T-1442/2016 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging.pdf
Vedlegg til anbudet E16 Erosjonssikring Volls bru fra Statens vegvesen.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
(T-1442/2016)
Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære
og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Formålet med denne retningslinjen er å
legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer.
Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen
bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved
etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner.
For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Gjennom å synliggjøre områder med potensielle støyproblemer vil utbyggere og
arealplanleggere bevisstgjøres på at spesielle hensyn til støy kan være nødvendig. Bruk av
støysoner som virkemiddel er derfor et viktig element i retningslinjen.
Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte
statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir også
veiledning for behandling av enkeltsaker, som et supplement til byggteknisk forskrift.
Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en
rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom
bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan
oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi
grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen.
INNHOLD
1 Formål og virkeområde....................................................................................................... 3
1.1 Formål .......................................................................................................................... 3
1.2 Virkeområde................................................................................................................. 3
2 Kommuneplan...................................................................................................................... 4
2.1 Støy som tema i kommuneplanen ................................................................................ 4
2.2 Utarbeidelse av støysonekart ....................................................................................... 5
2.2.1 Områder hvor støysoner bør etableres ............................................................... 5
2.2.2 Hvem har ansvar for å utarbeide støysonekart?................................................. 6
2.2.3 Beregningsmetode for utarbeidelse av støysoner .............................................. 7
2.3 Rekreasjonsområder og stille områder......................................................................... 7
2.3.1 Kartlegging av stille områder ............................................................................ 7
3 Reguleringsplaner................................................................................................................ 9
3.1 Behandling av reguleringsplaner ................................................................................. 9
3.2 Planlegging og saksbehandling i støysonene ............................................................... 9
3.2.1 Etablering av ny bebyggelse i støysonene ....................................................... 10
3.2.2 Støyende virksomhet ....................................................................................... 12
3.2.3 Støy fra flere kilder.......................................................................................... 13
3.2.4 Om avbøtende tiltak......................................................................................... 13
3.3 Reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7 ................................ 14
3.3.1 Eksisterende reguleringsplaner........................................................................ 14
3.4 Konsekvensutredning................................................................................................. 14
3.5 Byggesak .................................................................................................................... 15
3.6 Kontroll og tilsyn ....................................................................................................... 15
4 Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet ..................... 16
4.1 Innledning .................................................................................................................. 16
4.2 Støygrenser ved større arbeider.................................................................................. 16
4.2.1 Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider ...................................... 16
4.2.2 Arbeider om natten .......................................................................................... 16
4.2.3 Innendørs støygrenser...................................................................................... 17
4.2.4 Impulslyd og rentoner...................................................................................... 17
4.2.5 Avbøtende tiltak............................................................................................... 17
4.3 Regler for mindre arbeider ......................................................................................... 17
4.4 Varsling av naboer m.fl.............................................................................................. 18
5 Forskjellige bestemmelser................................................................................................. 19
5.1 Fylkesmannens rolle .................................................................................................. 19
5.2 Innsigelse ................................................................................................................... 19
6 Definisjoner ........................................................................................................................ 20
2
1 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE
1.1 Formål
Formålet med denne retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite
støypåvirkede natur- og friluftsområder gjennom å:
anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt
eksisterende støykilder synliggjøres
gi anbefalinger om hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål ikke bør etableres,
og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak
gi anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse
lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager.
1.2 Virkeområde
Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker
etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved
planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk rundt eksisterende støyende
virksomhet. Det er gitt retningslinjer for følgende støykilder:
vei
bane, dvs all skinnegående trafikk.
flyplasser
industribedrifter
havner og terminaler
skytebaner for lette våpen
motorsport- og øvingsbaner
vindturbiner
I tillegg er det gitt retningslinjer for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, som ikke er basert
på støysonemetodikken. Det er ikke gitt spesifikke retningslinjer for øvrige støykilder, men
retningslinjen vil også kunne gi nyttig informasjon for andre kilder ved arealplanleggingen (se
veileder). For musikkanlegg og annen type forsterket lyd og for nærmiljøanlegg finnes egne
veiledere fra Helsedirektoratet1.
Retningslinjene kommer til anvendelse ved:
etablering av nye boliger eller annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål ved
eksisterende eller planlagt støykilde
etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel ny vei)
utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så
vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven
1
Helsedirektoratet, IS-0327: Musikkanlegg og helse – veileder til arrangører og kommuner
Helsedirektoratet, IS-1693: Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg
3
2 KOMMUNEPLAN
2.1 Støy som tema i kommuneplanen
Konsekvensutredning av overordnede planer
I overordnet plan er det viktig å vurdere om det legges til rette for ny støyende virksomhet
som kan få betydning for eksisterende situasjon, samt å vurdere om ny planlagt utbygging av
boligområder er i tråd med støygrensene og anbefalingene i denne retningslinjen.
Gjennom arbeidet med planprogrammet skal det vurderes om støy skal utredes, hvorfor det
eventuelt er et viktig tema, og omfang og innhold i utredningen.
Kommunen bør i planprogrammet gjøre en vurdering av om det ved utarbeidelse av
kommuneplan/kommunedelplan skal utarbeides støysonekart dersom dette ikke finnes, og om
og eventuelt hvordan støysonekartet skal implementeres i kommuneplanens arealdel.
Anbefaler å synliggjøre støy
Gjennom å synliggjøre områder med potensielle støyproblemer vil utbyggere og arealplanleggere
bevisstgjøres på at spesielle hensyn til støy kan være nødvendig. Det anbefales derfor å
synliggjøre områder som er utsatt for støy gjennom utarbeidelse av støysonekart (se kap 2.2).
Kommunen har ansvaret for å inkludere støysonekart i kommuneplanen på en egnet måte, for
eksempel på kommuneplanens arealdel, som eget temakart i kommuneplanen eller som
tematisk kommunedelplan. Dersom det er aktuelt å avvike anbefalingene for rød sone (i
sentrumsområder/kollektivknutepunkt, se 3.2.1), må slike områdevise avvik angis på
kommuneplankartet.
Hensynssoner
Ved en del store støykilder av varig karakter er det begrensede muligheter for å redusere
støyen tilstrekkelig ved kilden. Et aktuelt virkemiddel som kommunene kan bruke for å
synliggjøre støy fra denne typen kilder er å legge støysonene inn på kommuneplankartet, som
hensynssoner etter pbl § 11-8. På samme måte kan kartlagte stille områder tas inn som
hensynssoner. Til hensynssonene skal det i nødvendig utstrekning knyttes bestemmelser og
retningslinjer.
Kommuneplanbestemmelser
Som et alternativ eller supplement til å ta inn støysonene som hensynssoner, kan kommunen
vedta både generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel uavhengig av arealformål
(pbl § 11-9) og bestemmelser til bestemte arealformål (pbl § 11-10). Bestemmelsene kan blant
annet sette krav om og til reguleringsplan for visse arealer, inkludert krav om tiltak og til
miljøkvalitet.
Det anbefales at kommunen etter § 11-9 stiller krav om reguleringsplan ved all bygging av
nye boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager innenfor gul og
rød støysone, samt stille krav om ny reguleringsplan dersom eksisterende plan ikke ivaretar
støyhensyn i henhold til denne retningslinjen. Det bør også stilles krav om reguleringsplan der
det er aktuelt å fravike byggegrenser langs vei og jernbane. Ved etablering av flere kilder i et
område, bør det settes krav om at det skal foreligge en områderegulering før detaljregulering
kan vedtas. For å synliggjøre kommunens holdning til støyspørsmål i arealplanleggingen
overfor utbyggere og andre relevante aktører, kan kommunen vedta bestemmelser til
4
kommuneplan som fastsetter anbefalte støykrav for ulike typer områder, virksomhet og
bebyggelse.
2.2 Utarbeidelse av støysonekart
Støysonekart lages for at utbyggere og publikum skal se hvor støy er et problem og derfor må
være tema i nye planer.
2.2.1 Områder hvor støysoner etableres
For støykildene som er beskrevet i kap 1.2 bør det beregnes støy og kartfestes en inndeling i
to støysoner:
rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme
bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås
gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan
oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Støysonekartene skal vise utendørs støynivå 4 meter over terreng
Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle
støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen.
Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, innfallende lydtrykknivå (se definisjon)
Støysone
Gul sone Rød sone
kapittel 6).
Støykilde Utendørs støynivå, Utendørs støy- Utendørs støynivå , Utendørs støy-
Utendørs Utendørs
lørdager og søn- nivå i nattperiod- lørdager og søn- nivå i nattperiod-
støynivå støynivå
dager/helligdager en kl. 23 – 07 dager/helligdager en kl. 23 – 07
Vei Lden 55 dB L5AF 70 dB Lden 65 dB L5AF 85 dB
Bane Lden 58 dB L5AF 75 dB Lden 68 dB L5AF 90 dB
Flyplass Lden 52 dB L5AS 80 dB Lden 62 dB L5AS 90 dB
Uten impulslyd: Uten impulslyd:
Industri med Lden 55 dB Lnight 45 dB Lden 65 dB Lnight 55 dB
helkontinuerlig
Med impulslyd: LAFmax 60 dB Med impulslyd: LAFmax 80 dB
drift
Lden 50 dB Lden 60 dB
Uten impulslyd: Uten impulslyd: Uten impulslyd: Uten impulslyd:
Lden 55 dB og lørdag: Lden 50 dB Lden 65 dB og lørdag: Lden 60 dB
Levening 50 dB søndag: Lden 45 dB Lnight 45 dB Levening 60 dB søndag: Lden 55 dB Lnight 55 dB
Øvrig industri Med impulslyd: Med impulslyd: Med impulslyd: Med impulslyd:
LAFmax 60 dB LAFmax 80 dB
Lden 50 dB og lørdag: Lden 45 dB Lden 60 dB og lørdag: Lden 55 dB
Levening 45 dB søndag: Lden 40 dB Levening 55 dB søndag: Lden 50 dB
Uten impulslyd: Uten impulslyd:
Havner og Lden 55 dB Lnight 45 dB Lden 65 dB Lnight 55 dB
terminaler Med impulslyd: LAFmax 60 dB Med impulslyd: LAFmax 80 dB
Lden 50 dB Lden 60 dB
Lden 45 dB Aktivitet bør ikke Lden 55 dB Aktivitet bør ikke
Motorsport
L5AF 60 dB foregå L5AF 70 dB foregå
Lden 35 dB Aktivitet bør ikke Lden 45 dB Aktivitet bør ikke
Skytebaner
LAFmax 65 dB foregå LAFmax 75 dB foregå
5
Vindturbiner Lden 45 dB - Lden 55 dB -
Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt
Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå åpenbart er
bestemmende for støysonenes utbredelse.
For industri, havner og terminaler med impulslyd (jfr. definisjon i kap.6) skal de strengere
grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10
hendelser per time. Alternativt kan impulslydkorreksjon beregnes ut fra metode gitt i ISO 1996-
2
1:2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 . De strengeste grenseverdiene gjelder også for støy
med tydelig rentonekarakter hos mottaker.
For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone
heves som følgende:
o aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 20 000 skudd pr år:
grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 dB, til hhv 70 dB LAFmax og 80 dB LAFmax
Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden
og Lnight (se kapittel 6). Unntaket er kategorien ”øvrig industri” som på grunn av stor variasjon i
driftsmønster skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn).
For gul og rød sone gjelder særlige retningslinjer for arealbruken, jfr. kapittel 3. For øvrige
områder vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra støykildene
beskrevet i kapittel 1.2 i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å
tilfredsstille lydkrav i byggteknisk forskrift3. Byggteknisk forskrift og annet lovverk som for
eksempel forurensningsloven gjelder selvsagt uavhengig av støysonene.
Stillhet, f.eks i en skjermet bypark eller i et naturområde, er en verdifull miljøkvalitet. For å
markere at man ønsker å ta vare på slike områder, oppfordres kommunen til å markere slike
områder spesielt på sine plankart som grønn sone. Anbefalte støygrenser for slike områder er
gitt i kapittel 2.3.1.
2.2.2 Hvem har ansvar for å utarbeide støysonekart?
Ved eksisterende støykilder: anleggseier ansvarlig
Anleggseiere skal på eget initiativ sende inn støykart for eksisterende anlegg til kommunen.
Støysonekartene er et viktig grunnlag for kommunens arealplanlegging, og samtidig en
dokumentasjon for anleggseier i forhold til bygninger som oppføres i strid med
retningslinjene for arealbruk i støysonene.
Støysonekartet bør vise beregnet støy ut fra:
dagens situasjon og aktivitetsnivå
en prognosesituasjon
2
Acoustics: Prominence of impulsive sounds and for adjustment of LAeq. Nordtest NT ACOU 112 (2002).
3
Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) TEK 10, gitt med hjemmel i plan- og
bygningsloven.
6
Eventuell prognosesituasjon bør ta høyde for utvikling anslagsvis 10 - 20 år fram i tid.
Prognoser bør benyttes der dette har betydning for framtidig arealdisponering. Støysonekartet
som oversendes kommunen bør vise ”verste-tilfelle-kombinasjonen” av de to situasjonene.
Dersom den støyende virksomheten ved anlegget drives av andre enn anleggets eier, skal den
ansvarlige for driften overta anleggseiers forpliktelser.
Anleggseieren oversender støykartene til kommunen, og bør oppdatere kartene hvis det skjer
vesentlige endringer i støyutslippet fra kilden. Et anbefalt minimum for når kartene bør
revideres er at ekvivalent støynivå endres med 3 dB eller mer. I områder hvor mange berøres,
kan kommunen be anleggseier om at kartene oppdateres også ved endringer i støynivå som er
mindre enn 3 dB. Anleggseier bør gjennomgå beregningene minst hvert fjerde til femte år for
å vurdere oppdateringsbehovet.
Kommunens ansvar
Kommunen skal ta imot de beregnede støysonene, og bør sammenstille disse til et
oversiktskart for alle støykilder og oppdatere dette med hensyn til arealbruken i støysonene.
Kommunen skal legge til rette for at støysonene brukes aktivt i alt plan- og byggesaksarbeid i
kommunen.
Kommunen kan be anleggseiere om å utarbeide støysonekart, og kan også bistå anleggseiere i
dette arbeidet. Kommunen kan også bidra til samordning mellom anleggseierne for eksempel
når det gjelder kartlegging av større sammenhengende industriområder med mange bedrifter
og trafikknutepunkter med mange transportformer. Videre kan kommunen be tiltakshaver om
å klarlegge støyvirkningene på berørte natur- og friluftsområder eller andre områder der
stillhet er ønskelig.
2.2.3 Beregningsmetode for utarbeidelse av støysoner
Beregning av støysonekart skal gjøres med godkjente støyberegningsmetoder fastsatt av
ansvarlig sektormyndighet i samråd med Klima- og forurensningsdirektoratet. Alle kart skal
utarbeides i henhold til angitte SOSI produktspesifikasjoner.
2.3 Rekreasjonsområder og stille områder
Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og
stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at
frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som
oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken
bruk av området som er ønskelig.
2.3.1 Kartlegging av stille områder
Kartleggingen av rød og gul sone er et grunnlag som kommunene kan utnytte til kartlegging
av eksisterende stille områder. I tettstedsbebyggelse defineres stille område som et avgrenset
område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er
under Lden 50 dB. Utenfor tettstedsbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40
dB.
7
Kartlagte stille områder som etter kommunens vurdering er viktige for natur- og
friluftsinteresser bør vises i kommuneplan som grønn sone, jfr kap. 2.2.1, slik at de
synliggjøres og bedre kan ivaretas gjennom arealplanlegging. Kommunen bør også vurdere
behovet for arealbruksbestemmelser i forhold til støy i denne type områder.
I de tilfellene kommunen ønsker å definere områder som per i dag har høye støynivåer over
anbefalte grenser for stille områder, forutsettes det at dette gjøres gjennom en
arealplanprosess.
Tabell 2: Anbefalte støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og
stille områder
Områdekategori Anbefalt støygrense, ekvivalent Anbefalt støygrense,
støynivå maksimalnivå
Se retningslinjens tabell 3, for Se retningslinjens tabell 3, for
Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygd uteoppholdsareal uteoppholdsareal
strøk
Motorsport: LAFmax 60 dB
Stille områder og større sammenhengende Skytebaner: LAFmax 65 dB
Lden 50 dB
grønnstruktur i tettsteder Driftstidsbegrensninger bør
benyttes
Motorsport: LAFmax 60 dB
Stille områder, nærfriluftsområder og bymark Skytebaner: LAFmax 65 dB
Lden 40 dB
utenfor by/tettsted, Driftstidsbegrensninger bør
benyttes
I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og
kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket.
Støyende virksomhet i eller ved natur- og friluftsområder
Ved etablering av ny støyende virksomhet bør det synliggjøres i hvilken grad virksomheten
vil berøre natur og friluftsområder støymessig:
hvor stor del av tiden/hvor ofte vil natur- og friluftsområder i de ulike kategoriene bli
utsatt for støynivåer over de anbefalte grenseverdiene.
når den støyende virksomheten pågår
Kommunen bør vurdere støybelastningen ved ny virksomhet opp mot hvilken karakter de
berørte områdene og bruken av disse har.
8
3 REGULERINGSPLANER
3.1 Støy som tema i reguleringsplaner
Alle nye reguleringsplaner bør vise støysonekart som er tilgjengelige innenfor planområdet på
egnet måte. Dersom det er fastsatt hensynssoner i kommuneplanen, skal disse legges til grunn
for utarbeiding av reguleringsplan.
Så tidlig som mulig i planprosessen, skal det foretas en støyfaglig utredning der støynivåene
tallfestes i tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyder, som ved fasader
og uteoppholdsareal.
Dersom tiltakshaver gjennom en støyfaglig utredning har dokumentert at kostnadene ved
støyisolering eller andre avbøtende tiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte
støygrensene fravikes.
3.2 Planlegging og saksbehandling i støysonene
Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse
Tabell 3: Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av
boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i dB,
innfallende lydtrykknivå. Se kap 6 for definisjoner.
Støykilde Støynivå på ute- Støynivå Støynivå på Støynivå på ute- Støynivå på ute-
oppholdsareal og utenfor utenfor uteoppholdsareal oppholdsareal oppholdsareal og
vinduer til rom med soverom, natt og utenfor rom og utenfor rom utenfor rom med
støyfølsom bruksformål kl. 23 – 07 med støyfølsom med støyfølsom støyfølsom
bruksformål, dag bruksformål , bruksformål, søn-
og kveld, kl 7 - 23 lørdager /helligdag
Vei Lden 55 dB L5AF 70 dB -
Bane Lden 58 dB L5AF 75 dB -
Flyplass Lden 52 dB L5AS 80 dB -
Industri med
Uten impulslyd: Lden 55 dB Lnight 45 dB
helkontinuerlig
Med impulslyd: Lden 50 dB LAFmax 60 dB
drift
Uten impulslyd: Uten impulslyd: Uten impulslyd:
Øvrig industri, Lden 55 dB og Levening 50 dB Lnight 45 dB Lden 50 dB Lden 45 dB
- Med impulslyd: Med impulslyd:
Med impulslyd: LAFmax 60 dB
Lden 50 dB og Levening 45 dB Lden 45 dB Lden 40 dB
Havner og Uten impulslyd: Lden 55 dB Lnight 45 dB,
terminaler Med impulslyd: Lden 50 dB LAFmax 60 dB
Aktivitet bør L5AF 60 dB
Motorsport Lden 45 dB
ikke foregå
Aktivitet bør LAFmax 65 dB
Skytebaner Lden 35 dB
ikke foregå.
Vindturbiner Lden 45 dB - -
Nærmiljøanlegg LAFmax 60 dB
Ekvivalentnivåene i tabell 3 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med definisjonene av Lden
og Lnight (se kapittel 6). Unntaket er kategorien ”øvrig industri” som på grunn av stor variasjon i
driftsmønster (variasjon på 3 dB eller mer) skal beregnes som døgnmiddelverdier (verste døgn).
9
Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsom bruksformål gjelder i
den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/oppholdsenhet.
Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til
bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6.
Beregningshøyden for uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt
over balkong- eller terrassegulv.
Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt
For industri, havner og terminaler med impulslyd (jfr. definisjon i kap.6) skal de strengere
grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10
hendelser pr. time. Alternativt kan impulslydkorreksjon beregnes ut fra metode gitt i ISO 1996-
1:2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112. De strengeste grenseverdiene bør også brukes for
støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker.
For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan
de generelle støykravene fravikes i inntil 30 dager per år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige
fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1.
mai-30. september. Støyen skal likevel ikke overstige Lden 60 dB på hverdager og Lden 55 dB på
søn- og helligdager/ offentlige fridager. Naboer/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet
settes i gang.
For skytebaner med begrenset aktivitet kan grenseverdiene for maksimalstøy på dag og kveld
vurderes hevet som følgende:
o aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr uke og mindre enn 20 000 skudd pr år:
grenseverdien for maksimalstøy kan heves til 70 LAFmax.
Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, se Veileder for
støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg fra Helsedirektoratet
Innendørs støygrenser i byggteknisk forskrift
Byggteknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven, gir funksjonskrav med hensyn på lyd og
lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i Norsk Standard,
NS 8175 ) anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. For bygningstyper som ikke er
omtalt i NS 8175, er det ikke krav til innendørs støy.
3.2.1 Etablering av ny bebyggelse i støysonene
Gul sone
Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering
av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager.
I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak
tilfredsstiller grenseverdiene i tabell 3.
Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål, herunder kontorer og
overnattingssteder, kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå4 er tilfredsstilt.
4
Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) TEK 10. Norsk standard NS 8175 klasse C
angir minimumskravene som følger av forskriften.
10
Ved bygging i gul sone: støyfaglig utredning og stille side
Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen
kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle
bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i
plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker.
Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for
plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle
boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende
støyforhold.
Rød sone
Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme
bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med
å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål.
Avvik fra anbefalingene
Sentrumsområder og kollektivknutepunkter
I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt
med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at
kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det
vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike
avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med
støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk
bindende.
Eksempler på krav:
Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side.
Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot
stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side.
Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt.
Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt
side må ha balansert mekanisk ventilasjon.
Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig
solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes.
Grunnskoler og barnehager bør ikke etableres i rød støysone, heller ikke i avviksområder.
For andre typer skoler og helseinstitusjoner kan bygging i rød sone i avviksområder
aksepteres, forutsatt at bygget har en stille side, og at pasientrom/undervisningsrom ikke
vender mot støysiden.
Andre typer avvik
Kommunen kan i enkelttilfeller vurdere å tillate gjenoppbygging, ombygging og utviding av
eksisterende bygninger i rød sone dersom det ikke blir etablert flere boenheter. Kommunen
kan også regulere eksisterende boliger i rød sone til boligformål. Slike avvik bør alltid være
begrenset til enkeltbygninger. Kommunen bør ikke gi andre unntak fra de anbefalte
grenseverdiene med mindre det foreligger særlige grunner.
11
Saksbehandling ved avvik fra anbefalingene
Ved avvik fra bestemmelsene bør kommunen se til at det er utarbeidet en støyfaglig vurdering
som omfatter:
- utendørs støyforhold
- effekt av avbøtende tiltak
- dokumentasjon på at byggteknisk forskrift overholdes
Med bakgrunn i denne dokumentasjonen, bør kommunen utarbeide bindende krav om
tiltak og planløsninger med hensyn til støy i planbestemmelsene. Berørt anleggseier skal
ha anledning til å uttale seg vedrørende planene. Alle avvik bør grunngis.
Områder hvor det ikke er utarbeidet støysonekart
I de tilfeller hvor det søkes om etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner,
fritidsboliger, skoler og barnehager i et område der anleggseier ikke har utarbeidet
støysonekart, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning fra tiltakshaver dersom man har
grunn til å tro at støynivåene overskrider nedre grense for gul sone, jfr. tabell 1.
3.2.2 Støyende virksomhet
Det bør søkes å redusere støybelastningen i alle prosjekter der det kreves ny plan etter plan-
og bygningsloven, eller der eksisterende plan må endres vesentlig.
Kommunene bør derfor så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som
medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for støynivåer som overskrider de anbefalte
grenseverdiene i tabell 3. Det samme gjelder for vesentlig endringer eller utvidelser av
støyende virksomhet som øker støynivåene merkbart (> 3,0 dB) for eksisterende bygning med
støyfølsomt bruksformål.
Der ny støyende virksomhet etableres i rød eller gul sone for en eksisterende støykilde, kan
det vurderes å tillate høyere grenseverdier enn de som er anbefalt i tabell 3, forutsatt at
bebyggelse med støyfølsom bruksformål med støybelastning over de anbefalte grenseverdiene
ikke blir utsatt for høyere sumstøynivå og/eller vesentlig høyere maksimalnivåer enn tidligere.
Miljø- og sikkerhetstiltak (se definisjoner, kapittel 6) som ikke endrer støyforholdene ved
eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av
støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, og
der boliger og institusjoner ligger i rød sone.
Saksbehandling i gul og rød sone:
Utgangspunktet både ved planlegging av ny virksomhet og endring av eksisterende
virksomhet, er at planen ikke skal føre til at eksisterende bebyggelse med støyfølsom
bruksformål blir liggende innenfor det som er definert som gul eller rød sone i retningslinjen.
Retningslinjens prinsipper om at alle boenheter skal ha en stille side og tilgang til et
støymessig tilfredsstillende uteoppholdsareal bør følges. Byggteknisk forskrift må være
oppfylt. Dersom grenseverdier i NS 8175 lydklasse C fravikes, må det dokumenteres at
forskriften likevel er oppfylt. Dersom det er uforholdsmessig kostbart å tilfredsstille anbefalte
grenseverdier, kan disse fravikes, eventuelt bør endret arealbruk vurderes
12
I saker hvor konsesjonsbehandling etter forurensningsloven eller annet lovverk kan være
aktuelt, bør kommunen opprette kontakt med aktuell myndighet slik at saksbehandlingen i
størst mulig grad kan samordnes.
Tiltakshaver ansvarlig for støyberegninger ved etablering av støyende virksomhet
I plansaker som omhandler etablering av ny støyende virksomhet eller endring av støy fra
eksisterende kilder, bør tiltakshaver få utarbeidet en støyfaglig utredning med beregning og
kartfesting av støysoner. Opplysningene bør fremskaffes av tiltakshaver i en tidlig fase, slik at
hensynet til medvirkning fra allmennheten ivaretas.
Beregningene skal vise en prognosesituasjon og bør ta høyde for utvikling anslagsvis 10 - 20
år fram i tid.
3.2.3 Støy fra flere kilder
Etablering av ny bebyggelse
I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen
være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse
med støyfølsom bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte
inntil 3 dB strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 3. Dette for å sikre at
den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalt støynivå på uteoppholdsareal, og at
kravene til innendørs støynivå vist i NS 8175 klasse C tilfredsstilles.
Etablering av støyende virksomhet
For å sikre at den samlede støybelastning fra flere virksomheter i et område ikke overskrider
anbefalt støynivå for eksisterende bebyggelse med støyfølsom bruksformål, kan kommunen
benytte områderegulering for å regulere støyen. Kommunen bør vurdere områderegulering
dersom det planlegges:
- flere støyende virksomheter i samme område,
- en støyende virksomhet i et område med en eller flere eksisterende støyende
virksomheter
3.2.4 Om avbøtende tiltak
Både ved etablering av ny støyende virksomhet og ved bygging til støyfølsomt bruksformål i
gul eller rød sone kan det være vanskelig å tilfredsstille støygrensene som følger av denne
retningslinjen uten spesielle avbøtende tiltak. Kommunen bør se til at tiltakshaver vurderer
mulighetene for følgende typer av tiltak:
Tiltak som reduserer støy ved kilden
Skjerming nær kilden
Skjerming nær mottaker
Plassering og utforming av bygningsmassen
Tiltak på bygning
Kommunen bør i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke tiltak som er mulige, både ut fra
kostnadseffektivitet, støykildens karakter og i forhold til andre hensyn som skal ivaretas
13
gjennom plansaken. Tiltak som reduserer støy ved eller nær kilden bør gis høy prioritet, mens
tiltak på bygning primært bare bør benyttes der andre muligheter ikke foreligger.
3.3 Reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7
Reguleringsbestemmelsene til planer som berøres av støysonene skal gjøre rede for de
restriksjoner og krav som gjelder for bygging i sonene.
Kommunen bør stille juridisk bindende støykrav til tiltakshaver gjennom
reguleringsbestemmelser etter pbl § 12-7 som gir kommunene adgang til å gi bestemmelser
om for eksempel grenseverdier for støy og driftstidsbegrensninger. Regulerings-
bestemmelsene bør være så konkrete som mulig. Dette er spesielt viktig dersom planen
innebærer avvik fra de anbefalte støygrensene. Det bør videre vurderes om det også skal tas
inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at støytiltak iverksettes seinest samtidig med
utbyggingen.
Det kan settes bestemmelser om avbøtende tiltak mot støy i områdene rundt ny støyende
virksomhet. Det kan derfor være hensiktsmessig at reguleringsplanen omfatter de områdene
rundt virksomheten der det vil kunne være aktuelt å gjennomføre støytiltak.
Når kommunen utformer reguleringsbestemmelser bør støygrensene i tabell 3 være
retningsgivende for støygrenser i bestemmelsene. I tillegg bør følgende legges til grunn:
1. Støynivået innendørs bør tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift/NS8175 klasse
C. Der det gjøres tiltak på bolig skal støykravene innendørs være tilfredsstilt med de
krav til ventilasjon/ luftutskiftning som følger av byggteknisk forskrift.
2. Ved avvik fra grenseverdiene i tabell 3 bør det legges vekt på at boenheter om mulig
får en stille side og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.
3. Støytiltak bør som hovedregel være utført seinest samtidig med at ny virksomhet eller
utvidelse av eksisterende virksomhet er ferdigstilt. Om mulig bør støytiltak utføres
tidlig i anleggsfasen slik at de får effekt også mot anleggsstøy.
3.3.1 Eksisterende reguleringsplaner
Kommunen kan vedta nye reguleringsbestemmelser etter § 12-7 til en gjeldende
reguleringsplan. Dette vil kunne være aktuelt i eksisterende reguleringsplaner der støyhensyn
ikke er tilstrekkelig ivaretatt i henhold til denne retningslinje. Slik endring av plan skal
behandles etter § 12-14.
3.4 Konsekvensutredning
Støysonekart med antall bosatte utsatt for ulike støynivåer, eventuelt også gul og rød sone, for
alle alternative lokaliseringer og med ulike avbøtende tiltak bør inngå i beslutningsgrunnlaget
i slike saker. I konsekvensutredninger bør ansvarlig myndighet se til at dette inngår i
utredningsprogrammet for de tiltakskategorier hvor støy er beslutningsrelevant.
14
I større prosjekter som påvirker støyforholdene i et stort influensområde, for eksempel
veiomlegginger som påvirker trafikkstrømmer i større deler av veinettet, bør det legges vekt
på å minimere samlet støyplage i influensområdet.
I saker hvor konsesjonsbehandling etter forurensningsloven eller annet lovverk kan være
aktuelt bør kommunen opprette kontakt med aktuell myndighet, slik at saksbehandlingen i
størst mulig grad kan samordnes.
3.5 Byggesak
Utendørs støy er et plantema og skal være avklart før byggesak. Forutsatt at støy er utredet i
reguleringsplanen, skal ikke støy tas opp til ny vurdering i byggesaken dersom kommunen
ikke finner grunn til å kreve det.
Dersom støyhensyn ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i planprosessen, kan kommunen med
hjemmel i plan- og bygningslovens § 28-1 avslå byggesøknaden. Alternativt kan kommunen
stille særlige krav til bebyggelse og uteoppholdsareal (§ 28-1 annet ledd). Reelt sett vil
kommunen ha begrenset mulighet til å sikre tilfredsstillende støyforhold utendørs gjennom
byggesaken, og § 28-1 må kun ses på som en sikkerhetsventil.
Dersom det utarbeides en støyfaglig utredning i byggesaken, skal støynivåene tallfestes i
tabell og/eller i beregningspunkter i kart for representative høyde, fasader og
uteoppholdsareal. Støynivåene skal tallfestes både uten tiltak og med avbøtende tiltak.
3.6 Kontroll og tilsyn
Ansvarlig søker skal sørge for at støynivåer utendørs og innendørs er i tråd med
planbestemmelser og byggteknisk forskrift. Kommunen etterser at det i byggesaken har blitt
prosjektert og ført egenkontroll i henhold til reglene.
Kommunen kan etter en konkret vurdering, be om en uavhengig kontroll av utendørs støy (jfr
byggesaksforskriftens § 14-3). Slik kontroll kan stilles som vilkår i de tilfeller støy ikke er
detaljert håndtert i planfasen. Vilkåret bør stilles ved siling/mottak slik at kontroll foreligger
som del av rammesøknad.
I tillegg har kommunen etter § 25-1 plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket
gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen kan pålegge
utbygger å rette feil i inntil fem år etter ferdigattest (jfr § 23-3, annet ledd).
15
4 RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV STØY FRA BYGG- OG
ANLEGGSVIRKSOMHET
4.1 Innledning
Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes
arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og
bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter,
anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer.
4.2 Støygrenser ved større arbeider
Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4.
Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre
driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 5.
Tabell 4: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser
gjelder ekvivalent lydnivå i dB, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med
støyfølsom bruksformål. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde
overstiger 6 uker, se Tabell 5.
Bygningstype Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) Støykrav på natt
( LpAeq12h 07-19) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) (LpAeq8h 23-07)
Boliger, fritidsboliger,
sykehus, pleieinstitusjoner
65 60 45
Skole, barnehage 60 i brukstid
4.2.1 Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider
Tabell 5: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele
uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre
tid enn 6 uker
Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 4 skjerpes med
Fra 0 til og med 6 uker 0 dB
Fra 7 uker til og med 6 måneder 3 dB
Mer enn 6 mndr 5 dB
Dersom flere bygg- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter
hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det
ikke er lenger opphold i arbeidet enn 1 måned. Byggherre/tiltakshaver skal være ansvarlig for
at de enkelte entreprenører følger opp kravene.
4.2.2 Arbeider om natten
Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle
tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i Tabell 4 overskrides, gjelder regelen om
varsling, kapittel 4.4. Avvik bør bare tillates dersom nattarbeidene er kortvarige.
Støygrensen kan da heves fra 45 til 50 dBA for mindre enn 2 ukers drift og til 55 dBA for
mindre enn 1 ukes drift.
16
Maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå
med mer enn 15 dB.
4.2.3 Innendørs støygrenser
For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I
noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i
tabell 6, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der et høyt utendørs støynivå
bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i Tabell 6 gjelder generelt og
korrigeres ikke for langvarige arbeider. Grenseverdiene gjelder også i bebyggelse over
tunneler.
Tabell 6: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser
gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i dB, i rom for støyfølsom bruksformål.
For tunnelanlegg skal tydelig borelyd og piggelyd gi en skjerping av grensene med 5 dB.
Bygningstype Støykrav på dagtid Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) Støykrav på natt
( LpAeq12h 07-19) eller søn-/helligdag ( LpAeq16h 07-23) (LpAeq8h 23-07)
Boliger, fritidsboliger,
overnattingsbedrifter, 40 35 30
sykehus og pleieinstitusjoner
Arbeidsplass med krav om
45 i brukstid
lavt støynivå
Dersom støygrensene i tabell 6 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om
varsling, kapittel 4.4. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene
bør ikke heves med mer enn 5 dB.
Sprengning som gir støynivå mer enn LAFmax 50 dB innendørs (som fra tunnel med ca 200 m
overdekning) blir frarådet om natta.
4.2.4 Impulslyd og rentoner
Dersom lyden i eller ved bebyggelse med støyfølsom bruksformål inneholder tydelige innslag
av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene i kapittel 4.2 skjerpes med 5 dB. Skjerpingen
bør gjøres gjeldende for driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakterisk
trekk ved driften. Når slike driftsituasjoner/-perioder har lang varighet, kan
impulslydkorreksjon alternativt beregnes ut fra metode gitt i ISO 1996-1:2003 og Nordtest-
metode NT ACOU 112. Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser.
4.2.5 Avbøtende tiltak
For arbeidsoperasjoner hvor det ikke er mulig å overholde grenseverdiene, bør det benyttes
driftstidsbegrensninger og eventuelt tilbud om alternativt oppholdssted for dem som blir
berørt.
4.3 Regler for mindre arbeider
Ved mindre arbeider kan støykravene i kapittel 4.2 fravikes. Som mindre arbeider regnes
aktivitet som oppfyller følgende kriterier:
kun drift på dagtid (07-19), hverdager.
17
aktiviteten berører ikke andre naboformål enn boliger, overnattingssteder eller
arbeidsplasser.
støyende fase har en varighet på maksimalt 2 uker med LpAeq mindre enn 70 dB alle
dager, eller en varighet på maksimalt 1 uke med LpAeq mindre enn 75 dB alle dager.
aktivitetens omfang er ikke større enn tilsvarende oppføring av to eneboliger.
boring/pigging/spunting/pæling og aktivitet med tilsvarende dominerende aktivitet
drives høyst 2 dager og med avstand minst 30 m fra nærmeste bygning.
naboer varsles som anvist i kapittel 4.4
for arbeidsplass med krav om lavt støynivå (kontor) kan støykravene ikke fravikes.
Reglene må prognoseres og etterleves fra dag 1. I praksis overskrides innendørs støy
LpAeq 45 dB når utendørs støy overskrider LpAeq 75 dB.
4.4 Varsling av naboer m.fl.
Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for
vesentlig støy.
Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til
de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis
m.m. vurderes når prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel
med varighet over ½ år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg
arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere.
Varsling bør minst inneholde:
- Henvisning til regelverket.
- Arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige.
- Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager).
- Daglig arbeidstid og type aktivitet.
- Hvem som er ansvarlig (+tlf og arbeidssted).
Det bør også framgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg
bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av
støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den
ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet
til å stanse arbeidet om nødvendig.
Tidspunkt for varsling:
Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en
naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å
påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende:
- Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pæling, alt arbeid på kveld eller
natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest 1 uke før
arbeidet starter.
- Mindre arbeider bør varsles 1-2 dager før, og seinest når arbeidet starter.
- Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart.
18
5 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
5.1 Fylkesmannens rolle
Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan- og
bygningsloven. Fylkesmannen skal vurdere ferdige utkast til arealplaner før kommunen
vedtar disse, samt vurdere enkeltsaker hvor kommunen ønsker å tillate forhold i strid med
denne retningslinjen.
Fylkesmannen kan fremme innsigelse i tilfeller der retningslinjen ikke er overholdt.
Retningslinjen gir kommunen betydelig frihet på klare vilkår. Dersom det ikke oppnås
enighet, og kommunen fatter endelig vedtak i strid med innsigelse fra fylkesmannen eller
annen kompetent myndighet, går saken til mekling og eventuelt til avgjørelse i departementet
på vanlig måte.
5.2 Innsigelse
Dersom kommunen fraviker retningslinjen kan det danne grunnlag for innsigelse fra
nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter med kompetanse til
innsigelse på dette området (jfr pbl § 5-4).
Eksempler på forhold som kan gi grunnlag for innsigelse er:
at støyvurderinger i plansak mangler eller er svært mangelfulle (se kapittel 3 og 5)
at planlagt arealbruk avviker fra anbefalingene retningslinjen uten at årsakene til
avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert (se kapittel 3.2.3 og 3.3)
at planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen ikke finner at
begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang (se kapittel 3.2.3 og 3.3).
19
6 DEFINISJONER
Bygg- og anleggsvirksomhet
Omfatter aktiviteter knyttet til oppføring og ferdigstillelse av bygninger, bygging av samferd-
selsanlegg og annen infrastruktur, samt riving, ombygging og vedlikehold av tilsvarende kon-
struksjoner. Andre typer støyende aktiviteter med tidsavgrenset varighet, som ikke naturlig
dekkes under begrepet "industri", kan behandles på samme måte som bygg- og anleggsstøy.
Bebyggelse med støyfølsom bruksformål
Boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Lydkravene i
byggteknisk forskrift5 gjelder imidlertid også for andre typer bygninger med støyfølsomt bruk,
som kontorer og overnattingssteder.
Ekvivalent støynivå LpAeqT
Det ekvivalente støynivået LpAeqT er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) nivået for
varierende støy over en bestemt tidsperiode T. Ekvivalentnivå gjelder for en viss tidsperiode
T, f.eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer.
Flyplass
Alle typer sivile og militære landingsplasser på sjø og på land for motordrevne luftfartøy,
herunder helikopter.
Havner
Havneterminaler for gods og havneterminaler for passasjerer. Gjelder både offentlige og
private.
Impulslyd
Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av
impulslyd i retningslinjen er i tråd med definisjonene i ISO 1996-1:2003. Det er her tre
underkategorier av impulslyd:
- ”high-energy impulsive sound”: skyting med tunge våpen, sprengninger og lignende
- ”highly impulsive sound”: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av
fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt
fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende
karakteristikker og påtrengende karakter.
- ”regular impulsive sound”, eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball
osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker og lignende.
For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler iht tabell
1 og tabell 2 i retningslinjen er det hendelser som faller inn under kategorien ”highly
impulsive sound” som skal telles med. Ved mer detaljert vurdering etter ISO 1996-
1:2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112 bør all impulslyd tas i betraktning.
5
Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) TEK 10. Lydkravene i forskriften anses som
tilfredsstilt når kravene i NS 8175 klasse C er oppfylt.
20
Innfallende lydtrykknivå
Innfallende lydtrykknivå er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og ser bort fra
refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid
regnes med.
Industri
Omfatter virksomheter med industrielle aktiviteter. Med industriell aktivitet menes
systematisk fremstilling av råvarer og produkter ved omfattende bruk av maskinelt utstyr,
samt vedlikeholdsarbeider med tilsvarende forurensningspotensial.
- Industri med helkontinuerlig drift
- Øvrig industri
Bane
Anlegg som omfattes av jernbaneloven 11. juni 1993 nr. 100 (baneanlegg).
Eksempler er jernbane i tradisjonell forstand, sporvei (trikk), t-bane, forstadsbane og
lignende.
Kollektivknutepunkt
Omfatter holdeplass for to eller flere kollektivtransportmidler med høy frekvens i rush
(minimum 10 min for buss, 15 min for bane, 30 min for tog), samt et område rundt med
gangavstand til holdeplassen. Knutepunktet må høy arealutnyttelse og enten inngå i SSBs
sentrumssoner, eller ha tilsvarende blandet arealbruk med høy intensitet.
Lden
A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra
tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og
natt: 23-07. Lden er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy6, og periodeinndelingene
er i tråd med anbefalingene her. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som
årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt
i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde.
Levening
A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23.
Lnight
A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er definert i EUs rammedirektiv
for støy. Lnight-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si
som gjennomsnittlig støybelastning over et år. For grenseverdier gitt i retningslinje eller
forskrift kan ulike midlingstider gjelde.
Maksimalt støynivå
- LAImax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Impulse” på 35 ms.
- LAFmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.
6
Direktiv 2002/49/EF.
21
- LASmax er A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Slow” på 1 s (1000 ms).
- L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant ”Fast”på 125 ms som overskrides av
5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå
i forhold til antall hendelser.
- L5AS er det A-veide nivå målt med tidskonstant ”Slow”på 1 s som overskrides av 5 %
av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i
forhold til antall hendelser.
Miljø- og sikkerhetstiltak
Følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak:
- For eksisterende veier:
Miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som
planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og
knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensyn til miljø og/eller sikkerhet.
Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler,
økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, defineres ikke som miljø- og sikkerhetstiltak.
- For skinnegående trafikk:
Rehabilitering av stasjoner, stasjonsområder og holdeplasser som planlegges etter
plan- og bygningsloven. Tiltak som har som hovedhensikt å øke kapasiteten, som
f.eks. forlengelse av eksisterende krysningsspor, defineres ikke som miljø- og
sikkerhetstiltak.
Motorsport- og øvingsbaner
Område eller anlegg for kjøring med alle typer motorkjøretøy eller motordrevet fartøy i
konkurranse, trening for konkurranse, øvelseskjøring for trening av kjøreferdigheter m.v.
NS 8175
Norsk standard om lydklassifisering av bygninger. Standarden er knyttet til byggteknisk
forskrift og utgis av Standard Norge.
Rentone
Lyd som kun inneholder en frekvens kalles rentone
Rom med støyfølsom bruksformål
Rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, soverom eller rom til annen
støyfølsom bruksformål som undervisningsrom og lignende. Kjøkken vil normalt ikke regnes
som rom til støyfølsomt bruk. Dette ut fra en vurdering av det på kjøkken kan aksepteres noe
høyere støynivåer utenfor fasade enn for stue, soverom og andre oppholdsrom. Kjøkken er
imidlertid regnet som rom til varig opphold etter byggteknisk forskrift, og krav til innendørs
støynivå fra utendørs kilder er derfor de samme på kjøkken som for andre oppholdsrom.
Sentrumsområde
Et område som har høy arealutnyttelse og enten inngå i SSBs sentrumssoner, eller ha
tilsvarende blandet arealbruk med høy intensitet. I tillegg skal område ha et eller flere
kollektivknutepunkt.
22
Skytebaner
Omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn
20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende).
Stille områder
Områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser
og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle
til stille områder.
Stille side
Side av bygningen hvor nedre grense for gul sone er tilfredsstilt.
Støyfaglig utredning
En utredning hvor det dokumenteres at støymessige forhold er ivaretatt i forhold til gjeldende
retningslinjer og forskriftskrav. I utredningen skal behov for avbøtende tiltak og tilhørende
kostnader synliggjøres.
Støysoner
Område rundt støykilde definert ut fra støynivåer gitt i tabell 1.
Sumstøy
Samlet støybelastning der et mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere kilder. Kalles også
flerkildestøy.
TEK
Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), forvaltes av Direktoratet for
byggkvalitet. Forskriften har regler ikke bare om tekniske krav til selve byggverket, men også
om dokumentasjon, tomteutnytting, naturpåkjenninger, uteareal og installasjoner med mer.
Terminaler
Et avgrenset område der det foregår omlastning av gods eller omstigning av passasjerer og
lignende. Eksempler på terminaler er; lastebilterminaler, flyterminaler, bussterminaler,
godsterminal for tog, skifteområder for tog.
Uteoppholdsareal
Defineres i byggteknisk forskrift § 8-4 som et areal som etter sin funksjon skal være egnet for
rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper og ha tilstrekkelig størrelse.
Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til
sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.
Vei
Med vei menes vei som er åpen for alminnelig ferdsel.
Vindturbiner
Anlegg for produksjon av energi ved hjelp av vindkraft.
23
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.