stange finnes en rekke tjenester og tiltak innenfor det forebyggende arbeidet og det er
etablert ulike møtearenaer på tvers av tjenester. Samtidig viser innspillene fra ansatte i
tjenestene at det er manglende kunnskap om hverandres tjenester og ansvarsområder
og at det mangler møtepunkter i laget rundt barn og unge.
«Vi savner synergieffekten av samarbeidet og opplevelse av å dra lasset sammen - å
være et lag.
Flere møtepunkter mellom de ulike instanser ville gitt muligheter for felles drøftinger og
raskere hjelp til barn og familie» (innspill ansatte i Stange kommune, 2022).
I mange tilfeller er det tverrfaglige samarbeidet i stor grad rettet mot enkeltindivider og
handler for lite om å styrke barn og unges samlede oppvekst og læringsmiljø. Når alle
barn og unge skal inkluderes i fellesskapet og det skal bygges sterke lag rundt barn og
unge, kan ikke arbeidet bare være rettet mot det enkelte individ. I Stange ønsker vi
fokus på robuste fellesskap.
For at tjenestene skal kunne samarbeide og utvikle felles forståelse, er det nødvendig å
samle laget for bedre samarbeid og koordinering av tjenestene. Ulike kompetanser må
virke sammen for å gi et helhetlig, samordnet og treffsikkert tjenestetilbud.
Kommunen må derfor ha rutiner og strukturer for tverrfaglig samarbeid som
gjennomsyrer hele organisasjonen slik tjenestene utvikler en samarbeidskultur preget av
felles forståelse av oppdraget.
I Stange er det etablert tverrfaglige møtearenaer på tre ulike nivåer:
Tverrfaglig samhandling på kommunenivå:
Kommuneplan og andre strategiske dokumenter og handlingsplaner, samt sentrale lover,
retningslinjer og forskrifter, rundskriv, juridiske og faglige veiledere og retningslinjer er
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 23
førende for tverrfaglig samhandling på kommunenivå. Tverrfaglig samhandling på
kommunenivå skal være retningsgivende for samarbeidet på de andre nivåene.
Tverrfaglig samhandling på tjenestenivå:
Tjenestene skal sørge for at barn og unge som trenger det, får rett hjelp til rett tid. Dette
forutsetter at tjenestene jobber sammen for å styrke barnas samlede oppvekst- og
læringsmiljø. Ved å utveksle informasjon og ha kunnskap om hverandres ansvar og
oppgaver, kan tjenestene lettere vurdere hvordan man sammen kan bidra til at barn og
unge får bedre tilbud på individnivå. Dette kaller vi laget rundt barn og unge.
Tverrfaglig samhandling på individnivå:
Samarbeid på individnivå innebærer å samle de tjenestene og aktørene som er
nødvendige for å gi barn, unge og deres familier den hjelpen de har behov for. Dette
kaller vi laget rundt barnet/eleven.
En sammenheng mellom de ulike nivåene sikres gjennom en tydelig struktur for
samarbeidsarenaer der fokus på å avdekke sårbare barn og unge er en rød tråd.
I arbeidet med denne planen har man sett nøyere på hvilke samarbeidsarenaer som
allerede er etablert og hvilke arenaer det er behov for i det forebyggende arbeidet.
Gjennom ulike medvirkningsprosesser har arbeidsgruppa kommet frem til følgende nye
behov:
Samarbeid knyttet til overganger
Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og
skolefritidsordning. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang.
Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes en årlig møtearena mellom styrere i
barnehagene og rektorene ved barneskolene for å sikre lik praksis, forståelse og
kunnskap.
Samarbeid mellom tjenester
Det kan oppnås en betydelig synergieffekt om det jobbes for å oppnå en felles kultur- og
oppgaveforståelse mellom tjenestene i kommunen. Det er derfor av betydning at
samarbeid mellom tjenester blir arenaer hvor man utvikler en felles forståelse av
utfordringene på oppvekstfeltet og betydningen av samarbeid og en helhetlig og
koordinert innsats. I dette ligger også det å utvikle felles kultur, bli kjent med hverandres
tjenester og jobbe mot felles mål.
Tverrfaglige team
Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres tverrfaglige team ved alle skoler og barnehager
i Stange. Dette vil sikre en systematikk i hvordan vi samarbeider på tvers av tjenester. I
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 24
anbefalingen har kapasiteten til de ulike tjenestene blitt vurdert. I tillegg anbefaler
arbeidsgruppa derfor at det skal være et årlig møtepunkt mellom lederne ute i
barnehagene og de ulike støttetjenestene. Dette organiseres som et utvidet styrermøte.
Dette vil kunne bidra til økt samarbeid og felles forståelse for utfordringsbildet.
Beredskapsteam - skole
Skoler kan stå ovenfor komplekse utfordringer. Det er derfor behov for beredskapsteam
som skal støtte og veilede barnehager og skoler i arbeidet med bl.a skolemiljø, ufrivillig
skolefravær og ved problematferd. Beredskapsteam skal sikre raskere og bedre innsats
og bidra til bedre regelverksforståelse i bl.a 9A saker.
Implementeringsgruppe forebyggende arbeid
Som en del av implementering av ny praksis, anbefaler arbeidsgruppa at det opprettes
en implementeringsgruppe for forebyggende arbeid. Denne gruppa skal planlegge og
følge opp implementeringen av den forebyggende planen, identifisere satsningsområder
og tiltak, samt utarbeide strategier innenfor satsningsområder for forebygging.
(Se vedlegg «Møtearenaer i det tverrfaglige samarbeidet»)
Implementering av planen
Det skjer mye godt forebyggende arbeid i Stange kommune og det er gode tjenester i
laget rundt barn og unge. I følge Kostra bruker vi i Stange langt over vår
kommunegruppe til forebyggende arbeid. Samtidig vet vi at vi kan bli bedre på å
samhandle på tvers av tjenester til det beste for barn, unge og deres familier.
Utgangspunkt for det videre arbeidet er å etablere nye samhandlingsarenaer og tiltak slik
beskrevet i denne planen, samt videreutvikle de arenaer som allerede er på plass i
kommunen.
Kommunen har mye kompetanse innenfor det forebyggende arbeidet. Utfordringen er å
sikre at kompetansen blir utnyttet godt på tvers av tjenester, slik at endring av praksis
skjer nærmest mulig der barn og unge er, i barnehage og skole.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker er en overordnet plan og alle
tjenester har et selvstendig ansvar for å sikre gjennomføring av aktuelle tiltak innenfor
sitt område. I implementering av arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og
atferdsvansker for barn og unge, vurderer arbeidsgruppa det som hensiktsmessig at man
rigger en felles verktøykasse slik at vi sikrer en lik praksis, tilnærming og forståelse. Vi
må arbeide systematisk med kompetanseheving i alle profesjonsfelleskap (se vedlegg
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 25
Verktøy). For å sikre et langsiktig, målrettet arbeid, bør det utarbeides en
kompetanseplan.
Arbeidsgruppa anbefaler derfor at det opprettes implementeringsgruppe for det
forebyggende arbeidet. Denne gruppa skal planlegge og følge opp implementeringen av
den forebyggende planen og identifisere satsningsområder og tiltak i arbeidet med å
forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. Vi anbefaler at denne gruppa opprettes så
snart som mulig for å sikre at implementeringen settes i gang og at det skisseres en
tidslinje og ansvarsfordeling til tiltakene.
Arbeidsgruppa anbefaler også at det engasjeres en ekstern aktør som kan bidra i det
systematiske implementeringsarbeidet. Ekstern aktør må kunne jobbe tett med
implementeringsgruppa gjennom kunnskap- og forskningsbasert tilnærming på det
forebyggende området, men også i forhold til ledelse og samhandling.
Planen bør evalueres ved årlig gjennomgang av iverksatte tiltak. Disse kan belyses i
tilstandsrapporter som gjelder barnevern, barnehage og grunnskole. Indikatorer på om vi
har lykkes, kan være:
• færre barn og unge med behov for omfattende tiltak gjennom barneverntjenesten
• andel barn og unge med spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning
• skolefravær
• antall barn i lavinntektsfamilier
• antall 9A saker
• gjennomføringsgrad videregående opplæring
• resultater fra Ungdata og elevundersøkelsen
• kriminalitetsstatistikk
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 26
Kildehenvisning
Folkehelseprofil 2023
Fugelli, P (2004): Verdier og strategier i det forebyggende helsearbeidet. Hentet fra
https://tidsskriftet.no/2004/07/kommentar/verdier-og-strategier-i-det-forebyggende-
helsearbeidet
Greene, Ross (2011); Utenfor. Elever med atferdsutfrdringer. Cappelen Damm; Oslo.
Handlingsplan for inkluderende barnehagemiljø
Handlingsplan for trygt og godt skolemiljø
Hansen, Jensen, Fløtten (2020): Trøbbel i grenseflater. Samordnet innsats for utsatte
barn og unge
Helsedirektoratet (2022), Folkehelse i et livsløpsperspektiv
Innsiktsnotat og anbefalinger fra Barneombudet (2023), Hvordan styrke laget rundt barn
og unge.
Kommuneplanens samfunnsdel, Stange kommune
Kunnskapsløftet LK 2020
Lov om barnehager – barnehageloven
Lov om barnevern
Meld. St. 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage,
skole og SFO.
Nasjonal veileder (2022). Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
Ogden (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen
Opplæringsloven LK20
Oversiktsdokument folkehelse Stange kommune (2023)
Rapport fra Barneombudets ekspertgruppe om samarbeid mellom tjenester (2020) Å eie
sin egen historie
Statsforvalteren Innlandet (2019), En barndom for hele livet
Strategi for 0-24 samarbeidet 2017-2020.
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 27
Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–
2017), En god barndom varer livet ut
Nettressurser:
www.snakkemedbarn.no
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-metoder-for-tidlig-
identifisering-av-risiko-hos-barn-og-unge/
«Skolemiljøtiltak - elever med særskilt sårbarhet»
https://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/rundskriv/veiledning-til-bruk-av-
barnekonvensjonen.pdf
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/til-barnets-beste---samarbeid-
mellom-barnehagen-og-barneverntjenesten.pdf
https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Samarbeid_mellom_skole_og_barnevern_En_veilede
r_2016.pdf
https://www.bufdir.no/barnevern/omsorgssvikt/
https://ny.bufdir.no/fagstotte/produkter/barn_og_unges_medvirkning___veileder/
https://www.forebygging.no/globalassets/rapportfafo20202.pdf
https://www.ssb.no/utdanning/videregaende-utdanning/statistikk/gjennomforing-i-
videregaende-opplaering
Plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge 2023-2026 28
Rutine for taushetsplikt, samtykke og anonyme drøftinger
I et tverrfaglig samarbeid er det nødvendig at de ulike tjenestene jobber mot samme mål og at
det deles nødvendig og tilstrekkelig informasjon mellom tjenestene. Deling av informasjon
gjøres i henhold til reglene om samtykke og taushetsplikt.
Taushetsplikt
Alle som utfører tjenester eller arbeid innenfor tjenestene har taushetsplikt. Tjenesten har ulike
regler for taushetsplikt og det kan få betydning for samarbeidet mellom tjenestene.
Taushetsbelagte opplysninger kan i utgangspunktet bare deles med andre i situasjoner hvor
det er uttrykkelig fastsatt i lov at taushetsplikt ikke skal gjelde eller ved et samtykke.
Samtykke
Samtykke er det viktigste grunnlaget for å dele opplysninger i enkeltsaker. I de tilfeller hvor en
tjeneste har lovhjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger, kan det være klokt å allikevel
innhente samtykke i samarbeidet. Dette kan bidra til tillit mellom tjenesten og barnet,
ungdommen og foreldrene.
Et samtykke må være gyldig og informert. Dette betyr at samtykket må være frivillig og at den
som gir samtykke, er klar over konsekvensene av å gi et slikt samtykke. For å kunne
dokumentere at et samtykke er gitt, bør et samtykke alltid være skriftlig. Et samtykke kan når
som helst trekkes tilbake. Det innebærer at tjenesten ikke lenger kan dele opplysninger.
Anonymisering
Det er tillatt å dele anonyme opplysninger. En konkret sak kan anonymiseres ved at navn,
adresse og andre individuelle kjennetegn tas bort. Opplysningene som deles må verken
direkte eller indirekte kunne identifisere den det gjelder. I mindre lokalsamfunn og på mindre
tjenesteenheter må man være klar over at en person lettere kan indentifiseres.
At en tjeneste har adgang til å gi opplysninger til andre velferdstjenester kan ha en positiv
effekt på samarbeidet mellom tjenestene. Hensynet til barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, jf. blant annet Grunnloven § 104
og FNs barnekonvensjon artikkel 3. I vurderingen av om opplysninger skal gis og i hvilket
omfang må det derfor gjøres en konkret vurdering av om deling av opplysninger mellom
tjenester vil være til barnets beste.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Møtearenaer i det tverrfaglige samarbeidet
Møtearenaer på kommunenivå
Møtearena Agenda/målsetting Leder av nettverk Deltakere Hyppighet
Politiråd Styringsgruppe for SLT-arbeidet. Vedtar Ordfører. SLT- Ordfører, kommunedirektør, politi og 5 møter pr. år
retningsgivende plan. koordinator innkaller til SLT-koordinator
Agenda: Vold og overgrep mot barn, vold møtene.
og overgrep i nære relasjoner,
radikalisering. I tillegg tas saker fra SLT-
møtet eller andre nivåer.
Politiske møtearenaer - Gjennomgang av årlige tilstandsrapporter Ordfører Kommunestyret og administrasjonen Årlig
kommunestyremøte for de ulike tjenestene gir et
situasjonsbilde av barn og unges
oppvekstsvilkår.
Kommunedirektørens Samhandling på tvers av Kommunedirektør Kommunedirektør og Ukentlig
ledermøte kommunalområder kommunalsjefnivå
Lederforum Samhandling på tvers av tjenester Kommunaldirektør Virksomhetsledere
Oppvekstledermøte Samhandling mellom tjenestene i Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef oppvekst,
oppvekst virksomhetsledere for skole,
barnehage, Stangehjelpa, barnevern,
helsestasjon, stab oppvekst
Styrermøte Samhandling og utvikling av profesjonelle Virksomhetsleder Styrere i kommunale og private
læringsfelleskap på tvers av kommunale barnehage barnehager
og private barnehager
Skoleledermøte Samhandling og utvikling av profesjonelle Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef oppvekst, rektorer,
læringsfelleskap på tvers av skoler assisterende rektorer, stab oppvekst
Implementeringsgruppe Planlegge og følge opp implementering av SLT-koordinator SLT-koordinator, stab oppvekst, skole,
for forebyggende plan forebyggende plan. Identifisere barnehage, PPA, helsestasjon,
satsningsområder og tiltak. barnevern, NAV
Møtearenaer på tjenestenivå
Møtearena Agenda/målsetting Leder av nettverk Deltakere Hyppighet
SLT-møte, Dele erfaringer, utvikle felles forståelse. SLT-koordinator Representanter fra vgs og u-skoler, 5 ganger pr år
koordineringsgruppe Samordne tiltak på universelt nivå. barnevern, skolehelsetjenesten,
Stangehjelpa, NAV,
Forebygge omsorgssvikt og oppfølgingstjenesten, politi,
atferdsvansker. ungdomskoordinator, kultur,
flytningtjenesten.
Samhandlingsmøte for Utvikle felles forståelse og kultur, bli kjent Ledes på omgang Virksomhetsledere for barnevern, 2 ganger pr. år
tjenester utenfor med hverandres tjenester og jobbe mot skolehelsetjenesten, Stangehjelpa,
barnehager og felles mål. avd. ledere PPA og fysio-ergo, SLT-
skoler (ny arena) koordinator. Andre aktuelle:
Forebygge omsorgssvikt og systemkoordinator,
atferdsvansker. ungdomskoordinator,
Frisklivssentralen, rådgiver kultur.
Samhandlingsforum - Utvikle felles forståelse og kultur, bli kjent Kommunalsjef oppvekst Virksomhetsledere for skole, 1-2 ganger pr.
utvidet oppvekstleder- med hverandres tjenester og jobbe mot barnehage, barnevern, helsestasjon, år
møte (ny arena) felles mål. Stangehjelpa, avd.leder PPA og
fysio-ergo for barn, NAV, SLT-
Forebygge omsorgssvikt og koordinator og systemkoordinator.
atferdsvansker. Andre aktuelle: Frisklivssentralen og
rådgiver kultur
Helseteam flyktning Fremme samarbeid og god helse for barn Leder av Helseteamet Programrådgivere, leder av teamet Hver 14. dag
av flyktninger og deres familier. fra flyktningetjenesten fra flyktningetjenesten, psykolog,
flyktningehelsesykepleiere,
Forebygge omsorgssvikt og skolehelsesykepleier for
atferdsvansker. innføringsklassene og lege fra
helsestasjonen ved behov.
[navn skjult] Fremme samarbeid og god helse for barn Leder av NAV, flyktningetjenesten, Månedlig
av flyktninger og deres familier. flyktningetjenesten Stangehjelpa, helsestasjonen,
boligforetak, skole, barnehage, plan,
Forebygge omsorgssvikt og eiendom, beredskapsrådgiver, SLT-
atferdsvansker. koordinator
Samarbeidsmøte Sikre gode overganger barnehage -skole Stab oppvekst innkaller Styrere, rektorer, virksomhetsleder Årlig
styrere/rektorer Ivaretakelse av sårbare barn ved overgang til og leder møtene for barnehage, avdelingsleder PPT,
overgang barnehage – barnehage –skole stab oppvekst
skole (ny arena) Forebygge omsorgssvikt og
atferdsvansker.
Tverrfaglig team – Å gi bedre hjelp til barn på individ eller Styrer i den enkelte Barnehage, PPT, helsestasjon, Fast en gang i
barnehager (ny arena) systemnivå barnehage innkaller og innsatsteam småbarn (Stangehjelpa), året og ved
Identifisere sårbare barn leder møtene barnevern. Andre instanser innkalles behov
Kartlegge, drøfte og avklare behov for ved behov.
videre oppfølging i et helhetlig perspektiv
Tverrfaglig team - skole Å gi bedre hjelp til barn og unge på Rektor/ass. rektor ved Skole, PPT, helsestasjon, barnevern, Minimum 4
individ eller systemnivå. den enkelte skole innsatsteam barn og unge ganger i året og
Identifisere sårbare barn og unge innkaller til og leder (Stangehjelpa). Andre instanser ellers ved
Kartlegge, drøfte og avklare behov for møtene innkalles ved behov. Politi og SLT- behov
videre oppfølging i et helhetlig perspektiv kontakt deltar på ungdomsskolene
Møtearenaer på individnivå
Møtearena Agenda/målsetting Leder av nettverk Deltakere Hyppighet
Samarbeidsmøter Sikre god oppfølging av barn og unge Skolen/barnehagen Foreldre, skole/barnehage og Ved behov
innkaller /leder møtene eventuelt barnet/ungdommen.
Andre aktuelle tjenester innkalles
ved behov
Ansvarsgruppemøter Sikre god tverrfaglig oppfølging av barn Skolen/barnehagen, evt. Foreldre, skole/barnehage og de Ved behov
og unge barnekoordinator tjenester som er inne i saken
innkaller /leder møtene (eventuelt barnet/ungdommen)
Overgangsmøter Sikre gode overganger for barn og unge Barnehage/skole Foreldre, skole/barnehage og de Ved behov
barnehage – skole, med særskilt sårbarhet innkalle/ leder møtene tjenester som er inne i saken
barneskole – (eventuelt barnet/ungdommen)
ungdomsskole
Beredskapsteam (ny Bistå barnehager og skoler i komplekse Barnehagen/skolen Styrer/rektor, PPA, Ved behov
arena) saker på individ eller systemnivå, for innkaller/ leder møtene skolehelsetjenesten, stab oppvekst
eksempel komplekse 9A saker og Andre tjenester innkalles ved behov
skolefravær
Tiltaksliste
Stange kommune skal ha forebyggende tiltak som treffer behovene til barn, unge og deres familier. Tiltakslista er ikke uttømmende
og vil være i kontinuerlig endring. I tabellen under gis en oversikt over forebyggende tjenester og tiltak inndelt i de ulike
tiltaksnivåene -universelle, selektive og indikative tiltak.
Universell forebygging
Universelle tiltak er de grønne tiltakene i pyramiden. Universell forebygging omfatter innsats rettet mot alle barn og unge og/eller
deres foreldre uten at man har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko.
TILTAK BESKRIVELSE AV TILTAKET ANSVAR STATUS
Svangerskap- og barselomsorgen. Alle gravide i Stange kommune og deres partnere tilbys Helsestasjon v/ I gang
oppfølging i svangerskapet og barseltiden av jordmor på jordmortjenesten
helsestasjonen. Tjenesten skal bidra til å fremme helse og
mestring, forebygge smittsomme sykdommer og vurdere
om det er behov for tettere oppfølging i svangerskap- og
barseltid.
Svangerskapskurs Jordmødrene på helsestasjonen gir et tilbud til alle gravide i Helsestasjon I gang og under
kommunen. Formålet med kurset er at de vordende planlegging
foreldre skal være best mulig forberedt på fødselen og Familievernkontoret
foreldrerollen. Det planlegges et samarbeid med
familievernkontoret for å styrke relasjonen mellom
foreldrene og forebygge samlivsbrudd.
Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Målet med helsestasjonsprogrammet er at foreldre Helsestasjon for I gang
opplever mestring i foreldrerollen, bidra til godt samspill småbarn
mellom foreldre og barn, fremme fysisk, psykisk og sosial
utvikling hos sped- og småbarn, forebygge, avverge og
avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, avdekke fysiske
og psykiske utviklingsavvik tidlig, og bidra til at barn får
oppfølging og henvises ved behov.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
I trygge hender I trygge hender brukes på helsestasjonen for å forebygge, Helsestasjon 0-5 år I gang
avdekke og avverge vold. I Stange brukes materiellet, en
film med tilhørende refleksjonsspørsmål på barselgrupper.
Foreldreveiledning Foreldreveiledning i grupper etter COS-P eller ICDP Stangehjelpa / COS-P i gang
programmene. COS-P er et tilbud til alle foreldre i Stange skole-helsetjenesten
kommune.
Foreldreveiledningsprogram til foreldre med barn/ungdom i Ikke startet
alderen 12-18 år - Tuning into teens (TINT).
Det planlegges at ICDP skal være et tilbud til alle. I dag Flyktningetjenesten ICDP planlegges
tilbys ICDP til foreldre i kvalifiseringsprogrammet. utvidet
[navn skjult] NBO er en metode for å veilede nybakte foreldre, i barnets Helsestasjon I gang
Observation(NBO) første tre måneder. Målet i NBO er å øke foreldres
sensitivitet overfor spedbarnets signaler for å fremme
positivt samspill mellom foreldrene og deres nyfødte.
Skolestartundersøkelse Skolehelsetjenesten med lege gjennomfører Skolehelsetjenesten I gang
skolestartundersøkelse av alle førsteklassinger sammen
med deres foresatte. Vold overgrep og omsorgssvikt skal
tematiseres i konsultasjonen
Samtale 8. trinn I helsesamtalen bruker helsesykepleier verktøyet “Min Helsestasjon I gang
livsstil” til alle elever. Det er en kartlegging av elevenes
livsstil på 4 områder - søvn, fysisk aktivitet, kosthold og
relasjoner. Helsesamtalen har i tillegg mål om å forebygge,
avverge og avdekke vold overgrep og omsorgssvikt
Handlingsplan for inkluderende Handlingsplanen skal sikre at alle barnehager i Stange Barnehage I gang
barnehagemiljø arbeider systematisk med å forebygge, avdekke og
håndtere mobbing og annen krenkende atferd
Dekomp - Kompetanseløftet Et løft på det spesialpedagogiske feltet som skal bidra til at Barnehage/PPT I gang
hjelpen er tett på de barna som har behov for det.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Språkplan for barnehagene i Plan for å styrke arbeidet med barns språkutvikling. Barnehage I gang
Stange
Redusert betaling/gratis Bidra til at alle barn har mulighet til å gå i barnehage. Barnehage I gang
kjernetid/søskenmoderasjon
Rutiner for overgang barnehage- Sikre tidlig innsats og skape helhet og sammenheng. Sikre Barnehage og skole Under
skole et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det revidering
Handlingsplan for trygt og godt Handlingsplanen gir føringer for hvordan Stangeskolen skal Skole I gang
skolemiljø arbeide for å skape et inkluderende trygt og godt skolemiljø
som fremmer helse, trivsel og læring for barn og unge i
Stangeskolen
Dekomp - Inkluderende Felles desentralisert kompetanseutvikling basert på Skole I gang
læringsmiljø som fremmer helse, skolene sin behovsmelding for utviklingsarbeidet basert på
trivsel og læring analyse av datagrunnlaget ved skolen og prosesser i
profesjonsfellesskapet.
Redusert oppholdsbetaling/ gratis Redusert foreldrebetaling og gratis SFO bidrar til at flere Skole I gang
SFO barn får mulighet til å delta i skolefritidsordningen
Lese- og skriveplan Lese – og skriveplan skal sikre en felles standard for Skole I gang
kvalitet i lese- og skriveopplæringen i Stange.
Standard for pedagogisk praksis En felles standard for pedagogisk praksis skal bidra til å nå Skole I gang
målet om inkluderende lek og læringsfellesskap.
Leksehjelp Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til Skole I gang
læringsarbeidet, mestring og gode rammer for selvstendig
arbeid. Leksehjelpa skal og medvirke til å utjevne sosiale
forskjeller i opplæringa.
Rutiner for overgang barneskole – Sikre tidlig innsats og skape helhet og sammenheng. Sikre Skole I gang
ungdomsskole et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Foreldremøter Informasjon og veiledning i ulike temaer med mål om større Barnehage og skole I gang
læringsutbytte (søvn, fysisk aktivitet, kosthold, atferd mm) Aktuelle tjenester.
UTSETT på foreldremøter på UTSETT er et rusforebyggende program rettet mot foreldre SLT-koordinator I gang
ungdomstrinnet i ungdomsskolen. Gjennomføres på 8., 9. og 10. trinn
.
Foreldresamtaler/utviklingssamtaler Barnehager og skoler gjennomfører foreldresamtaler og Barnehage og skole I gang
utviklingssamtaler for oppfølging av det enkelte
barn/ungdoms faglige og sosiale utvikling.
Se barnet/eleven/ungdommen Kommunikasjonsformer og ulike utgangspunkt for å forstå Oppvekst Kompetanseplan
innenfra barn og unge bedre og dermed nå fram til dem på mer
konstruktive måter.
Pedagogisk analyse Pedagogisk analyse brukes for å analysere ulike typer av Oppvekst Kompetanseplan
utfordringer eller problemer.
Fysisk aktiv læring Fremme læringsmiljø som inkluderer alle sosialt og faglig Skoler i samarbeid I gang ved
gjennom aktiviteter i undervisningssammenheng som kan med enkelte skoler
bidra til bedre psykisk og fysisk helse.
PPT i det ordinære tilbudet i skole PPT skal være tett på barnehager og skoler for å bidra til PPT i samarbeid I gang
og barnehage bedre kvalitet på det ordinære og det spesialpedagogiske med barnehager og
opplæringstilbudet. skoler
BUA (barn, unge og aktivitet) BUA skal gjøre det enklere for barn og unge å prøve flere Kultur I gang
og mer varierte aktiviteter helt gratis og bidra til bedre
folkehelse, mindre forskjeller og lavere forbruk.
Ungdomshuset i Ottestad Ungdomshuset skal utvikles for en samlet, Kultur I gang
sektorovergripende koordinering og organisering av
aktivitetstilbudet for ungdom i Stange.
Sommerjobb Bidra til at ungdom får arbeidserfaring gjennom Oppvekst i I gang
sommerjobb samarbeid med
aktuelle tjenester
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Selektiv forebygging
Selektive tiltak er de gule tiltakene i pyramiden. Selektiv forebygging er tiltak rettet mot grupper med forhøyet risiko. Tiltakene
skal motvirke negativ utvikling hos barn og unge og/eller deres foreldre.
TILTAK BESKRIVELSE ANSVAR STATUS
Helsestasjon for ungdom HFU skal være spesielt oppmerksom på ungdom som har Ungdomshelsestasjon I gang
(HFU) indikasjoner på utfordringer relatert til psykisk helse, seksuell helse, med helsesykepleier
rus og voldsproblematikk, eller kan være utsatt for vold, overgrep og og psykolog fra
omsorgssvikt. HFU kal tilby oppfølgingssamtaler og evt. henvise til innsatsteam barn og
og bistå ungdommen til å ta kontakt med aktuelle tjenester og tilbud unge
.
Oppfølging av barn og Skolehelsetjenesten ved helsesykepleier og skolelege skal støtte Helsestasjon i I gang
unge i skolealder som barn og ungdommer med psykiske plager ved å tilby oppfølgende samarbeid med skole
strever psykisk samtaler individuelt eller i grupper, og henvise til andre tjenester og PPT
dersom oppfølgende samtaler/tiltak i skolehelsetjenesten ikke er
tilstrekkelige.
Bekymringsfullt fravær i Tiltaksplan for bekymringsfullt fravær i barnehage og skole Oppvekst Under
barnehage og skole utarbeidelse
Fritidskassa Fritidskassa er et tilbud om økonomisk støtte til barn og unge i Kultur I gang
lavinntektsfamilier. Gjennom fritidskassa kan man søke tilskudd til å
dekke kostnader til for eksempel utstyr, reise, cup, leir og/eller
deltageravgifter i faste, organiserte aktiviteter. Målgruppen er barn
og unge opp til 24 år som har behov for økonomisk støtte for å
kunne delta.
Aktivitetsgruppe for Gi mestringsopplevelser gjennom aktiviteter, forebygge det å falle Kultur i samarbeid I gang
ungdom utenfor, samt bygge relasjon/nettverk gjennom sosialt samvær med med skole, foreldre
andre. og Stangehjelpa
Feriegruppetilbud Feriegruppetilbud de to første ukene i sommerferien er et mer Kultur I gang
generelt tilbud til ungdom i Stange kommune der man skaper
møteplass og et sosialt nettverk på tvers av sosiale og kulturelle
skillelinjer.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Indikativ forebygging
Indikative tiltak er de røde tiltakene i pyramiden. Indikativ forebygging er tiltak rettet mot enkeltindivider.
TILTAK BESKRIVELSE ANSVAR STATUS
Spesialpedagogisk Barn som har behov for det, har rett til spesialpedagogisk hjelp. Barnet kan Barnehager og skoler I gang
hjelp og ha rett på hjelp fra fødselen, og uansett om han eller hun går i barnehage PPT
spesialundervisning eller ikke. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den
ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning
Individuell plan (IP) Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og Systemkoordinator for I gang
omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. IP
Systemkoordinator for IP har overordnet ansvar for oppnevning av
koordinator og veiledning knyttet til IP.
Fastlegetjenesten Ved mistanke om at et barn eller ungdom blir utsatt for vold, overgrep eller Fastlegetjenesten I gang
omsorgssvikt, har fastlegen plikt til å iverksette sikringstiltak. Behovet for
henvisning til Stangehjelpa eller BUP skal vurderes. Er vurderingen allerede
gjort av andre tjenester skal fastlegen informeres om dette.
Foreldreveiledning Parenting Young Children (PYC), Programmet har som mål å gi støtte til Barneverntjenesten I gang
innlæring og utvikling av foreldreferdigheter i samspill og praktisk
omsorgskompetanse.
Parent Management Training – Oregon (PMTO), Målet med behandlingen
er at foreldrene og barnet skal gjenopprette en positiv relasjon.
Opposisjonell atferd skal reduseres, og positiv utvikling skal fremmes.
Circle of Security (COS), Målet er at barnet skal få hjelp til å kjenne seg
trygg og på den måten stå sterkere rustet til å møte utfordringer vi møter i
livet. Kurset kan også bidra til et godt samspill mellom foreldre og barn.
Relasjonsfokusert familieterapi (RFT), Målet med RFT-behandlingen er at
ungdommen skal kunne bli boende hjemme uten alvorlig bekymring for
ungdommens utvikling eller samspillet i familien.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Verktøy i det forebyggende arbeidet
Identifisering/kartlegging av sårbare barn og unge
For å oppdage og hjelpe sårbare barn og unge, må ansatte ha kunnskap til å se barn som er i
en vanskelig situasjon. Ansatte i barnehager og skoler må kjenne til faktorer som kan øke
sårbarheten hos barn og unge.
I Stange kommune har vi følgende verktøy til hjelp:
Tverrfaglige møtearenaer med en tydelig agenda (se eget vedlegg)
Kartleggingsskjema av særskilt sårbare elever (Handlingsplan for trygt og godt skolemiljø)
«Skolemiljø – elever med særskilt sårbarhet» (UDIR) er kunnskapsgrunnlag og
støttemateriell i arbeidet for å avdekke og ivareta sårbare barn og unge.
Tiltakskort ved bekymring (se eget vedlegg)
Pedagogisk analyse
Pedagogisk analyse er en modell for å analysere ulike typer av utfordringer eller problemer i
skolen eller i barnehagen (Nordahl, 2012). Hensikten med analysen er å få en eksplisitt
forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder situasjoner. Modellen er et
systematisk og forskningsbasert virkemiddel som kan hjelpe barnehager og skoler med å finne
fram til egnede, treffsikre og lovlige tiltak.
Arbeidsgruppa anbefaler at pedagogisk analyse tas i bruk som et verktøy ved alle barnehager
og skoler i Stange. Verktøyet skal også brukes i det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og
unge.
Samtaler med barn
Barn og unge har behov for trygghet, å bli sett og ha gode relasjoner til voksne. Det er viktig
med voksne «trygghetspersoner» som er tilgjengelige når barn trenger det, noe som stiller
krav til at ansatte har kompetanse til å bygge gode relasjoner til barnet. I dette ligger det også
at de voksne i laget rundt barn og unge må ha kompetanse i å snakke med barn og unge.
Dialogiske samtaler kan være et godt verktøy i samtaler med barn og unge. Formålet med en
dialogisk samtale er å sikre at barn og unge blir anerkjent i samtalen og får mulighet til å
fortelle fritt om egen opplevelse av hvordan de har det.
I tillegg anbefaler arbeidsgruppa at verktøyet www.snakkemedbarn.no benyttes i barnehager
og skoler i Stange for å øve på vanskelige samtaler. Med verktøyet kan ansatte i barnehager
og skoler trene på samtaler med barn og unge om vold, seksuelle overgrep og andre sensitive
temaer.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Jeg vet.
«Jeg vet» er en gratis læringsressurs for barnehager og skoler om mobbing, vold, overgrep og
barns rettigheter. Innholdet i ressursen er knyttet til rammeplan for barnehager og læreplanen
for skolen.
I læringsressursen finnes det læringsopplegg og filmer som gir rom for refleksjon og samtaler.
“Jeg vet” er tilrettelagt for voksenstyrte samtaler i barnehage og skole slik at barn og unge får
kunnskap om mobbing, vold og overgrep, rettigheter, regler og grenser.
Se barnet /eleven /ungdommen innenfra
Se barnet/eleven/ungdommen innenfra er en tilnærming som bygger på tilknytningsteori.
Denne tilnærmingen vektlegger relasjonen mellom barn og voksne og gir en utvidet forståelse
av hva barn og unge trenger for å kjenne seg trygge. Ved å bruke denne tilnærmingen, ønsker
vi å jobbe fram en felles forståelsesramme, et felles verdisyn og et felles språk i «laget rundt
eleven».
Arbeidsgruppa anbefaler at «Se barnet/eleven/ungdommen innenfra» tas i bruk som en felles
plattform i arbeid med barn og unge i Stange kommune.
COS-P
COS-P er et foreldreveiledningsprogram som bygger på tilknytningsteori, som «Se
barnet/eleven/ungdommen innenfra». Sentralt i COS-P er trygghetssirkelen. Trygghetssirkelen
er et veikart for å forstå barnets følelser og behov. Målet med foreldrekurset er å fremme
tilknytningen mellom barn og omsorgsgiver.
COS-P er et etablert program i Stange og tilbys foreldre til barn i alle aldre.
Tuning into teens
Tuning into teens (TINT) er et evidensbasert foreldreveiledningsprogram som kan gis til
foreldre som har barn i alderen 12-18 år. Hovedfokuset i programmet er å styrke det
emosjonelle båndet mellom foreldre/omsorgsgivere og tenåringen
(https://tuningintokids.no/hva-er-tuning-in-to-kids-og-tuning-in-to-teens/).
Av erfaring vet vi at COS-P ikke treffer ungdomsforeldre like godt og vi ser behov for å innføre
et tiltak som egner seg bedre for ungdomsforeldre som gruppe. Arbeidsgruppa anbefaler at
verktøyet vurderes for det forebyggende arbeidet rettet mot foreldre med barn i alderen 12-18
år.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Tiltakskort ved bekymring
Alle som er i kontakt med barn og unge har et ansvar for å gjøre noe hvis de har en bekymring
for et barn eller en ungdom. For å sikre dette skal ansatte i Stange kommune kjenne til og
bruke tiltakskort. Tiltakskortet gjelder for alle typer bekymring, uavhengig av årsak.
Tiltakskortet for Stange kommune er laget i samarbeid mellom skole, barnehage,
skolehelsetjeneste, PPA, barnevern og SLT-koordinator. Hensikten med tiltakskortet er å gjøre
det lettere for ansatte å handle på en bekymring. Ansatte i skole og barnehage møter mange
og ulike barn og ungdom og kan kjenne på bekymring for barn uten å kjenne til årsak.
Tiltakskortet er todelt. Den ene delen er en punktvis rutine som viser hvordan vi skal handle
ved bekymring. Den andre delen er “tegn til bekymring”, en liste over signaler hos barn som
kan vekke bekymring. Listen er ment som en hjelp til å konkretisere og sette ord på det som
vekker bekymring. Listen er ikke uttømmende, og signalene behøver ikke nødvendigvis å bety
at det er grunnlag for bekymring. Barn kommuniserer på ulikt vis, og signalene må alltid sees i
forhold til barnets alder og situasjon. Barns signaler på at det har det vanskelig bør danne grunnlag
for en samtale. Vær oppmerksom på at barn som lever i familier med psykiske vansker, vold og/eller
rus, ofte kompenserer ved å være overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige (Forebygging.no -
Bedre tverrfaglig innsats).
Del 1: Rutine ved bekymring (barnehage):
1. Bekymring/undring oppstår. Det er endringer i barnets atferd vi må være undrende til. Den som er
bekymret, konkretiserer og setter ord på bekymringen ut fra observasjoner, hendelser, samtaler
med barn/foreldre. Bruk “tegn til bekymring”.
2. Del bekymringen pedagogisk leder eller styrer innen tre virkedager og vurder om
dere skal gå videre i rutinen. Som hovedregel bør bekymringer følges opp.
a. Ved bekymring for at barn blir utsatt for vold og/ eller seksuelle overgrep, skal
bekymringen alltid meldes til barnevernet uten at foresatte er informert
b. Dersom bekymringen handler om at barn ikke har et trygt og godt
barnehagemiljø skal rutinene for trygt og godt barnehagemiljø følges.
3. Vurder om man skal snakke med barnet. Vurderes ut fra situasjonen og barnets alder.
4. Pedagogisk leder og evt styrer vurderer videre løp:
a. Samarbeid med foresatte. Lytt til foresattes forståelse av situasjonen.
b. Behov for samarbeid med helsesykepleier eller PPA eller om saken skal drøftes i
tverrfaglig team (anonymt eller med navn).
c. Behov for samarbeidsmøte, se punkt 6.
5. Samarbeidsmøte
a. Innhente samtykke og kontakte aktuelle tjenester
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
b. Møte med aktuelle instanser og foresatte. Sett ord på egen bekymring – og inviter
foreldre til å gi forståelse til situasjonen.
c. Avklare videre samarbeid for å bedre situasjonen:
Hvem gjør hva
Hovedansvar for koordinering
Avklare felles mål
Fordeling av ansvar for ulike tiltak
Planlegge tiltak ut fra pedagogisk analyse
6. Oppfølgingsmøte (evalueringsmøte)
a. Dersom tiltak har gitt ønsket effekt – avslutte saken
b. Dersom tiltak ikke har hatt ønsket effekt – evaluere/justere tiltak
c. Vurdere om andre tjenester skal inn i saken – tverrfaglig team/samhandling
d. Vurdere behov for å involvere barneverntjenesten
7. Melding til barneverntjenesten
Barnehagen sender etter en samlet vurdering bekymringsmelding til
barneverntjenesten, enten etter en vurdering av at meldeplikt er utløst, eller med
samtykke fra foreldre der det er ønske om bistand. Det må komme tydelig frem hvilke
aktiviteter barnehagen har iverksatt i forkant av meldingen og vurdering av om
meldeplikten er utløst.
Rutine ved bekymring (skole):
1. Bekymring/undring oppstår. Det er endringer i barnet/ungdommens atferd vi må være undrende
til. Den som er bekymret, konkretiserer og setter ord på bekymringen ut fra observasjoner,
hendelser, samtaler med barn/foreldre. Bruk “tegn til bekymring”.
2. Del bekymringen med kontaktlærer og nærmeste team, eventuelt leder eller rektor,
innen tre virkedager og vurder om dere skal gå videre i rutinen. Som hovedregel bør
bekymringer følges opp.
a. Ved bekymring for at barn og unge blir utsatt for vold og/ eller seksuelle
overgrep, skal bekymringen alltid meldes til barnevernet uten at foresatte er
informert
b. Dersom bekymringen handler om at barn/unge ikke har et trygt og godt
læringsmiljø, skal flytskjema 9a-4 følges.
3. Teamet avtaler når kontaktlærer skal snakke med eleven. Vurder om den som “eier” bekymringen
også skal være med i samtalen.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
4. Kontaktlærer snakker med eleven. Bekymringen settes ord på med utgangspunkt i det man har
observert. Vurder om det skal settes inn tiltak.
5. Kontaktlærer og team, evt leder vurderer videre løp:
a) Samarbeid med foresatte. Lytt til eleven om det er spesielle hensyn som bør tas før
man tar kontakt med foresatte. Lytt til foresattes forståelse av situasjonen.
b) Behov for samarbeid med helsesykepleier eller PPA eller om saken skal drøftes i
tverrfaglig team (anonymt eller med navn).
c) Behov for samarbeidsmøte, se punkt 6.
6. Samarbeidsmøte
a) Innhente samtykke og kontakte aktuelle tjenester
b) Møte med aktuelle instanser, foreldre og eventuelt barnet/ungdommen. Sett ord på
egen bekymring – og inviter barn/ungdom og foreldre til å gi forståelse til situasjonen.
c) Avklare videre samarbeid for å bedre situasjonen:
i. Hvem gjør hva
ii. Hovedansvar for koordinering
iii. Avklare felles mål
iv. Fordeling av ansvar for ulike tiltak
v. Planlegge tiltak ut fra pedagogisk analyse
7. Oppfølgingsmøte (evalueringsmøte)
a) Dersom tiltak har gitt ønsket effekt – avslutte saken
b) Dersom tiltak ikke har hatt ønsket effekt – evaluere/justere tiltak
c) Vurdere om andre tjenester skal inn i saken – tverrfaglig team/samhandling
d) Vurdere behov for å involvere barneverntjenesten
8. Melding til barneverntjenesten
Barnehagen/skolen sender etter en samlet vurdering bekymringsmelding til
barneverntjenesten, enten etter en vurdering av at meldeplikt er utløst, eller med samtykke
fra foreldre/ungdom der det er ønske om bistand. Det må komme tydelig frem hvilke
aktiviteter barnehage/skole har iverksatt i forkant av meldingen og vurdering av om
meldeplikten er utløst.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Del 2: Tegn til bekymring
NB; Signalene er ikke entydige og utløser ikke alltid bekymring. Tabellen er ment som en hjelp
til å konkretisere og sette ord på det man observerer.
Faglig Sosialt Fysisk Psykisk
Problemer med Trekker seg unna Anspent Endret eller
konsentrasjon Passiv påfallende
stemningsleie, f.eks
stresset, nedstemt,
irritabel, oppstemt
Vansker med Mistet glede over Virker mer sliten og Redd,engstelig,
innlæring aktiviteter trøtt utrygg, på vakt, sint
Synkende Mer innesluttet, Urolig i kroppen, Vansker med å
skoleprestasjoner søker lite kontakt rastløs regulere følelser
med andre
Går mye alene, Gråter mer enn før Snakker
vansker med å nedsettende om seg
etablere kontakt selv og sine
med andre nærmeste,
selvbilde/selvfølelse
Overdriver, lyver Vansker med mat
Aggressiv i konflikt, Selvskader
ofte i konflikt
Søker ikke og/eller Mange fysiske
avviser plager (vondt i
voksenkontakt og hodet, magen,
hjelp skader)
Endret venner og Dårlig hygiene, tar
nettverk ikke vare på seg
selv
Endret stil; klesstil, Viser tegn til fysisk
utseende, væremåte vold; merker, hoven
Overdrevent sosial,
ansvarlig og
tilpasningsdyktig
Generelt: Endringer (fysisk, sosialt, psykisk, faglig) Fravær eller forsentkomminger. Holder ikke
avtaler. Likegyldighet. Forteller om en vanskelig livssituasjon/hendelse. Viser interesse for rus og
kriminalitet. Bekymringsverdig nettbruk.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Innspill fra barn og unge
Barn og unge har gjennom fokusintervjuer våren 2022 pekt ut noen utfordringsområder knyttet
til det være barn og unge i kommunen. Fokusintervjuene ble gjennomført ved Hoberg skole,
Romedal ungdomsskole og ved Stange videregående skole. I tillegg ble det gjennomført
fokusintervju med barn som er under oppfølging av barnevernet.
Utfordringsbilde knyttet til det å være barn og ungdom i Stange
Psykiske vansker
Barn og unge gir tilbakemelding om at det er tøft å være ungdom og forteller om en økende
grad av press. Dette kan handle om prestasjoner, kropp, karakterer, mat/spiseforstyrrelser og
mote. Det kan være vanskelig for barn og unge å passe inn. Noen prøver å være «kule»/gjør
dumme ting for å passe inn. Barn og unge kan slite med angst, depresjon og ensomhet.
Psykiske vansker burde vært et større tema i skolen. Hvordan man har det hjemme kan også
påvirke skole og vennerelasjoner.
Sosiale medier
Barn og unge forteller om utfordringer knyttet til sosiale medier. Dette handler om et opplevd
press på å være tilgjengelig, risiko for å føle seg utenfor og opplevelse av nettmobbing.
Sosiale medier påvirker barn og unges selvfølelse og er med på å skape kroppspress og
motepress. Barn og unge forteller at skolen bør bruke mer tid på å snakke om sosiale medier
og nettvett.
Møteplasser
Mange barn og unge opplever at det er mangel på møteplasser og fritidstilbud der de bor og at
ikke alle har råd til å være med på ulike aktiviteter. Barn og unge er sosiale på skolen, men på
fritida mangler det tilbud som for eksempel ungdomshus/ møteplasser. Det er mange små
tettsteder og lite kollektivtilbud, så avstanden kan være utfordrende. Noen ønsker mer «åpen
skole», hvor man kan møtes på fritiden for å ha det gøy og henge med andre.
Utfordringsbilde knyttet til kommunens tjenester rettet mot barn og unge
Trygge og tilgjengelige voksne
Barn og unge gir tilbakemelding om at de trenger trygge og tilgjengelige voksenmodeller som
man kan snakke med når man trenger det. Barn og unge trenger hjelpere som lytter, viser
empati og som klarer å sette seg inn i hvordan det er å være barn og unge. Barn og unge
forteller at det er viktig at man har lærere som elevene er trygge på, som ikke er dømmende
og som har tid til å snakke med elevene. De voksne må bare være der og fange opp. Det
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
oppleves som et bedre hjelpetilbud på videregående enn på ungdomsskolen. På videregående
har man en miljøpedagog synlig i miljøet for elevene.
Barn og unge gir tilbakemelding om at psykolog og helsesykepleier er for lite tilgjengelig. Det
er viktig å få hjelp når man trenger det. For noen kan det oppleves som vanskelig at man blir
tatt ut av timer for å snakke med helsesykepleier. Det kan være høy terskel for å spørre om
hjelp. Det er ikke tøft å spørre om hjelp og du kan bli sett ned på hvis du må til psykolog. Det
oppleves også som utfordrende at man må spørre om hjelp flere ganger og at man da risikerer
å få nye behandlere.
Kompetanse og samarbeid mellom hjelperne
Tilbakemeldingen fra barn og unge er at det finnes nok av hjelpere i kommunen. Det viktigste
er at hjelpen er synlig og tilgjengelig. Barn og unge opplever at det bør bli et bedre samarbeid
mellom ulike hjelpere og skolen. Det oppleves som stor forskjell på hvordan ansatte møter
elever med ulike vansker.
De voksne bør ha bred kunnskap, være utadvendte, ha sosiale antenner og vise forståelse for
situasjonen. Voksne hjelpere skal ikke presentere løsninger, men lytte, bekrefte og
anerkjenne. Hjelper må skape tillit og trygghet, slik at det er lett å be om hjelp.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Innspill fra ansatte
Arbeidsgruppa innhentet våren 2022 informasjon fra ansatte som jobber med barn og unge i
Stange kommune. Arbeidsgruppa ønsket innspill på hva ansatte mener er utfordringsbilde for
barn og unge i dag og utfordringer knyttet til kommunens tjenester rettet mot barn og unge. Det
ble innhentet innspill fra skoleledergruppa, styrere i barnehagene, barneverntjenesten,
helsestasjonen, Stangehjelpa, helse og rehabilitering og HIPPT.
Utfordringsbilde hos barn og unge
Ansatte i tjenester som jobber med barn og unge har pekt ut noen utfordringsområder hos
barn og unge i kommunen:
Fysisk og psykisk helse
Fysisk og psykisk helse trekkes frem som et utfordringsbilde hos barn og unge i Stange. Av
psykiske utfordringer nevnes spiseforstyrrelser, prestasjonsangst («flink pike» syndrom») og
depresjoner. Det stilles høye krav til ungdommen i dagens samfunn og det «koster å
mislykkes». Ansatte opplever en økning i antall barn med atferdsutfordringer. Av fysiske
helseproblemer trekkes frem overvekt, søvn, og muskel- og skjelettplager.
Utenforskap
Flere barn og unge som lever i lavinntektsfamilier opplever utenforskap i forhold til deltagelse
på ulike arenaer som skole, fritid og arbeidsliv. Fravær fra barnehage og skole kan også føre til
utenforskap og ofte ser man dette tidlig i barnehage og skoleløpet. Ansatte opplever at ulike
instanser kommer for sent inn i disse sakene.
Møteplasser
Ansatte som jobber med barn og unge gir tilbakemelding om manglende møteplasser for barn
og unge i kommunen – også arenaer som ikke handler om idrett. Fritidsaktiviteter koster mye
og det er mangel på «friplasser» på aktiviteter som ikke er relatert til idrett (f.eks
kulturskole). Dette kan bidra til utenforskap for barn og unge.
Foreldrerollen
Ansatte i Stange trekker frem utfordringer med samspill/kommunikasjon mellom barn og
foreldre og foreldre som strever med foreldrerollen. Dette kan bl. a handle om manglende
emosjonell støtte og vansker med grensesetting. Familier med ikke etnisk norsk bakgrunn kan
streve med kultur og språkvansker.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Utfordringsbilde knyttet til kommunens tjenester rettet mot barn og unge
Manglende kunnskap og system for samarbeid og koordinering
Ansatte i Stange har lite kunnskap om hva andre tjenester kan bidra med og det mangler et
system for samarbeid og koordinering. Instanser som jobber forebyggende med barn og unge
dokumenterer i ulike journalsystem, noe som kan være utfordrende for samarbeidet.
Ansatte i Stange kommune savner synergieffekten av å samarbeide og opplevelsen av å dra
lasset sammen som ett lag. Flere møtepunkter mellom de ulike instanser ville gitt muligheter
for felles drøftinger og raskere hjelp til barn og familie. Det ønskes også mer samhandling med
frivillige lag og foreninger.
Det er behov for å få til et lag rundt barn og unge, samt tilby barnehager og skoler bedre støtte
og veiledning. Barnehagene ønsker et tidlig innsats-team som kan observere i barnehagene.
Det etterlyses tverrfaglig team - et lavterskeltilbud der man kan drøfte saker og hvor man kan
øke kompetansen hos de ulike instansene. Ansatte gir tilbakemelding på at det bør være et
tverrfaglig samarbeidsforum ved alle skolene og barnehagene.
Manglende avklaringer rundt hjelpetjenester
Skolene peker på at økende skolefravær er en utfordring og at det er uklart hvem som går inn i
disse sakene. Ansatte i skolene peker også på at det mangler et spesialpedagogisk nettverk
for å avklare roller og lage planer. Det mangler systematikk i det forebyggende arbeidet.
Hvilket ansvar har de ulike hjelpetjenestene og hva kan de bidra med i det forebyggende
arbeidet – hvem gjør hva?
Alvorlige bekymringer om omsorgssvikt fanges ikke opp tidlig nok ute i tjenestene og det er
manglende kunnskap om meldeplikt til barneverntjenesten.
Økonomi og kutt i tjenester
Det oppleves som utfordrende å gi den hjelpen som barn og unge trenger når det er mangel
på ressurser og stadig nye kutt i alle tjenester. Det nevnes manglende ressurser innenfor
kompetanseområdet fysisk aktivitet, kosthold og hverdagsaktivitet.
Det er i dag opp til den enkelte skole eller den enkelte klasse om man ønsker tiltak som f.eks
psykologisk førstehjelp, fysisk aktiv læring, hverdagsaktivitet eller kosthold. Dette medfører at
barn og unge får ulikt tilbud i Stange kommune.
Vedlegg til plan for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker hos barn og unge
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.