Doffin vs. TED: forholdet mellom portalene

Per 15.10.2026 har anbudsregisteret indeksert 225 319 kunngjøringer fra Doffin og TED, fordelt på 2 412 oppdragsgivere og 7 428 unike vinnere. En del av disse, særlig de største, dukker også opp i TED, EU-portalen for offentlige kunngjøringer. Hvilke som havner hvor, og hva det betyr for deg som leverandør, er sjelden så opplagt som mange tror.

Mange daglige ledere i 5-50-ansatteselskap snubler i samme misforståelse: at Doffin er en norsk versjon av TED, eller at TED er noe man bare trenger å forholde seg til hvis man eksporterer. Begge deler er feil, og forskjellen koster reell omsetning hvert år.

Hva Doffin og TED faktisk er

Doffin (Database for offentlige innkjøp) drives av Nærings- og fiskeridepartementet og er Norges nasjonale kunngjøringsplattform, og Doffin-hovedguiden gir en grundigere innføring i hvordan portalen er bygget opp. Anskaffelser med anslått verdi fra den nasjonale terskelverdien på 1,3 millioner kroner ekskl. mva. skal kunngjøres her (anskaffelsesforskriften § 5-1 annet ledd og § 8-17). Mange mindre anskaffelser kunngjøres også frivillig. Av de 225 319 indekserte kunngjøringene i basen vår er 1 564 aktive akkurat nå.

TED (Tenders Electronic Daily) er EU-kommisjonens offisielle kunngjøringsplattform. Den publiserer anskaffelser fra alle 27 EU-land, samt EØS-land som Norge, Island og Liechtenstein. TED tar imot rundt 750 000 kunngjøringer i året fra hele EØS-området, en størrelse som er omtrent fire ganger større enn Doffins årlige volum.

Det viktige er forholdet mellom dem: når en norsk anskaffelse overstiger en bestemt verdi (EØS-terskelen), må kunngjøringen sendes til både Doffin og TED. Det er ikke et valg oppdragsgiver tar, det er et lovkrav under anskaffelsesforskriftens del III. Doffin-systemet sender selv dataene videre til TED via Publications Office i Luxembourg, så norske leverandører trenger sjelden å logge inn på TED direkte for å fange opp norske anbud.

Det mange leverandører misforstår

Vi har snakket med flere selskaper som tror at TED-anbud er «de internasjonale», og at Doffin-anbud er «de norske». I praksis er det ikke skillet. En kunngjøring fra Oslo kommune på en byggekontrakt verdt 70 millioner kroner ligger både i Doffin og TED, og det er fortsatt en norsk kontrakt for norske leverandører. Det er bare størrelsen, ikke målgruppen, som avgjør om TED-versjonen finnes.

Det andre mange tror er at EØS-terskelanbud konkurrerer mot leverandører fra hele Europa. Det skjer av og til, men sjeldnere enn ryktene tilsier. KOFA-statistikk og våre egne data viser at mer enn 90 prosent av norske anskaffelser over EØS-terskel fortsatt vinnes av norske leverandører eller norske filialer av utenlandske konsern, slik Atea AS eller Sopra Steria Norge gjør det.

Terskelverdier: den faktiske mekanismen

EØS-terskelen er det som avgjør om en kunngjøring må til TED, og EU-anbudhubben går dypere inn på hva som faktisk publiseres på tvers av landegrensene. Tallene oppdateres hvert annet år av EU-kommisjonen og omregnes til norske kroner. Fra 21. april 2026 gjelder følgende (anskaffelsesforskriften § 5-1 og § 5-3, forsyningsforskriften § 5-1 og § 5-2, alle beløp ekskl. mva.):

Ligger anskaffelsen under EØS-terskelen, men på eller over 1,3 millioner kroner, kunngjøres den bare på Doffin og følger nasjonale regler (forskriftens del II). Ligger den over terskelen, går den til både Doffin og TED og følger EØS-reglene (del III), med strengere krav til kunngjøringsfrister, dokumentasjon og prosedyre.

For en typisk leverandør betyr det at:

• En kontrakt på 800 000 kroner fra en mellomstor kommune ligger kun i Doffin
• En IT-rammeavtale fra Statens vegvesen på 30 millioner er i både Doffin og TED
• En byggekontrakt på 25 millioner fra Bergen kommune er kun i Doffin (under byggeterskelen)
• En helseanskaffelse på 10 millioner fra Sykehusinnkjøp HF er i både Doffin og TED

Et mer interessant spørsmål enn «hvor finner jeg dem» er «hva betyr terskelen for konkurransen». Anskaffelser under EØS-terskel har ingen fast minstefrist (fristen skal være rimelig, anskaffelsesforskriften § 8-14), og krever ikke ESPD (European Single Procurement Document). Kontraktene over EØS-terskel har minst 30 dagers frist i åpen anbudskonkurranse (§ 20-2), krever ESPD, og må følge EU-reglene for elektronisk innlevering.

Språk og dokumentasjon: forskjellen som koster tid

For en norsk leverandør som ser på et anbud, er ikke språkforskjellen mellom Doffin og TED det første du tenker på, men den finnes. Doffin-grensesnittet er på norsk. TED er flerspråklig og publiserer kunngjøringen på originalspråket, men gjør sammendraget tilgjengelig på alle EU-språk via maskinoversettelse.

For norske kontrakter publisert i begge portaler er det selve kunngjøringsteksten som er identisk. Doffin viser den norske teksten med eForms-strukturen som ligger under, og TED viser samme tekst pluss et engelsk sammendrag. Kontraktsspråket er fortsatt norsk, og dokumentasjon, kvalifikasjonskrav og innleveringsspråk er det oppdragsgiver bestemmer (oftest norsk for norske anbud).

Hva eForms har endret

Siden 25. oktober 2023 har TED kun akseptert kunngjøringer i det nye eForms-formatet (en strukturert XML-standard som erstattet det gamle TED-skjemaformatet). Doffin gikk over til samme format på samme tidspunkt. Det betyr at en kunngjøring nå har 200-400 strukturerte datafelter, mot 50-80 i det gamle formatet, og du kan teknisk filtrere på finere parametere enn før.

I praksis betyr eForms-overgangen at varslingssystemer som henter data fra Doffin-feeden eller TED-API-en nå kan skille på ting som kontraktsforlengelse, lots (delkontrakter), spesifikke kvalifikasjonskrav og miljøhensyn. For en leverandør som leter etter veldig spesifikke muligheter, er det en reell forbedring. For en leverandør som bare vil ha vanlige varsler, merker du knapt forskjell.

ESPD og kvalifikasjonsdokumentasjon

Et felt der TED-anbud skiller seg konkret fra rene Doffin-anbud, er kravet om ESPD. Det er et standardisert egenerklæringsskjema som leverandøren fyller ut for å vise at virksomheten oppfyller utelukkelses- og kvalifikasjonskrav. ESPD-en er obligatorisk for alle EØS-terskelanbud (de som ender opp i TED), valgfri for anbud under terskel.

ESPD er ikke vanskeligere enn norsk egenerklæring, men det er et eget format med faste seksjoner. Mange førstegangsleverandører bruker 4-6 timer på sin første ESPD, og det finnes en del verktøy som genererer dokumentet gratis. På etterfølgende anbud klipper du i hovedsak fra forrige versjon. Selskaper som Multiconsult ASA eller Bouvet ASA, som leverer på dusinvis av TED-anbud i året, har egen mal og bruker under en time per anbud på ESPD.

Varslingsflyt: hvor data faktisk kommer fra

For å forstå hvordan norske varslingstjenester (vår inkludert) bygger feeden sin, er det verdt å vite hvor dataene strømmer.

Doffin tilbyr et offentlig API (oppdatert til eForms-format 2023) som lar varslingsleverandører hente kunngjøringer i sanntid. API-et oppdateres flere ganger i timen og dekker alle norske anskaffelser, både over og under EØS-terskel. Dette er kilden vi i Anbudsregisteret bruker som primær feed, og det er hvor alle 110 538 indekserte Doffin-kunngjøringer kommer fra.

TED har sitt eget API (TED-API), som har samme strukturerte format men dekker hele EØS-området. For en norsk leverandør som kun leverer i Norge, gir TED-API-en ingen ekstra norske anbud, fordi alle norske TED-anbud allerede er i Doffin-feeden. TED-API-en blir relevant først hvis du:

• Vurderer å levere på anbud i Sverige, Danmark eller Tyskland
• Driver markedsovervåkning av en bransje på tvers av EØS
• Vil følge med på utenlandske konkurrenter som leverer i ditt segment

Det betyr at en norsk leverandør som velger en norsk varslingstjeneste, automatisk får både rent-Doffin-anbud og TED-pliktige Doffin-anbud, uten å måtte tenke på TED som separat kilde. Det er kun hvis du skal levere i utlandet at TED-API blir egen kilde å koble seg på.

Hvorfor noen leverandører fortsatt sjekker TED direkte

Det finnes noen praktiske grunner til at en del norske leverandører holder oversikt over TED direkte, selv når de leverer kun i Norge.

For det første: planutlysninger og forhåndskunngjøringer. Oppdragsgivere som Forsvaret eller Statsbygg legger ofte ut priorkunngjøringer i TED 6-12 måneder før selve kontraktsanskaffelsen. Disse fanges av Doffin også, men noen leverandører sjekker TED for å se trender i hele EØS-området innen sitt fagfelt.

For det andre: kontraktstildelinger. TED publiserer tildelte kontrakter (notice of award) som inneholder leverandør og kontraktsverdi. Selv om Doffin gjør det samme for norske anbud, er TED-databasen lettere å spørre på tvers av land. Hvis du vil se hvilke europeiske selskaper som vinner sykehusanbud i Sverige, Danmark og Finland, er TED kilden.

For det tredje: konkurranseanalyse. Hvis du bygger en hypotese om en bestemt konkurrent eller en bestemt oppdragsgiver, kan TED-historikken vise mønstre du ikke fanger ved kun å se på Doffin.

Når TED-portalen er verdt å logge inn på

For et selskap med 5-50 ansatte som kun leverer i Norge, er det sjelden grunn til å logge inn på TED direkte. Du får alt du trenger gjennom Doffin eller en norsk varslingstjeneste. Bruk av TED-portalen blir aktuelt i tre konkrete situasjoner:

Du planlegger å levere på utenlandske anbud. Hvis du har kapasitet til å betjene en kunde i Sverige eller Danmark, gir TED en sentral oversikt. Mange svenske og danske oppdragsgivere publiserer kun på TED og sin nasjonale portal, så norskbaserte tjenester fanger sjelden dem opp.

Du driver med konkurranseintelligens. Hvis du vil vite hvilke europeiske leverandører som vinner i din nisje, eller hvilke trender i kontraktsverdier som beveger seg på tvers av Norden, har TED bedre struktur for slike spørringer.

Du jobber med en bransjeforening eller markedsanalyse. For å vise utvikling i norsk offentlig innkjøp sammenlignet med svensk eller dansk, må du kombinere TED-data fra alle tre land.

I alle andre tilfeller er Doffin (direkte eller via varsling) den faktiske arbeidsflaten din.

Tre forskjeller som faktisk spiller rolle i praksis

Etter å ha gått gjennom de tekniske detaljene, er det noen praktiske konsekvenser som det er verdt å feste seg ved.

Frist-lengden er ikke det samme

Under EØS-terskel har forskriften ingen fast minstefrist. I del II skal fristen være rimelig ut fra kontraktens kompleksitet og tiden leverandørene trenger (§ 8-14). Mange leverandører ble overrasket sist år da en mellomstor kommune på Sørlandet kjørte en åpen tilbudskonkurranse med 8 dagers frist på en IT-anskaffelse verdt 1,2 millioner. Det er innenfor regelverket fordi kontrakten lå under den nasjonale terskelen på 1,3 millioner kroner, der forskriften ikke har fristregler.

Over EØS-terskel er minstefristen 30 dager i åpen anbudskonkurranse, med adgang til forkortelse i enkelte tilfeller (§ 20-2), og de andre prosedyrene har egne minstefrister (§ 20-3 flg.), slik terskelverdioversikten for 2026 viser i detalj. Det gir mer tid, men også flere dokumentasjonskrav å håndtere.

Klage-mekanismen er den samme, men innsatsen er forskjellig

KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) håndterer klager for både del II (under terskel) og del III (over EØS-terskel) av norske anbud. Forskjellen ligger i hva man kan klage på og hva det koster.

For anbud over EØS-terskel kan du også klage til EFTAs overvåkingsorgan eller bringe saken inn for ordinære domstoler. Det er sjelden hensiktsmessig for et 10-ansatts selskap, men det skjer i kompliserte saker der prinsippspørsmål er på spill.

Tildeling og kontraktsregister

Tildelte kontrakter over EØS-terskel publiseres i TED med kontraktsverdi og vinner. Dette er offentlig data og kan brukes i konkurranseanalyse. For norske anbud finner du samme informasjon i Doffin-tildelingene, og hos oss i vinnerhistorikken per leverandør, samt i oppdragsgiveroversikten per kjøper.

Det er gjennom denne historikken du kan se mønsteret som er praktisk relevant: hvilke leverandører som vinner gjentatte ganger hos samme oppdragsgiver, hvilke som taper på pris og hvilke som taper på kvalifikasjon. I et utvalg av 12 043 rammeavtaler er det mønsteret som forteller deg hvor du har realistisk vinnersjanse.

Hva dette betyr for praktisk anbudsarbeid

For en daglig leder som vurderer å sette i gang med offentlige anbud, er konklusjonen ganske enkel: bruk Doffin (eller en varslingstjeneste som henter fra Doffin) som primær kilde, og les Doffin-søkeguiden hvis du vil bygge filteret selv. Det gir deg tilgang til alle norske anbud, både små lokale kontrakter og store EØS-pliktige kontrakter.

Logg inn på TED kun hvis du har konkret behov: leveranse utenfor Norge, bransjeanalyse på tvers av EØS, eller dyp konkurransekartlegging.

Sett opp varsling tidlig, og kalibrer den smalt. Vi har sett at selskaper som starter med 3-5 spesifikke CPV-koder og 1-2 fylker, fanger 5-10 reelle muligheter i uka og bruker mindre enn 20 minutter på å gå gjennom dem. Bredere filter gir flere varsler, men også betydelig høyere risiko for at viktige anbud forsvinner i støyen, slik vi har skrevet om i guiden om å filtrere ut irrelevante anbudsvarsler.

For å forstå hvordan selve varslingsflyten fungerer i detalj, er hovedguiden for anbudsvarsling et naturlig neste steg, og sammenligningen mellom varsling og manuelt Doffin-søk går gjennom hvor mye omsetning forskjellen mellom de to tilnærmingene faktisk utgjør for et typisk selskap.

Det er også verdt å forstå hvilke kontraktstyper du vil møte oftest. Rammeavtale-guiden går gjennom hvorfor 32 723 av kunngjøringene i vår base er rammeavtaler, og hvilke leverandører som bruker dem mest. Mange av disse rammeavtalene er over EØS-terskel og har dermed TED-versjon, men selve arbeidsflyten din som leverandør er identisk.

For et selskap som først setter seg inn i offentlige anbud er det ikke TED-spørsmålet som skal stresse. Det er kalibrering, kvalifikasjonsdokumentasjon og realistisk vinnersjanse. TED-portalen er en teknisk plattform, ikke et marked du må navigere separat. Doffin gir deg alt du trenger, og når du leverer på et EØS-pliktig anbud, er det fortsatt en norsk kontrakt under norske rammer som ligger på bordet.

Vanlige spørsmål

Hvordan filtrere på TED?

TED-portalen lar deg filtrere på land, CPV-kode, kunngjøringstype (PIN, CN, CAN), dato og estimert verdi. Avansert søk på ted.europa.eu bruker eForms-strukturen og er mer presist enn enkel fritekst, men krever at du kjenner CPV-hierarkiet for å unngå støy.

Når må en kontrakt på TED?

En kontrakt må publiseres på TED når estimert verdi eksklusive merverdiavgift overstiger EØS-terskelen for kontraktstypen, 1,63 millioner for statlige vare- og tjenestekjøp, 2,5 millioner for kommunale, eller 62,9 millioner for bygg. Tersklene oppdateres av EU-kommisjonen hvert annet år.

Trenger jeg å logge inn på TED for å se norske anbud?

Nei, alle norske TED-anbud finnes også i Doffin fordi publiseringen er parallell og automatisk. Du trenger bare TED-portalen hvis du vurderer å levere på utenlandske anbud i Sverige, Danmark eller andre EØS-land.

Hva er ESPD og må jeg fylle det ut?

ESPD (European Single Procurement Document) er et standardisert egenerklæringsskjema som dokumenterer at virksomheten oppfyller utelukkelses- og kvalifikasjonskrav. Det er obligatorisk for alle anbud over EØS-terskel og må leveres sammen med tilbudet, ikke ved tildeling.