vedtatt-kvalitetsplan-2023-2027.pdf
Vedlegg til anbudet Eiendomsdrift, rammeavtale fra Lier Eiendomsselskap KF.
LEKEGLEDE, LÆRELYST
OG LIVSMESTRING
Kvalitetsplan for lierbarnehagen og lierskolen
2023 – 2027
KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 1
INNHOLD
OM PLANEN 4 SPRÅKOPPLÆRING 39
GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER 5 Standard for språkarbeid i lierbarnehagen 39
Medvirkning – valgmuligheter og handlingsrom 5 Standard for språk, lesing og skriving i lierskolen 40
Samarbeid med hjemmet til barnets beste 6 TILPASSET OPPLÆRING OG INKLUDERENDE SPESIALPEDAGOGIKK 42
Tidlig innsats 7 Tilpasset opplæring 43
Trygge og gode overganger 8 Ordinært tilbud, ekstra tiltak og særskilte tiltak 44
KVALITET OG UTVIKLINGSOMRÅDER 10 Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 45
Lek og læring 13 KVALITET I SFO 46
Lek og læring i lierbarnehagen 13 Kvalitet 47
- Voksne som er tett på 13 Innhold i SFO 47
- Lek for lekens skyld 14 Lek og bevegelsesglede 47
- Lek som middel for læring 14 Kultur 48
Lek og læring i lierskolen 16 Mat og måltidsglede 48
- Lek 16 LIER VOKSENOPPLÆRING 49
- Kompetansebegrepet 17 KVALITET I LEDELSE 51
- Dybdelæring og flerfaglige dybdeområder 18 Kvalitet i pedagogisk ledelse 51
- Skaperglede, engasjement og utforskertrang 19 Kvalitet i barnehage- og skoleledelse 54
- Samarbeidslæring 20 Kvalitet i barnehage- og skoleeierskap 56
- Underveisvurdering som gir lærelyst 21 RESULTATMÅL FOR LIERBARNEHAGEN OG LIERSKOLEN 2023-2027 58
Livsmestring 24 Litteraturliste 59
God fysisk og psykisk helse 27
Sosioemosjonell kompetanse, essensielt for livsmestring 29
Ansattes temaforståelse og relasjonskompetanse 30
Inkluderende barnehage- og skolemiljø 31
Plan for inkluderende barnehage- og skolemiljø 31
Aktivitetsplikten 32
Lærende profesjonsfellesskap 34
Positiv læringskultur preget av tillit og psykologisk trygghet 35
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 35
Lærende møter og nettverk 36
Aksjonslæring og læringssløyfer 36
2 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 3
OM PLANEN
Lekeglede, lærelyst og livsmestring er et kvalitets- I Lier snakker vi om beste kvalitet, for kun
dokument. Planen skal bidra til beste kvalitet det beste er godt nok for våre barn og ung-
i barnehage og skole i Lier kommune. Den dommer. Planen er ambisiøs og beskriver
angir retning og er et styringsdokument for ønsket praksis i Lier sine barnehager og
alle som jobber i lierbarnehagen og lierskolen. skoler. Beskrivelser av hvordan vi gjør det i
Lierbarnehagen innebefatter alle barne lierbarnehagen og lierskolen kan gjenspeile
hagene i Lier, uavhengig av eierform, mens dagens praksis, men kan like ofte referere til
det er de tolv kommunale grunnskolene i Lier ønsket praksis som et mål og noe å strekke
som utgjør lierskolen. Det er barnehage- og seg etter. Ved å hele tiden etterstrebe beste
skoleledelsen som er ansvarlig for at kvalitets- kvalitet gir vi hver og en best mulig grunnlag
planen implementeres i egen virksomhet. for lekeglede, lærelyst og livsmestring.
Barnesynet i kvalitetsplanen bygger på Barne- Arbeidsgruppene som har jobbet med kvali
konvensjonen. Den slår fast at barns beste tetsplanen har vært bredt sammensatt av
GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER
Amanda 14 år:
alltid skal veie tyngst og at barn har rett til å rådgivere for barnehage og skole, hovedtillits-
gi uttrykk for sin mening, rett til å ytre seg og valgt i Utdanningsforbundet og Fagforbundet, Hvis vi får være med
å bestemme, så lærer
rett til tanke-, samvittighet- og religionsfrihet. ansatte i Pedagogisk psykologisk tjeneste vi ting bedre.
Planen er forankret i Rammeplan for barne- og skoleledere og styrere i kommunale- og Medvirkning – valgmuligheter og
hage, Rammeplan for SFO og Læreplanverket private barnehager. Arbeidsgruppene har handlingsrom
for kunnskapsløftet 2020. Videre bygger lagt opp til involvering og medskaping fra de
kvalitetsplanen på de nasjonale målene som ansatte, barna i lierbarnehagen og elevene i Lierbarnehagen og lierskolen fremmer demo vurdering av opplæringen. De lærer å bli bevisst
Kunnskapsdepartementet har satt for barne- lierskolen. Planen har vært ute på høring og krati og har et inkluderende fellesskap der alle egen læring og faglige utvikling. Utviklingssam-
hage og grunnopplæringen: alle ansatte, foreldreråd/samarbeidsutvalg, får anledning til å uttrykke seg, bli hørt og delta. taler i lierskolen preges av aktiv deltagelse fra
• Alle har et godt og inkluderende leke- og eiere og andre interessegrupper har fått De skal få erfaring med og praktisere ulike former elev, foreldre og lærer. I tillegg får elevene
læringsmiljø komme med innspill. Kvalitetsplanen er for demokratisk deltakelse og medvirkning, erfaringer med demokratisk deltakelse gjennom
• Barn og unge som har behov for det, forankret hos kommunalsjef for oppvekst og uavhengig av språklige ferdigheter. Barn og for eksempel elevråd og andre rådsorganer.
får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt politisk i Oppvekst-, kultur- og idrettsutvalget. unge skal erfare at de blir lyttet til i barnehage-,
potensial SFO- og skolehverdagen, at de har reell innfly- Medvirkning preger barnehagens og skolens
• De ansatte i kunnskapssektoren har høy telse, og at de kan påvirke det som angår dem. praksis. Barn og unge skal hver dag og i sam
kompetanse arbeid med de ansatte få delta, medvirke til og
• Alle har god tilgang til relevante tilbud av Sara 7 år: I lierbarnehagen ivaretas barns rett til med- ta medansvar for et godt og inkluderende felles-
høy kvalitet (barnehage) og alle lykkes i Jeg får lyst til å lære når vi virkning ved å legge til rette for dialog og skap. Barn og unge i lierbarnehagen og lierskolen
opplæringen og utdanningen (skole) leiker gøyale ting i matte valgmuligheter innen lek og læring. I lierskolen opplever at de blir lyttet til og får uttrykke egne
timen – da lærer vi nesten innebærer elevmedvirkning at elevene har et ønsker, ideer og følelser. Barnets og elevens
uten at vi merker det.
I kvalitetsplanen er ansatte definert som alle handlingsrom hvor de kan påvirke og i stor grad synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
som har barnehagen eller skolen som sin velge læringsstrategier og vurderingsformer. alder og modenhet, ved avgjørelser skal alltid
arbeidsplass. Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og barnets beste være et grunnleggende hensyn.
4 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 5
kommunikasjon. Nasjonalt senter for fler skal kunne rettes mot bestemte områder det
kulturell opplæring (NAFO) har utarbeidet kan tyde på at barnet strever med, eller står
materiell på flere språk som kan benyttes. i faresonen for å utvikle problemer i henhold
Ved behov tar virksomheten initiativ til å til. Tidlig innsats som allmennpedagogisk
benytte seg av tolketjenester. strategi innebærer at arbeidet utføres av alle
ansatte i barnehager og skoler, ikke nødven-
Tidlig innsats digvis av en spesialpedagog.
Tidlig innsats er et sentralt prinsipp i lierbarne Lierbarnehagen og lierskolen har gode rutiner
hagen og lierskolen. Tidlig innsats betyr at man for samarbeid med relevante hjelpeinstanser.
skal sette i gang tiltak for et barn med en gang I skolen avholdes jevnlig tverretatlige møter
det er behov for det og når som helst både i der barnevernstjenesten, PPT og helse
barnehagen og i skoleløpet. Vi vil identifisere tjenesten samarbeider til barnets beste. God
vansker på et tidlig tidspunkt og unngå en samhandling rundt utsatte barn og unge for-
«vente-og-se-holdning». Barnehagen er en utsetter åpenhet og godt samarbeid på tvers
spesielt viktig arena for forebyggende tidlig av etater og tjenesteområder.
innsats. I lierbarnehagen og lierskolen
arbeider vi målrettet med tidlig innsats for Barn vokser opp i familier med ulike styrker og
at alle barn og unge skal kunne delta i felles utfordringer. Det gir barnehagene og skolene
skapet og utvikle seg, mestre og lære ut fra et stort ansvar for å gi alle barn en god start
egne forutsetninger. på livet og for å kompensere for manglede
støtte og stimulering hjemmefra. Prinsippet
om tidlig innsats skal bidra til å utjevne sosial
ulikhet og skape bedre muligheter for læring
Melding til Stortinget 6 (2019-2020),
for alle barn og unge i et inkluderende barne-
omhandler tidlig innsats: Tett på – tidlig
hage- og skolemiljø.
innsats og inkluderende fellesskap i barne-
Samarbeid med hjemmet til barnets beste hage, skole og SFO. Tidlig innsats har på
bygge gode relasjoner til alle barn og foreldre.
flere måter blitt svaret på et ønske om å
Det er den ansatte som har ansvar for rela-
forebygge framtidig frafall fra skolen og
Barnehagen og skolen skal i nært samarbeid sjonens kvalitet.
utenforskap i arbeids- og samfunnslivet.
og i forståelse med hjemmet ivareta barnets
behov for omsorg, lek, læring og utvikling. Det formelle samarbeidet i barnehagen
Foreldre og ansatte har sammen et felles ivaretas ved at det tilbys foreldresamtaler og
ansvar for trivsel og utvikling, og samarbeidet minimum ett foreldremøte hvert år. I lierskolen Tidlig innsats i et allmennpedagogisk per-
skal alltid være til barnets beste. er det praksis med to utviklingssamtaler og spektiv vil si at innsatsen rettes mot alle barn
to foreldremøter. Barnehagens og skolens innenfor det ordinære opplæringstilbudet,
I lierbarnehagen og lierskolen er foreldrene ansatte følger tett opp, og flere møtepunkter både på individ- og systemnivå. Tidlig innsats
en viktig ressurs som vi ansatte samarbeider avtales ved behov. I tillegg har Foreldrerådets ansees ikke primært som spesialundervisning,
med både på individ- og gruppenivå. Barne- arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget men utelukker ikke at det kan være en konse
hage, skole og foreldre dekker ulike roller og (SU) faste møtepunkter og arbeidsoppgaver kvens av kartlegging og utredning. I dette
har ulikt ansvar, men samarbeidet preges gjennom året. perspektivet er systematisk kartlegging av
av tillit og åpen dialog. Det er de ansatte i alle barn/elever på et tidlig tidspunkt et helt
barnehage og skole som har ansvaret for å En forutsetning for et godt samarbeid er god nødvendig verktøy. Dette for at innsatsen
6 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 7
Kilde: Educational Transitions and Change Research Group
Trygge og gode overganger etableres i tilvenningsperioden. At barn bytter
avdeling er også en overgang. Personalet sørger
Både rammeplanen for barnehagen og skolens for at barn og foreldre får tid og rom til å bli Elevråd:
opplæringslov understreker viktigheten av kjent med nye barn og ansatte. Nye vennskap Vi ønsker å være faddere
tett samarbeid mellom barnehage, SFO og og relasjoner skal etableres. Barnet må oppleve skolen med positiv forventning, nysgjerrighet og få være mye sammen
skole for å sikre gode overganger. Overgangs- å bli sett, anerkjent og få følelsen av å høre til. og tro på egne evner. med fadderbarna.
situasjoner er kritiske punkt for utvikling og
opplevelse av tilhørighet. Lierbarnehagen og Overgang barnehage – skole Overgang barneskole – ungdomsskole
lierskolen har gode systemer for ivaretakelse Barnehage og skole er deler av samme ut- Et tett samarbeid mellom skolene i samme det psykososiale læringsmiljøet, gjennom
av barna i de store overgangene, men det er danningssystem. Begge er institusjoner for ungdomsskolekrets bygger opp under gode for eksempel VIP-makkerskap.
alle ansattes ansvar å sikre en god praksis omsorg, lek og læring. Barnehage og skole har overganger fra barneskolen til ungdoms-
som ivaretar hver enkelt slik at alle opplever felles ansvar for at barna møter skolen med skolen. I lierskolen arrangeres det hvert år Overgang grunnskole – videregående
overgangene så forutsigbare og trygge som nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. overføringsmøter og det gjøres individuelle opplæring
mulig. I Lier arrangeres det hvert år lærende Ifølge barnehageloven skal barnehagen i sam- avtaler for elever med spesielle behov. Overgangen mellom grunnskolen og videre-
nettverk hvor barnehage- og førsteklasselærere, arbeid med foreldre og skolen legge til rette Syvendeklassingene besøker ungdomsskolen gående opplæring er spennende for mange.
syvende- og åttendeklasselærere og ungdoms- for at barna får en trygg og god overgang de skal begynne på slik at de kan bli litt kjent Elevene deltar på besøksdager i videregående
skole- og videregåendelærere møtes. fra barnehage til skole og eventuelt skolefri- med skolen, elevene og de ansatte. Elevene opplæring. Rådgiverne på ungdomsskolen og
tidsordning. I Lier har vi en egen plan; Eldst i trygges gjennom å få innblikk i hva som venter på videregående er viktige nøkkelpersoner og
I Lier er vi opptatt av barns medvirkning, og barnehagen – yngst på skolen for samarbeid dem. Det legges stor vekt på det sosiale i møtes til faste nettverksmøter for å sikre gode
ser på overganger som en prosess der barna og sammenheng i overgang til skole. Ifølge oppstarten av åttendetrinn. Høsten preges overganger. Rådgiver på ungdomsskolen skal
må være i fokus som aktive deltakere og pre- planen har barnehagen og skolen overførings- av aktiviteter som bygger fellesskap og venn- holde i eleven helt til den er i gang i et videre-
missleverandører. samtaler om alle barn og foreldre gir sam- skap og de ansatte bygger gode relasjoner gående løp. Rektorene fra ungdomsskolene
tykke til informasjon som overføres skolen. til elevene og utvikler trygge og inkluderende og de videregående skolene i Lier har flere
Overganger i barnehagen Raushet, likeverd og respekt gjennomsyrer klassemiljø. Vi er oppmerksomme på og møtepunkt i løpet av skoleåret hvor inntak og
I lierbarnehagen inviteres nye familier til besøk samtalene. Barnehagen gjennomfører en av- ivaretar elever fra mindre skoler som skal overgangen er ett av flere viktige tema som
før tilvenningen begynner. Omfanget av til sluttende samtale hvor foreldrene trygges på begynne på større skoler hvor miljøer allerede drøftes. Lærerne fra ungdomstrinnet og videre-
venningsperioden varierer ut ifra det enkelte overgangen. Dersom barnet eller foreldrene er etablert. I løpet av de første ukene på ung- gående opplæring deltar i lærende nettverk
barns behov. Fokus er å bli kjent og trygg i trenger mer støtte i overgangen legger vi til domsskolen skapes gode rutiner og rammer hvor man deler og drøfter relevante temaer
barnehagen. En god dialog med foreldre rette for dette. Vi har lykkes når alle barn møter for opplæringen. Det arbeides med knyttet til opplæringen.
8 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 9
For at vi skal nå målene i kvalitetsplanen og Alle barn og unge skal møtes med tro på at de
kunne tilby et barnehage- og skoletilbud av kan lykkes og få utfordringer de må strekke seg
beste kvalitet må vi bygge kollektiv kapasitet, etter for å nå sitt fulle potensiale. Et dynamisk
både innad i egen virksomhet og på tvers av tankesett fremmer læring. «Jeg kan det ikke
virksomheter. enda». Det lille ordet «enda» utgjør den store
forskjellen. Ordet indikerer at barnet/eleven
er i læringsprosess, og det man ikke skjønner
STRATEGI i dag vil man sannsynligvis forstå i morgen,
Sammen bygger vi kapasitet for frem eller på et senere tidspunkt. For at barn kan
tiden.
utvikle et dynamisk tankesett i barnehagen og
på skolen må ansatte (og foreldre) gi barna
annerkjennelse på innsats, utholdenhet og
Verdier og verdigrunnlaget arbeid, i stedet for å knytte ros til antall opp-
Verdigrunnlaget i lierbarnehagen og lierskolen gaver, rett svar eller personlige egenskaper.
er definert i første kapittel i rammeplanen for
barnehage og læreplanens overordnede del. Kvalitet og utviklingsområder
Lier kommune sine verdier er åpen, tilgjenge I lierbarnehagen og lierskolen er vi opptatt
lig og etterrettelig. Dette er en målsetning av kvalitet slik at barna/elevene får en god
som fungerer godt på kommunenivå, mens start og et solid grunnlag for livsmestring. De
barnehagene og skolene sørger for gode ansatte og deres kollektive kapasitet er den
KVALITET OG UTVIKLINGSOMRÅDER
prosesser når virksomheten selv definerer viktigste ressursen og en forutsetning for at
sitt verdifokus. barnehagen og skolen skal være en god arena
for omsorg, danning, lek og læring. Vi er opp-
En positiv læringskultur tatt av å utvikle oss med bakgrunn i forskning,
VISJON I lierbarnehagen og lierskolen skal alle møtes praksiserfaringer og styringsdokumenter.
Lierbarnehagen og lierskolen med respekt. Vi jobber for en kultur preget av
– fundament for livet, springbrett til tillit, hvor det å undre seg, vise usikkerhet,
verden prøve og feile og stille spørsmål, ikke bare er Hassan 15 år:
akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur Man må ha det bra med
preget av raushet hvor vi tar alt i beste mening, venner, og holde humøret
oppe. Man lærere litt mer når
Visjonen er samlende for barnehage, skole vil hverandre vel, spiller på lag og heier hver-
man gjør ting med glede.
og voksenopplæringen. Den er vår felles driv- andre fram i et inkluderende arbeidsfelles
kraft til å gi hvert enkelt barn i barnehagen skap hvor forskjellighet og mangfold ses på
og hver enkelt elev i skolen en god start på som en ressurs og hvor ulike synspunkt verd-
et livslangt læringsløp. settes. Vi er lojale overfor hverandre og for- Vi har høye ambisjoner på egne og barna/
plikter oss til å følge opp felles bestemmelser. elevenes vegne. Vi skal levere et tilbud av
Vi jobber for en kultur hvor vi ser og bruker beste kvalitet gjennom sammen å bygge kapa
hverandres styrker og foredler det vi er gode sitet og profesjonalitet. Vi skal etterstrebe et
på. Samtidig er vi løsningsorienterte, og bruker likeverdig opplæringstilbud for alle barn og
Hovedmålsetting for lierbarnehagen og lierskolen
tiden på det vi kan få gjort noe med. Sammen unge i kommunen. Da må vi sikre kvalitet på
Alle barn og unge opplever hver dag å bli sett og å høre til. Gjennom lekeglede og lærelyst finner vi gode tiltak for forbedring. Entusiasme, alle avdelinger og i alle klasserom. Samarbeid
lærer de å mestre livet og fremtiden. kreativitet og skaperevne verdsettes på alle og deling innad i virksomheten og på tvers
nivå i organisasjonen. av barnehagene og skolene er essensielt for
10 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 11
kompetanseheving. Utvikling og læring skjer valg og prioriteringer ut ifra eget ståsted. Lek og læring
i hovedsak gjennom utprøving og refleksjon i Områdene er store, og det er opp til hver
samarbeid med andre profesjonelle. virksomhet å velge relevante kjernekompo
nenter (jf. Fixsen). Det forventes at man jobber
Vi er opptatt av kontinuitet og fornyelse og ser med alle områdene i løpet av kvalitetsplan Effektmål: Barn og unge opplever lek og læring som gir dem nødvendig kompetanse og et
utvikling som en naturlig del av vår praksis. Vi perioden. Virksomhetene utarbeider sin imple- godt grunnlag for livsmestring, livslang læring, videre utdanning og deltagelse i yrkesliv og
ønsker å samle lierbarnehagen og lierskolen menteringsplan for dette utviklingsarbeidet. samfunn.
om et helhetlig lærings- og utviklingsløp, spisse Oppvekstteamet følger virksomhetenes
fokus og tenke langsiktig. Kvalitetsplanen utviklings-prosesser gjennom lederdialogen,
definerer utviklingsområder som gjelder alle faglig arena og barnehage- og skolebesøk.
barnehagene og skolene i Lier. Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale ning og deltakelse i yrkesliv og samfunn.
Utviklingsområdene som er valgt for som gir barn og unge under 18 år de grunn-
Kvalitetsplanen definerer fire utviklingsom- planperioden er: leggende rettighetene. I henhold til konvensjo- Voksne som er tett på
råder som det skal jobbes systematisk med i • Lek og læring nen skal barns beste alltid være førende (§3), Gode relasjoner mellom de ansatte og det
hele planperioden, både på virksomhetsnivå • Livsmestring alle barn skal ha en juridisk rett til utdanning enkelte barnet er en forutsetning for lek
og på kommunenivå. Innenfor denne rammen, • Inkluderende barnehage- og skolemiljø (§28) og til å delta i lek (§31). og læring. Autoritative voksne som arbeider
blir det opp til hver enkelt virksomhet å gjøre • Lærende profesjonsfellesskap aktivt med å etablere, reparere og utvikle
Komiteen for barns rettigheter i FN har trygge og gode relasjoner, støtter og stimu
sagt følgende om lek: lerer i leke- og læringssituasjoner. I Lier møter
• Lek er enhver oppførsel, aktivitet eller vi derfor alle barn og elever med tillit, respekt
prosess satt i gang, styrt og strukturert av og krav, og gir de utfordringer som fremmer
barna selv og finner sted når og hvor mulig- danning og læringslyst.
hetene oppstår.
• Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk,
mental eller emosjonell aktivitet. Pia 5 år:
• Lek finnes i et uendelig antall former (grupper
Det er gøy å leke sammen
eller alene) og disse formene vil endre og med voksne i sandkassa, da
tilpasse seg i løpet av barndommen. kan vi lage sandkaker og da
• Leken har en essensiell betydning for fysisk, kan det bli en kakebutikk.
kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling.
• Omsorgspersoner rundt barna kan gjerne
bidra til å skape miljøer og settinger der lek
foregår, men leken i seg selv er drevet av Faglig kompetente og påkoblede ansatte som
indre motivasjon og foretatt for sin egen har god kunnskap om lek og som beskytter,
skyld, snarere enn et middel til et mål. bekrefter og beriker leken er avgjørende suk-
sesskriterier. I lierbarnehagen er de ansatte
Lek og læring i lierbarnehagen gode rollemodeller og deltar selv i leken på en
nær, støttende og utfordrende måte. Barn liker
Modellen viser at vi setter barna i lierbarne- lende læringsmiljø for både elever og ansatte, I Lier legger vi til rette for gode vilkår for lek og ofte at voksne deltar i lek med dem og den
hagen og elevene i lierskolen i sentrum for definert som Inkluderende barnehage- og skole ser leken som helt sentralt i et godt livspers voksenstyrte leken blir da fort til en uformell
utviklingsarbeidet vårt. Vi skal utvikle beste miljø og Lærende profesjonsfellesskap. Ytterst pektiv. Vi gir barn og unge en positiv holdning læringssituasjon hvor leken også kan brukes
praksis innenfor Lek og læring og Livsmestring. finner vi visjonen vår. Til hvert utviklingsområde til læring som igjen skaper et godt grunnlag som et middel mot et konkret læringsmål.
Dette arbeidet skjer innenfor trygge og utvik er det beskrevet kjennetegn på beste praksis. for livsmestring, livslang læring, videre utdan-
12 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 13
på tur, sosiale ferdigheter, å mestre motgang fra alle rammeplanens fagområder kombinert
og de får trening i å løse konflikter. med egne fokusområder. Opplevelser og
erfaringer fra temaarbeidet tas gjerne med
Leken er en metode for læring som bidrar til å videre i leken og skaper ytterligere læring og
skape engasjement, interesse og motivasjon, implementering hos det enkelte barn. Den
og som derfor lett skaper mulighet for nye temabaserte tilnærmingen til fagområdene
erfaringer og opplevelser. I lierbarnehagen videreføres gjennom arbeidet med dybde
arbeides det gjerne temabasert med innhold områdene i lierskolen.
Lek for lekens skyld utforske, lære og mestre. For å realisere barns
Lek er en rettighet barna har, den skal ha en rett til lek må vi som jobber i barnehagen prio-
sentral plass i deres liv og egenverdien skal ritere og arbeide systematisk med leken.
anerkjennes! Spør man barn hva de har lyst • Leken må få en sentral plass i barnehage-
å gjøre, får man i stor grad til svar «LEKE». hverdagen, bl.a. gjennom å organisere og
Barnets beste skal være et grunnleggende strukturere dagen på en måte som realise-
hensyn i barnehagen, og barnehageansatte rer barnas rett til å leke.
får et særlig ansvar for å utvikle dette prin- • Overstrukturerte tidsplaner må vurderes og
sippet gjennom praktisk arbeid. I lierbarne- unødvendige brudd i hverdagen må unngås.
hagen har leken en sentral plass og lekens • Rom og lekemateriale må organiseres og
egenverdi anerkjennes. tilrettelegges på en inspirerende måte og
være tilgjengelig for barna.
For barns psykiske helse er det en forutset- • ·Barns medvirkning må ivaretas gjennom
ning at de føler seg inkludert og ser på seg at barna er aktivt deltagende i planlegging,
selv som en betydningsfull del av fellesskapet. gjennomføring og evalueringen av det leke- Kilde: Utdanningsforbundet
Gjennom leken etablerer barna gode rela tilbudet de faktisk får.
sjoner og vennskap bygges. Leken fungerer
da som en brobygger, den utjevner sosiale Lek som middel til læring Kjennetegn på beste praksis i lier • Tid og rom for lek prioriteres i organiser
forskjeller og berikes gjerne av ulik etnisitet, Både formell og uformell læring skjer gjennom barnehagen: ingen av hverdagen.
kultur og språk. lek. Ved å la leken være barnas viktigste lærings • Ansatte har kunnskap om lek og evner å
arena, tar barnehagen utgangspunkt i barnas • Anerkjennende og observante ansatte er omstille dette til god praksis.
I Rammeplanen påpekes det at barnehagen egne forutsetninger for læring. Gjennom leken tett på barna, observerer og trer støttende • I lekbaserte læringssituasjoner går tema
skal gi barna gode vilkår for lek og derigjennom utvikler barna først og fremst sin egen leke- inn ved behov. arbeid og hverdagsaktiviteter hånd i hånd,
sørge for at barn opplever et stimulerende kompetanse, noe som igjen er en grunnleggende • Det tilrettelegges for stimulerende leke beriker hverandre og bidrar til utvikling.
miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, ferdighet for videre utvikling. De lærer å vente miljøer både inne, ute og i nærmiljøet.
14 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 15
Lek og læring i lierskolen sosial tilpasning. Selvregulering innebærer
viljestyrt atferd, at vi tenker før vi handler, og
Lek hjelper oss til å nå fremtidige mål og tilpasse
Læreplanverket (LK20) peker på at lek er nød- egen atferd til sosial kontekst. I lek med
vendig for trivsel og utvikling i skolen, og at lek venner blir eleven oppmerksom på de andre
gir mulighet for kreativ og meningsfull læring. elevenes innspill, de bruker sine tidligere
I lierskolen benyttes leken som metode for erfaringer fra tilsvarende aktiviteter og styrer
faglig læring, men også som en arena for å egne impulser for å lykkes med felles prosjekt.
jobbe med målsettingene i læreplanens over- Barns tidlige selvregulering er en viktig for
ordnede del. Lek og læring henger sammen løper for god tilpasning i skole, studier,
og er gjensidig avhengige av hverandre i arbeidsliv og fritid.
arbeidet mot skolens doble oppdrag om
danning og utdanning.
Alle ansatte har en viktig rolle i barns lek og
Peter 8 år:
læring, både ved å beskytte, bekrefte, og
Det er gøy å leke når vi er
berike leken. Med lærernes og andre ansattes i gymsalen – for der er det
støtte kan leken fremme kommunikasjon og mye å finne på av gøye ting.
samarbeid som gir elevene mot og trygghet til Når lærerne leiker er det
ekstra gøy
å ytre egne meninger, og til å si ifra på andres
vegne. Ved å lære å lytte til andre og samtidig
argumentere for egne syn, får elevene et
grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter.
Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skole
hverdagen, og at de kan påvirke det som Leken er med på å bygge et stimulerende
angår dem. Slike erfaringer utvikler verdier læringsmiljø. Leken kan brukes som et
som toleranse og gjensidig respekt. organisatorisk grep for å lage mindre under-
Kompetansebegrepet
visningsgrupper og mer elevstyrt aktivitet i
Noen barn strever med å delta i leken da de skolehverdagen. Skaperglede, engasjement
ikke deltar naturlig i lek, eller faller utenfor leke- og utforskertrang utvikles i gode lekemiljøer Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre
felleskapet. I lierskolen tar vi ansvar for å tilrette der elevene får erfaring med å se muligheter utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse
legge leksituasjoner slik at leken blir mest og omsette ideer til handling. Gjennom innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning (LK20).
mulig inkluderende, og at negative handlings- varierte lek- og læringsmiljø ute, vil elevene
mønstre ikke fester seg. Vi arbeider bevisst med kunne oppleve naturen og se den som en kilde
sosial kompetanse gjennom lek, slik at elevene til nytte, glede, helse og læring. I lierskolen til- Kompetansebegrepet i LK20 har mye til felles Markus 9 år:
skal utvikle sin identitet i et inkluderende og rettelegger vi for en kombinasjon av fri lek og med definisjonen av dybdelæring, hvor eleven Jeg må vite at jeg kommer til å klare
mangfoldig felleskap. Gjennom lek kan de bli lekbaserte læringsaktiviteter som fremmer skal utvikle varig forståelse, evne til kritisk det til slutt for at det skal være gøy å
trygge språkbrukere, utvikle sin språklige iden- elevenes trivsel og læring. tenkning, og være aktiv i egen læringsprosess. gjøre alle oppgavene. Jeg synes det er
bedre å gjøre ting med kroppen. Lærings
titet, og bruke språk for å tenke, skape mening, Læring av begreper er essensielt for forståelse. brettet er nest best, og jeg ønsker
kommunisere og knytte bånd til andre. Enkelt kan vi si at dybdelæring er det samme at vi får flere morsomme apper.
som læring med et progressivt læringssyn, og
I lek med andre barn utvikler elevene selv- en forutsetning i arbeidet mot kompetanse-
regulering, som er avgjørende for læring og begrepet.
16 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 17
Dybdelæring og flerfaglige dybdeområder ning, utvikling av varig forståelse, og å se
Lierskolen har samlet emner som naturlig sammenhenger i og på tvers av fag. Kompe-
henger sammen innenfor de ulike fagene i tansemålene i fag, de tre tverrfaglige temaene,
dybdeområder. Dybdeområdene er flerfaglige og utvikling og praktisering av grunnleggende
emner som gir elevene mulighet til fordyp- ferdigheter inngår naturlig i dybdeområdene.
Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4
1. trinn Her er jeg! Familene våre Min digitale verden Naturen rundt oss
2. trinn Kroppen Barn i Norge og verden Fortellinger Miljø
3. trinn Vennskap og Reise Vi er oppfinnere og Dyr
tilhørighet eventyrere
4. trinn Lier Før og nå Vi forsker Vann
5. trinn Aktiv i naturen Økonomi, forbruk og reklame Identitet Tidsreise
6. trinn Tenk deg om Rom Kropp og helse Norge
7. trinn Bærekraftig samfunn Folk og kulturer Lek med språk Fremtid
8. trinn Identitet og fellesskap Skaperglede Språk og kultur Jorda
9. trinn Livet Verden i endring Mangfold Kjærlighet
10. trinn Globalisering Jeg og fremtiden Makt og påvirkning Muligheter
Dybdeområdene er også en viktig struktur arbeidet med dybdeområdene, og gi variasjon,
for strategien, sammen bygger vi kapasitet for inspirasjon, og støtte til lærernes undervisning
fremtiden. En enhetlig temastruktur gir gode og elevenes læring. Tverrfaglig samarbeid
muligheter for felles planlegging, gjennom- mellom praktisk-estetiske fag og «teorifagene»
føring og evaluering av undervisning på den kan bidra til økt skaperglede og lærelyst.
enkelte skole, i nettverksmøter og i samarbeid Samarbeid mellom de forskjellig ovennevnte
med ulike aktører. aktørene preges av fremoverlent, tydelig, og
effektiv kommunikasjon. På denne måten
Skolenes samarbeid med Kulturskolen, Den fremmer vi samskapingsprosesser av høy kva-
Kulturelle Skolesekken (DKS) og Sunne Aktive litet, som berikes av utfyllende kompetanse på
Elevråd:
Liunger (SAL) m.fl. skal støtte opp under ulike fagfelt.
Vi trenger artige og varierte
oppgaver, ikke bare sitte stille
å jobbe, men også kunne
HER ER JEG! FAMILIENE MIN DIGITALE NATUREN gjøre noe aktivt.
VÅRE VERDEN RUNDT OSS
1.1
1.2 1.4
1.3
leke
family
oppdage
leke
klær
selvbilde
selvbilde
reflektere
stille spørsmål
identitetskape
sporløs ferdselfortelle
rettigheter oppdage
rim
lytte fortelle kritisk tenkning undring
og
hygiene
røtter glede
slektstre
slektninger samarbeide
rytme
styrker
former
mønstre rutiner
eksperimentere
bli kjent
lytte inkludering
daglige interesser
ressursbruk
miljø
utforske tall
årstider
følelser
mengde respekt
observere biologisk mangfold
trafikkregler
teknologiske oppfinnelser
ulike levemåter
sosial kompetanse geometri
nærmiljø
utforskekulturelle
eksperimentere
språk
fortelle
undre
fellesskap stille spørsmål digitale ressurser
opplevelse
vennskap
naturområde
skaperglede
tallinje
stille spørsmål
stille spørsmål
rim og rytme
identitetsutvikling
digital samhandling
kreativitet
digitale verktøy
engasjement
utforske
eksperimentere
etisk bevissthet
tilhørighet roller
samtale
bærekraft
fremtiden
bokstavlyder
nysgjerrighet
nytte
generasjoner
uteaktivitet
vurdere
respekt
form
opplevelser
yrke behov
lek
selvstendige valg fellesopplevelser bonusfamilie
regler
kreativitet
værtegn
behov samarbeidsøvelser
Skaperglede, engasjement og utforsker
sangaktiviteter
empati
bevegelsesglede
oppdage
foto
forståelse
turregler
kart
omsorg høytider
undersøke
organisme
opplæring (PRUV). Elevene lærer gjennom
utforske
telling
ansvar
tid
tilhørighet
utvikle forståelse
identitet
selvstendige
samtaler
naturglede
sansing
uteaktiviteter
teknologi modeller
likeverd
vær
klima
koding
mengder
skape
målinger
telle mengder
uteaktiviteter
identitet
valg
problemløsning
former
praktiske aktiviteter
selvbilde naturglede
undersøke
mangfold
sosiale måltider
spill
interesser
tallinje kalender
kroppslig
himmelfenomener
family
fellesskap tall
improvisasjoner
bevegelse
bevegelsesglede
trang
kalender
medier
lytte
kultur naturressurser
aktiv deltakelse, gjennom å undre seg, stille
helse
Fokus på verdien skaperglede, engasjement spørsmål, utforske, prøve ut og skape, og
og utforskertrang bygger på arbeidet med utvikler gradvis evnen til å ta en aktiv rolle i
praktisk, relevant, utfordrende og variert egen læring og utvikling.
Lierskolen
Lierskolen Lierskolen
Lierskolen
18 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 19
I opplæringen møter elevene problem regionalt, vil de allerede i tidlig alder bidra til Underveisvurdering som gir lærelyst del av læringsprosessen. I lierskolen er plan-
orienterte oppgaver og læringsoppdrag som verdiskaping i sitt nærmiljø. Formålet med underveisvurdering er å fremme legging av underveisvurdering en viktig del
er åpne for individuell tilpasning og ulike læring, bidra til lærelyst og å gi informasjon av å planlegge læringsopplegg innen de ulike
læringsstrategier. Elevene får erfaring med Lærernes planlegging og gjennomføring om kompetansen underveis i læringsløpet. dybdeområdene. På denne måten kan under
å se muligheter og omsette idéer til hand- av opplæring preget av lek og PRUV er helt En grunnleggende forutsetning i formålsrettet veisvurdering bli til en læringsfremmende prak-
ling. I noen av dybdeområdene samarbeider avgjørende for å fremme og opprettholde vurderingspraksis er at vurderingen er en sis som preger det daglige møtet med elevene.
skolene i Lier med Ungt Entreprenørskap. engasjement og lærelyst gjennom hele opp-
Elevene utvikler ferdigheter og egenskaper læringsløpet og fullføring av videregående
som samarbeid, problemløsing og kreativitet, opplæring. I lierskolen bruker vi mulighets-
kritisk og selvstendig tenkning og refleksjon. rommet som ligger i variert og formålsrettet
Ved å gi barn og unge mulighet til å engasje- bruk av digitale verktøy, med fokus på
re seg i utfordringer og muligheter lokalt og produksjon.
Samarbeidslæring
Samarbeidslæring er organisert bruk av små grupper hvor elevene arbeider for å maksimere
egen og andres læring (Johnson et.al, 1994).
I samarbeidsgruppene diskuterer elevene fag- arbeidslæring hvor elevene bidrar aktivt, er
stoffet og hjelper hverandre slik at alle forstår. avhengige av hverandres bidrag, gir hver-
Læringsgruppene fungerer slik at ens positive andre tilbakemeldinger, reflekterer sammen,
resultat gir fordeler for andre, og at andres og utvikler gode samarbeidsferdigheter.
positive resultater gir fordeler for en selv. Samarbeidslæring kan også bidra til å skape
Ansatte i lierskolen tilrettelegger for sam- engasjement og lærelyst.
GRUNNPRINSIPPER
Positiv gjensidig
avhengighet Gode tilbakemeldinger: Tilbakemeldingene førsteutkast. Elever fra lierskolen forteller at
tar alltid utgangspunkt i faglige og/eller sosiale de blir motivert av lærere som gir dem mulig-
mål forankret i læreplanen. Elevene involveres het til å forbedre produktene sine.
3F - feedback Eget ansvar
feedup og når det settes opp mål og kriterier for opp-
feedforward
læringen, og gode dialoger sikrer elevens
forståelse for tilbakemeldingene de får. Det er Alexandra 12 år:
viktig å tenke gjennom når eleven har størst Læreren må skryte av
læringsutbytte av lærernes tilbakemeldinger. elevene, og gi oss noen få
Det kan være at elevene har behov for tilbake ting å øve på.
melding på idéer i en startfase, på veivalg
Medansvar og Johnsen et.al, 1994
Samarbeidsferdigheter samtidig støttende interaksjon – oversatt av Grünerløkka skole underveis i prosessen, eller når de har klart et
20 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 21
Lærere i lierskolen gir tilbakemeldinger som Lærerne i lierskolen legger til rette for mest- Elever som vurderer hverandres faglige arbeid handlingsrom til å velge produkt og vurde-
preges av formålet om å fremme læring ringsopplevelser som styrker elevenes tillit lærer både av det de vurderer, og i en menings- ringsform.
og lærelyst gjennom å balansere tilbake til læreren som veileder. Elevenes bevissthet skapende kommunikasjon. Dette forutsetter
meldinger som sier noe om hva eleven mestrer, omkring egen faglige progresjon kan bidra til et trygt læringsmiljø, tydelige faglige kriterier, Underveisvurdering på tvers av fag: Når
og hva eleven bør gjøre for å utvikle seg videre. å styrke deres mestringstro og motivasjon for og fokus på styrkebaserte, konstruktive til- flere lærere vurderer det samme produktet,
Tilbakemeldinger i lierskolen hjelper elevene læring. bakemeldinger. På denne måten kan elever vil de ulike fagperspektivene både utfylle
til å kunne svare på tre sentrale spørsmål om i lierskolen være viktige læringsressurser for hverandre, men også støtte elevene i å kunne
egen læring: hverandre, samtidig som de får større innsikt i forstå sammenhenger mellom fag. Forståelse
Vilde 10 år: eget læringsarbeid. for sammenhenger kan igjen føre til at fag-
1. Hvor står jeg? Ikke ha tavleundervisning, kunnskap fremstår som mer relevant for
2. Hvor skal jeg? men ha mer praktisk hvor Dybdelæring er en gradvis utvikling av elevene. I lierskolen brukes dybdeområdene
3. Hva bør jeg gjøre for å komme videre i vi kan være litt ute av kunnskap og varig forståelse. Begrepet grad- til å planlegge vurdering ut ifra tematiske
klasserommet.
læringen? vis utvikling forutsetter at ny kunnskap og nye fellesnevnere. Dette er særlig viktig på ung-
ferdigheter blir knyttet opp mot det elevene domstrinnet hvor opphopning av vurderings-
(https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/
tilbakemeldinger/) kan fra før. Lærerne i lierskolen legger til rette situasjoner kan utløse stress, spesielt i slutten
for underveisvurdering som skaper bevissthet av en periode eller før halvårsvurderinger.
For at eleven skal ha god nytte av lærerens Elevinvolvering i underveisvurdering: og aktiverer elevens forkunnskaper og ferdig-
tilbakemeldinger må det være en god relasjon Vurdering av eget og andres arbeid er viktig heter. Elevens egenvurdering er en forutsetning Vurdering og karakter på ungdomstrinnet:
mellom elev og lærer. God underveisvurde- når undervisningen skal stimulere elevenes for å få til dette. Karakteren har lett for å ta elevenes fokus
ring er også en arena for relasjonsbygging. kompetanse i metakognisjon og selvregulering. vekk fra den kvalitative tilbakemeldingen i
Underveisvurdering som baserer seg på mål underveisvurderingen. I lierskolen oppfordres
eleven forstår, og hvor eleven deltar og blir derfor lærerne til å benytte karakterer i så
hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel liten grad som mulig og heller benytte under
til å tilpasse opplæringen. Læreren sammen middels, middels og over middels måloppnåelse
med eleven får individrettet informasjon om sammen med gode tilbakemeldinger etter
de tre sentrale spørsmålene. Den daglige dia- gitte vurderingskriterier.
logen, samt faglige samtaler før, underveis og
i etterkant av et arbeid, er kilder som brukes I lierskolen samarbeider lærer og elever
målrettet for å finne informasjon læreren om tydelige vurderingskriterier og en felles
trenger for å tilrettelegge. Med god vurdering forståelse av disse. Både elevenes egen
som utgangspunkt møter vi alle elevene i vurderinger og lærernes vurderinger og
lierskolen med tro på at de kan lykkes. De får framovermeldinger tar utgangspunkt i
utfordringer som krever utholdenhet og mål vurderingskriterier forankret i kompetansemål
de må strekke seg etter. Det er i skjærings- i fagene.
punktet mellom utfordringer og opplevelse
av mestring at elevenes mestringstro utvikles. Elever og foreldre som ikke er vant til slik
Mestringstro er essensielt for lærelyst og vurdering, kan i starten være usikre på hvor-
livsmestring. dan eleven ligger an faglig. Lærere i lierskolen
har lav terskel for å tilby samtaler når det
I lierskolen varierer vi vurderingsformer, og signaliseres usikkerhet, eller det kommer opp
bruker digitale verktøy slik at elevene får spørsmål rundt elevenes måloppnåelse.
muligheten til å vise sin kompetanse på ulike
måter. Med økende alder får elevene større
22 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 23
Kjennetegn på beste praksis i lierskolen: • Alle elever møter faglige utfordringer og
opplever mestring.
• Vi gir leken en sentral plass gjennom hele • Det jobbes systematisk med språkopp
utdanningsløpet. læring og de grunnleggende ferdighetene.
• Vi er til stede, observerer, trer støttende inn • Vi analyserer og drøfter resultater fra
når det trengs og hjelper barn og unge til å kartleggingsprøver og setter inn målrettede
håndtere konflikter uten at leken avsluttes. tiltak på individ- og gruppenivå.
• Vi legger til rette for lek som kan stimulere • Samarbeidslæring og samhandling preger
til vennskap, relasjonsbygging, språkutvik- både faglig og sosial læring.
ling, undring og kreativitet. • Elevene trener kritisk tenkning og refleksjon
• Dybdeområdene preges av praktisk, rele- bl.a. ved å jobbe med åpne og problem
vant, utfordrende og variert opplæring som orienterte oppgaver, og ved å vurdere og
bidrar til engasjement og motivasjon for evaluere egen læring og læringsprosess.
livslang læring. • Elevene vurderer seg selv, og får konkrete
• Elevene opplever helhet og sammenheng i tilbakemeldinger om faglig ståsted og videre
opplæringen gjennom å jobbe med dybde utvikling.
områdene på ulike læringsarenaer, både inne • Elevene tar egne valg i lærings- og vurde-
og utendørs. De jobber med temarelaterte ringsprosessen, f.eks. ved å velge lærings-
begreper, metoder og ideer i og på tvers strategier, produkter og vurderingsformer.
av fag.
Livsmestring
Effektmål: Barn og unge er robuste, mestrer hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer.
Vårt fokus på livsmestring skal gi barn og Brage 14 år:
unge kompetanse som fremmer god psykisk Humor eller morsomme
aktiviteter inn i fagene
og fysisk helse, og muligheter for å ta ansvar-
gir meg lærelyst.
lige livsvalg.
Livsmestring kan defineres som «å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap Livsmestring i rammeplanen for barnehage menneskelige relasjoner, å kunne sette
som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige omhandler først og fremst betydningen av å grenser og respektere andres, og å kunne
hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte, samt å skape en trygghet og tro fremme barns trivsel, mestring og følelse av håndtere tanker, følelser og relasjoner. Andre
på egne evner til å mestre også i fremtiden» (LNU, 2017). egenverd. Skolens læreplan vektlegger verdi aktuelle områder kan være ulike levevaner,
valg og betydningen av mening i livet, mellom seksualitet og kjønn, rusforebygging,
24 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 25
mediebruk, forbruk og personlig økonomi. matvaner, trivsel og god mental sunnhet er
Det viktigste arbeidet for livsmestring er det nedfelt i våre rutiner og en naturlig del av
som skjer i barnehage- og skolehverdagen. I både barnehage- og skolehverdagen.
tillegg samarbeider vi med andre kommunale
virksomheter og eksterne aktører som inne- Ungt Entreprenørskap: Lierskolens sam
har kompetanse på området og som kan støtte arbeid med Ungt Entreprenørskap støtter opp
og bygge opp under dette viktige arbeidet i under det å gjøre seg kjent med samfunnet
barnehagene og skolene. rundt seg, ulike yrker, demokratiet vårt, øko-
nomi og karrierevalg.
Sunne og aktive liunger: Vi samarbeider tett
om Lier sin modell for livsmestring som heter Fellesaktiviteter: Fellesaktivitetene for livs-
Sunne og aktive liunger (SAL). Ulike tiltak for mestring i lierskolen er tilpasset skolens
fysisk aktivitet og bevegelsesglede, sunne dybdeområder på hvert trinn. Hensikten er
at disse skal bygge opp under det elevene
skal lære i perioden, i tillegg til å bidra til en Fredrik 15 år:
mer praktisk, relevant, utfordrende og variert God fysisk og psykisk helse Det er viktig med bra
(PRUV) opplæring. Aktivitetene er konkretisert lærere, mye frisk luft, og
i skolens lokale læreplan og beskrevet i Aktivitet- Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å være sosial.
og kompetanseplanen for Liers barnehager og påvirke faktorer som har betydning for vår
skoler. Planen utgis årlig og skal støtte opp om sammensatte helse. Det er vanlig å dele helse
oppvekstsektoren sine kvalitets- og utviklings- i fysisk og psykisk helse. Det er imidlertid viktig Målet er at elevene i lierskolen deltar i mini-
områder. å understreke at god fysisk helse også frem- mum en halv time fysisk aktivitet i løpet av
mer mental sunnhet. skoledagen, i tillegg til ukas kroppsøvingstimer.
Naturskolen: Mens fellesaktivitetene for I skolenes friminutt legges det til rette for at
lierskolen er universelle tiltak som når alle Systematisk arbeid for god fysisk helse elevene er aktive, helst ute. Flere av skolene
elevene, er Naturskolen for de elevene på Med barn og unges fysiske helse tenker vi på er med i Trivselslederprogrammet som skal
6.-10. trinn som ønsker endringer og flere fysisk aktivitet, sunne matvaner og god og nok bidra til et trygt skolemiljø gjennom organisert
gode dager. Naturskolen er en integrert del hvile og søvn. Målet med fysisk aktivitet er at aktivitet i friminuttene. Både barnehagene
av det ordinære skoletilbudet i Lier og drives alle skal med, og at alle barn og unge i lier og skolene skal tilby gode valgmuligheter for
av lærere i lierskolen med etterutdanning i barnehagen og lierskolen skal få tilpassede og fysisk aktivitet i attraktive inne- og utemiljø.
Trygg av Natur sin metodikk for livsmestring. varierte utfordringer. Det velges inkluderende
Metodikken handler om å gi elevene mer og lekpregede aktiviteter og samarbeidsøvel- Elevene i lierskolen oppfordres til å gå eller
tillit, medbestemmelse og handlingsrom, og ser. I tillegg til det sosiale aspektet, legger akti- sykle til og fra skolen, med mindre de er av-
de får veiledning og verktøy for å få til det de vitetene fundamentet for motorisk utvikling og hengige av skoleskyss. Årlig deltar skolene på
ønsker mer av i hverdagen sin. På naturskolen livslang bevegelsesglede. ulike aktivitetskampanjer som for eksempel
er elevene en del av en fast gruppe, på tvers Beintøft og Aktiv på skoleveien, og det lages nå
av skolene i Lier, som tilbringer en skoledag Barn og unge i lierbarnehagen og lierskolen Hjertesoner rundt skolene.
per uke i 12 uker sammen. På naturskolen er ute hver dag, uavhengig av vær og årstid.
brukes naturen som lærings- og mestrings I barnehagen tilrettelegges det for planlagt I lierbarnehagen og lierskolen jobber vi for at
arena. fysisk aktivitet og ukentlige turdager. I tillegg barn og unge skal tilegne seg god måltidsrytme
tilbys aktiviteter i samarbeid med SAL og deres og sunne matvaner, og alle skal få god tid til å
veiledere. Vi sørger for god balanse mellom spise i trygge og trivelige omgivelser. Det er
aktivitet og hvile. de nasjonale kostholdsrådene som definerer
26 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 27
Sosioemosjonell kompetanse,
essensielt for livsmestring
Sosial kompetanse
Sosial kompetanse er nøkkelen til fellesskapet
for å fungere godt sammen med andre og
omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger
som utvikles gjennom sosialt samspill.
målene fra både rammeplanen og læreplan-
Å oppnå god sosial kompetanse er en livslang verket. I tillegg jobbes det med ulike program
prosess. Kompetansen er sentral for at barn for trening av sosial og emosjonell kompe-
sunne matvaner. I barnehagen tilbys et variert læringsmiljø, samt andre viktige tiltak som og unge skal lykkes og trives, og for at de skal tanse. Vi jobber daglig for at faglig og sosial
og sunt kosthold hver dag. I skolen har elevene fremmer god psykisk helse, gir vi et sentralt bi- bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i utvikling og læring i større grad skjer parallelt,
med matpakke, og det er lagt til rette for et drag til livsmestring. Det er en veldokumentert samspillet med andre. En person som sam slik at man ikke ser på arbeid med sosial kom-
mellommåltid i tillegg til lunsj. Det er ulike løs sammenheng mellom kvaliteten på vår yrkes- handler godt med andre, kan både tilpasse seg petanse isolert.
ninger på skolefritidsordningene, der noen av utøvelse på den ene siden og barn og unges fellesskapet og være en synlig deltaker som
skolene har lagt opp til at elevene har med egen psykologiske velvære, motivasjon og utvikling hevder sin plass (Rammeplan for barnehage). Emosjonell kompetanse
matpakke, mens andre betaler matpenger og på den andre. Vi har et viktig mandat i vårt Barn og unge trenger å bli kjent med både
får servert mat. Der skolene har kantine, ser- samarbeid med foreldrene og kommunens Barnehage og skole er en vesentlig del av egne, men etter hvert også andres følelser,
veres det et sunt alternativ til matpakka. hjelpetjenester. barn og unges oppvekstmiljø. De er begge for å kunne fungere godt. Alle følelsene har en
arenaer for å søke tilhørighet, vennskap og funksjon, og vi er helt avhengig av dem for å
I Lier har vi et tett samarbeid mellom ansatte, Nora 15 år: annerkjennelse blant jevnaldrende. Ansatte kunne fungere i et fellesskap. Følelsene har en
foreldre, helsetjenesten, lokale gårdbrukere Vi burde lære mer har en viktig rolle i å tilrettelegge for et positivt mening, de fungerer som kommunikasjon, de
og kommunens frisklivsansatte for å lykkes i om psykisk helse sosialt samspill og for å hindre at noen blir er avgjørende for å kunne være i relasjon til
arbeidet med sunne og gode matvaner. Den utsatt for sosiale belastninger som krenkelser, andre, de gir informasjon om hva vi trenger og
systematiske satsingen både i barnehage og trakassering og mobbing. Hvordan barn og om hva vi bør gjøre. Det er helt avgjørende for
skole følger retningslinjer for mat og måltider i unge lykkes med å tilfredsstille sosiale behov både ansatte, barn og unge å ha emosjonell
barnehage og skole. Det som fremmer mental sunnhet er å gjøre har stor betydning for deres velvære og psykiske kompetanse for å forstå sammenhengen mel-
noe aktivt, sammen med andre, som oppleves helse (se mer i kapittelet om inkluderende lom tanker, følelser og handling. Etter hvert
Systematisk arbeid for mental sunnhet meningsfylt. Barnehagen har en helsefrem- barnehage- og skolemiljø). som barn og unge utvikles, handler det om
God psykisk helse har sentral betydning for lek, mende og forebyggende funksjon hvor barnas både å validere og å regulere følelser, styre
læring, utvikling og livsmestring. Vi har en viktig psykiske helse skal fremmes. Barna skal bli Vi skal bidra til at barn og unge utvikler seg atferden sin, finne løsninger, bygge selvtillit og
oppgave i å fremme barn og unges psykiske kjent med ulike følelser og oppleve mestring til selvstendige individer som vurderer kon- selvinnsikt for å kunne trives og være trygg i
helse og gi hjelp til de som strever. Psykisk helse og egenverd. sekvensene av, og tar ansvar for, sine egne lek og læring i samspill med andre. Barn og
er en beskrivelse av vårt indre liv og handler handlinger. Arbeidet bygger i det store og unge utvikler følelsene sine i en kontekst - ikke
om hvordan vi greier å håndtere hverdagen. I skolen er det læreren og laget rundt barnet hele på de fem prinsippene som visualiseres i i et vakuum.
som har størst innflytelse på elevenes selv epleblomsten: empati, samarbeidsferdigheter,
Ansatte i barnehagen og skolen møter alle følelse, motivasjon og opplevelse av mestring. selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet
barn og unge og har dermed mulighet til å Fellesaktivitetene i lierskolen skal bygge opp (Graham og Elliot). Sondre 10 år:
fremme (eller hemme) deres psykiske helse. under, forsterke og supplere det som gjøres i Det viktigste er at man
har gode venner og at
Vi har også mulighet til å identifisere og for- skolen. Lierskolens elever får gjennom lærings- Når vi både i lierbarnehagen og lierskolen har
læreren ser deg.
midle hjelp til de som trenger det. Gjennom løpet flere økter som støtter det daglige fokuset fokus på lek og samarbeidslæring, knyttes
kunnskap om riktig tilrettelegging av leke- og på livskvalitet og god psykisk helse. sosial kompetanse sammen med de faglige
28 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 29
Inkluderende barnehage- og skolemiljø
Effektmål: Alle barn og unge opplever inkludering, tilhørighet og et sosialt fellesskap.
Alle barn og unge har rett til et godt og inklu-
derende barnehage- og skolemiljø. I Lier lærer
Synne 12 år:
barn og unge å respektere forskjellighet og
At ikke bare jeg har lyst
forstå at alle har en plass i fellesskapet. Når å være med vennene mine,
barn og unge møter respekt og anerkjen- men at de også har lyst å
nelse i miljøet, bidrar dette til en opplevelse være med meg.
Ansattes temaforståelse og relasjons lytting, refleksjon, undring, spørsmål, innlevelse av tilhørighet. Barnehagen og skolen legger
kompetanse og bekreftelse. aktivt til rette for utvikling av vennskap og
sosialt fellesskap. Barn og unges selvfølelse
I det systematiske arbeidet med livsmestring i I lierbarnehagen og lierskolen jobber vi paral- støttes, samtidig som de skal får hjelp til
lierbarnehagen og lierskolen har vi fokus på alle lelt med sosial og faglig læring. I det daglige å mestre balansen mellom å ivareta egne Arbeidet avsluttes ikke før barnet opplever å
ansattes temaforståelse og relasjonskompetanse. arbeidet betyr det at vi må planlegge for den behov og ta hensyn til andres. Alle barn og ha et trygt og godt miljø.
enkeltes behov for å mestre sosialt, emosjo unge skal erfare å være betydningsfulle for
I møte med barn og unge som har det vanske- nelt og faglig. Progresjon og utviklingsmål er fellesskapet og være i positivt samspill med Mobbebegrepet er i stadig utvikling og inne-
lig, blir det viktig å kjenne til metoder for forstå- viktig, men må balanseres slik at elevene ikke dem rundt seg. holder i dag flere forklaringer og former enn
else og håndtering av deres uttrykk og atferd. opplever det stressende eller utmattende. tidligere. Uavhengig av definisjonene og per-
Trygg tilknytning etableres når barn og unge Grunnlaget for livsmestring er egenverd og Ansatte i barnehage og skole er profesjonelle spektivene av mobbing og krenkelser, er det
opplever seg forstått, verdsatt og godt ivaretatt selvfølelse, det å føle seg god nok som den voksne som har ansvar for å skape en kultur individets subjektive opplevelse som gjelder.
av de voksne. Gode og nære relasjoner til trygge man er, uavhengig av hvor godt man presterer. blant barn, unge og voksne som fremmer I planen beskrives det teoretiske grunnlaget
voksne bidrar til at barn og unge henvender gode og trygge barnehage- og skolemiljø. for mobbing, samt informasjon om rettigheter,
seg til de ansatte med sine behov. Slik kan de Kjennetegn på beste praksis i Praksisen vår speiler kunnskapen, holdningene plikter, rutiner og tiltaksarbeid på ulike nivåer.
bli mer robuste i møte med utfordringer. De får lierbarnehagen og lierskolen: og ferdighetene våre. Lier har utarbeidet en Barnehagene og skolene i Lier jobber helhetlig,
erfaring med å søke hjelp og støtte når noe blir digital plan for et inkluderende barnehage- langsiktig og systematisk for å opprettholde
vanskelig. Gjennom å bli tålt og akseptert, også • Vi lærer barn og unge å kjenne egne følelser og skolemiljø. og videreutvikle trygge og gode barnehage-
når de gjør feil, lærer den enkelte å tåle og og grenser, og å respektere andres. og skole-/læringsmiljøer for barn og unge i
akseptere seg selv og andre. Dette er en sentral • Vi legger til rette for fysisk aktivitet og sunne Plan for inkluderende barnehage- og kommunen.
del av det å lære seg selv å kjenne i ulike situa- matvaner. skolemiljø
sjoner og er høyst relevant for barn og unges • Vi gir barnehagebarna og skoleelevene
livsmestring og utvikling som menneske. medbestemmelse, tillit og handlingsrom. Planen for inkluderende barnehage- og
• Vi bygger sosioemosjonell kompetanse skolemiljø gir føringer for hvordan ansatte i «Mobbing av barn er handlinger fra
Ansatte med god relasjonskompetanse vil parallelt med faglig kompetanse. barnehage og skole skal arbeide for å skape voksne og/eller barn som hindrer opp-
lettere kunne fange opp signaler om barn og • Vi samtaler om, og gir barn og unge gode et trygt og godt miljø og håndtere mobbing levelsen av å høre til, å være en betyd-
unge som trenger ekstra hjelp og støtte. I lier- verktøy for å håndtere hverdagen. og andre krenkelser. Barn, unge og foreldre ningsfull person i fellesskapet og mulig-
barnehagen og lierskolen tar vi utgangspunkt • Vi samarbeider aktivt med hjelpetjenester til i Lier kommune opplever å bli tatt på alvor heten til medvirkning» (Lund, Helgeland
i deres egne erfaringer, tanker og følelser, og det beste for barn, unge og deres foreldre. når de har en bekymring. Barnehagene og & Kovac, 2017).
legger til rette for situasjoner som gir rom for skolene iverksetter tiltak og følger nøye opp.
30 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 31
Et systematisk og helhetlig arbeid innebærer å
sette inn tiltak på individ,- gruppe,- og system- Håndtere
mobbing og
nivå. Det helhetlige arbeidet er tredelt slik det andre krenkelser
fremkommer i modellen: fremme et inklu-
derende barnehage- og skolemiljø, avdekke Avdekke mobbing
mobbing og krenkelser, og håndtere mobbing og andre krenkelser
og andre krenkelser. I digital utgave av planen
finnes utfyllende informasjon knyttet til områ-
Fremme et inkluderende
dene i trekanten som virksomhetene omsetter barnehage- og skolemiljø
til egen praksis med høy kvalitet.
Aktivitetsplikten ansatte i barnehage og skole omfattes av aktivi-
tetsplikten. Aktivitetsplikten innebærer også at
Paragraf 41 og 42 i barnehageloven og para- barnehagen og skolen skal sørge for barnets
graf 9A-4 i opplæringsloven omhandler akti- medvirkning. Dette gjøres ved at involverte
vitetsplikten. Den utløses når et barn eller en barn blir hørt og at barnets beste skal være
elev ikke har et trygt og godt barnehage- eller et grunnleggende hensyn i virksomhetens
skolemiljø. Formålet er å sikre at barnehagene arbeid. Det må tas hensyn til barnets beste i
og skolene handler raskt og riktig når barn alle vurderinger og handlinger for å oppfylle
og unge ikke har det bra på sin arena. Alle aktivitetsplikten.
Aktivitetsplikten innehar
seks delplikter:
6. Dokumentere 1. Følge med
og fange opp
5. Sette 2. Gripe
inn tiltak direkte inn
Kjennetegn på beste praksis i lierbarne • Vi er trygge og nærværende ansatte som
hagen og lierskolen: skaper et autoritativt miljø gjennom å være
varme og grensesettende.
• Vi skaper gode sosiale fellesskap der alle • Vi har god regelverkskompetanse og fore-
4. Undersøke 3. Varsle barn og unge opplever å bli sett og å høre til. bygger, griper inn mot mobbing og krenkelser
• Vi tar ansvar for støttende og gode relasjo- og iverksetter tiltak i henhold til aktivitets-
ner til, og mellom, barn og unge, og har et plikten.
godt foreldresamarbeid.
32 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 33
Lærende profesjonsfellesskap
Effektmål: Barnehagene og skolene i Lier er lærende organisasjoner hvor alle ansatte
lærer av egen og hverandres praksis. Barn og unges læring og utvikling er i fokus og barne-
hage- og skoletilbudet er av beste kvalitet.
I lierbarnehagen og lierskolen skal vi jobbe i fellesskapet og alle ansatte.
lærende profesjonsfellesskap hvor kollegaer
samarbeider og verdsetter hverandre for å Profesjonsfellesskap som begrep viser til
fremme en kollektiv delings- og læringskultur en måte å arbeide sammen på som har
til det beste for barn og unge. Dette skal skje som mål å forbedre praksis (Hord, 1997).
innad og på tvers av virksomheter, sammen Lærende profesjonsfellesskap kjennetegnes
med interne og eksterne samarbeidspart- ved at deltakerne har felles mål og ambisjon
nere. Å utvikle lærende profesjonsfellesskap om å utvikle virksomheten og egen praksis
handler om å flytte oppmerksomheten fra til det beste for barn og unges læring og
den enkelte barnehagelærer og lærer til utvikling.
Et profesjonelt fellesskap er en gruppe profesjonelle mennesker som deler og kritisk undersøker
sin egen praksis. Et profesjonsfellesskap kjennetegnes av at teori og praksis kobles sammen. Positiv læringskultur preget av tillit og bestemmelser. Vi jobber for en kultur hvor vi
psykologisk trygghet ser og bruker hverandres styrker og foredler
det vi er gode på. Vi er løsningsorienterte og
Hensikten er å samarbeide om kompetanse Sindre 15 år: I barnehagene og skolene i Lier er vi opp- bruker tiden på det vi kan få gjort noe med.
utvikling for kontinuerlig forbedring. Alle ansatte For at jeg skal ha lyst til å lære tatt av et trygt og godt arbeidsmiljø for alle Sammen bygger vi kapasitet for fremtiden!
i barnehagen, skolen og SFO skal være aktive så må jeg ha gode lærere som ansatte. Alle er ansvarlig for å bidra til et
deltakere i profesjonsfellesskapet. I barnehage ønsker det beste for elevene.
godt samarbeidsklima preget at psykologisk Barnehage- og skolebasert kompetanse
og skole omtales dette arbeidet som barnehage trygghet. Et klima som inspirerer til kreativi- utvikling
basert- og skolebasert kompetanseutvikling. tet, nyskaping og utprøving av ny praksis. I
barnehagene, skolene og SFO i Lier skal alle Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Ledere i barnehagene og skolene i Lier har tet- og kompetanseplan for Liers barnehager møtes med respekt. Vi jobber for en «vi-kul- innebærer at barnehagen/skolen, med ledelsen
ansvar for å tilrettelegge for lærende møter og skoler finner vi kompetansehevingstiltak tur» preget av tillit, hvor det å undre seg, vise og alle ansatte, involveres og deltar i utviklings-
hvor alle ansatte sammen utvikler beste og som skal bygge opp under den barnehage- og usikkerhet, prøve og feile og stille spørsmål, prosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er
neste praksis. De ansatte har ansvar for å skolebaserte kompetanseutviklingen. Ansatte ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstre- å utvikle barnehagens/skolens/SFOs samlede
bidra til deling og refleksjon, trene på nye i skole svarer på Kompetanseundersøkelsen i ber en kultur preget av raushet hvor vi tar alt kunnskap, holdninger og ferdigheter og bevege
intervensjoner og bidra til egen og andres SNELD-samarbeidet som danner grunnlaget i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag virksomheten fra individorientering til kollektiv
læring og utvikling. I Lier skal vi jobbe for å for valg av kompetanseutviklingstiltak. Kompe- og heier hverandre fram. Vi har et inklude- kompetanseutvikling. Barnehage- og skole-
videreutvikle strukturer for samarbeid, støtte tanseundersøkelsen inneholder også spørs- rende arbeidsfellesskap hvor forskjellighet og basert kompetanseutvikling handler om å
og veiledning mellom kolleger, på tvers av mål og vurderinger knyttet til skolenes profe- mangfold ses på som en ressurs, og hvor ulike utvikle praksisen sammen, slik at man på best
barnehager, skoler og SFO. Barn og unge skal sjonsfellesskap og skal være et utgangpunkt synspunkter verdsettes. Vi er lojale overfor mulig vis kan øke barn og unges trivsel, læring
ha en naturlig plass i dette arbeidet. I Aktivi- for drøftinger og diskusjon. hverandre og forplikter oss til å følge opp felles og utvikling. Samhandlingen mellom deltakerne
34 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 35
skaper en kreativ spenning som kan være med mer enn å dele erfaringer og prate om egen Læringssløyfe
på å utvikle organisasjonens kompetanse. praksis, vi må koble teori og praksis og vi
må handle. Aksjonslæring er et begrep som
Analyse og vurdering av resultater og data er en brukes om det ansatte og ledere gjør når de
viktig del av grunnlaget for utviklingsarbeidet. systematisk undersøker egen praksis med
Vi er opptatt av fortellinger, ikke bare tellinger. hensikt å utvikle den (Tiller, 2006). Aksjon Ståsted
Ny praksis
Det vil si fortellinger om tall og data for å kunne pluss læring tilsier at vi både skal handle og • Hvor er vi?
• Spor av endring
undersøke og forstå hva som ligger bak tallene. samtidig lære, og dermed blir refleksjon over • Nedfelt i planer • Hvor skal vi?
Vi ser resultatene over tid og setter inn umiddel handlingen vesentlig. Aksjonslæringen tilsier og rutiner
• Hekte på nye
bare individuelle tiltak rettet mot barn og unge, at vi skal arbeide systematisk og over tid med
ansatte
samt systemiske tiltak for forbedret praksis på å planlegge, prøve ut, reflektere og forbedre.
virksomhetsnivå. Sagt på en annen måte så krever aksjons
Plan
læringen at vi aksjonerer eller handler Evaluering • Hva gjør vi og hvordan?
Lærende møter og nettverk etter at vi har analysert erfaringene både • Justering • Inkluder alle elementene
individuelt og kollektivt. På den måten vil Lærende i læringssløyfa
Dersom vi skal lykkes med barnehage- og aksjonslæringen medføre en delingskultur profesjonsfellesskap • Tidsplan og ansvarsfordeling
skolebasert kompetanseutvikling, må møte- der alle blir mer bevisst på, og kan nyttiggjøre
arenaene oppleves konstruktive og nyttige. seg kunnskapen som allerede finnes, samt
Det er ledelsens ansvar å legge opp til en god utvikle ny praksis. Refleksjon Inspirasjon
møtestruktur, men det er alles ansvar å bidra • Individuell/par/gruppe • Kompetanseløft
• Erfaringsdeling • Koble teori og praksis
til at møtene blir gode. I Lier legger vi opp til Læringssløyfer: Læringssløyfen under viser • Evt. justere planen
lærende møter og lærende nettverk og vi støtter hvordan man kan jobbe systematisk med
Aksjoner
oss til Knut Roald sine karakteristiske trekk aksjonslæring i det barnehage- og skole
• Prøve ut ny praksis
ved produktive møter i kvalitetsarbeid: baserte utviklingsarbeidet. Man starter med • Trene med veiledning
• Medskaping fremfor medbestemmelse å definere ståsted ved å analysere data
– alle møter forberedt (utsendt agenda og og dagens praksis for så å lage en plan for
forberedelsesoppgave) og dialogen struk utviklingsarbeidet. Gode medvirknings- og
tureres forankringsprosesser er essensielt for et
• Stille spørsmål og sammen drøfte problem vellykket utviklingsarbeid. Vi trenger inspira-
stillinger, heller enn innspill til ferdige sjon og faglig påfyll for å heve kompetansen Kjennetegn på beste praksis i • Vi leser faglitteratur, er datainformert og
forslag innenfor det aktuelle fagfeltet før vi handler. lierbarnehagen og lierskolen: oppdatert på relevant forskning.
• Bevisst utelate motforestillinger i idéfasen, Forbedring av praksis krever trening. Ifølge • Vi jobber systematisk i læringssløyfer hvor vi
være tydelig på hva man ønsker når forskning, øker effekten av trening med • Vi samarbeider i en positiv læringskultur planlegger, prøver ut, reflekterer og forbedrer
• Positive erfaringer før negative erfaringer hele 70% dersom vi trener med veiledning preget av tillit og psykologisk trygghet. praksis.
• Heterogene grupper – på tvers av team, kontra uten veiledning (Pål Roland). Dette • Vi er nysgjerrige på egen og andres praksis • Vi har en sterk, støttende og distribuert
trinn og avdelinger kan f.eks. gjøres i form av ulike varianter av og bidrar til et klima som inspirerer til krea- ledelse med ambisjon om å fremme en
• Prioritering fremfor avstemming kollegaveiledning eller barnehage- eller skole- tivitet, nyskaping og utprøving av ny praksis. kollektiv og åpen delings- og læringskultur.
• Skille mellom utviklingssaker og driftssaker vandring. For å kunne lære og utvikle oss må • Vi er omforent om veien og målet, er løs- • Barnehage- og skoleeier tilrettelegger for
vi reflektere, individuelt og i fellesskap. Vi må ningsorienterte og opptrer lojalt overfor gode delings- og læringsarenaer for alle
Aksjonslæring og læringssløyfer evaluere og justere før ny praksis etableres det som blir bestemt. ansatte.
hos den enkelte og i organisasjonen i form • Vi tar aktivt del i lærende møter og lærer av • Sammen bygger vi kollektiv kapasitet på
Aksjonslæring: Når vi skal utvikle og forbedre av organisasjonslæring. hverandre for sammen å utvikle beste og virksomhets- og kommunenivå.
egen og virksomhetens praksis, må vi gjøre neste praksis.
36 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 37
Amanda 14 år:
SPRÅKOPPLÆRING Det er viktig at det ikke
går altfor fort. Alle lærer
i forskjellige tempo.
Språk er mer enn ord. Språk betyr mye, og
tilgangen til språk er avgjørende for resten av
livet. Personalet i lierbarnehagen og lierskolen er
bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker barnehagen – mye mer enn bare prat. Hensikten
og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. med planen er å bidra til en god språkutvikling
Språket bidrar til å forme vår identitet, oppleve for alle barn.
fellesskap med andre mennesker og føle til
hørighet i samfunnet. Gjennom helthetlige observasjoner og kartleg-
ging av enkeltbarn skal vi sikre at vi fanger opp
I Lier kommune har vi en bevissthet om viktig- de barna som har behov for tettere oppfølg-
heten av godt språkarbeid og vi har utarbeidet ning. Ved kartlegging av språkmiljøet i egen
en egen standard for arbeidet i lierbarneha- barnehage vil personalet vurdere sitt peda-
gen og lierskolen. Standardene skal bidra til å gogiske arbeid. Dokumentasjonen skal synlig-
• heve kvaliteten på språkarbeidet gjøre den pedagogiske praksisen og være et
• jobbe systematisk med språkarbeid utgangspunkt for evaluering og vurderingsar-
• sikre et likeverdig tilbud til alle barn og unge beid. Slik blir dokumentasjonen en viktig del
av arbeidet med å videreutvikle og forbedre
Standard for språkarbeid i lierbarnehagen språkmiljøet i barnehagen.
Standard for språkarbeid i lierbarnehagen bygger Rammeplan for barnehagen (2017) sier at barn
på Utdanningsdirektoratets veileder Språk i lærer språk best ved selv å være språklig aktive.
38 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 39
Derfor skal barnehagen sørge for at barna Kjennetegn på beste praksis i Lesing og skriving er to av de fem grunnlegg (PPT) for vurdering av tiltak og eventuelt
leker med språk, symboler og tekst slik at lierbarnehagen: ende ferdighetene som defineres i skolens spesialundervisning. For å sikre tidlig innsats
språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling læreplan. Gjennom lierskolens digitale kartlegges leseferdighetene i begynneropp-
stimuleres. Arbeidet med språk i barnehagen • Ansatte i barnehagen kjenner og bruker Standard for språk, lesing og skriving, gis den læringen så tidlig som mulig for å identifisere
skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, Standard for språkarbeid. enkelte skole føringer for språkopplæringen. elever som ikke er kommet godt i gang med
begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. • Personalet innehar nødvendig kompetanse Standarden bygger på forskningsbasert kunn- lesing. Men tidlig innsats betyr også å komme
om barns språkutvikling, flerspråklig utvikling, skap formidlet gjennom Lesesenteret, Skrive tidlig i gang når utfordringene oppstår,
I Standard for språkarbeid i lierbarnehagen er kartlegging og tiltak. senteret, Statped og Nasjonalt senter for fler- uansett alder.
det lagt vekt på seks ulike språktiltak. Utvalget • Personalet kartlegger språkmiljøet i egen kulturell opplæring (NAFO). Med utgangspunkt
er basert på hva forskning sier har effekt, barnehage jevnlig, minimum hvert tredje år. i Standard for språk, lesing og skriving utarbeider
rammeplan for barnehagen og Utdannings • Hver barnehage har en språkkontakt. den enkelte skole sin lokale plan for språk,
direktoratets anbefalinger i Språkveilederen. • Barnehagen har rutiner for observasjon og lesing og skriving og valg av undervisnings Vincent 8 år:
kartlegging av barns språkutvikling. metoder som begrunnes i forskningsbasert Jeg elsker matte fordi jeg
får det til! Engelsk er vanskelig
Hver barnehage har sin egen språkkontakt. • Resultater av observasjon og kartlegging kunnskap.
å skrive, men jeg må øve øve
Språkkontakten er en “språkmotivator” for brukes for å iverksette nødvendige tiltak. øve så jeg kan det når jeg
resten av personalet og bindeleddet mellom • Barnehagens personale samarbeider med Lierskolen legger til rette for og støtter eleve- blir voksen.
barnehagen og språknettverket. Språkkontakten foreldre om god språkstimulering. nes språkutvikling gjennom hele opplærings-
skal inneha kompetanse innenfor områder • Ved språklige utfordringer har barnehagen løpet og har som mål at alle elever skal nå sitt
som barns språkutvikling, flerspråklig utvikling, rutiner for samarbeid med PPT og Helse potensiale. God kvalitet i begynneropplærin-
kartlegging og tiltak, og på den måten bygge tjenesten for barn, unge, foreldre og gravide. gen er særlig sentralt for å sikre en god start i
kompetanse i egen barnehage. opplæringsløpet og for å forebygge behov for
spesialundervisning senere. Elever i risiko Kjennetegn på beste praksis i lierskolen:
Even 15 år: sonen, som står i fare for å bli hengende etter
i lesing og skriving, blir raskt identifisert og • Alle skolene har utarbeidet en lokal lese- og
Når jeg arbeider på noe
som jeg er god på, så jobber gode intensive tiltak iverksettes. skriveplan som bygger på lierskolens Stan-
jeg bare på, uten å tenke dard for språk, lesing og skriving.
på at jeg jobber. Lese- og skrivevansker kommer til uttrykk ulikt • Hver skole har en plan for begynneropplæring
og på forskjellige trinn. Dersom elever ikke har som bygger på forskningsbasert kunnskap.
forventet progresjon følger skolene Rutine for • Alle skolene følger kommunens rutiner om
lese- og skrivevansker i lierskolen. For de fleste kartlegging knyttet til språkarbeid.
Standard for språk, lesing og skriving i løser utfordringene seg, men for noen blir • Resultat av skolens kartleggingsarbeid brukes
lierskolen vanskene vedvarende. Formell og uformell systematisk for å utarbeide tiltak som igjen
Gode ferdigheter i språk, lesing og skriving er kartlegging gir læreren kunnskap om elever følges opp med kartlegging.
en forutsetning for utvikling av elevens identi som strever med å lære språk, å lese eller å • Det er lav terskel for å sette i gang intensive
tet og sosiale relasjoner. Elever som av ulike skrive. Resultatene av kartleggingen er ut- tiltak dersom man ser elever som viser tegn
grunner ikke kan kommunisere ved hjelp av gangspunkt for planlegging av videre tiltak. De til å streve med språk, lesing og skriving.
tale, får alternativ og supplerende kommuni fleste elever følges opp innenfor det ordinære • Det er tett samarbeid mellom skole og kom-
kasjon (ASK). Barn med et annet morsmål enn opplæringstilbudet med kortvarige, intensive, munens pedagogisk psykologisk tjeneste
norsk opplever at morsmålet verdsettes og målrettede og varierte tiltak innenfor område- ved bekymring knyttet til lesing og skriving.
blir en viktig del av språkopplæringen for de ne eleven skårer lavt på. Noen elever utredes • ·Det er tett samarbeid mellom hjem og skole
som vil ha behov for det. Gode språkferdig videre av Pedagogisk psykologisk tjeneste ved bekymring knyttet til språkopplæringen.
heter er av stor betydning for deltagelse i
arbeidslivet, personlig utvikling og mestringstro.
40 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 41
Noen elever trenger allikevel et forsterket • Øke barnehagenes og skolenes kapasitet til
skoletilbud på en alternativ læringsarena. I å ivareta så mange barn og unge som mulig
Lier har vi Miljøverksteder på Hennummarka innenfor ordinært tilpasset opplæring og
og Tranby skole, i tillegg til at noen elever får inkludering, og dermed redusere behovet
tilbud om å delta på Inn på tunet. for spesialundervisning.
• Bygge laget rundt barnet for å samarbeide
Målsettinger for inkluderende spesial tverrfaglig om barn som trenger det.
pedagogikk i lierbarnehagen og lierskolen: • Bruke PP-tjenestens kompetanse om system
• Forsterke tidlig innsats/intervensjon i barne- arbeid og sikre økt fokus på systemarbeid i
hage og skole. tråd med lokale og nasjonale føringer.
Inkludering i barnehage og skole handler om at alle barn og elever skal oppleve at de har
en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydnings-
fulle, og at de får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud. Et inkluderende fellesskap
omfatter alle barn og elever» (Meld.St.6 (2019-2020)).
Det viktigste grepet for å fremme og styrke for at elever mestrer, lærer og utvikler seg ut
TILPASSET OPPLÆRING OG en inkluderende praksis i barnehage, skole
og SFO er å forbedre kvaliteten på det ordi-
fra sine egne forutsetninger. Barnehage og
skole må sammen med foreldre legge til rette
INKLUDERENDE SPESIALPEDAGOGIKK nære allmennpedagogiske tilbudet. Barne-
hager og skoler med høy kvalitet har dyktige
for at barn og unge opplever gode relasjoner
til andre barn og voksne, og at de opplever
ledere, lærere og andre ansatte som sørger anerkjennelse, tilhørighet og trivsel.
I dette kapitelet beskrives hvilke verdier og Benjamin 11 år:
prinsipper vi skal jobbe etter for å få til god For å få lærelyst må Tilpasset opplæring
inkludering og kvalitet i spesialpedagogisk det være en liten
hjelp i lierbarnehagen og spesialundervisning utfordring.
i lierskolen. Hensikten er å fremme en felles Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best
retning for det spesialpedagogiske arbeidet mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, peda-
som hver virksomhet oversetter og omsetter tiltak i det ordinære pedagogiske tilbudet. gogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virke-
til egen kontekst og eget utviklingsarbeid. Det fremheves at vi ikke skal ta vekk spesial middel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte.
Melding fra Stortinget 6 (2019-2020) Tett på pedagogisk hjelp og spesialundervisning,
– tidlig innsats og inkluderende fellesskap i men at vi sammen må finne gode løsninger
Tilpasset opplæring er ingen individuell rett, Det er viktig å presisere at all opplæring;
barnehage, skole og SFO gir oss føringer for for organisering og hvordan vi på en enda
men skjer innenfor gruppen/klassen. Elever inkludert spesialundervisning og særskilt
forbedring og foredling. Her er inkludering, bedre måte kan tilrettelegge for flere barn
som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den språkopplæring i hovedsak skal skje innenfor
tilpasset opplæring, tidlig innsats og det å og unge innenfor ordinærtilbudet. Særlig kan
ordinære opplæringen, kan ha rett på spesial- klassefellesskapet.
bygge et lag rundt barnet sentrale elementer kvalitet i begynneropplæringen, gode rutiner
undervisning og/eller særskilt språkopplæring.
som det jobbes systematisk med i barne for observasjon, kartlegging og rask inter
Elever med høyt læringspotensial skal oppleve Begrepet tilpasset opplæring rommer det
hagene, skolene og SFO i Lier. venering når barn og unge ikke har forventet
undervisning tilpasset sine evner og forutset- ordinære opplæringstilbudet, spesialunder
Det er et mål at flere får sin opplæring innen progresjon, bidra til å hindre behov for spesial-
ninger. visning (opplæringsloven §5-1) og særskilt
for det ordinære tilbudet eller innenfor ekstra undervisning senere i utdanningsløpet.
språkopplæring (opplæringsloven §2-8).
42 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 43
Ordinært tilbud, ekstra tiltak og særskilte tiltak Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlig
Det ordinære tilbudet til alle
behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. (Barnehageloven § 3)
Barnehagen skal ifølge rammeplanen tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter
barns behov og forutsettinger. Opplæringsloven sier at skolen skal tilpasse opplæringen «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opp-
til den enkeltes behov med sikte på best mulig utbytte. Kravet om tilpasset opplæring læringstilbodet, har rett til spesialundervisning» (Opplæringsloven § 5.1).
gjelder for all opplæring, gjennom hele grunnskoleopplæringen, og det gjelder for alle
elever uansett hvilke forutsetninger de har for å lære. Å tilby god kvalitet i det ordinære
tilbudet med god tilpasset opplæring vil kunne reduserer behovet for særskilte tiltak. Likeverdsprinsippet skal være sentralt førende Martin 8 år:
For eksempel vil en balansert forskningsbasert leseopplæring og intensive tiltak dersom
og det innebærer at barn og unge med rett Jeg liker å ha timer både inne
elever ikke har forventet progresjon kunne redusere behovet for særskilte tiltak senere i klassen og på grupperommet.
til spesialpedagogisk hjelp eller spesialunder-
i utdanningsløpet. Det beste med å være i klassen
visning skal ha et opplæringstilbud som er
er at der er alle vennene mine.
Ekstra tiltak i det ordinære pedagogiske tilbudet likeverdig det tilbudet andre barn og unge får.
Enkelte barn og unge kan ha behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Likeverd innebærer at barn og unge med
Regelverket gir stor fleksibilitet for tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet. Ram- spesielle opplæringsbehov får den samme
meplan for barnehagen sier at barnehagen skal tilpasse tilbudet slik at også disse barna muligheten til å nå sine mål som det de innen-
får den tilretteleggingen de trenger. Opplæringsloven sier at skolene har en plikt til å for det ordinære tilbudet får. Kjennetegn på beste praksis i
tilby intensiv opplæring for elever på 1.- 4.trinn som står i fare for å bli hengende etter i lierbarnehagen og lierskolen:
lesing, skriving eller regning. Det kan også være elever med høyt læringspotensial som I Lier jobber vi for et spesialpedagogisk tilbud
kan trenge ekstra tiltak for å strekke seg i sin utvikling. som er preget av inkludering der mest mulig • Vi gir alle barn og unge den tilpasningen og
skjer på avdelingen eller i klasserommet og tilretteleggingen de har krav på slik at de
Særskilte tiltak sammen med andre. Barnets rett til å uttale både får faglige utfordringer og mestrings-
Barn som ikke har begynt på skolen har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de trenger seg ivaretas og det gjøres en vurdering av opplevelser.
det. Dette gjelder også barn som ikke går i barnehage. Elever som ikke har, eller ikke kan få, barnets beste i valg av organisering. • Vi har fokus på tidlig innsats og har gode ruti
tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. ner for å observere og kartlegge progresjonen.
Det spesialpedagogiske tilbudet skal være likeverdig med det tilbudet andre barn og unge får. I Lier har vi et kvalitetssystem (Rettesnora) med • Vi organiserer ressurser ut ifra individuelle
rutiner og retningslinjer for det spesialpedagog behov og sørger for samsvar mellom sak
iske området som de kommunale barnehagene kyndig vurdering, enkeltvedtak og tiltaksplan/
og skolene følger for å sikre en praksis som er individuell opplæringsplan (IOP).
Det ordinære pedagogiske tilbudet for alle
- Inkluderende fellesskap innenfor lovverket. Maler for vedtak finnes i • Vi inkluderer det spesialpedagogiske arbeidet
- Tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn/elever
- Kompetanse nær barn/elever Elements, og maler for individuell opplærings- i det allmennpedagogiske opplegget så
- Samarbeid med andre tjenester
- Godt barnehage- og skolemiljø plan (IOP) og årsrapport ligger i det nye skole langt det lar seg gjøre, slik at barn og unge
administrative systemet. I Lier jobber vi for en inkluderes og opplever tilhørighet i felles-
tydelig sammenheng mellom den sakkyndige skapet.
Ekstra tiltak i det ordinære
pedagogiske tilbudet vurderingen, enkeltvedtaket og innholdet i den • Vi ser på mangfold som en ressurs og bygger
- Intensiv opplæring individuelle opplæringsplanen/tiltaksplan. Det er på barn og unges styrker og interesser.
Særskilte tiltak - Tiltak for barn og elever med
- Spesialpedagogisk hjelp
høyt læringspotensial
utarbeidet flytskjema for lese- og skrivevansker • Vi har god praksis for at barn og unge
- Spesialundervisning
- Særskilt språkopplæring og veileder for ressursteam. I ressursteam høres, får medvirke og tar aktivt del i sin
bygger vi laget rundt barna/elevene der vi jobber barnehage- og skolehverdag.
tverrfaglig. Forelde og barn er viktige medspillere • Vi er et godt lag rundt barn og unge med et
Kilde: Meld.St.6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFP i dette. Ytterligere veiledere og flytskjemaer tett samarbeid mellom barnehage, skole,
fremkommer i digital utgave av kvalitetsplanen. hjem og hjelpeinstanser.
44 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 45
Kvalitet Lek og bevegelsesglede
Lier er opptatt av å levere god kvalitet i tilbudet Lek er å oppleve mestring og leken stimulerer
og har en målsetting om skikkelig gode SFO til vennskap, relasjonsbygging og språkutvikling.
tilbud. Rammeplanens økte krav til de ansatte Leken har en egenverdi og er viktig for barn.
medfører et behov for en SFO som er i stadig Lek har en fremtredende plass i rammeplanen
forbedring og som ser sin praksis i lys av hva og i Liers SFO. Ansatte har kompetanse om
som er forventet. Skoleeier har ansvar for å lekens betydning og legger til rette for lek
legge til rette for arenaer for kvalitetsutvikling, på ulike måter; en liten krok som innbyr til
mens det praktiske ansvaret for at alle ansatte
har en felles forståelse av mandatet, ligger
hos virksomhetene. Gjennom kommunens
fem årlige planleggingsdager og sin ukentlige
utviklingstid, utvikler den enkelte SFO et lærende
profesjonelt fellesskap. Det betyr at de ansatte
KVALITET I SFO systematisk reflekterer, planlegger, evaluerer
og sammen kommer frem til en foredlet og
forbedret praksis. Kart (Rammeplanen) og
Skolefritidsordningen i Lier – et sted for vennskap og gode opplevelser terreng (SFO sin praksis) må stemme overens.
En av flere forutsetninger for et godt SFO-
tilbud er personalet og deres kollektive
På SFO opplever barna å bli sett og anerkjent i et inkluderende miljø. Barna møter varierte kapasitet, altså evnen å jobbe i fellesskap
muligheter for lek, kultur og fritidsaktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå og interesser. mot samme mål.
Ansatte møter barna med omsorg og et våkent blikk for viktigheten av lekeglede, fellesskap,
vennskap og livsmestring. Innhold i SFO
Aisha 9 år:
Nasjonal Rammeplanen for SFO er styrende
Det som er viktig for at jeg skal trives
For mange barn er skolefritidsordningen (SFO) for innholdet i tilbudet. Det skal legges til rette
på SFO er at de voksne og andre barn
den største fritidsarenaen de deltar på. Her snakker hyggelig, og at jeg kan leke med for lek og kultur- og fritidsaktiviteter som er
knyttes det sterke vennskap og barna gis gode vennene mine. Det er bra når vi får mat tilpasset barn i ulik alder, deres interesser
opplevelser innenfor et fellesskap. Dette gir oss på SFO. Brødskivene smaker og utfra forskjellige funksjonsnivå. Det betyr
en unik mulighet til å se SFO som en del av det ekstra godt der. at SFO skal vise respekt for forskjellighet og
helhetlige tilbudet til barna i samarbeid med anerkjennelse av mangfold i vid forstand.
barnehage, skole og andre relevante tjenester SFO i Lier er en arena som bidrar til å utjevne
i kommunen. Tiden i SFO må forvaltes godt. God kvalitet i Liers SFO vil være knyttet til forskjeller uavhengig av hver enkelt sine for-
ulike områder som· utsetninger. De ansatte anerkjenner mang-
SFO i Lier kommune følger nasjonal Ramme- • innhold og aktiviteter foldet i barnegruppa og hvert barn blir sett aktivitet, et forheng over et bord blir plutselig
plan for SFO. Rammeplanens verdigrunnlag • fysiske rammer og organisering og verdsatt for den man er. Liers SFO legger en hytte. Hyller med materiell er tilgjengelig
består av mange skal og færre bør og kan, og • kompetanse til rette for at barna gjennom medvirkning slik at barns selvstyrte lek kan starte uten å
Rammeplanen skal ligge til grunn for all praksis • inkludering får gjøre egne valg, ta ansvar for seg selv måtte vente i kø på en voksen som igangsetter.
i SFO. Den skisserer forpliktelser for den • Internt og eksternt samarbeid og utvikle selvstendighet. Det brukes ulike På denne måten har SFO barneperspektivet
enkelte SFO, men gir samtidig en lokal frihet • barnas trivsel metoder for medvirkning som for eksempel samtidig som de voksne er til stede og blir en
rammet inn av begrepene skal, bør og kan. • foreldres tilfredshet med tilbudet barnemøter. hjelper og en igangsetter der det trengs. De
46 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 47
voksne legger til rette for gode lekearenaer Kjennetegn på beste praksis i SFO:
og lekpregede aktiviteter som gir fysisk aktiv
lek og bevegelsesglede. Daglig fysisk aktivitet • SFO er en likeverdig del av skolens virksomhet
fremmer barnas motoriske utvikling. Lek og med variert tilbud om lek, aktivitet og hvile.
fysisk aktiv leking går hånd i hånd i Liers SFO. • SFO er et trygt sted hvor barn opplever
muligheten for lek på tvers av alder og kjønn
i et godt sosialt felleskap med rom for lek
for lekens skyld på barnas egne premisser.
Bertine 10 år: • SFO oppleves av barn og foreldre som et
Det er gøy å leke på SFO. sted for gode opplevelser med vennskap,
Her er vi masse ute, glede, inkludering og mestring.
både i sol og regn.
• Barna opplever å bli sett og lyttet til, blir
tatt på alvor og møtes med anerkjennelse
i trygge og gode relasjoner.
Kultur • Barna i SFO opplever gode muligheter for
å medvirke i SFO.
Kultur forstås i Rammeplanen som en skap • SFO-ansatte veileder og hjelper barna til å
ende uttrykksform der barnet deltar og ikke samhandle med andre på en positiv måte.
bare er en tilskuer. Gjennom et samarbeid • SFO-ansatte medvirker og legger til rette for
med kulturskolen og Liers SFO, skal barn ikke varierte aktiviteter, både frie og planlagte,
bare oppleve kultur, men delta i ulike kultu- som er preget av lek, kultur og fysisk aktivi-
relle aktiviteter som musikk, dans, drama og tet med bevegelsesglede.
annen skapende virksomhet. Kultur oppleves
også gjennom ulike lekpregede aktiviteter
• SFO-ansatte er gode rollemodeller, som
engasjerer og involverer seg i barnas
LIER VOKSENOPPLÆRING
ellers i SFO; som i ulike formingspregede SFO-hverdag med bevissthet rundt egen
aktiviteter, dans og drama for å nevne noe. rolle og deltagelse i barnas lek. «Fundament for livet, springbrett til verden» duksjon, samhandling og mediering. Kjerne
• SFO har forutsigbare matsituasjoner som På Lier voksenopplæring har vi både norsk elementene viser på hver sin måte hvordan
Mat og måltidsglede skaper mat- og måltidsglede i et godt sosialt opplæring for voksne flyktninger og innvandrere, man må kombinere ulike språkferdigheter og
felleskap. grunnskole for voksne, og spesialundervisning strategier for å utvikle og bruke språket i kjente
Det finnes ulike måter å organisere måltider • SFO-ansatte møter foreldrene på en hyggelig for voksne. og ukjente kommunikasjonssituasjoner. Til
på slik at fellesskapet og de gode opplevelsene og profesjonell måte og skaper trygge leve- sammen skal de gi retning og skape sammen-
settes i fokus. SFO i lierskolen har ulike varianter ring- og hentesituasjoner. Vi jobber etter Kommuneplanens samfunnsdel, heng i arbeidet med kompetansemålene på
av gode måltidsopplevelser både ute og inne. • SFO har tett dialog og et godt samarbeid punkt 3.2: «Liunger skal gis muligheter for ut tvers av språkferdigheter og nivåer.
Noen SFO tilbereder mat, noen har medbrakt med skolen for å sikre trygge overgangs danning, jobb eller annen meningsfull aktivitet».
mat og noen en kombinasjon. Barna opplever situasjoner og god oppfølging av elevene Herunder skal «Voksenopplæringen (…) bidra
mat- og måltidsglede når det legges til rette i det daglige. til deltakernes samfunnsforståelse og livs-
• SFO har tett dialog og et godt samarbeid mestring gjennom at opplæringstilbudet er til- Kjerneelementer i norskopplæring:
for gode samtaler under måltidet, for eksempel
med barnehagen for å sikre en trygg over- passet gruppen». Alle våre deltakere og elever • språklæringsstrategier
ved å organisere måltidet som en vennskaps
gangssituasjon ved skolestart. jobber for å bli integrerte samfunnsborgere. • resepsjon
kafé, ved at de sitter i vennegrupper eller
• I overgangen barnehage - skole er SFO med • produksjon
lignende. Ansatte i SFO innhenter varierte
i overføringsmøter. Hovedtyngden hos oss er norskopplæring. • samhandling
idéer fra ulike kilder som inspirerer. Under
• SFO utarbeider en årsplan hvert år som I læreplanen i norsk for voksne innvandrere • mediering
måltidene i Liers SFO legges det til rette for
gode fellesskapsopplevelser for alle barna. deles med foreldre. er det flere kjerneelementer: resepsjon, pro-
48 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 49
I grunnskole for voksne underviser vi foreløpig ring og bærekraftig utvikling. De tverrfaglige
etter LK-20, og har tre dybdeområder hvert temaene er felles for læreplanene i norsk og
år. Fra skoleåret 2024-25 skal grunnskole for samfunnskunnskap for voksne innvandrere
voksne følge en ny læreplan som er modul- og læreplanene i grunnopplæringen. Slik skal
basert. Den er mer tilpasset voksne innvandrere temaene bidra til at deltakerne opplever helhet
og det blir også ny eksamensform. I grunnskolen og tematisk sammenheng mellom opplærings-
jobber vi systematisk med grunnskolefag, ofte tilbudene de møter og legge til rette for dybde
kombinert med norskopplæring og har mye læring på tvers av disse.
fokus på læringsstrategier og digitale ferdig
heter. Dette er viktig for de voksne elevenes Kjennetegn på beste praksis i
videre skolegang og utdanning, samt deltakelse voksenopplæringen:
i arbeidslivet.
• Vi tilpasser norskopplæringen slik at alle
På spesialundervisning for voksne er det deltakere har de beste forutsetninger for å
elever som har mål om å opprettholde og nå sitt norskmål.
videreføre grunnleggende ferdigheter og vi har • Vi arbeider systematisk med å øke alle
også undervisning for svaksynte som trenger deltakeres kunnskap og forståelse for det
opplæring i bruk av hjelpemidler. Disse elevene norske samfunnet, og å øke deres evne til
har tilbud noen timer i uken med spesial refleksjon og kritisk tenkning.
pedagog og vi har et tett samarbeid med • Vi gir en grundig innføring i demokratiske
PP-tjenesten, Lier ASVO/aktivitetssenteret og prinsipper blant annet gjennom med-
boliger for voksne med funksjons-nedsettelse. virkning og et inkluderende skolemiljø.
• Vi har fokus på fysisk og psykisk helse i et
Et av våre mål er at elever og deltakere i både livsmestringsperspektiv.
norskopplæring, grunnskole for voksne, og • Vi jobber tverrfaglig med demokrati og
spesialundervisning skal få innsikt og forstå-
else for de tverrfaglige temaene: demokrati
medborgerskap, folkehelse og livsmestring
og bærekraftig utvikling i alle klasser gjennom
KVALITET I LEDELSE Mye
og medborgerskap, folkehelse og livsmest- felles aktiviteter og temauker.
Kvalitet i pedagogisk ledelse
Alle ansatte i lierbarnehagen og lierskolen
Kontrollakse
AUTORITÆR AUTORITATIV
etterstreber å møte alle barn og unge med en
autoritativ voksenstil. Den autoritative voksen-
Lite Relasjonsakse Mye
stilen utgjør en viktig del av alle barnehagenes
og skolenes pedagogiske plattform og er et
grunnleggende prinsipp for hvordan vi leder. FORSØMMENDE ETTERGIVENDE
Den autoritative voksne bygger en positiv
relasjon med barn og unge, og mestrer balan
sen mellom varme og kontroll. Den voksne Lite
tar barnets perspektiv og har medvirkning i
fokus. Krav settes ut fra barn og unges forut-
setninger, og den voksne utøver positiv gren- stil gjenkjennes ved at de er anerkjennende,
sesetting. Voksenrollen er preget av varme og sensitive, tar barn og unges perspektiv på
respekt for barnet. De voksnes autoritative alvor og gir mulighet for medvirkning.
50 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 51
Læringsledelse har vært et utviklingsområde for • fremmer motivasjon og positive forventninger
lierskolen de siste årene. Satsingen er godt for- • skaper god læringskultur
ankret på alle skolens nivå, og er nå forventet • etablerer regler og rutiner som virkemiddel
implementert som god praksis. Kvalitetsarbeidet for å fremme læring
er nært knyttet til skolens kjernevirksomhet,
Sunne og aktive liunger - sunne matvaner: oppe. Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har lærerens undervisning og elevenes læring. Læringsledelsen fungerer godt for alle elever
Skolen legger til rette for et mellommåltid i tillegg en tendens til å vedvare. uansett personlige læringsforutsetninger, kjønn og
I Lier jobbes det systematisk med pedagogisk refleksjon og utvikling omkring kvalitet i ledelse Modellen for læringsledelse i lierskolen
til lunsj. Enten ved at foresatte sender med dobbel sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn.
ledelse og utvikling av barnehagene og skolene av enkeltindivider og grupper av barn og unge.
matpakke eller gjennom skolefruktordningen. Kvalitetskjennetegn på beste praksis
som lærende
Elevene organisasjoner.
må få god nok tid Vi til
har å utviklet Kjennetegnene brukes også i forbindelse med
spise i trygge og
• Læreren har høye og realistiske
modeller med kjennetegn
trivelige omgivelser. på
Dergod
skolenpedagogisk
har kantine er veiledning og i barnehage-
Kvalitetstrapp; og skolebasert
bevegelsesglede og sunne mat- • Lærerens ansvar for relasjonene til forventninger
ledelsematen
i lierbarnehagen
som selges etog lærings
sunt ledelse
alternativ i kompetanse
til matpakka. vaner – uettvikling.
egenvurderingsverktøy i skolens kvali- elevene individuelt, klassen og de • Læreren har gode og hensiktsmessige
foresatte relasjoner slik at elevene blir motivert
lierskolen. Disse fungerer som verktøy for tetsarbeidet. • Lærerens ansvar for emosjonell og • Læreren gir elevene tydelige mål og
I løpet av skoleåret skal alle elever få delta i felles faglig støtte varierer læringsstrategier
måltider. Ved jevnlig påfyll med mat er det enklere Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 • Lærerens ansvar for støttende
relasjoner mellom elevene
Modellen å ytefor
merpedagogisk
og holde konsentrasjonen og aktiviteten
ledelse i lierbarnehagen beskriver beste praksis:
Motivasjon og
Støttende forventning
relasjoner
Læringsledelse
Struktur og Lærings-
regler kultur
• Lærerens oppgave er å styre
organiseringen • Læreren har fokus på alle elevers
• Lærerens struktur for læringsøkta læring
• Læreren etablerer regler og rutiner • Læreren som læringsleder
som virkemiddel for å fremme læring • Læreren vurderer for læring
24 25
Læringsledelse har tidligere vært et utviklings- Både i barnehagen, skolen og SFO legger vi
område for lierskolen. Satsingen ble godt for- godt til rette for varierte lek- og læringsakti
ankret og er nå implementert. God lærings viteter, og er nysgjerrige på å finne ut mer
ledelse er likevel et viktig område som med om hvordan barn lærer, og hvordan vi kan
jevne mellomrom står på skolenes agenda hvor undervise slik at de lærer. Vi sørger for at
modellen brukes som utgangspunkt for reflek- fagområdene i barnehagen og dybdeområd
sjon og diskusjon, utprøving og veiledning. ene i skolen kobles sammen med verdiene
og prinsippene i rammeplanen og læreplanen.
Ansattes bidrag til å nå målene i kvalitets Vi jobber tverrfaglig eller flerfaglig for å skape
planen helhet og sammenheng og vektlegger forståelse
Alle ansatte møter barna i lierbarnehagen og og dybdelæring.
elevene i lierskolen og SFO med forventninger,
tro på at de kan lykkes og utfordringer de Hos oss er barne- og elevstemmen viktig og vi
kan mestre, slik at de skal få de beste mulig- sørger for høy grad av medvirkning slik at alle
heter for livsmestring, både her og nå, og i opplever å få valgmuligheter og et stort hand-
fremtiden. lingsrom. I lierskolen jobber vi for å forbedre
52 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 53
vurderingspraksisen slik at elevene alltid skal Barnehage- og skoleledere i Lier holder seg
vite hvor de står, hvor de skal og hvordan de faglig oppdatert og jobber forskningsbasert.
skal komme seg dit. Vi jobber også systematisk Skoleledelsen er et velfungerende team som
for at elevene våre skal bli mer motiverte for er gjensidig avhengig av hverandre og hvor rek-
læring gjennom en mer praktisk, relevant, tor distribuerer ledelse til sine avdelingsledere.
utfordrende og variert opplæring (PRUV). Både
i lierbarnehagen, lierskolen og SFO legger vi Å skape gode samarbeidskulturer er en viktig
til rette for at barn og unge får utfolde seg, lederoppgave. Barnehage- og skoleledelsen
være nysgjerrige og utforskende og bruke sine sørger for god intern og ekstern kommunika
kreative og skapende evner. Sammen jobber sjon og bidrar til kunnskapsdeling på tvers av
vi for at barnehage- og skolehverdagen skal avdelinger/trinn og fag. Vi har som mål å utvikle
preges av lekeglede og lærelyst. og lede lærende profesjonsfellesskap hvor alle
bidrar til egen og andres læring i en positiv
Vi etterstreber at alle skal bli sett hver dag læringskultur preget av relasjonell tillit og psyko-
og oppleve å være inkludert i fellesskapet. Vi logisk trygghet. Barnehage- og skoleledelsen
følger med og følger opp, tar umiddelbart tak tilrettelegger for og stimulerer til deltagelse i
i saker som oppstår og gir oss ikke før de er ulike nettverk og andre iverksatte kompetanse-
løst. Vi er opptatt av at alle skal ha et godt og utviklingstiltak som er presentert i Aktivitet- og
inkluderende barnehage- og skolemiljø. kompetanseplan for barnehager og skoler i Lier. Barnehage- og skoleledernes bidrag til å for arbeidet med kvalitetsutvikling i egen
Vi tilpasser til den enkelte og ønsker å lære Barnehage- og skoleledelsen implementerer nå målene i kvalitetsplanen barnehage. Modellen for pedagogisk ledelse
mer om hvordan vi kan få til en mer inklude- kvalitetsplanen i egen virksomhet, legger til rette Ledelsen i Liers barnehager og skoler setter er godt implementert og blir jevnlig brukt til
rende spesialpedagogisk praksis. for progresjon, langsiktig tenkning og bruker barnet og elevens læring i sentrum for all drøfting og vurdering rundt hva som er god
kvalitetsplanen aktivt som et styringsverktøy. virksomhet og er ambisiøse på deres vegne. pedagogisk ledelse i lierbarnehagen.
Vi bidrar aktivt i det lærende profesjonsfel- Kun det beste er godt nok for våre barn
lesskapet ved å dele erfaringer og opplegg, Barnehage- og skoleledelsen forvalter og og unge og vi jobber derfor målrettet med Lederne i lierskolen fokuserer på læreplan
reflektere sammen og observere hverandres styrer sine virksomheter godt, har innsikt i kvalitetsplanens kjennetegn på beste praksis. arbeid med særlig vekt på læreplanforståelse
praksis. Vi bidrar til en positiv læringskultur overordnede styringssystemer og anvender Virksomhetene arbeider aktivt med å innføre og å integrere overordnet del i fagene og
ved å møte hverandre med respekt, tillit og tildelte ressurser optimalt. Kommunale virk- kvalitetsplanen gjennom å gjøre den kjent og skolehverdagen. Det jobbes for å videreutvikle
raushet. Vi sørger for egen utvikling og læring somhetsledere er lojale til budsjett, vedtak jobbe systematisk med utviklingsområdene. dybdeområdene og de lokale læreplanene.
bl.a. gjennom deltakelse i kommunens kom- og virksomhetsplanen, og bidrar i tverrfaglige Hver virksomhet utarbeider en utviklingsplan Det rettes et spesielt fokus mot å øke elevenes
petanseutvikling som er presentert i Aktivitet- samarbeider. De setter standarder for god for kvalitetsplanperioden hvor det gjøres motivasjon for læring, noe som vil bidra til at
og kompetanseplanen for barnehagene og skolene pedagogisk praksis, vet hva som foregår ute prioriteringer og konkretiseringer innenfor de flere av elevene våre gjennomfører videre
i Lier, og deltar aktivt i nettverk på tvers av i avdelingene/klasserommene og kan veilede fire utviklingsområdene. Her brytes også over- gående opplæring og dermed får et langt
barnehagene og/eller skolene. Sammen bygger medarbeidere, forebygge og håndtere kon- ordnede mål ned på virksomhetsnivå, slik at vi bedre utgangspunkt for livsmestring.
vi kapasitet for fremtiden. flikter, og ha tillit i relasjoner. sammen og på tvers av barnehagene/skolene
kan nå kvalitetsplanens resultatmål.
Kvalitet i barnehage- og skoleledelse Barnehage- og skoleledere deltar aktivt i
utviklingsarbeid på kommunenivå. Sammen Ledere i lierbarnehagen jobber systematisk og Kim 4 år:
Lederne i lierbarnehagen og lierskolen er bygger vi kapasitet for fremtiden ved å skape kontinuerlig for å ivareta de grunnleggende Vi trenger voksne som
opptatt av kvalitet i barnehage- og skoleledelse et utviklingsorientert og positivt samarbeid prinsippene i kvalitetsplanen. Planen i sin passer på oss, så vi ikke
helhet er godt kjent i hele personalgruppa og slår oss og får vondt.
og har med det et overordnet ansvar for å preget av raushet og tillit. Åpenhet og det å gi
iverksette og lede virksomhetens arbeid med et autentisk bilde av barnehagens og skolens danner sammen med overordnede rammer
planlegging, dokumentasjon og vurdering. virksomhet vektlegges. og barnehagenes individuelle planer grunnlaget
54 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 55
Det å innta et metaperspektiv på profesjons- alle barn og unge, og det rettes fokus mot at Lierbarnehagen og lierskolen skal være lær som kan fortelles om kvalitet. I de kommunale
fellesskapet bidrar i utviklingen av en lærende leken skal få en større plass også videre opp ende organisasjoner, og ledernettverkene og virksomhetene følges utviklingsområdene opp
organisasjon. over i læringsløpet. Ledere på ungdomstrinnet våre årlige lederseminar er viktige arenaer for gjennom god dialog med lederne og minimum
setter god vurderingspraksis på agendaen i å bygge kollektiv kapasitet. Gjennom tydelig tre resultatsamtaler i løpet av året. Barne-
Ansatte i barnehagene og skolene jobber løpet av kvalitetsplanperioden. Sammen jobber forventningsstyring og tett oppfølging balanse hage- og skoleeier har god kunnskap om og
sammen for å ivareta de grunnleggende vi for at alle barn og unge i Lier skal oppleve et rer barnehage- og skoleeier krav, støtte og innsikt i kommunens resultater, hver enkelt
prinsippene i kvalitetsplanen. Ledelsen i kom- inkluderende barnehage- og skolemiljø. autonomi. Eier har kompetanse til å analysere barnehage og skoles resultater og virksomhet
munale virksomheter sørger for å ha en egen data, tilbyr gode faglige støttesystemer og bidrar enes egenart for å kunne stille realistiske krav
plan for språkarbeid og det jobbes systema- Barnehage- og skoleledelsen leder det lærende til tverrfaglig samarbeid. Det legges til rette og tydelige forventninger. Det er god balanse
tisk for å heve kvaliteten på spesialpedagogisk profesjonsfellesskapet og sørger for tilgjenge for kompetanseutvikling med oppdatering på mellom støtte og kontroll, og virksomhetenes
hjelp i lierbarnehagen og spesialundervisning i lig faglitteratur som leses og drøftes for å forskning og hvor erfaringer og praksis deles. målsettinger og resultater ses i sammenheng
lierskolen. Skoleleder med ansvar for SFO har skape utvikling som er i tråd med teori og ny med eget utviklingspotensial.
et spesielt ansvar for å videreutvikle SFO i tråd forskning. Lederne støtter sine ansatte i å prøve
med kvalitetsplanen, slik at barna på SFO får ut nye idéer og motiverer dem til å tenke
et tilbud av beste kvalitet. utenfor boksen og utfordre egen komfortsone. Vegard 15 år:
Lederne i lierbarnehagen og lierskolen jobber For at jeg skal ha lyst til
å lære må vi ha varierte
Barnehage- og skoleledelsen jobber syste- langsiktig og målrettet med forbedring av
skoletimer.
matisk og målrettet for å fremme en hverdag praksis, og tilrettelegger for læringssløyfer
med lekeglede, lærelyst og livsmestring for med aksjonslæring.
I lierbarnehagen benyttes virksomhetens
resultater på foreldreundersøkelsen som Barnehage- og skoleeiers bidrag til å nå
utgangspunkt for refleksjon og drøftinger målene i kvalitetsplanen
rundt kvaliteten i barnehagetilbudet. I lier- Barnehage- og skoleeier jobber kontinuerlig
skolen benyttes virksomhetens resultater på for et barnehage- og skolemiljø som skal
kompetanseundersøkelsen og medarbeider- fremme lekeglede, lærelyst og livsmestring. De
undersøkelsen 10-faktor som utgangspunkt følger opp mål og tiltak i kvalitetsplanen, sikrer
for refleksjon og drøftinger når skolen en felles forståelse hos lederne og tilretteleg-
vurderer og evaluerer styrker og utfordringer ger for kompetanseutvikling og kunnskaps
i profesjonsfellesskapet. deling for ledere, pedagoger og andre ansatte
innenfor de fire utviklingsområdene. Metodene
Kvalitet i barnehage- og skoleeierskap er ulike, men lærende møter og samarbeid
i nettverk er gjennomgående. Barnehage
Barnehage- og skoleeiere i Lier har høye ledere er organisert i nettverk og skolelederne
ambisjoner og evne til gjennomføring. Gjennom i kretssamarbeid hvor blant annet utfordringer
strategisk ledelse med prioriterte utviklings- og muligheter knyttet til kvalitetsplan står på
områder over tid, spisses fokus mot viktige agendaen. Barnehage- og skoleeier oppmun-
mål. Barnehage- og skoleeier og ledere skal trer virksomhetene til å prøve ut ny pedagogikk
dra i samme retning og prioritere felles i tråd med aktuell skoleforskning og utviklings-
satsinger. De kommunale virksomhetenes områdene i kvalitetsplan.
utviklingsplaner følges opp gjennom besøk
ute i barnehagene og skolene, samt gjennom Barnehage- og skoleeier er ikke bare opptatt
resultatsamtaler. av tall, men også av kvalitative data og det
56 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 57
RESULTATMÅL FOR LIERBARNEHAGEN OG LIERSKOLEN 2023 – 2027 KILDER
Utviklings- Målindikator Resultatmål
Barnekonvensjonen:
område
https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen
Lek og SKOLE
læring Elevundersøkelsen: Grønt nivå hvert år Konvensjonen om barns rettigheter: Generell kommentar nr. 17 (2013) om barnets rett til
• Praktisk, variert og relevant opplæring
hvile, fritid, lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet
• Faglig utfordring
• Vurdering for læring
• Elevdemokrati og medvirkning Kunnskapsdepartementet, Meld.St.6 (2019 – 2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende
fellesskap i barnehage, skole og SFO:
Læringsresultater: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/
Positivt bidrag på både 1-4, 5-7 og 8-10
• Kommunebidragsindikatoren
Grønt nivå hvert år
• Grunnskolepoeng
Kvalitetsplan for barnehage og skole i Sandnes kommune: https://www.sandnes.kommune.no/
BARNEHAGE barnehage-og-skole/kvalitetsplan-for-et-helhetlig-utdanningslop-i-sandnes-kommune/
Foreldreundersøkelsen: På/over landsgjennomsnitt
«Jeg har inntrykk av at barnehagen leg- Melvold, L. (2019). Barn er budbringere - en veiviser til psykisk helsefremmende barnehager.
ger til rette for allsidig lek og aktiviteter» Oslo: KF
Livsmestring SKOLE Positiv utvikling i kvalitetsplanperioden
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO): https://nafo.oslomet.no/
Elevundersøkelsen: og i 2027 er det mer enn 65% av elev-
• Trivsel og motivasjon (boblekart) ene som trives og er motiverte (grønn
boble) og færre enn 10% som hverken Nordal, T m.fl. (2018), Inkluderende felleskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og
trives eller er motiverte (rød boble). unge med behov for særskilt tilrettelegging. Oslo: Fagbokforlaget.
Folkehelseprofilen Positiv utvikling i kvalitetsplanperioden
Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring: Når skole og skoleeigar utviklar
• Fullføring i videregående opplæring og 84 % som fullfører i 2027.
kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget.
BARNEHAGE
Foreldreundersøkelsen: På/over landsgjennomsnitt Samarbeidslæring, modell hentet fra:
«Jeg opplever å ha god dialog med https://grunerlokka.osloskolen.no/fagtilbud/satsingsomrader/samarbeidslaring/
barnehagen om mitt barns utvikling»
Statped: https://www.statped.no/temaer/inkludering/david-mitchells-ti-faktorer/
Inkluderende SKOLE
barnehage- Elevundersøkelsen: Grønt nivå hvert år Utdanningsdirektoratet:
og skolemiljø • Mobbing blant elever https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/
• Trygt miljø https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/
BARNEHAGE
Foreldreundersøkelsen: På/over landsgjennomsnitt
«Jeg har inntrykk av at barnet mitt Foto: Sebastian Dijkstra Nilander
trives i barnehagen»
Lærende pro- SKOLE OG KOMMUNALE
fesjonsfelles BARNEHAGER Positiv utvikling i kvalitetsplanperioden
skap 10-Faktor: Mestringsklima (faktor 9) og en score på 4,4 av 5,0 i 2027.
58 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE 59
Lierbarnehagen
og lierskolen
– fundament for livet,
springbrett til
verden.
60 KVALITETSPLAN BARNEHAGE • SKOLE
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.