vedlegg-7-kulturminnerapporter-05.05.2026.pdf

Vedlegg til anbudet Flyreiser fra Stiftelsen Tradebroker.

167470 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗

Åpen informasjon / Public information

Vedlegg 7 Kulturminnerapporter
Avdeling for kulturarv

Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell
– 25/08151
Arkeologisk registrering – gbnr. 52/456 m.fl. – Sirdal
Rapport ved Gjermund Christensen 2025
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Kommune: Sirdal
Gårdsnavn: Flere

Gårdsnummer: Flere
Bruksnummer: Flere

Tiltakshaver: Statnett SF
Adresse: Nydalen Allé 33, 0484 Oslo

Navn på sak: Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell
Saksnummer: 25/08151

Registrering utført: 08.07.25-10.07.25, Ved: Emma Norbakk og Gjermund
23.09.25-25.09.25, Christensen
01.10.25, 14.10.25-
15.10.25
For- og etterarbeid: 02.06.25-06.06.25, Ved: Gjermund Christensen
01.07.25-02.07.25,
03.09.25, 08.09.25,
16.09.25-18.09.25,
26.09.25, 30.09.25,
02.10.25, 17.10.25,
20.10.25-23.10.25,
01.12.25-08.12.25

Saksbehandler: Joakim Wintervoll
Totale timer brukt Forarbeid 37,5 Feltarbeid 180 Etterarbeid 95
Antall brukte dager 9 Antall brukte -
med feltbil kullprøver
Innenfor
registreringsområdet Askeladden ID
Automatisk fredete 133574-1, 133575-1, 133576-1, 133577-1 og 133580-1
kulturminner
Uavklarte kulturminner 174419, 335800-0
Ikke fredete 335689, 335704-0, 335709, 335710, 335724-0, 335727-0, 335732-0,
kulturminner 335744-0, 335746-0, 335761-0, 335762-0, 335763-0, 335764-0,
335765-0, 335766-0, 335767-0, 335768-0, 335769-0, 335770-0,
335771-0, 335772-0, 335773-0, 335774-0, 335775-0, 335776-0,
335777-0, 335778-0, 335779-0, 335780-0, 335781-0, 335782-0,
335783-0, 335784-0, 335794-0, 335796-0, 335797-0, 335798-0,
335799-0
Fotodokumentasjon https://fylkeskonservatoren.agderfk.no/fotoweb/archives/5001-
Fotoarkiv-Arkeologi/?q=25%2F08151
Merknader Fase 1
Sammendrag av Den arkeologiske undersøkelsen resulterte i 44 nye registrerte
registreringen kulturminner, hovedsakelig merkesteiner (varder,
grensesteiner og stimarkører), samt ett bosetning-
aktivitetsområde, en vandrerute, ett «knyllingfelt» og en
hellerlokalitet. I tillegg ble fem automatisk fredede brudled
kontrollregistrert.
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ........................................................................................... 3
Figurliste ............................................................................................................. 4
1 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen.................................................. 6
2 Registreringsområdet ........................................................................................ 7
2.1 Landskapet ................................................................................................ 9
2.2 Kulturmiljøet ............................................................................................ 13
3 Registreringen .................................................................................................. 16
3.1 Resultat fra registreringen...................................................................... 20
3.1.1 ID 174419: Bosetning-aktivitetsområde (Uavklart) ......................... 21
3.1.2 ID 335800-0: Bosetning-aktivitetsområde/Heller (Uavklart) ............ 25
3.1.3 ID 335689: Merkestein (Uten vern) ................................................. 26
3.1.4 ID 335704-0: Vandrerute (Uten vern) ............................................. 27
3.1.5 Merkestein – Sirdalsvatnet til Hammarsmark ................................. 27
3.1.6 Merkestein – Mydland til fylkesgrensa ............................................ 34
3.1.7 Merkestein – Øst for Sirdalsvatnet .................................................. 38
3.1.8 Merkestein – Hammarsmark til Mydland......................................... 41
3.2 Kontrollregistrering (brudled) ................................................................ 44
3.2.1 ID 133576-1: Brudled (Automatisk fredet) ...................................... 46
3.2.2 ID 133580-1: Brudled (Automatisk fredet) ...................................... 46
3.2.3 ID 133577-1: Brudled (Automatisk fredet) ...................................... 47
3.2.4 ID 133575-1: Brudled (Automatisk fredet) ...................................... 47
3.2.5 ID 133574-1: Brudled (Automatisk fredet) ...................................... 48
4 Konklusjon ........................................................................................................ 49
5 Litteratur og referanser .................................................................................... 50
6 Tillegg ................................................................................................................ 52
6.1 Kart over planområdet fra tiltakshaver .................................................. 52
6.2 Tabeller..................................................................................................... 54
6.2.1 Registrerte kulturminner ................................................................. 54
6.2.2 Tidligere registrerte kulturminner i- og rundt tiltaksområdet ............ 57
6.3 Arkeologiske tidsperioder ...................................................................... 58
6.4 Metoder for arkeologisk registrering ..................................................... 59
6.4.1 Dokumentering ............................................................................... 59
6.4.2 Overflateregistrering ....................................................................... 60
6.4.3 Prøvestikking .................................................................................. 60
6.4.4 Maskinell sjakting ........................................................................... 60
6.4.5 Kontrollregistrering.......................................................................... 61
6.4.6 Metallsøking ................................................................................... 61
6.5 Dateringsmetoder .................................................................................... 62
6.5.1 Typologisk datering......................................................................... 62
6.5.2 Karbondatering (C-14) .................................................................... 62
6.5.3 Strandlinjedatering .......................................................................... 63
6.5.4 Dendrokronologisk datering ............................................................ 66

Forsideillustrasjon: Arkeolog på tur over heia

3
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figurliste

Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområdet i Agder. ..................................................... 7
Figur 2: Delstrekning øst ............................................................................................ 8
Figur 3: Delstrekning midt. .......................................................................................... 8
Figur 4: Delstrekning vest. .......................................................................................... 8
Figur 5: Lindtjørn. ....................................................................................................... 9
Figur 6: Røynesheia. ................................................................................................ 10
Figur 7: Tjern øst for Lindtjørn. ................................................................................. 10
Figur 8: Landskapet sett fra Rautoknuten. ................................................................ 11
Figur 9: Lindvatnet med høy vannstand. .................................................................. 11
Figur 10: Flyfoto viser lav vannstand i vestlig del av Lindvatnet i 2024 .................... 12
Figur 11: Hoggorm .................................................................................................... 12
Figur 12: Oversiktskart over østre del av traseen med kulturminner. ....................... 13
Figur 13: Oversiktskart over vestre del av traseen med kulturminner ....................... 13
Figur 14: Kartutsnitt med tidligere registrerte kulturminner på Slettehei ................... 14
Figur 15: Kartutsnitt med tidligere registrert kulturminne på Finsnesheia. ................ 14
Figur 16: Fylkesgrensa på Økterdagsheii. ................................................................ 16
Figur 17: Camp ved østsiden av Lindtjørn. ............................................................... 17
Figur 18: Camp i Lonehelleren. ................................................................................ 18
Figur 19: Bilde fra Bjordalsfjellet, vest for Hammarsmark. ........................................ 19
Figur 20: Oversiktskart med kulturminner ................................................................. 20
Figur 21: Detaljkart over finsnesheia (ID 174419) .................................................... 21
Figur 22: Finsnesheia. .............................................................................................. 21
Figur 23: Tuft (ID 174419-3). .................................................................................... 23
Figur 24: Tuft (ID 174419-4).. ................................................................................... 24
Figur 25: Lonehelleren markert på kart ..................................................................... 25
Figur 26: Feltet med knyllingar (nydlingar) og vandreruta (ID 335704-0) ................. 26
Figur 27: Noen av merkesteinene på ID 335689. ..................................................... 26
Figur 28: Merkestein markert på kart mellom Sirdalsvatnet og Finsnesheia ............ 27
Figur 29: Merkestein markert på kart mellom Finsnesheia og Hammarsmark .......... 27
Figur 30: Varde (335709-2). ..................................................................................... 28
Figur 31: Varde/endestav (ID 335724-0). ................................................................. 29
Figur 32: Varde/bålplass (ID 335727-0).................................................................... 30
Figur 33: Markørstein (ID 335732-0). ....................................................................... 31
Figur 34: Arkeolog og varde/grensestein på topp av flyttblokk (ID 335761-0). ......... 32
Figur 35: Varde (ID 335763-0). ................................................................................. 32
Figur 36: Varde(r) (ID 335767). ................................................................................ 33
Figur 37: Merkestein markert på kart mellom Mydland og Mydlandsvatnet .............. 34
Figur 38: Merkestein markert på kart mellom Mydlandsvatnet og fylkesgrensa ....... 34
Figur 39: Varde (ID 335769-0). ................................................................................. 35
Figur 40: Grensemarkør (ID 335772-0). ................................................................... 36
Figur 41: Varde/grensemarkør (ID 335774-0)........................................................... 37
Figur 42: Merkestein markert på kart øst for Sirdalsvatnet ....................................... 38
Figur 43: Varde (ID 335776-0). ................................................................................. 38
Figur 44: Varde (ID 335780-0). ................................................................................. 39
Figur 45: Varde (ID 335782-0). ................................................................................. 40
Figur 46: Merkestein markert på kart mellom Hammarsmark og Mydland ............... 41

4
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 47: Markørstein/varde (ID 335794-0)............................................................... 41
Figur 48: Varde(r) (ID 335796-0). ............................................................................. 42
Figur 49: Varde/grensestein (ID 335799-0). ............................................................. 43
Figur 50: Kart som viser brudledene før kontrollregistrering. .................................... 44
Figur 51: Kart som viser brudledene etter kontrollregistrering. ................................. 45
Figur 53: Brudled (ID 133576-1). .............................................................................. 46
Figur 54: Brudled (ID 133580-1). .............................................................................. 46
Figur 55: Brudled (ID 133577-1). .............................................................................. 47
Figur 56: Brudled (ID 133575-1). .............................................................................. 47
Figur 57: Brudled (ID 133575-1). .............................................................................. 48
Figur 58. Tabell er basert på Solberg 2003 og Damlien et al. 2021. ......................... 58
Figur 59. Strandlinjekurve for Arendal- og Tvedestrand-området. ............................ 65
Figur 60. Strandlinjekurve for Kanten, øst i Mandal (Romundset 2022). .................. 65
Figur 61. Strandlinjekurve for Lista-området (Romundset et al. 2015:13). ............... 66

5
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

1 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen
Agder fylkeskommune ble i et brev datert 12.02.2025 informert om oppstart med
reguleringsplan for Ertsmyra transformatorstasjon (Ertsmyra-Fagrafjell). Tiltakshaver
er Statnett SF. Hensikten med tiltaket er å fornye kraftledningen mellom Ertsmyra
transformatorstasjon i Sirdal og Fagrafjell i Time (Rogaland), for å øke
kraftforsyningen inn til Sør-Rogaland. Den eldre kraftledningen (300kV) skal rives,
etter at den nye ledningen (420 kV) er ferdig og satt i drift.

Tiltaksområdet strekker seg ca. 65 kilometer fra Tonstad, i Sirdal kommune i øst, til
Time kommune i Rogaland i vest, men for vår del utgjør fylkesgrensa til Rogaland
den vestlige avgrensinga av planområdet – en strekning på ca. 20 kilometer.

Da den eksisterende strømtraseen ble satt opp tidlig på 1970-tallet ble det ikke
gjennomført noen arkeologisk registrering. Når den gamle traseen tas ned, og den
nye settes opp, skjer dette altså i et område hvor det ikke har blitt gjennomført
systematisk kartlegging av kulturminner før nå. Det finnes her fra før seks innmeldte
kulturminner basert på skriftlige kilder og lokale beretninger (ID 133574-1, 133575-1,
133576-1, 133577-1, 133580-1 og 174419), men ikke noe av dette har vært
kontrollregistrert i felt. Fra tidligere arkeologiske registreringer vet vi at heiområdene i
Sirdal har blitt brukt i tusenvis av år, hovedsakelig som ferdselsårer mellom dalene,
og til jakt. I og ved nærliggende regulerte vann, som for eksempel Nespervatn, er det
registrert gamle tufter, jernvinne fra jernalderen og boplasser fra steinalderen. Det ble
derfor prioritert å få oversikt og verifisere de kulturminnene som var blitt meldt inn
tidligere. Deretter å kartlegge og registrere eventuelle uoppdagede kulturminner
langs ferdselsårene over fjellheimene og lokaliteter rundt vannene, innenfor den
eksisterende strømtraseen og de nye traseene som skal utredes. Denne
registreringen er å anse som en Fase 1 registrering, hvor det kun vil bli registrert
kulturminner som er synlige over bakken, samtidig som eventuelle områder som kan
være aktuelle å undersøke i en Fase 2, hvor det gjøres gravearbeid, vil bli kartlagt.

Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens § 9 hvor
fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om offentlige og større private tiltak vil
virke inn på- og komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner.

«Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som
del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og
ressursforvaltning.»

«Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig
kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners
opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.»

(Kulturminneloven 1978, § 1 første og andre ledd)

6
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

2 Registreringsområdet

Figur 1: Oversiktskart over tiltaksområdet i Agder.

7
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 2: Delstrekning øst

Figur 3: Delstrekning midt.

Figur 4: Delstrekning vest.

8
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

2.1 Landskapet

Undersøkelsesområdet ligger sør i det sørvestnorske fjell- og heimassivet som utgjør
et bredt platå mellom Sørlandet og Vestlandet. Området strekker seg fra Slettehei og
Rautoknuten sørøst for Tonstad, over Sirdalsvatnet og videre vestover via Lindvatnet
og Lindtjønn, over Røynesheia og Hammarsmarkvatnet. Videre over Hommeknuten
og ned i Snelldal, forbi Mydland, før det krysser over Mydlandsvatnet og ender på
Økterdagsheii ved fylkesgrensa til Rogaland i vest.

Landskapet innenfor de langstrakte strømtraseene er naturligvis svært varierende,
men preges av et heilandskap med snaufjell, små tjern og myrer, avbrutt av bratte
dalganger og innsjøer. Oppe på heiene, på over ca. 550 meters høyde, finnes det lite
løsmasser og vegetasjonen består her for det meste av mose, lyng og spredt
dvergbjørk, mens dalsidene og de lavere partiene preges av varierende grad av
blandingsskog. Nede i enkelte av dalbunnene, som i Snelldalen, der
undersøkelsesområdet krysser over Mydland, finner vi relativt store områder med
dyrket mark på drenert myr. Under følger noen bilder av de forskjellige
landskapselementene innenfor traseene.

Figur 5: Lindtjørn. Bilde tatt mot vest

9
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 6: Røynesheia. Bilde tatt mot vest

Figur 7: Tjern øst for Lindtjørn. Bilde tatt mot sør

10
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 8: Landskapet sett fra Rautoknuten. Bilde tatt mot sørvest

Figur 9: Lindvatnet med høy vannstand. Bilde tatt mot vest

Lindtjønn renner ut i Lindvatnet som renner videre ut i Sirdalsvatnet. Lindvatnet er et
regulert vannmagasin som er tilknyttet Finså kraftverk via tunnel, og vannstanden her
kan derfor variere nokså kraftig. Sirdalsvatnet er del av Siravassdraget, et kraftig
regulert vassdrag, som har sitt utspring øverst i Lyse- og Sirdalsheiene og renner
gjennom Sirdal og Lundevatnet før det munner ut i havet ved Åna-Sira.

11
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 10: Flyfoto viser lav vannstand i vestlig del av Lindvatnet i 2024. Grønne felt markerer
tiltaksområdet. Skjermdumpt hentet fra www.askeladden.ra.no

På heiene er det også et yrende dyreliv og underveis i registreringsarbeidet kom vi
ved flere anledninger tett på den lokale faunaen. Det ble observert flere hønsefugler
(orrfugl og storfugl), rovfugl (ørn, hauk, våk og ugle), ørret (i Lindvatnet og
Mydlandsvatnet), mus og hoggorm. I tillegg fulgte vi masse spor av elg og andre
hjortedyr, men vi så dem aldri.

Figur 11: Hoggorm

12
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

2.2 Kulturmiljøet

Figur 12: Oversiktskart over østre del av traseen med omkringliggende kulturminner. Skjermdump
hentet fra www.askeladden.ra.no (02.07.2025).

Figur 13: Oversiktskart over vestre del av traseen med omkringliggende kulturminner. Skjermdump
hentet fra www.askeladden.ra.no (02.07.2025).

13
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 14: Kartutsnitt med tidligere registrerte kulturminner på Slettehei, øst i traseen. Skjermdump
hentet fra www.askeladden.ra.no (02.07.2025).

Figur 15: Kartutsnitt med tidligere registrert kulturminne på Finsnesheia, vest for Lindvatnet.
Skjermdump hentet fra www.askeladden.ra.no (02.07.2025).

14
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Som tidligere nevnt, var det registrert et fåtall kulturminner innenfor og like utenfor
tiltaksområdet. Det dreier seg først og fremst om et nokså lite område på Slettehei,
ca. to kilometer sørøst for Tonstad sentrum. Her er det registrert fem såkalte brudled
(ID 133574-1, 133575-1, 133576-1, 133577-1 og 133580-1). Ordet brudled betyr
«brudefølge» og har mange dialektformer (bl.a. brudlid, bruddle, brule, brurele). Et
brudled består av flere lempbare steiner lagt på en linje, som regel på bart berg.
Steinene skal ha blitt plassert slik av brudefølger, som var på vei over heia fra kirka til
bryllupsgården, eller på heia mellom brudens gård og brudgommens gård. Hver
person i brudefølget skulle legge ned hver sin stein, slik at antall stein i brudledet
representerer antall deltakere i brudefølget. Det er vanskelig å datere budledene,
men det antas at de eldste kan være førreformatoriske (før 1537 e.Kr.). Disse
kulturminnene finner man i hovedsak på heiene i indre strøk på Sørvestlandet
(Hageland 2013).

Fra før var det også registrert en støl (ID 174419) på Finsnesheia ved vestsiden av
Lindvatnet, ca. fem kilometer sørvest for Tonstad. Stølen, som skal ha blitt kalt
Midtstøl, lå under gården Finsnes, men ble utskilt som egen gård i 1854. Gården har
ikke vært bosatt siden 1912 (Seland 1987). På side 346 i bind 9 i samlingen Norske
Gaardnavne av Oluf Rygh står det nevnt «Findznes med Midtstøell 1668». Stølen
eksisterer altså i 1668, og trolig er den enda eldre.

På henholdsvis Hammarsmark og Mydland, som strømtraseen krysser, er det ikke
registrert et eneste kulturminne (foruten noen SEFRAK-registrerte bygninger). På
Tonstad er det derimot registrert en rekke gravminner fra jernalder, og stedet har
trolig vært en aktiv plass på denne tiden, med god forbindelse til kysten via
Sirdalsvatnet. At det ikke er registrert kulturminner på Hammarsmark og Mydland
beror trolig på at det ikke er gjennomført arkeologiske registreringer i noe særlig
omfang her.

I heiområdet nord og sør for planområdet finnes det nokså få registrerte kulturminner,
og de fleste dreier seg om støler og brudled. Men i Nespervatn, som ligger om lag
fire kilometer nord for Lindvatnet, og 420 meter over havet, ble det i 2021 gjort flere
funn fra både jernalder og steinalder. Funnene her vitner om at vassdragene i
Sirdalsheiene har vært brukt aktivt i disse periodene. Vassdragene har, i tillegg til å
være viktige ressurser i forbindelse med jakt, fiske og jernvinne, vært helt avgjørende
for ferdsel mellom kyst og innland. De mange funnene fra steinalder og jernalder som
er gjort langs så godt som alle de store vassdragene i landet vitner om at disse
vannveiene var en sentral del av datidens menneskers livsbergingsgrunnlag.

For en oversiktstabell med tidligere registrerte kulturminner innenfor og i nærheten av
registreringsrområdet, se under kapittel 6.2.

15
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3 Registreringen
Foruten bruk av LiDAR-data, historiske kart og bygdebøker som ble studert i forkant
av feltarbeidet, var det kun overflateregistrering som ble brukt som arkeologisk
metode underveis i undersøkelsen.

Den første, og kanskje største, utfordringen med registreringen var hvor
avsidesliggende deler av registreringsområdet er. Bruk av helikopter for å komme
seg inn i området var oppe til vurdering, men det ble tidlig bestemt at det beste ville
være å gjennomføre registreringen når det var fint nok vær til at man kunne gå inn og
overnatte ute i felt. I luftlinje er planområdet om lag 20 kilometer langt, og det var ikke
hensiktsmessig å skulle ta alt på en gang. Strekningen ble derfor delt inn i fire
etapper; øst for Sirdalsvatnet, Sirdalsvatnet til Hammarsmark, Hammarsmark til
Mydland og Mydland til fylkesgrensa.

Figur 16: Fylkesgrensa på Økterdagsheii. Bilde tatt mot nordvest

16
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

En annen utfordring med registreringen var at det stedvis var svært dårlig dekning.
Det ble derfor opprettet et offlinekart over området som kan brukes til
registreringsarbeid også når det ikke er dekning. I tillegg hadde vi med walkie talkie
for å holde kontakten hvis vi måtte dele oss.

Arkeologene Emma Norbakk og Gjermund Christensen tok sikte på å starte
registreringen i uke 28, da det var meldt fint vær i Sirdal. Vi bestemte oss for å starte
med den lengste etappen, fra Sirdalsvatnet til Hammarsmark. Første dag (08.07.25)
pakket vi utstyr og kjørte inn til området. Vi tok oss inn til Lindvatnet hvor vi
overnattet. Vi hadde håpet at vannstanden i Lindvatnet skulle være lav, slik vi hadde
sett den var på flyfoto fra 2024 (figur 10), for å ha muligheten til å registrere
eventuelle kulturminner som kan finnes rundt nedtappede innlandsvann. Men i stedet
var vannstanden om lag en meter høyere enn normal vannstand (figur 9), noe som
gjorde det nærmest umulig å se etter funn fra jernalder eller steinalder. Neste
overnatting ble ved Lindjørn (figur 17), før vi gikk videre over heia til Hammarsmark.
Underveis registrerte vi flere merkesteiner (varder og stimarkører), i tillegg til å
kontrollregistrere den gamle stølen/gården på Finsnesheia. For å unngå å gå samme
vei tilbake som vi kom (bilen ble parkert ved Viraksveien), vurderte vi det som
hensiktsmessig å bestille taxi tilbake til bilen da vi kom til Hammarsmark.

Figur 17: Camp ved østsiden av Lindtjørn. Bilde tatt mot øst

17
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

På grunn av ferieavvikling og dårlig vær tok det en stund før vi igjen dro ut, men i uke
39 ble det meldt fint vær så vi tok sikte på å ta etappen fra Mydland til fylkesgrensa.
Vi pakket utstyr og kjørte til Mydland 23.09.25. Været var fint, men det var nå ganske
kjølig på heia. Vi tok oss inn til sørvestsiden av Mydlandsvatnet hvor vi satte opp
camp i en stor og romslig heller (Lonehelleren, figur 18). Mydlandsvatnet er ikke
regulert, men vannstanden var nokså høy og heller ikke ved dette vannet ble det
gjort funn av kulturminner. Etter den første natta la vi fra oss det meste av
oppakningen og gikk inn til fylkesgrensa på Økterdagsheii, før vi returnerte til camp
for ny overnatting i helleren. Deretter fulgte vi en annen del av planområdet ned igjen
til Mydland. Også på denne etappen ble det registrert flere merkesteiner.

Figur 18: Camp i Lonehelleren. Bilde tatt mot sørøst

Den neste etappen vi tok fatt på var den relativt korte strekningen øst for
Sirdalsvatnet. Registreringen ble gjennomført 01.10.2025. Ved å få tilgang til en bom
i Ovedal kunne vi kjøre et godt stykke opp på Slettehei, hvor vi parkerte. Adkomsten
med bil gjorde det mulig å gjennomføre registreringen her i løpet av én lang
arbeidsdag, i stedet for å måtte overnatte på heia. Fra Slettehei gikk vi inn mot
Rautoknuten. På veien ble de omtalte brudledene kontrollregistrert (kapittel 3.2). I
tillegg ble det også her registrert flere merkesteiner.

18
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Den siste etappen, fra Hammarsmark til Mydland, ble gjennomført i uke 42. Høsten
hadde nå kommet for fullt og det ville blitt både kaldt og fuktig å overnatte ute i felt. Vi
bestemte oss derfor for å leie et hus i Tonstad, fra 14. til 15. oktober, via airbnb. Den
første dagen gikk vi inn til Hommeknuten fra Mydland, og den andre dagen gikk vi inn
til omtrent samme sted, men nå fra Hammarsmark. Terrenget var nokså kupert, men
det gikk greit å ta seg fram. I likhet med de foregående etappene ble det også her
registrert noen merkesteiner underveis.

Så godt som hele registreringsområdet ble undersøkt. Bortsett fra enkelte områder
som ble avskrevet da de ble regnet for å ha svært lite potensiale – ofte fordi de var
for bratte og ufremkommelige.

Figur 19: Bilde fra Bjordalsfjellet, vest for Hammarsmark. Bilde tatt mot sør

19
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1 Resultat fra registreringen

Fase 1 registreringen resulterte i registreringen av totalt 44 nye kulturminner i og i
nærheten av planområdet. I tillegg ble de fem automatisk fredede brudledene
kontrollregistrert (se kapittel 3.2). Av de nyregistrerte kulturminnene er det 40
merkesteiner (varder, grensesteiner og stimarkører), ett bosetning-aktivitetsområde
(støl/gård), en vandrerute, ett «knyllingfelt» og en hellerlokalitet. Ingen av disse
kulturminnene er automatisk fredet, men to er uavklarte (hellerlokaliteten og
bosetning-aktivitetsområdet). Mens resten er uten vern.

Det geografiske området, som i stor grad er preget av heilandskap, gir nokså lite
potensiale for funn under markoverflaten, og behovet for å prøvestikke eller sjakte
(Fase 2) ble ansett som lite. Unntaksvis kunne man vurdert å prøvestikke på de to
uavklarte kulturminnene dersom man på et senere tidspunkt skulle ha behov for å
avklare vernestatus på disse. I tillegg ville det vært interessant å synfare det
regulerte vannet Lindvatnet når vannet er tappet ned, for å se om det finnes
uoppdagede kulturminner her.

Nedenfor følger beskrivelser av de nye registrerte kulturminnene. Merkesteinene blir
presentert i den rekkefølgen de ble registrert.

Figur 20: Oversiktskart med kulturminner

20
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.1 ID 174419: Bosetning-aktivitetsområde (Uavklart)

Figur 21: Detaljkart over finsnesheia (ID 174419)

Figur 22: Finsnesheia. Bilde tatt mot sørøst.

21
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Gården Finsnesheia ligger på vestsiden av Lindvatnet, like ved utløpet til
Midtstølbekken. På gården er det i dag to stående bygg og flere tufter. I tillegg finner
man her terrasseringer, en stølsveg, et utgravd sideløp til bekken og et sammenrast
båthus.

Finsnesheia ble etablert i 1854 da gården Finsnes, tidligere kirkegods, ble gjort om til
prestegård for det nyopprettede Sirdal prestegjeld. Boplassen ble lagt til Midtstøl (en
av stølene til Finsnes) ved vestenden av Lindvatnet. Kolben Tollaksen, første eier,
delte gården mellom sønnene Asbjørn og Ole, som bodde der i hvert sitt hus i 1875.
Gården hadde to bruk, men ett våningshus brant ned på 1930-tallet. Den var fast
bebodd fra ca. 1868 til 1912. I 1891 bodde det 15 mennesker på gården. I dag står
kun ett våningshus igjen, og gården har vært ubebodd siden 1912 (Seland 1987),
men våningshuset som står her er godt vedlikeholdt.

I tillegg til våningshuset finnes det rester av minst fire andre bygninger på gården,
hvorav ett trolig er det nedbrente våningshuset (ID 174419-2 eller 174419-3). Det er
usikkert hva slags funksjon de andre bygningene har hatt. I bygdeboka (Seland
1987) er det ført en liste over antall husdyr på gården i 1875, og blant annet skal det
ha vært holdt 28 geiter, 18 sauer, 15 kuer og 1 okse her. Noen av tuftene kan trolig
relateres til dette dyreholdet.

3.1.1.1 ID 174419-2: Tuft (Uten vern)

Tørrmurt tuft av stablet stein. Tuften har to rom, hvor vestlige halvdel er en stablet
steinplattform opp mot 1,5 meter høy i øst og sammenføyes med skråningen i vest.
Østlige halvdel består av en enkel steinmur, opp til 0,5 meter høy, trolig vært kjeller.
Mål: Ca. 16x6 meter. Bevokst med mose, lyng og einer. Mulig rest av våningshuset
som brant ned på 1930-tallet.

22
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.1.2 ID 174419-3: Tuft (Uten vern)

Tørrmurt tuft av stablet stein med sentrert steintrapp mot sør. Tufta har to rom, hvor
steinmurene er ca. 1 meter høye. Mål: ca. 3,5 x 12 meter. En del utrast stein og tegl
i- og utenfor tufta viser hvor det trolig har stått en pipe. Tufta ligger i en terrassert
skråning med god utsikt mot Lindvatnet i sørøst. Bevokst med mose, gress, bregner
og bjørk. Mulig rest av våningshuset som brant ned på 1930-tallet.

Figur 23: Tuft (ID 174419-3). Bilde tatt mot nordvest.

3.1.1.3 ID 174419-4: Tuft (Uavklart)

Stor tørrmurt tuft, plassert i skrånende terreng, like nord for, og parallelt med, en
nokså stor bekk. Består av stablet rundkamp og bruddstein. Langs nordsiden av tufta
løper et oppbygd vegfar, og like på andre siden av dette vegfaret ligger ID 174419-5.
Tufta måler ca. 22 x 7 meter og er opp til 2,7 meter høy i sør (mot bekken). I nord
ligger muren i flukt med vegen. Tufta ser ut til å ha hatt flere indre rom (minst fem)
med åpning mot bekken. Rommene er adskilt av delvis utraste vegger, men det er
mulig at disse "skilleveggene" kun er del av et bærende fundament. Tuftas størrelse
indikerer at det her har stått noe annet enn et enkelt stølsbygg. Dimensjonene og
plasseringen kan samsvare med en oppgangssag, men mer sannsynlig er det
kanskje at den kan relateres til husdyrholdet på gården etter 1854. Bevokst med
mose, lyng og bjørketrær.

23
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 24: Tuft (ID 174419-4). Bekken kan ses mellom trærne. Bilde tatt mot sørøst.

3.1.1.4 ID 174419-5: Tuft (Uten vern)

Stor tørrmuft tuft av stablet stein, mulig driftsbygg/lagring for tømmer? Veggene er
ca. 1 meter tykke og opptil 2,3 meter høye. Mål: ca. 18 x 5 meter. Nordlige vegg er i
forlengelse av øst-vestgående steinmur langs skråningen i nord. Tufta har to rom,
hvor østlige rom er åpent mot øst, mens vestlige er bygd som steinplattform og
sammenføyes med skråning i vest. Innvendig rom ca. 4 meter bredt. Tufta ligger i
terrassert skråning med god utsikt mot fossen i sør og Lindvatnet i sørøst. Et
oppbygd vegfar løper like sør for tufta, og på andre siden av dette ligger ID 174419-
4. Bevokst med mose, gress, bregner, rognetrær og bjørk.

3.1.1.5 ID 174419-6: Vegfar (Uavklart)

Oppbygd vegfar gjennom stølen/gården Finsneshei. Vegen fortsetter videre vestover
mot Hammarsmark, men blir vanskelig å følge. Vegen fortsetter også østover mot
Tonstad, men også her blir den vanskelig å følge.

24
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.2 ID 335800-0: Bosetning-aktivitetsområde/Heller (Uavklart)

Figur 25: Lonehelleren markert på kart

Stor og romslig heller med gode forutsetninger for å ha vært brukt i forhistorisk tid.
Helleren er vestvendt, omtrent 6 meter dyp, 14 meter lang og ca. 7 meter høy (figur
18). Rommet under helleren er tørt og plant og virker ryddet. Fin utsikt mot vest.
Nedenfor helleren renner en bekk i sørlig retning. Mye spor av moderne aktivitet i
helleren i form av bålplass, lagret ved og noe søppel. I hellertaket er det tydelige spor
etter varmepåvirkning fra flere bål. Rommet i helleren er bevokst med gress. Den
moderne bålplassen er anlagt på en større avskalling fra berget. En flyttblokk
markerer hellerens nordlige avgrensing.

25
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.3 ID 335689: Merkestein (Uten vern)

Figur 26: Feltet med knyllingar (nydlingar) og vandreruta (ID 335704-0) markert på kart. Brudledene er
også markert her

På en stor og bar bergflate er det stablet flere stimarkører (små varder) på små og
store flyttblokker, eller direkte på berget. Disse små vardene kalles gjerne knyllingar,
men i Sirdal heter de visstnok nydlingar (Hageland 2013). De om lag 14 nydlingane
her består av nevestore til hodestor stein, fra kun 1-2 stein til ca. 20 stein. Slike
markørsteiner finner man ofte langs gamle vegfar over heiene på Agder, anlagt for at
folk skal finne vegen, slik som her hvor feltet ligger langs en sti/vandrerute (ID
335704-0) mellom Ovedal og Tonstad. Her ser det imidlertid ut til at turfolk har stablet
og lagt opp ekstra mange stein, slik at noen av stablingene nok kan kalles for varp.

Figur 27: Noen av merkesteinene på ID 335689. Bilde tatt mot nordvest

26
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.4 ID 335704-0: Vandrerute (Uten vern)

Ferdselsveg/vandrerute/tursti (figur 26). Stien krysser heia mellom Ovedal i sør og
Tonstad i nord. Stien er nokså lett å følge og er markert med flere stimarkører
(knyllingar og vegviservarder) på heia. På Slettehei ligger det fem brudled i nærheten
av, og langs, vandreruta. Stien ble delvis visuelt registrert 01.10.2025 i forbindelse
med reguleringsplanen for Ertsmyra transformatorstasjon (Ertsmyra-Fagrafjell), men
innmåling er gjort basert på LiDAR og flyfoto.

3.1.5 Merkestein – Sirdalsvatnet til Hammarsmark

Figur 28: Merkestein med ID markert på kart mellom Sirdalsvatnet og Finsnesheia

Figur 29: Merkestein med ID markert på kart mellom Finsnesheia og Hammarsmark

27
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.5.1 ID 335709-1: Merkestein (Uten vern)

Varde plassert på bergfremspring i slakt skrånende terreng. Utsikt mot Lindvatnet i
sørøst. En mengde flate stein med omtrentlig diameter på 20-50 cm ligger uryddig
samlet i en haug. Trolig utrast varde.

3.1.5.2 ID 335709-2: Merkestein (Uten vern)

Varde plassert på bergfremspring i slakt skrånende terreng. Utsikt mot Lindvatnet i
sørøst. Tilnærmet kvadratisk varde bygget av pent stablede flate stein. Varden måler
ca. 50 x 50 x 50 cm. Noe utrast.

Figur 30: Varde (335709-2). Lindvatnet ses i bakgrunnen. Bilde tatt mot sørøst

3.1.5.3 ID 335709-3: Merkestein (Uten vern)

Delvis nedrast varde bestående av stablede flate steiner. Måler omtrent 60 x 80 cm
og er 50 cm høy. Ligger på bart berg, på en større ås med god utsikt nord, vest og
sør. Noe mosegrodd.

28
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.5.4 ID 335709-4: Merkestein (Uten vern)

Delvis nedrast varde bestående av stablede flate steiner. Måler omtrent 100 x 100
cm og er 30 cm høy. Ligger på bart berg, på et lite platå i svakt skrånende terreng.
God utsikt mot nord, vest og sør. Noe mosegrodd.

3.1.5.5 ID 335710-1: Merkestein (Uten vern)

Varde plassert på bergfremspring. Ligger langs eldre veifar (trolig stølsveg fra
Sirdalsvatnet til Finsneshei (ID 174419). Utsikt mot Lindvatnet i sørøst. En mengde
runde stein i varierende størrelse ligger uryddig samlet i en haug. Haugen måler 0,6
x 0,7 meter og er 0,5 meter høy.

3.1.5.6 ID 335710-2: Merkestein (Uten vern)

Varde plassert på bergfremspring. Ligger langs eldre veifar (trolig stølsveg fra
Sirdalsvatnet til Finsnesheia (ID 174419). Utsikt mot Lindvatnet i sørøst. En mengde
flate stein med omtrentlig diameter på 10-20 cm ligger uryddig samlet i en haug.
Delvis utrast varde, noe mosegrodd.

3.1.5.7 ID 335724-0: Merkestein (Uten vern)

Varde/mulig endestav beliggende på bergknaus i terrenget med utsikt mot Lindvatnet
i sørvest. Staven, ca. 60cm høy, er satt på høykant med støttesteiner rundt, ca. 50 x
50 cm diameter. Noe mosegrodd.

Figur 31: Varde/endestav (ID 335724-0). Bilde tatt mot sørvest

29
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.5.8 ID 335727-0: Merkestein (Uten vern)

Steinrøys med flatt parti i midten med bålrester. Rundt bålet er det fire stokker, trolig
brukt som benker, som danner et kvadrat. Bålplassen ligger på bart berg på et flatere
parti i hellende terreng. God utsikt mot Lindvatnet i sørvest. Steinene er lempbare
kampestein. Mål benker: 3,5 x 3 meter. Mål "bålrøys": 1,5 x 1,2 x 0,4 meter. Mulig
varde som er blitt brukt som bålplass.

Figur 32: Varde/bålplass (ID 335727-0). Bilde tatt mot sørvest

3.1.5.9 ID 335732-0: Merkestein (Uten vern)

Mektig markørstein bestående av en avlang (1,2 meter lang) stein satt opp mot en
skråstilt stor og flat steinblokk (90 x 60 cm). Plassert i skrånende terreng. Den
avlange peker omtrent nord-sør. Utsikt mot Lindtjørn i øst.

30
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 33: Markørstein (ID 335732-0). Bilde tatt mot nordøst

3.1.5.10 ID 335744-0: Merkestein (Uten vern)

Markørstein bestående av en steinblokk (ca. 50 x 50 x 20 cm) plassert på høykant,
med flere mindre stein rundt. Plassert i skrånende terreng med utsikt over Lindtjørn i
øst.

3.1.5.11 ID 335746-0: Merkestein (Uten vern)

Hodestor stein (knylling) plassert på topp av stor flyttblokk. Plassert i skrånende
terreng med utsikt over Lindtjørn i øst.

3.1.5.12 ID 335761-0: Merkestein (Uten vern)

Varde/grensestein bestående av avlang markørstein flankert av to vitnestein. Peker
nordøst-sørvest. Plassert på toppen av en massiv flyttblokk. God utsikt mot øst.

31
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 34: Arkeolog og varde/grensestein på topp av flyttblokk (ID 335761-0). Bilde tatt mot øst

3.1.5.13 ID 335762-0: Merkestein (Uten vern)

To runde stein plassert ved siden av hverandre på topp av liten flyttblokk på toppen
av bergknaus. Mulig grensestein med en manglende vitnestein.

3.1.5.14 ID 335763-0: Merkestein (Uten vern)

Pent stablet varde bestående av flere avrundede stein stablet opp mot en større stein
på høykant. Plassert på toppen av bergknaus. Måler ca. 50 x 50 x 70 cm.

Figur 35: Varde (ID 335763-0). Bilde tatt mot øst

32
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.5.15 ID 335764-0: Merkestein (Uten vern)

Utrast varde bestående av 8 flate og avrundede stein. Plassert på toppen av
bergknaus.

3.1.5.16 ID 335765-0: Merkestein (Uten vern)

Pent stablet varde på toppen av høydedrag, Måler ca. 40 x 40 x 40 cm.

3.1.5.17 ID 335766-0: Merkestein (Uten vern)

Noe uryddig stablet varde på toppen av høydedrag. Måler ca. 80 x 80 x 50 cm.

3.1.5.18 ID 335767-0: Merkestein (Uten vern)

Utrast varde bestående av flate stein. Mulig en liten, også utrast, varde 1 meter til
siden. Plassert i skrånende terreng med utsikt mot Hammarsmark i vest.

Figur 36: Varde(r) (ID 335767). Hammarsmark ses nede i dalen. Bilde tatt mot vest

33
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.6 Merkestein – Mydland til fylkesgrensa

Figur 37: Merkestein med ID markert på kart mellom Mydland og Mydlandsvatnet

Figur 38: Merkestein med ID markert på kart mellom Mydlandsvatnet og fylkesgrensa

3.1.6.1 ID 335768-0: Merkestein (Uten vern)

Varde anlagt oppå en liten flyttblokk på toppen av liten bergrygg. Består av pent
stablet rundkamp/bruddstein. Måler ca. 0,75 x 0,75 meter, 0,7 meter høy. Utsikt mot
Mydlandsvatnet i nordvest og Mydland i sørøst.

34
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.6.2 ID 335769-0: Merkestein (Uten vern

Varde anlagt på toppen av liten bergrygg. Består av pent stablet bruddstein. Måler
ca. 0,75 x 0,75 meter, 0,5 meter høy. Utsikt mot Mydlandsvatnet i nordvest.

Figur 39: Varde (ID 335769-0). Mydlandsvatnet i bakgrunnen. Bilde tatt mot vest

3.1.6.3 ID 335770-0: Merkestein (Uten vern)

Delvis utrast varde anlagt på brinken av liten bergrygg. Består av stablet bruddstein.
Måler ca. 0,75 x 0,5 meter, 0,4 meter høy. Utsikt mot Mydlandsvatnet i nordvest.

3.1.6.4 ID 335771-0: Merkestein (Uten vern)

Varde/grensemarkør som peker øst-vest, anlagt oppå en flyttblokk på nordvest-
sørøstgående bergrygg med utsikt mot Mydlandsvatnet i nordvest. Består av noe
utrast bruddstein.

35
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.6.5 ID 335772-0: Merkestein (Uten vern)

Grensemarkør som peker øst-vest, anlagt på toppen av en noe kupert bergrygg med
utsikt i alle retninger. Består av to vitnesteiner og en større flat markørstein satt på
høykant.

Figur 40: Grensemarkør (ID 335772-0). Bilde tatt mot vest

3.1.6.6 ID 335773-0: Merkestein (Uten vern)

Grensemarkør som peker sørvest-nordøst, anlagt oppå toppen av en noe kupert
bergrygg med utsikt i alle retninger. Består av to avlange bruddstein, den ene lagt
skrått på tvers oppå den andre, og to støttesteiner.

3.1.6.7 ID 335774-0: Merkestein (Uten vern)

Pent stablet varde/grensemarkør anlagt på toppen av liten bergrygg. Består av
rundkamp og bruddstein. Måler ca. 0,7 x 0,7 meter, 0,8 meter høy. Utsikt i alle
retninger.

36
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 41: Varde/grensemarkør (ID 335774-0). Bilde tatt mot sørvest

3.1.6.8 ID 335775-0: Merkestein (Uten vern)

Grensemarkør mellom 26/2, 26/5 og 26/10, anlagt på toppen av en liten bergknaus
med utsikt mot Mydland i øst. Består av pent stablet bruddstein, måler ca. 0,5 x 0,5
meter, 0,8 meter høy.

37
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.7 Merkestein – Øst for Sirdalsvatnet

Figur 42: Merkestein med ID markert på kart øst for Sirdalsvatnet

3.1.7.1 ID 335776-0: Merkestein (Uten vern)

Delvis utrast varde anlagt på en slakt skrånende bergflate. Består av stablet
rundkamp/bruddstein. Måler ca. 1,2 x 1,2 meter, 0,7 meter høy. God utsikt mot
sør/sørvest.

Figur 43: Varde (ID 335776-0). Bilde tatt mot vest

38
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.7.2 ID 335777-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde anlagt på en større blokkstein på en nord-sørgående bergrygg. Varden
består av fire bruddstein/rundkamp hvorav den ene er satt på høykant. Måler ca. 0,5
x 0,5 meter og 0,5 meter høy. Utsikt mot sør og vest.

3.1.7.3 ID 335778-0: Merkestein (Uten vern)

Liten veiviser anlagt på bart berg på en nord-sørgående bergrygg. Veiviseren består
av fire bruddstein/rundkamp hvorav den ene trolig har stått på høykant, men er nå
veltet. Måler ca. 0,5 x 0,7 meter og 0,2 meter høy. Utsikt mot sør og vest, peker mot
nord-sør.

3.1.7.4 ID 335779-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde anlagt på bart berg. Varden består av bruddstein/rundkamp i en pent
stablet haug. Måler ca. 0,5 x 0,5 meter og 0,5 meter høy. Utsikt mot vest.

3.1.7.5 ID 335780-0: Merkestein (Uten vern)

Varde anlagt på blokkstein under strømmaster. Varden består av
bruddstein/rundkamp i en pent stablet haug. Måler ca. 1,0 x 0,7 meter og 0,7 meter
høy. Anlagt på eiendomsgrense. Utsikt mot sør og vest.

Figur 44: Varde (ID 335780-0). Bilde tatt mot sør

39
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.7.6 ID 335781-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde anlagt på en liten blokkstein. Varden består av tre flate
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,6 x 0,7 meter og 0,7 meter høy. Utsikt mot sør og
vest.

3.1.7.7 ID 335782-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde anlagt på toppen av Rautoknuten. Varden består av fire flate
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,25 x 0,25 meter og 0,25 meter høy. Utsikt i alle
retninger.

Figur 45: Varde (ID 335782-0). Bilde tatt mot sørvest

3.1.7.8 ID 335783-0: Merkestein (Uten vern)

Grensestein anlagt på en større blokkstein. Grensesteinen består av fem
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,6 x 0,5 meter og 0,5 meter høy.

3.1.7.9 ID 335784-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde anlagt på en blokkstein. Varden består av fire bruddstein/rundkamp.
Måler ca. 0,4 x 0,4 og 0,2 meter høy.

40
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.8 Merkestein – Hammarsmark til Mydland

Figur 46: Merkestein med ID markert på kart mellom Hammarsmark og Mydland

3.1.8.1 ID 335794-0: Merkestein (Uten vern)

Markørstein/varde på topp av liten knaus. Består av tre bruddstein, den ene satt på
høykant (peker øst-vest). Måler ca. 0,5 x 0,5 meter, og 0,5 meter høy. Fin utsikt mot
Mydland i vest.

Figur 47: Markørstein/varde (ID 335794-0). Mydland ses nede i dalen. Bilde tatt mot vest

41
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.8.2 ID 335796-0: Merkestein (Uten vern)

Pent stablet varde på toppen av Hommeknuten. Består av en mengde bruddstein og
rundkamp. Måler ca. 1,1 x 1,0 meter, og 1,2 meter høy. Fin utsikt i alle retninger. En
mindre varde er stablet 3 meter nordvest for den store.

Figur 48: Varde(r) (ID 335796-0). Mydlandsvatnet og Stemmetjønn ses i bakgrunnen. Bilde tatt mot
nordvest

3.1.8.3 ID 335797-0: Merkestein (Uten vern)

Grensestein bestående av to vitnestein med markørstein imellom, satt på høykant.
Peker nord-sør. Plassert på bart berg. Ligger på dagens eiendomsgrense mellom
gbnr. 27/1, 26/4 og 26/3.

3.1.8.4 ID 335798-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde, måler ca. 1,0 x 0,7 meter, og 0,4 meter høy, på en bergknaus på brinken
av platå med utsikt mot sør, øst og vest. Består hovedsakelig av flate bruddstein og
rundkamp. Fin utsikt mot vest og øst, og mot Rogalandsgrensa i sør.

42
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.1.8.5 ID 335799-0: Merkestein (Uten vern)

Liten varde på grensa mellom Rogaland og Agder, måler ca. 1,0 x 1,0 meter, og 0,5
meter høy. Varden er anlagt på bergknaus med utsikt mot sør, øst og vest. Består av
bruddstein og rundkamp.

Figur 49: Varde/grensestein (ID 335799-0). Rogaland i bakgrunnen. Bilde tatt mot sør

43
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.2 Kontrollregistrering (brudled)

Som nevnt i kapittel 2.2 var det fra før kjent fem automatisk fredede brudled på
Slettehei (ID 133574-1, 133575-1, 133576-1, 133577-1, 133580-1 og 174419). Disse
ble befart og kontrollregistrert i felt. Fra før hadde kulturminnene kun autogenererte
geometrier, men kartfestingene var nokså gode (figur 50). For en oversikt over de
eldre beskrivelsene, se kapittel 6.2.2. Brudledene er også omtalt på side 194-195 i
Torfinn N. Hageland sin bok «Stå i stein» (2013).

Figur 50: Kart som viser brudledene før kontrollregistrering. Skjermdump hentet fra
www.askeladden.ra.no (20.10.2025)

44
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Brudledene ble målt inn med CPOS og geometriene ble justert (figur 51 og 26). De
ble også dokumentert med foto og nye beskrivelser.

Figur 51: Kart som viser brudledene etter kontrollregistrering. Grønt felt markerer plangrensa. Sirkel
markerer mastepunkt. Skjermdump hentet fra www.askeladden.ra.no (04.12.2025)

Under følger beskrivelser av de fem konrollregistrerte brudledene.

45
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.2.1 ID 133576-1: Brudled (Automatisk fredet)

Brudled anlagt retning nord-sør. Består av 13 rundkamp med største stein i nord,
minste i sør. Lengde: 2,7 meter.

Figur 52: Brudled (ID 133576-1). Bilde tatt mot vest

3.2.2 ID 133580-1: Brudled (Automatisk fredet)

Brudled anlagt retning nord-sør. Består av 24 rundkamp med største stein i midten,
mindre mot sidene. Lengde: 4,9 meter.

Figur 53: Brudled (ID 133580-1). Bilde tatt mot vest

46
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.2.3 ID 133577-1: Brudled (Automatisk fredet)

Brudled anlagt retning nord-sør. Består av 16 rundkamp med største stein i hver sin
ende, mindre steiner i midten. Lengde: 1,7 meter.

Figur 54: Brudled (ID 133577-1). Bilde tatt mot vest

3.2.4 ID 133575-1: Brudled (Automatisk fredet)

Brudled anlagt retning nord-sør. Består av 16 rundkamp med største steiner mot
midten av rekken. Lengde: 2,3 meter.

Figur 55: Brudled (ID 133575-1). Bilde tatt mot vest

47
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

3.2.5 ID 133574-1: Brudled (Automatisk fredet)

Brudled anlagt retning nord-sør. Består av 30 rundkamp med største steiner i sør.
Lengde: 8,9 meter.

Figur 56: Brudled (ID 133575-1). Bilde tatt mot sør.

48
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

4 Konklusjon
Den arkeologiske undersøkelsen resulterte i 44 nye registrerte kulturminner,
hovedsakelig merkesteiner (varder, grensesteiner og stimarkører), samt ett
bosetning-aktivitetsområde, en vandrerute, ett «knyllingfelt» og en hellerlokalitet.

Bosetning-aktivitetsområdet (Finsnesheia) har uavklart vernestatus, da plassen er
nevnt i skattematrikkelen fra 1668 og det antas at den kan være eldre enn dette.
Hellerlokaliteten har sannsynligvis blitt brukt i førreformatorisk tid, men i og med at
den ligger utenfor registreringsområdet vil vi ikke foreta videre undersøkelser for å
bekrefte eller avkrefte dette.

Fem automatisk fredede brudled ble kontrollregistrert. Det ene brudledet (ID 133577-
1) ligger innenfor den ene traseen og tett på ett av mastepunktene (figur 51). De fire
andre brudledene ligger også tett på traseen.

Resultatet viser at det har vært nokså stor aktivitet relatert til ferdsel i området.
Merkesteinene er svært vanskelige å datere eksakt, men det antas at de er
etterreformatoriske (etter 1537) og de registreres derfor uten vern.

Det geografiske området er preget av åpent heilandskap med begrenset potensial for
kulturminner under markoverflaten. Behovet for Fase 2-undersøkelser (prøvestikking
eller sjakting) anses derfor som lite. Unntak kan være de to uavklarte lokalitetene
dersom vernestatus må avklares på et senere tidspunkt. Et mulig tilleggstiltak kan
være synfaring av Lindvatnet ved lav vannstand for å avdekke eventuelle
kulturminner i strandsonen.

Samlet sett bekrefter registreringen at heiområdene i Sirdal har hatt en langvarig
brukshistorie, primært knyttet til ferdsel.

Kristiansand, 08.12.2025
Gjermund Christensen

49
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

5 Litteratur og referanser
Damlien, H., Berg-Hansen, I. M., Melheim, L., Mjærum, A., Persson, P., Schülke, A.
og S. Solheim 2021 Steinalderen i Sørøst-Norge: Faglig program for
steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm akademisk,
Oslo. Tilgjengelig fra: https://doi.org/10.23865/noasp.141

Dendrokronologi 2023 Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra:
https://snl.no/dendrokronologi (hentet 10.2.2025).

Hageland, T. 2013 Stå i Stein. Brudled, likkviler, varp og andre steinsetjingar på
Agder og i Rogaland. Commentum Forlag AS, Sandnes

Kock Johansen, Ø. 2000 Bronse og Makt. Andresen & Butenschøn AS, Oslo.

Loftsgarden, K., Larsen, J. H., Mikkelsen, P.H. og B. Rundberget 2013 Bruk og
misbruk av C14-datering ved utmarksarkeologisk forskning og forvaltning. Primitive
tider 15:59-69.

LOV-1978-06-09-50 2018 [1978] Lov om kulturminner (Kulturminneloven)
Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/lov/1978-06-09-50

Mjærum, A., Solheim, S., Schülke, A., Persson, P. og H. Damlien 2021 1.3.
Naturhistorisk bakgrunn. I Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for
steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum, Damlien, H., Berg-Hansen, I.
Melheim, L., Mjærum, A., Persson, P., Schülke, A. og S. Solheim, s. 15-24. Cappelen
Damm akademisk, Oslo.

Norgeshistorie.no. Tilgjengelig fra: https://www.norgeshistorie.no/

Radiokarbondatering 2005 Norsk Arkeologisk Leksikon, s. 299-300. Pax Forlag A/S,
Oslo.

Reitan, G. & L. Sundström (red.) 2018 Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske
undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. Kulturhistorisk
museum, Universitetet i Oslo. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

Romundset, A. 2018 Postglacial shoreline displacement in the Tvedestrand and
Arendal area. I Kystens steinalder i Aust-Agder; arkeologiske undersøkelser i
forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, Reitan, G. & L. Sundström (red.), s.
463-478. Cappelen Damm Akademisk, Oslo.

Romundset, A. 2022 Rapport fra NGUs arbeid med Holocen strandforskyvning ved
Mandal. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse.

50
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Romundset, A., Fredin, O. og F. Høgaas 2015 A Holocene sea-level curve and
revised isobase map based on isolation basins from near the southern tip of Norway.
BOREAS 44(2):383-400. Tilgjengelig fra:
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/bor.12105

Rygh, O. 1912 Norske Gaardnavne Bind IX, s. 346. Hentet fra
https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

Seland, P. 1987 Sirdal Gard og Ætt Bind II. Sirdal kommune. Hegland Trykkeri A/S.
Flekkefjord

Sigmond, E. M. O., Bryhni, I. og K. Jorge 2013 Norsk geologisk ordbok. Akademika
Forlag, Trondheim.

Strandlinje 2005 Norsk Arkeologisk Leksikon, s. 363-364. Pax Forlag A/S, Oslo.

Solberg, B. 2003 Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus. 8. opplag.
Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/

Typologi 2005 Typologi. Norsk Arkeologisk Leksikon, s. 405-406. Pax Forlag A/S,
Oslo.

Vang Petersen, P. 2014 Flint fra Danmarks oldtid. Forlaget Museerne.dk,
København.

Østmo, E. og L. Hedeager (red.) 2005 Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag A/S,
Oslo.

51
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6 Tillegg
6.1 Kart over planområdet fra tiltakshaver

52
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

53
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.2 Tabeller

6.2.1 Registrerte kulturminner

Askeladden Art Beskrivelse Verne- Gnr/Bnr
ID status
ID 174419 Bosetning- Gården Finsnesheia ligger på vestsiden av Lindvatnet, like ved utløpet til Uavklart 34/1,
aktivitetsområde Midtstølbekken. På gården er det i dag to stående bygg og flere tufter. I 34/2,
tillegg finner man her terrasseringer, en stølsveg, et utgravd sideløp til 34/6,
bekken og et sammenrast båthus. 34/26

Finsnesheia ble etablert i 1854 da gården Finsnes, tidligere kirkegods, ble
gjort om til prestegård for det nyopprettede Sirdal prestegjeld. Boplassen ble
lagt til Midtstøl (en av stølene til Finsnes) ved vestenden av Lindvatnet.
Kolben Tollaksen, første eier, delte gården mellom sønnene Asbjørn og Ole,
som bodde der i hvert sitt hus i 1875. Gården hadde to bruk, men ett
våningshus brant ned på 1930-tallet. Den var fast bebodd fra ca. 1868 til
1912. I 1891 bodde det 15 mennesker på gården. I dag står kun ett
våningshus igjen, og gården har vært ubebodd siden 1912 (Seland 1987),
men våningshuset som står her er godt vedlikeholdt.

I tillegg til våningshuset finnes det rester av minst fire andre bygninger på
gården, hvorav ett trolig er det nedbrente våningshuset (ID 174419-2 eller
174419-3). Det er usikkert hva slags funksjon de andre bygningene har hatt.
I bygdeboka (Seland 1987) er det ført en liste over antall husdyr på gården i
1875, og blant annet skal det ha vært holdt 28 geiter, 18 sauer, 15 kuer og 1
okse her. Noen av tuftene kan trolig relateres til dette dyreholdet.

I Oluf Ryghs bokverk Norske Gaardnavne kan man på side 346 i bind 9 lese
«Findznes med Midstøell 1668». Midtstøl, som var navnet på stølen hvor
Finsnesheia ble etablert i 1854, var altså nevnt i skattematrikkelen allerede i
1668. Hvor lenge stølsdriften på dette tidspunktet hadde vært etablert på
plassen vet vi imidlertid ikke. Om noen av elementene på Finsnesheia kan
dateres helt tilbake til den tidlige stølen, eller om alt stammer fra
etableringen av gården etter 1854 er også vanskelig å si, uten å foreta en
grundigere undersøkelse.
ID 174419-2 Tuft Tørrmurt tuft av stablet stein. Tuften har to rom, hvor vestlige halvdel er en Uten vern 34/26
stablet steinplattform opp mot 1,5 meter høy i øst og sammenføyes med
skråningen i vest. Østlige halvdel består av en enkel steinmur, opp til 0,5
meter høy, trolig vært kjeller. Mål: Ca. 16x6 meter. Bevokst med mose, lyng
og einer.
Mulig rest av våningshuset som brant ned på 1930-tallet.
ID 174419-3 Tuft Tørrmurt tuft av stablet stein med sentrert steintrapp mot sør. Tufta har to Uten vern 34/1
rom, hvor steinmurene er ca. 1 meter høye. Mål: ca. 3,5 x 12 meter. En del
utrast stein og tegl i- og utenfor tufta viser hvor det trolig har stått en pipe.
Tufta ligger i en terrassert skråning med god utsikt mot Lindvatnet i sørøst.
Bevokst med mose, gress, bregner og bjørk.
Mulig rest av våningshuset som brant ned på 1930-tallet.
ID 174419-4 Tuft Stor tørrmurt tuft, plassert i skrånende terreng, like nord for, og parallelt Uavklart 34/1
med, en nokså stor bekk. Består av stablet rundkamp og bruddstein. Langs
nordsiden av tufta løper et oppbygd vegfar, og like på andre siden av dette
vegfaret ligger ID 174419-5. Tufta måler ca. 22 x 7 meter og er opp til 2,7
meter høy i sør (mot bekken). I nord ligger muren i flukt med vegen. Tufta
ser ut til å ha hatt flere indre rom (minst fem) med åpning mot bekken.
Rommene er adskilt av delvis utraste vegger, men det er mulig at disse
"skilleveggene" kun er del av et bærende fundament. Tuftas størrelse
indikerer at det her har stått noe annet enn et enkelt stølsbygg.
Dimensjonene og plasseringen kan samsvare med en oppgangssag, men
mer sannsynlig er det kanskje at den kan relateres til husdyrholdet på
gården etter 1854.
Bevokst med mose, lyng og bjørketrær.
ID 174419-5 Tuft Stor tørrmuft tuft av stablet stein, mulig driftsbygg/lagring for tømmer? Uten vern 34/1
Veggene er ca. 1 meter tykke og opptil 2,3 meter høye. Mål: ca. 18 x 5
meter. Nordlige vegg er i forlengelse av øst-vestgående steinmur langs
skråningen i nord. Tufta har to rom, hvor østlige rom er åpent mot øst, mens
vestlige er bygd som steinplattform og sammenføyes med skråning i vest.
Innvendig rom ca. 4 meter bredt. Tufta ligger i terrassert skråning med god
utsikt mot fossen i sør og Lindvatnet i sørøst. Et oppbygd vegfar løper like
sør for tufta, og på andre siden av dette ligger ID 174419-4.

54
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Bevokst med mose, gress, bregner, rognetrær og bjørk.
ID 174419-6 Vandrerute Oppbygd vegfar gjennom stølen/gården Finsneshei. Vegen fortsetter videre Uavklart 34/1,
vestover mot Hammarsmark, men blir vanskelig å følge. Vegen fortsetter 34/2, 34/6
også østover mot Tonstad, men også her blir den vanskelig å følge.
ID 335800-0 Bosetning- Stor og romslig heller med gode forutsetninger for å ha vært brukt i Uavklart 26/4
aktivitetsområde forhistorisk tid. Helleren er vestvendt, omtrent 6 meter dyp, 14 meter lang og
(heller) ca. 7 meter høy. Rommet under helleren er tørt og plant og virker ryddet. Fin
utsikt mot vest. Nedenfor helleren renner en bekk i sørlig retning. Mye spor
av moderne aktivitet i helleren i form av bålplass, lagret ved og noe søppel. I
hellertaket er det tydelige spor etter varmepåvirkning fra flere bål. Rommet i
helleren er bevokst med gress. Den moderne bålplassen er anlagt på en
større avskalling fra berget. En flyttblokk markerer hellerens nordlige
avgrensing.
ID 335689 Merkestein På en stor og bar bergflate er det stablet flere stimarkører (små varder) på Uten vern 52/1-2,5-
små og store flyttblokker, eller direkte på berget. Disse små vardene kalles 8
gjerne knyllingar, men i Sirdal heter de visstnok nydlingar (Hageland 2013).
De om lag 14 nydlingane her består av nevestore til hodestor stein, fra kun
1-2 stein til ca. 20 stein.
Slike markørsteiner finner man ofte langs gamle vegfar over heiene på
Agder for at folk skal finne vegen, slik som her hvor feltet ligger langs en
sti/vandrerute (ID 335704-0) mellom Ovedal og Tonstad. Her ser det
imidlertid ut til at turfolk har stablet og lagt opp ekstra mange stein, slik at
noen av stablingene nok kan kalles for varp.
ID 335704-0 Vandrerute Ferdselsveg/vandrerute/tursti. Stien krysser heia mellom Ovedal i sør og Uten vern 52/1-2,5-
Tonstad i nord. Stien er nokså lett å følge og er markert med flere 8, 60/1,
stimarkører (knyllinger og vegviservarder) på heia. På Slettehei ligger det 60/3
fem brudled i nærheten av, og langs, vandreruta. Stien ble delvis visuelt
registrert 01.10.2025 i forbindelse med reguleringsplanen for Ertsmyra
transformatorstasjon (Ertsmyra-Fagrafjell), men innmåling er gjort basert på
LiDAR og flyfoto.
ID 335709-1 Merkestein Varde plassert på bergfremspring i slakt skrånende terreng. Utsikt mot Uten vern 34/1
Lindvatnet i sørøst. En mengde flate stein med omtrentlig diameter på 20-50
cm ligger uryddig samlet i en haug. Trolig utrast varde.
ID 335709-2 Merkestein Varde plassert på bergfremspring i slakt skrånende terreng. Utsikt mot Uten vern 34/1
Lindvatnet i sørøst. Tilnærmet kvadratisk varde bygget av pent stablede flate
stein. Varden måler ca. 50 x 50 x 50 cm. Noe utrast.
ID 335709-3 Merkestein Delvis nedrast varde bestående av stablede flate steiner. Måler omtrent 60 x Uten vern 34/1
80 cm og er 50 cm høy. Ligger på bart berg, på en større ås med god utsikt
nord, vest og sør. Noe mosegrodd.
ID 335709-4 Merkestein Delvis nedrast varde bestående av stablede flate steiner. Måler omtrent 100 Uten vern 34/1
x 100 cm og er 30 cm høy. Ligger på bart berg, på et lite platå i svakt
skrånende terreng. God utsikt mot nord, vest og sør. Noe mosegrodd.
ID 335710-1 Merkestein Varde plassert på bergfremspring. Ligger langs eldre veifar (trolig stølsveg Uten vern 34/1
fra Sirdalsvatnet til Finsneshei (ID 174419). Utsikt mot Lindvatnet i sørøst.
En mengde runde stein i varierende størrelse ligger uryddig samlet i en
haug. Haugen måler 0,6 x 0,7 meter og er 0,5 meter høy.
ID 335710-2 Merkestein Varde plassert på bergfremspring. Ligger langs eldre veifar (trolig stølsveg Uten vern 34/1
fra Sirdalsvatnet til Finsnesheia (ID 174419). Utsikt mot Lindvatnet i sørøst.
En mengde flate stein med omtrentlig diameter på 10-20 cm ligger uryddig
samlet i en haug. Delvis utrast varde, noe mosegrodd.
ID 335724-0 Merkestein Varde/mulig endestav beliggende på bergknaus i terrenget med utsikt mot Uten vern 34/1
Lindvatnet i sørvest. Staven, ca. 60cm høy, er satt på høykant med
støttesteiner rundt, ca. 50 x 50 cm diameter. Noe mosegrodd.
ID 335727-0 Merkestein Steinrøys med flatt parti i midten med bålrester. Rundt bålet er det fire Uten vern 34/1
stokker, trolig brukt som benker, som danner et kvadrat. Bålplassen ligger
på bart berg på et flatere parti i hellende terreng. God utsikt mot Lindvatnet i
sørvest. Steinene er lempbare kampestein. Mål benker: 3,5 x 3 meter. Mål
"bålrøys": 1,5 x 1,2 x 0,4 meter. Mulig varde som er blitt brukt som bålplass.
ID 335732-0 Merkestein Mektig markørstein bestående av en avlang (1,2 meter lang) stein satt opp Uten vern 34/2
mot en skråstilt stor og flat steinblokk (90 x 60 cm). Plassert i skrånende
terreng. Den avlange peker omtrent nord-sør. Utsikt mot Lindtjørn i øst.
ID 335744-0 Merkestein Markørstein bestående av en steinblokk (ca. 50 x 50 x 20 cm) plassert på Uten vern 34/2
høykant, med flere mindre stein rundt. Plassert i skrånende terreng med
utsikt over Lindtjørn i øst.
ID 335746-0 Merkestein Hodestor stein (knylling) plassert på topp av stor flyttblokk. Plassert i Uten vern 27/3
skrånende terreng med utsikt over Lindtjørn i øst.
ID 335761-0 Merkestein Varde/grensestein bestående av avlang markørstein flankert av to Uten vern 27/3
vitnestein. Peker nordøst-sørvest. Plassert på toppen av en massiv
flyttblokk. God utsikt mot øst.
ID 335762-0 Merkestein To runde stein plassert ved siden av hverandre på topp av liten flyttblokk på Uten vern 27/3
toppen av bergknaus. Mulig grensestein med en manglende vitnestein.

55
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

ID 335763-0 Merkestein Pent stablet varde bestående av flere og avrundede stein stablet opp mot en Uten vern 27/3
større stein på høykant. Plassert på toppen av bergknaus. Måler ca. 50 x 50
x 70 cm.
ID 335764-0 Merkestein Utrast varde bestående av 8 flate og avrundede stein. Plassert på toppen av Uten vern 27/3
bergknaus.
ID 335765-0 Merkestein Pent stablet varde på toppen av høydedrag, Måler ca. 40 x 40 x 40 cm. Uten vern 27/3
ID 335766-0 Merkestein Noe uryddig stablet varde på toppen av høydedrag. Måler ca. 80 x 80 x 50 Uten vern 27/3
cm.
ID 335767-0 Merkestein Utrast varde bestående av flate stein. Mulig en liten, også utrast, varde 1 Uten vern 27/3
meter til siden. Plassert i skrånende terreng med utsikt mot Hammarsmark i
vest.
ID 335768-0 Merkestein Varde anlagt oppå en liten flyttblokk på toppen av liten bergrygg. Består av Uten vern 26/2
pent stablet rundkamp/bruddstein. Måler ca. 0,75 x 0,75 meter, 0,7 meter
høy. Utsikt mot Mydlandsvatnet i nordvest og Mydland i sørøst.
ID 335769-0 Merkestein Varde anlagt på toppen av liten bergrygg. Består av pent stablet bruddstein. Uten vern 26/2
Måler ca. 0,75 x 0,75 meter, 0,5 meter høy. Utsikt mot Mydlandsvatnet i
nordvest.
ID 335770-0 Merkestein Delvis utrast varde anlagt på brinken av liten bergrygg. Består av stablet Uten vern 26/2
bruddstein. Måler ca. 0,75 x 0,5 meter, 0,4 meter høy. Utsikt mot
Mydlandsvatnet i nordvest.
ID 335771-0 Merkestein Varde/grensemarkør som peker øst-vest, anlagt oppå en flyttblokk på Uten vern 26/2
nordvest-sørøstgående bergrygg med utsikt mot Mydlandsvatnet i nordvest.
Består av noe utrast bruddstein.
ID 335772-0 Merkestein Grensemarkør som peker øst-vest, anlagt på toppen av en noe kupert Uten vern 26/2, 26/5
bergrygg med utsikt i alle retninger. Består av to vitnesteiner og en større flat
markørstein satt på høykant.
ID 335773-0 Merkestein Grensemarkør som peker sørvest-nordøst, anlagt oppå toppen av en noe Uten vern 26/2
kupert bergrygg med utsikt i alle retninger. Består av to avlange bruddstein,
den ene lagt skrått på tvers oppå den andre, og to støttesteiner.
ID 335774-0 Merkestein Pent stablet varde/grensemarkør anlagt på toppen av liten bergrygg. Består Uten vern 26/2, 26/3
av rundkamp og bruddstein. Måler ca. 0,7 x 0,7 meter, 0,8 meter høy. Utsikt
i alle retninger.
ID 335775-0 Merkestein Grensemarkør mellom 26/2, 26/5 og 26/10, anlagt på toppen av en liten Uten vern 26/2,
bergknaus med utsikt mot Mydland i øst. Består av pent stablet bruddstein, 26/5,
måler ca. 0,5 x 0,5 meter, 0,8 meter høy. 26/10
ID 335776-0 Merkestein Delvis utrast varde anlagt på en slakt skrånende bergflate. Består av stablet Uten vern 52/1-2,5-8
rundkamp/bruddstein. Måler ca. 1,2 x 1,2 meter, 0,7 meter høy. God utsikt
mot sør/sørvest.
ID 335777-0 Merkestein Liten varde anlagt på en større blokkstein på en nord-sørgående bergrygg. Uten vern 52/1-2,5-8
Varden består av fire bruddstein/rundkamp hvorav den ene er satt på
høykant. Måler ca. 0,5 x 0,5 meter og 0,5 meter høy. Utsikt mot sør og vest.
ID 335778-0 Merkestein Liten veiviser anlagt på bart berg på en nord-sørgående bergrygg. Uten vern 52/1-2,5-8
Veiviseren består av fire bruddstein/rundkamp hvorav den ene trolig har stått
på høykant, men er nå veltet. Måler ca. 0,5 x 0,7 meter og 0,2 meter høy.
Utsikt mot sør og vest, peker mot nord-sør.
ID 335779-0 Merkestein Liten varde anlagt på bart berg. Varden består av bruddstein/rundkamp i en Uten vern 52/1-2,5-8
pent stablet haug. Måler ca. 0,5 x 0,5 meter og 0,5 meter høy. Utsikt mot
vest.
ID 335780-0 Merkestein Varde anlagt på blokkstein under strømmaster. Varden består av Uten vern 52/1-2,5-
bruddstein/rundkamp i en pent stablet haug. Måler ca. 1,0 x 0,7 meter og 0,7 8, 60/3
meter høy. Anlagt på eiendomsgrense. Utsikt mot sør og vest.
ID 335781-0 Merkestein Liten varde anlagt på en liten blokkstein. Varden består av tre flate Uten vern 52/1-2,5-8
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,6 x 0,7 meter og 0,7 meter høy. Utsikt mot
sør og vest.
ID 335782-0 Merkestein Liten varde anlagt på toppen av Rautoknuten. Varden består av fire flate Uten vern 52/411
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,25 x 0,25 meter og 0,25 meter høy. Utsikt
i alle retninger.
ID 335783-0 Merkestein Grensestein anlagt på en større blokkstein. Grensesteinen består av fem Uten vern 52/1-2,5-
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,6 x 0,5meter og 0,5 meter høy. 8,411,
60/3
ID 335784-0 Merkestein Liten varde anlagt på en blokkstein. Varden består av fire Uten vern 60/3
bruddstein/rundkamp. Måler ca. 0,4 x 0,4 og 0,2 meter høy.
ID 335794-0 Merkestein Markørstein/varde på topp av liten knaus. Består av tre bruddstein, den ene Uten vern 26/3
satt på høykant (peker øst-vest). Måler ca. 0,5 x 0,5 meter, og 0,5 meter
høy. Fin utsikt mot Mydland i vest.
ID 335796-0 Merkestein Pent stablet varde på toppen av Hommeknuten. Består av en mengde Uten vern 26/3
bruddstein og rundkamp. Måler ca. 1,1 x 1,0 meter, og 1,2 meter høy. Fin
utsikt i alle retninger. En mindre varde er stablet 3 meter nordvest for den
store.
ID 335797-0 Merkestein Grensestein bestående av to vitnestein med markørstein i mellom, satt på Uten vern 27/1,
høykant. Peker nord-sør. Plassert på bart berg. Ligger på dagens 26/3, 26/4

56
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

eiendomsgrense mellom gbnr. 27/1, 26/4 og 26/3.
ID 335798-0 Merkestein Liten varde, måler ca. 1,0 x 0,7 meter, og 0,4 meter høy, på en bergknaus Uten vern 27/1
på brinken av platå med utsikt mot sør, øst og vest. Består hovedsakelig av
flate bruddstein og rundkamp. Fin utsikt mot vest og øst, og mot
Rogalandsgrensa i sør.
ID 335799-0 Merkestein Liten varde på grensa mellom Rogaland og Agder, måler ca. 1,0 x 1,0 Uten vern 26/4,
meter, og 0,5 meter høy. Varden er anlagt på bergknaus med utsikt mot sør, 27/1, 49/1
øst og vest. Består av bruddstein og rundkamp.

6.2.2 Tidligere registrerte kulturminner i- og rundt tiltaksområdet

Askeladden Verne- Gnr/
Art Beskrivelse
ID status Bnr
174419 Bosetning- Opphavleg støl (kalt Midtstøl eller Øvre Uavklart 34/1,
aktivitetsområde Lindvasstøl) under Finsnes, men utskild som 34/2,
eigen gard i 1854, seinare kløyvd i to 24/6,
gardsbruk, fråflytt rundt 1912. Setehuset på det 34/26
eine gardsbruket brann ned i 1930-åra, men
setehuset på det andre gardsbruket står enno.
133574-1 Brurele Brudled, nord-sør-vendt, inneheld 29 steinar. Automatisk 52/1,
fredet 52/2,
52/5,
52/6,
52/7,
52/8
133575-1 Brurele Brudled, 9m sør for brudledet nordanfor. Her er Automatisk 52/1,
steinane mindre enn i brudledet nordanfor. fredet 52/2,
Vender nord-sør. Ligg 30-50m nord for kraftline. 52/5,
Mosegrodd. 52/6,
52/7,
52/8
133577-1 Brurele Brudled. Det vender nord-sør og ligg på same Automatisk 52/1,
rekkja som dei tre brudleda nordanfor. fredet 52/2,
52/5,
52/6,
52/7,
52/8
133580-1 Brurele Brudled som består av 28 små steinar, dekt av Automatisk 52/1,
mose, i ei lita renne i fjellet. fredet 52/2,
52/5,
52/6,
52/7,
52/8
133576-1 Brurele Brudled, nord-sør-vendt, består av 10-12 små Automatisk 52/1,
steinar. fredet 52/2,
52/5,
52/6,
52/7,
52/8

57
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.3 Arkeologiske tidsperioder

Datering Datering
Hovedperioder Underperioder før- og etter Kristi Before Present
fødsel (BP = før år 1950)

Tidligmesolitikum (TM) Fosnafasen 9500 – 8250 f.Kr. 11450 – 10200 BP

Mellommesolitikum (MM) Tørkopfasen 8250 – 6350 f.Kr. 10200 – 8300 BP
Eldre steinalder
(mesolitikum)
Nøstvetfasen 6350 – 4650 f.Kr. 8300 – 6600 BP
Senmesolitikum (SM)
Kjeøyfasen 4650 – 3800 f.Kr. 6600 – 5750 BP

Tidligneolitikum (TN) Traktbegerfasen 3800 – 3300 f.Kr. 5750 – 5250 BP

MNa
3300 – 2700 f.Kr. 5250 – 4650 BP
Yngre steinalder Gropkeramiskfasen
Mellomneolitikum (MN)
(neolitikum) MNb
2700 – 2350 f.Kr. 4650 – 4300 BP
Stridsøksfasen
Senneolitikum (SN) Nordisk dolktid 2350 – 1700 f.Kr. 4300 – 3650 BP

Eldre bronsealder Periode I-III 1700 – 1100 f.Kr. 3650 – 3050 BP
Bronsealder
Yngre bronsealder Periode IV-VI 1100 – 500 f.Kr. 3050 – 2450 BP

Førromersk jernalder 500 f.Kr. – Kr.F. 2450 – 1950 BP

Eldre romertid Kr.F. – 200 e.Kr. 1950 – 1750 BP
Eldre jernalder
Yngre romertid 200 – 410 e.Kr. 1750 – 1540 BP
Jernalder
Folkevandringstid 410 – 570 e.Kr. 1540 – 1380 BP

Merovingertid 570 – 793 e.Kr. 1380 – 1157 BP
Yngre jernalder
Vikingtid 793 – 1066 e.Kr. 1157 – 884 BP

Tidlig middelalder 1066 – 1130 e.Kr. 884 – 820 BP

Middelalder Høymiddelalder 1130 – 1350 e.Kr 820 – 600 BP

Senmiddelalder 1350 – 1537 e.Kr 600 – 413 BP

Nyere tid Etterreformatorisk tid 1537 e.Kr. – nåtid 413 BP - 0

Figur 57. Tabell er basert på Solberg 2003 og Damlien et al. 2021.

58
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.4 Metoder for arkeologisk registrering

6.4.1 Dokumentering

Under registreringene blir det brukt smarttelefoner med kartprogrammet «Field
Maps». Gjennom Field Maps har vi tilgang til fylkeskommunens interne
registreringsskjemaer for kulturminner, prøvestikk, sjakter mm., slik at man kan
beskrive og kartfeste kulturminner eller annen relevant informasjon for
undersøkelsen på stedet. Det kan også redigeres, slettes eller opprettes nye
registreringer i ettertid. Programmet bruker telefonens innebygde GPS for navigering
og kartfesting, og for en mer nøyaktig posisjon blir det i tillegg tilkoblet en ekstern
GPS som gir CPOS-korreksjon (ned til noen få cm avvik). Disse dataene blir
etterbehandlet i programmene «ArcGIS Online» og «ArcGIS Pro». Alle automatisk
fredete kulturminner blir deretter lagt inn i Riksantikvarens nasjonale
kulturminnedatabase «Askeladden» og får eget ID-nummer.

Alle kulturminner og funn som blir registrert blir fotografert. Alle foto blir videre
behandlet i «FotoStation», der informasjon om fotoet blir lagret i bildefilen. Ingen
fotoliste ligger vedlagt denne rapporten. Kun et utvalg av foto følger rapporten, men
alle foto er lagret hos fylkeskommunen og er tilgjengelig for alle igjennom Agder
fylkeskommunes digitale bildeportal «Fotoweb»:
https://fylkeskonservatoren.agderfk.no/fotoweb/

Kulturminner, strukturer, jordlag eller annet som man vil beskrive mer nøye kan bli
tegnet på millimeterpapir. Tegningene blir eventuelt etterbehandlet hvor de blir
scannet og vedlagt rapporten.

Alle funn blir gjennomgått, kategorisert og fotografert. Funnene blir så lagt i poser i
henhold til prøvestikk/funnsted, jordlag og ID-nummer i Askeladden. Funnene vil
deretter bli overlevert til Kulturhistorisk Museum i Oslo for katalogisering og bevaring.
Alle prøver som blir tatt i felt, slik som kull, bein eller andre typer prøver, får hvert sitt
nummer og blir videresendt for dateringer og artsbestemmelser. Resultatene blir
deretter vedlagt i rapporten.

Alle ferdige registreringsrapporter blir lagret hos fylkeskommunen og gjøres
tilgjengelig for alle gjennom Agder fylkeskommunes nettside:
https://fylkeskonservatoren.agderfk.no/fotoweb/archives/5000-Arkeologiske-
Rapporter/

59
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.4.2 Overflateregistrering

Overflateregistrering er en undersøkelsesmetode som blir brukt for å påvise
kulturminner som er synlige i terrenget. Registreringen foregår ved at arkeologen
søker systematisk gjennom registreringsområdet for å finne strukturer som er synlige
med det blotte øyet. Eksempler på kulturminner man kan finne ved
overflateregistrering er rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter,
bautasteiner, gravhauger, kullmiler, kullgroper etc.

6.4.3 Prøvestikking

Prøvestikking er en metode som vanligvis blir brukt for å påvise og undersøke
kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten. I hovedsak gjelder dette spor
etter aktivitet fra steinalderen, men også andre typer kulturminner kan dukke opp
eller undersøkes gjennom prøvestikking. Hensikten med metoden er å kunne
undersøke et kulturminne stratigrafisk og å relatere eventuelle funn til spesifikke
jordlag og dybder.

Metoden består i å håndgrave kvadratiske hull på ca. 40 x 40 cm. Prøvestikkene har
varierende dybde. Man graver som regel seg ned til berg eller nedi sterile jordlag,
som f.eks. leire. Det blir hovedsakelig utført ved bruk av spade, hvor det blir gravd i
grove mekaniske lag samtidig som stratigrafien blir fulgt. Massene i prøvestikkene
blir vannsåldet og/eller tørrsåldet gjennom et såld, hvor løsmassene skilles fra
eventuelle funn som blir liggende igjen i såldet. Hovedsakelig brukes såld med 4 mm
masker, men i spesielle tilfeller brukes også såld med 2 mm masker. Prøvestikk der
det blir gjort funn blir omtalt som positive, prøvestikk uten funn omtales som negative.
Funnene blir innsamlet og lagt i merkede funnposer. Alle prøvestikk blir dokumentert
med beskrivelser, nummerering og kartfesting.

6.4.4 Maskinell sjakting

Maskinell sjakting er en metode som innebærer å undersøke undergrunnen ved bruk
av gravemaskin. Hovedsakelig benyttes metoden på innmark. Metoden går ut på at
maskinen gradvis fjerner matjordlaget i ca. 3 meter brede sjakter slik at
undergrunnen kommer frem. På denne måten blir eventuell forhistorisk aktivitet
avdekket og viser seg som strukturer med ulike masser, farger, konsistens som
skiller seg fra undergrunnen. Eksempler på slike strukturer er kullholdige sirkulære
flekker, ofte med fet jord, og eventuelt med supplerende funn av arkeologiske
artefakter. Den vanligste funngruppen ved maskinell sjakting er aktivitet- eller
boplasspor fra bronsealder og jernalder; som kokegroper, stolpehull, ildsteder og
overpløyde graver.

60
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.4.5 Kontrollregistrering

Kontrollregistrering utføres på allerede kjente kulturminner innenfor et tiltaksområde.
Kulturminnene blir da kontrollert og vurdert etter dagens tilstand, hvor det derpå kan
bli gjort oppdateringer av vernestatus, tilstandsgrad, kartfesting, lokalitetsgeometri,
tolkning og beskrivelser. Kontrollregistreringen gjøres ved bruk av de ulike
undersøkelsesmetodene som er beskrevet ovenfor, avhengig av situasjonen og type
kulturminne. Eventuelle endringer blir oppdatert i Askeladden. Eldre beskrivelser i
Askeladden vil ikke bli fjernet, men nye vil bli lagt til.

6.4.6 Metallsøking

Metallsøking innebærer at jorder, mark eller andre områder med særlig potensiale for
metallfunn blir undersøkt ved bruk av metalldetektor. Det kan blant annet bli utført
metallsøk på jorder, i sjakter, i løsmasser fra sjaktene eller på avdekte strukturer.
Rester av metall som eventuelt ligger i jorden vil gi utslag med detektoren og deretter
gravd frem. Funn som er relevante for registreringen blir deretter samlet inn og
dokumentert med beskrivelser og kartfesting.

61
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

6.5 Dateringsmetoder

6.5.1 Typologisk datering

Innenfor arkeologien er typologi læren om gjenstandstyper, og «typologisk datering»
er derfor en metode for en relativ datering av arkeologiske funn. Metoden går ut på å
ordne funn og arkeologiske artefakter i en rekkefølge eller sekvens, basert på
materiale, form eller andre attributter. Dateringsmetoden er beskrevet som
«evolusjonistisk», og er basert på to prinsipper. Det ene er at gjenstander fra en gitt
periode og på et gitt sted i forhistorien har bestemte og gjenkjennelig attributter – at
de er typiske for tiden eller stedet de er produsert i. Det andre er at gjenstander,
stilarter og materielle uttrykk utvikler seg og forandrer fasong og utseende gradvis
over tid (Typologi 2005). Med ulik form følger også ulike produksjonsteknikker, slik at
også teknologi og produksjonsavfall kan trekkes inn. En øks fra eldre steinalder ser
derfor annerledes ut og er produsert på en annen måte enn en øks fra yngre
steinalder. Slik kan man sortere funn og artefakter etter hvor like eller ulike de er, og
på den måten bygge opp kronologiske serier for områder og/eller tidsperioder. I dag
kjenner man til et stort og variert materiale fra forskjellige perioder av forhistorien, og
man har derfor mange slike typologiske serier som vil kunne gi relative dateringer av
funn og artefakter.

Typologisk datering fungerer godt med blant annet mynter, større keramikkbiter,
flintredskaper og smykker. Enkelte artefakter har en relativt kort bruksperiode på
under hundre år, mens andre har ikke endret seg på flere hundre år. Hvis
gjenstander som disse finnes i en sikker relasjon med andre strukturer, gir de også
en indikasjon på hvilken periode strukturene kan dateres til.

6.5.2 Karbondatering (C-14)

Radiokarbondatering (karbon-14, AMS-metoden) er en metode for absolutt datering.
Metoden forutsetter at kulturminnet man ønsker å datere inneholder organisk
materiale, eksempelvis trekull, og baserer seg på at alle levende organismer
inneholder en liten konsentrasjon med den radioaktive isotopen C-14 (karbon-14)
(Radiokarbondatering 2005).

Karbon-14 er en isotop som kontinuerlig dannes gjennom kosmisk stråling i jordens
atmosfære. I atmosfæren er det derfor alltid en viss mengde C-14 som holder seg
relativt konstant. Alle levende organismer tar til seg karbon-14, i tilsvarende
konsentrasjon som atmosfæren innehar; dyr gjennom diett og planter gjennom CO 2.
Dette opphører når organismen dør. Da starter innholdet av karbon-14 å avta med
isotopens halveringstid på 5730 år. Dette betyr at innholdet av karbon-14 halveres for
hvert 5730 år. Hvis en måler at trekull har halvparten så mye karbon-14 som det er i
atmosfæren, er trekullet altså 5730 år gammelt, og trekull som har ¼ av
atmosfærens innhold er 11460 år gammel. Ved karbondatering vil man altså kunne

62
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

angi en ganske nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet sist
var i live (Radiokarbondatering 2005).

Gjennom årringanalyser av trær fra forskjellige tidsperioder, har man dannet en
oversikt over konsentrasjonen av karbon-14 fra forskjellige tider av historien. På
denne måten kan man kalibrere den varierende konsentrasjonen gjennom tiden, og
regne ut når det organiske materialet sluttet å ta til seg karbon-14. Denne metoden
gjør at man kan datere organisk materiale så langt tilbake som 50 000 – 80 000 år
(Radiokarbondatering 2005).

For dateringer av strukturer, betyr dette at man ikke nødvendigvis daterer når en
struktur eller gjenstand var i bruk, men heller da den ble laget. Daterer man for
eksempel trekull funnet i et stolpehull, daterer man egentlig når treet for å lage
stolpen ble kuttet ned, og ikke nødvendigvis alderen på huset stolpen ble laget for.
Metoden forutsetter også at materialet som dateres faktisk har en sammenheng med
kulturminnet eller funnene (oppholdet/hendelsen) man ønsker å tidfeste (Loftsgarden
et al. 2013).

Ukalibrerte dateringer, hvor man ikke har tatt hensyn til varierende mengde C14 i
atmosfæren, regnes ut ifra BP (Before Present (norsk: før nåtid)), som i den vanlige
kalenderen er året 1950. Resultatet av den første kommersielle karbondateringen ble
ferdig i desember 1949 og siden den gang regnes året 1950, for enkelthets skyld,
som utgangspunktet for alle karbondateringer. Avhengig av materialet i prøven, vil
det også alltid være en usikkerhet rundt dateringsresultatet, som normalt varierer fra
30 – 60 år. Man vil derfor aldri få en helt nøyaktig kalenderdato med
karbondateringsmetoden (Radiokarbondatering 2005). Denne usikkerheten på
resultatet skrives vanligvis som f.eks. 3000 ± 60 BP hvis dateringen er ukalibrert,
eller som 1110 - 990 cal f.Kr. hvis den er kalibrert.

6.5.3 Strandlinjedatering

Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner godt daterbart materiale.
Dette kan enten være fordi man vil holde inngripen i kulturminnet på et minimum,
eller at det ofte ikke blir funnet artefakter som kan gi en nærmere typologisk datering.
Det er sjeldent at det blir funnet bevart organisk materiale i forhistoriske kulturminner.
Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes derfor ofte en
«strandforskyvningskurve». Metoden kalles «strandlinjedatering».

Strandlinjedatering baserer seg på to prinsipper. Det ene er teorien om at boplasser,
aktivitetsområder og andre kulturminner fra steinalder primært var lokalisert i nær
tilknytning til datidens strandlinje. Mennesker har til alle tider bosatt seg i nærheten
av de ressursene de trenger og lever av. I steinalderen var havet menneskets
viktigste spiskammers og helt essensielt for overlevelse; her kunne de høste skjell,
skalldyr, fisk og sjøpattedyr, i tillegg til at havet og elver var letteste transportrute og

63
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

forutsetning for kontakt. Det andre prinsippet er at strandlinjens høyde over havet har
endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt
trykk forsvunnet fra landmassene, og som et resultat begynte landmassene gradvis å
stige, kalt landheving. En strandforskyvningskurve viser dermed landets stigning i
forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien. Ettersom strandlinjen, i
ulike hastigheter gjennom ulike deler av forhistorien, forflyttet seg nedover
landskapet og nye landområder ble tørrlagt, flyttet selvsagt steinaldermenneskene
etter, slik at de hele tiden bodde like ved havkanten (Strandlinjedatering 2005;
Sigmond et al. 2013:372).

I Agder er det stor variasjon i strandforskyvningen og landhevingen mellom øst og
vest. Marin grense, altså det høyeste havet har stått i forhistorien, er i øst mye
høyere enn den er i vest (i Tvedestrand er marin grense ca. 83 moh., Kristiansand
ca. 30 moh. og i Lyngdal ca. 5 moh. (Romundset 2018:475). Dette betyr at kystnære
steinalderboplasser fra en spesifikk periode vil i øst ligge mye høyere i landskapet
enn boplasser fra samme periode i vest. På Lista i Farsund kommune, vest i Agder,
er situasjonen helt spesiell. Her er landskapet relativt flatt og landhevingen har vært
svært langsom. Dette har gjort at i visse deler av steinalderen var havets stigning så
rask at den tok igjen landhevingen, slik at de en gang tørrlagte områdene igjen ble
liggende under vann. På Lista ligger derfor flere steinalderboplasser i dag på havets
bunn. Grensen for hvor det er en endring fra en kontinuerlig regresjon til at havnivået
stiger raskere enn landhevingen ligger omtrent ved Grimstad (Mjærum et al. 2021:19;
og Romundset et al. 2015).

En strandforskyvningskurve viser altså den kombinerte effekten av varierende rater
av havnivåstigning og landheving. Et områdes strandforskyvningskurve
rekonstrueres gjennom analyser av sedimentære sekvenser som man henter ut av
sedimentprøver fra vann og myrer – såkalte «isolasjonsbassenger». Man kartlegger
altså strandforskyvningsforløpet ved å tidfeste når ulike bassenger ble isolert fra
havet. Dateringsmetodens nøyaktighet avhenger derfor også av at det er foretatt
slike undersøkelser i det aktuelle området og at det har vært en relativt rask
landheving i kombinasjon med bratt terreng, slik at det er mulig å spore den tidligere
strandlinjen i sedimentprøvene (Mjærum et al. 2021:19; og Romundset 2022). I
Agder er det utarbeidet flere strandlinjekurver, blant annet for Arendal-Tvedestrand,
Mandalsområdet og Lista-området (se figurer nedenfor), men mange områder
mangler fremdeles oppdaterte kurver og data.

64
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 58. Strandlinjekurve for Arendal- og Tvedestrand-området. Mørk grå kurve representerer
Tvedestrand, mens lys grå kurve representerer Arendal (Romundset 2018:475).

Figur 59. Strandlinjekurve for Kanten, øst i Mandal (Romundset 2022).

65
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

Figur 60. Strandlinjekurve for Lista-området (Romundset et al. 2015:13).

6.5.4 Dendrokronologisk datering

«Dendrokronologi», også kalt «treringdatering» eller «årringdatering», er en metode
for å bestemme alderen av tremateriale ved å analysere årringer. Et tre vil ha
varierende vekstforhold fra år til år, noe som påvirker tykkelsen på årringen som
dannes den sesongen. Innenfor et område hvor vekstvilkårene stort sett er de
samme, vil brede og smale årringer, med små variasjoner, følge hverandre på
samme måte i alle trestammene i det området (Dendrokronologi 2023).

Ved å måle årringsbredder og sette dem opp grafisk, får man en grunnkurve som
viser vekstsesongene og klimatiske variasjoner innenfor et gitt område. Denne
grunnkurven vil sammenfalle med grunnkurven fra treverk fra andre områder. Ved å
koble sammen flere og flere segmenter av grunnkurver, kan man få en kontinuerlig
grunnkurve som strekker seg tusener av år tilbake i tid. I Agder har man en
grunnkurve basert på både furustammer og eikestammer, som har en oversikt over
de årlige årringsstørrelsene helt tilbake til vikingtid. Denne er koblet sammen med
grunnkurver fra andre regioner i Norden og Nord-Europa. I Norge har man en
kronologi på årringer fra furu som går minst 1500 år tilbake i tid (Dendrokronologi
2023).

Ved å sammenligne årringene fra en årringsprøve med grunnkurven, enten tatt fra en
borreprøve fra en tømmerstokk eller et tverrsnitt av en tregjenstand, vil man få en
absolutt datering på når treet ble felt. Fordi årringene er basert på årlige variasjoner,
er dette den mest nøyaktige dateringsmetoden innenfor arkeologien og regnes som
en svært pålitelig metode. På grunn av at årringene har fanget klimavariasjonene
over tid og mengden karbon i atmosfæren, har dendrokronologi blitt brukt til å
kalibrere karbondatering som metode, som igjen har blitt brukt til å kalibrere
strandlinje- og typologiske dateringer (Dendrokronologi 2023).

66
Spenningsoppgradering Ertsmyra-Fagrafjell – 25/08151

67
Agder fylkeskommune

Postboks 788 Stoa Besøksadresse Kristiansand:
NO-4809 Arendal Tordenskjolds gate 25

Org.nr.: 921 707 134 Besøksadresse Arendal:
Bank: 3207.28.74993 Ragnvald Blakstads vei 1 www.agderfk.no
Ny 420 kV Ertsmyra – Fagrafjell
Arkeologisk rapport
Gnr. flere Bnr. flere, Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes og Time kommune
Rapport nr. 54, 2025

0
Generell informasjon
Navn på sak Ny kV Ertsmyra - Fagrafjell
Saksnummer 2025/16158 Registreringsår 2025
Saksbehandler Sikke Viste
Tiltakshaver Statnett SF, Pb. 4904 Nydalen, 0423 Oslo
Feltarbeid utført 22.09.25 – 17.12.25 Ved Steinar Magnell, Niall Armstrong, Kim
Thunheim, Lars S. Sørensen og
Monica L. Valle
Etterarbeid utført 1.12.25 – 7.01.26 Ved Steinar Magnell

Kommune: Bjerkreim Gnr. 13 Bnr. 1, 2, 4, 5, 7, 9, 11, 12
Bjerkreim 14 2, 16
Bjerkreim 38 1, 2, 3, 11
Bjerkreim 43 1, 2, 3, 5, 6
Bjerkreim 44 2, 3
Bjerkreim 52 2, 3, 7
Bjerkreim 53 2, 3, 4
Gjesdal 2 2, 3, 6, 19
Gjesdal 4 5, 7
Gjesdal 5 2, 5, 14
Gjesdal 30 1, 4
Gjesdal 31 3, 4, 7, 14, 16, 25, 38, 44
Gjesdal 32 1, 2
Sandnes 31 1, 5
Time 29 148
Time 30 17
Time 31 1,20, 2, 19, 24
Time 32 1, 2, 3, 8, 11

Faglige konklusjoner:
Automatisk freda kulturminner er påvist innenfor Askeladden ID Type funn
planområdet
Kulturminner påvist på denne undersøkelsen 338277 Rydningsrøyser
338289 Rydningsrøyser
338297 Rydningsrøyser
Tidligere kjente kulturminner innenfor 5150 Gårdsanlegg
planområdet 33852 Gårdsanlegg
64638 Gravfelt
Undersøkt med tanke på dispensasjon uten vilkår

1
Forord
Kulturavdelingen ved Rogaland fylkeskommune er førsteinstans og den regionale
kulturminnemyndigheten. Fylkeskommunen har, med få unntak, det formelle
forvaltningsansvaret for alle kulturminner. I tillegg har fylkeskommunen ansvaret for å
gjennomføre arkeologiske registreringer av automatisk freda kulturminner.
Etter å ha mottatt en plan gjør fylkeskommunen en faglig vurdering om planen kan komme i
konflikt med kjente og ukjente automatisk freda kulturminner. I områder der det er potensial
for konflikt, kan det bli nødvendig med en arkeologisk registrering. Med automatisk freda
kulturminner menes alle kjente og ukjente kulturminner som dateres til før 1537, samiske
kulturminner eldre enn 1917 og stående byggverk eldre enn 1649. Arkeologiske
registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens § 9, 1. ledd.
I denne rapporten er resultatene fra den arkeologiske registreringen presentert. Rapporten
gir opplysninger om arbeidet som ble utført, hvilke typer kulturminner som ble funnet og
utstrekningen av disse.
En god oversikt over mange av de vanligste kulturminnene i Norge finnes i boka
«Kulturminner i Norge» av Harald Jacobsen og Jørn-R. Follum.

2
Innhold

1 Sammendrag 5

2 Innledning 6
2.1 Generelt om undersøkelsen ............................................................................... 6

3 Metode 6
3.1 Overflatesøk ...................................................................................................... 6

4 Dokumentasjon 7
4.1 Nummerering i felt og rapporten ........................................................................ 7
4.2 Innmåling og fotografering ................................................................................. 7
4.3 Periodeinndeling ................................................................................................ 7

5 Undersøkelsen 8
5.1 Sandnes kommune ............................................................................................ 9
5.2 Time kommune ................................................................................................ 10
5.3 Gjesdal kommune ............................................................................................ 12
5.4 Bjerkreim kommune ......................................................................................... 16

6 Lokalitet ID 338277 – rydningsrøysfelt 18
6.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer ................................................................... 18
6.2 Datering ........................................................................................................... 19
6.3 Tolkning ........................................................................................................... 19

7 Lokalitet ID 338289 - rydningsrøysfelt 20
7.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer ................................................................... 20
7.2 Datering ........................................................................................................... 22
7.3 Tolkning ........................................................................................................... 22

8 Lokalitet ID 338297 - rydningsrøysfelt 23
8.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer ................................................................... 23

3
8.2 Datering ........................................................................................................... 25
8.3 Tolkning ........................................................................................................... 25

9 Konklusjon 26

Vedlegg: Fotoliste

Figurliste
Figur 1: Kart som visert planområdet. .................................................................................... 6
Figur 2: Illustrasjon hentet fra Statnetts "Prosjektinfo Ertsmyra-Fagrafjell" presentasjon
28.06.24. ............................................................................................................................... 8
Figur 3: Kart som viser planområdet i Sandnes kommune. .................................................... 9
Figur 4: Foto av Fagrafjell sett mot nordvest. Deler av ID 5150 (ligger til høyre for
skogområdet sentralt i bildet). Bildet er tatt ca. ved mastepunkt 174 (Foto: 119). .................. 9
Figur 5: Kart som viser planområdet i Time kommune. .........................................................10
Figur 6: Traséen sett mot sørøst og mastepunkt 170, fra mastepunkt 171. Landskapet på
bildet er generelt representativt for landskapet traséen krysser i Time kommune. (Foto: 115).
.............................................................................................................................................11
Figur 7: Kart som viser planområdet i Gjesdal kommune. .....................................................12
Figur 8: Nes på sørsiden av Øygardsvatnet i Gjesdal kommune. Mastepunkt 166 er planlagt i
forkant av grantreet midt i bildet. (Foto: 18). .........................................................................13
Figur 9: Strandsonen nedenfor flaten på neset. (Foto: 96). ...................................................13
Figur 10: Kart som viser neset i Øygardsvatnet og ID 64638 med mastepunkt 165 i kanten av
lokaliteten i nord. ..................................................................................................................14
Figur 11: Kart som viser ID 14469, Yøysabergets, utstrekning etter kontrollregistrering. Kartet
viser også den tidligere utstrekningen da den lå delvis innenfor plangrensen. ......................15
Figur 12: Kart som viser planområdet i Bjerkreim kommune. ................................................16
Figur 13: Kart som viser plasseringen av ID 33852 rett under traséen..................................17
Figur 14: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338277. ........................................................18
Figur 15: Foto av deler av røysfeltet. Stikkstangen til venstre i bildet står på 338277-1, mens
arkeologen bak i bildet måler inn 338277-2. (Foto: 17). ........................................................19
Figur 16: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338289 og plasseringen innenfor traséen,
samt nærheten til mastepunkt 155........................................................................................20
Figur 17: Luftfoto av ID 338289. ...........................................................................................21
Figur 18: Røysa 338289-1 sett mot øst. Med unntak av den store steinen i midten så er
røysa representativ for de øvrige røysene på feltet. (Foto: 11). ............................................22
Figur 19: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338297. ........................................................23
Figur 20: Luftfoto av ID 338297. ...........................................................................................24
Figur 21: Røys 338297-2 fremst i bildet med 338297-4 og området med 5 og 6 lengst bak i
bildet. (Foto: 108). ................................................................................................................25

Tabelliste
Tabell 1: Tabell som viser nummereringssystem brukt i felt og rapport. ................................. 7
Tabell 2: Periodeinndeling brukt i rapporten. ......................................................................... 7

4
1 Sammendrag
Registreringen ble gjennomført over 13 dager i perioden 22. september og 17. desember i
2025. På undersøkelsen ble nesten hele traséen gått over. De områdene som ikke ble gått
over var for det meste i terreng som ikke hadde potensial for automatisk freda kulturminner,
men det var også noen områder som overlappet med områder undersøkt på tidligere
prosjekter.
På tidspunktet undersøkelsen startet krysset traséen fem tidligere kjente kulturminner.
Gårdsanlegget ID 5150, i Sandnes kommune, det uavklarte gardfaret/forsvarsanlegget ID
24791 i Time kommune, gårdsanlegget ID 14469 og gravfeltet ID 64638 i Gjesdal kommune
og gårdsanlegget ID 33852 i Bjerkreim kommune.
Den en uavklarte ID 24971 ble kontrollregistrert og det ble ikke gjenfunnet slik det fremstod i
beskrivelsen. Lokaliteten ble derfor endret fra uavklart til uten vern.
Før undersøkelsen krysset også traséen gårdsanlegget ID 14469, men en
kontrollregistrering av lokaliteten resulterte i at den ble innsnevret slik at den ikke lenger
ligger innenfor traséen.
De tre øvrige lokalitetene som var det ingen endring i med hensyn til traséen.
Innenfor traséen ble det påvist tre nye rydningsrøyslokaliteter, ID 338277 i Time kommune,
338289 og 338297 i Gjesdal kommune.

5
2 Innledning
2.1 Generelt om undersøkelsen
Bakgrunnen for saken er Statnetts planer om oppgradering av 330 kV kraftnett mellom
Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune, Agder fylke og Fagrafjell
transformatorstasjon i Time kommune, Rogaland fylke.
Traséen krysser flere kjente automatisk freda kulturminner og Rogaland fylkeskommune har
vurdert at det også er potensiale for funn av ytterligere automatisk freda kulturminner i store
deler av traséen. Det ble derfor varsla, i brev av 31.01.25, at det vil være behov for
arkeologiske registreringer i deler av traséen, jf. Kulturminnelovens § 9,
undersøkelsesplikten.

Figur 1: Kart som visert planområdet.

3 Metode
3.1 Overflatesøk
Ved overflatesøk blir det gjort en systematisk gjennomgang av området for å finne freda
kulturminner som er synlige på markoverflaten. Overflatesøk kan også være et ledd i
planleggingen av registrering med sjakting og/eller prøvestikking. Eksempel på synlige
kulturminner er røyser, gardfar, geiler, tufter, helleristninger, kullgroper, jernvinneanlegg,
bygdeborger, hulveier og fangstanlegg.

6
4 Dokumentasjon
4.1 Nummerering i felt og rapporten
Nummereringen av strukturerer, funn, prøver ol. følger et fast system. Under er en tabell som

Foto Foto nr. Forklaring
AGOL/felt NN 01 NN (initialer ark.) + løpende nr. (01-09,
dertter 10, 11 osv)
Arkiv (rapport) 2024_1234 (1) Saksnummer + (løpende nr.), for arkiv.
Løpende nummer i rapporten.
Tabell 1: Tabell som viser nummereringssystem brukt i felt og rapport.

4.2 Innmåling og fotografering
Innmålingsutstyret som ble brukt var mobiltelefonens interne GPS. Denne har en nøyaktighet
på ca. 2 – 8 m. Det eneste som har blitt målt inn på undersøkelsen er punktene for foto.

De fleste bildene fra undersøkelsen er tilgjengelige i fylkeskommunens Innsynskart for
arkeologiske registreringer. Alle bilder som er tatt på undersøkelsen er arkivert hos Rogaland
fylkeskommune. En full oversikt over bilder finnes i fotolisten i slutten av rapporten.

4.3 Periodeinndeling
Hovedperiode Underperiode BP (ukalibrert) f. Kr / e. Kr (kalibrert)
Eldre steinalder Tidligmesolitikum 10000 – 9000 BP 9200 – 8100 f. Kr
(mesolitikum)
Mellommesolitikum 9000 – 7500 BP 8100 – 6400 f. Kr
Senmesolitikum 7500 – 5200 BP 6400 – 4000 f. Kr
Yngre steinalder Tidligneolitikum 5200 – 4700 BP 4000 – 3300 f. Kr
(neolitikum)
Mellomneolitikum A 4700 – 4100 BP 3300 – 2600 f. Kr
Mellomneolitikum B 4100 – 3800 BP 2600 – 2300 f. Kr
Senneolitikum 3800 – 3500 BP 2300 – 1800 f. Kr
Eldre bronsealder Periode I – III 3500 – 2900 BP 1800 – 1200 f. Kr
Yngre bronsealder Periode IV – VI 2900 – 2440 BP 1200 – 500 f. Kr
Eldre jernalder Førromersk jernalder 2440 – 2010 BP 500 – 0 f. Kr
Romertid 2010 – 1680 BP 0 – 400 e. Kr
Folkevandringstid 1680 – 1500 BP 400 – 570 e. Kr
Yngre jernalder Merovingertid 1500 – 1210 BP 570 – 800 e. Kr
Vikingtid 1210 – 1000 BP 800 – 1050 e. Kr
Middelalder Tidlig middelalder 1050 – 1130 e. Kr
Høymiddelalder 1130 – 1350 e. Kr
Senmiddelalder 1350 – 1537 e. Kr
Nyere tid Etterreformatorisk tid 1537 e. Kr - d.d.
Tabell 2: Periodeinndeling brukt i rapporten.

7
5 Undersøkelsen
Undersøkelsesområdet strekker seg fra Fagrafjell i Sandnes kommune til fylkesgrensa mot
Agder i fjellområdet sørvest for Ørsdalen, mellom Juvvatnet og Krokevatnet.
Undersøkelsesområdet ble ikke delt inn i underområder, men blir gått gjennom kommune for
kommune.
Undersøkelsesområde tok utgangspunkt i bredden på byggeforbudsbeltet/bredde på
skogkanten for mastene, ca. 40 m. Feltarbeidet bestod av befaring/overflateregistrering og
det ble det ikke gjennomført noe gravearbeid. De aller fleste mastepunktene befart, og
mastepunktene som ikke ble befart lå enten i områder som tidligere var vurdert eller i
områder som ble vurdert til å ikke ha potensial for automatisk freda kulturminner.

Figur 2: Illustrasjon hentet fra Statnetts "Prosjektinfo Ertsmyra-Fagrafjell" presentasjon 28.06.24.

Traséen krysser flere steder områder der fylkeskommunen tidligere har vurdert potensialet
for automatisk freda kulturminner. Disse områdene ble i hovedsak ikke vurdert så nøye på
denne undersøkelsen, men flere steder var det ikke hensiktsmessig å la være å gå over
disse stedene så noen områder ble undersøkt også på denne undersøkelsen.
På tidspunktet undersøkelsen startet krysset traséen fem tidligere kjente kulturminner,
gårdsanlegget ID 5150, det uavklarte gardfaret/forsvarsanlegget ID 24791, gårdsanlegget ID
14469, gårdsanlegget ID 33852 og gårdsanlegget ID 64638.

8
5.1 Sandnes kommune

Figur 3: Kart som viser planområdet i Sandnes kommune.

Planområdet i Sandnes kommune består kun av
et lite område, på gnr./bnr. 31/1, rundt Fagrafjell.
Deler av dette området har blitt undersøkt ved Automatisk freda lokaliteter
flere tidligere anledninger, blant annet ved innenfor traseen i Sandnes:
tidligere kraftlinjesaker. Traséen er bare så vidt
ID 5150: Gårdsanlegg
innom 31/5, men det var ikke av betydning.
Området trassen går i består av beitemark. Fra
kommunegrensa med Time stiger traséen bratt opp mot nordvest før den går bratt ned
berget mot Fagrafjell trafo. Traséen krysser i den sørlige enden av den tidligere kjente
lokaliteten ID 5150. Lokaliteten, som er en sammenslåing av mange mindre lokaliteter, ligger
over et stort område på Fagrafjell, og
består av en rekke gravrøyser,
rydningsrøyser, tufter, gardfar, stakketufte.
Traséen går over et område der det kun er
påvist røyser. Begge mastepunktene som
er planlagt i Sandnes, 176 og 177 er
plassert utenfor lokaliteten, ca. 20-25 m fra
sikringssonen (se fig. 3).

Figur 4: Foto av Fagrafjell sett mot nordvest. Deler av ID
5150 (ligger til høyre for skogområdet sentralt i bildet). Bildet
er tatt ca. ved mastepunkt 174 (Foto: 119).

9
5.2 Time kommune

Figur 5: Kart som viser planområdet i Time kommune.

Planområdet i Time kommune strekker seg fra
grensa til Sandnes, ved Fagrafjell, i nord til
Øygardsvatnet og grensa til Gjesdal i sør. Automatisk freda lokaliteter
Traséen krysser 12 ulike gnr./bnr., og et variert innenfor traseen i Time:
landskap. ID 338277: Røysfelt
Lengst mot nord ligger kommunegrensa mot
Sandnes, og her er landskapet en fortsettelse av
ryddet beitemark og litt planteskog. Terrenget faller svakt mot sørøst og på det laveste ligger
det et større myrområde før terrenget stiger bratt opp en bergvegg mot den sørlige delen av
Åslandsknuten. I det høyereliggende området flater terrenget noe ut og det er ryddet beite.
Flaten ligger innenfor den tidligere uavklarte lokaliteten ID 24971, gardfar. Lokaliteten ble
kontrollregistrert og det ble ikke funnet tegn til det gardfaret som var beskrevet i
lokalitetsbeskrivelsen. Det var heller ikke tegn til noe gardfar som gikk langs ytterkanten av
lokalitetsavgrensningen. Den ble derfor endret fra uavklart til uten vern.
På flaten ble det funnet tre nye rydningsrøyser. Rett sørvest for flaten ligger det tidligere
registrerte rydningsrøysfeltet ID 5354. Flere av røysene på dette feltet er ganske like røysene
på flaten. På den samme flaten som røysene ble funnet gikk det også en grøft med en voll
på den siden av grøften som lå ut mot helningen på terrenget i sør. Grøften ble tolket som
moderne.
Øst for flaten det igjen faller bratt ned mot sørøst, gjennom et skogområde, og ned til
Åslandsvegen. Derfra går traséen over et område med dyrket mark før det går over i kupert

10
utmark/beitemark, med småfjell og åser med flere myrområder i de lavereliggende partiene.
Lengst mot sør går traséen over Refsnes, et skogkledt turområde, som ligger ut i
Øygardsvatnet. Langs dette strekket passerer traséen tett på den tidligere kjente
rydningsrøyslokaliteten ID 44851. Lokaliteten ble befart i forbindelse med undersøkelsene og
det ble ikke gjort observasjoner som skulle tyde på at lokaliteten strekker seg videre i retning
av traséen. Traséen passerer også en rekke andre automatisk freda lokaliteter, men ingen
ligger like nærme som ID 44851.

Figur 6: Traséen sett mot sørøst og mastepunkt 170, fra mastepunkt 171. Landskapet på bildet er generelt representativt for
landskapet traséen krysser i Time kommune. (Foto: 115).

Flere steder gjennom hele traséen i Time var det steingjerder som ikke ligger langs dagens
eiendomsgrenser. Ingen av disse steingjerdene ble tolket som forhistoriske. Det ble også
observert moderne rydninger/rydningsrøyser og tufter innenfor traséen. Ettersom alle disse
kulturminnene ble ansett som nyere tids kulturminner ble de ikke målt inn.
Det ble funnet tre nye røyser i Time kommune. Røysene ble funnet på den overnevnte flaten
som ligger innenfor ID 24971, men røysene ble tolket som en egen lokalitet og har fått ID
338277. For nærmere beskrivelse av lokaliteten se kap. 6.

11
5.3 Gjesdal kommune

Figur 7: Kart som viser planområdet i Gjesdal kommune.

Planområdet i Gjesdal kommune strekker seg fra
Øygardsvatnet i nord til området rundt Nordåsen Automatisk freda lokaliteter
og Nedre Tvitjørna i sør. Traséen krysser 27 innenfor traseen i Gjesdal:
gnr./bnr., i og likhet med Time kommune så er
landskapet variert. ID 64638: Gårdsanlegg

Lengst mot nord går traséen over et nes som ID 338289: Rydningsrøysfelt
stikker ut i Øygardsvatnet. Terrenget her relativt
ID 338297: Rydningsrøysfelt
flatt og består av beitemark og det er stedvis
fuktig med en del gresstuster. Rundt neset ligger
en gammel strandsone som på undersøkelsen
var overgrodd med gress. Eldre flyfoto viser at dette området i perioder både har vært helt
vegetasjonsfritt og under vann. På neset ligger mastepunkt 166 og området rundt
mastepunktet har potensial for steinalderfunn. Det bør gjennomføres prøvestikking ved det
planlagte mastepunktet (se fig. 8, 9 og 10).

12
Figur 8: Nes på sørsiden av Øygardsvatnet i Gjesdal kommune. Mastepunkt 166 er planlagt i forkant av grantreet midt i bildet.
(Foto: 18).

Figur 9: Strandsonen nedenfor flaten på neset. (Foto: 96).

13
Fra neset går traséen videre over beitemark. Terrenget stiger gradvis mot sørøst til traséen
krysser en svak østvendt helning. I denne helningen ligger den østlige delen av det tidligere
registrerte røysfeltet ID 64638. Lokaliteten ble kontrollregistrert av Rogaland fylkeskommune
i 2019 og det ble ikke gjort en ny kontrollregistrering av lokaliteten ved denne undersøkelsen.
Under feltarbeidet var planlagt plassering av mastepunkt 165 rett innenfor lokaliteten i nord,
men plasseringen var ikke i direkte konflikt med noen av enkeltminnene (se fig. 10).

Figur 10: Kart som viser neset i Øygardsvatnet og ID 64638 med mastepunkt 165 i kanten av lokaliteten i nord.

Fra lokaliteten faller terrenget ned mot sørøst og traséen krysser et myrområde før terrenget
igjen stiger og går over i kupert delvis ryddet beitemark og småfjell med kystlynghei og
myrete områder. Dette landskapet fortsetter helt frem til traséen kommer til området der den
krysser Sikvalandsvegen, hvor det på hver side av veien her er det fulldyrket mark. Deretter
går terrenget igjen over til kupert delvis ryddet beitemark og småfjell med kystlynghei og
myrete områder. Først når traséen kommer til Solheim endres landskapet igjen og går over
til en blanding av fulldyrket jord med enkelte områder av delvis ryddet kupert beitemark.
Ved Solheim krysser traséen det tidligere registrerte gårdsanlegget på Yøysaberget, ID
14469. Lokaliteten ble først registrert i 1971. Ved undersøkelsen hadde ikke lokaliteten
kartfestede enkeltminner og den ble kontrollregistrert. Lokaliteten skal ha bestått av 15
dokumenterte enkeltminner og det var antydet av det kunne ligge flere rydningsrøyser i
området. Ved undersøkelsen ble det funnet elleve enkeltminner. Alle enkeltminnene lå
innenfor den eksisterende lokalitetsavgrensningen, med de var samlet i den sørvestlige
delen. Størrelsen på lokaliteten ble derfor redusert slik at den nå kun omfatter området med
synlige enkeltminner. Det er usikkert hvorfor lokaliteten har hatt så stor utstrekning tidligere,
men ingen ting tydet på at det har ligget enkeltminner i den nordlige og østlige delen. I vest,
sentralt på lokaliteten har det, etter den opprinnelige registreringen, blitt dyrket opp et
område som har ført til at lokalitetens avgrensning har blitt redusert.

14
Figur 11: Kart som viser ID 14469, Yøysabergets, utstrekning etter kontrollregistrering. Kartet viser også den tidligere
utstrekningen da den lå delvis innenfor plangrensen.

Mastepunkt 141 (S) var planlagt i kanten av sikringssonen nord på lokaliteten, men etter
innskrenkningen av lokaliteten ligger punktet nå utenfor ny lokalitetsavgrensning og
sikringssone (se fig. 11).
Fra Solhiem og til kommunegrensa mot kommunegrensa mot Bjerkreim går traséen østover.
Frem til der den krysser over Husavatnet består landskapet primært av kupert delvis ryddet
beitemark og dyrket mark. På østsiden av Husavatnet går lanskapet over til skogkledde
småfjell og knauser. Enkelte lavereliggende områder består av myr, samt at traséen krysser
elven Fossåna. Ved Nordåsen er det igjen ryddet beitemark, helt frem til kommunegrensa.
Flere steder gjennom hele traséen i Gjesdal var det steingjerder som ikke ligger langs
dagens eiendomsgrenser. Ingen av disse steingjerdene ble tolket som forhistoriske. Det ble
også observert moderne rydninger/rydningsrøyser og tufter innenfor traséen. Ettersom alle
disse kulturminnene ble ansett som nyere tids kulturminner ble de ikke målt inn.
Det ble gjort funn av to nye rydningsrøysfelt i Gjesdal. Det ene, ID 338289, ligger tett på
mastepunkt 155 og like sørvest for IVAR sitt vannbehandlingsanlegg ved Langavatnet, mens
det andre, ID 338297, ligger på Solheim, ca. 400 m nordvest for gårdsanlegget på
Yøysaberget. For nærmere beskrivelse av lokaliteten se kap. 7 og 8.

15
5.4 Bjerkreim kommune

Figur 12: Kart som viser planområdet i Bjerkreim kommune.

Planområdet i Bjerkreim strekker seg fra
fjellområdet øst for Nordåsen og helt til
fylkesgrensa mot Agder, i fjellområdet sørøst for Lokaliteter innenfor traseen i
Ørsdalen. Traséen krysser 29 gnr./bnr., og går i Bjerkreim:
et variert landskap. ID 33852: Gårdsanlegg
Fra kommunegrensa mot Gjesdal går traséen
over et fjellområde som består av lave
bjørketrær og myrområder. Etter fjellpartiet faller terrenget ned mot øst til Birkeland.
Landskapet går over til å bli kupert ryddet beitemark og dyrket mark. Dette strekker seg helt
frem til traséen krysser Birkelandsvatnet.
Området rundt mastepunkt 122 er tidligere undersøkt av Rogaland fylkeskommune i 2021, i
forbindelse med detaljregulering for drikkevann i Bjerkreimsvassdraget (saksnr. 2020/6761).
Det ble derfor ikke gjort noen ny vurdering av de overlappende planområdene.
På sørsiden av vannet går traséen igjen over til bratt skogkledt fjell før det kommer Ivesdal
og et lite parti med fuktig ryddet beitemark, på sørsiden av Heimretjørni. Herfra stiger
terrenget igjen og går over et skogkledt fjell. Traséen går bratt opp og relativt bratt ned igjen
mo Malmeimsåna og Malmeim. På Malmeim er landskapet primært fulldyrket jord og fuktige
områder som ikke er dyrket opp. Fra Malmeim går traséen igjen opp i fjellet. Først går
traséen mot sørøst over skogkledt fjell. Ved Ormeli krysser traséen et smalt dalføre som
strekker før det igjen stiger bratt opp mot snaufjellet på Rambjørheia, nord for Ørsdalsvatnet.

16
Ved Hellervatnet dreier traséen ned fra fjellet og krysser Ørsdalen i sørøstlig retning. Inntil
fjellet, på et lite område kalt Neset, nord i dalen krysser traséen det tidligere registrerte
gårdsanlegget ID 33852. Lokaliteten ble kontrollregistrert og gardfaret samt de to røysene
som var tolket som gravrøyser ble trolig gjenfunnet. Det ble observert flere rydninger innenfor
lokaliteten, men alle var av en slik art at de ikke synes å være forhistoriske. Det er ikke
planlagt master som vil komme i konflikt med lokaliteten (se fig. 13).

Figur 13: Kart som viser plasseringen av ID 33852 rett under traséen.

Nede i Ørsdalen består landskapet av fulldyrket jord og ryddet beitemark. Det er planlagt et
mastepunkt, 71, nede i dalen, men det er ikke potensial for kulturminner på jordet der den
skal stå. Luftfoto far 2022 viser at området omvendt/nydyrket.
Fra Ørsdalen stiger terrenget igjen mot sørøst. Først opp en bratt skogkledt fjellside før
traséen krysser et stølsområde, men den går i et dalføre og kommer ikke i direkte konflikt
med gamle stølsvoller. Deretter går traséen over et kupert fjellområde og inn i Agder fylke.
De lavere liggende områdene er bevokst med lav vegetasjon og bjørkeskog, mens de
høyere liggende er stort sett uten vegetasjon.
Flere steder gjennom hele traséen i Bjerkreim var det steingjerder som ikke ligger langs
dagens eiendomsgrenser. Ingen av disse steingjerdene ble tolket som forhistoriske. Det ble
også observert moderne rydninger/rydningsrøyser og tufter innenfor traséen. Ettersom alle
disse kulturminnene ble ansett som nyere tids kulturminner ble de ikke målt inn.

17
6 Lokalitet ID 338277 – rydningsrøysfelt

Figur 14: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338277.

6.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer
Lokaliteten ligger på en ryddet flate sør for
Åslandsnuten. Fra flaten faller terrenget mot sør,
vest og øst. I nord stiger terrenget opp mot Nøkkeldata for ID 338277
Åslandsnuten. Lokaliteten består av tre Gnr/bnr.: 31/1,20
rydningsrøyser av litt ulik karakter.
Størrelse: ca. 290 m2
338277-1
Røysen er den største og ligger lengst vest på Antall strukturer: 3
lokaliteten. Den er helt rund, har en tydelig
Datering: Jernalder
hvelving og er nesten helt overgrodd av gress,
men har enkelte synlige stein. Den måler ca. 5
meter i diameter og har en høyde på rundt 20-30
cm.
338277-2
Røysen er den nest største røysen ligger lengst øst på lokaliteten, ca. 18 meter øst for
338277-1. Røysen er helt rund og har en tydelig hvelving. Den er helt overgrodd og ingen
stein synes, men stikking med jordbor viste at den var oppbygget med stein. Den måler ca. 4
meter i diameter og har en høyde på rundt 20-30 cm.

18
338277-3
Røysen ligger omtrent midt mellom de to andre og ca. 7 meter lenger mot sør. Den skiller
seg mest fra de to andre ved at den virker å være en rekke stein som er ryddet inntil og oppå
en større jordfast stein. Formen på røysa er noe mer ujevn enn de to andre og måler ca. 4 x
3 meter og har en høyde på ca. 20-30 cm.

Figur 15: Foto av deler av røysfeltet. Stikkstangen til venstre i bildet står på 338277-1, mens arkeologen bak i bildet måler inn
338277-2. (Foto: 17).

6.2 Datering
Dateringen av røysene er basert på typologi. Denne type rydningsrøyser er vanlige i
jernalder, men utover det er det vanskelig å tidfeste noe nærmere.

6.3 Tolkning
Plasseringen av røysene, på en flate med god utsikt mot sør og øst, skulle tilsi at det kunne
vært gravrøyser. Likevel virker det mer naturlig å tenke seg at dette er rydningsrøyser. Flaten
de ligger på er tydelig ryddet. 338277-3 fremstår som en samling av stein på og inntil en
større jordfast stein enn en konstruert røys. De to andre ligner på enkelte av
rydningsrøysene som ligger på ID 5354.
Det ligger tre gravrøyser innenfor en radius av ca. 170 meter og alle disse er betydelig større
enn røysene på denne lokaliteten.

19
7 Lokalitet ID 338289 - rydningsrøysfelt

Figur 16: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338289 og plasseringen innenfor traséen, samt nærheten til mastepunkt 155.

7.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer
Lokaliteten ligger på en liten ryddet flate i et
terreng som faller ned mot øst. Mastepunkt 155
ligger ca. ti meter sørøst for sikringssonen til Nøkkeldata for ID 338289
lokaliteten. Gnr/bnr.: 4/7
Lokaliteten består av fem rydningsrøyser anlagt Størrelse: ca. 311 m2
rundt en ryddet flate i midten. Flaten er ikke helt
ryddet for stein, men sammenlignet med Antall strukturer: 5
området rundt er det merkbart færre stein i
Datering: Jernalder
området mellom røysene. Røysene varierer noe
i både størrelse og utforming. (Ved registrering
av lokaliteten i kulturminnedatabasen
Askeladden ble en røys lagt inn to ganger slik at lokaliteten hadde seks enkeltminner. Dette
ble senere rettet opp i og derfor er det et hopp i nummereringen av røysene).
338289-1
Røysen ligger lengst øst på lokaliteten. Den er sirkulær og har en jordfast stein på ca. 80 cm
i midten. I NØ og SV er det større jordfaste stein. Røysen er fremstår som flat og delvis
overgrodd med noe synlig stein. De fleste steinene har en diameter på ca. 15-30 cm. Klart
avgrenset, men lite synlig i terrenget. Den måler ca. 2,5 meter i diameter. Høyde 10-20 cm.

20
338289-3
Røysen ligger ca. åtte meter sørvest for 338289-1. Den er anlagt i et område det virker å
ligge en del stein naturlig i bakken. Den er for det meste overgrodd, men noen stein er
synlige. Den er sirkulær og måler ca. 2 meter i diameter og har en høyde på 10-20 cm.
338289-4
Røysen ligger ca. seks meter vest for 338289-3, men likevel i det samme området der det er
mye stein naturlig i bakken. Også denne røysen er for det meste overgrodd, men noen stein
er synlige. Det kan se ut som noe stein har blitt ryddet oppå den i nyere tid. Den er sirkulær
og måler ca. 3 meter i diameter og har en høyde på 10-20 cm.
338289-5
Røysen ligger ca. ni meter nord for 338289-4. Den er overgrodd, men noe stein er synlig.
Den er sirkulær og har en diameter på ca. 3 meter. Høyden er på ca. 5-10 cm. De fleste
steinene har en diameter på 20-30 cm.
338289-6
Røysen ligger ca. to meter vest for 338289-5. Den er overgrodd, men noe stein er synlig.
Den er sirkulær og har en diameter på ca. 1 meter. Høyden er på ca. 5 cm.

Figur 17: Luftfoto av ID 338289.

21
Figur 18: Røysa 338289-1 sett mot øst. Med unntak av den store steinen i midten så er røysa representativ for de øvrige
røysene på feltet. (Foto: 11).

7.2 Datering
Dateringen av røysene er basert på typologi. Denne type rydningsrøyser er vanlige i
jernalder, men utover det er det vanskelig å tidfeste noe nærmere.

7.3 Tolkning
Basert på størrelse, oppbygging og plassering i landskapet er det stor sannsynlighet for dette
er rydningsrøyser. Det at de ligger plassert i en sirkel rundt et område som er ryddet styrker
tolkningen. Det er heller ikke andre kjente kulturminner i nærheten som kunne påvirket
tolkningen i en annen retning enn rydningsrøyser.

22
8 Lokalitet ID 338297 - rydningsrøysfelt

Figur 19: Kart som viser rydningsrøysfeltet ID 338297.

8.1 Lokalitetsbeskrivelse og strukturer
Lokaliteten ligger på en flate rett sørøst for
Nordlifjellet. På den samme flaten, like sørøst for
lokaliteten er Tuemyra. Like nordvest for Nøkkeldata for ID 338297
lokaliteten går en nyere gårdsvei. Gnr/bnr.: 31/3
Lokaliteten består av ti rydningsrøyser av Størrelse: ca. 188 m2
varierende størrelse. Alle røysene er klart
markert og lett synlige. Mange av røysene ligger Antall strukturer: 10
inntil større jordfaste stein. Det var ikke noen
Datering: Jernalder
tydelig ryddet flate knyttet til røysfeltet, og det er
generelt mye stein i bakken i område. Røysen
338297-10 ligger utenfor traséen.
338297-1
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 1,5
meter i diameter, med en høyde på ca. 10 cm.
338297-2
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 2
meter i diameter, med en høyde på ca. 10 cm.

23
338297-3
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 2
meter i diameter, med en høyde på ca. 10 cm.
338297-4
Røysen er en rydning av stein mellom to jordfaste steiner. Den er for det meste overgrodd,
men noen stein er synlige. Den måler ca. 3 x 2,5 meter, med en høyde på ca. 20 cm.
338297-5
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 1,5
meter i diameter, med en høyde på ca. 10 cm.
338297-6
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 2,5 x
2 meter, med en høyde på ca. 10 cm.
338297-7
Røysen er en liten samling stein ryddet oppå en stor jordfast stein. Den er noe overgrodd og
noe stein er synlig. Den måler ca. 2 x 1 meter, med en høyde på ca. 10 cm (ikke inkludert
den jordfaste steinen).
338297-8
Røysen er sirkulær og for det meste overgrodd med noen synlige stein. Den måler ca. 2 x
1,5 meter, med en høyde på ca. 10 cm.
338297-9
Røysen er en liten samling stein ryddet oppå en stor jordfast stein. Den er noe overgrodd og
noe stein er synlig. Den måler ca. 1 meter i diameter, med en høyde på ca. 10 cm (ikke
inkludert den jordfaste steinen).
338297-10
Røysen er en liten samling stein ryddet oppå en stor jordfast stein. Den er noe overgrodd og
noe stein er synlig. Den måler ca. 1 x 0,7 meter, med en høyde på ca. 10 cm (ikke inkludert
den jordfaste steinen).

Figur 20:
Luftfoto av ID
338297.

24
Figur 21: Røys 338297-2 fremst i bildet med 338297-4 og området med 5 og 6 lengst bak i bildet. (Foto: 108).

8.2 Datering
Dateringen av røysene er basert på typologi. Denne type rydningsrøyser er vanlige i
jernalder, men utover det er det vanskelig å tidfeste noe nærmere.

8.3 Tolkning
Basert på størrelse, oppbygging og plassering i landskapet er det stor sannsynlighet for dette
er rydningsrøyser. Det ligger heller ingen andre lokaliteter i umiddelbar nærhet som kunne
tilsi at lokaliteten er noe annet enn en rydningsrøyslokalitet.

25
9 Konklusjon
På undersøkelsen ble det gjort funn av tre nye rydningsrøyslokaliteter, ID 338277, 338289 og
338297. I tillegg krysser traséen tre tidligere kjente lokaliteter, gårdsanlegget ID 5150,
gårdsanlegget ID 33852 og gravfeltet ID 64638.

26
Fotoliste
Nr. I AGOL Motiv Retning Dato
1 LSS 01 Oversiktsfoto, hustuft SØ 09.10.2025
2 LSS 02 Oversiktsfoto, rest av gravhaug SØ 09.10.2025
3 LSS 03 Oversiktsfoto, mulig tuft SV 09.10.2025
4 LSS 04 Oversiktsfoto, Røys S 09.10.2025
5 LSS 05 Arbeidsbilde NV 09.10.2025
6 LSS 06 Oversiktsfoto, steingard mot SV SV 10.10.2025
7 LSS 07 Oversiktsfoto, kollapset tuft S 10.10.2025
8 LSS 08 Oversiktsfoto, røys Ø 10.10.2025
9 LSS 09 Arbeidsbilde, innmåling Ø 10.10.2025
10 LSS 10 Oversiktsfoto, røys SV 10.10.2025
11 LSS 11 Oversiktsfoto, røys SV 10.10.2025
12 LSS 12 Oversiktsfoto, røys SV 10.10.2025
13 LSS 13 Oversiktsfoto, røys V 10.10.2025
14 LSS 14 Oversiktsfoto, røys NØ 10.10.2025
15 LSS 15 Oversiktsfoto, røys SV 10.10.2025
16 LSS 16 Oversiktsfoto, steingard NV 10.10.2025
17 LSS 17 Oversiktsfoto, lokalitet NØ 10.10.2025
18 NA 01 Utmark på nes i Øygardsvatnet NV 22.09.2025
19 NA 02 Utsikt fea mastefeste 153 NV 23.09.2025
20 NA 03 Utsikt fra mastefeste 153 SØ 23.09.2025
21 NA 04 Yøysaberget SØ 23.09.2025
22 NA 05 Liten røys (nr3) Ø 23.09.2025
23 NA 06 Hustuft (nr2). Steinar står i SØ ende. SØ 23.09.2025
24 NA 07 Gravrøys 1, Yøysaberget. Bor markerer baksiden. N 23.09.2025
25 NA 08 Steinar tar bilde av rydningsrøys SØ 23.09.2025
26 NA 09 Utsikt fra mastefeste 143 (vest) NV 23.09.2025
27 NA 10 Utsikt fra Askoberget, pkt 168 SØ 24.09.2025
28 NA 11 Utsikt fra pkt 169 NNV 24.09.2025
29 NA 12 Utsikt fra Kalafjell SØ 24.09.2025
30 NA 13 Utsikt fra Kalafjell NV 24.09.2025
31 NA 14 Hustuft på ID 145230 (utenfor traseen) N 24.09.2025
32 NA 15 Gravrøys ID 64364 SØ 24.09.2025
33 NA 16 Ned mot Kyllingstadvatnet Ø 29.09.2025
Oppmuring på begge sider av bekk. Ca 2-3 m lang og
0.5 m høy (3fag) på begge sider. Antatt moderne, men
34 NA 17 meget uvisst. NØ 29.09.2025
35 NA 18 Utsikt fra pkt 138 (S) Ø 29.09.2025
36 NA 19 Utsikt fra pkt 138 (S) V 29.09.2025
37 NA 20 Utsikt fra pkt 139 (N) Ø 29.09.2025
38 NA 21 Utsikt fra pkt 133 ØSØ 29.09.2025
39 NA 22 Utsikt fra pkt 134 N Ø 29.09.2025
40 NA 23 Utsikt fra pkt 134 N V 29.09.2025
41 NA 24 Utsikt fra pkt 127, med SM Ø 30.09.2025
42 NA 25 Utsikt fra pkt 127 V 30.09.2025
43 NA 26 Utsikt fra pkt 130 Ø 30.09.2025
44 NA 27 Utsikt fra pkt 130 VNV 30.09.2025
45 NA 28 Utsikt fra pkt 131, Nordås NV 30.09.2025
46 NA 28 Steinar på steinalter N 30.09.2025
47 NA 29 Utsikt fra pkt 126, mot Birkelandsvatnet Ø 30.09.2025

27
48 NA 30 Utsikt fra pkt 124, Birkeland V 30.09.2025
49 NA 31 4 x mølle/sag, oversikt Ø 30.09.2025
50 NA 32 Utsikt fra pkt 111 V 30.09.2025
51 NA 33 Bakre Ivesdal, med SM ØSØ 08.10.2025
52 NA 34 Gjerdeklyving nv 08.10.2025
53 NA 35 Utsikt fra pkt 111 (S) V 08.10.2025
54 NA 36 Dyrket mark og høysspenttraseer SØ 08.10.2025
55 NA 37 Klipper og andre stein. Oversiktsfoto, med SM SØ 08.10.2025
56 NA 38 Utsikt fra pkt 151 S NV 09.10.2010
57 NA 39 Utsikt fra Ulvanuten, pkt 150 (S) NNV 09.10.2025
58 NA 40 Utsikt fra Ulvanuten, pkt 150 (S) SØ 09.10.2040
59 NA 41 Utsikt fra pkt 148 (S) SØ 09.10.2055
60 NA 42 Gammel strømstolpe, ubearbeidet NØ 09.10.2070
61 NA 43 Gammel strømstolpe, ubearbeidet NØ 09.10.2085
62 NA 44 Utsikt fra pkt 150 (N) SØ 09.10.2100
63 NA 45 Utsikt fra Mittmarsnuten, pkt 151 (N) NV 09.10.2115
64 NA 46 Utmarksløe ved Fjelltjørna SV 09.10.2130
65 NA 47 Utsikt fra pkt 147 NV 09.10.2145
66 NA 48 Utsikt fra pkt 147 SØ 09.10.2160
67 NA 49 Utsikt fra pkt 85 NØ 14.10.2025
68 NA 50 Utsikt fra pkt 85 SV 14.10.2025
69 NA 51 Utsikt fra pkt 87A ØNØ 14.10.2025
70 NA 52 Utsikt fra pkt 89 ØNØ 14.10.2025
71 NA 53 Utsikt fra pkt 89 VSV 14.10.2025
72 NA 54 Varde, med SM NV 14.10.2025
73 NA 55 To murer, med SM V 14.10.2025
74 NA 56 Utsikt fra pkt 93 ØNØ 14.10.2025
75 NA 57 Utsikt fra pkt 93, med SM VSV 14.10.2025
76 NA 58 Utsikt fra pkt 94 ØNØ 14.10.2025
77 NA 59 Utsikt fra pkt 94, med helikopter VSV 14.10.2025
78 NA 60 Oversikt Ormeli/Kleivane (mellom pkt 97 og 98) NV 15.10.2025
79 NA 61 Utsikt fra pkt 98 SØ 15.10.2025
80 NA 62 Oversiktsfoto fra pkt 175 SØ 15.10.2025
Mulig tuft på ID 142425. Den måler ca 4x3 m, orientert
81 NA 63 NV-SØ. SØ 16.10.2025
82 NA 64 Utsikt fra pkt 58 A NV 16.10.2025
83 NA 65 Utsikt fra pkt 58 A SØ 16.10.2025
84 NA 66 Utsikt fra pkt 58 A, mot hytte NØ 16.10.2025
85 NA 67 Utsikt over Krokevatnet (SV for mastepunkt 59) SØ 16.10.2025
86 NA 68 Utsikt over Krokevatnet (SV for mastepunkt 59) NV 16.10.2025
87 NA 69 Utsikt fra pkt 62 SØ 16.10.2025
88 NA 70 Utsikt fra pkt 62 NV 16.10.2025
89 NA 71 Utsikt fra pkt 136 N, med regnbue V 27.10.2025
90 NA 72 Utsikt fra pkt 135 N, med SM V 27.10.2025
91 NA 73 Utsikt fra pkt 137 S Ø 27.10.2025
92 NA 74 Utsikt fra pkt 137 S SV 27.10.2025
93 NA 75 Heller NØ 27.10.2025
94 SM 01 Område mellom mastepunkt 165 og 166. Sett mot 166. NV 22.09.2025
95 SM 02 Område mellom mastepunkt 165 og 166. Sett mot 165. SØ 22.09.2025
Steinkant ned mot lavere parti ut mot vannet. Rett vast
96 SM 03 for mastepunkt 166. NNØ 22.09.2025
97 SM 04 Område mellom mastepunkt 164 og 165. Sett mot 164. SØ 22.09.2025
98 SM 05 Område mellom mastepunkt 164 og 165. Sett mot 165 NV 22.09.2025

28
99 SM 06 Traseen sett mot mastepunkt 163, fra mastepunkt 162. VNV 22.09.2025
100 SM 07 Traseen sett mot mastepunkt 161, fra mastepunkt 162. ØSØ 22.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 158, fra høydedrag med
101 SM 08 mastepunkt 159. SØ 22.09.2025
102 SM 09 Traseen sett mot mastepunkt 160, fra mastepunkt 159. VNV 22.09.2025
103 SM 10 Traseen sett mot mastepunkt 161, fra mastepunkt 160. VNV 22.09.2025
104 SM 11 Traseen sett mot mastepunkt 162, fra mastepunkt 161. VNV 22.09.2025
105 SM 12 Traseen sett mot mastepunkt 156, fra mastepunkt 157. SØ 22.09.2025
106 SM 13 Traseen sett mot mastepunkt 158, fra mastepunkt 157. NV 22.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 154 og ut utløpet til
107 SM 14 Tverråna i Nordravatnet. SØ 22.09.2025
108 SM 15 Eksempel på røyser fra området SV 23.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 141 (S), fra mastepunkt
109 SM 16 142 (N). SØ 23.09.2025
110 SM 17 Steingard og generelt område for trasé. N 23.09.2025
111 SM 18 Tuppen på Refsnes NV 24.09.2025
112 SM 19 Traseen sett mot mastepunkt 168, fra mastepunkt 167. NV 24.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 168, beitemarksområde
113 SM 20 midt mellom 167 og 168. NV 24.09.2025
114 SM 21 Traseen sett mot mastepunkt 171, fra mastepunkt 170. NV 24.09.2025
115 SM 22 Traseen sett mot mastepunkt 170, fra mastepunkt 171. SØ 24.09.2025
116 SM 23 Traseen sett mot mastepunkt 171, fra mastepunkt 172. SØ 24.09.2025
117 SM 24 Traseen sett mot mastepunkt 173, fra mastepunkt 172. NV 24.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 167, omtrent fra
118 SM 25 mastepunkt 162. NV 24.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 175, fra høydedrag med
119 SM 26 mastepunkt 174. VNV 24.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 173, fra høydedrag med
120 SM 27 mastepunkt 174. SØ 24.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 141 (S), fra mastepunkt
121 SM 28 140 (S). NV 23.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 139 (N), fra mastepunkt
122 SM 29 138 (N). VNV 29.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 137 (N), fra mastepunkt
123 SM 30 138 (N). ØSØ 29.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 140 (N), fra mastepunkt
124 SM 31 139 (N). VNV 29.09.2025
125 SM 32 Traseen sett mot mastepunkt 134, fra mastepunkt 133. V 29.09.2025
126 SM 33 Utsikt mot Fossåna og mastepunkt 135. V 29.09.2025
127 SM 34 Fossåna og myrflata vest for elva. SV 29.09.2025
128 SM 35 Traseen sett mot mastepunkt 127, fra mastepunkt 128. Ø 30.09.2025
129 SM 36 Niall i nyere tids tuft NNØ 30.09.2025
130 SM 37 Oppmyking under heller NV 30.09.2025
131 SM 38 Heller med oppmuring NV 30.09.2025
132 SM 39 Traseen sett mot mastepunkt 123, fra mastepunkt 124. ØSØ 30.09.2025
Traseen sett mot mastepunkt 107 (N), fra mastepunkt
133 SM 40 108 (N). ØSØ 30.09.2025
134 SM 41 Fra kolle mellom traseene, mot mastepunktene 112.. VNV 08.10.2025
135 SM 42 Skogholt øst for Malmeisåna. SSV 08.10.2025
136 SM 43 Fra mastepunkt 149 (S), mot mastepunkt 150 (S). NV 09.10.2025
137 SM 44 Fra mastepunkt 149 (S), mot mastepunkt 148 (S). SØ 09.10.2025
138 SM 45 Fra mastepunkt 149 (N), mot mastepunkt 148 (N). SØ 09.10.2025
139 SM 46 Fra mastepunkt 145 (S), mot mastepunkt 147. VNV 09.10.2025
140 SM 47 Fra mastepunkt 145 (S), mot mastepunkt 146. ØSØ 09.10.2025

29
Bilde fra dropp med helikopter, sett delvis mot
141 SM 48 mastepunkt 84 A. V 14.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 89, fra flate vest for
142 SM 49 mastepunkt 88. V 14.10.2025
To steinmurer på liten flate vest i dalen. Ligger der
deles i to av en knaus som går i dalens lengderetning
143 SM 50 og rett vest for bekken. S 14.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 97. Bildet er tatt på
144 SM 51 høydepunkt mellom mastepunkt 95 og 96. NV 14.10.2025
145 SM 52 Traseen sett mot mastepunkt 103, fra mastepunkt 102. NV 15.10.2025
146 SM 53 Traseen sett mot mastepunkt 101, fra mastepunkt 102. SØ 15.10.2025
147 SM 54 Traseen sett mot mastepunkt 60, fra mastepunkt 59. NV 16.10.2025
148 SM 55 Traseen sett mot mastepunkt 68, fra mastepunkt 59. SØ 16.10.2025
149 SM 56 Traseen sett mot mastepunkt 62, fra mastepunkt 61. NV 16.10.2025
150 SM 57 Traseen sett mot mastepunkt 60, fra mastepunkt 61. SØ 16.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 64, fra ca. 50 nord for
151 SM 58 mastepunkt 63. NV 16.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 62, fra ca. 50 nord for
152 SM 59 mastepunkt 63. SØ 16.10.2025
153 SM 60 Traseen sett mot mastepunkt 65, fra mastepunkt 67. ØSØ 16.10.2025
154 SM 61 Traseen sett mot mastepunkt 69, fra mastepunkt 68. VNV 16.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 134, fra mastepunkt 135
155 SM 62 (S). Ø 17.10.2025
156 SM 63 Eksempel på steinstreng N 17.10.2025
157 SM 64 Eksempel på steinstreng S 17.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 138 (N), fra mastepunkt
158 SM 65 137 (N). VNV 17.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 138 (N), fra mastepunkt
159 SM 66 136 (N). ØSØ 17.10.2025
Traseen sett mot mastepunkt 139 (N), 138 (N) og 138
160 SM 67 (S), fra mastepunkt 139 (S). Ø 17.10.2025

30
Litteraturliste
Jacobsen, H & Follum, J-R. 2008. Kulturminner I Norge. Spor etter mennesker gjennom
10 000 år. Tun Forlag.

31
Rogaland fylkeskommune
Postboks 130 sentrum
4001 Stavanger

Besøksadresse
Arkitekt Eckhoffs gate 1
4010 Stavanger

Telefon
51 51 66 00

E-post
firmapost@rogfk.no

www.rogfk.no

Lydbølger fra mangfoldige Rogaland – vårt vitale fylke.
Disse grafiske bølgene gjengir lyden av Månafossen, Gjesdal.
32

Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.

Kategori	Cookie	Formål	Varighet	Leverandør
Nødvendig	cookie_consent	Lagrer ditt cookie-valg	1 år	Anbudsregisteret
Nødvendig	session	Innlogging og CSRF-beskyttelse	Sesjon	Anbudsregisteret
Analyse	_ga, _ga_*	Skiller unike besøkende (GA4)	2 år	Google
Analyse	_gid	Sesjons-skille	24 timer	Google