Vedlegg til 13-UDE-2023 Åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av supplerende læringsarena for elever i ungdomsskolen
Fil: Best-sammen-Guttas-Campus.pdf
Vedlegg til anbudet 13-UDE-2023 Åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av supplerende læringsarena for elever i ungdomsskolen fra Oslo kommune v/ Utdanningsetaten.
Best sammen
GUTTAS CAMPUS
Foto: Nadia Frantsen, BT Stokke, [navn skjult], Nikolas Gogstad og Guttas Campus arkiv
INNHOLD
04 Guttas Campus
06 Idegrunnlaget bak Guttas Campus
10 Mentorsenter
15 Mange må bidra
20 Konkrete verktøy gutta tar med seg videre
22 Resultater
GUTTAS CAMPUS
INTENSIV SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER OG KARAKTERSTYRKER
Guttas Campus er en to ukers intensiv læringscamp med oppfølging på mentorsenter i ett år etter campen.
Målgruppen er gutter som opplever skolen som utfordrende, og som ønsker å styrke seg faglig, personlig og
sosialt før de begynner på videregående skole. Engasjerte lærere og veiledere deltar på campen, og de
møter guttene med forutsigbarhet, tydelige grenser og masse omsorg. Guttene skal føle seg utfordret, men
også heiet på hele veien mot sine viktige mål.
Etter campen samler vi guttene på mentorsenter to ganger i måneden gjennom året i 10. klasse. På mentor-
senteret hjelper vi guttene med å opprettholde og videreutvikle det de lærte om både fag og karakter-
styrker på campen. Det første året på videregående skole tilbyr vi individuell oppfølging for de som har
behov for det.
Vårt hovedmål er å støtte guttenes faglige og sosiale utvikling, og å styrke deres forutsetninger for å mestre
livet og fullføre videregående skole. Tilbudet kommer i tillegg til offentlig skole og er gratis for guttene.
Uansett hva som er guttenes utfordringer, er vår tilnærming at vi er stolte av dem og tror på deres potensial.
De har frivillig valgt å benytte denne muligheten, og vi ønsker å støtte dem på veien mot en god fremtid.
Mange av guttene har manglet motivasjon for skolegang, og flere av dem har opplevd faglige nederlag
gjentatte ganger. På læringscampen og i tiden etter, er fokuset å gi guttene gode opplevelser både i læring
og sosialt samspill. Det er guttene selv som må gjøre jobben, men med forsiktige dytt og faste instruksjoner
er det vår oppgave å veilede dem trygt til nye vaner og inn på nye spor.
For å få til en varig positiv utvikling hos guttene, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med foreldre og
lærere. Vi inviterer derfor foreldrene til møter og temakvelder, og vi inviterer guttenes lærere til besøk på
camp. I tillegg arrangerer vi overføringsmøter der vi informerer om hva vi har jobbet med på campen, slik at
lærerne skal kunne følge opp så godt som mulig på skolen. Vi samarbeider også med skolene og foreldre om
enkeltgutter ved behov.
Dette heftet skal gi leseren innblikk i hvordan vi jobber i Guttas Campus. God lesing!
Hilsen
Omar Mekki
Daglig leder i Guttas Campus
4
5
IDEGRUNNLAGET BAK GUTTAS CAMPUS
EN HELHETLIG INNSATS
Guttas Campus bygger på erfaringer fra DrengeAkademiet i Danmark som
ble stiftet av Løkkefonden. Løkkefonden har mange års erfaring fra lignende
programmer, og vi har et gjensidig samarbeid hvor vi deler både kompetanse og
erfaringer.
Den pedagogiske tilnærmingen bygger i vesentlig grad på [navn skjult] forskning
om «Synlig læring», der styrkebasert utvikling i lesing, skriving og regning står
sentralt. Et annet grunnleggende utgangspunkt er [navn skjult] forskning
innenfor positiv psykologi, der syv karakterstyrker vektlegges som sentrale for
personlig og faglig utvikling.
I Norge er Guttas Campus etablert som et ideelt AS, registrert i Frivillighetsregi-
steret og heleid av [navn skjult] stiftelse. En rekke organisasjoner
og firmaer bidrar sammen med guttenes kommuner til driften av Guttas Campus.
Som grunnlag for videreutvikling innhentes evalueringsdata fra guttene, forel-
drene, guttenes skoler og fagpersonalet som jobber på læringscampen og på
mentorsentrene. Utfyllende informasjon om konseptet finnes på hjemmesiden
www.guttascampus.no
INGEN KAN ALT, MEN ALLE KAN NOE
Vår pedagogiske og didaktiske tilnærming er styrkebasert. Utgangspunktet for
undervisningen er at alle er forskjellige, og måten vi lærer på er også forskjellig.
Vi tilbyr et fysisk læringsrom med varierte analoge, digitale og praktiske arbeids-
metoder for å understøtte hvert individs styrker, behov og læringsmål. Rammen
guttene skal navigere innenfor er fleksibel, slik at de kan oppdage og lære mer om
sitt læringspotensial. Gjennom løpende dialog, selvevaluering og tilbakemeldinger,
lærer guttene å reflektere over egne læringsprosesser. Tilnærmingen sikrer også
at læringsmålene alltid er synlige og relevante for den enkelte gutt.
KARAKTERSTYRKER SOM GRUNNLAG FOR LÆRING
Syv karakterstyrker er sentrale i Guttas Campus. De ligger til grunn for alt vi gjør.
Karakterstyrkene er synlige på plakater på veggen i alle rom og på t-skjortene
til de voksne. I tillegg kommuniserer de voksne karakterstyrkene i det faglige
arbeidet, i sosiale samlinger, under de fysiske aktivitetene og i de individuelle
sesjonene med guttene.
6
DE SYV KARAKTERSTYRKENE: STYRKER OG UTVIKLINGSOMRÅDER
De syv karakterstyrkene kan virke abstrakte og
Selvkontroll – å ha selvdisiplin, og å kunne vanskelige å forstå for en ungdom, men de små
kontrollere sine følelser og reaksjoner. hjelpesetningene som relaterer seg til hver av
karakterstyrkene, hjelper guttene til å forstå hva
Vi sier: Tell til 10 det dreier seg om. En ny karakterstyrke presen-
teres hver dag og er i fokus hele dagen. Under
Engasjement – å la seg begeistre og involvere morgensamlingen forteller en av de voksne i
seg i læring. staben en personlig historie knyttet til den aktuelle
karakterstyrken, og utover dagen følges det opp
Vi sier: Brenn for dine mål med oppgaver og refleksjoner under både lagtid,
fag og fysisk aktivitet.
Viljestyrke – å bli når noe er vanskelig Med karakterstyrkene som utgangspunkt øver
og komme seg videre når man sitter fast. guttene seg hele tiden på å reflektere over sine
handlinger og tenkemåter. Dette gir dem større
Vi sier: Gi aldri opp forståelse for egne styrker og utviklingsområder.
Som et verktøy for guttenes selvevaluering, bruker
Sosial kompetanse – å lese og navigere vi loggbøker og kontinuerlige tilbakemeldinger fra
i andres følelser og motiver. både de andre guttene og de voksne.
Vi sier: Best sammen PERSONLIGHETEN ER FORMBAR
De syv karakterstyrkene er ikke medfødte talenter,
Takknemlighet – å sette pris på erfaringer, men styrker som kan læres, trenes og utvikles
opplevelser og andres handlinger. gjennom hele livet. Vi jobber med karakterstyrker
på mange forskjellige måter. Et eksempel er at vi
Vi sier: Si takk utnevner dagens mann hver dag, og et diplom
deles ut til den av guttene som har vist seg spesielt
Optimisme – å forvente det beste i alle situasjoner god på å uttrykke dagens karakterstyrke. Dette
og jobbe innenfor den forventningen. gir en ekstra motivasjon, og gjør guttene mer klar
over hvordan forskjellige karakterstyrker kan vises
Vi sier: Tro på det i praksis.
Nysgjerrighet – å være sulten på å oppleve
og forstå mer av verden.
Vi sier: Prøv, se og lær BEST
Sosial
kompetanse
SAMMEN TAKK
Si
Takknemlighet
TRO
Optimisme
PRØV
SE
Tell til
Selvkontroll
Viljestyrke
ALDRI BRENN
Gi Engasjement
og
LÆR opp for
Nysgjerrighet
på det dine mål
7
DU ER HVA DU TENKER JEG HAR IKKE
LÆRT DET, ENNÅ
JEG ER IKKE SÅ GOD TIL DET VIRKER
Utfordringer Utfordringer IKKE, ENNÅ
Nei, takk! Ja, takk! DET, ENNÅ
Innsats
Nytter ikke
BEST Innsats
Nytter
SAMMEN
JEG KAN IKKE
Feedback Feedback JEG FORSTÅR DET SVARE, ENNÅ
Gjør meg sur Hjelper meg IKKE, ENNÅ
UTFORDRING
Andres suksess Andres suksess
Ignorerer jeg Inspirerer meg
Alt det nye Alt det nye
Lærer jeg aldri Kan jeg ikke – ennå…
DU ER HVA DU TENKER og selvtillit er av stor betydning for om guttene
Når vi introduserer karakterstyrkene, møter vi ofte vil lykkes. Med ordet "ennå" signaliserer vi at det
motstand fra flere som sier: «jeg kan ikke», «jeg vil nytter å prøve, det nytter å fortsette å kjempe. Vi
ikke», «jeg tør ikke» og «jeg gjør det ikke.» viser guttene at ved å gjøre en innsats, ved å se
positivt på utfordringer og ta imot tilbake-
Guttenes uttalelser reflekterer et fastlåst tankesett meldinger, kan de forbedre sitt faglige nivå, og
(fixed mindset), hvor de ser på sine egne evner og utvikle sine karakterstyrker betydelig.
faglige ferdigheter som noe statisk, noe medfødt
som de ikke kan endre. De vet ikke at de faktisk kan FEIL HJELPER MEG TIL Å LÆRE
gjøre en forskjell ved å endre sitt eget tankesett. På Guttas Campus er det mange av guttene som
Flere av guttene er vant til å gi opp når noe blir ser negativt på det å feile, noe som er et typisk
vanskelig, ignorere utfordringer og ikke bruke mønster i et fastlåst tankesett. Gjennom livet har
tilbakemeldinger konstruktivt. de tilegnet seg ulike strategier for å skjule sine feil
fordi de er redde for å fremstå som lite smarte.
På Guttas Campus går vi aktivt inn i guttenes Vi ønsker å hjelpe dem vekk fra en «null-feil-
forestilling om at de ikke kan endre den de er. kultur», og jobber derfor aktivt med å skape en
Vi presenterer dem for en mer utviklende tanke- læringskultur der guttene blir vant til å se sine
gang (growth mindset), hvor blant annet språk er feil som muligheter for læring, snarere enn
spesielt viktig (Carol Dweck, 2016). begrensninger av egen kunnskap. Feil danner
grunnlag for ny læring og personlig utvikling.
SPRÅK SOM VIRKEMIDDEL
Når en gutt møter en utfordring med "jeg kan det
ikke", endrer vi perspektivet ved å legge til en liten,
men viktig – "ennå". Det blir tydelig at holdning
8
9
MENTORSENTER
ET STØTTENDE OPPFØLGINGSPROGRAM
Guttas Campus har etablert et oppfølgingsprogram med sosialt samvær med mat og drikke, jobber vi
for å støtte guttenes positive utvikling videre etter sammen om videreutvikling av karakterstyrkene
læringscampen. Hensikten med oppfølgingspro- og motivering for skolearbeid. I tillegg er det
grammet er å støtte guttenes nye vaner gjennom å muligheter for leksehjelp.
bygge bro mellom campen og deres hverdag, og å
hjelpe dem med til å få en ny giv for arbeidet i skolen. Mentorsentrene er bemannet av voksne fra Guttas
Campus som har vært på campen med guttene.
Etter campen blir guttene fulgt opp med grup- Det betyr at relasjonen allerede er på plass, og at
pementoring to ganger i måneden gjennom hele forutsetningene er gode for å følge opp guttene på
10. klasse. Guttene møtes lagvis på mentorsen- best mulig måte. Gutter som trenger ekstra støtte
teret, hvor de får hjelp til å opprettholde de gode følges også opp individuelt gjennom første året på
vanene fra læringscampen. Basert på en ramme videregående skole.
PÅ VEI MOT ØKT SELVSTENDIGHET
Samlet sett arbeides det med å utvikle guttenes De må lære å lære ved å ta ansvar - slik blir de i
selvinnsikt og indre robusthet. Guttene må lære stand til å jobbe for sine mål ved å bruke sine egne
å reflektere over sin egen situasjon og bruke styrker og ressurser.
refleksjonene konstruktivt som hjelp til selvhjelp.
10
12
FELLESSKAPET SOM STØTTE FOR LÆRING
Gjennom deltakelsen i Guttas Campus etablerer guttene nye vennskap og et nytt nettverk. På mentor-
senteret får guttene mulighet til å opprettholde kontakten med det fellesskapet de skapte sammen
gjennom Guttas Campus. Her kan de snakke, lytte og sammenligne hverdagens utfordringer med
hverandre, samt utveksle erfaringer i et trygt rom. Det kan gi dem innsikt i hvordan andre har det, få en
bekreftelse på at de ikke er alene og utvikle nye måter å gjøre ting på. Målet er at guttene fortsetter å lære
av og med hverandre.
I tillegg til mentorsenteret, er det fellessamling for alle guttene minst en gang i semesteret, med sosialt
samvær og samlende aktiviteter.
13
14
MANGE MÅ BIDRA
Det er mange som må trå til når guttene begir seg ut på denne læringsreisen – alt fra lydhøre sponsorer og
samarbeidspartnere, til en faglig sterk stab, støttende foreldre og engasjerte lærere på skolene. Alle må
bidra maksimalt for at Guttas Campus skal ha en langvarig og positiv effekt for guttene.
Foreldre
Guttas intensive
læringsreise i
fellesskap
med andre
Mentor-
Skole
senter
15
UTFORDRINGER OG SELVKONTROLL
Av erfaring vet vi at det er viktig å anerkjenne følelsen av at det er vanskelig å utvikle nye tankesett, vaner
og arbeidsmåter - fordi det ER vanskelig! Like viktig er det å vise at vi voksne tror på at guttene kan takle
utfordringene – at det nytter å kjempe og gjøre en innsats. Guttene lærer å tenke annerledes når de møter
motgang og ting blir vanskelig. De lærer å kontrollere og håndtere negative tanker og følelser.
Nedenfor vises forskjellige eksempler på hvordan en telefonsamtale mellom gutt og forelder kan være når gutten
ringer til foreldrene fra campen. Vår tilnærming er at guttene har gjort et valg som de forplikter seg til å få mest
mulig ut av. Derfor er det tredje svaret klart å foretrekke hvis gutten skal bli hjulpet til å gjenvinne grepet og troen
på at han faktisk KAN klare det.
HVA SVARER VI TIL: "DET ER FOR TØFT"
1. SVAR: Det er ikke ok. Vi skal snakke med de voksne.
2. SVAR: Det er ikke meningen at du skal ha det sånn. Det er feil når noe er tøft.
3. SVAR: Det er jeg glad for å høre – det er et tegn på at du kjemper. Fortsett sånn
– du gjør det riktige! Anerkjenner at det er hardt og sier samtidig at det er naturlig
hvis man vil noe i livet at det vil være tøft innimellom.
Naturligvis kan det være vanskelig for guttene å se meningen når de står midt i det som er vanskelig. Men
når guttene etter to uker med hardt arbeid står stolte foran sine foreldre med diplom og faglige resultater i
hånden, ser de ofte tingene i et større perspektiv. Dette er noe guttene setter pris på og er takknemlige for.
16
17
18
FORELDRE SOM FØLGER OPP
Det avholdes obligatoriske foreldremøter før og etter læringscampen, og det deles ut et veiledningshefte
som kan gi dem noen verktøy i den krevende foreldrerollen de står i. Det avholdes også to temakvelder for
foreldrene i løpet av året.
I tillegg får alle foreldre tilbud om å delta på et foreldreveiledningsprogram (International Child
Development Program). Dette er et norskutviklet veiledningsprogram som går over 8 kvelder, og som ledes
av Guttas Campus sine egne sertifiserte ICDP-veiledere. Foreldrene veiledes i hvordan de kan hjelpe sin
gutt med å fastholde nye, gode vaner slik at han kan unngå å falle tilbake til gamle rutiner når hverdagen
kommer. Det gjør de ved blant annet å:
• Lytte til guttens signaler og legge merke til den nye atferden
• Støtte det som peker i nye retninger
• Bekrefte og anerkjenne at det fortsatt kreves mye innsats
• Insistere på at det skal jobbes videre
• Opprettholde et positivt og konstruktivt press
• Motstå å gi etter for det de på forhånd vet er feil
SAMARBEID MED SKOLE
Guttas Campus jobber for å skape optimale rammer for at gutten ved slutten av 10. klasse kan stå med
positive forventninger til fremtiden, samt muligheter for utdanning og jobb. Like viktig som det er at
foreldrene er innstilt på å støtte sin gutt i den videre læringsprosessen, er det at lærere på skolen har kjenn-
skap til campen og blir kjent med guttens personlige erfaringer.
Skolen mottar informasjon om guttens læringsarbeid og Guttas Campus sine måter å jobbe på. I tillegg
mottar både foreldre og skolen guttens individuelle styrkeprofil. Her beskriver lagleder guttens styrker
og ressurser, samt utviklingspotensial for hver karakterstyrke.
Foreldre og skole mottar også en liten videosnutt, hvor den enkelte gutt selv forteller hva han har lært fra
oppholdet på Guttas Campus. I videoen beskriver han hvilke gode erfaringer han har hatt med å lære, og
hva han har blitt inspirert til å gjøre mer av.
Kontaktlærerne til de respektive guttene blir kontaktet av guttens lagleder etter camp. Det blir gitt tilbake-
melding på guttens utvikling i fag, karakterstyrker og sosiale utvikling. I tillegg inviteres lærere fra de
aktuelle skolene til digital introduksjon i hvordan det faglige arbeidet på campen har vært gjennomført.
Vi viser til våre digitale læringsressurser på www.guttascampus.no, hvor guttene kan finne tilbake til fag-
portalene til Frontread, AppWriter, TxtAnalyser og andre pedagogiske programmer. Her kan de se igjen hva
de har jobbet med på campus, og de kan jobbe videre med arbeidsoppgaver de har behov for å styrke seg i.
19
KONKRETE VERKTØY GUTTENE
TAR MED SEG VIDERE
MÅLTRAPPEN:
INDIVIDUELLE LÆRINGSMÅL MED EN TYDELIG RETNING Måltrappen i SKRIVING
HVORDAN
jo n
etis <<<
På Guttas Campus jobber vi med synlige læringsmål. Guttene har rep<< >>>><
JEG KAN SKRIVE
Jeg kan bruke min nye skrivekompetanse TEKSTER I ULIKE
SJANGRE
Jeg kan formidle det jeg har lært JEG VET HVORDAN
<
>>>
JEG KAN FORBEDRE
jon
Jeg kan få
Jeg vet hva mitt neste skritt er TEKSTER
etis <<<
JEG VET HVA meningene mine
en individuell faglig måltrapp i regning, som trinnvis illustrerer
VARIASJON ER fram i en tekst
rep >>>><
Jeg vet hva
JEG VET HVA LOSE er
TEKSTBINDING ER
<<<
Jeg vet at komma Jeg klarer å
JEG VET
>>>
på feil sted kan forbedre egne
HVA STAVE- Jeg klarer å finne
jon
Jeg forstår hvorfor være livsfarlig! tekster
KONTROLL ER egne feil og bruke
JEG KAN BRUKE
etis <<<
man trenger AppWriter
hva de har jobbet med, hvor de er nå og hva som er neste mål på
ULIKE SKRIVE-
rep<< >>>><
Jeg kan bruke tekstbinding
STRATEGIER Jeg vet at Jeg kan skrive
JEG VET HVA
stavekontroll når punktum og tekster med
SAMMENSATTE Jeg tør be andre
Jeg kan jeg skriver komma gjør tydelig budskap
ORD ER Jeg vet hvordan elever lese
<
>>>
Måltrappen i MATTE
JEG KAN BRUKE tenkeskrive jeg endrer tekst teksten min
teksten min
ORDBOK Jeg vet at ord med tekstbinding lettere å lese
Jeg vet hvordan Jeg liker å skrive!
JEG VET HVA
forandrer mening
veien videre. I lesing og skriving er målene også satt opp slik at
ADJEKTIV OG Jeg kan bruke jeg kjører en
Jeg kan slå opp i når de deles stavekontroll
ADVERB ER skriverammer for Jeg vet hvor jeg Jeg vet hvorfor
JEG VET HVA digital ordbok å bygge opp en variasjon er viktig
jon
finner hjelp til
VERB ER Jeg kan finne tekst
Jeg kan noen Jeg vet hvordan tekstbinding
etis <<<
JEG VET HVA adjektiv regler
Jeg vet hvordan jeg bruker Jeg vet hvordan
rep<< >>>><
SUBSTANTIV ER Jeg kan bruke og adverb for å unngå
jeg finner verbtid Jeg kan bruke funksjonen jeg kan variere
Jeg kan fem
de er fullt synlige for guttene. Dette gjør at de kan følge med på
jeg/å for å finne i ordboka orddelingsfeil søk/erstatt
modelltekster tekstbindingsord setninger JEG KAN
verb
<
Jeg kan bruke Jeg kan variere FORKORTE
>>>
jon
en/et for å finne tekstens innhold JEG KAN BRØKER MED
Jeg vet hvordan Jeg kan lese Jeg vet hvilke
substantiv ved å bruke VARIABLER
etis <<<
Jeg kan bøye verb jeg finner feil som er mine REGNE MED
teksten min
i ulike tider adverb og adjektiv JEG KAN PARENTESER
rep<< >>>><
synonymer høyt for å utfordringer
LØSE
Jeg kan finne ti forbedre den Jeg kan forkorte
sin egen progresjon hele veien.
JEG KAN TREKKE LIGNINGER
substantiv på 10 Jeg kan beskrive Jeg kan løse opp brøker med en
Jeg vet at Å står
<
SAMMEN variabel
>>>
sekunder foran et verb og meg selv med ti parenteser med
jon
ALGEBRA- pluss eller minus i telleren.
OG knytter verb adjektiv Jeg kan løse
JEG KAN UTTRYKK foran. 15a
etis <<<
i samme tid REGNE ligninger med
Jeg vet når et 5
JEG KAN addisjon og 6 – (2a + 5)
rep<< >>>><
sammen MED PROSENT
substantiv skal ha subtraksjon.
MULTIPLISERE
stor bokstav Jeg kan trekke
JEG KAN OG DIVIDERE x–2=6 Jeg kan Jeg kan forkorte
sammen
Jeg bytter ikke BRØKER brøker med flere
<
ADDERE OG algebrauttrykk multiplisere inn
>>>
Jeg kan finne ledd i telleren.
verbtid i samme SUBTRAHERE med addisjon. i en parentes.
Jeg kan bruke JEG KAN delen. Jeg kan løse
MÅL
tekst BRØKER ligninger med 5(x + 3) = 35
substantiv riktig i MULTIPLISERE 7a + 3b + 2a + 6b 8x-6
Jeg kan Et par sko koster
egen tekst OG DIVIDERE multiplikasjon 2
multiplisere egentlig 600 kr,
MED RUNDE TALL og divisjon.
JEG KAN brøker. men du får 25 % Jeg kan trekke
Jeg kan addere og
Guttene får med seg sine måltrapper hjem etter camp, slik at
REGNE- rabatt. Hvor mye sammen 6x + 4 = 16
subtrahere brøker Dere er tre venner
JEG KAN REKKEFØLGE sparer du? algebrauttrykk
med lik nevner. som får en halv
DIVIDERE (DELE) Jeg kan med subtraksjon.
sjokoladeplate.
JEG KAN multiplisere
4 3 Hvor stor brøkdel Jeg kan finne 8a + 9 – 2a + 3
MULTIPLISERE med runde tall. +
10 10 får du hvis dere prosenten.
(GANGE) Jeg kan løse
JEG KAN Jeg kan dividere Hvis en brus koster deler likt?
oppgaver med 30 av 40 gutter har
SUBTRAHERE et tosifret tall. 35 kroner, hvor
to regnearter. Jeg kan addere og badet i år. Hvor
de vet hvor de står og hva de skal jobbe videre med. Dette blir
(MINUS) mye koster
JEG KAN
Jeg kan løse 24:4 5+2.3 1000 brus? subtrahere brøker Jeg kan dividere mange prosent
ADDERE tektsoppgaver med ulik nevner. brøker. er det?
(PLUSS) med
Jeg kan løse Jeg kan dividere 4 7 2 4
multiplikasjon. Jeg kan løse Jeg kan dividere :
tekstoppgaver et tresifret tall. - 10
oppgaver med med runde tall. 5 6 5
med subtraksjon. Hvis en brus koster tre regnearter.
Jeg kan løse Dere er tre venner 1200 : 1000
35 kr, hvor mye
tekstoppgaver Andrei har 16 par
koster 6 brus?
som tjener 726 30 : 2 - 4 . 3
et verktøy som kan hjelpe guttene til å ta ansvar for egen faglig
med addisjon. sko, og gir bort 7 kroner. Hvor mye
par. Hvor mange får dere hver hvis
William kjøper brus
har han igjen? Jeg kan dere deler likt?
for 35 kr og snacks
multiplisere
for 47 kr. Hvor mye
tosifrede tall.
blir det til sammen. Jeg kan
subtrahere 32 . 48
desimaltall.
læring fremover.
Jeg kan addere
desimaltall. 53,2 – 25,6
MÅL
43,6 + 32,7
LOGGBOKEN:
PERSONLIGE REFLEKSJONER OVER EGEN LÆRING
Guttene reflekterer daglig over egen læring under campen.
Hver kveld skriver de i en loggbok og reflektere over hva de
har opplevd og lært i løpet av dagen. Guttene skriver om sine
forventninger og mål – både på kort og lang sikt – og ikke minst
om innsatsen de skal legge ned videre for å nå sine mål. LOGG bok
Loggboken blir guttenes personlige historie om seg selv og
campen, og vil minne dem om de valgene de har gjort.
Navn:
Lag:
20
21
RESULTATER
Vi er opptatt av hvilken effekt læringscampen har på guttenes faglige utvikling. Guttene blir kartlagt to
ganger i henholdsvis regning, lesing og skriving. Første kartlegging er før selve læringscampen starter,
under introcampen. Andre kartlegging finner sted mot slutten av læringscampen.
Vi gleder oss over den samlede progresjonen som kartleggingene viser. Det indikerer at det vi jobber med
gir mening og har en positiv verdi for guttene. De kan se resultatene fra sin egen målrettede innsats. I kake-
diagrammene fremgår resultatene fra regning og lesing uttrykt i prosentpoeng av gjennomsnittlig andel
riktige svar på før- og etterkartleggingen.
Prosent riktig svar på før- og etter-kartleggingen for kull 2021 Oslo:
REGNING LESING
Riktig
Før
Feil
62% 38% 66% 34%
Etter
35% 65% 52% 48%
22
I skriving er oppgaven å skrive en argumenterende tekst. Her ser vi også store forbedringer i både tekst og
innhold.
Det store flertallet av guttene rapporterer selv at de har gjort betydelig fremgang innen regning, skriving og
lesing. Dette avspeiler at de har fått mye oppmerksomhet på fremgang, oppmuntring når de har opplevd
motgang, og at de har en god relasjon til lærerne på campen. Guttene får positive læringsopplevelser
gjennom å kjenne mestring på områder der de tidligere har hatt utfordringer. Mestringsforventningen til
guttene har endret seg, og de kan lettere se for seg at de kan klare å få til det som skjer i klasserommet.
Selv om guttene gjør betydelige fremskritt i fagene, er det kanskje økt motivasjon og tro på egne krefter,
som er de viktigste resultatene.
Sitat fra mattelærer: «Det overordnete målet er knyttet til deres syn på seg selv. De husker kanskje
ikke det de lærte i brøk, men de husker at de lærte brøk, at de fikk det til. De lærte at det ikke er noe
feil med dem. De vet at de kan klare. De fikk tro på egne evner og egne krefter.»
Sitat fra skrivelærer: «Jeg opplever at når gutta ser nytten og verdien i skriving, så kommer
motivasjonen og tekstproduksjonen ofte av seg selv.»
Sitat fra leselærer: «Det viktigste er ikke antall ord i minuttet, men å finne lesegleden. Det å lære å
like å lese en bok.»
ØNSKER DU Å LESE MER OM GUTTAS CAMPUS?
På hjemmesiden vår www.guttascampus.no finner du filmer, artikler,
evalueringsrapporter m.m.
23
TUSEN TAKK TIL VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE!
GUTTAS CAMPUS · ØVRE SLOTTSGATE 3, 0157 OSLO · POST@GUTTASCAMPUS.NO
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.