lier-kommune-traikksikkerhetsplan-2017-2020-strategidel.pdf
Vedlegg til anbudet Eiendomsdrift, rammeavtale fra Lier Eiendomsselskap KF.
Lier kommune
Trafikksikkerhetsplan 2017 – 2020
Strategidel
Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016
Forord
I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av
oppgavene for Viva Iks å utarbeide trafikksikkerhetsplaner for kommunene.
Liers siste vedtatte plan gikk ut i 2013. Viva Iks har utarbeidet nye planer parallelt for Hurum, Lier og
Røyken kommuner.
I kommunens handlingsplan for 2016 er en av oppgavene å få utarbeidet ny trafikksikkerhetsplan.
Miljøutvalget ble orientert i en melding 24.8.2016 om innhold og framdrift.
Strategidelen av trafikksikkerhetsplanen blir politisk behandlet før årsskiftet 2016-2017. Prioritering av
de fysiske tiltakene blir lagt fram som egen sak vinteren 2017.
Rådmann har utnevnt Kjartan Askim som kontaktperson for Viva Iks i planarbeidet.
Styringsgruppen for arbeidet har vært kontaktpersonene i Hurum, Lier og Røyken kommuner:
Sverre Wittrup, Hurum
Kjartan Askim, Lier
Ingeborg Fønstelien, Røyken
I Viva Iks har Unni Glende har vært prosjektleder. Rådgiver har vært Rambøll Norge AS v/ Tor Lunde.
Det er via annonsering i lokalavisene i juni og september 2016 bedt innbyggere, lag og foreninger om
å gi innspill til planen. Det er sendt direkte henvendelser til alle rektorer/FAU. Alle aktuelle
virksomheter og andre ansatte i kommunen har fått henvendelse om å gi innspill og om å formidle
henvendelsen videre.
Det har vært avholdt et administrativt arbeidsmøte i Lier med formål å avklare dagens arbeide med
trafikksikkerhet, gi informasjon og få fram ideer og innspill til planarbeidet.
Planen ble sendt ut til begrenset høring i starten av oktober til skoler, aktuelle virksomheter i
kommunen, politiet, fylkeskommunen og Trygg Trafikk.
Vi takker alle innbyggere, skoler og andre for verdifulle innspill til planarbeidet.
I
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
Innholdsfortegnelse
1 Innledning 4
2 Overordnede føringer 4
2.1 Nasjonal transportplan 2014-2023 4
2.2 Buskerud fylkeskommune, mål 2014-2023 4
2.3 Buskerud fylkeskommune, satsningsområder 2014-2017 4
3 Kommunens hovedmål og satsningsområder 5
4 Satsningsområdene 5
4.1 Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet blir samordnet 5
4.2 Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge 6
4.3 Tilrettelegge for at alle innbyggere kan ferdes i trafikken som myk trafikant 7
4.4 Gjennomføring 7
4.5 Finansering 8
4.6 Prioritering av tiltak 8
4.7 Årlig rapportering 8
4.8 Rullering 9
II
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
Vedlegg
Vedlegg 1 - Beskrivelse av dagens trafikksikkerhetsarbeid
Vedlegg 2 - Evaluering av dagens situasjon
Vedlegg 3 - Tilbud til gående og syklende pr skolekrets
Vedlegg 4 - Ulykkesanalyse Lier 2006-2015
Vedlegg 5 - Objektive kriterier for prioritering av tiltak
III
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
1 Innledning
Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å synliggjøre kommunens ansvar og satsning på
trafikksikkerhet, koordinere arbeidet internt og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet for å
redusere antallet ulykker og redusere utrygghetsfølelsen spesielt hos gående og syklende. Planen er
også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak.
Liers siste vedtatte plan gikk ut i 2013.
Denne planen er strategisk og gir de overordnede føringene i trafikksikkerhetsarbeidet. Som vedlegg
til planen vil det bli utarbeidet prioriterte lister for fysiske tiltak.
2 Overordnede føringer
Nasjonal Transportplan gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunens strategi og
handlingsplan for trafikksikkerhet tar utgangspunkt i målene i Nasjonal transportplan. Planarbeidet i
kommunen viderefører de overordnede føringene.
2.1 Nasjonal transportplan 2014-2023
· Nullvisjonen: ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken
· Etappemål til 2024: antall drepte og hardt skadde skal reduseres til det halve innen 2024
(utgangspunkt gjennomsnittet for 2008-2011).
· Trafikkøkning i storbyområder skal tas ved gange, sykling og kollektivtransport
2.2 Buskerud fylkeskommune, mål 2014-2023
· Nullvisjonen: ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken
· Etappemål: antall drepte og hardt skadde i Buskerud halveres innen 2024 (utgangspunkt
gjennomsnittet for 2008-2011).
· Delmål: antall drepte og hardt skadde skal ikke øke selv om flere går og sykler.
2.3 Buskerud fylkeskommune, satsningsområder 2014-2017
· Kommunalt sikkerhetsarbeid
· Trygg skolevei
· Gående og syklende
· Risikogrupper
· Samarbeid og synliggjøring
4(9)
RØYKEN KOMMUNE
HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP 2017-2041
3 Kommunens hovedmål og satsningsområder
Lier kommunes hovedmål tar utgangspunkt i fylkets hovedmål.
Kommunens satsningsområder viderefører fylkets satsninger, men er tilpasset kommunen for å få et
tydelig fokus og for å ikke spre arbeidet på for mange områder.
Satsningsområdet «Risikogrupper» gjelder ungdom og eldre og omfatter i stor grad holdningsarbeid
og opplæring. Disse gruppene blir ivaretatt i de øvrige satsningsområdene, selv om det ikke er et eget
fokus i planen.
Satsningsområdene har fokus på myke trafikanter. Men ulykkesutviklingen for bilulykker må følges for
å kunne sette inn tiltak.
Hovedmål
· Ingen trafikanter skal bli drept eller hardt skadd i trafikken
· Det skal tilrettelegges for å gå og sykle mer uten at antall drepte og skadde øker
Kommunens satsningsområder
· Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen blir samordnet
· Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge
· Tilrettelegge for at alle innbyggere kan ferdes i trafikken som myke trafikanter
4 Satsningsområdene
4.1 Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet blir samordnet
Det er et stort engasjement hos innbyggerne for å bedre trafikksikkerheten, og kommunen har et
ansvar for å forebygge ulykker gjennom pålegg i lover og forskrifter. Trafikkulykkene har store
samfunnsmessige kostnader og er dramatiske for den enkelte som blir rammet.
Kommunen har ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som veimyndighet, arealplanlegger, skole –
og barnehageeier, transportør, innkjøper og arbeidsgiver. I tillegg har kommunen gjennom
folkehelseloven ansvar for å fremme befolkningens helse og bidra til å forebygge sykdom og ulykker.
Erfaringen er at for å oppnå god trafikksikkerhet må arbeidet starte allerede på planstadiet og følges
opp gjennom alle faser fra plan til gjennomføring og driftsfase. Dette er godt ivaretatt i planer i henhold
til plan- og bygningsloven. Arbeidet er viktig og rutinene må evalueres og forbedres kontinuerlig.
Trafikksikkerhet må også ligge som en premiss i kommunens øvrige planer som for eksempel planer
for fritid, eldre og funksjonshemmede, helsestasjonene, skolebruksplaner osv.
Erfaringen viser at for å oppnå økt innsats i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet må arbeidet være
sektorovergripende og forankret i kommunens ledelse. Dette har Trygg Trafikk tatt tak i og utarbeidet
kriterier som skal ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Når
kommunen har oppfylt kriteriene kan Trygg Trafikk gi kommunen godkjenning som «Trafikksikker
kommune». I fylkeskommunens handlingsplan skal fylkeskommunen stimulere til at kommunene i
Buskerud skal bli godkjent som «Trafikksikker kommune». Dette kommer bl a. til uttrykk i nye kriterier
for å få fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Fra og med 2017 vil det bli
tillagt positiv vekt at kommunen er godkjent som «Trafikksikker kommune».
5
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
For å sikre at trafikksikkerhetsarbeidet blir samordnet skal kommunen:
· Bli godkjent som «Trafikksikker kommune»
Ansvar: rådmannen. Når: innen sommer 2018
· Inkluderere trafikksikkerhet i alt planarbeid, utbyggingsavtaler, utbygginger og byggesaker.
Ansvar: hver enkelt enhet. Når: kontinuerlig
4.2 Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge
Barn og unge er ute i trafikken til og fra skoler og fritidsaktiviteter som fotgjenger, syklist og bil- og
busspassasjer. Mange blir kjørt til skolen noe som medfører trafikkfarlige situasjoner rundt skolene. I
tillegg mister elvene som blir kjørt, muligheten til fysisk aktivitet og sosiale relasjoner på skolevei.
Arbeidet med å få elever til å gå og sykle mer er sammensatt og involverer skole, foreldre og Viva Iks.
Viva Iks har ansvar for det kommunale veinettet både når det gjelder drift og vedlikehold og nye tiltak.
Skolen har ansvar for elevenes opplæring i trafikkregler og hvordan man skal oppføre seg i trafikken,
både som gående og syklende. Foreldrenes samarbeidsutvalg (FAU) har erfaringsmessig stort
engasjement i trafikksikkerhetssaker. Et av kriteriene i «Trafikksikker kommune» er at trafikksikkerhet
skal være et årlig tema på foreldremøtene. FAU er viktig i det holdningsskapende arbeidet som må til
for at færre kjører barna til skolen og medvirke til at elevene oppfatter skoleveien som trygg nok til å
gå og sykle. Inklusive er skoleskyss.
Verktøy som FAU, skoler og andre har til rådighet er flere som for eksempel:
· gåaksjoner og kampanjer
· informere om de gode veiene til skolen gjennom film, temakvelder, kart osv
· engasjere elevene til å registrere utrygge steder for eksempel med mobiltelefonen
· få voksne til å følge elever på utsatt strekninger
· vakter på utsatte punkter
· finne dropp-punkter for av- og påstigning som ikke ligger helt i nærheten av skolene. Dette
gjelder elever som ikke må kjøres helt inn til skolen.
· utføre barnetråkkundersøkelser
For å oppnå en trygg skolevei, må det fysiske veinettet utformes slik at det er trygt og oppfattes som
trygt. Viva Iks må har oversikt over tilstanden og gjennom samarbeid og innspill fra skole og FAU,
utarbeide oversikter med prioritering av tiltak det er behov for å utføre.
Drift og vedlikehold er viktig for trafikksikkerheten som for eksempel snørydding, vedlikehold av
asfaltdekker, oppmerking, skilting, vegetasjonsrydding, feiing osv.
For å oppnå trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge skal:
· Skole- FAU gjennom holdningsskapende arbeid, opplæring og organisatoriske tiltak legge til
rette for at så mange som mulig av elevene kan gå og sykle trygt til skolen og til holdeplasser
for skoleskyss.
Ansvar: skole og FAU. Når: Hvert år.
· Det kommunale veinettet systematisk utbedres med nye tiltak og det eksisterende veinettet
skal driftes og vedlikeholdes slik at det er trafikksikkert.
Ansvar: Viva Iks. Når: Det skal utarbeides prioriterte tiltakslister hvert år, første gang vinter
2017.
6(9)
RØYKEN KOMMUNE
HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP 2017-2041
4.3 Tilrettelegge for at alle innbyggere kan ferdes i trafikken som myk trafikant
Det er et mål å redusere veksten i biltrafikken. For å håndtere framtidig trafikkøkning skal det legges til
rette for å gå og sykle til arbeid, til daglige gjøremål og til kollektivknutepunkt. Dette faller sammen
med målene for å bedre helsen til innbyggerne og for å oppnå mål for miljø og klima.
For å få flere til å gå og sykle må det fysiske veinettet utformes slik at det er sikkert og at det oppfattes
som trygt. Viva Iks må ha oversikt over tilstanden og gjennom samarbeid med kommunens
virksomheter og innspill fra innbyggerne, utarbeide oversikter med prioritering av tiltak det er behov for
å utføre.
Drift og vedlikehold er viktig for trafikksikkerheten som for eksempel snørydding, vedlikehold av
asfaltdekker, oppmerking, skilting, vegetasjonsrydding, feiing osv.
Stier blir opparbeidet og utbedret av private og ofte i samarbeid med kommunen for å avhjelpe mangel
på fortau og gangveier. Etter at de er opparbeidet er det uklart hvem som har ansvar for å drifte og
vedlikeholde dem. Stiene er viktige i innbyggernes hverdag og det bør gjøres en vurdering av hvem
som skal ha ansvaret.
Kommunen har vedtatt en Hovedplan for vei og er i gang med å utarbeide en Sykkelstrategi.
Tiltakene i planer som er relevante for trafikksikkerhetsplanen, må samordnes.
Det er gjennom innspill og annen informasjon blitt mer fokus på at de eldres behov må vurderes
spesielt i planer som angår trafikksikkerhet. Eldre trenger for eksempel mer tid til å krysse en vei.
Funksjonshemmede blir ivaretatt gjennom lovverket om universell utforming. Erfaringer viser at de
funksjonshemmede har mye av de samme utfordringene som eldre. Enhetene som har ansvar for
eldre og funksjonshemmede har kompetansen og den må overføres spesielt til planleggere og de som
utfører fysiske tiltak.
For å tilrettelegge for at alle innbyggere skal ferdes i trafikken som myk trafikant skal:
· Det kommunale veinettet systematisk utbedres, og det skal driftes og vedlikeholdes slik at det
er trafikksikkert.
Ansvar: Viva Iks. Når: Det skal utarbeides prioriterte tiltakslister hvert år, første gang vinter
2017.
· Drifts- og vedlikeholdsansvaret av stier avklares.
Ansvar: Plan, Viva Iks. Når: 2018
· Trafikksikkerhetsplanen samordnes med relevante planer.
Ansvar: virksomhetene, Viva Iks. Når: løpende og minst en gang i året
· Enhetene som ivaretar eldre og funksjonshemmede skal inn med sin kompetanse i planer og
utførelse av fysiske tiltak.
Ansvar: virksomhetene, Viva Iks. Når: fra og med 2018.
4.4 Gjennomføring
Det viktigste grepet i planen er å bli godkjent som «Trafikksikker kommune». Arbeidet må være
forankret i kommunens ledelse og det er rådmannen som har ansvar for å få gjennomført arbeidet.
Innføringen av «Trafikksikker kommune» skal benytte kommunens organisering og struktur og
rapporteringssystemet skal være enkelt. Ansvar for de øvrige deler av gjennomføringen ligger i den
aktuelle enheten.
I arbeidet med innføring av «Trafikksikker kommune» må ansvar avklares dersom det er uklart. Et av
kriteriene er at kommunen skal ha et utvalg med ansvar for trafikksikkerhetssaker. En del av arbeidet
med å bli godkjent er å vurdere dagens arbeid og innføre forbedringer med vekt på samordning og
koordinering mellom enhetene.
7
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
Planen følges opp av Viva Iks inntil annet er bestemt. Innføring av «Trafikksikker kommune» må
vurdere om ansvaret skal delegeres til andre.
4.5 Finansering
Erfaringene til Trygg Trafikk viser at innføring av «Trafikksikker kommune» ikke trenger egne
ressurser. Det kan imidlertid være aktuelt å sette av midler til vikarer særlig ved kursing og
implementering av «Trafikksikker kommune» i skolene.
For tiltak på skoleveier kan kommunen søke om fylkeskommunale midler hvert år. Forutsetningen er
at kommunen bevilger en egenandel som er 40 % av byggekostnaden i sitt investeringsbudsjett. Dette
er aktuelt for mindre utbedringer av skoleveiene.
Kommunen kan hvert år søke fylkeskommunen om midler til trafikkantrettede tiltak og det er ikke
nødvendig med egenandel.
FAU er pr definisjon en frivillig organisasjon og kan årlig søke fylkeskommunen om midler gjennom en
egen ordning. FAU kan også søke om midler fra stiftelser som for eksempel Gjensidigestiftelsen.
For å få gjennomført mindre tiltak for å utbedre den delen av veinettet som ikke er skolevei, må det
bevilges midler i kommunens investeringsbudsjett.
For å få gjennomført større tiltak på det kommunale veinettet må disse finansieres med egne
prosjekter i investeringsbudsjettene. Bevilgningene må inkludere utgifter til regulering og grunnerverv.
Tiltak på fylkeskommunale veier finansieres av fylkeskommunen.
Drift og vedlikehold av veier finansieres av kommunen og utføres av Viva Iks.
4.6 Prioritering av tiltak
Behov for tiltak er stort og det må gjøres en prioritering slik at tiltak med størst trafikksikkerhetsgevinst
gjøres først. Før prioriteringen foretas, deles tiltakene inn etter hvordan de finansieres.
For å få et bilde av behov for tiltak benyttes det et sett av objektive kriterier.
De objektive kriteriene er trafikkmengde (kjøretøy og myke trafikanter), fartsgrense, ulykker, belysning
osv. I vedlegg er det vist et eksempel.
Erfaringsmessig blir det flere tiltak som får samme prioritet. For å skille utføres det kost-nytte-
vurderinger, og i tillegg kan ROS- analyser også benyttes.
Dersom det er hensiktsmessig kan et større område som har særlige problemer, prioriteres for å
kunne planlegge helhetlig.
Trafikksikkerhetssituasjonen endrer seg hele tiden. Nye innspill og situasjoner inntas hvert år i den
årlige evalueringen.
4.7 Årlig rapportering
· Virksomhetene skal rapportere til ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeidet minst en gang i året.
Arbeidet med innføring av «Trafikksikker kommune» vil avklare rutiner og omfang, og om
rapporteringen skal inn i kommunens årsmelding.
· Politisk behandling av trafikksikkerhetssaker skal behandles av i Miljøutvalget.
8(9)
RØYKEN KOMMUNE
HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP 2017-2041
4.8 Rullering
Planen skal rulleres hvert 4. år. Denne planen vil gjelde til og med 2020. For å få vedtatt en plan som
skal gjelde fra og med 2021, må arbeidet med ny plan starte våren 2019.
9
LIER K OMMUNE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2017-2020
Vedlegg 1. Beskrivelse av dagens trafikksikkerhetsarbeid
Evaluering av forrige plan
Liers siste vedtatte plan var for perioden 2010-2013 og består av en overordnet del og en
handlingsplan.
Handlingsplanen omfatter tiltak som gjelder holdningsskapende arbeid rettet mot adferd og holdninger
i trafikken, organisatoriske tiltak og fysiske tiltak. I skole og barnehage arbeides det godt med grunnlag
i gjeldende læreplaner og trafikksikkerhet er inne i planer i henhold til plan- og bygningsloven. Planen
påpeker behov for koordinering, og erfaringen er at den må bli enda bedre.
Små, fysiske tiltak som skilt, humper o.l. blir etter en faglig vurdering, utført fortløpende. Av de store
tiltakene i planen er mye utført, men 5-6 tiltak har måttet vente pga. manglende regulering og/eller
grunnerverv.
Planen har registrert et omfattende behov på fylkesveiene. Erfaringen viser at det er viktig at
kommunen har gode oversikter for å kunne gi innspill når Vegvesenet henvender seg til kommunen i
forbindelse med langtidsplaner, reguleringsplaner, strakstiltak osv.
Når det gjelder tiltak som det skal søkes fylkeskommunal støtte til, så er et av kriteriene at de skal
utføres av kommunen og i det året som bevilgningen gis. Arbeidet med tiltak som det skal søkes støtte
til, må derfor starte på våren året før det aktuelle gjennomføringsåret. Det samme gjelder andre tiltak
som det må bevilges ressurser til som for eksempel kommunens egne investeringsprosjekter, økt
standard på drift og vedlikehold, regulering, grunnerverv, kampanjer, trafikkvakter osv.
Aktører, organisering, prosesser, økonomi
Lier kommune
Ordfører: Ordfører er rettslig representant for kommunen og kommunens øverste leder. Ordfører har
etter Kommunelovens § 9.3 og Veglovens § 20 en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid.
Rådmann: Som kommunens øverste administrative leder skal rådmannen påse at saker som legges
fram for folkevalgte organ er forsvarlig utredet, og at vedtak iverksettes.
Plan og bygg: Veglovens § 20 om kommunal vei samt Lov om planlegging og byggesaksbehandling
(Plan og bygningsloven)
Viva Iks: Viva har ansvaret for å planlegge og forvalte trafikksikkerhet på vegne av kommunen. Viva
utarbeider forslag til trafikksikringstiltak som behandles og vedtas i kommunen.
Øvrige etater: som har delansvar for trafikksikkerhet er Oppvekst og utdanning og Helse og omsorg
samt næring, kultur og idrett.
Buskerud fylkeskommune
Fylkeskommunen har etter vegtrafikklovens § 40a et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhets-
arbeidet i fylket.
Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet og for kollektivtrafikken i fylket, inkludert
skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter
plan- og bygningsloven. Videre har fylkeskommunen lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i
forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Statens vegvesen
Statens vegvesen har ansvar for:
· Planlegging, bygging og vedlikehold av riks- og fylkesvegene
· Gjennomføring av verkstedkontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid
og bilbeltekontroll
· Gjennomføring av førerprøver og kjøreskoletilsyn
· Utarbeiding av retningslinjer og bestemmelser for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og
kjøretøy
· Bistand til fylkeskommune og kommuner med faglige råd om trafikksikkerhet
· Være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet
Trygg Trafikk
Trygg Trafikk er en uavhengig og landsomfattende organisasjon for frivillig trafikksikkerhetsarbeid, og
skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene og de offentlige myndighetene som har
ansvar for trafikksikkerheten. Organisasjonen har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon.
Trygg Trafikks arbeidsområder omfatter i hovedtrekk:
· Gi trafikkfaglig og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre for å sikre
at trafikkopplæringen og trafikkoppdragelsen blir best mulig
· Spre informasjon om trafikksikkerhet til ulike målgrupper
· Være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet overfor beslutningstakere og myndigheter
Politiet
Politiet har ansvar for overvåking og kontroll av adferden til trafikantene. Arbeidet styres bl.a. av
måltall for omfang av kontroller. Lensmannen i Hurum og Røyken har ressurser spesielt avsatt til å
drive forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i skolene.
Befolkning, velforeninger, lag og bedrifter
Engasjement fra kommunens innbyggere er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner,
velforeninger, lag og bedrifter får kommunen innspill om utrygghet i trafikken.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Organisering
Hver enkelt enhet og virksomhet utfører de oppgaver som de gjennom eget lovverk har ansvar for.
Trafikksikkerhet er et element i alle planer som Plan og bygg har ansvar for. I større utbygginger
kreves det MOP-planer (miljøoppfølgingsplan) som også omfatter trafikksikkerhet. I Skoler og
barnehager undervises det i henhold til lovverket. Det er opprettet en egen funksjon som skal ivareta
barn og unge i alle planer og koordinator for samordning av lokal, forebyggende tiltak mot rus og
kriminalitet (SLT-koordinator).
I helsesektoren er det spesielt helsestasjonene som har oppgaver knyttet til trafikksikkerhet.
Viva Iks har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer på de kommunale veiene. Vivas budsjetter
vedtas av kommunestyrene. Det søkes årlig om fylkeskommunale midler til å utføre fysiske
trafikksikkerhetstiltak.
Det politiske fagutvalget som behandler trafikksikkerhetssaker i Lier kommune er Miljøutvalget.
Prosesser
Kommuneplan
Kommuneplanen setter mål for befolkningsutvikling og viser ønsket arealutnyttelse. I arealdelen vises
planlagte arealer avsatt for boligfelt, servicevirksomheter, fritidsformål og annen virksomhet.
Fylkeskommunen
Spesielt viktig for kommunen er de fireårige handlingsplanene for fylkesveier, kollektivtransport, og
trafikksikkerhet.
Hovedplan vei, gangveier og belysning.
Planen for Lier er under utarbeiding. Den vil i hovedsak vise standard på eksisterende veier, gangveier
og belysning og vise en prioritering av utbedring. Det vil også gis retningslinjer for hvilken standard
veiene skal ha, også når det gjelder trafikksikkerhet.
Sunn og aktiv liung (SAL)
Trafikksikkerhet er en del av prosjektet både for å forbygge skader ved ferdsel i trafikken og for å få
folk i alle aldre til å gå og sykle mer.
Eksterne utbyggere
Trafikksikkerhet et tema i reguleringsplanene for utbyggingsområder. Der det opprettes
utbyggingsavtaler blir det så langt det er mulig, medtatt trafikksikkerhetstiltak som det er behov for
som følge av utbyggingen.
Vann og avløpsprosjekter
Så langt det er mulig samordnes utbygging av vann- og avløpsanlegg med veitiltak, herunder
trafikksikkerhetstiltak.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Trafikksikker kommune
Kommunene i Buskerud har mulighet til å søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak
hvert år. Fylket har ca. 4,5 mill kr til disposisjon for alle kommunene i fylket. Det viktigste kriteriet for å
få tildelt midler er at kommunen har en gyldig trafikksikkerhetsplan. Fra 2017 er det signalisert at det
vil bli tillagt positiv vekt at kommunen er godkjent som «Trafikksikker kommune». Signaler fra
fylkeskommunen er at det vil bli et krav etter hvert.
Opplegget for «Trafikksikker kommune» er utarbeidet av Trygg Trafikk etter erkjennelsen av at økt
innsats er avhengig av samordning av alle aktører og at alle tar sin del av ansvaret. Formålet med
opplegget er at trafikksikkerhetsarbeidet synliggjøres og forankres i kommunens ledelse. Alle enheter
og virksomheter må dokumentere at de oppfyller et sett med kriterier i sitt årlige arbeid. Når det er
dokumentert at alle kriterier er oppfylt, kan kommunen bli godkjent som «Trafikksikker kommune».
Prosessen starter med at det underskrives en intensjonsavtale mellom ordfører/rådmann og Trygg
Trafikk. Videre forankres arbeidet i rådmannens ledergruppe. Så starter arbeidet i de ulike enheter og
virksomheter.
Trygg Trafikks erfaring er at kommunene innfører kriteriene uten ekstra ressurser. Mye av arbeidet
består i å beskrive og systematisere det arbeidet som gjøres i dag, og selve arbeidet gjøres i work-
shops på en halv til en hel dag. Trygg Trafikk veileder uten kostnad.
All dokumentasjon sendes Trygg Trafikk som gir godkjenning som «Trafikksikker kommune».
Godkjenningen fornyes etter 3 år ved at det gjennomføres en kvalitetsrevisjon av
trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Det er Trygg Trafikk som gjennomfører denne revisjonen.
Under er gjengitt kriteriene til kommunen v/rådmannen som må oppfylles for å bli sertifisert som
«Trafikksikker kommune»:
· Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann.
Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder.
· Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet.
· Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder
regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester.
· Trafikksikkerhet er et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU).
· Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i
kommunen.
· Trafikksikkerhet er en del av kommunens folkehelsearbeid.
· Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen
ivaretar både trafikantrettede og fysiske tiltak.
· Kommunen har et godt system for å behandle søknader om skyss pga. særlig farlig skolevei.
· Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
En kommune som ønsker å bli godkjent må ha oppfylt alle kriteriene.
I tillegg må følgende kunne dokumenteres skriftlig:
· Skriftlig dokumentasjon fra rådmannen om at alle kriteriene er oppfylt
· Kommunens trafikksikkerhetsplan
· Retningslinjer for ansattes ferdsel i trafikken (i tjeneste)
· Rutiner for kjøp av transporttjenester, bl.a skoleskyss
· Dokumentasjon fra barnehagene som bl.a omfatter opplæring, samarbeid med foreldre og
transport
· Dokumentasjon fra skolene som bl.a omfatter opplæring, samarbeid med foreldre og transport.
· Dokumentasjon fra teknisk avdeling, som bl.a omfatter prioritering av fysiske tiltak,
vintervedlikehold osv
· Dokumentasjon fra planavdelingen om at alle planer inkluderer trafikksikkerhet
· Dokumentasjon fra kulturavdelingen som bl.a omfatter hvordan påvirke lag og foreninger til
trafikksikker transport
· Dokumentasjon fra kommunelegen som bl.a skal ha oversikt over trafikkulykker
· Dokumentasjon fra helsestasjonene som bl.a skal gi informasjon til foreldre om sikring av barn i
bil
All dokumentasjon (samlet) må være tilsendt elektronisk til Trygg Trafikks distriktsleder minimum tre
uker før avtalt godkjenningsmøte. Hver virksomhet må oppfylle sine spesielle kriterier.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Trafikksikkerhetssituasjonen
Lier kommune ligger mellom Asker og Drammen og har E18 fra Akershus grense til Drammen. Rv 23
går fra Kjellstad til Røyken grense ved Lahell. Begge disse riksvegene har stor trafikk og mange
ulykker.
Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker 2006-2015
De mest alvorlige ulykkene skjer på E18 og rv 23 hvor farten er størst, men det er dødsulykker også
på fylkesvegene.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
70
60
50
40 Drepte
Hardt skadde
30
Lettere skadde
20
10
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Figur 2 Antall drepte og skadde per år 2006 – 2015
Det er en markert nedgang i antall drepte og skadde fra første til siste femårsperiode. Lier følger
nasjonal ulykkesutvikling.
Velt
Parallelle kjøreretninger
Utforkjøring, enslig kjøretøy
Fotgjenger påkjørt/ involvert EV
Kryss/ avsvingingsulykke RV
FV
Møteulykke
KV
Påkjøring bakfra
Annen ulykkestype
Sykkelulykke
0 10 20 30 40 50
Figur 3 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 – 2015
På E18 er det utforkjøringsulykker og påkjøring bakfra-ulykker som dominerer. På fylkesvegene er det
stor andel utforkjøringsulykker og jevn fordeling mellom kryssulykker, møteulykker og påkjøring
bakfra-ulykker. På de kommunale vegene er det relativt få politirapporterte personskadeulykker og det
er kryssulykker, møteulykker og fotgjengerulykker som dominerer.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Figur 4 Politirapporterte personskadeulykker med gående og syklende
I 10-årsperioden 2006-2015 er det registrert 18 politirapporterte personskadeulykker med gående eller
syklende. Dødsulykke med sykkel på rv 23, dødsulykke med fotgjenger som krysset kjørebanen på fv
21, ellers er ulykker med gående og syklende knyttet til tettbebyggelse langs fylkesveger og
kommunale veger. Se detaljert beskrivelse med kartutsnitt i vedlegg 3.
Ulykkespunkt og -strekninger
Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år og en ulykkesstrekning er 10
politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år over en strekning på 1 km.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Ved gjennomgang av ulykkesdataene er det ett punkt som er ulykkespunkt iht. definisjonen:
Tranbykrysset, krysset E18 X fv 282 Kirkelina mellom Tranby og Lierskogen.
Figur 5 Ulykkespunkt i Tranbykrysset, krysset E18 X fv 282 Kirkelina
Figur 6 viser bilde av ulykkespunktet tatt fra avkjøringsrampe fra E18 i øst. Fv 282 går høyre/ venstre i
bildet, og i bakgrunnen er påkjøringsrampen mot E18.
Figur 6 Bilde av ulykkespunkt sett fra øst (Google Street View, sept. 2010)
Det er registrert 4 ulykker innenfor 100 m i perioden 2011 – 2015 langs fv 282 i kryss med E18 mellom
Tranby og Lierskogen. Ulykkene har skjedd der av- og påkjøringsrampene nord for E18 møter fv 282.
Fylkesvegen er kanalisert på begge sidene av krysset. Det er skiltet vikeplikt for kjørende fra
avkjøringsrampen.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
1. Bilulykke, venstresving foran kjørende i motsatt retning, en person lettere skadet, kl. 16, 25.
mai 2011.
2. Bilulykke, avsvinging til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, to personer lettere skadet, kl.
16, 04. juni 2012.
3. Bilulykke, avsvinging til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, en person lettere skadet, kl.
12, 22. november 2014.
4. Bilulykke, kryssende kjøreretninger (uten avsvinging), en person lettere skadet, kl. 19, 15. mai
2015.
I tillegg er det undersøkt om det finnes ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3
ulykker innenfor 100 m i løpet av de 5 årene 2011 – 2015. Der gir totalt 3 punkt:
1. Tranby: Fv 282 Lierbakkene, like sør for rundkjøring fv 282 / fv 16 Drammensveien.
2. Kjellstad: E18 kryss av-/ og påkjøringsrampe E18 – Sankt Hallvards vei.
3. Lierstranda: Rundkjøring fv 282 Strandveien X kv Jensvollveien.
Ulykkeskostnader
Totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014 –
2017.
- Drept 35,7 mill. kr.
- Hardt skadde 12,5 mill. kr.
- Lettere skadde 725’ kr.,
Antall skadde og drepte 2006-2015 Kostnader
Drepte 18 643 mill. kr.
Hardt skadde 42 525 mill. kr.
Lettere skadde 377 273 mill. kr.
437 1 441 mill. kr.
Tabell 1 Ulykkeskostnader 2006 – 2015 i 2014-kroner
Ulykkeskostnadene i Lier i perioden 2006 – 2015 er i gjennomsnitt 144 mill. kr. per år.
Ulykkeskostnadene per år er redusert med 36 % fra første til andre halvdel av perioden.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Trafikkmengder
Figur 7 ÅDT 2016
E18 har vesentlig større trafikk enn andre deler av vegnettet i Lier med sine ÅDT 46 000-57 000. Det
er mest trafikk i vest mellom krysset med rv 23 og Drammen grense. Rv 23 har ÅDT 18 000.
Fylkesvegene har mellom 3 500 og 10 800. Store trafikkmengder gir mange hendelser, men forsvarer
også at det gjennomføres gode trafikksikkerhetstiltak.
Det foreligger ikke data om trafikkmengder på de kommunale vegene.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Tilbud til gående og syklende i Lier
Egge skolekrets: Gang- og sykkelveg langs fv 21 Vestsideveien og nybygd gang- og sykkelveg langs
Baneveien. Gangfelt fra Baneveien som krysser Vestsideveien er sikret med 40 km/t og humper på
hver side.
Gullaug: Fortau langs kv Linnestranda, langs rv 23 Røykenveien og langs fv 18 Tuverudveien.
Undergang under rv 23. Fartsgrense 40 km/t i Linnestranda ved skolen. Ikke gangtilbud i Linnestranda
over brua ved skolen.
Hallingsstad: Godt trafikkskjermet gang- og sykkeltilbud nær skolen.
Hegg: Nybygd skole og vegsystem nær skolen. Rundkjøring med gangfelt i tre armer i krysset
Hegsbroveien/Heggveien. Bruk av trafikkvakter.
Heia; Greit tilbud til gående og syklende. Gang- og sykkelveg langs kv Ovenstadveien, fortau under
E18 og gang- og sykkelveg langs Drammensveien. Miks av fortau og gang- og sykkelveg langs gamle
Drammensvei. Opphøyde gangfelt nær skolen.
Hennummarka: Skolen ligger nær store boligområder med adkomst via turveger/snarveger. Gang- og
sykkelveg langs Ringveien med kobling til gangtilbud langs Joseph Kellers vei og lokale turveger.
Høvik: Gang- og sykkelveg eller fortau langs Jensvollveien og Nedre Lianvei. Planskilt kryssing under
fv 23 Nøsteveien. Gang- og sykkelveg og snarveger og kombinasjon med lokalveger langs fv 23.
Fortau i samleveger i nærliggende boligområde Flåtan.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Nordal: Gang- og sykkelveg langs fv 285. Ensidig busslomme som benyttes av skolebuss i begge
kjøreretninger nærmest skolen. Fortau i nybygde boliggater nær skolen. Ellers spredtbebygd område
uten særskilt tilbud til gående og syklende
Oddeval: Ingen fortau eller gang- og sykkelvegenker knyttet til Oddevall skole.
Sylling: Generelt godt tilbud i tettbebyggelsen.
Skoleskyss
Det er ca. 2200 elever i barneskolen og ca. 900 i ungdomsskolen. Tabellen nedenfor viser oversikt
over antallet som har skoleskyss.
Lier
Antall elever med skoleskyss pga. avstand 620
Antall elever med skoleskyss pga. farlig skolevei 106
Skolene i Sylling, Egge, Hegg, Lierbyen og til dels Gullaug har flest vedtak om farlig skolevei.
Skoleskyss er avhengig av gode bussholdeplasser, og stoppesteder for drosjer samt trafikksikker vei
til holdeplassene/stoppestedene.
Utrygghet
Utrygghet er den subjektive følelsen av hvor trygt eller utrygt det er å gå eller sykle. For myke
trafikanter er det trafikksikkerhet at de føler aktsomhet i trafikken og passer på seg selv.
I planarbeidet er det bedt om innspill fra kommunens innbyggere for å kartlegge utrygghet. Analysen
av innspillene vil også være med å finne steder som er trafikkfarlige og som må utbedres for å
forebygge ulykker.
Innspill
I Lier har det kommet inn ca 40 innspill som gjelder kommunal vei og fylkeskommunal vei. Alle gjelder
fysiske tiltak, og flere gjelder drift og vedlikehold.
Generelt påpeker innspillene stor fart, usikre kryssinger og mangel på fortau og gang- og sykkelveier.
Mange innspill gjelder skoleveien langs Vestsideveien og Ringeriksveien. Fylkesveiene går gjennom
tettstedene og er en del av lokalmiljøet, og veien benyttes av gående og syklende i alle aldre i det
daglige.
I mer tettbygde strøk er det en del innspill som gjelder Nøsteveien, Kjellstadveien, Kirkeveien, samt
Lierskogen.
Innspill til organisatoriske tiltak, holdningsskapende tiltak og opplæring:
· Involvere skoleelever til å registrere utrygghet med datateknologi, for eksempel
barnetråkkundersøkelser
· Redusere kjøring i skolenes nærområde
· Motivere til å utføre tiltak som «gå-aksjoner» som har som mål å få flere til å gå og sykle, og at
det blir mindre kjøring til skolene
· Utnevne trafikksikkerhetsansvarlige i barnehagene.
· Benytte politiet i den forebyggende arbeidet.
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
· Fokus på funksjonshemmede og eldre
· Vakter eller voksne på spesielt utsatte steder
· Involvere ungdom i trafikksikkerhetsarbeidet
Vedlegg 1 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Vedlegg 2 Evaluering av dagens situasjon
Forrige trafikksikkerhetsplan
· For å få gjennomført store tiltak må det arbeides systematisk med klargjøring av tiltakene som
regulering, grunnerverv og prosjektering
· For å gi innspill til budsjett, må arbeidet med tiltakene starte vinteren året før
· For at alle aktører skal få eierskap til planen, må aktuelle virksomheter ha oppgaver i planarbeidet
og i det årlige arbeidet
· For å sikre gjennomføring av holdningsskapende tiltak og organisatoriske tiltak, må det årlige
trafikksikkerhetsarbeidet koordineres
· Trafikksikkerhetsarbeidet må være forankret i kommunens ledelse
Aktører, organisering og nye tiltak
· Alle aktører arbeider godt ut fra sine forutsetninger.
· Arbeidet blir ikke koordinert
· Det finnes ikke en oversikt over alt arbeidet som gjøres.
· Det er mange prosesser både internt og eksternt som det er viktig at trafikksikkerhet blir en del av.
Det krever at alle aktører har kunnskap om trafikksikkerhet og at det innarbeides i prosedyrer og
rutiner
Trafikksikkerhetssituasjonen
Tilbud til gående og syklende
Arbeidet med gang- og sykkelveier nær skolene har kommet langt i Lier. Det er viktig å jobbe videre
med dette tilbudet slik at det er i stand til å ta økning i gang- og sykkeltrafikken uten at ulykkene øker.
Det er også mulig å se på tilbudet mellom 2 og 4 km fra skole for på lengre sikt å kunne redusere
behovet for skoleskyss, og gi de eldre elevene et trygt skolevegtilbud.
Skoleskyss
Skolene i Sylling, Egge, Hegg, Lierbyen og til dels Gullaug har flest vedtak om farlig skolevei.
Skoleskyss er avhengig av gode bussholdeplasser, og stoppesteder for drosjer samt trafikksikker vei
til holdeplassene/stoppestedene.
Ulykker og utrygghet
Viktig å være pådriver i forhold til Statens vegvesen når det gjelder de alvorlige ulykkene på E18 og
rv 23 og på de høytrafikkerte fylkesvegene. Viktig å se på ulykkene med gående og syklende ift
målsettingen om at ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken og at gang- og
sykkeltrafikken skal kunne øke uten at antallet ulykker med gående og syklende øker.
Konklusjon
· For å oppnå økt effekt må arbeidet omfatte både opplæring, fysiske tiltak og holdnings-
skapende og organisatoriske tiltak. Arbeidet må samordnes og være forankret i kommunens
ledelse
Vedlegg 2 Lier Evaluering av dagens situasjon.
· For å få gjennomført store tiltak må det arbeides systematisk med regulering, grunnerverv og
prosjektering
· Arbeidet med tiltakene må samordnes med kommunenes budsjettprosesser
· Trafikksikkerhet må inn i alle planer, prosesser og prosjekter.
· Det er mange utrygge punkter og strekninger langs fylkesveiene og det det er viktig med god
dialog med fylkeskommunen og vegvesenet.
· Eldre og funksjonshemmede må få mer oppmerksomhet
· Ansvar for drift vedlikehold av stier må avklares
Vedlegg 2 Lier Evaluering av dagens situasjon.
Vedlegg 3 Tilbud til gående og syklende pr skolekrets
Egge skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Gullaug skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Hallingstad skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Hegg skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Heia skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Hennummarka skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Høvik skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Nordal skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Oddevall skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Sylling skolekrets
Vedlegg 3 Lier Tilbud til gående og syklende
Beregnet til
Åpen
Dokument type
Rapport
Dato
Juni 2016
ULYKKESANALYSE
LIER KOMMUNE 2006 – 2015
ULYKKESANALYSE
LIER KOMMUNE 2006 – 2015
Revisjon 0
Dato 2016/10/12
Utført av Espen Berg
Kontrollert av Tor Lunde
Godkjent av Tor Lunde
Beskrivelse Rapport
Ref. 1350015838
Rambøll
Mellomila 79
PB 9420 Sluppen
N-7493 Trondheim
T [skjult nummer]
F [skjult nummer]
www.ramboll.no
LIER kommune 2006 – 2015
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. ULYKKESSITUASJONEN I LIER KOMMUNE 2006 – 2015 1
1.1 Innledning 1
1.2 Datagrunnlag 2
1.3 Ulykkesutvikling 3
1.4 Skadeomfang 3
1.5 Trafikantgruppe 7
1.6 Vegnett 8
1.7 Ulykkespunkt og ulykkesstrekning 10
1.7.1 Definisjon 10
1.7.2 Ulykkespunkt 10
1.7.3 Ulykkesstrekning 12
1.8 Oppsummering Lier 12
1.8.1 Lier 2006 – 2015 12
1.8.2 Buskerud aaaa – bbbb 12
1.9 Ulykkeskostnader 13
TABELLISTE
Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker i Lier kommune 2006 – 2015 ..... 1
Figur 2 antall ulykker per år 2006 – 2015 ................................................. 3
Figur 3 Antall drepte og skadde per år 2006 – 2015 ................................... 4
Figur 4 Drepte og hardt skadde per år 2006 – 2015 ................................... 5
Figur 5 Ulykkeskart – ulykker med drepte og hardt skadde 2006 – 2015........ 6
Figur 6 Ulykkeskart med drepte og hardt skadde 2011 – 2015 ..................... 7
Figur 7 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 - 2010 ...... 9
Figur 8 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 – 2015 ........................... 10
Figur 9 Ulykkespunkt i Tranbykrysset, krysset E18 X fv 282 Kirkelia ............ 11
Figur 10 Bilde av ulykkespunkt sett fra øst Google Street View, sept. 2010) . 11
LIER kommune 2006 – 2015 1 av 13
1. ULYKKESSITUASJONEN I LIER KOMMUNE 2006 – 2015
1.1 Innledning
Ulykkesanalysen er gjennomført for å få en oversikt over ulykkessituasjonen i Lier kommune. Vi
ser på utviklingen i tiårsperioden 2006–2015, og ulykkene er delt inn i femårsperiodene 2006–
2010 og 2011–2015 for å se etter trender. Ulykkesanalysen baseres på politirapporterte
personskadeulykker. Det er totalt 301 ulykker i perioden 2006–2015
Ulykkeskart for 2006 – 2015 fordelt på alvorlighetsgrad er vist i Figur 1.
Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker i Lier kommune 2006 – 2015
LIER kommune 2006 – 2015 2 av 13
1.2 Datagrunnlag
Ulykkene er hentet fra NVDB (Nasjonal vegdatabank) og Statens vegvesens STRAKS-register i
april/ juni 2016, og omfatter politirapporterte ulykker med personskade.
2006 – 2015:
Det er litt forskjell på de to datasettene fra NVDB og STRAKS. Dette skyldes at i NVDB er ikke de
historiske ulykkene, de ulykker på strekninger hvor det har vært endringer i vegnettet, med. I
perioden 2006-2015 er det i NVDB registrert 407 drepte og skadde, mens det i STRAKS er
registrert 437 drepte og skadde.
Tabell 1 viser antall drepte og skadde fra de ulike datakildene:
NVDB ArcGIS – STRAKS
År NVDB STRAKS
2006 62 66
2007 63 63
2008 42 46
2009 47 54
2010 31 33
2011 31 35
2012 39 42
2013 38 40
2014 34 36
2015 20 22
SUM 407 437
Tabell 1 Antall drepte og skadde i NVDB og STRAKS
Tabell 2 viser antall ulykker fra de ulike datakildene:
NVDB ArcGIS – STRAKS
År NVDB STRAKS
2006 40 42
2007 39 39
2008 33 35
2009 35 37
2010 21 23
2011 22 24
2012 28 31
2013 25 27
2014 24 26
2015 16 17
SUM 283 301
Tabell 2 Antall ulykker registrert i NVDB og STRAKS
I ulykkesanalysen benyttes data fra STRAKS-registeret:
Ulykker 2006 – 2015 i Lier:
Antall personskadeulykker: 301
Antall drepte og skadde: 437
Det er imidlertid kun ulykkene i NVDB som er kartfestet, og som fremkommer i
kartpresentasjonene.
LIER kommune 2006 – 2015 3 av 13
Det gjøres oppmerksom på at det kan være flere feilkilder som gjør at tallmaterialet ikke
stemmer med virkeligheten. Dette gjelder særlig underrapportering av ulykker med lettere
personskader. I tillegg kan for eksempel usikkerhet om skadegrad og feilregistreringer
forekomme.
1.3 Ulykkesutvikling
Ulykkesutviklingen per år er vist i Figur 2. I løpet av tiårsperioden er det totalt 301
politirapporterte ulykker i kommunen.
45 42
39
40 37
35
35
31
30 27 26
23 24
25
20 17
15
10
5
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Figur 2 antall ulykker per år 2006 – 2015
Ulykkesutviklingen har hatt en fallende tendens gjennom tiårsperioden. Gjennomsnittet for de
første fem årene er 35,2 ulykker, mens snittet de siste fem årene er 25 ulykker per år, en
reduksjon på 29 %.
Nedgangen i antall ulykker følger utviklingen for Buskerud fylke og landet som helhet.
1.4 Skadeomfang
Totalt antall drepte og skadde i perioden 2006 – 2010 er 262 personer. I perioden 2011 – 2015
er det totalt 175 drepte og skadde. Antall drepte og skadde er vist i Tabell 3 og Figur 3.
År Drepte Hardt skadde Lettere Total
skadde
2006 5 5 56 66
2007 1 5 57 63
2008 2 7 37 46
2009 1 7 46 54
2010 2 2 29 33
2011 0 2 33 35
2012 2 2 38 42
2013 2 5 33 4
2014 3 5 28 36
LIER kommune 2006 – 2015 4 av 13
2015 0 2 20 22
SUM 18 42 377 437
Tabell 3 Antall drepte og skadde per år 2006 – 2015
70
60
50
40 Drepte
Hardt skadde
30
Lettere skadde
20
10
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Figur 3 Antall drepte og skadde per år 2006 – 2015
Antallet drepte og skadde varierer en del fra år til år, men det er en klart fallende tendens
gjennom tiårsperioden. I første femårsperiode var det 11 drepte og 26 hardt skadde, mens det
var 7 drepte og 16 hardt skadde i siste femårsperiode. Antallet lettere skadde er redusert fra 225
til 152 fra 2006 – 2010 til 2011 – 2015, en nedgang på 32 %.
Drepte og hardt skadde:
Figur 4 viser drepte og hardt skadde i Lier de siste ti årene.
LIER kommune 2006 – 2015 5 av 13
12
10
8
6 Drepte
Hardt skadde
4
2
0
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Figur 4 Drepte og hardt skadde per år 2006 – 2015
Tallene for drepte og skadde varierer en del fra år til år gjennom perioden. I 2006 var det 5
drepte og 5 hardt skadde, mens det i 2011 og 2015 ikke var noen drepte og 2 hardt skadde per
år.
Drepte og hardt skadde har hatt noe lavere tall den siste femårsperioden sammenlignet med den
første femårsperioden, men tallene varierer såpass mye fra år til år at en ikke kan se den samme
positive utviklingen som de totale ulykkene gjennom tiåret.
Figur 5 viser ulykker med drepte og hardt skadde i perioden 2006 – 2015.
LIER kommune 2006 – 2015 6 av 13
Figur 5 Ulykkeskart – ulykker med drepte og hardt skadde 2006 – 2015
De mest alvorlige ulykkene er spredt rundt i kommunen. Det er flest alvorlige ulykker på de mest
trafikkerte vegene i sørdelen av kommunen, særlig langs E18 med 2 drepte og 9 hardt skadde,
og rv 23 med 2 drepte og 6 hardt skadde. I tillegg fv 285 som går nord/sør gjennom kommunen
med 4 drepte og 8 hardt skadde.
Ulykkeskartet i Figur 6 viser hvor ulykkene med drepte og skadde var i perioden 2011 – 2015.
LIER kommune 2006 – 2015 7 av 13
Figur 6 Ulykkeskart med drepte og hardt skadde 2011 – 2015
I perioden 2011 – 2015 er E18 vegen som har hatt flest alvorlige ulykker med 7 (av totalt 19)
ulykker med 3 drepte og 6 hardt skadde personer.
1.5 Trafikantgruppe
Dette avsnittet omhandler utvikling av drepte og skadde fordelt på trafikantgrupper.
Antall drepte og skadde fordelt på trafikantgrupper er vist i Tabell 4 og Y.
År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre TOT
2006
LIER kommune 2006 – 2015 8 av 13
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
SUM
Tabell 4 Antall drepte og skadde per år og trafikantgruppe 2006 – 2015
Tekst + figur
1.6 Vegnett
Dette avsnittet tar for seg utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden
2006 – 2010 sammenlignes med perioden 2011 – 2015.
Antall ulykker i perioden 2006 – 2010 fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 5 og
Figur 7.
Ulykkestype/ Vegkategori EV RV FV KV
Velt (Kode 3) 0 0 1 0
Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 7 0 2 0
Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 19 3 23 5
Fotgjenger påkjørt/ involvert 3 0 8 4
Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 7 5 8 2
Møteulykke (Kode 20-29) 0 9 24 4
Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 10 5 10 2
Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 2 0 2 1
Sykkelulykke 0 0 0 0
SUM 48 22 78 18
Tabell 5 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 – 2010
I tillegg er det registrert 2 ulykker på privat veg, og 8 ulykker er registrert med ukjent veg.
LIER kommune 2006 – 2015 9 av 13
Velt
Parallelle kjøreretninger
Utforkjøring, enslig kjøretøy
Fotgjenger påkjørt/ involvert EV
Kryss/ avsvingingsulykke RV
FV
Møteulykke
KV
Påkjøring bakfra
Annen ulykkestype
Sykkelulykke
0 10 20 30 40 50 60
Figur 7 Antall ulykker fordelt på vegkategori 2006 - 2010
Antall ulykker 2011 – 2015 fordelt på ulykkestype og vegkategori vises i Tabell 6 og .
Ulykkestype/ Vegkategori EV RV FV KV
Velt (Kode 3) 2 0 0 0
Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 1 1 3 0
Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 17 1 24 1
Fotgjenger påkjørt/ involvert 1 0 4 2
Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 5 0 11 3
Møteulykke (Kode 20-29) 1 5 6 2
Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 10 2 6 1
Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 1 1 4 0
Sykkelulykke 0 0 0 0
SUM 38 10 58 9
Tabell 6 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 – 2015
I tillegg er det registrert 7 ulykker på privat veg og en ulykke på ukjent veg.
LIER kommune 2006 – 2015 10 av 13
Velt
Parallelle kjøreretninger
Utforkjøring, enslig kjøretøy
Fotgjenger påkjørt/ involvert EV
Kryss/ avsvingingsulykke RV
FV
Møteulykke
KV
Påkjøring bakfra
Annen ulykkestype
Sykkelulykke
0 10 20 30 40 50
Figur 8 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 – 2015
Det er en reduksjon på 29 % for ulykker med personskade fra 2006 – 2010 til 2011 – 2015.
Reduksjon i antall ulykker fordelt på vegkategori er 21 % på ev, 54 % på rv, 26 % på fv og 50 %
på kv.
Nesten halvparten av ulykkene i kommunen skjer på fylkesveger. Utforkjøringer og møteulykker
er de vanligste ulykkestypene. Det er stor nedgang i antall møte ulykker (fra 24 til 6), men antall
utforkjøringer uendret (fra 23 til 24).
For E18 er det utforkjøringer og påkjøring bakfra som er de vanligste ulykkestypene, og her er
det ingen eller svært små endringer i antall ulykker (hhv. fra 19 til 17 og 10 i begge perioder).
Det er størst nedgang i antall ulykker med parallelle kjøreretninger (fra 7 til 1).
For riksveg er det forholdsvis små tall som varierer noe fra år til år, men det er en positiv
tendens i antall ulykker med personskade som er redusert fra 22 til 10. Møteulykker er den mest
vanlige ulykkestypen, og her er det en nedgang fra 9 til 5. Kryss/ avsvingingsulykker har hatt en
nedgang fra 5 til 0.
På de kommunale vegene er tallene små og varierer fra år til år. Det er en reduksjon i antall
ulykker fra 18 til 9, men størst nedgang i antall utforkjøringsulykker (fra 5 til 1).
1.7 Ulykkespunkt og ulykkesstrekning
1.7.1 Definisjon
Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor 100 m.
En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år over en strekning
på 1000m.
1.7.2 Ulykkespunkt
Ved gjennomgang av ulykkesdataene er det ett punkt som er ulykkespunkt iht. definisjonen:
Tranbykrysset, krysset E18 X fv 282 Kirkelina mellom Tranby og Lierskogen.
LIER kommune 2006 – 2015 11 av 13
Figur 9 Ulykkespunkt i Tranbykrysset, krysset E18 X fv 282 Kirkelia
Figur 10 viser bilde av ulykkespunktet tatt fra avkjøringsrampe fra E18 i øst. Fv 282 går høyre/
venstre i bildet, og i bakgrunnen er påkjøringsrampen mot E18.
Figur 10 Bilde av ulykkespunkt sett fra øst Google Street View, sept. 2010)
LIER kommune 2006 – 2015 12 av 13
Det er registrert 4 ulykker innenfor 100 m i perioden 2011 – 2015 langs fv 282 i kryss med E18
mellom Tranby og Lierskogen. Ulykkene har skjedd der av- og påkjøringsrampene nord for E18
møter fv 282. Fylkesvegen er kanalisert på begge sidene av krysset. Det er skiltet vikeplikt for
kjørende fra avkjøringsrampen.
1. Bilulykke, venstresving foran kjørende i motsatt retning, en person lettere skadet, kl. 16,
25. mai 2011.
2. Bilulykke, avsvinging til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, to personer lettere
skadet, kl. 16, 04. juni 2012.
3. Bilulykke, avsvinging til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, en person lettere
skadet, kl. 12, 22. november 2014.
4. Bilulykke, kryssende kjøreretninger (uten avsvinging), en person lettere skadet, kl. 19,
15. mai 2015.
I tillegg er det undersøkt om det finnes ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til
3 ulykker innenfor 100 m i løpet av de 5 årene 2011 – 2015. Der gir totalt 3 punkt:
1. Tranby: Fv 282 Lierbakkene, like sør for rundkjøring fv 282 / fv 16 Drammensveien.
2. Kjellstad: E18 kryss av-/ og påkjøringsrampe E18 – Sankt Hallvards vei.
3. Lierstranda: Rundkjøring fv 282 Strandveien X kv Jensvollveien.
4. Fv 22 Sankt Hallvards vei X fv 282 Husebysletta – 105 m?
5. Fv 285 Ringeriksveien – 120 m?
1.7.3 Ulykkesstrekning
Det er ikke funnet strekninger som er ulykkesstrekninger iht. definisjonen.
Det er undersøkt om det finnes ulykkesstrekninger med redusert krav til antall ulykker fra 10 til 8
politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år mellom 2011 og 2015 over en strekning på
1000 m. Det gir ingen treff, men flere strekninger langs E18 er nært å fylle kriteriene, særlig er
vegnettet ved Tranbykrysset ulykkesutsatt.
1.8 Oppsummering Lier
1.8.1 Lier 2006 – 2015
· Det har vært en generell nedgang i antall politirapporterte personskadeulykker i perioden.
1.8.2 Buskerud 2000 – 2012 (fra «Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014 – 2023)
· Det har vært en generell nedgang i antall alvorlige ulykker og i antall ulykker totalt i fylket
· Antallet drepte og hardt skadde ble halvert i perioden, men i siste del av perioden var tallene
mer stabile
· De fleste alvorlige ulykkene inntreffer på de mest trafikkerte vegene i fylket, riks- og
fylkesvegene
· Møte- og utforkjøringsulykker dominerer
· Eneste fylket i landet der det på fylkesvegnettet er flere drepte og hardt skadde i
møteulykker enn i utforkjøringsulykker
· Menn er den mest utsatte trafikantgruppen
· Ungdom og unge voksne i alderen 15 til 24 år er den mest ulykkesutsatte aldersgruppen
LIER kommune 2006 – 2015 13 av 13
1.9 Ulykkeskostnader
Totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
2014 – 2017 (2014-tall omregnet fra beregnede 2099-tall, Den norske verdisettingsstudien TØI
2010):
- Drept 35,7 mill. kr.
- Hardt skadde 12,5 mill. kr.
- Lettere skadde 725’ kr.
Antall drepte og Kostnader
skadde 2006 – 2015
Drepte 18 643 mill. kr.
Hardt skadde 42 525 mill. kr.
Lettere skadde 377 273 mill. kr.
1441 mill. kr.
Tabell 7 Ulykkeskostnader 2006 – 2015 i 2014-kroner
Ulykkeskostnadene i Lier i perioden 2006 – 2015 er i gjennomsnitt 144 mill. kr. per år.
Ulykkeskostnadene per år er redusert med 36 % fra første til andre halvdel av perioden.
Vedlegg 5 Objektive kriterier for prioritering av tiltak
Eksempel
Problem- Ulykker Skiltet Trafikkvolum Veikategori
nivå hastighet ÅDT
A 1 drept/el. < 3 > 50 km/t > 3 000 Samlevei uten G/S-vei
hardt skadd
B 2 hardt skadd 40-50 km/t 2 000 - 3 000 Adkomstvei uten G/S-vei
C 1 hardt skadd 30-40 km/t 1 000 - 2000 Samlevei med G/S-vei
0 0 < 30 km < 1 000 Adkomstvei med G/S-vei
I tabellen over foreslås grenseverdier for de kriteriene vi har lagt til grunn for å prioritere
trafikksikkerhetstiltak. (Sarpsborg kommune er forbilde). At en vei er skolevei settes som
inngangskriterium for å komme i betraktning. Er derfor strøket i tabellen.
Nedenfor er det forslag til hvordan man kan bruke det til å prioritere.
Prioritet Kriterier
1 Min. ett kriterium har problemnivå A, eller min. tre kriterier har problemnivå B
2 To kriterier har problemnivå B, eller ett kriterium har problemnivå B og min. to har problemnivå C
3 Ett kriterium har problemnivå B, eller min. to kriterier har problemnivå C
4 Maks. ett kriterium har problemnivå C
5 Alle kriterier har problemnivå 0
Vedlegg 5 Lier Trafikksikkerhetsplan 2017-2020
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.