rapport2026_12.pdf
Vedlegg til anbudet Rådgivningstjenester i forbindelse med akutte skredhendelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Flomberegning for Batnfjordelva (108.3Z)
RAPPORT NR. 12 / 2026
SKREVET AV Petra Valldor
Flomberegning for Batnfjordelva (108.3Z)
RAPPORT NR. 12 / 2026
Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat
Forfatter: Petra Valldor
Forsidefoto: Bilde over Batnfjorden Foto: Sander Engdahl
ISBN: 978-82-410-2547-1
ISSN: 2704-0305
Saksnummer: 202519529
Sammendrag: Denne rapporten er en revisjon av flomberegningen utført i sammen-
heng med flomsonekartlegging av utsatt elvestrekning ved Batnfjord-
elva i Gjemnes kommune, dokumentert i NVE Dokument nr. 5 – 2003.
Middelflommen og utvalgte flommer med gjentaksintervall til og med
1000 år er beregnet ved utløpet til Batnfjordelva ved Batnfjordsøra.
Det er lagt til klimapåslag på 20 % på flomverdiene.
Flomberegningen er basert på frekvensanalyse av observerte
flommer rundt vassdraget og RFFA-2018.
Emneord: Flomberegning, flomsonekart, Batnfjordelva, Møre og Romsdal
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: [skjult nummer]
E-post: [skjult]@nve.no
Internett: https://www.nve.no
Innholdet kan brukes videre mot kreditering.
April, 2026
2
Innholdsfortegnelse
Forord 4
Sammendrag 5
1 Innledning 6
1.1 Beskrivelse av oppgaven ..................................................................................................................... 6
1.2 Beskrivelse av vassdraget ................................................................................................................... 6
2 Datagrunnlag 10
2.1 Vannføringsstasjoner ........................................................................................................................ 10
2.2 Observerte flommer i vassdraget ..................................................................................................... 13
3 Resultat 14
3.1 Døgnmiddelvannføring ..................................................................................................................... 14
3.2 Kulminasjonsvannføring ................................................................................................................... 16
3.3 Sammenstilling av resultat fra ulike metoder .................................................................................. 20
4 Endelig valg av flomverdier 21
5 Vurdering av flomverdier 21
5.1 Sammenligning med tidligere flomberegninger .............................................................................. 21
5.2 Sammenligning mot observerte flommer i vassdraget ................................................................... 22
5.3 Sammenligning med erfaringstall .................................................................................................... 22
5.4 Usikkerhet ......................................................................................................................................... 22
5.5 Klassifisering av datagrunnlaget ...................................................................................................... 23
6 Klimapåslag 23
Vedlegg 24
7 Referanser 25
8 Vedlegg til flomfrekvensanalyser 26
8.1 Regionale flomfrekvensanalyser utført i NEVINA ............................................................................. 26
8.2 Flomfrekvensanalyser fra HYDRA II .................................................................................................. 30
3
Forord
Flomsone kartle gging e r e t viktig hje lpe midde l i are aldispone ring langs vassdrag og for
be re dskapsplanle gging. NVE arbe ide r me d å lage flomsone kart for flomutsatte e lve stre kninge r i
Norge. Som et ledd i utarbeiding av slike kart må man regne ut flomvannføringer.
De nne rapporte n e r e n oppdate ring av flombe re gninge n som ble utført i forbinde lse me d
flomsone kartle gging av flomutsatte e lve stre kninge r i Batnfjorde lva i Gje mne s kommune på
Nordmøre i Møre og Romsdal, dokumentert i NVE rapport 5 - 2003.
Utvalgte flommer med gjentaksintervall opptil 1000 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i
forhold til forventede klimaendringer.
Petra Valldor har utført beregningene, og Seija Maria Stenius har kvalitetskontrollert arbeidet.
Oslo, april 2026
Seija Maria Stenius Petra Valldor
seksjonssjef senioringeniør
seksjon for vannbalanse seksjon for vannbalanse
Hydrologisk avdeling Hydrologisk avdeling
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
4
Sammendrag
BAKGRUNN
I 2003 gje nnomførte NVE e n flombe re gning (Drage se t, 2003) som danne t grunnlage t for flom-
sonekartleggingen av Gjemnes kommune i Møre og Romsdal (Bævre og Øydvin, 2004). I forbindelse
med revisjonen av flomsonekartet ble denne flomberegningen oppdatert. Beregningen bygger på
informasjon fra de n tidlige re rapporte n. Flombe re gninge n re pre se nte re r flomvannføringe r i
Batnfjorde lva på stre kninge n gje nnom Gje mne s kommune . Da de t ikke e r store side e lve r langs
denne strekningen, er en verdi tilstrekkelig for hele området.
HYDROLOGISK GRUNNLAG
Batnfjorde lva e r e n me llomstor e lv me d e n hove dgre n og fle re små tilløp. Det finnes inge n store
innsjøer i vassdraget, men noen mindre i de øvre delene. Elven er uregulert, og det finnes ikke lokale
obse rvasjone r e lle r måle data. Samme nligninge r me d nærligge nde måle stasjone r tilsie r at flom i
ne dbørfe lte t kan opptre om høste n, vinte re n e lle r våre n. Flome pisode r e r normalt forårsake t av
inte ns ne dbør i form av re gn, gje rne i kombinasjon me d snøsme lting. Avre nninge n til e lva antas
normalt å være rask me d spisst forløp. Flombe re gninge n ble utført me d re gional flomfre kve ns-
analyse (RFFA-2018) for Batnfjordelva og full lokal + regional flomfrekvensanalyse for representative
målestasjoner. De endelige flomverdiene ble valgt etter vurdering av områdets egenskaper og en
sammenligning av resultatene fra de ulike metodene.
SAMMENLIGNING MED FORRIGE RAPPORT
Flomverdiene i denne rapporten er lavere med mellom 4 % på middelflom og opp til 22 % for 500 års
gje ntaksinte rvall. For Q200 e r flomve rdie ne i de nne rapporte n 20 % lave re e nn forrige rapport.
Forskjellene skyldes at det er lagt en annen metodikk til grunn for bestemmelse av vekstkurve og at
det er over 20 år med mer tilgjengelig findata ved de representative målestasjonene.
KLASSIFISERING AV HYDROLOGISKE GRUNNLAGET
Det hydrologiske grunnlaget plasseres i klasse 4 «Begrenset hydrologisk datagrunnlag» på en skala
fra 1 til 5 hvor 1 e r be ste klasse . De tte e r på bakgrunn av at de t ikke finne s obse rvasjone r i
Batnfjordelva. Likevel er det ikke store gradienter i spesifikke flomstørrelser i området.
KLIMAPÅSLAG
I tråd me d anbe faling fra Norsk klimase rvice se nte r ble de t lagt på e t klimapåslag på 20 %, se
Tabell 1.
Tabell 1: Kulminasjonsvannføringsverdier for Batnfjordelva uten og med tilrådd klimapåslag på 20 %
Beregnings- QM Q5/ Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Q1000/
punkt QM QM QM QM QM QM QM QM
l/s/km2 m3/s
Batnfjordelva
960 70 90 100 120 130 150 160 180 200
Batnfjordelva (+ 20%)
1150 80 110 120 140 160 180 190 220 230
5
1 Innledning
1.1 Beskrivelse av oppgaven
I 2003 gje nnomførte NVE e n flombe re gning (Drage se t, 2003) som danne t grunnlage t for
flomsone kartle gginge n av Gje mne s kommune i Møre og Romsdal (Bævre og Øydvin, 2004). I
forbinde lse me d re visjone n av flomsone karte t skal de nne flombe re gninge n oppdate re s.
Bere gninge n bygge r de rfor i stor grad på informasjon fra de n tidlige re rapporte n og notate t.
Normalvannføring, middelflom samt flommer med gjentaksintervall på 5, 10, 20, 50, 100, 200, 500
og 1000 år skal fastsettes som grunnlag for vannlinjeberegningen.
Figur 1 illustrerer den aktuelle strekningen for revisjonen av flomsonekartet. Flomberegningen skal
representere flomvannføringer i Batnfjordelva på strekningen gjennom Gjemnes kommune. Da det
ikke e r store side e lve r langs de nne stre kninge n, e r én ve rdi tilstre kke lig for he le område t.
Flomverdiene vil også bli presentert med anbefalt klimapåslag.
Figur 1: Oversiktskart nedbørfelt (uthevet i grått) Batnfjordelva, eksportert fra Temakart (NVE)
1.2 Beskrivelse av vassdraget
Batnfjordelva ligger på Nordmøre nordøst for Molde by mellom Kjølfjorden/ Kvernesfjorden i nord
og Fanne fjorde n i sør. Område t e r kupe rt me d dale r og fje llområde r me llom fjordarme ne .
Batnfjordelva drenerer i nordøstlig retning med utløp i Batnfjorden ved tettstedet Batnfjordsøra, og
er en middels stor elv. Vassdraget består av en hovedgren, Batnfjordelva, med tilløp fra flere små
sideelver. Det er ingen store innsjøer i vassdraget, men noen mindre i de øvre deler (Drageset, 2003).
6
Vassdraget er uregulert. Vassdragets totale areal er 70,4 km2, og strekker seg fra havnivå til opp i vel
1000 moh. Median høyde er på 402 moh. Høyeste punkt i vassdraget er Snøtind på 1022 moh. Det er
inge n bre i vassdrage t. Hypsografisk kurve for vassdrage t e r vist i Figur 2. Fe ltparame tere for
Batnfjordelvas nedbørfelt er oppsummert i Tabell 2.
Tabell 2: Feltparametere for Batnfjordelvas nedbørfelt (beregnet med NEVINA 09.09.2025)
Beregnings- Areal QN (61-90) QN (91-20) Eff. Skog Snau- Min-
punkt [km2] [l/s/km2] [l/s/km2] Sjø [%] fjell [%] median-
[%] maks
[moh.]
Batnfjordelva 70 68 70 0,1 42,4 26,1 0-402-1022
1000
900
Høyeste punkt: 1022 moh
Median høyde: 402 moh
800 Laveste punkt: 0 moh
700
600
Høyde (moh)
500
400
300
200
100
0
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Prosent
Figur 2: Hypsografisk kurve for Batnfjordelvas nedbørfelt (beregnet med NEVINA 09.09.2025)
I flomberegning 2003 (Drageset, 2003) ble det beregnet en medianhøyde på 306 moh. Forskjellen
skyldes antageligvis oppdatering av terrenggrunnlaget.
Middelnedbøren fra NEVINA for det aktuelle nedbørfeltet er beregnet til 2501 mm. Gjennomsnittlig
ne dbørsme ngde inne nfor pe riode n 1991–2020 i Batnfjorde lvas ne dbørfe lt varie re r me llom
inte rvalle ne 1500–2000 mm og 2000–3000 mm, hvor e n større de l av are ale t falle r inne nfor
inte rvalle t 2000–3000 mm (se Se Norge , kartlag ne dbør 1991-2020). Be re gne t midde lne dbør fra
NEVINA samsvarer dermed godt med observerte verdier.
De t antas at årsvariasjonen i avre nninge n i Batnfjorde lva e r tilsvare nde som for de nærligge nde
stasjone ne . Figur 3-6 vise r karakte ristiske vannføringsve rdie r for hve r dag i løpe t av åre t for
måle stasjone ne 105.1 Øre n i obse rvasjonspe riode n 1924-2024, 104.23 Vistdal i obse rvasjons-
pe riode n 1976 – 2024, 107.3 Farstad i observasjonspe riode n 1966-2020 og for 101.1 Engse tvatn i
observasjonsperioden 1924-2024. De n øve rste kurve n i diagramme t re pre se nte re r de n høye ste
7
obse rve rte vannføringe n, me ns de n ne de rste kurve n vise r de n lave ste obse rve rte vannføringe n i
måleperioden. Den midterste kurven angir medianverdien, hvilket innebærer at det er like mange
observasjoner over som under denne verdien i referanseperioden.
Figurene indikerer at store flommer ved Øren, Farstad og Engsetvatn vanligvis oppstår om høsten,
vinteren og delvis om våren, mens sommerflommer stort sett er små. Ved Vistdal er mønsteret noe
annerledes, hvor hovedsakelige flomsesonger er vår og høst. Flommene i vinteren er noe mindre i
gjennomsnitt, selv om den største registrerte flommen ble observert i vinteren.
Denne forskjellen er hovedsakelig knyttet til nedbørfeltets høydefordeling, noe som har betydning
for nedbørsmønster og snøsmelting. Vistdals nedbørfelt er relativt høytliggende sammenlignet med
nedbørfeltet til de andre tre stasjonene og Batnfjordelva. Om lag 50 % av Vistdals nedbørfelt ligger
over 750 meter over havet, hvilket tilsvarer de høyeste punktene i nedbørfeltene til Øren, Farstad og
Engse tvatn. Høye ste punkt i Vistdals ne dbørfe lt når opp til 1500 moh. Til forskje ll fra de lave re
ligge nde vassdrage ne Batnfjorde lva, Farstad, Øre n og Engse tvatn, e r de t de rfor naturlig at
vårflommer utgjør den dominerende flomtypen i Vistdals nedbørfelt.
Batnfjorde lvas ne dbørfe lt e r pre ge t av e t relativ lavtligge nde te rre ng me d e n høyde forde ling
tilsvarende Øren og delvis Farstad (Drageset, 2003). Det antas at hydrologiske forhold i Batnfjordelva
følger et lignende regime som disse nedbørfeltene, der store flommer hovedsakelig inntreffer om
høsten og vinteren. Ved Øren forekommer imidlertid en betydelig andel av de største årsflommene
på våren, spesielt i perioden mars–mai. Ettersom Batnfjordelvas nedbørfelt ligger noe høyere enn
Ørens, er det rimelig å forvente at omfattende vårflommer også kan oppstå her. Basert på denne
vurderingen anses det sannsynlig at flommer i Batnfjordelvas nedbørfelt kan forekomme både høst,
vinter og vår.
Figur 3: Karakteristiske vannføringer ved 105.1 Øren. Diagrammet viser største (svart), median (grønn) og minste (rød)
observerte vannføring i angitt periode.
8
Figur 4: Karakteristiske vannføringer ved 104.23 Vistdal. Diagrammet viser største (svart), median (grønn) og minste (rød)
observerte vannføring i angitt periode.
Figur 5: Karakteristiske vannføringer ved 107.3 Farstad. Diagrammet viser største (svart), median (grønn) og minste (rød)
observerte vannføring i angitt periode.
9
Figur 6: Karakteristiske vannføringer ved 101.1 Engsetvatn. Diagrammet viser største (svart), median (grønn) og minste (rød)
observerte vannføring i angitt periode.
2 Datagrunnlag
2.1 Vannføringsstasjoner
De t finne s inge n måle stasjone r med vannføring i Batnfjorde lvas nedbørfelt. Flombe re gninge n e r
de rfor utarbe ide t på grunnlag av vannføringsdata fra nærligge nde vassdrag, hvor de t fore ligge r
omfattende observasjonsserier. Figur 7 viser beliggenheten til de aktuelle stasjonene, og Tabell 3 gir
en oversikt over relevante feltparametere for disse stasjonene.
105.1 Øre n e r lokalise rt i Gusjåe lva, 300–400 me te r ne dstrøms Osvatne t, inne rst i Fanne fjorde n
inne nfor Molde kommune ca. 12 km sør for Batnfjordsøra, me d hydrologiske obse rvasjone r
registrert siden 1923. Nedbørfeltet dekker et areal på 138 km². Tidligere var Osvatnet gjenstand for
en viss regulering, men dette var av så begrenset omfang at hele dataserien anses som uregulert
(Drage se t, 2003). De n høye ste målte vannføringe n som ligge r til grunn for e table ring av
vannføringskurven er 90 m³/s, og kurvekvaliteten vurderes som middels ved høye vannføringer.
104.23 Vistdal er lokalisert ved Bergset bru i Visa, som renner ut i Langfjorden i Nesset kommune,
omtre nt 26 km sørve st for Batnfjordsøra. Obse rvasjone r har vært gje nnomført side n 1975.
Ne dbørfe lte t de kke r e t are al på 66 km². De n høye ste målte vannføringe n brukt for å e table re
vannføringskurven er på 32 m³/s. Vannføringskurven vurderes som pålitelig ved høye vannføringer.
Nedbørfeltet har høy beliggenhet og reagerer raskt på nedbør. Vassdraget er ikke regulert.
10
Figur 7: Oversiktskart over deler av Møre og Romsdal, med Batnfjordelvas nedbørfelt og aktuelle målestasjoner.
111.9 Søya e r lokalise rt ve d Kvanne i e lve n Søya, som re nne r ut i Stangvikfjorde n i Surnadal
kommune , 47 km øst for Batnfjordsøra. De t fore ligge r obse rvasjone r fra 1974 og framove r.
Ne dbørfe lte t dekke r e t are al på 137 km. De n største målte vannføringe n brukt som grunnlag for
vannføringskurve n e r 75 m³/s. Mot slutte n av 80-tale t ble de n me andre re nde e lve n re tte t ut og
se nke t, som førte til at e lva re sponderte noe raskere på ne dbør. Flombe re gninge r i HEC-RAS har
bidratt til å styrke vannføringskurven for høye flomnivåer. Vannføringskurven anses som bra på stor
vannføring. Vassdraget er ikke regulert.
107.3 Farstad er lokalisert på Hustadhalvøya ved Farstadelva, som renner ut i Hustadvika i Fræna
kommune , 27 km nordve st for Batnfjordsøra. Obse rvasjone r har blitt gje nnomført side n 1967.
Nedbørfeltet dekker et areal på 24 km². Den høyeste målte vannføringen, brukt som grunnlag for
e table ring av vannføringskurve n, e r på 10 m³/s. Vannføringskurve n anse s som midde ls på stor
vannføring me llom 1990-1999, e tte r de tte som me ge t dårlig på grunn av grave arbe id i vassdrag.
Vassdraget er ikke regulert.
108.1 Nåsvatn var lokalisert i Sagelva, Eide kommune, 12 km vest for Batnfjordsøra. Observasjons-
data er registrert fra 1916 til 1948. Nedleggelsen i 1948 skyldtes etablering av en dam umiddelbart
ne dstrøms for vannme rke t, noe som re sulte rte i oppde mming ve d ne vnte punkt. Ne dbørfe lte t
dekker et areal på 54 km². Grunnlaget for vannføringskurven er ikke dokumentert. Vassdraget forble
uregulert frem til 1948.
97.1 Fe tvatn e r lokalise rt i Ve lle dalse lva, som dre ne re r til Sykkylvsfjorde n, 85 km sørve st for
Batnfjordsøra. Obse rvasjonsdata fore ligge r fra 1946. Inntil juli 1973 ble vannstande n re gistre rt
daglig manue lt, me ns stasjone n de re tte r har vært utstyrt me d instrume nte ring for kontinue rlig
registrering. Nedbørfeltet dekker et areal på 89 km². Den høyeste målte vannføringen som ligger til
grunn for etablering av vannføringskurven er på 60,3 m³/s. Vannføringskurven anses som middels
på stor vannføring. Vassdraget er ikke regulert.
11
101.1 Engse tvatn e r lokalise rt re tt øst for Åle sund, inne nfor Skodje kommune i Romsdal, 68 km
sørve st for Batnfjorde lva. De t fore ligge r hydrologiske obse rvasjone r fra område t side n 1923.
Ne dbørfe lte t har e t are al på 40 km². De n største målte vannføringe n, be nytte t som grunnlag for
e table ringe n av vannføringskurve n, e r på 16 m³/s. Vannføringskurve n e r vide re e kstrapole rt ve d
bruk av hydraulisk mode lle ring (HEC2), og anse s som god på stor vannføring. Vassdrage t e r ikke
regulert.
114.1 Myra er lokalisert mellom Åheim og Myra i elven Storelva, som renner ut i Edøyfjorden i Tustna
kommune , 44 km nordøst for Batnfjordsøra. De t fore ligge r obse rvasjone r fra 1988 og framove r.
Nedbørfeltet dekker et areal på 16 km². Den største målte vannføringen, benyttet som grunnlag for
etableringen av vannføringskurven er på 5 m³/s. Flomberegninger i HEC-RAS har bidratt til å styrke
vannføringskurve n for høye flomnivåe r. Vannføringskurve n anse s som dårlig på stor vannføring.
Vassdraget er ikke regulert.
113.11 Hjelmåa er lokalisert mellom Åheim og Myra i elven Storelva, som renner ut i Edøyfjorden i
Tustna kommune , 44 km nordøst for Batnfjordsøra. De t fore ligge r obse rvasjone r fra 1988 og
framove r. Ne dbørfe lte t de kke r e t are al på 16 km². De n største målte vannføringe n brukt som
grunnlag for vannføringskurve n e r på 10,5 m³/s. Vannføringskurve n anse s som bra på stor
vannføring. Vassdraget er ikke regulert.
Ne dbørfe lte ne som dre ne re r til måle stasjone ne Fe tvatn, Farstad, Hustad, Øre n, Nåsvatn og
Engsetvatn har stor e ffe ktiv sjøprose nt, og stor sjøande l me dføre r stor flomdempning.
Flomepisodene og frekvensanalysene for avløpsserien ved disse stasjonene er dermed ikke direkte
sammenlignbare med flommer i Batnfjordelva, som har lite sjø i feltet og rask respons. Likevel kan
de benyttes for å vurdere vekstkurven. Målestasjonene Sagelva og Hjelmåa har 10 år eller mindre
antall år med måledata og er derfor mindre egnet for å avlede flomverdier, men kan ses på for å
sammenligne med middelflom. Som representative målestasjoner blir dermed Myra, Søya v/Melhus
og Vistdal benyttet i videre analyse for å avlede flomverdiene.
Tabell 3: Feltkarakteristikker for hver av de valgte representative målestasjonene (QN (61-90) og QN (91-20) er hentet fra
temakart kartlag «malest_totalnedb», verdiene som er markert i rødt viser hvilke datasett som er utelatt fra analysen)
Målestasjon Måle- Areal QN (61-90) QN (91-20) Eff. sjø Median-
periode [km2] [l/s/km2] [l/s/km2] [%] høyde
[moh.]
114.1.0 Myra 1989-2024 16 47 57 0,01 212
111.9.0 Søya v/Melhus 1975-2024 137 61 64 0,02 577
104.23.0 Vistdal 1976-2024 67 59 60 0,2 737
107.8.0 Sagelva 2017-2024 14 43 63 0,1 102
v/Hustad
113.11.0 Hjelmåa 2014-2024 7 67 68 0,01 420
97.1.0 Fetvatn 1947-2024 89 89 87 1,5 591
(Fitjavatnet)
12
107.3.0 Farstadelva 1966-2020 24 45 66 2,8 56
v/Farstad
107.2.0 Hustad 1949-1965 43 45 67 4,3 60
105.1.0 Osenelv v/Øren 1924-2024 138 47 52 4,7 235
108.1.0 Nåsvatn 1917-1947 54 53 75 7,4 133
101.2.0 Engsetvatn ndf. 1924-1990 42 55 55 10 154
Batnfjordelva - 70 68 70 0,1 406
2.2 Observerte flommer i vassdraget
De t finne s inge n måle data av obse rve rte flomme r i Batnfjorde lva. En ove rsikt ove r de største
årsflomme ne ve d måle stasjone ne (tabe ll 4), og som danne r grunnlag for fre kve nsanalyse ne i
kapittel 3.1.1, viser at flere av de største flomepisodene i området har inntruffet på samme tidspunkt
i flere av vassdragene.
I januar 2022 førte e kstre mvære t Gyda til kraftig ne dbør ove r Møre og Romsdal, og store
vannføringe r i fle re vassdrag på he le Nord-Ve stlande t. Ve d måle stasjone n 104.23 Vistdal ble de t
registrert en vannføring som oversteg en 5-årsflom under denne hendelsen. Flommen i 2022 er den
største som er målt ved 104.23 Vistdal, både når det gjelder døgnmiddelflom og kulminasjonsflom.
I Figur 8 er vannføringer fra tre målestasjoner presentert. Målestasjon 105.1 Osenelv v/Øren ligger
nærmest Batnfjordelva, men vurderes på grunn av stor effektiv sjøprosent ikke å gi representative
vannføringer for Batnfjordelva.
Figur 8: Vannføring ved tre ulike målestasjoner under ekstremhendelse Gyda i januar 2022 (det finns ingen data for januar
2022 ved 111.9 Søya v/Melhus)
13
3 Resultat
3.1 Døgnmiddelvannføring
FLOMFREKVENSANALYSE
Alle stasjone r har lange nok måle se rie r (10+ år me d data) til å bruke full lokal + re gional flom-
frekvensanalyse. Resultatene er vist i Tabell 4 og vedlegg 8.2.. Vekstkurvene er også presentert i Figur
9. Middelflomverdier ligger mellom 515 – 671 l/s/km2, der 104.23 Vistdal har den laveste verdien og
114.1 Myra har den høyeste.
Tabell 4: Flomfrekvensanalyse (GEV + full regional) gjort på døgnmiddelverdier (årsflommer) for aktuelle målestasjoner.
Tabellen viser middelflom (QM) i spesifikke og absolutte verdier, og tilhørende vekstkurver.
Stasjon An- QM Q5/ Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Q1000/
tall l/s/km2 m3/s QM QM QM QM QM QM QM QM
år
104.23 Vistdal 48 515 34,2 1,21 1,39 1,57 1,82 2,02 2,22 2,51 2,75
111.9 Søya
49 584 80,2 1,23 1,42 1,60 1,85 2,04 2,23 2,50 2,72
v/Melhus
114.1 Myra 35 671 11,0 1,21 1,38 1,56 1,79 1,97 2,16 2,42 2,63
Gjennomsnitt
av Vistdal, - 568 - 1,22 1,40 1,59 1,83 2,03 2,23 2,51 2,73
Søya
Vekstkurver fra døgnmiddelverdier
3.25
3.00
2.75
2.50
2.25 Vistdal (GEV Full+Regional)
Fordholdstall (-)
Søya v/Melhus (GEV Full+Regional)
2.00 Myra (GEV Full+Regional)
Batnfjordelva (RFFA-2018)
1.75 Vistdal (RFFA-2018)
Søya v/Melhus (RFFA-2018)
1.50 Myra (RFFA-2018)
1.25
1.00
0.75
Figur 9: Vekstkurver for aktuelle målestasjoner beregnet med GEV + full regional analyse og RFFA 2018 (se Tabell 4 og Tabell
5)
REGIONALT FORMELVERK
Side n de t ikke finne s e n måle stasjon i Batnfjorde lva ble de t gjort e n flombe re gning dire kte ve d
beregningspunktet ved hjelp av formelverk for regional flomfrekvensanalyse, RFFA-2018 (Engeland
mfl., 2020), gjennom NEVINA (se vedlegg 8.1). Resultatet er vist i Tabell 5.
14
For å sammenligne resultater fra RFFA-2018 med resultater fra full + regional flomfrekvensanalyse
ble også representative målestasjoner i NEVINA beregnet (se vedlegg 8.1). Vekstkurvene er vist i Figur
9.
Tabell 5: Resultat fra regionalt formelverk RFFA-2018 for Batnfjordelva og representative målestasjoner
Be- Areal QMed Q5/ Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Q1000/
regnings- [km2] l/s/km 2
m /s
3 QMed QMed QMed QMed QMed QMed QMed QMed
punkt
Batnfjord-
70 622 43,8 1,31 1,51 1,72 1,98 2,19 2,40 2,67 2,90
elva
104.23
67 559 37,2 1,29 1,48 1,67 1,92 2,11 2,31 2,57 2,77
Vistdal
111.9 Søya
137 547 75,0 1,29 1,49 1,69 1,95 2,14 2,34 2,61 2,81
v/Melhus
114.1 Myra 16 543 8,8 1,30 1,51 1,71 1,97 2,17 2,38 2,66 2,87
Basert på NVE-rapport nr. 10/2020 ble det i tillegg beregnet kulminasjonsfaktorer for smelteflom og
regnflom fra RFFA-2018 (se Tabell 6).
Tabell 6: Kulminasjonsfaktorer fra regionalt formelverk RFFA-2018 for Batnfjordelva
Flomtype Kulminasjonsfaktor
Alle flomtyper 1,51
Smelteflom 1,34
Regnflom 1,51
VALG AV MIDDELFLOM
Siden de t ikke fore ligge r vannføringsmålinge r i Batnfjordelva, må re pre se ntative flomve rdie r
bestemmes basert på flomfrekvensanalyser fra sammenligningsstasjoner og fra regionale analyser
(formelverk). Det eksisterer heller ingen registrerte observasjoner i vassdraget.
Middelflommen estimert med formelverket RFFA-2018 (beregnet i NEVINA) for Batnfjordelva, er 622
l/s/km². Den spesifikke middelflomverdien, fra full lokal + regional flomfrekvensanalyse, varierer fra
515 – 671 l/s/km² for de re pre se ntative måle stasjone ne (se også Tabell 4). Midde lflom for
Batnfjordelva, fra RFFA-2018, ligger i samme størrelsesorden.
På bakgrunn av område ts karakte ristika ble stasjone ne 104.23 Vistdal (48 år obse rvasjonsdata),
111.9 Søya v/Melhus (49 år observasjonsdata) og 114.1 Myra (35 år observasjonsdata) vurdert som
de beste sammenligningspunktene. Av disse ble spesielt 104.23 Vistdal, som ligger nærmest, vurdert
som mest lik Batnfjordelva (se også kapittel 2.1).
Flomve rdie r for de re pre se ntative måle stasjone ne ble også e stime rt me d forme lve rk RFFA-2018.
Resulterende middelflomverdier ligger mellom 543 – 559 l/s/km². Middelflomverdien fra RFFA-2018
e r noe høye re for 104.23 Vistdal, samme nligne t me d obse rve rt midde lflom, me n for de to andre
måle stasjone ne e r e stimate t fra RFFA-2018 noe lave re . Side n 104.23 Vistdal ligge r nærme st
15
Batnfjordelva, er det mulig at middelflomverdien for Batnfjordelva bør ligge noe lavere enn estimert
middelflomverdi fra RFFA-2018 (622 l/s/km²).
Ut fra disse vurde ringe ne ve lge s e t gje nnomsnitt fra 104.23 Vistdal (515 l/s/km²) og RFFA-2018
(622 l/s/km²). Den spesifikke døgnmiddelflommen for Batnfjordelva blir dermed 568 l/s/km².
VALG AV VEKSTKURVE
For Batnfjordelva ble det beregnet en vekstkurve med RFFA-2018. I tillegg ble vekstkurvene beregnet
for de tre mest representative målestasjoner (104.23 Vistdal, 111.9 Søya v/Melhus, 114.1 Myra) både
me d full lokal + re gional flomfre kve nsanalyse og RFFA-2018. Re sulte re nde ve kstkurve ne e r vist i
Figur 9.
Vekstkurvene generelt følger omtrent samme mønster. Forholdstallene fra RFFA-2018 ligger ved alle
stasjoner litt høyere enn fra full lokal + re gional flomfrekve nsanalyse . RFFA-2018-vekstkurven for
beregningspunktet Batnfjordelva gir de høyeste verdiene, og mulig at den gir litt for høye verdier.
For å komme frem til en mer plausibel vekstkurve ble derfor gjennomsnittet av forholdstall mellom
de to re pre se ntative måle stasjone r me d le ngst tidsserie, 111.9 Søya v/Me lhus og 104.23 Vistdal,
beregnet (se Tabell 4).
DØGNMIDDELFLOM FOR BEREGNINGSPUNKT
Base rt på midde lflom valgt i 3.1.3 og ve kstkurve valgt i 3.1.4 e r de e nde lige døgnmidde lve rdie r
presentert i Tabell 7.
Tabell 7: Valgt middelflom og vekstkurve for Batnfjordelva
Beregnings- QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
punkt l/s/km 2
m /s
3
m /s
3
Batnfjordelva 568 40 49 56 63 73 81 89 100 109
3.2 Kulminasjonsvannføring
Flomve rdie ne som e r pre se nte rt i kapitte l 3.1 e r døgnmidde lve rdie r. Kulminasjonsvannføringe r
(mome ntanvannføring) kan være be tyde lig større e nn døgnmidde lvannføringe n. Små ne dbørfe lt
me d raske og spisse flomforløp vil som re ge l ha større forskje ll me llom døgnmidde lflom og
kulminasjonsflom e nn større ne dbørfe lt som e r domine rt av snøsme lte flomme r. Batnfjorde lva e r
med 70 km2 et middelstor felt på Vestlandet, og som vist i Figurene 3-6, opplever nedbørfeltet både
snøsmelteflommer og nedbørflommer.
Kulminasjonsvannføringe n kan be re gne s dire kte ve d å utføre e n lokal flomfre kve nsanalyse på
kulminasjonsdata, eller ved å gjøre en flomfrekvensanalyse på døgnmiddelverdier og deretter finne
et forholdstall mellom kulminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring. Dette forholdstallet kan
be re gne s ve d hje lp av forme lve rke t i NEVINA (RFFA-2018) e lle r ve d å samme nligne obse rve rt
kulminasjons- og døgnmiddelvannføring ved en målestasjon, avhengig av om det finnes data med
høy tidsoppløsning (timesverdier).
16
I flombe re gninge r vil man ha e nde lige ve rdie r også for kulminasjonsvannføringe r, og de t e r fle re
veier mot dette målet. De to vanligste måtene å beregne kulminasjonsvannføringer på er:
Alte rnativ 1: Kulminasjonsvannføring via lokal flomfre kve nsanalyse dire kte på
kulminasjonsvannføringer.
Alte rnativ 2: Kulminasjonsvannføring via døgnmidde lvannføring og forholdstallet
Qmom/Qdøgn.
Hvilken tilnærming man anbefaler er avhengig av kvaliteten og lengden på måleseriene i vassdraget.
Som re ge l har man le ngre måle se rie r for døgndata e nn findata, noe som føre r til færre år me d
kulminasjonsdata å utføre fre kve nsanalyse på. Skal man bruke forholdstalle t tre nge r man både
døgndata og kulminasjonsdata fra samme flomhendelse
LOKAL FLOMFREKVENSANALYSE (ALT.1)
Har man godt nok datagrunnlag kan man gjøre flomfre kve nsanalyse dire kte på findata. De
re pre se ntative måle stasjone r for Batnfjorde lva har findata for he le måle pe riode ne . De rfor ble
flomfrekvensanalyse også utført på findata. Resultatene er vist i Tabell 8 og grafisk presentert i Figur
10. Myra er vurdert til å ha lav kvalitet ved høye vannføringer, og er derfor utelatt fra videre analyse.
Tabell 8: Middelflomverdier for kulminasjonsflom og tilhørende vekstkurver for representative målestasjoner (grønn: verdiene
som anses som representativ for Batnfjordelva)
Stasjon Periode QM Q5/ Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Q1000/ Fordeling
QM QM QM QM QM QM QM QM
l/s/km2 m3/s
104.23 1976-
942 63 1,29 1,52 1,74 2,03 2,26 2,48 2,78 3,00 Gumbel
Vistdal 2024
111.9
1975-
Søya 983 135 1,24 1,43 1,61 1,85 2,03 2,22 2,46 2,65 Gumbel
2024
v/Melhus
114.1 1990 +
Myra* 2004- 1325 22 1,22 1,40 1,58 1,81 1,99 2,17 2,41 2,59 Gumbel
2024
Gjennom- -
snitt
- 962 - 1,27 1,48 1,68 1,94 2,14 2,35 2,62 2,82
Vistdal /
Søya
Batnfjord-
- 933** 66** 1,31 1,51 1,72 1,98 2,19 2,40 2,67 2,90 RFFA-2018
elva
*For Myra mangler det data i perioden 1991 og 2003, kvaliteten av dataserien er angitt som dårlig på stor vannføring. Derfor
ble Myra ekskludert fra videre analyse.
**verdiene oppskalert med kulminasjonsfaktor fra RFFA-2018 på 1,5
Middelflomverdien for Batnfjorde lva fra RFFA-2018-analyse n har blitt oppjuste rt me d kulmi-
nasjonsfaktor på 1,5 (RFFA-2018 kulminasjonsfaktor for re gnflomme r). Sammenligning me d
nærligge nde måle stasjone r viser at gje nnomsnittlig kulminasjonsfaktor e r 1,9, altså høye re (se
kapittel 3.2.2). Dette antyder at faktoren fra RFFA-2018-analysen kan være noe lav. Sammenligninger
av de re sulte re nde kulminasjonsve rdie ne unde rstøtte r de tte ytte rlige re ; oppskalerte middel-
flomverdien fra RFFA-2018 (933 l/s/km2) er lavere enn middelflomverdiene fra full lokal + regional
flomfrekvensanalyse for alle representative målestasjoner (se Tabell 8). Det virker derfor urimelig å
bruke oppskalerte midde lflomve rdie n fra RFFA-2018. De rfor ve lge s gje nnomsnittsve rdie n av
17
middelflommen fra 104.23 Vistdal og 111.9 Søya v/Me lhus på 962 l/s/km2 som e t me r troverdig
representativt estimat for Batnfjordelva.
Gjennomsnittet av vekstkurvene me llom 104.23 Vistdal og 111.9 Søya v/Me lhus fra full lokal +
re gional flomfrekvensanalyse samsvare r godt me d ve kstkurve n fra RFFA-2018, som ligger
innimellom vekstkurvene fra 104.23 Vistdal og 111.9 Søya. Det finnes ingen grunn å vektlegge en av
målestasjonene mest. Det bemerkes imidlertid at de høyeste flommene fra gjennomsnittet av full
lokal + re gional flomfrekvensanalyse me llom Vistdal og Søya e r lave re samme nligne t me d RFFA-
2018. Tatt i be traktning at tidsse rie ne e r re lativt korte , me d omtre nt 50 år, anse s de t ikke
he nsiktsme ssig å tille gge disse stor ve kt. De rfor e r ve kstkurve n fra RFFA-2018 valgt som
representativ for Batnfjordelva.
Resulterende kulminasjonsverdier for Batnfjordelva er vist i Tabell 9.
Tabell 9: Kulminasjonsverdier for beregningspunktet basert på resultat fra frekvensanalyse på findata
Beregnings- QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
punkt l/s/km 2
m /s
3
m /s
3
Batnfjordelva 962 67 88 102 116 134 147 161 180 195
Vekstkurver fra kulminasjonsvannføring
3.50
3.00
2.50
Forholdstall (-)
111.9 Søya v/Melhus (Gumbel)
2.00
104.23 Vistdal (Gumbel)
Batnfjordelva
1.50 Gjennomsnitt av Vistdal, Søya (Gumbel)
1.00
0.50
Figur 10: Vekstkurver fra kulminasjonsvannføring til aktuelle målestasjoner som er listet opp i Tabell 8
FORHOLDSTALL MELLOM DØGN- OG KULMINASJONSVERDIER
For å bestemme forholdstall mellom døgn- og kulminasjonsverdier ble dataseriene fra 104.23 Vistdal
og 111.9 Søya v/Me lhus unde rsøkt. Alle flomhe nde lse r i måle se rie ne for døgndata og
kulminasjonsverdiene som kunne tydelig tildeles samme flomhendelse ble listet opp og forholdstall
Qmom/Qdøgn beregnet. Resultatene er presentert grafisk i Figur 11 og Figur 12. De t ble skilt me llom
flomhe nde lse r i pe riode n de se mbe r til juni og juli til nove mbe r for å skille grovt mellom
flomhendelser som kunne blitt påvirket av snøsmelting eller ikke.
18
3.5
3.3
3.1
2.9
2.7
Kulminasjonsfaktor
2.5
2.3
2.1
1.9
1.7
1.5
1.3
1.1
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
vannføring døgnmiddelverdi (HYDAG m3/s)
Kulminasjonsfaktor Desember - Juni Kulminasjonsfaktor Juli-November
Figur 11: Kulminasjonsfaktorer til flomhendelser i dataserie mellom 1975-2024 for 104.23 Vistdal, blå – flommer som ble
observert fra desember til juni, rød - flommer som ble observert fra juli til november
2.50
2.30
2.10
Kulminasjonsfaktor
1.90
1.70
1.50
1.30
1.10
0 20 40 60 80 100 120 140
vannføring døgnmiddelverdi (HYDAG m3/s)
Kulminasjonsfaktor Desember - Juni Kulminasjonsfaktor Juli-November
Figur 12: Kulminasjonsfaktorer til flomhendelser i dataserie mellom 1974-2024 for 111.9 Søya v/Melhus, blå – flommer som ble
observert fra desember til juni, rød - flommer som ble observert fra juli til november
Resultatene viser at flomhendelser mellom desember til juni, som antas at de kan være påvirket av
snøsmelting, har lave re kulminasjonsfaktorer ve d be gge måle stasjone r. For å be re gne kulmi-
nasjonsfaktore r ble de rme d bare flomhe nde lse r som kan antas å ikke påvirke t av snøsme lting
(mellom juli til november) brukt.
Kulminasjonsfaktore ne ve d be gge stasjone r range re r fra ca. 1,3 til 2,5. De t e r inge n tyde lig
samme nhe ng me d vannføring synlig, me n re sultate ne be kre fte r at stasjone ne har likne nde
egenskaper. For å bestemme et endelig forholdstall ble gjennomsnittet av kulminasjonsfaktorer ved
flomhe nde lse r me llom juli – november be re gne t for be gge stasjone r. De tte re sulte re r i e n
gjennomsnittlig kulminasjonsfaktor for både 104.23 Vistdal og 111.9 Søya v/Melhus på 1,9, som også
anses representativt for Batnfjordelva.
Sammenlignet med kulminasjonsfaktoren fra RFFA-2018 analyse for Batnfjordelva, som er på 1,5 for
re gnflomme r, ligge r de nne litt høye re , me n i samme større lse sorde n. Kulminasjonsfaktore r fra
19
obse rvasjone r anses he r som me r pålite lig e nn fra RFFA-2018 analyse n, som e r me r ge ne ralise rt.
Dermed ble kulminasjonsfaktor på 1,9 valgt også for Batnfjordelva.
KULMINASJONSVANNFØRINGER VIA DØGNDATA (ALT. 2)
Forholdstallet på 1,9 fra forrige kapittel skal legges til døgnmiddelflommen og valgte vekstkurve fra
avsnitt 3.1.5. Dette resulterer i verdiene for kulminasjonsflom og tilhørende gjentaksintervall, som
er vist i Tabell 10.
Tabell 10: Kulminasjonsverdier for beregningspunktet basert på resultat fra frekvensanalyse på døgnverdier og forholdstallet
Qmom/Qdøgn
Qmom/Qdøgn QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Beregnings-
punkt m3/s
Batnfjordelva 1,9 76 92 106 120 139 153 168 190 207
Qmom/Qdøgn QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Beregnings-
punkt l/s/km2
Batnfjordelva 1,9 1080 1317 1517 1715 1981 2189 2406 2709 2953
3.3 Sammenstilling av resultat fra ulike metoder
Resultatene fra lokale flomfrekvensanalyse på findata (Alt. 1) og på døgndata (Alt. 2) er listet opp i
Tabell 11.
Tabell 11: Kulminasjonsvannføring estimert ved ulike metoder for beregningspunktet Batnfjordelva. Prosentvis skilnad
mellom metodene er beregnet i nederste rad.
Metode QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
l/s/km2 m3/s m3/s
Alt. 1: lokal FFA 962 67 88 102 116 134 147 161 180 195
Alt. 2: forholdstall 1080 76 92 106 120 139 153 168 190 207
Skilnad % +12% +13% +5% +4% +4% +4% +4% +4% +5% +6%
Begge metodene gir sammenlignbare verdier for kulminasjonsvannføring. Verdiene beregnet ved
flomfre kve nsanalyse på døgndata (Alte rnativ 2) e r ge ne re lt noe høye re (ca. + 4 %) e nn de som
oppnås fra flomfrekvensanalyse på findata (Alternativ 1). Vekstkurvene viser stor grad av samsvar.
Forskjellen mellom metodene skyldes ulikt estimat av middelflom. Ettersom dataseriene for findata
ved begge representative målestasjoner er like lang som for døgndata (> 25 år) og har god kvalitet,
også ve d høye vannføringsve rdie r, anse s re sultate ne fra flomfre kve nsanalyse n på findata å være
mest pålitelige. Alternativet 2 bruker også konvertering av døgnverdier til kulminasjonsverdier, og
denne faktoren inneholder stor grad av usikkerhet. At resultatene er så like styrker troverdigheten
av analysen.
20
4 Endelig valg av flomverdier
Ende lige valg av kulminasjonsvannføringsverdier e r e n kombinasjon av midde lflom fra lokale
flomfre kve nsanalyse på findata og ve kstkurve fra RFFA-2018 (alte rnative 1) og e r vist i Tabell 12.
Resultatene fra lokale flomfrekvensanalyse på findata og på døgndata viste seg å være svært lik, selv
om me tode n fra døgndata ga ge ne re lt litt høye re ve rdie r. Ette rsom datase rie ne for findata ve d
begge representative målestasjoner er like lang som døgndataserie med omtrent 50 år og har god
kvalitet ved høye vannføringsverdier, anses resultatene fra flomfrekvensanalysen på findata å være
me st pålite lige for midde lflom og ble de rfor valgt som e nde lig re sultat for midde lflom. Tatt i
be traktning at tidsse rie ne e r re lativt korte , me d omtre nt 50 år, anse s de t ikke he nsiktsme ssig å
tille gge disse stor ve kt. De rfor e r ve kstkurve n fra RFFA-2018 valgt som re pre se ntativ for
Batnfjordelva. Flomverdiene er på grunn av usikkerheter i analysene presentert med en nøyaktighet
på 10 m3/s.
Tabell 12: Endelige kulminasjonsvannføringsverdier for Batnfjordelva
QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Beregningspunkt
m3/s
Batnfjordelva 67 88 102 116 134 147 161 180 195
QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Beregningspunkt
l/s/km2
Batnfjordelva 962 1257 1456 1652 1909 2107 2307 2570 2790
5 Vurdering av flomverdier
5.1 Sammenligning med tidligere flomberegninger
I 2003 ble det gjennomført en flomberegning for Batnfjordelva (Drageset, 2003), basert på færre år
me d data fra re pre se ntative måle stasjone r. Analyse n brukte re gionale flomformle r og
frekvensanalyse av flommer i nærliggende vassdrag. Tabell 13 sammenligner kulminasjonsverdier
fra denne rapporten med tidligere resultater.
Tabell 13: Sammenligning av kulminasjonsvannføringsverdier fra flomberegningene 2003 og 2026
QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Flomberegning
l/s/km2 m3/s m3/s
2003 1000 70 90 110 130 160 180 200 230 -
2026 960 70 90 100 120 130 150 160 180 200
Skilnad % -4% 0% 0% - 9% -8% -19% -17% -20% -22% -
21
Resultatene fra den oppdaterte regionale analysen (RFFA-2018) og analysene basert på de utvidede
datase rie ne på 20 år vise r for Batnfjorde lva noe lave re ve rdie r samme nligne t me d de t tidlige re
formelverket (RFFA-1996) og de eldre analysene.
5.2 Sammenligning mot observerte flommer i vassdraget
Det finnes ingen observert tidsserie for Batnfjordelva. Man kan likevel sammenlikne flomverdiene
fra de nne rapporte n me d flommene i nærligge nde vassdrag. De n største kulminasjonsflommen
observert ved stasjon 104.23 Vistdal er 1630 l/s/km², noe som tilsvarer en flom mellom 10- og 20-års
gjentaksintervall. Dette er om lag det same som en 20-års kulminasjonsflom ved Batnfjordelva, som
er beregnet til 1652 l/s/km².
5.3 Sammenligning med erfaringstall
Erfaringstall for Norge vise r at e n 1000-års døgnmidde lflom i e t ne dbørfe lt på 50–500 km² på
Ve stlande t kan forve nte s å ligge me llom 700 og 2500 l/s/km². Q1000 fra Tabell 7 e r omtre nt
1554 l/s/km², noe som ligger godt innenfor dette estimatet.
5.4 Usikkerhet
Usikkerheten i beregningen av flomverdier i denne rapporten skyldes flere faktorer. For det første
finnes det ingen målinger fra Batnfjordelva, så det benyttes data fra lignende områder i nærheten
sammen med regional flomfrekvensanalyse. Datagrunnlaget som brukes til flomberegningene for
Batnfjordelva holder gjennomgående høy kvalitet og inneholder måledata fra over 35 år.
I tille gg e r de t e n he l de l usikke rhe te r knytte t til slike flombe re gninge r. Usikke rhe te n skylde s e n
rekke forhold:
Usikkerhet i «observert vannføring» og i vannføringskurven. Det er vannstanden som
observeres. Vannstanden regnes om til vannføring via en vannføringskurve, som ofte er
ekstrapolert for de største vannføringene/vannstandene.
Usikkerhet knyttet til kvaliteten på tidsseriene: forhold for vannstandsregisteringer,
driftsutfordringer, kompletthet osv. 37
Usikkerhet i tidsseriene i Hydrologisk avdelings database (Hydra II) (NVE Veileder 01, 2025):
o Døgnmiddelverdier basert på kalenderdøgn. I prinsippet er alle flomvannføringer
derfor noe underestimerte, siden største 24- timers middel alltid vil være mer eller
mindre større enn største kalenderdøgnmiddel.
o De eldste dataene i databasen er basert på én daglig observasjon av vannstand,
inntil registrerende utstyr ble tatt i bruk. Disse daglige vannstandsavlesninger
betraktes å representere et døgnmiddel, men kan selvfølgelig avvike i større eller
mindre grad fra det reelle døgnmidlet.
o Data med fin tidsoppløsning er ikke kontrollert på samme måte som døgndata, og
er ikke kompletterte ved observasjonsbrudd.
Usikkerhet knyttet til valg av statistisk fordeling, f.eks. Gumbel eller GEV, ved
frekvensanalyser.
Usikkerhet knyttet til beregning av forholdstall mellom døgn- og kulminasjonsvannføring.
Mangel på representative tidsserier
22
5.5 Klassifisering av datagrunnlaget
I NVE veileder 1/2025 (Stenius m.fl., 2025) blir det tilrådd å vurdere det hydrologiske datagrunnlaget
som blir brukt i flomberegninger på en skala fra 1 til 5, der 1 er beste klasse og 5 er dårligste. Det
hydrologiske datagrunnlage t i de nne rapporte n e r vurde rt til klasse 4: «Be gre nset hydrologisk
datagrunnlag». De t finnes få gode , re pre se ntative måle stasjone r for Batnfjordelva i område t,
ettersom målestasjonene i nærheten har forskjellige nedbørfeltstørrelser og høydefordelinger, og
de spesifikke flomstørrelser i området varierer.
6 Klimapåslag
Flomvannføringene skal klima justeres, det gjøres etter gjeldene anbefalinger i NVE Veileder 1/2025
og Norsk klimaservicesenter (Dyrrdal m.fl., 2025; Norsk Klimaservicesenter, 2021). Klimapåslaget vil
bli lagt på verdiene presentert i kapittel 4. For Batnfjordelva er det anbefalt et klimapåslag på minst
20 %. Kulminasjonsflommer med klimapåslag for Batnfjordelva er presentert i Tabell 14.
Tabell 14: Kulminasjonsvannføringer for Batnfjordelva med tilrådd klimapåslag på 20 %.
Beregnings- QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
punkt
l/s/km2 m3/s m3/s
Batnfjordelva 1150 80 110 120 140 160 180 190 220 230
23
Vedlegg
Referanser, tabeller og sentrale begreper
24
7 Referanser
Bævre , I., Øydvin, E.K. (2004). Flomsonekart De lprosje kt Batnfjord. Oslo: Norge s vassdrag- og
energidirektorat.
Drage se t, T.-A. (2003). Flombe re gning for Batnfjorde lva (108.3Z). Oslo: Norge s vassdrag- og
energidirektorat.
Dyrrdal, A. V., Bakke, S. J., Hanssen-Bauer, I., Mayer, S., Nilsen, I. B., Nilsen, J. E. Ø., Paasche, Ø.,
Saloranta, T., & Årthun, M. (Re daktøre r). (2025). Klima i Norge – kunnskapsgrunnlag for
klimatilpasning oppdatert i 2025 (NCCS-rapport 1/2025). https://doi.org/doi:10.60839/4rgq-nn84
Engeland, K., Glad,P., Hamududu, B.H., Li,H., Reitan, T. og Stenius, S.M. (2020). Lokal og re gional
flomfrekvensanalyse (NVE Rapport Nr. 10/2020). Norge s vassdrag- og e ne rgidire ktorat.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2020/rapport2020_10.pdf
Stenius, S., Øye Leine, A.-L., Storteig, I., Nordeide, S., Holmqvist, E., & Væringstad, T. (2025). Veileder
for flombe re gninge r (NVE Ve ile de r 01/2025). Oslo: Norge s vassdrag- og e ne rgidire ktorat.
https://publikasjoner.nve.no/veileder/2025/veileder2025_01.pdf
25
8 Vedlegg til flomfrekvensanalyser
8.1 Regionale flomfrekvensanalyser utført i NEVINA
Batnfjordelva
26
104.23 Vistdal
27
111.9 Søya v/Melhus
28
114.1 Myra
29
8.2 Flomfrekvensanalyser fra HYDRA II
104.23 Vistdal
30
111.9 Søya v/Melhus
31
114.1 Myra
32
Norges vassdrags- og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: (+47) 22 95 95 95
https://www.nve.no
33
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.