Kommuneplanens+samfunnsdel+-+endelig+vedtatt+i+kst+.pdf
Vedlegg til anbudet Ruteplanlegger til hjemmesykepleien fra Modum kommune.
Vedtatt i K-sak 75/22 og 115/22
0
INNHOLD
FORORD .........................................................................................................................2
INNLEDNING ..................................................................................................................3
Muligheter fremover .................................................................................................3
KOMMUNEPLANEN VISER VEI .......................................................................................6
Verdier og slagord......................................................................................................6
Vårt nye slagord .........................................................................................................6
MEDVIRKNINGSPROSESS ...............................................................................................7
Fremtidsverksteder....................................................................................................7
Involvering av råd ......................................................................................................7
Politisk behandling.....................................................................................................7
Forslag fra innbyggerne .............................................................................................7
FN SINE BÆREKRAFTSMÅL SOM RETTESNOR ................................................................8
FOLKEHELSE .................................................................................................................10
Lokalt folkehelsearbeid............................................................................................10
Målrettede tiltak for hele befolkningen ..................................................................10
Mulighet til å nå sitt fulle potensial .........................................................................10
KOMMUNENS FIRE SATSNINGSOMRÅDER ..................................................................11
1.Sosial bærekraft ....................................................................................................12
2. Økonomisk bærekraft ..........................................................................................17
3. Miljømessig bærekraft .........................................................................................24
4. Samarbeid – forutsetninger for å lykkes..............................................................30
AREALSTRATEGI ...........................................................................................................32
Vedlegg ........................................................................................................................35
Oversikt over kildemateriale: ......................................................................................39
1
FORORD
Det skal være godt å bo i Modum. Vi har mange gode kvaliteter og vi er stolte av
bygda vår. Vi er plassert midt i Buskerud og har kort vei til det meste.
Den nye samfunnsdelen skal vise vei og gi føringer for hvordan Modumsamfunnet
skal utvikle seg fremover til 2032. Planen viser hvordan Modum skal møte
utfordringer, både som samfunn og som organisasjon. Vi takker alle som har
kommet med gode innspill til planen, både gjennom deltakelse i verksted, men også
i høringsrunden.
FN sine bærekraftsmål er grunnlaget for den nye samfunnsdelen. Bærekraftsmålene
er verdens felles arbeidsmål for å utvikle samfunnet på en bærekraftig måte. Med
bakgrunn i disse har vi valgt fire satsingsområder; aktivt deltakende liv, økt
attraktivitet, miljø- og klimavennlig kommune og dialog og samarbeid.
Vi skal levere gode tjenester til moingene og ta vår del av ansvaret. Dette krever at vi
både evner å tenke nytt og stille spørsmål ved egen praksis. Verdigrunnlaget
samhandlende og romslig, nyskapende og modig skal ligge til grunn for alt vi gjør.
Små og store utfordringer møtes best i fellesskap, og samfunnsutvikling skjer i godt
samarbeid med næringsliv og frivillig sektor, region og fylkeskommune.
Planen er utarbeidet i samme tidsperiode som pandemien har preget samfunnet.
Koronapandemien har gjort at innbyggerne, næringslivet, kommunens helse- og
omsorgstjenester, skoler og barnehager har måttet tilpasse seg skiftende
smitteverntiltak og begrensninger. Pandemien har spesielt påvirket de mest sårbare
blant oss. Mange barn, unge og voksne som allerede kjente på en utfordrende
hverdag, har opplevd ekstra påkjenning i denne perioden. Næringslivet har blitt
skjevt rammet. Koronapandemien har forsterket ulikheter i samfunnet vårt. Arbeidet
med sosial og økonomisk bærekraft, økt beredskapsfokus, innovasjon og grønn
omstilling, vil være sentrale oppgaver i tiden etter pandemien.
Sunni G. Aamodt
ordfører
2
INNLEDNING
Målene i samfunnsdelen er valgt med bakgrunn i de muligheter og utfordringer
Modum har. Planens struktur er bygd opp rundt våre utvalgte bærekraftsmål.
Modum kommune har 14 2731 innbyggere. Kommunen ligger sentralt plassert midt i
Buskerud og strekker seg langs de tre store elvene Drammenselva, Simoa og
Snarumselva til Tyrifjorden. Vann har gitt kraft til både sagbruk og papirindustri og er
en viktig del av identiteten. Tidligere var treforedlingsindustri en svært viktig del av
Modum, blant annet i Geithus, Katfoss og Embretsfoss. I dag er det
kraftproduksjonen som dominerer i de tre største elvene. Modum er den
kommunen som har størst produksjon av vannkraft i Buskerud, men eier ikke alle
kraftstasjonene selv.
Utenfor landets grenser er det særlig Vikersundbakken som setter Modum på kartet.
Vi har stolte tradisjoner med lange skihopp, og idretten har lenge stått sterkt i
Modum.
Modum har en rik og variert historie. I nasjonal sammenheng er det mange som
kjenner til Modum gjennom arrangementer og kulturattraksjoner på
Blaafarveværket og Krøderbanen. Modum er nasjonalt kjent for å være en
helsekommune, med spydspisser som Modum Bad, Vikersund Bad og kommunens
frisklivssentral.
Modum er Buskeruds tredje største skogbrukskommune målt i areal med skog.
Skogsområder som Finnemarka, Holleia og Furumo blir flittig brukt, både som
næringsvei til skogsdrift – samt til rekreasjon og friluftsliv.
Til tross for at Modum i nasjonal målestokk er en lavinntektskommune, har
kommunen et godt tjenestetilbud for innbyggerne, noe som er bekreftet gjennom
innbyggerundersøkelser.
Muligheter fremover
Noen av de største utfordringene for Modum-samfunnet er den store økningen i
antall eldre i årene fremover samt klimautfordringene. Behovet for prioritering vil
øke, og krav til ressurseffektivitet vil bli viktig. Framskrivninger viser at andel
innbyggere over 80 år i Modum vil øke med 60 prosent frem til 2031. Betydelig flere
i de eldste aldersgruppene i planperioden gir et stort behov for økonomisk
handlingsrom for å håndtere veksten samt behovet for å tilpasse tjenestetilbudet.
1
Per 1.1.2022
3
Færre ungdommer fullfører videregående skole. Dette øker sannsynligheten for
utenforskap og lavere yrkestilknytning.
Global oppvarming fører til mer ekstremvær, flom og tørke. Dette må håndteres
også lokalt. Lokale utslipp må reduseres, men klimautfordringene gir også
muligheter for nye næringer og høyere omstillingstakt, både for samfunn og for
enkeltindivider.
Sentral beliggenhet nær store arbeidsmarkedsregioner omkring Ringerike, Kongsberg,
Drammen og Oslo gir Modum muligheter for økt innflytting, nye næringslivsaktører og
flere besøkende. Pandemien har åpnet for andre måter å jobbe på. Denne utviklingen
gir muligheter for at distriktskommuner som Modum blir mer attraktive som bo- og
arbeidskommuner.
Kommunen ønsker å fremstå på en måte som viser at både innbyggerne, potensielle
tilflyttere, besøkende og næringslivsaktører blir ivaretatt på en god måte.
Gode samferdselsløsninger og et attraktivt kollektivtilbud er viktig for å videreutvikle
Modum. Kommunen har arbeidet over flere år med å få et persontogtilbud på
Randsfjordbanen. Krav om kryssløsninger mot RV 350 har gjort det vanskelig å ta i
bruk næringsarealer.
Et høyt ambisjonsnivå for Modum-samfunnet krever samtidig økonomisk
handlingsrom og en prioritering mellom mange gode formål. Vedtatte mål innenfor
drift, investering, gjelds- og fondsutvikling må overholdes.
Innbyggerne skal gis et så godt tjenestetilbud som mulig innenfor de økonomiske
rammene. En grunnleggende utfordring er at forventningene overstiger ressursene.
Det er avgjørende med felles prinsipper for prioritering ut fra mål om likeverdig
tilgang, samt at ressursene brukes der de gjør størst nytte.
Innbyggerne som holder seg friske og selvhjulpne lengst mulig reduserer behovet for
helse- og omsorgstjenester, eller utsetter tidspunktet for når behovet oppstår. God
folkehelse, og færre innbyggere med behov for helse- og omsorgstjenester, gir bedre
kommuneøkonomi og mulighet for gode tjenester i alle sektorer. Hver enkelt
innbyggers innsats i eget liv, samt samarbeid mellom ulike samfunnsaktører, blir i
tiden fremover viktig for å skape god folkehelse og livskvalitet for alle alderstrinn.
Økende utfordringer krever at Modum kommune er en god og attraktiv arbeidsgiver.
Et helsefremmende, innovativt og samhandlende arbeidsmiljø gir bedre tjenester.
Det krever at organisasjonen har fokus på kvalitet, men også samtidig evner å stille
spørsmål ved egen praksis. Modum skal være en kommune som har en bærekraftig
økonomi og fremtidsrettede tjenester. Digitale brukervennlige tjenester skal være
førstevalget både overfor innbyggere og ansatte. Kommunen skal samtidig ta
miljøvennlige valg ved anskaffelser og benytte mulighetene rollen som innkjøper gir.
4
For perioden fram til 2032 legges følgende satsingsområder
til grunn
Aktivt deltagende liv Økt attraktivitet
Miljø- og klimavennlig Dialog og samarbeid
kommune
5
KOMMUNEPLANEN VISER VEI
Verdier og slagord
Vårt verdigrunnlag “Samhandlende og romslig - nyskapende og modig”, skal ligge til
grunn for alt vi gjør. Det er i samsvar med slagord og bærekraftmål. I utvikling og
endring er det verdigrunnlaget som setter føringer for hvordan overordnede mål og
strategier skal nås.
Kommuneplanens samfunnsdel er et overordnet styringsdokument som skal gi
retning for utviklingen av Modumsamfunnet. Samfunnsdelen skal ivareta både
nasjonale og regionale mål, samt kommunale interesser og oppgaver. Planen legger
føringer for kommunen som organisasjon og kommunesamfunnet for øvrig.
Planen bygger på faktagrunnlag om befolkningen, utviklingen i Modum fremover,
samt trekk i samfunnet på regionalt og nasjonalt nivå. Nasjonale og regionale
føringer er lagt til grunn for arbeidet.
Utviklingen i Modum vil få betydning for kommende generasjoner. Det er derfor
viktig at vi legger til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling. Regjeringen har
besluttet at FNs bærekraftsmål er det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største
utfordringer. Disse er derfor lagt til grunn for arbeidet med samfunnsdelen.
Vårt nye slagord
Modum kommunes nye slagord i perioden fremover er:
• Modum – skaper ny energi
Energi har en flersidig betydning. Energi understreker både vannkraft og Modum
som kraftkommune, men har også en positiv dynamikk i seg. Satsingsområdet dialog
og samarbeid ser samhandling som en viktig metodikk for å lykkes med de andre
satsingsområdene.
6
MEDVIRKNINGSPROSESS
I arbeidet med samfunnsdelen har det vært gjennomført ulike tiltak for å sikre
medvirkning og en åpen prosess.
Fremtidsverksteder
Det har vært avholdt to fremtidsverksteder for innbyggerne. Fremtidsverkstedene
hadde vekst og utvikling, samt livskvalitet som tema. Det ble også avholdt verksteder
for politisk nivå og for ledere. Videre ble det gitt mulighet til å komme med innspill
via kommunens nettsider. De mest omtalte innspillene er omhandlet under de ulike
satsningsområdene.
Involvering av råd
Ungdomsrådet har, sammen med barne- og ungdomsskolene i kommunen, vært
involvert og kommet med innspill. I ungdomsrådet sitter representanter fra hver
ungdomsskole, fra Buskerud videregående skole og fra UngInvest AIB.
Eldrerådet og Råd for personer med funksjonsnedsettelse har blitt orientert om
arbeidet og har fått muligheter for å komme med innspill til satsingsområdene.
Ledere av alle råd og utvalg ble invitert til å delta i det politiske fremtidsverkstedet.
Politisk behandling
Formannskapet har vært politisk styringsgruppe. Det har til hvert møte vært lagt
frem status for arbeidet, samt avklaringspunkter underveis i prosessen.
Forslag fra innbyggerne
For å komme frem til kommunens nye slagord, ble alle innbyggerne bedt om å
komme med forslag. Totalt kom det inn i underkant av 200 forslag.
7
FN SINE BÆREKRAFTSMÅL SOM
RETTESNOR
FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe
ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det handler om å ta vare på
behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for fremtidige
generasjoner til å få dekket sine behov.
Kommunestyret har vedtatt at bærekraftsmålene skal legges til grunn for
kommunale planer. Samfunnsdelen er derfor inndelt etter disse. De 17 målene er
globale, og alle berører ikke Modum i like stor grad. Målene må også tilpasses lokale
utfordringer. Dette kommer frem under satsingsområdene. Det er valgt ut de 12
målene som er mest aktuelle for Modum.
Sosial bærekraft
• 1. Utrydde fattigdom
• 3. God helse og livskvalitet
• 4. God utdanning
Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får
et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.
8
Økonomisk bærekraft
• 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 9. Industri, innovasjon og infrastruktur
• 11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn
• 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
Den økonomiske delen av bærekraftig utvikling handler om ansvarlig forbruk og
produksjon, økonomisk vekst med redusert miljøbelastning og anstendig arbeid.
Miljømessig bærekraft
• 6. Rent vann og gode sanitærforhold
• 7. Ren energi til alle
• 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
• 13. Stoppe klimaendringene
• 14. Livet i havet
• 15. Livet på land
Miljømessig bærekraft handler om å stoppe klimaendringer, redusere forbruket og
samtidig sikre naturmangfold.
Samarbeid
• 17. Samarbeid for å nå målene
Disse 12 målene har til sammen 125 delmål2. Delmålene følges nærmere opp i
temaplaner og kommunedelplaner.
2
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal
9
FOLKEHELSE
Lokalt folkehelsearbeid
Folkehelsearbeidet knyttes nært til den sosiale bærekraftsdimensjonen, samtidig
som økonomisk og miljømessig bærekraft også er viktig for god folkehelse og for å
redusere sosiale helseforskjeller. Lokalt folkehelsearbeid handler om å skape gode
oppvekstkår og fremme fellesskap, trygghet, mangfold, inkludering og deltakelse.
Det skal også forebygge sykdom og skader, beskytte mot helsetrusler og bidra til å
fremme sunne levevaner.
Målrettede tiltak for hele befolkningen
Folkehelsearbeidet i Modum rettes mot hele befolkningen, ikke bare mot utsatte
grupper, og det er nødvendig med innsats fra alle samfunnets sektorer. Forskjeller i
helse- og livskvalitet følger ofte inntekts- og utdanningsnivået i befolkningen.
Effektivt folkehelsearbeid er en viktig forutsetning for å sikre bedre psykisk og fysisk
helse og livskvalitet for alle.
Mulighet til å nå sitt fulle potensial
God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt
fulle potensial og bidra til utvikling i samfunnet. Helse skapes på en rekke arenaer og
livsområder. Modellen viser hvordan ulike lag av påvirkningsfaktorer påvirker
folkehelsen og den sosiale fordelingen av denne.
Påvirkningsfaktorer for helse,
Dahlgren & Whiteheads
modell fra 1991.
10
KOMMUNENS FIRE
SATSNINGSOMRÅDER
Aktivt deltagende liv Økt attraktivitet
Miljø- og klimavennlig Dialog og samarbeid
kommune
Satsingsområdene viser retning for arbeidet i Modum; slik vil vi ha det.
Satsingsområdene henger tett sammen og tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål,
globale trender, kommunens muligheter og utfordringer, samt innbyggernes innspill.
Sitat fra innbyggerverksted: Modum kommune skal være godt å bo i for innbyggere i
alle aldre. Et godt og inkluderende sted for barn og unge å vokse opp, et spennende
sted for de som står midt i livet og ikke minst en plass der man trygt kan bli gammel.
De fire områdene er tverrfaglige områder og må møtes med felles innsats. Hvert
satsingsområde har strategier som viser overordnede veivalg.
Samfunnsdelen er i det følgende delt inn i: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft,
miljømessig bærekraft og samarbeid. Hvert av områdene beskriver hvordan vi
ønsker det i Modum fremover.
11
1.Sosial bærekraft
Satsningsområde: Aktivt deltakende liv
Aktivt deltakende liv sier noe om den enkeltes muligheter for deltakelse i
lokalsamfunnet.
I Modum skal alle ha like muligheter for å delta i skole-, arbeids- og samfunnsliv. God
inkludering bidrar til å hindre utenforskap og skape et attraktivt lokalsamfunn med
små forskjeller, høy tillit og god livskvalitet.
Slik vil vi ha det – Modum..
Trygg og god oppvekst
• Har gode barnehager og skoler som fremmer barn og unges
kompetanse, ferdigheter og holdninger.
• Forsterker positive faktorer på universelle arenaer.
• Legger til rette for gode og trygge møteplasser og
aktivitetsfremmende omgivelser som gir varierte muligheter
for sosialt samvær, lek og utfoldelse.
Jobbe forebyggende
• Gir hjelp så tidlig som mulig.
• Fremmer livsmestring og god helse hele livet.
• Videreutvikler samarbeide med frivillig sektor.
Aldersvennlige lokalsamfunn
• Tilrettelegger for medvirkning fra eldre innbyggere.
• Stimulerer til selvhjulpenhet og bruk av hverdagsteknologiske
løsninger.
• Har gode helse- og omsorgstjenester som tar utgangspunkt i
den enkeltes behov og muligheter.
• Tilrettelegger for møteplasser på tvers av generasjoner.
• Tilrettelegger for aldersvennlige bo- og utemiljø.
Frivillig engasjement
• Legger til rette for frivillig arbeid og videreutvikler løsninger
som gjør det attraktivt og enkelt å bidra som frivillig.
• Styrker samarbeidet mellom kommune, næringsliv og andre
samfunnsaktører for å bedre utdanningsnivået.
12
• Sikrer god integrering gjennom samarbeid med
utdanningsinstitusjoner, næringsliv, kultur, religiøse samfunn,
idrett og frivillige.
Styrket tilknytningen til arbeid
• Koordinerer og forsterker arbeidet inn mot familier som står
uten yrkestilknytning
• Tilrettelegger for voksnes læring og kvalifisering for
fremtidens arbeidsliv.
• Tilrettelegger for inkludering og fellesskap
• Styrker samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre
samfunnsaktører, som f.eks. OPUS, Ung Invest AiB, Modum
vekst og inkludering, fylkeskommunen og videregående
opplæring, karrieresenteret, universitet og høyskoler med
forsknings- og innovasjonsmiljøer, NAV og andre offentlige
myndigheter utenom kommunen.
Trygg og god oppvekst
Barn og ungdom skal ha det trygt og godt i barnehagen og på skolen. De skal bli
hørt3, oppleve sosial tilhørighet og føle at de er en del av fellesskapet.
Gode barnehager og skoler fremmer barn og unges kompetanse, ferdigheter og
holdninger, slik at de opplever å mestre sine liv. Skoler og barnehager som løfter alle
barn, uavhengig av bakgrunn, er viktig for utjevne sosiale forskjeller og sørge for like
muligheter for alle.
På universelle arenaer er det tiltak for hele befolkningen, samt tiltak som er rettet
mot spesifikke grupper i befolkningen, for eksempel tilbud for barn og unge i
barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Tiltak som når alle har størst effekt i det
forebyggende arbeidet. Motstykket er selektive tilbud som man blir henvist til, ofte
av en instans innenfor helse.
Familiens hus innebærer tidlig innsats og treffsikre lavterskeltilbud. Det er behov for
tiltak på alle nivå, for alle og for de som trenger konkrete hjelpetilbud. De fleste vil
ha god nytte av universelle tiltak, men noen vil ha behov for både kortvarig og
langvarig individuell oppfølging.
Jobbe forebyggende
Gode levevaner og viktige faktorer for folkehelse etableres gjennom en god
oppvekst. Dette viser at tidlig innsats er viktig. Når et problem oppstår, er det viktig
3
Barnekonvensjonen
13
at innsatsen settes inn så tidlig som mulig. Ved å sette inn treffsikre tiltak tidlig, kan
man i mange tilfelle forhindre behov for mer omfattende hjelp senere i livet. Tidlig
innsats er også viktig for å forebygge utenforskap.
Aldersvennlig lokalsamfunn
Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte
utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må
involveres og medvirkning må være i fokus for at eldre skal kunne delta i samfunnet.
Å kunne bidra i samfunnet med sine ressurser forutsetter at kommunen har god
kunnskap og god dialog om hvilke tiltak som gir best effekt. Velferdsteknologi skal
bidra til at innbyggerne kan bo lenger i egne hjem.
Frivillig engasjement
Frivilligheten er en bærebjelke i lokalsamfunnet, og er av grunnleggende betydning
for utviklingen av gode lokalsamfunn for alle. Det er viktig at kommunen gir
balanserte rammevilkår for frivilligheten og er en støttespiller til samfunnsinnsatsen
den representerer.
Endret befolkningssammensetning fører til økt press på kommunale tjenester. Det er
derfor viktig å se om samhandling med andre, som for eksempel frivillig sektor, kan
bidra til å løse noen av oppgavene. Å tilrettelegge for at flere eldre står lengre i
arbeid er god samfunnsøkonomi.
På samme tid er det å styrke systematisk arbeid for frivillig engasjement sentralt for
en bærekraftig utvikling.
Styrket tilknytningen til arbeid
I Modum opplever 10,7 prosent4 av befolkningen vedvarende lavinntekt. Den
viktigste årsaken til lav inntekt er manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. En
stabil tilknytning til arbeidslivet er med på å hindre levekårsvansker og utrygghet.
Utdanningsnivået i Modum er lavt sammenliknet med andre kommuner. Lavt
utdanningsnivå hos foreldre påvirker barnas utdanningsvalg og risiko for å falle fra i
videregående skole. Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle er en av de
viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd. Dette betinger god
samhandling mellom næringsliv og utdanningssystem. Kommunen skal tilby
lærlingplasser innenfor varierte fagområder, og bidra til at næringslivet også tilbyr
lærlingeplasser.
4
Folkehelsebarometeret 2022
14
Regjeringens perspektivmelding5 viser utfordringer i den økonomiske veksten i årene
fremover. Arbeidsintensive næringer, som tradisjonelt har hatt lav produktivitet,
f.eks. pleie- og omsorgstjenester, vil vokse, samtidig som vi må regne med å få
svakere vekstimpulser fra petroleumsnæringen. Befolkningen blir eldre, og andelen
av befolkningen i yrkesaktiv alder vil avta. Tilgangen på arbeidskraft dempes også av
at mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet og mottar helserelaterte
ytelser.
Perspektivmeldingen har det å få flere i arbeid som ett hovedgrep. Dette kan gjøres
ved å øke yrkesdeltakelsen, eksempelvis flere innvandrere og flere eldre, færre på
uføretrygd og yngre tidligere i arbeid. I tillegg er det viktig i større grad å mobilisere
de som er i arbeid i dag, eksempelvis fra deltid til heltid, samt lavere sykefravær.
Tabellen under viser at Modum har en høyere andel som ikke er i arbeid eller
utdanning enn snittet i landet og Viken.
Ikke i arbeid eller utdanning, inndeling per 1.1.20. Graf fra Kommunehelsa (fhi.no).
For 2020 var Modum sin andel ikke i arbeid eller utdanning i aldersgruppen 16-66 år
22 prosent, mens Viken og landet har 19 prosent. Det er også bekymringsfullt at i
aldergruppa 16-25 år har Modum en andel på 14 prosent, mens Viken har 11
prosent og landet har 12 prosent. For ytterligere statistikk og utviklingstrekk
henvises det til Modum kommunes folkehelseoversikt fra 20206 og til Ungdata-
undersøkelsen som ble gjennomført i ungdomsskolene tidlig i 20207.
5
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20202021/id2834218/?ch=1#kap1-3
6
Folkehelseoversikt 2020 - vedtatt.pdf (modum.kommune.no)
7
Statistikk - Modum Kommune
15
16
2. Økonomisk bærekraft
Satsningsområde: Økt attraktivitet
Det er noen utviklingstrekk i samfunnet som Modum i liten grad kan påvirke. Noen
av disse gir vanskeligere vilkår for vekst, blant annet demografiske trender og økt
urbanisering og sentralisering. Andre områder kan også gi Modum muligheter, blant
annet mer fokus på bærekraftig utvikling og tilpassing til et arbeidsliv som gjør det
mulig å bo og arbeide andre steder enn i sentrum.
Sitat fra innbyggerverksted: «En kommune med visjoner, god kommunikasjon med
byene rundt oss, gir også forutsetninger for videre satsning på skole, helse og gode
møteplasser.“
Modum vil være en attraktiv bokommune. Kommunen ligger geografisk godt
plassert og det er gode muligheter for å bo både landlig og samtidig sentralt.
Plasseringen gir også muligheter for å se Modum i et større geografisk område for
bo- og næringsutvikling. Modum har blant annet startet et nytt samarbeid med
øvrige kommuner i Ringeriksregionen om strategisk næringsutvikling.
Modum kommune er den arbeidsgiveren med flest ansatte i Modum. Samtidig har
Modum den høyeste andelen av private sysselsatte i Ringeriksregionen. De fleste
bedrifter i privat sektor er knyttet til bygg og anlegg, helse, varehandel og
produksjon.
Slik vil vi ha det – Modum..
Økt attraktivitet for unge og yrkesaktive mennesker
• Utvikler boområder med varierte boligtyper.
• Legger til rette for spredt boligbygging
• Tilbyr tilgjengelige boligtomter i forskjellige størrelser i alle
deler av Modum.
• Utvikler ulike samarbeidsformer knyttet til boligutvikling.
• Fremme aktivt tilgang til nærturområder for å øke
attraktiviteten. Boligfelt i Modum bør ikke ligge lenger enn
500 meter fra registrert verdifullt friluftsområde eller et
sammenhengende sti/turveinett fram til dette.
• Videreutvikler gode barnehage-, skole og SFO-tilbud.
17
• Legger til rette for digital infrastruktur i tråd med nasjonale
målsettinger.
Tettsteder med gode sentrumsfunksjoner
• Arbeider for et inkluderende og mangfoldig sentrum med
mindre økonomiske forskjeller, der innbyggere føler trygghet
og tilhørighet.
• Har åpne sosiale møteplasser og lekeplasser.
• Samarbeider om og videreutvikler sentrumsnære aktiviteter
og kultur- og servicetilbud.
• Vurderer fremtidens skolestruktur.
• Sikre god utnyttelse av areal gjennom fortetting av boområder
i Modums tettsteder.
• Tilrettelegger for høyhusbebyggelse i og nær sentrum.
Bedre kollektivtilbud
• Gjør det mulig å redusere bilbruk og øke kollektivandel
gjennom lokal samordnet areal- og transportplanlegging og
pendlerparkeringsplasser i forbindelse med
kollektivknutepunktene våre.
• Samarbeider med andre kommuner og regionalt nivå.
• Arbeider for persontogtilbud på Randsfjordbanen.
• Prioriterer fremkommelighet for kollektivtrafikken ved
utvikling av nye bo- og næringsområder.
God næringsutvikling og tilstrekkelig med næringsarealer
• Satser på grønn omstilling og innovasjon for å møte
framtidens utfordringer.
• Jobber for en bærekraftig og solid infrastruktur, som gir
grunnlag for ønsket utvikling og vekst.
• Ser næringsutvikling i sammenheng med transportløsninger og
tilstrekkelig øvrig infrastruktur, som for eksempel vann- og
avløpskapasitet.
• Kommunens kjente grusressurser må ivaretas som områder
avsatt for råstoffutvinning eller LNF-områder i
kommuneplanens arealdel.
• Samarbeider med lokale aktører for et variert næringsliv med
høy lokal sysselsetting og økt verdiskapning per innbygger.
• Jobber for et anstendig, inkluderende og mangfoldig
arbeidsliv.
• Har tilgjengelige næringsarealer.
18
• Samarbeider med kommuner i Ringeriksregionen for å nå
målene om flere arbeidsplasser og høyere verdiskaping.
Lokale opplevelser og tilbud
• Bruker, formidler og tar vare på Modums kulturarv for
framtidige generasjoner.
• Fremhever høyt verdsatte kulturmiljøer i Kulturminneplanen
ved utviklingen av Modum som sted for turisme og fritid.
Institusjoner som Blaafarveværket, Krøderbanen, Heggen
kirke, Buskerud gård og Modum Bad er spesielt viktige å
ivareta i den sammenhengen.
• Fremhever og videreutvikle lokale opplevelser for alle
aldersgrupper.
• Vurderer ytterligere hytteutbygging dersom dette skjer på en
bærekraftig måte, sett i forhold til allmenn ferdsel/tilkomst,
utmarksbeite for husdyr og viktige naturmangfoldsverdier.
Bærekraftig tjenesteutvikling
• Utvikler tjenestetilbudet i samsvar med endringene i
befolkningssammensetningen.
• Opprettholder økonomisk handlefrihet.
• Jobber systematisk med nytenking for å skape bærekraftige
løsninger.
Befolkningsøkning
Befolkningsveksten fremover viser at Modum får en årlig vekst på om lag 0,5 prosent
i årene fra 2021 til 2040.
19
I 2041 vil Modum ha et folketall på 15 700 personer, gitt SSB sitt middelalternativ. 95
prosent av den totale veksten vil skje innenfor aldersgruppen over 67 år. Den største
veksten vil skje blant de over 80 år. I 2041 vil det være om lag 1 600 innbyggere over
80 år, en økning fra dagens 711. I dag er det 3,5 personer i aldersgruppen 20-66 år
for hver person i pensjonsalder. I 2040 vil det være om lag to i yrkesaktiv alder for
hver person i pensjonsalder. Det betyr at det blir færre i arbeidsdyktig alder til å
skape de verdier som skal til for å møte økte utgifter til eldre og pleietrengende. En
hovedutfordring vil være å legge til rette for et godt boligtilbud og tjenester for
denne aldersgruppen.
Flere eldre enn barn og unge
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
1986 1991 1996 2001 2006 2011 2016 2021 2045
0-19 år 65 år eller eldre
En positiv vekst i befolkningsutviklingen må først og fremst skje i yrkesaktive
aldersgrupper. Dette vil bidra til økt skatteinngang, men vil også gi effekter knyttet
til arbeidsplasser i Modum.
Økt attraktivitet for unge og yrkesaktive mennesker
Økt attraktivitet innebærer blant annet å skape en god infrastruktur som legger til
rette for god nærings- og boutvikling i alle deler av kommunen. Modum ligger også
nært andre byer, og det er sannsynlig at Modum kan oppnå en del av veksten som
skjer i byene og i regionene rundt.
Den største økningen har vært knyttet til sysselsatte med arbeidssted Modum. Fra
2012 til 2019 har antall personer med sysselsetting i Modum økt med 8,6 prosent.
20
Utvikling sysselsatte
7500
7000
6500
6000
5500
5000
4500
4000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Sysselsatte med bosted Modum Sysselsatte med arbeidssted Modum
For å få yngre yrkesaktive personer til å bosette seg i Modum, kreves først og fremst
gode boforhold, servicetilbud, gode tjenester, tilgang på arbeidsplasser, men også
en infrastruktur som gjør det mulig for innflyttere å velge arbeidssted. Infrastruktur
er knyttet til tilgjengelige tomter, vei og gang- og sykkelveier. Også digital
infrastruktur vil være viktig for å øke attraktiviteten.
Tettsteder med gode sentrumsfunksjoner og bedre kollektivtilbud
Gode tettsteder som legger til rette for sosial kontakt, som har servicetilbud og som
gir muligheter til fysisk aktivitet, har positive effekter på folkehelsen. Dette henger
nært sammen med arealplanlegging der både bo- og transportforhold ses i en større
helhet. En helhetlig planlegging gjør det blant annet lettere å legge til rette for
miljømessige valg i forhold til transport.
Det er et mål at veksten i persontransporten i byene erstattes av et kollektivtilbud
tilpasset behovene, samt økt bruk av gange og sykkel. Gode pendlerparkeringer i
våre kollektivknutepunkt er ett av virkemidlene. Bedre kollektivtilbud har vært en
gjenganger i svar både fra innbyggerundersøkelsen8 og fra fremtidsverksted9. Her er
kommunen avhengig av et godt samarbeid med regionale og nasjonale myndigheter.
God næringsutvikling og tilstrekkelig med næringsareal
Modum kommune skal arbeide for å øke attraktiviteten overfor næringsliv, både
innen kommunen, i naboregioner og i landet. Strategisk næringsplan sier at arbeidet
skal særlig bygge på fortrinn i etablerte bransjer i Modum. De siste årene har det
kommet til nye bransjer, og da særlig innenfor bærekraftige næringer. Dette vil
8
K-sak 9/19
9
https://www.modum.kommune.no/kommuneplan-samfunnsdel.541867.no.html
21
kunne stille nye krav til planarbeid og behandling av kommunen. Det legges opp til
at næringsutviklingen skjer innenfor eller i tilknytning til områder i kommunen som i
dag er avsatt til næringsaktivitet. Nye næringsområder må etableres i tillegg til de
eksisterende i henhold til ABC-prinsippet, jfr. arealstrategien for dette.
Modum er en stor landbrukskommune og landbruket er en viktig del av kommunen.
Arealbruken i kommunen skal bidra til å ivareta dette.
Modum kommune innehar betydelige mineralressurser i norsk sammenheng, selv
om ikke alle er kjente. Ingen mineralutvinning foregår pr. dato, men leting pågår.
Det foregår betydelig utvinning og foredling av grus og pukk, og det foreligger planer
for flere uttak.
Lokale opplevelser og tilbud
I Modum finnes det flere kulturattraksjoner og kulturminner som Vikersundbakken,
Blaafarveværket og Krøderbanen. Kulturminnene og ulike kulturmiljøer bidrar til å
styrke lokalt særpreg og identitet. Å bygge videre på eksisterende kulturminner og
andre attraksjoner kan bidra til økt attraktivitet også for nye innbyggere.
Modum ønsker å videreutvikle Modum som reiselivskommune og vil se på tiltak
knyttet til markedsføring og destinasjonstilknytning.
22
Bærekraftig tjenesteutvikling
Endringen i befolkningssammensetningen gir endrede rammebetingelser og økte
krav til optimalisering av driften. Befolkningsveksten påvirker inntektene til
kommunen, og det er derfor avgjørende å sikre et økonomisk handlingsrom for å
opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet. Endrede behov gir nye arbeidsmåter.
Dette gir muligheter, samtidig som det forutsetter en kompetent kommune som
evner å ta i bruk nye metoder og tjenester.
23
3. Miljømessig bærekraft
Satsingsområde: Miljø- og klimavennlig kommune
Den vestlige verdens forbruk må reduseres, og Modum må også bidra i dette arbeidet.
Miljøhensyn skal legges til grunn ved all planlegging.
Modum kommune skal bidra til et mer miljø- og klimavennlig samfunn. Modum har i
arbeidet med klimaplanen valgt flere retninger; redusere klimautslipp, samt
behandle areal og transport i et klimaperspektiv. Klimaendringene vil påvirke natur
og samfunn på kort og lang sikt. Global oppvarming og tap av biologisk mangfold
er blant de største miljøutfordringer samfunnet står overfor.
Slik vil vi ha det – Modum..
Redusert klimautslipp i kommunen
• Har redusert direkte klimagassutslipp i 2030 med minst 50
prosent sammenliknet med 1990-nivået.
• Bruker gode styringsverktøy og jobber systematisk for å nå
mål om reduserte klimagassutslipp.
• Fremmer aktivt miljøhensyn i kommunale anskaffelser.
• Arbeider for redusert avrenning og utslipp fra
landbrukssektoren.
• Prioriterer næringsutvikling knyttet til klima og miljø.
• Påvirker innbyggerne til å velge grønne alternativ.
• Legger til rette for transport basert på klimavennlige
løsninger.
Bærekraftig utbygging
• Ser boligutbygging i sammenheng med transportløsninger og
tilstrekkelig øvrig infrastruktur, som for eksempel vann- og
avløpskapasitet.
• Tar ved nybygg/renovering i bruk fremtidsrettede
energiløsninger, samt vurdere ombruk av byggematerialer og
inventar
• Velger bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp.
24
Godt vann
• Sikrer innbyggere tilgang til rent drikkevann og godt
avløpssystem.
• Tar en aktiv rolle i arbeidet med vannregionene.
Naturmangfold
• Tar vare på naturmangfold, økosystemer, friluftsområder og
landskap gjennom bærekraftig bruk og vern.
• Tar vare på våtmarker, myrer, elvebredder og skog som kan
dempe effektene av klimaendringer.
• Har et rikt artsmangfold, hindrer spredning av fremmede arter
og tar vare på artene som naturlig hører til i Modum for å
forhindre at disse dør ut.
• Øker kunnskapen om og vektlegger miljøtilstand,
naturmangfold og naturressursene i planleggingen.
• Gjør en vurdering etter naturmangfoldloven i alle saker som
påvirker naturen.
• Arbeider for å hindre ny forsøpling og forurensning, samt
jobber for å rydde opp i eksisterende problemer.
Tilgjengelige friområder og strandsoner
• Har tilgang til gode friområder og rekreasjonsarealer der folk
bor.
• Har vann og vassdrag med god eller svært god miljøtilstand.
Sikret ressursgrunnlaget for matproduksjon
• Tar vare på dyrket mark i samarbeid med næringen og har
nullvisjon for nedbygging av matjord.
• Bidrar til bærekraftig produksjonslandbruk.
• Sikrer viktige jordbruksområder og kulturlandskap i
landbruket.
• Tilrettelegger for økt karbonfangst.
• Øker matproduksjonen på en miljøvennlig og bærekraftig
måte.
Forebygge konsekvensen av klimaendringer
• Reduserer erosjon og utvasking av jord til vassdrag.
• Styrker egenberedskapen blant innbyggerne.
• Reduserer risikoen for at flom og skred gir tap av liv og helse,
samt ødeleggelse av infrastruktur og andre materielle verdier.
25
• Sørger for god beredskap for å redusere konsekvensen av
uønskede hendelser. Dette gjøres både gjennom planlegging
og forvaltning.
• Sikrer gode overvannsløsninger i bebyggelse slik at skader ved
ekstremvær reduseres.
Redusert klimautslipp
Det er viktig å redusere klimautslippene. Det innebærer både at kommunen som
tjenesteyter og organisasjon bør ha tydelige mål for eget forbruk, men også at
kommunen som samfunnsutvikler legger til rette for klimasmarte valg. Dette for
eksempel innen nærings- eller transportutvikling. En helhetlig tilnærming til
arealplanlegging er viktig for å redusere klimautslippene.
Jordbruk og veitrafikk står for den største delen av utslipp i Modum. Det er viktig å
utvikle god infrastruktur som gir reduserte utslipp, samt mulighet for overgang til
fossilfritt drivstoff og andre bærekraftige energiløsninger.
Både vårflom, men også store nedbørsmengder i løpet av kort tid, kan gi store skader og
føre til mer overvann. Kommunen har flere vassdrag som er kan gi større vannføring,
mer erosjon og økt risiko for skred.
Bærekraftig boligutvikling
Fortetting er hovedgrepet i arealdelen, men det er også avsatt enkelte
utbyggingsområder som ligger mer spredt. Både fortetting og spredt bebyggelse
vil derfor gi behov for tilrettelegging for myke trafikanter.
Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte tettsteder,
redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige
26
transportformer. Utviklingen må samtidig ses i sammenheng med øvrig infrastruktur,
blant annet avløpskapasitet, kollektivnett og gang- og sykkelmuligheter.
Framtidig boligbebyggelse og senterstruktur i Modums 5 tettsteder må etableres
med tilknytning til kommunens VA-ledningsnett og mot kommunens
hovedsykkelveinett. Sistnevnte vil framkomme av kommunens kommende
trafikksikkerhetsplan. Dette vil innebære en boligfeltutbygging i en avstand på
mindre enn 3 kilometer fra senter av kommunens fem definerte tettsteder som vil
bli tilknyttet kommunens vann- og avløpsnett.
Utbygging kan i tillegg skje på Øst-Modum, Simostranda, Drolsum, Bingen, Snarum
og Vestre Spone hvor den bør tilpasses kommunens planer for avkloakkering av
disse områdene.
Sitat fra Ungdommens kommunestyre: «Bra at vi har «Åmot rent og pent» en gang i
året, men vi kunne hatt det oftere. Flere søppeldunker, flere tavler som viser hvor
fort man kjører. Kommunen burde bli flinkere til å oppfordre folk til å gå, sykle, ta
buss – ha en konkurranse?»
Godt vann
Modum har svært verdifulle vannarealer. De mest verdifulle finnes i Bergsjø og
søndre Tyrifjorden, inkludert tilknyttede strandsoner. Om lag en fjerdedel av
vannforekomstene som berører Modum kommune oppnår i dag ikke miljømålet
etter vannforskriften og regionale vannforvaltningsplaner. Modum omfattes av flere
27
vannområder, Tyrifjorden, Simoa, Hallingdalsvassdraget, Drammenselva og Lierelva,
og samarbeider med nabokommunene om oppfølging av kommunens forpliktelser
og ambisjoner.
Godt drikkevann er viktig for god folkehelse. Arbeidet med å sikre høy kvalitet på
drikkevannet, samtidig som lekkasjene reduseres og avløp renses, er nedfelt i
handlingsplan for investeringer i vann og avløp.
Naturmangfold, friområder og ressursgrunnlag
Modum kommune skal sikre viktige landskap og grønnstrukturer mot nedbygging;
langs vassdragene, i landbruksområder, i sentrumsnære områder og i
skogsområdene. Vann, vassdrag og sjøområder skal sikres mot inngrep og
forurensning. I Modum er det flere verdifulle arter som er sårbar for forurensning og
erosjon.
I alle saker som påvirker naturen gjør Modum kommune en vurdering etter
naturmangfoldloven. Dette gjelder saker til behandling, men også tiltak kommunen
gjør i egen regi.
I saker hvor det er naturmangfold som er viktig å ta vare på, tar Modum kommune
hensyn til dette.
Modum kommune skal sikre viktige jordbruksområder og kulturlandskap i
landbruket, og unngå nedbygging av dyrket mark i samsvar med det nasjonale
jordvernmålet og egne ambisjoner. Detaljer om økologisk kompensasjon for å oppnå
nullvisjon om bevaring av dyrka mark vurderes i kommuneplanens arealdel.
28
Forebygge konsekvenser av klimaendringer
Selv om Modum ligger i en landsdel med relativt stabile værforhold, forventes det
enkelte farer som følge av klimaendringer. Det har i det siste tiåret vært enkelte
hendelser med ekstrem nedbør i form av uværhendelsene «Frida» og «Petra».
Det kan forventes en høyere frekvens av ekstremnedbør med påfølgende skader i
form av flom- og skredhendelser. I tillegg til ekstremnedbør er tørke en hendelse
som kan komme oftere, hvorav tørkesommeren fra 2018 fort kan gjenta seg. Slik
tørke kan påvirke landbruket som næring og matberedskap, men også gi økt risiko
for skogbrann.
Det er derfor viktig å arbeide både forebyggende og helhetlig, men samtidig være i
stand til å håndtere uønskede hendelser når disse oppstår. Høye alternativer fra
klimaframskrivninger skal legges til grunn for planleggingen.
Modum kommune skal til enhver tid ha kjennskap til forhold i og utenfor kommunen
som medfører risiko for liv/helse, miljø og materielle verdier. Foruten
klimaendringer og naturbaserte hendelser, er dette virksomhetsbasert sårbarhet,
eksempelvis bortfall av IKT og strøm, forurensning, atomulykke, brudd på
vannforsyning, voldshandlinger og pandemier. Modum kommune skal ha en
beredskap som er i stand til å håndtere de hendelser og krisesituasjoner som kan
inntreffe.
29
4. Samarbeid – forutsetninger for å lykkes
Satsingsområde: Dialog og samarbeid
FNs bærekraftsmål Samarbeid for å nå målene peker på at et sterkere partnerskap
mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet er avgjørende for å kunne lykkes
med de øvrige bærekraftsmålene.
Kommunene får stadig flere og mer komplekse oppgaver. Samtidig som økonomien i
det offentlige Norge blir trangere, øker forventningene til hva kommunen skal
utrette. Flere av utfordringene kommunene møter, som klimaendringer og økt sosial
ulikhet, er sammenvevde og har ingen enkle løsninger.
Slik vil vi ha det – Modum..
Økt dialog og samhandling med innbyggere, næringsliv,
frivillig sektor og andre
• Har høy grad av åpenhet, deltakelse og muligheter for
medvirkning for alle aldersgrupper.
• Samarbeider regionalt og interkommunalt for å skape sterke,
helhetlige og effektive løsninger.
• Legger til rette for samhandlingsprosjekter med innbyggere,
næringsliv, frivillighet og utdanningsmiljøer.
• Tar i bruk nye verktøy for å øke medvirkningen
• Har tjenester som bygger på reell medvirkning.
• Arbeider tverrfaglig og målrettet for å sikre god kvalitet i
tjenestene.
• Har et aktivt lokaldemokrati.
• Har ansatte og folkevalgte som opptrer etisk, ansvarlig og
profesjonelt.
• Har innbyggerperspektivet som utgangspunkt for
videreutvikling av metoder og verktøy.
30
Dialog og samhandling
Fremtidens velferdssamfunn er et fellesskapsprosjekt. For å lykkes må vi jobbe
kunnskapsbasert og samarbeide på nye måter. Løsninger krever ofte stor forståelse
mellom ulike fagfelt og samfunnsdeler. Dette gjelder innad i
kommuneorganisasjonen og med innbyggerne. Samhandling med øvrig offentlig
sektor, som for eksempel fylkeskommunen og videregående opplæring,
frivilligheten, organisasjoner, næringsliv, høyskole og universitet, er avgjørende for å
komme frem til gode løsninger. Det er viktig at kommunen legger til rette for slik
samhandling.
Også innenfor beredskap og krisehåndtering er samarbeid med andre aktører viktig.
Dette for å begrense skader og gjenopprette en normalsituasjon så raskt som mulig.
Modum deltar i flere regionale samarbeid, Osloregionen, Ringeriksregionen, Ring 4-
samarbeidet, samt flere fagsamarbeid. Behov for samhandling må vurderes ut fra
blant annet endringer i behov, ressurser, dimensjonering av tjenester og
virksomheter. Særlig innenfor klima, energi og areal- og transportområder er det
viktig med godt samarbeid med både nabokommuner og på regionalt nivå.
Modum vil bruke de muligheter som samarbeid gir. Særlig gjelder dette den nye
tilhørigheten mot Ringeriksregionen. Kommunen er også med i ulike nettverk, blant
annet innenfor folkehelse, næringsutvikling og transport.
Tjenestene skal utvikles i tråd med innbyggernes behov. Det forutsetter dialog med
brukerorganisasjoner og andre naturlige representanter for innbyggere og brukere,
men også at Modum kommune har en fleksibel organisasjon som kan endres i takt
med endringene i innbyggernes behov.
Digitale løsninger utvikles raskt og tas i bruk av en økende andel av befolkningen.
Det må legges til rette for digitale løsninger som gir enklere og mer effektiv
medvirkning både internt i organisasjonen, med brukere og andre eksterne
samarbeidsaktører.
31
AREALSTRATEGI
Kommuneplanens samfunnsdels mange målsettinger har FNs bærekraftsmål som
basis. På det grunnlaget utformes kommuneplanens arealstrategi med framvekst av
levende tettstedssentre og bygdesamfunn, redusert press på nedbygging av dyrka
mark og verdifulle naturområder, samt muligheter for et bedre kollektivtilbud med
redusert bilbruk. Modum kommune baserer arealutviklingen på samordnet bolig-,
areal- og transportutvikling.
Tettstedshierarki
Modum har et etablert tettstedshierarki som det er behov for å bygge oppunder og
videreføre. I henhold til fylkeskommunens areal- og transportplan har Modum to
mindre tettsteder, Vikersund og Åmot. Etter Statistisk sentralbyrås
tettstedsdefinisjon har Modum tre tettsteder, Vikersund, det sammenvokste
Geithus/Åmot og Sysle. «Tettstedet» Geithus/Åmot har imidlertid tre
sentrumsdannelser; Åmot (øst) i krysset Eikerveien/Lilleåsgata, det gamle Åmot
sentrum (vest) i Strandgata, og Modums gamle industritettsted, Geithus. Alle disse
sentrene søkes fortsatt ivaretatt i kommuneplanens arealstrategi.
Snarum er et gammelt bygdesenter som er lokalisert ved et samferdselsknutepunkt.
Drolsum er også et trafikknutepunkt med noe bebyggelse tilknyttet. Spredt
bebyggelse i landbruksområder kan tillates lokalisert omkring disse
trafikknutepunktene på bygda. En slik tenkning gir også potensial til lokal
bedriftsetablering og kollektivtransport. Dette gir følgende tettstedskjernehierarki i
Modum:
Mindre tettsteder i Buskerud: Vikersund og Åmot
Tettsteder i/med sentrumskjerne: Åmot vest, Geithus og Sysle
Grendesenter på bygda Drolsum, Øst-Modum og Simostranda
Butikk- og bedriftslokalisering
Den største sentrumsdannelsen er i Vikersund og Åmot. Kjøpesentre tillates her.
Butikk- og kontorbygg med leiligheter i etasjene over tilstrebes plassert i
sentrumskjernene.
Butikker med dagligvarer og lagerpreget utsalg og konsentrert småhusbebyggelse
tilstrebes etablert i Geithus, Åmot Vest og på Sysle. for opprettholdelse av deres
sentrumsfunksjonalitet.
Modums arbeider for utvikling av næringsområder på allerede etablerte
industriområder. Gjenbruk av etablerte industriområder er viktig prinsipp for en
32
gammel industrikommune som Modum. Slike industriområder, spesielt for de med
en terrengmessig skjermet beliggenhet, må ivaretas og videreutvikles. Dette
forutsetter tilpasningsmulighet for dette til sine omkringliggende omgivelser.
For nye industriområder følges Buskeruds Areal- og transportplans «ABC-prinsipp».
Bedrifter plassert i A-områder er konsentrerte bedrifter i areal med høy
besøksfrekvens og lite merkbar produksjon.
Bedrifter plassert i B-områder kan være både forretninger og bedrifter, eller
fortrinnsvis en kombinasjon av disse. Dette kan være bedrifter med plasskrevende
varer eller håndverks- og anleggsdrifter med lagerutsalg eller stor plasskrevende
maskinpark. Disse bør plasseres i tettstedenes randområder, men fortrinnsvis med
buffersoner mot boligbebyggelse. De bør videre ligge ved en
hovedkommunikasjonsåre, med lett tilkomst utenom bebyggelsen.
Bedrifter plassert i C-områder er primært produksjonsbedrifter. Disse må ha god
avstand til boliger. Dette kan både være bedrifter med lokale råvarer som
utgangspunkt, sand, stein/mineraler eller foredlingsindustri. De bør om mulig
plasseres ved større gjennomfartsårer, herunder inkludert jernbane.
Kulturminnehensynssoner
Modum kommune har betydelige sanatorietradisjoner, hvorav de to største
bedriftene, Modum Bad og Vikersund Bad Rehabiliteringssenter, fortsatt lever i
beste velgående. Den førstnevnte ivaretas arealmessig med to ulike hensynssoner i
kommunens nylig vedtatte kulturminneplan. Sistnevnte har en ryggrad i staselige
bygninger i jugend-stil. Bedriftene har sin dominerende bygningsmasse godt
formativt eksponert og vedlikeholdt, noe som tilstrebes bevart.
En kronbedrift i Norgeshistorien er Modum Blaafarveværk, Norges største bedrift på
slutten av 1700-tallet og til godt ut på 1800-tallet. Værket er omfattet av tre
kulturminnehensynssoner. Kulturminnehensynssoner omfatter også
Drammenselven/Union papirfabrikker og Gravfoss kraftstasjon med noe tilhørende
bebyggelse. Bedriftene har sin dominerende bygningsmasse godt formativt
eksponert og vedlikeholdt, som tilstrebes bevart.
Boliger og offentlig tjenesteyting
Boligbygging skal foregå miljø- og klimavennlig, i form av en utbygging innenfra
sentrum og utover. Tettest boligbebyggelse skal foregå sentrumsnært.
Bestemmelser om mindre uteoppholdsareal, parkeringsareal og reduserte krav til
støyskjerming settes for definerte sentrumsområder. Offentlige og allmennyttige
serviceinstitusjoner skal ligge i eller i randområdene mot sentrum, fortrinnsvis med
33
sti- eller turveitilknytning til friområder eller friluftsområder. Tetthetsgraden av
boligbebyggelsen kan reduseres med avstanden til sentrum som tiltak for
differensiering av størrelsen av boligtomter.
Med unntak av lokale småveier med liten trafikk skal alle nye boligfelter tilknyttes
tettstedssentra med gang- og sykkelveier.
Alle nye boligfelt i Modums tettsteder skal tilknyttes offentlig vann- og avløp. Dette
er premissgivende for rekkefølgen for utviklingen av nye boligområder. Blågrønn
infrastruktur (store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder
tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser) må
vurderes for nye og gamle boligområder og parkanlegg, inkludert åpning av bekker
og anlegging av dammer.
Landbruk, friluftsliv, bolig- og hyttebebyggelse
Spredt boligbebyggelse utenom dyrka og dyrkbar mark tillates i kommunens tre
største grendesentra, Drolsum, Simostranda og Øst-Modum, i noen øvrige arealer
nær kommunegrensen, samt enkeltområder nærmere avklart i kommuneplanens
arealdel.
Landbruksområdene nærmere tettstedene skal bevares både estetisk,
kulturlandskapsmessig og produksjonsmessig. Eventuelle dispensasjoner til bygging
av enkeltboliger her kan bare tillates dersom klare samfunnsmessige fordeler kan
påvises.
Nye hytter på nye tomter kan kun bygges i områder med eksisterende spredt
hyttebebyggelse fra før i kommunens to største sammenhengende friluftsområder,
Finnemarka og Holleia. Nærmere avgrensing avklares i Kommuneplanens arealdel.
Alle nye hytter på nye hyttetomter skal anlegges i hyttefelt i henhold til godkjent
reguleringsplan.
Strandsoner og verdifulle natur- og friluftsområder må bevares. Tilgjengeligheten for
allmenheten må opprettholdes. Etablering av nye hus og hytter skal ikke gå på
bekostning av allmenn ferdsel/tilkomst, utmarksbeite for husdyr eller viktige
naturmangfoldverdier.
34
Vedlegg
Sammenheng mellom satsingsområder og arealstrategien
Slik vil vi ha det Strategier Arealstrategi med tilhørende
arealbasert planverk
Trygg og god Legge til rette for gode og trygge Funksjonsfordelingen i Modums tettstedshierarki
oppvekst møteplasser og skal følges. Prioritering av idrettsanlegg og
aktivitetsfremmende omgivelser nærmiljølekeplasser i henhold til Kommunedelplan
som gir varierte muligheter for for idrett og fysisk aktivitet, reguleringsplaner og
sosialt samvær, aktivitet og søknader
utfoldelse
Aldersvennlige Tilrettelegge for møteplasser på Offentlige og allmennyttige institusjoner og
lokalsamfunn tvers av generasjonene friområder skal ligge i eller i randområdet til
tettstedenes sentrum. Modums tettstedshierarki,
med beskrevet funksjonalitet, følges i
reguleringsplaner og byggetillatelser
Økt attraktivitet for Utvikle boområder med varierte Utarbeide Temaplan for boligutvikling
unge og yrkesaktive botyper
mennesker Legge til rette for spredt Avklare tilgjengelige arealer for spredt
boligbygging boligbebyggelse i henhold til Arealstrategiens
tettstedshierarki og i kommende
Kommuneplanens arealdel.
Tilgjengelige boligtomter i Fortetting i tettsteder kan avta med avstand fra
forskjellige størrelser i alle deler sentrum
av Modum
Fremme aktiv tilgang til Boligfelt samt offentlige og allmennyttige
nærturområder for å øke institusjoner for barn og ungdom, skal sikres
attraktiviteten. Boligfelt i Modum tilgang til områder registrert som nærturterreng
bør ikke ligge lenger enn 500 eller større tilrettelagte turområder. Turveinett
meter fra registrert verdifullt mot disse skal avklares gjennom reguleringsplan
friluftsområde eller et og i den kommende Temaplan for friluftslivets
sammenhengende sti/turveinett ferdselsårer, jfr. Kommunal planstrategi.
fram til dette.
Bedre kollektivtilbud Gjøre det mulig å Redusere bilbruk Kollektivknutepunkter og bussholdeplasser skal
og øke kollektivandel gjennom avklares i reguleringsplaner og i kommunens
samordnet areal- og Trafikksikkerhetsplan.
transportplanlegging i forbindelse
med kollektivknutepunkter
God næringsutvikling Ha tilgjengelige næringsarealer Videreutvikling av enkelte eksisterende
og tilstrekkelig med industriområder og nye etter Fylkeskommunens
næringsarealer Kommunens kjente grusressurser ABC-planleggingsprinsipp med avklaring i
må ivaretas som områder avsatt Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner,
til områder for råstoffutvinning jfr Arealstrategiens verbale del.
eller LNF-områder i Tilhørende konsekvensutredning av dette foretas i
Kommuneplanens arealdel. kommende Kommuneplanens arealdel.
Samarbeider med kommuner i
Ringeriksregionen for å nå målene
35
om flere arbeidsplasser og høyere
verdiskaping.
Lokale opplevelser og Fremheve høyt verdsatte Kommuneplan for kulturminners hensynssoner
tilbud kulturmiljøer i Kulturminneplanen følges opp med spesiell vekt på området rundt
ved utvikling av Modum som sted Blaafarveværket, Heggen kirke, Buskerud gård,
for turisme og fritid. Institusjoner Modum Bad, Gravfoss og Drammenselven/Union
som Blaafarveværket, Papirfabrikker
Krøderbanen, Heggen kirke,
Buskerud gård og Modum Bad er
spesielt viktige å ivareta i den
sammenhengen.
Vurdere ytterligere Nasjonale føringer og anbefalinger legges til grunn
hytteutbygging dersom dette kan ved planlegging av fritidsboliger/hytter.
skje på en bærekraftig måte, sett i Planleggingen skal legge til rette for å minimere
forhold til allmenn ferdsel/ miljøbelastningen, ivareta viktige natur- og
tilkomst, utmarksbeite for husdyr friluftsområder, og fremme klimavennlige
og viktige naturmangfoldsverdier. løsninger.
Bærekraftig Ser boligutbygging i sammenheng Oppfylling av rekkefølgekrav om utbygging av
utbygging med transportløsninger og annen gangvei, bussholdeplass og vann og avløp i
infrastruktur, f.eks. vann- og henhold til kommuneplanens arealdel,
avløpskapasitet reguleringsplaner. kommende trafikksikkerhet og
handlingsplan for vann- og avløp. vann- og avløp.
Naturmangfold Ta vare på naturmangfold, Unngå nedbygging av verdifulle områder for
økosystemer, friluftsområder og naturmangfold. Revidering og komplettering av
landskap gjennom bærekraftig kommunens og miljødirektoratets kartlegging av
bruk og vern naturmangfold. .
Ta vare på våtmarker myrer, Arbeide i henhold til Norges Vassdragsdirektorats
elvebredder og skog som kan veileder om overvann.
dempe effekten av
klimaendringene
Ha et rikt artsmangfold, hindre Stimulere til ivaretakelse av artsmangfold gjennom
spredning av fremmede arter og landbrukets miljøtiltaksordninger
ta vare på artene som naturlig
hører til i Modum for å forhindre
at disse dør ut.
Tilgjengelige Ha tilgang til gode friområder og Følge opp prioriteringene i kommunedelplan for
friområder og rekreasjonsarealer der folk bor idrett og fysisk aktivitet. Utarbeide temaplan for
strandsoner friluftslivets ferdselsårer og følge opp
kommuneplanens arealdels bestemmelser om
byggeforbud i strandsonen
Ha vann og vassdrag med god Følge opp disse målsettingene i arbeidet med
eller svært god miljøtilstand Modums interkommunale vannområder
Sikre Ta vare på dyrka mark i samarbeid Spesifisering av bestemmelser for nullvisjon for
ressursgrunnlaget for med næringen og ha nullvisjon for nedbygging av dyrka mark gjennom økologisk
matproduksjon nedbygging av matjord kompensasjon spesifiseres i kommende
kommuneplans arealdel.
Bidra til bærekraftig Kommunen skal gi råd, foreslå tiltak og informere
produksjonslandbruk om vannmiljø, klimatilpasning, klimagassutslipp og
36
biomangfold i landbruket med klimaplan og
vannområdeforvaltning som basis.
Sikre viktige jordbruksområder og Følge opp kommuneplanens og
kulturlandskap i landbruket kulturminneplanens hensynssoner med
ivaretakelse av kulturlandskap. Prioritere
kulturlandskapsmidler og unngå dispensasjoner i
disse områdene.
Bidra til økt karbonfangst gjennom arbeidet med
Tilrettelegge for økt karbonfangst
jord- og skogforvaltningen
Forebygge Redusere erosjon og utvasking av Reetablere naturmangfoldet ved å restaurere
konsekvensene av jord til vassdrag gamle grøftede myrer og dammer og
klimaendringer vegetasjonssoner som kan fordrøye vannet til
flomutsatte vassdrag.
Reetablere naturmangfoldet ved planlegging
Sikre gode overvannsløsninger i
åpning av registrerte flomutsatte bekker og
bebyggelse slik at skader ved
blågrønn infrastruktur i reguleringsplaner i
ekstremvær reduseres
henhold til Handlingsplan for vannforsyning, og
avløp
37
Tettstedhierarki i Modum
Kategori av tettsteds- og Navn Funksjonalitet
kommunikasjonsknutepunkt
Mindre tettsteder Vikersund Kjøpesenter, forretnings- kontor- og
Åmot leilighetsbygg, fortettet boligbebyggelse i
sentrumskjerne. Offentlig og allmennyttige
tjenestefunksjoner i sentrumskjernens
randområder, gang- og sykkelvei til boliger med
differensierte tomtestørrelser utenfor sentrum.
Bedrifter og forretninger for plasskrevende varer
i tettstedets randområder.
Tettsteder med sentrumskjerne Åmot vest Sentrumskjerne med forretning og areal for
Geithus offentlig og allmennyttig tjenestefunksjon. Gang-
Sysle og sykkelveilknyttede boligområder med
differensierte tomtestørrelser nær
sentrumskjernen. Bedrift eller forretning med
plasskrevende varer med buffersoner mot
boligfeltene.
Grendesentra Drolsum Grendesentre med tillatelse til spredt
Simostranda boligbebyggelse med utgangspunkt i kommende
Øst-Modum avløpssnett med renseanlegg i henhold til
kommunens Handlingsplan for vannforsyning og
avløp
38
Oversikt over kildemateriale:
Nasjonale:
Statsforvalteren i Oslo og Viken: Overordnede føringer for kommunal planlegging
Regjeringens perspektivmelding Meld. St. 14 (2020–2021) - regjeringen.no
Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
Meld. St. 40 (2020–2021) - regjeringen.no
Nasjonal transportplan 2022-2033 Meld. St. 20 (2020–2021) - regjeringen.no
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023
Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
St.meld. 15 (2017-2018) «Leve hele livet» – En kvalitetsreform for eldre
Fylkeskommunale:
Regional planstrategi for Viken
Felles handlingsprogram for økt fysisk aktivitet for alle (viken.no)
Veien til et bærekraftig Viken - regional planstrategi 2020-2024 - Viken
fylkeskommune
Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035
Statsforvalterens forventningsbrev til kommunene for 2022
Regional plan for kulturminnevern i Buskerud
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021
Regional plan for kunnskapssamfunnet
Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud
Kollektivtransportplan for Buskerud fylke
Lokale:
Trafikksikkerhetsplan 2012-2020 Trafikksikkerhet2012_2020+Tekstdel (1).pdf
Ung Data, Modum kommune 2020 Folkehelsekommunen Modum - Modum
Kommune
Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Folkehelseoversikt 2020 - vedtatt.pdf (modum.kommune.no)
Statistikk - Modum Kommune
Modum kommunes innbyggerundersøkelse, K-sak 9/19, Innhold
(modum.kommune.no)
Resultater fra fremtidsverksteder:
https://www.modum.kommune.no/kommuneplan-samfunnsdel.541867.no.html
Folkehelseprofil
Kommunedelplan for kulturminner
39
Overordnet beredskapsplan for Modum kommune 2018-2022, K-sak 73/18.
Helse- og velferdsplan, K-sak 154/21
Utviklingen av fremtidens eldreomsorg i Modum kommune, opprettelse av
adhocutvalg, K-sak 7/22
Strategi for å beholde og rekruttere sykepleiere/vernepleiere 2022-2026, HS-sak
39/22
Strategi for velferdsteknologi, HS-sak 27/22
Handlingsplan for investeringer i vann og avløp, K-sak 143/21
Bilder:
Bildene brukt som illustrasjoner i samfunnsdelen er tatt av:
Helge Haavik, Hege Stensby, Eivind Hagen, Lill-Beate Haavik, Einar Holm, Trond
Øhren Hølen, Unni Tobiassen Lie, Lars-Kristian Moberget, Birger Marius Kristiansen,
Trond Lindseth, Alan Billyeald, Jonathan Solhaug Moving, Hege Skjelbred-Eriksen,
Eva Håvaldsrud, Thore Raaen og Eivind Kopland.
40
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.