← Tilbake til anbud

14760 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗

Statens vegvesen

Statens vegvesen
Regionene
NA-RUNDSKRIV NR. 2006/11
Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse; Vår dato:
Vegdirektoratet Bjørn Skaar - 22073306 2005/15126-012 01.09.2006

Vegoppmerking - Kontroll og kvalitetsoppfølging av funksjonsnivå
(Del 1)

1 Innledning

Vegdirektoratet beslutter med dette et regelverk for hvordan kontroll og kvalitetsoppfølging
av funksjonsnivå og andre tekniske krav på et utført vegoppmerkingsoppdrag skal foregå fra
leveranse (nylagt oppmerking på et nytt vegdekke) og frem til utløpet av vegoppmerkingens
garantiperiode.

Det er innhentet uttalelser til et høringsforslag gjengitt i rapport datert 2005-03-05.
Uttalelser er innhentet fra regionsvegkontorene aktuelle entreprenører og materialprodusenter.

Regelverket formaliseres med dette NA-rundskrivet og beskrivelsene skal således med
virkning fra 1.januar 2007 inngå som vilkår i alle fremtidige vegoppmerkingskontrakter.

2. Kontrollstrategi

Kontrollmålinger av vegoppmerking må gjennomføres for å sikre at fastsatte funksjonskrav
og andre tekniske bestemmelser overholdes. På den måten sikres trafikantene en tilstrekkelig
visuell ledning og friksjon, slik at ferdsel kan foregå på en mest mulig sikker og komfortabel
måte. Som tilstandsmålinger vil også kontrollen gi viktige bidrag til å dokumentere behovet
for tiltak, samt gjøre prioriteringer mellom de nødvendige tiltakene.

I tillegg er kontrollmålinger nødvendige for å kunne avgjøre om et kontraktsarbeid er utført i
overensstemmelse med kontraktsforutsetningene hva gjelder kvantitet, utførelse og
funksjonsegenskaper. Dette gjelder både ved overlevering av arbeidet og gjennom hele
garantitiden, som er 2 år fra utleggingsdato. Det er viktig at resultatet av entreprenørenes
utlegging av vegoppmerking kontrolleres på en ensartet og forutsigbar måte over hele landet,
slik at alle behandles likt og etter samme regler. Dette er en viktig forutsetning for at
markeds- mekanismene skal fungere som ønsket i konkurransen mellom entreprenører, og i
forholdet mellom entreprenør og byggherre.

Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse
Statens vegvesen Telefaks: 22 07 37 68 Brynsengfaret 64 Statens vegvesen
Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no OSLO Regnskap
Rostboks-2+43-Dep- Båisfjordueien.g.
0033 Oslo Org.nr: 971032081 9815 VADSØ

Telefon: 78 94 15 50
Telefaks: 78 95 33 52



Kun kontrollmålinger utført i henhold til gjeldende regler og metodebeskrivelser kan utløse
krav om økonomisk kompensasjon eller kostnadskrevende feilrettingstiltak dersom det er
begrunnet tvil om entreprenøren har oppfylt kravet om funksjonsnivå i henhold til kontrakten.

For at kostnaden for kontrollen skal bli på et rimelig nivå utføres kontrollen på slumpede
(tilfeldige) objekter i henhold til en statistisk utvalgsmetode. Se metodebeskrivelse (punkt 3).

2.1 Entreprenørens leveransekontroll.

Entreprenøren pålegges i vegoppmerkingskontrakten å dokumentere den utlagte
vegoppmerkingens funksjonsnivå som nylagt. Målingene skal utføres tidligst etter 14 dager
fra utleggingsdato. Alle kontrollmålinger skal utføres i henhold til gjeldende regelverk og
metodebeskrivelse.

Kostnadene forbundet med kontrollmålinger og dokumentasjon skal i sin helhet dekkes av
entreprenøren. Omfanget av kontrollmålingene framgår av gjeldende regelverk, og skal
henvises tydelig til i anbudsdokumentene, slik at entreprenøren kan ta høyde for dette i sin
anbudskalkulering.

Dokumentasjonen av funksjonskontrollen skal framlegges uoppfordret av entreprenøren på
byggemøtene gjennom sesongen. Kravet til leveransekontroll omfatter i første omgang kun
nylagt vegoppmerking på nye dekkeparseller.

2.2 Entreprenørens garantikontroll.

For de objektene det ble stilt krav til leveransekontroll for, vil det også kreves at
entreprenøren framlegger dokumentasjon for ved utløpet av garantiperioden.
Dokumentasjonen fra entreprenøren skal foreligge senest 1. august det året garantien utløper.
Dersom ikke dokumentasjonen foreligger rettidig, skal byggherren utløse kontroll for
entreprenørens regning.

Målinger skal også her være i henhold til gjeldende regelverk og metodebeskrivelse.
Likeledes dekkes kostnadene også her av entreprenøren. Samtlige funksjonsegenskaper skal
oppfylle minimumskravene dersom objektet skal kunne godkjennes.

2.3 Byggherrens stikkprøvekontroll.

Byggherren ønsker å forsikre seg om at entreprenøren har utført vegoppmerkingen i henhold
til kontraktens bestemmelser. I tillegg ønsker han å sikkerstille at entreprenørens leveranse-
og garantikontroll er utført og dokumentert på korrekt måte.

Byggherren kan utføre stikkprøvekontroll på det grunnlag han ønsker. Det kan være som en
ren visuell kontroll, eller en instrumentell kontroll på tilfeldig utvalgte måleplasser.
Byggherren bærer selv sine kostnader for stikkprøvekontrollen.

Byggherren kan fremme krav til entreprenøren på bakgrunn av sin stikkprøvekontroll.
Dersom resultatet av stikkprøvekontrollen er entydig og aksepteres av begge parter er dette et
akseptabelt grunnlag for korrigering av teknisk utførelse eller økonomisk kompensasjon.



Entreprenøren er på sin side ikke forpliktet til å akseptere byggherrens tilfeldige
stikkprøvekontroll. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene på bakgrunn av
stikkprøvekontrollen, vil nøytral 3. parts garantimåling utløses. Resultatet av den nøytrale
garantikontrollen skal være forpliktende for begge parter.

Kostnadene for denne 3. parts garantimåling skal bæres av den part som ikke får medhold i
sin påstand.

3. Funksjonskontroll vegoppmerking.

3.1 Formålet med funksjonskontroll av vegoppmerking

Formålet med å kontrollere at vegoppmerkingen tilfredsstiller gjeldende krav til
funksjon er å sikre en god optisk ledning og en tilstrekkelig friksjon, slik at
trafikantene kan kjøre komfortabelt og sikkert. I tillegg skal kontrollen sikre at
byggherren får det produkt som er avtalt i kontrakten med entreprenøren.

3.2 Generelt om vegoppmerkingens funksjon.

Funksjonskravene gjelder vegoppmerkingens evne til å gi optisk ledning og friksjon.
Den optiske ledning uttrykkes via parametere for synbarheten i dagslys og mørke,
samt krav til definert bruk av farger, gul og hvit. For synbarheten i mørke kan det
stilles krav både til tørr og våt vegoppmerking.

Funksjonsparametrene måles instrumentelt i henhold til gjeldende metodebeskrivelser.
Måling kan skje både med håndholdte (stasjonære) instrumenter og med mobile
(dynamiske /bilmonterte) instrumenter.

3.3 Gjeldende funksjonsparametere.

Retrorefleksjon, Ry, synbarhet i mørke

Denne egenskapen ved vegoppmerkingen beskriver den mengde av kjøretøyets
lys fra lyskasterne som kastes (reflekteres) tilbake til føreren. Retrorefleksjonen
angis i (med/m?)/lux.

Målegeometrien simulerer hvordan en personbilfører ser vegoppmerkingen på
30 meters avstand når øyenhøyden er 1,2 meter over vegbanen
(observasjonsvinkel 2,29°). Lyskasterens høyde er 0,65 meter over vegbanen
(belysningsvinkel 1,65).

Luminanskoeffisient, Qu , synbarhet i dagslys.

Denne egenskapen beskriver den lysmengden som reflekteres mot bilføreren i
overskyet dagslys. Lyskilden er her det diffuse dagslyset, hvilket simuleres
instrumentelt. Qa angis også i (med/m*y/lux, og observasjonsvinkelen er den
samme som for nattsynbarhet (2,29*), hvilket gir en observasjonsavstand på 30
meter.



Kromatiske fargekoordinater, x og y.

Fargen på vegoppmerkingen, gul og hvit, skal være definert i henhold til
gjeldende standarder. x og y verdiene angir hjørnepunktene i det kromatiske
fargediagrammet (CIE) , og beskriver således de områder som hhv. den gule og
hvite farge skal holde seg innenfor.

Friksjon, SRT.

SRT (eller PTV)- verdien er et uttrykk for friksjonen som oppnås ved å måle
med en friksjonspendel, Skid Resistance Tester. Pendelen simulerer den
friksjonen som et definert bildekk har når det bremses til låst posisjon
(blokkering) i en hastighet av 50 km/t på en våt vegoppmerking.

3.4 Valg av funksjon

Funksjonskravene som stilles til vegoppmerkingen på riks- og fylkesveger i
Norge baseres på et utvalg av funksjonsklasser i norsk og europeisk standard,
NS - EN 1436, ”Road marking materials - Road marking performance for road
users” (vegoppmerkingsmaterialer — funksjonskrav til vegoppmerking). I
tillegg til beskrivelse av vegoppmerkingens funksjon og funksjonsklasser,
beskriver standarden målemetoder og måleinstrumenter. Alle kontrollmålinger
som vedrører kontraktsforhold mellom 2 parter skal utføres i henhold til
gjeldende metodebeskrivelse.

Det skal fremgå av de aktuelle vegoppmerkingkontraktene hvilke nivå
(funksjonsklasse) som er gjeldende for vegoppmerkingen som skal utføres.

4 Metodebeskrivelse - Nordisk veiledning for funksjonskontroll.

Metodebeskrivelsen for funksjonskontroll av vegoppmerking bygger på Europanormen ENV
13459-3, ”Vegoppmerking, Kvalitetskontroll, del 3; Funksjonskontroll”. De nordiske
vegmyndighetene har i fellesskap utarbeidet en tillempning av denne frivillige europeiske
standard i ”Nordisk veiledning for funksjonskontroll av vegoppmerking”, datert 17.02.1997.
Denne skal legges til grunn for kontrollmålingene.

For beskrivelse av valg av måleplasser og gjennomføring av selve kontrollen vises til
metodebeskrivelsen.



5 Utvelgelse og kontrollomfang.

5.1 Definisjoner.

I det følgende brukes begreper som har denne betydning:

Begrep Betydning

Dekkeparsell Vegstrekning med nytt asfaltdekke

Objekt Definert og avgrenset vegstrekning, i denne sammenheng lik
dekkeparsell

Utvalgt objekt Kontrollparsell, er lik objekt som er tilfeldig utvalgt for kontroll

Delobjekt Objektet deles inn i delobjekt. Delobjekt kan være høyre
kantlinje, midtlinje, kjørefeltslinje eller lignende

Måleplass Et delobjekt deles inn i et antall mulige måleplasser

Utvalgt måleplass | Måleplass som er valgt ut til kontrollmåling ihht
metodebeskrivelsen

Malepunkt Det/de punkt pa utvalgt maleplass hvor instrumentet settes ned for

avlesning



5.2 Utvelgelse.

Vegnettet er delt inn i ulike statusklasser ut ifra bl.a. de respektive vegers viktighet og
trafikkbelastning. Ut i fra denne statusinndeling gjøres ulike prioriteringer med hensyn til
tiltak. Det er naturlig at denne inndelingen også reflekteres i kontrollen av vegoppmerkingen.

Vegoppmerkingen vil heretter klassifiseres på følgende måte:

Vegoppmerkingsklasse Vegtype
3 Stamveg
2 Øvrige riksveger
1 Fylkesveger

I dette regelverket (del 1*) gjelder kravene til kontrollmålinger all nylagt vegoppmerking på
nye vegdekker. Alle dekkeparseller (objekter) med lengde på > 1 km skal inngå som grunnlag
for kontrollutvelgelse. Alle dekkeparseller (objekter) stilles likt med hensyn til mulig
utvelgelse for kontroll, uansett lengde og omfang. Likeledes inngår alle dekkeparseller
(objekter) med hele sin lengde.

Valg av kontrollparseller (utvalgte objekter) gjøres ut i fra et statistisk slumpvalg (tilfeldig
utvalg), hvor hele dekkeomfanget som er utført i distriktet/regionen legges til grunn og gis en
fortløpende nummerering. Det statistiske slumpvalget av kontrollparseller skal alltid foretas
etter at vegoppmerkingen i distriktet er gjennomført, og rett før kontrollmålingen skal foretas.

Antall kontrollparseller som skal velges ut og følges opp med kontrollmåling bestemmes av
følgende tabell:

Sum antall dekkeparseller i | Antall utvalgte objekter/
distriktet kontrollparseller
1-5 1
6-10 2
11-15 3
16-20 4
>20 5

Vegoppmerkingens funksjonsegenskaper skal følges opp som nylagt (leveransekontroll) og
gjennom hele garantiperioden (garantikontroll).

Eksempel

I et distrikt er det et år lagt nytt dekke på 30 vegstrekninger. 15 av disse er på mer enn 1 km
lengde. Det er altså 15 dekkeparseller/objekter i distriktet. Disse nummereres fortløpende 1 —
15, og likestilles i den videre behandling. Av de 15 objektene skal 3 velges ut tilfeldig (se
tabellen). Dette er de 3 utvalgte objektene/kontrollparsellene som skal kontrollmåles. Det er
viktig at det tilfeldige utvalget foretas slik at ingen kan forutsi hvilke objekter som blir tatt ut
til måling.

* En videreutvikling av systembeskrivelsen (del 2) skal omfatte hvordan dokumentasjon som angir kontinuerlig oversikt over
tilstanden (funksjon) på vegmerkingen på vegnettet skal frembringes — for å kunne prioritere tiltak, dokumentere behov for innsats
og penger, budsjettere og for å gjøre konsekvensanalyser.



Kontrollomfang

I samsvar med den nordiske metode for funksjonskontroll av vegoppmerking kan man velge
kontrollomfang innenfor følgende k-faktor inndeling:

k - faktor

k=0,2 (enkel metode)
k=0,5 (medium metode)
k=1,0 (omfattende metode)

Knyttet opp mot vegoppmerkingsklassene gjelder følgende kontrollomfang :

Vegoppmerkingsklasse | Vegtype k — faktor
3 Stamveg k=0,5 (medium metode)
2 Øvrige riksveger |k=0,2 (enkel metode)
1 Fylkesveg k=0,2 (enkel metode)

6. Måling.

Inndelingen av objektet (her lik dekkeparsellen) i delobjekter og måleplasser framgår av den
nordiske metodebeskrivelsen. Metoden beskriver også hvor mange-, og hvilke måleplasser
som skal utvelges for måling. Likeledes hvor mange målepunkter som skal tas — og hvor de
plasseres på hver måleplass.

6.1.1 Behandling av måleresultater.

Ved bedømmelse av måleresultatene behandles hvert delobjekt for seg. For hver måleplass
skal det beregnes en gjennomsnittlig måleverdi for hver av funksjonsparameterne, og på hver
måleplass skal samtlige funksjonskrav være oppfylt for å få status som godkjent.

Etter gjennomførte kontrollmålinger vil delobjektene bedømmes og få status ”godkjent” eller
”ikke godkjent”. For at et delobjekt skal få status som godkjent, må en viss minimums andel

av delobjektets måleplasser være godkjent.

Andel måleplasser som tillates underkjent på et delobjekt bestemmes på følgende måte:

For hvit vegoppmerking:

Vegoppmerkingsklasse | Vegtype Max % underkjent
3 Stamveg 10%
2 Øvrige riksveger 20%
1 Fylkesveger 20%



For gul vegoppmerking:

Vegoppmerkingsklasse | Vegtype Max % underkjent
3 Stamveg 20%
2 Øvrige riksveger 30%
1 Fylkesveg 30%

Det stilles i en overgangsperiode mindre strenge krav til gul vegoppmerking enn til hvit.
Grunnen til dette er at det hittil ikke har vært absolutte krav til retrorefleksjon på gul
vegoppmerking. Derfor er det rimelig å anta at det er behov for en omstillingsperiode når det
gjelder disse kravene. Det er imidlertid en klar intensjon at dette skal gjelde for en begrenset
periode, og at det etter hvert blir stilt like strenge krav til måloppnåelse for begge farger.

Dersom et delobjekt får status ”ikke godkjent” skal entreprenøren sørge for ny oppmerking av
hele delobjektet uten kostnad for byggherren.

Seksjon for veg og ferjeforvaltning
Med hilsen

or Sverre Mak VJ JU

Seksjonsleder

Ofåusen

Vedlegg: Metode for funksjonskontroll av vegoppmerking - datert 17.02.1997.