rapport2026_13.pdf
Vedlegg til anbudet Rådgivningstjenester i forbindelse med akutte skredhendelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Flomberegning for Aureelva
097.72Z Aureelva i Sykkylven kommune , Møre og Romsdal
RAPPORT NR. 13/2026
RAPPORT NR XX / 2026
SKREVET AV Heidi Anette Grønsten
FLOMBEREGNING FOR AUREELVA
097.72Z AUREELVA I SYKKYLVEN KOMMUNE, MØRE OG ROMSDAL
RAPPORT NR. 13/2026
Utgitt av: Norges vassdrags - og energidirektorat
Forfatter: Heidi Anette Grønsten
Forsidefoto: Aureelva oktober 1999. Foto: Longvas oppmåling AS
ISBN: 978-82-410-2548-8
ISSN: 2704-0305
Saksnummer: 202516555
Sammendrag: Denne rapporten er en revisjon av flomberegninge n for Aureelva
i Sykkylven, Møre og Romsdal som ble gjort av NVE i 2007. Det er
den nederste 1,5 km av Aureelva som er mest flomutsatt og det
er laget et flomsonekart for. Beregningspunktet for flomverdier
er satt til utløpet i Sykkylvsfjorden. De nye beregninger er basert
Flomberegninger for Aureelvapå oppdaterte metodikk for flomberegninger og er utført for
flere gjentaksintervall enn i forrige beregning , og den inkluderer
nå et 20 % klimapåslag.
De reviderte f lomverdiene for Aureelva ble generelt noe lavere
enn i beregningen fra 2007 for alle gjentaksintervall, før
klimapåslag. Forskjellen skyldes hovedsakelig at middel -
flommen (QM) ble beregnet til noe lavere verdi enn i beregningen
i 2007. Etter klimapåslag ble flomverdiene i snitt 7% høyere.
Emneord: Aureelva, Flomberegning, Flomvannføring, Flomverdier, Klimapåslag
Aureelva, flomberegning , flomvannføring, flomverdier, klimapåslag
Norges vassdrags - og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: [skjult nummer]
E-post: [skjult]@nve.no
Internett: https://www.nve.no
Innholdet kan brukes videre mot kreditering.
April 2026
2
Innhold sfortegnelse
Forord 4
Sammendrag 5
1 Innledning 6
1.1 Beskrivelse av oppgaven ..................................................................................................................... 6
1.2 Beskrivelse av vassdraget ................................................................................................................... 7
2 Datagrunnlag 9
2.1 Vannføringsstasjoner .......................................................................................................................... 9
2.2 Observerte flommer i vassdraget ..................................................................................................... 12
3 Resultat 14
3.1 Døgnmiddelvannføring ..................................................................................................................... 14
3.2 Kulminasjonsvannføring ................................................................................................................... 17
3.3 Sammenstilling av resultat fra de ulike metodene .......................................................................... 20
4 Endelig valg av flomverdier 21
5 Vurdering av flomverdier 22
5.1 Sammenligning med tidligere flomberegninger .............................................................................. 22
5.2 Sammenligning mot observerte flommer i vassdraget ................................................................... 22
5.3 Sammenligning med erfaringstall .................................................................................................... 22
5.4 Usikkerhet ......................................................................................................................................... 23
5.5 Klassifisering av datagrunnlaget ...................................................................................................... 24
6 Klimapåslag 25
Referanser 26
Vedlegg 27
3
Forord
Flomsonekartlegging er et viktig hjelpemiddel i arealdisponering langs vassdrag og for
beredskapsplanlegging. NVE arbeider med å lage flomsonekart for flomutsatte elvestrekninger i
Norge. Som et ledd i utarbeiding av slike kart må man regne ut flomvannføri nger.
Denne rapporten er en oppdatering av flomberegningen som ble utført i forbindelse med
flomsonekartlegging av flomutsatte elvestrekninger i Aureelva i Sykkylven kommune, Møre og
Romsdal, dokumentert i NVE dokument 9/2007.
Utvalgte flommer med gjentaksintervall opptil 1000 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i
forhold til oppdaterte forventede klimaendringer.
Heidi Anette Grønsten har utført beregningene, og Erik Holmqvist har kvalitetskontroller t arbeidet.
seksjonssjef
seksjon for vannbalanse
Hydrologisk avdeling Heidi Anette Grønsten,
Oslo, april 2026
sjefingeniør
seksjon for vannbalanse
Hydrologisk avdeling
Seija Stenius Heidi Anette Grønsten
seksjonssjef sjefingeniør
Seksjon for vannbalanse Seksjon for vannbalanse
Hydrologisk avdeling Hydrologisk avdeling
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
4
Sammendrag
BAKGRUNN
I 2007 ble det utført en flomberegning for Aureelva i Sykkylven, Møre og Romsdal (Væringstad, 2007),
med tilhørende flomsonekart publisert i 2007 (Edvardsen og Peereboom, 2007). Beregningen
revideres nå på grunn av høy beregningsalder (> 15 år), og oppdate rte metoder utviklet siden den
opprinnelige analysen.
Den oppdaterte flomberegningen omfatter den flomutsatte strekning i Aureelva i Sykkylven
kommune, Møre og Romsdal. Flomsesongen strekker seg hovedsakelig over sommer og høst, men
flom kan også forekomme om vinteren og våren. Det er den nederste 1,5 km av Aureelva som er mest
flomutsatt og det er laget et flomsonekart for. Beregningspunktet for flomverdier er satt til utløpet i
Sykkylvsfjorden.
HYDROLOGISK GRUNNLAG
Det fin nes få år med vannføringsdata fra vassdraget. Beregningen er derfor delvis basert på
regionale flomformler, og frekvensanalyse av observerte flommer ved målestasjoner i nærliggende
vassdrag. Det hydrologiske grunnlaget plasseres i klasse 4 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er beste
klasse. Dette på grunn av et begrenset hydrologisk grunnlag. Det finnes kun en kort tidsserie med
vannføringsdata fra vassdraget, omtrent 5 år .
SAMMENLIKNING MED FORRIGE BEREGNING
Flomverdiene i denne rapporten ble generelt noe lavere (1 2 %) enn i beregningen fra 2007 for alle
gjentaksintervall, før klimapåslag. Forskjellen skyldes hovedsakelig at middelflommen (Q M) ble
beregnet til noe lavere verdi enn i beregningen i 2007. Etter klimapåslag er verdiene i snitt 6%
høyere.
KLIMAPÅSLAG
Kulminasjonsvannføring for gjentaksintervaller opp til Q 1000 er presentert i tabell 1. For Aureelva er
det anbefalt et klimapåslag på 20 %. Flomverdier med anbefalt klimapåslag er vist i tabell 2.
Tabell 1: Flomverdier for Aureelva for aktuelt beregningspunkt, for gitte gjentaksintervall. Verdiene representerer
kulminasjonsvannføringer (m 3/s).
QM
Beregningspunkt Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
l/s/km 2 m 3/s
Aureelva ved sjøutløp 675 32 40 46 53 62 69 77 80 89
Tabell 2: Flomverdier for Aureelva inkludert et klimapåslag på 20 % for Aureelva, for gitte gjentaksintervall. Verdiene
representerer kulminasjonsvannføringer (m 3/s).
QM
Beregningspunkt Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
2
l/s/km m 3/s
Aureelva ved sjøutløp 810 38 50 55 65 75 80 90 100 110
.
5
1 Innledning
1.1 Beskrivelse av oppgaven
Flomberegningen for Aureelva skal revideres. Den forrige beregningen ble utført i 2007 og danner
grunnlaget for flomsonekartet som ble utarbeidet for den flomutsatte elvestrekningen i nedre del
av vassdraget (Edvardsen og Peereboom, 2007, NVE Flaumesonekart 9/2007) . Flomberegningen er
dokumentert i Væringstad (2007), NVE Dokument 9/2007.
Den aktuelle strekningen i forbindelse med revisjon av flomsonekartet er vist i figur 1. Beregningen
skal representere flomvannføringer i Aureelva, fra Andestadvatnet til utløpet i Sykkylvsfjorden ved
Sykkylven sentrum. En strekning på omtrent 4 km.
Det finnes ingen større sideelver på denne strekningen, og én beregningsverdi vil derfor være
tilstrekkelig for hele området. Som grunnlag for vannlinjeberegningen skal følgende beregnes:
normalvannføring (Q N), middelflom (Q M) samt flommer med gjentaksintervall på henholdsvis 5, 10,
20, 50, 100, 200, 500 og 1000 (ny) år.
Flomverdiene skal i tillegg presenteres med anbefalt klimapåslag.
Figur 1 . Sort linje: Aureelvas nedbørfelt. Blå linje: elvestrekningen som er flomutsatt. Kilde: NVE Seriekart.
6
1.2 Beskrivelse av vassdraget
1.2.1 Nedbørfeltet
Aureelva ligger i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal, og har utløp i Sykkylvsfjorden ved
Sykkylven sentrum. Vassdragets består av to hovedgrener: Aurdalselva i Sunndalen, som renner inn
i sørenden av Andestadvatnet, samt Andestadvatnet med tilløp fra fler e mindre sideelver (figur 1).
Det totale arealet av nedbørfeltet er 47 km². Nedbørfeltet består av mye skog (53%) og snaufjell
(31%), men også noe dyrket mark (7%) og myr (4%). Urbanandelen er på kun 0,5%, og er
hovedsakelig lokalisert langs den flomutsatte strekningen fra Anestadsvatn et og til utløpet i
Sykkylvsfjorden. Nedbørfeltet er uregulert.
Høydefordelingen strekker seg fra ca. havnivå opp til 1161 moh., med en median høyde på 416 moh.
Det høyeste punktet i nedbørfeltet er den nordlige delen av Lafjellet sør i nedbørfeltet.
Vassdraget inneholder én større innsjø, Andestadvatnet, som antas å ha en flomdempende effekt
(2,3% effektiv sjøprosent). Relevante nedbørfeltparametere er oppsummert i tabell 3.
Tabell 3: Sentrale feltkarakteristika og normalvannføring (Q N) for nedbørfeltet til Aureelva.
Beregnings - Areal QN (61-90) QN ( 91-20) Effektiv Skog Snaufjell Min-median -
punkt -innsjø mak s høyde
km 2 l/s/km 2 l/s/km 2] % % % moh.
Aureelva ved 47,0 57 67 2,3 53 32 1 – 416 -1161
sjøutløp
1.2. 2 Avrenning
Normalvannføringen (Q N) er beregnet med utgangspunkt i NVEs avrenningskart for perioden 1991 -
2020, og gir en midlere spesifikk avrenning på 67 l/s·km² (tabell 1). Dette er litt høyere (+18%) enn i
forrige flomberegning (Væringstad 2007), som brukte avrenningskartet for perioden 1961 -1990 som
grunnlag (57 l/s·km 2).
Avrenningskartet er beregnet med en hydrologisk modell og meteorologiske data og har en viss
usikkerhet. For områder med god datadekning er usikkerheten i middelavrenning normalt ±10 –20
% (Beldring et al., 2022). Usikkerheten i avrenningen (1991 -2020) for Aureelva ved utløpet til
Sykkylvsfjorden er oppgitt til å være 10 ,1 % (jf. vedlegg).
Det er imidlertid benyttet data fra flere nærliggende målestasjoner for kalibrering og justering av
modellresultatene brukt til avrenningskartet for perioden 199 1-2020. Dette gir økt troverdighet til
estimatet for Aureelva. Målestasjon 91.2 Dalsbøvatn, 98.4 Øye ndf., 102.1 Hildreelv, 104.24 Vistdal og
105.1 Osenelv v/Øren og 111.9 Søya v/Melhus, samt stasjonen 97.5 Sleddalen ble brukt til hhv.
kalibrering og valide ring av den benyttede hydrologiske modellen. Også data fra stasjonene 97.1
Fetvatn, 101.1 Engs etvatn ble brukt til utarbeidelse av det oppdaterte avrenningskartet. Disse
målestasjonene er også benyttet som sammenlikningsstasjoner i denne beregningen.
1.2. 3 Flomregime
Sesongvariasjonen i avrenningen for Aureelva kan vurderes ut fra målestasjon 97.3 Aureelv som var
aktiv en kort periode i nedre del av vassdraget. Figur 2 viser karakteristiske vannføringsverdier for
målestasjonen. Selv om måleperioden var kort (ca. 5 år), gir figuren en indikasjon på avrennings -
7
mønsteret i Aureelva, et mønster som er sammenliknbart med nærliggende målestasjoner som 97.1
Fetvatn og 98.4 Øye ndf.
Figur 2 . Karakteristiske vannføringer ved målestasjon 97.3 Aureelv, vist som hhv. største (rødt), median (sort) og
minste (grønt) observerte døgnmiddelvannføringer gjennom året for perioden 2001-2024.
Den øverste røde kurven i figur 2 viser den høyeste døgnmiddelvannføringen for hver dag, den
nederste grønne viser den laveste, mens den sorte midtkurven angir medianverdien. I figur 3 er de
registrerte flommene fremstilt i et polarplott, som tydelig viser hvilke måneder de største flommene
oppsto i måleperioden.
Basert på figur 2 og 3 er det sannsynlig at de største flommene i Aureleelva forekommer oftest
sensommer og høst (august -november), men kan oppstå hele året. Et eksempel på en stor flom på
vinteren var under ekstremværet Gyda i januar 2022, som førte til d en høyeste observert flommen
ved flere målestasjoner i nærliggende vassdrag i Møre og Romsdal.
Figur 3 . Flommer observert ved målestasjon 97.3 Aureelvi perioden 2001– 2004. Flommene er vist i hvilken
måned de inntraff og med hvilken størrelse (m3/s).
8
2 Datagrunnlag
2.1 Vannføringsstasjoner
Det er ingen aktive målestasjoner i vassdraget nå, men det var én tidligere målestasjon for
vannføring i nedre del av Aureelva perioden 2000-2005 (97.3 Aureelv). Grunnet den korte måleserien
er andre nærliggende og sammenliknbare målestasjoner også vurdert . Utvalget av
sammenligningsstasjoner bygger på den forrige flomberegningen (Væringstad, 2007), men fire nye
målestasjoner er også inkludert (97.5 Sleddalen, 102.1 Hildreelv, 107.8 Sagelva v/Hustad og 111.9
Søya v/Melhus).
Beliggenheten til de nærliggende målestasjonene er vist i figur 4, og de mest sentrale
feltparameterne er oppsummert i tabell 4. Hypsografisk kurve for stasjonene er vist i figur 5.
Figur 4. Nedbørfeltene til sammenlikningsstasjonene for Aureelva. Analysefeltet er markert med blått. Kilde:
NVE Temakort.
Aktuelle målestasjoner i nærheten av Aureelvas nedbørfelt er:
• Nedbørfeltene til målestasjonene 102. 1 Hildreelv og 111.9 Søya v/Melhus har nær lik
høydefordeling som nedbørfeltet til Aureelva.
• Målestasjonen 91.2 Dalsbøvatn, 98.4 Øye ndf., 101.1 Engsetvatn og 105.1 Osenelv v/Øren
har lange dataserier egnet for frekvensanalyse.
• Målestasjonene 98.4 Øye ndf., 101.1 Engsetvatn, Dalsbøvatn, 104.23 Vistdal og 111.9 Søya
v/Melhus har gode vannføringskurver for flom, mens 97.5 Sleddalen har middels.
• Målestasjon 97.1 Fetvatn ligger nær Aureelva, men er noe påvirket av stormflo og egner seg
ikke for estimering av høye flomverdier.
9
• Noen nedbørfelt har høy effektiv sjøprosent, særlig 101.1 Engsetvatn (10,9 %), 91.2
Dalsbøvatn (4,7 %) og 105.1 Osenelv v/Øren (4,7%), noe som gir god flomdempende effekt.
Aureelva har 2,3 % effektiv sjøprosent og vil dermed ha noe flomdemping, men litt ra skere
flomrespons og noe spissere flomforløp enn disse.
Kvaliteten på vannføringskurven deles hhv. inn i kategoriene meget bra, bra, middels, dårlig eller
meget dårlig. De ulike sammenlikningsstasjonene er nærmere omtalt under.
91.2 Dalsbøvatn ligger på Stadtlandet, nær kysten i et uregulert nedbørfelt (ca. 80 km unna i
sørvest). Observasjoner finnes fra 1934, og data på fin tidsoppløsning fra 1994. Arealet på
nedbørfeltet er 25,7 km 2 og median nedbørfelthøyde er 295 moh. Den effektive sjøprosenten i feltet
er relativt stor, 4,8 %. Kvaliteten på vannføringskurven på flom vurderes som dårlig til meget dårlig
på grunn av trend i tid.
97.1 Fetvatn ligger i Velledalselva, i et uregulert nedbørfelt som drenerer til Sykkylvsfjorden i
sørvest (ligger ca. 7 km lenger sør). Observasjonene startet allerede i 1946, automatiske målinger
siden 1973. Nedbørfeltets areal er 89 km 2, og midlere høyde i nedbørfeltet er 6 46 moh. Det er en
effektiv sjøprosent i feltet på 1,5 %, inkludert 3,2 % bre. Kvaliteten på vannføringskurven vurderes
som middels på flom, da den er påvirket ved stormflo , og anbefales ikke brukt til flomanalyser .
Dataserien er dog ute n homogenitetsbrudd (Wang T.C. og Reitan T.R (2015) og kan brukes til
referanse for klimastudier (Fleig, A.K., 2013).
97.3 Aureelv ligger i Aureelva, og ble opprettet i forbindelse med flomsonekart -prosjektet for dette
vassdraget. Stasjonen ble satt i drift i april 2000 og nedlagt i august 2005. Observasjonsperioden er
derfor veldig kort. Det er gjort få målinger på vannføringskurven , og høyeste vannføringsmåling er
gjort på ca. 48 m 3/s (jf. vedlegg). Vannføringskurven er derfor usikker på stor flom.
97.5 Sleddalen ligger ca. 20 km nordvest for Stryn og ligger ca. 40 km unna i sørvest. Målestasjonen
ligger i et lite uregulert nedbørfelt på 9 km 2, og har vært i kontinuerlig drift siden 1998. Midlere
felthøyde er 7 77 moh, og det har ingen naturlig demping (0 % effektiv sjøprosent). Vannførings -
kurven vurderes som bra på flom.
98.4 Øye ndf . ligger i Stadheimselva (Bygdaelva), et uregulert nedbørfelt ved Hellesylt (ca. 40 km
lenger sørøst). Manuell daglig observasjon fra 1916, utstyrt med kontinuerlig registrerende
instrument fra 1991. Nedbørfeltets areal er 138 km 2 og midlere felthøyde er 10 45 moh. Det er 3,1 %
bre i feltet og en liten effektive sjøprosent på 0,26 %. Vannføringskurven er bra på flom, men noen
år er anbefalt å utelukke i flomanalyser (Engeland, K., 2016). Data er av god nok kvalitet til å kunne
brukes til referanse for klimastudier (Fleig, A.K., 2013).
101.1 Engsetvatn, ligger i et uregulert nedbørfelt like øst for Ålesund i Skodje kommune i Romsdal
(ca. 15 km unna i nordlig retning). Manuelle daglig observasjoner fra 1923, utstyrt med kontinuerlig
registrerende instrument fra 1991. Nedbørfeltets areal er 40 km 2, og midlere høyde i nedbørfeltet er
218 moh. Feltet har stor effektiv sjøprosent, er 1 1 %. Vannføringskurven vurderes som meget bra til
bra på flom. Både findata og døgndata har tilstrekkelig datakvalitet til å brukes i flomanalyser
(Engeland, K., 2016). Data er av god nok kvalitet til å kunne brukes til referanse for klimastudier
(Fleig, A.K., 2013).
102.1 Hildreelv ligger i et uregulert nedbørfelt mot kysten innenfor Haramsfjorden, ca. 30 km mot
nordvest. Målingene startet i 2006. Nedbørfeltets areal er 14 km2, midlere høyde er 354 moh. og den
effektive sjøprosenten i feltet er 2 %. Vannføringskurven vurderes som middels på flom.
10
104.23 Vistdal ligger ved Bergset bru i Visa, i et uregulert nedbørfelt som drenerer til Langfjorden i
Nesset kommune (ca. 80 km unna mot nordøst). Den har hatt kontinuerlig registrerende instrument
siden oppstart i 1976. Nedbørfeltets areal er 67 km 2, midlere høyde er 77 7 moh. og den effektive
sjøprosenten i feltet er svært liten, kun 0,16%. Vannføringskurven er ekstrapolert ved hjelp av en
hydraulisk modell, og vannføringskurven anses som middels til bra på flom.
105.1 Osenelv v/Øren ligger i Osenvassdraget , øst i Molde kommune, i et uregulerte nedbørfelt som
drenerer til Fannefjorden. Manuelle daglig observasjoner siden 1923, utstyrt med kontinuerlig
registrerende instrument fra 1986. Nedbørfeltets areal er 138 km 2, midlere høyde er 264 moh., og har
en relativt stor effektiv sjøprosent på 4,7 %. Vannføringskurven vurderes som middels på flom.
107.8 Sagelva v/Hustad er en relativt ny målestasjon fra 2016 som ligger ved kysten rett inn for
2
Hustadvika, ca. 75 km nordøst for Aureelva. Det er et lite uregulert nedbørfelt på 14 km , med
medianhøyde på 134 moh., med tilnærmet ingen demping (0,07 % effektiv sjøprosent).
Vannføringskurven vurderes som bra på flom.
111.9 Søya v/Melhus ligger i elva Søya som renner ut i Stangvikfjorden, ca. 120 km nordøst for
Aureelva. Målestasjonen ble opprettet i 1974, og har et nedbørfelt på 137 km2, midlere høyde på 605
moh. og tilnærmet ingen naturlig demping (0,02 % effektiv sjøprosent). Vannføringskurven på flom
er vurdert som middels til bra.
Figur 5. Hypsografiske kurve for Aureelvas nedbørfelt (stiplet linje), sammenliknet med kurvene for utvalget av
sammenlikningsstasjoner. Kurven viser hvor stor prosentvis andel av det totale feltarealet som er over en gitt høyde (50%
= medianhøyde).
11
Tabell 4. Oversikt over relevante feltegenskaper for beregningspunktet Aureelva ved sjøutløp sammen med utvalget av
sammenlikningssatsjoner .
Målestasjon Måleperiode QN (61-90) QN (91-20) Eff. Median
Areal
l/s/km 2 l/s/km 2 sjø -høyde
km 2
% moh.
Aureelva v/sjøutløp - 47 57 67 2,30 416
91.2 Dalsbøvatn 1934-2024 26 63 71 4,78 295
97.1 Fetvatn* 1946-2024 89 89 87 1,54 646
97.3 Aureelv 2000-2004 46 58 67 3,00 423
97.5 Sleddalen 1997-2024 9 74 89 0 777
98.4 Øye ndf.** 1917-2024 139 61 67 0,26 1045
101.1 Engsetvatn 1923-2024 40 55 55 11,04 218
102.1 Hildreelv 2006-2024 14 47 69 1,97 354
104.23 Vistdal 1975-2024 67 59 60 0,16 777
105.1 Osenelv v/Øren 1920-2024 138 47 52 4,71 264
107.8 Sagelva v/Hustad 2016-2024 14 43 63 0,07 134
111.9 Søya v/Melhus 1974-2024 137 61 64 0,02 605
*Fetvatn: 3,2 % bre ** Øye ndf.: 3,1 % bre.
2.2 Observerte flommer i vassdraget
Observerte årsflommer målt i Aureelva ved målestasjon 97.3 Aureelv er vist i tabell 5. De fire største
flommene i perioden 2000 -2004 er vist i tabell 6. I tillegg er kulminasjonsfaktoren beregnet for de
ulike flommene (Q mom /Qdøgn ), samt gjennomsnittet av disse.
Basert på måleserien ved målestasjon 97.3 Aureelva ble gjennomsnittlig kul minasjonsfaktor funnet
til å være 1,35 basert på årsflommer og 1,41 basert på de fire største flommene i måleperioden 2000-
2004.
Tabell 5 . Observerte årsflommer i Aureelva perioden 2000-2004, målt ved 97.3 Aureelv. Verdier oppgitt som døgnmiddelverdi
(Qdøgn), kulminasjonsverdi (Q mom) og kulminasjonsfaktoren (Qmon/Qmid ).
Dato Døgnmiddelverdi Kulminasjonsverdi Kulminasjonsfaktor
Qdøgn [m3/s] Qmom [m3/s] Qmom /Qdøgn
08.08.2000 24,66 26,65 1,08
08.06.2001 14,63 22,61 1,54
14.12.2002 13,18 16,11 1,22
15.08.2003 37,85 52,39 1,38
27.09.2004 27,58 41,30 1,50
Gjennoms nitt 1,35
12
Tabell 6. Oversikt over de f ire største kulminasjons flommene registrert ved målestasjon 97.3 Aureelv i perioden 2000 -2004,
oppgitt som døgnmiddelverdi (Q mid ), kulminasjonsverdi (Q mom) og kulminasjonsfaktoren (Qmon/Qmid ).
Dato Døgnmiddelverdi Kulminasjonsverdi Kulminasjonsfaktor
Qdøgn [m3/s] Qmom [m3/s] Qmom /Qdøgn
15.08.2003 37,85 52,95 1,40
27.09.2004 23,07 41,77 1,81
26.09.2003 22,78 30,30 1,33
08.08.2000 24,66 26,65 1,08
Gjennomsnitt 1,41
13
3 Resultat
Siden det finnes en kort serie med observasjoner av vannføring i Aureelva er denne dataserien
utgangspunktet for flomfrekvensanalysen, korrelert med dataserier fra nærliggende vassdrag og
regionalt formelverk (Engeland et al., 2020).
3.1 Døgnmiddelvannføring
3.1.1 Flomfrekvensanalyse (FFA)
Resultatene fra den regionale frekvensanalysen for beregningspunktet er vist i tabell 7 , og
vekstkurvene er plottet i figur 6 .
Det er gjennomført frekvensanalyse i NEVINA med formelverket RFFA 2018, basert på
normalavrenning for perioden 1991 –2020. For målestasjoner med mer enn 10 år med observasjoner
er det brukt formelverket full lokal + regional flomfrekvensanalyse (RFFA) i tråd med NVEs Veileder
01/2025. For kortere dataserier er formelverket forenklet lokal + RFFA 2018benyttet. Siden det finnes
få år med målinger i Aureelva, brukes regionale estimater fra RFFA 2018 som
sammenligningsgrunnlag.
I analysen er det lagt inn observerte årsflommer fra stasjon 97.3 Aureelva for perioden 2000 –2004.
For Aureelva ved utløpet i Sykkylvsfjorden ble middelflom ( QM) beregnet til 481 l/s/km² når
målingene fra 2000 –2004 inngikk i beregningen. Ved bruk av lokal RFFA 2018 ble
døgnmiddelflommen redusert med 13 %, fra 552 til 481 l/s/km². Kulminasjonsfaktorene forble
uendret. Usikkerhetsbåndet ble betydelig smalere når observerte flommer ble inkludert (jf. fig. 3 i
vedlegg et), noe som viser at selv få år med lokale målinger reduserer usikkerheten.
Blant sammenligningsstasjonene varierer Q M fra 268 til 740 l/s/km², med et gjennomsnitt på
511 l/s/km². 101.1 Engsetvatn har lavest Q M og høyest effektiv innsjøandel (11 %), noe som gir god
demping mot flom. 102.1 Hildreelv derimot er et lite raskt felt på 14 km², med høyeste Q M i utvalget
og en effektiv innsjøandel på 2 %.
Målestasjon 105.1 Osenelv v/Øren og 107.8 Sagelva v/Hustad har brattere kurver over Q 10/QM enn de
øvrige stasjonene (fig. 6) . De andre stasjonene ligger nær hverandre, og 101.1 Engsetvatn er nær
gjennomsnittet. Kurven for Aureelva ved sjøutløpet (RFFA 2018) følger også snittet, men med noe
høyere Q5/QM og en litt slakere stigning mot Q 1000/QM.
14
Tabell 7. Flomfrekvensanalysen er gjort på døgnmiddelverdier (årlig maksima) for aktuelle målestasjoner, over oppgitt antall
kvalitetskontrollerte år. Indeksflom (QM) er gitt i spesifikke og absolutte verdier, med tilhørende vekstkurveverdier for 5 til 1000
års gjentaksintervall (Q T/QM).
QM Q5 / Q10/ Q20/ Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Q1000 /
Stasjon År Fordeling
m 3/s QM QM QM QM QM QM QM QM
l/s/km 2
91.2 89 419 11 1,21 1,40 1,58 1,83 2,03 2,23 2,51 2,73 GEV*
Dalsbøvatn
97.1 Fetvatn 43 678 60 - - - - - - - - **
97.3 Aureelv 5 513 24 - - - - - - - - -
98.4 Øye ndf. 107 444 60 1,24 1,43 1,62 1,87 2,06 2,25 2,52 2,73 GEV*
101.1 102 268 11 1,24 1,44 1,64 1,90 2,11 2,32 2,61 2,83 GEV*
Engsetvatn
102.1 18 740 11 1,19 1,38 1,56 1,81 2,00 2,19 2,47 2,69 GEV*
Hildreelv
104.23 Vistdal 48 515 34 1,21 1,39 1,57 1,81 2,00 2,21 2,50 2,73 GEV*
105.1 Osenelv 101 418 58 1,28 1,55 1,83 2,21 2,51 2,84 3,29 3,66 GEV*
v/Øren
107.8 Sagelva 8 540 8 1,26 1,48 1,70 1,99 2,22 2,45 2,76 3,00 Gumbel
v/Hustad
111.9 Søya 50 584 80 1,23 1,41 1,60 1,84 2,03 2,22 2,49 2,79 GEV*
v/Melhus
Gjennomsnitt - 511 - 1,23 1,44 1,64 1,91 2,12 2,34 2,64 2,89
Aureelva 47 552/ 26/ 1,30 1,50 1,70 1,95 2,15 2,35 2,61 2,81 ***
v/sjøutløp* 481 23
*full lokal + regional **Kun tall for døgnmiddelflom brukes, grunnet usikkerhet i kvalitetskontroll av data, jf.
kap.2.1. ***RFFA 2018/lokal RFFA 2018
Figur 6 . Vekstkurver for beregningspunktet i Aureelva samt for sammenliknings stasjonene, inkludert
gjennomsnittskurven for disse. Verdiene er hentet fra tabell 7.
15
3.1.2. Valg av døgn middelflom (Q M)
Lokale frekvensanalyser (tabell 7) viser at spennet i Q M for sammenlikningsstasjoner er 268 -740
2
l/s/km², med et gjennomsnitt på 511 l/s/km . Stasjoner med lav Q M har vanligvis en høy effektiv
innsjøandel. Øye ndf. (98.4) skiller seg imidlertid ut med en lav innsjøpåvirkning på 0,26 %, og en Q M
på 434 l/s/km², sammenliknet med Dalsbøvatn (91.2) som har 4,7 % effektiv innsjøandel og Q M lik
419 l/s/km2.
Aureelva har en effektiv innsjøandel på 2,3 % og lokal RFFA -2018 estimerer Q M for nedbørfeltet til
2
481 l/s/km². Verdien er litt under gjennomsnittet for sammenlikningsstasjonene på 511 l/s/km
(tabell 6). Ved å inkludere kun få år med observerte årsflommer ble beregnet Q M redusert fra 553
l/s/km 2 til 481 l/s/km 2. Dette kan gi en indikasjon på at formelverket virker rimelig, men gir litt for
høye verdier. Det er dermed valgt å legge mest vekt på verdien funnet fra lokal RFFA 2018.
For Aureelva ved utløpet i Sykkylvsfjorden vurderes derfor et regionalt estimat for QM på 480 l/s/km²
(22 m3/s) som rimelig.
3.1.3 Valg av vekstkurve
En vekstkurve beskriver forholdet mellom indeksflom og høyere gjentaksintervaller for flom. Valg av
vektskurve har derfor stor betydning for flomverdiene, spesielt for de høyeste gjentaksintervallene.
Flomfrekvensanalysene viser forholdsvis god overenstemmelse i vekstkurven mellom stasjonene
(figur 6), med unntak av for 105.1 Osenelv v/Øren som har en vesentlig brattere kurve. Ellers viser
vekstkurvene fra sammenligningsstasjonene relativt lik stigning og følger et konsistent mønster.
Vekstkurven fra formelverket RFFA -2018 for Aureelva ved sjøutløpet ligger svært nær
gjennomsnittskurven for sammenlikningsstasjonene. Den starter på et noe høyere nivå ved Q 5, før
den nærmest sammenfaller med gjennomsnittskurven ved Q 200. Deretter har den en litt slakere
stigning mot Q 1000.
Siden det er god overensstemmelse mellom vekstkurven fra formelverket RFFA -2018 og
gjennomsnittskurven for sammenlikningsstasjonene, vurderes det som mest hensiktsmessig å
benytte vekstkurven fra formelverket RFFA 2018 for beregningspunktet i videre analyser.
Sammenligningen viser at RFFA -2018 gir en kurveform og stigning som er representativ for området,
og det er derfor ingen faglig grunn til å avvike fra denne.
Døgnmiddelvannføring for Aureelva ved sjøutløp basert på regionalt estimat for døgnmiddelflom på
480 l/s/km2 og valgt vekstkurve er vist i tabell 8.
Tabell 8. Døgnmiddelvannføring for Aureelva ved sjøutløp (uten klimapåslag).
QM
Beregningspunkt Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
l/s/km 2 m3/s
Aureelva ved sjøutløp 22 29 33 37 43 47 52 57 62
480 609 703 795 915 1006 1098 1221 1316
16
3.2 Kulminasjonsvannføring
Kulminasjonsvannføringen (momentanvannføringen) kan være atskillig større enn døgnmiddel -
vannføringen, spesielt i små vassdrag. Særlig i vassdrag der vannføringen stiger raskt og flommene
har et spisst forløp. Innsjøer i vassdraget vil dempe flommer, mest effektivt jo lenger ned i vassdraget
de ligger (uttrykt som effektiv sjøprosent).
Aureelva er preget av høstflommer, som ofte er regndrevne og kortvarige. Slike hendelser gir rask
vannføringsøkning og bidrar til høye forholdstall mellom kulminasjons - og døgnmiddelvannføring.
Med en effektiv sjøprosent på 2,3 % vil det være en demping av flommene, som vil dra dette
forholdstallet noe ned.
Kulminasjonsvannføringen kan fås direkte ved å gjøre en lokal flomfrekvensanalyse (FFA) på
kulminasjonsdata, eller via en flomfrekvensanalyse på døgndata sammen med et forholdstall
mellom kulminasjonsvannføring og døgnvannføring. Formelverket RFFA -NIFS gir også flomverdier
direkte som kulminasjonsverdier for nedbørfelt mindre enn 60 km 2.
Forholdstallet kan beregnes ut fra formler (RFFA 2018) eller observert kulminasjonsvannføring og
døgnmiddelvannføring for én eller flere av de største flommene ved målestasjoner i vassdraget eller
representative målestasjoner, avhengig av hvor og når det f innes data med fin tidsoppløsning
(timesverdier).
Kulminasjonsvannføring kan estimeres indirekte ved å bruke døgnmiddeldata kombinert med et
forholdstall ( Qmom/Qdøgn). Dette forholdstallet kan beregnes enten fra RFFA -2018 formelverket eller fra
observerte verdier ved representative stasjoner.
I flomberegninger vil man ha endelige verdier også for kulminasjonsvannføringer, og det er flere
veier mot dette målet. Siden vi har noen år med målinger i selve vassdraget har vi da tre ulike
alternative metoder for Aureelva som vi kan sammenlikne resultater fra:
• Alternativ 1: Kulminasjonsvannføring via døgnmiddelvannføring og forholdstall (Qmom /Qdøgn ).
• Alternativ 2: Kulminasjonsvannføring via lokal flomfrekvensanalyse direkte på kulminasjons -
vannføringer ; flomfrekvensanalyse på findata (lokal FFA ).
• Alternativ 3: Kulminasjonsvannføring fra formelverket RFFA -NIFS ; regional flomfrekvens -
analyse fra formelverk (lokal RFFA -NIFS ). Dette formelverket er kun gyldig for nedbørfelt
mindre enn 60 km 2.
3.2.1 Alternativ 1 - Forholdstall mellom døgn - og kulminasjonsverdier (forholdstall Q mom /Qdøgn )
Det finnes en kort tidsserie med observasjoner fra stasjon 97.3 Aureelva som kan gi et estimat på
forholdstallet Qmom/Qdøgn for Aureelva direkte. De fem største døgnmiddelflommene er sammenliknet
med tilhørende kulminasjonsverdier. De beregnede kulminasjonsfaktorene ( Qmom/Qdøgn) basert på
døgnmiddel (Q døgn ) og kulminasjonsverdier (Q mom ) er vist i tabell 5 (kap. 2.2).
Kulminasjonsvannføringen er i gjennomsnitt 40 % større enn døgnmiddelvannføringen for regn -
flommer. Forholdstallet for disse høstflommene varierer mellom 1,08 til 1,81, med et gjennomsnitt
17
på 1,41. Formelverket RFFA 2018 (NEVINA) som er utviklet for regnflommer, gir et forholdstall for
Aureelva på 1,22.
Det er valgt å legge mest vekt på forholdstallet basert på de f ire største observerte flom -
vannføringene i vassdraget, fremfor verdien fra det regionale formelverket. Et forholdstall på 1,41
er derfor benyttet videre i denne analysen.
I tråd med anbefalingene i NVE Veileder 1/2025 (Stenius et al. 2025) benyttes samme forholdstall for
alle gjentaksintervaller. Kulminasjonsverdiene beregnes på bakgrunn av døgnverdiene presentert i
tabell 8, samt det valgte forholdstallet på 1, 41. Verdiene er vist i tabell 9.
Tabell 9 . Kulminasjonsverdier for Aur eelva ved sjøutløp basert på resultater for døgnflommer og et forholdstall (Qmom/Qdøgn)
på 1,34.
Beregningspunkt Qmom / QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
Qdøgn l/s/km 2 3
m /s
Aureelva v/sjøutløp 1,41 677 31 41 47 52 61 66 73 80 87
3.2.2 Alternativ 2 – Flomfrekvensanalyse på findata ( lokal FFA)
Har man godt nok datagrunnlag kan man utføre flomfrekvensanalyse direkte på findata (lokal FFA).
Døgnmiddelflom (Q M)
Beregnet døgnmiddelflom basert på den korte perioden med findata for 97.3 Aureelva er 27 m 3/s.
Benytter man formelverket RFFA-NIFS for beregningspunktet får man verdien 3 4 m3/s, mens hvis
man inkludere de høyeste årsflommene i perioden 2000 -2004 målt ved 97.3 Aureelva reduseres
verdien til 32 m 3/s (lokal RFFA-NIFS).
Det er sannsynlig at middelflommen underestimeres når den er basert på kun få år med måledata,
som her. Det er dermed rimelig å legge mest vekt på verdiene funnet fra NIFS -formelverket, og da
lokal RFFA -NIFS når årsflommene ved 97.3 Aureelva er inkludert i beregningsgrunnlaget.
For Aureelva ved utløpet i Sykkylvsfjorden vurderes derfor et regionalt estimat for QM basert på en
kombinasjon av formelverk og findata på 674 l/s/km², rundet opp til 675 l/s/km2 (32 m 3/s) som mest
rimelig. Dette er ca. 35 89tørre enn verdien for døgnmiddelflom basert på døgndata.
Vekstkurve
Resulterende middelflomverdier, kulminasjon, og vekstkurve, beregnet med frekvensanalyser for
Aureelva (ved sjøutløp) og sammenligningsstasjoner er presentert i tabell 10.
18
Tabell 10. Vekstkurver for sammenlikning sstasjonene. Verdier fra flomfrekvensanalyser på kulminasjonsverdier for utvalget
av målestasjoner og beregningspunktet. Antall år som inngår i analysen, middelflom (Q M) og vekstkurver (Q T/QM) er vist. For
stasjoner med dataserier kortere enn 50 år er fordelingen Gumbel (bayesiansk) brukt .
Stasjon År Areal QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
2 3
l/s/km m /s
91.2 Dalsbøvatn 40 26 484 12 1,20 1,37 1,53 1,74 1,90 2,06 2,27 2,44
97.1 Fetvatn 51 89 780 69 - - - - - - - -
97.3 Aureelv 5 46 677 32 - - - - - - - -
98.4 Øye ndf. 39 139 645 89 1,23 1,41 1,59 1,83 2,02 2,20 2,44 2,63
101.1 Engsetvatn 34 40 301 12 1,27 1,50 1,71 2,00 2,21 2,44 2,72 2,95
104.23 Vistdal 41 67 530 35 1,28 1,51 1,74 2,03 2,25 2,48 2,78 3,00
105.1 Osenelv v/Øren 39 138 413 57 1,30 1,55 1,80 2,12 2,37 2,62 2,95 3,20
111.9 Søya v/Melhus 46 138 998 137 1,23 1,42 1,60 1,84 2,01 2,19 2,43 2,61
Gjennomsnitt 605 1,25 1,46 1,70 1,93 2,13 2,33 2,50 2,81
Aureelva v/sjøutløp* 47 723/ 34/ 1,22 1,42 1,64 1,98 2,28 2,62 3,15 3,63
674 32
*forenklet RFFA-NIFS/lokal RFFA-NIFS, men formelverket er ikke gyldig for >Q200, og tallene er derfor satt i kursiv.
Vekstkurvene listet i tabell 10 er presentert grafisk i figur 7.
Figur 7. Vekstkurver basert på flomfrekvensanalyse på findata som vist i tabell 10. I tillegg er det vist vekstkurver funnet
ved alternativ 1: forholdstallet Q mom/Qdøgn, alternativ 2: gjensomsnittet av lokal FFA for sammenlikningsstasjonene og
alternativ 3: bruk av såkalt forenklet lokal + RFFA-NIFS for beregningspunktet, samt vekstkurven for gjennomsnittet av alle
tre.
19
3.2.3 Alternativ 3 - Regional flomfrekvensanalyse fra formelverk ( lokal RFFA -NIFS)
2
Formelverket RFFA -NIFS er bare gyldig for nedbørfelt mindre enn 60 km , som da benyttes på
2
Aureelva (47 km ). Formelverket RFFA -NIFS er utviklet for å estimere flomstørrelser opp til 200 -års
gjentaksintervall. Årsflommene for målestasjon 97.3 Aureelva for perioden 2000 -2004 ble inkludert i
beregningen (forenklet lokal + RFFA -NIFS). Resultatene er inkludert nederst i tabell 10 og i figur 7
over (Alt.3. Lokal RFFA -NIFS) .
3.3 Sammenstilling av resultat fra de ulike metode ne
Sammenligning av kulminasjonsvannføringen fra de forskjellige beregnings alternativene er
presentert i tabell 11.
Alternativ 1: FFA døgn × Qmom/Qdøgn: kulminasjonsverdier for Aureelva ved utløp Sykkylvsfjorden ved
bruk av resultater for døgnflommer (Q M = 22 m3/s) og et forholdstall (Qmom /Qdøgn ) på 1,34. Det er brukt
samme forholdstall for alle gjentaksintervaller som anbefalt i NVEs veileder 1/2025 (Stenius el al.,
2025).
Alternativ 2: Lokal FFA : Frekvensanalyse på kulminasjonsverdier fra aktuelle sammenliknings -
stasjoner. Vekstkurvene er vist i tabell 10, og figur 6. Siden ingen av målestasjonen i utvalget kan sies
å være helt representativ for Aureelva, er det valgt å bruke gjennomsnittet av vekstkurvene videre i
denne analysen. Den ble funnet til å være tilnærm et lik vekstkurven basert på døgndata med bruk
av formelverket RFFA -2018/lokal RFFA-2018 for beregningspunktet.
Alternativ 3: Forenklet lokal + RFFA-NIFS: Det er utført en såkalt forenklet lokal + RFFA, gyldig for små
felt (<60 k m2) via NEVINA. Årsflommene for målestasjon 97.3 Aureelva for perioden 2000 -2004 er
inkludert i beregningen. Verdiene funnet for vekstkurven med denne metoden er vist nederst i tabell
10.
Tabell 11 . Kulminasjonsverdier for vannføring (m³/s) ved utløpet av Aureelva i Sykkylvsfjorden beregnet med de tre ulike
metodene. Gjennomsnittsverdiene av de tre metodene er også vist.
Metode QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
l/s/km 2 m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s m 3/s
Alt. 1 Forholdstall (Q mom /Qdøgn ) 677 31 41 47 52 61 66 73 80 87
Alt. 2 Lokal FFA - gjennomsnitt 675 32 40 47 54 62 68 75 80 90
Alt. 3 Forenklet lokal RFFA -NIFS 674 32 39 45 52 63 72 83 - -
Gjennomsnitt 675 32 40 46 53 62 69 77 80 89
Vekstk urve gjennomsnitt 1,26 1,46 1,67 1,96 2,18 2,44 2,59 2,81
Kulminasjonsvannføring beregnet via de tre ulike måtene gir forholdsvis like flomestimat for de
laveste gjentaksintervallene, opp til Q 50. Bruk av forholdstall ( Alt. 1) gir generelt de lavest verdiene
for alle gjentaksintervall , verdiene fra lokal FFA (Alt. 2) ligger jevnt over noe høyere, mens RFFA-NIFS
formelverket (Alt. 3) gir den bratteste stigning på vektskurven fra Q 50 til Q200 (figur 7).
Siden det ikke er gode argument for å tillegg e en av metodene mer vekt enn de andre , og verdiene
ikke varerier veldig mye, kan gjennomsnittverdiene av de tre alternative metodene være et fornuftig
valg.
20
4 Endelig valg av flomverdier
For Aureelva må endelige flomverdier settes basert på får år med observasjoner i vassdraget, og uten
gode sammenligningsstasjoner. Lokal RFFA -NIFS er derfor brukt for å bestemme middelflom.
Estimat for QM basert på en kombinasjon av formelverk og findata ble funnet til å være på
674 l/s/km², rundet opp til 675 l/s/km 2 (Alt.2.).
Vekstkurven fra RFFA-NIFS er svært bratt, og formelverket er kun utviklet for å gi flomverdier opp til
200-års gjentaksintervall. Når usikkerheten er høy, slik det er for et felt med få eller ingen målinger
og uten direkte sammenligningsstasjoner, anbefales det å velge tall som ikke er ekstreme i noen
retning. Endelig valg av vekstkurve for Aureelva ved sjøutløp gjøres derfor ved å ta gjennomsnittet
av vekstkurvene fra de tre ulike alternative metodene basert på kulminasjonsvannføringer ( vist
nederst i tabell 11).
Tabell 12 viser endelig valg av flomverdier for de ulike gjentaksintervall for Aureelva ved utløpet i
Sykkylvsfjorden, både i absolutte (m 3/s) og spesifikke flomverdier (l/s/km 2).
Tabell 12 . Endelige kulminasjonsflomverdier for Aureelva ved beregningspunktet , oppgitt i hhv. m3/s og l/s/km2.
QM
Beregningspunkt Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
2
l/s/km m3/s
32 40 46 53 62 69 77 80 89
Aureelva ved sjøutløp
675 851 1000 1149 1340 1489 1660 1766 1915
21
5 Vurdering av flomverdier
5.1 Sammenligning med tidligere flomberegninger
Tabell 12 viser at denne flomberegningen generelt ga noe lavere kulminasjonsverdier for alle
gjentaksintervallene sammenlignet med tidligere beregninger gjort av NVE i 2007 (Væringstad,
2007), før klimapåslag. Forskjellene er på 10-18 %, med et snitt på 1 2 % for ulike gjentaksintervall.
Det er for det største gjentaksintervallet det ble beregnet for i 2007, Q 500, det er størst avvik i verdi.
Hovedårsaken til forskjellene er at det i beregningen i 2007 ble funnet en noe høyere verdi for
døgnmiddelflom (Q M), ca. 11 % høyere enn i denne beregningen (før klimapåslag). I denne
beregningen ble QM for Aureelva funnet basert på et annet regionalt formelverk (Sælthun et al, 1997)
og en vurdering opp mot målt vannføring i Aureelva og nærmeste sammenlikningsstasjon, 97.1
Fetvatn. Endelig flomverdier for Q 5 til Q 500 ble den gang funnet ved å benytte faktoren fra
kulminasjonsvannføring via døgndata, fra 93. 3 Aureelva. Det er i ettertid avdekket at vannføringer
målt ved 97.1 Fetvatn kan være betydelig påvirket av stormflo, og data fra denne stasjonen er derfor
ikke inkludert i flomfrekvensanalysene denne gangen.
Tabell 1 3. Sammenligning av verdier fra flomberegning i 2007 og 2026, kulminasjonsvannføring (m 3/s). Differansen mellom
de to beregningene er gitt i %.
Beregningsår QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
3
m /s m3/s m3/s m3/s m3/s m3/s m3/s m3/s m3/s
2007 36 45 52 61 70 79 86 97 -
2026 32 40 46 53 62 69 77 80 89
Differanse -11 % -11 % -12 % -13 % -11 % -13 % -10 % -18% -
5.2 Sammenligning mot observerte flommer i vassdraget
Det finnes få år med observasjoner fra vassdraget, kun for perioden 2000 -2004. I denne perioden ble
høyeste observerte vannføringen estimert til 53 m 3/s, 15.august 2003. Dette tilsvarer litt over en 20-
års flom ifølge den oppdaterte flomberegningen, mens den var litt over en 10 -års flom med forrige
beregning i 2007.
Basert på observasjonene er det vanskelig å konkludere med at analysenes resultater er for høye
eller for lave.
5.3 Sammenligning med erfaringstall
De beregnede spesifikke flomverdiene for Aureelva er sammenliknet med tall fra andre beregninger
i dette området, såkalte erfaringstall. I NVEs Veileder 1/2025 for flomberegninger (Stenius et al.,
2025) er det vist til erfaringstall for kulminasjonsflom ve d Q200 og døgnmiddelflom ved Q 1000. Dette er
for flomverdier uten klimapåslag.
Verdiene for Aureelva for spesifikke 200 -årsflommer ligger omtrent midt i utvalget av erfaringstall.
Veilederen angir spesifikke 200 -årsflomverdier til å stort sett varierer fra 800 til 3000 l/s/km 2 for
22
nedbørfelt i Møre og Romsdal og Trøndelag, vassdragsnummer ca. 93 –126. De høyeste verdiene
forekommer i felt med lav selvreguleringsevne. For 200 års flommen er den spesifikke
kulminasjonsvannføringen ved utløpet av Aureelva til Sykkylvsfjorden estimert ti l 1660 l/s/km2.
For døgnmiddelverdier for 1000 -årsflommer ligger erfaringstallene for små nedbørfelt (<50 km 2)
stort sett mellom 1500 til 3000 l/s/km 2, mens det for middels store felt (50 -500 km2) stort sett ligger
mellom 700-2500 l/s/km2. I felt helt mot kysten er verdiene oftest i underkant av 2000 l/s/km 2. 1000-
2
årsflommen ved utløpet av Aureelva til Sykkylvsfjorden er her estimert til 1316 l/s/km , altså noe
lavere enn erfaringstallene for små felt, men innenfor verdiene for middels store felt i denne
regionen (Aureelvas nedbørfelt er 47 km 2).
5.4 Usikkerhet
Analysen omhandler to hovedtyper usikkerhet: statistisk og metodisk. Statistisk usikkerhet gjelder
modellene brukt i flomfrekvensanalysen og kan i prinsippet beregnes. Metodisk usikkerhet skyldes
faglige valg som databehandling og statistisk fordeling, og er vanskeligere å tallfeste. For om mulig
redusere denne type usikkerhet er NVEs metodiske anbefalinger fulgt (Stenius et al., 2025).
Det er en rekke usikkerheter knyttet til slike flomberegninger. Usikkerheten er knyttet til følgende
forhold:
• Observert vannføring, og vannføringskurven. Det er vannstanden som observeres.
Vannstanden omregnes til vannføring via en vannføringskurve, som ofte er ekstrapolert for
de største vannstandene og dermed vannføringene.
• Kvaliteten på tidsseriene:
o Som skyldes forhold for vannstandsregisteringer, driftsutfordringer, kompletthet
osv.
o Døgnmiddelverdier basert på kalenderdøgn. I prinsippet er alle flomvannføringer
derfor noe underestimerte, siden største 24 -timersmiddel alltid vil være mer eller
mindre større enn største kalenderdøgnmiddel.
o Eldre data er mer usikre. De eldste dataene i databasen er basert på én daglig
observasjon av vannstand, inntil registrerende utstyr ble tatt i bruk. Disse daglige
vannstandsavlesninger betraktes å representere et døgnmiddel, men kan
selvfølgelig avvike i større eller mindre grad fra det reelle døgnmidlet.
o Data med fin tidsoppløsning (< 1 døgn) før 2024 er ikke kontrollert på samme måte
som døgndata, og er ikke kompletterte ved observasjonsbrudd.
• Usikkerhet knyttet til valg av statistisk fordeling, f.eks. Gumbel eller GEV, ved
frekvensanalyser.
• Beregning av forholdstall mellom døgn - og kulminasjonsvannføring innebærer flere
metodiske valg.
• Mangel på representative tidsserier. Mange tidsserier er for korte for å gi gode estimat på
ekstreme flommer.
Ved bruk av forenklet lokalt formelverk + RFFA -NIFS kan man tallfeste usikkerheten til flom -
estimatene. Figur 8 viser flomverdier for kulminasjon for beregningspunktet Aureelva ved utløpet i
Sykkylvsfjorden fra formelverket, med usikkerhetsbånd (± ett standardavvik). De endelig valgte
verdiene i denne rapporten er også plottet inn.
23
Figur 8 . Flomverdier (kulminasjonsverdier) fra RFFA -NIFS med usikkerhetsbånd og flomverdiene som velges i denne
rapporten. RFFA-NIFS er ikke gyldig for flomverdier høyere enn Q200.
5.5 Klassifisering av datagrunnlaget
I NVEs veileder for flomberegninger (NVE Veileder 01, 2025) er det anbefalt å vurdere det
hydrologiske datagrunnlaget som brukes i flomberegningen ut fra en skala fra 1 til 5, der 1 er beste
klasse og 5 er dårligst.
Det hydrologiske datagrunnlaget for flomberegning i Aureelva ved Sykkylvsfjorden er klassifisert
som klasse 4 på grunn av kun få år med observerte data (ca. 5 år) i vassdraget. Den korte perioden
gir betydelig større usikkerhet enn om det hadde vært en lengre dataserie (>10 år). Det finnes heller
ikke nærliggende målestasjoner med både liknende hydrologiske egens kaper og tilstrekkelig god
datakvalitet for flomberegninger.
24
6 Klimapåslag
Stortingsmeldingen om klimatilpasning (Meld. St. 26 (2023 -2024)) slår fast at høye utslipps -
scenarioer skal legges til grunn i vurderingen av naturfarer i et endret klima. For å unngå økt
skaderisiko i forbindelse med klimaendringer basert på et høyt utslippsscenario, anbefaler Norsk
klimaservicesenter at du som et utgangspunkt legger på et klimapåslag på den dimensjonerende
flomverdien når det planlegges bygg, konstruksjoner eller infrastruktur med lang levetid (over 20
år). Klimapåslaget reflekterer forve ntede effekter av klimaendringene frem til slutten av århundret.
Anbefalingene om klimapåslag baserer seg på Klima i Norge.
For utvalgte elvestrekninger hvor det er utarbeidet et flomsonekart av NVE, blir det gjort egne
vurderinger av anbefalt klimapåslag. Anbefalte klimapåslag for NVEs flomsonekart er under
oppdatering og legges inn i de fylkesvise klimaprofilene til Norsk kli maservicesenter i 2026. I påvente
av dette arbeidet har NVE sammen med Norsk klimaservicesenter gjort en egen vurdering av
anbefalt klimapåslag for Aureelvavassdraget basert på resultater fra Klima i Norge ( Dyrrdal et al.,
2025).
Konklusjonen er at anbefalt klimapåslag på 20 % for flomvannføringene i Aureelva fram mot 2100
opprettholdes.
I flomberegninger legges klimapåslaget direkte på vannføringen (NVE Veileder 1/2025).
Flomverdiene for Aureelva med 20% klimapåslag er vist i tabell 13 under, avrundet til nærmeste 5
m3/s grunnet usikkerheten i beregningene.
Tabell 1 4. Flomverdier med anbefalte klimapåslag på 20 % for Aureelva, gitt som kulminasjonsvannføringer (m 3/s).
QM
Beregningspunkt Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Q1000
2
l/s/km m3/s
Aureelva v/sjøutløp 810 38 48 56 63 74 82 92 96 106
Avrundet etter 50 55 65 75 80 90 100 110
klimapåslag
25
Referanser
Beldring, S. (2022). Avrenningskart for Norge 1991 -2020. NVE Rapport 36/2022.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_36.pdf
Dyrrdal, A.V., Bakke, S.J., Hanssen -Bauer, I., Mayer, S., Nilsen, I.B., Nilsen, J.E.Ø., Paasche, Ø.,
Saloranta, T., Årthun , M. [redaktører] (2025) Klima i Norge – kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning
oppdatert i 2025, NCCS -rapport 1/2025, doi:10.60839/4rgq-nn84.
Edvardsen, S -M. & Peereboom, I.O. (2007). Flaumsonekart. Delprosjekt Sykkylven. NVE
Flaumesonekart rapport 9/2007.
https://publikasjoner.nve.no/flomsonekart/2007/flomsonekart2007_09.pdf
Engeland, K., Glad, P., Hamududu, B.H., Li, H., Reitan, T. & Stinius, S.M. (2020). Lokal og regional
flomfrekvensanalyse. NVE Rapport 10/2020.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2020/rapport2020_10.pdf
Fleig A.K., Andreassen, L.M, Barfod, E., Haga, J., Haugen L.E., Hisdal, H., Melvold K & Saloranta, T.
(2013). Norwegian hydrological reference dataset for climate change studies. NVE Rapport 2/2013.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_02.pdf
Lawrence, D. (2016). Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE Rapport 81/2016.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_81.pdf
Meld. St. 26 (2023 –2024). Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Klima - og
miljødepartementet. Meld. St. 26 (2022–2023) - regjeringen.no
Reitan, T. & Petersen -Øverleir, A. (2005). Evaluering av homogenitet i hydrologiske tidsserier ved
hjelp av Bayesiansk regresjon (A., Red.). NVE Rapport 5/2005.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/2005/rapport2005_05.pdf
Stenius, S., Leine, A -L. Ø., Storteig & Noreide, S. (2025). Veileder for flomberegninger. NVE Veileder
1/2025. https://publikasjoner.nve.no/veileder/2025/veileder2025_01.pdf
Sælthun, N. R., Tveito, O. E., Bønsnes, T. E. og Roald, L. A. 1997: Regional flomfrekvensanalyse for
norske vassdrag. NVE Rapport nr. 14/1997.
https://publikasjoner.nve.no/rapport/1997/rapport1997_14.pdf
Væringstad, T. (2007). Flomberegning for Aureelva. NVE dokument 9/2007.
https://publikasjoner.nve.no/dokument/2007/dokument2007_09.pdf
Wang T.C. & Reitan T.R. (2015): Homogenitetstesting av måleserier til flomkart for Norge. Internt
notat, NVE.
26
Vedlegg
Fig. 1 Nedbørfeltparametere for nedbørfeltet til Aureelva ved utløpet i fjorden. Kilde NEVINA
Fig.2 Vannføringskurve for 97.3 Aureelv, med målte vannføringsspunkter som grunnlag (røde sirkler).
27
Fig.3 Vekstkurver for Aureelv a, hhv. med (rød) og uten (blå) bruk av formelverket RFFA 2018 og lo kale målinger fr a 97.3
Aureelva. Usikkerhetsbåndet for kurven med målinger i nkludert viser et mye smalere usikkerhetsbånd (røde linjer).
28
Norges vassdrags - og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0310 Oslo
Telefon: (+47) 22 95 95 95
https://www.nve.no
29
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.