temaplan-helse-omsorgs-og-velferd-2018-2026.pdf
Vedlegg til anbudet Eiendomsdrift, rammeavtale fra Lier Eiendomsselskap KF.
Vedtatt av Kommunestyret september 2018
Innhold
1 FORORD ................................................................................................................................................... 2
2 INNLEDNING ............................................................................................................................................ 2
2.1 HVA VIL VI MED DENNE PLANEN? .................................................................................................................... 2
2.2 HVA BØR VI SATSE PÅ?.................................................................................................................................. 3
3 NASJONALE FØRINGER ............................................................................................................................ 3
4 KOMMUNALE PLANER OG STRATEGIER ................................................................................................... 5
4.1. KOMMUNEPLAN ................................................................................................................................................ 5
4.2. HANDLINGSPROGRAMMET 2018-2021 ................................................................................................................. 5
4.3. KOMMUNENS ARBEID MED FOLKEHELSE.................................................................................................................. 5
4.4. ANDRE RELEVANTE PLANER M.V.: .......................................................................................................................... 5
5 UTFORDRINGSBILDET .............................................................................................................................. 6
5.1 DEMOGRAFIEN ER I ENDRING – VI BLIR FLERE ELDRE ............................................................................................ 6
5.2 SYSSELSETTING ............................................................................................................................................ 7
5.3 SOSIALHJELP ............................................................................................................................................... 7
5.4 FOLKEHELSEBAROMETERET ............................................................................................................................ 8
5.5 FLERE OPPGAVER OG STØRRE ANSVARSOMRÅDE – FASTLEGENES ROLLE................................................................... 9
5.6 KOMPETANSE I SEKTOREN............................................................................................................................ 10
5.7 BOLIGER OG INSTITUSJONSPLASSER MED TJENESTER TIL UTSATTE GRUPPER ............................................................ 11
5.8 ØKONOMI ................................................................................................................................................ 15
6 SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK ............................................................................................................. 17
6.1 TIDLIG INNSATS ......................................................................................................................................... 17
6.2 ARBEID OG BOLIG ...................................................................................................................................... 19
6.3 FRIVILLIGHET OG BRUKERMEDVIRKNING ......................................................................................................... 21
6.4 KOMPETANSE OG REKRUTTERING .................................................................................................................. 22
6.5 VELFERDSTEKNOLOGI – KONTINUERLIG FORBEDRING OG INNOVASJON .................................................................. 24
6.6 RIKTIG NIVÅ PÅ TJENESTENE ......................................................................................................................... 26
7 VEDLEGG................................................................................................................................................ 29
7.1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET (TJENESTEANALYSENE FOR HELSE OG OMSORG OG VELFERD) ............................................ 29
7.2 TJENESTETRAPP LIER KOMMUNE ................................................................................................................... 29
1
1 Forord
Planen er laget med utgangspunkt i tjenesteanalyser, innspill fra virksomhetene, statlige
styringssignaler, kommunens egne planer, kommunestyrets vedtatte mandat for arbeidet og innspill
fra høringen. Planen er en analyse av hva vi har i dag og hva vi trenger framover. Den peker på
strategiske satsingsområder for Lier kommune, og foreslår mål og tiltak fram mot 2026.
Gjennomføringen skjer innenfor tildelte ressursrammer i kommunenes handlingsprogram. Planen ble
vedtatt av kommunestyret i september 2018.
2 Innledning
Et velferdssamfunn gir alle innbyggere tilgang til utdanning, bolig, arbeid og medisinsk hjelp og
mulighet til en aktiv fritid. Liersamfunnet er et velfungerende samfunn som gir innbyggerne et solid
fundament for livsmestring.
Vi ser likevel at etterspørselen etter kommunale helse-, omsorgs – og velferdstjenester øker. Det
skjer en forskyvning i alderssammensetning ved at antallet eldre øker. Samhandlingsreformen med
endret utskrivningspraksis fra spesialisthelsetjenesten og vanskeligheter med å rekruttere nok
personell med nødvendig kompetanse, er utfordringer som
vil påvirke rammevilkår og tjenesteproduksjon innenfor
områdene helse, omsorg og velferd.
Samtidig lever vi lengre og de fleste har bedre levestandard.
Vi har flere muligheter til å leve et godt liv i dag enn tidligere
generasjoner. Dagens omsorgs– og velferdstjenester er ikke
bare eldreomsorg. Den omfatter også yngre brukergrupper
med andre krav og mestringsevner.
Kommunen må tenke nytt i årene fremover for å kunne tilby
tjenester til alle som har behov. Med bakgrunn i analysen
som ligger til grunn for planen, ønsker vi å vri
tjenestetilbudet til tidlig innsats. Det er ønskelig at de fleste
kan bo i eget hjem så lenge som mulig. Ved å ta i bruk
forebyggende og rehabiliterende tiltak og benytte mer
teknologi kan vi løse aktuelle oppgaver. Tjenestene vil da bli
mer forebyggende og langsiktige.
2.1 Hva vil vi med denne planen?
Målet er å legge til rette for at innbyggerne i Lier skal mestre egne liv på best mulig måte. Noen har
kroniske sykdommer og tilstander som gjør det vanskelig for dem å delta på lik linje med andre i
samfunnet. Noen sliter med angst. Noen sliter med avhengighet av alkohol eller medikamenter. En
del unge faller ut av videregående skole. En del står ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Å være en del
av en gruppe og oppleve samhørighet kan være et viktig behov hos de som føler at de står utenfor
fellesskapet. Vi lager denne planen for å møte slike utfordringer på en god måte, og gi bistand til de
som trenger det, enten i en kort periode eller gjennom hele livet.
2
2.2 Hva bør vi satse på?
For å nå målet om livsmestring for alle, er det prioritert seks satsningsområder med tilhørende tiltak:
1. Tidlig innsats
2. Arbeid og bolig
3. Frivillighet og brukermedvirkning
4. Kompetanse og rekruttering
5. Velferdsteknologi og innovasjon
6. Riktig nivå på tjenestene
1. Tidlig innsats
6. Riktig nivå på 2. Arbeid og bolig
tjenestene
Livsmestring
3. Frivillighet og
5. Velferdsteknologi brukermedvirkning
og innovasjon
4. Kompetanse og
rekruttering
Figur 1 Strategiske satsningsområder
Med disse satsingsområder vil vi legge til rette for at innbyggerne i høyere grad kan ta vare på egen
helse og oppleve livsmestring. Med f.eks. «tidlig innsats» vil vi kunne forebygge fremfor å sette inn
store og dyre tiltak sent i et forløp. Dette forutsetter økt innsats på folkehelsearbeidet. Det bidrar til
at vi hver især gjør sunne valg som forebygger sykdom. Dette vil gjøre oss i stand til å bo lengst mulig
hjemme i egen bolig. Kommunen skal også sørge for at innbyggerne mottar «riktig tjeneste til rett
tid», samt at de har mulighet til å inneha en aktiv brukerrolle i eget liv. «Velferdsteknologi» gir nye
muligheter og velferdsteknologiske hjelpemidler vil kunne styrke den enkeltes evne til å klare seg selv
i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologiske løsninger kan i
mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
3
3 Nasjonale føringer
Det juridiske grunnlaget for kommunens oppgaver innen helse og omsorg er definert i ulike lovverk
som bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven, folkehelseloven,
helseberedskapsloven, lov om sosiale tjenester i NAV og pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg er
det utarbeidet forskrifter knyttet til det offentliges og innbyggernes rettigheter og plikter. Det er også
utarbeidet en rekke veiledere.
Under følger en oversikt over de mest sentrale nasjonale føringer:
1. Lov om pasient – og brukerrettigheter (Pasient – og brukerrettighetsloven)
2. Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester m.m. (helse – og omsorgstjenesteloven)
3. Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld. St 26, 2014-2015)
4. Kvalitet og pasientsikkerhet 2015 (Meld. St 13, 2016-2017)
5. Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter. (St. meld 19 2014-2015)
6. Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid (Meld. St 47 2008 – 2009)
7. Morgendagens omsorg overlapper og viderefører (Meld. St 29 2012 – 2013)
8. Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet (Meld. St 33 2015 – 2016)
9. Helsedirektoratets veileder for oppfølgning av personer med store og sammensatte behov
(nov. 2017): https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/oppfolging-av-personer-med-store-
og-sammensatte-behov.
10. Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender»
11. Forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, trådte i kraft 1.
januar 2017.
12. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg
13. «Psykisk helse i Norge». Rapport fra Folkehelseinstituttet (2018)
14. «Rom for omsorg» Rapport 2016 – 2017 om behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser
15. NOU 2016: 17 «På lik linje»
16. Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020
17. Bolig for velferd – nasjonal strategi for boligsosialt arbeid
18. Demensplan 2020 – et demensvennlig samfunn
19. Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 – 2020)
4
4 Kommunale planer og strategier
Følgende kommunale dokumenter er relevante for temaplanen:
4.1. Kommuneplan
Kommuneplanen 2009 – 2020 er den overordnede, langsiktige planen for utviklingen i Lier kommune.
Kommuneplanen for Lier kommune er under revisjon. Det foreligger et planprogram for arbeidet.
4.2. Handlingsprogrammet 2018-2021
Kommunestyret vedtar en gang i året en økonomiplan som omfatter de fire neste årene og et
årsbudsjett, kalt handlingsprogrammet. Tiltak og tilhørende investeringer som iverksettes som en del
av helse-, omsorg- og velferdsplanen, må innarbeides i handlingsprogrammet.
4.3. Kommunens arbeid med folkehelse
Det ble utarbeidet en folkehelsemelding i 2013. Rapporten Folkehelse - en oversikt over helsetilstand
og påvirkningsfaktorer i Lier kommune ble laget i 2016.
Lier kommune har fire innsatsområder
for folkehelsearbeidet:
- sosiale ulikheter,
- psykisk helse,
- barn og unge,
- levevaner.
Handlingsplan for folkehelse ventes
ferdig i løpet av 2018.
4.4. Andre relevante planer m.v.:
«For kropp og sjel» – en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier 2013 – 2015
«Læring og mestring» - Kvalitetsplan for skole 2016-2020
Boligsosial handlingsplan 2016-2019
Strategisk næringsplan (vedtatt 12. desember 2016)
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 – 2020
Kreftplan
Handlingsplan mot barnefattigdom 2016 – 2019
Lier Kommunes etiske retningslinjer (2015-2019)
5
5 Utfordringsbildet
1. Demografiske endringer.
2. Sysselsetting – en del ufaglærte ungdommer og bosatte flyktninger står utenfor
arbeidsmarkedet i Lier.
3. Høy andel innbyggere som mottar sosialhjelp.
4. Folkehelsebarometeret viser at selv om Lier ligger godt an jevnt over, sliter en del
ungdommer med ensomhet. Det er også noe frafall i videregående skole.
5. Flere oppgaver og større ansvarsområde.
6. Relativ høyt sykefravær i sektoren og behov for økt kompetanse.
7. Det er behov for flere boliger med tjenester til utsatte grupper i befolkningen.
8. Regnskapet for 2017 viser et merforbruk på 27 mill.
5.1 Demografien er i endring – vi blir flere eldre
Kommunens innbyggertall er på 26.000 (januar 2018). Befolkningsveksten i 2017 var på 0,9 %. Liers
befolkningsvekst ligger over gjennomsnittet i Buskerud. Befolkningsveksten varierer fra år til år, men
har de siste ti år vært på 1,4 % (350 personer pr år).
Innvandrere utgjorde 16,3 % av Lier kommunes befolkning i 20171. Andelen eldre over 67 år vil øke,
mens andelen yrkesaktive reduseres. Antallet innbyggere i aldersgruppen over 80 år har vært stabilt
de siste årene. Rundt 2019 starter en relativt kraftig vekst av innbyggere i aldersgruppen over 80 år,
og antallet vil doble seg rundt 2030.
Antall innbyggere Lier kommune
40000
Statistikk Prognose
35000
30000
25000
80 år og over
20000
67-70 år
15000
10000 20-66 år
5000 0-19 år
0
Prognosen viser gjennomsnittlig vekst på rundt 400 innbyggere pr. år de neste 20 årene. Lier har en
relativt ung befolkning.
1
Data er hentet fra SSB, som vist på IMIDS nettsider: https://www.imdi.no/tall-og-statistikk/steder/K0626
6
Andelen over Antall innbyggere 67+ Lier kommune
67 år utgjør i
8000
dag i overkant Statistikk Prognose
av 13 %, og vil 7000
øke med ca. 6000
5000 90 + år
130 personer i
året. 4000 85-89 år
3000 80-84 år
I 2040 vil 2000 75-79 år
andelen over 67-74 år
1000
67 år utgjøre
0
ca. 20 %.
2026
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
2018
2020
2022
2024
2028
2030
2032
2034
2036
2038
2040
5.2 Sysselsetting
Framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser at det ventes størst sysselsettingsvekst innen helse- og
omsorgsnæringen og bygg- og anleggsnæringen. Lier kommune har lav ledighet på under to prosent
over tid. Sammenliknet med Buskerud, som har 2,5 prosents ledighet, har Lier en gjennomsnittlig
ledighet så langt i 2018 på 1,9 prosent av arbeidsstyrken. I 2016 hadde vi en ledighet på 2,1 prosent
og i 2017 på 2,0 prosent.
Dette er tegn på et stramt arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft i mange bransjer i Lier. Med
100 % arbeidsplassdekning er det like mange arbeidsplasser som arbeidstakere. Mulighetsrommet i
kommunen er følgelig stort, særlig innenfor landbruket. Det vil være positivt for sysselsettingen med
en offensiv næringspolitikk som legger til rette for nyetableringer, næringsareal og utvidelser som
tiltrekker seg varierte næringer. Deltakelsen i arbeidslivet (sysselsettingsandelen) er på 68 % i 2018,
mens den var på 73 % i 2007. Ufaglært ungdom og flyktninger faller lettere utenfor arbeidsmarkedet.
Bosatte flyktninger mangler ofte den basis- og fagkompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet.
Vi må dekke gapet mellom den enkeltes kvalifikasjoner og kravene i arbeidsmarkedet. Bosettingen av
flyktninger vil i 2018 og 2019 øke det samlede antallet flyktninger med behov for bistand til å komme
ut i jobb. Språkopplæring og arbeidsretting må dekkes ved tilrettelagt voksenopplæring og tettere
samhandling med arbeidsgiverne og med andre sektorer, som utdannings- og helsesektoren.
Innvandrere i Norge deltar i gjennomsnitt i arbeidslivet i høyere grad enn i mange andre OECD-land,
men også i Norge har innvandrere lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig.
5.3 Sosialhjelp
Lier har hatt en relativt stor andel som har mottatt sosialhjelp over mange år. Sosialhjelp er ment å
være en midlertidig ytelse. Gruppen kjennetegnes av en stor andel personer med ulike grader av
rusproblematikk, gjerne i kombinasjon med andre helseplager. NAV Lier iverksatte et prosjekt med
økt fokus på denne målgruppen i september 2017 og har sett en meget positiv utvikling i tallene, ref.
SSB statistikk nedenfor. Arbeidet i prosjektet fortsetter ut 2019.
7
Hvis man ser på antall barnefamilier som mottar sosialhjelp isolert sett, er barnefattigdom også en
stor utfordring i årene framover. Vi vet at sosial arv er en betydelig faktor. Det bør prioriteres å
begrense framtidige stønadsmottakere.
Tall fra 2017 viser at 54 % av sosialhjelpsmottakerne i Lier er innvandrere, mens gjennomsnittet i
landet for øvrig er 38 %. Likevel spores en positiv nedgang fra 2016 til 2017 (tallene i tabellene er
KOSTRA-tall):
Lier 2016 2017
Sosialhjelpsmottakere (antall) 545 446
Antall sosialhjelpsmottakere der sosialhjelp er viktigste kilde til livsopphold 292 175
Antall barn i familier som mottok sosialhjelp 291 185
KOSTRA2: Gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp pr mottaker:
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Lier 44889 48193 50492 54870 55493 53791 50578
Røyken 23075 24222 28871 29167 33144 32 325 36 925
Øvre Eiker 24257 28913 32315 37925 39921 42 739 43 925
Nedre Eiker 34814 35627 40047 45106 48306 52 196 58 807
Drammen 36 089 38 602 45 891 42 529 44 216 46983 50389
5.4 Folkehelsebarometeret
Folkehelsebarometeret for 2018 for Lier kommune3 viser at Lier ligger godt an på
folkehelsebarometeret sammenlignet med landet og Buskerud på de fleste områder:
Befolkning
I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet.
Levekår
Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet.
Lav inntekt defineres her som under 60 prosent av nasjonal medianinntekt. Andelen barn (0-17 år)
som bor trangt er lavere enn i landet som helhet. Trangboddhet defineres her ut i fra boligens areal
og antall rom.
Miljø
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, er ikke
entydig forskjellig fra landsnivået. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
2
Tallene i tabellen er fremkommet ved å dele samlet utbetalt, brutto sosialhjelp med antall stønadsmottakere, slik det er
innrapportert til SSB.
3
www.fhi.no/folkehelseprofiler
8
Skole
Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet, men
kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen.
Frafallet i videregående skole er lavere enn landsnivået. Frafall er likevel en viktig
folkehelseutfordring også for mange kommuner som ligger bedre an enn landet som helhet.
Levevaner
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har drukket så mye at
de har følt seg tydelig beruset, er ikke entydig forskjellig fra resten av landet.
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de minst én gang siste 12 måneder har brukt cannabis,
er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. (Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen).
Helse og sykdom
Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som
har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i
forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen.
Ensomhet
Ungdom i Norge og i Lier har det jevnt over bra. Likevel viser ungdata-undersøkelsen som ble
gjennomført i 2017 at 25% av Liers ungdom opplever ensomhet i hverdagen.
5.5 Flere oppgaver og større ansvarsområde – fastlegenes rolle
Samhandlingsreformen vektlegger at tjenester skal ytes der bruker bor. Dette innebærer en betydelig
oppgave‐ og ansvarsoverføring fra helseforetak til kommunen og fastlegene. Liggetiden ved sykehus
er redusert og flere pasienter behandles ved sykehus. Dette innebærer at et større antall pasienter
overføres tidligere fra sykehus til kommune, og langt flere har et omfattende behov for aktivt tilsyn
samt medisinsk og tverrfaglig oppfølging. Stadig flere tilstander og sykdommer må kontrolleres
jevnlig fordi det finnes behandling. Samtidig er det et økende krav i befolkningen om
utredning/behandling for ufarlige tilstander (ikke sykdom). Alle mulighetene som finnes for
behandling og lindring har resultert i en økende gruppe som søker flere og koordinerte tjenester fra
kommunen, fastlege, NAV med flere.
Større gjennomstrømming av pasienter mellom ulike kommunale tjenester og mellom kommunen og
helseforetak medfører økt administrering og dokumentasjon, samt større krav til koordinering,
beredskap og kvalitetssikring enn tidligere. Gode elektroniske kommunikasjonsmidler er en
forutsetning for at samhandlingen skal gå smidig, men dessverre er ikke de ulike datasystemene godt
nok integrert med hverandre.
Fastlegeordningen som helhet er under press og er gjenstand for nasjonal debatt. Dette er noe
kommunen følger nøye med på og tar med i betraktning når fremtidens helsevesen skal utredes og
finansieres. Kortere lister vil gi fastlegene bedre tid, men med dagens finansiering er det få som
finner rom for å redusere sin liste. Lier har pr. i dag (mai 2018) til sammen 23 fastleger fordelt på syv
legekontor. Alle er selvstendig næringsdrivende med hjemmelsavtale.
Det betyr at de i tillegg til å være leger, er bedriftseiere og arbeidsgivere. Våre fastleger har høy
9
kompetanse og yter en betydelig og effektiv tjeneste til befolkningen. Fastlegene er en svært viktig
del av primærhelsetjenesten, både som kurativ og forebyggende helsehjelp. Det er viktig for
kommunen at fastlegene ivaretas og opplever tillit fra kommunen.
5.6 Kompetanse i sektoren
Hovedtyngden av medarbeiderne i helse-, omsorgs- og velferdssektoren er kvinner i deltidsstillinger.
Sykefraværet er høyt, til tross for flere år med målrettet arbeid for å få økt nærværet. Rett
kompetanse og fleksible arbeidstidsordninger er tiltak som sees som viktige i arbeidet med økt
nærvær.
Det er behov for økt kompetanse på flere områder, blant annet har samhandlingsreformen gitt
kommunen mer komplekse utfordringer de seneste årene. Innen helse og omsorg er utfordringene
særskilt store vedrørende dobbeltdiagnoser innen psykiske lidelser og demens. Komplekse
sykdomsbilder og avanserte sykepleietekniske prosedyrer legger også økt press på behov for mer
spesialisering for deler av ansattgruppen.
Fordeling etter utdanningsnivå (ekskl. ledere) i helse- og omsorg (2018):
Kompetansebeholdning Kompetansebeholdning
Årsverk prosent
Ufaglært 52,9 20,5 %
Fagbrev 129,4 50,1 %
Høgskole inntil 3 år 62,3 24,1 %
Universitet/høgskole 6,7 2,6 %
over 3 år
Ikke registrert 1 0,4 %
Annet* 6,1 2,3 %
Totalt 258,4 100%
*Kompetansebeholdningen/krav er angitt i antall årsverk. I gruppen Annet finner vi faglært arbeidskraft med en annen fagbakgrunn enn det
som kreves for stillingen, for eksempel økonom, ingeniør, politi el. som arbeider i helse og omsorg. I motsetning til ufaglærte som hverken
har fagbrev eller annen utdanning utover videregående skole.
Tjenesteanalysen for Velferdsområdet viste at det på flere områder er behov for økt kompetanse.
Dette gjelder innenfor psykisk helse og rus samt funksjonshemmede barn, unge og voksne.
Det er behov for flere med treårig høyskoleutdanning. Den mest anvendelige basisutdanningen her
er vernepleier, da utdanningen gir legemiddel- og vedtakskompetanse. Det er vanskelig å rekruttere
det nødvendige antall vernepleiere til virksomhetene som yter tjenester til personer med nedsatt
funksjonsevne.
Oppsummert er det behov for økt kompetanse innen en rekke områder, samt at det er behov for mer
fokus på samhandling og forpliktende samarbeid innen tjenesteområdet.
10
Fordeling etter utdanningsnivå (ekskl. ledere) i velferd (2018):
Utdanningsnivå Kompetanse beholdning Kompetansebeholdning
Årsverk prosent
Ufaglært 72,6 27,9 %
Fagbrev 72,8 27,9 %
Høgskole inntil 3 år 60,4 23,2 %
Universitet/høgskole over 14,8 %
3 år 38,6
Ikke registrert 3,7 1,4 %
Annet* 12,6 4,8 %
Totalt 260,7 100%
*Kompetansebeholdningen/krav er angitt i antall årsverk. I gruppen Annet finner vi faglært arbeidskraft med en annen fagbakgrunn enn det
som kreves for stillingen, for eksempel økonom, ingeniør, politi e.l. som arbeider i helse og omsorg. I motsetning til ufaglærte som hverken
har fagbrev eller annen utdanning utover videregående skole.
5.7 Boliger og institusjonsplasser med tjenester til utsatte grupper
Det er et økende behov for boliger som har bemanning hele døgnet, herunder omsorgsboliger,
avlastningsplasser, boliger med heldøgns bemanning og sykehjemsplasser. Dette gjelder ulike
brukergrupper. Det er også behov for mer differensiert ambulerende tjenester. Dette kan bidra til at
flere kan mestre sitt boforhold og utsette eller forhindre behov for bemannet bolig. Ambulerende
tjenester er oppfølgning av brukere i deres eget hjem, slik at de får hjelp til å mestre dagliglivets
utfordringer.
Status boliger til vanskeligstilte:
Tidlig i 2018 ble det gjort en ny kartlegging av bolig- og tjenestebehovet i Lier, og 12. juni 2018 ble en
status over boligbehov og pågående boligprosjekter lagt frem for kommunestyret4.
Pågående boligprosjekter (reetablering av bestående boliger) vil gi bortimot 25-30 boenheter. Dette
er Glitre bofellesskap (tidl. Gifstadbakke 9) på Sjåstad, Gifstadbakken 10 og Vestsideveien 100 på
Egge. Det skal gjennomføres et mulighetsstudie for Regnbuen i Nedre Frognerlia 1 (tidl. Bofelleskap
for enslige mindreårige flyktninger) for å vurdere om dette kan brukes til å løse noen av
boligutfordringene. Kjellstad gård (ASVO-tomta) er nå ferdigregulert5. Her utarbeides et
mulighetsstudie som vil vurdere utnyttelse av tomta for å etablere bolig til mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Resultat av idè- og utredningsfasen forventes å være ferdig i løpet av september
2018.
Avhengig av gjennomslag hos Husbanken, håper vi å kunne etablere opptil 12 boenheter for
mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg vil vi etablere 6 boenheter for andre vanskeligstilte, i
hovedsak til barnefamilier på Kjellstad gård. Andre kommunale boligprosjekter til vanskeligstilte
innbyggere er bl.a. 24 eksisterende og mindre leiligheter som nå pusses opp på Heggtoppen. I løpet
av 2018-19 får kommunen tilgang på 6 nye kommunale utleieboliger med tre soverom, egnet til store
barnefamilier.
Se nærmere avsnitt 6.2.
4
Sak KS 13/2018.
5
Se sak KS 52/2018.
11
Status boligmasse senior:
Behovet for økt antall boliger med heldøgnsomsorg vil i tråd med «Leve hele livet» (Meld.St. 15) i all
hovedsak ønskes løst ved utbygging av omsorgsboliger og senior + konsept. En lav grunnbemanning
vil tilby trygghet. Individuelt omsorgsbehov vil løses med ambulerende tjenester, tilrettelagt ut fra
den enkelte tjenestemottakers endrede behov. Når Fosshagen trinn 2 er realisert, vil Liertun på
Tranby være et av flere alternativer som vurderes for utvidelse av dagens omsorgsboligmasse
sammen med videre utbygging på Fosshagen, der i form av trinn 3.
Regjeringens målsetning om et aldersvennlig Norge stiller krav til kommunene, men det stilles også
krav til den eldre del av befolkningen. Det legges opp til at de eldre selv skal bidra i sitt lokalmiljø. For
å realisere dette er det viktig at vi som kommune etablerer arenaer som gir mulighet til fellesskap i
hverdagen og selvstendig bosituasjon hele livet. Her kan samlokalisering av bo- og servicetilbud være
en mulighet. Andre alternativ som seniorkollektiv kan vurderes. Kommunens seniorer er invitert via
spørreundersøkelse til å bidra med sine synspunkter på dette.
Barn og unge med funksjonsnedsettelser
Hovedutfordringene som er knyttet til tjenesteområdet barn og unge med funksjonsnedsettelser
gjelder både kapasitet, riktige tjenester ved overgang fra ungdom til voksen alder, samt tilstrekkelig
med tilrettelagte boliger for unge brukere.
I 2017 var det 85 brukere i alderen 5-20 år som mottok tjenester:
Ettersom barnet blir
eldre, øker vanligvis
behovet for
tjenester. Tabellen
viser at også antallet
i aldersgruppene
øker.
Ca. 30 % av brukerne
får tiltak i gruppen
«omfattende
karakter», og vil
sannsynligvis trenge
bemannet bolig i
voksen alder.
Brukerne blir flere, dårligere og med mer sammensatt problematikk.
Voksne med funksjonsnedsettelser
Det er behov for å planlegge for et stadig økende antall voksne brukere. Det påregnes et tilfang av
brukere i de yngre årsklasser, mens tjenesten fortsatt må ivareta de som er der i dag. Kun 8 % av
brukerne er pr. februar 2018 over 70 år. Mesteparten av brukerne vil m.a.o. ha behov for tjenester i
mange år fremover.
12
Figuren viser at
63 % av brukerne
er under 40 år,
og det er relativt
få eldre.
Ut fra dagens
situasjon er det
rundt 100
personer som
forventes å ha et
bolig- og
tjenestebehov
fram til 2030.
Behovet for boliger med tjenester finner vi i flere ulike brukergrupper.
Psykisk helse
Det er behov for:
- Døgnbemannet botilbud innen psykisk helse
- Døgnbemannet botilbud innen rus og/eller ROP (rus og psykiatri)
- Ambulerende oppfølgingstjenester knyttet til bolig
- Småhusbebyggelse for personer med livsmestringsutfordringer knyttet til psykiske lidelser
og/eller rusproblematikk
Vi har kartlagt 350 brukere med tjenester fra psykisk helse og rus pr. februar 2018. Av de 350 er det
219 som har tilfredsstillende bolig og tjenestetilbud i dag. De resterende 131 vurderes å ha behov for
mer tjenester, eller noe annet enn de har i dag. I dag (2018) kjøper kommunen plasser til brukere
innen psykisk helse og rus som har behov for døgnbemannet bolig. Behovet for døgnbemannede
plasser til brukergruppen er økende.
Tjenesteanalysen for Virksomhet psykisk helse og rus viser at det har vært en økt pågang fra brukere
med middels og alvorlige lidelser. I 2016-17 hadde tjenesten ansvar for ca. 325 brukere. Det er særlig
økt pågang fra ungdom, slik tendensen også er i landet for øvrig6.
6
Folkehelseprofil og barometer 2013-2016
13
Befolkningsprognosen over viser en forventet økning av enkelte brukergrupper i kommunen. Den
første er fordelt på rus, psykisk helse og rus/psykiatri. Den andre viser fordeling av lidelsenes
alvorlighetsgrad (forløp 1, 2 og 3). Grafen viser blant annet en forventet økning av psykiske lidelser og
brukere med forløp 2 og 3 (= middels og alvorlige lidelser).
Behovet for plasser med heldøgns omsorg
Hvis vi tar utgangspunkt i de 179 boliger/institusjonsplasser som vi hadde i 20147 og antar at det
utgjør et rimelig nivå i forhold til innbyggertall, vil en framskrivning gi følgende behov justert for
befolkningsvekst:
Behov for Endring
plasser/ pr. Endring
boliger periode akkumulert Andel plasser/ boliger 80+
2014 179 20,5 %
2020 208 29 29 21,3 %
2025 249 41 70 19,3 %
2030 312 63 133 17,7 %
2035 389 77 210 19,3 %
2040 463 74 284 20,2 %
Gitt at 2014-nivå for plasser/boliger skal legges til grunn, vil det være et raskt økende behov for nye
plasser. Innen 2025 vil det være behov for 70 nye plasser med heldøgns omsorg, som omfatter
sykehjem eller omsorgsbolig.
Tilsvarende vil en framskrivning av nivået for hjemmetjenesten, vurdert i tjenesteanalysen 2016, gi
en noe lavere vekst enn boliger/plasser, men likevel en relativt høy behovsvekst:
Endring pr.
Årsverk Endring akkumulert
periode
2014 79
2020 92 13 13
2025 110 18 31
2030 134 24 55
2035 159 25 80
2040 182 23 103
7
Ref. Tjenesteanalysen Helse- og omsorg (2016)
14
Med dette utgangspunktet vil behovet for årsverk i hjemmetjenesten doble seg i løpet av 20 år. Det
vil likevel lønne seg å satse på en økning i hjemmesykepleien, da snittkostnad pr. tjenestemottaker
her er estimert å koste i underkant av 100.000 kroner i året. Til sammenlikning er kommunens
driftskostnader til en heldøgnsplass i institusjon på ca. 800.000 – 1 million i året.
Tjenesteanalysen for helse og omsorg fra 2016 peker på tre fremtidige alternativer for utvikling.
Dagens vurdering er at vi må legge om driften av de kommunale tjenestene som beskrevet i
alternativ 2 (videreutvikle og fornye – moderat offentlig innsats). Dette bygger opp under målet om
at også eldre over 80 år i større og større grad vil ha forutsetninger for å fungere på en god måte i
eget hjem. Dette forutsetter riktig bolig og tilrettelegging slik at de kan leve «Lengst mulig i eget liv, i
eget hjem».
5.8 Økonomi
Helse, omsorg og velferdsområdet har over flere år hatt et årlig forbruk som overstiger
kommunestyrets vedtatte budsjettramme. Regnskapet for 2017 viser et merforbruk på 27 millioner. I
juli 2018 utarbeidet konsulentfirmaet Agenda Kaupang en rapport for Lier kommune. I rapporten ble
det avdekket utfordringer og muligheter kommunen står overfor i framtiden innen helse- omsorgs-
og velferdsområdet.
Prognosen viser at
framtidens
tjenestebehov innen
helse- og omsorg
ikke kan løses på
samme måte som i
dag. Det ville gå på
bekostning av
satsingen på øvrige
kommunale
områder.
(Kilde: Agenda Kaupang basert på demografikomponenten i statens inntektssystem og SSB, juni 2017).
På flere av tjenesteområdene har Lier kommune et relativt lavt kostnadsnivå sammenlignet med
andre kommuner. Dersom tjenestetildelingen fortsetter på samme nivå som i dag og med lik
organisering, vil vi få en betydelig økning i kommunens budsjettramme for helse, omsorg og velferd.
Tjenesteanalysene viser også udekkede behov på flere områder, samtidig som nye oppgaver tildeles
kommunen. I sum representerer dette en stor utfordring for dimensjonering av tjenestene og
kommunens økonomi. Saksbehandling og tildeling av tjenester må skje i tråd med BEON-prinsippet8.
En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helse- og
omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan
tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). Prinsippet kan fremstilles som vist i
8
Beste Effektive Omsorgs Nivå. Det betyr at det mest effektive nivået skal stå for forebygging, omsorg og behandling av
sykdom, og aktørene kan være ulike typer helsepersonell, som representerer ulike interesser og perspektiver på helse.
15
figuren under:
Vurdering og oppsummering:
Det er nødvendig å vurdere hva som er riktig tjenestenivå, vurdere alternative tjenesteleverandører
og ikke minst ta i bruk ny teknologi der dette er mulig. Framtidens tjenestebehov innen helse- og
omsorgstjenester kan ikke løses på samme måte som i dag fordi vi bruker mer penger enn
kommunen har råd til. Utgiftene innen pleie og omsorg øker. Dette skyldes både volum og
enhetskostnader, særlig innenfor psykisk helse og rus, og tjenester til utviklingshemmede.
Tildeling i tråd med BEON er viktig for brukerne og avgjørende for kommunens videre utvikling og
administrasjon av pleie- og omsorgssektoren. Behov for økt prioritering av ambulante
hjemmetjenester og økt bruk av velferdsteknologi og digitalisering er noen av de virkemidler som gir
muligheter og som planen anbefaler å ta i bruk.
16
6 Satsingsområder og tiltak
Med bakgrunn i de skisserte utfordringer kommunen står overfor, har vi valgt å fokusere på seks
satsingsområder. Innenfor hvert område er det utarbeidet en rekke tiltak for å løse utfordringene.
1. Tidlig innsats
6. Riktig nivå på
2. Arbeid og bolig
tjenestene
Livsmestring
5. 3. Frivillighet og
Velferdsteknologi brukermedvirkning
og innovasjon
4. Kompetanse og
rekruttering
6.1 Tidlig innsats
Lier kommune skal gi hjelp der det er behov, for å hindre utvikling av større og mer alvorlige lidelser.
Dette prinsippet skal gjelde for brukere i alle aldre uavhengig av utfordring og diagnose. Rask hjelp
for å unngå lange og tyngre behandlingsforløp er viktig. Et tidlig behandlingsforløp vil bedre
helsetilstanden på kort og særlig på lang sikt, f.eks. ved kroniske lidelser og funksjonsnedsettelser.
17
Lavterskeltilbud er det vi kaller tilbud på
«grønt nivå» i folkehelsetrappen (se
figuren under). Slike tiltak bidrar også til å
forebygge behovet for mer omfattende
tjenester senere i livet. Med riktige tiltak
når man mange innbyggere. Erfaring viser
at satsing på f.eks. friskliv seniortilbud er
med på å redusere og utsette behovet for
omsorgstjenester på gult og rødt nivå i
folkehelsetrappen. Lier kommune har
mange slike tilbud til både unge og eldre.
Det er nå utarbeidet et utkast til handlingsplan for folkehelse 2018-21 som bl.a. foreslår å
implementere 8 konkrete strategiske tiltak i tjeneste- og samfunnsutvikling. Herunder en nettportal
som synliggjør frisklivstilbud i kommunen, med finansiering. Denne planen legger en strategi for
prioritering, samhandling, videreutvikling og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunen. Når det
gjelder frisklivstilbud til de eldre, foreslås en opptrapping av Lier Frisklivssentral slik at det kan jobbes
kontinuerlig med utvikling og evaluering av tilbud til liunger i alle aldre. Det foreslås også en
videreføring av arbeidet med folkeopplysning til borgerne, herunder 3 årlige folkehelsemarkeringer.
Figuren under illustrerer folkehelsetrappen i Lier med tiltak på ulike nivåer delt inn i farger, der tiltak
på grønt nivå (typisk lavterskeltilbud) er de som rettes mot en større del av innbyggerne.
Grønne: lavterskel- og
frivillighetstilbud for alle.
Gule: tiltak rettet mot risikogrupper.
Røde: individrettede tjenester.
Hva vil vi?:
Mål: Med tidlig innsats vil vi redusere behovet for omfattende tjenester på lang sikt.
Tiltak:
Etablere flere dagsenterplasser for seniorer.
Utvikle Lier til å bli et demensvennlig samfunn.9
Etablere ambulerende tjenester til personer med sammensatte utfordringer.
Videreutvikle tilbud rettet spesifikt mot foreldre og foresatte for å gjøre dem tryggere i
foreldrerollen.
Videreutvikle «en dør inn»: samtaletilbud til unge.
Utvikle flere lavterskeltilbud rettet mot de yngste barna (barn og familiehjelpa).
9
https://nasjonalforeningen.no/tilbud/demensvennlig-samfunn/
18
6.2 Arbeid og bolig
Arbeid
En av de viktigste faktorene for god helse, trivsel og livsmestring, er å ta del i arbeidslivet. Arbeid er
også et gode for fellesskapet. Høy sysselsetting er en forutsetning for opprettholdelse av
velferdsstaten. Man vet at ulikhet i helse har sammenheng med utdanning og inntektsnivå. God
helsetilstand øker generelt sett med inntekt og høyere utdanning. Det er særlig viktig å ha fokus på
de unges og på innvandreres mulighet til deltakelse i arbeidslivet. Det ble igangsatt et
rettighetsavklaringsprosjekt med oppstart 1/9-2017 for å redusere antall langtidsmottagere av
sosialhjelp. Dette har allerede gitt positive resultater10, og forventes å bidra til en stor nedgang i de
samlede utbetalingene til sosialhjelp.
Det er et godt samarbeid mellom næringsliv og
kommunen. Flere i arbeid forutsetter et enda
tettere samarbeid mellom kommunen og
næringslivet, og iverksettelse av tiltak rettet mot
behovene på arbeidsmarkedet.
Tiltakene skal bidra til at arbeidssøkere styrker
kompetansen og evnen til å jobbe, samt øker
muligheten til å ha en ordinær jobb11. Som et
eksempel nevnes samarbeidsprosjektet Grønn
Inkludering med Mester Grønn, hvor virksomheten stiller plasser til rådighet for kombinert
språkopplæring og arbeidspraksis for flyktninger.
Lier kommune har bl.a. fått prosjektmidler fra IMDi (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) for å se
nærmere på hvordan praksis med mentorstøtte kan brukes inn i introduksjonsprogrammet. Dette
skal gjøre det enklere for bedrifter å ta imot praksiskandidater. På initiativ fra IMDI er vi også i gang
med å implementere et hurtig-spor for deltakere som har høyere utdanning fra sitt hjemland slik at
de fortere vil kunne komme ut i arbeidslivet.
Boliger
Arbeid og en trygg bosituasjon er viktige velferdsgoder. Kommunen er ansvarlig for en tilpasset
boligpolitikk, og skal bidra til at de som ikke selv er i stand til å skaffe seg bolig i boligmarkedet får
bistand til dette. «Bolig for velferd» er en nasjonal strategi12 for boligsosialt arbeid som skal samle
den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Lier deltar i dette arbeidet sammen
med Husbanken, og et viktig tiltak er å utarbeide en ny strategi for boligpolitikken i kommunen og
bl.a. gjøre bruk av tilvisningsavtaler13.
10
Se avsnitt 5.3.
11
https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Samarbeid/For+kommunen/Relatert+informasjon/arbeidsrettede-tiltak
12
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/boby/nasjonal_strategi_boligsosialt_arbeid.pdf
13
Tilvisningsavtaler innebærer at kommunen inngår avtaler med private boligaktører, og kan henvise sine boligsøkere til
eiere/forvaltere av de boligene som er bundet av tilvisningsavtalen. Slike tilvisningsavtaler varer gjerne i 20 år. Den enkelte
boligsøker inngår kontrakt med boligeier, og kommunen er ikke part i forholdet.
19
Planlagte prosjekter pr. august 2018 er følgende:
Boligprosjekt Antall leiligheter/boliger Status Forventet ferdig
Glitre 8 Finansiering til endelig Ved utgangen av 1.
behandling i kvartal 2020 (dersom
møterunden september vedtak i september
2018)
Vestsideveien 12 2 kvartal 2019
Kjellstad gård Inntil 18 Skisseprosjekt for
(Asvo) utnyttelse av tomta
forventes ferdig ila 2018
Regnbuen 7-15 Gjennomføres Høst 2018
mulighetsstudie
Videre fremover vil kommunen v/ Lier Eiendomsselskap jobbe med å erverve nye områder som egner
seg for de ulike behovene.
Andre kommuner har opprettet egne team, også kalt «tverrfaglig boligrådgivningsgruppe», med
f.eks. ergoterapeut, en med byggeteknisk kompetanse og representant14 som vurderer tilskudd/lån
fra Husbanken. Dette har sammenheng med at kommunens innbyggere skal kunne bo lengst mulig
hjemme både ved bruk av velferdsteknologi og boligtilpasning. Dette for å redusere og eller utsette
behov høyere opp i omsorgstrappen og for å opprettholde eller bedre livskvaliteten hos innbyggerne.
Husbanken har fokus på at dette er et godt tverrfaglig virkemiddel som kommunene bør bruke i
større grad. Dette er en type tiltak som kan iverksettes for at behovet for tilpasset bolig kan
vurderes, slik at både bygningstekniske muligheter og økonomiske forhold blir ivaretatt.
Hva vil vi?:
Mål: Med satsing på arbeid og bolig vil vi øke innbyggernes mulighet til deltakelse i samfunnet
og redusere ulikhet i helse
Tiltak:
Øke bruken av aktivitetsplikt for alle grupper i samsvar med gjeldende regelverk.
Utvide samarbeidet om arbeidstrening med bl.a. Lier ASVO, BUA, Kirkens bymisjon og privat
næringsliv.
Etablere jobbspesialistteam som jobber målrettet mot unge i alderen 18-30 år (NAV Lier).
Videreføre og etablere nye avtaler med næringslivet for å skape flere arbeidsplasser for
innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller som av andre grunner står utenfor
arbeidslivet.
14
I Lier kommune gjør NAV denne vurdering av lån/tilskudd.
20
Videreutvikle Introduksjonsprogrammet for flyktninger, og rette dette ytterligere mot språk og
arbeid.
Gi språktrening gjennom arbeidsrettede tiltak.
Bruke mentorstøtte for praksis i introduksjonsprogrammet.
Etablere flere tilrettelagte arbeidsplasser som gir større fleksibilitet for personer som faller
utenfor ordinært arbeidsliv.
Prosjekt med oppstart 1/9-2017 er igangsatt for å avklare langtidsmottakere av sosialhjelp.
Utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan somerstatter boligsosial handlingsplan fra 2016-
19. Denne forventes behandlet senhøst 2019.
Gjennomføre planlagte boligprosjekter.
Vurdere å opprette en «tverrfaglig boligrådgivningsgruppe».
Vurdere om det skal opprettes et døgnbemannet botilbud for brukere med rus- og eller
psykiske helseutfordringer15.
Utvide Fosshagen. Fase 2 av Fosshagen skal erstatte dagens institusjonsplasser på Liertun.
Dette vil gi heldøgnstilbud til totalt 100 beboere på Fosshagen. Disse kan differensieres
mellom korttids- og langtidsplasser, samt tilpasses ulike brukergrupper ut fra fremtidige
behov.
Videre utvidelse av Fosshagen fase 3 vil gi flere og fleksible omsorgsboliger for å imøtekomme
økt behov for heldøgnsomsorg.
Vurdere å etablere omsorgsboliger og senior+ boliger på Tranby og i Sylling.
Skaffe flere utleieboliger ved bruk av tilvisningsavtaler.
6.3 Frivillighet og brukermedvirkning
Frivillig sektor er en vesentlig ressurs og bidragsyter for å sikre gode tilbud og aktive lokalsamfunn i
Lier kommune. Kommunen har vedtatt en frivillighetsplattform16 som legger til rette for
frivillighetsarbeidet. Med frivillighet mener vi "ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person
bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor
andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt." 17
I arbeidet med å utvikle Lier til et helsefremmende lokalsamfunn, har vi sett på en modell kalt ABC-18.
Denne ble utviklet i Australia og er en forskningsbasert satsing på mental helse som retter seg mot
hele befolkningen. Satsingen handler om at aktivitet, samhold og engasjement er viktig for alle for å
oppnå livsmestring. Opplevelse av tilhørighet, mulighet for aktivitet og engasjement er viktige
faktorer gjennom hele livet.
15
Det er igangsatt et mulighetsstudie av boligen «Regnbuen» der man vurderer om det kan brukes til etablering av
døgnbemannet botilbud innen psykiatri.
16 Vedtatt av kommunestyret, 7. mars 2017, jf. sak 2016/3195
17
Definisjon fra «ILO Manual on the Measurement of volunteer Work» (side 13).
18
https://www.actbelongcommit.org.au/
http://norskhph.no/oppdatering-om-act-belong-commit-i-norge/
http://www.abcmentalsundhed.dk/
21
Mental helse er avgjørende for vår evne til å mestre livet og
bidra positivt i fellesskapet og samfunnet som sådan. Gjennom
ABC aktivitet, fellesskap og et meningsfylt liv kan vi forbedre og
Gjør noe aktivt! styrke vår mentale sunnhet, f.eks. ved å gjøre noe for andre,
Gjør noe sammen! være med i en klubb, delta i frivillig arbeid, gi tid til ro og
Bli engasjert! fordypelse eller være en del av den lokale idrettsforeningen.
Det handler om å finne ut hva som gir livet mening, glede og
verdi.
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet etter
helse – og omsorgstjenesteloven og etter pasient
– og brukerrettighetsloven. Brukerens behov,
ønsker og vurderinger bør legges til grunn ved
valg av behandling og tjenestetilbud19.
Pårørende og brukere er en ressurs i
tjenesteutviklingen. Vi foreslår derfor flere tiltak
for å styrke brukermedvirkning, som vist til i
skjemaet under.
Hva vil vi?:
Mål: Lier skal samarbeide med frivillig sektor for å øke aktivitetstilbudet, samtidig som vi vil
sikre bruker – og pårørendemedvirkning.
Tiltak:
Bruke Liers frivillighetspolitiske plattform (2017) aktivt i arbeidet med foreninger og frivillige.
Bruke Lier frivillighetssentral som en nettverksbygger og samarbeidspartner (partnerskap med
frivillige og organisasjoner).
Etablere systematisk og god brukermedvirkning.
Implementere ABC-modellen i kommunens folkehelsearbeid.
Etablere brukerråd der det er hensiktsmessig.
Videreutvikle og sikre god pårørendedialog.
Fortsette med brukerundersøkelser for utvikling og forbedring av tjenester.
Sørge for at brukerundersøkelser gjennomføres annethvert år.
6.4 Kompetanse og rekruttering
Lier kommune skal drive en aktiv og planmessig kompetanseutvikling som sikrer at vi har ansatte
med nødvendige kvalifikasjoner, faglige utviklingsmuligheter, mestringsfølelse og vekst20.
Medarbeidere som opplever «høy mestring» blir mer motiverte. Ledelse som fremmer motivasjon,
mening og mestring,er basert på positive virkemidler. Lier kommune har en kompetansestrategi der
utvikling av medarbeidere skal være en kontinuerlig prosess, og arbeidsgiver skal være åpen for
19 https://helsenorge.no/rettigheter/brukermedvirkning
20
Fra Lier kommunes personalhåndbok
22
utviklingstiltak for å oppnå læring (kurs, utdanningspermisjoner, m.v.)21.
Lier kommune gjennomfører annethvert år medarbeiderundersøkelser for å se på hvor vi lykkes og
hvor det er forbedringspotensial i arbeidsmiljøet. I 2017 gikk vi over til «10-faktor-undersøkelsen»
med 10 ulike målefaktorer der man kan score fra laveste 1 til høyeste 5 poeng per indikator. Tre av
faktorene fokuserer spesielt på kompetanse. Virksomhetene lager handlingsplaner utfra de
forbedringsområdene som peker seg ut.
Skal kommunen fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, må det tilbys heltidsstillinger.
Utvikling av en heltidskultur vil styrke kvinners tilknytning til arbeidslivet og gjøre arbeidsplassen mer
attraktiv. Med heltid frigjøres tid til brukerrettet arbeid. Det sikrer større kontinuitet for brukere og
ansatte og gir færre rapporteringspunkter. Lier kommune deltar derfor også i prosjektet «Nytt
Blikk»22.
Ivaretagelse av pasient- og brukersikkerhet er viktig i alle ledd og i alle deler av tjenestene.
Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Eksempler på pasientskader er
fall, feilmedisinering og infeksjoner. Ved å arbeide kontinuerlig og systematisk med forbedringsarbeid
rettet mot områder hvor man vet det er betydelig risiko for pasientskader, kan mange av skadene
forhindres. Brukersikkerhet angår brukerens rettighetsfestede krav på f.eks. medvirkning til
helsehjelp og taushetsplikt.
Lier er en av fem pilotkommuner i prosjektet «Pasient- og brukersikker kommune» som utdanner
ansatte på alle nivå i forbedringskunnskap. Målet med prosjektet er at ansatte i alle virksomheter
læres opp og benytter samme metode for forbedring (se modellen under). Forbedringsarbeid er et
kompetansehevende tiltak som skal sikre forsvarlige helsetjenester, kvalitetsforbedring og øke
pasient- og brukersikkerheten.
Figur 1: Forbedringsmodell
Styring av kompetanse fordrer at man kjenner organisasjonens kompetansebehov og har identifisert
eksisterende kompetanse. Når organisasjonen vet hvilken kompetanse man har og vet hva man
mangler, kan man identifisere et kompetansesprik mellom kompetansebeholdning og ønsket
kompetanse23. Flere virksomheter har bemanningsplaner eller har igangsatt arbeidet med å avdekke
kompetanse og bemanningsbehov. I Kompetanseplanen skal kommunen sørge for systematisk og
21 Ref. utkast til kompetansestrategi for Lier kommune, versjon 1 (2018).
22
http://www.ks.no/regioner/btv/snarveier-til-btv-hoyre-meny/nyttblikk/
23
Nordhaug (2004)
23
strategisk utvikling av personalgruppens samlede faglige kunnskap.
Planen skal sette oss i stand til å ivareta også de mest komplekse pasientgruppene og minske bruk og
kjøp av kostnadstunge eksterne plasser. Eksempler på områder med særlige behov vil være
avanserte kliniske sykepleiespesialister samt kompetanse på dobbeltdiagnoser. Også innenfor
barnevernssaker er det behov for spesialisert kompetanse. Her brukes det i noen saker eksterne
sakkyndige fordi kravet til utredning i barnevernssaker veier tungt, særlig i saker som skal opp i
rettssystemet. En måte å imøtekomme dette på er å ha flere saksbehandlere som har
masterutdanning. Bufdir gir nå mulighet til å søke om tilskudd til videreutdanning også på
masternivå.
Hva vil vi?:
Mål: Med satsing på kompetanse og rekruttering vil vi sikre forsvarlige tjenester
Tiltak:
Utarbeide opplæringsplaner som ivaretar kompetansebehovet i tjenestene.
Utarbeide en egen plan for heltidskultur.
Jobbe systematisk med forbedringsarbeid for å ivareta god kvalitet i tjenestene.
Bruke kompetanse og nyttiggjøre oss av ressursene på tvers i organisasjonen.
Forbedre styringsdata for å sikre rett bemanning, både med hensyn til kompetanse,
effektivitet og dimensjonering.
Deltakelse i samarbeidsprosjektet «Nytt blikk» iverksatt av KS (kommunenes sentralforbund)
med satsing på heltidsstillinger. Arbeidet skal i første omgang gå frem til høsten 2019.
6.5 Velferdsteknologi – kontinuerlig forbedring og innovasjon
For å møte morgendagens utfordringer er det nødvendig med nye og smartere måter å arbeide på. I
takt med en økende andel eldre, vil det være behov for en helse- og omsorgstjeneste som både yter
flere tjenester i hjemmet og effektiviserer ressursbruken i institusjonen. Løpende forbedringsarbeid
og innovasjon skal være en integrert del av kommunens strategiplaner. Vi trenger både «varme
hender» og en organisasjon som i større grad tar i bruk teknologi innen helse- og omsorg og velferd.
I arbeidet med velferdsteknologi, har Lier kommune valgt å benytte følgende definisjon24:
«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,
sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å
klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre
tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i
mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon».
Lier kommune har hentet erfaringer fra første fase i prosjekt velferdsteknologi. Her ble ny teknologi
utprøvd i mindre skala i kommunen. Det ble samtidig etablert et uformelt samarbeidsforum med
andre kommuner i regionen. Prosjektet viste at ulike teknologiske løsninger vil kunne gi økt trygghet
24
NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg»
24
til de som bor hjemme og skape økt livsmestring og trivsel. Dette vil gi mulighet til å ta mer kontroll
over egne helseutfordringer. Utvikling av gode velferdsteknologiske løsninger stiller krav til gode IKT-
ferdigheter og helsefaglig kompetanse. Det er et relativt nytt fagområde. Vi må se til erfaringer og
løsninger i andre kommuner.
Organisering av tjenesten vil også medføre endring i forhold til dagens etablerte praksis. Her vil det
komme en avklaring på bruk av responssenter for mottak og samordning av meldinger og alarmer fra
brukere. Ulike modeller og tilbydere av responssenter er under utprøving eller satt i drift i dag.
Dagens avtale med hjemmetjenesten løper til første halvdel av 2019. Dette medfører at det bør
iverksettes en prosess for vurdering og etablering av en fremtidsrettet responsløsning for
kommunen.
Bruk av velferdsteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utfordrer den tradisjonelle
måten å tilby slike tjenester på. Teknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også true
goder og verdier. Metoder og hjelpemidler som benyttes i helse- og omsorgstjenesten må være
forankret i fagkunnskap der brukere og ansatte må ha tilstrekkelig oppdatert kunnskap om hvordan
man anvender teknologien. Ved implementering av velferdsteknologi vil det i de fleste tilfeller være
behov for et kompetanseløft. Det vil også være behov for å utarbeide og iverksette rutiner for
opplæring av både medarbeidere og brukere. All teknologi må vurderes for hver enkelt bruker før det
tas i bruk. Brukers evne til å mestre teknologien vil være avgjørende. Dette er ikke bare nødvendig
for å få gode resultater av velferdsteknologiske løsninger, men det er også avgjørende for pasient- og
brukersikkerheten.
Lier kommune følger statlige anbefalinger for valg av teknologi og metode for implementering av
velferdsteknologi. For å lykkes med god utnyttelse av velferdsteknologiske løsninger er det
nødvendig med tett samarbeid med andre av kommunens sektorer for å få optimalt utbytte av
muligheter som ligger i dette.
Helseklynge
Etablering av nytt sykehus på Brakerøya er en unik anledning til skape innovasjon i samarbeid mellom
ulike aktører. Det er flere spennende initiativ på gang. På initiativ fra Buskerud fylkeskommune, som
har en koordinatorrolle, er forprosjekt «Helseklynge» med representanter fra Høgskolen, Vestre-
Viken Helseforetak, næringslivet, Drammen kommune og Lier kommune igangsatt. Det utvikles et
samspill for mer relevant forskning, innovasjon, praksisnær utdanning og sømløs tjenesteproduksjon.
Lier og Drammen kommune vil særlig se på områder der vi kan ha synergieffekt av et nært samarbeid
som er formålstjenlig både for nye Drammen og Lier kommune.
Hva vil vi?:
Mål: Med satsing på velferdsteknologi og innovasjon vil vi skape trygghet for brukerne og
forbedre ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudene.
Tiltak:
Utarbeide en handlingsplan for velferdsteknologi med prioriteringer og strategiske valg.
Utarbeide rutiner for opplæring/kompetanseheving og forankring i tjenestene.
25
Etablere felles læringsarenaer på tvers av tjenestene. Velferdsteknologiens ABC25
innarbeides som opplæringsverktøy.
Etablere et senter for mottak av meldinger fra bruker (responssenter). Responssenter er
en teknisk løsning som skal kunne motta, vurdere, dokumentere og respondere på
varslinger fra brukere av velferdsteknologiske hjelpemidler.
Utarbeide risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) ved etablering av IKT-infrastruktur.
Delta aktivt i samarbeidet «Helseklynge» for å skape nye innovative helse- og
omsorgsløsninger gjennom tverrfaglig samhandling med forskning og utdanning.
Systematisk arbeid med innovasjon i alle virksomheter for å finne fram til nye løsninger og
forbedringer.
Ta i bruk velferdsteknologiske løsninger etter nasjonale anbefalinger.
6.6 Riktig nivå på tjenestene
Med dette innsatsområdet retter kommunen fokus mot at helse-, omsorg – og velferdstjenestene
skal ytes på det riktige nivå; det skal altså ikke tildeles eller ytes hverken flere eller færre tjenester
enn det brukeren har behov for. Her er det naturlig å se til BEON-prinsippet som handler om at
tjenestene skal tildeles og ytes på «Beste Effektive Omsorgs Nivå». Prinsippet bygger på at
kommunen skal gi tjenester i samsvar med mottakerens reelle behov. BEON-prinsippet omfatter
forebyggende arbeid og lavterskeltiltak, hjemmetjenester og institusjonsbruk.
Nedenfor vises de ulike type tilbud og tjenester som finnes i kommunen. Denne trappen er også
illustrert i kapittel 7.1 Tidlig innsats, men er også relevant når det gjelder innsatsområdet Riktig nivå
på tjenestene.
Tjenester på er helsefremmende tilbud hvor det ikke er behov for vedtak. Eksempler på
ulike tilbud man kan motta er kurs i depresjonsmestring, seniorsenter, trygghetsalarm og
helsestasjon.
Gult nivå består av helsefremmende og forebyggende tjenester. For å motta enkelte av disse
tjenestene, må man ha et vedtak som gis ut fra en behovsvurdering. Eksempler på tjenester på gult
nivå i Liers tjenestetrapp er hjemmebaserte tjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie,
25
KS sin opplæringspakke til kommunene om hvordan vi kan ta i bruk velferdsteknologi, ref.
http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/innovasjon/velferdsteknologi/velferdsteknologiens-abc/
26
dagsenter, som er en vedtaksfestet tjeneste, bo-veiledning og miljøarbeid.
Tjenestene på rødt nivå er tjenester som gir heldøgnsomsorg. Disse tjenestene krever vedtak. Dette
er f. eks. korttidsplass og langtidsplass på sykehjem, kommunale akutte døgnplasser (KAD) og
døgnbemannet bofellesskap hvor enkelte av beboerne har en-til-en bemanning. (Lier kommunes
tjenestetrapp er illustrert i vedlegg bakerst i dokumentet).
Med ulike hjelpetiltak i hjemmet, kan behovet for langtidsplasser eller bolig med bemanning
reduseres. Roterende avlastningsopphold er f.eks. et svært nyttig tilbud, som brukt riktig, kan fordele
ressurser mellom flere pasienter og deres pårørende. Tilbudet gjør det også mulig for pårørende,
som selv ønsker å ha «sine» hjemme livet ut, å kunne klare de utfordringene dette medfører.
Spesialiserte plasser, som lindrende og forsterkede plasser for personer med demens, må ha ansatte
med kompetanse for å kunne møte pasienter med særskilt behov i en kritisk fase av livet.
I dag har ca. 80% av alle på langtidsplass på institusjon mer eller mindre uttalt demens. Ikke alle har
det diagnostisert. Ca. 40% av våre plasser er i dag tilpasset personer med uttalt grad av demens. 8 av
disse plassene er for personer med særskilt høyt omsorgsbehov. Vi har også omsorgsboligkompleks
på Fosshagen og Brattromveien som er særskilt tilpasset personer med demenssykdom.
I tillegg til heldøgnsomsorg er det mange tilbud i forhold til demensproblematikk. Det er en
demenskoordinator i kommunen som jobber med hjemmeboende med kartlegging, i samarbeid med
fastlegen, rådgivning og støtte til pårørende. Koordinatoren jobber for at Lier er en demensvennlig
kommune, og driver pårørendeskolen for demens.
Vi har eget dagsenter på Fosshagen som er beregnet for hjemmeboende med demens.
Det er iverksatt et prosjekt i regi av rehabiliteringsavdelingen der det bærende prinsippet er at
rehabilitering også kan skje i hjemmet. Dette får støtte fra helsedirektoratet og er foreløpig planlagt
ut 2019. Det vil også jobbes for å få en systematisk tilnærming for alle hjemmetjenester der
hverdagsmestring skal være grunnleggende tankesett.
Ambulerende tjenester til brukere som har funksjonsnedsettelse eller har utfordringer med psykisk
helse er andre eksempler på et tilbud som kan bidra til å bedre livsmestring for brukerne og deres
pårørende.
Hva vil vi?:
Mål: Med satsing på riktig nivå på tjenestene, vil vi sikre at ressursene brukes effektivt og at
tjenestetilbudet er i samsvar med brukerens behov og mestringsevne.
Tiltak:
Sørge for et målrettet og helsefremmende lavterskeltilbud som gjenspeiler behovet hos
befolkningen, og som forebygger bruk av tyngre tjenester på sikt.
Etablere korttidsplasser og avlastningsopphold kombinert med ulike hjelpetiltak i
hjemmet, slik at behovet for langtidsplasser reduseres.
Utvikle tjenestene slik at hjelp til hverdagsmestring er en naturlig del av
tjenesteproduksjonen innen helse, omsorg og velferd.
Utvikle tilbudet om hverdagsrehabilitering.
27
Videreføre pårørendeskole og veiledning til pårørende til demente og andre med store
livsutfordringer.
Etablere ambulerende tjenester til psykisk syke og mennesker med rus.
Etablere ambulerende tjenester til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser.
Etablere avlastning til unge med funksjonsnedsettelser.
Videreutvikle frisklivstilbud til barn, unge og voksne.
Utvikle lavterskeltilbud for å ivareta god psykisk helse.
Utvikle lavterskeltilbud til barn og familier (barne- og familiehjelpa).
28
7 Vedlegg
7.1 Kunnskapsgrunnlaget (tjenesteanalysene for helse og omsorg og velferd)
7.2 Tjenestetrapp Lier kommune
Tjenestetrapp slik vi har i dag:
Fremtidens ønsketrapp:
29
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.