P%C3%A5r%C3%B8rendestrategi%20for%20Kongsvinger%20kommune%202022-2026.pdf
Vedlegg til anbudet Hvite- og brunevarer til Kommuner i Kongsvingerregionen 2025 -2029 fra Kongsvinger Kommune.
Innhold
1. Innledning ........................................................................................................................................ 3
Bakgrunn ............................................................................................................................................. 3
Mål....................................................................................................................................................... 3
Målgrupper for strategien ............................................................................................................... 4
2. Kongsvinger kommunes pårørendestrategi .................................................................................... 4
Forankring i organisasjonen ................................................................................................................ 4
Planprosess.......................................................................................................................................... 4
3. Satsningsområder i Kongsvinger kommune med særlig betydning for pårørendestrategien ........ 4
Strategiske dokumenter for Helse- og mestring i Kongsvinger ........................................................... 5
Frivillighetsmeldingen for Kongsvinger ............................................................................................... 5
4. Hvem er pårørende? ....................................................................................................................... 5
4.1 Nærmeste pårørende og pårørende ............................................................................................. 6
4.2 Pårørendes rettigheter .................................................................................................................. 7
4.3 Når barn og unge er pårørende................................................................................................... 10
4.4 Når voksne er pårørende............................................................................................................. 10
Som pårørende til barn/mindreårige: ........................................................................................... 10
Som pårørende til voksne pasienter/brukere: .............................................................................. 11
4.5 Pårørende som kunnskapskilde................................................................................................... 11
4.6 Pårørende som omsorgsgiver...................................................................................................... 11
4.7 Pårørende som brukerens representant ..................................................................................... 12
4.8 Pårørende som tjenestemottaker ............................................................................................... 12
5. Status og utfordringer ................................................................................................................... 12
5.1 Bruker- og pårørendeundersøkelser ........................................................................................... 12
5.2 Kompetanseheving ...................................................................................................................... 13
Kompetanseheving av de pårørende ............................................................................................ 13
Kompetanseheving av ansatte ...................................................................................................... 14
5.3 Pleiepenger og omsorgsstønad ................................................................................................... 14
Kvalitet på private tjenester .......................................................................................................... 15
Andre perspektiver på lønnet pårørendeomsorg ......................................................................... 15
5.4 Når samarbeidet er utfordrende ................................................................................................. 16
Forventningsavklaringer og felles forståelse ................................................................................. 16
Bruker- og pårørendegrupper som opplever seg stigmatisert...................................................... 16
Pårørende med etnisk minoritetsbakgrunn .................................................................................. 17
Overganger mellom tjenester eller tjenester fra flere ulike avdelinger/enheter ......................... 17
Pårørendes klagerett ..................................................................................................................... 18
5.5 Etiske dilemma ............................................................................................................................ 18
6. Innsatsområder med handlingsplan .............................................................................................. 19
Innsatsområde 1 Ivaretakelse og støtte til pårørende ................................................................... 19
Tiltaksplan: .................................................................................................................................... 20
Innsatsområde 2 Pårørendesamarbeid og involvering .................................................................. 21
Tiltaksplan: .................................................................................................................................... 22
Innsatsområde 3 Barn og unge som pårørende ............................................................................ 24
Tiltaksplan: .................................................................................................................................... 25
Innsatsområde 4 Samarbeid med andre aktører .......................................................................... 26
Pårørendesenteret i Stavanger ..................................................................................................... 26
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) ...................................................... 26
Starthjelp: tilbud ved Lærings- og mestringssenteret – barn (LMS-barn) på Oslo
universitetssykehus ....................................................................................................................... 26
Kompetansebroen ......................................................................................................................... 26
Veilederen.no ................................................................................................................................ 26
Tiltaksplan: .................................................................................................................................... 27
7. Ansvar og oppfølging av strategien ............................................................................................... 27
1. Innledning
Pårørende er deg og meg –naboen og kollegaen din, vennen til sønnen din og den eldre
damen som bor med ektemannen med demens1.
Bakgrunn
De aller fleste av oss vil være pårørende i løpet av livet. Noen er pårørende i korte perioder, andre i
store deler av livet. Man kan være pårørende til en person med små eller avgrensede behov for hjelp,
eller til en som har omfattende bistandsbehov i en lang periode.
I helse- og mestringstjenesten skal brukerens stemme bli hørt, -både i det direkte møte mellom
bruker og fagpersoner og i utvikling av tjenestene. For pårørende innebærer brukerens helsetjeneste
å bli verdsatt, bli lyttet til og være en del av samarbeidet, så langt bruker ønsker det. Pårørende er en
viktig ressurs og kan være sentrale bidragsytere og støttespillere for sine kjære. De kjenner den
enkelte godt, og har gjerne god erfaring med hva som kan være til god hjelp. Å anerkjenne pårørende
for den ressursen de er, må ikke stå i veien for den realiteten at det å være pårørende også kan være
belastende. Alvorlig sykdom rammer ikke bare den som er syk: den rammer også familien og
nettverket.
Å forebygge og sette inn tiltak tidlig er av sentral betydning for å hindre at pårørende selv blir syke og
får behov for helsetjenester. Det er anslått at familien står for nesten halvparten av den samlede
innsatsen i helse- og omsorgssektoren.
Betydningen av å involvere pårørende er godt dokumentert: systematisk opplæring av pårørende kan
bidra til økt opplevelse av mestring. Å involvere pårørende kan lette opplevelsen av belastning både
for bruker og pårørende, og styrke funksjonsnivået hos den som er syk. Lovbestemmelser skal sikre
at pårørende med omfattende omsorgsoppgaver får opplæring, veiledning og støtte. Regjeringens
pårørendestrategi fremhever særlig ivaretakelse av sårbare grupper som barn og unge, pårørende
med egne helseproblemer og pårørende til personer med store og sammensatte behov.
Mål
Kongsvinger kommunes innbyggere skal oppleve at de inviteres til samarbeid, og at de når de
er i behov av det får støtte i sin rolle som pårørende.
Pårørende skal møtes med forståelse og respekt for sin situasjon.
Pårørendesamarbeidet skal preges av likeverd, rettferdighet og være uavhengig av kulturell,
etnisk eller religiøs bakgrunn.
Pårørendearbeidet er en del av kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid. Pårørende skal
sikres god og riktig støtte, veiledning og informasjon. Kommunen skal følge de lovkrav som
gjelder. Kunnskap om hvordan pårørenderollen oppleves er et sentralt element i
forbedringsarbeidet.
Planen skal fungere som et arbeidsdokument for kommunens helse- og mestringstjenester, og
skal kunne brukes som et oppslagsverk for enklere orientering rundt lovverk, rettigheter,
plikter og samarbeidsformer i daglig drift og i daglige møter med pårørende.
1
Departementene (2020). Vi –de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025.
Målgrupper for strategien
Målgruppen er helsepersonell, fagansvarlige og ledere i kommunens helse- og mestringstjeneste. I
tillegg skal strategien kunne brukes av innbyggere og pårørende i Kongsvinger for orientering og
informasjon rundt alle aspekter av pårørenderollen.
2. Kongsvinger kommunes pårørendestrategi
Forankring i organisasjonen
Det er jobbet strategisk med å forankre pårørendearbeidet i kommuneorganisasjonen, -både
administrativt og politisk. Pårørende skal anses som en ressurs for all tjenesteyting, og de ulike
rådene samt Komite for Helse- og mestring har blitt inkludert i prosjektprosessen, blant annet
gjennom informasjon og orienteringer om eksisterende og nye tiltak.
Pårørende og pårørendesamarbeid ivaretas i alle strategidokumenter i kommunalområdet Helse- og
mestring, i tillegg vil pårørendesamarbeid løftes som et folkehelsetiltak i Folkehelseplanen.
Kommunen gjennomfører annet hvert år Bruker- og pårørendeundersøkelse som en del av
kontinuerlig kvalitetsarbeid, og for å opprettholde en tydelig forankring av pårørendesamarbeid i alle
nivåer av organisasjonen.
Planprosess
Oppstart i planprosessen var gjennom en felles workshop med ledere, fagpersonell og
pårørenderepresentanter i september 2021. Dette ble fulgt opp med en fagdag for helsepersonell i
november 2021, mens oppstart for arbeidsgruppen ble gjennomført januar 2022.
Arbeidsgruppen ble sammensatt av representanter fra de ulike tjenestestedene innen kommunens
helse- og mestringstjenester samt fra barnevern og NAV. I tillegg ble arbeidsgruppen utvidet med
representanter fra pårørende- og støtteforeninger. Arbeidet ble ledet av stab helse. Alle
tjenesteytende enheter har bidratt med innspill om eksisterende tilbud og samarbeidsarenaer for
pårørendesamarbeid. De har i tillegg kommet med forslag om tiltak som kan bedre samspillet og
skape kultur i tjenesten for bredere pårørendeinvolvering i det daglige.
Gjennom arbeidsperioden har det vært jevnlige møter. I tillegg er alle representanter i
arbeidsgruppen samt kommunalsjef og styringsgruppe gitt tilgang til digital gruppe for deling av
dokumenter, informasjon, utarbeidelse av tiltak samt fremdrift.
Dokumentet er sendt ut på intern og ekstern høring før vedtak.
3. Satsningsområder i Kongsvinger kommune med særlig betydning
for pårørendestrategien
I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt fem strategiske satsingsområder. Disse er
utgangspunkt for mål og tiltak i planperioden, og legger føringer for kommunens øvrige planarbeid.
For kommunalområdene Helse- og mestring samt Oppvekst vil særlig to av de strategiske
satsningsområdene være viktige inn i Pårørendestrategien:
Mangfold og inkludering: handler om innsats for at alle innbyggere skal oppleve tilhørighet, trygghet
og inkludering, og om hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle kan delta likeverdig og aktivt i
utviklingen av lokalsamfunnet.
Livsmestring hele livet: handler om innsats for at alle innbyggere skal oppleve livskvalitet og
livsmestring i alle livets faser.
Strategiske dokumenter for Helse- og mestring i Kongsvinger
Kommunen har vedtatt fire strategiske dokumenter for helse- og mestringstjenestene. Disse
strategiene skal være førende for tjenestene, og skal bidra til at kommunen leverer god kvalitet til
brukere, pasienter og pårørende. De strategiske dokumentene fastslår at pårørende og frivillighet
skal ses på som en vesentlig ressurs.
Frivillighetsmeldingen for Kongsvinger
Frivillighetsmeldingen for Kongsvinger er et politisk vedtatt dokument som viser hvordan kommunen
skal samarbeide med frivillig sektor og legge til rette for økt frivillighet. Videre skal meldingen vise
hvilke overordnede mål kommunen skal ha som tilrettelegger og samarbeidspartner for frivilligheten,
og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå disse målene. Frivillighetsmeldingen skal bidra til mer
langsiktighet og forutsigbarhet i samspillet mellom kommunen og innbyggere.
4. Hvem er pårørende?
Med pårørende menes personer som har nær tilknytning til pasienten eller brukeren. Familie,
venner, nettverk og andre nære kan oppleve seg som pårørende.
Når en innbygger i Kongsvinger kommune tar kontakt med helse-, mestrings- og
velferdstjenestene i kommunen, skal medarbeiderne spørre:
Har du pårørende?
Har du barn eller mindreårige familiemedlemmer/søsken som berøres av situasjonen?
Hvordan ønsker du at dine pårørende eller andre i nettverket ditt skal involveres?
4.1 Nærmeste pårørende og pårørende
Det skilles mellom pårørende og nærmeste pårørende. En pasient eller bruker kan ha mange
pårørende, men ikke alle har samme rettigheter, selv om flere bidrar på ulike måter. Det juridiske
begrepet nærmeste pårørende2 brukes om den eller de som skal ha informasjon om pasientens
helsetilstand og helsehjelpen som gis dersom:
Brukeren/pasienten samtykker til at informasjon gis
Forholdene tilsier at informasjon gis
Brukeren/pasienten kan ha nektet at også nærmeste pårørende får innsynsrett, -dette skal da følges
(eller avgjøres unntak i høyere instanser).
Hvis det ikke er mulig å få samtykke fra den det gjelder, kan det likevel være forhold som gjør at man
kan gi informasjon til pårørende. Et eksempel kan være der pasient eller bruker er bevisstløs, eller
ikke har samtykkekompetanse.
Nærmeste pårørende har særlige rettigheter med hensyn til informasjon, samtykke, journalinnsyn og
klage. Hvis bruker ikke ønsker å ha noen som nærmeste pårørende, skal helsepersonell respektere
dette.
Barn under 18 år kan ikke være nærmeste pårørende i juridisk forstand, og barn under 18 år kan
heller ikke være verge.
Hvis den som mottar tjenestene ikke har samtykkekompetanse, skal det nedtegnes i journal hvem
som medvirker på vegne av pasienten. Dersom en pasient eller bruker har verge, er det likevel
pårørende vi som tjenesteytere skal samarbeide med. Rollen som verge erstatter ikke rollen som
pårørende har3.
Alle pårørende (nærmeste og andre bruker oppgir som sine pårørende) skal få:
Generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for
opplæring samt faglig informasjon om lidelsen og vanlig behandling.
Dersom bruker/pasient ikke selv kan avgjøre hvem den nærmeste pårørende er, tar loven
utgangspunkt i en bestemt rekkefølge:
ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap
myndige barn
foreldre eller andre med foreldreansvaret
myndige søsken
besteforeldre
andre familiemedlemmer som står pasienten nær
verge eller hjelpeverge
Pårørende er i utgangspunktet den/de som bruker eller pasient selv velger, men noen pårørende
har hatt så store belastninger over tid at de ikke ønsker eller klarer å fortsette i denne rollen. Dette
må også respekteres.
2
www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
3
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b
4.2 Pårørendes rettigheter
Alle som defineres som pårørende har rett til generell veiledning og informasjon når de henvender
seg til kommunens helse- og mestringstjeneste. Det kan gis informasjon om:
Kontaktinformasjon til de ulike kommunale tjenester
Rutiner og tilbud
Muligheter for å søke om hjelpemidler, velferds- og mestringsteknologi etc.
Lovverk, saksbehandling og rettigheter
Tilbud til pårørende (barn og voksne)
Informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner og nettverk
Når den/de pårørende kjenner diagnosen til bruker/pasient, kan helsepersonell (uten å bryte
taushetsplikten) snakke generelt om årsaker til tilstanden, symptomer, vanlig behandling og
prognose.
Rett til opplæring og veiledning
Pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver har rett til nødvendig opplæring og veiledning
fra kommunen. Når helse- og mestringstjenestene vurderer hva som defineres som særlig tyngende
omsorgsoppgaver, skal det legges vekt på:
Omfanget (timer per måned)
Den fysiske og psykiske belastningen
Om arbeidet er periodevis eller regelmessig
Varigheten av omsorgsarbeidet
Eventuell omsorgsplikt (barn)
Eventuelt inntektstap
Veiledning og opplæring skal gjøre den enkelte pårørende i stand til å ivareta bruker/pasient på en
god måte og samtidig hjelpe den pårørende til å ivareta egen helse- og livssituasjon. Dersom den
pårørendes behov for opplæring og veiledning strekker seg over 14 dager eller mer, skal kommunen
fatte vedtak på dette behovet.
Rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp
Nærmeste pårørende har rett til informasjon i den grad pasient/bruker gir tillatelse til dette.
Samtykket fra pasienten kan gjelde hele eller deler av informasjonen. Den helserettslige
myndighetsalder er 16 år. Pasienter over 16 år bestemmer som hovedregel over sine egne
helseopplysninger.
Rett til innsyn i journal
Samtykke fra bruker/pasient avgjør hvilke deler pårørende kan få innsyn i. Nærmeste pårørende har
rett til innsyn i journal etter en pasients død, med mindre ikke særlige grunner taler mot dette, eller
pasient skriftlig før dødsfall har nektet. Det må fylles ut eget skjema for innsynsbegjæring. Dette
skjemaet ligger på kommunens hjemmeside, og kan i tillegg fås ved det enkelte tjenestested.
Pasientens rett til innsyn i journalopplysninger fra den/de som er pårørende
Når pårørende gir opplysninger/informasjon om bruker/pasient til helsetjenestene, blir dette
nedtegnet i journalen dersom disse opplysningene er relevante. Pasient/bruker har rett til innsyn i
egen journal, og denne innsynsretten omfatter også opplysninger som er gitt fra pårørende.
Pasient/bruker kan unntaksvis nektes innsyn i slike opplysninger av hensyn til pårørende, eller
dersom det anses som helseskadelig for pasient/bruker å få dette innsynet.
Rett til informasjon om barns helsetilstand og helsehjelp
Foreldre eller andre med foreldreansvaret har som hovedregel rett på informasjon om barnets
helsetilstand og innholdet i helsehjelpen inntil barnet fyller 16 år, med noen begrensninger:
Når barnet er mellom 12 og 16 år, har foreldre/foresatte ikke rett på barnets helseopplysninger hvis
han/hun ikke ønsker det og har grunner som bør respekteres. Det samme gjelder for barn under 12
år dersom tungtveiende hensyn for barnet taler mot at informasjon gis til foreldrene. Foreldre har
imidlertid rett på informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret fram til barnet er
myndig. Dette kan være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang
med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt
opplysninger om hvor ungdommen befinner seg.
Rett til samtykke til helsehjelp til barn
Foreldre har som hovedregel rett til å takke ja eller nei (samtykke) til helsehjelp for barn inntil de
fyller 16 år. Når helsehjelpen regnes som en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet så
holder det at én av foreldrene samtykker.
Når barnet er fylt 7 år og er i stand til å danne seg egne synspunkter på det samtykket dreier seg om,
skal barnet få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Er barnet fylt 12 år skal det legges
stor vekt på hva barnet mener.
Rett til å representere en pasient som ikke kan ivareta seg selv
Når en pasient over 16 år ikke kan ivareta sine egne interesser, har nærmeste pårørende rett til
nødvendig informasjon som gjør det mulig å få innsikt i helsetilstanden til pasienten og innholdet i
helsehjelpen slik at pasientens rettigheter og interesser kan sikres. De nærmeste pårørende til
pasienter uten samtykkekompetanse har også rett til å medvirke sammen med pasienten.
Helsepersonellet tar beslutningen om helsehjelp, men nærmeste pårørende har i disse tilfellene rett
til å:
motta informasjon om helsetilstand og helsehjelp
uttale seg om hva pasienten ville ha ønsket av helsehjelp
medvirke, sammen med pasienten ved gjennomføring av helsehjelp
medvirke ved utforming av tjenester og ved utarbeidelse av individuell plan
Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden
Pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til avlastende tiltak. Rettigheten kan
gjelde både for omsorgsgiver uten omsorgsplikt og for foreldre med omsorgsplikt for barn med store
hjelpebehov. Avlastningen skal gi den pårørende mulighet til nødvendig fritid og ferie, yrkesaktivitet,
familieliv og deltakelse i samfunnsaktiviteter. Kommunale tjenester som eksempelvis praktisk bistand
og velferdsteknologi som varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for omsorgsgiver.
Rett til involvering ved tvungen helsehjelp
Tvungent psykisk helsevern dekker både tvangsinnleggelser og annen bruk av tvang i forbindelse
med undersøkelse og behandling av psykiske lidelser. Nærmeste pårørende har en del rettigheter i
forbindelse med etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern, i all hovedsak gjelder
dette rett til informasjon og veiledning samt klagerett4.
Rett til å melde inn og få utredet omfattende rusmisbruk
Pårørende kan melde fra om omfattende rusmiddelmisbruk til kommunen. Kommunen skal i slike
tilfeller foreta en undersøkelse av saken og vurdere om det bør fremmes sak om tilbakehold i
institusjon uten brukers eget samtykke. Når saken er utredet har pårørende rett til å få en
tilbakemelding om dette.
Rett til involvering ved bruk av skadeforebyggende tiltak i nødsituasjoner (tvang og makt) overfor
personer med utviklingshemming
Verge og nærmeste pårørende skal trekkes inn i vedtaksprosessen sammen med tjenestemottakeren
når bruk av tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 kan være aktuelt.
Synspunktene til brukeren og dennes representant skal fremgå av kommunens vedtak.
Rett til involvering ved helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, forhåndsvarsles før vedtak om helsehjelp fattes.
Nærmeste pårørende skal, der det er mulig, få mulighet til å gi informasjon om hva pasienten
ville ha ønsket.
Nærmeste pårørende har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen.
Helsepersonell skal undersøke om deltakelse fra pårørende kan bidra til å unngå motstand
ved gjennomføring av helsehjelpen.
Nærmeste pårørende skal informeres snarest mulig når vedtak fattes. Pårørende skal ha
informasjon om klagerett og uttalerett, og om retten til å se dokumentene i saken.
Rett til økonomiske ytelser
Pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan søke omsorgsstønad5. I tillegg kan pårørende
ha rett til andre økonomiske ytelser som pleiepenger, hjelpe- og grunnstønad samt Folketrygdytelser.
Informasjon og hjelp til å søke disse fås på NAV.
4
https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernloven-med-kommentarer
https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernforskriften-med-kommentarer
5
https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/omsorgsstonad
4.3 Når barn og unge er pårørende
Barn og unge (0-18 år) er pårørende når foresatte eller søsken har helseproblemer,
funksjonsnedsettelser eller dør. Helseproblemene kan være psykisk sykdom, avhengighet, eller
alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn og unge kan være pårørende til innsatte i fengsel.
Barn som vokser opp i familier med psykisk eller somatisk sykdom eller rusavhengighet, har noe
høyere risiko for selv å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige utfordringer enn andre barn. Barna
har også større risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårlig foreldrefungering og
omsorgssvikt. I 2015 ble det presentert en større studie6 rundt barns situasjon som pårørende.
Resultatene her viser at:
Barn som pårørende har behov for å snakke om situasjonen sin.
Mange barn som pårørende får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå forelderens sykdom
og konsekvensene av den.
En andel barn som pårørende blir mye overlatt til seg selv og tar eller får mye ansvar for den
syke.
En andel barn som pårørende tar eller får vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn
det som er vanlig for alderen. De bruker mye tid på oppgavene, og opplever det som
stressende og belastende.
En andel barn som pårørende ønsker mer praktisk hjelp hjemme til sin forelder for å kunne
leve sitt eget liv med skole, venner og fritidsaktiviteter.
En andel barn opplever traumer.
Kartlegging av barn som pårørende er avgjørende for å kunne vurdere barnas behov for
informasjon og oppfølging. Barna og de voksne rapporterer forskjellig om barnas situasjon.
4.4 Når voksne er pårørende
Som pårørende til barn/mindreårige:
Dersom pasienten/brukeren er under 16 år må helsepersonell og tildelingstjenesten avklare hvem
som har foreldreansvaret:
Hvem har foreldreansvaret?
Hvem bor fast med barnet og har den daglige omsorgen for barnet?
6
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/arbeidsprosess-og-
kunnskapsgrunnlag/forskning-om-barn-som-parorende
Som hovedregel skal begge foreldrene eller andre med foreldreansvar samtykke til helsehjelp for
barn, men i noen tilfeller er det tilstrekkelig at kun en av foreldrene samtykker til helsehjelp på vegne
av barn under 16 år. Dette gjelder situasjoner hvor helsehjelpen regnes som ledd i den daglige og
ordinære omsorgen for barnet. Videre gjelder det situasjoner der kvalifisert helsepersonell mener at
helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
Etter fylte 12 år kan barnet selv be om og samtykke til visse typer helsehjelp uten at foreldrene
informeres. Forutsetningen er at barnet gir eksplisitt uttrykk for at han/hun ikke ønsker at foreldrene
informeres, og at det skyldes grunner som helsepersonell kan og bør respektere. I den grad barnet
selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte, og det kan stilles spørsmål ved
om foreldrene handler til barnets beste, vil barnets selvbestemmelse veie tyngst.
Som pårørende til voksne pasienter/brukere:
I de fleste tilfeller er man pårørende til en person i nærmeste familie og/eller omgangskrets, oftest
for:
Ektefelle, registrert partner, person i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap
Barn over 18 år
Foreldre
Søsken over 18 år
Besteforeldre
Andre familiemedlemmer
Nære venner
Jo mindre pasient/bruker er i stand til å ivareta seg selv, desto flere rettigheter har pårørende, -disse
rettighetene gjelder både i møte med spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og
mestringstjenesten.
4.5 Pårørende som kunnskapskilde
Å kunne innhente kunnskap fra pårørende er nyttig og kan til og med være avgjørende for at
bruker/pasient får den beste mulige helsehjelpen: det er de pårørende som kjenner den enkelte
bruker best. Systematisk involvering av pårørende kan bidra til positive utfall for brukeren: økt
kunnskap om den enkeltes liv, ønsker, behov og interesser kan igjen medføre økt mestring hos
brukeren samt redusert stress og bekymring hos pårørende.
4.6 Pårørende som omsorgsgiver
Når vi snakker om ressursene i helse- og omsorgstjenesten,
snakker vi ofte om de store budsjettene,
de avanserte apparatene,
og de flinke fagfolkene.
Men vi glemmer ofte en viktig ressurs.
En ressurs som står ikke på budsjettene,
men som gjør en innsats av høy verdi.
En ressurs som ikke står på vaktlistene,
men som jobber både tidlig og sent.
En ressurs som aldri får lønn,
men som ofte får dårlig samvittighet.
Jeg snakker om de pårørende.
De som fyller tomrommene og hulrommene.
De som fyller kjøkkenskapene og kjøleskapene.
De som tørker tårene.
De som fjerner flekkene.
De som tømmer bekkenet.
Pårørende utfører nesten halvparten av omsorgsoppgavene i samfunnet.
Det er en innsats som tilsvarer om lag 100.000 årsverk!
De er mødre og fedre.
De er ektefeller og barn.
De er søsken og venner.
De gjør en stor og viktig innsats for sine nærmeste.
(Bent Høie 2017)
4.7 Pårørende som brukerens representant
Pårørende har ofte en rolle som representant for bruker/pasient. Pårørende kan bekrefte og
stadfeste bruker/pasient sine behov. Dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse, har nærmeste
pårørende rett til å medvirke på brukerens vegne dersom ikke annet er bestemt. Om brukeren
ønsker at pårørende skal være til stede når helse- og mestringstjenester (eventuelt behandlingstiltak)
gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.
4.8 Pårørende som tjenestemottaker
I flere tilfeller vil pårørende også ha rollen som tjenestemottaker. Etter helse- og
omsorgstjenesteloven skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig
tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. I praksis vil
skillet mellom pårørendes rolle som nærstående og pårørendes rolle som tjenestemottakere ofte
være utydelig. Avlastning er et typisk eksempel på en tjeneste hvor innhold, form og omfang vil være
av betydning for både bruker og pårørende7.
5. Status og utfordringer
5.1 Bruker- og pårørendeundersøkelser
Helse- og mestring gjennomfører jevnlig bruker- og pårørendeundersøkelser, -dette for å kunne dra
nytte av erfaringer om opplevde tjenestetilbud i kommunalområdets kvalitets- og forbedringsarbeid.
De pårørende gir tilbakemeldinger om hvordan de opplever tjenestetilbudet til sine, og hvordan
samarbeidet med tjenesten fungerer. Resultatene fra undersøkelsene over tid, viser at både brukere
og pårørende jevnt over er godt fornøyd med tilbudet og at pårørendesamarbeidet i det daglige
7
https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/6517/2020-
26.pdf?sequence=1&isAllowed=y
oppleves å fungere bra. Undersøkelsen gir likevel innspill på områder der kommunalområdet og de
enkelte tjenestesteder har forbedringspotensial. Særlig gjelder dette:
Informasjon og orientering om daglige aktiviteter som bruker/pasient deltar på
Bruker- og pårørendemedvirkning i utarbeidelse av planer
Manglende kjennskap til kontaktperson
Samordning med andre enheter
Oppmøtepresisjon
Språklige utfordringer
Bruker- og pårørendeundersøkelsen skal gjennomføres annethvert år, og legger grunnlag for
revidering av Pårørendestrategien. En utfordring har vært lav oppslutning rundt undersøkelsen i
enkelte enheter og tjenesteområder, -særlig gjelder dette helsestasjonstjenesten samt tjenester for
psykisk helse- og rusomsorg. Det arbeides med løsninger som kan gjøre det enklere, mer
motiverende og mer tilgjengelig for brukere og pårørende også ved disse tjenestestedene å delta i
neste undersøkelse.
5.2 Kompetanseheving
Kompetanseutvikling og kompetanseheving er en integrert og kontinuerlig prosess, og skal
understøtte tjenestenes målsetninger. Kompetanse defineres ofte som «kunnskap, ferdigheter og
evner som kan anvendes til å utføre arbeid»
Kompetanseheving av de pårørende
Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig informasjon samt opplæring der dette er et behov. I
tillegg bidrar Helseforetakene/spesialisthelsetjenesten med ulike kurs og opplæringstilbud til
pårørende. Lærings- og mestringssentrene arbeider for at pasient, bruker og pårørende skal få
informasjon, kunnskap og hjelp til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer.
Pårørendeskolens målsetning er å gi pårørende til personer med demenssykdom kunnskap og støtte,
samt å gi helsepersonell innsikt i situasjonen til både den demenssyke og de pårørende.
Familievernkontoret kan arrangere ulike kurs til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. De
ulike Brukerorganisasjoner driver utstrakt likemannsarbeid og arrangerer nyttige kurs.
Pårørendesenteret er et nasjonalt nettsted for pårørende. Her finnes råd, kunnskap og tips samt
oversikt over rettigheter, kurs og hjelpetilbud.
Nyttige adresser:
Familienettet: http://www.familienettet.no
NAV: www.nav.no
De fleste brukerorganisasjonene finnes i de to paraplyene FFO: http://www.ffo.no
og SAFO: http://www.safo.no
Hva med oss, lenke til barn ungdom og familiedirektoratet sin informasjon om samlivskursene:
http://www.bufetat.no/hvamedoss
Lærings og mestringssentrene: http://www.mestring.no
Informasjon om demens: http://www.demensinfo.no
Nasjonalforeningen for folkehelse: http://www.nasjonalforeningen.no
http://www.selvhjelp.no
Pårørendesenteret: www.parorendesenteret.no
At pårørende får økt sin kompetanse om både diagnose, praktisk utførelse av oppgaver og omsorg,
rettigheter, tjenester samt tilbud, bidrar til at de bedre kan håndtere hverdagens utfordringer. Økt
pårørendekompetanse gir også en bedre helhetlig omsorg for pasient/bruker, og gir gode
samhandlingsarenaer mellom kommunens tjenesteytere og den enkelte pårørende.
Kompetanseheving av ansatte
Kompetanseheving av de ansatte sikrer at kommunen holder seg til lovpålagte krav, også når det
kommer til pårørendesamarbeid. Kommunen plikter å sikre at helsepersonell har nødvendig
kompetanse på involvering og støtte til pårørende, og skal i tillegg sørge for at behovet for
kompetanseheving i pårørendesamarbeid kartlegges regelmessig8.
Å legge et godt grunnlag for samarbeid med pårørende, bidrar også til økt kvalitet i tjenestetilbudet.
Pårørende er en sentral samarbeidspartner for tjenestene: de har ofte kunnskap som er viktig for
vurdering av tiltak, god tjenesteutøving og forståelse for sykdom og atferd hos pasient/bruker.
Kompetanse om pårørendes opplevelser, mestringsmekanismer, sorgprosesser og utfordringer i
hverdagen kan bidra til unngåtte konflikter eller misforståelser mellom ansatte og pårørende.
Gjennom kompetanseheving av ansatte kan pårørende oppleve større grad av støtte, og dermed
også i økende grad makte å stå lenger i tunge omsorgsoppgaver.
5.3 Pleiepenger og omsorgsstønad
Det er i utgangspunktet fire sentrale hensyn som skal legges til grunn for økonomisk stønad ved
særlig tyngende omsorgsoppgaver:
Forsvarlige tjenester for bruker
Ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet
Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle kontantytelser
Forenklet byråkrati
Pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan søke om statlige og kommunale ytelser.
Fra stat:
Pleiepenger: Kan søkes hvis den pårørende må være borte fra eget arbeid for å pleie barn som har
vært innlagt eller til behandling på sykehus, for å pleie en utviklingshemmet person over 18 år eller
8
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250/%C2%A77#%C2%A77
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/helseforetak-og-kommuners-plikter-overfor-
parorende/kompetanse-hos-helsepersonell#kommuner-og-helseforetak-skal-sikre-at-helsepersonell-har-
kompetanse-pa-involvering-av-og-stotte-til-parorende-begrunnelse
en som er i livets sluttfase. For barn og pleie av utviklingshemmet person over 18 år er det ingen
tidsbegrensning på ytelsen, men ved livets sluttfase kan det søkes inntil 60 arbeidsdager.
Grunn- og hjelpestønad: Kan søkes hvis den pårørende har ansvar for et barn/person med
pleiebehov eller der det kreves nødvendig tilsyn fra pårørende. Kan søkes ved langvarig sykdom,
skade eller funksjonshemming med varighet på minst 2-3 år. Kan ytes i tillegg til hjemmesykepleie.
Opplæringspenger: Kan søkes hvis den pårørende må være borte fra jobb for å delta i nødvendig
opplæring for barn med nedsatt funksjon, langvarig skade eller sykdom.
I tilfeller der den pårørende har pleieoppgaver overfor en ektefelle/partner i livets sluttfase så kan
den pårørende også ha rett på andre ytelser, som for eksempel gjenlevendepensjon,
gjenlevendetillegg eller overgangsstønad. Om den pårørende har felles barn under 18 år med den
avdøde så kan det i tillegg søkes om barnepensjon.
Fra egen kommune:
Omsorgsstønad: Dette er penger man kan søke om hvis man er hjemme med sykt barn.
Sykemelding: Hvis situasjonen oppleves så tyngende for den pårørende at den fører til sykdom kan
eventuelt den pårørendes lege vurdere en sykemelding.
Permisjon: Ved sterke velferdsgrunner NAV kan vurdere å «pause» for eksempel arbeidsrettede tiltak
i en periode så den pårørende ikke skal miste tid/arbeidstrening. Gjelder både statlige og kommunale
tiltak.
Kvalitet på private tjenester
Et fellestrekk ved helse- og mestringstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos
brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand til husarbeid eller personlig stell og pleie. For å
oppnå formålet med tjenestene, må kommunen sikre at tjenestene innehar en viss kvalitet samt at
de er faglig forsvarlige.
En utfordring med lønnet pårørendeomsorg er kvalitetssikringen av disse omsorgstjenestene. Mens
det er kontroll med kommunale omsorgstjenester, kan kommunen i begrenset grad føre kontroll og
tilsyn for å sikre at omsorgsarbeidet utføres til det beste for brukeren når omsorgen skjer av
pårørende. Det vil også være utfordrende å avgjøre om tjenestene som utføres er faglig forsvarlige.
Omsorgslønnsordningen er likevel omfattet av kommunens internkontroll og kvalitetsarbeid, samt av
statlige tilsyn. Men kommunens mulighet til å stille vilkår knyttet til eksempelvis omsorgslønn, gir i
seg selv ikke hjemmel til å kreve adgang til en privatbolig. Kommunen vil være avhengig av samtykke
fra omsorgsgiver og pasient/bruker. Omsorgslønnsmottakere har ikke lovpålagt krav om opplæring
som følger krav til personell etter Helse- og omsorgstjenesteloven.
Andre perspektiver på lønnet pårørendeomsorg
Pårørendeomsorg er positivt for bruker, pårørende og Kongsvingersamfunnet, men den har også en
pris. Et sentralt spørsmål er om pårørende –og spesielt kvinner som står i pårørendeomsorg overfor
egne barn eller andre familiemedlemmer- får en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og de
velferdsgoder det medbringer enn det de ville hatt om de ikke var mottakere av omsorgslønn. NOVA9
har i samarbeid med SSB undersøkt yrkesdeltakelse og erfaringer med kommunale støtteordninger,
og nær 25 % av de som mottok støtteordninger på grunn av pårørendeomsorg stod helt utenfor
arbeidslivet. Dette var i all hovedsak kvinner. Av disse oppgav over halvparten at de gjerne skulle sett
at de kunne jobbet. Kvinnene i undersøkelsen hadde i tillegg en klart mer negativ egenvurdert
9
Velferdsforskningsinstituttet NOVA, tidligere Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
helsetilstand enn gjennomsnittsbefolkningen, og de fleste meldte at jo større og mer krevende
omsorgsoppgaver de stod i, desto mer økte eget behov for samfunnsdeltakelse på arbeids- og/eller
fritidsarenaer. Samtidig opplevdes pårørendeomsorg som meningsfullt og ønsket.
Den rettslige stillingen til mottakere av omsorgslønn er ikke lovregulert (omfattes ikke av
arbeidsmiljøloven), og det inngås oftest en oppdragsavtale med kommunen, ikke en
ansettelsesavtale. Det betyr at omsorgsgiver ikke har krav på ferie og feriepenger, og heller ikke rett
til sykepenger de første to uker av et sykdomsforløp. Kommunen skal legge til rette for at
omsorgsgiver sikres ferieavlastning. Det gis rett til godskrivning av pensjonspoeng.
5.4 Når samarbeidet er utfordrende
Det er et klart mål at tjenestene og helsepersonell skal legge til rette for at pårørende klarer å utføre
de omsorgsoppgavene de ønsker å ha, uten at det går ut over deres egen helse. Den innsatsen
pårørende gjør skal anerkjennes, og tjenestene skal etterspørre pårørendes behov. Å være
pårørende i møte med tjenestene innebærer å være avhengig av andre; dette kan oppleves som en
maktesløs og sårbar posisjon. Samarbeidet mellom tjenestene og de pårørende vil variere: noen
ganger kan dårlige møter være tilfeldig eller skyldes mangel på gode rutiner. Andre ganger er praksis
personavhengig, det er begrensede ressurser, møtet kan være et uttrykk for en kultur på
tjenestestedet. Eller den pårørende kan ha med ekstra bagasje.
Forventningsavklaringer og felles forståelse
Samhandling og samarbeid handler blant annet om:
tidlig dialog og gjensidig informasjonsutveksling
deltakelse på møter
avklaring av forventninger til hvem som gjør hva
oppfølging når pårørende hjelper til med medisiner, opptrening etc.
opplæring, råd og veiledning
planarbeid (individuell plan, kriseplan, plan for familien)
koordinering av tjenester
avlastning
Det er ulikt hvordan den enkelte pårørende ønsker å involvere seg i brukerens liv og tjenestebehov. Å
gjøre disse avklaringene er nødvendig i en tidlig fase for å unngå misforståelser. I forventnings- og
ansvarsavklaringene ligger også at tjenestene må respektere de behov pårørende har: noen vil være
ansvarlig for eksempelvis innkjøp av klær, sko etc., andre vil det ikke. Tjenestene må tydelig vise at de
respekterer pårørendes valg om grad av involvering, men også være klar over at dette valget kan
endres underveis og at en ny avklaring da må tas.
Dersom pasient/bruker skal skjermes eller trenger nødvendig forutsigbarhet i sin hverdag, er det
viktig å gi pårørende informasjon om dette, -med begrunnelse som samtidig ivaretar personvern og
taushetsplikt overfor brukeren og personalet.
Bruker- og pårørendegrupper som opplever seg stigmatisert
Familier som er rammet av kriser som utløser behov for tjenester fra rusomsorg eller
barneverntjeneste kan oppleve seg stigmatisert som gruppe, -også i et pårørendeperspektiv. Å ta
vare på det familiemedlemmet som har et hjelpebehov og samtidig ta vare på seg selv som
pårørende kan være spesielt krevende, kanskje særlig i forhold til samspill og kommunikasjon med
tjenestene. Skam og skyldfølelse kan være knyttet til situasjonen, og det kan være vanskelig å sette
ord på behov for støtte, men også å oppleve å kunne være en ressurs i samarbeidet. Pårørenderollen
kan kreve alle fysiske og psykiske ressurser, og mange opplever at samfunnet rundt har antakelser og
forventninger knyttet til både situasjonen og pårørende enn det de selv opplever. Samarbeid og
samhandlingsarenaer kan oppleves å være preget av andre verdier og oppfattelser enn i samarbeid i
andre deler av tjenestetilbudene. Det er viktig for ansatte i tjenestene å være bevisst dette for å
kunne møte pårørende respektfullt og som en ressurs.
Pårørende med etnisk minoritetsbakgrunn
Andelen innbyggere med etnisk minoritetsbakgrunn er økende. Den norske velferdsmodellen har
som overordnet verdi at helse- og mestringstjenestene skal være likeverdige og uavhengige av kultur,
religion og etnisitet: alle skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet, og tjenestene skal tilpasses
den enkeltes behov. Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at kulturell kompetanse er
avgjørende for å sikre innvandrere likeverdige tjenester, og for at pårørende skal oppleve likeverdige
samarbeidsarenaer10. Dette innebærer at ansatte i tjenesten må være særlig bevisst på egne verdier
og oppfattelser (særlig på stereotypier, fordommer og antakelser angående innbyggere som er
annerledes enn dem selv). Ansatte må også ha kunnskap om ulike oppfatninger om helse og sykdom i
andre kulturer, og hvordan disse kan påvirke både pasientens og pårørendes oppførsel. Tjenestene
og ansatte må samle kulturelle data som er relevante for den enkelte bruker/pasient, og ta disse
opplysningene inn i hensyn til kultur i samarbeidet med pårørende.
Kommunikasjonsutfordringer beskrives oftest som den største utfordringen, og kan føre til
misforståelser, stress og konflikter. Dette kan være særlig utfordrende når pasientens prognoser er
dårlige, eller behandling og tiltak kan bryte sterkt med brukers og pårørendes kultur.
Det er viktig at samhandling foregår på en måte som både bruker og pårørende forstår, og forskning
viser at selv innbyggere som har bodd lenge i Norge i en krisesituasjon kan ha behov for tolk; -
fagspråk i tillegg til opplevd krise gjør samhandlingen krevende å forstå.
I noen kulturer er det også vanlig at det er de pårørende som skal ha all informasjon og ta seg av
brukeren og brukerens behov: bruker/pasient skal skånes og beskyttes. Dette skaper usikkerhet og
dilemma hos ansatte i tjenestene, -også opp mot gjeldende lovverk.
Overganger mellom tjenester eller tjenester fra flere ulike avdelinger/enheter
Overganger er en naturlig del av livet, og innebærer at man må lære nye strategier for å forholde seg
til noe nytt. Dette er ofte ekstra krevende når man står i en pårørenderolle som oppleves uavklart
eller uoversiktlig. Overganger til nye arenaer, eller tjenester fra flere ulike enheter innebærer en
samordning av tjenester rundt både pasient/bruker og for pårørende. Dette kan skape usikkerhet og
uro for hvordan endringene vil bli, og hvilke konsekvenser det vil ha. God planlegging sammen med
pårørende vil kunne bidra til å dempe belastningen overgangen og/eller tjenestesamhandling kan ha.
Sømløse overganger eller samtidig behov fra flere utøvende enheter krever et godt samarbeid, samt
overføring av nødvendig kompetanse og forberedelser i rett tid. Mange pårørende opplever
imidlertid at disse overgangene ikke er så sømløse som ønskelig, og bruker dermed mye av sin tid til
å forsøke å koordinere tjenestene, stille spørsmål ved faglige vedtak og tiltak, eller oppleve at deres
perspektiv «mistes» på veien. Slike opplevelser kan ofte medføre et konfliktfylt samarbeid mellom
ansatte og pårørende.
10
https://www.regjeringen.no/contentassets/2de7e9efa8d341cfb8787a71eb15e2db/likeverdige_tjenester.pdf
Pårørendes klagerett
Pårørende kan etter lovverket klage på vegne av bruker/pasient dersom de mener at denne ikke har
fått oppfylt sine rettigheter til nødvendige helse- og mestringstjenester, kvalitet på tjenestene,
medvirkning, informasjon og journalinnsyn. Nærmeste pårørende kan også klage dersom de mener
de som pårørende ikke har fått oppfylt sine rettigheter til informasjon, medvirkning eller
journalinnsyn. Tjenesten og kommunen har plikt til å informere om fremgangsmåte ved klage,
eventuelt også bistå med å skrive denne klagen. Imidlertid bør ansatte i en konfliktsituasjon der
pårørende ønsker å bruke klagerett, anbefale disse om å ta kontakt med pasient- og brukerombudet i
fylket for bistand. Det vil ofte være uheldig for et videre samarbeid mellom tjenesten og de
pårørende dersom ansatte blir en del av en konflikt.
5.5 Etiske dilemma
Fagpersonell kan i møte med pårørende ofte havne i etiske dilemmaer. Derfor er det viktig å ha en
bevissthet for hvordan ulike situasjoner kan håndteres, og det må derfor legges til rette for gode
etiske refleksjoner.
Eksempel på etiske dilemmaer der pårørende er involvert kan være:
Bruker gir ikke samtykke til at man kan kontakte pårørende. Likevel er det indikasjoner på at
pårørende trenger støtte og veiledning i sin situasjon. Lovverket pålegger tjenestene å
ivareta pårørende uavhengig av brukers samtykke, men ansatte kan være bekymret for at
det å kontakte dem vil føre til at relasjonen til bruker blir skadelidende.
Tilfeller der pårørende til stadighet tar kontakt, og gjerne spør om forhold man ikke kan gå
inn på av hensyn til taushetsplikt. I denne situasjonen ønsker man å støtte pårørende, men
kan likevel ikke imøtekomme det som blir etterspurt.
Når ungdom mellom 16 og 18 år ikke ønsker å involvere foreldrene i alvorlige helsespørsmål.
Lovverket har forrang foran andre hensyn, og kunnskap om dette er en forutsetning for å håndtere
dilemmaene. Andre forutsetninger for å håndtere dilemma er erfaring, fagkompetanse,
kommunikasjonsferdigheter, evne til å oppnå tillit, og evne til å oppnå et samtykke. Etisk bevissthet
og refleksjon hos helsepersonell kan forebygge konflikter, og gi nye perspektiver og løsninger når
man opplever utfordrende etiske situasjoner.
Ivaretakelse og støtte til Pårørendesamarbeid og
pårørende involvering
Innsatsområder
Barn og unge som Samarbeid med andre
pårørende aktører
6. Innsatsområder med handlingsplan
Innsatsområde 1 Ivaretakelse og støtte til pårørende
Helse og mestringstjenestene skal være forebyggende og bidra til å fremme helsen hos foreldre og
andre pårørende som over tid har store omsorgsoppgaver og/eller belastninger. Dette gjelder både
når pårørende bor sammen med pasienten/brukeren og når pasienten/brukeren bor for seg selv i
egen bolig.
Pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastninger bør kartlegges i forbindelse med
tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester til pasienten/ brukeren. Kartleggingen bør i tillegg
gjentas regelmessig.
Momenter i kartleggingen av pårørende/omsorgsgivere kan blant annet være:
Omfanget av omsorgsoppgaver og praktiske oppgaver
Tilknytning til arbeidslivet eller utdanningsløp
Ferie, fritid, mulighet til å forlate hjemmet, sosialt samvær med andre, aktiviteter
Opplevelsen av mestring og motivasjon til omsorgsarbeidet
Fysiske belastninger, som tunge løft, nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen
Psykiske belastninger hos pårørende som følge av situasjonen
Sosialt nettverk og støttepersoner i nettverket
Mulighet til å ivareta egen helse
Kunnskap om pasientens eller brukerens helsetilstand
Kunnskap om helse- og omsorgstjenesten
Økonomisk situasjon og materielle ressurser
Pårørende bør i kartleggingssamtalen få informasjon om aktuelle lavterskeltilbud, mulighet for å søke
om avlastning og nødvendig pårørendestøtte, osv.
Helse- og mestringstjenesten skal tilby tilpasset opplæring, veiledning og rådgivning til pårørende
med oppfølgings- og omsorgsoppgaver for personer med langvarig sykdom, skade eller nedsatt
funksjonsevne. Det må tas utgangspunkt i den enkelte pårørendes behov for støtte. Ulike pårørende i
samme familie kan ha forskjellige behov for å kunne mestre situasjonen. For noen pårørende vil det
være tilstrekkelig med avgrensede kunnskapsformidlende tiltak i gruppe. Andre vil ha behov for
regelmessig individuell rådgivning.
Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid skal tilbys individuell veiledning og opplæring når de
har et nødvendig behov for slik støtte. Andre pårørende med omsorgsoppgaver bør også tilbys
individuell veiledning og rådgivning ved behov.
Familie og andre pårørende med krevende omsorgsoppgaver kan oppleve å komme i en vanskelig
økonomisk situasjon. Helse- og mestringstjenesten kan spørre pårørende om familiens økonomiske
situasjon er endret som følge av sykdom, behandling og omsorgsoppgaver, og om de har behov for
informasjon om rettigheter og økonomisk rådgivning.
Helse- og omsorgtjenesten spiller en viktig rolle når det gjelder å forebygge og avdekke vold i nære
relasjoner. Helsepersonell må være oppmerksomme på tegn som kan tyde på at pårørende de møter
er eller har vært utsatt for vold og overgrep. Vold i nære relasjoner er et tabubelagt område. Ved å
snakke om temaet kan helsepersonell bidra til å bryte tabuet. Det er nylig utarbeidet en revidert plan
mot vold og overgrep i nære relasjoner, -tjenestene i Kongsvinger kommune legger denne planen til
grunn for å avdekke vold og sette inn tiltak ved behov.
Tiltaksplan:
Kongsvinger kommunes innbyggere skal oppleve at de inviteres til samarbeid, og
at de når de er i behov av det får støtte i sin rolle som pårørende.
Pårørendearbeidet er en del av kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid.
Pårørende skal sikres god og riktig støtte, veiledning og informasjon. Kommunen
skal følge de lovkrav som gjelder. Kunnskap om hvordan pårørenderollen oppleves
er et sentralt element i forbedringsarbeidet.
Indikator Tiltak Ansvarlig
Kompetanseheving av ansatte Alle ansatte skal gjennomføre Enhetsleder
e-læringskurs Avdelingsleder
“Pårørendearbeid” på
kompetansebroen innen
utgangen av året.
Styrke pårørendesamarbeidet Henge opp plakat på Avdelingsleder
med den enkelte pasientrom på Alle ansatte i tjenesten
sykehjem/HDO med
informasjon om hvem
som er primær- og
sekundærkontakt
Innkomstsamtale (så
lenge pasienten
samtykker)
Revidere prosedyre på
primær og sekundær
oppgaver.
Mer informasjon gis
pårørende vedr.
aktivitet etc. og
hvordan pasient
responderer på dette i
form av ro/uro
(pasient må samtykke
dersom
samtykkekompetent).
Kartleggingsverktøy for
pårørende benyttes i
tjenester der hvor
dette er aktuelt
Pårørende skal få tidlig Ansatte skal ha god oversikt Kommunikasjonsavdelingen
kjennskap til kommunens ulike over tilbudene. Enhetsleder
pårørendetilbud Avdelingsleder
Pårørende skal oppleve at de Søke tilskuddsmidler til Kommunikasjonsavdelingen
kommer enkelt i kontakt med kommunalt ansatt Pårørendekoordinator
kommunen for informasjon Pårørendekoordinator. Enhetsledere
Innsatsområde 2 Pårørendesamarbeid og involvering
Det skal legges til rette for en forutsigbar dialog med pårørende ved helse- og omsorgstjenester til
pasient/bruker. Dialog om personlige og helsemessige forhold krever samtykke fra pasienten eller
brukeren når han/hun er over 16 år. Det bør lages en avtale med pårørende om hvordan kontakten
og informasjonsutveksling utover de faste møtepunktene skal foregå. Nærmeste pårørende som bor
langt unna tjenestestedet bør tilbys dialog via telefon eller andre kommunikasjonsløsninger.
Tjenestestedet bør avklare om det er situasjoner der pårørende særlig ønsker å bli kontaktet.
Avtaler om informasjonsutveksling og samarbeid med pårørende skal dokumenteres i pasientens
journal. Denne avtalen bør omhandle:
Hvem som tar kontakt og hvor hyppig kontakten skal være
Situasjoner der tjenesten kontakter pårørende
Situasjoner der pårørende kontakter tjenesten
I situasjoner der flere pårørende har ulike synspunkter på behandling og tjenester, skal personalet
ved tjenestestedet opptre nøytralt og lyttende og sette rammene for dialogen. Det må være tydelig
for de pårørende hvem som tar beslutninger, at alle blir hørt og hvorfor beslutninger blir tatt.
Når pasienten samtykker til det, er helsepersonell fritatt fra taushetsplikten og kan gi nærmeste
pårørende informasjon om pasientens/brukerens helsetilstand og helsehjelp. Informasjon om
helsetilstand og helsehjelp må gis på en hensynsfull og støttende måte.
Opplysninger kan også gis til andre pårørende så langt samtykket fra den enkelte pasient/bruker
rekker. Mange pårørende har nytte av å ha med seg andre familiemedlemmer eller venner inn som
støttepersoner i samtaler med helsepersonell. Det skal avklares med pasienten hvilken informasjon
som skal gis til hvem og på hvilket detaljnivå, og om pasienten ønsker å være til stede når
informasjonen gis.
Den/de ansatte som informerer pårørende må være godt forberedt, det vil si være kjent med
undersøkelser og funn. Samtalen må ta utgangspunkt i de individuelle forutsetningene til dem som
skal motta informasjonen; alder, modenhet, erfaring, kultur og språkbakgrunn. Helsepersonell må ha
kulturell bevissthet og være sensitive for pårørendes forståelse av sykdom og behandling. Det er
viktig å sette av nok tid og gi plass til reaksjoner og spørsmål.
Involvering av nærmeste pårørende ved individuell plan
Når pasient/bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å
få utarbeidet individuell plan, skal nærmeste pårørende gis anledning til å medvirke i den grad
pasient/bruker ønsker dette.
Hvis en pasient eller bruker ikke har samtykkekompetanse, har vedkommende sin nærmeste
pårørende rett til å medvirke sammen med ham/henne.
Nærmeste pårørende har rett på informasjon om individuell plan og skal inviteres inn til å delta i
utarbeidelsen og/eller gjennomføringen av individuell plan, etter samtykke fra pasient/bruker.
Ved oppnevning av koordinator, skal det legges stor vekt på hva pasient/bruker og eventuelt den
pårørende som medvirker på vegne av vedkommende ønsker. I utarbeidelsen av planen kan
pårørende gjennom sin kjennskap til pasient/bruker blant annet bidra med:
Kunnskap om pasientens/brukerens ressurser og mestringsevne
Oversikt over ressurser i familie og nærmiljø
Kunnskap om pasientens/brukerens helhetlige behov
Synspunkter på utforming av mål, valg og prioriteringer i planen
I planen bør det framgå hva pårørende eventuelt bidrar med av oppgaver:
Spør hvilke oppgaver pårørende eventuelt ønsker å utføre for pasienten/brukeren
Undersøk om pårørendes oppgaver er i tråd med pasientens/brukerens ønsker
Hjelp pårørende med å vurdere omfanget av og innholdet i oppgavene, og den samlede
belastningen
Understrek for pårørende at de kan endre de nedfelte oppgavene når som helst
Innholdet i og omfanget av pårørendes oppgaver bør regelmessig evalueres sammen med
pasient/bruker og pårørende.
Tiltaksplan:
Kongsvinger kommunes innbyggere skal oppleve at de inviteres til samarbeid, og at de
når de er i behov av det får støtte i sin rolle som pårørende.
Pårørende skal møtes med forståelse og respekt for sin situasjon.
Pårørendesamarbeidet skal preges av likeverd, rettferdighet og være uavhengig av
kulturell, etnisk eller religiøs bakgrunn.
Indikator Tiltak Ansvarlig
Bygge gode Tidlig Kommunalsjef
samarbeidsarenaer med innkomst/avklaringssamtale Enhetsledere
pårørende med etnisk med pårørende for kartlegging Avdelingsleder
minoritetsbakgrunn av behov for tolk, NAV
gjennomgang av rutiner,
kartlegging av forståelse,
behov etc. Det utarbeides egen
prosedyre for førstegangsmøte
med pasienter og pårørende
med etnisk
minoritetsbakgrunn.
Bruk av ekstern
kompetanse innen
kulturkoding
Ivareta lovfestet krav til Kommunen skal ha systemer Kommunalsjef Helse
pårørendesamarbeid og rutiner som legger til rette Enhetsleder
for informasjon, dialog og Avdelingsledere
samtale med pårørende. Det
utarbeides felles rutiner for
dette samarbeidet.
Felles mål
Avklare roller og
ansvar
Skape forutsigbarhet
og tydelige rammer for
kommunikasjon
Gjøre fortløpende
evalueringer av
samarbeidet i
fellesskap
Utarbeide sjekkliste for
planlagt og strukturert
samarbeid med voksne
pårørende
Nyhetsbrev til pårørende: 3-4 Gir pårørende verdifull Enhetsledere
ganger årlig informasjon og orientering om Avdelingsleder
ting som skjer (med Kommunikasjonsavdelingen
aktivitetskalender?), det
informeres generelt om
tjenesten, personalgruppa,
tilbudene etc.
Pårørende spørres på samme Etablere system for Enhetsledere
måte som brukere/pasienter: systematisk innhenting Avdelingsleder
«Hva er viktig for deg?» av pårørendes (gjennom kvalitetssirkelen)
erfaringer.
Systematisk etisk
refleksjon i samarbeid
med pårørende
Teknologi oppleves som et Ansatte, pårørende og pasient/ Kommunikasjonsavdelingen
verktøy som forbedrer bruker samarbeider om bruk Rådgiver vft og digitalisering
kommunikasjonen mellom av kommunikasjonsform/ Enhetsledere
pårørende og tjenestene teknologi, f.eks. melding om Avdelingsleder
daglige aktiviteter
(app/meldinger /oppslag)
Sørge for kontinuerlig relevant Oppdatere kommunens Kommunikasjonsavdeling
informasjon og orientering om websider med aktuell og
pårørendesamarbeid og relevant informasjon
rettigheter.
Innsatsområde 3 Barn og unge som pårørende
Helse- og mestringstjenestene skal bidra til å ivareta mindreårige barn av pasient/bruker med psykisk
sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Når pasientens/brukerens
tilstand tilsier at barn kan bli usikre, sårbare eller oppleve bekymring, skal tjenesten rutinemessig
undersøke nærmere barnas faktiske behov for informasjon og oppfølging. Når det er flere barn i
familien, skal man avklare behovene for hvert av barna. Behovene vil variere mellom søsken og over
tid.
Barn som pårørende kan ha behov for følgende informasjon om den som er syk/mottar tjenester:
Balansert og aldersadekvat informasjon om tilstanden til den som er syk
Forklaring av symptomer og av eventuell diagnose og prognose
Årsaker til sykdommen eller tilstanden
Hva slags behandling som gis og varighet av behandling
Hvordan pasienten/brukeren blir ivaretatt
Konsekvenser av tilstanden for familien
Barn som pårørende har behov for følgende informasjon om sin egen situasjon:
Hvem skal ivareta barnet fremover (dersom forelder er syk)
Normale reaksjoner hos barn når voksne eller søsken er syke
At barnet ikke har ansvar for å hjelpe den voksne eller søsken med å bli frisk
At barnet har lov til å ha det bra og fortsette med aktiviteter de liker, selv når bruker/pasient
har det vanskelig
Hvem vet om familiens situasjon, og hvem kan barnet snakke med
Det kan være behov for å kontakte andre instanser som barnehage eller skole for å undersøke
hvordan barn eller ungdom har det. Det må foreligge samtykke fra pasienten/brukeren før man tar
slik kontakt.
Tjenesten har ansvar for å foreta en selvstendig vurdering av behovet til hvert enkelt barn.
Vurderingen kan være forskjellig fra pasientens/brukerens eller andres vurdering. Tjenesten må ta
med i vurderingen at både helsepersonell og foreldre kan undervurdere hva barn og ungdom selv
opplever som påkjenninger ved foreldres/søskens sykdom. Vurderer tjenesten at det er behov for
oppfølgingstiltak, skal det innhentes samtykke fra pasienten/foreldrene. Hvis et manglende samtykke
vurderes som alvorlig omsorgssvikt, skal det sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten.
Tiltaksplan:
Kongsvinger kommunes innbyggere skal oppleve at de inviteres til samarbeid, og at de
når de er i behov av det får støtte i sin rolle som pårørende.
Pårørende skal møtes med forståelse og respekt for sin situasjon.
Indikator Tiltak Ansvarlig
Barn og unge som pårørende Etablere system og Kommunalsjef
til foreldre eller søsken skal rutiner for særlig Enhetsledere
motta god informasjon ivaretakelse av barn og Avdelingsleder
tilrettelagt for alder og unge som pårørende Alle ansatte i tjenestene
forståelse. De skal få Avklare ansvar og
nødvendig oppfølging når det oppgaver i tjenestene
er behov knyttet til ivaretakelse
av barn og unge som
pårørende
Vurdere mulighet for å
inkludere barn og unge
som pårørende i
samhandlingsmodellen
BTI (Bedre tverrfaglig
innsats)
Utarbeide
funksjonsbeskrivelse
over rollen som
«barneansvarlig»
E-læringsprogrammene Barn Enhetsledere
Rutiner og prosedyrer for barn som pårørende11, (gjennom kvalitetssirkelen og
som pårørende etableres Pårørendeprogrammet12, Kompetanseplaner)
Snakke med barn13 inkluderes i
kompetanseplaner og
gjennomføres i enhetene.
Arenaer for tverrsektorielt Kommunalsjef
Sikre at barn med samarbeid rundt barn og unge Enhetsledere
minoritetsbakgrunn og/eller som pårørende utvikles med Avdelingsleder
flyktningbakgrunn får god utgangspunkt i allerede NAV
informasjon om eksisterende møtearenaer. BTI-koordinator
pårørenderollen når dette er Eksterne om nødvendig
nødvendig
11
https://barnsomparorende.helsekompetanse.no/
12
https://parorendeprogrammet.no/hjem
13
https://www.snakkemedbarn.no/
Innsatsområde 4 Samarbeid med andre aktører
For å lykkes med et helhetlig og systematisk pårørendearbeid er kommunen avhengig av samarbeid
med spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillige organisasjoner.
Kreftforeningen er en slik aktør, som har stor kompetanse i å bidra inn i pårørendesamarbeidet når
en av ens nærmeste står i en utfordrende helsesituasjon.
https://kreftforeningen.no
Pårørendesenteret i Stavanger tilbyr pårørendeveiledning, kurs og undervisning til pårørende og
fagfolk lokalt og nasjonalt. Fra 2017 har Pårørendesenteret drevet et landsdekkende hjelpetilbud for
voksne pårørende: www.parorendesenteret.no. Det nettbaserte hjelpetilbudet inneholder nyttig
informasjon, hjelp og råd, samt oversikt over lokale, regionale og nasjonale hjelpetilbud
Pårørendesenteret drifter også egen chat og hjelpetelefon. Tilbudet er gratis, og begrenser seg ikke
til utvalgte diagnoser eller relasjoner til den med helseutfordring.
Høsten 2019 lanserte Pårørendesenteret et tilsvarende tilbud for pårørende barn og unge, spesielt
tilpasset barnas alder og forståelse. www.ungeparorende.no er den første nettsiden i sitt slag i
Norge. (Kilde: Pårørendesenteret i Stavanger).
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en viktig samarbeidspartner i alt
kvalitativt utviklingsarbeid for Kongsvinger kommune. USHT Innlandet har sammen med Hamar
kommune og Hamar Frivillighetssentral utviklet og prøvd ut en modell for avlastning i hjemmet til
pårørende med store omsorgsoppgaver. Modellen er implementert i drift i Hamar kommune.
Tilbudet er aktuelt for pårørende til pasienter med eller uten hjemmetjenester, krever ikke søknad
eller vedtak og supplerer den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å forebygge at
pårørende blir utslitt eller syke på grunn av omsorgsoppgavene ved å tilby pauser i hverdagen, og
samtidig legge til rette for at pasienten kan bo hjemme lengst mulig. Et tilsvarende tilbud kan være
aktuelt å prøve ut også i Kongsvinger, gjerne i samarbeid med USHT.
Starthjelp: tilbud ved Lærings- og mestringssenteret – barn (LMS-barn) på Oslo
universitetssykehus for foreldre som nylig har fått barn med nedsatt funksjonsevne eller langvarig
sykdom.
Kompetansebroen
Helse og Mestring benytter e-læringskurs i regi av A-hus og Kompetansebroen som en del av
kompetansehevingen av de ansatte på området. Kompetansebroen tilbyr blant annet kurs med
følgende tematikk:
Familiestøtte - Hvordan involvere pårørende?
Barn som pårørende (for helsepersonell i kommunen som skal ta vare på barn som
pårørende).
Pasient- og pårørendeopplæring - Fagfeltet pasient- og pårørendeopplæring introduseres
gjennom tekst, bilder og filmer.
Veilederen.no
Veilederen er en nettbasert tjeneste som de ansatte kan benytte i pårørendesamarbeidet. Verktøyet
er en ressurs som bistår ansatte i å ivareta sine plikter samt være en god tjenesteyter både ovenfor
brukere og pårørende. Nettportalen gir svar på hvilke juridiske forhold som gjelder i samhandlingen
mellom de ulike parter.
Tiltaksplan:
Pårørendearbeidet er en del av kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid.
Pårørende skal sikres god og riktig støtte, veiledning og informasjon. Kommunen skal følge
de lovkrav som gjelder. Kunnskap om hvordan pårørenderollen oppleves er et sentralt
element i forbedringsarbeidet.
Planen skal fungere som et arbeidsdokument for kommunens helse- og
mestringstjenester, og skal kunne brukes som et oppslagsverk for enklere orientering rundt
lovverk, rettigheter, plikter og samarbeidsformer i daglig drift og i daglige møter med
pårørende.
Strategi Tiltak Ansvarlig
Gjennomgå eksisterende Kommunalsjef
Sikre at pårørendesamarbeid er samarbeidsavtale, sørge for Samhandlingskoordinator
beskrevet i aktuelle avtaler med beskrevet pårørendesamarbeid
helseforetak og dersom dette ikke er tilstrekkelig
spesialisthelsetjenesten. nedfelt i avtalene
Opprette samarbeidsarenaer Dialogmøter med bruker- og Kommunalområdet
med frivillige og organisasjoner pårørendeorganisasjoner Frivilligsentralen
avholdes en til to ganger i året
Inngå samarbeid med bruker- og Avlastningsprosjekt etter modell Kommunalsjef
pårørendeorganisasjoner samt fra Hamar og USHT Enhetsledere
frivillig sektor innenfor minst ett Frivilligsentral
område.
7. Ansvar og oppfølging av strategien
Ansatte i kommunen plikter å ivareta pårørende. I henhold til Pårørendeveilederen14 skal kommunen
ha systemer som tilrettelegger for god informasjon og dialog med pårørende.
Kongsvinger kommunes pårørendestrategi skal være en veiviser for organisasjonen slik at alle jobber
i samme retning og møter kommunens intensjoner om god samhandling mellom tjenesteytende
enheter, pasient/bruker og pårørende.
Strategien følges opp gjennom tiltaksplanen, og administrativt hovedansvar ligger i
kommunalområdet Helse- og mestring. Kommunalsjef helse- og mestring følger opp strategien
sammen med stab og enhetsledergruppen for et helhetlig kvalitetsarbeid. På sikt må det vurderes
om pårørendestrategien også kan omfatte tjenester utenfor helse- og mestringstjenestene.
Pårørendestrategien vil bli revidert hvert annet år, dette i etterkant av gjennomført Bruker- og
pårørendeundersøkelse. Revidering og evaluering av tiltak vil bli orientert Komite for Helse og
mestring.
14
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder#kommuner-og-helseforetak-skal-ha-
systemer-for-p%C3%A5r%C3%B8rendeinvolvering-p%C3%A5-flere-niv%C3%A5er
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.