← Tilbake til anbud

19073 tegn tekst application/pdf Last ned originalfil ↗

Intern rapport
nr. 827

Lyshet av steinnaterialer

August 1978

Veglaboratoriet



LYSHET AV STEINMATERTALER

Vegdirektoratet
Veglaboratoriet

Gaustadalleen 25, Postboks 8109 Dep.,Oslo 1. Tif. (02) 46 69 60

Intern rapport

nr. 827

Gruppe: c

Veglaboratoriets Interne rapporter omfatter utredninger, forskningsresultater,
studiebesøk, forslag til retningslinjer, foredrag og kurskompendier.

Rapportene er delt i to grupper:

B: For bruk innen Statens Vegvesen
C: For fri distribusjon

Innholdet eller deler av det må ikke publiseres videre uten tillatelse fra Veglaboratoriet.

prosjekt/oppdrag: _ P-275 I

seksjon: by - Asfalt og kjemi
saksbehandler: S. Dørim i

/TRo

dato: i August 1978.



O = oppdatert

| % AA Ne |

A martikke!

= forskrifter/normaler

F

**) 421A: FOU = forskning og utvikling K = konferansebldrag:

våge

VEGLABORATORIET

rapportsammendrag

INTERN RAPPOAT MER,

WA

i Rapportstatus*)

N

Seksjon Å
4y

Prosjekt

P=225"

fal

Distrib.kode

_ 827

uF

123 4

|
BITT

- 131

bedende

LE ntendssendendndan CS

212

TITTEL

Innb

tt

Lyshet av steinmaterialer

Navn

5. Dørum

institusjon

Veglabonaternt

+
t

€

SAKS-
BEHANDLER
men

Rapporttype**)

FoU

Dato -

1978

Totalt sidetatl

19

Aug.

Språk
Norsk

421

Antall fotos

Ant. figurer

Ant. tabeller

Ant. litt.henv.

RAPPORT DATA

2 . 6
Sammendrag i andre språk .

SAMMENDRAG
2

'I rapporten beskrives en enkel metode for bestemmelse ER
steinmaterialers lyshet. Målemetoden baseres på material-
fraksjonen 0.149-0.297 mm, men som bygges inn i en metallform
Til måleutstyr benyttes et kommersielt refleksjonsmeten.
Lysheten av et steinmaterial reduseres vanligvis vesentllig
når materialet fuktes. I dette prosjektet er funnet at
reduksjonen utgjør 30-60%. De mørkeste materialene får også
størst weduksjon. Måleverdiene for fuktig materialpréwe

er lagt til grunn for en klassifisering av steinmaterialler
etter lysrefleksjonsevne. Det er foreslått 5 lyshetsklæsser.

Det er også gjort målinger på to- komponentblandinger ar
h.h.v. lyst og mørkt steinmaterial. Effekten av tilsetming
av lyst tilslag. er funnet å bli mindre enn forventet. Flere
materialkombinasjoner. gir ekvivalente såmmensatte lyshets-
verdier.

45 vol% tilsetning av lys anorthosit i grovfraksjonen er
bl.a. funnet å gi samme effekt som 100% ordinær lys grusi.

IRRDS kode

Tilslagsmaterialer (-stein-) 16

FAG-

sl —

Bitumingse bindemidler og materialer

| OMA,
g

Bergart yy. $4

Ref leks jonsgrad 59:16

_Luminans 05:18

Overflate fly JR ——

621

Våt veg

30.15 —

NØKKELORD

Xxjø|mimlojpiæ»|olm)>

Bestilling: — VEGLABØRATORIET — Boks 8109 - Osto Dep. — Tlf. (021 46.69 60

på



FORORD

Denne undersøkelsen har tatt sikte på å finne fram +til en
standardisert metode for måling av lyshet av steinmateri-
aler til vegdekkeformål. Derfor er det lagt vekt på å
finne lyshetsverdier for de mest aktuelle materialene,

både lyse og mørke. Materialene er innhentet etter direkte
forespørsel til materialleverandør eller kontakter ved
fylkesvegkontorer.

En vil med dette takke for den velvillige bistand som er
ytet.


INNHOLD:
I INNLEDNING
II - MALING AV LYSHET

III

IV

A. Måleutstyr

B. Måleprosedyre

C. Innledende resultater

D. Vurdering av metoden

E. Alternativ målemetode
MALERESULTATER MED METALLFORM

A. Karakteristiske :måleverdier

B. Lyshetsklasser for steinmaterialer
C. Materialblanding (lys belegning)
AVSLUTNING

II


STEINMATERIALERS LYSHET:

I INNLEDNING

Ved vurdering av lyse steinmaterialer til vegdekker har
det alltid vært behov for en felles norm for karakeri-
sering av lyshet, d.v.s. evne til å reflektere lys, i
tørr og kanskje særlig fuktig tilstand. Inntil nå har
dette i stor grad skjedd. på subjektivt grunnlag. Enkelte
objektive metoder er blitt lansert. (1) (2), men er ikke
kommet særlig til anvendelse. Veglaboratoriet satte der-
for igang forsøk for å utvikle en praktisk metode for
objektiv måling av lyshet, Laboratoriet hadde allerede
tilgjengelig et instrument for fargebestemmelse av ulike
materialer, et såkalt refleksjonsmeter. Det var dermed
naturlig å innlede forsøkene med dette.

II MÅLING AV LYSHET

A. Maleutstyr

Fig. 1 viser prinsippskisse av refleksjonsmetret, som har
betegnelsen “Reflection meter modell 670". Instrumentet
gir resultatene som prosent hvithet av MgO-hvitt. Det
benyttes grønt filter mellom lampe og prøve. Det er an-
delen av lys som er synlig for mennesket som: bestemmes.
Det sirkulære målefeltet har en diameter på 20 mm. Dette
innebærer bl.a. at det ikke kan måles direkte på de fin-
pukkfraksjoner et vegdekke vanligvis inneholder, uten at
unøyaktigheten blir stor. :

B. Maleprosedyre

De mulighetene en har når en tar utgangspunkt i dette
instrumentet, er enten å måle på et mer fingrådert stein-
material eller på en blokk. .

- En begynte målingene på en planskåret flate på en blokk
av aktuelt material. Om dette lot seg gjøre, ville det
nemlig innebære en enkel måleprosedyre og lite arbeide.
med preparering ay prøven. . Det viste seg imidlertid at
variasjonene i lyshetsgrad på en slik flate på en blokk


er nokså store. Måleresultatet ville derfor i for stor
grad kunne påvirkes av hvor på flaten målesonden ble
plassert. Denne prøveformen ble dermed forlatt.

En valgte så å benytte prøver åvifinknust steinmaterial.
Dette vil danne et godt gjennomsnitt av den opprinnelige
materialforekomst. Prøvene ble bygget inn i kvadratiske
messingformer med sidekantlengde 85 mm (senere 90 mm), og
høyde 15 mm. Prøven blir planert i. plan med formens over-
kant. Figur 1 viser måleoppstillingen. Målesonden plas-
seres .på fire ulike steder på prøven, slik at prøveresul-
tatet er et gjennomsnitt av 4 enkeltmålinger. Fuktig
(våt) prøve blir fremstilt ved å gjennomfukte steinmateri-
alet før det igjen bygges inn i formen.

Det ble utført målinger på prøver fra flere siktfraksjoner
opp til sikt 4 (4.76 mm). Alt material ble vasket før
måling for å fjerne eventuelt støvbelegg. Material
grovere enn sikt 16 (1.19 mm) falt fort ut som uaktuelt
for måling.

C. Innledende resultater

Tabell 1 og 2 viser resultatene samlet for alie materi-

alene som er undersøkt i denne sammenheng, for kornstør-
relse opp til sikt 16 og en blandingsfraksjon. Figur 2

gjengir grafisk måleresultatene for fuktig prøve.

Disse innledende forsøkene viste at den målte lysheten
til et material varierer med kornstørrelsen i prøven.
Dette kunne en forøvrig vente ut fra refleksjonsprinsip-
pene. Men det ble ansett upraktisk som metode å måle
fraksjoner hver for seg, for så å beregne et slags repre-
sentativt lyshetstall ut fra dette. En var derfor inn-
stilt på å komme fram til en metode som innebar måling av
kun en materialfraksjon. Valget av fraksjon kom da til
å bestå i vurdering av hvilken som best egnet seg for
måling med refleksjonsmetret, både ut fra nøyaktighet og
praktisk anvendbarhet. I og med at måleresultatet vil
avhenge av valgt materialfraksjon, kan måling på denne
fraksjonen bare gi en innbyrdes relativ rangering av lys-
heten til steinmaterialene, samt et indirekte uttrykk for
refleksjonsegenskapene til materialet når det befinner
seg som finpukk i vegdekket.

Målingene viste at siktfraksjonen 50-100 (0.297-0.149 mm)
ga de beste resultatene totait sett, jfr. bl.a. spred-

ningen S. Nevnté fraksjon ble derfor valgt il å representere

steinmaterialet ved lyshetsbestemmelse i henhold til den

beskrevne metoden.


D. Vurdering av metoden

Metoden som innebærer bruk av refleksjonsmeter og prøve i
metallform, kan anses brukbar til å karakterisere stein;

* materialers lyshet. Men det må understrekes at lyshets-

bestemmelsen kun er relativ.

E. Alternativ målemetode

Til måleinstrumentet hører et standardisert sylinderformet
målebeger av glass, med optisk plan bunn. 'Dette er be-
regnet. til bruk for måling av materialer i pulverform.
Begeret. har diameter og høyde ca. 30 mm, og vil ha beiuov
for en langt mindre prøveémengde enn det som kreves til de
omtalte kvadratiske formene. For å få klarlagt anvend-
barheten har en også gjort noen forsøk med dette måle-
begeret med materialfraksjon 50-100. Tabell 3. viser
sammenheng mellom måleresultater med glassbeger og messing~
form for noen materialer. Resultatet kan sammenfattes
slik; så lenge prøven er tørr, vil glassbegeret være å
foretrekke. Da den tørre pulvermassen er relativt l¢gs,
vil målesonden ha en tendens til å synke ned i massen i
messingformen, mens dette ikke vil ha betydning når
begeret nyttes, da det er begeret som settes på sonden.
Med fuktig prøve derimot, vil problemene bli større med
glassbegeret. Fuktes steinmaterialpulveret på forhånd,
blir det med den grøtete massen en får, vanskelig å oppnå
en plan underside mot bunnen i begeret, hvor målingen jo
gjøres. Lar en fuktingen skje ved å helle vann over det
tørre materialet i begeret, vil det for det første være
vanskelig å oppnå gjennomfukting, og for det :andre vil
det lett bli stående fritt vann i bunnen av begéret.
Eventuelt fritt vann her vil påvirke måleresultatet, og
føré til at den materialegenskapen en ønsker måle delvis
blir tilslørt.

Til tross for fordelen med mindre prøvemengde når glass-
beger «benyttes, gjør vanskelighetene med å måle fuktig

material at en velger å benytte de omtalte messingformer
til lyshetsbestemmelse av steinmaterial.

III MALERESULTATER MED METALLFORM

A. Karakteristiske måleverdier

Tabell 1 og 2 viser bl.a. reduksjonen i steinmaterialets
lyshet ved fukting. Stort sett varierer reduksjonen mellom


30 og 60%. De mørkeste materialene får størst reduksjon.
Da det er den fuktige dekketilstanden som er mest kritisk
for synsforholdene, har en valgt å befiytte måleverdien for
fuktig steinmaterialprøve som utgangspunkt for lyshets-
klassifisering. Karakteristiske måleverdier for noen
vanlige vegdekkematerialer er gjengitt i tabell 4+ De
oppgitte verdiene er rent veiledende.

B. Lyshetsklasser for steinmaterialer

På grunnlag av de oppnådde måleverdiene har en funnet det
* hensiktsmessig å dele det aktuelle område i 5 klasser,
slik som antydet i tabell 5. Inntil videre vil en dermed
foreslå åt steinmåterialer til vegdekker blir klassifisert
med hensyn til lysrefleksjonsevne i henhold til disse
klasser.

C. Materialblanding (lys belegning)

Klasseplasseringen vil være avgjørende for hvilke mengder
lyst tilslag en må sette til de mørke materialer for

oppnå et såkalt lyst dekke. Utgangspunktet må bli nå- '
gjeldende retningslinje som foreskriver 20% tilsetning av
lyst steinmaterial. For å kunne foreta en noenlunde rik-
tig vurdering av tilsetningsforholdet med den målemetodén
som er beskrevet, må forutsetningen være at de ulike stein-
materialene har tilnærmet samme slitestyrke på vegen.

Lysheten av forskjellige matérialblandinger er målt.
Resultatene gjengis i tabell 6: Resultatene indikerer
blant annet at materialblandingen ikke blir tilsvarende

lys som den prosentvise tilsetning av de enkelte. kompo-
nenter skulle tilsi. Dessuten ses at en "ønsket" lyshet
kan oppnås ved flere materialkombinasjoner, avhengig av
lyshetsgraden til basismaterialet og den lyse tilsetningen.

Er basismaterialet mørkt, f.eks. basalt, vil 20%vekt% til-
setning av lys anorthosit (tilsvarer ca. 45 vol% av grov-
fraksjonen ved ideell gradering) resultere i en sammen-
satt lyshet på 10-11% av MgO-hvitt. Denne verdien oppnås
også ved en tilsetning på ca. 25% kvartsitt (d.v.s. ca.

60 vol$ av grovfraksjonen), ved ca. 30% kvartsrik grus
(ca. 70 vol% av grovfraksjoner), eller om hele grovfrak-
sjonen består av ordinær lys grus. ~

Ut fra disse målingene og under forutsetning av at de .
gitte betingelser illustrerer forholdene ute på veger, antydes
. i tabell 7 de materialkombinasjoner som kan anses like-
..verdige med hensyn til 'dekkeoverflatens lyshet og dermed

‘gis karakteristikken lys belegning.


Avhengig av de ulike steinmaterialenes slitestyrke kan de
oppgitte tilsetningsprosenter justeres. Er det mørke
basismaterial mer slitesterkt enn det lyse tilslaget, bør
tilsetningen økes noe. Er det motsatte tilfelle, bør tiål-
setningsmengden opprettholdes, selv om det kunne være mon
for noe reduksjon.

For å få et sikkert bilde av hvordan de ulike material-
kombinasjoner virker sammen ute på vegen, vil det være
nødvendig å studere virkelige dekkeoverflater som er under
trafikk.

IV AVSLUTNING

For å kunne følge opp en eventuell praksis etter de an-
tydede retningslinjer, bør det foretas lystekniske målimger
enten på vegen (f.eks. retrorefleksjon) eller på dekke-
prøver i laboratorium. Det er allerede utført målinger

på et variert utvalg prøver (beskrevet i intern rapport

nr. 826), og disse kan til dels gi svar i denne sammen~
heng også. Men eventuelle nye prøver bør tas mer direkte
med tanke på en systematisk etterprøving av de antydede
tilsetningsforhold.


LITTERATUR:

1) Eriksson, Persson, Ulmgren: Ljusa stenmaterials
reflexionsegenskaper. Examensarbete,; KTH,
Stockholm 1967.

2) Kluge, Höppner: Neue Priifverfahren zur Ermittlung von
Leuchtdichten an gebrochenen Mineralstoffen.
Strassenbau-Technik no 10, 1975.


ddISNISdTTYN -L3HSAT SYTIVINELVNNIGLS AV DNIIYN |'914

WYOJONISSIN

ØudTVIMILVN-

377390104 3ANITYN

M3LTIA LIDUVA — > uno pee

wasnin —"

30714 9A"1

ene |

RY


STE FNMATERIALERS LYSHET (% av MgO-hvitt)

Prøveform: 85 x 85 x 15 mm
røve p rat jon 0.59 - 1.19 mm Fraksjon 0.297 ~ 0.59 mmj Fraksjon 0.149-0.297 mm 3 Fraksjon 0.149-0.59 mm
nr. Toe S ,.jVat S |$redd Tørr S -fvat - S | $red‘] Tørr S | våt S I fred Tørr Sr. vat S }trea*

42.0
9.3
17.1
40.8
13.2
19.2
45.4
19.1
13.1
28.2
61.8
19.4
19.5
7.1
14.7
13.8
13.0
12.8
18.
12.8
36.6
33.7

N
.
oO

27.4
3.5
7.6

23.3

5.1
8.8

34.9
9.9

15.8

12.2

43.2
9.2
8.6
2.6
5.7
6.9
4.4
5.2
7.7
5.3

22.5

15.5

.

Lan}
wo
”
o

ood
.
Oo

34.0 | 56.51 0.4 34.6
58.91 10.981 0.2 4.6
59.81 22.9] 0.1 10.1
47.6 | 38.6 | 1.0 18.5

38.8
87.4 . u
55.9 å
52.1 |
58.1
55.6
25.9
53.6
58.1
54.0:
28.0
53.7
59.1
65.9
62.9
49.2
57.5 | 14.4 luQs3| 5.1| 0.11 64.3:
59.8:
55.1
56.6 |
29.7| 45-0 |1.3128.7 | 0.2 | 36.2
41.01 39.1] 0.7 19.7 | 0.4] 49.5

55.7

.
i=)

34.8} 49.7 10.4|32.8
62.4 | 9.5 10.3] 3.9

.
oO.

m I
.
i=)

+t wo
o

0.
0.
55.6] 19.4 10.51 7.8] 0.
u2.9 36.6 |0.9119.2| 0.
60.9 | 14.6: 10.21 5.9 | 0.
54.3 21.7'10.5110.0 | 0.
23.2| 52.1 |0.3137.6 | 0.
48.0] 24.1 |0.3112.1[ 0.
55.7 | 13.6 10.2] 6.110.
56.7| 30.4 |1.0|13.110.
30.2] 64.2 10.7146.4 | 0.
52.7 | 22.5 |0.3|10.5 | 0.
6 0.

2 0.

3 Oo.

2 0.

1 0.

1 0.

0.

0.

0.

0

0

Ta
oo
.
e

.

[=]

nt +
.
oa

§9.7}17.2| 0.4 7.2
54.11 24.21 0.2 11.0
27.7 | 57.81 0.2) 42.8
50.01 28.8] 0.1 13.4

2
1
2
3
1
2
3
1
1 .55.4 | 14.1| 0. 5.9
2
4
2
2
q
1
3
1

.
i)
+m +
.

Oo

o
*
is)
«
i=)

aod

Oo
i=)
ei

un
.
N

.
oO
«
=)
.
Oo

«
oO
*
o
°
o

.
o

«
i=]
NA MH KR FE MH tFEMHO RANE 3
«

1
1
56.8] 32.4] 0.4 14.9"
0.2) 47.4
0.3 12.0
0.2 10.3
0.2 3.1
58.8 | 15.8| 0.4 5.9
52.21 19.5] 0.4 9.9
0.1
0.3
0.5
0.1
0.7
0.2
0.1

So

27.71 65.9

53.4 | 25.9)

*
.

55.8] 22.2 9.7
3.0
6.2
7.7
66.0 | 13.9 5.6

9 56.4 | 25.2
0
0
0
0
59.11 13.8 |0. 6.8
0
0
0
Q
0

63.8 8.2

63.2 9.0

ON tRNA MR TAMN MD MN F
.

61.6 | 14.9
49.9) 26.1

60.0 | 14.9 6.3
5.9
9.8
6.8

33.5

23.1
6.2

58.4 | 14.7

58.7 | 19.8 «4 ] 8.4
58.31 13.9
38.6 | 42.6
54.1 | 37.5

12.4
0.42 D4

«

57.8 | 21.9

5.5 60.4 | 15.8

2
4
1
3 32.9 | 47.6
1
1
ie

.

2
5128.6
-6/20.0
2
0

= a a a NST 55%.
.
AN mM tM OR DHRAHNM tN OR DBAWAN

«
ooodoo0o0o0o0o oe 2 Oo

.
ooo ooo 29 At Ao So

.
.

46.6 | 39.2
52.8 114.0-

På
ooooo0o0o0o02 000026

5.7

”

mid

ddel

m
uw

.
o

0.2

ive)
ri
eo
OF
N

På
o

*Reduksjon i lyshet p.g.a. fuktig prøve

Tahalt 1.7: fogkassmåling av Fapskiallien mat+aristlfrakstjoner. ' ‘


%

LYSHET

40

30

20

10

A

11 (prøve NR.,;JFR. TAB. I .Z

FIG.2 LYSHET AV FUKTIG STEINMATERIAL, VARIABEL FRAKSJON! MM) -

raed
mm)
0,297 -
0,59
0,59 ~
1,19
0,59

0,149 - |
[0]

50450 %
0,149 -


Prøve . opp- -2aks7j om.
nr. Steinmaterial rinnelse tam) .
1 Kvartsitt Fjell "8-12
2 Hyperitt a O- 5
3 Kvartsitt/gneiss Grus 0-10
4 Kvartsdiorit Fjell 0-10
5 Gabbro . " 0-10
6 Granitt/sparagmitt : Grus O- 4
7 Anorthositt Fjell 0- 3
8 Granitt/gneiss Grus O- 4
9 Gabbro Fjell 0-10
10 Sparagmitt/gneiss Grus O- 8
11 Anorthositt Fjell O- 6
12 Granitt/gneiss Grus 8-12
13 Granitt/sparagmitt " 8-12
14 Amfibolit . Fjell 40-80
15 Amfibol/sparagm/kvartsitt Grus O- 8
16 Sparagmitt/kvartsitt " O- 8
17 Sparagmitt/kvartsitt " O- 8
18 Sparagmitt/kvartsitt " O- 8
| 19 Sparagmitt/ gneiss " O- 8
i 20 Sparagmitt/kvartsitt " 8-12
21 Kvartsitt Fjell 8-12
22 Sparagmitt/gneiss Grus 8-12:
23 Basalt ' Fjell 0-12

Tabell 1.2: Analyserte steinmaterialprøver.



STEINMATERIALERS LYSHET

Fraksjoner 30-50/50-100

Blandet i:1
Prøve .
nr. > | Tørr |Spredn.|Fuktig |Spredn. |% reduksjon *
1 53.5 0.2 38.6 ° ODL1L - 28.0
2 11.6 0.1 4.2 0.1 63.5
3 23.2 0.2 10.3 0.1 55.7
4 37.6 1.1 20.9 0.1 44.0
5 18.0 0.1 7.0 0.12 60.9
6 24.6 0.3 11.5 0.5 53.5
7 55.8 0.6 41.7 1.3 25.4
8 27.2 0.5 16.6 0.3 39.0
9 15.0 0.3 6.3 0.3 57.7
10 32.9 0.2 17.1 0.3 48.0
11 67.0 0.6 50.2 0.9 25.1
12 26.0 0.3 12.8 0.4 48.9
13 23.9 0.3 12.1 0.1 49.4
14 9.2 0.1 4.1 0.1 55.4
15 16.2 0.2 7.1 0.2 55.9
16 19.3 0.4 9.0 0.2 53.1
17 15.0 | 0.2 6.1 0.1 59.7
18 14.6 | 0.4 6.3 0.1 56.5
19 21.4 0.4 10.3 0.1 51.8
20 15.3 0.2 6.2 0.3 59.7
21 43,6 0.2 30.4 0.6 - 30.3
22 38.4 0.8 22.5 0.5 41.4

*Reduksjon i lyshet p.g.a. fuktig prøve
Tabell 2: Lyshet av blandingsfraksjon



Målevérdi (% av MgO-hvitt

Fraksjon Tørr prøv Fuktet prøye
Steinmaterial (mm) ie | 2 i By
Anorthosit 0.149-0.297 60 65 38 47
Kvartsitt " 50 | 56 31 | 34
Basalt om 16 12 9 5

*1) Prøve i glassbeger

2) " " messingform

Tabell 3: Refleksjonsverdi med variabel prøveform


Bergart % lyshet
Anorthositt 40 - 45
Kvartsitt 30 - 35
Sparagmitt/gneiss 20 =25
Granitt/gneiss 12 - 15
Granitt/Sparagmitt 10 - 12
Basalt )
Amfibolit sy - 6
Hyperit ).

Tabell 4 Karakteristiske måleverdiér med reff.leksjons-
meter for fuktig prøve i fraksjonen 0.149-0.297 mm.

Lyshets-
Klasse, Betegnelse % lyshet
1 Meget lyst ? 40
2 Lyst 30 - 40
3 Noe lyst 20 - 30
4 Noe mørkt 10 - 20
5 Hørkt £10

Tabell 5 Klassifisering av steinmaterial etter lys-
refleksjonsevne i fuktig tilstand.


Lilsetning av lys
stein
Materialblanding

23-2
T

5v0l%
r

34 vol?
T T

45-47v01% 60 vol%
T ' T F

fa

67-70

190-92 volg

Hyperitt/Anorthositt
Basalt/Anorthositt
Basalt/kvartsitt

Basalt/ Kvartssand
Kvartsdiorit/Anorthositt
Kvartsdiorit/Kvartssand
Granittgneiss/Anorthositt
Basalt/Anorthositt
Basalt/Kvartsitt
Basalt/Kvartssand

Tabell 6.

15.3
18.3
18.1

31.8
29.7
30.5
18.7
17.6

x

17.5
14.8
14.9
7.8
6.9

34.7 119.4

**utgangspunkt:

121.8 }10.9
24.5 410.5
22.8 | 9.0 {26.0 |11.5
20.6 | 8.5

23.7 410.3
21.9 9.1

20.2 8.0

Abl6t-gradering.

35.1
33.2
29.8
26.5

32.2
28.6
25.6

15.8
15.8
13.4
11.3

15.1
13.7
11.0

Utgangspunkt: Ideell topekagradering. Forklaring: T

F

35.6 {18.1 "

33.5 |16.2 "

tørr prøve
fuktig prøve

Relativ lysrefleksjon fra to-komponent steinmaterialblanding



Basismaterial i Vol%(lyst)tilslag i

grovfraksjonen Vekt (lyst)tilslag| grovfraks}. (7 0.6°D,
Lyshetsklasse 1 | 2 | 3 1 | 2 3 | 4

5 20 25 30 4S 58 70

4 100

“Dy - nominell maksimal steinstørrelse

Tabell 7.. Ekvivalent tilsetning av lyst steintilslag
avhengig av lyshetsklasse